Møteinnkalling. Utvalg: LE-Komite for oppvekst og kultur Leksvik Møtested: Testmann Minne skole Møtedato: Tid: 09:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: LE-Komite for oppvekst og kultur Leksvik Møtested: Testmann Minne skole Møtedato: Tid: 09:00 Forfall meldes til Servicekontoret som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Sigurd Saue Leder LE-SV Aud Dagmar Ramdal Nestleder LE-SP Camilla Sollie Finsmyr Medlem LE-SP Malin Lyng Medlem LE-H Barbro Hølaas Vang Medlem LE-AP Rune Kristen Tveiten Medlem LE-AP Torild Skaug Medlem LE-AP Orienteringssak: - Omvisning ved Testmann Minne skole -1-

2 Saksnr Sakstittel Lukket PS 8/16 Forslag fra Arbeidsgruppa for basseng til komiteen for Oppvekst og kultur ang Flerbrukshus PS 9/16 Forslag fra Arbeidsgruppa for basseng i Leksvik til Oppvekstkomiteen PS 10/16 Bruk av Matematikkbølgen inn mot barnehager og skoler i Leksvik kommune PS 11/16 Framtidig skolestruktur i Leksvik kommune -2-

3 -3-

4 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: 033 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 8/16 LE-Komite for oppvekst og kultur Leksvik Saksbehandler: Sissel Blix Aaknes FORSLAG FRA ARBEIDSGRUPPA FOR BASSENG TIL KOMITEEN FOR OPPVEKST OG KULTUR ANG FLERBRUKSHUS Vedlegg 1 Orientering til Komiteen for Oppvekst og kultur ang Flerbrukshus Sakens bakgrunn og innhold: Arbeidsgruppa for basseng har jobbet med utredning ang Flerbrukshus siden budsjettvedtak i desember. Gruppa opplever at saken ang Flerbrukshus og nytt basseng i Leksvik kommune nå må deles, da dette er to store saker hvor bassengsaken er utredet over år, mens saken ang Flerbrukshus trenger grundigere utredning før man kan komme til en beslutning. Arbeidsgruppa for basseng ønsker at det opprettes en egen gruppe for denne saken. Komiteens innstilling: Komiteen lager innstilling i møtet for videre fremdrift, basert på Arbeidsgruppas innspill til saken. -4-

5 Forslag til innstilling til vedtak for videre arbeid med flerbrukshus Det opprettes en arbeidsgruppe som utreder kulturelle rom og legger fram egen sak i møte... Gruppa bes utrede følgende: - Beskriv behov for rom som kultursal/aktivitetssal med dertil hørende rom, bibliotek, undervisningsrom/kontor for kulturskolen, kammermusikkrom/bandrom og kjøkken. Her må det sees på hva vi trenger, hva vi har i dag og i forhold til omdisponering av eksisterende bygg. - Anslå byggekostnader, finansiering, driftskostnader og inntektspotensial. - Utredning i forhold til lokalisering og evt samlokalisering i tilknytning til eksisterende bygg. Komme med forslag på plassering. - Se på hvordan det oppnås en høyest mulig utnyttingsgrad/samdriftsgevinst. Bruk av skole dagtid og lag/frivillige ellers. - Peke på hvilke politiske beslutninger som må tas for å kunne gjøre gode utredninger og fatte gode beslutninger. Begrunnelse for utredningen Kultursalen i Leksvik sentrum er egnet til mange kulturelle formål, men noen formål er den dårlig egnet til. Dette går både på størrelse, tilgjengelighet og universell utforming. Aktører i kulturlivet i Leksvik har ett ønske om en ny sal i tilknytning til hallen og bassenget som er planlagt bygd ved hallen. Det er ønskelig med en sal som kan romme en uttrekkbar stolrekke på 200 stoler. I tillegg vil det kreve rom for lagerplass av utstyr og omkledning. En slik sal bør bygges slik at den kan brukes også til andre formål; både fysiske aktiviteter som f.eks. dans og aerobics og leies ut til arrangement som konfirmasjoner, runddager o.l. Skal salen leies ut til sosiale settinger, må huset ha et tilfredsstillende stort kjøkken og border/stoler til formålet. Leksvik kulturskole har ønske om egne rom som undervisningsrom/kontor for kulturskolen, kammermusikkrom/ bandrom og rom for visuelle kunstfag. For bibliotek må det utredes om det i Leksvik skal være ett eller flere bibliotek og hvor det er hensiktsmessig at det/de plasseres. Utnyttingsgraden/samdriftsgevinsten av bygningene må tilstrebes å være høy, ved f.eks. at skolen bruker bygningsmassen på dagtid og lag/frivillige ellers. Ved plassering må det gjøres vurderinger i forhold til hallen, videregåendebygget, Testmann minne skole og sentrum. I arbeidet hører det med politiske beslutninger om hvor 1-10 klasse ved TMS skal være lokalisert i framtida da dette vil ha betydning for bruk av lokaliteter på dagtid. -5-

