Bingenes herre. - En undersøkelse om fysisk aktivitet blant barn og ungdom på Fauske. Torgeir Limstrand, Høgskolen i Bodø

Transkript

1 Torgeir Limstrand, Høgskolen i Bodø Bingenes herre - En undersøkelse om fysisk aktivitet blant barn og ungdom på Fauske Nordland Fylkeskommune Fysisk aktivitet og folkehelse Profesjonshøgskolen Seksjon idrett 2

2 Referanseside Tittel Bingenes herre. - En undersøkelse om fysisk aktivitet blant barn og ungdom på Fauske. Prosjektleder/forfatter Torgeir Limstrand Prosjektmedarbeidere Lars Bang Stig Børge Kaspersen Stein Rodahl - Høgskolen i Bodø - Sammendrag Undersøkelsen er en kvantitativ analyse om fysisk aktivitet blant barn og ungdom i alderen 6-16 år. Hovedfokus er rettet mot bruk av anlegg og områder til fysisk aktivitet. Tettstedet Fauske er brukt som case der henholdsvis 660 barn og 50 lærere har blitt intervjuet. I tillegg er observasjon brukt til kartlegging av skolegårdsaktivitet på fem ulike skoler. Studiet er et innspill til videreutvikling av offentlig anleggs- og idrettspolitikk. Med bakgrunn i funnene skisseres stimuleringstiltak som kan fremme fysisk aktivitet blant barn og ungdom. Resultatene viser at det er klare sammenhenger mellom bruk av anlegg og barn og ungdoms bosted, kjønn, alder og aktivitetsnivå. Aktivitetsnivået i skole og fritid preges av de samme forholdene. Funnene viser også interessante sammenhenger mellom anleggenes kostnader og faktisk bruk. Satsingen på bruk av spillemidler til nærmiljøanlegg bør fortsette og videreutvikles slik at anleggene i større grad appellerer til barn- og ungdom på tvers av alder, kjønn og aktivitetsnivå. Hver bydel/lokalmiljø bør ha et større spekter av slike anlegg som både favner over sommer- og vinteraktiviteter. Med utgangspunkt i barn og ungdom bør det reises en diskusjon om målsettingen Idrett og fysisk aktivitet for alle kan nås gjennom de virkemidlene og den fordelingen av spillemidler som anvendes i dag. ISBN nr. ISSN Ant. sider Dato 53 April 2005 Oppdragsgivere Nordland fylkeskommune. Kultur og miljøavdelingen, enhet fysisk aktivitet og folkehelse. Nøkkelord Fysisk aktivitet Barn og ungdom Idrettsanlegg Uteaktivitet Skolegård Friluftsliv Keywords Physical activity Children and youth Sports installations Outdoor activity School ground Outdoor recreation 3

3 Forord I 2004 ble det brukt ca 1,2 milliarder kroner av spillemidlene til idrettsformål. Intensjonen med fordelingen av disse midlene er nedfelt i St.meld. nr 14 ( ), "Idrettslivet i endring. Meldingens overordende visjon er formulert som Idrett og fysisk aktivitet for alle. Dette innebærer at staten har som mål å legge til rette for at flest mulig skal gis mulighet til å utøve idrett og fysisk aktivitet. Den viktigste målgruppen er barn og ungdom. Her heter det at: Det skal spesielt satses på å legge forholdene til rette for et allsidig tilbud om idrett og fysisk aktivitet for barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år) (KKD, 1999). I stortingsmeldingen utledes tre grunnleggende mål for fordelingen av spillemidlene: For det første skal staten støtte den medlemsbaserte idretten. For det andre skal det gis støtte til norsk toppidrett. Og for det tredje skal den samlede anleggsmassen gi flest mulig anledning til å drive idrett og fysisk aktivitet. Denne målsettingen blir utdypet med at anleggsmassen bør tilpasses aktivitetsprofilen i befolkningen slik at disse får et bredt spekter av lokalt forankrede aktivitetstilbud. Dette kan både gjøres i regi av den frivillige medlemsbaserte idretten og gjennom muligheten for egenorganisert aktivitet (KKD, 1999). I denne undersøkelsen vil vi i hovedsak ta for oss problemstillinger som berører sistnevnte målsetting der vi skal se nærmere på barn- og ungdom (6-16 år) sin bruk av anlegg og områder for fysisk aktivitet. Analysen er ment å være et innspill i den offentlige idrettspolitikken. Takk til prosjektmedarbeider hos oppdragsgiver, Nordlands fylkeskommune, Lars Bang for et svært godt samarbeid gjennom hele prosessen. Takk til Fauske kommune ved park/idrett for hjelp til å beregne anleggskostnader. Takk til de fem Fauskeskolene for uvurderlig assistanse under feltarbeidet. Takk til Stig-Børge Kaspersen for et godt stykke arbeid med intervjuer og observasjoner. Det samme gjelder Stig-Børges assistenter, Line Hansen og Berit Bergrud. Takk til Stein Rodahl og de andre kollegaene på idrettsseksjonen ved høgskolen i Bodø for viktige sparringsrunder. Takk til Roy-Andre Nielsen for bistand til fletting og bearbeiding av data. Og takk til samboer Marianne Texmo for bidrag til testing av spørreskjema og korrekturlesing. Hun og jentene våre, Eiril og Lea skal også ha takk for at de har latt meg sitte noen kveldsstunder for meg selv slik at jeg har kommet i havn med denne undersøkelsen. Torgeir Limstrand - Førstelektor - Høgskolen i Bodø 4

4 Definisjoner Begrep/Forkortelser Fysisk aktivitet Organisert aktivitet Uorganisert aktivitet Fysisk tilrettelegging Anlegg for fysisk aktivitet Områder for fysisk aktivitet Tilrettelagte lokaliteter: Ikke-tilrettelagte lokaliteter Fysisk struktur Barneskole Småskoletrinn Mellomtrinn Ungdomsskoletrinn NFK KKD FM VOI Forklaring/definisjon Å bevege seg mye eller bli varm eller andpusten. (definisjonen er brukt i spørreskjemaene). Aktivitet med en organisert ramme der hensikten med aktiviteten er åpenbar. Betegnelsen undervisning brukes også når begrepet brukes i skolesammenheng. Fysisk aktivitet og opplevelser knyttet til umiddelbare og ikke planlagte her-og-nå situasjoner (friminutt/pauser i og utenom skoletiden). Begrepet egenorganisert aktivitet brukes også. Opparbeiding av areal, bygging eller oppsetting av installasjoner/anlegg. Opparbeide arealer og/eller faste installasjoner og/eller bygninger som er gjort/etablert med det formål og stimulere til fysisk aktivitet og naturopplevelse. Opparbeide arealer og/eller faste installasjoner og/eller ikke tilrettelagte lokaliteter som i tillegg til andre formål også kan benyttes til fysisk aktivitet. se fysisk tilrettelegging. Områder som i hovedsak er naturskapte. Omhandler tilrettelagte og ikke-tilrettelagte lokaliteter trinn. Betegnelsen barnetrinn blir også brukt trinn. Betegnelsen klasse blir også brukt trinn. Betegnelsen klasse blir også brukt trinn. Betegnelsen klasse blir også brukt. Nordland fylkeskommune. Kultur- og kirkedepartementet. Fylkesmannen i Nordland. Videreutvikling av offentlig idrettspolitikk (fylkeskommunalt prosjekt) * Signifikant forskjell (Pearson Chi Square) p<0,05. ** Signifikant forskjell (Pearson Chi Square) p<0,001. PS: Vi har valgt og ikke bruke 0,01 nivå i denne analysen. Populasjon (P) Utvalg (U) Respondenter (N) Avrunding Alle elever og lærere i grunnskolen på tettstedet Fauske. Alle elever og lærere som har blitt plukket ut til å være med på undersøkelsen. Elever og lærere som har svart på undersøkelsen. Alle prosenttall er avrundet til nærmeste hele. 5

