Bua øvre Verdi 3. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bua øvre Verdi 3. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid"

Transkript

1 Bua øvre Verdi 3 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Midtre Gauldal Inventør: THH, GGA, KAB Kartblad: 1620 IV Dato feltreg.: , H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Bua ligger i Midtre Gauldal kommune, og er en stor sidedal som munner ut i hoveddalføret Gaula fra sør omtrent 11 kilometer ovenfor Støren. Elva har gravd ut et mektig elvejuv over en strekning på rundt 15 kilometer, og lokaliteten Bua øvre omfatter de øvre ca 5,5 kilometer av dalen. Lokaliteten skilles fra Bua nedre av et ca 1 kilometer langt midtparti dominert av hogstflater. Kløfta er svært trang og dyp, med til dels stupbratte sider opp på begge sider. I nedre deler er topografien variert, elva svinger en del på seg, og skråningene brytes en del opp av skrenter og berg (et par steder i form av store utraste flak), mens øvre deler er rettere og mer homogen. Flere små sidekløfter faller ut i hovedkløfta og bidrar til å øke variasjonen. Mye av lisidene dekkes av en tung, fuktig og fattig til intermediærrik granskog (blåbærskog, småbregneskog, storbregneskog). Rikere typer finnes i søkk, sidekløfter og bergrøtter, først og fremst i form av høgstaudeskog. Enkelte små partier i solhellinger finnes også lågurtskog, delvis av en grunnlendt, rik utforming. I øvre deler er det ganske skarp overgang til nokså ung blandingsskog med gran og ulike løvtrær, suksesjonsskog etablert etter tidligere sterk kulturpåvirkning. Granskogen er gjennomgående nokså homogen, store deler er en strukturfattig, moderat sjiktet aldersfase-naturskog med middels gamle og halvgrove trær. Skogen rives mer opp i tilknytning til bratte skrenter og søkk. Stort sett er det lite død ved, og kontinuiteten er dårlig. Artsmangfoldet er nokså ordinært for fuktig, eldre granskog i regionen. Skogen har likevel generelt ganske gode forhold for fuktighetskrevende arter, bl.a for skorpelav på granstammer. Fosserøyksamfunn finnes svakt utviklet ved Ena (stiftfiltlav og vrenger Nephroma spp på grankvister), og ragglavsamfunn på gran er påvist ved Svara. Kjuka Ceriporiopsis balaenae ble funnet ny for Norge sør for Løkkjmoen. Et lite parti lågurtskog i kjerne 2 har betydelig potensial for mykorrhizasopp. I alt er 5 rødlistearter påvist, men store deler av brattliene er tilnærmet utilgjengelige, og hadde en kommet til i disse ville dette tallet sikkert økt en del. Lokaliteten har viktige naturverdier i kraft av å være ei velarrondert, stor og dramatisk elvekløft med tung, fuktig granskog som nesten ikke er påvirket av nyere inngrep. Imidlertid er variasjonsbredden i skogtyper ikke spesielt stor (til bekkekløft å være), artsmangfoldet ikke spesielt rikt, skogen mangler verdier knyttet til gammel naturskog, og er generelt fattig på spesielle og særegne kvaliteter. Området anses som i moderat grad å kunne bidra til å oppfylle mangler ved skogvernet. Kvalitetene er isolert sett betydelig svakere enn i Bua nedre, men som et sammenhengende elvejuvlandskap har også denne øvre delen viktige verdier, og den utfyller og forsterker den nedre delen av dalen. Det bør derfor vurderes å slå de to lokalitetene sammen (til tross for hogstinngrepene i midtre del). En vil da få et av de største og lengste bekkekløftområdene i Norge. Naturverdiene er særlig knyttet til at dette er et stort, svært dramatisk elvejuv med tung granskog, mens de skoglige og biomangfoldmessige kvalitetene er moderate, og Bua øvre vurderes derfor som regionalt verdifull verdi 3. Feltarbeid Området ble undersøkt av Tom H. Hofton 29. og 30. august 2007, og av Kim Abel (begge BioFokus) og Geir Gaarder (Miljøfaglig Utredning) 30. august. Været var svært dårlig 29. august (sludd og kaldt), mens det var sol 30. august. THH sjekket Svaras sidekløft 29. augsut og partiet på østsiden av elva omkring Løkkja Løkkjmoen 30. august, KAB undersøkte lia på østsiden ved Bakken Bakkjløkka, mens GGA sjekket øvre deler ovenfor Enodden. Disse partiene ble middels grundig undersøkt, med unntak av for jordboende sopp (som i liten grad var framme). Store deler av kløfta er svært bratt og til dels meget vanskelig tilgjengelig, derfor har ganske mye av de verste liene i nedre deler ikke blitt sjekket (det ble gjort forsøk på å komme ned, men dette måtte oppgis). Juvet er imidlertid lett synlig fra terrenget omkring, slik at avstandsvurderingen var relativt enkel å gjøre. Samlet sett er artsundersøkelsene derfor mangelfulle, i nedre deler også vegetasjon og skogstruktur (men det er trolig liten forskjell i forhold til de partiene som ble undersøkt), mens avgrensning er ganske godt fundert. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktigste skogtyper i Norge. I Sør-Trøndelag omfattet bekkekløftprosjektet 57 lokaliteter i Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning. Dette omfattet praktisk talt hele Buas elvekløft fra bebyggelsen innenfor utløpet i Gaula inn til Vollen/Råa, samt en liten bit av Tåvåas sidekløft, en strekning på ca 15 kilometer. Vi har i tillegg også sjekket Enas kløft fra utløpet i Bua opp til brua sørvest for Budal.

