Sjømat på menyen side 32

Transkript

1 NR. 1 - mars årgang 54 YRKE Fagblad om yrkesopplæring Sjømat på menyen side 32 Ny start på Stavne side 12 Hest og smådyr side 18 Kald oppstart side 23

2 Innhold Leder: Om renholderen som tar ped. 3 Elektro trenger mer teori 4 Rektor i 31 år 6 Ei svart framtid 7 Kenya: Vil sy sin egen arbeidsplass 8 Ny start på Stavne 12 Gjenbruk gir mening 15 ReBygg 16 Forbundskommentaren: Èn utfordring mange løsninger 17 Hest og fisk og smådyr 18 Formgivere med sosialt instinkt 21 Et par manglende, grunnleggende ferdigheter 22 Kald oppstart 23 Stayer n 27 Yrkesopplæring i Thailand 28 Fiskekaker i sjøkanten 32 3 vordende skippere 34 Baill for Marine Harvest 35 Yrkesfagærerutdanning ved NTNU: Fikk lyst til å bli lærere 36 Kronikk: FoU arbeid 42 OHIF: 20 forslag 44 Maler med kompetanse 45 Malerne jakter på lærlinger 48 Kongekrabbe til fryd og besvær 50 Nydelig argentiner 51 Forsidefoto: Petter Opperud Elev Per Kristian Wågø og lærer Elisabeth Jensen på Frøya vgs.

3 YRKE - mars R e d a k t ø r e n s S p a l t e Om renholderen som tar ped. En gang snakket jeg med en av Utdanningsforbundets medlemmer som underviste i et fengsel. Han fortalte meg mange ting, men blant annet nevnte han at en av renholderne på stedet hadde begynt å studere ped. Jeg ble så glad da jeg hørte det at jeg brast ut i latter. Her har vi styrken i norsk yrkesopplæring i et nøtteskall: Fagfolkene som selv blir lærere i sine egne fag. Men vel å merke: De studerer først pedagogikk. De skifter yrke. De blir lærere. Den norske modellen for fag- og yrkesopplæring skiller seg ut i verdenssammenheng. At all yrkesopplæring foregår i en standardisert modell der man først legger et bredt grunnlag i skole, undervist av lærere med fagbrev i faget, for så å spesialisere seg i en bedrift som får offentlig støtte for opplæringen og så endelig ta en offentlig eksamen i form av fageller svenneprøve er muligens unikt i verdenssammenheng. Modellen trenger nok en gjennomgang for å gjøre frafallet fra opplæringen mindre, men akkurat nå står vi overfor et problem som ingen vil snakke om, men som er langt mer alvorlig enn frafallet av elever: Vi kommer nemlig i løpet av 5 år til å ha en katastrofal lærermangel. Gjennomsnittsalderen på lærere i Norge er nå visstnok passert 50. Det er YRKEs bestemte inntrykk at i de tradisjonelle håndverks- og industrifagene er gjennomsnittsalderen langt høyere. Vi har tatt opp dette på lederplass for noen år siden. Siden da har myndighetene ikke gjort noe for å øke rekrutteringen av lærere til yrkesfagene. I løpet av 5 år vil det nå komme til å mangle mange tusen lærere. Hva kommer til å skje da? Skolene kommer neppe til å bli lagt ned. Norge trenger fagarbeidere. Men vil myndighetene gå ned på krav til lærerutdanning? Vil vår eksemplariske renholder kunne hoppe over ped-studiet og gå rett fra renholderjobben inn i klasserommet? Kan han kanskje ha en kombistilling ved skolen eller i fengselet? Etter YRKEs mening er yrkesfaglærerutdanningen en profesjonsutdanning. Du lærer et nytt fag, du skifter yrke. En renholder jobber med renhold, en lærer i renholderfaget underviser ungdom. Det er to forskjellige ting og yrkesfaglærerutdanningen krever to forskjellige utdanninger, der den siste bygger på den første. Vårt tips er at frafallet av elever vil øke om vi ikke lenger har lærere som underviser i den videregående skolen. Respekt for fagene og yrkene må inkludere respekt for læreryrket. Å utdanne yrkesfaglærere tar tid. Dette har vi nå svært lite av. Vi kan ikke overlate rekrutteringen til fagarbeidere som mer eller mindre tilfeldig fatter interesse for læreryrket. Myndighetene må utrede og iverksette tiltak umiddelbart. Vi venter spent. Redaksjon Ansvarlig redaktør: Petter Opperud Telefon: Mobil: E-post: petter.opperud@utdanningsforbundet.no Abonnement: Marianne Aagedal Telefon: Telefax: Annonser Helga Kristin Johnsen Telefon: Mobil: Utgiver Utdanningsforbundet Hausmannsgate 17 Boks 9191 Grønland 0134 Oslo Telefon: Layout og Produksjon Grafisk Kommunikasjon AS Ulf B. Amundstad Telefon: ISSN

4 4 YRKE - mars 2010 Elektro trenger mer teori Vi burde kutte PTF på Vg1 Elektro og heller få tilbake elektroteknikk eller yrkesteori, sier Arild Skjølsvold, teamleder for elektrofag på Meldal videregående skole og medlem av det nasjonale faglige rådet for elektrofag. Han mener det blir for uklart når man snakker om at det er for mye teori i yrkesopplæringa. Det kan hende at det er for mye allmennfag, men det er for lite yrkesteori, sier han. Tekst og foto Petter Opperud Meldal videregående skole ligger på Løkken Verk i Meldal, ca 8 mil sørvest for Trondheim. Der ble den grunnlagt i Stedet er tett bundet sammen med gruvedriften som ble holdt i gang her fra 1654 fram til Yrkesskolen holdt til å begynne med til i et tidligere Folkets hus. De kondisjonerte, eller funksjonærene, hadde da hatt egen folkeskole for sine barn fra De måtte ha egen skole for å unngå tuberkulosen som herjet blant arbeiderklassens barn. Yrkesskolen kan likevel skrive sin historie helt tilbake til 1925, da det ble startet Sløydskole, mens stedet hadde hatt Middelskole/realskole fra På de 64 årene skolen har eksistert har den kun hatt 2 rektorer, Ingvar Frida Hasle, Jansen som var og Ruth rektor Kostur i 33 år fra 1946 vet til 1979 godt hvor og Nils clutchen Slupphaug er plassert i 31 år fra 1979 til han går av nå i Et stabilt miljø preger hele personalet. Meldal videregående skole er en ren yrkesfaglig skole og uten konkurranse i lokalmiljøet, siden nærmeste videregående skole, Orkdal, har et tilbud med hovedvekt på utdanningsprogram innen studiespesialisering. 2 elever I en pause i skoledagen treffer vi to elever fra Vg2 Automasjon som blir sittende på elektrosalen for å jobbe litt for seg sjøl. Det er Jan Steffen Hoem, og Vegard Eilertsen. - Elektro er spennende, sier Jan Steffen. Jeg skal ta fagbrevet, men så skal jeg utdanne meg til jagerpilot gjennom luftforsvaret. Da kan det være lurt å ha en elektroutdanning i bånn. Deler av jagerpilotutdanningen vil foregå i USA. Jan Steffen er selv fra Meldal og hørte om elektro første gangen i 9. klasse. Så var han her på skolen på hospitering. - Vi har alle 10.-klassene fra de nærmeste 10 ungdomsskolene her på hospitering, forklarer Skjølsvold. Vi setter av 2 uker til det. Vegard gikk Vg1 TIp og benyttet seg av kryssløpsmuligheten for å skifte over til automasjon, som han hadde hørt mye pent om. - Men det ble et tungt skifte, forteller han. - De som hadde Vg1 elektro hadde fått med seg en mengde grunnleggende kunnskaper som jeg manglet. De hadde hatt 23 timer elektro i ett helt år, mens vi på TIP hadde hatt 2 timer elektro i uka. Grunnen til at Vegard valgte automasjon var at han ønsket et fagbrev hvor man kunne montere og reparere automatiserte anlegg, mens innen TIP var en av valgmulighetene kjemi og prosessfag hvor

5 YRKE - mars for ønsket, men kan ikke se noen snarlig løsning. Blant prosjektene merket vi oss 3 elever som hadde laget et samlebånd, noen elever som la opp et elektrisk anlegg til bad og kjøkken og en elev som hadde bygd en robot som ble styrt med egne optiske sensorer, øyne. Denne kjørte derfor rundt omkring innenfor en uregelmessig grense av svart tape. At mange av lærerne ønsker seg en utvikling av både læreplaner, lokaler og utstyr forhindrer ikke at elektromiljøet på Meldal videregående skole klarer å tilby hele spekteret innen for programmet og at elevene åpenbart blir tent på faget og ønsker seg å gå videre. Skolen har godt samarbeide med lokalt næringsliv og finner bedrifter til PTF for alle Vg2 elever. De som ønsker det får også læreplass i lokalmiljøet, men en del elever ønsker læreplass i Nordsjøen eller på industriområdet på Fosen. Jan Steffen Hoem, Arild Skjølsvold og Vegard Eilertsen fagarbeideren overvåker prosessen. - Og så kommer Skjølsvold inn på temaet som han brenner for: Mer yrkesteori. - Du kan ikke bli en skikkelig elektriker uten å lære en del grunnleggende elektroteknikk. Hvis du ikke forstår hvorfor en ledning kan bli varm når det går strøm i den, da er du ubrukelig, sier han. - Dette finnes det lover og formler for og dette må læres. Man må kunne regne ut motstand, effekt, strømstyrke, tverrsnitt og en masse andre ting. Og dette må ligge helt i bunnen av opplæringa. Før du begynner å koble og setter på strømmen. Nå er det opp til hver enkelt lærer hvor mye han legger inn. Jeg har foreslått i Nasjonalt fagråd at det må utarbeides veiledninger til læreplanene om dette, og jeg tror det må settes av mye mer tid. Trangt og folksomt Det er 3 klasser som bruker de samme lokalene, når vi begynner en liten vandring rundt i avdelingen. En lærer har 3 grupper på Vg1 som driver med hvert sitt prosjekt i PTF. De sitter i hvert sitt rom i hver sin ende av etasjen. I en del av de samme rommene er de øvrige elektroklassene i gang med sine gjøremål. - Vi tilbyr hele løpet i elektro, forklarer Skjølsvold: VG1 Elektrofag VG2 Elenergifag VG2 Automatiseringsfag VG2 Data og elektronikk VG3 Automatiseringsfaget Prøvestasjoner for fagprøver Alle disse klassene med hver sin lærer er nå i sving her. En lærer stopper opp og ønsker seg en litt annen løsning. Skjølsvold viser forståelse Oppjuster fag- og yrkesopplæringa Arild Skjølsvold har vært ansatt ved Meldal vgs siden Han var også selv elev her fra I tida mellom jobbet han som elektriker i forskjellige firmaer og var blant annet med da det elektriske anlegget i Festningstunellen i Oslo ble montert. Han har hatt en rekke tillitsverv i Utdanningsforbundet, i fylkesstyret og i sentrale råd og utvalg. Han mener det er svært positivt at forbundet gir ut YRKE, men han synes det var uheldig at det sentrale utvalget for fagopplæring ble avskaffet (sammen med en rekke andre utvalg) i Det er vanskelig å få yrkesfaglærerne til å ta tillitsverv i organisasjonen, sier han. - Det er uheldig at det ikke finnes lærere fra de store handverksfagene i sentrale posisjoner i Utdanningsforbundet, men nettopp derfor var det viktig å ha et sentralt utvalg på området. Han oppfordrer forbundet til å starte opp dette utvalget igjen, og til å ta særskilte tiltak for å sikre representasjon fra de nesten 9000 yrkesfaglærerne.

6 6 YRKE - mars 2010 Rektor i 31 år Nils Slupphaug har vært ansatt ved Meldal videregående skole i 41 år, de siste 31 som rektor. Han er rektor nr 2 ved skolen. Den forrige var rektor i 33 år. Slupphaug har elektrobakgrunn og ble først ansatt ved den tekniske fagskolen. I løpet av tida fra han ble rektor har han vært med på 3 store skolereformer. Han mener at Lov om Videregående Opplæring i 1974 kanskje var den viktigste. - Da ble vi en del av gymnassystemet og fikk samme styringskollegium. Vi fikk også et mer enhetlig statlig styringssystem og kom etter hvert under samme departement. Denne reformen holder vi fortsatt på med mange steder, det er først nå at Trondheimsområdet sluttfører den strukturelle delen ved bygging av tre nye kombinerte skoler. Slupphaug har bakgrunn fra yrkesfag, noe som ikke gjelder for så veldig mange rektorer i videregående skole. Men selv synes han ikke dette er noe særlig å legge vekt på. - Det er viktig at man har kompetanse for det området man leder, men det er mange andre faktorer som er avgjørende for om man lykkes som leder, sier han. Han mener at utfordringene for skolelederne nå er blitt større enn de var tidligere, og selv om det ikke er avgjørende, mener han det ville vært en fordel om den nye rektoren som skal tilsettes kjenner skolen og forholdene her. - Vi begynte å organisere ledelsen ved skolen annerledes enn tidligere allerede tidlig på 90-tallet. Da fikk vi avdelingsledere med personalansvar. Men så gikk vi over til en flatere struktur fra Så nå har jeg og ass.rektor personalansvaret for alle de 60 pedagogisk ansatte. Det er svært lite gjennomtrekk ved skolen. Vi kjenner hverandre godt, det er svært lite konflikter og det betyr at jeg ikke trenger å bruke mye tid på store personalsaker. Som andre rektorer synes Slupphaug han får for lite tid til å følge undervisningen og det pedagogiske arbeidet i hverdagen, men han mener at han leder det pedagogiske arbeidet ved skolen og at han kjenner situasjonen i alle klasserommene. - Lærerne har bedre kunnskaper innen de enkelte fagområdene enn jeg kan ha. Min oppgave er å sørge for at rammevilkåerene er gode og at det er lagt til rette for at lærerne kan gjøre sin jobb best mulig. Jeg skal også passe på at lærerne har oppdaterte kunnskaper. Og at de er oppdatert på nye pedagogiske redskaper. Vi legger stor vekt på entreprenørskap. Og jeg rekker å ta noen runder på skolen av og til! - Jeg snakker også med de 2 tillitsvalgte fra hver klasse 2 ganger i året, høst og vår. Da tar vi bl a opp de samme punktene som utgjør Elevundersøkelsen. Det som framkommer her, tar jeg med meg til medarbeidersamtalene med lærerne, eller tar eventuelt andre tiltak om det skulle være nødvendig. Så sjekker vi på vårmøtet om sakene fra høstmøtet er fulgt opp tilfredsstillende. 40 år på skolen I et klasserom på Meldal videregående skole underviser Sigrid Stenset på Vg1 Design og Håndverk. Programmet/ Studieretningen/Faget har skiftet navn mange ganger i de ca 40 årene hun har vært lærer på Meldal videregående skole. - Utviklingen innen videregående skole har vært svært positiv gjennom disse årene, sier hun. Faget har skiftet navn mange ganger, men kreativiteten blant elevene er like stor. Etter Reform 94 ble hun omskolert og tok samtidig spes ped. Det trives hun med og hun liker seg fortsatt godt på skolen. Hun føler likevel at utstyret er et problem. Vi er ikke rustet til å ta godt nok vare på alle elevene, sier hun. Elevene kikker opp og undrer seg når de får høre at Stenset har vært på skolen i 40 år. En del av elevene har foreldre som fortsatt ikke er 40! Rektor Nils Slupphaug - Det er den profesjonelle lærer som skal velge hvilke metoder han vil bruke i undervisningen. Jeg blander meg minst mulig inn i det, hvis jeg ikke ser at noe er i ferd med å dra helt galt av sted. Da er en mulighet f eks faglig oppdatering eller etterutdanning. - Vi legger også stor vekt på internasjonale perspektiver, og som et ledd i internasjonal uke skal all undervisning på skolen foregå på engelsk 1 dag. Har lærerne problemer med det, kan de evnt hente inn foredragsholdere. De kan kanskje komme fra det store olje- og industrimiljøet 25 kilometer nord for skolen. Nils Slupphaug er fortsatt midt i skolehverdagen. Men han har planer for aktiviteter etter sommeren. Han har også fått tilbud om oppgaver og verv i lokalsamfunnet. Men han er klar på en ting: Pensjonsalderen skal bety en nedtrapping, mer tid til seg selv og familien.

7 YRKE - mars Jeg bestemte meg for å bli feier da jeg var utplassert hos brannvesenet en uke på ungdomsskolen. Jeg hadde tenkt å bli brannmann, men så var jeg med feierne en dag og dermed var jeg frelst. Ei svart framtid... Tekst og foto Petter Opperud Nå har Tom Erik Galambos vært feier i 10 år og er i ferd med å ta mesterbrevet. Nå jobber jeg i en av de få private feierfirmaene i Norge, sier han. Her er det 15 feiere, to kontoransatte og så feiermesteren. Det er bare 700 feiere i Norge og de aller fleste er ansatt i brannvesenet i kommunene. Det er greit å ha en med mesterbrevet på hvert kontor, fordi det gir økt faglig ballast, men også fordi det gir kunnskaper om administrasjon, økonomi og ledelse. Alt dette kan det være behov for som kommunalt ansatt. Og fra nyttår av er også Galambos kommunal, nemlig i Asker kommune der han skal jobbe med kvalitetssikring av bl a feiertjenestene og annet brannforebyggende arbeid. - Men jeg skal feie også, sier han. Det er god rekruttering til feieryrket. (Selvsagt sett i forhold til hvor få det er som skal nyrekrutteres) Det er faktisk oversøking til de to skolene som tilbyr utdanningen. Det er Norges Brannskole i Tjeldsund sør for Harstad og, helt nytt, Ole Vig skole i Nord-Trøndelag. Feieropplæringen er et særløp med ett år på Bygg og anlegg på videregående skole, og så tre år som lærling i bedrift. På disse tre åra må du være 17 uker på skole for å få inn teorifagene. De fleste tar teorien på Norges Brannskole. - Mange blir rekruttert til yrket på samme måte som jeg selv. De søker brannvesenet, og så oppdager de feieryrket. Men mange søker seg også direkte til feierfaget. At opplæringen er et særløp, skyldes ganske enkelt at det er så få som tar den, at det ville ikke blitt mulig å ha dette som et ordinært tilbud på videregående nivå. Viktig jobb - Feiere feier skorsteiner, piper. Det er absolutt en hoveddel av jobben. Men mens vi gjør det, sjekker vi en hel del andre ting. Vi legger merke til om ildstedene holder mål og er riktig plassert, vi sjekker røykvarslere og brannslukningsapparater. Feiere Tom Erik Galambos er den eneste fagutdannede yrkesgruppe som har lov til å foreta inspeksjoner i private hjem. El tilsynet foretar riktignok også kontroll, dog kun hvert 20. år. - Men etter hvert som utviklingen går, med mer miljøvennlige ildsteder, nye typer brensel og bedre piper, er det ikke behov for å feie så ofte som før. Og vi feier alltid etter behov. Til gjengjeld har det dukket opp nye oppgaver med vedlikehold av pelletsovner, flisovner og sentraliserte fjernvarmeanlegg. Det kommunale fjernvarmeanlegget i Horten feies f eks hver uke. Det er fordi sot isolerer veldig, slik at varmeutnyttelsen blir mye bedre ved hyppig feiing. Feiere driver også mye informasjonsarbeid innen brannforebygging. Selv er Galambos nestleder i Feiermestrenes landsforening og har bl a ansvar for medlemsbladet Norsk skorsteinfeieravis og hjemmesiden.

8 8 YRKE - mars 2010 Mange vil utvikle Kenya, men ikke alle får yrkesutdann Feiernes fagforening er Fagforbundet. Feiermesterens landsforening er en rent faglig interesse organisasjon som bl a jobber med EU-direktiver, lovverk og forskrifter innen brannforebygging. Foreningen jobber mye sammen med SINTEF og Norsk Brannvernforening. - Pipebrann oppstår som oftest ikke fordi det er noe galt med pipa eller ovnen, men fordi folk fyrer feil. Enten med rå ved, eller med for lite trekk. Nye boliger er ofte utstyrt med tett isolasjon, tette dører og vinduer og for lite ventiler som slipper inn luft. Da brenner ovnen dårlig og det settes av et tjærebelegg, beksot, i pipa. Dette tar fyr før eller siden. Lærling I Vestfold er det mange feierlærlinger og vi har en feierlærling her i firmaet nå. Han kom inn via Prosjekt til fordypning. Galambos har sans for Prosjektet, han synes det er fint å ha en såpass lang praksisperiode å bli kjent med eventuelle kommende lærlinger på. Presist frammøte og lite fravær er viktig i dette yrket som i svært mange andre. God oppførsel og høflighet er avgjørende når man skal ut og inn av mange privatboliger hver dag. Høydeskrekk kan man ikke ha, men det er ofte noe man kan bli kvitt ganske fort. For det er nå en gang feiing og tilsyn av skorsteiner som er kjerna i faget, så det blir mange stigeklatringer og takvandringer de fleste dagene. Sikkerheten i yrket er en av kjernesakene til Feiermesterforeningen. - Feierne har et tett og godt faglig miljø, forteller Galambos. Vi har en Miljø og brannforebyggende konferanse, annethvert år med over 200 deltakere. Mange er gjengangere og vi blir godt kjent. Over litt tid kan de fleste av de 700 aktive feierne komme innom disse konferansene. Det er fint å være i et yrke der man faktisk kjenner nesten alle utøverne, avslutter Galambos, som med sikker sans for mediearbeid foreslår å la seg avbilde oppe på taket! Tekst og foto sigurd kihl I et tre langs en vei i Kenyas hovedstad Nairobi henger det rør, pakninger og en skiftenøkkel. Over hele landet hver morgen har ulike ufaglærte yrkesgrupper stilt opp verktøyet sitt som et stille signal om at de er ledige for oppdrag. For mange som ikke kan fullføre utdanning etter grunnskolen er veien til ufaglært mekaniker eller elektriker kort, men sjansene for en formell jobb og plass i det regulerte arbeidslivet er desto vanskeligere uten fagbrev eller sertifikat. En av de som satser på en framtid som tekstildesigner med fagbrev er Hiram Mbago. Som eneste gutt i klassen på yrkesskolen Mathare Polytechnical School studerer han design og søm, men også entreprenørskap og økonomi.

9 ing Vil sy sin egen arbeidsplass Hiram Mbago går første året på Mathare Polytechnical School. Når han blir ferdig vil han starte sin egen bedrift med egen design Omgitt av tusenvis av blikktak i Mathare-slummen i Nairobi ligger skolen som hvert år utdanner 40 elever i ulike yrkesfag. Etter at grunnutdanning på til sammen åtte år ble gjort gratis i 2002 har Kenya sett elever strømme til skolene, men for mange i slumområdene er løftet om gratis skolegang langt unna. Likevel har yrkesskolen i Mathare opplevd en jevn økning av studenter. Her kan elevene velge mellom tømrerlinje, bygg og anlegg, mote og design, sveising eller mekaniker og motorteknikk linje. Etter to år her får de fagbrev. De fleste av studentene velger da å gå ut i yrkeslivet, men det er også mulig å fortsette på en lengre teknisk utdannelse, sier viserektor ved skolen Anthony Gnidra. Hvis studentene ønsker seg en videre utdanning innen yrket sitt kan de studere til et teknisk diplom. Dette gir studentene en fordypning i faget og hvis de vil, kan de fortsette med en mastergrad innenfor sitt yrke. Mathare Polytechnical School er en offentlig institusjon, men elevene er likevel nødt til å betale 4500 shil-

10 10 YRKE - mars 2010 ling (ca 340) kroner per semester i skolepenger for utgifter til materiale og eksamensavgift. For få år siden var skolepengene det dobbelte, men etter at den kenyanske staten startet å subsidiere halvparten av skolepengene har skolen også sett en økning i antall elever. Da YRKE besøkte skolen en dag i januar var den nesten tom fordi de fleste studentene var i praksis på bilmekanikerverksteder, designstuer og snekkerverksteder. I et klasserom sitter åtte jenter og en gutt bak hver sin symaskin og lærer om entreprenørskap. Etter fullendt utdanning på skolen ønsker de fleste å arbeide innen tekstildesign. En jente vil arbeide på fabrikk, en vil studere videre og en vil selv bli lærer i tekstildesign. Den eneste gutten i klassen har planer om å starte sin egen bedrift. - Jeg vil designe min egen stil og håper at folk vil kjøpe klærne mine, sier Hiram. En viktig del av yrkesutdanningen er også å lære bort entreprenørskap. Her undervises førsteklasse i tekstil og design entreprenørskap Lærer opp lærere. Rektoren ved Kenyan Technical Teacher College utdanner hvert år 800 faglærer På spørsmål om hvorfor de har valgt et yrke innen tekstil og design er svaret fra elevene unisont. Det er her mulighetene for jobb ligger. Lærer å bli yrkeslærer Som eneste land i Øst Afrika har Kenya også en egen høyskole for yrkesutdannning for lærere som vil undervise i yrkesfag. Til Kenyan Tecnical Training Teacher School kommer folk med yrkesbakgrunn som har lyst til å utdanne nye elektrikere og snekkere. Etter ett og halvt år med pedagogikk og ett halvt år med praksis uteksamineres 800 studenter hvert år som begynner som yrkesskolelærere. I tillegg er 1000 studenter som studerer på deltid ved siden av jobben som lærere. I følge nasjonale planer skal Kenya bli et mellominntektsland innen For å få til det, må landet ha en nasjonal økonomisk vekst på 10 prosent hvert år. For at planen skal lykkes, er landet helt avhengig av en velutdannet befolkning og yrkesutdannede som kan bidra til å bygge landet og en bedre framtid. I Kenya er mer enn 60 prosent av befolkningen under 25 år, men med en stadig større og yngre befolkning blir det likevel ikke flere lærlingeplasser. Charels Imbali er rektor ved lærerhøyskolen og bekymret for mangelen på yrkesutdanning i forhold til de store ungdomskullene som kommer. - Det er stadig flere unge mennesker som trenger kvalifisert opplæring, men som andre sektorer finnes det ikke penger. Det er de du ser langs veien. Tusenvis av ungdom som

11 YRKE - mars praktiserer et yrke, men som ikke har mulighet til å skaffe seg et nødvendig fagbrev. - Utdanning og yrkesopplæring er likevel så viktig for Kenyas framtid at det nesten ikke går an å ikke investere i det, sier han. Det kenyanske yrkesopplæringssystemet Kenya har tre trinns utdanningsmodell. Åtte år med grunnutdanning, fire år som tilsvarer videregående eller forberedende utdanning og fire år med universitet hvor ett av disse årene er en del av videregående. Videregående og en del av universitetet eller høyskolesystemet er dermed integrerte i hverandre. Nesten 75 prosent av alle barn starter og fullfører grunnskolen, som i 2002 ble gjort offentlig og gratis for alle. Etter de åtte årene med grunnskole er det derimot bare mellom prosent som fortsetter til trinn 2, videregående opplæring. På andretrinnet kan man velge ulike yrkesfag som for eksempel mekanikk eller elektronikk, som er et to-årig kursopplegg som de fleste tar. Dette kan igjen føre til at man senere kvalifiserer til for eksempel elektriker eller snekker på et mer avansert nivå. Ved denne formen for høyskole utdannes ingeniører, mekanikere med avansert fagbrev og mellomledere på større bedrifter og arbeidsplasser. Parallelt med dette eksisterer det opplæring tilsvarende det norske systemet med grunnskole så videregående og tekniske høyskoler for de som bli ingeniører. Mathare Polytechnical School ligger omgitt av en av Afrikas største slumområder

12 12 YRKE - mars 2010 Arbeidstreningssenter for unge Ny start på Stavne Jeg har alltid vært opptatt av å løfte opp de som har det vanskeligst. Og det får vi til her på Stavne, sier Hrønn Thorisdottir, opprinnelig islending som har gjort trønder av seg. Tekst og foto Petter Opperud Stavne arbeid og kompetanse ligger i den sørvestlige delen av Trondheim, fredelig plassert rett ved Nidelven. YRKE ankommer en kald og mørk vinterkveld og Stavne ser ut som et gårdstun fra et julekort, men skinnet bedrar. Dette har vært et barnehjem, forteller Thorisdatter. Her har det bodd mange mennesker med tunge skjebner. Og tidligere ble nok dessverre noen av skjebnene enda tyngre mens de var her. Slik er det heldigvis ikke lengre. En stige? Stavne startet opp i Vi ville lage et arbeidstreningssenter for Hrønn Thorisdottir er daglig leder på Stavne unge som hadde problemer med å komme inn i arbeidslivet, forteller Thorisdottir, som også var med i arbeidsgruppa som pønsket ut opplegget. Problemene kunne være forskjellige, men mange hadde rota seg bort i rus eller lettere kriminalitet. Vi ville bygge opp forskjellige mestringsarenaer, men bruke det ordinære arbeidslivet som treningssted. Det er der jobbene finnes, det er der du finner deg gode kolleger. Men vi har også egne jobbtilbud og opptreningsarenaer på Stavne, både her på gården og andre steder i Trondheim. Du kan på mange måter sammenlikne det med en stige som ender opp i fast, ordinært arbeid. Nederst har vi Dagsverket. Det er et dag-til-dag tilbud til stoffmisbrukere og alkoholikere og evnt andre. Krav til å delta er at man sjøl føler seg i form til å gjennomføre en arbeidsdag. Det er ikke noe krav til at man skal være rusfri. De første 15 som møter opp, får bli med den dagen. Arbeidet kan være rydding, enkelt parkarbeid, flyttejobb. For dette får man kr 200 rett i handa. Ellers kan Stavne tilby bilverksted, grafisk verksted, systue, kjøkkenjobber og mye annet. Rebygg er en nokså ordinær, men skjermet arbeidsplass som kan sees på som siste trinn før man er klar for det vanlige arbeidslivet. Formelt er vi tiltaksarrangør for NAV. Vi blir målt hele tida og kravet er at minst 50% skal ende opp i vanlig jobb. Jeg skulle ønske at det ville telle med dersom noen kom over i et ordinært utdanningsløp, f eks fagutdanning, men NAV teller bare jobb. Vi er avhengige av situasjonen i det ordinære arbeidslivet, slik at det blir vanskeligere for oss å nå våre mål når det er generell lavkonjunktur slik som nå. Men jeg er imponert over en del arbeidsgiveres vilje til å la folk med problemer få en sjanse. Det er viktig, for ofte er det trua på seg sjøl som svikter. Denne trua vokser hvis du opplever at du mestrer et ansettelsesforhold over noe tid. Å motta en helt ordinær lønn, uten noe islett av trygd, kan være en skikkelig vitaminpille. Bedring over tid? - De fleste brukerne er her i gjennomsnitt litt over ett år. Noen ganske få blir avklart og overført til varig

13 YRKE - mars Arbeid og Kompetanse Stavne Arbeid og Kompetanse gir et tilbud til mer enn 600 personer hvert år. De fleste henvises gjennom NAV til arbeidsrettede tiltak, men man har også tett samarbeid med Helse og velferdstjenesten i Trondheim kommune og en rekke andre instanser som driver med attføring og rehabiliteringsarbeid. Foretaket driver utviklingsprosjekter i samarbeid med statlige direktorat innenfor helhetlig oppfølging, rus- og kriminalomsorg. Trond Asbølmo og Håkon lager Stavne-blokker uføretrygd, de fleste ender opp i en eller annen form for jobb og en god del ender opp i et varig ansettelsesforhold. Vi har mange solskinnshistorier. - Vi har valgt å ikke ha noe internattilbud, fordi dette lett ville blitt et botilbud med mange problemer. Det finnes kommunale botilbud for de som er avhengige av det en stund, men ikke her. - Akkurat nå har vi ca 250 brukere inne. Det er folk med problemer på alle nivåer, langt fra alle har det man kan kalle tunge problemer. Noen trenger kanskje bare en liten dytt for å komme inn i en utdanning de har falt ut av. Vi samarbeider også med Brundalen videregående for å få utarbeidet realkompetansevurderinger slik at folk kan få et kompetansebevis på hva de faktisk kan. Så tilbyr vi hjelp til å bygge videre derfra, f eks gjennom arbeidsmarkedsopplæring eller andre typer kurs. Dette kan ende i ordinær fagutdanning, sier Hrønn Thorisdottir før hun tilbyr YRKEs utsendte skyss tilbake til hotellet gjennom Trondheims vintergater. Tiltakene omfatter et bredt spekter: Kartlegging og utredning i forhold til arbeidsmarkedet Arbeidstrening i interne avdelinger og ut i ordinære bedrifter Rehabilitering i forhold til rus og kriminalitet Tett individuell tilrettelagt oppfølging De fleste som begynner på Stavne Arbeid og Kompetanse har vært ute av arbeidsmarkedet en periode og Trond sorterer rivingsmaterialer som skal brukes til Stavneblokker trenger støtte og veiledning for å komme i gang. Den viktigste oppgaven er å hjelpe folk å finne fram til ressursene sine og få tru på framtida. Bredt spekter Stavne Arbeid og Kompetanse har mange tilbud til arbeidssøkere som trenger bistand for å komme seg inn på arbeidsmarkedet. Hovedinnhold er kartlegging, opplæring og etablering i ordinært arbeidsliv. Stavne Arbeid og Kompetanse samarbeider med flere hundre arbeidsgivere i alle mulige bransjer og kan tilby et bredt spekter av arbeids- og utviklingstilbud. Stavne driver egne avdelinger for folk som vil starte litt forsiktig og som trenger tett oppfølging for å komme i gang. Alle får egen arbeidsleder og konsulent som bistår med faglig opplæring og personlig utvikling. Stavne driver også verksted hvor folk kan få tilpassende arbeidsoppgaver ut fra interesser og arbeidskapasitet. Å ha uførtrygd betyr ikke et liv i passivitet. De aller fleste har mye å bidra med dersom arbeidet tilrettelegges på en fornuftig måte. Dersom man er arbeidsgiver og trenger personellressurser, kan man ta kontakt for en prat med avdelingen for ekstern arbeidspraksis. Her

14 14 YRKE - mars 2010 kan bedriften få ansatte på opplæring uten for store forpliktelser i starten og en kontaktperson gjennom Stavne som gir tett oppfølging. Produkter og salgsvarer omfatter grafisk produksjon og trykk, snekkerverksted som kan produsere på bestilling, nye og brukte byggevarer, bilpleie, rustbehandling og enkel service, søm og tekstilprodukter, bydelskafé og kantine. Stavne Arbeid og Kompetanse er organisert som kommunalt foretak og eid av Trondheim kommune. Foretaksmodellen er valgt fordi organisasjonsformen er godkjent for å bli tiltaksarrangør for NAV samt at det gir en tett link til kommunen. Bystyret i Trondheim velger styret og vedtar foretakets vedtekter. Motto: Vi slipper ikke taket På Stavne skal vi vise i praksis at vi har tro på og respekt for den enkelte deltaker. Vi skal være tilgjengelige og til å stole på. Vi skal bruke tid på relasjonsbygging for å oppnå trygghet, tillit og trivsel. På Stavne skal vi bygge opp og gi tilgang på gode mestrings- og vekstarenaer og vi skal ha kompetanse og virkemidler til å bistå den enkelte i å overvinne hindringer og nå sine mål. Visjon Begrepene utvikling, realisering og drømmer er en rettesnor for det faglige arbeidet på Stavne. På Stavne skal deltakerne få utvikle seg, hente frem drømmene sine og realisere noen av dem. I tillegg til dette har Stavne Arbeid og Kompetanse et eget verdigrunnlag som er: Respekt: Deltakere og andre skal møtes med respekt og bli tatt på alvor i alle deler av organisasjonen Trygghet, tillit, trivsel. Alle på Stavne skal bli vist tillit og få opplevelse av trygghet og trivsel i organisasjonen. Ærlighet. Ærlighet er en nødvendig forutsetning for et godt løsningsfokusert samarbeid. Metoder Hvordan gjør vi jobben vår? De viktigste metodene som anvendes ved Stavne er: Coaching, som er en handlingsløsnings- og ressursorientert veiledningsmetodikk. Viktigste prinsipper er plassering av ansvar, konkretisering av mål og virkemidler for måloppnåelse. Løsningsfokusert tilnærming, som er en praktisk anvendbar metode der ansvaret for endringsprosessen ligger på deltakeren. Involveringspedagogikk som tar utgangspunkt i vekstteori og realitetsterapi. Virksomhetsteori som kobler sammen individ, samfunn og ting gjennom å ta utgangspunkt i menneskelig virksomhet. Gjennom vårt virke høster mennesket erfaring og kunnskap som utvikler og skaper vår personlighet. Vi er det vi gjør. Målet for arbeidet er at deltakerne skal opparbeide tro på sin egen evne til å kontrollere situasjoner som inneholder risiko for uønsket atferd. Familie- og nettverksarbeid Nettverk i form av familie og andre har stor betydning for den enkeltes endringsarbeid. Alle deltakere får individuell oppfølging av en veileder tilknyttet Stavne. Dette innebærer relasjonsbygging, samtaler, måldefinering, handlingsplaner og gjennomføring av tiltak. Samarbeid med andre instanser er av stor betydning i prosessen. I tillegg har deltakerne individuell tilrettelegging på egen arbeidsplass av en arbeidsleder / kontaktperson. Fritidsaktiviteter Et helhetssyn innebærer også at det fokuseres på den enkeltes bruk av egen fritid. Stavne tilbyr også noe fritidsaktiviteter i form av turer, trening, kulturelle opplevelser etc. Det legges vekt på igangsetting og gjennomføring av aktiviteter som deltakerne kan ha mulighet til å videreføre uavhengig av Stavne Arbeid og Kompetanse. Gjenbr Tekst og foto Petter Opperud Jeg trengte et år her for å få orden på livet mitt, sier Håkon på 22 år. Nå skal jeg ut i ordinær jobb ett år. Innen den tid har jeg gjort ferdig videregående og så vil jeg studere. Det blir fysikk og matte, men ikke siktet inn mot noen lærerjobb. Her på ReBygg har jeg fått permisjon med lønn for å lese hver tirsdag. Tida her på ReBygg kommer jeg alltid til å huske som en fin tid. Jeg har bare positive minner med meg herfra. Og jeg har også lært mye om miljø og verdien av gjenbruk, som jeg aldri hadde tenkt på før. Rett og slett hvor mye verdier som ligger i rivingsmaterialer. ReBygg er en avdeling av Stavne Arbeid og Kompetanse som har som oppgave å fange opp ungdommer og andre som faller ut av skole og arbeidsliv og ikke klarer å komme tilbake ved egen hjelp. Stavne har mange forskjellige tilbud som delvis kan ses på som forskjellige trinn på en trapp tilbake til et normalt liv. Håkon er nå på toppen av denne trappa. ReBygg er et firma som har spesialisert seg på gjenbruk av rivingsmaterialer. Her jobber 10 til 15 mann (og damer) med å ta panel av vegger, frakte ned takstein, ta ut vasker, toa-letter, låser, hengsler, takstoler, vinduer, dører og hva det ellers måtte være fra hus som skal rives. Vi tipses av entreprenørene, sier driftskoordinator Kenneth Kenneth Urdshals er daglig leder på Rebygg Urdshals. De sparer

15 uk gir mening Rebygg har godt utvalg i brukte bygningsartikler dermed arbeidet de nå er pålagt med å kildesortere materialene. Jo mer vi kan få ut før alt faller sammen, jo bedre er det for entreprenøren. - For oss er det et poeng å være ute på byggplassene. Våre ansatte får oppleve hvordan et byggefirma jobber og de får vist seg fram for en mulig arbeidsgiver. En gang hadde vi et prosjekt med 20 innvandrere med 14 forskjellige språk. Vi skulle demontere et hus for gjenbruk. Det tok litt tid å få dem til å forstå at poenget var gjenbruk, men da det var i orden, gikk alt kjempefint. Før prosjektet var ferdig, hadde 11 av dem fått fast jobb hos denne og andre entreprenører. Men det skjer også ofte at folk, etter å ha fått litt orden på livet, får lyst til å gjenoppta en skolegang % tenner på selve ideen om gjenbruk og får lyst til å gjøre noe mer i den retningen. Hver tirsdag er satt av til kurs. Noen av deltakerne har bygget videre på disse kursene og tatt fatt på full fagopplæring, sier Urdshals. - Mange klarer det. Det er viktig at vi ikke leker arbeidsplass, dette er virkelig. Du må møte opp kl 8 om morgenen, vi har tre helt klare nei er: Rus, kriminalitet eller vold. Trond er her for annen gang. Jeg søkte meg hit, for jeg likte meg godt forrige gang jeg var her. Da rota jeg meg bort etterpå og fikk problemer bl a med rus. Men det kom jeg meg ut av helt på egen hånd, og nå har jeg lært. Heldigvis kan man lære hele livet, samme hvor gammel man er. Nå er jeg 31 år og det er på tide å få skikk på livet. Da er dette et godt sted å starte. Det er reale folk som jobber her, og så er det ikke så mye stress, selv om vi jobber hele tida. Jeg takler stress dårlig, men jeg liker å ha noe å gjøre. Jeg har heldigvis egen bolig, det er svært viktig. Nå er jeg på vei over i et firma som driver med riving. Dette med gjenbruk har ikke blitt spesielt viktig for meg. Da YRKE besøkte ReBygg var Trond opptatt med å sortere og renske nettopp innkomne trematerialer, panel, som skulle bli til Stavneblokker. Håkon og arbeidsleder Trond var opptatt med å produsere selve blokkene. De må ha materialer i helt bestemte dimensjoner som kan settes sammen slik at blokka får de riktige målene. Materialene legges løst oppå hverandre i en form, der det legges inn listverk på riktige steder for å sikre at blokka får not og fjær. Så bores det en rekke hull i blokka, gjennom materialene, og ned i hullene dunkes rundstokk av tre. Denne rundstokken har i utgangspunktet en litt STØRRE diameter enn hullet, men har vært tørka ned til 5% og har da krympet. Så dyppes den i en spesiell væske akkurat før den dunkes inn. Stokken sveller av væsken og sitter i løpet av kort tid svært godt fast. Så tas blokka ut av forma, overskytende stokkebiter skjæres av og en ny Stavneblokk er klar til å bli en del av en vegg. Produksjonen har foreløpig preg av prøveproduksjon, ca 12 blokker pr dag, men Urdshals minner om at ReBygg i utgangspunktet er stiftet for å gi motivasjon, arbeidstrening og arbeidslyst. Skulle vi begynne å produsere Stavneblokker for å oppnå høyest mulig fortjeneste, måtte vi ha lagt om opplegget her fullstendig og noe av vitsen med Rebygg hadde vært borte.

16 16 YRKE - mars 2010 ReBygg ReBygg ble til gjennom et prosjekt mellom Miljøavdelingen i Trondheim kommune og Stavne Arbeid og Kompetanse KF i Formålet var å sette i gang gjenvinning og ombruk av byggematerialer som arbeidstrening for utsatte grupper på arbeidsmarkedet. Hovedprosjektet gikk fra Tanken er at miljørelaterte arbeidsoppgaver skal sette arbeidstreningen inn i en større sammenheng. Miljøperspektivet brukes som et pedagogisk virkemiddel for motivasjon. I praksis bidrar arbeidstreningen til å fremskaffe gjenbruksmaterialer til bygg, samtidig som en reduserer avfallsmengden fra lokale riveprosjekter. ReBygg arbeider primært med gjenbruk av bygningsavfall og demonterer dette i samarbeid med byggherre og Entreprenør. Dette blir en vinn/vinn situasjon for byggherre, entreprenør, miljøet og Stavne. I 2008 videreformidlet ReBygg ca tonn riveavfall som utgjør ca. 2 % av alt bygningsavfallet i trondheimsregionen. Riveprosjektene gir mye materialer som vinduer, dører, innredninger, toaletter, servanter, trevirke, takstein, teglstein osv. Før hus skal renoveres eller rives kan ReBygg demontere det som er brukbart og kjøre dette til lager. ReBygg har blitt foreslått til flere miljøpriser i løpet av de siste fem årene. Vi har opparbeidet et lager som også fungerer som utsalgssted. Her kommer alle Trenger du en lett brukt vask? slags mennesker og kjøper brukte byggematerialer. Vi har fått stor respons for dette markedet. Våre deltakere får arbeidstrening på mange felt, miljørelatert, byggfag, lagerhold, kundebehandling og demontering. ReBygg består av 15 deltakere, to arbeidsledere en tilrettelegger og en koordinator. Opplæring ReBygg holder forskjellige kurs/opplæring for deltakerne. ReBygg skal gi kvalifikasjoner som gjør den enkelte mer konkurransedyktig i arbeidsmarkedet. Verktøylære Motorsag (sertifisering EU) Vinkelsliper (sertifisering EU) HMS Konstruksjonsoppbygging (i forhold til riving) Førstehjelp Div kurs som omhandler egenutvikling Tilhørighet i arbeid / skole, bolig og fritid. Utvikling av positive verdier og kvaliteter, sosial kompetanse. Stavneblokka Demonstrasjonsvegg satt opp av Stavneblokker I 2004 var Arkitekt Bjørn Berge fra Gaia Lista tilhører på en konferanse der ReBygg snakket om gjenbruk. Han hadde utviklet en prototype på et byggekonsept kalt Klimablokken. Dette konseptet med alle rettighetene gav han til Stavne slik at vi kunne videreutvikle denne og få den godkjent som bygningskomponent. Alt trevirke i blokka vil være gjenbruk. Stavneblokka er en massiv kubisk bygningsblokk i tre satt sammen i krysslagte bordsjikt sammenholdt med tredybler av gjenbrukt trevirke. Blokka benyttes i et byggesystem for yttervegger og kan stables opp skiftevis med innbyrdes forbindelse av treplugger. Supplert med utvendig kledning og vindsperre utgjør konstruksjonen en komplett yttervegg. Det er ikke nødvendig med verken tilleggsisolasjon, dampsperre eller innvendig kledning for å innfri forskriftsmessige krav til konstruktive, fukt- og varmetekniske egenskaper.

17 YRKE - mars Èn utfordring mange løsninger Alle snakker om det. Alle mener de har løsningen. Løsningen er ofte ett enkelt tiltak. Hva snakker jeg om? Frafall i videregående opplæring, selvfølgelig. En kan snart ikke åpne en avis uten at en politiker, forsker, utdanningsbyråkrat, organisasjonsrepresentant eller en som jobber i utdanningssektoren uttaler seg om temaet og foreslår løsningen. Også vi i Utdanningsforbundet deltar aktivt i debatten. Vi forsøker å holde fast på to viktige forutsetninger for å diskutere løsninger: Når elever eller lærlinger slutter i videregående opplæring før de har oppnådd sluttkompetanse, skyldes det mange og komplekse forhold. Årsakene er knyttet både til mange trekk i samfunnsutviklingen og til det utdanningsog opplæringstilbudet de unge tilbys. Det betyr at tiltakene må målrettes i forhold til disse komplekse årsakssammenhengene. Vi vet fra utallige forskningsarbeider at elevenes sosiale bakgrunn påvirker deres læringsresultater i sterk grad. Dess flere bøker i hjemmet, dess bedre skoleresultater. Men betyr dette at hjem med få bøker ikke er opptatt av læring og kunnskap? Nei selvsagt ikke. Men det kan hende at skolen stimulerer og måler et for snevert sett av kunnskaper og kompe-tanser. Vi vet at motivasjon er veldig viktig for at læring skal kunne skje. Motivasjonen er oftest avhengig av at det nye som skal læres kan knyttes til det som allerede er lært eller erfart. Dersom skolen skal lykkes i sin oppgave, må den klare å knytte undervisningen til de erfaringer og de kunnskaper elevene har med seg fra livet utenfor. Læring er oftest hardt og langvarig arbeid som krever selvdisiplin og innsats. Mange elever trenger ekstra oppfølging og støtte for å mestre akkurat dette. Dersom skolen skal klare å skape god motivasjon, lærelyst og arbeidsmoral hos elever som stiller svakt i utgangspunktet, må lærerne ha rimelig tid til å ta seg av hver enkelt elev. I tillegg trenger skolen hjelp av fagpersonale med spesialkompetanse. Vi vet at tett Forbundskommentaren Mimi Bjerkestrand er leder i Utdanningsforbundet oppfølging av elevene virker positivt, og at det krever både systematisk arbeid og økt ressursinnsats. Når lærere eller Utdanningsforbundet tar opp dette poenget, er standardsvaret at Norge er et av de landene i verden med høyest økonomisk innsats pr. elev. Og det er riktig. Og mye kan forbedres uten økte økonomiske rammer. Men selv om ressursinnsatsen i gjennomsnitt er høy, er det store lokale variasjoner. Den høye ressursinnsatsen er dessuten knyttet til en del særnorske forhold; slik som høy grad av integrering av alle elever i ordinær undervisning, mange små skoleenheter, sjenerøse offentlig tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger, osv. Dessuten er få variasjoner i ressurstildeling knyttet til ulikheter i behov. Ulikhetene er knyttet til ulike politiske prioriteringer og ulike økonomiske forutsetninger i kommunene og fylkeskommunene. At ressursinnsatsen i gjennomsnitt er høy, hjelper uansett ikke de elevene som får for dårlig oppfølging og støtte. Det er viktig å diskutere hvordan vi skal balansere innholdet i opplæringen mellom elevenes ulike interesser og forutsetninger og de kompetanser samfunnet og arbeidslivet vil kreve i framtida. Det finnes mange romantiske forestillinger om at det er plass til lite skolemotiverte 16-åringer i arbeidslivet. Disse mulighetene blir stadig færre; å dra til sjøs er ikke noe alternativ lenger. Derfor må all undervisning, i alle fag, foregå som en god blanding av praktiske oppgaver og teoriopplæring, hvor de praktiske oppgavene er varierte nok til å treffe de fleste elevene. Debatten om å gjøre undervisning og læreplanmål i fellesfag mer relevant for de ulike yrkesfaglige studieprogrammene er nødvendig, men heller ikke det fungerer som noen universalløsning. Fortsatt snakk om forskjellen på teoretiske og praktiske fag er en avsporing. For å redusere frafallet trengs et bredt spekter av tiltak. Alt etter innhold må ansvaret for disse fordeles i hele utdanningssystemet, fra Storting til det enkelte klasserom og verksted.

18 18 YRKE - mars 2010 Kalnes videregående skole ble startet 14. oktober 1870, og er en av landets eldste på sitt område. Fram til 1990 var skolen en ren jordbruksskole/landbruksskole, men i 1990 ble alle landbrukets fagskoler en del av det videregående skolesystemet. Skolen har i dag undervisning innen programområdene naturbruk, design og håndverk, bygg- og anleggsteknikk og idrettsfag. Tekst og foto Petter Opperud Hest og fisk og smådyr Fisk fra et av skolens akvarier Skolen ligger vakkert til ved Vestvannet ved E6, ca. 6 km fra Sarpsborg sentrum. Skolen har god plass og har i tillegg til en bygningsmasse på over 50 bygninger med stort og smått, ca 1500 dekar dyrket mark og 4000 dekar utmark.

19 Til venstre faglærer Otto Arne Schau, til høyre studieinspektør Hanne Østby Slettene rundt skolen ble tørrlagt for ca år siden, og det er gjort mange historiske funn på skolens områder. Helleristningene er mest kjent, men også gravhauger, røyser og hulveier er funnet på Kalnes. Kalnes har godt over 400 elevplasser. Hestefaget Ute er det vinter med snø og is, men inne i stallen er det varmt og godt. Her er 5 jenter fra Vg2 Heste- og hovslagerfaget i sving med stell og rydding. En grer halen på Drengen, en annen måker store mengder hestemøkk ut fra båsene. Ingen gutter er å se. - Nei, dette er et jentefag, sier faglærer Otto Arne Schau. - Vi har hatt gutter her, men det har vært svært få, tilføyer studieinspektør Hanne Østby. Linn Berg er travelt opptatt med å gre halen på Drengen. Hun vil ikke bli hovslager. - Nei, det har jeg ikke rygg til, sier hun. - Jeg skal ta fagbrev i hestefaget, men vil også ha studiekompetanse. Læretida blir i en stall. Jeg vet ikke sikkert akkurat hvilket yrke det blir, men tar sikte på noe med hest. Jeg kan jobbe i stall eller på ridesenter, men jeg kan selvsagt også skaffe meg en gard og starte eget ridesenter. - Det er 2 Vg2 klasser i dette faget, forteller Østby. Vi har 3 Vg1 Naturbruk, og på Vg2 har vi, i tillegg til

20 20 YRKE - mars 2010 hest, anleggsgartner og landbruk. Totalt ca 150 elever. Om sin bakgrunn for å være lærer i hestefaget, forteller Schau at han har hatt hest i 42 år selv. - Selve hestefaget har jeg holdt på med siden Jeg har kjøpt meg en egen gård. Der har jeg 4 hester til hobbybruk. Jeg har to døtre som liker å ri. - Hovslager er det ikke mange som vil bli. Vi har en her nå, det pleier vel å være noe mer. Men det er et tungt yrke. Det er tunge løft og du må arbeide i en vanskelig posisjon, framoverbøyd. Må ha sterk rygg. Men du er garantert jobb og god inntekt. - Skolens hester blir skodd ca hver 8. uke, forteller Østby. Han som gjør det, har selv gått på skole her. Stor gård - Kalnes er en av de største gårdene i Østfold, forteller Østby da vi har forlatt stallen. Vi har 1500 mål dyrka mark og 4000 mål skog. Vi dyrker korn og gras, og så har vi et lite område på 5 mål der elevene dyrker poteter, setter, luker, plukker og sorterer. Vi har også 85 melkekyr og 40 purker som hver føder ca 22 unger i året som blir slaktegris. Disse blir inseminert, men av og til har vi en råne på besøk, en konsulent, han går rundt og snuser på purkene og sprer rånelukt, det hjelper på purkenes fruktbarhet. - Alle dyrene, og landbruket brukes av elevene i opplæringa. Selve driften ledes av en gårdsbestyrer, så må jeg og lærerne legge opp undervisninga etter hva han kan tilby. Skolen har en idrettslinje og elevene fra Naturbruk og Idrett kan begge velge Friluftsliv som prosjekt til fordypning. Da kan de velge mellom normalt og ekstremt friluftsliv. Venteliste Østby ler godt da hun forteller om en episode da hun var med friluftselevene ute på padletur og hun kantret i et lite stryk Det blir et minne for livet for elevene. Selv er hun utdannet sivilagronom fra Universitetet på Ås og har jobbet både som rådgiver for forsøksringen, vært i Bondelaget og vært vanlig lærer ved skolen før hun ble studieinspektør. - Vi har god rekruttering, sist høst var det venteliste for å komme inn her. Mange flinke jenter skaffer seg studiekompetanse ved siden av hestefaget. Bare ca 1/3 av elevene ender faktisk opp som fagarbeider i hest. Men alle elevene får med seg verdifull kompetanse om natur, landbruk og dyr som de kan få nytte av i mange yrker. En del av dem blir lærere eller førskolelærere. - På Anleggsgartner og Landbruk dominerer gutta. De som selv kommer fra gård går oftest på Landbruk, men de får jo som oftest ikke overatt gården før de er godt voksne, fordi foreldrene fortsetter å drive gården til de selv når pensjonsalder. Derfor må bondebarna skaffe seg andre yrker først. Men tar du Landbruk her, blir du agronom, og agronomer har svært lett for å skaffe seg jobb. Linn Berg steller halen på Drengen Koselig smådyr fra skolens avdeling for kjæledyr