STJØRDAL KOMMUNE. Møteinnkalling

Transkript

1 STJØRDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Arbeidsmiljøutvalget Halsen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 14:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på mail til eller på SMS til Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtedokumentene finnes på kommunens hjemmeside; Stjørdal, Kjell Fosse/sign. leder Anne Mari Grønseth sekretær -1-

2 Saksliste for Arbeidsmiljøutvalget i møte Utvalgssaksnr Innhold U.off. Arkivsaksnr Side Saker til behandling PS 5/15 Etat Teknisk drift- enhet eiendomvedlikeholdsplan / PS 6/15 Hovedverneombudet - årsmelding / PS 7/15 Godkjenning av protokoll 129 Faste saker: Nytt fra hovedverneombudet Nytt fra BHT Status sykefravær Eventuelt -2-

3 Sakertilbehandling -3-

4 Sakertilbehandling -4-

5 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 614 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Thomas Stokke Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsmiljøutvalget 5/ Komite Levekår 4/ Komite plan 36/ Formannskapet 25/ Etat Teknisk drift- enhet eiendom- vedlikeholdsplan Rådmannens forslag til vedtak: 1. Formannskapet tar vedlikeholdsplan for til orientering 2. I økonomiplan for søkes det innarbeidet økt økonomisk ramme med 1 mill. kr pr. år, jfr vurderingsavsnittet. 3. I økonomiplan søkes det innarbeidet økt økonomisk ramme til ENØK- midler fra, 0,75 mill.kr til 1,5 mil.kr pr år. Vedlegg: Vedlikeholdsplan , enhet eiendom Energirapport 2014, enhet eiendom Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): PS 2010/325-1 Formannskapet, vedlikeholdsplan kommunale bygg 2011 PS 2011/596-2 Formannskapet, vedlikeholdsplan kommunale bygg 2012 PS 2013/ Formannskapet, Etat teknisk drift- enhet eiendom -vedlikeholdsplan Saksopplysninger Fra og med 1. juli 2010 ble det lovpålagt/hjemlet i energiloven at alle boliger og yrkesbygg over 1000 kvadratmeter skal ha en gyldig energiattest. Høsten 2014 ble det gjennomført energimerking av alle kommunens bygg over 1000 m2. Energimerkingen ble gjennomført i -5-

6 ``Energiøkonomisering- definisjon Begrepet energiøkonomisering henviser til de økonomisk lønnsomme tiltakene som kan utføres ved å redusere energiforbruket samtidig som ytelsene opprettholdes. Energiøkonomisering er en god måte å nyttiggjøre energi på en bærekraftig måte. Det er miljømessig bærekraftig ved å redusere karbonutslipp og økonomisk bærekraftig ved å redusere energikostnader uten å påvirke systemytelser negativt ENØK-tiltak kan grovt sett deles inn i fire kategorier: 1. Bygningsmessige tiltak (etterisolering, utskift av vinduer/dører, etc.) 2. Tiltak på tekniske installasjoner (varmegjenvinning, behovsstyring/automatikk, varmepumpe, etc.) 3. Tiltak i driftsrutiner (etablering av energioppfølgingssystem, energiledelse, etc.) 4. Konvertering av energikilde Målet med vedlikeholdsplanen er å optimalisere driften av tekniske anlegg og gi en større kontinuitet for bygg-vedlikehold for alle kommunens formålsbygg. For eldre tekniske anlegg med dårlig styring, slitasje og lave virkningsgrader kan det være svært gunstig og eller absolutt nødvendig med en oppgradering av byggenes styre- og komponentsystem. Drift av bygninger, og særlig de tekniske anleggene, har blitt stadig mer krevende. Kravene som stilles til driftspersonell, som effektivitet og teknisk kompetanse er skjerpet. Likeledes er også kvaliteten på bygningskropp og tekniske anlegg betydelig endret de senere årene for å kunne tilfredsstille stadig skjerpede krav til inneklima, miljøbelastning og energibruk. Enhet eiendom har igjennom energioppfølgningssystemet (EOS- loggen) fått en oversikt over energibruken i kommunal eiendomsmasse. Ved anlegg som også har SD-anlegg har det vist seg at den daglige driften blir lettere å styre og overvåke de tekniske anleggene. Noen av anleggene er også tilknyttet Stjørdal kommunes intranett. Disse SD- anleggene gir både driftspersonell, øvrig personell og brukere fri tilgang til de tekniske anleggene fra et hvilket som helst intranett. Dette gir en bedre oversikt over den aktuelle driftssituasjonen. Det legges nå opp til oppgradering av styringsanlegg for alle tekniske anlegg som ikke kan overvåkes og styres av SD-anlegg tilknyttet intranettet. Gjennom EOS-loggen og SD-styringen har man nå fått en bedre oversikt over kvaliteten ved driften av formålsbyggene. Gjennom dette er det identifisert hvilke behov for oppgradering/ renovering byggene trenger både bygg- og energiteknisk. I vedlikeholdsplanen for er formålet å gjennomføre flere investeringer for oppgraderinger og effektivisering. Tiltak i årets vedlikeholdsplan er derfor svært tiltrengt. På sikt vil tiltakene kunne bidra til å redusere de årlige driftskostnadene slik at investeringene gir økonomisk avkastning. I Energirapporten 2014 (se vedlegg) er det listet opp en rekke enøktiltak, flere av disse tiltakene ansees som svært gunstige investeringer. energisimuleringsverktøyet SIMIEN. Programmet utfører simuleringer av energitilstanden i formålsbygget. Bruksområdet er evaluering mot byggeforskrifter, energimerking, beregning av energibehov, validering av inneklima og dimensjonering av oppvarmingsanlegg, ventilasjonsanlegg og romkjøling. Ved hjelp av dette verktøyet har det vært mulig å identifisere bygg- og enøktiltak i kommunes bygg. I denne sammenheng har det blitt utarbeidet en mer omfattende og detaljert vedlikeholdsplan basert på både bygnings- og energiøkonomiseringstiltak. -6-

7 Hvert år utarbeides det detaljert tiltaksplan. Denne ivaretar langtidsplanlagte oppgaver. Alle enkelttiltak vurderes ut fra budsjettrammer, alvorlighetsgrad og hvordan de kan koordineres med andre tiltak som er planlagt på forvaltningsenheten. For å kunne utarbeide en langsiktig vedlikeholdsplan og strategi, er det nødvendig med oppdaterte tilstandsanalyser og totalvurderinger av alle kommunale bygg. Det er laget en framdriftsplan planhjulet`` som beskriver planprosessen gjennom året. Dette illustreres på side 5 i vedlikeholdsplanen. I 2103 ble det etter planhjulet kartlagt det utvendige vedlikeholdsbehovet for de kommunale utleieboligene. De mest omfattende tiltakene ble prioritert og gjennomført i 2014, det resterende er registrert inn i dataprogramvaren Incit Xpand. Disse blir suksessivt tatt med i de årlige tiltaksplanene. I 2014 ble det gjennomført en enøkvurdering av kommunens formålsbygg større enn 1000 kvadratmeter. Her inngår også bygg for oppvekst som opprinnelig var i framdriftsplanen (planhjulet), slik at fokuset ble mer rettet mot enøktiltak. Hensikten var å kartlegge kommunes potensiale for energieffektivisering, Samt avdekke tiltak som kan bidra til å redusere energiforbruket og dermed driftskostnadene for byggene. Tilstand ble kartlagt gjennom FDVdokumentasjon, ved befaringer og samtaler med driftsansvarlige. Vurdering Enhet eiendom har nå utarbeidet en mer detaljert vedlikeholdsplan for 3 år gjeldene fra og med 2015 til og med Planen er utarbeidet etter tilstandsregistrering gjennomført i 2014 av hvert enkelt bygg som kommunen eier. Ved svømmehallen er det registrert så omfattende mangler at det er nødvendig med nærmere utredelser og vurdering av videre levetid, Jfr. Sak PS 2013/ Det er gjort noen mindre tiltak for Stjørdal svømmehall i 2014, men her vil det ikke bli foretatt noen større investeringer før endelig avklaring er på plass. I planene for byggingen av et nytt storkjøkken er det foreslått samlokalisering sammen med Fides AS sitt nye bygg, jfr. F- sak 18/15 Fosslia dagsenter er et bygg som krever store ressurser ved en eventuell rehabilitering eller renovering, for dette bygget vil det kun bli prioritert ordinære driftsoppgaver i påvente av en avklaring av videre drift etter at Fides AS flytter ut Økonomisk oppsummering Enhet eiendom har for 2015 satt av ,- til vedlikehold og drift, reparasjoner og materialer (art 1230, 1240 og 1250). Dette gir planlagte driftsmidler per m2 på 61,7. Hvis vi sammenligner med vedlikeholdsplanen fra 2009, så har Stjørdal kommune økt sin eiendomsmasse med ca m2, men økningen av driftsmidler har ikke økt i samme takt. Dette har medført at driftsmidler pr kvadratmeter har sunket med over 6 kr pr m2 siden Bruttoareal m , , ,5 Totalt budsjett Drift- og vedlikeholdsmidler 68,7 61,4 61,7 I den vedlagte vedlikeholdsplanen viser de estimerte kostnadene for vedlikeholdstiltak i 2015 en samlet sum på kr , - Dette er høyere enn det som har vært avsatt til rene vedlikeholdstiltak de siste årene og ca. 3 millioner kroner over det budsjettet erfaringsmessig tillater. Gapet mellom spesifisert nødvendig vedlikehold og faktisk utført vedlikehold indikerer en negativ utvikling i standarden på bygningsmassen. -7-

