Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid

Transkript

1 Hestgjuvnatten ** Referanse: Hofton T. H Naturverdier for lokalitet Hestgjuvnatten, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2014 Kommune: Flå Inventør: THH Kartblad: Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: alpin 15% nordboreal 50% mellomboreal 35% Areal: 3308 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Hestgjuvnatten (1068 moh.) ligger sør i Flå kommune, på østsiden av Norefjell. Avgrenset område omfatter 3308 daa nord for toppen av fjellet, hovedsakelig i form av lange bratte øst- og vestvendte lier i høydelaget 650/ moh. ned på begge sider. Fattige og (mindre utbredt) intermediære granskoger dominerer helt, i skoggrensa inngår også mye bjørk (men bjørkebelte mangler, stort sett). Blåbærskog er vanligst og dominerer helt høyereliggende deler, særlig nede i den østvendte lia er det også mye småbregneskog og spredt storbregneskog, i tillegg finnes fragmenter av høgstaudeskog i lokalrike lommer/ brattskrenter. De rikeste partiene er brattlia under Posalinatten i nordøst (mye småbregneskog, storbregneskog, en del høgstaudeskog, noe lågurtskog), og dalsøkket nordvest for Hestgjuvnatten (frodig storbregneskog og noe høgstaudeskog). Generelt har området et humid, noe suboseanisk preg (med bl.a. bjønnkam og skrubbær). Det meste av arealet over skoggrensa er fattig, bortsett fra østskrenten av Hestgjuvnatten, som har lokalt mer baserike felt med tilhørende interessant flora. Området er nesten i sin helhet dekket av gammelskog som ikke er påvirket i nyere tid, men grenser til store ungskogs- og hogstflatearealer lavere ned i liene. De lavere, mellomboreale lisidene (særlig østsiden) har mye tung, kompakt og produktiv skog, med grovvokste og høyreiste trær. Denne skogen er relativt hardt påvirket av gamle dagers gjennomhogster, med få biologisk gamle trær og stort sett bare spredt dødved (utenom mindre konsentrasjoner), og svak kontinuitet i slike elementer. Fjellskogen er derimot mye gammel naturskog, som stedvis er urskogsnær, med høy tetthet av dels meget gamle trær, gadd og relativt mye læger i ulike nedbrytningsstadier, og god kontinuitet. Hestgjuvnatten er representativt for det grovkuperte landskapet i de høyereliggende skogliene på øst-nordøstsiden av Norefjell, som preges av mye gammel granskog med en viss suboseanisk karakter. Området har klare og viktige naturverdier knyttet til (1) lite påvirket, til dels uvanlig gammel fjellgranskog (lokalt urskogsnær), (2) humid, produktiv, grov mellomboreal granskog, og (i begrenset grad) (3) lommer med lokalt interessant fjellflora. Ubrutte, lange lisider med såpass store arealer sammenhengende produktiv, fuktig, tung granskog er sjeldent i dagens skoglandskap. Selv om disse liene mangler virkelig gammel skog, er utviklingspotensialet stort. Artsmangfoldet er middels rikt, men fattigere enn en del andre områder av tilsvarende størrelse i regionen, med 12 rødlistearter (6 vedsopp, 6 lav) (1 EN, 1 VU, 10 NT). Begrenset variasjonsbredde (helt dominert av mellom- og nordboreal granskog), dominans av fattige skogsamfunn og mangel på biologisk verdifulle rike skogtyper, og mangel på virkelig gammel naturskog nede i de mellomboreale liene, trekker ned. Området vil være et viktig bidrag til å dekke inn representative mangler i skogvernet i Norefjell-regionen. Det kan imidlertid ikke måle seg med de mest verdifulle kjente fjellgranskogene i distriktet (trolig i hele Hallingdal), dvs. Sevreåne Helgesetvatnet Fellebekk/ Tollevsrudfjellet(-Tingsjø) på nordvestsiden av Norefjell. Samlet grad av mangeloppfyllelse vurderes som middels. Arealet er ikke spesielt stort til å være et nord- og mellomborealt fattig granskogsområde. Hestgjuvnatten er imidlertid del av et stort naturskogsområde som i tillegg til det som er kartlagt i 2014 også omfatter arealer mot Middagsnatten i nordøst, Vindnor i vest, og Hestgjuvet Gråkollen Laksejuv i sør-sørvest (Fiskebekkdalen utgjør en inngrepssone med vei, kraftlinje og hogstflater i dalbunnen, men dette er smalt). Mye av dette inngår i nytt tilbudsområde pr. seinhøst 2014 / vår Muligens er det sammenhengende naturskog videre sørover liene til Kvitefosselva og kanskje helt til Surtebergflaget-Storebølingen. Hestgjuvnatten ligger i grensesjiktet regionalt/nasjonalt verneverdig (**/***). Feltarbeid Området ble undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) 21. og 22. august 2014 første dag østsiden (tilgang fra skogsbilveien på østsiden, bomnøkkel ble lånt av skogeier), andre dag vestsiden (tilgang fra Gulsvikseterveien). Værforholdene var gode mesteparten av tida, men siste del av var det en del kraftige regnskyll. Området har mye topografi og høydespenn, og er tidkrevende å dekke på en god måte med detaljerte undersøkelser. Storparten av arealene er befart, men av ressursmessige årsaker ble det ikke tid til å befare øverste lisone og sørligste del av Hestejuvlia (sett på avstand, vurdert å ha tilsvarende skog som resten av lia). Manglende befaring her vurderes ikke å ha innvirkning på verdivurdering og avgrensningsvurdering, og det er ingen grunn til å tro at det er avvikende skogsamfunn eller påvirkningsgrad på de ikke-befarte partiene. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som godt, og med unntak av sørligste bit av kjerne 7 Hestejuvlia er det meste av arealene relativt godt undersøkt mht. vegetasjon, skogstruktur og avgrensning. Artsdokumentasjonen vurderes som under middels. Tidspunktet er gunstig for artsdokumentasjon, men av tidsmessige årsaker (se over), svært dårlig fruktifisering av ettårige vedlevende sopp, og for kjerne 7 sin del også kraftige regnskyll, er det utvilsomt en god del interessante arter (inkl. rødlis-

2 tearter) som ikke er fanget opp. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med frivillig vern, i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Buskerud og Viken grunneierne (representert ved Viken Skog og Norges Skogeierforbund). Tilbudsområdet omfattet et areal på 3394 daa. 386 daa er tatt ut, storparten av dette er ei ny hogstflate (hogd 2014) nederst i lia i nordvest, dessuten små arealer et par steder i kantene nederst i øst. Tidligere undersøkelser En kjenner ikke til at det er gjort relevante naturfaglige undersøkelser i området tidligere. Det ligger ikke inne artsfunn på Artskart (2015) (annet enn noen få fugl) eller lokaliteter på Naturbase (2015). Det er avgrenset flere MiS-figurer i området: (1) stor figur for liggende dødved, stående dødved og gamle trær i den nordøstvendte brattlia av Posalinatten (men kartleggingen i 2014 viste at dette området ikke har biologisk gamle trær, og biomangfoldkvaliteter tilknyttet dødved er små), (2) liten figur liggende død ved i lia midt i kjerne 1, (3) bekkekløft i kløfta midt i kjerne 1 ( Beliggenhet Området ligger sør i Flå kommune, oppe i de grovkuperte og bratte skogtraktene