norske arkitektkonkurranser 435

Transkript

1 norske arkitektkonkurranser 435 Utgiver: Norske arkitekters landsforbund - Bilag til: arkitektnytt nr 04/11 april 2011 ÅPEN INTERNASJONAL IDÉKONKURRANSE FRA SENTER TIL SENTRUM KLIMAEFFEKTIV BYUTVIKLING PÅ FURUSET OSLO KOMMUNE VINNER: a-lab AS, cowi as og architectopia MOTTO: FURUSET EN BY I EMNING

2 2 Fra senter til sentrum Fra senter til sentrum 3 1. premie NOK Motto: FURUSET - en by i emning Forfattere: a-lab AS (Arkitekturlaboratoriet), COWI AS, ARCHITECTOPIA (se også s 6) vinner av konkurransen Grøntkorridor fra senter til sentrum Klimaeffektiv byutvikling på Furuset Plan- og bygningsetaten har i nært samarbeid med Bydel Alna og FutureBuilt-programmet gjennomført en åpen idékonkurranse om klimaeffektiv byutvikling på Furuset i Oslo. Konkurransen ble utlyst den 23. september 2010 og innen fristens utløp var det innlevert 14 forslag. Ett forslag måtte diskvalifiseres på grunn av manglende anonymitet. Konkurransen er finansiert med bidrag fra Husbanken, Grorudalssatsingen «Store prosjekter», OBOS og Oslo kommune ved Eiendoms- og byfornyelsesetaten, Plan- og bygningsetaten, Samferdselsetaten og Vann- og avløpsetaten. Bakgrunn: Byutvikling i Osloområdet Oslo er i vekst med et stort behov for å utvikle nye bolig- og arbeidsplassområder. Viktige arealreserver ligger i Groruddalen som er et satsningsområde både på statlig og kommunalt nivå med målsetning å bedre miljø- og levekårsforholdene. I Groruddalssatsingen er Furuset sentrumsområdet utpekt for «helhetlig områdeløft» i bydel Alna. Furuset ligger sentralt mellom Oslo sentrum og Lillestrøm med et potensial for viderutvikling og til å få en ny sentral rolle i Groruddalen. Idékonkurransen går inn i en prosess som har som mål å utvikle Furuset til et forbildeområde innen klimaeffektiv byutvikling. Intensjonen har vært å få fram et bredt spekter av gode konsepter og idéer og illustrere hvordan framtidens Furuset kan se ut. De premierte forslagene fra konkurransen skal tas med i den videre planprosessen og bidra til en fruktbar debatt i lokal- og fagmiljøet. Dagens Furuset Furuset har en blanding av eldre villa- og rekkehusbebyggelse og blokkbebyggelse fra 70-tallet organisert i borettslag. Det har vært betydelig ut- og innflytting som over tid har gitt en økende andel innbyggere med innvandrerbakgrunn. Skolene har en andel minoritetsspråklige elever på %. Flertallet av befolkningen trives på Furuset. Bomiljøet oppfattes som trygt og trivelig med gode grøntområder, kort vei til Marka og med god offentlig kommunikasjon til sentrum. Samtidig er det et utviklingstrekk at en del barnefamilier flytter når barna skal begynne på skolen, dels fordi det er vanskelig å skaffe annen type bolig og dels på grunn av høy andel minoritetsspråklige elever. Skolemiljøene oppleves av en del familier, både med etnisk norsk og innvandrerbakgrunn, i for liten grad som «norske». De siste årene har det vært iverksatt flere lokale tiltak, blant annet som en del av områdeløftet i regi av Groruddalssatsingen, for å utvikle stedets identitet, skape en sterkere forankring for befolkningen i området og bidra til en mer robust sosial infrastruktur. Det har gitt positive effekter i form av bedre skjøtsel av grøntområder og «lys i stolpene» Et bedret omdømme vil igjen kunne bidra til å gjøre Furuset mer attraktivt for private og offentlige investorer og institusjoner, og at flere i Osloområdet ønsker å bo og arbeide på Furuset. Futurebuilt og konkurransens mål Idékonkurransen inngår i FutureBuiltprogrammet som har klimaeffektiv byutvikling som mål. Dette betyr at klimagassutslipp fra stasjonære og mobile kilder skal reduseres med 50 % per person innen 2020 og være på null innen Det etterspørres derfor fremtidsrettete grep med gode løsninger for økt tetthet, styrket blågrønn struktur, høy andel gående, syklende og kollektivreisende, redusert bilbruk lokalt og regionalt og redusert energibruk i eksisterende og nye bygg. «Fra senter til sentrum» er valgt som konkurransens tittel. Konkurransen etterspør impulser, grep og generatorer for en trinnvis utviklingsprosess. Konkurransedeltagerne ble også bedt om å innpasse planlagte og aktuelle prosjekter som ny Gran ungdomsskole, Verdensparken og muligheten for lokk i forslaget, men måtte ikke forholde seg til eksisterende reguleringsplaner. Jury - Christer Larsson, Arkitekt SAR/MSA, Stadsbygndadsdirektör Malmø kommune, juryens leder - Stein Stoknes, siv. ark. MNAL, Prosjektleder FutureBuilt - Dorte Mandrup-Poulsen, Arkitekt MAA, Dorte Mandrup Arkitekter, København - Marius Nygaard, siv.ark.mnal, Førsteamanuensis, Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo (oppnevnt av NAL) - Ragnhild Momrak, Landskapsarkitekt MNLA, Dronninga Landskap, Oslo - Gro Taugbøl, siv.ark., Spesialrådgiver/ Prosjektleder, OBOS - Erik Kjeldstadli, Bydelsdirektør, Alna bydel, Oslo kommune - Anders Arild, siv.ing., Seksjonssjef, Samferdselsetaten, Oslo kommune - Terje Nordeide, Overingeniør, Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune - Gerrit Mosebach, siv.ark., seniorarkitekt, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune - Vidar Noreng, lokal representant Furuset (oppnevnt av Husbanken i wsamarbeid med Bydel Alna) Juryens sekretariat: Ulla Hahn, siv.ark., seniorarkitekt, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, Inge Willumsen, siv.ark. MNAL, senioringeniør, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune Konkurransefunksjonær: NAL v/per Rygh og Christian Dahle Rådgiver miljø: Rolf Hagen, Context As Juryens generelle kommentarer side 6 Juryens kritikk Forslaget tar utgangspunkt i en enkel og robust strategi for en fremtidig strukturering av utviklingen på Furuset. Gjennom etablering og understrekning av to kontrasterende kvaliteter, den grønne og den urbane i et likevektig samspill, oppnås en tydeliggjøring av de eksisterende kvaliteter, samt en tilføyelse av helt ny bymessighet. De grønne kvalitetene forsterkes og konsentreres i det ene av de eksisterende grøntdragene gjennom en presis utvidelse av Verdensparken. Gjennom etableringen av en «nord/sørgående akse» skapes en sammenbinding av Lillomarka og Østmarka og Furuset oppnår en sammenheng i en langt større skala, by- og landskapsmessig. Verdensparken forbindes til Østmarka med et mindre lokk som i motsetning til lokk i flere forslag sparer på areal. Det virker likevel tilstrekkelig og som et troverdig bindeledd. Et nytt kontrasterende urbant element er «Bygaten», et øst-vest gående gaterom. Det samler og avgrenser ny fortetting og konsentrer eksisterende og fremtidig offentlig aktivitet og handel. Forfatterne foreslår senterets sidefløy revet for å åpne den grønne aksen. Senterets butikker foreslås flyttet ut og reetablert i bygaten for å sikre handelsliv i de sentrale byrommene. Senteret transformeres til en blanding av matbasar, undervisning og nye eldreboliger på taket. Bygaten avsluttes i hver ende med en skole. Mot vest foreslås alle Furusets ungdomskoler og kulturskolen samlet omkring et torv «skoletorvet» som samtidig danner en moderne byport i området. I den andre enden forslås etablert en gründerskole og inkubator. På denne måten avsluttes og defineres det offentlige gaterommet og det skapes en tydelig identitet for området. Her starter og slutter Furuset sentrum. De to strukturerende elementene «Den Oversiktsplan med funksjoner grønne akse» og «Bygaten» danner et vinkelrett kryss som møtes i en ny bearbeidet Trygve Lies plass som på den måten danner utgangspunkt for alle aktiviteter, «grønne» som urbane. Forslaget er meget godt beskrevet i analyser, tegninger, diagrammer og tekst som dokumenterer forfatternes grundige avveininger vedrørende programmets omfattende problemstillinger. Strategien for utvikling og fortetting av Furuset tolker i prinsippet den klassiske byen og dens kvaliteter med kvartalsbebyggelsens velkjente avgrensete romligheter, et klart romlig hierarki og en tydelig forskjell på det offentlige og private rom. Forfatterne faller imidlertid ikke tilbake til en direkte og tilbakeskuende overføring av «kvadraturbyen», men reagerer på stedets betingelser, den eksisterende bygningsmasse og mengden av mennesker som er realistisk å ( forts neste side)

