Spillemidler til idrettsanlegg. En gjennomgang av spillemiddelsøknadene og anleggssituasjonen

Transkript

1 2014 Spillemidler til idrettsanlegg En gjennomgang av spillemiddelsøknadene og anleggssituasjonen

2 2014 Spillemidler til idrettsanlegg En gjennomgang av spillemiddelsøknadene og anleggssituasjonen

3

4 Forord Kulturdepartementet og Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) har i samarbeid utarbeidet denne statistikksamlingen gjeldende idrettsanlegg og tilskuddsordningen for anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Denne utgivelsen er en oppdatering og videreføring av NIFs utgivelse Anlegg og Spillemidler 2013 utgitt i september Statistikk og data gjeldende idrettsanlegg i Norge og tilskuddsordningen til anlegg for idrett og fysisk aktivitet er ofte etterspurt. Målet for arbeidet har vært å utarbeide en oversiktlig og grundig gjennomgang av tilskuddsordningen og status for idrettsanlegg i Norge, samt å identifisere sentrale utviklingstrekk. Rapporten er utarbeidet av anleggskonsulent Torstein Busland i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité og rådgiver Daniel Storholthe Kristiansen i Kulturdepartementet. Anleggsdata baserer seg på statens idrettsanleggregister ( som oppdateres av kommuner og fylkeskommuner i forbindelse med tilskuddsordningen. Søknadsdata baserer seg på tall fra tildelingsåret Vi håper denne utgivelsen kan gi kommuner/fylkeskommuner og idretten en god oversikt over idrettsanlegg og spillemiddelordningen, samt å være et nyttig bidrag til arbeidet med idrett i forskjellige sammenhenger. Marit Wiig ekspedisjonssjef, Kulturdepartementet Inge Andersen generalsekretær, Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité 3

5

6 Innhold 1 HOVEDFUNN ANLEGGSSITUASJONEN I FYLKENE ANLEGGSSITUASJONEN I DE STØRSTE KOMMUNENE OVERFØRINGER TIL IDRETTEN HOVEDTALL FRA SPILLEMIDDELSØKNADENE UTVIKLING I ETTERSLEP HVA BYGGES? HVEM BYGGER? HVOR BYGGES DET? FORDELING AV SPILLEMIDLER TIL FORSKJELLIGE ANLEGGSTYPER ANLEGGSPOLITISK PROGRAM NASJONALANLEGG UTVIKLING I TILSKUDDSSATSER INTERKOMMUNALE ANLEGGSAVTALER HOVEDFORDELINGER FYLKESVISE FORDELINGER POST 1.1 IDRETTSANLEGG I KOMMUNENE VEDLEGG 1 NOEN SENTRALE DEFINISJONER...65 VEDLEGG 2 METODIKK FOR BEREGNING AV ANLEGGSTETTHET

7 1 1 Hovedfunn 1. For landet som helhet er anleggssituasjonen uforandret fra i fjor. Det vil si at anleggsbygging en kun har kompensert for befolkningsveksten. Det er stor forskjell på anleggssituasjonen i fylkene. Oslo har færrest anlegg per innbygger, mens Finnmark har flest anlegg per innbygger. Det er også stor forskjell på anleggssituasjonen mellom de største kommunene. Oslo har færrest anlegg per innbygger fulgt av Drammen og Trondheim. Skien, Larvik og Ålesund har flest anlegg per innbygger. De mindre kommunene har flere anlegg per innbygger enn de mer folkerike. 2. Overføringene fra Norsk Tippings overskudd til idrettsformål økte med 219 millioner fra 2013 til 2014 og utgjorde totalt nesten 1860 millioner kroner. Økningen skyldes endringen av tippenøkkelen hvor idrettens andel ble økt fra 47,9 prosent til 56 prosent. Tilskudd til idrettsanlegg er økt med 154 millioner kroner (19 prosent), tilskudd til idrettslagene i form av lokale aktivitetsmidler er økt med 45 millioner kroner (27 prosent) mens idrettsorganisasjonen gjennom NIF fikk en økning på 13 millioner kroner (2 prosent). 3. Det kom totalt 3029 spillemiddelsøknader med en samlet søknadssum på 3306 millioner kroner. 861 millioner kroner ble fordelt. Etterslepet økte med 146 millioner kroner til 2445 millioner kroner. Etterslepet har aldri vært større. Gjennomsnittlig ventetid på utbetaling av spillemidlene er 2,8 år, beregnet ut fra årets søknadssum og tilgjengelige midler ved årets tildeling. 4. Tilskuddene utgjør i gjennomsnitt 20 prosent av kostnaden for å bygge anleggene. Det er stor forskjell i hvor stor andel av anleggskostnadene spillemidlene utgjør for de forskjell ige anleggstypene. Nærmiljøanlegg, anlegg for samiske idretter og friluftslivsanlegg mottar i gjennomsnitt et tilskudd tilsvarende rundt 40 prosent av anleggskostnaden, mens tilskuddet utgjør i underkant av 15 prosent av byggekostnaden for is- og svømmeanlegg. 5. Idrettslagene står som søker for over halvparten av søknadene, mens det er det offentlige gjennom kommunene som står for de største investeringene. Litt forenklet kan en si at investeringene fordeles mellom kommunene, idretten og spillemidlene. 6. En analyse av de spillemiddelsøknadene som er fremmet for første gang i år viser at idrettslagenes investeringer vokser, mens kommunenes investeringer faller tilsvarende. På tre år er idrettslagenes investeringer med enn fordoblet, mens kommunenes er redusert med 700 millioner kroner. 6 KULTURDEPARTEMENTET/ NIF/ STATISTIKK

8 2 2 Anleggssituasjonen i fylkene Figuren nedenfor viser anleggsdekning i fylkene basert på data fra idrettsanleggsregisteret i Anleggsdekning ANLEGGSDEKNING Fylkesvis - Fylkesvis antall anlegg - antall anlegg (vektet (vektet etter etter kostnad kostnad og og aktivitetspotensiale) per innbyggere per innbyggere 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Oslo Akershus Østfold Vestfold Sør-Trøndelag Hordaland Rogaland Vest-Agder Vektet landsgj.snitt Buskerud Aust-Agder Telemark Hedmark Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag Oppland Troms Sogn og Fjordane Finnmark Figur 1 Anleggsdekning fylkesvis Anleggsdekning er et produkt av antall utvalgte anleggstyper 1 i fylkene vektet etter vekttall som gjenspeiler kostnad og aktivitetspotensiale, i sammenheng med innbyggertall av En lav verdi gjenspeiler et lavt antall anlegg per innbygger, mens høyere verdi indikerer en bedre anleggssituasjon. Figuren viser at Oslo har en større utfordring knyttet til anleggsdekning enn de øvrige fylkene. Akershus og Østfold ligger også et stykke under landsgjennomsnittet. Samtidig finner vi at Møre og Romsdal, Nordland, Troms, Sogn og Fjordane og spesielt Finnmark ligger godt over landsgjennomsnittet når det gjelder anlegg per innbygger. Geografiske forskjeller er ikke innarbeidet i modellen. De neste figurene trekker frem fem av anleggstypene som inngår i modellen for de respektive fylkene. 1 Anleggene som inngår i beregningen er: Vekttall 1 Fotballbane gress/grus (min. 90x60m); klubbhus; ridebane; skiløype (20km=1 vekttall) Vekttall 2 Liten idrettshall; volleyballhall; basketballhall Vekttall 3 Friidrettsbane kunststoff; ridehall Vekttall 4 Normalstr. Idrettshall; fotballhall (min. 60x40m); svømmebasseng 12,5-24m lengde Vekttall 5 Fotball kunstgressbane (min. 90x60m); kunstisbane bandy; kunstisbane hurtigløp; ishall Vekttall 6 Stor idrettshall; svømmebasseng (min. 25m lengde) 7

