Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Transkript

1 Kommunedelplan for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Planprogram Eide kommune 1

2 Innholdsfortegnelse 0.0 Innledning Bakgrunn for planarbeidet Mandat Formålet med planen Formål og hensikt med planarbeidet Premisser for planarbeidet Føringer Nasjonale føringer Regionale føringer Kommunale føringer Planens innhold Organisering og medvirkning Fremdriftsplan 8 2

3 1.0 Bakgrunn for planarbeidet Alle kommuner skal ha en kommuneplan ( 11-1 Kommuneplan). Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument og gir rammer for utvikling av kommunesamfunnet og forvaltningen av arealressursene. Herunder er det kommunedelplaner, som er en plan for et bestemt område, tema eller sektor. Det er opp til kommunene selv å velge hva en anser som hensiktsmessig å ha kommunedelplaner for. Ifølge loven om planlegging og byggesaksbehandling, andre del: Plandel 3-1, skal planene etter loven sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses. Og henhold til Plan- og bygningsloven 4-1 skal det, som ledd i varsling av planoppstart for kommunedelplaner utarbeides et planprogram som legget grunnlaget for planarbeidet. Hensikten med dette planprogrammet er å lage en oversikt over hvilke tema som skal belyses i planarbeidet, samt beskrive deltagelse, organisering og framdriftsplan. Kommunedelplanen ble sist revidert i 2009, rullert i 2011 og Henviser til Eide kommunes kommunale Planstrategi , hvor det står oppført at Kommunedelplan for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv skal revideres i Mandat Vedtatt planstrategi for har satt opp at kommunedelplan for Idrett, kultur og friluftsliv skal rulleres i Kommunestyret gjorde i K-sak 17/25 vedtak på at kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv skal revideres i Formål med planen Formålet med kommunedelplanen er å ha en politisk vedtatt og oppdatert langsiktig plan for å fremme fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Og med denne sørge for en god tilrettelegging og utvikling av idrettsanlegg og nærmiljøanlegg. I tillegg er det viktig og nødvendig grunnlag for å kunne søke spillemidler til idrettsanlegg og friluftsområder. I samsvar med krav fra plan- og bygningsloven skal det ved oppstart av planarbeid utredes et planprogram. 4.0 Formål med planprogrammet er: å gjøre rede for mål med planarbeidet å beskrive hvordan planprosessen legges opp med frister og deltakere å avklare hvilke alternativer som vil bli vurdert og hva slags utredninger skal gjøres i forbindelse med planprosessen å beskrive opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt 5.0 Premisser for planarbeidet Delplanen er ikke juridisk bindende i seg selv. Delplanen bør knyttes opp mot kommunes overordnede kommuneplan. Planen kan således være et viktig verktøy for eksempel ved avsetting og sikring av areal til idrett og friluftsliv til ny arealplan, og den kan gi viktige signaler om hvilke investeringsrammer som forventes på idrettsområdene kommende år. 6.0 Føringer Kommunal planlegging er som en del av den statlige styringskjeden og herunder statlige og regionale planer og føringer. Det er også slik at i en god rullerende planlegging at det er klare arbeidsfordelinger og relasjoner mellom de ulike kommunale planene. Det er derfor viktig å kartlegge overordnede rammer og føringer, samt se planen i sammenheng med kommunes øvrige planer. 3