3 4 Fra senter til sentrum Fra senter til sentrum 5 Vinner av konkurransen vinner av konkurransen Trinnvis utvikling Bebyggelsesplan Illustrasjoner vinter og sommer Aksonometri (under) ( Juryens kritikk) forvente i det offentlige rom (kritisk masse). På bakgrunn av dette utformes en pragmatisk og realiserbar strategi som tar hensyn til ønsket om en stor variasjon i funksjoner og programmer, et større mangfold av boligtypologier, og ikke minst nye sosiale rom som ikke er avhengig av kommersielle programmer. Strategien er ikke avhengig av store rivinger eller infrastrukturelle investeringer som for eksempel tunneler og lokk, men supplerer det eksisterende og skaper dermed veldimensjonerte og velproporsjonerte grøntdrag, by- og landskapsrom. Forslaget viser et godt helhetsgrep for fortetting rundt kollektivknutepunktet og åpner for en trinnvis utbygging uten omfattende riving av eksisterende bygningsmasse. Her gir utkastet et overbevisende svar på konkurransens hovedoppgave knyttet til klimaeffektiv byutvikling. Trafikksystemet må bearbeides, men forslaget inneholder mange relevante innspill for redusert bilbruk og tilrettelegging for buss, syklister og fotgjengere. Løsninger for redusert energibruk er godt ivaretatt på bygningsnivå og gjennom tilførselssystemer som gir fleksibilitet i forhold til energikilder og optimaliserte bruksmønstre. Forslagene til energieffektiv oppgradering av Gran Nordre Gran borettslag er interessante og realistiske. Juryen har imidlertid følgende bemerkninger til forslaget: Møte mellom den urbane «Bygaten» og «den Grønne akse» fremstår som meget skissemessig og bør bearbeides ytterligere slik at den nye Trygve Lies Plass naturlig kan romme den urbane bruken uten at parkdelen slites ned. Juryen anser det som en god idé å prioritere ett av de to grønne dragene som urbant parkrom og forbindelseslinje til et større naturlig landskapsrom. Samtidig er det vesentlig at Gransdalens identitet som grøntdrag defineres og styrkes. Juryen mener at idéen om å tilføre Furuset nye boligtypologier ved å plassere rekkehus/ storfamilieboliger i kanten av Gransdalen må balanseres slik at Gransdalens karakter som naturlig landskapsrom forsterkes samtidig som forskjellen mellom det urbane sentrum og parkdraget understrekes. Juryen anser at trafikkløsningen for «Bygaten» må bearbeides ytterligere for at det ikke skal bli gjennomgående busstrafikk. Samtidig bør prinsippet for shared space diskuteres. Det bør undersøkes om de to foreslåtte skolene kan erstattes av andre offentlige funksjoner som kan gi en markant avslutning av det urbane byrommet. Forslag til elementer i første bearbeidingsoppdrag til vinnere: - Vise etappevis utbygging, hvor Søren Bullsvei opprettholdes som bilatkomst i de tidlige fasene og lokk ennå ikke er etablert - Vise forslaget uten bebyggelse på «Sletta» og med Gran Skole på vedtatt tomt. - Videreutvikle trafikksystemet basert på juryens anbefalinger - Videreutvikle det blågrønne konseptet med gjenåpning av bekker og lokal overvannhåndtering. Det bør legges spesielt fokus på Gransdalen som synes lite gjennomarbeidet. - Vise rekkehus-/småhusbebyggelse i Gransdalen som i større grad er tilpasset topografi og grøntdrag. - Vise boligbebyggelse hvor dagens Gran skole ligger - Vise nytt bibliotek som nytt bygg

4 6 Fra senter til sentrum Fra senter til sentrum 7 NORSKE ARKITEKTKONKURRANSER Premiering 1. premie NOK Motto: FURUSET en by i emning Forfattere: a-lab AS (Arkitekturlaboratoriet), Oslo Adnan Harambasic, Geir Haaversen Odd Klev alle sivilarkitekt og partner, mnal Pernilla Johansson, master i arkitektur Halvor Kloster, sivilarkitekt Nora Hallgren, Sara Förbom, Jonas Tjader alle stud.ark. Inger Totland - sivilarkitekt COWI AS, Oslo Alain Bradette, Berit Børte, Eline Therese Bouwof Holljen, Geir Kristoffersen, Helena Holm, Erik Rigstad, Kathrine Strøm Brattli, Kjersti Randen, Kjersti-Gro Lindquist, Maja Nørgaard, Selma Knudsen, Stian Aakre, Svein Ole Åstebøl ARCHITECTOPIA, Oslo Andrew Holt siv.ark. RIBA MNAL 2. premie NOK Motto: Origo Forfattere: White arkitekter AB, Göteborg Innkjøp À NOK Motto: Verdensteppe Forfattere: Arkitekt: Lund Hagem Arkitekter AS, Oslo Landskapsarkitekt: Atsite AS, landskap, Stavanger Energi: KanEnergi AS, Oslo Trafikk: Asplan Viak AS Motto: 300 m Furuset Forfattere: Ghilardi + Hellsten Arkitekter AS, Oslo Studio HP AS Landskapsarkitekter, Oslo Buro Happold v/wolf Mangelsdorf, London CSR Consulting v/espen S. Frederiksen, Oslo Juryens generelle kommentarer Generelt Juryen mener at de fleste av konkurranseforslagene har holdt seg til programmets mål, oppgaver og krav til innlevert materiale. Oppgavestillingene har vært komplekse med omfattende krav til detaljert dokumentasjon. Juryen har diskutert om dette kan ha lagt en viss demper på innovasjon og vært en barriere for bredere deltakelse. Det er stor variasjon på omfang av levert materiale, men juryen ser at det er mange generelle beskrivelser og at omfanget ikke utbetinget er i samsvar med valg av tydelige grep for en helhetsløsning. Juryen kan ikke se at ett av forslagene gir fullgode svar på samtlige oppgavestillinger, men at flere utkast viser gode strategier og enkeltidéer. Juryen anser at konkurransen har vært vellykket. Juryen har forholdt seg til bedømmelseskriteriene som er satt opp i programmet som etterspør en klar og robust helhetsløsning med gode klima- og miljøløsninger og høye byplanmessige og arkitektoniske kvaliteter, en god tilrettelegging for etappevis utbygging, gode løsninger for helhet og delfunksjoner i sentrumsområdet og gode og nyskapende løsninger for delområder, delfunksjoner og deloppgaver. Det har vist seg under juryeringen at de overordnete grepene for bebyggelse og det blågrønne ble avgjørende i vurderingen av forslagene mens arealbetraktninger og tall ble mindre vesentlig enn antatt. Når det gjelder transportløsningene mener juryen at ingen av forslagene har klart å finne og dokumentere en overbevisende løsning. Etter juryens oppfatning har ingen av forslagene sannsynliggjort 50% reduksjon av klimagassutslipp fra mobile kilder på en realistisk måte. Juryen mener derimot at konkurransen har bidratt til å problematisere trafikkspørsmålet ytterligere og klargjort en del prinsipper, men at nye transportløsninger må drøftes videre i det påfølgende planarbeide. Når det gjelder energibruk viser de leverte forslagene et bredt spekter av strategier og tiltak. Juryen har tro på at kombinasjoner av de foreslåtte strategiene og tiltakene vil kunne redusere klimagassutslippene fra energibruk i tråd med målsetningene for konkurransen. Ingen av forslagene har imidlertid utmerket seg ved radikale eller betydelig nyskapende konsepter. Forslagene til energiløsninger har derfor ikke spilt en avgjørende rolle i juryeringen. Juryen har sett etter forslag som har en tydelig struktur, forholder seg til topografien på Furuset og samtidig har en tilpasset skala med gode sentrale byrom, bomiljøer og landskapsrom. Det har vært viktig å finne strukturer som vil være robuste over tid og Motto: Forèn eder Furuset Forfattere: Studio Ludo AS, Stavanger Prosjektleder: Francois Jaubert, M.A. og urbanist Designteam: Andrés G. Marti, M.A. Atle Lenschow, Sivilarkitekt