Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Sør-Trøndelag Mål og retningslinjer for anleggsutvikling

Transkript

1 Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Sør-Trøndelag Mål og retningslinjer for anleggsutvikling Suksessfaktorer for å lykkes Stig Klomsten Komiteleder kultur, idrett og velferd Morten Wolden Strategidirektør 1

2 Statlige føringer Idrett og fysisk aktivitet for alle Den samlede anleggsmassen skal gi flest mulig anledning til å drive idrett og fysisk aktivitet. Anleggsmassen bør tilpasses aktivitetsprofilen til befolkningen. Den statlige idrettspolitikk skal bidra til at befolkningen har et bredt spekter av lokalt forankrede aktivitetstilbud, både i regi av den frivillige medlemsbaserte idretten, og gjennom muligheten for egenorganisert aktivitet. Staten, gjennom sin idrettspolitikk bør ha et særlig ansvar for barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år). Idrettslivet i endring St.melding nr. 14 ( ) 2

3 Idrettspolitisk manifest for Trøndelag III Anlegg Vi vet at tilgangen til gode idretts- og friluftsanlegg har stor betydning for barn og unges oppvekstvilkår Derfor vil vi: Stimulere til økt andel kommunal og interkommunal anleggsutbygging Arbeide for enklere og bedre finansieringsordninger (:fordelingsnøkkel og mva) Bidra til kompetanseheving for bygging og drift av fremtidsrettede idretts- nærmiljø- og skoleanlegg 3

4 Regionale mål og retningslinjer Målet er at flest mulig skal kunne utøve idrett og fysisk aktivitet, gjennom gode og fremtidsrettede anlegg i hele fylket 4

5 Verdigrunnlag I) Bærekraft: modernisering framfor nyetablering, flerbruk, riktig lokalisering og samhandling II) Barn og ungdom: med moderne anlegg ved skoler, god medvirkning, og større offentlig engasjement for anlegg III) Folkehelse: med god planlegging og samhandling mellom det offentlige (helse, plan, samferdsel, kultur, skole) og lag og foreninger, -for anlegg til alle 5

6 Prioriteringer (utdrag) 1. Anlegg som evner å kombinere og tilrettelegge for flere idrettsgrener, breddeidrett, folkehelseperspektivet og friluftsliv, med universell utforming, vil prioriteres 2. Videre vil prioriterte anlegg (ref. prioritet 1) hvor flere kommuner står bak, prioriteres 3. Anlegg som oppfyller kravet i prioritet 1 og 2, og som videre tilrettelegger for at anleggene blir et produkt som tiltrekker seg arrangement og samlinger av nasjonal og internasjonal karakter, prioriteres 4. Dagens ordning der kommunene lager lokal prioritering videreføres. Idrettskretsen får ansvar for samordning mellom særidrettene til en helhetlig anbefaling for behandling i fylkeskommunale organer. 6. For gode aktivitetsanlegg for barn og unge og egenorganisert aktivitet, vil minimum 15% av spillemidlene reserveres nærmiljøanlegg og anlegg for friluftsliv 6

7 Suksessfaktorer for å lykkes 1. Alle føringer og retningslinjer blir gjort kjent og blir etterfulgt 2. Det finnes møteplasser og arenaer for samhandling på tvers av idretter og kommuner 3. Tidlig kontakt mellom anleggsutvikler, kommune, særkrets, idrettskrets fylkeskommune og departement (ved større anlegg) 4. Tydeligere beskrivelse av den samfunnsmessige effekten av utbyggingen 5. Fungerende idrettsråd, med fokus på utvikling og langsiktighet 6. Kommunal planlegging og prioritering skjer gjennom en brei prosess der vilkår for god oppvekst blir vektlagt 7. Programsatsingsmidler fra departementet til fylkene ved større satsinger Vi er avhengig av dere! 7

8 Store forskjeller i tilgangen til idrettsanlegg Det er store variasjoner i dekningen av idrettsanlegg mellom fylker og kommuner. Kommunenes økonomi er en av hovedårsakene til at det er store forskjeller på landsbasis. Vi konstaterer at Stortingets mål om at folk skal ha en forholdsmessig lik tilgang til idrettsanlegg uavhengig av bosted ikke er nådd, sier riksrevisor Jørgen Kosmo. Riksrevisjonens undersøkelse viser at selv om det har vært en sterk vekst i antall idrettsanlegg på landsbasis siden 1999, er det fortsatt betydelige forskjeller i dekningen av de fleste typer idrettsanlegg både mellom fylker og kommuner. Særlig mangelfull er måloppnåelsen for svømmeanleggene. I tillegg til ujevn dekning viser undersøkelsen at det på landsbasis har vært en nedgang i antall svømmebassenger i forhold til befolkningsmengden fra 1999 til Dette medfører bl.a. at ikke alle kommuner kan tilby barn fullgod svømmeopplæring som forutsatt. Tallet på prioriterte anleggstyper som flerbrukshaller og fotballbaner har økt siden 1999, men undersøkelsen viser at det på landsbasis er store forskjeller i dekningen av disse. Det er også store forskjeller mellom fylkenes dekning av for eksempel nærmiljøanlegg og friluftslivsanlegg. Den viktigste årsaken til forskjellene i dekningen av anlegg er at tilskuddssystemet pga høy egenandel favoriserer kommuner med høye frie inntekter. Det er disse kommunene som har den klart beste anleggsdekningen. Undersøkelsen viser samtidig at det ikke nødvendigvis er de anleggene det er størst behov for, men de anleggene som har finansiering, som blir bygget med hjelp av statlig støtte. Det er viktig å sikre at utbyggingen av anlegg i enda større grad skjer på bakgrunn av reelle behov, sier Kosmo. 8