8 I henhold til Stjørdal kommunes vedlikeholdsplan for kommunale bygg i 2010 vises det til at Forum for offentlige bygg og eiendommer (FOBE) har kartlagt kommunenes utgifter til vedlikehold av sine bygninger. Ut i fra disse rapportene kan det legges til grunn at normtall for vedlikehold av kommunale bygninger bør ligge i området kr pr. m2. Dette viser Stjørdal kommune må øke sine driftsmidler til vedlikehold for å kunne opprettholde bygningens standard i henhold til normtall fra FOBE. Konsekvensene av og ikke øke tilførsel av midler til drift og vedlikehold av bygningsmassen vil være økt etterslep på vedlikehold, større behov for investeringer i nybygg og manglende økonomisk evne til å følge opp lovpålegg -8-

9 S T J Ø R D! L K O M M U N E E T! T T E K N I S K D R I F T E N H E T E I E N D O M V E D L I K E H O L D S P L! N E N H E T EI E N D OM -9-

10 I N N H O L D S F O R TE G N E L S E INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING BUDSJETT AREALOVERSIKT Eiend omsforvaltning, rapport fra SSB (2013)... 4 VEDLIKEHOLDSPLAN «PLANHJULET»... 5 DRIFTSOPTIMALISERING EFFEKTIV ENERGI / ENØK SKOLER E NØK Utfordringer Tiltak i Planlagt vedlikehold Prosjekt BARNEHAGER ENØK Utfordringer Tiltak i Planlagt vedlikehold Prosjekt OMSORG ENØK Utfordringer Tiltak i Planlagt vedlikehold UTLEIEBOLIGER ENØK Utfordringer Tiltak i Planlagt vedlikehold Prosjekt ADMINISTRASJON OG KUL TUR ENØK utfordringer Tiltak i Planlagt vedlikehold Prosjekt PARK OG IDRETT ENØK Utfordringer Tiltak i Planlagt vedlikehold Prosjekt VEDLEGG VEDL EGG VEDLEGG K J Ø P M! N N S G! T! S T J Ø R D! L 2-10-

11 I N N L E D N I N G E nhet E iendom legger nå fre m en rev idert vedlikeholdsplan for en tre årsperiode frem til Planen er et resultat av en evaluering av forrige plan fra Enhet E iendom har nå flere medarbeidere som jobber for å samkjøre informasjon både fra byggeier og de ulike brukerne av formålsbyggene. Det har også denne gang vært ut f ørt en stor innsats fra de driftsansvarlige i kartleggingsarbeidet og all innsamlet data har blitt registrert i vårt Incit Xpand dataverktøy for FDV U - planlegging. Vi har hatt ett stort og tydeligere fokus på energi og miljø, derav også en egen ENØK - rapport i tillegg til vedlikeholdsplanen. Vi fort setter med å oppgradere til sentralisert styring av byggenes tekniske anlegg/systemer. Stjørdal kommune fortsetter sin vekst med økende tilflytting i alle deler av kommunen. Dette har før t til fortsatt store investeringsbehov både innen skoler og barnehag er og ikke minst Kimen, vårt nye Kulturhus som vil bli tatt i bruk i Enhet Eiendom sammen med enhet Renhold har fått oppgaven med FDVU for hele bygget og det er store forventninger til driftsansvarlige på bygget. By gningsarealet som er underlagt e nhe t Eiendom har da også øk t fra ca m ² i 2007 til m ² i Alle nye kommunale bygg som bygges i dag har avanserte tekniske installasjoner som krever tett ere oppfølging av driftsansvarlige, og gir oss st ore utfordringer i drift - og vedlike holds - planleggingen. Dette løses mye ved kontinuerlig opplæring i EOS - logg og tekniske anlegg for byggene. For å gi både politikere og brukere et innsyn i det planlagte vedlikeholdsarbeidet viser vi et oppsett som viser mer detalj ert hva vi ønsker å oppn å i 2015, mens for den resterende planperioden viser vi hvilket år de ulike forvaltningsenhetene vil få et hovedvedlikehold. Som representant for bygg eier og e iendom s forvalter, vil e nhet Eiendom tilstrebe at alle brukere skal kunne ha en forutsigbar standa rd på sine lokaler - enten det drei er seg om skoler, sykehjem, utleieboliger eller idrettsarenaer. Stjørdal, februar 2015 Bjørn Bremseth Enhetsleder Eiendom 3-11-

12 B U D SJ E TT Stjørdal kommune enhet E iendom forvalter pr. i dag en eiendomsmasse på ,5 m ², og med nye årlige byggeprosjekter er Stjørdal Kommune å anse som en vekstkommune. Det er satt av kr til vedlikehold av bygninger, reparasjoner og materialer ( art 1230, 1240 og 1250). Dette gir planlagte driftsmidler pr m ² på kr 62,2.!RE!LOVE RSI KT Tabellen under viser en oversikt over arealfordelingen på de forskjellige ansvarsområder ANSVARSOMRÅDER BTA M 2 ANSVARSOMRÅDER BTA M 2 Administrasjon 7495,5 Administrasjon 7495,5 Kultur 5708,2 Kultur 5364,2 Omsorg 13891,3 Omsorg ,3 Oppvekst 59367,1 Oppvekst 57741,5 Idrett/servicebygg for parkanlegg 20506, 5 Park/i dr ettsanlegg 20701,6 Utleieboliger ,9 Utleieboliger 40871,7 SUM ( m² ) Sum (m2) , 8 Totalt budsjett (kr) Totalt budsjett (kr) Driftsmidler pr m² (kr) 6 1, 7 Driftsmidler pr m² (kr) 61,4 Hvis man sammenligner med vedlikeholdsplanen fra 2013, så har Stjørdal kommune økt sin eiendomsmasse med ca m ², det har medført en minimal økning av driftsmidler med 0,3 kr pr. m ². I henhol d til Stjørdal kommunes vedlikeholdsplan for kommunale bygg i 2010 vises det til at Forum for Offentlige Bygg og Eiendommer (FOBE) har kartlagt kommunenes utgifter til vedlikehold av sine bygninger. Ut fra disse rapportene kan det legges til grunn at normt all for vedlikehold av kommunale bygninger bør ligge i området kr pr. m ². Dette viser at det Stjørdal kommune må øke sine driftsmidler til vedlikehold for å kunne opprettholde bygningene standard i henhold til normtall fra FOBE. EIENDOMSFORV!LTNIN G, R!PPORT FR! SSB (2013) I en rapport fra SSB i 2013 sammenligne s eiendomsforvalt ning for kommunale bygg i Norge opp i mot andre KOSTRA - grupper og deler av landet. I vedlegg 1 ser vi at Stjørdal kommun e har en betydelig lavere vedlikeholdskostnad til komm unal eiendomsforvaltning pr m 2 s ammenlignet med de andre KOSTRA - gruppene (vedlegg 1). For eksempel er d ifferansen sammenlignet med Nord - Trøndelag i 2013 på 32 kr pr m 2. For andre KOSTRA - grupper er tallet enda høyere (se vedlegg 1). Ut ifra disse funnene er det en klar indikasjon på at det allokeres for få driftsmidler til v edlikehold av kommunale bygg og eiendommer i forhold til normen i tilsvarende kommuner, og landet for øvrig