6 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: 033 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 9/16 LE-Komite for oppvekst og kultur Leksvik Saksbehandler: Sissel Blix Aaknes FORSLAG FRA ARBEIDSGRUPPA FOR BASSENG I LEKSVIK TIL OPPVEKSTKOMITEEN Vedlegg 1 Orientering fra bassenggruppa til Komiteen for Oppvekst og kultur Sakens bakgrunn og innhold: Bassenggruppa har jobbet med bassengsaken over flere år, med et avbrudd i perioden Siste møte i bassenggruppa var torsdag 19.mai, og gruppa kom frem til et forslag som legges frem i møtet. Dette som forberedelse til sak som fremmes videre politisk Komiteens innstilling: Komiteen støtter innstilling fra bassenggruppa. -6-

7 Bakgrunn for saken var oppvekstkomiteen på befaring på Testmann minne skole (TMS). Det var utarbeidet kostnadsoverslag på mange ulike tiltak som det er behov for å gjennomføre ved TMS. Komiteen skulle prioritere bruk av rentekompensasjonsmidler på den gang ca 6,2 millioner på de tiltakene de mente var viktigst. En enstemmig komite kom fram til at gulvet i gymsalen, bassenget og garderobene skulle prioriteres høyest. Bassenget var dette året stengt som følge av budsjettvedtak for 2012 begrunnet i både tekniske og økonomiske årsaker. Funksjonsleder Thor Brandt fra Nord-Trøndelag fylkeskommune deltok på befaring på TMS 15. mai som et ledd i forarbeidet til en kommunal søknad om spillemidler. I kommunestyret ble det vedtatt utredning av rehabilitering evt påbygging evt nytt basseng. Utredningen skulle være ferdig innen juni 2013 og saksbehandlingskomite var komite oppvekst. Det skulle innleies ekstern prosjektledelse og kommunalsjef Øystein Nordmeland var prosjekteier og ansvarlig for utredningen. Etter befaring i oktober 2012 utarbeidet konsulent Asplan Viak en analyserapport der de kostnadsberegnet rehabilitering av bassenget til ca 20 millioner inkl. mva. Rapporten frarådet rehabilitering og rådet kommunen til å se på alternativet nytt basseng. Den (ref /2012/614/ONO) ble det opprettet ei gruppe, bassenggruppa, som fikk som mandat å utrede alternativene: - Renovering av eksisterende bygg fra Renovering og ombygging/påbygging av eksisterende - Nytt basseng herunder tomtealternativ for nybygg Fra komite for oppvekst ble det valgt to medlemmer til arbeidsgruppa. I tillegg bestod gruppa av kommunalsjef oppvekst, rektor ved TMS, plasstillitsvalgt ved TMS, en representant fra teknisk avdeling og en fra Leksvik IL, svømmeavdelinga. Arbeidsgruppas arbeid/prosessen fram til utgangen av 2013 Arbeidsgruppa har hatt mange møter i perioden desember 2012 til oktober På flere av disse har Asplan Viak deltatt og de har bistått oss med to rapporter, diverse kostnadsberegninger og råd underveis. Den første rapporten fra oktober 2012 tar for seg tilstand/rehabilitering av eksisterende basseng, rehabilitering kontra nybygg, hvilken svømmehall de mener Leksvik er tjent med, kostnader og eventuelt et trinn to med gymsal. Den andre rapporten fra oktober 2013 gir råd om hva slags tilbud en ny svømmehall bør inneholde, hvilken størrelse den bør ha og estimerte kostnader på investering og drift. Gruppa har også fått beregnet estimerte kostnader på drift av dagens basseng og på et basseng med ei eventuell ombygging/påbygging. Arbeidsgruppas leder deltok i februar 2013 på møte i formannskapet der det ble orientert fra rapporten fra oktober 2012 samt gruppas vurderinger og syn på videre framdrift i bassengsaken. Formannskapet var enig i at det er alternativet med nytt basseng som synes å være det mest fornuftige og at det i den sammenheng bør sees på om det også skal tillegges flere funksjoner hvis en først skal bygge nytt. Gruppas mandat ble derfor utvidet til å se på om -7-

