Sjetne skole Mulighetsstudie

Transkript

1 Sjetne skole Mulighetsstudie Utarbeidet av : rkitektene VIS--VIS Dato:

2 Innhold akgrunn for mulighetsstudien Historisk områdeutvikling Gjeldende plangrunnlag Utredninger oppsummert -arnetråkk -Trafikkanalyse -Geoteknisk rapport Forutsetninger Utviklingsmuligheter på tomten Utvalgte konsepter: Sammenbygging eksisterende bygg Oppsummering

3

4 akgrunn Trondheim kommune har engasjert rkitektene Vis- À-Vis S for å gjennomføre en mulighetsstudie for utvidelse av Sjetne skole. Eksisterende bygningsmasse ved Sjetne skole består av flere bygninger med ulik forfatning. Deler av bygningmassen er midlertidige paviljonger. ygg og er i god forfatning pedagogisk og teknisk, mens ygg er i dårlig stand. ygg og midlertidige paviljonger planlegges revet. Nært opp til dagens skoleanlegg ligger Sjetne IL idrettsanlegg. Det består av bydelshus og en kunstgressbane, samt en mindre grusbane. I området sør og vest for skolen og idrettsanleggene er en landskapsrygg med ganske tett skog. Mulighetsstudien skal belyse fremtidig scenario hvor Sjetne skole utvides til å kunne romme inntil 910 elever. Det skal også belyses muligheter for plassering av en flerbrukshall. Mulighetsstudien må berøre spørsmål vedr. tilgjenglig og tilstrekkelig uteområder samt trafikksituajsonen og bygningsmassen størrelse, høyde og plassering. Mulighetsstudien skal være en del av grunnlaget for, og et vedlegg til, ny reguleringsplan for Sjetne skole. 4

5 Historisk områdeutvikling Fra Wikipedia: Sjetnemarka er i dag en bydel mellom Romulslia og Tonstad. Navnet er tatt fra én av Sjetnan-gårdenes husmannsplasser som lå i dette området. Området har en lang historie som bosetning, og ble trolig ryddet allerede 400 e.kr. Den første faste skolen på Tiller, var trolig nders Haarstads legats skole på Sjetnan øvre, som åpnet i Det var en liten firedelt skole som holdt det gående helt til 1939 da reidablikk skole tok over. ygningen står fortsatt, nå med adresse Tonstadbrinken 20. Den moderne bydelen ble utbygd, hovedsaklig med småhus, fra 1970-tallet, og skolekretsen for Sjetne skole ble opprettet i Sjetne skole, 14, var da den ble oppført i 1971, én av de første åpne skolene i Trondheim. Hovedbygget er tegnet av arkitekt Nils Henrik Eggen i betong, og med lette bindingsverkkontruksjoner i fasaden. ygningen er i hovedsak i to etasjer førsteetasjen er en slags sokkel og mangler i syd hvor bakken stiger. Hovedetasjen er en utpreget rasterfasade med avvekslende plater opprinnelig i herdet glass eller eternitt - og vinduer. Sokkelen har pillarer på utsiden av selve veggen. Over det hele er et stort valmet tak med grå båndtekkingsplater. Fasaden er holdt i en litt kraftig rødfarge. En paviljong i nord på tomten tilkom i 1975, med lignende tak og fasade. En smal paviljong som var tenkt å være midlertidig, ble reist samme år på den plassen hvor Nybygget nå er. Sjetne grendahus stod ferdig i 1985, og var også tegnet av Eggen. Her leier skolen bla. Gymsal. Grendahuset ble tilbygd i Nybygget ble oppført i 2001 i anledning seksårsreformen, og paviljongen som nå er i dårlig skikk, ble flyttet ned til skolegården. Nybygget deler takform med de andre bygningene, men er i teglstein og er også ellers holdt i 1990-tallets mer varierte stil. I august 2013 vedtok Oppvekstkomiteen i Trondheim at Sjetne skole skal få nye lokaler. Hallstein-området er under omregulering for utvikling av større boligområde. Denne utbyggingen vil generere flere elever til Sjetne skole. Utbyggingen av skolen ligger før i tid. Det betyr at en utbygging av skolen vil dimensjoneres av en fremtidig elevmasse som vil være på plass ca. når Hallstein-utbyggingen begynner å bli ferdigstilt. 5