13 VE D LI K E H O L D S P L!N Det har blitt gjennomført en omfattende tilstandsanalyse a v alle kommunale formålsbygg i Stjørdal kommune. Dette er gjennomført ved hjelp av egne ressurser, sammen med driftsansvarlige ved de enkelte bygg. Stjørdal kommune tar sikte på å gjennomføre dette årlig i henhold til planhjulet nedenfor. «P L!N H JU LE T Tilstandsanalyse Forslag tiltaksplan Endelig utkast Tiltaksplan Innspill Innspill Grunnlag budsjett Innen skal det være gjennomført tilstandsregistrering med eventuell påfølgende tilstandsanalyser av omsorgsbygg Innen skal det være gjennomført tilstandsregistrering med eventuell påfølgende tilstandsanalyser av adm., og kulturbygg I nnen skal det være gjennomført tilstandsregistrering med eventuell påfølgende tilstandsanalyser av park og idrettsbygg Innen skal det være gjennomført tilstandsregistrering med eventuell påfølgende tilstandsanalyser av utleieboliger I nnen skal det være gjennomført tilstandsregistrering med eventuell påfølgende tilstandsanalyser av samtlige skolebygg og barnehager Planhjulet viser hvordan planarbeidet skal foregå gjennom året og teksten under beskriver hvordan rulleringen v il foregå i løpet av en femårsperiode. Målet med planen er å få et kontinuerlig og godt vedlikehold på alle kommunens bygg. For hvert år vil det utarbeides en detaljert tiltaksplan. Denne vil ivareta langtidsplanlagte oppgaver og behov meldt inn fra enhet ene. Alle enkelttiltak vurderes ut fra budsjettrammer, alvorlighetsgrad og hvordan de kan koordineres med andre tiltak som er planlagt på enheten. I de tilfeller hvor det oppdages større avvik og omfattende mangler, vil eksterne ressurser kobles inn for en grundigere gjennomgang av bygningen. Ved å fordele a lle bygg og eiendommer over en 3 årsperiode vil man i større grad sørge for at det blir foretatt hovedvedlikehold på samtlige bygg

14 D RI F TSO P TI M!LI SE RI N G Stjørdal kommune jobber kontinuerlig med å opti malisere og løse drifts - og vedlikeholdsoppgaver på en mer effektiv og hensiktsmessig måte, og samtidig tilfredsstille økte krav innen miljø og energi. I kommuneplanen samfunnsdel for Stjørdal k ommune er det et eget delkapittel om klima og energi. I plane n beskrives det flere tiltak med direkte relevans til forvaltning, drift og v edlikehold av kommunale bygg. To viktige punkt er i planen: Det tilrettelegges for styring av kommunens tekniske anlegg ved hjelp av nettbaserte løsninger for SD, E OS og FDV - dokume ntasjon. Kompetanseutvikling av driftspersonellet gjennom kurs og veiledning. Stjørdal kommune har tatt grep ved å satse på EOS - loggen, digitalisere FDV - arkivet samt håndtere driftsoppgaver med nettbaserte løsninger. Et annet viktig område for drift av by gg er sentral driftskontroll (SD). Dette er et av de viktigste driftsrelaterte verktøyene for styring og kontroll av tekniske anlegg på byggene samt for energiøkonomisering. De senere års stadig strengere krav til rasjonell drift gjør det også vanskelig å drifte et bygg optimalt uten SD - verktøy. De nyeste anleggene er levert med SD - verktøy, og de fleste av disse anleggene er nå tilknyttet kommune n s intranett. For de eldre anleggene er situasjonen vanskeligere, med utdaterte og ustabile styringsanlegg. Akt iv regis trering og analyse av bygningenes energibruk danner beslutningsgrunnlag i FDV - arbeidet. Relevant historisk energidata er også meget nyttig i prosjektfasen ved nybygg og rehabilitering av eksisterende byg g. I de senere årene har også den miljømessi ge siden ved kommunens energibruk havnet mer i fokus. Dette har påvirket valg av tekniske løsninger ved nye bygg samt ved rehabilitering av eksisterende byg g. Energibruk i bygninger styres av flere faktorer. Strengere byggeforskrifter har gitt oss tettere og bedre isolerte hus, men har også gitt oss større driftsmessige utfordringer. Nye og avanserte varme - og ventilasjonsanlegg er med å sikre en energiriktig drift, men kan være krevende i FDV - sammenheng. For eldre tekniske anlegg med dårlig styring kan de t være svært gunstig og eller absolutt nødvendig med en oppgradering av bygningens styresystem. Et av Stjørdal kommunes viktigste satsninger innen driftsoptimalisering de kommende år er å jobbe mot å implementere gode SD - verktøy i alle bygg. E F F E K TI V E N E R GI / E NØ K Stjørdal k ommune har i mange år også arbeidet med energiøkonomisering (ENØK). Målet med E NØK er å benytte energi på en effektiv og økonomisk riktig måte, uten at det går ut over kvaliteten på en levert tjeneste. I starten ble det i ENØK - arbeidet fokusert på enkle, effektive og ikke minst økonomisk gunstige tiltak i eksisterende anlegg. Et begrep som brukes i stadig større grad er energiledelse. Gjennom energiledelse blir energibruk håndtert på samme måte som øvrige fagfelt innen FDV. Dette kommer best til uttrykk gjennom kommune n s satsing på EOS - loggen, som er et nettbasert energioppfølgingssystem ( EOS ). Med dette systemet får man blant annet en grafisk fremstilling av energibruk i alle bygg, og kan bruke dette til påvise unormalt høy energibru k og gjennomføre enøktiltak. Fra og med 1. juli 2010 ble det lovpålagt /hjemlet i energiloven a t alle boliger og yrkesbygg over 1000 kvadratmeter skal ha en gyldig energiattest. Høsten 2014 ble det fullført 6-14-

15 energimerking av alle kommunens bygg over Eieren av bygget har ansvaret for å gjennomføre energimerkingen. Alle yrkesbygg over 1000 kvm plikter å v ise brukeren hvilken karakter bygget har fått. Energiattesten består av et energimerke som v ise r bygningens energistandard, det vil si en energika rakter og en oppvarmingskarakter. Energikarakteren forteller hvor energieffektiv bygget er i KW h/m2. Målet er å øke bevisstheten rundt energibruk og ulike opp varmingsløsninger som kan gjøre bygningen mer energieffektiv. Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehov et (romoppvarming og varmtvann) som dekkes av elektrisitet, olje eller gass. Grønn farge be tyr lav andel el, olje og gass, mens rød farge betyr høy andel el, olj e og gass. Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme. Stolpe diagrammet under viser en oversikt over for delingen av energikarakterer Stjørdal kommunens bygg ble tildelt høsten Kommunens bygg over 1000 m2 ligger litt over gjennomsnittet(d)for energikarakt eren. Antall Bygg 14 Energikarakter Energikarakter G F E D C B A I tabellen under viser oppvarmingskarakteren for k ommunens 35 bygg over 1000 m2. 40 % av byggene forsynes med mer enn 82,5 % andel el eller fossil energi. De byggene som enten har rød/oransje farge har installert varmepumper. Byggen e som har Grøn n farge dekkes ent en av fjernvarme (lys grønn) eller biobrensel (mørk grønn). Som vist i tabellen under foreligger det et potensiale for å legge om til mer miljøvennlige oppvarmingskilder i kommunens bygg. Dette innebærer at det må settes av flere ressurse r hvis byggene skal bli mer miljøvennlige. Merkets farge Maksimal andel el og fossil brensel [%] 30 % 30-47,5 % 47,5-65 % 65-82,5 % 82,5-100% Andel,Stjørdal kommunens byggemasse [%] ,5 % 34,2 % 14,3 % 2,8 % 40,0 % 7-15-