9 Svømmebasseng (innendørs) SVØMMEBASSENG (INNENDØRS) Fylkesvis - areal vannflate (mfylkesvis 2 ) per areal innbyggere vannflate (m 2 ) per innbyggere Figur 2 Innendørs svømmeflater fylkesvis Oslo Østfold Akershus Vestfold Sør-Trøndelag Hordaland Rogaland Buskerud Aust-Agder Vest-Agder Telemark Møre og Romsdal Hedmark Oppland Nord-Trøndelag Nordland Troms Sogn og Fjordane Finnmark 12,5-24m 25-50m Svømmebasseng er valgt fremstilt i form av areal vannflate per innbyggere. Dette for at større basseng skal gi et vektigere og riktigere utslag i dekningen i forhold til kun å presentere anlegg i antall. Idrettshall normalhall IDRETTSHALL NORMALHALL Fylkesvis - per innbyggere Fylkesvis - per innbyggere enkel håndballflate enkel håndballflate Figur 3 Idrettshall normalhall - fylkesvis 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Oslo Akershus Hordaland Buskerud Østfold Sør-Trøndelag Hedmark Vestfold Oppland Nordland Rogaland Fotballbaner FOTBALLBANER Fylkesvis - per innbyggere Fylkesvis - per innbyggere minimum minimum 90m x 60m 90m x 60m Troms Nord-Trøndelag Telemark Møre og Romsdal Vest-Agder Sogn og Fjordane Aust-Agder Finnmark Figur 4 Fotballbaner - fylkesvis Oslo Akershus Hordaland Vest-Agder Østfold Rogaland Aust-Agder Troms Nordland Buskerud Vestfold Sør-Trøndelag Finnmark Telemark Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Oppland Nord-Trøndelag Hedmark Gressbaner Kunstgressbaner 8 KULTURDEPARTEMENTET/ NIF/ STATISTIKK

10 3 3 Anleggssituasjonen i de største kommunene Anleggstetthet ANLEGGSTETTHET Kommuner med over innbyggere Kommuner Antall med anlegg over (vektet etter innbyggere. kostnad og aktivitetspotensiale) Antall anlegg (vektet etter kostnad og aktivitetspotensiale) per per innbyggere innbyggere 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Oslo Drammen Trondheim Sandnes Bergen Vektet snitt 40k+ Bærum Sarpsborg Asker Bodø Sandefjord Stavanger Skedsmo Fredrikstad Kristiansand Arendal Tromsø Tønsberg Karmøy Ålesund Vektet landsgj.snitt Larvik Skien Oslo har den dårligste dekningen av anlegg per innbygger. Videre finner vi at Drammen, Trondheim, Sandnes og Bergen befinner seg under det vektede gjennomsnittet for de mest folkerike kommun ene. Ålesund, Larvik og Skien kommer godt ut av sammenligningen med de øvrige kommunene og har mer enn 50 prosent bedre anleggsdekning enn gjennomsnittsdekningen for de folkerike kommunene. Larvik og Skien er også de eneste kommunene som ligger bedre an enn landsgjennomsnittet for øvrig. Figur 5 Anleggstetthet - kommuner med over innbyggere Det er fem fylker som ikke har kommuner med over innbyggere. Dette gjelder Hedmark, Oppland, Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag og Finnmark. Største kommune i disse fylkene er inkludert i figur 6. 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Oslo Drammen Trondheim Sandnes Bergen Anleggstetthet ANLEGGSTETTHET Kommuner med Kommuner over med innbyggere. over Antall innbyggere anlegg (vektet etter kostnad samt og aktivitetspotensiale) største kommune i fylker per uten kommuer innbyggere med over innbyggere Vektet snitt 40k+ Bærum Sarpsborg Asker Bodø Sandefjord Stavanger Førde Skedsmo Fredrikstad Kristiansand Arendal Tromsø Tønsberg Karmøy Ringsaker Ålesund Stjørdal Vektet landsgj.snitt Gjøvik Larvik Skien Alta Figur 6 Anleggstetthet - kommuner med over innbyggere samt største kommune i hvert fylke 9

11 Figur 7 Innendørs svømmeflater - kommuner med over innbyggere Svømmebasseng (innendørs) SVØMMEBASSENG (INNENDØRS) Kommuner med over 40 Kommuner 000 innbyggere med over 40 - areal 000 innbyggere vannflate - (m areal 2 ) per vannflate (m 2 innbyggere ) per innbyggere Oslo Kristiansand Trondheim Bærum Sarpsborg Bergen Asker Tromsø Sandnes Ålesund Fredrikstad Arendal Bodø Sandefjord Tønsberg Skien Karmøy Stavanger Drammen Skedsmo Larvik Figur 8 Fotballbaner - kommuner med over innbyggere Svømmebasseng er valgt fremstilt i form av areal vannflate per innbyggere. Dette for at større basseng skal gi et riktigere og vektigere utslag i dekningen i forhold til kun å presentere anlegg i antall. 8 6 Fotballbaner FOTBALLBANER Kommuner over innbyggere - per innbyggere Kommuner over innbyggere - per Minimum m innbyggere. x 60m Minium 90m x 60 m Figur 9 Idrettshaller normalhall - kommuner med over innbyggere ,5 2,0 1,5 Bergen Bodø Bærum Tromsø Oslo Trondheim Stavanger Kristiansand Asker Gressbaner Arendal Sandnes Skedsmo Drammen Kunstgressbaner Idrettshall normalhall Tønsberg Sarpsborg Fredrikstad Sandefjord Ålesund Skien Karmøy Larvik IDRETTSHALL NORMALHALL Kommuner med over Kommuner innbyggere over per innbyggere innbyggere. - per innbyggere Enkel håndballflate Enkel håndballflate 1,0 0,5 0,0 10 KULTURDEPARTEMENTET/ NIF/ STATISTIKK Oslo Drammen Asker Bærum Skedsmo Tromsø Bergen Trondheim Stavanger Ålesund Sarpsborg Sandefjord Sandnes Fredrikstad Karmøy Bodø Skien Arendal Tønsberg Kristiansand Larvik