2 Vi har valgt å splitte undersøkelsesområdet opp i to atskilte storlokaliteter, som følge av omfattende flatehogstinngrep og mye ungskog i elvejuvets midtparti, samt også noe ulike kvaliteter samlet sett. Disse lokalitetene har vi kalt Bua nedre og Bua øvre. Buas øvre løp (ovenfor samløpet med Ena) har marginale kvaliteter og er derfor utelatt fra avgrensningen. Derimot er Enas kløft ved Budal inkludert. Tidligere undersøkelser Vi kjenner ikke til at det er gjort relevante naturfaglige undersøkelser i lokaliteten tidligere. Tilgjengelig informasjon om tidligere funn begrenser seg til spredt artsfunn gjort av Tore Ouren på slutten av 1940-tallet (Artskart 2008), men de fleste av disse er gjort oppe i kulturlandskapet. Stedspresisjonen er unøyaktig, men enkelte funn er trolig gjort i skrenten ut mot juvet (og innenfor vår lokalitet), bl.a. hengepiggfrø (NT) ved Sørløkken og Krigsvold, og fjell-lok ved Enodden (her også mosene klubbetorvmose Sphagnum angustifolium og storrundmose Rhizomnium magnifolium). Beliggenhet Bua ligger i Midtre Gauldal kommune, og er en stor sidedal som munner ut i hoveddalføret Gaula fra sør omtrent 11 kilometer ovenfor Støren. Dalen har sitt utspring inne i fjelltraktene ved Forollhogna i sør. Lokaliteten Bua øvre dekker øvre deler av elvekløfta. Kløfta grenser i stor grad skarpt mot kulturlandskapet, vei og mer triviell skog. Naturgrunnlag Topografi Nedbørsfeltet er ganske stort og består i stor grad av et åpent, vidstrakt og slakt skog- og fjellviddelandskap med mye myr. Litt innenfor Budal/Enodden graver Bua seg etter hvert markert ned i grunnen, og videre de 15 kilometrene ned til utløpet i Gaula er det dannet et mektig elvejuv. Lokaliteten Bua øvre omfatter det ca 5,5 kilometer lange strekket fra Budal kirke ned til Dalheim. Hovedretningen på dalen er mot nord, og dominerende lisideeksposisjoner er nordøst og sørvest. I nedre del svinger elva mer på seg, og her varierer eksposisjonen dermed mer. Elvekløfta er trang og dyp, markert dypere nedover, med meter høye lisider som stiger bratt opp fra elva på begge sider. Skråningene er delvis nokså jevne i øvre del, mens nedre deler er mer oppbrutte med skrenter, bergvegger og bratte små sidekløfter. Her er sidene til dels stupbratte og nærmest utilgjengelige. Elva renner stort sett i jevne, raske stryk, og fossefall av betydning begrenser seg til Ena nedenfor Budal kirke, samt i Svaras sidekløft. Nedbørsfeltet har stor dekning av myr og det antas derfor at vannføringen sjelden blir svært lav. Geologi Berggrunnen er relativt variert, bestående av ulike metamorfe og relativt baserike bergarter innen Singsåsgruppen, av proterozoisk til kambrisk alder (Nilsen & Wolff 1989). Store deler av nedbørsfeltet ligger på kvartsglimmerskifer med kalkspat, aktinolitt, klinozoisitt og diopsid. I Budalen veksler disse med sørvest-nordøst-gående bånd av amfibolitt og stedvis grafittførende båndet kvartsitt. Løsmassedekket varierer en del, men er stort sett nokså tynt i de stupbratte skråningene. Ned mot elva samt i generelt konkavt terreng ligger det igjen tjukkere løsmasser i form av morene. De tjukke, finkornete løsmassene som dekker store deler av liene nederst i juvet ( Bua nedre ) finnes ikke i denne øvre delen av elvekløfta. Klima Området ligger i mellomboreal vegetasjonssone, hovedsakelig innen klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2) (Moen 1998), og klimaet har et relativt oseanisk preg (nokså kjølige somre, middels kalde vintre, ganske mye nedbør året rundt). Den dype elvekløfta med stor variasjon og ulike eksposisjonsretninger skaper imidlertid relativt store kontraster i lokalklimaet ( ekstremifisering av klimaet), fra svært fuktige nordvendte skyggehellinger til varme og solrike sørskråninger. Økologisk variasjon Kløfta er svært trang og dyp, og særlig i den nedre delen svinger også juvet en del på seg. Den topografiske variasjonen er derfor relativt god. Sammen med relativt stort høydespenn, delvis ujevne lisider, varierende lokalklima er spennvidden i naturgrunnlaget god. Vegetasjonstypene er imidlertid mindre varierte, med betydelig dominans av fuktige og fattige til intermediære granskoger. Vegetasjon og treslagsfordeling Det meste av juvet domineres av tunge granskoger av fattig til intermediær rikhet. Det meste er av småbregne- og storbregnetype, mens blåbærskog kommer inn i øvre deler av de høye lisidene. I søkk, bergrotpartier og dessuten i noen av sidekløftene finnes også noe høgstaudevegetasjon. I sidekløftene samt i øvre deler øker variasjonsbredden, og her har en gjerne en nokså mosaikkartet vegetasjon. Dette gjelder spesielt i de solvendte partiene. Bl.a. i Litlåsbekkens sidekløft ved Løkkjmoen finnes en uryddig mosaikk mellom ulike rike skogtyper, inkludert en tørr og rik lågurtskogsutforming på grunnlendt mark (liljekonvall, krattfiol, hengeaks, markjordbær etc.). Lågurtskog er ellers sjelden. Stort sett dominerer friske til fuktige skogtyper. Tørrere skogtyper finnes på framstikkende rygger og i deler av de bratte skråningene på solsida. nedenfor Løkkja-Løkkjmoen står bl.a. en blandingsskog av gran og furu av tørr blåbær- og bærlyngtype i øvre del av hellingen. Et lite parti her er helt tørr furuskog (tørr bærlyngskog).

3 I øvre deler kommer det stedvis inn betydelig mer løvtrær (for det meste bjørk). Overgangen mellom grandominans og høyt løvinnslag er ganske skarp, og markerer et skille i tidligere kulturpåvirkning, som i form av bl.a. beite har gått langt ut på kanten og delvis ned i juvet. I Enas kløfta rett nedenfor Budal kirke danner en terskel i berget ei ganske markert fossegryte. I tilknytning til denne fossen finnes ei lita fosse-eng, men typen er ganske marginalt utformet. Skogstruktur og påvirkning Granskogen i de bratte liene har gjennomgående et homogent skogbilde. Store deler kan karakteriseres som en strukturfattig, moderat sjiktet aldersfase-naturskog med middels gamle ( år) og halvgrove trær. Lutende trær med store rothulepartier er typisk i de bratte hellingene. I tilknytning til bratte skrenter og søkk rives skogen mer opp, det blir et mer heterogent skogbilde, stedvis med større innblanding av løvtrær, og her er også mengden død ved større (men kontinuiteten er svak, gamle stokker mangler). Noen steder har svære flak rast ut i stupbratte sidene og dratt med seg mye skog. I øvre deler er mye av skogen sterkt preget av kulturpåvirkning relativt langt fram i tid. Mye er en blandingsskog med relativt ung gran og mye yngre løvtrær. Dette er suksesjonsskog som er etablert på et tidligere åpnere terreng (delvis beitemark). Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Bua øvre. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Svara Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft Naturtypeverdi: B Hoh: moh Undersøkt av Tom H. Hofton (Biofokus) ifbm bekkekløftprosjektet Lokaliteten består av Svara sidekløft, der den faller ut i Bua fra vest. Det er ei trang og svært bratt lita bekkekløft. Granskog dominerer, i form av blåbærgranskog på ryggene og frodig høgstaudeskog i søkkene. Skogen er plukkhogd aldersfaseskog, godt sjiktet og med brukbar alder på trærne. Det finnes en del grov, lutende gran i det bratte terrenget. Dødvedmengden er moderat (og kun ferskt og middels nedbrutt). Skogen er humid, med noe skjegglav på trærne. Kløfta faller svært bratt utover mot Bua, og terrenget her er ulendt med mye berg og skrenter, og tilnærmet utilgjengelig (ble ikke undersøkt). Lokaliteten har gode forhold for fuktighetskrevende arter. På grankvister vokser ragglavsamfunn spredt (først og fremst barkragg). Gubbeskjegg finnes spredt, på bergvegger randkvistlav. På bergvegg ble også den uvanlige knappenålslaven Chaenothecopsis savonica funnet. Antakelig kan skorpelavfloraen på trestammer være interessant. Artsmangfoldet ble dårlig undersøkt pga. vanskelig terreng kombinert med dårlig vær (sludd). I kraft av å være ei svært markert og bratt bekkekløft med gammel, fuktig granskog, settes verdien til B viktig. 2 Litlåsbekken Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft Naturtypeverdi: B Hoh: moh Undersøkt av Tom H. Hofton (Biofokus) ifbm bekkekløftprosjektet Dette er ei bratt, sørvestvendt lita sidekløft til Bua, rett sør for Løkkjmoen. Skråningene er til dels ustabile, noe også nylig utrast. I bunnen og langs bekken dominerer frodig høgstaudeskog, mens sidene har en uryddig mosaikk mellom lågurtskog, småbregneskog og høgstaudeskog. Terrenget er grunnlendt, og på den rike berggrunnen i solvendt skråning er det ganske mye av en rik og tørr lågurtutforming (liljekonvall, krattfiol, hengeaks, jordbær etc). Skogen bærer generelt preg av tidligere plukkhogster, men terrenget gjør likevel skogstrukturen rotete og heterogen. Gran dominerer, men det er også isprengt en del rogn, litt selje, osp, bjørk. Grana er til dels grovdimensjonert (men ikke særlig gammel). Mengden død ved er moderat, og det er bare ferske og middels nedbrutte stadier. Karplantefloraen er moderat rik, ellers var påvist artsmangfold relativt svakt. Det var imidlertid spredt med rustdoggnål (NT) på grana, påvist ble også skyggenål. Dessuten ble kjuka Ceriporiopsis balaenae funnet på ei bjørkelåg i nedre del for første gang i Norge. Det er også (meget) bra potensial for jordboende sopp i den grunnlendte, rike lågurtskog (inkludert rødlistearter). Som ei bekkekløft med rik og variert granskog, første funn i Norge av en sjelden art, og med stort potensial for jordboende sopp, settes verdien til B viktig. 3 Smedbubekken Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog Naturtypeverdi: C Hoh: moh Lokaliteten er kartlagt av Kim Abel (BioFokus) i forbindelse med bekkekløftprosjektet i regi av DN og NVE. Beliggenhet: Lokaliteten utgjøres av en sidebekk i øvre del av den store elvekløfta Bua ca 18 kilometer sørøst for Støren Sentrum i Midtre- Gauldal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Områdebeskrivelse: Lokaliteten er konsentrert til partiene av Smedbubekken som er mellom elva Bua og den østre hovedveien langs Bua. Bekken faller raskt ned mot Bua og har noen mindre fossefall på strekningen. Et par av fossefallene hadde potensial for fosserøyksamfunn på gran, men trolig er de litt for eksponerte og uthogde slik at ingen spesielle arter ble funnet. Skogen er vekslende med hovedsakelig gran i tresjiktet, men løvinnslaget var stedvis stort i form av gråor, bjørk, rogn og sparsomme forekomster av selje og osp. Skogen er stedvis glissen og godt sjiktet i tidlig optimalfase. Langs bekken står det enkelte eldre grantrær. Vegetasjonstypene er dominert av småbregneskog, men innslaget av høgstaudeskog er stedvis stort, spesielt i de nærmeste partiene av bekken. Ellers er det enkelte mindre partier med lågurtskog på sidene. Nord for bekken danner en beitemark grensa i store deler av strekket. Kantsonen mot bekken er i dette arealet stedvis smal. Mot sør