5 Innholdsfortegnelse Kap. 1 Innledning Formål Bakgrunn i prosjektet VOI Metode... 8 Fauske kommune som case... 8 Innhenting av data...9 Metodiske utfordringer... 9 Sentrale parametere som undersøkelsen ikke favner over Kvaliteten på dataen Problemstillinger og avgrensninger Avgrensning Beskrivelse av respondentene Kap. 2 Bruk av steder for fysisk aktivitet Elevenes bruk av anlegg til fysisk aktivitet Kart Fauske sentrum, med oversikt anlegg for idrett og friluftsliv Kjønnsforskjeller Bruk i og utenom skoletiden Hvor kommer brukerne fra? Elevenes bruk av områder til fysisk aktivitet De mest populære stedene for fysisk aktivitet - utenom skoletid De mest populære stedene for fysisk aktivitet - i skoletiden Lærernes bruk av anlegg for fysisk aktivitet Lærernes bruk av områder til fysisk aktivitet Hvem har tatt med elevene til de ulike anleggene/områdene? Bruk sett i sammenheng med kostnader Beregningsmetode og feilkilder Store kostnadsforskjeller Situasjonsanalyse av skolegårdsaktiviteten Generelle trekk Finneid nærmiljøsenter Fauske Sentralskole Erikstad skole Hauan Grendeskole Vestmyra skolesenter Kart alle skoler situasjonsanalyse friminuttsaktivitet sommer og vinter Kap. 3 Fysisk aktivitet i- og utenom skoletiden Fysisk aktivitet i skoletiden Fysisk aktivitet i forhold til i forrige skoleår Hvilke uteaktiviteter ønsker elevene å gjøre? Endringer i aktivitetsmønsteret blant ungdomsskoleelever Aktivitet i kroppsøvingstimene Hva gjør elevene i friminuttene? Skoleveien Opphold på skolen på ettermiddagstid eller i helgene Trening/fysisk aktivitet utenom skolen

6 Kap. 4 Konklusjoner Karakteristikk av barn og ungdoms bruk av anlegg og områder for fysisk aktvitet Nærhet betyr alt Bingenes herre Stor interesse for skøyteløkker Lærere og venner er de viktigste stimulatorene Veier og sykkelstier er viktig for fysisk aktivitet Skolegården er en enkjønnet arena Anleggene aktiviserer de som allerede er aktive Én hall eller 50 nærmiljøanlegg pluss skøyter til hele befolkningen? Karakteristikk av aktivitet i skole- og fritid De minste tåler mest vær! Aktivitetssklia ender med et totrinns dropp Skoleanlegget er en viktig aktivitetsarena - også etter skoletid De fleste går eller sykler til skolen Flere ungdommer på Fauske er blitt fysisk aktive Innspill til videre debatt og/eller forskning Kvantitative spørsmål som ikke er avdekket Spørsmål som kan være interessant for en kvalitativ analyse Overordnet spørsmål som utgangspunkt for en dypere analyse Vedlegg: Referanser.. 54 Spørreskjema elever klassetrinn Spørreskjemaet til lærerne og intervjuguiden til elevene i klassetrinn er av plasshensyn ikke vedlagt. Disse kan fås ved henvendelse Høgskolen i Bodø (seksjon idrett) eller Nordland fylkeskommune (enhet fysisk aktivitet og folkehelse). 7

7 Kap. 1 Innledning 1.1 Formål Hovedformålet med undersøkelsen er å få mer kunnskap om tiltak som kan stimulere til fysisk aktivitet blant bredden av barne- og ungdomsgruppen. Resultatene skal sette søkelyset på nye utfordringer som kan bidra til et videre målrettet arbeid innen temaet. Dette gjelder først og fremst strategier for NFK og KKD sin fokus på en helhetlig politikk for fysisk aktivitet og naturopplevelse. Her vil både resultatene og metoden kunne være interessant. Undersøkelsen vil også kunne være en rettesnor for NFK og FM sin satsing på en helsefremmende skole og gi en pekepinn på status og utfordringer for skolene og kommunen som deltar. I tillegg vil undersøkelsen kunne inngå som først trinn i en analyse av endringer over tid. 1.2 Bakgrunn i prosjektet VOI Prosjektet videreutvikling av offentlig idrettspolitikk (VOI) har blitt gjennomført i perioden og er et samarbeid mellom NFK og KKD og flere andre offentlige myndigheter på regions- og lokalnivå. Formålet med VOI er å bidra til en god og framtidsrettet politikk for fysisk aktivitet og naturopplevelser knyttet til allmennhetens behov. Arbeidet i prosjektet har i hovedsak hvert rettet mot det offentliges ansvar i forhold til tilrettelegging, organisering og utvikling av et bedre tilbud til dem som ikke organiserte og er inaktiv. En av prosjektets fire hovedstrategier har vært å rette fokus mot bruk av spillemidler til anleggsbygging. Et sentralt spørsmål i den forbindelse er om disse midlene faktisk aktiviserer barn og ungdom? Blir for eksempel alle aldersgrupper ivaretatt, har man lyktes i å aktivisere begge kjønn og appellerer tiltakene også til dem som tradisjonelt sett ikke er så aktive? 1.3 Metode Fauske kommune som case Fauske kommune er en middels stor, norsk kommune med om lag innbyggere. De fleste bor på tettstedet Fauske, som først og fremst er et handels- og servicesenter for Indre Salten. Senteret har strategisk beliggenhet i forhold til Bodø og E-6. Fauske er interessant som case for denne analysen siden kommunen er blant dem som er kommet lengst med til rette-legging for fysisk aktivitet blant barn og ungdom i Nordland. Dette er gjort gjennom målrettet og langsiktig satsing på etablering av nærmiljøanlegg tilknyttet skoler og boligområder. I tillegg har kommunen satt i gang en rekke aktiviseringstiltak for fysisk aktivitet både gjennom offentlig og frivillig sektor. Fauske kommune kan m.a.o. sies å være en kommune som har benyttet seg svært godt av de ordningene som i dag finnes for å stimulere til fysisk aktivitet blant barn og ungdom. Slikt sett egner Fauske seg altså godt som utgangspunktet for en casestudie der formålet er å se på nye utfordringer for offentlig idrettspolitikk. 8

