Møteinnkalling. Forfall meldes til servicekontoret som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: LE-Komite for helse og omsorg Leksvik Møtested: Leksvik kommunehus, Ordførers kontor Møtedato: Tid: 09:00 Forfall meldes til servicekontoret som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Knut Ola Vang Leder LE-AP Sylvia Vågen Nestleder LE-AP Linn Merete Barstad Moan Medlem LE-SP Linda Renate Lutdal Medlem LE-H Thomas Kruksve Medlem LE-FRP Wenche Stenkjær Medlem LE-AP Ragnar Bliksås Medlem LE-KRF -1-

2 Saksnr Sakstittel Lukket DR 2/15 Investering, basseng 1. Overordnede mål og satsningsområder for komiteen i inneværende periode Komiteleder ønsker at komiteen sin aktivitet og virksomhet i inneværende periode bygger på noen definerte mål og satsingsområder. Komitemedlemmer bes om å konkretisere slike mål og satsingsområder, som kan danne grunnlag for en diskusjon i møtet, og forslag til tekst som kan beskrive overordnede mål og satsinger for komiteens arbeid kommende år. 2. Budsjett Siste utkast av budsjett 2016 med budsjettkommentarer ligger ute i sakslisten til kommunestyremøtet Omorganisering Informasjon om prosess og konklusjoner rundt modell. 4. Folkehelseprofil Gjennomgang av folkehelseprofil for Leksvik kommune av Kommuneoverlege Torgeir Schmidt-Melbye. -2-

3 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 2/15 LE-Komite for helse og omsorg Leksvik Saksbehandler: Bjørn Ståle Aalberg INVESTERING, BASSENG Vedlegg 1 Basseng 2 Rapport - Testmann Minne 3 Notat - Testmann Minne Sakens bakgrunn og innhold: Innvesteringsutvalget har siden forrige kommunestyremøte arbeidet med hvilke innvesteringer Leksvik Kommune skal prioritere kommende år. Utvalget vil fremme et forslag til investeringsbudsjett ved budsjettmøtet Det er bred politisk enighet om at Leksvik Kommune snarest må bygge et nytt basseng. Komiteleder ønsker at (også den nye) komiteen diskuterer innhold i, og lokasjon av, dette bassenget i sitt møte En bassenggruppe jobbet i forrige periode mye med denne saken, og vedlagt saken er dokumenter som beskriver at arbeid utført så langt. Lokasjon av og innhold i nytt bassengbygg sett i et helse og omsorgsperspektiv drøftes i komitemøtet. Rådmannens innstilling: Saken legges frem uten innstilling. -3-

4 Basseng Bakgrunn Rentekompensasjonsmidlene Våren 2012 var oppvekstkomiteen på befaring på Testmann minne skole (TMS). Det var utarbeidet kostnadsoverslag på mange ulike tiltak som det er behov for å gjennomføre ved TMS. Komiteen skulle prioritere bruk av rentekompensasjonsmidler på den gang ca 6,2 millioner på de tiltakene de mente var viktigst. En enstemmig komite kom fram til at gulvet i gymsalen, bassenget og garderobene skulle prioriteres høyest. Dagens anlegg Gymsalen Gymsalen hadde våren 2012 et gulv så var i så dårlig forfatning at det delvis manglet belegg og det stod opp stifter og kanter av gulvbelegget. Dette resulterte i at ungene ikke kunne ha gym uten sko og selv da kunne de skade seg ved fall. Bassenget var i samme periode kun åpent noen få måneder i året og gymsalen var eneste innendørs arena for sportslig aktivitet ved skolen. Det ble derfor besluttet å bevilge av rentekompensasjonsmidlene til nytt gulv. Gulvlegginga ble delvis utført på dugnad og kom på kr Bassenget Bassenget ble bygget på slutten av sekstitallet og har utlevet sin tekniske levealder, dvs. at alt teknisk utstyr må skiftes ut. Dette gjelder vannbehandlingsanlegg, ventilasjonsanlegg, elektriske anlegg og varme-/sanitæranlegg. Det som kan beholdes er varmtvannstanker, vanninntak og hovedtavle. En konsekvens av at alt teknisk utstyr må skiftes er at det tilgjengelige arealet i bygget blir for lite og det må bygges tilbygg. Det tøffe svømmehallklimaet gjør at det er påkrevd tiltak på tak, vegger og gulv rundt bassenget. Det må gjøres tiltak på dampsperrer og vindsperrer, utvendig kledning må byttes og dører og vinduer må skiftes ut. Flisene på gulvet må fjernes i forbindelse med ny overvannsrenne. Bassenget har klorinntrengninger og armeringskorrosjon bak rennene og betongdekke og betongveggene må sages av og ny overløpsrenne etableres. Det må støpes ny bassengbunn med innløpsdyser for riktig innblanding av renset bassengvann og for å etablere nødvendig dybde i bassenget. Garderober Garderober og dusjer er i meget dårlig forfatning. Løsningen med garderober både oppe og nede og handicap-garderober helt adskilt fra disse igjen er lite funksjonelt. Våt- og tørrsoner blandes til dels. Alle overflater må byttes i alle garderober og dusjer. Badstuer må totalrenoveres. Bassenget med gardrober og dusjer oppfyller ikke dagens krav til universell utforming. Det er etablert egen HC-garderobe som fungerer, men den er ikke optimal og oppfyller ikke krav til adkomst og skille av våte/tørre soner. -4-