16 Figuren under viser en sammenligning av spesifikt energiforbruk [KWh/m ]og år i perioden hentet ut fra EOS loggen. Den vertikale blå linjen viser gjennomsnittsforbruket i perioden. De byggene som har de største driftsutfordringene er Storkjøkkenet, svømmehallen og kinoen. De andre byggene som ligger over gjennomsnittet jobbes det kontinuerlig med for å redusere energiforbruket

17 r le o k S 9-17-

18 SKOLE R Skolebygg utgjør ca. 35 % av Stjørdal kommunes bygningsareal og krever derfor en stor del av budsjettet når det gjelder drift og vedlikehold. Noen skolebygg er fremdeles i garantifase og krever kun ordinær drift og vedlikehold, mens andre skolebygg er gamle og/eller har en utforming som gjør de krevende og kostbare å vedlikeholde. D e eldste skole byggene er Hegra barneskole og Halsen barneskole. Her foreligger det planer for nybygg og eventuelt stø rre rehabilitering med tilbygg. Vedlikeholdsoppgaver som prioriteres er oppgaver hvor sikkerheten er berørt. Deretter kommer h ovedvedl ikehold som skallsikring, tak, fasade ( inklusi ve vinduer og dører ) samt renovering av luftbehandlingsanlegg. Parallelt med dette vil det gjennomføres utbedring av energistyring. Etat oppvekst og kultur jobber sammen med K ommune over legen for å påse at forskrift om miljørettet helsevern i skoler mv. fø lges. Kommune over legen har fått delegert ansvar for å påse at forskriftene blir fulgt. Som et ledd i å forebygge avvik har alle rektorer, enhetsledere og institusjonsledere gjennomført en egengodkjenning av sine bygg som har blitt oversendt og godkjent av K ommune over legen. Denne egengodkjenningen samkjøres med driftsansvarliges egne internkontroller. Målet er at alle kjente avvik skal utbedres og således sørge for at samtlige formålsbygg forblir godkjente. ENØK Skole r og oppvekstsentre er preget av stor var iasjon i driftsmønsteret gjennom døgnet, uk en og året. Skoler med høy grad av automatisering er lettere å drive energiøkonomisk. Dette henger selvfølgelig også sammen med andre kvaliteter ved de respektive bygg som bygningskropp, varmeanlegg og ventilasjon sanlegg. F or skolebygg er det mest hensiktsmessig å installere høyeffektive ventilasjons - gjenvinner der det er praktisk gjennomførbart. Hegra barneskole har for eksempel en enkel s tyring av varme og ventilasjon, og b ygningsmassen er dårligere isolert enn hos mer moderne bygg. Det samme er tilfelle for Hegra ungdom s skole. Her er det de senere årene gjort tiltak for økt driftsoptimalisering bl.a. gjennom bedre skallsikring. De skolene med bedre kvalitet er de som er kompakte, godt isolert og med bedre styri ng av tekniske anlegg, eksempelvis er dette Fosslia barneskole og Halsen Ungdom s skole. For skolebygg er også noe å hente på å bevisstgjøre brukere av byggene til å spare ener gi gjennom for eksempel komprim ere driftstiden for skolene og bevisstgjøring gjen nom økt kunnskap. Dette innebærer at det må settes av ressurser som bidrar til stimulering for dette. UTFORDRINGER Flere av kommunens skoler har i dag utfordringe r i forhold til byggeteknisk slitasje og alder. Dette gjelder blant annet Haraldreina barnesko le, S kjel stadmark oppvekstsenter, Hegra barneskole og Hegra u ngdomsskole. Utfo rdringene består ofte av fukt og k limaskader i bygningskroppen. Et annet problem er setninger /bevegelser i grunnen som forårsaker s prekker og riss i konstruksjonen. I sum er de tte skader som er så omfattende at det veldig ofte har blitt etterslep på grunn av manglende ressurser. Flere av de ovennevnte byggene forfaller raskere enn enhet eiendom har ressurser til for å kunne opprettholde en god bygg - og energiteknisk standard. Tendensen er også veldig

19 tydelig hvis man sammenligner antall årlige driftsoppgaver på de forskjellige skolene i dataprogramvaren Incit Xpand. For eksempel er årlige driftsoppgaver mange flere for eldre skoler sammenlignet med nye skoler. Dette er også naturlig, men nettopp derfor er det så viktig å kunne ha ressurser nok til å utføre/utbedre en driftsoppgave i det øyeblikk et problem oppstår. Et problem over tid fører gjerne til flere. Hvis man sammenligner Hegra barneskole med Fosslia barneskole i spesifikt energiforbruk (grafer side 8) Ser man at Hegra barneskole har et betydelig høyere energiforbruk på ca. 165 KWh/m2 år, sammenlignet med Fosslia barneskole på ca. 80 KWh/m2 år. Energikostnaden er altså over dobbelt så høy for Hegra barneskole. Det skal sies at disse skolene har en stor forskjell i byggeår, uansett illustrerer dette bare noe av behovet skolene har for oppgradering og renovering av bygg og energitekniske anlegg. Man kunne også tatt flere eksempler og sammenlignet. TILTAK I 2015 Sted Beskrivelse av tiltak Type Elvran Gym- bygg Drenering Flormo Skole Oppgradering av ventilasjon Enøk Fosslia Skole Utvendig oppmaling vinduer Byggtek Haraldreina skole Rehabilitering av ventilasjonsanlegg Enøk Haraldreina skole skallsikring av fasader og tak Byggtek Hegra ungdomsskole Oppgradering av brann og el-installasjoner Byggtek Hegra Ungdomsskole Utvendig vedlikehold. Asfaltering og Enøk skallsikring (isolering, tetting), Ventilasjon Skatval skole Drenering Totalsum (estimert) kr PLANLAGT VEDLIKEHOLD Beskrivelse av tiltak 2017 Beskrivelse av tiltak Kvislabakken skole: Skallsikring, el og branntekniske installasjoner Halsen Ungdomsskole: Utskiftning av vinduer Skjelstadmark skole: Utbedring av tak, fasader og vinduer. Asfaltering Lånke skole: Generelt vedlikehold Lånke Gymbygg: Utvendige vinduer, gulvbelegg Haraldreina skole: Hegra Ungdomsskole: Skallsikring, oppgradering av tekniske anlegg Utskiftning av kledning, oppgradering av svømmehall

20 PROSJEKT Prosjekt Halsen barneskole, nybygg/rehabilitering Hegra barneskole, ny Status Under utredning Under utredning

21 r e g a h e rn a B

22 B!RN E H!GE R Mange av de kom munale barnehagene er modernisert og renovert løpet av de siste årene. I løpet av 2013 ble Kvislabakken barnehage ferdig utbygd. Ny S andskogan barnehage ble ferdigstilt i løpet av høst en Ny skjelstadmark barnehage er under utredning /omregulering. De barnehagene som ikke har vært berørt av tilbygg eller ombygging viser nå størst behov for vedlikeholdstiltak og vil derfor prioriteres i planen. Dette gjelder Midtheim, husbymarka, og L ånke bar n ehage. I likhet med skolebygg er også barnehagebygg berørt av forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler og det vil kontinuerlig arbeides for å luk e vekk avvik. ENØK Barnehagene har på samme måte som skolene et variert driftsmønster. Tidsstyring av tekniske anlegg er gjennomført i alle anlegg, men videre utvikling krever mer avansert styring. EOS - loggen viser at barnehagene i Stjørdal kommune stort sett ligger på likt energiforbruk pr. m ². Halsen barnehage og Midtheim barnehage skiller seg litt ut, men det foreligger planer om rehabilitering/ nybygg ing av disse to barnehagene, og da vil gode SD - verktøy være en del av prosjektene. De øvrige barnehagene kan også med fordel utvikles til nettbaserte SD - verktøy for økt driftsoptimalisering. UTFORDRINGER De fleste barnehagene i dag nye, og er dermed i forh oldsvis god bygg og energiteknisk tilstand, og trenger kun ordinær drift og vedlikehold. Barnehagen som blir prioritert mest i denne planperioden er Midtheim barnehage. Denne barnehagen ble bygd i 1971 og bærer preg av utvendig slitasje, dette gjelder spes ielt fasader, vinduer og bordkledning. For varme vent ilasjon og sanitær er det også behov for oppgradering. Husbymarka barnehage har utilstrekkelig tilførsel ventilasjonsluft i bygget. Denne barnehagen har behov for oppgradering av ventilasjon og vil bli prioritert i denne planperioden TILT!K I Sted Beskrivelse av tiltak Type Midtheim barnehage Uteområde - Rehabilitering av fasader og vinduer Enøk Hegra barnehage Drenering (graving) Lånke barnehage Utvendig vedlikehold oppmaling Byggtek Husby marka barnehage Utvendig vedlikehold, (tak, kledning og maling) Byggtek Totalsum (e stimert) kr