8 Innhenting av data Denne undersøkelsen er av deskriptiv karakter og bygger i all hovedsak på kvantitative data fra lærere og elever som er tilknyttet skolene i tettstedet Fauske. Det vil i alt si 5 skoler med til sammen ca 960 elever og 80 lærere. Dataene er hentet inn via spørreskjema, gruppeintervju og observasjoner. Spørreskjema er brukt i forhold til lærerne og elever i kl. Gruppeintervju er benyttet på et stratifisert utvalg 1 av klassinger fra hver skole. Den siste metoden, observasjon er benyttet til å gjøre en situasjonsanalyse av friminuttsaktivitet i skolegårdene. Det vil si at vi har registrert hvem som oppholder seg hvor på gitte tidspunkt 2. Registrering er gjort med hensyn til variablene alder og kjønn. Observasjonene er fortrinnsvis gjort av to personer, med unntak av sentralskolen der disse fikk hjelp av lærere som hadde inspeksjon. Analysen er gjort på samtlige skoler ift. sommerbruk, mens tre av skolene er analysert ift. vinterbruk 3. Utfylling/innsamling av spørreskjemaene er gjort gjennom skolene. På forhånd ble dette klarert gjennom skolekontoret og rektorene på den enkelte skole. Utdeling og innsamling av skjema ble administrert av trinn-/basisleder og undersøkelsen ble gjennomført på en skoletime. Gruppeintervjuene av klassingene er gjennomført på hver enkelt skole av én og samme person, med 4 elever av gangen. I tillegg til å være bindeleddet til skolen fikk denne personen også ansvar for å trekke et utvalg til intervjuene med bakgrunn i de strataene som vi oppga (kjønn, trinn, skole). Alle disse avtalene ble gjort 2 4 uker før intervjurunden startet. Hvert intervju ble gjennomført på én skoletime på ulike klokkeslett i løpet av dagen. Her valgte man klokkeslett hvor det var praktisk mulig å samle elevene 4. Intervjuer hadde et spørreskjema for hver enkelt av elevene som voksenpersonen fylte ut for dem under intervjuet. Opplysninger om kostnader til investering og drift av de ulike anleggene er fortrinnsvis hentet fra Fauske kommune sitt arkiv. Framgangsmåten er nærmere forklart i kap Metodiske utfordringer En av de store utfordringene i denne undersøkelsen har vært å finne en registreringsmåte som gir et troverdig bilde av barn og ungdoms bruk av anlegg- og områder for fysisk aktivitet. Utfordringen ligger for det første i at det er mange av disse anleggene i kommunen, og en avgrensning med fornuftige kriterier har vært helt nødvendig. For det andre har det vært komplisert å definere hva som er områder for fysisk aktivitet. Årsaken er at slike steder ofte blir brukt til forskjellige formål, særlig av barn. For det tredje vil det alltid være spesielle utfordringer knyttet til å gjøre undersøkelser på barn og ungdom. Det handler blant annet om at dette er en svært differensiert gruppe med hensyn til modenhetsnivå. Samtidig har denne gruppen et allsidig og komplisert aktivitetsmønster som ikke er så lett å måle. Når det gjelder avgrensing av hvilke anlegg som skulle inkluderes fant vi det mest hensiktsmessig å lage kriterier som er knyttet til formålet med byggingen. Avgrensningen vi falt ned på var å inkludere samtlige anlegg 5 som var bygd med den hensikt å stimulere til fysisk aktivitet og naturopplevelse i Fauske sentrum. 1 Utvelgingen er benyttet for å få jevn fordeling av utvalget med hensynet til strataene, kjønn, klassetrinn og skole. Det vil si at et utvalg på 4 jenter og 4 gutter er trukket ut fra hvert klassetrinn på hver enkelt skole. Dette gir et utvalg på 32 elever fra 1-4 kl. fordelt på 4 skoler. Dette gir et totalt utvalg på 128 elever der fordelingen av jenter og gutter er lik. Utvalget er en avveining mellom hva som er metodisk forsvarlig og tilgjengelige ressurser. 2 Kan sammenlignes med å ta et luftfotografi av elevene i skolegården. 3 I utgangspunktet skulle vi ikke foreta en vinteranalyse pga. stramme tidsfrister for framdrift. Imidlertid ble prosessen forsinket noe som åpnet for en registrering på tre av fem skolegårder. 4 På forhånd hadde vi en teori om at det var lettere å få elevenes oppmerksomhet tidlig på dagen. I ettertid ser vi imidlertid at dette ikke stemte og elvenes konsentrasjon var like god/dårlig sent på dagen som tidlig. 5 Anleggene er hentet fra Fauske kommunes anleggsregister pr 1/ i "Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser. Revidering/oppdatering og kvalitetssikring av denne listen ble gjort våren 2004 av idrettskonsulenten i Fauske kommune 9

