Høringsuttalelse fra Bergen kommune på forslag til nye kriterier til fordeling av ordinære spillemidler til idrettsanlegg

Transkript

1 Dato: 2. mars 2010 Byrådssak Byrådet Høringsuttalelse fra Bergen kommune på forslag til nye kriterier til fordeling av ordinære spillemidler til idrettsanlegg RKTI SARK Hva saken gjelder: Bergen kommune er i brev mottatt 3. februar 2010 blitt bedt om å avgi høringsuttalelse til forslag til nye kriterier for fordeling av spillemidler til idrettsanlegg basert på høringsrapport fra Kulturdepartementet datert Høringsfristen er satt til 15. mars 2010 Kriteriene gjelder for fordeling av spillemidler fra hovedfordelingspostens "post 1.1 Idrettsanlegg i kommunene" til ordinære idrettsanlegg, fordelt av fylkeskommunene. Det anbefalte forslag til nye kriterier og vekting av disse legges til grunn for framtidige fylkesvise fordelinger av spillemidler til ordinære idrettsanlegg: Godkjent søknadssum, vektes 50 % Antall innbyggere 6-19 år, vektes 25 % Anleggsfordeling, beregnet etter ny modell, vektes 25 % Byrådet støtter de to første kriteriene i anbefalt forslag til fordeling av spillemidler, men med en annen prosentvis vekting av kriteriene. Byrådet foreslår at kriteriet "anleggsdekning" tas helt ut fra fordelingsnøkkelen. Anbefalt forslag om å fjerne kriterier for særlige tillegg fra ordningen støttes av byrådet. I tråd med byrådets vurdering foreslås at rammetildeling til ordinære anlegg bør utregnes etter en fordelingsnøkkel der godkjent søknadssum blir vektet mest, opptil 70 % og befolkningsgrunnlaget i aldersgruppen 6-19 år, vektes minimum 30 %. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Byrådets fullmakter 5: Kommunen som høringsinstans, vedtatt av bystyret 24. april 2006, sak 102, Byrådet avgir høringsuttalelser på vegne av Bergen kommune. Høringsuttalelser i prinsipielle saker som samtidig innebærer politiske avveininger, skal avgis av bystyret. Høringsuttalelser avgitt av byrådet sendes uten ugrunnet opphold bystyrets kontor til Orientering, jvf. Forretningsutvalgets vedtak i sak

2 Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bergen bystyre slutter seg til byrådets høringsuttalelse om kriterier for fordeling av spillemidler fra hovedfordelingens "post 1.1 Idrettsanlegg i kommunene" til ordinære idrettsanlegg, fordelt av fylkeskommunene, slik den fremkommer i saksutredningen. Monica Mæland Byrådsleder Utrykte vedlegg: - Brev fra Det Kongelige kulturdepartementet mottatt 03. februar Rapport "Kriterier for fordeling av spillemidler til idrettsanlegg" 2

3 Saksutredning: Bergen kommune har i brev mottatt 3. februar 2010 blitt bedt om å avgi høringsuttalelse til forslag til nye kriterier for fordeling av spillemidler til idrettsanlegg. Kriteriene gjelder for fordeling av spillemidler fra hovedfordelingspostens post 1.1 Idrettsanlegg i kommunene til ordinære idrettsanlegg, fordelt av fylkeskommunene. Høringsfristen er satt til 15. mars Bakgrunn I Ot.prp. nr. 10 ( ) Om lov om endringer i forvaltningslovgivningen mv. (gjennomføringen av forvaltningsreformen) er det i pkt Kultur, varslet at Kultur- og kirkedepartementet (KKD)vil ta initiativ til en gjennomgang av dagens kriterier for fordeling av spillemidler til idrettsanlegg. Dagens ordning for fordeling av spillemidler til fylkeskommunene er basert på et sett kriterier. Disse er: - godkjent søknadssum (vektes 50 %) - antall innbyggere (vektes 25 %) - anleggsfordeling (vektes 25 %) Nevnte kriterier benyttes på fordeling av spillemidler til ordinære idrettsanlegg. Kriteriene har vært benyttet fra og med fordelingen for 2001 og er