23 PLANLAGT VEDLIKEHOLD , sted Beskrivelse av tiltak 2017, sted Beskrivelse av tiltak Hegra barnehage (Oppmaling) Lånke barnehage Oppmaling Utvendig vedlikehold Husbymarka barnehage Skatval barnehager Flormo barnehage Oppgradering av ventilasjon Oppmaling Oppmaling PROSJEKT Prosjekt Status Skjelstadmark barnehage Reguleringsplan vår

24 rg so m O

25 O M SO R G Omsorgsbygg er krevende å drifte i forhold til andre bygni n g skategorier fordi de har lengre driftstider, og det stilles høyere krav til luftkvalitet og innetempera turer. De omsorgsbyggene i kommunen som vil bli prioritert mest de i planperioden er DM S, Hegra helse - og legesenter, og Stjørdal helse - og leges enter. Disse byggene har store driftsmessige utfordringer i forhold til energiforbruk og vedlikeholdsoppgaver. Storkjøkkenet (sentralkjøkken) er av en slik forfatning at det vil bli gjort en grundigere tilstandsanalyse for vi dere vurdering. For d e øvrige omsorgs byggene har det blitt gjennomført oppgradering eller utskiftning av heiser. Heis er svært kostnadskrevend e å bytte eller oppgra dere, men på grunn av tilstand og alder er det påkrevet med utskifting /oppgradering ved flere av heisanleggene i Stjørdal kommunes formålsbygg. ENØK Halsen sykeh e i m var en av kommunens mest omfattende bygg med tanke på drift. Bygget har døgndrift med lite variasjon og høy innetemperatur. Det drives også et vaskeri i bygget med til tider høy belastning. Det er utført flere tiltak av bygningsmessig karakter, bygget har også oppgradert styr ings system et for varme og ventilasjon. Fremdeles er det store driftsmessige utfordringer. D M S - sentere t er et bygg som er utf ordrende å drifte på grunn av utdaterte styringssystemer for varme og ventilasjon. Det er også lysarmaturer, elektriske installasjoner som er helt nødvendig å oppgradere for å kunn e tilfredsstille krav til sikkerhet. Hegra legesenter er et annet bygg so m er utfordrende å drifte. For H egra legesenter er det planlagt å oppgradere styringssys temet for varme da det i dag ikke eksisterer. UTFORDRINGER Enhet eiendom ser på utviklingen av drifts - og vedlikeholdsoppgaver for omsorgsbygg som en av de største utfordring ene av formålsbyggene for kommunen i dag. Dette vil på sikt kunne gå ut over pasientsikkerheten ved for eksempel strømbrudd og utilstrekkel ig luftkvalitet og boforhold. Enhet eiendoms erfaringer ved r essursbegrensning er at det medfører at de år lige drifts og vedlikeholds kostnader øker med økt etterslep. Færre planlagte vedlikeholdsoppgaver og oppgraderinger blir gjennomført. Dette gir dårligere tilbud til både brukere og leie takere. F osslia dagsenter er et bygg som er veldig utett, dårlig isolert og vinduer som er punkterte. Dette bygget krever store ressurser ved en eventuell rehabilitering eller renovering, men for dette bygget vil det kun bli prioritert ordinære driftsoppga ver i påvente av en avklaring av videre drift. Storkjøkkenet er også et bygg som er kostnadskrevende å drifte i dag. (Se graf side 8). For videre drift er det behov for en omfattende rehabilitering (eget budsjett/investering)

26 TILTAK I 2015 Sted Beskrivelse av tiltak Type Stjørdal helse og legesenter Generelt vedlikehold. Reparere persenere Byggteknisk Stjørdal helse og legesenter Lysarmaturer, utbedring av tak(nedløp renner) Byggteknisk Halsen sykehjem Tiltak for belysning og styring av varme Enøk Halsen Sykehjem Oppgradering av ventilasjon Enøk Stjørdal DMS Utskiftning av vinduer Enøk Stjørdal DMS Innvendig vedlikehold, elektriske installasjoner Byggteknisk Stjørdal DMS Innvendig vedlikehold, VVS-installasjoner Enøk Stjørdal avlastningsbolig Innvendig vedlikehold maling Byggteknisk Hegra helse og legesenter Oppgradering av varmestyring Enøk < 1000m2 Totalsum (estimert) kr PLANLAGT VEDLIKEHOLD , sted Beskrivelse av tiltak 2017, sted Beskrivelse av tiltak Stjørdal helseog legesenter: Skatval helseoog legesenter: Utskiftning av vinduer Halsen sykehjem: Oppgradering av varmedistribuering Nytt gulvbelegg Stjørdal DMS: Oppgradering av Tekniske installasjoner

27 r e lig o b ie tle U

28 U TLEI E BOLI G E R Stjørdal kommune forvalter, drifter og vedlikeholder om lag 433 boenheter som Stjørdal kommune eier. Dette omfatter ca. 240 omsorgsboliger, 110 trygdeboliger og 80 gjennomgangsboliger. De 80 gjennomgangsboligener anskaffet eller bygd på ulike tidsp unkt og er av variabel standard. Dette medfører blant annet mye utvendig vedlikehold. Mange av de kommunale boligene er av eldre dato og vi ser stadig behov for innvendig vedlikehold. Utskiftning av kjøkken, garderobeskap og elektriske ovner blir i hovedsak utført ved klargjøring av boligene for ny leietaker. Det gjør es sjelden større arbeid eller utskifting av større installasjoner i bebodde leiligheter. Stjørdal kommune øk t e antallet omsorgsboliger ved bygging av 8 nye boliger i Fossliveg en 16. i tillegg ble det bygd 10 nye gjennomgangsboliger i Thyholtvegen 14. I løpet av 2015 vil kommunen øke antallet omsorgsboliger med 12 nye boliger i Fossliveien 18. Lånke bosenter har fått 14 nye plasser etter at det ble gjennomført en oppgradering av gammelt bygg. ENØK L ånke bosenter har blitt tilbygd i flere perioder, i følge EOS - Loggen er det tendenser til at det spesifikke energiforbruket ligger jevnt høyt, Dette vil kartlegges nærmere hva eventuelle årsaker kan være. I 2015 ble det installert SD - verktøyet i Stjørdal avlastningsbolig som sikrer bedre styring av ventilasjon. Hegra bosenter har høyt energiforbruk, her vil det også kartlegges nærmere utbedring av byggets klimaskjerm og tekniske installasjoner. UTFORDRINGER For utleieboliger er de fle ste driftsmessige utfordringene knyttet til slitasje, hærverk og utgått levetid. Det jobbes kontinuerlig for å unngå avvik på disse områdene. Derfor prioriteres de viktigste vedlikeholdsoppgaver som er nødvendig for å kunne holde boligene i drift og tilfre dsstille behovene for leietakerne. TILT!K I Sted Beskrivelse av tiltak Type Juløyveien 26 Utvendig vedlikehold, maling Byggtek Lånke bosenter Utvendig vedlikehold fasade Byggtek Hegra trygdeleiligheter Utvendig vedlikehold fasade Byggtek Juløyvei en 26 Utvendig vedlikehold maling Byggtek Yrkesveien 6 Balkonger og Utskiftning av dør(er) Byggtek Skatval bosenter Utvendig maling og VVS - installasjoner Enøk Lånke trygdeboliger 1970 Utskiftning av vinduer/dører Byggtek Lånke trygdeboliger 1984 Utsk iftning av vinduer/dører, oppmaling Byggtek Stjørdal avlastningsbolig innvendig vedlikehold maling Byggtek Stjørdal avlastningsbolig Utvendig vedlikehold vinduer Byggtek Yrkesveien 1 Innvendig vedlikehold, utskiftning av dørautomatikk Byggtek Stjørd al aktivitetssenter Nye lysarmaturer Enøk Hegra bosenter Varmestyring (termostater), utbedring isolasjon på tak Enøk