9 Ved å bruke denne definisjonen mener vi at man favner over alle segmentene mht. fysisk aktivitet, dvs. både mosjon, lek, idrett og friluftsliv. Samtidig får en også med anlegg uavhengig av hvilke finansieringsmåte 6 som ligger til grunn. Når det gjelder den andre utfordringen ønsket vi å stille spørsmål i forhold til konkrete, navngitte områder 7 som kunne brukes til fysisk aktivitet (i tillegg til andre formål). Vi fant imidlertid ut at dette var problematisk: Når er barn på slike steder for å utøve fysisk aktivitet og når er de der for å gjøre noe annet? Og er de seg selv bevisst på hvorfor de er på disse stedene? I tilegg så vi at det ville bli et uoverkommelig antall slike steder å forholde seg til. Med bakgrunn i metoder brukt i Barnetråkkprosjektet 8 ble avgrensninger diskutert, men noen fornuftige kriterier ble ikke funnet. Det endte med at vi brukte generelle områdebetegnelser uten spesifikk stedstilknytning (parkeringsplass, trær/skog, vei osv.). Den tredje utfordringen handler om at det er barn og ungdom som skal intervjues. Haraldsen og Dahle 9 hevder at det i utgangspunktet ikke skal være noe problem å gjennomføre kvantitative undersøkelser med denne gruppen. Likevel synliggjør forfatterne noen momenter som en bør være oppmerksom på: Barn/ungdom er en svært differensiert gruppe med hensyn til kognitivt utviklingsnivå. Dette kan blant annet gi konkrete utslag i ulike lese- og skriveferdigheter og ulike tolkninger av spørsmål. For å kompensere for dette har vi forsøkt å ta hensyn til flere forhold ved utforming av spørreredskap: Vi har: Spurt barna om det de vet best selv, eks. holdninger, kunnskaper, adferd vedrørende seg selv. Stilt konkrete spørsmål, unngått vanskelige ord som må forklares. Stilt ett spørsmål av gangen og brukt entydige svaralternativer. Forsøkt å unngå negasjoner, barn har problemer med å være enig/uenig i negative utsagn. Vært forsiktig med sensitive spørsmål. Ulikt kognitivt nivå hos respondentene var også årsaken til at vi valgte å kjøre gruppeintervjuer med et forenklet spørreskjema for klassingene. Derimot brukte vi det samme skjemaet for elevene fra 5. til 10. trinn, der språk og formulering av spørsmål er forsøkt lagt på 5. klassenivå. Tilpasning av skjemaet ble gjort gjennom flere pilottester på ulike trinn. I tillegg ble ulike fagpersoner 10 brukt som sparringspartnere i ulike deler av prosessen for å få et best mulig spørreredskap. Det ble forøvrig sendt med et kart til hver av klassene som eventuelt kunne benyttes hvis elevene var i tvil om hvilke sted/anlegg det var referert til. Kart var opprinnelig tenkt brukt i selve spørreskjemaet. Gjennom pilottestene viste imidlertid disse seg å være uegnet som hovedledesnor siden kartforståelsen var svært ulik blant elevene Dette er anlegg som i stor grad er finansiert gjennom en eller flere av følgende: Statlige spillemidler, statlige- /fylkeskommunale friluftsmidler, kommunale midler og private midler. I tillegg ligger det en betydelig andel dugnad og gaver i finansieringen av mange anlegg. 7 Som for eksempel Fauskefjæra, gang- og sykkelveien ved Erikstad, skogholtet ved Finneid, parkeringsplassen ved Hauan osv. 8 Almhjell, I Andersen/Ottosen, Filolog med fordypning i lese- og skrivopplæring på småskoletrinnet, lærer på småskoletrinnet og høgskolelektor i småskolepedagogikk. 11 Kart har et potensiale som spørreverktøy. Hadde man eksempelvis hadde ortofoto tilgjengelig er det sannsynlig at gjenkjenningsgraden ville vært høyere. Ortofoto koblet til et digitalt spørreverktøy ville for eksempel vært spennende å prøve når tiden teknologisk sett er moden i skoleverket. 10

10 Sentrale parametere som undersøkelsen ikke favner over I forhold til bruk av anlegg og områder for fysisk aktivitet er det fortrinnsvis hvem som har brukt anleggene/områdene med bakgrunn i variabler som kjønn, alder, aktivitetsnivå og bosted undersøkelsen avdekker. Det vil si at vi ikke kan vurdere hvor ofte de ulike barna har brukt anleggene. Ideelt sett kunne vi ønsket oss denne parameteren, men det viste seg umulig å avdekke gjennom spørreskjemaet pga. det store antallet med anlegg. Skulle man knyttet hvert anlegg mot en parameter som målte hyppighet, ville omfanget av spørreskjemaet blitt uoverkommelig. Dette ville gått ut over reliabiliteten. I tillegg er det en spesiell metodisk utfordring å få barn til og memorere hyppighet. Barn har vanligvis en god oppfattelse av ikke-tallfestbare variabler for dette som for eksempel ofte, av og til, sjelden. Derimot har de større problem med tallfestbare variabler 12. I forhold til formålet med studiet ble det vurdert som viktigere å få et bilde av hvordan bredden av barne- og ungdomsgruppen benytter anleggene 13. Spørsmålet om når anleggene blir brukt er ikke avdekket med kvantifiserbare data. Imidlertid har vi fått indikasjoner gjennom å sammenligne svarene fra lærerne med elevenes svar. Disse resultatene må ses på som veiledende. 1.4 Kvaliteten på dataen Reliabilitet og validitet er to sentrale moment i vurdering av kvaliteten på dataen. Vi vil ikke foreta noen drøfting av dette spesielt, men synliggjøre de mest opplagte feilkildene som kan ha påvirket kvaliteten på denne undersøkelsen 14. Reliabilitet kan forståes som pålitelighet. I dette tilfellet er spørsmålet i hvilken grad spørreskjemaene ville blitt likt utfylt dersom respondenten skulle foreta to utfyllinger med en tids mellomrom. Momenter som kan ha påvirket reliabiliteten i denne undersøkelsen kan ha vært mangel på motivasjon, mangel på kunnskap og subjektivitet hos respondentene. Sistnevnte kan være en feilkilde i denne type undersøkelse siden respondentene er barn og ungdom hvor grad av selvinnsikt/modenhetsnivå vil variere. I tillegg vil det alltid være spørsmål om respondentene har lagt samme meningsinnhold i spørsmålene. Motivasjon kan også variere for denne gruppen, derfor har vi vært relativt strenge m.h.t. å luke ut useriøse skjema 15. Videre kan eventuelle feil ha oppstått under bearbeiding av data (koding, registrering, avlesning m.m). Dette kan også svekke reliabiliteten. Validitet uttrykker i hvilken grad spørreskjemaet har målt det som det er tiltenkt å måle. Dette kan knyttes til enkeltspørsmål og til undersøkelsen i sin helhet. Høy validitet tilsier at resultatene er egnet til å svare på problemstillingen. Eksempel på faktorer som kan svekke validiteten er utformingen av spørsmål og svaralternativer (ledende spørsmål og mangelfulle svaralternativer). Mulighetene til generalisering vil alltid være et relevant spørsmål i en slik undersøkelse. I dette tilfellet er spørsmålet hvorvidt materialet er representativt for andre kommuner, tettsteder eller byer. Følgende faktorer taler for at dette materialet er generaliserbart/ representativt: Høy 12 Andersen og Ottosen, En vanlig måte å måle bruk på er å ta utgangspunkt i antall brukstimer. I denne sammenhengen er dette mindre interessant hvis en ikke samtidig vet bakgrunnen til disse personene (kjønn, alder, bosted, aktiv/inaktiv osv.). 14 Rindal, 2001, Hellevik 1997, Skog 2003, m.fl. 15 I denne undersøkelsen er 7 skjema forkastet. 11