12 4 4 Overføringer til idretten 4.1 Hovedfordelingen av spillemidler til idrettsformål HOVEDFORDELINGEN Hovedfordelingen (millioner kroner) Post 1 Idrettsanlegg Post 2 Nasjonalanlegg Post 3 FoU Post 4 Spesielle aktiviteter Post 5 NIF Post 6 LAM Figur 10 Utvikling av idrettens andel av tippemidlene Figur 10 viser at overføringene fra Norsk Tippings overskudd til idrettsformål er mer enn doblet fra 2001 til i år. Konsumprisindeksen har økt med 25 prosent i samme periode. Overføringene utgjorde 1859,7 millioner kroner i Dette er en økning på 219,1 millioner kroner fra Økningen kommer som et resultat av endringen av tippenøkkelen hvor idrettens andel økte fra 47,9 prosent til 56 prosent. Norsk Tippings overskudd var 92,8 millioner kroner lavere i 2013 enn i Andelen av overskuddet som fordeles over tippenøkkelen ble redusert med 104,1 millioner kroner til 3 320,9 millioner kroner. Forskjellen mellom overføringene via tippenøkkelen og i totalresultatet skyldes at overskuddet fra spillene Ekstra og Belago, som ikke inngår i tippenøkkelen økte, mens overskuddet fra spillene som fordeles via tippenøkkelen ble redusert. Norsk Tippings overskudd til idrettsformål fordeles av Regjeringen via hovedfordelingen. Tabell 1 viser årets hovedfordeling med endringer fra Kapittel 15 inneholder alle hovedfordelinger for perioden

13 Tabell 1 Hovedfordelingen Hovedfordelingen Differanse Prosent økning Post 1 Idrettsanlegg 801, , , % Post 2 Nasjonalanlegg/spesielle anlegg 16,965 43,625 26, % Post 3 Forsknings- og utviklingsarbeid 21,050 23,250 2, % Post 4 Spesielle aktiviteter 57,200 62,104 4,904 9 % Post 5 NIF 580, ,000 13,000 2 % Post 6 Lokale aktivitetsmidler 164, ,000 45, % mill. kr 1 640, , , % Grasrotandelen genererte 339,6 millioner kroner i Dette er en nedgang på 0,5 millioner kroner fra året før. Idrettens andel ble redusert med 4,4 millioner kroner til 214,1 millioner kroner. Figur 11 Hovedfordelingen prosentvis fordeling Cirka halvparten av årets spillemidler brukes til tilskudd ved bygging av idretts- og nærmiljøanlegg, mens rundt 32 prosent overføres til idrettsorganisasjonene gjennom NIF. Utviklingen i den prosentvise fordelingen er vist i figur 11. Hovedfordelingen (prosentvis fordeling) HOVEDFORDELINGEN PROSENTVIS FORDELING 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Post 1 Idrettsanlegg Post 2 Nasjonalanlegg Post 3 FoU Post 4 Spesielle aktiviteter Post 5 NIF Post 6 LAM Som det fremgår av figur 11 har det vært små endringer i den relative fordelingen av spillemidlene. Rundt 50 prosent har gått til idrettsanlegg, mens en tredel har blitt overført til idrettsorganisasjon ene via NIF. Andelen av overføringene til NIF er redusert med 3,5 prosentpoeng til 31,9 prosent. De lokale aktivitetsmidlene (LAM midlene) har med unntak av i 2008 og 2009 ligget på 10 prosent. I idrettsmeldingen er det varslet at denne andelen skal økes til 12,5 prosent. Andelen ble økt til 11,25 prosent i år og det tas sikte på å gjennomføre siste del av økningen i Tildelingen til de tre siste postene, nasjonalanlegg/spesielle anlegg, FoU og spesielle aktiviteter har økt noe og utgjør 7 prosent av totalen. 12 KULTURDEPARTEMENTET/ NIF/ STATISTIKK

14 4.2 Fordeling av tilskudd til idretts- og nærmiljøanlegg mellom fylkene Tilskuddet til ordinære idrettsanlegg fordeles mellom fylkene basert på tre kriterier; Søknadsvolum, innbyggertall og anleggsfordeling: Godkjent søknadsbeløp teller 50 % Innbyggertall teller 25 % Anleggsfordeling (anleggstetthet) teller 25 % Det første kriteriet vektlegger fylker med stort søknadsvolum og bidrar til å jevne ut etterslepet mellom fylkene. Det andre kriteriet sikrer alle fylker et visst tilskudd uavhengig av søknadsvolum og anleggsdekning. Kriteriet ga alle fylker 42 kroner i tilskudd per innbygger. «Bakgrunnen for å bruke antall innbyggere som kriterium, er at tilskuddsordningen skal virke utjevnende og at tilgangen til idrettsanlegg skal være mest mulig lik i alle fylker. Gjennom å benytte dette kriteriet skal det sikres en tildeling til hvert enkelt fylke som er uavhengig av søknadssum.» 2 Kriteriet bidrar til at fylker med lavt søknadsvolum får mindre etterslep og at tilskudd kan utbetales raskere til søker. Kriteriet kan sies å ha en stimulerende effekt på anleggsbyggere i fylker med lav utbyggingsaktivitet. Det tredje kriteriet skal sikre større tildeling til fylker med lav anleggsdekning noe som vil bidra til mindre etterslep for disse. Kriteriet kan, på samme måte som kriterium to, sies å ha en stimulerende effekt på potensielle anleggseiere. 780,7 millioner kroner ble fordelt til ordinære idrettsanlegg i henhold til kriteriene. 80 millioner kroner ble fordelt til nærmiljøanlegg basert på godkjent søknadssum i fylkene. Den fylkesvise tildelingen er vist i kapittel Utbetaling av spillemidler Figur 12 viser hvilke anleggstyper som fikk tildelt spillemidler i 2014, mens figur 13 viser tilsvarende tall for femårsperioden TILDELING AV SPILLEMIDLER PER ANLEGGSKATEGORI I 2014 (MILLIONER KRONER) Tildeling av spillemidler per anleggskategori i 2014 (millioner kroner) Flerbrukshall Fotballanlegg Bad og svømmeanlegg Nærmiljøanlegg Idrettshus Skianlegg Skyteanlegg Friidrettsanlegg Friluftsliv Isanlegg Hestesportanlegg Aktivitetssal Motorsportanlegg Golfanlegg Tennisanlegg Diverse anlegg Aktivitetsanlegg Kart Vannsportanlegg Turnanlegg Samiske Bowlinganlegg Figur 12 Tildelte spillemidler per anleggskategori i Sitat hentet fra Rapport Kriterier for fordeling av spillemidler til idrettsanlegg Til høring høringsfrist 15. mars