8 vi har behov for eller det er lurt å knytte på flere funksjoner ved et nybygg. Tida som skulle brukes på utredningen ble også forlenget ut året. Til å hjelpe arbeidsgruppa med det utvidede mandatet, gikk vi i gang med «Invitasjon til ett løft» i mars. Her ble ulike lag, råd, foreninger og interessenter som skole, barnehage, helsestasjon mm invitert til å møte opp og bidra med sine synspunkt. Arbeidsgruppa var ikke fornøyd med oppmøte og valgte derfor å på nytt gå ut til de samme interessentene denne gangen med et skriv der vi oppfordret til skriftlig tilbakemelding (sendt 25 interessenter). Oppfordringa gikk på å drøfte i sine fora hva et nytt bygg bør inneholde, mulige finansieringskilder og interesse for å bruke bygget når det står ferdig. Det ble også informert om prosessen i Leksvik info der innbyggerne ble oppfordret til å komme med innspill. Det kom inn ti skriftlige innspill i tillegg til de fem muntlige som var kommet inn på møte i forkant. I hovedtrekk kan en konkludere med at det er ønske med nytt basseng, spørsmålet er ikke hvis, men hvordan. De fleste nevner tilleggsfunksjoner som gymsal, oppholdsrom, musikkrom, treningsstudio, kiosk/lite kjøkken og kulturbygget og TMS ønsker også uttrekkbar stolrekke med plass til ca 200 sitteplasser. Arbeidsgruppa har videre i 2013 jobbet med: - Hva har vi i dag? Det er ikke ønskelig med konkurranse mellom kommunale bygg. - Hva trenger vi? Hva må vi ha og hva ønsker vi oss? - Byggkostnader Anslag for de ulike rom og funksjoner. - Driftskostnader For de ulike alternativene. - Inntektspotensiale For de ulike alternativene. - Skisse - Plassering TMS, hallen eller sentrumsnært. Asplan Viak laget på oppdrag fra arbeidsgruppa et notat på nybygg med estimerte investeringskostnader og driftskostnader høsten Notatet antyder også kostnad ved bygging av ny gymsal i tilknytning til basseng. Leksvik kommune har nå drevet flere år med underskudd og arbeidsgruppa får i budsjettmøte i 2013 beskjed av kommunens ledelse om å avslutte arbeidet på grunn av den økonomiske situasjonen. Det er politisk vilje, men ikke rom for å investere i basseng. Det ble laget et skriv «Basseng oppsummering ved utgang 2013», som beskriver dagens anlegg, de ulike alternativene med investeringskostnader, finansiering, gevinster, økonomien ved de ulike alternativene og plassering og eierskap. Etter 2013 I perioden fra høsten 2013 og fram til høsten 2015 skjer det lite med bassengarbeidet. Det er vakanser og store endringer i kommunens ledelse og vi får ny rådmann og tre nye kommunalsjefer. Arbeidet med basseng ble flere ganger forsøkt gjenopptatt. Av ulike årsaker ble det først i starten på 2016 gjenopptatt aktiviteten i gruppa etter ønske fra politikerne og kommunens ledelse. Noen av medlemmene i arbeidsgruppa er nye og det har gått med tid for å sette alle inn i hva som er gjort. Arbeidsgruppa har i tillegg til interne møter, vært på befaring og hatt Gisle Løseth fra fylkeskommunen her for å orientere om spillemidler. -8-