MNAL Petter Aase, Sivilarkitekt MNAL Agnes Selheim, diplomarkitekt Samarbeid: Juan Colomer Alcacer, M.A. og urbanist, Colomer Alcacer, Spania Dr. Andrés García Reche prof. of applied economies - University of Valencia, Spania Anne Elisabet Helseth, Master i sosiologi, Stavanger Konsulent energi og bærekraft, infrastruktur, lyd: Rambøll Stavanger, Amund Ona Gjul, Stavanger Konsulent økologi og biologi: Ecofact as - Christian E. Mong, Sandnes vil muliggjøre en utvikling med visjonære mål, men realistiske etapper. I vurderingen har stedets identitet og sosiale bærekraft vært viktig. Hvordan forslagene forholder seg til dagens bomiljø og videreutvikler strategier for økt trivsel og gode oppvekstvilkår har vært essensielt. I konkurransen er det etterspurt et differensiert boligtilbud, noe få forslag har dokumentert. Forslag som forutsetter en stor andel riving av eksisterende bygningsmasse ansees som lite bærekraftige. Identitet og sosial bærekraft Juryen har i sitt arbeid vært opptatt av hvordan områdets sosiale bærekraft kan utvikles. Dette er ikke en oppgave som er etterspurt direkte i konkurransegrunnlaget, men som likevel er avgjørende for en vellykket byutvikling ved at romlige strukturer kan understøtte sosial bærekraft. Sosiale drivkrefter som kan sikre en mer stabil bosetting og samtidig trekke nye grupper til området må understøttes. Ved en fortetting i området vil et mer variert boligtilbud blant annet rekkehus og nye typer mindre blokkbebyggelse være sentralt. I tillegg vil drivkrefter som bedret kollektivtilbud, attraktivere og tilgjengelige grøntområder og bedring av levekår ha betydning for at området skal oppfattes mer attraktivt. Juryen mener planprogrammets og konkurransens målsetting om å utvikle Furuset fra senter til sentrumsområde trenger en parallell positiv utvikling av befolkningens levekår og oppvekstmiljø, en aktiv deltakelse i lokalmiljø og skole, og kontakt og samarbeid mellom mennesker med ulike bakgrunn på tvers av språk, kultur og religiøs oppfatning. Landskap og blågrønn struktur Topografi og landskapstrekk i avgrensing av sentrumsområde Én av hovedoppgavene er å styrke den blågrønne strukturen innenfor Furusetområdet. Juryen vektlegger at dagens situasjon har et overordnet grønt preg, men de grønne områdene fremstår som monotone og har få romlige kvaliteter. Brukerundersøkelser viser at de benyttes i liten grad. Det renner 3 bekker gjennom området, fra Østmarka til Groruddalsbunnen. Bortsett fra et kort strekk av Gransbekken, ligger bekkene skjult i rør. Siden det er en overordnet kommunal visjon om å åpne byens lukkede elver og bekker, er dette tiltak som gir åpenbare kvaliteter. Juryen er derfor ikke overrasket over at nesten alle konkurranseforslagene har tatt tak i den blå strukturen ved å foreslå åpning av de lukkede bekkene i området. I enkelte av forslagene er bekkene åpnet også over E6 (på lokk), noe som styrker kontinuiteten i de blågrønne strukturene. Dette er tiltak som tiltaler juryen. Men siden fremtiden for et lokk er usikkert, kan forslagene ikke avhenge av dette alene. I de fleste forslagene følger de blå dragene også et grønt drag med tydelig naturpreg. Disse grepene tydeliggjør landskapssituasjonen på Furuset, og spesielt bekkene gjør landskapets hovedtrekk enklere å forstå. Samtidig vil grøntdragene definere sentrumsområdets avgrensning. Langs de blågrønne dragene introduserer forslagene i varierende grad nye kvaliteter. Bekkene behandles også ulikt; de fleste lar Senterbekken ha et mer urbant preg med bearbeida og harde kanter der vannet blir samlende element i sentrum, mens de andre bekkene følger landskapsformen med et mer naturlikt preg. Noen har demmet Gransbekken opp til store innsjøer i Gransdalen. Dette antas som for ambisiøst, sett i lys av den relativt beskjedne vannføringen i Gransbekken og topografien på stedet. I flere av forslagene er Gransbekken integrert i gateløpet Granstangen videre nordover og til nye Gran skole. Juryen mener at det kan gi nye kvaliteter til området som tilfaller både boligområdene og skolen. Dessuten viser det at bekkene kan åpnes hele veien, også der det er relativt trangt om plassen. Koblingen videre mot Alnaelva er belyst i liten grad. Parker Utnyttelse av de åpne arealene i Gransdalen varierer stort mellom forslagene. Enkelte av forslagene viser liten endring fra dagens situasjon, mens andre foreslår å bygge boliger delvis eller i hele daldraget. Forslagene som viser en kvartalsstruktur i den bratte, nordvendte situasjonen avslører etter juryens mening en manglende forståelse av topografien. Juryen mener at en mellomting er den beste løsningen: de grønne områdene kan få økte kvaliteter av flere boliger (rekkehus/ småhus) som følger landskapsdraget, samtidig som en tydelig blågrønn struktur opprettholdes som et samlende element. Gransdalen har en bredde og en forbindelse sørøstover som gjør den egnet som område for bevist utvikling av mangfold i plante- og dyreliv. Verdensparken er i de fleste forslagene beholdt der den ligger i dag. Ett forslag foreslår å flytte den til Gransdalen for å frigjøre området for utbygging. Noen foreslår å beholde Gran skole som en del av Verdensparken. Andre foreslår bebyggelse langs Furustien, i randen av parken. Juryen mener at restene av ravinene i vestre og nordre del av Verdensparken er verdifulle og derfor bør skjermes mot utbygging. Parken kan likevel tåle mer bebyggelse i øst, og juryen er positiv til en fortetting langs Furustien. Kontakt med Marka Juryen mener at en bedret forbindelse mellom Furuset og Østmarka vil ha stor positiv effekt på områdets attraktivitet. Tilknytningen til Marka varierer mellom forslagene. Noen av forslagene foreslår (og gjør seg avhengig av) et miljølokk over E6 for å få god tilknytning til Marka over en kortere eller lengre strekning. Andre forslag viser lokk uten at forslaget nødvendigvis er avhengig av at lokket bygges. Juryen mener at forslagene viser at en god tilknytning til Marka ikke er avhengig av miljølokk over E6. Juryen ser likevel en stor verdi i en lokkløsning som kan understreke den viktige grønne aksen fra nord til sør gjennom området og på tvers av Groruddalen. Enkelte av forslagene viser relativt kraftig utbygging også sør for E6, noen også innenfor Marka. Dette reduserer tilknytningen til Marka og anbefales ikke videreført. Det styrker nødvendigvis heller ikke Furuset som sentrum. Overvannshåndtering De fleste forslagene har overvannshåndtering som et sentralt tema, men prinsippene er visualisert og begrunnet i ulik grad. Felles for nesten alle er at vannet samles opp og føres til Senterbekken. Dette er stort sett i tråd med landskapet på stedet og er en god tanke som juryen mener bør videreføres. Grønne by- og gaterom Forslagene viser ulik tilnærming til grønnstruktur i de sentrale by- og gaterommene. Noen har gjennomgående beplantede gater, mens andre viser i liten grad både strukturerte gater og bruk av gatetrær. De sentrale byrommene på Furuset er hos noen forslag store, åpne og preget av hardt dekke. Andre forslag viser mer intime rom der vegetasjonen er sentral i romdannelsen eller er et viktig element. Etter juryens oppfatning kan gatebeplantning, særlig på grunn av trærnes særegne evne, tilføre kvalitet i uterommene på Furuset. De sentrale byrommene må ikke være for store. De bør fremstå som livlige møtesteder med soner som ansporer til variert bruk med spennvidde i tidsrytmer. Vegetasjon bør brukes bevisst som et formende og klimaregulerende element i uterommene. Utforming av vegetasjon, overflater og møbler kan bidra til å tydeliggjøre skillet mellom gater, plasser og parker. Transportstruktur Dagens trafikksystem er basert på et klart separeringsprinsipp. E6 er en