15 Det er totalt tildelt 905 millioner kroner i spillemidler i millioner kroner kommer fra hovedfordelingen, mens de resterende 44 millionene er inndratte midler fra tidligere tildelinger samt renter på ikke utbetalte midler. Idrettshaller er tildelt 242 millioner kroner i år, mens 176 millioner gikk til fotballanlegg. Nærmiljøanlegg mottok 88,5 millioner kroner og er den fjerde største mottaker av spillemidler. Figur 13 Tildelte spillemidler per anleggskategori i perioden Figur 13 viser tildelingen til de forskjellige anleggskategoriene siste fem år. Det er de samme anleggstypene som dominerer i femårs perspektivet som i Flerbrukshaller har vært største mottaker de fire siste årene, mens fotballanlegg var størst i Flerbrukshallene har blitt tildelt 997 millioner kroner, mens fotballanleggene har mottatt 887 millioner kroner. Totalt er det fordelt millioner kroner hvor av snaut 400 millioner kroner er tilført nærmiljøanlegg. Flerbrukshallene og fotballanleggene har til sammen mottatt 48 prosent av tilgjengelige midler Flerbrukshall Fotballanlegg Bad og svømmeanlegg Tildelte spillemidler per anleggskategori (millioner kroner) TILDELTE SPILLEMIDLER PER ANLEGGSKATEGORI (MILLIONER KRONER) Nærmiljøanlegg Idrettshus Skianlegg Friidrettsanlegg Friluftsliv Skyteanlegg Isanlegg Hestesportanlegg Golfanlegg Aktivitetssal Diverse anlegg Motorsportanlegg Tennisanlegg Turnanlegg Vannsportanlegg Kart Aktivitetsanlegg Bowlinganlegg Squashanlegg Samiske Luftsportanlegg Bueskytteranlegg 4.4 Fylkeskommunenes prioritering Fylkeskommunene prioriterer og tildeler spillemidler til de enkelte anlegg. Figur 14 viser hvor stor prosentvis andel av den totale søknadssummen per anleggskategori som ble tildelt. Kun anlegg med mer enn 20 søknader er inkludert. Som en ser av figuren har fylkeskommunene tildelt over halvparten av den totale søknadssummen for nærmiljøanlegg. Andre anleggskategorier som er blitt prioritert er kart og anlegg for friluftsliv. Aktivitetssaler, aktivitetsanlegg og samlegruppen diverse anlegg har fått lav uttelling ved årets tildelinger. Figur 14 Fylkeskommunenes prioritering av anleggstyper 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Fylkeskommunenes prioriteringer Invilgesesprosent (Tildelt beløp / søknadssum) FYLKESKOMMUNENES PRIORITERINGER AV ANLEGGSTYPER Nærmiljøanlegg Kart Friluftsliv Skyteanlegg Friidrettsanlegg Idrettshus Golfanlegg Skianlegg Hestesportanlegg Bad og svømmeanlegg Fotballanlegg Gjennomnitt Motorsportanlegg Isanlegg Tennisanlegg Flerbrukshall Aktivitetssal Diverse anlegg Aktivitetsanlegg 14 NASJONAL STRATEGI / IKT-FORSKING OG -UTVIKLING

16 5 5 Hovedtall fra spillemiddelsøknadene 5.1 Alle søknader Tabellen nedenfor viser en oppsummering av spillemiddelsøknadene til ordinære idrettsanlegg de fem siste årene. År Antall søknader Godkjent kostnad (mill. kroner) Godkjent søknadssum (mill. kroner) Tildelt tidligere år (mill. kroner) Total søknadssum (mill. kroner) Søknadssum i prosent av kostnad (spillemiddelandel) , , , , ,6 Tabell 2 Oppsummering av siste års spillemiddelsøknader Det er godkjent spillemiddelsøknader i år med en godkjent søknadssum på millioner kroner. Denne rapporten bygger på en gjennomgang av disse. Det er som kjent et betydelig etterslep i tildeling av spillemidler. Dette betyr at søknadene knytter seg til anlegg som er i drift, er under bygging eller er på planleggingsstadiet. Det søkes i snitt om 1,55 millioner kroner per anlegg og den gjennomsnittlige kostnaden er 7,7 millioner kroner. Årets søknadsbeløp er det største noensinne. Søknadsbeløpet er cirka 130 millioner kroner høyere enn i fjor. Anleggene har en godkjent kostnad på 17,1 milliarder kroner noe som også er ny rekord. Anleggene vil motta 3,45 milliarder kroner i spillemidler noe som utgjør 20 prosent av kostnaden. Spillemiddelandelen er økt med 0,8 prosent fra 2013 og er den høyeste siden En forenklet gjennomgang av søknadene fra 2005 ga en spillemiddelandel på 25 prosent. Dersom spillemiddelandelen hadde vært 25 prosent også i år ville tilskuddet til anleggseierne økt med drøye 800 millioner kroner og utgjort 4,28 milliarder kroner. Utviklingen i spillemiddelandel (tilskuddsprosent) er vist i figur 15. Nedgangen i tilskuddsprosenten fra 2005 til 2012 skyldes at tilskuddssatsene for de fleste anlegg stod stille, mens anleggskostnaden økte betydelig. Justeringene av tilskuddssatsene de to siste årene har ført til at spillemidlene dekker en noe større andel av anleggskostnaden. Det kom 807 søknader om tilskudd til nærmiljøanlegg. Søknadssummen var 171 millioner kroner og anleggskostnaden var beregnet til 408 millioner kroner. 15

17 Figur 15 Utvikling i tilskuddsprosent UTVIKLING I TILSKUDDSPROSENT Utvikling i tilskuddsprosent 30% 25% 20% 15% Nye søknader - idrettsanlegg Det kom 681 nye søknader i 2014, mens de resterende er fremmet tidligere. Tabell 3 viser hovedtallene for de nye søknadene de fire siste årene: Tabell 3 Oppsummering av nye søknader År Antall nye søknader Godkjent kostnad (mill. kroner) Godkjent søknadssum (mill. kroner) Gj.snittlig kostnad (mill. kroner) Gj.snittlig søknadssum (mill. kroner) Søknadssum i prosent av kostnad ,8 1,2 21, ,2 1,2 22, ,8 1,1 22, ,1 1,2 19,6 Antall nye søknader i 2014 er noe lavere enn i 2012 og Årets nye søknader har en godkjent kostnad på 3,9 milliarder kroner og en godkjent søknadssum på 848 millioner kroner. Dette gir en spillemiddelandel på 22 prosent. 16 NASJONAL STRATEGI / IKT-FORSKING OG -UTVIKLING

18 6 6 Utvikling i etterslep Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall søknader, søknadssum, disponible midler og etterslep. For viser tallene søknadsdata gjeldende idrettsanlegg. I 2013 er både idretts- og nærmiljøanlegg synliggjort. Fra 2014 er ikke tildelingen til idretts- og nærmiljøanlegg differensiert i overføringen til fylkene slik at tallene fremover omhandler idretts- og nærmiljøanlegg samlet. Etterslepet økte også i 2014 og har nå passert 2,4 milliarder kroner. De 2,4 milliardene omfatter både idretts- og nærmiljøanlegg. I 2013 er etterslepet oppgitt for begge anleggstyper hver for seg, mens tallene for 2011 og 2012 kun omfatter idrettsanlegg. Nærmiljøanlegg er tatt med i tabellen fordi fylkeskommunene fra 2014 har fått en felles bevilgning til idretts- og nærmiljøanlegg, mens de tidligere mottok to separate bevilgninger. Etterslepet i antall kroner har aldri vært høyere. Ventetiden på utbetaling av spillemidler er i gjennomsnitt 2,8 år Idrett Nærmiljø Antall Søknader Søknadssum (mill. kroner) Disponible midler 4 (mill. kroner) Etterslep (mill. kroner) Ventetid på utbetaling (år) 3,2 3,2 3,3 3,3 1,4 2,8 Tabell 4 Utvikling i etterslep 3. Tallene for 2014 omfatter til forskjell fra tidligere år både idretts- og nærmiljøanlegg. 4. Oppgitt beløp her hentet fra hovedfordelingens post 1.1 og hensyntar ikke fylkeskommunenes bruk av rente- og inndratte midler 17