4 grenser lokaliteten til sterkere hogstpåvirket skog. I øst, øverst i bekken, er det vegen som markerer grensa. Påvirkning: Skogen er forholdsvis ung og i tidlig optimalfase. Stedvis er det enkelte innslag av eldre grantrær langs bekken. Dimensjonene ligger mye rundt cm i brysthøydediameter og med enkelte opp i 40 cm. Mengden død ved er sparsom og med liten kontinuitet i død ved. Artsmangfold: Det ble funnet to rødlistearter i lokaliteten, og det er svartsonekjuke (på en gammel løe i nedre del av lokaliteten) og rustdoggnål (på gammel gran). Karplantefloraen var stedvis frodig uten å være spesielt rik. Det er mye strylav på grana i lokaliteten og lite til ingenting av ragglav. Verdisetting: Naturtypen får verdi som lokalt viktig (C) på grunn av lang tids påvirkning av skogbruk og manglende kontinuitet i død ved. Forslag til skjøtsel og hensyn: Fri utvikling. 4 Ena ved Budal Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft Naturtypeverdi: B Hoh: moh Beskrivelsen er innlagt av GGa , basert på eget feltarbeid Østsiden av Ena fra samløpet med Bua og opp til fossen nedenfor Budal kirke ble befart. Beliggenhet: Lokaliteten ligger i Budalen, langs Ena nedenfor Enodden og ned til samløpet med Bua. Den avgrenses av mindre interessant skog ovenfor fossefallet, samt dels dyrket mark på sidene. Det kan diskuteres om grensa burde vært satt ved samløpet, eller trekt lenger ned (men under eget feltarbeid ble ikke arealer lenger ned undersøkt, og ut fra avstandsobservasjoner fra tangen der elvene løper sammen virker ikke bekkekløftmiljøet like godt utviklet der). Naturtyper: Det er snakk om ei ganske trang bekkekløft, med mindre fosser ned mot samløpet, samt en større foss i øvre del. Det er mest bratte og ofte fuktige bergflåg på vestsiden, mens det er noe mer små, loddrette bergvegger på østsiden, samt større bervegger oppe ved fossen. Bekkekløft virker mest naturlig som hovednaturtype, men det er også areal med fossesprutmiljøer ved øvre foss (her satt til 20 % av totalt areal). Også ved nedre foss er det små tendenser til fossesprutmiljøer, men der fosserøyken treffer åpent berg/enger og ikke trær. Vegetasjonstyper varierer noe. Det er innslag av noe høgstaudeskog, men på østsiden er det også en del småbregneskog. Opp mot fossen er det dels snakk om åpne engsamfunn/rasmarker. Påvirkning: Skogen på vestsiden av elva så mest ut til å være i optimalfase (lauvrik granskog), men trolig også litt i aldersfase. På østsiden var det mest skog i aldersfase, inkludert spredt med læger. Det var dumpet litt søppel ned lia opp mot fossen. Det går for øvrig en sti ned ryggen mellom elvene, helt ned til samløpet, og plassen er trolig populær for fiske. Artsmangfold: Karplantefloraen er ganske ordinær, men inkluderer noe basekrevende arter som gulsildre, jåblom og fjell-lok. Av lav kan nevnes et par funn av rustdoggnål (NT) ved basis av gamle grantrær, samt et par funn av hvithodenål (NT) under bergoverheng. Berggrunnen virket bare svakt kalkrik, men ett sted ble det funnet sparsomt med holeblygmose på bergvegg. Pusledraugmose ble funnet på læger. Et ti-talls yngre grantrær som stod nær de åpne engene rett mot fossen var preget av fossesprøyt og hadde svakt utviklet lungenever-samfunn på greinene, med arter som stiftfiltlav og litt vrenger, samt en del barkragg. For øvrig ble granstokk-kjuke funnet, samt ei vintererle observert. Verdisetting: Lokaliteten har får en klar verdi som viktig (B). Det er snakk om ei ganske velutviklet bekkekløft, der det også er innslag av større fossefall med svakt utviklet fossesprutsamfunn. I tillegg kommer funn av et par rødlistearter og signalarter. Forslag til skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la området få ligge i fred for fysiske inngrep som hogst og vassdragsreguleringer. En bør også unngå å dumpe avfall ned i lia i framtida. Dagens bruk til friluftsliv (fiske) er ikke i konflikt med kjente verdier. 5 Bua Bjørklia - Storrød Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft Naturtypeverdi: B Hoh: moh Undersøkt av Tom H. Hofton og Kim Abel (begge Biofokus) ifbm bekkekløftprosjektet Lokaliteten består av et ca 4 kilometer langt strekk langs Buas øvre del. Her danner elva et svært dramatisk og trangt elvejuv, med meget bratte lisider som stiger høydemeter opp. Sidene er dels ganske jevne, dels mer opprevet av skrenter og bergvegger (særlig i nedre del), et par steder har store flak rast ut. Terrenget er mange steder vanskelig framkommelig, og området er dårlig undersøkt (hovedsakelig avstandsvurdert). Skråningene dekkes av tung og kompakt granskog. Store deler er trolig av småbregne- og storbregnetype, med blåbærskog i øvre deler og lokale islett av høgstaudevegegasjon i søkk og bergrøtter. På framstikkende rygger og solskråninger inngår også noe tørrere skog, til dels med furuinnblanding. Andelen løvtrær er temmelig liten. Skogen virker betydelig plukkhogstpåvirket i tidligere tider. Det meste er en temmelig homogen og moderat sjiktet aldersfase-naturskog, med middels gamle og halvgrove trær, og med (trolig) nokså lite død ved. I tilknytning til skrenter rives skogen mer opp. Artsmangfoldet er i liten grad undersøkt. Trolig forekommer en del fuktighetskrevende arter knyttet til eldre granskog, men en vurderer potensialet for kravfulle arter som moderat. Fosserøykmiljøer forekommer ikke (bortsett fra ved Svaras utløp, som er utskilt som egen lokalitet). Dette er et stort og svært dramatisk elvejuv, med mye tung og fuktig granskog, men kløftemiljøet er nokså homogent og trolig med et ikke spesielt rikt artsmangfold. Verdien settes på denne bakgrunn foreløpig til B viktig. Artsmangfold Skogen har tidligere blitt ganske hardt gjennomhogd. Dette har ført til mangel på biologisk gamle trær og død ved, kontinuiteten er dårlig, og artsmangfoldet avhengig av slike elementer er derfor fattig. Svartsonekjuke ble funnet på rester av ei gammel løe nedenfor Bakken. Derimot har arter knyttet til fuktig granskog (bl.a. skorpelav på granstammer) bedre livsvilkår. På grana finnes bl.a. noe gubbeskjegg, på bergvegger randkvistlav, og ved basis av grove lutende trær i bratt terreng rustdoggnål og skyggenål. Hvithodenål ble funnet i Ena. Ved fossen i Ena inngår i tillegg svakt utviklete fosserøyksamfunn, med arter som stiftfiltlav, glattvrenge og filthinnelav på grankvister. Ved Svara finnes ragglavsamfunn (først og fremst barkragg) spredt på gran. Dette er nokså vanlige arter, men det kan ventes funn av mer interessante arter ved nøyere undersøkelser i de bratteste