5 Alternativene med investeringskostnader Rehabilitering av dagens basseng De gammeldagse svømmehallene hadde tidligere en betydelig rolle som folkebad ved siden av rollen som skolebad. Folk ønsker seg i dag bredere badetilbud, varierte vanndybder og varmere vann. Rehabilitering av bassenget vil få flere halvgode/-dårlige løsninger med tanke på universell utforming, logistikk, drift og trivsel. Levetiden er kortere for et rehabilitert badeanlegg enn ett nytt. Ved rehabilitering er det vanskelig å forutse hele omfanget samtidig som de gamle løsningene preger det ferdige resultatet. Asplan Viak sine erfaringer tilsier at det sjelden er noe å spare økonomisk og at en også kan risikere at ei rehabilitering blir mer kostbar en å bygge nytt. Etter befaring i oktober 2012 utarbeidet Asplan Viak en analyserapport der de kostnadsberegnet rehabilitering av bassenget til ca 20 millioner inkl. mva. (oktober 2012). Del-renovering med tilbygging av nytt basseng Asplan Viak har også erfaring med del-renovering med tilbygg. De peker på de samme utfordringene som ved rehabilitering i tillegg til koblinga av gammel og nytt anlegg. Leksvik kommune frarådes å gå for denne løsningen. Snåsa kommune har foretatt mindre omfattende rehabilitering enn behovet i Leksvik, nytt påbygg på 50 m 2 med barnebasseng 10 m 2 og tilbygg på 240 m 2 for nye garderober. For deres del kom dette på ca 15,3 millioner inkl. mva. i Nytt basseng Et nybygg gir muligheter for å vurdere om man også skal rehabilitere selve badetilbudet, ikke bare teknikk og flater. Ved nytt bygg har en mulighet for å å etablere varierte badesoner med grunnere vann for vanntilvenning og svømmeopplæring, avslapning, massasje og lek. Asplan Viak har forelagt Leksvik kommune ett anlegg de mener innbyggerne i vår kommune vil være tjent med. Dette er et slanket basseng til 6,5 meters bredde med en tilleggsdel som bygger tre meter. Tilleggsdelen innehar rullestolrampe, grunne på tilvenning og lek og en del for massasje og avslapping. I tillegg anbefales tilhørende funksjoner som badstue, garderobeanlegg, kiosk/vakt og vestibyle. Ved å øke vanntemperaturen i perioder vil bassenget også egne seg godt som terapibasseng, vanngymnastikk og for babysvømming. Total prosjektkostnad for nytt basseng, garderober, kiosk/vaktbod og vestibyle er beregnet til ca 43 millioner inkl. mva. (oktober 2013). Nytt basseng, gymsal og treningsrom Med hensyn på felles utnytting av garderober bør bassenget enten plasseres ved gymsalen eller slik at det i framtiden kan tilbygges en gymsal. Asplan Viak fikk også i oppdrag å kostnadsberegne ny gymsal med innvendig mål 16x24 meter, lager til gymsal og lager til teleskoptribuner, samt treningsrom på 60 m 2. Alt dette kommer til sammen på ca 13 millioner inkl. mva. Finansiering Leksvik kommune har ca 6 millioner i rentekompensasjonsmidler til bruk på TMS. Det kan søkes om spillemidler ved søknad til Nord-Trøndelag fylkeskommune. Her er ett tak på 3,5-5-

6 millioner for basseng og ett tillegg på kr ,- for rullestolrampe. For en eventuell gymsal på minimum 16x24 meter kan en søke om støtte på 1/3 av kostnaden, med tak på 4 millioner. For styrketreningsrom på minimum 50 m 2 i tilknytning til basseng er taket kr ,- og for sosiale rom på minimum 100 m 2 kr ,-. Ved nybygg vil det også være naturlig å søke om fondsmidler og støtte fra ulike lag, foreninger og organisasjoner. I tillegg er det naturlig å undersøke om det finnes sponsorer i lokalmiljøet som ser viktigheten av å realisere et bredere tilbud til befolkningen. Gevinster Det er viktig for lokalsamfunnet Leksvik å ha et badetilbud. Noen av faktorene som taler for dette belyses her nærmere. Svømmeopplæring Drukningsstatistikken fra Norsk folkehjelp viser at det i perioden druknet nordmenn. Dette setter Norge på drukningstoppen. Nasjonale tall viser at kun halvparten av tiåringene er svømmedyktige. Ser en på landsdelene, ligger Midt-Norge på bunnen. Et basseng i Leksvik er viktig for svømmeopplæringa. Læreplanen har klare mål for svømmeopplæringa på de ulike trinnene. For å nå disse ferdighetene kreves ett visst omfang med svømmeopplæring. President i Norges Svømmeforbund, Per Rune Eknes, sier at læreplanen vi har i Norge er god nok, det er oppfølgingen av den som svikter. Dette viser at rammer og ressurser ikke er lagt til rette slik at alle kan nå målet om å være svømmedyktige i løpet av småtrinnet. Folkehelsetiltak Den nye store folkesykdommen er livsstilssykdommer. Et svømmetilbud i Leksvik vil helt klart føre til flere og mer aktive innbyggere i alle aldre og være et viktig folkehelsetiltak. Et endret badetilbud vil ha tilbud for alle aldre og for alle grupper enten vi snakker om babysvømming, gravide med bekkenløsning, revmatikere, kronikere, overvektige, funksjonshemmede, rehabilitering for å nevne noen. I 2013 gjennomførte arbeidsgruppa ei undersøking og ei samling («Invitasjon til ett løft») der vi inviterte lag, foreninger, organisasjoner og næringsliv i kommunen til å komme med innspill på behov de måtte ha eller ser kommer. Vi fikk ti innspill. I hovedtrekk kan det oppsummeres med at alle ønsker nytt basseng og de fleste nevner at tilleggsfunksjoner som gymsal, oppholdsrom, musikkrom, treningsstudio, kiosk/lite kjøkken er ønskelig. I tillegg ønsker «Kulturbygget» også uttrekkbar stolrekke for ca 200 og scene. En av årsakene til undersøkelsene var troa på at flere tilbud i samme bygg vil kunne gi økt bruk av hele bygget og økte inntektsmuligheter utom opplæring gjennom skolen. Idrettslaget Leksvik idrettslag har ei svømmeavdeling. Svømmeavdelinga har ikke fått til å drive ordinært klubbarbeid de siste årene grunnet korte perioder med vann i bassenget. De siste årene har det allikevel lyktes svømmeavdelinga å få så mange som 60 barn og unge i alderen 0-16 i -6-

