Kvilesteinen fra Fosseland

Transkript

1 Kvilesteinen fra Fosseland Av Endre Wrånes på oppdrag for Fylkeskonservatoren i Vest-Agder Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter

2 Ansvarlig for rapporten: Endre Wrånes Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter N-4623 Kristiansand Tlf: Fax: Foto forside: Inskripsjoner på kvilesteinens østside.

3 Kvilesteinen fra Fosseland, Kvinesdal, Vest-Agder Undersøkt og dokumentert 2-3. august 2007, flyttet 22. mai En halv kilometer vest for kommunegrensa mellom Kvinesdal og Flekkefjord, ved utløpet av det vestligste av Hestesprangvanna og bare et par meter nord for E39, ligger kvilesteinen fra Fosseland. Steinen ligger i dag i Flekkefjord, på gården Netlands grunn, men ble for flere tiår siden flyttet fra Fosseland, på Kvinesdalssiden av kommunegrensa, i forbindelse med anleggelsen av datidens E18. Steinen hadde inntil dette tidspunkt ligget på toppen av en lang bakke i stigningen fra Feda opp mot Fosselandsheia, på et sted der det falt naturlig for reisende å ta en hvil. Kvilesteinen er en tilnærmet rektangulært formet flyttblokk, omtrent en meter bred, litt over to meter lang, og i overkant av en meter høy, slik den ligger i dag. Det er imidlertid usikkert om steinen lå slik før flyttingen, og det er påfallende at alle inskripsjonene, som utelukkende er å finne på den østlige flaten på flyttblokken, går vertikalt og skal leses fra det som i dag er sørlig vinkel. Inskripsjonene Inskripsjonene på kvilesteinen ligger som nevnt alle på dennes østvendte side. Denne delen av steinen er nokså jevn og flat, og utgjør sammen med den myke bergarten et egnet sted for inskribering. Inskripsjonene later til å ha vært risset med kniv, og strekene er svært tynne, omtrent en millimeter i tykkelse. Det er laget en mengde enkle, rette streker på steinen. Disse varierer i lengde fra en til ti centimeter. Det finnes også en rekke bokstaver, initialer og sammensatte rekker av bokstaver, trolig navn, spredt utover steinen. Av lesbare navn finner en "S. Siro", mens de resterende antatte navnene er vanskelige å tyde. Det forekommer kun noen få tall på steinen. Inskripsjonen "LTSANO1713", skal trolig forstås som at LTS var her i anno (år) Over og under denne inskripsjonen kan en med en god porsjon velvilje lese årstallene 1511 og I allefall hva det første av disse to årstallene angår dreier det seg høyst sannsynlig om bokstaver og ikke tall (bokstaven "S" og ikke tallet "5"). Se foto over. Et annet sted leser en tydelig tallene "62", og da i sammenheng med en bumerke-lignende "m". Like ved disse tegnene finnes også to små sirkler som er forsynt med hver sin prikk i midten. Se foto nedenfor og øverst.

4 Mange av inskripsjonene på kvilesteinen er ellers påfallende vanskelige å tolke, siden svært mange av tegnene ikke kan gjenkjennes som bokstaver eller tall. Flere tegn er åpenbart heller ikke risset inn som dette, men likner små bumerker. Disse tegnene er likevel lite dominerende både i størrelse og utforming, og inngår oftest som en del av teksten i inskripsjonene, som om de var bokstaver. På den nordlige delen av flaten med inskripsjoner, finner en et såkalt Lothringenkors, med en "ekstra" tverrstrek øverst på korset. Dette korset er brukt mellom bokstavene R og S, og utgjør således en del av en initial. Et par av de lengre linjene med bokstaver og tegn er rammet inne av streker. Dette gjelder for eksempel signaturen "JAS" med påfølgende uleselige tegn. Det samme gjelder den mer forseggjorte inskripsjonen en finner ovenfor JAS, der 12 tegn er risset inn etter hverandre på en linje. Tegnene er rammet inne av en lang strek over og en lang strek under tekstlinja, og er i tillegg delt i tre avsnitt av to mindre tverrstreker som skilletegn. I det første av avsnittene er tegnene "KRZBI11S" risset inn, i det neste finner en "Kc", og i det siste et kråkefotsymbol eller en "T" samt en strek. Inskripsjonen er 16 cm lang og fra 3 til 4 cm bred, målt langs ytterstrekene. Se skissen ovenfor. Oppe på det nordøstlige hjørnet av steinen, like inntil en nyere tids bruddskade, er det videre risset inn en "A" og et bumerkelignende symbol sammensatt av flere streker på kryss og tvers. Se foto under. Bokstavene, tallene og de andre tegnene på steinen varierer i høyde fra to til fem centimeter. Tolkning Som navnet tilsier, lå steinen på en lokalitet der det var naturlig å ta en hvil på ferden over Fosselandsheia. Som på så mange andre lokaliteter med inskripsjoner fra nyere tid, har det også her tilsynelatende gått "sport" i å forsyne steinen med risninger. Inskripsjonene virker i hovedsak å være initialer, av "jeg-var-her"-typen. De lengre tekstlinjene er imidlertid vanskelige å tolke, og en annen betydning hva disse angår kan ikke utelukkes. Kan hende har den i tidligere tider utbredte analfabetisme også spilt en rolle for hvordan tegn og tekstlinjer har blitt utformet. Som nevnt ovenfor finner en bare ett noenlunde tydelig årstall på steinen, 1713, noe som gjør det rimelig å datere de tidligste inskripsjonene, hvilke det nå måtte være, til i alle fall og 1700-tallet.