9 Fylkeskommunen anbefaler plassering ved hallen og at vi også skal tenke kultur, nærmiljøanlegg og turstimidler til nærområdet. Arbeidsgruppa vil i komitemøte komme med sin innstilling på plassering og innhold. Sannsynligvis når man ikke målet er å få inn en spillemiddelsøknad der det er frist til kommunen 1. oktober. Forhåndsgodkjenning hos departementet (idrettsfunksjonell godkjenning fra KUD) kan gjøres året rundt, men har frist 15. november for kommende søknadsomgang for spillemidler. Før søknad kan sendes må prosjektering ut på anbud, noe som gjør at det kreves en stram framdriftsplan i prosjektet. Målet er bygging av bassenget i Vurdering av innhold i prosjektet Folk ønsker seg i dag bredere badetilbud, varierte vanndybder og varmere vann (Asplan Viak). I Leksvik ønsker skolen seg større opplæringsbasseng pga klassestørrelser og svømmeavdelinga ønsker seg et større basseng og av hensyn til konkurransesvømming. De ideelle ville være et 25 meters basseng, men det er for kostbart å realiser og drifte for en kommune som Leksvik. Bassenggruppa har vært på befaring på Snåsa der de har basseng på 16 2/3x8,5 meter. Dette er noe større enn dagens tradisjonelt skolebasseng på 12,5x8,5 og er en størrelse som skole og svømmeavdeling kan bli fornøyd med. Det gir dog noen utfordringer med tanke på ulike konkurranseøvelser, f.eks. 25 metersøvelser. Heving og senkning av temperaturen i et basseng har flere uheldige konsekvenser og er derfor ikke en bra løsning. Her kan nevnes kostnader ved heving av temperaturen, bassenget blir ubrukelig til trening når det er varmt og for andre grupper som trenger varmen når det er kaldt. Det vil gi et veldig tidsstyrt basseng. Det er også hardere for det fysiske miljøet med endringer i temperaturen. Ved trykkendring er risikoen for at fliser løsner større. Bassenggruppa anbefaler derfor at det bygges et eget mindre varmtvannsbasseng som kan brukes til opplæring, trening og terapi for mindre grupper og enkeltpersoner med behov for høyere vanntemperatur. Dette bassenget bør være 9x6 meter slik at det er plass til mindre grupper for opplæring/trening. Det er gjort gode erfaringer andre steder med motstrømsanlegg da dette også gir mulighet for å trene utholdenhet i svømming for alle grupper og fossefall for stive skuldre og nakker. I tilknytning til bassenget bygges det to nye garderober som blir primærgarderobene til bassenget, en handicapgarderobe og to ansatte/trener garderober. Spillemidlene stiller krav om to sett garderober, men to romslige garderober, samt mulighet for å benytte øvrige seks garderober i hallen ved spesielle behov skal være tilstrekkelig for behovet. Badstu, et lite lagerrom, rengjøringsrom og vaktrom hører med. I tillegg vil det etter rivning av dagens inngangsparti i hallen bli behov for to nye wc-er med tilgang fra gang/foaje og nytt teknisk rom for hallen. Teknisk rom for basseng plasseres i kjelleren. Det er også ønskelig å bygge nytt styrkerom. Et slikt rom bør være med da det både er viktig for bruk av elever som ikke kan følge ordinær undervisning og for flerbruken av bygget. Et styrkerom vil kunne plasseres enten over bassenget eller i kjeller under garderober/hall. -9-