7 bassenget i løpet av en tiukers periode. Svømmeavdelinga savner vann i bassenget så de igjen kan drive klubbarbeid. Bolyst og samfunnsutvikling Aktivitetstilbudet i Leksvik er en av faktorene som er viktig for bolysten. Når et lokalsamfunn kan tilby et bredt spekter med aktivitetstilbud og kulturelle tilbud, vil dette skape trivsel og samhold i Leksvik. Det vil også være en større sannsynlighet for at alle innbyggerne vil kunne finne et tilbud som passer dem. Dersom en endrer badetilbudet vil en kunne nå andre grupper enn i dag, noe som kan gi økt livskvalitet for flere. Undersøkelser viser at det er hele 90 % av brukergruppen utenom skolen som er «folk flest». Idrettslaget ved svømmeavdelingen utgjør den siste 10 %-en. For utviklinga av et lokalsamfunn som Leksvik, vil at basseng være en stor pluss-faktor. Geografi Leksvik ligger sånn plassert geografisk at befolkningen her trenger et badetilbud i nærområdet. Vanvikan har et rehabiliteringsbasseng, men dette er for lite til å drive svømmeopplæring for klassene ved Testmann. Mosvik har et vanlig basseng, men det blir fort langt, kostbart og tar tid å måtte dra til Mosvik for svømmeopplæring. Både Steinkjer og Trondheim har store badeanlegg/badeland, men disse er for langt unna. Kommunestruktur Uavhengig av om Leksvik forblir i Leksvik kommune eller blir slått sammen med en annen kommune, vil behovet for svømmeopplæring og et badetilbud være det samme. Folk bor der de bor og et så stort lokalsamfunn vil uansett ha både barnehager, barne- og ungdomsskole og flere grupper innenfor helse- og omsorgssektoren. Økonomi ved de ulike alternativene Driftskostnadene er sammensatt av flere elementer hvor personalkostnadene er den desidert største. Personalet utgjør betjening til billettsalg, badevakt, renhold, teknisk tilsyn og vedlikehold. Personalkostnader er ikke mulig å anslå nærmere før man har bestemt åpningstid og eventuelle samspillseffekter med andre tilbud. Rehabilitering av dagens basseng For alternativet med rehabilitering av eksisterende basseng er det tatt utgangspunkt i kostnadene ved TMS de siste årene bassenget har vært i drift. Den månedlige driftskostnaden er beregnet til ca kr ,-. I disse kostnadene er ikke tatt med oppstartskostnader eller kostnader knytt til lærere brukt i svømmeundervisningen. En må anta at ved ei rehabilitering av bassenget, vil utbytting av det tekniske anlegget og bassengskallet gi noe lavere driftskostnader. Inntektene har vært minimale, ca kr ,- årlig. Del-renovering med tilbygging av nytt barnebasseng Driftsutgiftene ved bassenget på Snåsa er på rundt kr ,- alle utgifter inkludert. Inntektene ligger opp mot kr ,-. -7-