forankret i St.meld. nr. 14 ( ) Idrettslivet i endring. Statlig anleggspolititikk I St. meld. nr. 14 ( ) Idrettslivet i endring ble idrett og fysisk aktivitet for alle definert som den overordnede visjonen for den statlige idrettspolitikken. Visjonen er et uttrykk for at staten vil bidra til at alle gis en mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet. Meldingen fastslår videre at barn (6 12 år) og ungdom (13 19 år) er primære målgrupper for det statlige engasjementet på idrettsområdet. Med utgangspunkt i visjonen er det avledet tre grunnleggende mål for anvendelse av spillemidlene. Et av målene er å forstå som hovedmålsetting for den statlige anleggspolitikken: Den samlede anleggsmassen skal gi flest mulig anledning til å drive idrett og fysisk aktivitet. Anleggsmassen skal tilpasses aktivitetsprofilen i befolkningen. Den statlige idrettspolitikken skal bidra til at befolkningen har et bredt spekter av lokalt forankrede aktivitetstilbud både i regi av den frivillige medlemsbaserte idretten og gjennom mulighet for egenorganisert aktivitet. Videre ble det i St. meld. nr. 39 ( ) Frivillighet for alle slått fast at det er viktig at staten gjennom spillemidlene til idrettsformål bidrar til at den frivillige, lokale idretten kan bestå og utvikles videre. Finansiering av idrettsanlegg i Norge har, etter at tilskuddsordningen av spillemidler ( tippemidler ) ble etablert i 1948, tradisjonelt vært et spleiselag mellom idrettslag og kommuner, med tilskudd av spillemidlene som en viktig delfinansiering. Tilskuddet fra spillemidlene har som hovedregel, og for de fleste mindre og mellomstore anlegg, vært inntil en tredjedel av kostnadene. For store, kostnadskrevende anlegg har tilskuddet gjennomgående vært betydelig mindre enn en tredjedel av kostnadene. Spillemidlene har da fungert som en toppfinansiering. Øvrig finansiering har oftest vært kommunale midler og innsats fra idrettslagene i form av kontanter, dugnad og innhentede gaver og rabatter. Gjennom mange år har etterspørselen etter tilskudd økt mer enn det har vært mulig å følge opp av det som har vært tilgjengelig av midler fra Norsk Tipping. I 2009 utgjorde 3

4 tilgjengelige midler ca. en fjerdedel av samlet søknadssum. Med begrepet samlet søknadssum menes summen av søknadsbeløp i alle godkjente søknader etter saksbehandling i fylkeskommunene. Særlig de siste 6 8 år har samlet søknadssum vokst kraftig, mens det bare har vært en forholdsvis svak vekst i tilgjengelige midler. Veksten i søknadssum skyldes primært at det søkes om større og mer kostnadskrevende anlegg, med tilhørende høye søknadssummer. Fordeling av spillemidler til fylkeskommunene Med hjemmel i kgl. res. av 3. april 1987, om fordeling av overskuddet i Norsk Tipping AS til idrettsformål, bemyndiget Kultur- og Vitenskapsdepartementet (nå Kulturdepartementet) fylkeskommunene til å foreta detaljfordelingen av spillemidler som hvert år stilles til disposisjon for utbygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet. For å ivareta at detaljfordelingen skal følge overordnede målsettinger på området, er prosedyrer og fordelingsregler fastsatt i departementets bestemmelser. Departementet søker gjennom fastsettelsen av beløpet til fylkeskommunene, å sikre en mest mulig rettferdig og utjevnende virkning ved fordeling av spillemidlene. Forslag til nye kriterier med ny vekting I februar 2009 etablerte departementet en arbeidsgruppe, "kriteriegruppa", med mandat om å vurdere gjeldende kriterier. Gruppa anbefaler at følgende kriterier og vekting av disse legges til grunn for framtidige fylkesvise fordelinger av