19 Figuren nedenfor viser ventetiden på utbetaling av spillemidler tallene omfatter både idrettsog nærmiljøanlegg, mens 2013 tallene gjelder idrettsanlegg. Figur 16 Ventetid på utbetaling av spillemidler 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Ventetid på utbetaling av spillemidler (antall år) VENTETID PÅ UTBETALING AV SPILLEMIDLER (ANTALL ÅR) Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Hordaland Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Oppland Rogaland Finnmark Hedmark Troms Gjennomsnitt Vest-Agder Buskerud Akershus Telemark Aust-Agder Vestfold Østfold Oslo Ventetiden på utbetaling av spillemidler er redusert i alle fylker unntatt Vest-Agder hvor det har vært en mindre økning. Ingen fylker har en gjennomsnittlig ventetid på over 3,5 år, men på grunn av fylkeskommunale og kommunale prioriteringer kan det være enkelt anlegg som må vente fem-seks år på utbetaling. 16 av fylkene har en ventetid på mellom 2,5 og 3,5 år. I Oslo er etterslepet i praksis 53 borte. I tillegg til Oslo har Østfold og Vestfold et betydelig mindre etterslep enn resten av fylkene. Dette skyldes i hovedsak at disse fylkene har fremmet få nye spillemiddelsøknader de siste årene, jf. kriterier for fordeling, se pkt 4.2. Troms fylke har størst reduksjon. 5 I tillegg til tildelte midler har fylkene også rentemidler og inndratte midler som skal fordeles 18 KULTURDEPARTEMENTET/ NIF/ STATISTIKK

20 7 7 Hva bygges? Tabellen nedenfor viser årets søknader splittet på forskjellige anleggskategorier: Anleggstype Antall totalt Prosent av anleggsmassen Antall Nye søknader Prosent av anleggsmassen Tabell 5 Spillemiddelsøknader fordelt på anleggstyper Fotball Idrettshus Ski Idrettshall Skyteanlegg Friluftsliv Friidrett Svømmeanlegg Kart Aktivitetssal Hestesport Diverse anlegg Motorsport Aktivitetsanlegg Tennisanlegg Golf Isanlegg Vannsport Turn Luftsport Squash Bowling Samiske anlegg Det er seks anleggstyper - fotball, idrettshus, ski, flerbrukshaller, skyteanlegg og friluftslivs anlegg - som har over 100 søknader. Disse seks står for 76 prosent av søknadsvolumet. Fotball utgjør den største gruppen med 462 anlegg eller 21 prosent av totalen. Ser en kun på årets nye søknader er det de samme anleggstypene som dominer. De seks største står for 77 prosent av søknadsvolumet. 6 Idrettshus er et samlebegrep for klubbhus, garderobeanlegg, lager, servicebygg osv. 19

21 Det er ellers verdt å merke seg at det, relativt sett, er kommet mange nye søknader om tilskudd til skianlegg, kart og anlegg for friluftsliv, mens det er relativt få søknader om tilskudd til svømme-, is- og turnanlegg. Det siste kan skyldes at kommunene har redusert sine investeringer de senere årene og de omtalte anleggstypene bygges stort sett i kommunal regi. Figur 17 viser investeringer pr. anleggskategori for idrettsanlegg. Som det fremkommer av figuren er de største investeringene knyttet til flerbrukshaller, svømmeanlegg og fotballanlegg. Det invester es henholdsvis 6,4, 3,4 og 2,7 milliarder kroner i disse anleggstypene. Investeringene i disse tre kategoriene utgjør til sammen 12,5 milliarder kroner eller 73 prosent av de totale investeringer. Dette er en økning på tre prosentpoeng sammenlignet med i fjor. Det investeres fra 1,0 milliard er til 0,5 milliarder kroner i idrettshus, friidrettsanlegg, isanlegg og anlegg for skiidrettene, mens investeringene i de andre anleggskategoriene er under 400 millioner kroner. Som tidligere nevnt er planlagte investeringer i nærmiljøanlegg 408 millioner kroner. De syv største anleggskategoriene har vært størst i flere år. Idrettshus og friidrettsanlegg har i år passert isanlegg og er blitt henholdsvis den fjerde og femte største anleggskategorien. Rekkefølgen blant «de syv store» er ellers uendret. Figur 17 Investering per anleggskategori - idrettsanlegg Fotballanlegg Flerbrukshall Bad og svømmeanlegg Investeringer per anleggskategori (millioner kroner) INVESTERINGER PER ANLEGGSKATEGORI (TOTALT MILLIONER KRONER) Idrettshus Friidrettsanlegg Isanlegg Skianlegg Skyteanlegg Aktivitetssal Hestesportanlegg Friluftsliv Turnanlegg Tennisanlegg Diverse Aktivitetsanlegg Motorsportanlegg Golfanlegg Vannsportanlegg Kart Squashanlegg Luftsportanlegg Bowlinganlegg Samiske anlegg 20 KULTURDEPARTEMENTET/ NIF/ STATISTIKK

22 8 8 Hvem bygger? Tabell 6 viser hvem som står for anleggsbyggingen: Finansiering Antall Millioner kroner Prosent av investering Det offentlige Idrettslag Andre søkere Totalt Tabell 6 Brutto investering per søkergrupper Det offentlige, i all hovedsak gjennom kommunene, er største investor, mens idrettslagene bygger flest anlegg. Kommunene bygger jevnt over de største og dyreste anleggene, mens idrettslagene bygger mange mindre anlegg. Gjennomsnittskostnaden for de kommunale anleggene er 13,5 millioner kroner, mens idrettslagenes anlegg koster 3,7 millioner kroner. Andre søkere kan være stiftelser, samvirkeforetak og aksjeselskap, samt andre frivillige lag og organisasjoner utenfor NIF. Det er et krav at det offentlige, idretten eller andre søkeberettigede aktører har kontroll med eierskap og drift av selskapene/sammenslutningene. I de tilfeller hvor idretten og/eller det offentlige har fremmet søknader gjennom aksjeselskap eller stiftelser inngår disse søknadene ofte i gruppen andre søkere. I tabell 7 er bidraget fra spillemidler skilt ut: Finansiering Antall Millioner kroner Prosent av investering Det offentlige Idrettslag Andre søkere Spillemidler Totalt Tabell 7 Netto investering fordelt på aktørene I gruppen andre søkere, som står for 6 prosent av kostnadene, finnes det som tidligere nevnt søknader både fra det offentlige, fra idretten og fra andre organisasjoner. I og med at det i denne gruppen inngår søknader finansiert av idrettslag og kommuner kan en, litt forenklet, si at anleggsinvesteringene er fordelt 60 % 20 % 20 % mellom kommunene, idretten og staten (spillemidlene). Dette er en endring fra tidligere år hvor fordelingen har vært 65% - 15% - 20%. Denne endringen er et resultat av at kommunene har redusert investeringene i idrettsanlegg de senere årene, mens idrettslagenes innsats er økt. 7 Andre søkere er aksjeselskap, stiftelser, friluftslivsorganisasjoner, skytterlag utenfor NIF osv. 21