8 Nytt basseng Tall beregnet av Asplan Viak for ett nytt basseng som beskrevet tidligere er på det laveste kr ,- årlig. Dette inkluderer kostnader til vedlikehold og utskiftninger inventar, utstyr, bygninger og teknisk, kjemikalier og forbruksvarer, forsikringer og diverse, vannavgift og energikostnader. I tillegg kommer personalkostnader avhengig av åpningstider. På inntektssida kan er regne med ca kr ,-. Dersom det bygges gymsal med teleskoptribuner og treningsrom i tilknytning til bassenget vil driftskostnadene øke litt, mens inntektspotensialet også blir større. Plassering og eierskap Basseng-gruppa har diskutert plassering av bassenget. Dagens basseng ligger på skoleområdet til TMS og har som største brukergruppe elevene ved skolen. En kan se for seg tre ulike alternative plasseringer i Leksvik; sentrum, ved idrettshallen og ved TMS. Et bassengbygg i sentrum ville kunne bidra til å utvikle Leksvik sentrum til et sentrum der det skjer mer og samler innbyggerne. Det vil være lett tilgjengelig for folk flest, turister og for eldre. Det er lang avstand og vil gå bort tid for skoleelevene ved TMS som skal til og fra sentrum. Plassering i sentrum er ikke opplagt, men her er kan være flere alternativ. Et bassengbygg ved idrettshallen ville være positivt med tanke på å samle innendørsidrett på en plass og det faktum at man ved en sammenbygging ville kunne benytte de samme garderobene og andre fasiliteter som allerede finnes i hallen. En investering her ville også kunne gitt hallen et løft. Nær beliggenhet til anlegget i Trøa er også positivt. Det er i dag ok med parkeringsplasser ved hallen. Beliggenheten med utsikt mot fjorden ville også kunne bli bra. Ved eventuelt oppkjøp av Leksvik vgs og omgjøring til f.eks. ungdomsskole vil dette være en pluss for ungdomsskolen. Kommunen vil om de mister Leksvik vgs også miste fylkeskommunen som største leietaker til hallen. Bruk av hallen til egne elever vil være mer økonomisk enn å bygge enda enn gymsal. Elevene ved TMS vil fortsatt være den største brukergruppen av bassenget og de fleste i basseng-gruppa mener derfor at bassenget bør ligge nært eller på skoleområde. Ved en eventuell påbygging vil skolen også kunne nytte f.eks. gymsal, teleskoptribuner, treningsrom og oppholdsrom. TMS ligger på ett område med kvikkleire. Det har vært foretatt grunnboringer øverst på skolens område, men må sannsynligvis bores mer før ei eventuell bygging på skoleområdet. Resultatene vil kunne få betydning for hvor et bygg kan plasseres. Både i sentrum og på TMS må det tilrettelegges med parkeringsplasser. På skolen vil ulike grupper ha behov for adkomst til bygget som ikke blir i konflikt med skolens virke på dagtid. For elevene fra Vanvikan vil plassering i Leksvik ikke ha betydning. NB Det har siden dette ble skrevet blitt utarbeidet tegninger og kostnadsoverslag av Kolbjørn Balvold og av undertegnede for samlokalisering med hallen. -8-

9 Oppdragsgiv er: Dato: Oktober 2012 Oppdrag: ANALYSERAPPORT TESTMANN MINNE SKOLE SVØMMEHALL Arkiv: /dokumenter/testmann minne_rapport_ docx Del: Skrevet av: KS: Knut Øverbø Eyvind Ø. Marcussen Innhold 1 Innledning Rehabilitering av eksisterende svømm ehall Tekniske anlegg Klimaskallet Svømmebassenget Garderober og dusjer m/badstu Tekniske rom Universell utforming Prosjektkostnad rehabilitering Ny moderne svømmehall Rehabilitere eller bygge nytt Hva slags svømmehall er Leksvik tjent med Kostnader ny svømmehall: Gymsalen Tilskudd

10 1 INNLEDNING Asplan Viak har fått i oppdrag av Leksvik kommune å gjennomføre en befaring av svømmehallen på Testmann Minne skole med en enkel analyse av tilstand og funksjon i forhold til dagens forskrifter og dagens behov. Oppdraget omfatter også grove vurderinger av rehabiliteringskostnader og vurdering av nybygg med kostnader. Vi vil også si noe om begrensninger og muligheter rundt alternativene rehabilitering/nybygg, samt gi råd om prosjektets vei videre. Svømmehallen på Leksvik har et klassisk, lite svømmebasseng samlokalisert med skole og gymsal. Svømmehallen er opprinnelig fra 1967 med renoveringer på nittitallet og i Bygningskroppen og de fleste tekniske anlegg er preget av sin alder, og er langt unna forskriftsmessig tilstand. En full rehabilitering vil være meget omfattende. Muligheten for å bygge en moderne svømmehall tilpasset alle innbyggernes behov på skoletomta er tilstede. Dette omtales mer senere i dokumentet. LITT OM UTVIKLING AV BADEANLEGG I NORGE: 1.-generasjon: Renholdsanstalter i byene før generasjon: Svømmehaller slik vi alle kjenner generasjon: Badeland (Langesund, Havanna, Hovden, Raufoss) generasjon: Moderne folkebad (Østfoldbadet, Rjukanbadet, Sørlandsbadet...) De tradisjonelle svømmehaller (2.-generasjonsbad) har i dag mindre rolle som folkebad ettersom undersøkelser viser at færre enn 10 % av innbyggerne er brukere. 3.-generasjonsbadene har vesentlig større andel av befolkningen som brukere, men suksessen er begrenset ved at de klassiske verdier som svømming og stup er glemt i disse badeanlegg. (Man kan faktisk verken svømme eller stupe der! (Raufoss badeland, Magneten badeland i Levanger, Havanna i Sandnes, Hovden badeland, Skjærgården badepark i Langesund). I moderne folkebad er det derimot tilbud til alle aldersgrupper. Behovene for opplæring, mosjon og idrett tilfredsstilles så vel som behov for lek, avslapning og velvære. Anleggene får nær sagt hele befolkningen som brukere, og inntektene i disse badene blir betydelige. De beste badeanleggene har inntekter større enn driftskostnadene og betjener betydelig lånekapital med overskuddet. Vi har også prosjektert mindre badeanlegg/terapibad som inneholder en del av tilbudene som finnes i de større moderne folkebadene. Eksempler på disse er Fusabadet som ble bygget for de ansatte hos Frank Mohn Fusa, og Askøy terapibad på Askøy. Disse badene har vært suksesser på sitt vis og blir flittig brukt av kommunens innbyggere. Disse badene inneholder svømmebasseng, opplæringsbasseng, småbarnsbasseng, boblebad og badstuer. I Fusabadet er det også lagt til en gymsal i prosjektet. Trenden innenfor reiselivsbedrifter er satsing på velværetilbud / kurtilbud /spa i forbindelse med klassiske badetilbud. Kanskje kan man se for seg slike muligheter i et nytt intimt badeanlegg i Leksviks vakre natur

