::: Sett inn innstillingen under denne linja Hedmark fylkesråd oversender til departementet innspill til ny stortingsmelding om idrett

Transkript

1 Saknr. 10/ Ark.nr. D11 Saksbehandler: Kari Nilssen INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING FOR IDRETT Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Hedmark fylkesråd oversender til departementet innspill til ny stortingsmelding om idrett ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Trykte vedlegg: - Utrykte vedlegg: - Hamar, Svein Borkhus Fylkesrådsleder

2 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING FOR IDRETT Innspill oppsummert Hedmark fylkeskommunes innspill til ny stortingsmelding om idrett er basert på vår erfaring som forvalter av viktige offentlige oppgaver innenfor idrett, friluftsliv og folkehelse, og kan kort oppsummeres på følgende måte: Videreføre tverrdepartementalt samarbeid når det gjelder fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv Bedre statlig samordning på friluftslivsfeltet Tiltak for å redusere etterslepet i tilskuddsordningen til anlegg for idrett og fysisk aktivitet: o Tilskudd til store internasjonale idrettsanlegg og svømmebasseng over statsbudsjettet o Nye kriterier for rammefordeling av spillemidler o Større andel av midlene som benyttes til idrettsformål bør gå til anlegg og lokal aktivitet o Sterkere vekt på behovsvurdering i den idrettsfunksjonelle forhåndsgodkjenning av større anlegg Nærmiljøanlegg/friluftslivsanlegg o Forenkle tilskuddsordning til anlegg for egenorganisert aktivitet (nærmiljøanlegg og friluftslivsanlegg) o Rimelige friluftslivsanlegg og o-kart innlemmes i nærmiljøanleggskategorien o Alle nærmiljøanlegg (inkl. rimelige friluftslivsanlegg og o-kart) behandles som mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg o Øke øvre stønadsgrense for sammensatte nærmiljøanlegg Forenkle tilskuddsordning til ordinære idrettsanlegg o Ny vurdering av kravet om 40 års drift, samt tinglysing av grunneieravtaler o Samle større, komplekse anleggsområder i én søknad Fylkene gis en pott spillemidler som fylket selv fordeler mellom kategoriene (ordinære anlegg, nærmiljøanlegg og mindre kostnadskrevende anlegg) Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 22/08.

3 S A K S U T R E D N I N G: INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING FOR IDRETT Oppland og Hedmark fylkeskommuner har samarbeidet om uttalelsen. Det har vært avholdt tre regionmøter i Hedmark med Idrettsråd og kommuner om temaet, samt at alle kommunene har via e- post blitt gitt muligheten til å komme med innspill. Innledning Bakgrunn På ledermøtet til Norges Idrettsforbund og Olympiske og paralympiske komité (NIF) i mai i 2010, kunngjorde