spillemidler til ordinære idrettsanlegg: Godkjent søknadssum, vektes 50 % Antall innbyggere 6-19 år, vektes 25 % Anleggsfordeling, beregnet etter ny modell, vektes 25 % Det er disse kriteriene og vekting som nå er til høring Endring av nåværende kriterier er begrunnet med i å gi grunnlag for bedre måloppnåelse i forhold til de overordnede føringene.sentrale målsettinger i forhold til anleggsutvikling er: Den samlede anleggsmassen skal gi flest mulig anledning til å drive idrett og fysisk aktivitet. Bidra til at den frivillige, lokale idretten kan bestå og utvikles videre. Å tilrettelegge for aktivitet for barn og ungdom (6-19 år). Kri 1 Godkjent søknadssum - Tilskuddsordningen er, og skal også i fortsettelsen være, søknadsbasert. Det innebærer at samlet søknadssum pr. fylkeskommune er et sentralt kriterium. Det understrekes at samlet søknadssum utgjøres av kun godkjente søknader etter saksbehandling i fylkeskommunene og rapportering til departementet. Dette innebærer blant annet at anleggene er innarbeidet i kommunal plan, at planene for anlegget er idrettsfunksjonelt forhåndsgodkjent og at finansiering utenom omsøkt tilskudd er dokumentert. Samlet godkjent søknadssum kan dermed gi uttrykk for behov for anlegg i fylket, da det må kunne forutsettes at søknader på anlegg som det er mindre behov for neppe vil kunne nå så langt at de blir godkjente Kri 2 Antall innbyggere - Antall innbyggere i fylkeskommunene er lagt inn som kriterium for at tilskuddordningen skal medvirke til å legge til rette for aktivitet for alle innbyggere. Kriteriet antall innbyggere er i nåværende modell vektet med 25 %. Den statlige idrettspolitikken har barn i alderen 6 12 år og ungdom i alderen som hovedmålgruppe. Dette kan tilsi at kriteriet Antall innbyggere bør endres til å gjelde 4

5 denne aktuelle aldersgruppen, framfor befolkning totalt. Dette vil ha liten betydning for de fleste fylkene, da den prosentvise andelen barn og ungdom varierer relativt lite. Unntaket er Oslo, hvor andelen barn og ungdom er klart lavere enn for resten av landet. Andel barn og ungdom 6 19 år (pr. 1. januar 2009; kilde SSB): - Landsgjennomsnitt: 18,2 % - Oslo fylkeskommune: 13,7 % - Fylkeskommune med høyest andel, Sogn og Fjordane: 19,9 % - Fylkeskommune med lavest andel (utenom Oslo), Hedmark 17,6 % - Hordaland fylkeskommunes andel er 18,5 % (1. januar 2010, kilde SSB) - Bergen kommunes andel er 17 % (1 januar 2010; kilde SSB) Kri 3 Anleggsdekning Det fremkommer i høringsbrevet at det fortsatt er betydelig forskjeller i anleggsdekning mellom både fylker og kommuner, og at de store byene har lavere anleggsdekning enn landsgjennomsnittet. På det grunnlag ønsker departementet at kriteriet anleggsfordeling bør videreføres, og vektes relativt tungt.kriteriet foreslås imidlertid beregnet etter en ny og enklere modell med utgangspunkt i et begrenset utvalg anleggstyper. Kriteriet skal være lett å forstå, enkelt å kommunisere og så objektivt som mulig. Den nye anleggsfordelingen bør bygge på de mest brukte og utbredte typer idrettsanlegg, noe som også vil ha utslag på vektingen av de ulike anleggstypene. Nærmiljøanlegg foreslås ikke tatt med i beregningsgrunnlaget Andre kriterier som har vært vurdert Kommunal økonomi - I høringsrapporten blir det understreket at systemet for fordeling av spillemidler skal være utformet ut fra anleggspolitiske/idrettspolitiske målsettinger. Det er verken formålstjenlig ut fra et idrettspolitisk synspunkt eller virkningsfullt at spillemidlene skal virke som en tilskuddsordning med kommunal økonomisk utjevnende effekt. Spillemidlene til kommunene