barriere mellom planområdet og Østmarka. Kjøreveiene er i hovedsak bygget som blindveier eller med fysiske sperrer som skal hindre gjennomkjøring og kjøring mellom boligområdene og senterområdet. Dette oppleves både som en kvalitet, men også som et problem. Det skaper et unaturlig skille på tvers av planområdet, mellom Gamle Furuset og senterområdet med Gransdalen. Kollektivdekningen på Furuset er relativ bra. Tilgjenglighet for buss til senterområdet er imidlertid begrenset til kun en inn- og utkjøring (Søren Bulls vei) og knutepunktet fungerer ikke optimalt. Området har et finmasket gang-, sykkel- og turveinett. Trafikksystem Konkurranseutkastene kan deles i tre ulike hovedprinsipper for nytt trafikksystem eller kombinasjoner med ulike detaljløsninger: - Nytt ringveisystem - Sileprinsipp med funksjonsblandig i alle eksisterende og nye gater - Åpning av dagens veisystem Nesten alle utkastene introduserer en form for øst-vest gående veiforbindelse gjennom sentrumsområdet. De fleste viser lokk over E6 med varierende lengde. Noen fjerner eller legger om Karihaugveien som er en viktig gjennomfartsåre for biltrafikk utenom sentrumsområdet og et fåtall leder hele gjennomgangstrafikken gjennom senterområdet. Flere av utkastene foreslår«shared space» i varierende omfang. I noen av forslagene kan det også tyde på at begrepet «shared space» er misforstått, da segregeringen av trafikkgrupper på samme flate opprettholdes. Juryen er skeptisk til en rask og fullstendig overgang til et trafikkblandet gatenett i alle deler av det fremtidige sentrumsområdet. Bilfrie nærområder for lek er en viktig kvaliteti dagens bebyggelse Utvikling mot funksjons- og trafikkblandete gateløp må skje skrittvis i samråd med beboere og andre brukere av sentrumsområdet. Søren Bullsvei som adkomstvei til sentrum bør kunne opprettholdes i en første fase. I forhold til utviklingen av et nytt trafikksystem mener juryen at det bør velges løsninger som er robuste og fleksible, dvs. løsninger som kan utvikles trinnvis over tid

5 8 Fra senter til sentrum Fra senter til sentrum 9 og er økonomisk bærekraftige. Juryen mener trafikksystemet bør være logisk og lesbart og basere seg på eksisterende system med muligheter for trinnvis åpning av området. Gjennomgangstrafikken bør ikke føres gjennom sentrumsområdet, men basere seg på eksisterende Karihaugvei. Konsekvensene av en åpning av veisystemet kan medføre økt biltrafikk til, fra og gjennom området. Juryen har konkludert med at en viss finmaskethet i veisystemet for trafikkavviklingen vil være gunstig, men må balanseres i forhold til kontekst og lokale interesser. En forsterkning av bygningsstrukturen i øst-vest forbindelsen gjennom sentrumsområdet kan på lengre sikt være positivt for å bedre tilgjengeligheten og urbansering/fortetting i sentrumsområdet. En veiforbindelse mellom Søren Bulls vei og Granstangen anses som positiv og kan allerede i en tidlig fase bedre trafikale forhold i sentrumsområdet. Det ansees som urealistisk å fjerne Søren Bulls vei som bilatkomst til sentrumsområde i oversebar fremtid, slik enkelte har foreslått. Gamle Furuset kan få en bedre tilknytting mot sentrumsområdet ved åpning av Furusetveien/Lønneveien mot Jerikoveien. Lokk vil være et positivt element for utviklingen av Furuset, spesielt med tanke på fortetting, støy og bedre forbindelser til Østmarka. Juryen ønsker likevel å påpeke at lokk ikke skal være en premiss for utviklingen av trafikksystemet og arealbruken. Kollektivsystem Alle forslagene baserer seg på bruk av eksisterende T-banestasjon som knutepunkt for kollektivtrafikken samt bruk av øst-vest aksen og Granstangen. Utkastene foreslår ulike grad av nye T-banelinjer, bussruter og trikk. Det omtales ulike løsninger for overgang mellom buss og T-bane i knutepunktet. Fremkommelighet for buss og de fysiske løsningene er imidlertid lite problematisert og dokumentert. Få forslag har tatt innover seg nærheten til jernbanestasjon på Grorud i nordenden av planområdet, samt eksisterende kollektivtrafikk på E6 (regionale busser) og muligheter for å knytte denne til T-banen. Juryen mener at Furuset senter må videreutvikles som et godt knutepunkt med høy tetthet med overgang mellom busser og T-bane i nær tilknytning til eksisterende T-banestasjon. Denne løsningen medfører korte gangavstander innen planområdet. Ingen av forslagene har imidlertid tatt inn over seg hvilket plassbehov en prioritering av buss vil medføre i senterområdet, samt konflikter med foreslåtte torgløsninger. Selve knutepunktets funksjon og potensial må bearbeides videre. Gang- og sykkelveisystem De fleste forslagene tar utgangspunkt i eksisterende gang- og sykkelveisystem. Løsningene er imidlertid forskjellige i graden av separering og shared space løsninger. Noen tematiserer og viser bedre forbindelser til omkringliggende gang-, sykkel- og turveinett samt eksisterende hovedsykkelveinett. Et fåtall av utkastene har vist ny hovedsykkelveitrase langs E6 i planområdet. Flere av utkastene viser gode forslag til et finmasket nett for gående og syklende. Flere utkast innholder en generell beskrivelse av bysykkelordning og sykkelparkering. Juryen mener at det i det videre planarbeidet må tilrettelegges for gode koblingen mot eksisterende hovedsykkelveinett og turveinett. Graden av funksjonsblanding må vurderes nøye. Hovedsystem for gang- og sykkel anbefales utelukkende forbeholdt myke trafikkanter. Parkeringssystem Parkeringsdekningen på Furuset virker tilfeldig og uorganisert i dag. Ved at man fortetter i senterområdet forsvinner dagens parkeringsplasser som ligger i hovedsak på terreng. Flere av utkastene legger opp til større p-hus i ytterkant av sentrumsområdet, parkering i kjeller og en generell lavere parkeringsdekning i området. Juryen mener at det må legges opp til et fleksibelt parkeringssystem med lavere parkeringsdekning enn dagens for å redusere biltrafikken i området og for å forbedre konkurranseforholdet for kollektiv- og gang/ sykkeltrafikken. Det er også viktig å vurdere bilpool og ladestasjoner for El-bil innenfor planområdet ved nye prosjekter. Reduksjon av klimagassutslipp fra mobile kilder De fleste av forslagene forslår fortetting, reduksjon av parkeringsplasser, bildele-, elbil- og bysykkelløsninger, samt forbedret kollektiv- gang- og sykkelveisystem. I tillegg åpnes dagens veisystem delvis opp for gjennomkjøring. Juryen er usikker på om reduksjon av klimagassutslipp fra mobile kilder er tilstrekkelig dokumentert i de foreliggende forslagene. Oppsummering Juryen er av den oppfatning av at ingen av utkastene har en overbevisende og fullgod trafikkløsning for hele området i forhold til konkurransens målsetning om å redusere bilbruken, prioritere kollektivtrafikk og gangsykkel. Juryens arbeid har derfor vært å finne frem til et robust og fleksibelt trafikksystem som lett kan implementeres og utvikles over tid. Bebyggelsesstruktur Avgrensning Idékonkurransen viser at Furusets fremtidige sentrumsområde kan gis en tydelig avgrensning av E6 i syd, Jerikoveien og Verdensparken i vest og Gransdalen i øst. Eksisterende ravineformasjoner, opprustede grøntdrag og åpnede bekkeløp vil forsterke denne innrammingen av et stort platå i syd med en utskytende, lav rygg nordover langs Furustien. Juryen registrerer at flere av forslagene til bebyggelsstruktur i liten grad er tilpasset de topografiske hovedtrekkene i konkurranseområdet Tyngdepunkt/funksjoner Furuset T-banestasjon ligger i områdets midtpunkt, lett tilgjengelig for eksisterende og fremtidige brukere. Konkurranseutkastene underbygger at tyngdepunktet i den nye sentrumsbebyggelsen også bør ligge her. Juryen mener at intensiteten og mangfoldet i bylivet styrkes hvis utendørs plasser og gater utgjør