kulturminister Anniken Huitfeldt at det skulle settes i gang arbeid med en ny stortingsmelding for idrett. Det er ti år siden forrige idrettsmelding ble vedtatt, og Huitfeldt påpekte at det er mange forutsetninger for statlig idrettspolitikk som er endret i denne perioden. Kulturdepartementet har igangsatt arbeidet med meldingen, og i den forbindelse inviterte de fylkeskommunene til et informasjons- og dialogmøte i Oslo 28. september På møtet ble det blant annet informert om bakgrunn og prosess for stortingsmeldingen. Departementet tar sikte på ferdigstillelse av arbeidet med meldingen høsten 2011, og de legger opp til en åpen prosess i dialog med samarbeidspartnere og tilskuddsmottakere. Kulturdepartementet oppfordret fylkeskommunene til å komme med skriftlige, politisk forankrede innspill/forventninger til meldingen, og dette er bakgrunn for at saken nå fremmes for fylkesrådet. I nåværende idrettsmelding (St.meld. nr ) er idrett og fysisk aktivitet for alle definert som visjonen for statlig idrettspolitikk. Fra 1970-tallet og fram til 1999 var overordnet målsetting for statlig idrettspolitikk idrett for alle. Med visjonsendringen i 1999 ønsket regjeringen å gi uttrykk for at det ikke bare var idrett i regi av idrettsorganisasjonene som var berettiget offentlig støtte, men at befolkningen som helhet skulle gis mulighet til å drive fysisk aktivitet. Det ble derfor poengtert at statlige midler til idrettsformål også skulle stimulere og styrke muligheten for utøvelse av egenorganisert fysisk aktivitet. Det var viktig for staten i forrige idrettsmelding å fremheve at de viktigste målgruppene for bruk av statlige midler til idrettsformål er barn (6 12 år) og ungdom (13 19 år). Utredning Videreføre tverrdepartementalt samarbeid når det gjelder fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv I 2005 ble Handlingsplan for fysisk aktivitet lagt fram. Dette var et samarbeidsprosjekt mellom åtte departementer, deriblant Kulturdepartementet. Målet med handlingsplanen var å begrense faktorer som skaper fysisk inaktivitet og fremme fysisk aktivitet i befolkningen. Arbeidet og samarbeidet i forbindelse med denne handlingsplanen bør være et viktig bakgrunnsteppe for en ny idrettsmelding. Handlingsplan for fysisk aktivitet sier i korte trekk at det generelle aktivitetsnivået i den norske befolkningen er for lavt, at utviklingen går i negativ retning og at det er klare sosioøkonomiske forskjeller. Dette bekreftes av den landsomfattende kartleggingen av det fysiske aktivitetsnivået på 9- og 15-åringer gjort i 2008 og tilsvarende undersøkelse for den voksne befolkningen i Det er særlig redusert fysisk aktivitet i dagliglivet som er hovedårsak til denne utviklingen. Vi tilbringer