29 Stjørdal bosenter Asfaltering (ned til parkeringskjeller) Byggtek Stjørdal bosenter Utbedring av dekke på altaner (ligger løst) Byggtek Bergs gate 7-15 Rehabilitering av tak ved inngangsparti Byggtek Peder- Est gate Rivning av garasje Byggtek Yrkesveien 6 Oppgradering av heis Byggtek Blåveislia 11 Utearealer(omlegging ) Byggtek Ole-vigs gate 46 A-B Utbedring av avløpskummer Byggtek Ole-vigs gate Innvendig oppmaling, utbedring av balkonger, Byggtek kledning Totalsum (estimert) kr PLANLAGT VEDLIKEHOLD , Sted Beskrivelse av tiltak 2017, sted Beskrivelse av tiltak Blåveislia 3 Utskiftning av vinduer Yrkesveien 6 Utvendig vedlikehold, balkonger, tak Stjørdal aktivitetssenter Utvendig vedlikehold, kledning, balkonger Yrkesveien 8 Generelt vedlikehold Damvegen13 Oppussing 2 leiligheter, utvendig tak. Innvendig bad og kjøkken Lånke bosenter Generelt vedlikehold Fosslia bosenter Utvendig vedlikehold Hegra bosenter: Eksteriørbelysning ved inngangsparti Prost. Ferg. Gate Utvendig fasader Fossliåsen 4-6 Generelt vedlikehold Feltspatveien 8 Oppfylling av drensmasser Ole Richters gate Heyerdalsveien Mulig rivingsprosjekt Lånke trygdeboliger 1970 Utbedring av sprekker i betongfasader Utbedring/skifte av tak Gildevangen Utskiftning av vinduer J. P Holands gate Skallsikring av fasader PROSJEKT Prosjekt Fosslivegen 18, boenheter Status Under utredning

30 r ltu u k g o n sjo istra in m d A

31 !D MI NI STR!SJON OG KU LTU R Stjørdal kommunes administrasjon - og kulturbygg er samlet i Stjørdal sentrum og er delvis sammenbygd som rådhus - kino - samfunnshus. Her har det vært gjort store bygningsm essige utbedringer de t siste åre t på grunn av vannlekkasje gjennom yttertak. I 2013 startet prosessen med å gi rådhuset og kinoen nye vinduer i deler av fasaden. Det vil i denne planperioden ikke bli prioritert utbedringer av samfunnshus og kino. For disse byggene vil det kun dreie seg om nødvendige bygg - bevarende tiltak i påvente av nytt kulturhus. For Stjørdal bibliotek og ungdommens gjennomføres det også kun forefallende vedlikehold. Det må også nevnes at Kimen, vårt nye Kulturhus som vil bli tatt i bru k i Enhet Eiendom sammen med enhet Renhold har fått oppgaven med FDVU for hele bygget og det er store forventninger til driftsansvarlige på bygget. ENØK I 2015 er det planlagt oppgradering og renovering av ventilasjon sanlegg i Stjørdal r ådhus. Det te vil på sikt kunne gi utslag i store energibesparelser gjennom høyeffekti ve anlegg som gjenvinner mer varme fra bygget. UTFORDRINGER Rådhuset har gjennomgått flere renoveringer og påbygning etter den første utbyggingen. På VVS arbeidet foreligger de stør ste utfordringene i dag. Det er i 2015 planlagt oppgradering av ventilasjonsanlegg. Dette vil forhåpentligvis bidra til å redusere energiforbruket noe. For El - spesifikt energiforbruk (belysning) er det også forbedringer som er mulig å gjennomføre ved bedre styring/regulering. Ved vårt nye kulturhuset K imen har driftsa nsvarlig startet arbeidet med testing av systemer, sette seg inn i driftsrutiner og styringsenheter for tekniske anlegg. Dette arbeidet er ressurskrevende og innebærer omprioriteringer og en øk ning i antall årsverk for å kunne håndtere drift - og vedlikehold av bygget på en tilfredsstillende måte. TILT!K I Sted Stjørdal rådhus Offentlig toalett Beskrivelse av tiltak Oppgradering av ventilasjon Generelt vedlikehold Totalsum (e stimert ) kr PL!NL!GT VEDLIKEHOLD , Sted B eskrivelse av tiltak 201 7, Sted Beskrivelse av tiltak Stjørdal rådhus Lys - styring og ventilasjon Skatval Stasjon Utvendig vedlikehold

32 PROSJEKT Prosjekt Status Kulturhuset Kimen Ferdigstilles i

33 tt re id g o rk a P

34 P!R K O G I D R E TT Stjørdal kommune eier og drifter fire idrettshaller og en svømmehall. S tjørdals - hallen er ny og i garantifase og krever kun ordinært vedlikehold, mens sv ømmehallen er en gamm el bygning med store driftsmessige utfordringer i forhold til ENØK og vedlikehold. Svømmehallen har to basseng med tilhørende garderober og de tekniske anlegg ene bærer sterk t preg av stor påkjenning fra et fuktig og korrosivt miljø. Våren 2012 ble det gjor t en tilstandsanalyse av s vømmehallen. I disse tilst andsregistreringene ble det oppdaget alvorlige mangler ved konstruksjonen, og utbedring av svømmehallen vil derfor bli fremmet som egen sak. Hegra Idrettshall har en god standard og ingen større slitasje er registrert. Skatvalshallen har fått nytt dekke i hallen og ny og oppgradert belysning. Av utendørs idrettsanlegg er det Kunstgressbanen som har størst behov for oppgradering og skifte av dekke til en kostnad av ca , - kroner må tas innen et pa r år. ENØK Stjørdal svømmehall har en energikostnad som medfører en stor belastning i forhold til de øvrige idrettsanleggene. Fjellhallen er også et idrettsanlegg som har klart forbedringspotensial i f orhold til driftsoptimalisering hvor ventilasjonsanlegg et styres av et eldre, tavlestyrt anlegg. SD - verktøy med bedre behovsstyring vil kunne bedre forbrukstallene. I tillegg er det behov for å oppgradere lysarmaturer (installere nye lys (LED)) i tak, da strømforbruket fra disse er stort i dag. UTFORDRINGER F or kommu nens idrettsbygg er det Svømmeha llen og F osslia fjellhall som har de største driftsmessige utfordringene. Enhet eiendom anser Fosslia fjellhall som et evigvarende bygg som skal driftes i mange 10 - år fremover. U tfordringene for dette bygget er drift en av energitekniske installasjoner. I denne planperioden prioriteres det å oppnå reduserte energikostnader. Det betyr at andre idrettsbygg får mindre ressurser/midler til vedlikehold i Bygget har for eksempel ingen styri ng av lysarmaturer. Bygget d rift es 18 timer i døgnet. Bare for lysbruk er det et årlig energiforbruk på ca KWh/år. Ved investering i Styringsautomatikk med nye armaturer og regulering av lysstyrke vil man minimum kunne halvere det årlige energiforbruket bare for belysning. D et er også satt av ressurser for oppgradering for ventilasjonsanle gget da komponenter som vifter, lager og gjenvinner er utslitt. Stjørdal svømmehall er det idrettsbygget som er mest ressurskrevende å drifte av alle idrettsbygg i kommunen. Dette bygget har blitt opprettet som egen sak da det ikke kan brukes midler gjennom driftsbudsjettet. Enhet eiendom vil likevel i planperioden se på muligheten for å gå til anskaffelse av bassengtrekk. Dette vil kunne redusere fuktproblematikk og dermed belasting på tekni ske anlegg