11 2 REHABILITERING AV EKSISTERENDE SVØMMEHALL 2.1 Tekniske anlegg Svømmehallen som ble bygget på slutten av sekstitallet har utlevet sin tekniske levealder, dvs alt teknisk utstyr må skiftes ut. Dette gjelder vannbehandlingsanlegg, ventilasjonsanlegg, elektriske anlegg og varme-/sanitæranlegg. det er som er nytt og kan beholdes er varmtvannstanker, vanninntak og hovedtavle. En konsekvens av at alt teknisk utstyr må byttes er at det tilgjengelige arealet i bygget blir for lite. For å få bygget et forskriftsmessig vannbehandlingsanlegg med energigjenvinning, må man bygge utjevningstank, spylevannstank og fordrøyningstank samt egen adskilte rom for klor- og syredosering. Disse bygningsmessige installasjonene sammen med nytt vannrenseanlegg vil alene kreve all tilgjengelig plass i nåværende teknisk kjeller. Ventilasjonsanlegget som står i teknisk kjeller må fjernes. Det kreves tre nye ventilasjonsanlegg som må plasseres i et evt. tilbygg. Ett tørt aggregat for garderobene, ett svømmahallsaggregat for svømmehall og dusjer og ett lite aggregat for ventilering av teknisk kjeller (her luftes det rett ut i det fri via ventiler i kjellerveggene i dag med dertil stort energitap). Elektriske anlegg må fornyes og alle elektriske tavler til vannbehandlingsanlegg og ventilasjonsanlegg må erstattes med nye moderne tavler. Anslått kostnad for alle nye tekniske anlegg er 4.0 mill kroner eks. mva. 2.2 Klimaskallet Rundt bassenget er det tak,vegger og gulv som skiller det tøffe svømmehallklimaet fra uteklimaet og øvrige rom. Det ble registrert under befaringen at taket har vært skiftet ut i sin helhet (unntatt limtrebjelkene). Dette er gjort på nittitallet. Årsaken er mest sannsynlig at dampsperren og isolasjon har vært for dårlig og takkonstruksjonen har råtnet pga kondens. Det er etablert bærende stålplatetak med isolasjon og tekking. Under stålplatetaket er det lagt tradisjonell bygningsplast som dampsperre. Denne er klemt med lekter mot limtrebjelkene, men ikke koblet mot dampsperre i vegg. Dette er ikke en god løsning og det er sannsynlig at det kan komme fukt ut i veggkonstruksjonen. For å få en fullgod varig løsning på dampsperren må veggene avdekkes inn til bindingsverk og isolasjon. Ny sveisbar dampsperre må etableres både i tak og på vegger. I denne operasjonen vil det være naturlig å tilleggsisolere veggene. Nye akustiske overflater som spaltepanel og akustisk himling må etableres. Det er tvilsomt at opphengssystemet til himlingen som henger der nå kan benyttes om igjen. Tilleggsisolering med ny vindsperre kan også gjøres utenfra ifm med at utvendig kledning byttes. Denne er delvis råtten pga vær og vind over mange år. Alle vinduer og dører i svømmehallen må også byttes. Mot teknisk kjeller er det plasstøpt betong med fliser. Ifm. etablering av ny renne må flisene på gulvet fjernes. Det må etableres smøremembran og nye sklisikre fliser. Inn og ut luft fra ventilasjonsaggregatet må også bygges om for nye luftmengder. Anslått kostnad for rehabilitering av klimaskallet er 3.0 mill kroner eks. mva

12 2.3 Svømmebassenget Svømmebassenget er et tradisjonelt skolebasseng på 12,5x8,5 meter med dybde ca 1 1,6 meter. Bassenget er plasstøpt i vanntett betong opp til underkant renne. Bak rennen er det kun en tynn betongvange. Denne betongvangen er preget av kloridinntrengning og armeringskorrosjon på begge langsidene. Denne betongvangen vil ikke kunne rehabiliteres på noen fornuftig måte, men må bygges om ifm. med ny rennekonstruksjon. Betongen for øvrig virker tett og uten synlig armeringskorrosjon. Dersom man skal rehabilitere bassenget må det tas kloridprøver i vegger og bunn for å avdekke om det er nødvendig med tiltak for kloridinnhold også her. Generelt har et basseng av denne alder utlevet sin levetid. Bassenget er innvendig kledd med fliser ned til skvalperennen. Under rennen er betongen behandlet med epoxy. Overflaten bærer preg av gjentatte epoksybehandlinger. For å få en tidsriktig løsning på bassenget må det etableres ny overløpsrenne. Dette medfører at betongveggen og betongdekket må sages av og ny renne etableres med forankring til vegg og dekke. Hele bassenget med de nye overløpsrennene må flislegges, alternativt må det legges bassengduk dersom betongens beskaffenhet ar av slik art at ytterligere kloridpåvirkning må unngås. Det må også støpes ny bassengbunn med innløpsdyser for riktig innblanding av renset bassengvann og for å etablere nødvendige dybder i bassenget. Anslått kostnad for rehabilitering av bassenget er 1.5 mill kroner eks. mva. Figur 1 Eksisterende renne Figur 2 Eksempel på ny renne -12-4