4 stadig mer tid foran TV og PC, og fysisk aktivitet i arbeidslivet og i forbindelse med transport, husstell og andre av dagliglivets gjøremål utover jobb og fritidsaktivitet, er redusert. Når det gjelder aktivitetsformer, vet vi at den overveiende delen av den voksne befolkning foretrekker å drive fysisk aktivitet på egenhånd. Friluftslivsaktiviteter er mest utbredt, spesielt turgåing, men også sykling, skiturer og svømming. I tillegg er det stadig flere, særlig kvinner og unge mosjonister, som benytter seg av trenings- eller helsesentre. Private aktører har en viktig rolle som tilbyder av fleksible aktivitetstilbud spesielt rettet mot den voksne befolkningen. Den organiserte idretten aktiviserer i første rekke barn og ungdom. Det er i dag tendenser til at barn begynner stadig tidligere med organisert idrett, mens frafall fra organisert idrett i tenårene vedvarer. Det nedadgående fysiske aktivitetsnivået i befolkningen er en stor utfordring, og ikke en oppgave en stortingsmelding eller et departement kan løse alene. Å utjevne sosioøkonomiske forskjeller og stimulere til økt fysisk aktivitet fordrer flere tiltak på mange områder. Tilrettelegging av anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet er et svært sentralt tiltak i denne sammenheng. Det er derfor viktig at man i arbeidet med ny idrettsmelding fortsatt retter fokus mot flere typer anlegg, også for egenorganisert aktivitet i nærhet til bo- og oppholdsområder. Ikke minst er skolene, hvor man når alle barn og unge, en svært viktig arena for tilrettelegging av fysisk aktivitet. For å nå målet om høyere fysisk aktivitet i befolkningen er skolen og nærmiljøet et godt sted å sette inn tiltak. Dette fordi det når alle og fordi man vet at lærer man å være fysisk aktiv som barn, så vil man oftere være fysisk aktiv som voksen. En foreslår derfor at det arbeides med å få fysisk aktivitet inn i skolen med en time hver dag (jf. anbefaling fra Helsedirektoratet). Det er samtidig viktig å ha fokus på kompetansen hos lærerne/aktivitetslederne for at elevene skal oppleve fysisk aktivitet som gøy og på foreldrene som viktige rollemodeller og tilretteleggere for fysisk aktivitet for sine barn. Oppsummert: Det er viktig at regjeringen i arbeidet med ny idrettsmelding vektlegger erfaringsgrunnlaget og kunnskapen som ligger til grunn i handlingsplan for fysisk aktivitet , og at samarbeidet på tvers av fagområder og departement blir videreført. Kulturdepartementet har et særskilt ansvar når det gjelder tilrettelegging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet, og det er viktig at man opprettholder fokus på anlegg og områder for egenorganisert aktivitet. Regjeringen bør arbeide for å få fysisk aktivitet inn i skolehverdagen med en time hver dag. Bedre statlig samordning på friluftslivsfeltet Som en følge av forvaltningsreformen, overtok fylkeskommunene 1. januar 2010 oppgaver og ansvar for statlige tilskuddsposter innenfor vilt og friluftsliv. Gjennom dette skal fylkeskommunen blant annet tilrettelegge og ivareta friluftsinteresser, og stimulere innbyggere til miljøvennlig friluftsaktivitet i nærmiljøet. I tillegg til dette har fylkeskommunene ansvar for forvaltning av spillemiddelordningen til anlegg for idrett og fysisk aktivitet, herunder til anlegg og områder for friluftslivsaktiviteter. Regjeringen la i forrige idrettsmelding stor vekt på betydningen av friluftslivsanlegg (turveier/turstier/turløyper), og viste blant annet til at denne typen anlegg i stor grad harmonerer med aktivitetsprofilen i befolkningen (fotturer i skog og mark, skiturer, jogging og sykling). Dette ble markert gjennom å heve tilskuddsgrensen for denne typen anlegg til 50 % i spillemiddelordningen. I forslaget til folkehelselov som er ute på høring, understrekes betydningen av arbeidet med å legge til rette for at fysisk aktivitet blir en mer naturlig del av hverdagen. Bolignære naturområder med muligheter for variert lek og fysisk utfoldelse er spesielt viktig for barn og unge, og for at eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne skal kunne bevege seg. Det er kommunene som er den viktigste tilretteleggeren for friluftsliv i lokalmiljøene, og i et folkehelseperspektiv er det ønskelig å stimulere dette arbeidet ytterligere. Dette fordrer en bedre samordnet friluftslivspolitikk på alle forvaltningsnivåer, og gjerne et enda større påtrykk når det gjelder statlige tilskudd til friluftslivstiltak.