mellom nordenden av Krøderen og Norefjell. Naturgrunnlag Topografi Hestgjuvnatten (1068 moh.) er et isolert lite fjell, som står skarpskårent og dramatisk i landskapet, synlig på lang avstand og et velkjent blikkfang i mils omkrets. Selve fjellet danner en nordvest-sørøst-gående rygg med tilhørende stupbratt fjellskrent på østsiden og meget bratt skogkledd vestside. Mot nord skyter den noe lavere Posalinatten rygg i to avsatser, før terrenget faller videre ut mot Gulsvikelvi. Det meste av området tas opp av bratte øst- og vestvendte lier på begge sider av Hestgjuvnatten-Posalinatten, med en hel del småtopografi i form av framskutte rygger og koller, små bekkesøkk og skar. Terrenget faller omtrent 400 høydemeter ned fra Hestgjuvnatten på begge sider; mot vest ned til Fiskebekkdalen-Hestegjuvet som skiller området fra Norefjell-massivet, mot øst ned til et småkupert platå med en del myr og småtjern før terrenget faller videre ut mot Krøderen. Geologi Berggrunnen er stort sett fattig, og består av kvartsitt og kvartsskifer, men det er også soner av amfibolitt (Nordgulen 1999), som gir opphav til rikere vegetasjon enkelte steder (bl.a. i østskrenten av Hestgjuvnatten). Løsmassedekket er gjennomgående nokså tynt avsatt. Oppe på ryggene er det mye fjell i dagen, mye av liene har et tynt og delvis usammenhengende morenedekke, men nederst i liene er det stredvis litt tjukkere jordsmonn (morene og helt lokalt skredjord). Klima Regionalklimaet i mye av distriktet har et preg av overgangsseksjon. Norefjell danner imidlertid markante lokale klimakontraster, med et markant kontinentalt preg på nordvestsiden av Norefjell, mens traktene rundt sørenden av Norefjell (særlig sørøstsiden) danner et delvis isolert område med nokså tydelig suboseanisk karakter (bl.a. illustrert ved innlandsutposter av suboseaniske og fuktighetskrevende arter som bjønnkam og (i bekkekløftene) flere lav). Hestgjuvnatten ligger i dette suboseaniske området, og tilhører svakt oseanisk klimaseksjon (O1). Klimasonemessig spenner området fra mellomboreal til lavalpin (MB, NB, LA). Lokalklimaet er jevnt over relativt fuktig, men varierer fra stabilt fuktig nede i østliene til solrikt og relativt tørt i sørvesthelling oppunder Hestgjuvnatten. Området mangler lokalklimatiske ekstremer. Vegetasjon og treslagsfordeling Dette er et tilnærmet reint granskogsområde, helt dominert av tunge og kompakte granskoger. Av andre treslag er det kun bjørk i skoggrensa som markerer seg, men også her er gran de fleste steder like viktig som bjørk, bare helt lokalt er det utviklet et smalt bjørkebelte. Furu inngår bare fragmentarisk som spredte enkelttrær i myrkanter og skrinne rygger. Unntaket er på noen skrinne rygger i nedre del av Hestjuvlia (lia på vestsiden av Hestgjuvnatten), her er det bærlyng-barblandingsskog med en del furu. Variasjonen i skogsamfunn er mindre enn det topografien i utgangspunktet gir grunnlag for. Storparten av granskogsarealene er fattig skog, med blåbærskog som vanligste skogsamfunn (nærmest enerådende på litt høyere nivåer og i fjellskogen). Denne glir over i blåbærfuktskog en del steder, gjerne med torvmoser i bunnsjiktet og innslag av suboseaniske arter som bjønnkam og (ett sted) også skrubbær. Nede i de østvendte liene er det også mye småbregneskog og litt småbregnefuktskog, stedvis (i bratt og steinete/blokkete terreng) mindre felt med storbregneskog, og fragmentarisk høgstaudeskog og lågurtskog. Den meget bratte lia under Posalinatten i nord er det mest produktive delområdet i tilbudsarealet, og skiller seg ut ved å domineres av høyproduktive skogsamfunn: småbregne- og storbregneskog, lågurtskog lokalt på tørrere steder, og på gammel rasmark langsmed bergrot oppunder brattskrenten et større sammenhengende parti frodig, åpen høgstaudeskog (skilt ut som kjerne 3). I denne dels steinete bratte lia inngår også noe selje, rogn og hegg. På vestsiden finnes rikere skogsamfunn først og fremst i tilknytning til bekkedalen nordvest for selve Hestgjuvnatten, i form av frodig-våt storbregne-

3 skog nedi dalsøkket og dels homogene felt med optimalt utviklet stor- og småbregneskog (og små felt høgstaudeskog) i hellinga på sørvestsiden. Sumpskog og helt lokalt også kildeskog (i all hovedsak fattig) inntar små arealer på flatere partier, best utviklet i søkkene nede i Hestejuvlia (kjerne 7). Myr dekker små arealer, men spredt småmyrer finnes en del steder på små platåer. Disse er i all hovedsak fattige flatmyrer og bakkemyrer. Eneste observerte rikmyrsareal ble sett sørøst for Hestgjuvnatten (NM , 850 moh), hvor det i en kildepåvirket myrkant vokser bl.a. dvergjamne, bjønnbrodd, og gulstarr. Arealet over skoggrensa består av fattige rabber, lyngheier og spredte bjørkekjerr. Flatere mark har gjerne fuktig-våt dvergbjørkhei med mye torvmoser i bunnsjiktet. Selve østskrenten av Hestgjuvnatten skiller seg ut, hele fjellsida er bygd opp av lagdelte bergarter som i hvert fall i visse striper virker relativt baserikt. Dette gir grunnlag for en rikere flora av fjellplanter enn det som ellers dominerer det meste av Norefjell-området. Et lite parti nederst i skaret på østsiden av selv etoppen er skilt ut som kjerne, her er det steinete gammel rasmark, bergskrenter og små bergvegger med (i lokal sammenheng) relativt rik fjellflora. Skogstruktur og påvirkning Gammelskog som ikke er påvirket i nyere tid dominerer fullstendig. Det er et relativt tydelig skille i skogstruktur og påvirkningsgrad mellom de lavere, godt produktive mellomboreale brattliene og fjellskogen på toppen av liene. Granskogen nede i liene er i stor grad tung og kompakt aldersfase- og (sjeldent) sein optimalfaseskog, dominert av halvgamle, mer eller mindre grovvokste og høyreiste trær. Mye av skogen er godt sjiktet, men det er også mer homogene, tilnærmet ensjiktede bestand (betinget av hard gjennomhogst i gamle dager). Noen små partier har noe yngre skog, trolig som følge av gamle småflatehogster. Biologisk gamle trær er gjennomgående fåtallige i disse lisidene (men spredte individer finnes, særlig i myrkanter og lignende). Læger finnes stort sett bare spredt, men det er også mindre partier med konsentrasjoner, hovedsakelig i tidlige og midlere nedbrytningsstadier. Noen få gamle, til dels digre læger med opphav i gammel gadd etter trær som ikke ble hogd i gjennomhogstepoken finnes også. Disse produktive granskogsliene har relativt rask omløpstid, og vil i løpet av relativt kort tid i framtida komme over i en fase der det genereres betydelige mengder læger. Fjellskogen er derimot gammel naturskog som gjennomgående er vesentlig mindre påvirket. Dette er dels godt sluttet, dels nokså glissen skog, ofte med et betydelig innslag av kortvokste, grove gulrotgraner med mye greiner ned mot bakken. Det er ofte høy tetthet av til dels meget gamle trær, godt med gadd, og stedvis mye læger i de fleste nedbrytningsstadier. Partivis er fjellskogen tilnærmet