ryggraden i byplanen. Tradisjonelle kjøpesentre med indre atrier og gangstrøk vil vanskeliggjøre spredning av forretninger og andre virksomheter utover i sentrumsområdet. Et nytt sentrum bør ha nye kulturtilbud og god offentlig service som tydelige og identitetsskapende innslag. Bibliotek/ idévarehus, videregående skole/høyskole, næringsinkubator og kulturelt mangfoldig matvaresalg er forslag som bør følges opp. Det er gitt en rekke gode innspill til utbygging av idrettsanlegg og utvidet service for eldre. Idékonkurransen viser at nye boliger med gode lys- og utsynsforhold kan integreres nær tyngdepunktet i sentrumsbebyggelsen. Juryen er kritisk til Oslo kommunes beslutning om å flytte Gran skole til Gransdalen. Dette innebærer at en trekker ut en funksjon som både kunne bidratt til og hatt stor nytte av et rikt kulturtilbud i sentrumsområdet. En lokalisering i Gransdalen er også problematisk i forhold til etablering av et gjennomgående grøntdrag som kan spille en viktig rolle i å bevare og utvikle biologisk mangfold. Når en ny skole skal lokaliseres i Gransdalen må det tas spesielle hensyn til bevaring av jordsmonn og vegetasjon. Det må også legges til rette for kaldluftsdrenasje og naturlig infiltrasjon av overvann. Det pedagogiske potensialet som ligger i nærheten til naturområdene bør utnyttes. Kapasitet Sett under ett viser de innleverte utkastene at konkurranseprogrammets mål for antall nye boliger (min og opp mot 2000) og antall nye arbeidsplasser ( ) kan innpasses på en uanstrengt måte samtidig som en opprettholder og videreutviklerde viktige, grønne ressursene innenfor konkurranseområdet. Sonen nærmest kollektivknutepunktet bør gis høyest tetthet, og prosjektene illustrer at dette kan gjennomføres på en byplanmessig vellykket måte. Sentrale byrom Hovedfunksjonene i Furusets nye sentrum bør henvende seg ut mot et fåtall klart definerte byrom. Dagens situasjon preges av utflytende utearealer som er det motsatte av et sentrum. I mange av utkastene er midtpunktet eller torget for stort til å gi den nødvendige tetthet av virksomheter og mennesker. Det er viktig at plassen har en dimensjon i øst-vestlig retning som sikrer innfall av kveldssol. Å strekke et torg helt fra T-banestasjonen opp til moskéen i syd har ikke gitt overbevisende løsninger. I et sentrum preget av kulturelt mangfold er det også unaturlig å tildele ett trossamfunn en dominerende beliggenhet på torget. Et bygg på nordsiden av moskeen vil kunne ramme inn en indre plass eller en hage mellom moskeen og dette bygget samtidig som det gir rom for nye funksjoner mot gate og torg på nordsiden. Flere av forslagene etablerer en tydelig øst-vestgående bygningsakse gjennom sentrumsområdet som tangerer T-banestasjonen. Denne aksen skaper et sammenhengende byrom med solvendte fasader som er gunstig for boliger og for virksomheter som henvender seg til livet på gatenivå. Dette gir en klar struktur til byplanen, men krever en nyansert arkitektonisk bearbeiding i forhold til øvrige byrom, bygninger og terreng. Ytterpunktene for øst/ vestaksen bør utformes slik at de åpner for overblikk over landskapet samtidig som grensen til det indre byområdet tydeliggjøres. Juryen understreker at en sammenhengende bygningsstruktur i denne aksen ikke er ensbetydende med gjennomgående biltrafikk. Trafikkbilde og kjøremønstre er beskrevet i avsnittet om transportstruktur ovenfor. Også i midtområdet i Furusets nye sentrum er kontakten mot syd og mot nord viktig. Siktlinjer over dalen via Grorud til Romsås i nord og mot Østmarka i syd gjør at Furusets beliggenhet forankres i det overordnete landskapsbildet og i forhold til det regionale bymønsteret med Oslo sentrum i sydvest og Lørenskog og Lillestrøm i øst. En godt tilrettelagt gang- og sykkelveiforbindelse på tvers av dalen er viktig for tilgang til Lillomarka og Østmarka og de nye friområdene langs Alnaelva. Ved å utforme uvikle Furustien som en klar nord/sydgående, grønn akse vil en tydeliggjøre kontakten mot de ytre rekreasjonsområdene samtidig som det etableres rasjonelle ferdselslinjer inn mot kollektivknutepunktet. Et lokk over E6 kan spille en positiv rolle i denne tverraksen, som et nytt, grønt forbindelsesledd mot Østmarka. Grensesnitt mot eksisterende boliganlegg Boligbebyggelsen i nordre del av sydplatået og langs Furustien mot nord er typisk for feltutbyggingen i Groruddalen i siste del av 1970-tallet. Kjedete boligblokker med innbyrdes forskyvninger og sprang i høyder er organisert rundt bilfrie tun. Uterommene blir strukturert i halvoffentlige soner med god arealstandard og etter hvert variert vegetasjon. En svakhet ved dagens situasjon er diffuse overganger mellom de ytre, offentlige og de indre, halvoffentlige gårdsrommene. En kraftig utbygging av nye boliger og sentrumsfunksjoner kan forsterke presset på borettslagenes nærområder. Når ny bebyggelse skal etableres, er det derfor viktig å etablere tydeligere grenser mellom uterom som har ulik grad av offentlighet. Flere konkurranseutkast viser at dette kan gjøres med randbebyggelse som lukker gårdsrommene. Eierforholdene i disse mellomsonene varierer. Noen steder vil en fortetting kunne øke kapasiteten og verdien på borettslagenes eiendommer. I andre tilfeller, som for eksempel langs Nordre Gran kan det være mer naturlig å fortette utenfor borettslagets tomtegrenser. Bevaring og utvikling av de større grøntressursene er ikke bare et ledd i å definere og strukturere sentrumsområdet. Parkene og dragene er samtidig en viktig kvalitet for beboere i de eksisterende boliganleggene i og nær Furuset. Utbyggingsmønstre og etappeinndeling. Uavhengighet av omfattende riving. Idékonkurransen inviterer til utforsking av hva et nytt sentrum på Furuset kan bety i form av tetthet og bygningstyper. Det er avgjørende at utbyggingsmønstrene støtter opp om og ikke konkurrerer med eksisterende strukturer. Kvartaler og felter må ha en form som er robust i forhold til å kunne innpasse nåværende bebyggelse. Valgte nye typologier bør kunne gjennomstrømmes av funksjoner og bruksmåter som vil variere over tid. Dagslys og solinnfall må sikres hvis kvartalene skal være egnet for boligbebyggelse. Eierforhold og foretrukne bygningstyper og teknologier må kunne endres uten å komme i konflikt med sentrumsplanens grunnleggende struktur og logikk. Hovedgrepet i løsningen bør derfor ikke baseres på enhetlige kvartalsmønstre der bymessige kvaliteter først vil fremtre i en sen fase av sentrumsutviklingen. Det er viktig at nøkkelfunksjoner og tydelige forbedringer i de viktige byrommene kommer på plass tidlig i utbyggingen på Furuset. Samtidig må grenseproblematikken mot boligfeltene løses på en god måte. Opprustingen av Nordre Gran borettslag kan bli en nøkkelfaktor for å få utviklingen igang. Nødvendigheten av forutsigbarhet av omfang og fremdrift tilsier at omfattende riving av eksisterende bygg ikke bør forutsettes i første fase. Spesielt gjelder dette næringsbebyggelsen i syd. Klimagassregnskap viser at gjenbruk av konstruksjoner slår svært positivt ut. Nye strategier for rasjonell og arkitektonisk interessant rehabilitering er under utvikling i fagmiljøene. Disse vil kunne berike opprustingen av drabantbybebyggelsen, men er i liten grad diskutert og illustrert i konkurranseforslagene. Juryen ser tydelige forskjeller i utkastene når det gjelder bevisstheten rundt kombinasjonen av nybygging med sikring av kvaliteter i eksisterende bebyggelse. Det samme gjelder muligheter for tidlig etablering av hovedelementer og grunnkvaliteter som skal prege Furusets nye sentrum. Uavhengighet av lokk over E6 Randsonen langs E6 er sterkt preget av negativ miljøpåvirkning i form av støy, støv og annen luftforurensning. Motorveien har skjæringer og skrenter