utgjør en svært liten del av kommunenes samlede inntektsgrunnlag. Eventuelle tiltak for å utjevne kommunenes økonomi ivaretas primært gjennom inntektssystemet for kommunene, herunder vektingen av kriteriene i rammetilskuddet og inntektsutjevningen for skatteinntektene. Arbeidsgruppa mener etableringen av kommunal økonomi som et kriterium går utenfor arbeidsgruppas mandat. Det konkluderes at en ikke finner det naturlig at spillemiddelordningen benytter kommunal økonomi som kriterium. Særlige tilskuddsatser foreslått fjernet Det gis i dag særlige tillegg til anlegg i kommuner i Troms,Finnmark, Nordland og Namdalen.Disse særlige tilskuddsatsene foreslås nå fjernet. Hovedutfordringer for tilskuddsordningen I høringsrapporten vises det til at hovedutfordringen i tilskuddsordningen er: - forholdet mellom søknadssum og disponible midler. - den begrensede ressurstilgangen gir lite dynamikk for, på kort sikt, å kunne oppnå målsettingen om utjevning av tilgangen på idrettsanlegg - Samlet søkes det om betydelig høyere beløp enn det som kan imøtekommes. - I 2009 var gapet på kr. 1,8 milliarder mellom søknadssum og tildelte midler. Eksempelvis er "godkjent søknadssum" økt med 79 % fra , mens disponible midler over hovedfordelingens post 1.1 i samme periode ble økt med 17 % 5

6 I fylkeskommuner med lang ventetid på innvilgelse av tilskudd, blir anlegg ofte mellomfinansiert med låneopptak i påvente av tilskudd. For kommunene kan dette være en økonomisk merbelastning, men sjelden et tilsvarende problem som for idrettslagene. Utfordringer for Bergen og bergensregionen I Hordaland det et etterslep på tildeling til ordinære anlegg. Omtrent hvert femte anlegg får tildelt spillemidler. I 2009 var dekningsgraden (søknadssum/tildelt) på ordinære anlegg 20 % og 47 % på nærmiljøanlegg. Ventetiden på ordinære anlegg kan således beregnes til fem år mot to år på nærmiljøanlegg. Dette gir store økonomiske konsekvenser for kommuner og idrettslag i Bergen og bergensregionen. For Bergen og bergensregionen blir det vanskelig å drive en fremtidsrettet anleggspolitikk for idrett og friluftsliv når spillemidler må prioriteres til anlegg som er ferdigstilt og allerede er tatt i bruk. I 2009 mottok Bergen kommune ekstramidler i anledning statens "tiltakspakke" til stimulering av sysselsetting. Det medførte støtte til to anlegg for hele den godkjente søksnadsummen. Anleggene dette gjaldt var Leikvang friidrettshall og Åsane Rideklubbs anlegg på Hjortland. Kommunene i Hordaland, og spesielt Bergen, har fremdeles et stort etterslep tildeling av spillemidler. Hordaland er en av fylkeskommunene som får tildelt mest av overskuddet i Norsk Tipping AS, til bygging av idretts- og friluftslivsanlegg. Men tar man hensyn til godkjent søknadsmasse fra kommunene, er Hordaland blant de fylkene som har lavest innvilgingsprosent. Eksempel på dette er hentet fra fordelingen i 2008 der Hordaland fylkeskommune har en prosentvis uttelling på 19,9 % mens Østfold fylkeskommune har 45,3 %.. I det nye forslaget til kriterier vil Hordaland fylkeskommune få en uttelling på 19,5 %, mens Østfold vil få 49 %. For Hordaland fylkeskommune vil det medføre en reell nedgang på mer enn kr. 1,2 mill, noe som vil gi lokale konsekvenser. Gjennom Bergen kommunes Idrettsplan , er visjonen "Idrettsbyen Bergen - et steg foran". Planen gir mål og strategier for kommunens idrettspolitikk. Bergen kommune vil forsterke Bergens posisjon som en av Nordens mest attraktive idrettsbyer innen 2019 ved blant annet å: - Tilrettelegge for gode rammebetingelser for idretts- og friluftsorganisdasjoner innen Være Norges