13 2.4 Garderober og dusjer m/badstu Garderober og dusjer er i meget dårlig forfatning. Løsningen med garderober både oppe og nede og HC-garderober helt adskilt fra disse igjen er lite funksjonell. Våt- og tørrsoner blandes til dels. Alle overflater må byttes i alle garderober og dusjer. Badstuer må totalrenoveres. Anslått kostnad for rehabilitering av garderober og dusjer er 1,0 mill kroner eks. mva. 2.5 Tekniske rom For å få plass til nye ventilasjonsaggregater må det bygges et nytt teknisk rom. Eksisterende teknisk rom må rehabiliteres for å kunne fungere som renseteknisk rom, og det må etableres ny utjevningstank, spylevannstank og fordrøyningstank. Anslått kostnad for tekniske rom og nye tanker er 1,5 mill kroner eks. mva. 2.6 Universell utforming Svømmehallen med garderober og dusjer oppfyller ikke dagens krav til universell utforming. Det er etablert egen HC-garderobe som fungerer, men den er ikke optimal og oppfyller ikke krav til adkomst og skille av våte/tørre soner. Bassenget har ikke bassengheis for handicappede. Anslått kostnad for tiltak med universell utforming er 0,3 mill kroner eks. mva. 2.7 Prosjektkostnad rehabilitering Tekniske anlegg kr ,00 Klimaskall kr ,00 Bassengkonstruksjon kr ,00 Garderober og dusjer kr ,00 Tekniske rom kr ,00 Universell utforming og utendørs kr ,00 Utendørsarbeider kr ,00 Sum huskostnad kr ,00 Prosjektering, byggeledelse, prosjektledelse kr ,00 Marginer og reserver kr ,00 Byggekostnad kr ,00 25% mva kr ,00 Prosjektkostnad inkl. mva kr ,

14 3 NY MODERNE SVØMMEHALL Her vil vi omtale et alternativ med et kompakt moderne badeanlegg med passende kapasitet og innhold til å tilfredsstille behovet til innbyggerne i Leksvik kommune og omegn. 3.1 Rehabilitere eller bygge nytt Fra vårt rådgiverstandpunkt kan vi allerede nå svare på spørsmålet om hva slags svømmehall Leksviks innbyggere er tjent med de neste 50 år: Nybygg er bedre enn rehabilitering av gammelt med følgende begrunnelse: Vi har erfaring fra totalrenovering av flere badeanlegg, også med del-renovering med tilbygging av nytt badeanlegg samt helt nye anlegg. Vi ser i ettertid at byggherrene i flere tilfeller hadde vært tjent med mer riving for å få alt nytt. Ved renovering er det vanskelig å forutse hele omfanget samtidig som de gamle løsninger preger det ferdige resultat man får aldri et moderne og helt funksjonelt anlegg. Økonomisk er det sjelden noe å spare, det kan også bli dyrere enn å bygge nytt. Man må tenke på at et nytt badeanlegg blir stående i 40 år (som også Kulturdepartementet krever garanti for drift for å utbetale spillemidler). Rehabilitert løsning vil få flere halvgode / -dårlige løsninger med tanke på universell utforming, logistikk, drift og trivsel. Levetiden er kortere for et rehabilitert prosjekt enn et nytt. Større uforutsigbarhet for et rehabilitert prosjekt enn et nytt gjennom hele prosjektet. Nybygg gir mulighet for å vurdere om man også skal rehabilitere selve badetilbudet, ikke bare teknikk og overflater. Et nybygg frigir arealer i eksisterende bygningsmasse som kan benyttes til andre formål. 3.2 Hva slags svømmehall er Leksvik tjent med De gammeldagse svømmehallene hadde tidligere betydelig rolle som folkebad ved siden av rollen som skolebad. Rollen som folkebad har avtatt så mye at den nærmest er borte, og det legges ned flere skolebad enn det bygges nye. Folk ønsker seg bredere badetilbud, varierte vanndybder og varmere vann. Vi har utviklet badeanlegg i Fusa, som vist på vedlagte foto, som i tillegg til svømmebasseng har varierte badesoner med grunnere vann for vanntilvenning og svømmeopplæring, avslapning, massasje og lek. Anleggets svømmedel er slanket 2 meter (til 6,5meter) og tilleggsdelen bygger 3 meter slik at rommets bredde kun øker 1 meter, og lengden er den samme. Vanntemperaturen er øket, trivselen og besøket er mye høyere og kostnaden kun marginalt dyrere (enn tradisjonelt nybygg av 12,5 x 8,5 meters basseng) ettersom garderobeanlegg og infrastruktur nærmest er uendret. Fusabadet inneholder også badstu og vestibyle med servering, samt en egen gymsal. Gymsalen er ikke medregnet i kostnadene under