23 Figur 18 Nye spillemiddelsøknader - investeringer Nye spillemiddelsøknader - investering (milliarder kroner) NYE SPILLEMIDDELSØKNADER - INVESTERING (MILLIARDER KRONER) 3 2,5 2 1,5 1 0, Det offentlige Idrettslag Andre En gjennomgang av alle nye spillemiddelsøknader viser at det offentlige reduserer sine investeringer i idrettsanlegg, mens idrettslagene investerer mer og mer. Det offentliges planlagte investeringer er redusert med rundt 700 millioner kroner på tre år, mens idrettslagene har mer enn doblet sitt bidrag. Stortinget vedtok en mva kompensasjonsordning for idrettslag som bygger anlegg i Dette sammen med økte tilskuddssatser kan være mye av årsaken til idrettslagenes økte investeringer. Figur 19 Kommunenes investeringer og driftskostnader knyttet til idrettsanlegg Kommunenes utgifter til idrett (milliarder kroner) KOMMUNENES UTGIFTER TIL IDRETT (MILLIARDER KRONER) 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, Netto driftsutgifter Brutto investeringsutgifter Figur 19 viser kommunenes årlige investeringer og driftsutgifter knyttet til idrettsanlegg. Dataene er hentet fra KOSTRA 864 databasen hvor kommunene selv rapporter utgifter og investeringer. Figuren viser at investeringene økte fram til 2010 og at de siden har falt noe. Basert på fallet i planlagte investeringer som vises i spillemiddelsøknadene er det grunn til å tro at kommunenes investeringer vil falle ytterligere i årene som kommer. 8 Kommune Stat rapportering 22 KULTURDEPARTEMENTET/ NIF/ STATISTIKK

24 IDRETTENS BRUTTO INVESTERING MILLIONER KRONER Idrettslagenes investringer (millioner kroner) Figur 20 Idrettens investeringer i anleggsbygging Fotballanlegg Flerbrukshall Idrettshus Skianlegg Skyteanlegg Friidrettsanlegg Hestesport Aktivitetssal Tennisanlegg Golfanlegg Motorsportanlegg Diverse anlegg Friluftsliv Isanlegg Vannsportanlegg Kart Aktivitetsanlegg Squashanlegg Luftsportanlegg Bowlinganlegg Figur 20 viser idrettslagenes investeringer fordelt på de forskjellige anleggstypene. Det er fire anleggstyper som dominerer idrettslagenes investering. Fotballklubbene investerer 1,4 milliard kroner i fotballanlegg. Dette utgjør 37 % av idrettens investering på 3,8 milliarder kroner. 21 prosent av idrettslagenes investeringer går til til flerbrukshaller, mens henholdsvis 15 og 9 prosent investeres i idrettshus (klubbhus, garderobebygg, lager osv) og skianlegg. Figurene 21 og 22 viser henholdsvis idrettslagenes og kommunenes andel av investeringene i de forskjellige anleggskategoriene. Turnanlegg Samiske Svømmeanlegg IDRETTSLAGENES ANDEL AV INVESTERINGENE I FORSKJELLIGE ANLEGGSKATEGORIER 100 % 90 % 80 % Idrettslagenes andel av investeringene i forskjellige anleggskategoriene Figur 21 Idrettens andel av investeringene 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Bowlinganlegg Luftsportanlegg Samiske anlegg Vannsportanlegg Kart Squashanlegg Golfanlegg Motorsportanlegg Idrettshus Fotballanlegg Skianlegg Tennisanlegg Hestesport Diverse anlegg Skyteanlegg Idrettslag Andre Det offentlige Aktivitetssal Gjennomsnitt Aktivitetsanlegg Friluftsliv Friidrettsanlegg Flerbrukshall Isanlegg Turnanlegg Svømmeanlegg 23

25 Idretten selv står for over 50 prosent av investeringene i 12 av 23 anleggskategorier. Det er kun idrettslag som investerer i bowlinghaller, luftsportanlegg og i anlegg for samiske idretter og idretten står også for over 80 prosent av investeringene i kart og vannsportanlegg. Idretten står for under 15 prosent av investeringene i anlegg for friidrett, turn, isidrettene og i flerbrukshaller. Dette henger sannsynligvis sammen med at dette er fire anleggskategorier med høy gjennomsnittskostnad. Andelen av offentlige investeringer i de forskjellige anleggstypene varierer veldig. Det offentlige står for rundt 90 prosent av investeringene i isanlegg, flerbrukshaller, turnanlegg og svømmehaller, mens det offentlige ikke planlegger bygging av samiske anlegg (totalt ett anlegg), luftsportanlegg (3 anlegg), vannsportanlegg (15 anlegg) eller golfbaner (23 anlegg). Figur 22 Det offentliges andel av investeringene i forskjellige anleggstyper 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Turnanlegg Isanlegg Friidrettsanlegg Det offentliges andel av investeringene i forskjellige anleggskategoriene DET OFFENTLIGES ANDEL AV INVESTERINGENE I DE FORSKJELLIGE ANLEGGSKATEGORIENE Flerbrukshall Aktivitetsanlegg Svømmeanlegg Friluftsliv Gjennomsnitt Aktivitetssal Diverse anlegg Det offentlige Andre Idrettslag Tennisanlegg Fotballanlegg Hestesport Skianlegg Skyteanlegg Squashanlegg Idrettshus Kart Motorsportanlegg Vannsportanlegg Golfanlegg Bowlinganlegg Luftsportanlegg Samiske anlegg 24 KULTURDEPARTEMENTET/ NIF/ STATISTIKK

26 9 9 Hvor bygges det? Tabellen viser antall spillemiddelsøknader, totalinvestering og forventet tildeling av spillemidler for de forskjellige fylkene. Antall søknader Kostnad (mill. kroner) Spillemidler inkl tidligere tildeling (mill. kroner) Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Totalt Tabell 8 Antall søknader per fylke Disse tallene gir et øyeblikksbilde av årets søknader og gir ikke et riktig bilde av byggeaktiviteten i de forskjellige fylkene i og med at etterslepet varier. Oslo har kun nye søknader, mens etterslepet er rundt tre år i de fleste fylker. For disse fylkene er det i praksis fire års anleggsbygging representert i tallene. 25