beste by for barn og unge på idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv, innen Tilby moderne, varierte, fleksible og funksjonelle idrettsanlegg innen Være Norges beste vertskapsby som tiltrekker seg viktige regionale, nasjonale og internasjonale idretts- og frilluftslivsarrangement, innen 2019 De viktigste målgruppene i den kommunale idrettspolitikken er barn og ungdom. Det skal spesielt legges til rette for et variert tilbud for barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år). For å møte fremtidens aktivitetsbehov er videreutvikling og nybygging av idrettsanlegg pekt på som sentrale strategier i vedtatt Idrettsplan "Idrettsbyen Bergen - et steg foran Mellom % av spillemidlene til Hordaland fylkeskommune tilfaller idretten i Bergen. Bergen kommune har og vil bygge større anlegg, eksempelvis svømmeanlegg, isanlegg m.fl. som også benyttes av idretten og befolkningen i nabokommunene. 6

7 I idrettsplanen for er de samlede brutto investeringer for hele perioden på kr 1,35 milliarder. Det er lagt inn forventede spillemidler for Bergen på kr. 159 mill for samme periode. Det inkluderer da ikke brutto investeringer og forventede spillemiddelinntekter på idrettsarealer knyttet til tjenesteområde skole og Grønn Etat.. Byrådets vurderinger Byrådet mener at godkjent søknadssum gir et godt uttrykk for behov for anlegg i kommunene. Spillemidler er i dag en "toppfinansiering" og engasjementet fra kommuner, frivillige organisasjoner og private aktører er viktig for anleggs- og aktivitetsutviklingen i Bergen og bergensregionen. Deres felles innsats er helt avgjørende for at en skal lykkes med utbygging og drift av små og store idrettsanlegg. Byrådet er, imidlertid, bekymret for at etterslepet av spillemidler, kan føre til mindre engasjement og lavere aktivitet. Byrådet mener derfor at godkjent søknadssum er et relevant og godt kriterium. Det vil kunne inspirere og motivere disse positive kreftene. Byrådet støtter forslaget om at befolkningsgrunnlaget 6-19 år må legges til grunn som et sentralt kriterium. Det samsvarer godt med mål, strategier og den prioritering av målgrupper som er lagt til grunn for Bergen kommunes idrettspolitikk for perioden Byrådet mener at vektingen bør styrkes i forhold til høringsforslaget og foreslår at det vektes til minimum 30 %. Kulturdepartementet mener at "anleggsdekning" som kriterium skal videreføres fordi det fremdeles er stor fylkesvis forskjell i anleggsdekningen. Frem til nå har alle idrettsanlegg talt med i grunnlaget for vurderingen, mens det i det nye forslaget er et avgrenset utvalg av idrettsanlegg som skal inngå i vurderingen. Byrådet er likevel av den oppfatning at "anleggsdekning" som kriterium bør tas ut fordi kriteriet i for stor grad gjenspeiler dagens behov for anlegg fremfor å se på hvilke anlegg som må bygges for å møte barn og ungdoms fremtidige aktivitetsbehov. Byrådet er også av den oppfatning at Bergens andel av spillemidler i fylket, bør bedre gjenspeile befolkningsmengden og idrettsaktiviteten i Bergen i forhold til øvrige Hordaland. I en slik sammenheng utgjør Bergens befolkning 53,6 % (2008) av Hordaland fylke sin totale befolkning. Tilsvarende utgjør idrettsaktive medlemmer i Bergen 54,4 % (2007) av den totale medlemsmassen i Hordaland fylke. Befolkningsutviklingen viser at veksten skjer i Bergen og Bergensregionen. Bergen kommune har en totalkostnad og søknadssum hvert år som utgjør en betydelig andel av Hordaland fylkeskommune sin søknad om spillemidler. Bergen kommune har som målsetting å videreføre størst mulig godkjente spillemiddelsøknader. Et tettere samarbeid mellom idrett, skole og Grønn etat er viktig for å få fram gode prosjekter som er tilskuddberettiget. Byrådets ambisjoner på dette feltet vil bli "truet" dersom etterslep og rammetildeling til Hordaland fylkeskommune, blir forverret sammenlignet med dagens situasjon. Bergen kommunes høringsuttalelse: 1. Bergen kommune vil gi ros for at forslag til nye kriterier er sendt ut til høring i tråd med blant annet Bergen kommunes og Hordaland fylkeskommunes innspill fra felles samrådingsmøte den 11. januar