10 Vurdering av plassering og eierskap Bassenget bygges i tilknytning til Leksvik idrettshall. Hallen er kommunalt eid og ligger like ved Leksvik vgs. I dag brukes hallen av videregående og av ungdomsskolen på TMS på dagtid og av Leksvik idrettslag på kveld og helg. Nord-Trøndelag fylkeskommune antyder at Leksvik vgs i Leksvik ikke skal bestå der den er i dag. En mulighet er at Leksvik kommune kjøper bygningene fylkeskommunen eier i dag og at denne blir tatt i bruk som skole for elever på TMS. Avstand mellom idrettshallen og TMS er ca 700 meter og det er derfor også overkommelig for elever ved TMS og gå mellom basseng og skole slik beliggenheten er i dag. Samlokalisering ved hallen vil gi samdriftsgevinster i forhold til drift, både på energi- og peronalkostnadsida. Det vil også være mulig å bruke fyrkjelen på 250 KW i tillegg til den på 150 KW som er i bruk i dag på videregående. I tillegg vil samlokalisering gi merbruk av tilbudene og kreve færre frivillige/ansatte for vakt, salg o.l. Leksvik idrettshall er i dag kommunal, bassenganlegg er kostbare å drifte og læreplanmål i forhold til svømmeferdigheter er et kommunalt ansvar. Dette taler for at bassenget bygges i kommunal regi. En vil da trolig ikke få til i samme grad dugnadsinnsats og kanskje heller ikke sponsorer som om bassenget ble bygd av idrettslaget. Arbeidsgruppas innstilling Det bygges nytt basseng med plassering ved idrettshallen i Leksvik. I anbudet for prosjektering legges det opp en delt anbudskonkurranse, der første del av konkurransen er en arkitektkonkurranse. Anbudet skal omfatte følgende funksjoner/fasiliteter: - Opplæringsbasseng 16 2/3 x 8,5 m pluss rullestolrampe på deler av langsiden (utenfor banen) eller HC-heis. - Utredning av pris på 16 2/3 m og 25 m basseng - Startblokk og dybde som tilfredsstiller sikkerhet rundt dette. - Opplæringsbasseng 9 x 6 m pluss rullestolrampe på langsiden, to motstrømsanlegg, boblehjørne og ett fossefall - Opplæringsbassenget med dybde beregnet på aldersgruppen år - To garderober, i henhold til krav (opp til 30 stk pr garderobe) - En handicapgarderobe - To ansatte/trenergarderober - Lite lagerrom - Lite rengjøringsrom - Badstu - To WCer gang/hall - Vaktrom - Foaje/Vrimelareal/Inngangsparti med salg av billetter/kioskvare/tekjøkken - Nytt styrkerom - Teknisk rom hallen - Teknisk rom basseng Dette utgjør ca 700 m 2 BYA. -10-

11 I tillegg må nytt ventilasjonsanlegg og oppussing av to garderober i hallen inkluderes i kostnadsoverslaget. -11-

12 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: 033 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 10/16 LE-Komite for oppvekst og kultur Leksvik Saksbehandler: Sissel Blix Aaknes BRUK AV MATEMATIKKBØLGEN INN MOT BARNEHAGER OG SKOLER I LEKSVIK KOMMUNE Vedlegg 1 Tilbud fra Matematikkbølgen for barnehager og skoler i Leksvik kommune Sakens bakgrunn og innhold: Komiteen tok inn i forrige møte ønske om bruk av Matematikkbølgen inn mot barnehager og skoler i kommunen. Kommunalsjef for Oppvekst og kultur har mottatt et tilbud fra Matematikkbølgen som et tenkt opplegg over 3 år. Vurdering: Komiteen ser på tilbudet i møtet, og kommer med forslag til innstilling. Komiteens innstilling: Legges frem uten innstilling. -12-