på begge sider. Forholdene ligger derfor til rette for etablering av et lokk over veien. Dette lokket vil kunne begrense støyen og forurensningen i søndre del av sentrumsområdet. Lokket kan utvikles til en grønn forbindelse til Østmarka som er viktig for hele Groruddalen. Den nye gangbroen over E6 er en stor investering i forbedret gangforbindelse til Furuset sentrum. Til tross for gode argumenter og langvarig negativ påvirkning fra motorveien er det sannsynlig at en lokkløsning ikke har høy politisk prioritet. Lokket må derfor kunne utsettes eller realiseres i etapper uten at sentrumsløsningen svekkes på en avgjørende måte. En ny randbebebyggelse med næringsvirksomhet mot E6 kan utformes slik at den både skjermer mot støy og utnytter sin sydvendte fasade til utnyttelse av solenergi. På samme måte som et lokk vil dette kunne være en miljøskjerm. Den vil være godt synlig fra motorveien og kan tydeliggjøre det miljøperspektivet som skal prege utbyggingen på Furuset. Fortetting mot Verdensparken og Gransdalen Når Gran skole flyttes, vil det stå igjen et stort bygningsvolum som enten må rives eller rehabiliteres. Utviklingen opp til i dag har vist at et bredt felt mellom Furustien og Verdensparken kan utbygges uten at viktige kvaliteter i parken eller i den tilgrensende boligbebyggelsen går tapt. Flere av konkurranseutkastene viser gode løsninger for en fortetting med nye boliger i dette området. Dette bør følges opp i den videre planleggingen. På østsiden av Granstangen ligger det også et felt som kan fortettes med boliger, fortrinnvis lavere bebyggelse. Bygg og uteområder må utformes slik at Gransdalen utvikles som et grøntdrag med naturområder egnet for bevaring og utvikling av biologisk mangfold. Det må sikres innfall av sollys til uteoppholdsarealene og utsyn fra boligene til grøntområdet. En slik bebyggelse vil bidra til å gi sentrumsområdet en tydelig avgrensning mot øst. Samtidig vil en få grunnlag for en oppgradering av Granstangen som bedrer brukeligheten for gående og syklende, for eksempel ved etablering av fortau. Nye boligtypologier Borettslagene i sentrumsområdet har en forholdsvis ensartet boligfordeling dominert av 2-4 roms leiligheter organisert rundt punktformede trapperom/heissjakter. Arealstandarden er god sammenlignet med nye boliger i Oslo sentrum. Utearealene har også god størrelse, men få leiligheter har hager. Furuset trenger tilskudd av større leiligheter med andre kvaliteter enn dem som preger boligblokkene. Det kan være boliger med uteoppholdsarealer på bakkeplan (forhager, atrier) eller takterrasser. Flerplans

6 10 Fra senter til sentrum Fra senter til sentrum 11 leiligheter er også aktuelle. Disse kan gi tilpasningsdyktighet til ulike familiesituasjoner og muligheter for utleie. Slike boliger kan innpasses både i bymessige kvartaler med høy tetthet og i randsonene langs Verdensparken og Granstangen. Det må fastslås at konkurranseutkastene i liten grad har utforsket disse temaene, som derfor må prioriteres i det videre arbeidet med sentrumsplan og delprosjekter. Opprusting av Nordre Gran borettslag Den forestående utbedringen av Nordre Gran borettslag kan bli en nøkkelfaktor i etableringen av en forbedret standard og en ny, urban karakter i Furuset sentrumsområde. Utkastene viser mange gode løsninger for sammenknytning av Nordre Gran og en ny sentrumsstruktur. De fleste deltakerne har også diskutert en rekke aktuelle tiltak for forbedret energieffektivitet. Når det gjelder vurdering av løsninger spesielt egnet for Furuset er mange av forslagene mer diffuse. En sitter likevel igjen med en rekke interessante løsninger som både vil bety et arkitektonisk løft og et vesentlig lavere energiforbruk. Flere av utkastene er også nøkterne i forhold til økonomi. Stasjonær energi Det er i konkurranseoppgaven etterspurt energistrategier, -løsninger og -tiltak som sannsynliggjør minst 50 % redusert klimagassutslipp per person fra energibruk på kort sikt og nullutslipp på lang sikt. Det er også bedt om konkrete løsningsforslag for rehabilitering av Nordre Gran borettslag. Med utgangspunkt i de innleverte forslagene har juryen funnet det hensiktsmessig å dele diskusjonen rundt stasjonær energi inn i tre temaer som omhandler 1) oppgradering av eksisterende bygningsmasse, med Nordre Gran Borettslag som case, 2) organisering og utforming av nye bygningsvolumer med tanke på energieffektivitet og potensial for utnyttelse av aktiv og passiv solenergi, og 3) energiproduksjon og -forsyning for området. Eksisterende bygningsmasse For eksisterende bygningsmasse er det varierende i hvilken grad forslagene går i dybden på temaet. Noen av forslagene nøyer seg med rene «programerklæringer», mens de beste forslagene er svært konkrete og viser med beskrivelser og prinsipptegninger stor forståelse for oppgaven. Disse forslagene viser bla hvordan Nordre Gran Borettslag kan oppgraderes til passivhusnivå. Det presenteres ingen nye eller «revolusjonerende» konsepter. Forslagene er derimot basert på relativt godt kjent teknologi og utprøvde løsninger. Energimålene som presenteres virker troverdige, selv om de ikke er tilstrekkelig dokumentert i materialet. Juryen har også tro på forslagene om å bygge på en ekstra etasje på eksisterende boligblokker for økt energieffektivitet og finansiering av denne type omfattende energirehabilitering. Ny bebyggelse Ingen av forslagene har på en overbevisende måte vist hvordan ny bebyggelse kan eller bør struktureres ut fra hensyn til utnyttelse av solenergi. Det er også et åpent spørsmål om dette vil være hensiktsmessig som overordnet ordensprinsipp for en bymessig bebyggelse. Når det gjelder aktiv solenergi i form av solfangere og solceller kan dette trolig plasseres og integreres i bygningenes takflater på en rasjonell måte. Ønsket om fortetting i sentrumsområdet har gjennomgående resultert i utkast der bebyggelsen har gunstig formfaktor, dvs. liten overflate i forhold til volum. Dette gjelder både blokkbebyggelse og småhus/rekkehus. Noen av forslagene viser bygninger med relativt kompleks og sammensatt geometri. Dette vanskeliggjør rasjonelt og energieffektivt byggeri og juryen har tro på at mangfold, variasjon og spennende romforløp kan oppnås med andre virkemidler. De fleste av forslagene foreslår at ny bebyggelse på litt sikt skal ha ytterligere økt energieffektivitet fra passivhus til nullenergi- og plussenergihus. Dette er i tråd med forventet utvikling, norsk og europeisk politikk. Det foreslås imidlertid ingen revolusjonerende nye løsninger. Forslagene er basert på passivhusløsninger supplert med intelligent energistyring, økt bruk av varmepumper, solfangere og solceller for bygningsintegrert energiproduksjon. Det foreslås gjennomgående flerfunksjonsbygninger i sentrumsområdet (forretning/ kontorer +boliger). Dette er begrunnet i ønsket om å skape en levende by, men også fordi det gir mulighet for hybridløsninger med utveksling av energi mellom ulike funksjoner med ulikt energibehov over døgnet. Juryen synes dette er gode løsninger som bør vurderes. Energiutveksling er imidlertid ikke avhengig av denne typen bygninger. Energioverføring mellom bygninger, funksjoner og eiendommer kan også skje ved f.eks. lokale eller sentrale vannbårne systemer. Energiproduksjon og forsyning Furuset ligger foreløpig utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. Dette gir frihet i utforming av energiforsyningsløsninger i området. Det foreslås løsninger med individuelle varmeforsyningsløsninger på bygningsnivå og løsninger som innebærer etablering av et eget nærvarmesystem for området. Dette kobles til lokal energiproduksjon av ulik karakter, herunder bergvarme, biobrensel og utnyttelse av overskuddvarme fra blant annet