5 og fuktigste partiene (så sant en kan komme til). På bergvegg ved Svara ble den nokså sjeldne knappenålslaven Chaenothecopsis savonica samlet. Selv om det er mye bergvegger i området er likevel artsmangfoldet knyttet til disse ganske ordinært. Karplantefloraen er ikke spesielt rik, stort sett. Enkelte steder i skrentene finnes likevel innslag av rikere vegetasjon, bl.a. er hengepiggfrø funnet ved Sørløkkja og Krigsvoll, fjell-lok flere steder ved Enodden, og en del næringskrevende arter inngår også i lågurtpartier i kjerne 2 og 3. Storrapp ble funnet langs Bua rett ovenfor samløpet med Ena. Mest interessante funn var kjuka Ceriporiopsis balaenae, som ble funnet på ei bjørkelåg i nedre del av kjerne 2. Dette er en østlig art som tidligere ikke er funnet i Norge, i Sverige og Finland vanligvis knyttet til vier-arter i fuktige miljøer. I kjerne 2 finnes også lågurtskogstyper hvor potensialet for en rik jordboende soppflora er meget god. Her bør det forventes funn av mange interessante arter, også rødlistearter, ved undersøkelser i en god soppsesong. Vintererle ble observert langs Ena og kan hekke langs vassdraget. Selv om kløfta utvilsomt har kvaliteter for en del arter som ikke trives i det ordinære skoglandskapet, er artsmangfoldet samlet sett nokså ordinært, og for eksempel betydelige svakere enn lenger nede i elvedalen. Tabell: Artsfunn i Bua øvre. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Ceriporiopsis balaenae 1 1 Chaenothecopsis savonica 1 1 Rubladfamilien Lappula deflexa Hengepiggfrø NT 1 1 Bladmoser Seligeria donniana Holeblygmose Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT 2 2 Hypogymnia vittata Randkvistlav 2 2 Skorpelav Chaenotheca gracilenta Hvithodenål NT 8 8 Chaenotheca stemonea Skyggenål 1 1 Sclerophora coniophaea Rustdoggnål NT Sopp vedboende Phellinus chrysoloma Granstokkjuke Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT Avgrensing og arrondering Slik grensene nå er trukket utgjør lokaliteten en velarrondert og økologisk velfungerende bekkekløftenhet, som fanger opp det meste av spennvidden dalbunn topp, og over en lang strekning. Det er derimot uheldig med de store hogstene i kløftas midtre deler (dvs nedenfor Solstad Storrød Dalheim). Disse gjør at vi har valgt å splitte elvejuvet opp i to atskilte lokaliteter, med ca 800 meters avstand. Av arronderingsmessige grunner har vi inkludert nederste del av ei hogstflate nedenfor Dalheim, for å få med de bratteste skrentene ut mot elva, men mesteparten av hogstflatene er utelatt. Vi vil likevel understreke at det i høyeste grad kan være aktuelt å slå sammen nedre og øvre lokalitet. En vil da oppnå en fullverdig arrondering med praktisk talt hele elvejuvet inkludert. Ungskogsarealene / hogstflatene i det mellomliggende partiet utgjør samlet sett bare en relativt begrenset arealandel hele juvet tatt i betraktning, og på sikt vil det være fullt mulig å tenke seg en selvrestaurering for denne skogen. Andre inngrep Størsteparten av skogen har ikke vært påvirket i nyere tid. Imidlertid er det hogd mye i partiet mellom Dalheim og Solstad. Mesteparten av hogstflatene her er arrondert ut av området (inngrepene her gjør at Bua er splittet i to lokaliteter), men noe inngår. Det er også ei mindre hogstflate i lia på motsatt side fra Sørløkkja. Enkelte steder merker en også påvirkningen fra kulturlandskapet på sidene i form av avrenning og (ved Ena) noe skrot som er kastet ned i elvekløfta. Vurdering og verdisetting Buas elvejuv er (ved siden av Driva i Oppdal-Sunndal) det mest markerte kløftelandskapet i fylket. Området har mange viktige egenskaper som karakteriserer naturtypen, med stor topografisk variasjon, høye og bratte lisider, og trangt og dypt nedskjært elvegjel. Arronderingen er god ved at størsteparten av kløftemiljøets utstrekning i både lengde- og høydeutstrekning er inkludert, og lokaliteten danner en velfungerende økologisk enhet. Imidlertid er ikke variasjonsbredden i skogtyper spesielt stor (fuktig granskog dominerer). Dessuten er skogen homogen og sterkt preget av tidligere tiders skogbruk, noe som har ført til mangel på biologisk gamle trær og død ved, og dårlig utvalg av arter knyttet til slik skog. Artsmangfoldet er heller ikke spesielt rikt eller variert (5 rødlistearter). Spesielle og særegne kvaliteter som fosserøykmiljøer er bare sparsomt utviklet.

6 I forhold til mangelanalysen (Framstad et al. 2002, 2003) er det først og fremst i kraft av å være ei stor og dramatisk bekkekløft med tung granskog at området kan bidra til å dekke inn mangler. Generelle mangler som dekkes er stort sett bare internasjonale ansvarstyper (som bekkekløft), mens det av spesielle skogtyper kun inngår fragmenter av lågurtgranskog og boreal regnskog (fosserøykskog). Samlet sett anses mangeloppfyllelsen som moderat. Kvalitetene er isolert sett betydelig svakere enn i Bua nedre. Som et sammenhengende elvejuvlandskap har imidlertid også denne øvre delen viktige verdier, den utfyller og forsterker den nedre delen av dalen, og det bør vurderes å slå de to lokalitetene sammen (til tross for hogstinngrepene i midtre del). En vil da få et av de største og lengste bekkekløftområdene i Norge. Naturverdiene er særlig knyttet til at dette er et stort, svært dramatisk elvejuv med tung granskog, mens de skoglige og biomangfoldmessige kvalitetene er moderate, og Bua øvre vurderes derfor som regionalt verdifull verdi 3. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Bua øvre. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Svara *** ** * ** 0 * * - * * ** 2 Litlåsbekken *** *** * * * 0 ** ** - *** * ** 3 Smedbubekken ** * * ** * 0 ** ** - ** * * 4 Ena ved Budal ** * * * * ** ** - ** ** ** 5 Bua Bjørklia - Storrød *** * * ** 0 0 * ** - * * ** Totalt for Bua øvre ** * * * * 0 * ** *** * * *** *** * 3 Referanser Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. Nilsen, O. & Wolff, F.C Geologisk kart over Norge, berggrunnskart Røros og Sveg 1: Norges geologiske undersøkelse.