11 svarprosent (69 % 16 ), stort antall respondenter (N=662) og jevn spredning med hensyn til bakgrunnsvariablene kjønn, alder og bosted. Faktorer som taler mot, er at dette er et case studie der en har valgt én kommune/tettsted for analysen. Det betyr at en er nødt til å bruke dataene med forstand før en evt. generaliserer. Det viktigste spørsmålet en må stille seg er hvilke likheter/ulikheter stedet man ønsker å sammenligne med har i forhold til Fauske. Her er det flere forhold som kan spille inn og gjøre dataene mindre generaliserbare. Eksempel på kritiske spørsmål man i så måte bør stille seg er: Hvor stort er det totale tilbud av anlegg for barn og ungdom i dag? Hvordan er kvaliteten på disse anleggene i forhold til barns og ungdoms preferanser? Hvilke andre tilbud har barn og ungdom i kommunen? Hvordan er tilgjengeligheten til anleggene fra eget bopel og skole? Hvordan er bosetningsmønstret? I hvilke grad har man stimulert barn/ungdom til å ta i bruk anleggene? Kan forhold som topografi og demografi spille inn? 1.5 Problemstillinger og avgrensninger Undersøkelsen skal først og fremst gi tilrådninger til stimuleringstiltak som kan fremme fysisk aktivitet blant barn og ungdom. Hovedproblemstilling Hva karakteriserer barns og ungdoms fysiske aktivitet på Fauske? Delproblemstillinger 1) Hva karakteriser barns og ungdoms bruk av anlegg og områder for fysisk aktivitet? Med hensyn til: Kjønnsfordeling, Aldersfordeling, Bosetting/aksjonsradius Bruksmønstre for aktive/lite aktive Bruk i forhold til kostnader 2) Hva karakteriserer barns og ungdoms fysiske aktivitet i og utenom skoletid? Med hensyn til: Uorganisert aktivitet i- og utenom skoletid Organisert aktivitet i- og utenom skoletid Aktivitetsnivå i forhold til alder Skoleveien Endringer blant ungdomsskoleelever fra 2002 til Avgrensning Analysen er kvantitativ og av deskriptiv karakter. Det vil si at vi gir et bilde av hvordan situasjonen er. Omfanget av arbeidet er totalt sett satt til 15 ukesverk. Denne relativt begrensede rammen har gjort at vi har valgt å prioritere å få fram troverdige, kvantitative data. Dette har 16 Hvis man ikke tar hensyn til at elevene fra 1-4. kl er et stratifisert utvalg, vil svarprosenten bli 95 %. 12

12 gått på bekostning av å foreta grundigere litteratursøk og gjøre kvalitative analyser. Dette vil imidlertid kunne være aktuelt i en eventuell neste fase. 1.6 Beskrivelse av respondentene Elever Lærere Kjønn Antall Utvalg Antall Utvalg Skole Jente Gutt (N) (U) (N) (U) Erikstad oppvekstsenter (1.- 7.kl.) (+) Fauske sentralskole (1. 7. kl.) (+) Finneid nærmiljøsenter (1 7 kl.) (+) Vestmyra skolesenter (8. 10 kl.) Hauan oppvekstsenter (1. 4. kl) (+) Sum (+) Tabell 1 Antall respondenter (elever og lærere) fordelt på kjønn og skole. (+) Inkluderer elever fra kl. Tabell 1 viser antall respondenter 17 fordelt på skole og kjønn. Tabellen viser også det potensielle utvalget. Vi ser at forskjellen mellom N og U er større for skoler med småskole-trinn. Dette skyldes at vi opererer med et stratifisert utvalg på dette trinnet som utgjør 32 elever fra hver skole 18. Dette utgjør ca 1/3 av elevmassen på trinn. Av tabellen ser vi at fordelingen mht. kjønn er relativt lik når det gjelder elevene. Unntaket er lærerne der vi ser at det er stor overvekt av kvinner (70 % vs. 30 %). Respondentene er fordelt på fem ulike skoler: Tre barneskoler, en ren ungdomsskole (Vestmyra skolesenter) og én 1-4 skole (Hauan oppvekstsenter). Når det gjelder fordelingen av elever på de ulike skoletrinn viser de reelle tallene at 128 kommer fra kl, 260 fra 5.-7.kl. og 274 fra kl. Imidlertid har vi vektet dataene fra kl. med en faktor på 3 for å kunne samkjøre disse med dataene fra kl. Det vil si at den korrigerte N for småskoletrinnet blir 384. Det er denne N som benyttes videre i undersøkelsen. Skoletrinn Kjønn Jente Gutt Respon. Respon. vektet (N1) (N2) Småskoletrinnet (1.-4.kl.) (+) 384 Mellomtrinnet (5.-7.kl.) Ungdomsskoletrinnet (8.-10.kl.) Totalt Tabell 2 Antall respondenter fordelt på skoletrinn. (+) Vektet med faktor 3 for å tilpasse dataene. 17 Forkastede spørreskjemaer (7) er ikke tatt med. 18 Som nevnt i forrige avsnitt har vi vært nødt til å gjøre dette på grunn av de begrensninger som ligger i lese- og skriveferdighetene blant kl. 13

13 Kap. 2 Bruk av steder for fysisk aktivitet Denne delen av rapporten beskriver bruken av anlegg og områder for fysisk aktivitet i tettstedet Fauske. Hovedfokus rettes mot elevenes (6-16 år) bruk, men også hovedtrekkene i lærernes bruksmønster vil bli vist. 2.1 Elevenes bruk av anlegg til fysisk aktivitet Elevene har svart på følgende spørsmål: Har du i løpet av de to siste årene vært i området og drevet med fysisk aktivitet? Elevene som har svart ja på dette spørsmålet har spesifisert hvilke steder de har vært 19. Svaralternativene har vært lukket. Resultatene viser at Sentrum/Vestmyra er den bydelen som flest elever har besøkt (93%). Deretter følger Erikstad/Klungset (86 %), Hauan/Holtan (62 %) og Finneid (51 %). Tabellen under viser de 10 mest besøkte anleggene 20 totalt sett. Samtlige av disse ligger i bydelene Sentrum/Vestmyra og Erikstad/Klungset. Av disse er det tre innendørsanlegg (tennis-, idretts-, og svømmehallen), tre friluftslivsanlegg (badeplass og to turstier i Klungsetmarka), tre ballbaner og ett rent vinteranlegg (skøytebanen Vestmyra U). Antall Andel Bruk Kjønn, andel Skoletrinn (%) elever elever totalt (%) Anlegg (N) (%) Jente Gutt Fauske svømmehall SF Badeplass Lund/Erikstad SF Fauske idrettshall F Fotballbane kunstgress F 48 62** Lysløype/turvei Klungsetmarka SF Fauske tennis- og bowlinghall F Fotballbane Erikstad skole SF 36 50** Fotball/friidrettsbane grus SF 36 44** Tursti Vestmyra - Klungsetmarka S Skøytebane Vestmyra U skole SF S= I skoletiden, F= I fritiden Tabell 3 De 10 anleggene for fysisk aktivitet på Fauske som størst andel 6 16 åringer har besøkt de to siste årene. Fordeling mht. kjønn, skoletrinn og bruk i og utenom skoletid. Rangert etter verdi. N= Dette spørsmålet har blitt stilt for hver enkelt bydel. Filtrering/siling er brukt for luke ut respondenter som er uaktuelle i begynnelsen av hver av disse spørsmålene. Dette gjør det mer oversiktlig for respondentene. 20 Spørsmålsstillingen dekker ikke hvor mange ganger den enkelte har vært et sted. Med mest besøkte menes derfor høyest antall forskjellige personer i alderen 6-16 år. Se for øvrig diskusjon i metodekapittelet. 14