urskogsnær, særlig gjelder dette deler av kjerne 6 på vestsiden av Posalinatten. Flere steder ble det sett trær av svært høy alder, flere trolig i aldersklassen år (den aller eldste som ble sett står i ei lita kløft sør i kjerne 2 ei høyvokst kraftig (ca 75 cm) gran med markert vridd stamme). I de øvre fjellgranskogsliene står et fåtalls gamle krokfuru og kelo-gadd, og noen svært få kelo-læger. Nede i granlia vest for Posalinatten (kjerne 5) er det ikke levende furu i tresjiktet, men noen få kelo-elementer (bl.a. ei kjempemessig furulåg). Fordelingen gran-furu og dødved av disse er interessant og illustrerer en overgang fra furu-blandingsskog til ren granskog for lenge siden. Det øverste skogbeltet mot fjellet er lavvokst kraggete granskog og gran-bjørk blandingsskog. Snøbrekkskader fra vinteren preger denne skogen (det var omfattende snøbrekk på fjellskogen i store deler av Norefjell-Eggedal-Numedals-distriktet denne vinteren). Lavere nede i liene på begge sider grenser området til store hogstflater og ungskogsarealer, men innen avgrensningen som er trukket opp inngår arealer med nyere hogster kun på svært små arealer. Noen små innhakk av hogstflatene nedenfor er inkludert av arronderingsmessige årsaker (sørøst, vest, nordvest), og nederst i Hestjuvlia (vestsiden av Hestgjuvnatten) er det et par gamle stripehogster. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Hestgjuvnatten. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Nybulia Naturtype: Gammel granskog - Gammel høyereligende granskog BMVERDI: B Areal: 263,3daa Hoh: moh Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) ifbm. kartlegging av frivilligvern-tilbud Hestgjuvnatten. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i den bratte østvendte lia øst for Hestgjuvnatten, og består av et ca. 1,3 km langt parti av lia, avgrenset mot ungskog/hogstflater/skogsbilvei i nedkant, og annen naturtypelokalitet (lite påvirket fjellgranskog) i overkant. Berggrunn (Nordgulen 1999): kvartsitt og kvartsskifer med soner av amfibolitt. Bioklima-region: mellomboreal svakt oseanisk (MB-O1). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten klassifiseres som gammel granskog, delnaturtype gammel høyereliggende granskog. Dette er ei bratt østvendt liside med humid, tung granskog. Småbregneskog (ofte overganger mot småbregnefuktskog) er trolig vanligst, i tillegg mye blåbærskog/blåbærfuktskog og en del storbregneskog, høgstaudeskog inngår fragmentarisk langs fuktige søkk. Våt småbregnefuktskog og noe fattig-intermediær sumpskog/kildeskog står i et slakere søkk i nord. Skogen er humid, noe bl.a. den suboseaniske bjønnkam (nær innergrense på Østlandet) indikerer. Skogtilstanden er i hovedsak aldersfase-naturskog som er mer eller mindre tydelig preget av gamle dagers gjennomhogster. Skogen er gjennomgående kompakt, moderat sjiktet, bestokket av høyreiste, halvgamle, mer eller mindre grove trær (vanlig cm dbh). Mindre partier har et litt åpnere skogbilde. Et parti middelaldrende gran-bjørk blandskog nedi dalsøkk øst for 934 har trolig opphav i gammel småflatehogst. Naturskogselementer er ujevnt fordelt, hovedsakelig spredt og fåtallig, men stedvis i litt større konsentrasjoner. Mange trær er grove, men trær av tydelig høy alder er få. En større konsentrasjon av slike ble sett langs en myrkant på et slakere parti i sør, ovenfor den nedraste og gjengrodde setra Nybu. Dødved finnes stort sett spredt, men noen få steder også i mindre konsentrasjoner. Det er klar overvekt av ferske til middels nedbrutte stokker, mens gamle læger er få.

4 Enkelte dels imponerende svære granlæger finnes, inkl. godt råtne, i form av restelementer som har opphav fra trær/gadd som sto igjen under gjennomhogstene og gjennomgående var eldre enn dagens herskende levende trær. Artsmangfold: Karplantefloraen er typisk og ordinær for de aktuelle naturtypene. Området har i utgangspunktet gunstige forhold for fuktighetskrevende gammelgranskogsarter, bl.a. er det relativt mye skjegglav i litt lysåpne partier. En del rødliste- og signalarter finnes spredt, men begrenset mengde og kontinuitet av biologisk gamle trær og død ved gjør at kravfulle arter ikke er påvist (men enkelte kan kanskje finnes, bl.a. har området gunstige forhold for huldrestry). Av interessante arter er funnet: Vedsopp: rosenkjuke (Fomitopsis rosea), granrustkjuke (Phellinus ferrugineofuscus), svartsonekjuke (Phellinus nigrolimitatus), rynkeskinn (Phlebia centrifuga), gammelgranskål (Pseudographis pinicola), praktbarksopp (Veluticeps abietina). Lav: gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa), sprikeskjegg (Bryoria nadvornikiana), granseterlav (Hypogymnia bitteri), sukkernål (Chaenotheca subroscida), rimnål (Chaenothecopsis viridialba), rotnål (Microcalicium ahlneri). Bruk, tilstand og påvirkning: Gammelskog som ikke er påvirket i nyere tid, men stort sett tydelig påvirket av gamle dagers gjennomhogster. Del av helhetlig landskap: : Lokaliteten er et av mange kjerneområder innenfor det store, mer eller mindre sammenhengende naturskogsområdet Hestgjuvnatten Vindnor Laksejuv. Verdivurdering: Lokaliteten har viktige naturverdier knyttet til gammel, stabilt fuktig, grovvokst og tung granskog på relativt god bonitet, men mangler spesielt viktige kvaliteter. Viktige nøkkelelementer finnes ujevnt, men spredt finnes en del gamle trær og dødved. Det er godt potensial for fuktighetskrevende gammelgranskogs-arter, men kravfulle/sjeldne arter synes å være få (hittil påvist 8 RL2010-arter, alle NT). Gamle dagers gjennomhogster har imidlertid gjort at naturskogskvaliteter og artsmangfold knyttet til gamle trær og død ved er relativt middelmådig. Kvalitetene varierer en del innenfor avgrensningen (og også mindre partier som isolert sett ikke kvalifiserer som naturtypelokalitet inngår), men samlet sett har lokaliteten klare naturverdier og vurderes som viktig (verdi B). Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) vil være optimalt for å bevare naturverdiene. Det er ikke behov for skjøtsel. Buffersone kan med fordel etableres i nedkant (der det nå er hogstflate/ungskog). 2 Posalinatten Naturtype: Gammel granskog - Gammel høyereligende granskog BMVERDI: A Areal: 310,8daa Hoh: moh Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) ifbm. kartlegging av frivilligvern-tilbud Hestgjuvnatten. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i fjellskogsbeltet øverst i den østvendte lia nordøst for Hestgjuvnatten, og består av et ca. 1,6 km langt fjellgranskogsparti på litt slakere terreng ovenfor brattlia. Avgrenset mot skrinn fjellskog (bjørk/gran) i overkant og annen naturtypelokalitet (fuktig gammelgranskog) i nedkant. Berggrunn (Nordgulen 1999): kvartsitt og kvartsskifer med soner av amfibolitt. Bioklima-region: nordboreal svakt oseanisk (NB-O1). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten klassifiseres som gammel granskog, delnaturtype gammel høyereliggende granskog. Blåbærgranskog (og lokalt blåbærfuktskog) dominerer, med små innslag av små- og storbregneskog i litt brattere partier. Skogtilstanden er stort sett lite påvirket gammel naturskog i aldersfase. Tettheten varierer, dels er skogen godt sluttet, dels mer typisk glissen fjellskog med saktevoksende, men grovdimensjonerte gulrotgraner. Tettheten av meget gamle trær (grov bark, mye tørrgreiner) er stedvis høy, og det er gjennomgående mye gadd og relativt mye læger i alle nedbrytningsstadier. I ei lita kløft lengst sør står ei meget gammel, høyvokst, kraftig gran (ca 75 cm) med vridd stamme med alder grovt anslått til år. Den minst påvirkete skogen (som partivis er tilnærmet urskogsnær) står på platået sør for selve Posalinatten, mens skogen lengre sør er noe mer påvirket (bl.a. med færre gamle grove læger). Ved småmyrer i nordøst finnes noen få meget gamle krokfuru og kelogadd. Artsmangfold: Karplantefloraen er fattig. Det er derimot gode forhold for naturskogsarter av sopp og lav tilknyttet meget gamle trær og død ved, og en hel del rødliste- og signalarter er påvist, men (med ett unntak) noe overraskende ikke spesielt kravfulle arter. Ettårige vedboende sopp var imidertid meget dårlig utviklet, og knappenålslav ble lite ettersøkt, blant disse er det stor sannsynlighet for at flere sjeldne arter finnes. Påvist er: Vedsopp: vasskjuke (Climacocystis borealis), duftskinn (Cystostereum murrayi), rosenkjuke (Fomitopsis rosea), kjøttkjuke (Leptoporus mollis), granstokkjuke (Phellinus chrysoloma), granrustkjuke (P. ferrugineofuscus), svartsonekjuke (P. nigrolimitatus) (tallrik), gammelgranskål (Pseudographis pinicola) (tallrik), fjellgrankjuke (Skeletocutis chrysella), praktbarksopp (Veluticeps abietina). Lav: gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) (rikelig), kort trollskjegg (Bryoria bicolor) (på berg), sprikeskjegg (Bryoria nadvornikiana), granseterlav (Hypogymnia bitteri) (mye), randkvistlav (Hypogymnia vittata) (på berg), stiftfiltlav (Parmeliella triptophylla), vinflekklav (Arthonia vinosa). Bruk, tilstand og påvirkning: Gammel naturskog som er lite påvirket av hogst, også i gamle dager. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er et av mange kjerneområder innenfor det store, mer eller mindre sammenhengende naturskogsområdet Hestgjuvnatten Vindnor Laksejuv. Verdivurdering: Lokaliteten har høye naturverdier knyttet til fjellgran-naturskog, som stedvis er tilnærmet urskogsnær, med høy tetthet av meget gamle trær, gadd og læger i alle nedbrytningsstadier. Artsmangfoldet av naturskogsarter er typisk, med høy tetthet av vanlige naturskogsarter, og klart potensial for en del sjeldne og kravfulle arter (men foreløpig er kun én slik påvist). Hittil er påvist 8 RL2010-arter 1 VU, 7 NT). Lokaliteten har høye naturkvaliteter i kraft av lav påvirkningsgrad, og vurderes som svært viktig (verdi A). Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) er nødvendig for å bevare naturverdiene. Det er ikke behov for skjøtsel. 3 Posali Naturtype: Rik barskog - Høgstaudegranskog BMVERDI: C Areal: 11daa Hoh: moh Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) ifbm. kartlegging av frivilligvern-tilbud Hestgjuvnatten. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i den meget bratte øst-nordøstvendte lia under Posalinatten, og består av ei smal stripe skog oppe i bratta, avgrenset mot bergskrenter i overkant og mer sluttet småbregne-storbregne-lågurtgranskog i nedkant. Berggrunn (Nordgulen 1999): kvartsitt og kvartsskifer med soner av amfibolitt. Bioklima-region: mellomboreal svakt oseanisk (MB-O1). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten klassifiseres som rik barskog, delnaturtype høgstaudegranskog. Lokaliteten ligger i ei bratt nordøstvendt liside med fuktig granskog, og består av et større parti høgstaudeskog skilt ut fra lia ellers som i hovedsak dekkes av små- og storbregnegranskog. Høgstaudeskogen utgjør ei relativt smal horisontal stripe på gammel rasmark i brattskrent/ber-

5 grot, avgrenset av glisne/åpne berghamre over, og mer kompakt granskog nedenfor. Mye av partiet får hyppig/langvarig overrisling av sigevann. Det er dels glissen tresatt skog av grov gran, litt rogn, selje (bl.a. ei svær gammel selje i nord) og heggekratt, dels helt åpne høgstaude-enger (vanskelige foryngelsesforhold), mens det i nedkant står mer sluttet steinete granskog. Artsmangfold: Karplantefloraen er frodig og artsrik, med en rekke typiske arter for naturtypen, som skogstjerneblom, myskegras, sauetelg, skogburkne, engsyre, ormetelg, tyrihjelm, lundrapp, vendelrot, rød jonsokblom, hvitsoleie, trollbær, firblad. Spesielle/sjeldne arter er ikke påvist (og potensialet for slike er begrenset). Også for sopp, lav og moser er det begrenset potensial for sjeldne/kravfulle arter, med et visst unntak for moldjordsarter (jordbunnssaprotrofer) av jordboende sopp. På ei svær selje i nord vokser lodnevrenge (Nephroma resupinatum) og stiftfiltlav (Parmeliella triptophylla). Bruk, tilstand og påvirkning: Gammelskog som ikke er påvirket i nyere tid, men klart preget av gamle dagers gjennomhogst. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er et av mange kjerneområder innenfor det store, mer eller mindre sammenhengende naturskogsområdet Hestgjuvnatten Vindnor Laksejuv. Verdivurdering: Lokaliteten er et typisk eksempel på velutviklet mellomboreal høgstaudeskog i bratt rasmark/bergrot, slik typen gjerne opptrer i granskogsområdene i distriktet. Forekomsten har frodig karplanteflora (med høy konsentrasjon av høgstaudearter), men det er bare påvist relativt vanlige arter for naturtypen, og utformingen er bare middelsrik og mangler spesielle naturverdier utover å være en lokal karplante-hotspot. Det er ikke påvist rødlistearter. Lokaliteten vurderes som lokalt viktig (verdi C). Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) vil være optimalt for å bevare naturverdiene. Det er ikke behov for skjøtsel. 4 Hestjuvnatten Ø-skrent Naturtype: Rik fastmark i fjellet - Rik leside BMVERDI: C Areal: 7,3daa Hoh: moh Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) ifbm. kartlegging av frivilligvern-tilbud Hestgjuvnatten. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten består av bergskrenter og gammel rasmark nederst i et bratt østvendt skar nederst i Hestgjuvnattens stupbratte østskrent. Berggrunn (Nordgulen 1999): kvartsitt og kvartsskifer med soner av amfibolitt. Bioklima-region: nordboreal/lavalpin svakt oseanisk (NB/LA-O1). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten klassifiseres som åpen naturlig fastmark, delnaturtype rik fastmark i fjellet. Det er dels steinete gammel rasmark med bregne- og grasbakker, dels bergskrenter og små bergvegger som er partivis overrislet. Det er tydeligvis baserike striper i berggrunnen. Artsmangfold: Partiet har (i lokal sammenheng) relativt rik karplanteflora, med mange arter som er sjeldne i det hovedsakelig fattige, kvartsitt-dominerte Norefjell-området. Påvist er bl.a. fjellstarr, svartstarr, marigras, fjelltimotei, hestespreng (mye), flekkmure, føllblom, rosenrot, dvergjamne, svarttopp, fjelløyentrøst, fjellbakkestjerne. Bruk, tilstand og påvirkning: Trolig svakt beitepåvirket, men i liten grad. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er et av mange kjerneområder innenfor det store, mer eller mindre sammenhengende naturskogsområdet Hestgjuvnatten Vindnor Laksejuv. Lokaliteter med rik fjellflora er sjeldne i Norefjell-området. Verdivurdering: Lokaliteten Lokaliteten er en lokal oase med relativt rik fjellflora i det ellers i all hovedsak fattige Norefjell-området, og har derfor relativt høy lokal verdi. Det er imidlertid ikke påvist nasjonalt sjeldne/spesielle arter, og verdien vurderes som lokalt viktig (verdi C). Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) vil være optimalt for å bevare naturverdiene. Det er ikke behov for skjøtsel. Beite på nåværende nivå er indifferent. 5 Posalinatten V nedre Naturtype: Gammel granskog - Gammel høyereligende granskog BMVERDI: B Areal: 216,8daa Hoh: moh Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) ifbm. kartlegging av frivilligvern-tilbud Hestgjuvnatten. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i den jevnt hellende vestvendte lia på vestsiden av Posalinatten, NNV for Hestgjuvnatten, og består av et parti granskog i midtre del av lia, avgrenset mot ny hogstflate (hogd 2014) i nedkant, eldre hogstfelt i nord, og annen naturtypelokalitet (gammel fjellgranskog) i overkant. I sør er det også ei lita hogstflate, som gir et innhakk opp i lia. Berggrunn (Nordgulen 1999): kvartsitt og kvartsskifer med soner av amfibolitt. Bioklima-region: mellom-/nordboreal svakt oseanisk (MB/NB-O1). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten klassifiseres som gammel granskog, delnaturtype gammel høyereliggende granskog. Blåbærgranskog dominerer, dels blåbærfuktskog (molte, blokkebær, torvmyrull, flekkmarihånd, torvmoser). Selv om lia er vestvendt har skogen et humid preg, bl.a. med de suboseaniske artene bjønnkam og skrubbær (nær innergrense på Østlandet). Skogtilstanden varierer, men domineres av temmelig gammel aldersfase-naturskog moderat påvirket av gamle dagers gjennomhogster. Gamle mosegrodde stubber etter hogst kan ses flere steder. Mye er halvåpen, sjikta skog dominert av middelsdimensjonerte trær omkring år (med en del individer opptil ca. 250 år), og spredte gadd og læger. Det meste av lægrene er lite til middels nedbrutt, men også noen få gamle mosegrodde stokker finnes. Det er ikke levende furu i tresjiktet, men noen få gamle og dels grove kelo-gadd og kelo-læger finnes, bl.a. ei kjempemessig furulåg i nedre del. Fordelingen gran-furu og dødved av disse er interessant og illustrerer en overgang fra furu-blandingsskog til ren granskog for lenge siden. Øvre del av lia er mindre påvirket skog, med gamle og dels grove gulrotgraner og relativt mye læger (men også her er de eldste trærne og godt råtne læger undrerrepresentert). Sørover er derimot alderen på levende trær gjennomgående lavere enn i nord, men det er enkelte grove gamle gadd, og litt læger etter slike. Artsmangfold: Karplantefloraen er fattig, med en humid og svak suboseanisk karakter, med bl.a. skrubbær og bjønnkam. Naturskogsartsmangfoldet er ikke spesielt godt utviklet, men en del av de mer vanlige rødliste- og signalarter finnes spredt. Begrenset mengde og kontinuitet av biologisk gamle trær og død ved gjør at kravfulle arter ikke er påvist (men artsmangfoldet i området er ikke særlig godt undersøkt, og enkelte kan kanskje finnes). Av interessante arter er funnet: Vedsopp: svartsonekjuke (Phellinus nigrolimitatus), rynkeskinn (Phlebia centrifuga), praktbarksopp (Veluticeps abietina). Lav: gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa), sprikeskjegg (Bryoria nadvornikiana). Bruk, tilstand og påvirkning: Gammelskog som ikke er påvirket i nyere tid, men påvirket av gamle dagers gjennomhogster. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er et av mange kjerneområder innenfor det store, mer eller mindre sammenhengende naturskogs-

6 området Hestgjuvnatten Vindnor Laksejuv. Verdivurdering: Lokaliteten har middels naturverdier knyttet til gammel granskog, men mangler spesielt viktige kvaliteter. Viktige nøkkelelementer (trær av høy alder, gadd og læger) finnes stort sett spredt og i lav til moderat tetthet, og artsmangfoldet er begrenset til mer vanlige naturskogsarter (et visst potensial for mer kravfulle arter er det dog) (hittil påvist 4 RL2010-arter, alle NT). Området har en skoghistorisk interessant karakter mht. fordeling av levende og døde trær av gran og furu. Lokaliteten vurderes som viktig (verdi B). Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) vil være optimalt for å bevare naturverdiene. Det er ikke behov for skjøtsel. 6 Posalinatten V øvre Naturtype: Gammel granskog - Gammel høyereligende granskog BMVERDI: A Areal: 316,2daa Hoh: moh Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) ifbm. kartlegging av frivilligvern-tilbud Hestgjuvnatten. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i den jevnt hellende vestvendte lia på vestsiden av Posalinatten, NNV for Hestgjuvnatten, og består av et parti granskog øverst i lia, avgrenset mot skoggrensa i overkant og annen naturtypelokalitet (granskog) i nedkant. Berggrunn (Nordgulen 1999): kvartsitt og kvartsskifer med soner av amfibolitt. Bioklima-region: nordboreal svakt oseanisk (NB-O1). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten klassifiseres som gammel granskog, delnaturtype gammel høyereliggende granskog. Blåbærgranskog dominerer, dels blåbærfuktskog. Det er typisk fjellskog, med relativt lavvokste og seinvokste trær. Skogtilstanden er lite til ubetydelig påvirket aldersfase- og bledningsfase, inkl. en god del tilnærmet urskogsnær skog, med høy tetthet av meget gamle trær (ofte i form av grove gulrotgraner, en del med grove greiner ned mot bakken), en god del gadd, og mye læger i alle nedbrytningsstadier (inkl. grove stokker). Et fåtalls gamle, grove krokfuruer og kelo-læger finnes også. Påvirkningsskillet (mot B-lokalitet) i nedkant (vest) er temmelig skarpt. Artsmangfold: Karplantefloraen er fattig. Det er derimot gode forhold for naturskogsarter av sopp og lav tilknyttet meget gamle trær og død ved, og en hel del rødliste- og signalarter er påvist. Imidlertid ble noe overraskende kravfulle og sjeldne arter (med ett unntak) ikke påvist. Artsleiting har vært noe stikkprøvemessig, og ettårige vedboende sopp var meget dårlig utviklet under inventeringen (dårlig sesong eller for tidlig på høsten), og det er klart potensial for en del flere sjeldne arter (av vedsopp og knappenålslav). Påviste interessante arter: Vedsopp: vasskjuke (Climacocystis borealis), duftskinn (Cystostereum murrayi), granstokkjuke (Phellinus chrysoloma), granrustkjuke (P. ferrugineofuscus), svartsonekjuke (P. nigrolimitatus) (tallrik), rynkeskinn (Phlebia centrifuga), gammelgranskål (Pseudographis pinicola) (tallrik). Lav: gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) (myesprikeskjegg (Bryoria nadvornikiana), granseterlav (Hypogymnia bitteri) (mye), sukkernål (Chaenotheca subroscida), trollsotbeger (Cyphelium karelicum) (på eldgamle skjørtegraner med grove hengegreiner). Bruk, tilstand og påvirkning: Gammel naturskog ubetydelig påvirket av hogst. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er et av mange kjerneområder innenfor det store, mer eller mindre sammenhengende naturskogsområdet Hestgjuvnatten Vindnor Laksejuv. Verdivurdering: Lokaliteten har høye naturverdier knyttet til fjellgran-naturskog, i kraft av delvis urskogsnær tilstand, med høy tetthet av meget gamle trær, gadd og læger i alle nedbrytningsstadier. Artsmangfoldet av naturskogsarter er typisk, med høy tetthet av vanlige naturskogsarter, og klart potensial for en del sjeldne og kravfulle arter (men foreløpig er kun én slik påvist). Hittil er påvist 7 RL2010-arter 1 VU, 7 NT). Lokaliteten har høye naturkvaliteter i kraft av lav påvirkningsgrad, og vurderes som svært viktig (verdi A). Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) er nødvendig for å bevare naturverdiene. Det er ikke behov for skjøtsel. 7 Hestejuvlia Naturtype: Gammel granskog - Gammel høyereligende granskog BMVERDI: B Areal: 604,7daa Hoh: moh Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) ifbm. kartlegging av frivilligvern-tilbud Hestgjuvnatten. Området er noe mangelfullt undersøkt, og kunne nok splittes opp i flere lokaliteter. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i vestlia til Hestgjuvnatten, og består av granskogen i nedre og midtre del av den stedvis bratte lia, avgrenset mot skrinn fjellskog/krattskog opp mot skoggrensa, og stort sett ungskog/hogstflater i nedkant. Noen eldre stripehogster med oppslag av mye ungbjørk i nedre del av er utelatt. Berggrunn (Nordgulen 1999): kvartsitt og kvartsskifer med soner av amfibolitt. Bioklima-region: mellomboreal svakt oseanisk (MB-O1). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten klassifiseres som gammel granskog, delnaturtype gammel høyereliggende granskog. Lia dekkes i hovedsak av granskog, på litt slakere og mer småkupert mark i midtre-nedre del ligger også noen småmyrer, og skrinne rygger med en del furu (bærlyngskog). Granskogen er i hovedsak blåbærskog, men på god jord i jevne hellinger og søkk inngår også småbregne- og storbregneskog, fragmenter av høgstaudeskog, og nederst i søkkene også noe sumpskog (molte, skogsnelle etc.). Den rikeste skogen står i nord, ved bekkedalen og lisida vest for bekken: frodig-våt storbregne-fuktskog i søkket, storbregne- og småbregneskog dels i form av større homogene felt (og småfelt høgstaudeskog) oppover i hellinga. Skogtilstanden er i hovedsak aldersfase-naturskog, med mindre felt sein optimalfase enkelte steder. Granskogen i nedre deler er relativt produktiv og kompakt, mens skogen høyere oppe etter hvert får fjellskogskarakter. De bratteste partiene er opprevet av skrenter og har dels glissen tresetting. Øvre del har gammel fjellskog med mange trær av høy alder, grove gulrotgraner, en del gadd og jevnt fordelt relativt mye læger (inkl. en del gamle stokker). Den mer produktive skogen lavere nede er mer kompakt, med mer høyreiste trær, men sterkere påvirket av gamle gjennomhogster, og har klart færre gamle trær og lavere mengde dødved (men nøkkelelementer finnes mer eller mindre overalt, og også i nedre deler er det stedvis dødvedkonsentrasjoner, men stort sett uten gamle stokker). Nederst er det markerte søkk med utpreget humid, tung granskog (sumpskog, småbregneskog, blåbærskog). Den rikeste skogen i nord har dels homogen og tilnærmet ensjiktet skog av grove (men ikke gamle) trær, og sparsomt dødved (skogstruktur betinget av betydelig hogstpåvirkning). Litt oppover i lia her står flere meget høye, kraftige grantrær. Artsmangfold: Karplantefloraen er typisk og ordinær for de aktuelle naturtypene. Artsdokumentasjonen er foreløpig mangelfull, men naturskogs-artsmangfoldet (sopp, lav) framstår som interessant, og det er potensial for sjeldne og kravfulle arter både av vedsopp (øvre del) og lav (særlig i nedre del). Tross vestvendt eksposisjon virker mye av skogen utpreget humid, og granskogen i nedre del har stedvis svært mye skjegglav. Spesielt markert er dette i sumpskogssøkkene nederst, den lysåpne skogen langs nåsaryggen i nordvest (antakelig tåketreffpunkt), og i den øvre nordvendte hellinga mot bekken i nord. Det er stort potensial for bl.a. huldrestry (men foreløpig ikke påvist). Påviste interessante arter: Vedsopp: vasskjuke (Climacocystis borealis), duftskinn (Cystostereum murrayi), rosenkjuke (Fomitopsis rosea), svartsonekjuke (Phellinus nigrolimitatus) (relativt vanlig), rynkeskinn (Phlebia centrifuga), gammelgranskål (Pseudographis pinicola) (relativt vanlig). Lav: gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) (svært mye), sprikeskjegg (Bryoria nadvornikiana). Ei perleugle ble sett og

7 fotografert på kloss hold. Bruk, tilstand og påvirkning: Gammelskog som ikke er påvirket i nyere tid, men i varierende grad påvirket av gamle dagers gjennomhogster. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er et av mange kjerneområder innenfor det store, mer eller mindre sammenhengende naturskogsområdet Hestgjuvnatten Vindnor Laksejuv. Verdivurdering: Hele lia avgrenses som lokalitet, kvaliteter varierer dog en hel del. Øvre og bratteste del er gammel fjellskog med høy tetthet av gamle trær og mye død ved i ulike nedbrytningsstadier, mens nedre deler har mer påvirket skog (færre gamle trær, mindre dødved) men til gjengjeld godt produktiv og kompakt skog med høy luftfuktighet og store mengder skjegglav. Lokaliten utgjør et stort areal med gammel granskog, som samlet sett har mye nøkkelelementer og totalt sett god kontinuitet i gamle trær og død ved, men ingen steder i spesielt høy tetthet. Artsmangfoldet er foreløpig lite undersøkt, men en del rødliste- og signalarter er påvist (hittil 7 RL2010-arter, alle NT), det er potensial for mange flere interessante arter ved nøyere undersøkelser. Lokaliteten vurderes som viktig (verdi B), men det er mulig at deler av området kunne utskilles som A-lokalitet(er). Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) vil være optimalt/nødvendig for å bevare naturverdiene. Det er ikke behov for skjøtsel. Buffersone kan med fordel etableres langs nordkanten (der det nå er hogstflate/ungskog). Artsmangfold Karplantefloraen er ganske fattig, stort sett, med et typisk og relativt artsfattig utvalg arter for de aktuelle naturtypene. Et litt interessant trekk ved floraen er forekomst av suboseaniske arter som her er nær sin innergrense på Østlandet (bjønnkam, skrubbær). Ellers er det i første rekke to små partier som skiller seg ut, og bidrar relativt mye til karplantediversiteten i området: høgstaudeskogen i Posali (kjerne 3 og nærområdene) med et godt utvalg høgstaudearter, og østskrenten av Hestgjuvnatten (kjerne 4, trolig også en del andre partier i den stupbratte skrenten) med en fjellflora som i Norefjell-sammenheng er relativt rik. Ei helt lita rikmyrskant sørøst for Hestgjuvnatten bidrar med rikmyrsarter som ikke er sett andre steder i området. Moser er lite undersøkt (og området mangler spesielle habitater som gir grunnlag for en rik moseflora av sjeldne arter), men som for karplanter kan det forventes en del suboseaniske arter på kanten av sin utbredelse. Naturskogs-artsmangfoldet (arter tilknyttet stabilt fuktig gammelskog, gamle trær og død ved) vurderes samlet som middels rikt. En del av granskogene på lavere nivåer både i østliene (kjerne 1) og deler av Hestejuvlia (kjerne 7) har utpreget humid granskog med store mengder skjegglav og gode forhold for fuktighetskrevende kryptogamer. Det er imidlertid ennå ikke påvist annet enn relativt vanlige gammelskogsarter av disse (som gubbeskjegg, sprikeskjegg, kort trollskjegg), men det er definitivt potensial for bl.a. huldrestry. Artsmangfoldet tilknyttet trær av høy alder og død ved er moderat nede i de produktive granskogene på lavere nivåer. Et knippe av de mer vanlige naturskogs-signal-/og rødlisteartene (som rosenkjuke, granrustkjuke, rynkeskinn, etc.) finnes her, men i lav tetthet. Begrenset mengde og svak kontinuitet av viktige nøkkelelementer (som følge av relativt harde gjennomhogster i gamle dager) begrenser artsutvalget, og trivialarter dominerer de fleste stokkene. De lite påvirkete fjellskogene har derimot gode forhold for naturskogsarter. Disse partiene har til dels rike forekomster av standardarter, og det er klart potensial for sjeldne og kravfulle arter av både vedsopp og knappenålslav. Hittil er fjellgrankjuke (kjerne 2) og trollsotbeger (på eldgamle skjørtegraner i kjerne 6) de mest interessante påviste artene, men nøyere undersøkelser vil sikkert avdekke en del flere kravfulle arter. Det var svært dårlig fruktifisering av ettårige vedlevende sopp under inventeringene. Fugl er ikke undersøkt. Som del av et stort naturskogsområde har imidlertid området trolig viktig funksjon for gammelskogsarter som er sårbare for fragmentering, for eksempel tretåspett og lavskrike (som i skogbeltet rundt Norefjell har en tynn, men trolig levedyktig bestand på sørflanken av artens nåværende norske utbredelse). For øvrig ble ei perleugle observert og fotografert på kloss hold i dalsøkket nordvest for Hestgjuvnatten var et av de beste smågnagerårene på lange tider i regionen, og også ved Hestgjuvnatten var det store mengder lemen. Tabell: Artsfunn i Hestgjuvnatten. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Karplanter Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Chamaepericlymenum suecicum Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) skrubbær Cryptogramma crispa hestespreng 1 Potentilla crantzii flekkmure 1 Euphrasia wettsteinii fjelløyentrøst 1 Erigeron borealis fjellbakkestjerne 1 Carex atrata svartstarr 1 Carex norvegica fjellstarr 1 Hierochloë odorata marigras 1

8 Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Phleum alpinum fjelltimotei 1 Sopper Ceriporia viridans kameleonkjuke 1 1 Climacocystis borealis vasskjuke Cystostereum murrayi duftskinn Fomitopsis rosea rosenkjuke NT Leptoporus mollis kjøttkjuke Phellinus chrysoloma granstokkjuke Phellinus ferrugineofuscus granrustkjuke Phellinus nigrolimitatus svartsonekjuke NT Phlebia centrifuga rynkeskinn NT Pseudographis pinicola gammelgranskål NT Skeletocutis chrysella fjellgrankjuke VU Veluticeps abietina praktbarksopp Lav Alectoria sarmentosa gubbeskjegg NT Bryoria bicolor kort trollskjegg NT Bryoria nadvornikiana sprikeskjegg NT Hypogymnia bitteri granseterlav Hypogymnia vittata randkvistlav Lobaria pulmonaria lungenever 3 3 Nephroma resupinatum lodnevrenge Parmeliella triptophylla stiftfiltlav Parmeliopsis esorediata fjellbjørklav Arthonia vinosa vinflekklav Chaenotheca subroscida sukkernål Chaenothecopsis viridialba rimnål NT Cyphelium karelicum trollsotbeger EN Microcalicium ahlneri rotnål NT Avgrensing og arrondering Tilbudsområdet omfatter selve Hestgjuvnatten nord for toppen med tilhørende øst- og vestvendte lier ned på begge sider, avgrenset mot store ungskogs-/hogstflatearealer lavere nede. Avgrensningen fanger opp det meste av de topografiske hovedformasjonene nord for toppen, inkl. størstedelen av spennvidden både i lengde- og høydegradientene i lisidene. Imidlertid er de nederste, mest produktive delene av liene i øst og nordvest uthogd, slik at det ikke er mulig å få med hele spennvidden/høydegradienten. Avgrensningen på begge sider (nederst i øst- og vestliene) går mot store arealer ungskog og hogstflater. Liene ovenfor er tilnærmet intakt og ubrutt gammelskog i hele lengdestrekningen. Betydelige deler av høydegradienten er også intakt, men de mest produktive og fuktige partiene nederst i østlia og nordvestlia er uthogd, slik at det ikke er mulig å få med hele spennvidden i lisonene. Mot nord og sør er det tilgrensende betydelige arealer naturskog. Tilstand og kvalitet av disse arealene er delvis ukjent, men fra avstand ser i hvert fall deler av granskogene liknende ut som innenfor tilbudsområdet. Tilbudsavgrensningen er derfor unaturlig mot nord og sør, deks arronderingsmessig (skjærer over lengdegradientene i lisidene), men særlig ved at bare (mindre) deler av interessante/verdifulle arealer er inkludert. Pr. vår 2015 foreligger imidlertid et nytt tilbud fra flere grunneiere om vern av et betydelig større areal enn det som ble kartlagt i 2014, både mot nord og mot sør-sørvest (inkl. Laksejuv), dette ser ut til i stor grad å fange opp mye av de tilgrensende naturskogsarealene. Andre inngrep Foruten de nevnte små arealene med hogstflater, er eneste observerte inngrep en opparbeidet traktorvei/turvei opp til ca. 820 moh i dalsøkket nordvest for Hestgjuvnatten, og sti videre opp mot selve fjellet. Det ser ikke ut til å være bygninger eller andre byggverk innenfor området. Umiddelbart utenfor avgrensningen helt i sørøst ligger den gamle Nybu-setra, med litt engrester, men mye gjengrodd med bjørkeskog (og lite/ingenting av kulturmarks-biomangfoldverdier som er verdt å forsøke å ivareta krever svært mye innsats). Seterbua er nedrast, og rosenkjuke har inntatt midtre stokker og svartsonekjuke stokkene ned mot bakken. I løpet av 2014 ble et større parti i nordvest flatehogd (arealet var innenfor tilbudsavgrensningen). Dette har vært grovvokst, relativt produktiv naturskog med god aldersspredning, halvgamle trær og spredt gadd og læger (og ville trolig vært velegnet for bledningshogst). Det er mye skjegglav i hogstavfallet (gubbeskjegg, sprikeskjegg, Usnea spp.). Årringstudier ble gjort