7 Bua øvre (Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag). Dalvollan 550 Langdalsvollen Dalheim 78 Budalen Langdalsbekken Sørløkkja Løkkjåsen 1 Svardals- Løkkjmoen 5 åsen Egga Sværdalen 460 Bakkløkkja Smedbubekken Svarmoen 76 Bakken Svarlia 3 Sagbekken Ørnhaugen Dyrvollan Bjørklia Håggån Bjørkan Perskneppen 584 Hestflåttan Klokkarhaugen 831 Budal Krigsvoll mN Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2007 Svarfjellet Avgrenset lokalitet Målestokk 1: Naturtypelokalitet/kjerneområde Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte ± Enodden Kartgrunnlag N50/Øk Produsert Brubakken 530 Småvollan Tåvåa mE mE

8 Bilder fra området Bua øvre Øvre del av Bua danner et mektig elvejuv, med svært bratte og til dels utilgjengelie granskogskledde dalsider. Foto: Tom Hellik Hofton Rik granskog langs bekken sør for Løkkjmoen. Foto: Tom Hellik Hofton Smedbubekken faller raskt ned mot Bua og danner flere steder mindre fosser. Her er bildet fra et parti rett nedenfor vegen som går på østsiden av Bua. Foto: Kim Abel Juvet med de tunge, homogene granliene nedenfor Løkkjmoen. Foto: Tom Hellik Hofton

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Lauvhøgda (Vestre Toten) - Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014 Husåsen - Referanse: Hofton T. H. 2015. Naturverdier for lokalitet Husåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Detaljer

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Gjuvbekk (Bolkesjø) Verdi: 2

Gjuvbekk (Bolkesjø) Verdi: 2 Gjuvbekk (Bolkesjø) Verdi: 2 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Notodden Inventør: STO Kartblad: 74 III Dato feltreg.: 2.0.08 H.o.h.: 528-69moh Vegetasjonsone:

Detaljer

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor NINA Rapport 152 Dytholfjell- Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2005 Kommune: Sør-Aurdal Inventør: KAB Kartblad: 1716 II Dato feltreg.: 12.10.05, UTM: Ø:534300, N:67108500

Detaljer

Juvvasselva Verdi 2. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

Juvvasselva Verdi 2. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid Juvvasselva Verdi 2 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Rissa, Åfjord Inventør: SRE, ØRØ Kartblad: 1622 IV Dato feltreg.: 14-06-07 H.o.h.: 155-304moh

Detaljer

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger.

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger. Brattåsen (Gjøvik) ** Referanse: Blindheim T. 2016. Naturverdier for lokalitet Brattåsen (Gjøvik), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2011. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2011. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde Borgåsen - Referanse: Hofton T. H. 2012. Naturverdier for lokalitet Borgåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2011. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Området ligger på nordsiden av Malmsjøen i Skaun kommune, omlag 9 km sør for Børsa. Den grenser mot Fv 709 i vest og sør.

Området ligger på nordsiden av Malmsjøen i Skaun kommune, omlag 9 km sør for Børsa. Den grenser mot Fv 709 i vest og sør. Vassbygda nord 2 Referanse: Fjeldstad H. 2016. Naturverdier for lokalitet Vassbygda nord, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Sør-Trøndelag 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

Brennåsen * vest. Strekket fra Asker og videre sørover Hurumhalvøya har gjennomgående et høyere innslag av næringsfattige skoger

Brennåsen * vest. Strekket fra Asker og videre sørover Hurumhalvøya har gjennomgående et høyere innslag av næringsfattige skoger Brennåsen * Referansedata Fylke: Akershus, Buskerud Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Asker, Røyken Inventør: KAB Kartblad: 1814 I Dato feltreg.: 08.09.2005, 13-10-2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Skauma Verdi 2. Feltarbeidet ble gjennomført av Øysteri Røsok i løpet av ca. 3 timer 19/6-2007. Bekkeløpet ble fulgt fra E6 ned til elva Orkla.

Skauma Verdi 2. Feltarbeidet ble gjennomført av Øysteri Røsok i løpet av ca. 3 timer 19/6-2007. Bekkeløpet ble fulgt fra E6 ned til elva Orkla. Skauma Verdi 2 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Rennebu Inventør: ØRØ Kartblad: 1520 I Dato feltreg.: 19-06-07 H.o.h.: 257-420moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Kvisetbekken Verdi 2

Kvisetbekken Verdi 2 Kvisetbekken Verdi 2 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Trondheim Inventør: SRE, ØRØ Kartblad: 1521 I Dato feltreg.: 14-06-07 H.o.h.: 143-233moh

Detaljer

Feltarbeidet ble utført den 26.09.2014 av Arne E. Laugsand, BioFokus. Moss Vannverk ga båtskyss ut til øya.

Feltarbeidet ble utført den 26.09.2014 av Arne E. Laugsand, BioFokus. Moss Vannverk ga båtskyss ut til øya. Tømmerøya (Vannsjø) * Referanse: Laugsand A. 2015. Naturverdier for lokalitet Tømmerøya (Vannsjø), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

Feltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området.

Feltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området. Fuglevassbotn** Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Nord Kommune: Ballangen Inventør: AST, AST Kartblad: 1331 IV Dato feltreg.: 29.08.2006 UTM: Ø:568853, N:7583526 Areal:

Detaljer

Dålåbekken Verdi: 1. Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse.

Dålåbekken Verdi: 1. Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse. Dålåbekken Verdi: 1 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Hjartdal Inventør: SRE Kartblad: 1614 III Dato feltreg.: 18.07.08 H.o.h.: 175-488moh Vegetasjonsone: Sørboreal

Detaljer

Femund vest - Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser. Beliggenhet

Femund vest - Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser. Beliggenhet Femund vest - Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Statskog 2004, DP 2 Kommune: Engerdal Inventør: KAB Kartblad: 1719 I Røa Dato feltreg.: 15.09.04 UTM: Ø:650492, N:6910298 Areal: 11328 daa

Detaljer

Stavåa Verdi 3. Vi kjenner ikke til at det er gjort relevante naturfaglige undersøkelser i området tidligere.

Stavåa Verdi 3. Vi kjenner ikke til at det er gjort relevante naturfaglige undersøkelser i området tidligere. Stavåa Verdi 3 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Rennebu Inventør: THH, KRH Kartblad: 1520 I Dato feltreg.: 19.06.07, 10.09.07 H.o.h.: 254-541moh

Detaljer

Underåsenjuvet Verdi: 1

Underåsenjuvet Verdi: 1 Underåsenjuvet Verdi: 1 Referansedata Fylke: Vest-Agder Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Songdalen, Vennesla Inventør: STO Kartblad: 1511 III Dato feltreg.: 26.06.08 H.o.h.: 57-160moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Ugla Verdi: 3. Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008. Sammendrag / Kort beskrivelse.

Ugla Verdi: 3. Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008. Sammendrag / Kort beskrivelse. Ugla Verdi: 3 Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Nesset Inventør: KAB Kartblad: 1320 II Dato feltreg.: 25-09-2008 H.o.h.: 156-314moh Vegetasjonsone: Sørboreal

Detaljer

Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk

Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk Riksem 3 Referanse: Ihlen P. G. 2016. Naturverdier for lokalitet Riksem, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5765)

Detaljer

Sollaustbekken Verdi: 1

Sollaustbekken Verdi: 1 Sollaustbekken Verdi: 1 Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Hemsedal Inventør: SRE Kartblad: 1616 IV Dato feltreg.: 19.06.08 H.o.h.: 663-1190moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 20. september til 22. september 2006 under gode registreringsforhold.

Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 20. september til 22. september 2006 under gode registreringsforhold. Jammerdal - Bærdal* Referansedata Fylke: Troms Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP1 Kommune: Storfjord Inventør: KBS, VFR, HTØ Kartblad: 1633-4 Dato feltreg.: 20-09-2006-22-09-2006, UTM: Ø:475919, N:7689968

Detaljer

Sandvann, øst for Verdi: 2

Sandvann, øst for Verdi: 2 Sandvann, øst for Verdi: 2 Referansedata Fylke: Vest-Agder Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Lyngdal Inventør: STO Kartblad: 1411 IV Dato feltreg.: 24.06.08 H.o.h.: 79-336moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Ånebubekken Verdi: 0

Ånebubekken Verdi: 0 Ånebubekken Verdi: 0 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Kviteseid Inventør: JKL Kartblad: 1513 I Dato feltreg.: 27.08.08 H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Sørboreal

Detaljer

Området er tidligere kartlagt i 2001 med verdi B (BN ) (Naturbase 2014). Beskrivelsen er svært knapp.

Området er tidligere kartlagt i 2001 med verdi B (BN ) (Naturbase 2014). Beskrivelsen er svært knapp. Vikbekken Verdi: 1 Referanse: Reiso S. 2015. Naturverdier for lokalitet Vikbekken, registrert i forbindelse med prosjekt Bekkekløfter 2014, Hedmark. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Detaljer

Referansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014 Hordaland Forstrøno *** Referanse: Ihlen P. G. 2015. Naturverdier for lokalitet Forstrøno, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

hasselkratt og stedvis også eikekratt er ikke uvanlig. Til dels grov lind inngår på berg og blokkmark. Svartorsumpskogen

hasselkratt og stedvis også eikekratt er ikke uvanlig. Til dels grov lind inngår på berg og blokkmark. Svartorsumpskogen Korpeknotten ** Referanse: Hofton T. H. 2013. Naturverdier for lokalitet Korpeknotten, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Kalvberget - Skogen varier ganske mye i tilstand og struktur innenfor undersøkelsesarealet. To lokaliteter med gammel granskog er utskilt

Kalvberget - Skogen varier ganske mye i tilstand og struktur innenfor undersøkelsesarealet. To lokaliteter med gammel granskog er utskilt Kalvberget - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Østre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 06.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal

Detaljer

Djupendal Verdi: 2. Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse.

Djupendal Verdi: 2. Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse. Djupendal Verdi: 2 Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Sigdal Inventør: SRE, THH Kartblad: 1715 III Dato feltreg.: 23.07.08, 05.07.09 H.o.h.: 219-286moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Skograuberga utv. Ø ***

Skograuberga utv. Ø *** Skograuberga utv. Ø *** Referansedata Fylke: Nord-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP3 Kommune: Lierne Inventør: THH, SRE Kartblad: 1923 I Dato feltreg.: 02.09.2006, UTM: Ø:449494, N:7148539

Detaljer

Tokkeåi ved Midtveit Verdi: 3

Tokkeåi ved Midtveit Verdi: 3 Tokkeåi ved Midtveit Verdi: 3 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Vinje Inventør: JKL Kartblad: 1514 III Dato feltreg.: 09.08.08 H.o.h.: 573-624moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Skalten sør Verdi: 2

Skalten sør Verdi: 2 Skalten sør Verdi: 2 Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Fræna Inventør: KAB Kartblad: 1220 I Dato feltreg.: 24-09-2008 H.o.h.: 62-248moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Referansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014 Ostavatnet sør 3 Referanse: Gaarder G. 2015. Naturverdier for lokalitet Ostavatnet sør, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

LOKALITET 72: GJERDESGJELET NEDRE

LOKALITET 72: GJERDESGJELET NEDRE LOKALITET 72: GJERDESGJELET NEDRE 2 POENG Referansedata Lok. 72 Prosjekt Bekkekløftprosjektet naturfaglige registreringer i Hordaland 2009 Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning Kommune Kvam Naturtype

Detaljer

Ytterøya ** Referanse:

Ytterøya ** Referanse: Ytterøya ** Referanse: (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=2539) Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2010 Kommune: Elverum Inventør: REH, KMO, TBL Kartblad: Dato feltreg.:

Detaljer

Gardbekken Verdi 3. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Hedmark. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

Gardbekken Verdi 3. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Hedmark. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid Gardbekken Verdi 3 Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Hedmark Kommune: Stor-Elvdal Inventør: THH Kartblad: 1918 III Dato feltreg.: 30.06.05 H.o.h.: 451-740moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Referansedata Fylke: Østfold Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Østfold Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde Høgnipen - Referanse: Olberg S. 2017. Naturverdier for lokalitet Høgnipen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2016. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5948)

Detaljer

Storbekken i Imsdalen Verdi 3

Storbekken i Imsdalen Verdi 3 Storbekken i Imsdalen Verdi 3 Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Hedmark Kommune: Stor-Elvdal Inventør: THH Kartblad: 1918 III Dato feltreg.: 08.07.07 H.o.h.: 480-744moh

Detaljer

Det presenteres ingen forvaltningsavgrensning og lokaliteten ved Fjellstøyldalen gis 0 poeng (-)

Det presenteres ingen forvaltningsavgrensning og lokaliteten ved Fjellstøyldalen gis 0 poeng (-) Fjellstøyldalen 0 Referanse: Høitomt T. 2016. Naturverdier for lokalitet Fjellstøyldalen, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Telemark 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Detaljer

Bjørkåsen * Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser. Beliggenhet. Naturgrunnlag

Bjørkåsen * Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser. Beliggenhet. Naturgrunnlag Bjørkåsen * Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Statskog 2004, DP 1 Kommune: Trondheim Inventør: THH Kartblad: 1621 IV Trondheim Dato feltreg.: 07.08.04 UTM: Ø:561500, N:7028300 Areal:

Detaljer

Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune

Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2016-53 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Sauherad kommune undersøkt et skogområde

Detaljer

Ramsås (2006) - Referansedata. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser. Beliggenhet

Ramsås (2006) - Referansedata. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser. Beliggenhet Ramsås (2006) - Referansedata Fylke: Nord-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP3 Kommune: Verdal Inventør: JKL Kartblad: 1722 III Dato feltreg.: 30.08.2006-30.08.2006, UTM: Ø:, N: Areal: daa

Detaljer

Tidspunkt og værets betydning Det var overskyet, men uten regn denne dagen, og forholdene var bra for å undersøke lav- og mosefloraen.

Tidspunkt og værets betydning Det var overskyet, men uten regn denne dagen, og forholdene var bra for å undersøke lav- og mosefloraen. Svartavatnet øst 4 Referanse: Ihlen P. G. 2016. Naturverdier for lokalitet Svartavatnet øst, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Detaljer

Klårtjønnhaugen* Referansedata. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser

Klårtjønnhaugen* Referansedata. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser Klårtjønnhaugen* Referansedata Fylke: Nord-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Statskog 2005, DP2 Kommune: Overhalla Inventør: THH Kartblad: 1923 I Dato feltreg.: 10/08/05, UTM: Ø:634037, N:7141347 Areal: 425

Detaljer

Hena Verdi 2. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

Hena Verdi 2. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid Hena Verdi 2 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Tydal Inventør: JKL Kartblad: 1721 III Dato feltreg.: 21.06.07 H.o.h.: 314-535moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Grøtørbekken Verdi 1

Grøtørbekken Verdi 1 Grøtørbekken Verdi 1 Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Hedmark Kommune: Stor-Elvdal Inventør: TBL Kartblad: Dato feltreg.: 03-07-07 H.o.h.: 825-1025moh Vegetasjonsone:

Detaljer

SUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER

SUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER SUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER FOR SMÅKRAFTVERK I KVITFORSELVA, NARVIK KOMMUNE Av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning AS. Tingvoll 14.03.2011 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Oppdragsgiver:

Detaljer

Gaula ved Reitan Verdi 2

Gaula ved Reitan Verdi 2 Gaula ved Reitan Verdi 2 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Holtålen Inventør: SRE, THH Kartblad: 1720 IV Dato feltreg.: 02.09.07 H.o.h.: 503-639moh

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-29. Dato

Biofokus-rapport 2014-29. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt

Detaljer

Brennebekken Verdi: 3

Brennebekken Verdi: 3 Brennebekken Verdi: 3 Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Sigdal Inventør: JKL Kartblad: 1715 III Dato feltreg.: 24.07.08 H.o.h.: 427-654moh Vegetasjonsone: Sørboreal

Detaljer

Gulnesjuvet-Pipejuvet Verdi: 2

Gulnesjuvet-Pipejuvet Verdi: 2 Gulnesjuvet-Pipejuvet Verdi: 2 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Kviteseid Inventør: JKL Kartblad: 1513 I Dato feltreg.: 27.08.08 H.o.h.: 73-636moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Almlia** Referansedata Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Sør. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser

Almlia** Referansedata Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Sør. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser Almlia** Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Sør Kommune: Rana Inventør: JKL, KAB Kartblad: 2027 I Dato feltreg.: 13.08.2006-13.08.2006, UTM: Ø:487956, N:7366260 Areal:

Detaljer

Feltarbeid ble foretatt 24. sept. 2014 med god dekning av hele området, som er lite i areal og lett tilgjengelig.

Feltarbeid ble foretatt 24. sept. 2014 med god dekning av hele området, som er lite i areal og lett tilgjengelig. Flåtjørn - Referanse: 205. Naturverdier for lokalitet Flåtjørn, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Nord-Trøndelag 204. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5629)

Detaljer

Spådomsklaven Verdi: 1

Spådomsklaven Verdi: 1 Spådomsklaven Verdi: 1 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Seljord Inventør: OGA Kartblad: 1614 III Dato feltreg.: 18.07.08 H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Boreonemoral

Detaljer

Hauka Verdi 4. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

Hauka Verdi 4. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid Hauka Verdi 4 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Midtre Gauldal Inventør: GGA, KAB, THH Kartblad: 1620 IV Dato feltreg.: 28-08-07 H.o.h.: 226-406moh

Detaljer

Bjørnskogen** Referansedata. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser. Beliggenhet

Bjørnskogen** Referansedata. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser. Beliggenhet Bjørnskogen** Referansedata Fylke: Troms Prosjekttilhørighet: Statskog 2007 Kommune: Storfjord Inventør: JKL Kartblad: 1633 IV Dato feltreg.: 02.08.07 H.o.h.: 84-484moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal:

Detaljer

Straumfjordvatnet** Referansedata. Sammendrag. Feltarbeid. Beliggenhet. Naturgrunnlag. Vegetasjon og treslagsfordeling

Straumfjordvatnet** Referansedata. Sammendrag. Feltarbeid. Beliggenhet. Naturgrunnlag. Vegetasjon og treslagsfordeling Straumfjordvatnet** Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Nord Kommune: Steigen Inventør: DSV, DSV Kartblad: 2130 IV Dato feltreg.: 03.07.2006-07.07.2006, UTM: Ø:522531,

Detaljer

Jenssæteråsen * del av naturtypene Jenssæterhøgda (BN ) og Jenssæterlia (BN ). Området er besøkt av Geir Gaarder

Jenssæteråsen * del av naturtypene Jenssæterhøgda (BN ) og Jenssæterlia (BN ). Området er besøkt av Geir Gaarder Jenssæteråsen * Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Østre Toten Inventør: OGA Kartblad: 1041 Dato feltreg.: 08.09.2005, 06.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Områdets navn Langtjernbrenna

Områdets navn Langtjernbrenna Områdets navn Langtjernbrenna Referansedata Fylke: Buskerud Kommune: Ringerike Registrant: Ragnhild Heimstad og Marthe Røgeberg Dato feltreg: 11.07.2011 Kartblad: 1815-2 UTM sentralpunkt: Ø 0250732 N 6667463

Detaljer

Grubben * Referanse:

Grubben * Referanse: Grubben * Referanse: ning. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=3788) Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2011 Kommune: Agdenes Inventør: KAB Kartblad: 1521 I Dato

Detaljer

Finntjønndalen** Referansedata. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Finntjønndalen** Referansedata. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde Finntjønndalen** Referansedata Fylke: Nord-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Statskog 2005, DP2 Kommune: Grong, Høylandet Inventør: THH, KAB, JKL Kartblad: 824 III Dato feltreg.: 28/08/05, UTM: Ø:382600,

Detaljer

Hundålvatnet* Referansedata Prosjekttilhørighet: Statskog 2005, DP3. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Hundålvatnet* Referansedata Prosjekttilhørighet: Statskog 2005, DP3. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde Hundålvatnet* Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2005, DP3 Kommune: Vefsn Inventør: AST Kartblad: 826 I Dato feltreg.: 0/09/05-2/09/05, UTM: Ø:405835, N:7299074 Areal: 3495 daa

Detaljer

NOEN FAKTA. Finnsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune

NOEN FAKTA. Finnsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune NOEN FAKTA Finnsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune Finsåsmarka er et kalkskogområde, som er kjent og beskrevet helt fra 1940-årene. Området er mest kjent for store forekomster av orkideen marisko, som

Detaljer

Grandeelva Verdi: 5. Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008. Sammendrag / Kort beskrivelse.

Grandeelva Verdi: 5. Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008. Sammendrag / Kort beskrivelse. Grandeelva Verdi: 5 Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Stranda Inventør: KJG, DAH Kartblad: 1219 II Dato feltreg.: 10.10.2008 H.o.h.: 21-610moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Referansedata Fylke: Østfold Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2014. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Østfold Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2014. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde Stiksåsen ** Referanse: Blindheim T., Krog O. M. 2015. Naturverdier for lokalitet Stiksåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-26. Dato

Biofokus-rapport 2014-26. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13 på i sentrale deler av Melbu/Haugtuva skyte- og øvingsfelt. i Hadsel kommune. 2 naturtypelokaliteter er blitt avgrenset,

Detaljer

Feltarbeidet Området ble inventert 25.5.2011 i pent vær. Området anses som tilfredsstillende dekket.

Feltarbeidet Området ble inventert 25.5.2011 i pent vær. Området anses som tilfredsstillende dekket. Områdets navn Høgåsen - Godbekken Referansedata Fylke: Oslo Kommune: Oslo Registrant: Frode Løset Dato feltreg: 25.05.2011 Kartblad: 1914-4 Oslo UTM: Ø 0261990 N 6657403 Vegetasjonssone: Boreonemoral Areal:

Detaljer

Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune

Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune Tom Hellik Hofton Ekstrakt I forbindelse med planlagt reguleringsplan for Hamremoen-veikrysset har BioFokus

Detaljer

Åmtona *** Tilbudsområdet er foreslått av skogeiersamvirket i samarbeid med Fylkesmannen i Aust-Agder.

Åmtona *** Tilbudsområdet er foreslått av skogeiersamvirket i samarbeid med Fylkesmannen i Aust-Agder. Åmtona *** Referansedata Fylke: Aust-Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2008 Kommune: Åmli Inventør: ANO, TEB Kartblad: 1512 I, Gjøvdal Dato feltreg.: 15.10.08 H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Sørboreal

Detaljer

Lindalselva ved Hortebekken Verdi: 3

Lindalselva ved Hortebekken Verdi: 3 Lindalselva ved Hortebekken Verdi: 3 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Skien Inventør: TEB Kartblad: 1713 IV Dato feltreg.: 28.10.08 H.o.h.: 382-498moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde Osdalen sør ** Referanse: Gammelmo Ø. 2017. Naturverdier for lokalitet Osdalen sør, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2016. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5981)

Detaljer

Feltarbeidet ble utført av Arne E. Laugsand (BioFokus) den Det ble brukt en feltdag og hele arealet er befart.