ishall, kloakk og næringsbygg. Juryen har mest tro på fellesløsninger. Det vil imidlertid være viktig at systemet er fleksibelt og egnet til å ta imot lokal overskuddsvarme. Det foreslås også systemer med borehull i fjell som muliggjør sesonglagring og levering av kjøling. Grunnforholdene må i så fall undersøkes nærmere. Et slikt system kan på sikt vurderes koblet til fjernvarmesystemet. Det er i den videre prosessen viktig å identifisere eventuelle «eiere» av et slikt anlegg og dette kan trolig med fordel ses i sammenheng med den videre utvikling av Furuset senter. Et begrep som går igjen i mange forslag er «smart grid». Dette innebærer løsninger for strømforsyning med bla intelligente målere, som muliggjør for eksempel styring av effektuttak over døgnet og salg av egenprodusert strøm tilbake til nettet. Det foreligger nå signaler om at intelligente målere skal innføres i Norge fra Juryen har stor tro på denne type løsninger og anbefaler bydel og kommune å gå i dialog med nettleverandør i området for å utvikle Furuset til en «smart grid pilot». «Smart grid»-løsninger er i dag en forutsetning for å realisere eventuelle nullenergibygg på en rasjonell måte. Klimagassutslipp Flere av forslagene inneholder tall for framtidig klimagassutslipp i området. Regnestykkene er imidlertid lite transparente og juryen har ikke kunnet etterprøve disse. Vi har imidlertid tro på at kombinasjoner av de foreslåtte strategiene og tiltakene vil kunne redusere klimagassutslippene fra energibruk i tråd med målsetningene for konkurransen. Dersom Furuset på sikt (2030) skal bli klimanøytralt med hensyn til energibruk forutsetter det i tillegg til omfattende energieffektivisering og lokal energiproduksjon, også at strøm som leveres fra nettet (til bla varmepumper) og eventuell leveranser frafjernvarme (eventuell kun spisslast) kan sies å være klimanøytral. Det foreligger i dag scenarier og planer som sannsynliggjør at strømmen i det europeiske nettet vil nærme seg klimanøytraliet i Hafslund fjernvarme har planer om å gjøre fjernvarmen 95 % klimanøytral i løpet av nærmeste 5 års periode. Rammebetingelsene for klimanøytralitet kan derfor vise seg å ligge til rette på sikt. Prosess og gjennomføring Idékonkurransen om klimaeffektiv byutvikling på Furuset «Fra senter til sentrum» er et ledd i Oslo kommunes arbeid for å bedre miljø- og leveforholdene på Furuset og i Groruddalen. Konkurransen har så langt tilført berikende perspektiver i denne sammenheng. Implementering av nye fremtidsplaner er imidlertid utfordrende både på grunn av drabantbyens spesielle fysiske forutsetninger og ikke minst på bakgrunn av den sammensatte beboer-, nærings- og eierstrukturen. Lokalbefolkningen er svært engasjert og lokal forankring av planene anses derfor som en kritisk suksessfaktor. Videre planarbeid I det videre planarbeidet kan det gjennom et prosessrettet arbeid engasjeres og gis rom for lokalt initiativ og deltagelse. Juryen har under arbeidet forstått at det finnes flere tidligere diskusjonspunkter som nødvendigvis må behandles på nytt. Det bør føres en egen diskusjon om trafikk med et nytt fokus knyttet til en byplanmessig strategi for å utvikle sentrum. Om Furuset sentrum skal kunne utvikles til en tett og variert urban struktur med innslag av både handel, kultur, boliger og arbeidsplasser, så må drivkreftene initieres tidlig i prosessen. En av de viktigste drivkreftene er da de offentlige investeringene som kan skje i kultur, bibliotek, møteplasser og de offentlige rom. En lokal møteplass er for eksempel skolen. Den foreslåtte plasseringen av den nye skolen gagner ikke strategier om å styrke sentrum og som drivkraft for forandring. Som et komplementært element til det urbane senteret, har Furuset store kvaliteter i det grønne og i landskapet. Framtidens Furuset bør derfor tilby boliger med høy kvalitet på både nærhet til offentlig kommunikasjon og natur. En oppgradering av eksisterende boliger og en attraktiv komplettering med ny bebyggelse og nye boligformer som etterspørres i dag, vil styrke Furusets identitet som et barnevennlig og fremtidsrettet sted i Groruddalen. Gjennomføringen Juryen er av den oppfatning at suksessen av det videre planarbeidet med muligheter for gjennomføring er helt avhengig av at selve «plangrepet» er robust og fleksibel og åpner for en god prosess. Med dette menes at den fysiske utformingen av planen ikke kun må basere seg på ett ferdig ideal- eller fremtidsbilde, men snarere være prosessorientert og innebære så stor fleksibilitet at den kan tilpasses ulike forutsetninger uten at helheten faller fra hverandre. Et viktig moment i denne sammenhengen er hvordan eksisterende bebyggelses- og infrastruktur integreres og håndteres i den nye planen. Løsninger som er avhengige av at store deler av bygningsmasse og infrastruktur må erstattes i en tidlig fase, anser juryen som vanskelige å gjennomføre og lite bærekraftig. Ny og gammel bebyggelse bør kunne eksistere side om side. Det er et faktum at eiendomsmarkedet på Furuset er preget av lave eiendomspriser og lav privat investeringsvilje. Det er en fare for at denne trenden fortsetter. Samtidig er det slik at det offentlige forbereder flere store investeringer i området. Det nevnes blant annet ny Verdenspark og Gran skole. Andre prosjekter er under planlegging eller utredning. Disse offentlige investeringen vil sannsynlig bidra til å øke områdets attraktivitet, men juryen mener at det trengs flere «motorer». Dette kan være flere offentlige strategiske prosjekter som for eksempel nytt bibliotek, videregående skole eller miljølokk over E6. For å stimulere private drivkrefter blir det også viktig å identifisere prosjekter for offentligprivat samarbeid og blant annet ta i bruk reguleringsverktøy for å øke tomteverdiene. En tilnærming kan være at man først satser på sentrumsområdet. Gjennom omstrukturering av handel, bibliotek, kultur og offentlige investeringer styrkes Furusets attraktivitet og stabilitet. Dermed vil betalingsviljen for nye boliger øke. Juryens oppfatning er, at hvis det ikke er mulig å mobilisere de private drivkreftene, vil det være problematisk å utvikle drabantbyene uten Furusets beliggenhet i Osloregionen Furuset idag subvensjoner. Å finne en form for interaksjon mellom borettslag, kommunen og lokale drivkrefter, eksempelvis næringslivet synes å ligge godt til rette. Det må heller ikke glemmes å koble dette parallelt til de sosioøkonomiske prosessene som blant annet berører dagens beboeres betalingsevne-/-vilje. Om det gode arbeidet for å utvikle Furuset skal være vellykket, må det legges stor vekt på det siste aspektet. Det blir viktig å finne riktig ballanse mellom målet å tiltrekke seg nye beboere gjennom nye boligtyper og samtidig stabilisere dagens situasjon. JURYENS INNSTILLING: Å videreutvikle drabantbyer er en utfordrende oppgave med flere perspektiver. Grunnen til at store deler av Europa engasjerer seg i utviklingsspørsmål som denne ligger hovedsaklig i at spørsmålet er kompleks og at riktig gode eksempler mangler. Kompleksiteten i konkurranseoppgaven gjenspeiles i bredden av innkomne løsninger. Juryen mener at det forslaget som på best vis engasjerer seg i oppgaven er Furuset en by i emning. Forslaget har fanget opp flere av konkurransens spørsmålsstillinger og gitt gode forslag til løsninger. Juryen mener også at forslaget har en robust struktur med mulighet for etappevis utvikling og muligheter til å koble seg til andre prosesser. Kompletterende løsninger og tilnærminger finnes i de øvrige premierte og innkjøpte forslagene. Det videre arbeidet bør derfor være prosessrettet med muligheter for å få med disse idéene. Her blir det viktig å koble seg også til andre foregående prosesser og beboermedvirkning.