27 Figurene 23 og 24 viser planlagt investering per innbygger for 2014 og for treårs perioden Disse figurene gir et bedre bilde av pågående investeringsaktivitet i fylkene og gir et godt sammenlignings grunnlag. Figur 23 viser investering per innbygger for årets nye søknader. Figuren viser at det er stor forskjell i planlagte investeringer fra Vest-Agder og Møre og Romsdal på den ene siden hvor det planlegges investeringer for kr per innbygger og til Telemark og Hordaland hvor planlagte investeringer utgjør henholdsvis cirka 400 kroner per innbygger. Figur 23 Investering per innbygger - nye søknader Figur 24 Nye søknader - planlagte investeringer Antall nye søknader med tilhørende investeringskostnader vil variere fra år til år. Figuren på neste side viser investering per innbygger for nye søknader fremmet de siste tre årene. Ved å se på en treårs periode vil tilfeldige årlige Nye variasjoner søknader utjevnes og 2014 en får et bedre bilde på investeringsviljen i de forskjellige fylkene Investering per innbygger (kroner) NYE SØKNADER 2014 INVESTERING PER INNBYGGER Vest-Agder Møre og Romsdal Nordland Rogaland Sør-Trøndelag Oppland Buskerud Finnmark Gjennomsnitt Akershus Nord-Trøndelag Aust-Agder Sogn og Fjordane Nye søknader Investering per innbyger (kroner) Hedmark Østfold Troms NYE SØKNADER INVESTERING (KRONER PER INNBYGGER) Oslo Vestfold Telemark Hordaland Nord-Trøndelag Møre og Romsdal Gjennomsnitt Sør-Trøndelag Sogn og Fjordane Finnmark Oppland Nordland Vest-Agder Akershus Troms Rogaland Hordaland Buskerud Vestfold Hedmark Aust-Agder Østfold Telemark Oslo Figuren viser at det er store fylkesvise forskjeller i satsingen på å bygge nye idrettsanlegg. Nord Trøndelag skiller seg klart ut med planlagte investeringer på nesten kroner per innbygger. Investeringsviljen er også stor i Møre og Romsdal, Sør Trøndelag, Sogn og Fjordane og Finnmark hvor det planlegges nye anlegg for over kroner per innbygger, mens en i Telemark og Oslo planlegger å investere henholdsvis og kroner per innbygger. Det er i snitt fremmet nye søknader for kroner per innbygger i perioden Tilgangen til anlegg er dårligst i tett befolkede områder, ref. figur 5. Det er verdt å merke seg at blant fylkene som har en lav anleggstetthet er synes også nåværende investeringsvilje å være dårligere enn ellers i landet. Unntak er Sør-Trøndelag og Akershus. Oslo har færrest anlegg per innbygger og den laveste investeringsaktiviteten. 26 NASJONAL STRATEGI / IKT-FORSKING OG -UTVIKLING

28 10 10 Fordeling av spillemidler til forskjellige anleggstyper Kulturdepartementet fastsetter årlig tilskuddsatser for de forskjellige anleggskategoriene. Den generelle satsen for idrettsanlegg er en tredel av godkjent kostnad begrenset oppad til én million kroner. For mange anleggstyper er det fastsatt vesentlig høyere tilskuddssatser. Se kapittel 13. For enkelte friluftslivsanlegg kan det søkes om et tilskudd på inntil 50 prosent av godkjent kostnad begrenset oppad til én million kroner, mens for nærmiljøanlegg kan tilskuddene utgjøre 50 prosent av anleggskostnaden begrenset oppad til kroner. Figuren nedenfor viser søknadsbeløp per anleggskategori. Av den totale søknadssummen på millioner kroner gjelder millioner kroner idrettsanlegg, mens 171 millioner kroner er knyttet til nærmiljøanlegg. En tredel av spillemidlene vil bli benyttet som tilskudd til bygging av flerbrukshaller. Store beløp vil også gå til fotball- og svømmeanlegg. Disse tre anleggskategoriene vil ventelig motta 65 prosent av spillemidlene de nærmeste årene. SØKNADSBELØP PER ANLEGGSKATEGORI TOTALT 3617 MILL KRONER Flerbrukshall Fotballanlegg Bad og svømmeanlegg Søknadsbeløp per anleggskategori (millioner kroner) Idrettshus Skianlegg Nærmiljøanlegg Friidrettsanlegg Skyteanlegg Isanlegg Friluftsliv Hestesportanlegg Aktivitetssal Diverse Aktivitetsanlegg Tennisanlegg Motorsportanlegg Turnanlegg Golfanlegg Vannsportanlegg Kart Squashanlegg Luftsportanlegg Bowlinganlegg Samiske anlegg Figur 25 Søknadsbeløp per anleggskategori 27

29 Figur 26 Spillemiddeltilskuddets andel av anleggskostnad SPILLEMIDDELANDEL 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Nærmiljøanlegg Samiske anlegg Spillemiddelandel Friluftsliv Kart Motorsportanlegg Bowlinganlegg Luftsportanlegg Golfanlegg Diverse anlegg Vannsportanlegg Aktivitetsanlegg Skianlegg Skyteanlegg Idrettshus Fotballanlegg Hestesportanlegg Tennisanlegg Squashanlegg Gjennomsnitt Flerbrukshall Aktivitetssal Turnanlegg Friidrettsanlegg Isanlegg Bad og svømmeanlegg Figur 26 viser hvor stor andel (prosent) av kostnadene staten dekker med spillemidler. Spillemidler dekker 42 prosent av kostnadene ved bygging av nærmiljøanlegg, og 20 prosent ved bygging av idrettsanlegg. Det er store forskjeller i statens bidrag ved bygging av idretts- og nærmiljøanlegg. Nærmiljøanlegg, samiske anlegg og anlegg for friluftsliv mottar et tilskudd tilsvarende 42, 42 og 38 prosent av byggekostnad, mens is- og svømmeanlegg støttes med henholdsvis 14 og 13 prosent. Variasjonen i tildelingsprosent skyldes en kombinasjon av at anleggskostnaden varierer for de forskjellige anleggstypene og at Kulturdepartementet har fastsatt forskjellige tilskuddssatser for de forskjellige anleggene. Det er også store forskjeller mellom «de syv store» idrettsanleggene. Skianlegg mottar rundt 29 prosent av kostnaden i spillemidler. Fotballanlegg og idrettshus får et tilskudd på 26 prosent, flerbrukshaller 19 prosent, mens friidretts- svømme- og isanlegg mottar minst relativt sett med henholdsvis 17, 14 og 13 prosent. 28 KULTURDEPARTEMENTET/ NIF/ STATISTIKK