35 TILTAK I 2015 Sted Beskrivelse av tiltak Type Fosslia fjellhall Oppgradering av ventilasjonsanlegg (utskiftning av Enøk komponenter) Fosslia fjellhall Styring av lysbruk. Utskiftning til nye Lysarmaturer Enøk (LED) Svømmehallen Vedlikehold, generelt, motorisert bassengtrekk Enøk Skatvalshallen Drenering (graving) Totalsum (estimert) kr PLANLAGT VEDLIKEHOLD , Sted Beskrivelse av tiltak 2017, Sted Beskrivelse av tiltak Hegra idrettshall Skatvalshallen Innvendig vedlikehold, maling, lysarmaturer, listverk Innvendig vedlikehold, oppgradering av ventilasjon Stjørdalshallen Svømmehallen Generelt vedlikehold Generelt vedlikehold PROSJEKT Prosjekt Status Stjørdalshallen Garantifase

36 V E D L E G G VE D L E G G 1 Eiendomsforvaltning for utvalgte kommunale formålsbygg - nivå 2 Eiendomsforvaltning samlet 1714 Stjørdal EKG 13 kostragruppe 13 EAKUO Landet uten Oslo EAK Landet Prioriteringer Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger MVA-kompensasjon drift, kommunal eiendomsforvaltning per innbygger MVA-kompensasjon investering, kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Netto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per innbygger Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto utgifter 8,6 8,4 7,7 8,5 8,4 Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Dekningsgrader Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger 4,9 4,4 5,4 4,9 4,8 Samlet areal på formålsbyggene kommunen eier i kvadratmeter per innbygger 4,7 4,2 5,2 4,7 4,5 Samlet areal på formålsbyggene kommunen leier i kvadratmeter per innbygger 0,2 0,3 0,2 0,2 0,3 Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utgifter til eiendomsforvaltning på eide bygg per kvadratmeter Utgifter til eiendomsforvaltning på leide bygg per kvadratmeter Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utdypende indikatorer Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning i prosent av samle 28,1 40,1 31,2 41,7 41,6 Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning i prosent av brutto driftsutgifter 11,3 12,4 13,9 12,9 12,2 Administrasjonslokaler Prioritering Netto driftsutgifter til administrasjonslokaler per innbygger Brutto investeringsutgifter til administrasjonslokaler per innbygger Dekningsgrader Samlet areal på administrasjonslokaler i kvadratmeter per innbygger 0,4 0,4 0,7 0,5 0,5 Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter til administrasjonslokaler per kvadratmeter, Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter, administrasjonslokaler per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter, administrasjonslokaler per kvadratmeter Energikostnader til administrasjonslokaler per kvadratmeter, administrasjonslokaler Utdypende indikatorer Energikostnader til administrasjonslokaler i prosent av brutto driftsutgifter 10, ,9 13,8 13 Førskolelokaler Prioritering Netto driftsutgifter til førskolelokaler per innbygger Brutto investeringsutgifter til førskolelokaler per innbygger Dekningsgrader Samlet areal på førskolelokaler i kvadratmeter per innbygger 1-5 år 5 4,3 5 5,3 5,5 Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter til førskolelokaler per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter, førskolelokaler per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter, førskolelokaler per kvadratmeter Energikostnader til førskolelokaler per kvadratmeter Utdypende indikatorer Samlet areal på førskolelokaler i kvadratmeter per barn i kommunal barnehage 11, ,3 11,6 11,8 Energikostnader til førskolelokaler i prosent av brutto driftsutgifter 8,5 9,5 10 9,3 9,1 Fortsettelse av vedlegg 1, se n este side 28 EKA17 Nord- Trøndelag -36-

37 Skolelokaler Prioritering Netto driftsutgifter til skolelokaler per innbygger Brutto investeringsutgifter til skolelokaler per innbygger Dekningsgrader Samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter per innbygger 6-15 år 16, ,2 17,9 Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter, skolelokaler per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter, skolelokaler per kvadratmeter Energikostnader til skolelokaler per kvadratmeter Utdypende indikatorer Samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter per elev 17,3 17,6 18,6 18,8 18,6 Energikostnader til skolelokaler i prosent av brutto driftsutgifter 10, ,1 12,4 11,9 Institusjonslokaler Prioritering Netto driftsutgifter til institusjonslokaler per innbygger Brutto investeringsutgifter til institusjonslokaler per innbygger Dekningsgrader Samlet areal på institusjonslokaler i kvadratmeter per innbygger 80 år og over, 12,5 19,2 22,3 22,8 23,4 Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter til institusjonslokaler per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter, institusjonslokaler per kvadratmeter Utgifter til renholdsaktiviteter, institusjonslokaler per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter, institusjonslokaler per kvadratmeter Energikostnader til institusjonslokaler per kvadratmeter Utdypende faktorer Samlet areal på institusjonslokaler i kvadratmeter per beboer i institusjon 164,3 107,8 138,3 120,4 119,8 Energikostnader til institusjonslokaler i prosent av brutto driftsutgifter 24,6 15, ,3 15,6 Kommunale idrettsbygg Prioritering Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Brutto investeringsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Dekningsgrader Samlet areal på kommunale idrettsbygg i kvadratmeter per innbygger 0,9 0,5 0,7 0,5 0,5 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter, kommunale idrettsbygg per kvadratmeter Utgifter til renholdsaktiviteter, kommunale idrettsbygg per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter, kommunale idrettsbygg per kvadratmeter Energikostnader til kommunale idrettsbygg per kvadratmeter Utdypende faktorer Energikostnader til kommunale idrettsbygg i prosent av brutto driftsutgifter 10,1 12,3 11,8 12,1 10,9 Komunale Kulturbygg Prioritering Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Brutto investeringsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Dekningsgrader Samlet areal på kommunale kulturbygg i kvadratmeter per innbygger 0,4 0,3 0,4 0,3 0,3 Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter, kommunale kulturbygg per kvadratmeter Utgifter til renholdsaktiviteter, kommunale kulturbygg per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter, kommunale kulturbygg per kvadratmeter Energikostnader til kommunale kulturbygg per kvadratmeter Utdypende faktorer Energikostnader til kommunale kulturbygg i prosent av brutto driftsutgifter ,

38 VE D LE GG 2 Kostragruppe 13 (EKG13) 101 Halden 104 Moss 105 Sarpsborg 106 Fredrikstad 213 Ski 217 Oppegård 219 Bærum 220 Asker 230 Lørenskog 231 Skedsmo 233 Nittedal 235 Ullensaker 403 Hamar 412 Ringsaker 501 Lillehammer 502 Gjøvik 602 Drammen 604 Kongsberg 605 Ringerike 625 Nedre Eiker 626 Lier 701 Horten 704 Tønsberg 706 Sandefjord 709 Larvik 722 Nøtterøy 805 Porsgrunn 806 Skien 906 Arendal 1001 Kristiansand 1102 Sandnes 1106 Haugesund 1124 Sola 1149 Karmøy 1246 Fjell 1247 Askøy 1502 Molde 1504 Ålesund 1505 Kristiansund 1702 Steinkjer 1714 Stjørdal 1804 Bodø 1833 Rana 1901 Harstad 1902 Tromsø

39 Energirapport Kartlagte enøktiltak i Stjørdal kommunes bygningsmasse høsten

40 Innhold Sammendrag Innledning Metode Problemstilling Resultater og analyser... 6 Haraldreina skole... 7 Kvislabakken barnehage... 9 Stjørdal bibliotek Halsen Ungdomsskole Halsen sykehjem Hegra ungdomsskole Kvislabakken skole Lånke barnehage: Hegrahallen Skjelstadmark oppvekstsenter: Lånke skole Lånke bosenter + tilbygg Stjørdal Svømmehall Hegra Bosenter Skatvalshallen Halsen barneskole Stokkan ungdomsskole Fosslia Barneskole Skatval skole Forradal oppvekstsenter Stjørdal Bosenter Stjørdal legesenter Skatval bosenter Stjørdal aktivitetssenter Fosslia bosenter bygg 20 og Fossliasen dagsenter