15 3.3 Kostnader ny svømmehall: Fusabadet som vist på bildet var ferdig i 1998 og kostet da ca. 14 mill kr. Vi lagde lignende konsept i 2003 på Askøy som da kostet ca. 21 mill kr. Prisstigning fra 2003 til i dag er ca. 47 % som nå tilsvarer ca. 31 mill kr. Vi mener at det er mulig å få til en ny moderne svømmehall i Leksvik for mellom 30 og 35 mill. kroner inkl. mva. For en helt enkel svømmehall på 12,5 x 8,5 meter kan man spare anslagsvis 2 mill. kr. inkl. mva. Dette vil vi imidlertid fraråde å bygge. 3.4 Gymsalen Gymsalen ved skolen er også gammel og slitt med dårlige tekniske anlegg. Gulvet er allerede planlagt skiftet til nytt parkettgulv. Det vil garantert påløpe mye kostnader på dette bygget i årene som kommer for å holde det oppdatert som gymsal for skolen. Vi vil derfor anbefale kommunen å se på gymsalen i sammenheng med svømmehallen. Dersom det skal bygges ny svømmehall er det naturlig at også gymsalen bygges ny sammen med svømmehallen slik at samdriftsgevinstene opprettholdes som i dag. Eksisterende gymsal kan enkelt omdisponeres til andre typer skolelokaler. Kostnader for ny gymsal sammen med svømmehallen vil vi anslå til 6-8 mill. kr. inkl. mva. avhengig av bl.a type garderobeløsning. Figur 3 Fusabadet -15-7

16 4 TILSKUDD Kulturdepartementet gir vanligvis tilskudd til opplæringsbasseng med inntil 2,5 mill. kr fra spillemidlene. Det er også mulig å søke andre organisasjoner om tilskudd. Vi har eksempler på at bl.a Norsk revmatikerforbund har søkt støtte til bygging av basseng gjennom ExtraStiftelsen. Skien 4. oktober 2012 Knut Øverbø -16-8

17 Oppdragsgiv er: Dato: Oktober 2013 Oppdrag: NOTAT NYBYGG TESTMANN MINNE SKOLE SVØMMEHALL Arkiv: /dokumenter/testmann minne_notat_nybygg_ docx Del: Skrevet av: KS: Knut Øverbø Eyvind Ø. Marcussen Innhold 1 Ny moderne svømmehall Arkitektur og planløsning Kostnader ny svømmehall: Driftskostnader

18 FORORD Asplan Viak fikk for ett år siden i oppdrag av Leksvik kommune å gjennomføre en befaring av svømmehallen på Testmann Minne skole med en enkel analyse av tilstand og funksjon i forhold til dagens forskrifter og dagens behov. Konklusjonen i rapporten er at nybygg er bedre enn rehabilitering av gammelt med følgende begrunnelse: Vi har erfaring fra totalrenovering av flere badeanlegg, også med del-renovering med tilbygging av nytt badeanlegg samt helt nye anlegg. Vi ser i ettertid at byggherrene i flere tilfeller hadde vært tjent med mer riving for å få alt nytt. Ved renovering er det vanskelig å forutse hele omfanget samtidig som de gamle løsninger preger det ferdige resultat man får aldri et moderne og helt funksjonelt anlegg. Økonomisk er det sjelden noe å spare, det kan også bli dyrere enn å bygge nytt. Man må tenke på at et nytt badeanlegg blir stående i 40 år (som også Kulturdepartementet krever garanti for drift for å utbetale spillemidler). Rehabilitert løsning vil få flere halvgode / -dårlige løsninger med tanke på universell utforming, logistikk, drift og trivsel. Levetiden er kortere for et rehabilitert prosjekt enn et nytt. Større uforutsigbarhet for et rehabilitert prosjekt enn et nytt gjennom hele prosjektet. Nybygg gir mulighet for å vurdere om man også skal rehabilitere selve badetilbudet, ikke bare teknikk og overflater. Et nybygg frigir arealer i eksisterende bygningsmasse som kan benyttes til andre formål. Asplan Viak har nå fått en utvidelse av oppdraget ved å bistå bassenggruppen i sitt arbeid med å utrede hva slags tilbud en ny svømmehall bør inneholde, hvilken størrelse den bør ha og estimere kostnader på investering og drift. Oppdraget omfatter også vurdering av kostnader for en gymsal sammenbygd med badeanlegget