14 Steder/anlegg for Kjønn (%) Totalt Skoletrinn (%) Bruk Andel aktive % Fysisk aktivitet Jente Gutt N % Li A My A Erikstad/Klungset, totalt ** Badeplass Lund/Erikstad SF 57 75** Lysløype/turvei Klungsetmarka SF 33 72** Fauske Tennis- og bowlinghall F 33 72** Fotballbane Erikstad skole 36 50** SF 32 58** Skolegård/lekeplass Erikstad skole SF Tursti Erikstad - Lund S 31 50** Skøytebane Erikstad skole SF 26 47** Fugletårn Erikstad-/Klungsetfjæra S 16 25* Lekeplass Erikstad barnehage F 23* 16 Ski-/turløype Helskardet S 6 23** Finneid, totalt ** Fotballbane Finneid skole 29 42** SF 23 44** Turvei Finneid/gapahuk/varden SF 22 39** Skolegård Finneid skole SF 23 34* Gymsal Finneid skole S 17 26* Lysløype/tursti Finneid S 13 30** Balløkke Finneid gamle skole 15 24* F Skøytebane Finneid skole SF 9 18* Hauan/Holtan, totalt ** Skolegård Hauan SF Balløkke øvre Hauan (v/bunnpris) 29 41** F Turvei Hauan/gapahuk/varden S 24 47** Lysløype/tursti Hauan/Sjåheia S 24 44** Gymsal Hauan skole S Alpinanlegg Holtanlia 11 21** F 7 35** Balløkke nedre Hauan 11 18* F 10 23** Lekeplass Moselyngveien F 11 21** Sentrum/Vestmyra, totalt ** Fauske svømmehall SF Fauske idrettshall F 45 84** Fotballbane kunstgress 48 62** F 34 83** Fotball/friidrettsbane grus 36 44* SF 16 75** Tursti Vestmyra - Klungsetmark S 20 67** Skøytebane Vestmyra U-skole SF 28 57** Skolegård Vestmyra U-skole S 19 67** Gymsal Vestmyra U-skole S 15 71** Skolegård Fauske sentralskole SF 30 53** Gymsal Fauske sentralskole SF 20 53** Akebakke/lek Liosen S 14 53** Lekeplass Vestmyra barnehage F Bryterom Vestmyra U-skole 11 24** F 4 33** Gymsal Gymnaset F 4 38** Friskhuset helsestudio F 6 25** Handelsskolebanen fotball 8 18** F 5 32** Skytebane Vestmyra U-skole 8 12* F 3 16** S= i skoletiden, F= i Fritiden, Li A Lite aktive (trener 1 gang i uken eller sjeldnere), My A Mye aktiv (trener 4 ganger i uken eller mer). Tabell 4 Andel/antall elever i kl. som har vært på ulike steder/anlegg på Fauske i løpet av de to siste årene for å drive fysisk aktivitet. Fordeling mht. kjønn, skoletrinn, bruk i og utenom skoletid og andel lite aktive/aktive. Rangert etter verdi innen hver bydel. N=

15 16

16 Anlegg Antall elever (N) Andel elever (%) Bruk Kjønn, andel totalt (%) Jente Gutt Skytebane Vestmyra U F 8 12* Ski-/turløype Helskardet S Lekeplass Moselyngveien F Handelskolebanen fotball F 8 18** Friskhuset helsestudio F Balløkke nedre Hauan F 11 18** Alpinanlegg Holtanlia F 11 21** Skøytebane Finneid skole SF Gymsal Gymnaset F Bryterom Vestmyra U skole F 11 24** Tabell 5 De 10 anleggene for fysisk aktivitet på Fauske som minst andel 6 16 åringer har besøkt de to siste årene. Antall og prosent. Rangert med laveste verdi øverst. N=892. Tabell 5 viser de 10 anleggene som er minst besøkt 21 av barn og ungdom. Anleggene er fordelt på alle bydelene i Fauske, men de fleste ligger i området Sentrum/Vestmyra. Av disse er det fire innendørsanlegg (bryterom, skytebane, helsestudio, gymsal), to rene vinteranlegg (skøytebane, alpinanlegg), to ballbaner, ett lekeanlegg og ett friluftslivsanlegg. Kjønnsforskjeller Hvis vi tar utgangspunkt i anlegg hvor det er signifikante forskjeller mellom jenter og gutter (merket med * eller **) ser vi at det gjelder 11 i alt. På alle disse anleggene dominerer guttene. 8 av disse 11 er fotballbaner, noe som betyr samtlige fotballbaner som er med i undersøkelsen. De øvrige tre anleggene er henholdsvis bryterom Vestmyra, skiløype Helskardet og Holtanlia alpinanlegg. For øvrig viser resultatene at Holtanlia alpinanlegg er besøkt av 3 ganger flere gutter enn jenter. Dette er det anlegget i undersøkelsen hvor forskjellene mellom jenter og gutter er størst med en fordeling på 24 % mot 76 %. Jentene er i flertall på 8 av anleggene 22. Av disse er det 3 skøytebaner, det vil si samtlige skøytebaner på Fauske. 3 skolegårder/lekeplasser, en akebakke samt badeplassen på Lund/ Erikstad. Ser man på de mest populære aktivitetene for hvert av kjønnene er interesseforskjellen fortrinnsvis knyttet til fotball og skøyter. Det vil si at fotball-løkkene kommer høyere opp på guttenes liste og skøyteløkkene høyere opp på jentenes liste. Eksempelvis er skøytebanen på Erikstad like populær blant jentene som fotballbanen. Bruk i og utenom skoletiden Vi har forsøkt å vurdere i hvilken grad elevene har brukt anleggene i skoletid, utenom skoletiden eller begge deler. Vurderingen er gjort gjennom en sammenligning av lærerens og elevenes bruk. I tillegg har vi sett på anleggets beliggenhet i forhold til hvor brukerne holder til samt vurdert hvilke type anlegg det er snakk om. Metoden gir ingen kvantifiserbare verdier og må ses på som indikatorer. Vi har delt kategoriene inn i tre. S skoletid, F Fritid og SF Både skole- og fritid. Av tabell 4 ser vi at typiske anlegg som brukes av flest i skoletiden, ikke overraskende er gymsaler og skolegårder. Noe mer overraskende er det kanskje at de fleste elevenes bruk av turstier/lysløyper/skiløyper ser ut til å ha foregått i skoletiden. Når det gjelder anlegg som 21 Jfr. diskusjonene i forrige avsnitt betyr dette anlegg som færrest forskjellige barn/ungdommer har besøkt. 22 Her er det for øvrig ingen signifikante forskjeller. 17

17 brukes mye både i og utenfor skoletid er nesten alle disse såkalte åpne anlegg som f.eks. badeplass, ballbaner, skøytebaner og skolegårder. Unntakene i så måte er svømmehallen og gymsalene. De typiske fritidsanleggene er enten anlegg som har regulert åpningstid og bruk. (eks. bryterom, skytebane, bowlinghall, helsestudio) eller et åpent anlegg som ligger et stykke fra skolen, som for eksempel lekeplasser og ballbaner. Hvor kommer brukerne fra? Skoler (%) Anlegg Eri Vest Sent Finn Hau Fauske svømmehall SF Badeplass Lund/Erikstad SF Fauske idrettshall F Fotballbane kunstgress F Lysløype/turvei Klungsetmarka SF Fauske tennis- og bowlinghall F Fotballbane Erikstad skole SF Fotball/friidrettsbane grus SF Tursti Vestmyra - Klungsetmarka S Skøytebane Vestmyra U skole SF S= i skoletiden, F= i fritiden Bruk Tabell 6 Fordelingen av brukerne av de 10 mest brukte anleggene mht. skole. Bruk i og utenom skoletid. Prosent. N=892. Tabellen viser hvilke skoler brukeren av de 10 mest populære anleggene kommer fra. Vi ser at svømmehallen er det eneste anlegget som flertallet av elevene fra alle skolene har besøkt. Dette er også det eneste anlegget hvor det ser ut til å være liten eller ingen sammenheng mellom bruk og beliggenheten i forhold til hvor brukerne bor 23. Samtlige av de andre anleggene blir mest brukt av elevene fra skolene som ligger nærmest. Elevene fra Hauan er de som bruker andre bydelers anlegg minst og er mest tro mot sitt eget nærmiljø. Dette gjelder også delvis elever fra Finneid, selv om tallene viser at disse er noe mer mobile. Tabellen viser også at Erikstad, Vestmyra og sentralskolen benytter hverandres områder relativt mye. Bruk av anlegg mht. aktivitetsnivå ellers Andel som trener 1 gang eller mindre i uka (N=370) Anlegg Gymsal gymnaset 4 38** Bryterom Vestmyra U 4 33** Handelsskolebanen fotball 5 32** Skytebane Vestmyra U 3 16** Alpinanlegg Holtanlia 7 35** Gymsal Vestmyra U 15 71** Fotball-/friidrettsbane grus 16 75** Frikshuset helsestudio 6 25** Akebakke/lek Liosen 14 53** Ski-/turløype Helskardet 6 23** Andel som trener 4 ganger eller mer i uka (N=219) Tabell 7 Anlegg som i størst grad appellerer til elever som er mye fysisk aktive fra før. Rangert etter verdi. N= En opplagt årsak til dette er obligatorisk svømmeundervisning for alle. 18

18 Andel som trener 1 gang eller mindre i uka (N=370) Anlegg Lekeplass Erikstad barnehage 23* 16 Fauske svømmehall Skolegård/lekeplass Erikstad Balløkke Finneid Gamle skole Skolegård Hauan Gymsal Hauan skole Balløkke øvre Hauan Lekeplass Vestmyra barnehage Andel som trener 4 ganger eller mer i uka (N=219) Tabell 8 Anleggene som i størst grad appellerer til elever som er lite fysisk aktive fra før. N=589. Tabellene viser henholdsvis de anleggene som appellerer mest og minst til de som er aktive fra før. Vi har satt grensen på de mest aktive på dem som trener eller driver med fysisk aktivitet 4 ganger eller mer i uka. De som trener 1 gang eller mindre i uka er i gruppa som betegnes som lite aktive. Det viktigste funnet man kan lese ut av dette materialet er at de aktive bruker anleggene desidert mest. Av 42 anlegg (se tabell 4) er det kun 8 anlegg hvor det ikke er noen systematisk forskjell mellom aktivitetsnivået på brukerne og andel som har besøkt anleggene. Det er kun svømmehallen, lekeplassen på Erikstad og skolegården på Erikstad hvor andelen aktive er størst. I tillegg til disse er det 5 andre anlegg hvor det ikke er noen signifikans mht. aktive/inaktive brukere (jfr tabell 4). Det som karakteriserer anleggene som fenger også de minst aktive er for det første at de ligger der de minste ungene er dominerende brukere. Det andre kjennetegnet er at disse benyttes mye i skoletiden (når det er obligatorisk oppmøte). I andre enden av skalaen, dvs. de anleggene som i minst grad har appellert til de lite aktive finner vi forskjellige typer anlegg. Det som kan se ut til kjennetegne disse er at de enten er spesialiserte og/eller lokalisert i nærheten av der de eldste elevene holder til. 2.2 Elevenes bruk av områder til fysisk aktivitet Områder for fysisk aktivitet Kjønn (%) Totalt Skoletrinn (%), totalt Bruk Andel aktive Li A My A Jente Gutt N % Asfalt-/gress-/grusflater SF 66 85** Trær/skog SF Gang-/sykkelstier F 40 75** Veier F 36 73** Fjære/strand SF 43 56* Åpne fjell-/myrområder S Bekk/ elv/ vann S 21 43** Parkeringsplasser SF 10 29** Gj.snitt S= I skoletiden, F= I Fritiden Li A Lite aktive (trener 1 gang i uken eller sjeldnere), My A Mye aktiv (trener 4 ganger i uken eller mer). Tabell 9 Antall/andel elever som bruker ulike områder til fysisk aktivitet. Fordeling mht. til kjønn, skoletrinn samt bruk i og utenom skoletid. Rangert etter verdi. N=

19 Som tabellen viser er de områdene som flest bruker til fysisk aktivitet asfalt- gress- og grusflater, trær/skog og gang-/sykkelstier. Minst brukt er bekk/elv/vann og parkeringsplasser. Ser man alle områdene under ett er det mellomtrinnet som bruker disse område mest og småtrinnet minst. Ser en på de enkelte områdene brukes gang-/sykkelstier og veier betydelig mer av elever fra 5. trinnet og oppover. Elever på småskoletrinnet bruker på sin side mer åpne fjell-/myrområder enn de andre trinnene. Elevene på mellomtrinnet utmerker seg ved å være de hyppigste brukerne av parkeringsplasser. Ser man hele aldersgruppen under ett er det ingen signifikante kjønnsforskjeller. Ser man derimot nærmere på ulike trinnene, er det større forskjeller. Disse er fortrinnsvis å finne blant elevene på mellomtrinnet. Eksempelvis bruker 70 % av guttene veier til fysisk aktivitet mot 58 % av jentene. Tilsvarende for parkeringsplasser er 40 % vs 27 % og for asfalt/gress/ grusflater er 81 % mot 68 %. Det er én betydelig forskjell på ungdomsstrinnet, og det er bruken av parkeringsplasser. 21 % av guttene bruker denne ofte. Tilsvarende for jentene er 11 %. Når det gjelder bruk i og utenom skoletid er typiske områder som elevene blir tatt med mest til i skoletiden bekk/elv/vann og åpne fjell-/myrområder. Viktige områder for fysisk aktivitet i fritiden er veier og gang- og sykkelstier. Bruk av områder mht. aktivitetsnivået på elevene viser de samme tendensene som for anleggsbruken (se forrige avsnitt). Seks av de åtte områdene blir systematisk brukt mest av de aktive. Disse er veier, p-plasser, gang-/sykkelstier, asfalt- gress- grusflater, bekk/elv/vann og fjære/strand. For følgende to områder er det ingen signifikante forskjeller nemlig åpne fjell- /myrområder og trær/skog. Det som kjennetegner disse er at de er naturskapte samtidig som dette er områder som det ser ut som de fleste elevene har oppsøkt i skoletiden. 2.3 De mest populære stedene for fysisk aktivitet - utenom skoletid trinn 5-7 trinn 8-10 trinn trinn 5-7 trinn 8-10 trinn % Hjemme Gymsal/hall Bygdetunet Svømmehall Badeplass % Hjemme Skøytebane Akebakke Holtanlia Svømmehall Figur 1 Hvilket sted synes du det er artigst å drive fysisk aktivitet utenom skoletid på sommeren. De fem mest populære stedene rangert etter verdi. Relatert til trinn. Prosent. N=738. Figur 2 Hvilket sted synes du det er artigst å drive fysisk aktivitet utenom skoletid på vinteren. De fem mest populære stedene rangert etter verdi. Relatert til trinn. Prosent. N=