5 Oppsummert: tilrettelegging for friluftslivsaktiviteter er svært viktig for å stimulere til økt fysisk aktivitet i befolkningen, og også her er det ønskelig og viktig med samarbeid på tvers av departement og fagmiljøer for å oppnå best mulig effekt.

6 Tiltak for å redusere etterslepet i tilskuddsordningen til anlegg for idrett og fysisk aktivitet Etterslepet i spillemiddelordningen til idrettsanlegg er stort og vil fortsette å øke i årene som kommer dersom dagens forutsetninger forblir uforandret. Hedmark fylkeskommune fremmer følgende konkrete forslag som tiltak mot etterslepsproblematikken i tilskuddsordningen: Tilskudd til store internasjonale idrettsanlegg og svømmebasseng over statsbudsjettet Ved at staten de senere år har gjennomført en mer restriktiv spillepolitikk, har inntektsgrunnlaget for Norsk Tipping AS blitt redusert. Denne politikken har vært viktig i arbeidet med å forebygge spilleavhengighet, men har hatt den uheldige konsekvensen at rammevilkårene for det frivillige idrettslivet er blitt dårligere. Mangelen på spillemidler og lang ventetid i tilskuddsordningen til anlegg for idrett og fysisk aktivitet, kan etter hvert hemme initiativ og utbygging av viktige anlegg og områder for barn og unge. I tillegg ser vi at det er behov for at tilskuddsbeløpene i ordningen justeres opp, da disse i de senere år ikke har økt i takt med prisutviklingen ellers i samfunnet. Dersom det i statlig anleggspolitikk fortsatt er ønskelig å fremheve at barn og unge er de viktigste målgruppene for bruk av spillemidler til idrettsformål, er det ikke riktig at tilskudd til store internasjonale idrettsanlegg tas fra spillemidlene. Hedmark fylkeskommune støtter prinsippet til Norges Idrettsforbund som er blitt fremmet i Anleggspolitisk handlingsplan for norsk idrett, om at det årlig bør øremerkes midler over statsbudsjettet til spesielt kostnadskrevende idrettsanlegg. Disse midlene må også kunne benyttes til nødvendig rehabilitering og oppgradering av eksisterende nasjonalanlegg og OL-anleggene fra Gode og tilgjengelige svømmeanlegg er viktig for å oppfylle kravene i opplæringsloven om svømmeopplæring. Samtidig er dette kostnadskrevende anlegg både å bygge og å drifte. En foreslår derfor at det opprettes en egen tilskuddordning på statsbudsjettet til svømmeanlegg. Både for å sikre at kravene i opplæringsloven blir oppfylt, men også for å redusere etterslepet i spillemiddelordningen. Nye kriterier for rammefordeling av spillemidler Rammefordelingen av spillemidler til fylkene er i hovedsak basert på total søknadssum. Slik systemet fungerer i dag, ønsker kommunene og fylkene en høyest mulig total søknadssum for å få en størst mulig andel av spillemiddelpotten til sitt fylke/sin kommune. Dersom det er ønskelig med sterkere styring/prioritering på kommune- og fylkesnivå, må fordelingskriteriene endres slik at det ikke lønner seg å fremme flest mulig søknader fra sitt fylke. Mest mulig fra idrettens andel av spillemidlene til anlegg og lokal aktivitet Det må gjøres grundige vurderinger når Kulturdepartementet fordeler idrettens andel av spillemiddeloverskuddet på hovedposter. Det bør bestrebes at en størst mulig andel av midlene ender på lokalt plan der aktiviteten foregår, i hovedsak vil dette si til anleggsutbygging og midler direkte ut til idrettslag og -foreninger. Sterkere vekt på behovsvurdering i den idrettsfunksjonelle forhåndsgodkjenningen for store anlegg Det er nødvendig å legge sterkere vekt på behovsvurdering i årene som kommer for å kunne redusere den totale søknadsmassen i tilskuddsordningen til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Dette ansvaret må tydeliggjøres enda mer i spillemiddelbestemmelsene enn i dag. En vurdering av behovet for et stort anlegg må skje så tidlig i søknadsprosessen som mulig, slik at anleggseier ikke bruker unødvendig tid og krefter på å utarbeide en fullstendig spillemiddelsøknad. Et eventuelt