9 på to stubber. En stubbe med diameter ca. 60 cm var 120 år, med årringer av relativt stor bredde gjennom det meste av stubben (god vekst). En 50 cm-stubbe like ved var ca. 205 år. Denne viste langsom vekst med tette årringer første 95 år (indre 10 cm), dernest en kraftig vekstrespons utover til års alder, deretter smalere årringer igjen videre utover. Dette tyder på at treet etter spiring ca vokste opp i lukket skyggefull skog, og at det omkring 1905 skjedde en kraftig oppåpning av skogen (kanskje som følge av plukkhogst). Alderen år på herskende tresjikt er trolig representativt for mye av gammelskogen i lavere og midtre lisider rundt Hestgjuvnatten. Vurdering og verdisetting Hestgjuvnatten er representativt for det grovkuperte landskapet i de høyereliggende skogliene på øst-nordøstsiden av Norefjell, som preges av mye gammel granskog med en viss suboseanisk karakter. Området har klare og viktige kvaliteter knyttet til (1) lite påvirket fjellgranskog (lokalt urskogsnær), (2) humid, produktiv, grov mellomboreal granskog, og (i begrenset grad) (3) lommer med lokalt interessant fjellflora. Derimot er furuskogskvaliteter bare helt marginalt utviklet. Fjellskogen har uvanlig gammel skog. Disse arealene har til dels rikelig med trær av høy alder og mye læger, og god kontinuitet i slike elementer. Genuin urskog finnes ikke, men deler av fjellskogen er tilnærmet urskogsnær. Fjellskogen er utelukkende fattig. De mellomboreale liene er betydelig sterkere påvirket av gamle dagers gjennomhogster, med få gamle trær og dårlig kontinuitet i død ved. Disse liene har imidlertid fuktig, produktiv og grovvokst skog med stort utviklingspotensial, og i dagens skoglandskap er ubrutte lisider med intakt, sammenhengende gammelskog på såpass store arealer som her, sjeldent. Artsmangfoldet er middels rikt av naturskogsarter, men likevel litt fattigere enn det en kunne vente ut fra et område med slik skogtilstand i denne regionen. 12 rødlistearter (6 vedsopp, 6 lav) (1 EN, 1 VU, 10 NT) er relativt lavt sammenliknet med en del andre områder av tilsvarende størrelse i regionen. Årsaken er bl.a. lav variasjonsbredde (høyereliggende, stort sett fattig granskog), og at de mellomboreale liene mangler virkelig gammel skog. Få påviste sjeldne og kravfulle arter skyldes nok delvis at det var begrenset tid til grundig artsdokumentasjon, og at det var svært dårlig fruktifisering av ettårige vedboende sopp. Det trekker ned at de mellomborale liene mangler virkelig gammel naturskog. Området har begrenset variasjonsbredde (særlig sett i forhold til den varierte topografien), dette er et tilnærmet rent granskogsområde, som i sin helhet omfatter høyereliggende skog (lavereliggende skog, som det er størst mangelvare av i verneområder, er ikke representert). Fattig skog dominerer i stor grad, med rike skogsamfunn begrenset til ganske små arealer, og virkelig rike skogsamfunn med høye naturkvaliteter knyttet til rikhet (for eksempel rik, tørr lågurtskog) finnes ikke. Fjellskogsliene har høye kvaliteter knyttet til gammel naturskog. Hestgjuvnatten kan imidlertid ikke måle seg med de mest verdifulle kjente fjellgranskogene i distriktet, som er Sevreåne Helgesetvatnet Fellebekk/Tollevsrudfjellet(-Tingsjø) på nordvestsiden av Norefjell. Natur-/urskogskvalitetene der er klart høyere (trolig de beste i hele Hallingdal), med både større arealer minimalt påvirket skog, og et rikere artsmangfold av sjeldne og kravfulle arter. Det området er imidlertid av en mer kontinental karakter enn de mer suboseaniske områdene rundt sør- og østsiden av Norefjell, og er typemessig derfor noe annerledes. Arealet er ikke spesielt stort til å være et nord- og mellomborealt fattig granskogsområde. Hestgjuvnatten er imidlertid del av et stort naturskogsområde som i tillegg til det som er kartlagt i 2014 også omfatter arealer mot Middagsnatten i nordøst, Vindnor i vest, og Hestgjuvet Gråkollen Laksejuv i sør-sørvest (Fiskebekkdalen utgjør en inngrepssone med vei, kraftlinje og hogstflater i dalbunnen, men dette er smalt). Mye av dette inngår i nytt tilbudsområde pr. seinhøst 2014 / vår Muligens er det sammenhengende naturskog videre sørover liene til Kvitefosselva og kanskje helt til Surtebergflaget-Storebølingen. Området vil være et viktig bidrag til å dekke inn representative mangler i skogvernet i Norefjell-regionen. Foruten bekkekløfta Stavnsjuvet er det ingen skogvernområder rundt Norefjell og i nedre Hallingdal (utenom Vassfaret). På nasjonalt nivå oppfyller området i middels grad viktige skogvernmangler. Av generelle mangler (1) større arealer skog under naturlig dynamikk godt oppfylt, (2) viktige forekomster av rødlistearter til en viss grad oppfylt. Sammen med tilhørende arealer utgjør området også trolig et storområde med tilhørende økologisk funksjonalitet. Av prioriterte skogtyper er (1) boreal naturskog, særlig granskog rik på død ved godt representert, (2) humid tåkegranskog/huldrestryskog (selv om huldrestry foreløpig ikke er påvist) er godt representert, mens (3) høgstaudeskog er fragmentarisk tilstede. Hestgjuvnatten ligger i grensesjiktet regionalt/nasjonalt verneverdig (**/***).

10 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Hestgjuvnatten. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Nybulia *** ** * * * * * * ** ** - ** 2 Posalinatten *** *** *** *** 0 * * * 0 *** - *** 3 Posali *** ** * * ** ** * * *** ** - ** 4 Hestjuvnatten Ø-skrent 5 Posalinatten V nedre 6 Posalinatten V øvre *** * * ** * - * *** ** ** ** 0 * * * 0 ** - ** *** *** *** *** * * * * 0 *** - *** 7 Hestejuvlia *** ** ** ** 0 * ** ** ** ** - ** Samlet verdi Samlet vurdering *** *** ** *** * * *** * * ** ** ** ** Referanser Artskart Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. Naturbase Miljødirektoratet, internett. NGU Berggrunnskart på nett, Norges Geologiske Undersøkelse. Nordgulen, Ø Geologisk kart over Norge, berggrunnskart Hamar 1: Norges Geologiske Undersøkelse.

11 Hestgjuvnatten (Flå, Buskerud). Areal 3.308daa, verdi ** Solbu 6690 Buøynelvi Buøynsæ Leirvollen Lomtjern Hestgjuv- 1 Fisketje 1068 natten Pika mN Posalinatten Kalveli- Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2014 Verneverdig Rødlistet NIN Målestokk 1: område Kartgrunnlag N50 Alternativ Tidligere Ekvidistanse 20m Produsert grense registreringer Rutenett 1km Kjerneområde/ Omr. for vurdering Eksisterende pri. naturtype (Mdir/FM 2014) verneområder WGS84, sonebelte 32 Hestgjuvet Tverrhogget Hestgjuvsætran Snedfjell mE mE

12 Bilder fra området Hestgjuvnatten Hestgjuvnatten ruver i landskapet. Foto: Tom Hellik Hofton Norefjell med Høgevarde til venstre, hytteområdene ved Gulsviksetran, og Gulsvikelvi til høyre. Foto: Tom Hellik Hofton Typisk for mye av de bratte østliene er tung, kompakt og fuktig granskog. Foto: Tom Hellik Hofton Fjellskogen er stedvis meget gammel, som her i kjerne 6. Foto: Tom Hellik Hofton