6 Gjeldende plangrunnlag Utredninger oppsummert: - arnetråkk Det er utført barnetråkk i området som kan oppsummeres. Kunstgressbanen er et populært sted for mange barn. Dette er treffsted for å møte venner, spille fotball og turne. Grusbanen som ligger helt nordvest på idrettsområdet er lite brukt. Denne kan brukes til islegging om vinteren. Det er ønsker om å endre denne til håndballbane eller innendørs fotballbane. Løpebanen på skolen er populær. På kveldstid oppholder det seg en del ungdommer på skolen, ved Prix og i skogen bak skolen. arna forteller om at de kaster søppel, drikker og bruker narkotika. Det er ellers mange registreringer knyttet til dårlig trafikksikkerhet. Det er smale fortau som brukes som snøopplag, det mangler fotgjengerfelt. Mange kjører fort og det er generelt dårlig sikt flere steder. - Trafikkanalyse er gjennomført av Multiconsult De har diskutert sikker skoleveg, kjøremønster, parkering mm. Trafikksituasjonen og forholdene for myke trafikanter rundt Sjetne skole er ikke tilfredstillende. Det er smale fortau som brukes til snøopplag om vinteren, mye foreldrekjøring til skolen, mange funksjoner samlet på ett sted som genererer mye trafikk over hele døgnet. Vegnettet er dårlig tilpasset busstrafikk. Utbyggingen av Hallstein gård gir en økning av elevmassen ved skolen og et endret mønster for skoleveg. Dette gjør det nødvendig med tiltak i nærområdet til Sjetne skole for å få tilfredstillende trafikkforhold og sikker skoleveg. Deler av vegnettet er innlemmet i reguleringsplan for Hallstein gård. Det anbefales at deler av vegnettet medtas i reguleringsplan for Sjetne skole. Tiltak i vegnettet kan være; enveisregulering og/eller opparbeidelse av bredere fortau. Parkering til ny større skole, samt parkering knyttet til aktiviteter på kunstgressbanen og evt. idrettsbygg må tilrettelegges i reg.planen. usstrasè bør også vurderes. Trafikksikkerhet er et viktig tema. Trafikksikkerheten er ikke god i dag og når antall elever økes er det viktig å gjøre tiltak for å bedre situasjonen. Det skal gjøres utredninger og forslag til løsninger for trafikken i det pågående reg.plan arbeidet. Det må diskuteres sikker kryssing av fra Paul Skolemesters veg, Nedre Sjetnhaugan og. Krysset Mikkelvegen lf Godagers veg oppleves som et farlig kryss og tiltak i forbindelse med dette skal vurderes. Trafikksikkerheten på skolevegene skal utredes på et overordnet nivå. Det er mye foreldrekjøring til og fra Sjetne skole pga at skolevegen oppleves som farlig. Fortauene er smale og benyttes som snøopplagring på vinteren. Hentebringetrafikken gjør situasjonen for de som går ennå verre. Løsning på trygg gangtrafikk for elevene og ordnede forhold ved skolen for hente-bringetrafikk vil gjøre skolevegen tryggere. Må utredes i mulighetsstudie og reguleringsplan. - Geoteknisk notat , Trondheim kommune, Kommunalteknikk: Topografi: Terrenget er forholdsvis slakt, og ligger stort sett mellom ct+ 110 og ct , i ei skredgrop som avgrenses av en bratt, ca. 30 m høy skrent opp mot Tonstadbrinken i sørvest. Løsmasser NGU kart: Planområdet ligger under marin grense. NGU s løsmassekart viser hav- og fjordavsetninger, dvs. leire og silt. Kvikkleire: Planområdet ligger nedenfor Sjetnemarka kvikkleiresone, som er klassifisert i lav faregradsklasse. Skolen kan bli berørt av et evt. kvikkleireskred fra denne sonen. Da skole klassifiseres i høyeste tiltakskategori K4 skal stabilitetsanalyse som dokumenterer tilstrekkelig områdestabilitet, evt. forbedringer av denne utarbeides. Forurenset grunn: Planområdet brukes idag til skole og idrettsplass, og det er ikke kjent forurensning i området. Det er gjort tidligere grunnundersøkelser inne på planområdet av Rambøll Norge, rapporter foreligger. Geotekniske problemstillinger: Fundamenteringsforhold i området er noe varierende. Topplaget består av rasmasser, men det antas å være faste masser under de øvre bløte lag. Grunnvannet står høyt på området. Dette kan medføre problemer med vanninntregning i byggegrop, da grunnen inneholder lag med finsand og silt. Det er stedvis dårlig stabilitet i skråningen opp mot Tonstdabrinken sør på planområdet. Ved en evt. graving i foten av skråningen må tilstrekkelig overflatestabilitet dokumenteres. Tiltak for å hindre overflateglidninger i skråningen bør vurderes. Man bør vurdere grønne tak og fordrøyningsbasseng i forbindelse med utbygging for å avhjelpe området med overflatevann. 6

7 Forutsetninger D Dimensjonerende elevtall og lærere: Skolen i dag har 530 elever. Skolen skal utvides til inntil 910 elever. 1-4 trinn elever pr. trinn, 5-7 trinn elever pr. trinn, 8-10 trinn, 110 elever pr. trinn. 60 årsverk for lærere og 20 % andre. E F Parkering og trafikk: Parkeringdekning må avklares. Parkering og avslipp med bil løses mot øst evt. p-plass ved butikk, avklares. arnetråkk-registreringer er gjennomført. Trafikkanalyse er gjennomført. vfalls-løsning mot øst. Sykkelparkering mot øst og nord Dagens situasjon Uterom: Uteromsnormen tilsier m2 dv.s 25 m2 pr. elev. (25m2 x 910 elever.) Tilliggende idrettsanlegg må sees i sammenheng med skoleområdet. Fotballbane med kunstgress ønskes bevart. llè med trær mot nord bevares. Sol-skyggediagrammer vurderes mht. uterom. E F D ygningsmasse: To bygg, bygg og skal bevares. Paviljonger D,E og F og bygg planlegges revet. Grendehuset ligger mellom skole og idrettsanlegg. Det benyttes av flere i lokalmiljøet og av skolen. Lokaler som erstatter grendehuset kan sambrukes mellom skole og idrettslag hvis det bygges ny hall. Ny bygningsmasse i inntil tre etasjer. Ny flerbrukshall må tas med i totalvurderingen, separate byggetrinn eller ett, nedgravd hall eller på bakkeplan må vurderes. Tomtegrensene må vurderes i en helhetsvurdering av områdets utbyggingsmuligheter. En sammenbygning mellom bygg og må vurderes mht. hvor stor bygningkropp kan plasseres her. Høydeforskjell på ok gulv i de to byggene må håndteres.(ca. 80 cm) Eksisterende bruk, og ny bruk av bygg og, må vurderes som en del av helheten. ygg som rives Utrykningskjøretøy må komme til skolegården og bygningsmassen. realer for skole fra foreløpig romprogram for Sjetne skole. Det er for lite areal til hele barnetrinnet, samt personalavdelingen i eksisterende bebyggelse. 5-7 trinn må legges i nybygg. 7

8 Utviklingsmuligheter på tomta 1 : Skole og hall i separate bygg. 3 ETG 5-10 TRINN - 1.etg. hall på bakkenivå. (evt. nedgrav 1 etg.) - Kobling mot eksisterende bebyggelse - gjelder skole. - To byggetrinn er mulig. HLL HLL Hall lagt inn mot terreng. U.skole og mellomtrinn i nytt bygg mot nord, 3.etg. Grendehus kan stå. Skolens uterom ivaretas. 2 3 HLL 3 ETG 5-10 TRINN 3 ETG 5-10 TRINN HLL Hall trekkes frem mot vegen i nord.u.skole og mellomtrinn i mer kompakt bygning mot nord, i 3.etg. Grendehus må rives. Uterommet åpnes mot den grønne skråningen i sørvest. ll bebyggelse plasseres innenfor tomtegrensene. U.skole og mellomtrinn mot nord i 3.etg. Hall trukket inn mot terreng. Grendehus kan stå. Løsning gir små, smale uterom mellom bygningene. - Løsning er uaktuell. 8

9 Utviklingsmuligheter på tomta 1 HLL : En bygning, hall nedgravd 1 etasje. - Lineær struktur - Splitting av barneskole. 5-7 trinn må legges i nybygg. - Nedgravd, integrert hall-løsning betinger ett byggetrinn 3 ETG 5-10 TRINN ll ny bebyggelse legges mot vest. i inntil 3 etasjer. Uterom åpner seg mot nord. Skyggevirkninger fra bebyggelse i vest i uterommet. Ingen kobling mot eksisterende bygninger. Grendehuset må rives ETG 5-10 TRINN HLL HLL 3 ETG 5-10 TRINN ll ny bebyggelse legges mot nord i inntil 3 etasjer. Ny bygningsmasse kobles mot eksisterende. Uterommet åpner seg mot den grønne skråningen i sørvest. Uterommet er skjermet mot nord og øst. Solfylt uterom. Grendehuset må rives. ll ny bebyggelse legges mot vest innenfor tomtegrensen. inntil 3.etg. Uterommet blir lite og smalt og forholdsvis lukket i alle retninger. Ingen inndørs forbindelse til eksisterende bygninger. Sammenheng mot idrettsanlegget er liten. Grendehuset kan stå midlertidig. Åpner for evt. parkering her hvis det rives. 9

10 Utviklingsmuligheter på tomta 1 : Kompakt løsning. Skole og hall i en bygning. - realeffektiv løsning. - etinger ett byggetrinn inkl. hall. 3 ETG HLL 3 ETG 8-10 TRINN 3 ETG 5-7 TRINN HLL 5-10 TRINN ll ny bygningsmasse i ett kompakt bygg. i 3.etg. Ingen kobling mot eksisterende bebyggelse. Lite definert uterom. Grendehuset må rives ETG 8-10 TRINN 3 ETG 3 ETG 5-7 TRINN HLL 5-10 TRINN HLL ll ny bygningsmasse i ett kompakt bygg i 3.etg., plassert innenfor tomtegrensen. Nytt bygg kommer for nærme bygg. Uterommet forsvinner. - Løsning er uaktuell. Ungdomsskole i et kompakt bygg mot vest. Mellomtrinn kobles til eksisterende bygningmasse mot nord. grendehuset rives. Uterommet blir romsligere, men ny bygningsmasse gir skygge. 10

11 Utviklingsmuligheter på tomta: konklusjoner De forskjellige alternativer betinger forskjellige løsninger som er avhengig av valg som skole og kommune må gjøre bla. idrettsfaciliteter. To alternativer gir så dårlige uterom at de ansees som uaktuelle. I det videre arbeidet har vi valgt ut et/to alternativ fra hver av hovedstrukturene som vi har sett videre på. Her har vi gått videre inn i muligheter og sett på fordeler og ulemper innenfor forskjellige tema.i de videre skissene vil følgende tema belyses: - volumstudie - tilgjengelig uteareal - elevtrafikk inn i skoleområdet - parkeringsområder - plassering av de forskjellige funksjoner i - snitt og plan - sol- og skyggestudier Innenfor en hoveddisponering vil det være et utall av løsninger som kan utvikles videre på mer detaljert nivå. Dette er ikke vurdert videre i mulighetsstudien. Dette er videre arbeid som hører hjemme i en konsept- og skisseprosjektfase. 11

12 Utvalgte konsepter: Volumstudie Uteareal lternativ 1: Fordeler -Hall fristilt som volum, eget byggetrinn -Skolegården blir et fint lukket rom -ydelshuset kan stå eller rives -Innendørs forbindelse i skoleareal -God forbindelse mellom skole og idrettsarena. -Mulig med gangatkomst til skolegård fra alle hjørner -Stor sykkelparkering Uteareal er delvis i skolegård. Tilliggende kunstgressbane samt deler av skråning må være tilgjengelig uteareal for skole. Manglende brøyting av kunstgressbane på vinter må diskuteres. Ulemper -Uterom lite åpent mot landskapsrom -Skygge fra hall i skolegård -Manglende forbindelse hall og skole, nærmiljøsenter 12

13 1 EVT. PRKERING SYKKEL ILFRITT OMRÅDE KISS N RIDE PRKERING GRØNTDRG VFLLS- LØSNING VRE- LEVERING Hovedinngang Hovedferdsel elever 5-7 trinn 8-10 trinn hall/ tribune eks. gymsal etc. 3 og 4 trinn spesialrom admin./personal/ lager 120,3 YDELSHUSET SPESILROM TRINN TRINN+ EKSTR TIL YDELSFUNKSJ. SPESILROM 116,3 112,3 108,3 1:200 snitt 120,3 111,5 1.OG 2. TRINN/SFO LGER 3. OG 4. TRINN DM/ PERSONL EKSIST. GYMSL/TILLEGGSFUNKSJONER TRINN TRINN (+ EKSTR TIL YDELSFUNKSJ.) SPESILROM 116,3 112,3 108,3 107,3 1:200 snitt 13

14 1 -Eksisterende gymsal i sokkel bygg. -Kan benyttes som gymsal inntil evt. hall bygges. -Kan omdiponeres til auditorium el. gymsal etc. (eksisterende bygg) 592 m² U etg. -Spesialrom på ett plan, knyttet mot personalavd og bydelshus evt. hall - nærmiljøsenter. -Personalrom kan ligge i nybygg. -Innslipp til skolegård fra flere kanter. -Sammenbygning i forskjellige plan. -Tilgang med utrykningskjøretøy må ivaretas. -Hall kan graves ned en etg. eller legges på bakkeplan. spesialrom bydelshus 1221 m² 758 m² spesialrom admin. hall m. garderobe etc. personalrom lager 1687 m² (eksisterende bygg) 1 etg. 14

15 1-5-7 trinn på 2.etg.plan. Koblet sammen med 3- og 4 trinn. bydelshus trinn 2155 m² øvre del hall tribuner 3. og 4. trinn (eksisterende bygg) 1. og 2. trinn (eksisterende bygg) 2 etg. -Ungdomsskole på 3.etg.plan samlet klasse 2074 m² 3 etg. 15

16 1 solstudier Mars 21. Mars Mars Mars

17 1 solstudier September 21. September September Varierende tildels lange skygger i skolegård. lltid sol i omtrent halve skolegården. 21. September

18 Utvalgte konsepter: Volumstudie Uteareal lternativ 2: Fordeler -Hall fristilt som volum, eget byggetrinn -Innendørs forbindelse i alle arealer -Gode sambruksmuligheter - nærmiljøanlegg -Innendørs forbindelse i skoleareal -God forbindelse mellom skole og idrettsarena. -Unngår graving i skråning -Åpner seg mot landskapsryggen -Lite skyggevirkninger i skolegården -Skolegården blir et fint dimensjonert rom Uteareal er delvis i skolegård. Tilliggende kunstgressbane samt deler av skråning må være tilgjengelig uteareal for skole. Manglende brøyting av kunstgressbane på vinter må diskuteres. Ulemper -Langt bygg som stenger mot nord -Lange avstander i langstrakt bygg 18

19 2 EVT. PRKERING SYKKEL GRØNTDRG ILFRITT OMRÅDE KISS N RIDE PRKERING VFLLS- LØSNING VRE- LEVERING Hovedinngang Hovedferdsel elever 5-7 trinn 8-10 trinn hall/ tribune eks. gymsal etc. 3 og 4 trinn spesialrom admin./personal/ lager 120, TRINN 116,3 HLL HLL TRIUNER ET. GRDEROER VESTIYLE 5-7. TRINN + YDELSFUNKSJONER SPESILROM 112,3 108,3 1:200 snitt 120,3 111,5 1.OG 2. TRINN/SFO LGER LGER 3. OG 3. OG 4. TRINN 4. DM/ DM/ PERSONL EKSIST. GYMSL/TILLEGGSFUNKSJONER TRINN TRINN (+ EKSTR TIL YDELSFUNKSJ.) SPESILROM 116,3 112,3 108,3 107,3 1:200 snitt 19

20 2 -Eksisterende gymsal i sokkel bygg. -Kan benyttes som gymsal inntil evt. hall bygges. -Kan omdiponeres til auditorium el. gymsal etc. (eksisterende bygg) 592 m² U etg. -Spesialrom på ett plan, knyttet mot personalavd og bydelshus evt. hall - nærmiljøsenter. -Personalrom kan ligge i nybygg. -Innslipp til skolegård fra øst i 1.etg. -Sammenbygning i forskjellige plan. -Tilgang med utrykningskjøretøy må ivaretas. -Hall kan graves ned en etg. eller legges på bakkeplan. -Tett kobling mot hall/nærmiljøsenter-sambruk vestibyle hall m. garderobe etc m² spesialrom 1842 m² admin. personalrom lager (eksisterende bygg) 1 etg. 20

21 2-5-7 trinn på 2.etg.plan. Koblet sammen med 3- og 4 trinn. -Tett kobling mot hall/nærmiljøsenter øvre bydelshus del hall tribuner trinn 2219 m² 1601 m² 3. og 4. trinn (eksisterende bygg) 1. og 2. trinn (eksisterende bygg) 2 etg. -Ungdomsskole på 3.etg.plan samlet. -Samle undervisningsareal mot nord klasse 2144 m² 3 etg. 21

22 2 solstudier Mars 21. Mars Mars Generelt lite skyggevirkninger fra nybygg i uteområdet. Sjenerer ikke naboer 21. Mars

23 2 solstudier September 21. September September Generelt lite skyggevirkninger fra nybygg i uteområdet. Sjenerer ikke naboer. 21. September

24 Utvalgte konsepter: Volumstudie Uteareal lternativ 2: Fordeler -Nedgravd hall, gode sambruksmuligheter -Innendørs forbindelse i alle arealer -God forbindelse mellom skole og idrettsarena. -Unngår graving i skråning -Åpner seg mot landskapsryggen -Lite skyggevirkninger i skolegården -Skolegården blir et fint dimensjonert rom Uteareal er delvis i skolegård. Tilliggende kunstgressbane samt deler av skråning må være tilgjengelig uteareal for skole. Manglende brøyting av kunstgressbane på vinter må diskuteres. Ulemper -Langt bygg som stenger mot nord, mindre tilgjengelighet til skolegård -Lange avstander i langstrakt bygg 24

25 2 EVT. PRKERING SYKKEL ILFRITT OMRÅDE KISS N RIDE PRKERING GRØNTDRG VFLLS- LØSNING VRE- LEVERING Hovedinngang Hovedferdsel elever 5-7 trinn 8-10 trinn hall/ tribune eks. gymsal etc. 3 og 4 trinn spesialrom admin./personal/ lager TRINN 120,3 116,3 HLL GRDEROER ET TRINN + YDELSFUNKSJONER SPESILROM 112,3 108,3 1:200 snitt 120,3 111,5 1.OG 2. TRINN/SFO LGER LGER 3. OG 3. OG 4. TRINN 4. DM/ DM/ PERSONL EKSIST. GYMSL/TILLEGGSFUNKSJONER TRINN TRINN (+ EKSTR TIL YDELSFUNKSJ.) SPESILROM 116,3 112,3 108,3 107,3 1:200 snitt 25

26 2 -Eksisterende gymsal i sokkel bygg. -Kan benyttes som gymsal inntil evt. hall bygges. -Kan omdiponeres til auditorium el. -Hall graves ned en etasje, garderober på u.etg. hall garderober etc m² gymsal etc. (eksisterende bygg) 592 m² U etg. -Spesialrom på ett plan, knyttet mot personalavd og bydelshus evt. hall - nærmiljøsenter. -Personalrom kan ligge i nybygg. -Innslipp til skolegård fra øst i 1.etg. -Sammenbygning i forskjellige plan. -Tilgang med utrykningskjøretøy må ivaretas. -Hall kan graves ned en etg. -Tett kobling mot hall/nærmiljøsenter-sambruk hall m. garderobe etc m² spesialrom 1857 m² admin. personalrom lager (eksisterende bygg) 1 etg. 26

27 2-5-7 trinn på 2.etg.plan. Koblet sammen med 3- og 4 trinn. -ygging over hallvolum trinn ekstra areal til bydelsfunksjoner mulig ekstra areal (550 m²) 2406 m² 3. og 4. trinn (eksisterende bygg) 1. og 2. trinn (eksisterende bygg) 2 etg. -Ungdomsskole på 3.etg.plan samlet. -Samle undervisningsareal mot nord trinn 2398 m² 3 etg. 27

28 2 solstudier Mars 21. Mars Mars Generelt lite skyggevirkninger fra nybygg i uteområdet. Sjenerer ikke naboer 21. Mars

29 2 solstudier September 21. September September Generelt lite skyggevirkninger fra nybygg i uteområdet. Sjenerer ikke naboer. 21. September

30 Utvalgte konsepter: Volumstudie Uteareal Fordeler - God tilgjengelighet til skolegården fra alle sider -God tilknytning til idrettsbane -God belliggenhet hall -Kompakt skolebygg -Egen ungdomsskole Ulemper -Kaster skygge i skolegård fra vest -Todelt skolebygning -Ingen innedørs forbindelse 30

31 3 EVT. PRKERING SYKKEL ILFRITT OMRÅDE KISS N RIDE PRKERING GRØNTDRG VFLLS- LØSNING VRE- LEVERING Hovedinngang Hovedferdsel elever 5-7 trinn 8-10 trinn hall/ tribune eks. gymsal etc. 3 og 4 trinn spesialrom admin./personal/ lager 9. OG 10. TRINN 8. TRINN SPESILROM 7.TRINN 5. OG 6. TRINN SPESILROM 120,3 116,3 112,3 108,3 1:200 snitt 120,3 111,5 1.OG 2. TRINN/SFO LGER 3. OG 4. TRINN DM/ PERSONL EKSIST. GYMSL/TILLEGGSFUNKSJONER 7. TRINN 5. OG 6. TRINN SPESILROM 116,3 112,3 108,3 107,3 1:200 snitt 31

32 3 -Eksisterende gymsal i sokkel bygg. -Kan benyttes som gymsal inntil evt. hall bygges. -Kan omdiponeres til auditorium el. gymsal etc. (eksisterende bygg) 592 m² U etg. -Spesialrom på ett plan, delt i begge bygg, fordeling er fleksibel -Personalrom kan ligge i nybygg. -Hall legges inn mot terreng -Ungdomsskole i eget bygg -Innslipp til skolegård fra nord -Tilgang med utrykningskjøretøy må ivaretas. -Hall kan graves ned en etg. og samle alle trinn i 2.etg. -Tett kobling mellom hall/ungdomsskole/ nærmiljøsenter-sambruk 8.trinn hall 3191 m² spesialrom bydelsfunksjoner felles inng. spesialrom 1407 m² hall/skoleadmin. personalrom lager (eksisterende bygg) 1 etg. 32

33 3-5-6 trinn på 2.etg.plan. -Koblet sammen med 3- og 4 trinn trinn med øvre del hall trinn 5. og 6. trinn 1407 m² øvre del hall tribuner 3. og 4. trinn (eksisterende bygg) 1. og 2. trinn (eksisterende bygg) 2 etg. -7 trinn på 3.etg.plan. -Fordeling lærerarbeidsplasser er fleksibel mht. etasjene. 7. trinn 988,5 m² (200 kvm ekstra) 3 etg. 33

34 3 solstudier Mars 21. Mars Mars Generelt lite skyggevirkninger fra nybygg i uteområdet. Generer ikke naboer 21. Mars

35 3 solstudier September 21. September September Tildels lange skygger inn i skolegården. lltid sol i ca. halve arealet. 21. September

36 Sammenbygging eksisterende bygg trinn trinn trinn trinn trinn Mellombygg mellom eksisterende bygg og er et ønske fra skole. Momenter: -God tilgjenglighet og tilgang mellom hele barenskolens arealer innendørs. -Nivåforskjell på ca. 80 cm må løses -Nytt mellombygg kan benyttes som inngang for 3-4 trinn -Inngangsforhold til 1-2 trinn må løses. -vslipp-sone for SFO og 1-43 trinn må sees i sammenheng med at hjørne blir stengt for gjennomgangstrafikk til fots - ren/skitten sone. -Dagslysforhold i eksisterende bygg må ivaretas. -Mellombygg kan også gi tilleggsareal for lærerarbeidsplasser som mangler på 1-2 trinn. 36

37 Oppsummering Mulighetsstudiet viser et antall muligheter for plassering av ny bebyggelse til skole. Plasseringen av den nye bebyggelsen vil igjen gi alternative atkomstmønster for elvetrafikk til fots, med sykkel og med bil. Plassering av de forskjellige funksjoner i den eksisterende og nye bebyggelsen er en foreløpig vurdering av muligheter som den eksisterende bebyggelsen gir og et foreløpig romprogram. Det er grunnleggende at mulighetsstudien med dette gir tilstrekkelige innspill som grunnlag for reguleringsplanen og dennes bestemmelser. Den skal være grunnlag for å bestemme byggelinjer, gesimshøyder mm. som vil bli retningsgivende for det videre arbeidet med skoleutbyggingen. Tomten er vurdert slik at bebyggelse på 3 etg. er mulig på skoletomten. Det er vurdert utifra terrengsnitt, omkringliggende bebyggelse og sol- og skyggestudier. Det er ønskelig med en kompakt bygningskropp og lite fotavtrykk pga tomtens størrelse og mangel på uteareal. Det er likevel ikke ønskelig å gå over 3 etasjer, da skolens brukere for en stor del er små barn og det blir store høyder å forholde seg til i uteområdene. Sol- og skyggestudiene viser at 3.etg. mot nord ikke vil sjenere noen av naboene. Samme studie viser at skolegården aldri blir liggende helt i skygge av bebyggelsen, og terrenghøydene i sør vil trolig gi mer skygge i vinterhalvåret enn det bebyggelsen gir. Plassering av bebyggelsen mot nord slik flere av alternativene viser gjør at skolegården blir liggende ganske skjermet for innsyn. Dette har blitt diskutert i planmøtene. Det er ønskelig å ha åpne forhold i uteområdet uten for mange kroker å gjemme seg i. En langstrakt bebyggelse mot nord betinger derfor at man får god kontakt visuelt og fysisk mellom skolegården og gaten() spesielt i 1.etasje. Det må søkes en løsning for innsyn og gjennomgang for elever til og fra skolegården. I tillegg kan man jobbe med transparente arealer på 1.etg. med gjennomsyn inn i skolegården. elysning i de mørke årstidene vil også være et viktig virkemiddel. Trafikksituasjonen, parkering, kiss and ride sone samt varelevering er kun vurdert på et overordnet nivå i mulighetsstudien. Den forutsettes vurdert som en del av reguleringsplanens formålsgrenser og med videre bearbeiding i et skisseprosjekt. Uterommenes størrelse i forhold til uteromsnorm er belyst og må følges opp i reguleringsplanens formålsgrenser. Uteområdet er diskutert i planmøtene og elevene har kommet med innspill. Det er ønskelig med flere soner i uteområdet, særlig skille mellom ungdomsskolen og barneskolen. Ved å legge bebyggelsen lengst mot nord vil vi få en god forbindelse fra skolens næruteområdet og videre over i skråningen og skogen. Koblingen mot idrettsanlegget vil også bli god. Grendehuset og skolen som kulturmøteplass har blitt diskutert. Det er viktig at skolen blir en nærmiljøarena, hvor korps, teaterlag mm kan ha tilgang til arealer på kveldstid, fleksible arealer for sambruk. Grunnlaget for drift av grendehuset ligger mye i at kommunen leier lokalene. Det vil derfor mest sannsynlig ikke være grunnlag for drift av dette hvis og når man bygger en idrettshall knyttet til skolen. Det er videre ønskelig å ha mulighet for å kunne bygge hall og skole i to forskjellige byggetrinn. lternativ 2, alternativt 2 er foretrukket av skolens brukere i den prosessen vi har hatt i mulighetsstudiet. Skolen ønsker sammenhengende arealer, med innendørs forbindelser i størst mulig grad. 37