20 Elevene har fått spørsmålet: Skriv navnet på det stedet du synes det er artigst å drive fysisk aktivitet. Spørsmålet er stilt i forhold til i- og utenom skoletid samt vinter og sommerstid. Figurene viser at hjemme er det absolutt mest populære stedet å drive fysisk aktivitet både sommer og vinter. Det gjelder særlig blant kl. der flertallet har oppgitt dette stedet, dvs. 58 % om sommer og 60 % om vinter. Figurene viser også at hjemme blir et mindre populært sted for fysisk aktivitet jo eldre elevene blir. Videre ser vi at skøytebane og svømmehall er steder som er betydelig mer populær blant klassingene i forhold til elevene på småtrinnet. Av anlegg som ser ut til å være rene ungdomssteder, utmerker idrettshallen og Holtanlia seg. Mht. kjønnsforskjeller viser datamaterialet at det er 4 ganger flere jenter enn gutter (13 % mot 3 %) som setter opp badeplass som det mest populære stedet. Også når det gjelder skøytebane er interessen blant jentene betydelig større enn blant guttene (17 % mot 6 %). I forhold til overvekt av interesse blant guttene er det først og fremst Holtanlia og bygdetunet som utmerker seg. Ellers er andre steder som er trukket fram som populære steder å drive fysisk aktivitet: Samfunnshuset (dans), skogen, fotballbane, stallen, lysløypa, Friskhuset, bryterommet, gymsal, bowling/ tennishall, fjæra, gang-/sykkelvei og ski-/snowboardbakke. 2.4 De mest populære stedene for fysisk aktivitet - i skoletiden % Bingen Finneidvarden 1-4 trinn 5-7 trinn 8-10 trinn Badeplass Slåballbane Kunsgressb % Akebakke Skøytebane 1-4 trinn 5-7 trinn 8-10 trinn Skolegård Ski-/snøbrettb. Binge/fotbalbane Figur 3 Hvilket sted synes du det er artigst å drive fysisk aktivitet i skoletid om sommeren? De fem mest populære stedene rangert etter verdi. Relatert til trinn. Prosent. N=739. Figur 4 Hvilket sted synes du det er artigst å drive fysisk aktivitet i skoletid om vinteren?. De fem mest populære stedene rangert etter verdi. Relatert til trinn. Prosent. N=739. I skoletiden ser vi at bingen er det mest populære stedet om sommeren (20 %). Vinneren om vinteren er akebakken som 25 % mener er det artigste stedet å drive fysisk aktivitet. Tett på følger skøytebanen (24 %). Når det gjelder ulikheter mellom trinnene ser vi at interessen for 21

21 bruk av bingen om sommeren ser ut til øke på høyere trinn, mens interessen for denne bruken om vinteren tvert i mot ser ut til å avta med økende trinn. Vi ser også at andelen som har satt opp skøytebane er betydelig høyere på ungdomsskoletrinnet enn på småtrinnet (48 % mot 11 %). Ellers viser figurene at interessen for akebakker omtrent forsvinner i overgangen fra 7. til 8. trinn 24 og at Finneidvarden er et svært populært mål blant elevene på mellomtrinnet 25. Dataene viser at det er kjønnsforskjeller: Det er betydelig større andel jenter som har nevnt skøytebane som artigste sted (32 % mot 16 %), guttene på sin side er i stor overvekt når det gjelder ake- og ski/snowboardbakke. Andre steder som er nevnt er: svømmehall, klatrestativ, gangene, røykehjørnet, myra, sklia, skogen, bekken, dissa, klatrestativ, gymsal- og idrettshall. 24 Det er sannsynlig at dette i stedet blir omtalt som ski-/snowboardbakker blant ungdomsskoleelevene. 25 Dette skyldes trolig at det er utviklet en sterk kultur på bruk av Finneidvarden blant elever/lærere på mellomtrinnet på Finneid. 22

22 2.5 Lærernes bruk av anlegg for fysisk aktivitet Antall lærere (N) Totalt Område/steder for fysisk aktivitet Eri Ves Sen Fin Ha N % Erikstad/Klungset, totalt Badeplass Lund/Erikstad Lysløype/turvei Klungsetmarka Tursti Erikstad - Lund Ski-/turløype Helskardet Fotballbane Erikstad skole Skøytebane Erikstad skole Skolegård/lekeplass Erikstad skole Fugletårn Erikstad-/Klungsetfjæra Fauske Tennis- og bowlinghall Lekeplass Erikstad barnehage Finneid, totalt Turvei Finneid/gapahuk/varden Lysløype/tursti Finneid Gymsal Finneid skole Skolegård Finneid skole Fotballbane Finneid skole Skøytebane Finneid skole Balløkke Finneid gamle skole Hauan/Holtan, totalt Turvei Hauan/gapahuk/varden Lysløype/tursti Hauan/Sjåheia Skolegård Hauan Alpinanlegg Holtanlia Gymsal Hauan skole Balløkke øvre Hauan (v/bunnpris) Lekeplass Moselyngveien Balløkke nedre Hauan Sentrum/Vestmyra, totalt Tursti Vestmyra - Klungsetmarka Akebakke/lek Liosen Skolegård Vestmyra U-skole Fauske svømmehall Fotball/friidrettsbane grus Gymsal Vestmyra U-skole Fotballbane kunstgress Fauske idrettshall Skøytebane Vestmyra U-skole Gymsal Fauske sentralskole Skolegård Fauske sentralskole Skytebane Vestmyra U-skole Bryterom Vestmyra U-skole Gymsal Gymnaset Lekeplass Vestmyra barnehage Handelsskolebanen fotball Friskhuset helsestudio Eri Erikstad oppvekstsenter, Ves Vestmyra skolesenter, Sen Fauske sentralskole Fin Finneid nærmiljøsenter, Ha Hauan oppvekssenter Tabell 10 Andel/antall lærer som har tatt med elevene sine til ulike områder på Fauske der formålet har vært å drive fysisk aktivitet. Relatert til skoler. Rangert etter verdi for hver bydel. N og %. N=48. 23