5 Dokumentasjon og oppmaling 2.og 3. august 2007 Dokumentasjon og oppmaling av inskripsjonene på steinen ble foretatt av undertegnede på overnevnte datoer. Steinen var før oppmalingen dekket av lav, samt et tykt lag av støv fra veibanen, og måtte derfor vaskes før videre arbeid kunne finne sted. Det ble brukt rent vann samt en myk børste til dette arbeidet. Selve oppmalingen av inskripsjonene var tidkrevende fordi risningene var svært tynne. For å dokumentere inskripsjonene ble disse fotografert før og etter oppmaling. I tillegg ble den mest forseggjorte inskripsjonen tegnet for hånd (se forenklet kskisse ovenfor). Tilstand og trusler mot inskripsjonene Kvilesteinen er i dag et monument over tidligere tiders ferdsel over Fosselandsheia. Steinen har allerede vært flyttet en gang, og trolig i den forbindelse har det blitt brukket løs deler av den. Disse skadene er lett synlige på begge de øvre hjørnene på østsiden av steinen, der inskripsjonene finnes. På nordsida av steinen finnes det inskripsjoner helt inntil bruddkanten, og det er derfor ikke utenkelig at risninger her har gått tapt (se foto ovenfor). Steinen ser ellers ikke ut til å ha forvitret nevneverdig siden tegnene ble inskribert, og risningene framtrer ennå tydelig. Beliggenheten kloss inntil E39, med den forurensingen det medfører, er ikke optimal. Opplevelsesverdien reduseres også av dagens plassering, og den planlagte flyttingen av steinen i retning steinbroa sør for E39, med oppføring av informasjonsplate, synes derfor å være et positivt tiltak. Ny flytting ble kvilesteinen flyttet knappe tre hundre meter fra nordsiden av E39, ved bekkeutløpet fra vestre Hestesprangvannet, til ny plassering ved den såkalte Hestesprangbrua (navnet er omstridt) ved den gamle hovedveien sør for E39. Til stede ved flyttingen av steinen var Sigbjørn Sandsmark fra Flekkefjord Historielag, undertegnede på oppdrag fra Fylkeskonservatoren i Vest-Agder, og Arne Sigurd Nedrejord fra Nedrejord Maskin AS. Sistnevnte utførte flyttingen, mens undertegnede undersøkte steinens underside med henblikk på ytterligere inskripsjoner. Selve flyttingen foregikk ved hjelp av gravemaskin og hjullaster. Det ble lagt kjetting rundt steinen, og hengende i kjettingen ble steinen løftet med gravemaskin opp fra gammel plassering til lasteplan. Etter transport, liggende på lasteplan, ble steinen på samme måte løftet på plass på ny lokalitet. Kvilesteinens plassering før (1) og etter (2) flytting Steinen ble plassert liggende i samme posisjon som tidligere, da det hersket usikkerhet om opprinnelig plassering før første flytting fra Kvinesdal. Flyttingen var vellykket, og det

6 oppstod ingen skader på steinen. Det kunne konstateres at undersiden av steinen ikke huset ytterligere inskripsjoner.