19 1 NY MODERNE SVØMMEHALL I møtet med bassenggruppen mandag fikk Asplan Viak i oppgave å lage et notat om bygging av nytt badeanlegg med utgangspunkt i et kompakt badeanlegg på Værøy. Mye av innholdet vil være det samme, og det er også på Værøy planlagt en gymsal ifm. badeanlegget. Vi har tidligere utviklet slike kompakte badeanlegg i Fusa og på Askøy med stor suksess. Det som kjennetegner disse kompaktanleggene er at i tillegg til svømmebasseng har de varierte badesoner med grunnere vann for vanntilvenning og svømmeopplæring, avslapning, massasje og lek. Anleggenes svømmedel er slanket 2 meter (fra normalt 8,5 til 6,5meter) og tilleggsdelen bygger 3 meter slik at rommets bredde kun øker 1 meter, og lengden er den samme. Vanntemperaturen er øket, trivselen og besøket er mye høyere og kostnaden kun marginalt dyrere (enn tradisjonelt nybygg av 12,5 x 8,5 meters basseng) ettersom garderobeanlegg og infrastruktur nærmest er uendret. Fusabadet, Askøy og forprosjektet på Værøy inneholder også badstue og vestibyle med servering. Fusabadet har en egen gymsal. Badeanlegget på Testmann minne skole bør inneholde basseng for opplæring og svømmetrening med tilhørende funksjoner som badstue, garderobeanlegg, kiosk/vakt og vestibyle. Ved å øke vanntemperaturen i perioder vil bassenget også egne seg godt som terapibasseng, vanngymnastikk og for babysvømming. Badet kan i følge bassenggruppen plasseres på kommunens tomt i øvre del av skoleplassen. Hvordan badeanlegget plasseres på tomten og hvordan anlegget utformes vil være avhengig av om det skal bygges inntil gymsal eller ikke. Vi vil uansett anbefale å plassere et nytt badeanlegg slik at det kan bygges inntil en gymsal i fremtiden

20 2 ARKITEKTUR OG PLANLØSNING Vi tar her utgangspunkt i det tidligere nevnte badeanlegget på Værøy som vi mener har fornuftig størrelse og innhold til en befolkning som dere har i Leksvik. Bassengrommet vil være hjertet i et slikt badeanlegg. Bassenget kan fungere som opplæringsbasseng, treningsbasseng, velværebasseng og terapi/ helsebasseng. Temperaturen kan reguleres fra 28 til 34 grader avhengig av ønsket bruk. Ulike dybder kombinert med boblebenker, massasjedyser og motstrømsdyser vil glede mange brukere med ulike behov og ønsker. I tilknytning til bassenget kan det legges inn badstue med tilhørende forrom utstyrt med dusj og benk

21 Når en ankommer anlegget blir en møtt av kiosk/ vaktrom. Her kan man løse billett til badeanlegget eller kjøpe seg noe å spise for å nyte i kafeen i vestibylen. En får også et blikk inn i badet. Fra vestibylen kommer en til garderobene via sko gangen som ved senere byggetrinn også vil fungere som bindeledd mot gymsalen. Kiosken/vaktrommet er lagt slik at den henvender seg både mot badet og vestibylen. I tillegg til universelt utformede garderober for menn og kvinner har anlegget egen garderobe tilrettelagt for de med spesielle behov. Denne garderoben passer også for familier som vil skifte sammen. Ansatte garderober for vakter og trenere ligger mot vestibylen med direkte utgang mot basseng. Ved en sammen bygging med gymsal vil trenere/lærere som skal til gymsalen ha tilgang til gymsalen via vestibyle/sko gang. Garderobene er dimensjonert for 15 samtidige brukere. Lager og renholdsenheter er lokalisert både mot bassengområdet og i tørr del av anlegget. Kjelleren inneholder teknikk for bassengområdet, ventilasjonsaggregater, varmesentral, hovedtavle og disponible areal. Badeanlegget er her vist sammenbygd med gymsal med et lavere mellombygg fra gangen til garderobene mot gymsalen. Mellombygget vil kunne inneholde nødvendig materialrom, lagring av amfi og treningsrom. Vestibylen forlenges også inntil gymsalen

22 3 KOSTNADER NY SVØMMEHALL: Vi har nå ferske tall for bygging av nytt skole- / terapibasseng fra utvidelsen av Østfoldbadet. Kvadratmeterpris for BYA (fotavtrykket av bygget) er her ,- kr/m2. Dette stemmer bra overens med gjennomsnittet av alle våre anlegg (indeksregulert). Vi kan forvente at dette også vil være prisnivået ved bygging av badeanlegg på Leksvik. Hvis vi så tar utgangspunkt i løsningen som er planlagt på Værøy vil BYA utgjøre ca. 700 m2. Total prosjektkostnad (alle kostnader inkl. mva) kan med disse forutsetninger estimeres til ca. 43 mill. kroner. Gymsal Ny gymsal med innvendig mål på 16x24 meter, lager til gymsal og lager til teleskoptribuner samt treningsrom på 60 m2 vil til sammen utgjøre ca 550 m2 BYA. Sammenbygd med svømmehallen og felles garderober, kan ny gymsal mm estimeres til ca 13 mill. kroner inkl. mva. Mulig tilskudd Badeanlegg: 3.7 mill. kroner Gymsal: 4 mill.kroner 4 DRIFTSKOSTNADER Driftskostnadene er sammensatt av flere elementer hvor personalkostnader er den desidert største. Personalet utgjør betjening som billettsalg, badevakter, renhold, teknisk tilsyn og vedlikehold. Personalkostnader er ikke mulig å anslå nærmere før man har bestemt åpningstider. LAVEST HØYEST Personalkostnader badet* 2-5 årsverk à kr Energikostnader 0,2-0,3 mill kwh à kr 0,9-1, Vannavgift m3 à kr Kjemikalier og forbruksvarer Forsikringer og diverse Vedlikehold og utskiftinger bygning og teknikk Vedlikehold og utskiftinger inventar og utstyr Markedsføring SUM DRIFTSKOSTNADER *Avhenger av åpningstider Tall i 1000 kr. Skien 30. oktober 2013 Knut Øverbø -22-6