7 avslag med bakgrunn i behovsvurdering må derfor skje ved den idrettsfunksjonelle forhåndsgodkjenningen, og ikke på et senere tidspunkt i søknadsprosessen. Oppsummert: dersom det i statlig anleggspolitikk fortsatt er ønskelig å fremheve at barn og unge er de viktigste målgruppene for bruk av spillemidler til idrettsformål, må det avsettes en egen post på statsbudsjettet til store, internasjonale idrettsanlegg. Svømmeanlegg bør få en egen post på statsbudsjettet. Kriteriene for rammeoverføring av spillemidler til fylkeskommunene bør vurderes på nytt. Det må foretas en nøye gjennomgang av hvordan idrettens andel av spillemiddeloverskuddet fordeles. I tillegg er det nødvendig med enda tydeligere føringer i spillemiddelbestemmelsene når det gjelder idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning og behovsvurdering. Nærmiljøanlegg/friluftslivsanlegg Rimelige friluftslivsanlegg og o-kart innlemmes i nærmiljøkategorien Hedmark fylkeskommune foreslår at rimelige friluftslivsanlegg (turveier/turstier/turløyper) innlemmes i nærmiljøanleggskategorien. Dette er i aller høyeste grad anlegg for egenorganisert aktivitet, og det vil etter vår mening være en fordel å redusere byråkratiet og korte ned behandlingstiden for denne typen anlegg. O-kart bør også innlemmes i nærmiljøkategorien, da dette er rimelige anlegg. Man bør vurdere en grense for kostnad når anlegg hører til nærmiljøanleggskategorien. Alle nærmiljøanlegg (inkl. rimelige friluftslivsanlegg og o-kart) behandles som mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg Det er i dag to tilskuddsordninger for nærmiljøanlegg. Nærmiljøanlegg med en total kostnadsramme på kr eller mer, må gjennom tilnærmet samme søknadsprosess som ordinære idrettsanlegg. For mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg (med kostnadsramme på kroner), er søknadsprosessen enklere. Fylkeskommunene får overført et rammebeløp fra departementet i mai hvert år, som deretter fordeles ut til nærmiljøanlegg i kommunene hele året. I denne tilskuddsordningen er det rom for mer skjønn fra fylkeskommunenes side, det er ingen fastsatt søknadsfrist, og behandlingstiden er kort (inntil 5 uker). Hedmark fylkeskommune mener at alle søknader om tilskudd til nærmiljøanlegg bør administreres og behandles på samme måte som søknader til mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg i dag. Med dagens ordning er det en urimelig komplisert og langvarig søknadsprosess for ordinære nærmiljøanlegg. Øke øvre stønadsgrense for sammensatte nærmiljøanlegg Man bør øke øvre stønadsgrense når det gjelder søknader for egenorganisert aktivitet slik at det eksempelvis ved utbygging av skoleanlegg kan sendes inn én samlet søknad uten å måtte dele opp prosjektet i tre søknader som i dag. Oppsummert: tilskuddsordningen til anlegg for egenorganisert aktivitet (nærmiljøanlegg og friluftsliv) bør forenkles og følge samme prosedyre som for mindre kostnadskrevende anlegg i dag. Øvre stønadsgrense bør vurderes økt.

8 Forenkle tilskuddsordning til ordinære idrettsanlegg Det er også behov for noe forenkling av tilskuddsordningen til ordinære idrettsanlegg, og Hedmark fylkeskommune fremmer følgende konkrete forslag: Ny vurdering av kravet om 40 års drift, samt tinglysing av grunneieravtaler Kravet om at anlegg som mottar spillemiddeltilskudd må driftes i 40 år, virker i mange tilfeller urimelig i forhold til tilskuddets størrelse. Det bør her differensieres mellom store kostnadskrevende anlegg som mottar betydelig tilskudd (for eksempel svømmehaller og flerbrukshaller), og mindre, ofte idrettslagseide anlegg. Man må i samme omgang vurdere kravet om 40 års eiendomsrett eller feste-/leierett til grunnen der anlegget skal ligge. Vi foreslår at for de fleste anlegg bør det være tilstrekkelig med en avtale på 20 år. Vi ser også at det å tinglyse grunneieravtaler er både tids- og kostnadskrevende for søker, og det bør derfor vurderes om det er absolutt nødvendig at dette kravet stilles til alle anleggstyper for å få godkjent spillemiddelsøknad. Samle større komplekse anleggsområder i én søknad Større, komplekse anleggsområder (som for eksempel ski- og skiskytterarenaer) må i dag splittes opp i flere mindre spillemiddelsøknader (anleggsenheter). Dette er en kunstig oppdeling når det er snakk om ett stort prosjekt/anleggsområde, og ikke minst medfører det mye merarbeid når sluttregnskap skal sendes inn (eget regnskap for hver søknad). I slike tilfeller bør det i stedet åpnes opp for at departementet kan gjøre en totalvurdering av prosjektet, og fastsette én søknadssum for hele anleggsområdet. Fylkene gis en pott spillemidler som fylket selv fordeler mellom kategoriene (ordinære anlegg, nærmiljøanlegg og mindre kostnadskrevende anlegg) Det er fylkeskommunene som kjenner fylket best. I noen fylker er nærmiljøordningen en mye benyttet ordning, i andre fylker benyttes den knapt. En mener derfor at fylket selv bør kunne fordele tildelte spillemidler mellom kategoriene (ordinære anlegg, nærmiljøanlegg og mindre kostnadskrevende anlegg).... Sett inn saksutredningen over denne linja