4 6.1 Nasjonale føringer I en melding til stortinget, 26 ( ) Den norske idrettsmodellen definerer den overordene visjonen for statlige idrettspolitikk som «idrett og fysisk aktivitet for alle.» En framtidsrettet statlig idrettspolitikk skal legge til rette for at befolkningen har mulighet til å delta i idrett og fysisk aktivitet på alle nivåer. Og at staten skal bruke sine virkemidler til å legge til rette for alle som ønsker å ha en mulighet til å delta i idrett eller drive egenorganisert fysisk aktivitet. Den viktigste målgruppen for den statlige idrettspolitikken er barn og ungdom. Idrettsforbundet, som er Norges idrettsforbund, har følgende visjon «Idrettsglede for alle». Gleden ved å mester er viktig for alle. Alle som deltar er like viktig, uansett prestasjonsnivå. Norges idrett har åtte grunnverdier, som skal ligge til grunn for idrettsorganisasjonens arbeid. Kulturdepartementet sier at kulturlivet skal være mangfoldig, sterkt og uavhengig. Kultur utvider vår forståelse av oss selv og samfunnet vi lever i. Idrett og fysisk aktivitet har stor egenverdi. Topp- og breddeidretten skal utfylle hverandre. Frivillig sektor fyller viktige roller både for samfunnet og for enkeltpersoner. En av statens viktigste og største bidrag/virkemiddel til Idretts Norge, fysisk aktivitet og friluftsliv, er spillemidlene. Kulturdepartementet har det overordnende ansvaret for forvaltning av overskuddet fra Norsk Tipping AS. Spilleoverskuddet fra Norsk Tipping fordeles slik: 64 % til idrettsformål, 18 % til kulturformål og 18 % til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner som ikke er tilknyttet Norges Idrettsforbund. Deriblant gis det av de lokale spillemidlene Lokale aktivitets midler til lokale lag og foreningers arbeid for barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år). Målet med tilskuddsordningen er å bidra til aktivitet for barn og ungdom, og støtte lagenes primæraktiviteter. Hvor mye hver enkelt kommune får, er kalkulert ut fra hvor mange barn det er i kommunen. Disse midlene er det Idrettsrådet i kommunen som har ansvar for å fordele innad i kommunen. Spillemidler til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg skal bidra til en infrastruktur som gir befolkningen mulighet til å drive både egenorganisert aktivitet og aktivitet i regi av den frivillige medlemsbaserte idretten. For at frivillige lag, organisasjoner eller kommune kan søke spillemidler, er det en del føringer. Deriblant denne planen, Kommunedelplan for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. I denne planen må det være en handlingsplan, som gir føringer for hvilke anlegg/nærmiljøanlegg som kan gis midler til. 4

5 Denne handlingsplanen skal inneholde konkrete forslag anlegg- utbygging eller renovering. Nærmiljøanlegg er ikke pålagt å ha i denne planen. Når en søker spillemidler er det en rekke forhold en må ta hensyn til, og arbeid en må gjøre. Viktige punkter når en søker spillemidler er at det skal være universelt utformet, det må utføres en behovsanalyse, en må ha egenkapital, og det må skrives en nøyaktig finansieringsplan. Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2016, fra det kongelige kulturdepartementet inneholder alle føringene/bestemmelsene for søknad for spillemidler. Staten, Helse- og omsorgsdepartementet, har utarbeidet en egen Folkehelselov. 1. Formål: Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. I en stortingsmelding 18 ( ) Friluftsliv Natur som kilde til helse og livskvalitet poengteres hvor viktig friluftsliv er for kulturarven, nasjonal identitet, og ikke minst som en viktig kilde til høyere livskvalitet og bedre helse for alle. Friluftsliv er den vanligste formen for fysisk aktivitet i Norge. Hele 61 % oppgir at fysisk aktivitet de ønsker å gjøre mer av i fremtiden, er i naturen og nærmiljøet. Egenorganisert fysisk aktivitet som friluftsliv, når ofte grupper den organiserte idretten ikke når. Og deltakelsen i friluftsliv er stor i alle sosiale lag i befolkningen Derfor er satsning på friluftsliv sentral i regjeringens folkehelsearbeid. 6.2 Regionale føringer Møre og Romsdal fylke har en fylkesplan for perioden Det er den overordnende planen for samfunnsutvikling i Møre og Romsdal. Denne planen skal gi prioritering og avgjøringsgrunnlag. Fylket poengterer at kultur skal være en drivkraft for å gjøre store og små lokalsamfunn attraktive. Og at det viktigste folkehelsearbeidet skjer i lokalsamfunnet der vi lever våre liv, og legger grunnlag for helsen vår. Deres overordnende mål for kultur er blant annet; frivillige lag og organisasjoner skal skape mangfold og engasjement i lokalsamfunnene. Og Nærmiljø og lokalsamfunn skal fremme god fysisk og psykisk helse. I fylkets handlingsprogram har de tre overordnende prioriteringer: Attraktive bo- og arbeidsmarkedsregioner, omstilling, og integrering. Idrettskretsen Møre og Romsdal skriver i sin virksomhetsplan viktigheten med å opprettholde frivilligheten, og øke kompetansen til de som tar på seg verv. For hver krone som blir puttet i idrett, bidrar idretten i Møre og Romsdal med 6 kroner. 6.3 Kommunale føringer Planen skal være overordnet og retningsgivende for kommunal planlegging og forvaltning av bygg og områder for idrett og friluftsliv. Plandokumentet er tematisk, med andre ord uten juridisk hjemmel når det gjelder disponering av arealer og foreslåtte tiltak. For å oppnå hjemmel må planen knyttes opp mot kommuneplanens arealdel (herunder reguleringsplaner etc.) og kommunens budsjett og handlingsplan. En av kommunens viktigste føringer er «Prioritert handlingsprogram for utbygging og tilrettelegging av anlegg, fysisk aktivitet og friluftsliv i Eide kommune». Handlingsprogrammet skal sette opp anleggene i en prioritert rekkefølge, som fylket følger når de årlig bevilger spillemidler. 5