Feltarbeidet ble utført av Arne E. Laugsand (BioFokus) den Det ble brukt en feltdag og hele arealet er befart. Prestebakkefjella NR utvidelse nord * Referanse: Laugsand A. 2016. Naturverdier for lokalitet Prestebakkefjella NR utvidelse nord, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2015. NaRIN faktaark.

Detaljer

Sagåa Verdi: 5. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Oppland. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

Sagåa Verdi: 5. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Oppland. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid Sagåa Verdi: 5 Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Oppland Kommune: Sel Inventør: SRE, THH, KMO Kartblad: 1718 III Dato feltreg.: 25/10/2007, 06.09.2007 H.o.h.: 323-1119moh

Detaljer

Drøydalen Verdi 3. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

Drøydalen Verdi 3. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid Drøydalen Verdi 3 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Holtålen Inventør: EBE, KAB Kartblad: 1720 IV Dato feltreg.: 31-08-07 H.o.h.: 285-625moh

Detaljer

Helakmyrene (utvidelse) -

Helakmyrene (utvidelse) - Helakmyrene (utvidelse) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Statskog 2004, DP 2 Kommune: Ringebu Inventør: SRE Kartblad: 1818 II Dato feltreg.: 31.08.04 UTM: Ø:585000, N:6839000 Areal:

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Nordre Brynsåa Verdi: 4

Nordre Brynsåa Verdi: 4 Nordre Brynsåa Verdi: 4 Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Oppland Kommune: Øyer Inventør: SRE Kartblad: 1817 I Dato feltreg.: 25/10/2007, 19.07.2007 H.o.h.: 276-653moh

Detaljer

Med blikk for levende liv

Med blikk for levende liv 27.05.2009 Befaring av byggeområder omfattet av kommunedelplan Myra-Bråstad med tanke på mulige leveområder for garveren (Prionus coriarius) (Fase 1) BioFokus, ved Arne Laugsand og Stefan Olberg har på

Detaljer

I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Grasfjellet. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Grasfjellet. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. Grasfjellet 0 Referanse: Høitomt T. 2016. Naturverdier for lokalitet Grasfjellet, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Telemark 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Grøna Verdi: 2. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Oppland. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

Grøna Verdi: 2. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Oppland. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid Grøna Verdi: 2 Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Oppland Kommune: Lesja Inventør: SRE, THH Kartblad: 1419 III Dato feltreg.: 25/10/2007, 04.09.2007 H.o.h.: 638-906moh

Detaljer

Stranda prestegård. Referansedata. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse av undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser

Stranda prestegård. Referansedata. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse av undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser Stranda prestegård Referansedata Sammendrag Området ligger på østsiden av Storfjorden, rett nord for Stranda sentrum. Området består av svært bratte lisider med bergvegger, skrenter, rasmark og blokkmark.

Detaljer

Områdets navn Blåfjell

Områdets navn Blåfjell Områdets navn Blåfjell Referansedata Fylke: Akershus og Buskerud Kommune: Asker og Røyken Registrant: Frode Løset Dato feltreg: 6 og 9.9.2011 Kartblad: 1814-1 UTM-sentralpunkt: Ø 0243525 N 6638612 Vegetasjonssone:

Detaljer

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,

Detaljer

Brumundsjøen-Harasjømyrene NR utvidelse **

Brumundsjøen-Harasjømyrene NR utvidelse ** Brumundsjøen-Harasjømyrene NR utvidelse ** Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Hamar Inventør: THØ, THH Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 25.06.2009 H.o.h.:

Detaljer

Skorbekklia (utvidelse) - Referanse:

Skorbekklia (utvidelse) - Referanse: Skorbekklia (utvidelse) - Referanse: Miljøfaglig utredning. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=3853) Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2012 Kommune: Trysil Inventør:

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET WKN rapport 2015:4 12. OKTOBER 2015 R apport 2 015:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart

Detaljer

området er et 154 daa stort nordlig utvidelsesareal til nylig opprettede Oddelia naturreservat, og utgjør ei ca 1,5 km lang

området er et 154 daa stort nordlig utvidelsesareal til nylig opprettede Oddelia naturreservat, og utgjør ei ca 1,5 km lang Oddelia NR utv. N * Referanse: Hofton T. H. 2013. Naturverdier for lokalitet Oddelia NR utv. N, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Detaljer

Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2014, Hedmark. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2014, Hedmark. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde Flenas nedre del Verdi: 3 Referanse: Reiso S. 2015. Naturverdier for lokalitet Flenas nedre del, registrert i forbindelse med prosjekt Bekkekløfter 2014, Hedmark. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

Jøgerfoss i Kløvstadelva, Kongsberg. Kartlegging i forbindelse med planer om kraftutbygging. Sigve Reiso. BioFokus-notat

Jøgerfoss i Kløvstadelva, Kongsberg. Kartlegging i forbindelse med planer om kraftutbygging. Sigve Reiso. BioFokus-notat Jøgerfoss i Kløvstadelva, Kongsberg Kartlegging i forbindelse med planer om kraftutbygging Sigve Reiso BioFokus-notat 2012-32 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har på oppdrag fra Norconsult v/ Torgeir

Detaljer

Biofokus rapport 2011-31. Dato. Tittel. Forfatter Jon T. Klepsland. Antall sider 12 sider + 8 sider vedlegg

Biofokus rapport 2011-31. Dato. Tittel. Forfatter Jon T. Klepsland. Antall sider 12 sider + 8 sider vedlegg Ekstrakt På oppdrag fra en gruppe privatpersoner som har engasjert seg mot utbygging av Kulu-vassdraget, har BioFokus gjort naturfaglige undersøkelser mellom ca høydekote 800 og 480. Viktige naturmiljø

Detaljer

Bjørnslebekken Verdi 3

Bjørnslebekken Verdi 3 Bjørnslebekken Verdi 3 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Meldal Inventør: JKL Kartblad: 1521 II Dato feltreg.: 17.06.07 H.o.h.: 170-423moh

Detaljer

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:

Detaljer

Beliggenhet Klokken omfatter en klokkeformet topp i skogslandskapet øst for Glomma, ca 9 km øst for Flisa i Åsnes kommune.

Beliggenhet Klokken omfatter en klokkeformet topp i skogslandskapet øst for Glomma, ca 9 km øst for Flisa i Åsnes kommune. ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- NINA Rapport 354 Klokken** Referansedata Fylke:

Detaljer

Referansedata Fylke: Akershus Prosjekttilhørighet: Kalkskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Akershus Prosjekttilhørighet: Kalkskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde Finnsrud 3 Referanse: Abel K. 2017. Naturverdier for lokalitet Finnsrud, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog 2016. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5921) Referansedata

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Det foreligger ikke detaljerte undersøkelser på skoglige tema fra tidligere. Det er gjort en kort vurdering av viltverdier i Strann m fl 2004

Det foreligger ikke detaljerte undersøkelser på skoglige tema fra tidligere. Det er gjort en kort vurdering av viltverdier i Strann m fl 2004 Storøya* Referansedata Fylke: Troms Prosjekttilhørighet: Rike løvskoger 2006, Troms Kommune: Salangen Inventør: KBS, VFR, TJO Kartblad: 1432-4 Dato feltreg.: 03-10-2006, UTM: Ø:610956, N:7645134 Areal:

Detaljer

Søre Brynsåa Verdi: 4

Søre Brynsåa Verdi: 4 Søre Brynsåa Verdi: 4 Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Oppland Kommune: Øyer Inventør: THH, KMO Kartblad: 1817 I Dato feltreg.: 25/10/2007, 17/07/2007-19/07/2007 H.o.h.:

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer