Prøvefiske og utfisking i Frøylandsvatnet 2012

Transkript

1 Prøvefiske og utfisking i Frøylandsvatnet 2012 Stavanger, 31. desember

2 Godesetdalen STAVANGER Tel.: Fax.: E-post: Prøvefiske og utfisking i Frøylandsvatnet 2012 Oppdragsgiver: Jæren vannområde, Klepp kommune og Time kommune Forfatter: Harald Lura Prosjekt nr.: Rapport nummer: Antall sider: 25 Distribusjon: Åpen Dato: 23. desember 2010 Prosjektleder: Harald Lura Arbeid utført av: Harald Lura, Mikael Lura Skrudland, Anita Austigard og personell fra Dobra Praca Sp. z o.o. Stikkord: Lagesild, sik, tynningsfiske, flytegarn, bunngarn, vannkvalitet Sammendrag: I regi av Jæren vannområde og Klepp og Time kommuner ble det gjennomført prøvefiske i Frøylandsvatnet i Time og Klepp kommuner i 2012, og deretter utfisking av lagesild og sik. Prøvefisket ble gjennomført juni og utfiskingen pågikk i perioden fra 30. juli til 1. oktober. Formålet med prøvefisket var å vurdere bestandstettheten av fisk og formålet med utfiskingen var å forbedre vannkvaliteten ved å tynne bestandene med dyreplanktonspisende arter. Det kan øke dyreplanktonbestanden, og slik også øke beitetrykket på algene, i kommende år. Prøvefisket ble gjennomført i nordre basseng ved å benytte Nordiske prøvegarn som er 30 m lange og oppbygd av 12 stk 2,5m lange seksjoner med maskevidder fra 5 til 45mm. Det ble fisket med flytegarn som er 4 m dype i vannmassene på en stasjon og bunngarn som er 1,5 m høye på 3 stasjoner. På hver stasjon ble det fisket i 3 dybdeintervaller. Til utfiskingen ble det benyttet 6 m dype og 25m eller 30m lange flytegarn, som ble satt fra ca. 1-8 meters dyp, over de dypeste områdene i bassengene ved Frøyland og i Storavatnet ved Serigstad. Det ble brukt 15 garn med maskevidder fra 14 til 29 mm for å fange lagesild og sik i vannsøylen. I tillegg ble det benyttet 9 bunngarn ved Frøyland og 12 bunngarn ved Serigstad for å fange stor sik på bunnen. Bunngarna var 30 m lange med maskevidder på 39 og 45 mm. Resultatene viste at lagesilda igjen dominerte bestanden og fangsten i de åpne vannmassene, mens siken dominerte langs bunnen. Tettheten av fisk gitt som biomasse (vekt) ved starten av utfiskingen i 2012 er vurdert til å ha vært noe lavere ved Frøyland og noe høyere i Storavatnet enn før utfiskingen i Tettheten i antall i 2012 utgjorde bare halvparten av det en fant i 2006 fordi fisken var større i Totalt ble det fisket ut nær 5,5 tonn fisk i løpet av 909 garnnetter. I hovedsak bestod fangsten av lagesild og sik. Gjennomsnittsvekten var 115 g og det ble tatt opp over fisk. Det er antatt at en vesentlig del av fiskebestanden i de åpne vannmassen i de to bassengen ble tatt ut. Etter tilsvarende utfiskinger i vatnet er det tidligere vist at dyreplanktonbestandene har tatt seg opp og at større arter vannlopper har blitt mer tallrike. Videre oppfølging av planktonbestanden vil vise om fisket i 2012 vil gi samme effekt. Forsidebilde: Totalfangst på 433 kg tatt på garn første natt ved Frøyland juli Hver stamp tar 60 liter. Stamp nede til høyre viser bunngarnfangst, mens resten er tatt på flytegarn (Foto: Harald Lura). 2

3 Prøvefiske og Utfisking Frøylandsvatn 2012 INNHOLD 1 INNLEDNING 4 2 METODER Prøvefisket Utfiskingen 7 3 RESULTATER Prøvefisket Utfiskingen Fangst første døgn Totalfangst og fangst over tid 14 4 DISKUSJON Bestandsstatus og bestandsreduksjon Mulige effekter på vannkvalitet Praktiske erfaringer med utfiskingen 22 5 TAKK 23 6 REFERANSER 23 7 VEDLEGG 1. DATA FRA UTFISKINGEN 24

4 1 INNLEDNING Frøylandsvatnet i Time og Klepp kommuner er en av innsjøene på Sørvestlandet med flest fiskearter. Vannkvaliteten målt som næringsinnhold og mengde mikroalger i de åpne vannmassene er relativt dårlig, noe som fører til lavt siktedyp (uklart vann). I forhold til mer næringsfattige, klare innsjøer oppfattes Frøylandsvatnet derfor som lite attraktivt for brukerne. Grunnen til det relativt høye næringsinnholdet er i hovedsak kontinuerlig avrenning fra landbruksarealene, som utgjør en relativ stor del av nedslagsfeltet (Ledje 2011). I tillegg finnes oppsamlede næringsmengder i bunnsedimentene fra tidligere landbruksaktivitet, industri og avrenning fra private avløp (Molversmyr & Andersen 2006). Disse næringsstoffene tilføres vannmassene, noe som kombinert med relativt lav gjennomstrømming av vann er negativt for vannkvaliteten. Det er gjennomført mange tiltak for å redusere næringstilførselen. Vannkvaliteten er forbedret ved at fosforinnholdet er betydelig redusert i forhold til årene da forholdene var på det verste (Molversmyr m. fl. 2012). Det gjennomføres ennå tiltak i regi av mange aktører styrt gjennom Jæren vannområde. Det blir registrert visse forbedringer i vannkvalitet, men målt mengde fosfor som i stor grad styrer algeproduksjonen, har variert en del i de senere år. Vatnet oppleves ennå som svært næringsrikt, med mye alger, spesielt på ettersommer og høst. Resultatene fra undersøkelser som blir utført i regi av Jæren vannområde viser at det fortsatt forekommer oppblomstringer av blågrønnalger. Folk flest observerer dette som belter av alger som kan opptre i strandsonen i innsjøen om høsten. Algemengdene i vatnet påvirkes imidlertid ikke bare av næringsinnhold. Biologiske faktorer som mengde og type dyreplankton som kan beite ned algene er også en viktig faktor. Dyreplanktonet er igjen styrt av type og mengde av dyreplanktonspisende fisk. Det betyr at en og samme næringsmengde i vatnet kan gi ulik vannkvalitet i forhold til artssammensetning og bestandsstørrelse av fisk i vatnet. Den viktigste delen av fiskebestanden i denne sammenheng er fisken som befinner seg i de åpne vannmassen der alge- og dyreplanktonproduksjonen i hovedsak foregår. Biologisk kontroll av fiskebestanden i de åpne vannmassene kan derfor være et gunstig tiltak for å øke effekten av tidligere tiltak som er gjennomført for redusere næringstilgangen. Fiskebestanden i de åpne vannmassen i Frøylandsvatnet er dominert av lagesild og sik. Begge artene beiter i stor grad på dyreplankton, men den største siken beiter mest på bunndyr. Lagesild er en art som er spesialist på dyreplankton, og som i liten grad beiter på andre næringsdyregrupper etter de når en størrelse på over cm. Sik beiter på flere typer næringsdyr, men dyreplankton er en svært viktig del av næringsvalget for fisk mellom 10 og 30 cm. Store forekomster av disse fiskeartene ute i de åpne vannmassene vil derfor virke negativt på vannkvaliteten i vatnet ved at beitetrykket på dyreplankton fra fisk øker. Dermed reduseres beitetrykket på planktonalgene fra dyreplanktonet, algemengden øker og blågrønnalgene vil etter hvert dominere algebestandene utover høsten. Slik blir vatnet uklart på grunn av alger og vannkvaliteten oppleves som dårlig. Det er gjennomført flere fiskeundersøkelser og utfiskinger i Frøylandsvatnet det siste 10-året (tabell 1). Prøvefiske i 2005 viste at det var høye tettheter av lagesild og noe sik ute i de åpne vannmassene i Frøylandsvatnet. Antallet fisk og den totale biomassen gjorde at det ble anbefalt utfisking for å prøve å forbedre vannkvaliteten. I 2006 og 2007 ble de derfor fisket ut 4

5 henholdsvis 4992 kg og 354 kg fisk (Lura 2007 a og b). Fra 2005 til 2007 ble det også observert nær en 4-dobling i maksimum antall dyreplankton arter av hoppekreps, som er viktigst i forhold til å beite ned alger (Molversmyr 2009). Det ble også observert en forbedring i sikten i vatnet. På 1990-tallet ble det også gjennomført betydelige utfiskinger av sik og lagesild som gav samme effekter. Etter utfiskingen i 2007 ble det gjennomført prøvefiske i september i årene 2008 og Prøvefisket i 2009 viste at fiskebestandene i de åpne vannmassene hadde bygget seg noe opp igjen. Lagesildbestanden var ennå lav antallmessig mens mengden sik hadde økt en del. Samtidig hadde fisken vokst seg større på grunn av redusert konkurranse, slik at den totale biomassen av fisk i de åpne vannmassen igjen hadde begynt å bli stor. Samtidig ble det observert en noe redusert vannkvalitet og en reduksjon i antall av gunstige dyreplankton. Det ble gjennomført en ny runde utfisking i 2010 rettet mot fisk i størrelsesgruppen over ca 18 cm som oppholdt seg i de åpne vannmassene. Utfisking bekreftet resultatene fra prøvefisket i årene før. Bestandstettheten hadde tatt seg opp, men siken dominerte nå fiskebestanden ute i vatnet. Totalt ble det tatt opp 2786 kg fisk og siken utgjorde 62 % av fangsten i antall. Den øvrige overvåkningen har vist at fosforkonsentrasjonen nær doblet seg i perioden fra 2006 til 2009, men at den deretter har avtatt igjen (Molversmyr, m. fl. 2012). Samtidig så har mengden med gunstige dyreplankton holdt seg på et relativt høyt nivå med unntak av i Totalt sett kan dette tolkes som at vannkvaliteten er i en viss bedring og at utfiskingen kan ha hatt en gunstig effekt på dette. I 2012 besluttet Jæren vannområde i samarbeid med Klepp og Time kommuner å gjennomføre en ny runde prøvefiske og så gjennomføre en utfisking baserte på resultatene fra undersøkelsen. ble satt til å gjøre dette etter mal fra arbeidet i tidligere år. Selve utfiskingen ble gjennomført av mannskaper fra Dobra Praca Sp. z o.o. med som ansvarlig prosjektleder. Denne rapporten beskriver resultatene fra prøvefisket, samt gjennomføringen og resultatene av utfiskingen. Utfiskingstiltakene blir vurderer opp mot andre undersøkelser som har blitt gjennomført i de senere årene. Tabell 1. Gjennomførte fiskeundersøkelser og utfiskinger i Frøylandsvatnet etter 2005 År Prøvefiske sommer Prøvefiske høst Utfisking Flytegarn juni september juni 7. august 8. Oktober * august 15. september september september august 8. oktober juni 30. juli 1. Oktober * Det ble også satt bunngarn utenfor Netland i perioden november Det ble også benyttet bunngarn i 2012 i hele perioden. 5

6 2 METODER 2.1 Prøvefisket Prøvefisket ble gjennomført den juni Det ble satt bunngarn på tre stasjoner (stasjon, 7, 8 og 9 figur 1). På hver stasjon be det satt 3 garn fordelt på ett garn i hver av dybdeintervallene 3-5 m, 5-10 m og dypere enn 10 m (figur 1 og 2). Fordelingen av fisk ute i de frie vannmassene ble undersøkt med 3 flytegarn på en stasjon ved Gunnarsberget ved Klepp Stasjon (stasjon 11 figur 1). Disse garna ble satt i dybdeintervallene mellom 0-4 m, 5-9 m og m. Alle prøvefiskestasjonen som ble benyttet i 2012 lå i det nordre bassenget, fra Klepp stasjon til Frøyland. Stasjonene er i all hovedsak et utvalg av stasjonene som ble benyttet i 2005 og Unntaket er at en i 2012, som i 2008 og 2009 valgte å ikke fiske på de grunneste bunngarnstasjonene (a-stasjonene) og at en valgte å inkludere de to dypeste dybdeintervallene (c og d) også på stasjon 8. I 2008, 2009 og 2012 ble det altså ikke fisket grunnere enn 3 m med bunngarn. Dette betyr at resultatene ikke er representative for bestanden av sørv, fordi denne fisken i stor grad oppholder seg på grunt vann i strandsonen. Resultatene vil likevel beskrive eventuelle endringer for sørv langs bunnen dypere enn 3 m, samt eventuelle endringer i de åpne vannmassene. De andre arten bruker i mindre grad de grunneste områdene, og prøvefisket vil derfor gi et godt bilde av bestandsutviklingen for lagesild, sik og aure. c d Figur 1. Prøvefiskestasjoner benyttet under fisket sommeren Tall og bokstaver viser ordnære stasjoner og blå ring viser hvor det ble satt ekstra bunngarn. 6

7 Det ble brukt fleromfarsgarn (Nordiske prøvegarn) som er sammensatt av 2,5 m lange seksjoner med 12 ulike maskevidder (tabell 2). Hvert garn har en totallengde på 30 m. Bunngarna er 1,5 m høye. Hver seksjon (maskevidde) har et garnareal på 3,75 m 2 og garnet har et totalt areal på 45 m 2. Flytegarna er 4 m høye. Hver seksjon har et garnareal på 10 m 2, og garnet har et totalt areal på 120 m 2. I tillegg ble det benyttet 3 stk ordinære bunngarn med maskevidder 45, 55 og 55 mm for å forsøke å fange stor sik langs bunnen. Alle garna stod ute en natt. Tabell 2. Sammensetning av prøvefiskegarna. Maskeviddene er oppgitt i mm (knute til knute). Bunngarn og flytegarn 43 19,5 6, , , Figur 2. Skjematisk oppsett av garntyper benyttet i Frøylandsvatn Sorte garn viser flytegarn og røde garn viser bunngarn. Lengden på tauet fra flottør til garn bestemmer dypet flytegarna står på. 2.2 Utfiskingen Utfiskingen ble gjennomført sommer og høst 2012 i perioden 30. juli til 1. oktober. Det ble benyttet 15 stk. 25 m og 30 m lange og 6 m dype flytegarn i begge basseng. I tillegg ble det benyttet 9 bunngarn ved Frøyland og 12 bunngarn i Storavatn (figur 2). Garna ble av praktiske årsaker koplet sammen i seksjoner a 3 garn (tabell 3). Utfiskingen startet i nordre basseng ved Frøyland hvor det ble fisket i 8 omganger. Deretter ble det fisket 11 omganger Storavatnet ved Serigstad. Fisket ble gjennomført på samme måte i begge bassengene. I hver fiskeomgang ble det satt flytegarngarn på 3 stasjoner som utgjorde en totall garnlengde på 395 m. På to av stasjonene ble det benyttet 6 garn (2 seksjoner) og på en stasjon ble det benyttet 3 garn (en seksjon). I hver fiskeomgang ble det også satt bunngarn på 3 stasjoner ved Frøyland og på 4 stasjoner i Storavatn. Bunngarnstasjonen ble flyttet for hver 7 Figur 3. Trekking av prøvegarn i Frøylandsvatn 29. juni Foto: Mikael Lura Skrudland.

8 omgang. Fangsten på hver seksjon ble i veiet opp separat for å få et visst mål på variasjonen i fangst mellom garna. Maskeviddene på flytegarna til utfiskingen ble valgt basert på prøvefisket slik at alle lengdegrupper større enn ca 18 cm skulle fanges (tabell 3). For fisk av god kondisjon, slik som tilfellet var i 2012, betyr det at det ble valgt maskevidder mellom 19,5 mm og 29 mm. I tillegg ble det benyttet ett garn med maskevidde 14 mm og tre garn med maskevidde 16,5 mm for å sikre at også ettåringene av lagesild og sik kunne fanges. De to minste maskeviddene er også benyttet ved tidligere utfiskinger. De 5 største maskeviddene ble valgt for å fiske på de største fiskene som sommeren 2012 utgjorde den vesentligste delen av biomassen. Garnene ble satt om ettermiddagen og stod i to netter før de ble trukket (figur 3). Slik representerer en fiskeomgang fangst på 30 flytegarndøgn (antall garn x antall døgn). Unntaket var det første døgnet i hvert basseng da det bare ble fisket en natt, noe som representerer 15 garndøgn. For bunngarna ble det fisket henholdsvis 18 og 24 bunngarnsdøgn ved Frøyland og i Storavatnet i hver omgang a 2 døgn, og 9 og 12 bunngarnsdøgn første døgn. Flytegarnene ble satt i de åpne vannmassene nær de dypeste områdene i hvert av de to hovedbassengene i Frøylandsvatnet (figur 4). Garnene ble plassert ved å sette ut en ile (anker) med flottør i hver ende av lenkene, og en flottør mellom hvert garn. (figur 2). Mellom flottøren og flytegarnet ble det benyttet 1 m tau. Garnene synker da ned i vannmassene og oppsettet betyr at de blir stående fra ca 1-8 m meters dyp i de åpne vannmassene. De tre siste omgangene i Storavatnet ble flytegarna senket slik at de stod mellom 5-13m dyp. Grunnen til dette var at fangsten gikk betydelig med på grunn av at fisken gikk dypere. Ilene ble stående permanent gjennom hele fiskeperioden i hvert basseng slik at det i hver omgang ble fisket på samme sted. Bunngarna ble satt på vilkårlig sted på ca 5-10 m dyp. Bunngarna ble flyttet mellom hver ny fiskeomgang. Fiskeoppsettet var basert på erfaringene fra fisket i 2006 som viste at fisken i de åpne vannmassene i hovedsak opphold seg i dybdeintervallet mellom 2 og 8 m (Lura 2007). Dette skyldes trolig at det sensommer og høst ofte er lave konsentrasjoner av oksygen i de dypere delene av vatnet (Molversmyr 2005 og 2007). Det gjør at fisken da står mer konsentrert og at fangbarheten vil være stor. Prøvefiskene i slutten av september i 2005, 2008 og 2009 har vist at noe fisk i de åpne vannmassene står dypere enn 10 m, men fangsten er generelt høyest mellom 5 og 9 m, og høyere mellom overflaten og ned til 4 m enn dypere enn 10 m (Lura 2010). Tabell 3. Maskevidder på garn benyttet under utfiskingen i Frøylandsvatn Seksjon Flytegarn Bunngarn* 1 19,5 mm 14 mm 24 mm 45 mm 45 mm 35 mm 2 22,5 mm 16,5 mm 26 mm 39 mm 45 mm 39 mm 3 22,5 mm 19,5 mm 29 mm 45 mm 39 mm 45 mm 4 22,5 mm 16,5 mm 24 mm 45 mm 39 mm 45 mm 5 24 mm 16,5 mm 29 mm 45 mm 39 mm 45 mm * Bunngarnseksjon 1-3 ble benyttet ved Frøyland og bunngarnseksjon 2-4 ble benyttet i Storavatn. Bunngarnseksjon 1 forsvant i fiskeomgang 6 under fisket ved Frøyland. 30 m lange garn, de andre var 25 m lange. 8

9 Det første fiskedøgnet ved Frøyland og i Storavatnet ble all fangst på hver garnseksjon a 3 garn gjennomgått separat. Antall fisk av hver art ble registrert og totalvekt ble notert for den enkelte art. Slik ble det registrert fangst i antall og vekt for hver garnseksjon, og gjennomsnittsvekter kunne beregnes for hver art. Fordelingen i vekt per art og gjennomsnittsvekten per art ble brukt til å beregne fordeling per art i hele fangstuttaket i hvert basseng. Fisken som ble tatt opp ble til en viss grad utnyttet til mat av fiskerne, men det meste gikk i hovedsak til produksjon av fôr til pelsdyr. Frøyland Storavatn Figur 4. Kart over Frøylandsvatn med garnfiskestasjonene benyttet i de to hovedbassengene under utfiskingen høsten Røde streker viser flytegarnstasjonene og blå ringer viser områder for fiske med bunngarn. 9

10 3 RESULTATER 3.1 Prøvefisket Fangsten under prøvefisket var høy. Totalt ble det fanget 22 kg fordelt på 170 fisk på flytegarna og nær 24 kg fordelt på 117 fisk på bunn garna (tabell 4). Lagesilda dominerte flytegarnfangsten og utgjorde ¾ av fisken i antall (tabell 4 og figur 5). På bunngarna ble det fanget omtrent like mye lagesild som sik i antall, men siken dominerte fangsten i vekt. Det ble også fanget en del aure og fangsten på flytegarna var noe høyere enn på bunngarna. Det ble ikke fanget sørv under prøvefisket. Artsfordelingen under prøvefisket i 2012 var rimelig lik det den var før den første utfiskingen med flytegarn i 2006 (figur 5). Lagesilda dominerte antallsmessig i de åpne vannmassene, mens det ble tatt noe mer sik enn aure. Dette representerer imidlertid en endring i forhold til perioden 2007 til 2010 da siken dominerte fiskebestanden i vatnet. Lagesilda var relativt stor og størrelsen var tilnærmet lik på flytegarn og bunngarn (tabell 4 og figur 6). Lagesild mellom 20 og 25 cm dominerte fangsten. Lengdefordelingen indikerer at lagesildårgangen født i 2011 er relativt fåtallig siden fisken større enn 18 cm i hovedsak består av fisk fra 2010 årgangen eller før. Lagesild fra 2012 årgangen ble ikke fanget. Siken og auren var som i tidligere år større enn lagesilda (tabell 4 og figur 6). Siken var i hovedsak mellom 26 og 37 cm. Dette er sik som mest sannsynlig er 3-4 år eller eldre. Lengdefordelingen indikerer derfor at årsklassene av sik fra 2010 og 2011 er fåtallige. Prøvefisket indikerte likevel at den totale biomassen av sik var relativt høy og at denne fisken i juni oppholdt seg langs bunnen. Størrelsen på auren var lik på begge garntypene, mens siken fanget langs bunnen var større enn den som ble tatt i de åpne vannmassene. Dette skyldes i hovedsak fangsten på de grovmaska bunngarna som ble satt i tillegg til fleromfarsgarna. Disse ekstra bunngarna fanget utelukkende sik. Det var bare 45 mm garnet som fanget fisk og dette garnet fanget 11 sik med gjennomsnittsvekt på 447g. Lengdefordelingen illustrerer grunnen til dette og indikerer at det nå trolig er få sik som er over 40 cm. Sik som skal stå i 55 mm garn må være over 50 cm. Manglende fangst av aure på 45 og 55 mm garna viste også at det var mulig å beskatte den store siken uten å ta ut for mye av den store auren. Tabell 4. Gjennomsnittslengde og -vekt, samt antall og totalvekt av fisk fanget under prøvefisket i nordre basseng i Frøylandsvatn 2012, fordelt på flytegarn og bunngarn. Flytegarn Bunngarn Lengde Antall Fangst Lengde Antall Fangst Art (cm) Vekt (g) Fisk (Kg) (cm) Vekt (g) fisk (Kg) Lagesild 21, ,2 21, ,7 Sik 28, ,1 31, ,6 Aure 30, ,8 29, ,5 Sørv Alle 23, ,1 26, ,8 10

11 Figur 5. Fordeling av arter i antall i fangsten på flytegarn i årene 2005 til 2012 under prøvefiske ved Gunnarsberget (P), første fangst under utfisking ved Frøyland (F) og første fangst under utfisking ved Serigstad (F Serig.). Figur 6. Lengdefordeling av fangsten underprøvefisket i juni 2012 fordelt på art. 11

12 Figur 7. Fangst av lagesild under prøvefiske i juni i årene 2005, 2006 og 2012 vist som antall fisk per garn fordelt på garntype og dybdesoner. I 2006 og 2012 ble det ikke fisket med bunngarn i den grunneste dybdesonen og i 2005 ble det ikke fisket med flytegarn i den dypeste dybdesonen. Fangst per garn per natt kan brukes som et mål på bestandstettheten i vatnet. Fangst per garn per natt av lagesild på flytegarn i 2012 utgjorde litt over halvparten av fangsten under prøvefisket i juni 2005 og omtrent 2 / 3 av fangsten i juni 2006 før den første utfiskingen med flytegarn (figur 7). Fangst per garn per natt av lagesild på bunngarn i 2012 utgjorde i størrelsesorden ¼ av fangsten under prøvefisket i juni 2005 og omtrent halvparten av fangsten i juni 2006 før den første utfiskingen med flytegarn. Totalt sett indikerer dette at antallet lagesild som var tilgjengelig for flytegarnsfiske på sommeren og høsten 2012 utgjorde noe mer enn halvparten av antallet i Siden lagesilda var større i 2012 enn i 2006 (93g mot 55g) indikerte prøvefisket likevel at biomassen av lagesild tilgjengelig for fiske med flytegarn sommer og høst 2012 var relativt stor og kanskje opp mot det som var tilfelle i Utfiskingen Fangst første døgn Under det første flytegarnsfisket, som ble gjennomført i slutten av juli ved Frøyland og i siste halvdel av august i Storavatn, ble det fanget henholdsvis 359 og 168 kg på en natt. Totalt ble det på 15 flytegarn fanget 3690 fisk ved Frøyland og 1679 fisk i Storavatnet med en gjennomsnittsvekt på henholdsvis 98g og 100g. Fangsten var dominert av lagesild både i antall og vekt (tabell 5 og figur 5), men det ble også fanget noe sik og litt aure i begge bassengene. Den største auren ble fanget ved Frøyland og var 1,45 kg (figur 8). I tillegg ble det fanget noen få sørv ved Frøyland. Figur 8. Aure tatt første fiskedøgn ved Frøyland 31. juli Fisken ligger i en 60 liter stamp. Foto: Harald Lura. 12

13 Som for flytegarna var fangsten på bunngarna første natt høyere i nordre enn i søndre basseng. Det ble fanget 74 kg ved Frøland og 20 kg i Storavatn på bunngarna første fiskedøgn. I antall ble det fanget henholdsvis 195 og 55 fisk. Fangsten per garn per natt på bunngarna var også høyere ved Frøyland enn i Storavatnet (Tabell 6). Også på bunngarna var gjennomsnittsvekten på fisken lik i de to bassengene, men gjennomsnittsvekten av fisken på tatt på bunngarn var mye høyere enn gjennomsnittsvekten av fisken tatt på flytegarna. Dette skyldes både at den største fisken, og da spesielt sik, står ved bunnen og at det ble benyttet garn med større maskevidde langs bunnen. Fangsten på bunngarna første natt var klart dominert av sik både i antall og vekt (tabell 6). Det ble fanget noen få lagesild, aure og sørv under fisket ved Frøyland, mens det bare ble fanget sik i Storavatnet første døgn. Fangsten første døgn på flytegarn kan brukes som en indikator for tetthet av fisk. Fangsten gitt som kg fisk per garn per natt var høy i begge bassengene. Likevel var fangsten mer enn dobbelt så høy ved Frøyland som i Storavatn (tabell 5 og figur 9). Fangsten ved Frøyland var den nest høyeste som er observert i de fire gjennomførte utfiskingene fra Fangsten ved Frøyland utgjorde 80% av fangsten første døgn i 2006 og var 50% høyere enn første døgn i I Storavatn var fangsten på flytegarn på nivå med den høyeste fangsten som ble tatt i 2010 og utgjorde 86% av denne. Fangsten i 2012 var 36 % høyere enn det som var tilfelle i Dersom en beregner gjennomsnittsfangsten for første døgn i de to bassengen samlet var det sammenlignbare fangster i 2012 og 2006 og fangsten i 2012 utgjorde 93% av fangsten i 2006 målt som fangst per flytegarn per natt. Tabell 5. Gjennomsnittsvekt, samt antall og vekt av fisk per garn under første fisket på flytegarn i Frøylandsvatn 2012, fordelt på de to bassengene. Frøyland Storavatn Art Snittvekt (g) Antall fisk Fangst per garn (Kg) Snittvekt (g) Antall fisk Fangst per garn (Kg) Lagesild , ,6 Sik , ,3 Aure , ,3 Sørv ,4 0 0,0 Alle , ,2 Tabell 6. Gjennomsnittsvekt samt antall og vekt av fisk per garn under første fisket på bunngarn i Frøylandsvatn 2012, fordelt på de to bassengene. Frøyland Storavatn Art Snittvekt (g) Antall fisk Fangst per garn (Kg) Snittvekt (g) Antall fisk Fangst per garn (Kg) Lagesild 125 0,2 0, Sik ,0 7, ,6 Aure 483 0,3 0, Sørv 200 0,2 0, Alle , ,6 13

14 Figur 9. Gjennomsnittsfangst per flytegarn per natt (kg) ved første fiskedøgn under utfiskingene som har blitt gjennomført etter Totalfangst og fangst over tid Totalt ble det fanget nær 5,5 tonn fisk på de 19 gjennomførte fiskeomgangene (tabell 7, 8, 9 og figur 10). Fangsten i 2012 er den høyeste som er gjort under utfiskingene etter Dette skyldes at fangsten og innsatsen med flytegarn var høy i begge bassengene, samt at det ble tatt over ett tonn fisk med bunngarn. I 2006 ble det imidlertid tatt over 50 % mer fisk på flytegarn ved Frøyland enn i 2012, selv om innsatsen var rimelig lik i antall flytegarnsdøgn. Det ble fisket totalt 909 garnnetter i Totalfangsten var høyest i bassenget ved Frøyland, og 59 % av fangsten ble tatt her etter fiske i 8 omganger. Dette var tilfellet selv om fangstinnsatsen var høyere i Storavatnet, der ble det fisket i 11 omganger. Totalt utgjorde fangstinnsatsen i Storavatn 58 % av flytegarnnettene og 68 % av bunngarnsnettene. Dersom gjennomsnittsvekten fra det første fiskedøgnet er representativ for bestandene i de to bassengene betyr det at det ble fanget over fisk (tabell 9). Lagesilda dominerte Flytegarnsfangsten både i vekt og antall, men det ble også fanget en del sik. På bunngarna dominerte siken totalt både i vekt og antall. Selv om fangsten på Flytegarn første døgn var svært forskjelling i de to bassengene målt som fangst per garn per natt så var den generell utviklingen i fangst sammenlignbar. I begge bassengene avtok fangsten lineært med akkumulert fangst og med økende antall fiskeomganger (figur 11). I bassenget ved Frøyland var fangsten desidert høyest første døgn. Deretter avtok fangsten i de to neste omgangene for så å øke marginalt i omgang 4. Deretter avtok fangsten igjen. Etter 8 omganger var fangsten redusert til 1 / 3 av det en fikk i første omgang og fisket ble avsluttet. Også i Storavatnet var fangsten høyest den første omgangen og gikk så en del ned i neste omgang. I omgang 3 økte fangsten noe igjen for deretter å avta 14

15 jevnt. I omgang 8 gikk fangstene markert ned og utgjorde bare 1 / 5 av fangsten i første omgang. Dette ble vurdert til å skyldes en kombinasjon av høyt fangstuttak og at fisken flyttet på seg. Prøvefiske i september tidligere år har vist at fisken generelt står i de midlere delene av vannsøylen om høsten. Garna ble derfor senket ca 4 m dypere de siste fiskeomgangene. Da økte først fangste igjen til et nivå som var sammenlignbart med fangsten i omgang 5-7, for deretter å avta igjen de to siste omgangen. Også i Storavatnet utgjorde fangsten i siste omgang i ca 1 / 3 av fangsten i første omgang. Dersom en bruker resultatene som vist i figur 11 kan en estimere at null fangst per flytegarn per natt ville inntrådt etter en fangst i underkant av 4 tonn i Frøylandsbassenget og etter fangst i overkant av 2 tonn i Storavatnet. Det hadde da vært nødvendig å fisk 4-5 omganger til i hvert basseng for å oppnå dette. Dersom en bruker fangstutvikling for å anslå totalbestanden i vannmassene kan en anta at henholdsvis ca 70 % og 82 % prosent av totalbestanden i de åpne vannmassene ved Frøyland og i Storavatnet ble tatt ut. Brukes fangst per garn per natt direkte og sammenligner første og siste fiskedøgn så kan en legge til grunn at uttaket var rimelig likt i begge bassengene og at 2 / 3 av bestanden i de åpne vannmassene ble tatt ut. Bunngarnsfangsten det første fiskedøgnet varierte også mellom bassengene og var mye høyere ved Frøyland enn i Storavatnet (figur 11). Dette skyldes dels at fangsten var noe lav første fiskedøgn i Storavatnet, men også trolig at tettheten av fisk langs bunnen var noe lavere i søndre enn i nordre basseng. Utover fiskeperioden i Storavatnet økte fangsten noe og stabiliserte seg på et litt høyere nivå. Ved Frøyland varierte fangsten en del, men den gikk likevel noe ned over tid før den flatet ut på et nivå som var litt høyere enn i Storavatnet. Bunngarna ble flyttet rundt for hver omgang slik at de hele tiden skulle fiske på nye områder. Det betyr at fiskedypet varierte noe mellom hvert utsett og det forklarer trolig deler den observerte variasjonen i fangst innenfor hvert basseng. Tabell 7. Estimert totalfangst i antall og vekt av de ulike fiskeartene fanget på flytegarn under utfiskingen i Frøylandsvatn Frøyland Storavatnet Art Antall Kg Antall Kg Lagesild Sik Aure Sørv Alle Tabell 8. Estimert totalfangst i antall og vekt av de ulike fiskeartene fanget på bunngarn under utfiskingen i Frøylandsvatn Frøyland Storavatnet Art Antall Kg Antall Kg Lagesild Sik Aure Sørv Alle

16 Tabell 9. Oppsummering av utfiskingen i Frøylandsvatn i Antall fisk er beregnet ut fra vekt av fangst og artsammensetningen i første fiskedøgn i hvert basseng. Basseng Frøyland Storavatn Begge Startdato 31. juli 24. august 31. juli Siste dato 20. august 1. oktober 1. oktober Antall fiskeomganger Antall garnnetter Flyt Antall garnnetter Bunn Antall garnnetter Totalt Fangst Flyt (kg) Fangst Bunn (kg) Fangst Totalt Antall Fisk Flyt Antall Fisk Bunn Antall Fisk Totalt Figur 10. Totalfangst (kg) under utfiskingene som er gjennomført etter 2006, fordelt på basseng og garntype. 16

17 Figur 11. Utvikling i fangst per garn per natt mot akkumulert fangst ved Frøyland (venstre) og ved Serigstad (høyre) under utfiskingen med flytegarn i Frøylandsvatnet Blå punkter viser fangst på garn satt fra 1-8m dyp og røde punkter i høyre figur viser fangst på garn som ble senket og fisket fra 5-12 m dyp. Figur 12. Utvikling i fangst per garn per natt mot akkumulert fangst ved Frøyland (venstre) og ved Serigstad (høyre) under utfiskingen med bunngarn i Frøylandsvatnet

18 4 DISKUSJON 4.1 Bestandsstatus og bestandsreduksjon Prøvefisket og utfiskingen i 2012 viste at fiskebestanden i vatnet igjen hadde økt etter utfiskingen i Generelt var det et godt samsvar mellom resultatene fra prøvefisket og resultatene fra utfiskingen. Om en summerer fangst per garn per natt på flytegarn ved Gunnarsberget juni på alle dyp så var fangsten på nivå med fangsten per garn ved først fiske ved Frøyland da en kan anta at hele bestandene i vannmassen står i den sonene som flytegarna dekket. Det samme ble observert i Dette viser at prøvefiske i juni kan være en god indikator på tetthet av fisk. Resultatene viste også at det igjen var lagesilda som dominerte fiskebestanden i de åpne vannmassene. Dette betyr at det er variabelt om det er lagesild eller sik som dominerer bestanden i vannmassene. Dette skyldes trolig både variasjon i styrken på årgangen som kommer inn i bestanden av den enkelte art og den utfiskingsinnsatsen som er blir gjennomført. Resultatene fra i år tyder på at 2011 årgangen av lagesild og 2010 og 2011 årgangen av sik er relativt fåtallige. Årgangene som er eldre enn dette ble alle beskattet hard under utfiskingen, og det var lagesild fra 2010 årgangen som dominerte uttaket i antall. Styrken på årgangene fra 2012 kan ikke vurderes fordi fisken var for små om sommeren 2012 til være representert i fisket. Resultatene tyder på det er lite trolig at det vil være en høy tetthet av planktonspisende fisk som kan beite på dyreplankton i Dette bekrefter det generelle bildet om det er en betydelig årsklassevariasjon for planktonspisende fisk i Frøylandsvatnet, uten at årsakene til dette kan forklares. Dette er i tråd med andre undersøkelser i vann med lagesild og sik der en også har observert en betydelig årsklassevariasjon (Linløkken & Sandlund 2003). Totalfangsten under utfiskingen med flytegarn i 2012 utgjorde 4,4 tonn og det ble tatt over ett tonn med bunngarn. Dette er betydelig høyere enn i 2010 da det ble tatt 2,8 tonn med flytegarn, og på nivå med uttaket i 2006 da det ble fisket opp 5 tonn (Lura 2007a). Litt av fangsten i 2006 ble tatt på bunngarn. Dersom en vurderer uttaket som andel av totalbestanden er uttaket trolig også på nivå med, eller høyere, enn i 2006 og en del høyere enn i Dette støttes av at fangstinnsatsen i 2012 var høyere enn det som har vært tilfelle i tidligere år og dette gjelder spesielt for fisket i Storavatnet. Fangsten det første utfiskingsdøgnet med flytegarn, uttrykt i kg, indikerte en tetthet (biomasse) i de åpne vannmassen i bassenget ved Frøyland som var lavere enn tettheten i I Storavatnet indikerte fangsten i første døgn høyere tetthet enn i I antall fisk var tettheten likevel mye lavere i begge bassengene i 2012 enn i 2006, siden gjennomsnittsvekten var høyere i I antall fisk indikerte resultatene en tetthet og et uttak som utgjorde mindre en halvparten av de som ble fanget i Det forusettes da at garnene som ble benyttet passet bra til størrelsen på fisken. Dette er en rimelig antagelse basert på de erfaringen en nå har med utfisking i Frøylandsvatnet. Resultatene fra fisket i 2012 viser at selv om biomassen av fisk i de åpne vannmassene var høy, så var kondisjonen til fisken god. Det kan tyde på at matmengden som har vært tilgjengelig for planktonspisende fisk i 2011 og våren 2012 har vært god selv med en relativt høy biomassen av fisk. Det vurderes likevel som svært gunstig at det ble foretatt utfisking i 2012 for å få redusert beitetrykket på dyreplankton utover ettersommeren og høsten. Redusert 18

19 fiskebestand vil også bety at beitetrykket på dyreplankton vil bli moderat våren 2013 og at dyreplanktonet da vil få en god start på sesongen. Når en vurderer fangsten i Storavatnet opp mot fangsten ved Frøyland må en ta høyde for at fisken trolig endrer fordeling horisontalt i vannsøylen mot slutten av sesongen i forhold til i august. Spesielt er trolig fangsten i Storavatn fra siste del av september påvirket av dette. Det samme ble observert ved Frøyland i 2006 (Lura 2007) og i Storavatnet i 2010 (Lura 2010b). Alle data tyder på at fisken i de åpne vannmassene i august generelt står relativt konsentrert fra 8-10 m og oppover. Det skyldes trolig at det er mindre oksygen i vatnet nedover mot bunnen på denne tiden av året (Molversmyr 2002, 2005, 2006 og 2007). Utover i september øker oksygenmengdene igjen i bunnvatnet som følge av at vannmassen røres om av vindenergi. Prøvefiskene har vist at fisken i slutten av september til en viss grad bruker de dypere områdene. I tillegg utnytter fisken også det grunneste volumet i større grad. Vannvolumet er noe begrenset på dypt vann slik at dette ikke nødvendigvis gir de store utslagene. Fenomenet gir likevel trolig et visst utslag på fangst per garn per natt. Siden fisket i Storavatn startet i siste halvdel av august kan dette bety at den reelle tettheten av fisk i 2012 var noe høyere enn fangsten første fiske døgn skulle tilsi. Likevel viser utviklingen i fangst over tid at det ble fanget mindre fisk i Storavatnet utover i fiskeperioden og dette skyldes mest sannsynlig at bestanden fiskes ut. Justering av dypet som flytegarna stod på mot slutten av fisket økte fangsten litt, men effekten var forbigående. Det er derfor mest sannsynlig at bestanden av fisk var en del lavere Storavantet enn ved Frøyland i Fangsten på bunngarn viste det samme bildet selv om denne fangsten bare representerer bestanden av stor sik som står langs bunnen. Brukes fangs per garn per natt ved første flytegarnsfiske som et relativt mål på bestandstetthet, har en i samtlige av de fire siste utfiskingene observert at det har vært en tettere bestand ved Frøyland enn i Storvatnet. Fangst per flytegarn per natt avtok med økende antall fiskeomganger, og med økende akkumulert fangst. Resultatene tyder på at anslagsvis mer enn 2 / 3, og kanskje så mye som % av fiskebestanden i de åpne vannmassene ble tatt ut under årets fiske. Ettersom fisken trolig vil kompenserer med økende aktivitet når tettheten reduseres kan en trolig ikke forvente en rettlinjet sammenheng mellom disse parametrene. Da ville en også fått en sterkere nedgang i fangsten helt mot slutten av et slikt fiske. Det betyr at fangstuttaket i de åpne vannmassene i 2012 reelt trolig var opp mot 80%. Fangsten ved Frøyland ble avslutte mens det ennå var relativt høy absolutt fangst her og det kunne ha vært optimalt å fisket noen omganger til. Det ble imidlertid vurdert som viktigere å starte fisket ved Serigstad så tidlig om mulig for å sikre et høyest mulig uttak også i dette bassenget. Dette viste seg å være en riktig beslutning siden tettheten av fisk ved Serigstad var høy sammenlignet med tidligere år og samt at det aldri før har blitt tatt ut så høy fangst ved Serigstad i noen av de tre foregående utfiskingene. På bunngarna var fangsten relativt konstant gjennom hele fiskeperioden med unntak av en relativt høy fangst første fiskedøgn ved Frøyland og en omgang med svært lav fangst samme sted. Generelt var det noe høyere fangst ved Frøyland enn i Storavatnet. Det ble i gjennomsnitt fanget 2,8 kg, eller 7-8 sik, per garn per natt. Selv om fangsten er langt lavere enn på flytegarna betyr dette at det er en betydelig bestand av stor sik i vatnet som oppholder seg mellom 5 og 10 m dyp sommer og høst. Det går imidlertid raskt å plukke stor fisk ut av garnene slik at behandlingstiden per garn er relativt lav. Men denne fisken står mye mer spredt og jevnt fordelt enn fisken som fanges på flytegarn slik at antall garndøgn som trengs for å fiske ut denne delen av bestanden er langt høyere enn ved flytegarnsfiske. Dette kan en 19

20 også si ut fra at det generelt bare ble observert en moderat nedgang i fangst på bunngarne utover i fiskeperioden. 4.2 Mulige effekter på vannkvalitet Det viktigste biologiske faktoren som styrer mengden dyreplankton i et vann er hvilke planktonspisende (planktivore) fiskearter som er til stede, og i hvilken tetthet artene opptrer i antall og biomasse. I Orrevassdraget er det lagesild og sik som er de viktigste planktonspisende artene. På Vestlandet finnes lagesild kun i dette vassdraget, fra Frøylandsvatn og nedover. Sik er imidlertid en vanlig art på Jæren. Lagesilda er spesielt viktig for dyreplanktonsamfunnet fordi denne etter 8-10 måneders alder utelukkende oppholder seg i de åpne vannmassene og beiter på dyreplankton. Siken kan også i stor grad utnytte dyreplankton som føde, men det gjelder i hovedsak mens fisken er mellom 10 og 30 cm. Når siken blir større oppholder de seg mer nær bunnen og beiter bunndyr. Uttynning av planktonspisende lagesild og sik i de åpne vannmassene i Frøylandsvatnet kan derfor redusere beitetrykket på dyreplanktonet. Det fører til at største planktonartene, som er de mest effektive algespiserne, øker i antall og disse kan redusere tettheten av alger. Ved utfisking av planktivor fisk i de åpne vannmassene kan en derfor oppnå en bedre vannkvalitet i form av redusert algemengde og økt sikt i vatnet. Dette vil skje selv om tilførselen av næringsstoffer holdes på et konstant nivå. Utfisking er derfor et tiltak som kan øke effekten av andre gjennomførte tiltak som har redusert næringstilsiget til vatnet. Det er imidlertid en utfordring å måle effekten av utfisking, fordi responsen oftest vil komme sesongen etter tiltaket. Utfiskingen vil også påvirke hele vatnet og det kan derfor ikke vises til en kontroll som kan indikere hvordan forholdene ville ha vært uten utfiskingstiltak. I tillegg vil svingninger i næringstilførsler og værforhold kunne påvirke algemengdene. Det har blitt gjennomført flere utfiskinger i Frøylandsvatnet. I perioden 1990 til 2001 ble det tatt ut store mengder sik og lagesild (Aksjon Jærvassdrag 2008). Det ble da fisket både på bestanden i de åpne vannmassene og på fisken som stod langs bunnen. Det største mengdene ble tatt ut i 1990, 1991 og Etter dette fisket ble det generelt observert en økning i mengden av de store dyreplanktonartene i gruppen vannlopper (Daphnia spp.). Også etter den målrettede utfisking av lagesild i de åpne vannmassene i 2006 og 2007 (Lura 2007 a og b) ble det funnet en respons i form av økt mengde store vannlopper (Molversmyr 2009). I de påfølgende årene 2008 og 2009 ble det observert en gradvis reduksjon i maksimalt antall store vannlopper, og dette er i samsvar med en økning i biomassen av fisk i de åpne vannmassene frem mot 2010 (Lura 2010). Deretter økte mengden dyreplankton igjen i 2010 da det ble observert et maks antall dyr i slutten av september mens utfiskingen pågikk (Molversmyr m. fl. 2011). I 2011 økte mengden dyreplankton ytterligere (Molversmyr m. fl. 2012). Resultatene fra overvåkningen i 2012 forligger ikke ennå. Det er også en viss sammenheng mellom økte mengder dyreplankton og det målte siktedypet i vatnet, men her bildet ikke så klart. En må imidlertid ta høyde for at både tilførslene av næringsstoffer fra landområdene rundt vatnet og næringstilførselen fra bunnsedimentene i vatnet varierer mellom år og gjennom sesongen. Disse faktorene kan i stor grad overstyre de observerbare effektene av utfiskingene. Det betyr likevel ikke at utfiskingene ikke har hatt effekt, og det må vurderes som svært sannsynlig at vannkvaliteten i form av siktedyp hadde vært dårligere i Frøylandsvatnet dersom utfiskingene ikke hadde blitt gjennomført. 20

21 Erfaringen med utfisking fra 1990 og utover viser at tiltaket gir effekter i form av oppbygning av den gunstigste delen dyreplanktonsamfunnet. Erfaringen viser også at det fortsatt bør gjennomføres utfisking med jevne mellomrom, frem til en eventuelt får redusert næringsmengdene i vatnet til et nivå som i seg selv er lavt nok til at en oppnår den ønskede vannkvaliteten. Full effekt av årets fiske kan ikke forventes før neste sesong. Et redusert beittrykk på dyreplanktonet mot slutten av sesongen kan likevel gjøre at disse dyrene får en bedre start på neste års sesong, og at de derfor kan bygge seg opp sterke bestander tidlig på sesongen. Det vil være gunstig i forhold til å holde algemengden lavest mulig gjennom neste sommer. Oppfølgingen 2013 vil kunne belyse disse effektene. Det er utfordrende å vurdere kost- og nytteverdien av utfisking i forhold til tiltak for å redusere næringstilførselen til vannmassene i Frøylandsvatnet ytterligere. Utfisking er relativt kostnadskrevende når det gjøres på denne måten. Dersom tiltaket skal være effektivt må imidlertid fisken som bruker de åpne vannmassene beskattes, og da er flytegarn den mest effektive fangstmetoden. Det vil også være svært kostnadskrevende å redusere fosformengden i innsjøen ned mot f. eks. 11 mg/l som er øvre grense for tilstandsklasse God (SFT 1997). Tilstandsklassen ut fra fosformengden har i første halvdel av 2000-tallet generelt vært Moderat, men forverret seg til Dårlig i perioden På tross av dette har en unngått de verste algeoppblomstringen og mengden gunstige dyreplankton har vært på høyt nivå med unntak av i 2009 da fiskebestandene var i økning. Fram til nå har en gjennomført de mest kostnadseffektive tiltakene for fosforreduksjon, og videre reduksjoner kan bare oppnås gjennom relativt sett dyre prosjekter. I tillegg må en forvente at interngjødslingseffektene vil påvirke vatnet også i de kommende årene, uavhengig av ytterligere tiltak mot tilførsel av fosfor til vatnet (Molversmyr & Andersen 2006). Slik situasjonen er nå kan derfor utfisking være det mest kostnadseffektive tiltakt, og kanskje er dette det eneste tiltaket som kan hjelpe til med å holde den vannkvaliteten best mulig i et kortsiktig perspektiv. Molversmyr & Andersen (2006) som vurderte interngjødslingseffektene i Frøylandsvatn konkluderte med at algemengden i seg selv kan være med å påvirke den interne dynamikken. Store konsentrasjoner av alger vil gi økt ph i vatnet, noe som igjen kan føre til frigjøring av betydelige mengder fosfor i kortere perioder. Dette vil ikke nødvendigvis være styrende for den totale interngjødslingen. Vinddrevet resuspensjon av fosfor kan også gi bidrag, særlig i perioder med høy ph i vatnet. Omfanget vil altså avhenge sterkt av vær- og vindforhold. Generelt synes interngjødsling å ha liten effekt på det generelle fosfornivået i Frøylandsvatnet (Molversmyr & Andersen 2006), men den kan likevel være av vesentlig betydning for oppveksten av alger om sommeren. Indre tilførsler kan dermed styre både mengde og sammensetning av planteplanktonet, og kan gi grunnlag for oppblomstring av blågrønnlager. Dette betyr at stor algevekst kan være selvforsterkende, spesielt i enkelte år. Vindrevet resuspensjon er størst i de delen av sedimentene som ligger grunnest. På områdene som ligger dypere oppholder den store siken seg, og denne beiter i hovedsak på bunndyr. Det betyr at den til en viss grad roter i sedimentene og det kan ha betydning utlekking av fosfor fra denne sonen. Siden bestanden av stor sik trolig er stor kan en ikke utelukke at denne fisken bidrar til interngjødsling i vatnet. Det bør derfor vurderes å gjennomføre et rettet fiske mot denne delen av bestanden nå når det virker som om rekruttringen av yngre sik er lav. 21

22 Selv om Frøylandsvatnet nå etter hvert kanskje nærmer seg en bedre fosforbalanse kan en likevel få algeoppblomstringer på grunn av de interne effektene. I slike tilfeller kan en derfor tenke seg at en god bestand av dyreplankton, med gunstig artssammensetning, kan være avgjørende for å hemme større algeoppblomstringer og da spesielt masseforekomst av blågrønnalger. I tillegg kan det gi effekt å minimere en eventuell biologisk drevet interngjødsling. Dersom målet er å raskest mulig få vatnet i tilstandsklasse God, kan det derfor være kostnadseffektivt å drive med utfisking også i kommende år. 4.3 Praktiske erfaringer med utfiskingen Det praktiske oppsettet ved utfiskingen i 2012 var rimelig likt den en har gjort ved de siste tre utfiskingene. Opplegget fungerte generelt bra. Ved å la garna stå ute to netter per omgang kunne en oppnå flere garnnetter for hvert utsett. I fiskeperioden var det generelt brukbart vær, og en kunne sette og trekke stort sett på alle datoer en ønsket. Det ble fisket flere garndøgn enn det som var satt som målsetning ved starten av fisket. Ettersom Rogaland Pelsdyrfôrlag A/L i 2012 kunne motta fisk utover normal arbeidstid var det få restriksjoner i forhold til levering av fisk. Det førte til at arbeid kunne organiseres fortløpende i forhold til når mannskapene var tilgjengelige og dette sikret en god remdrift. I ettertid kan en likevel vurdere det slik at det hadde vert ønskelig å starte fisket noen uker tidligere og avsluttet midt i september. Tidligere start berører imidlertid ferietiden, og planleggingen av et slikt fiske bør da starte så tidlig som mulig på året. En viss del av ressursene vil alltid gå med til oppstart, organisering og rapportering av prosjektet. Dette er relativt konstante kostnader uavhengig av hvor mange omganger som fiskes. Det betyr at eventuell ekstra ressurser går direkte til økt antall fiskedøgn. De som har drevet fisket noen år har nå erfaring som gjør at tiltaket kan gjøres rimelig effektivt. Dersom det ikke anses som avgjørende å dokumentere fangstresultatene like god i hvert år, er det mulig å oppnå like mange garnnetter med noe mindre resurser. Alternativt kan en oppnå flere garnnetter ved samme ressurser som i år. Det bør imidlertid sette av noen midler til prosjektstyring og innkjøp av garn, slik at de rette maskeviddene benyttes til enhver tid. Garnene som ble benyttet i år er lagervare. Det gjør at de kan skaffes på kort tid. Da kan en eventuelt kjøpe noen garn først, for deretter å supplere med de samme, eller andre maskevidder, når en ser hvilke garn som fanger fisk. Det kan også vurderes å kjøpe garn som er 4 m dype og sette disse som kombinerte bunn og flytegarn på 6-10 meters dyp. Dypet kan eventuelt justeres basert på erfaringene en får etter hvert. 22

23 5 TAKK Gjennomføringen av dette fiske hadde ikke vært mulig dersom ikke Rogaland Pelsdyrfôrlag A/L hadde kunnet ta imot fangsten. Dette skyldes både mengden fisk som ble fanget og at denne var av relativt dårlig kvalitet siden garna står i flere døgn ved hvert fiske. Rogaland Pelsdyrfôrlag A/L takkes for dette avgjørende bidraget i prosjektet. Da en fisket i Storavatn fikk vi tilgang til vatnet på Serigstad ved å benytte veien og båtutsettingsplassen på eiendommen til Elen Marie Serigstad. Dette er en optimal plassering i forhold til fiske i Storavatnet. Vi er svært takknemlige for at grunneier gav oss mulighet til transport av personell, utstyr og fisk på privat veg gjennom tunet på Serigstad. 6 REFERANSER Aksjon Jærvassdrag Utfisking for å bedre vannkvaliteten i Frøylandsvatn. Faktaark utarbeidet av. (Kan finnes under Rapporter Faktaark på Linløkken, A. & Sandlund O. T Fisk og Fiske i Osensjøen. Sammendrag av 25 års undersøkelser. NINA Oppdragsmelding sider. Ledje, U. P Sammenstilling av tiltak og undersøkelser i Frøylandsvatnet. Rapport AMBIO Miljørådgivning AS. Nr sider Lura, H. 2007a. Oppsummering av prøvefiske og utfisking av lagesild i Frøylandsvatnet i Notat sider. Lura, H. 2007b. Oppsummering av utfisking av lagesild i Frøylandsvatnet i Notat AMBIO Miljørådgivning AS sider. Lura, H. 2010a. Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september Notat sider. Lura, H. 2010b. Utfisking av lagesild og sik i Frøylandsvatnet Rapport AMBIO Miljørådgivning AS. Nr sider Molversmyr, Å Frøylandsvatnet vurdering av tilstand og utvikling. Rogalandsforskning, rapport RF 2002/216. Molversmyr, Å Overvåking av Jærvassdrag Datarapport. Rogalandsforskning. Rapport RF 2005/031. Molversmyr, Å Overvåking av Jærvassdrag Datarapport. International Research Institute of Stavanger. Rapport IRIS 2007/035. Molversmyr, Å Overvåking av Jærvassdrag Datarapport. International Research Institute of Stavanger. Rapport IRIS 2007/035. Molversmyr, Å International Research Institute of Stavanger. Rapport IRIS /037. Molversmyr, Å. & T. Andersen, Kartlegging og vurdering av interngjødsling i Frøylandsvatnet. International Research Institute of Stavanger, rapport IRIS / Molversmyr, Å. & Bergan M. A Overvåking av Jærvassdrag Datarapport. International Research Institute of Stavanger. Rapport IRIS 2011/052. Molversmyr, Å., Schneider, S., Bergan, M. A., Edvardsen, H., & Mjelde, M Overvåking av Jærvassdrag Datarapport. International Research Institute of Stavanger. Rapport IRIS 2012/023. SFT Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. SFT-veiledning 97:04 TA-nr. 1468/1997, 31 sider. 23