6 Kommunen kan selv bestemme hvor ofte dette handlingsprogrammet skal rulleres. Normalt sett i Eide kommune har det vært annenhver år, men kan også gjøres årlig om en ser behov. Prioriteringslisten skal bruke handlingsplanen som føring. Altså er det gitt at bygg av anlegg må være i handlingsplanen. Når noen vil begynne med et av prosjektene fra handlingsplanen, blir det skrevet inn i handlingsprogrammet, og kommunen lager en prioritert liste. Her er det kommunale Idrettsrådet den viktigste høringsinstansen. Eide kommune vedtok i sine budsjettforhandlinger 2016, og gjeninnføre kommunale kulturmidler. Årlig sum som skal utdeles er kroner. Sammen med lag og organisasjoner ble det satt retningslinjer for midlene. Søknad og utdeling hver vår. Søknadsfrist: Frivillige lag og organisasjoner som er åpne for alle, følger demokratiske spilleregler og har kultur/idrett som sitt formål og virkeområde. Det er åpent for religiøse instanser å søke, så fremt det er et arrangement som er åpent for alle. Det gis ikke tilskudd til enkeltpersoner, politiske organisasjoner, eller fag- og interesseorganisasjoner. Tiltak for barn og unge prioriteres Samme gjelder tiltak for grupper med særskilte behov. Fokus Investering i folkehelse( fysisk og psykisk), økt aktivitet, bredde, og kulturell kvalitet og arrangementer. Minste tilskudd settes til kr. 5000,- Det gis ikke i utgangspunkt midler til drift. Søknaden må inneholde budsjett og plan for midlene det søkes om. Vedlagt med søknaden må det være årsmøteprotokoll. Eide kommune krever en rapport med bruken av midlene. Administrasjonen legger frem en innstilling til fordeling, til politisk behandling med Familie og Kulturutvalget. 7.0 Planens innhold Med denne planen ønsker Eide kommune å bidra til utvikling av aktivitetstilbudet i kommunen, slik at så mange som mulig av kommunens befolkning kan ha glede av å være i fysisk aktivitet, og oppleve naturen som Eide har. Det er viktig at planen har en handlingsplan for anleggsutbygging, et krav for å kunne søke spillemidler. For å oppfylle planens strategiske funksjon, krever kulturdepartementet følgende punkter: Målsetting for kommunens satsing på idrett og fysisk aktivitet, herunder friluftsliv. Målsetting for anleggsutbygging og sikring av arealer for idrett og friluftsliv. Resultatvurdering av forrige plan, med statusoversikt. Vurdering av langsiktige og kortsiktige behov for både anlegg og aktivitet. Det skal gjøres rede for sammenhengen med andre planer i kommunen. Prioritert handlingsprogram for utbygging av idretts- og friluftsanlegg. Oversikt over forventede kostnader knyttet til drift og vedlikehold av planlagte anlegg. Uprioritert liste over langsiktige behov for anlegg. Lokaliseringen av eksisterende og planlagte anlegg, områder for friluftsliv og arealbehov for planlagte anlegg og friluftslivsområder Kort oppsummert skal planen være: Veiledende for kommunens planlegging. Rettesnor for en planmessig og samordnet anleggsutbygging. 6