8 2. Bergen kommune støtter anbefalt forslag til de to første kriterier for fordeling av spillemidler til Idrettsanlegg i kommunene ordinære idrettsanlegg, fordelt av fylkeskommunene, slik de er skissert i høringsrapport fra Kulturdepartementet, datert Bergen kommune foreslår at kriteriet "anleggsdekning" bør fjernes helt ut fra fordelingsnøkkelen og støtter anbefalt forslag om at særlige tillegg fjernes fra ordningen og at rammetildeling til ordinære anlegg bør utregnes etter en fordelingsnøkkel der godkjent søknadssum blir vektet opptil 70 % og befolkningsgrunnlaget i aldersgruppen 6-19 år, vektes minimum 30 %. 4. Bergen kommune mener at de gjeldende kriterier for fordelingen av spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet, gir uheldige skjevfordelinger mellom fylkene, og en endring basert på det grunnlag Bergen kommune anbefaler, vil gi kommuner og organisasjoner større muligheter til å møte de utfordringer og utvikle anlegg og aktivitet for barn og unge som fremtiden vil kreve. 5. Bergen kommune mener kriteriet "anleggsdekning" bør fjernes fra fordelingsnøkkelen fordi: a. Idretten er i konstant utvikling og fornyelse, og behov for nye typer idrettsanlegg vokser. Et fokus på anleggsdekning vil ikke få med seg nye trender og søknader på nye anleggstyper. Kriteriet anleggsdekning kan også være en faktor som begrenser kreative initiativ fra fylker/kommuner/organisasjoner. b. Fører til ulik praksis i fylkene ved etablering og ajourføring av anleggsregister (god og grundig registrering gir dårlig utslag i fordelingen). Et ufullstendig anleggsregister vil klart gi en positiv vekting i forholdet anleggsdekning. c. Er lite forutsigbar og gir dårlig anledning til innsyn for søker, kommuner og fylker. d. Gjenspeiler ikke kommune- og bosettingsstruktur i store deler av landet. Det er lite relevant at det finnes tilsvarende anlegg i andre deler av kommunen eller i nabokommune når det er svært lange reisetider (eksempelvis mellom Bergen og kommunene i bergensregionen). Dette kriteriet gir ikke en rimelig fordeling av midlene. Selv om anleggsdekningen pr. innbygger er lavere i eks. Østfold og Oslo, vil det likevel være enklere for de fleste innbyggere i disse regionene å nå et idrettsanlegg innen akseptabel distanse/tidsenhet. Dette gjelder ikke bare i de nevnte to fylkeskommuner, men og til dels i det sentrale østlandsområdet. e. I forhold til fylkeskommunene med mer spredt bosetning, store avstander mellom tettstedene og/eller med dårlige kollektive forbindelser, vil en tilsynelatende god anleggsdekning pr innbygger, i realiteten være at tildelingen favoriserer Oslo med omegnsfylker. 6. Bergen kommune ser det ellers som ønskelig at staten utformer og reviderer gjeldende idrettspolitikk. Statens siste idrettsmelding er fra 2000 og det er tid for en vurdering av nåværende idrettspolitikk for å kunne møte utfordringer slik at en kan være et steg foran for å skape en aktiv hverdag for befolkningen. Endringer av spillemiddelordningen bør først komme etter en generell vurdering av statens idretts- /anleggspolitikk. 8