7 12 Fra senter til sentrum Fra senter til sentrum premie 2. premie NOK Motto: Origo Forfattere: White arkitekter AB 2. premie Aksonometri Aksonometri, utsnitt (over) Eksempel på bebyggelse langs den nord/sørgående akse (til v) Juryens kritikk Prosjektet foreslår en tettere sammenbinding av Furuset og de omkringliggende områdene for å styrke utviklingen sosialt og økonomisk. Utviklingen og sammenkoblingen struktureres av to sterke akser; den nord-/sørgående «Furulinken» og den øst-/vestgående «Søren Bulls gate». Furulinken forbindes over E6 via et langt miljølokk med nesten hele Furusets bredde. På den måten knyttes Furuset sammen med boligbebyggelsen på den sydlige siden og Østmarka. Den nord-/sørgående akse oppfattes samtidig som en vesentlig framtidig forbindelse til Grorud med Alnaparken og jernbanestasjon. For å utnytte kvalitetene i grøntdraget og Verdensparken fortettes det langs denne aksen i en mindre skala. Bebyggelsesstrukturen består hovedsakelig av frittliggende lange bygninger som er plassert vinkelrett på Verdensparken slik at det oppstår transparens mellom park og akse. Det er prisverdig at Verdensparkens ravinelandskap beholdes i forslaget. Prosjektet viser en fin kobling i den blågrønne strukturen på tvers av Groruddalen. Bekkene åpnes og gis ulike kvaliteter som vil berike området. Den øst-vest gående aksen bebygges med en kvartalsbebyggelse for å skape større urbanitet. Gatelinjen strammes opp til en rett linje som fortoner seg noe skjematisk tatt i betraktning til stedets historie, topografi og eksisterende bebyggelse. Forfatterne klarer imidlertid å fortette byrommet omkring den øst-vest gående aksen vesentlig og opprettholde samtidig en human skala. Dette skjer først gjennom en oppdeling av bebyggelsen i kvartaler og deretter en nedbrytning av de enkelte kvartaler i en relativt finmasket struktur med bygningskropper i varierende høyde samt punktvise åpninger. På den måten fremtrer gaterommet som mer transparent og mindre massivt. Det legges opp til korte, effektive gangavstander til kollektivknutepunkt. Det er ikke gjort bruk av vegetasjon for å få inn romlige kvaliteter. I krysningspunktet mellom aksene skapes en stor plass «Verdensplassen» som skal være det nye sentrum (Origo) på Furuset. Forfatterne foreslår omfattende endringer av eksisterende bebyggelsesstruktur og blant annet en fullstendig rivning av senteret. Det foreslås å bygge et nytt senter med studentboliger på toppen, et nytt bibliotek og en ny foajé til ishallen. Hensikten er å flytte plassdannelsen lenger sørover og tilpasse bygningene plassens kvadratiske form. Dermed oppnås at den østvest gående akse blir en gjennomgangsåre over plassens nordre del. Juryen mener at tiltakene er kostnadskrevende i forhold til det som oppnås. Plassen fremstår overdimensjonert i forhold til omgivelsene og plasseres dessuten på privat grunn som vil vanskeliggjøre gjennomføringen. Det foreslås at området åpnes opp for trafikk i alle gater, men på en slik måte at boliggatene kun kan brukes med lav hastighet. Ved å koble veinettet til de omkringliggende områder skapes flere innkjørsler til Furuset. Det er forfatternes intensjon at trafikken skal siles og skape naturlig flyt. Dette konseptet har vært et interessant innspill til diskusjon i juryen: Juryen er av den oppfatning at en så radikal gjennomføring av trafikkintegrering ikke er nødvendig for å åpne området. Likedan ansees det ikke som hensiktsmessig å gjøre den østvest gående aksen til bussgate hvis man ønsker at denne skal ha et bymessig dagligliv. Juryen mener at prosjekts styrke ligger i den enkle struktureringen av en fremtidig utvikling gjennom to kryssende akser. Konsentrasjonen av fortetning omkring disse virker troverdig, og en fokusering på en utbygging langs den nord-/ sørgående akse med en åpen og transparent bebyggelse med nye boligtypologier virker naturlig og i tråd med Furusets karakter. Prosjektets svakhet er den skjematiske og formelle utforming av byrommet og avhengigheten av meget store investeringer til miljølokk og nybygging. Prosjektets strategi vurderes derfor som mindre robust i forhold til sannsynlige endringer i programmer, funksjoner og fremdrift. Forslaget legger til rette for en klimaeffektiv byutvikling ved relativt høy grad av fortetting i området rundt T-banestasjonen. Det foreslås imidlertid omfattende rivinger, noe juryen mener bør kunne unngås. Trafikksystemet er etter juryens vurderinger ikke optimalt, men inneholder interessante forslag som skal gi økt tilgjengelighet for alle trafikkantgrupper, samtidig som myke trafikkanter prioriteres. Forslaget om dekobling av parkering fra boliger ved oppføring av felles P-hus til erstatning for parkering på egen tomt er for eksempel et troverdig prinsipp for å justere konkurranseforholdet mellom bil og gange/sykkel/kollektiv. Energiløsningene er godt redegjort for med forslag om et nærvarme- og kjølesystem basert på bergvarme og solenergi. Ny bebyggelse har god formfaktor og det foreslås flerfunksjonsbygninger og bevisst samlokalisering av funksjoner for energiutveksling (blant annet ishall og svømmehall). Prinsipper for renovering av Nordre Gran Borettslag er velprøvde og troverdige.

8 14 Fra senter til sentrum Fra senter til sentrum 15 innkjøp innkjøp innkjøp nok Motto: Verdensteppe Forfattere: Lund Hagem Arkitekter AS, Atsite AS landskap, KanEnergi AS, Asplan Viak AS (se også s 6) innkjøp nok Motto: 300m Furuset Forfattere: Ghilardi + Hellsten Arkitekter AS, Studio HP AS Landskapsarkitekter, Buro Happold, CSR Consulting (se også s 6) Oversiktsbilde Juryens kritikk: Forslaget tar utgangspunkt i et sentralt, urbant spillebrett «verdensteppet» som strekker seg over E6. De eksisterende bygninger i sentrumsområdet påbygges med omsluttende funksjoner som gir bedre energieffektivitet samtidig som det utvikles nye, fasetterte volumformer. Sammen med nye bygninger på verdensteppet skapes serier av sammenkjedete byrom. Juryen mener at grepet har interessante kvaliteter. Spesielt er arbeidet med arkitektoniske muligheter ved gjenbruk og energioppgradering et viktig bidrag til diskusjonen omkring bærekraftig byutvikling. JURYENS KRITIKK: Forslaget baseres på en omfattende visjon for kollektivtransportsystemet for hele Groruddalen, med etablering av nye T-banelinjer og -stasjoner og flere bussruter betjent av miljøvennlige busser. Kollektivsystemet skal sikre at ingen bor mer enn 300 m fra et knutepunkt, noe som vil kunne redusere privatbilbruken med 50%. Samtidig legges det til rette for en dobling av innbyggertallet. Juryen mener at prosjektets utvidete perspektiv med klimaeffektiv byutvikling basert på radikalt utbedrede trafikksystemer er interessant selv om det ligger litt utenfor konkurransens fokus. Bebyggelsesplanen baseres på en lav teppebebyggelse avbrutt av kraftige fortetninger rundt de nye knutepunktene. Her vises boligtypologier og arealbruksmønstre som kan ha verdi i en videre faglig diskusjon. Fortetting av dalen basert på utbedret kollektivsystem Oversiktsillustrasjon Byrom (under) Økt tetthet i tilknytning til knutepunkt (under til h)

9 16 Fra senter til sentrum INNKJØP Innkjøp NOK Motto: Forén eder Forfattere: Studio Ludo AS (se også s 6) Aksonometri (over) Oversiktsplan (under) Juryens kritikk Utkastet utvikler et bebyggelsesmønster basert på langstrakte boligblokker parallelt plassert med lengdeaksen i nord/sydretning i hele sentralområdet. Løsninger knytter an til eksisterende typologier, men juryen mener at den litt mekaniske strukturen ikke tilfører viktige, nye kvaliteter i byplanen. Prosjektet fremheves for en godt formulert landskapsstrategi basert på en uvanlig detaljert analyse av økologi og biologisk mangfold.