7 En oversikt over ønskede og planlagte idretts- og friluftslivsanlegg som ønsker å søke om spillemidler i kommende planperiode. En rettesnor for kommunen ved behandling og prioritering av søknader om spillemidler. Et grunnlag for en plan. Og målstyrt anleggsutbygging. Et utgangspunkt for sikring av arealer for leik, friluftsliv og idrett, både organisert og egenorganisert. Forutsigbar i forhold til kommunens- og organisasjonenes oppgaver, ansvar og økonomiske forpliktelser ved planlegging, finansiering, bygging og drift av anlegg. 8.0 Organisering og medvirkning Oppdragsgiver: Formannskapet v/planutvalget Prosjektansvarlig/koordinator og saksbehandler Kulturkonsulent Emelie M. Langnes Holden Intern rådgivergruppe Folkehelsekoordinator: Ellen Marie Krakeli. Planutvikler: Tove V. Herskedal Enhetsleder for bo og habilitering: Merete Egge Arbeidsgruppe: Folkehelsekoordinator: Ellen Marie Krakeli. Eide Idrettsråd representant: Mona Elton Ungdomsrådet leder: Amalie Gedde-Dahl Leder for Eide jeger og fisk: Diana Nogva Leder for det kommunale rådet for de med nedsatt funksjonsevne: Ole Helge Strand Eksternrådgivergruppe Eide Idrettsråd: Per Olav Eide, Arnfinn Storvik Mona Elton Plan og utviklingsleder, Møre og Romsdal Idrettskrets: Siri Ask Fredriksen Ifølge lov om planlegging og byggesaksbehandling Kapitel 5. Medvirkning i planlegging, skal enhver som fremmer planforslag legge til rette for medvirkning. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte. Når saken ble vedtatt at den skulle revideres i kommunestyret, ble det også foreslått en arbeidsgruppe. Dette for å sikre seg aktiv deltakelse fra sentrale aktører i kommunen. I tillegg til arbeidsgruppe har det vært mye samarbeid internt i kommunen, også med eksterne rådgivere. 7

8 Arbeidsgruppen har som plan å møtes minst to ganger, og har før planprogrammet ble ferdigstilt hatt et møte. Dette for å sammen kartlegge hvordan prosessen bør være. Arbeidsgruppen og de gruppene de enkelte representeres, anses også som så viktig At i kommunedelplanen vil hver enkelt gruppe få representere med egne ord deres synspunkter. En av de viktigste i arbeidsgruppen er Idrettsrådet. De vil for å forsikre seg om ytterlige medvirkning for forankring, ha egne interne møter med Eides idrett. Da mye fokus på handlingsplanen. I tillegg ble det invitert sammen med Møre og Romsdal Idrettskrets til et folkemøte/oppstartsmøte for lag, organisasjoner, velforeninger, frivillige og de som ellers jobber for kultur og aktivitet. På møtet deltok det både båtforeninger, 4H, mange idrettslag, ungdomslag, korps, eldrerådet, og mange flere Det var en bred representasjon av Eide kommunes kultur og idrettsliv. Folkemøte bidro til gi oss forståelse hva som burde kartlegges, fokuseres på, og generelt viktige aspekter som burde komme frem i planen. 9.0 Fremdriftsplan Tid- År Aktivitet/måned APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES JAN FEB MAR Plan vedtatt revidert Kartlegging, forarbeid. Utarbeidelse av planprogram Møte med lag og foreninger med Idrettkretsen Møte med arbeidsgruppe Fremme planprogram i planutvalget Høring av planprogram (6 uker høring) Fastsetting av planprogram Utarbeide planforslag Offentlig ettersyn (6 uker høring) Redigere plan Vedtak i kommunestyret og planutvalget 8