13 Matematikkprogram Leksvik og Rissa kommune Matematikkbølgen Amborneset Matematikkpark, Leksvik kommune Gerd Åsta Bones og Mike Naylor Programmet begynner høsten 2016 og skal involvere alle lærere og elever ved barnehager og skoler i Leksvik og Rissa. Programmet består av kursdager, refleksjonssøkter, veiledning, foreldremøter, etablering av et lærernettverk, matematikkklubber, sommerkurs, besøk og matematikkdager ute på skolen og på Amborneset Matematikkpark. MÅL skape en felles forståelse for hva matematikk er og handler om og hva som kjennetegner og fremmer god matematikklæring utvikle elevenes helhetlige matematiske kompetanse basert på ferdigheter, forståelse og anvendelse og grunnleggende ferdigheter å kunne regne i alle fag utvikle lærernes matematikkfaglige og didaktiske kompetanse, slik at elevene kan få et større faglig utbytte av matematikkundervisningen inspirere og hjelpe foresatte til å støtte elevene i deres arbeid med matematikk skape et godt faglig og didaktisk samarbeid mellom lærere på skolene innarbeide en undervisningsform der elevene er aktive og utforskende og står i sentrum for egen læring ta i bruk konkretiseringsutstyr som en naturlig del av undervisningen ta i bruk varierte arbeidsmåter og innfallsvinkler 1. Kick-off Starter kick-off (en bestemt dag) om morgenen med elevene. Vi starter med et show og en kreativ, praktisk og teoretisk samarbeidsoppgave. Deretter møter vi lærerne med presentasjoner og aktiviteter som inspirerer. 2. Foreldremøter Åpen temakveld med presentasjoner om hva matematikk er, målene til matematikkundervisning og hva som fremmer matematikklæring, hvordan foreldre kan støtte elever og fremme et godt forhold til matematikk på hjemmebane. I løpet av kvelden gjennomfører vi aktiviteter med faglig og didaktisk diskusjon og refleksjon knyttet til oppgavene. 3. Matematikkpark besøk Klassene besøker Amborneset flere ganger i løpet av året. Hyppighet bestemmes iht til kontrakt og etter avtale med skolene. Antall dager for hver klasse og innhold skal bestemmes etter omfang i kontrakten. Under besøket gjennomfører vi læringsrike og spennende aktiviteter både inne og ute som relaterer til trinnene og ulike retninger/kurs. -13-

14 4. Kursdager for lærere 10 kursdager for alle lærerne på skolen. Vi gjennomfører kursdager hvor vi er to kursholdere samtidig. I løpet av kursdagene vil vi gjennomføre rike og åpne oppgaver med problemløsing og spill, kartleggingsverktøy, vurdering, grunnleggende ferdigheter å regne i alle fag, matematisk kunst, mønster i tall og mønster med form, visualisering, med mer. Vi gjennomfører mange læringsrike og spennende aktiviteter hvor vi knytter faglige og didaktiske refleksjoner til opplegg og aktiviteter. 5. Refleksojnsøkter 3 dager med refleksjonsøkter i løpet av året. Vi kommer til en klasse og gjennomfører matematikktimen. Deltagerne (de lærere) møter en time i forkant av hver demonstrasjon, gjennomgår innholdet og blir kjent med hva som skal observeres. Timen gjennomføres, varighet ca en time. Deltagerne er observatører. Til slutt oppsummeres undervisningstimen ut fra erfaringer og observasjoner som er gjort underveis. Det matematiske temaet utdypes faglig og didaktisk. Vi kan gjennomføre to slike demonstrasjonsøkter hver dag. Etter at vi ahr gjennomført en økt eller to, kan vi eventuelt bytte roller og lærerne undervise med oss og andre deltagere som observatører. 6. Veiledning/prosjekter 4 halvdags veiledninger. Lærerne velger selv hva de vil ha veiledning innenfor. Det kan være planlegging, mål og tiltak, nasjonale prøver, pensum, eksamen, kartlegging, utematematikk, ulike tema fra matematikk, prosjektarbeid med matematikk, opplegg og aktiviteter som er gjennomført og som de ønsker å diskutere med hensyn til innhold og erfaringer fra gjennomføringen eller andre tema det ønskes veiledning i forhold til. 7. Hospitering Dette er et gratis tilbud for alle lærere som vil komme og være sammen med oss på det som skjer på Amborneset. De kan være så lenge de vil og bestemme både når de vil komme og gå, men vi må gjøre avtaler på forhånd slik at vi kan planlegge i forhold til kapasitet og program/innhold. 8. Matematikklubb Fritidsaktiviteter for elever som ønsker å utvide sin kunnskap om matematiske temaer. Klubben kan skje på Amborneset eller på skolen. Aktivitetene inkluderer spill, fraktaler, polyeder, programmering, puslespill, kunst, musikk med mer. 8 møter i løpet av året. 9. Matematikkrom Veiledning og designarbeid for å utvikle et matematikkrom på ungdomsskole og Leksvik vgs. 10. Sommerkurs Hvis det er et ønske eller et behov, kan vi som en tilleggsavtale lage et sommerkurs for elever som henger etter eller ønsker en oppfrisking av kunnskapene. 11. Avslutningskveld Matematisk festkveld for lærere og familier med oppsummering, matematikkaktiviteter, spill med mer. 12. Næringslivet Hva slags kompetanse trenger næringslivet? Vi er åpen for en dialog og for å kunne samarbeide med næringsliv om å finne løsninger for dette. -14-