30 Figur 27 illustrerer sammenhengen mellom gjennomsnittskostnad for de forskjellige anleggene og tilskuddsprosenten. SAMMENHENG MELLOM GJENNOMSNITTSKOSTNAD OG TILSKUDDSPROSENT 50,0 40,0 30,0 Sammenheng mellom tilskuddsprosent og gjennomsnittskostnad Figur 27 Sammenheng mellom kostnad og prosent tilskudd 20,0 10,0 0,0 Kart Friluftsliv Vannsportanlegg Luftsportanlegg Samiske Bowlinganlegg Skyteanlegg Tilskuddsprosent (%) Motorsportanlegg Skianlegg Diverse anlegg Idrettshus Golfanlegg Aktivitetsanlegg Tennisanlegg Gjennomsnittskostnad (millioner kroner) Squashanlegg Hestesportanlegg Fotballanlegg Aktivitetssal Friidrettsanlegg Turnanlegg Flerbrukshall Isanlegg Bad og svømmeanlegg Den vertikale aksen på figuren angir både tilskuddsprosenten og gjennomsnittskostnaden i millioner kroner. Som en ser av figuren er det en klar tendens til at tilskuddsprosenten reduseres med økende anleggskostnad. Dette medfører at anleggseier må dekke en høyere prosentandel av anleggskostnaden for kostnadskrevendeanlegg enn for lavkostnadsanlegg. Den absolutte kostnadsfordelingen mellom anleggseier og staten for forskjellige anleggstyper vises på figuren nedenfor. FORDELING AV KOSTNADER MELLOM ANLEGGSEIER OG SPILLEMIDLER 50,0 40,0 Kostnadsandel - anleggseier og spillemidler (millioner kroner) Figur 28 Kostnadsfordeling 30,0 20,0 10,0 0,0 Kart Friluftsliv Vannsportanlegg Luftsportanlegg Samiske Bowlinganlegg Skyteanlegg Motorsportanlegg Skianlegg Diverse anlegg Kostnad anleggseier Idrettshus Golfanlegg Aktivitetsanlegg Tennisanlegg Squashanlegg Hestesportanlegg Fotballanlegg Bidrag spillemidler Aktivitetssal Friidrettsanlegg Turnanlegg Flerbrukshall Isanlegg Bad og svømmeanlegg 29

31

32 11 11 Anleggspolitisk program Anleggspolitisk program ble innført i Først som to fireårige program i periodene og Ordningen ble videreført for ett år av gangen i 2011, 2012 og Anleggspolitisk program omfattet opprinnelig fire ordninger: Ekstra tilskudd til kostnadskrevende anlegg Ekstra tilskudd til anlegg i pressområder Utstyrsmidler Ekstra tilskudd til moderne anlegg Ordningen med ekstratilskudd til moderne anlegg ble avsluttet i 2007, mens utstyrsordningen ble en egen post post 1.4 på hovedfordelingen fra Kostnadskrevende anlegg Tabellene nedenfor viser tilskudd til kostnadskrevende anlegg gjennom anleggspolitisk program, sortert på kommune for de enkelte programperiodene. 31

33 Program Anlegg Idrett Tilskudd Arendal og Grimstad - ridehall ryttersport Bergen - Alvøen - ridehall ryttersport Bergen - Iskanten ishall ishockey Bergen - Alexander Dale Oen arena svømming Bærum - Jar curling curling Bærum - Jar ishall ishockey Bærum - Jar ishockey ishockey Drammen - svømmeanlegg (Drammensbadet) svømming Drammen og Omegn - Linnesvollen ridehall ryttersport Haugesund - ishall ishockey Hønefoss og Ringerike - ridehall (Bærenga) ryttersport Kristiansand - Idda - curling curling Kristiansand - Idda - ishall ishockey Kristiansand - ishockey/curling samlokalisering curling/ishockey Moss - ishall ishockey Moss - Mossemarka hestesenter - ridehall ryttersport Narvik - ishall ishockey Nærbø, Hå - ishall ishockey Oslo - Ungdomshallen Jordal - ishall ishockey Porsgrunn - Vallermyrene - rideanlegg ryttersport Rakkestad - Borg MC - motorsportsanlegg motorsport Rakkestad - Rudskogen - motorsportsanlegg motorsport Rana - Arctic Circle Raceway motorsport Sarpsborg - ishall (Sparta amfi - ungdomshall) ishockey Skien - ishall ishockey Stokke - ridehall, Melsom vgs ryttersport Tromsø - ishall ishockey Tromsø - ridehall ryttersport Trondheim, Leangen - ishall ishockey KULTURDEPARTEMENTET/ NIF/ STATISTIKK

34 Program Anlegg Idrett Tilskudd Arendal - Turnhall turn Aurskog-Høland - svømmeanlegg svømming Bergen - Alexander Dale Oen arena svømming Bergen - Leikvang friidrettshall friidrett Bærum - Jar curling og ishockeyhall curling/ishockey (tillegg kombinasjon) Hamar - Rehabilitering og ombygging av svømming Ankerskogen svømmeanlegg Haugesund - Friidrettshall (HIL-hallen) friidrett Jevnaker - isflate skøyter/bandy skøyter/bandy Kongsvinger - ishockeyhall (Kongshallen) ishockey Kristiansand - Karuss kampsportsanlegg (Vågsbygd) kampsport Kristiansund - Atlanten kunstisbane skøyter/bandy Larvik - EURO LED-utstyr håndball Larvik - Mobile tribuner ifm Beach-håndball håndball Lillehammer - curlingbane (Kristins hall) curling Lillehammer - Haakons hall LED-utstyr håndball (del av EURO 2010-pakken) Lillehammer - ny ishall, ishockey ishockey Lilllehammer - skiskyting, rulleskiløyper, ski/skiskyting Birkebeineren skistadion Oslo - boksehall, Jordal boksing Oslo - Ullern kunstisbane skøyter/bandy Røros - håndballhall Håndball Sandnes - Friidrettshall friidrett Stavanger - curling/ishockey, Nye Siddishall curling/ishockey (tillegg kombinasjon) Stavanger - curlingbane, Nye Siddishall curling Stavanger - ishockeyhall, Nye Siddishall Ishockey Steinkjer - Friidrettshall, Steinkjerhallen friidrett Stokke - ridehall ryttersport Trondheim - curling, Leangen curling Trondheim - Ranheim friidrettshall friidrett Ullensaker - Jessheim ishall ishockey Vennesla - svømmeanlegg svømming

35 Program 2011 Anlegg Idrett Tilskudd Askim - Askim Ryttersportsenter - ridehall ryttersport Grimstad - turnhall turn Lillehammer Lille Lysgårdsbakken ski Orkanger - Knyken ski/skiskyting Oslo - Hasle - tennis tennis Røyken - IL - ROS - turnhall (Røyken og Slemmestad) turn Sandnes - Sviland BMX sykkel Trondheim - Leangen skøyter/bandy Program 2012 Anlegg Idrett Tilskudd Aurskog-Høland - svømmeanlegg svømming Nes - Nes Arena - friidrettshall - Hvam IL friidrett Orkanger - turnhall - Orklahallen turn Oslo - Leirskallen - turnhall turn Stord - Stord hestesportsenter rytter Trondheim - Granåsen rulleskiløyper langrennsdelen ski Ulstein - Ulsteinhallen (Ulsteinvik friidrettshall) friidrett Voss - svømmeanlegg svømming Voss - Voss ski- og tursenter skiskyting Østre Toten - ØTS skisenter Karidalen skiskyting Program 2013 Anlegg Idrett Tilskudd Bærum - Nadderud Arena håndball Haugesund - Haugalandsveggen klatring Levanger - Velodrom sykkel Målselv - Bardufoss - rulleskiløype ski Trondheim - Granåsen rulleskiløyper skiskytingsdelen skiskyting Tynset - Tynset svømmehall svømming KULTURDEPARTEMENTET/ NIF/ STATISTIKK