15 KOSTNADER Vi ønsker et tett samarbeid med Leksvik og Rissa kommune og vil svært gjerne få til en avtale som sikrer et godt kompetansetilbud for lærere/ansatte og elever. Leksvik/Rissa Antall dager Pris per dag Antall ansatt Kickoff Matematikkpark besøk Kursdager for lærere Refleksjonsøkt Veiledning Matematikklubb Hospitering (gratis) 0 Foreldremøte Matematikkrom??? Markering av første del gjennomført Sommerkurs??? Totalt

16 Om oss Gerd Åsta Bones Daglig leder Daglig leder Matematikkbølgen siden 2010 Tidligere arbeid Nasjonalt Senter for Matematikk i opplæringen som Prosjektleder/hovedansvarlig barnehage og 1.-7.trinn i perioden Foredragsholder og ansvarlig for kurs og kompetansehevingsprogram over hele landet Ansvarlig for konferanser og også bidratt som foredragsholder for nasjonale konferanser om matematikk i barnehagen Ansvarlig for utvikling av ressurser til nettsider for Matematikksenteret og Matematikkbølgen - filmer, applikasjoner, presentasjoner, utematematikk, hefter med ideer, aktiviteter og opplegg Utvikling av flere matematikkrom, eks MNRT (Midt-Norsk Realfag- og teknologisenter og Lade skole trinn) Etablert og drevet eget firma Didaktiv og utviklet «Den Lærer matematiske grunnskolen, ryggsekk» Trondheim og «Mattemeisen» Kommune, 18 for år ( ) utematematikk Utdanning Allmennlærer med fordypning i forming fra Trondheim Lærerhøyskole (1984), Tysk grunnfag fra NTNU (1976), Matematikk videreutdanning fra Høyskolen i Telemark(2008) Annet Leder IBC under VM på Ski 97 (Radio- og TV-senteret - 700/800 medarbeidere), leder for infoskranke pressesenteret ved Hamar OL-Amfi under OL på Lillehammer 94 Vertskapsleder Kristiansten Festning med profil «Matematikk, teknologi og Vitenskap» Mike Naylor Kunstneris k leder Forsker ved Nasjonalt Senter for Matematikk i Opplæringen siden Prosjekter: NyGIV vgs, nettsider utvikling, bloggspalte, barnehage film og kompetanseheving, vitensenteret rådgivning Professor i matematikk og matematikkdidaktikk ved Western Washington University, Internasjonalt anerkjent foreleser, matematisk kunstner, poet og musikker. Vinner "Best in Show" under Bridges International Math Art Conference 2013 Forfatter av flere hundred artikler og bøker Undervisningspraksis på alle nivå fra barnehage til masterstudier fra 1993 Utdanning Doktorgrad i matematikkdidaktikk: Florida State University 1999, Bachelorgrad i matematikk, Michigan State University, 1992 Annet Utnevnt til Realfagshelt av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, 2014 Fastspaltist for Tangenten tidskrift fra sommer Spalte: Matematikk og kreativitet Rådgiver matematikkrom-prosjekt Vitenfabrikken, Stavanger -16-

17 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: 033 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 11/16 LE-Komite for oppvekst og kultur Leksvik Saksbehandler: Sissel Blix Aaknes FRAMTIDIG SKOLESTRUKTUR I LEKSVIK KOMMUNE Sakens bakgrunn og innhold: Det er vedtatt bygging av ny barnehage og skole i Vanvikan, samtidig som man opplever store behov for utbedringer ved Testmann Minne skole. Leksvik videregående skole vil mest sannsynlig ikke bestå der den ligger i dag i overskuelig framtid. Vurdering: Det må gjøres vurderinger rundt forholdene ved Testmann Minne skole, samtidig som det må gjøre en bestemmelse rundt videre bruk av Leksvik videregående skole. Oppsummering: Komiteen bør etter omvisning og vurdering av Testmann Minne skole, løfte frem politisk veien videre for Testmann Minne skole, sett i sammenheng med Leksvik videregående skole. Komiteens innstilling: Legges frem uten innstilling. -17-