41 Stjørdal avlastningsbolig Flormo Oppvekstsenter Yrkesveien Stjørdal brannstasjon Hegra barneskole Stjørdal Rådhus Elveran oppvekstsenter Diskusjon og konklusjon Referanser

42 Sammendrag Energibruken i norske bygninger står for ca. 40 % av det totale energiforbruket i Norge. Det bør være et mål i seg selv at kommuner identifiserer tiltak for energisparing. I Stjørdal kommune har det denne høsten blitt identifisert og avdekket et betydelig energibesparingspotensiale etter befaringer og opprettelsen av energiattester. I resultatene vises byggenes energi- og oppvarmingskarakter samlet. Det har også blitt laget en graf som viser oversikten over andelen bygg som kommer i under bokstavene G A. For hvert bygg presenteres byggenes energi- og bygningstekniske tilstand i dag, deretter gis det forslag til enøktiltak. Dette vises gjennom endring av parametere i energisimuleringsverktøyet SIMIEN, fra dagens tilstand til endringer av byggenes varmeegenskaper, installering av mer effektive energianlegg og ventilasjonsaggregater. Til slutt i diskusjonen vil det være fokus på de utfordringene Stjørdal kommune står foran når det gjelder energiøkonomisering og potensialet for reduksjon i energiforbruk. 1. Innledning Myndighetenes klare ambisjon og mål er at energibruken i bygninger skal reduseres med 20 % innen år for å oppnå dette er det avgjørende at man er i stand til å identifisere og kartlegge hvilke tiltak som er praktisk mulig å gjennomføre. Fra og med 1. juli 2010 ble det lovpålagt/hjemlet i energiloven at alle boliger og yrkesbygg over 1000 m2 skal ha en gyldig energiattest. Det er eier av bygget som har ansvaret for å gjennomføre energimerkingen. Alle yrkesbygg over 1000 kvm plikter å vise brukerne hvilken karakter bygget har fått. Energiattesten består av et energimerke som viser bygningens energistandard, det vil si en energikarakter og en oppvarmingskarakter. Målet er å øke bevisstheten om energibruk, ulike oppvarmingsløsninger som kan gjøre boligen eller bygningen mer energieffektiv. Hensikten med denne rapporten er å kartlegge, samt identifisere praktiske enøktiltak i kommunens 35 bygg over 1000 m. Lavt hengende frukt prinsippet vil som oftest være det mest effektive virkemiddelet for å redusere energiforbruket i Norske bygg. Dette er tiltaket som er enklest å identifisere, mest effektivt og som oftest reduserer energiforbruket mest. Men dette krever vilje og handlekraft til investeringer. i Det er grunn til å tro at det totale energiforbruket i Stjørdal kommune vil øke med årene p.ga økt tilflytting og økt bygningsmasse. Spesifikt energibruk (kwh/m år) vil forhåpentligvis reduseres pga. økte investeringer og krav gjennom forskrifter som har kommet de siste årene. For en sammenligning mellom byggene vil det være mest målbart å se på det spesifikke forbruket

43 Stjørdal kommunes oppvarmet bygningsmasse over fordelt på ca m. I figuren under på neste side viser en sammenligning av spesifikt energiforbruk for alle kommunens bygg i perioden fra Forbruket er temperaturkorrigert. For de 2 byggene med høyest spesifikk energiforbruk: Storkjøkkenet og Stjørdal svømmehall vil det bli opprettet egen sak for rehabiliterings-/investeringsprosjekt fordi det ikke kan tas over driftsbudsjettet. Gjennomsnittsforbruket ligger foreløpig på 140 KWh/m2 og år, dette tallet vil øke noe den siste måneden før nyttår

44 2. Metode For å identifisere og kartlegge mulige enøktiltak i kommunens bygningsmasse har det blitt gjennomgått dagens bygnings- og energitilstand i kommunens bygg ved FDV dokumentasjon, Jonathan(plantegninger), Incit og braarkiv. Det gjennomføres også befaringer på de ulike byggene som til slutt ender opp i en energiattest med en tiltaksliste. I attesten er det foretatt energiberegningsprogrammet SIMIEN og inneholder et energimerke som angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter. Energikarakteren angir hvor energieffektiv bygningen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Det er bygningens energimessige standard og ikke bruken som bestemmer energikarakteren. A betyr at bygningen er energieffektiv, mens G betyr at bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann) som dekkes av elektrisitet, olje eller gass. Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, mens rød farge betyr høy andel el, olje og gass. Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme. For komme fram til energiattesten er det foretatt målinger og innsamling av data fra de ulike byggene. God dialog med driftsansvarlige er avgjørende for god informasjon om byggets tilstand og hvilke tiltak som kan gjennomføres for å redusere energiforbruket. Ut fra opplysningene som er oppgitt om bygningen, og beste skjønn fra utført energimerking, gis det forslag til ulike energieffektiviserende tiltak for hvert enkelt bygg. Dette er tiltak som kan gi et bedre energimerke. Noen av tiltakene kan i tillegg være svært lønnsomme. Tiltakene bør spesielt vurderes ved modernisering av bygningen eller utskiftning av teknisk utstyr. Energibesparelsen ved redusert levert energi til bygget identifiseres ved å endre inndataverdiene i SIMIEN fra dagens tilstand til modifiseringen av tiltak slik at klimaskjermen får endringer i bygningsfysiske egenskaper. Ved endringer av energitekniske anlegg ved for eksempel nyinvestering av ventilasjonsanlegg og omlegging til mer effektive energikilder endres parametere i SIMIEN slik at resultatet ved en ny simulering blir et annet. Det har i rapporten ikke blitt tatt hensyn til energikostnad (kjøpt energi), den varierer med energiprisen som igjen er avhengig av temperatur, nedbør, fyllingsgrad, utvekslingskapasitet osv. 3. Problemstilling Denne rapporten tar utgangspunkt i Stjørdal kommunens 35 bygg over 1000 m2, hensikten er å identifisere energibesparelser som reduserer kommunens energikostnad. På bakgrunn av dette analyseres det følgende: 5-44-

45 1. Hvilke energimerke har kommunes bygg i dag.? 2. Hvilke enøktiltak er det mulig å gjennomføre på de ulike byggene.? 4. Resultater og analyser Figuren under viser en oversikt over energi- og oppvarmingskarakter for Stjørdal kommunes bygg over 1000 m2. Byggtype DMS Stjørdal Elvran O-senter Fjellhallen Forradal O-senter Fosslia bosenter 20 A-C Fosslia bosenter 22 A-C Fosslia skole Fossliåsen dagsenter Halsen barneskole Halsen sjukeheim Halsen U Haraldreina skole Hegra barneskole Hegra bosenter Hegra idrettshall Hegra U-skole Kvislabakken B Kvislabakken skole Lånke barnehage Lånke bos + tilbygg Lånke skole Stjørdal Rådhus Skatval bosenter Skatval skole Skatvalshallen Skjelstadmark O Stjørdal bibliotek Stjørdal bosenter Stjørdal helsesenter Stjørdal svømmehall Stjørdalshallen Stjørdal aktivitetssenter Stokkan U-skole NY Stjørdal Brannstasjon Yrkesveien 6 (leil) Energimerke E B B D D D D G E D C D F D B E B C D B C D C D C D C C D F C D B E F 6-45-

46 Diagrammet under viser en oversikt over fordelingen av energikarakterer for kommunens bygg. Kommunens bygg over 1000 m2 ligger litt over gjennomsnittet(d)for energikarakteren Antall Bygg 14 Energikarakter Energikarakter G F E D C B A Andre energimerkede bygg under 1000 m2 som det ikke er laget rapport på: Lånke gymsal Lånke skole, tellus Stjørdal avlastningsbolig Flormo oppvekstsenter C D D E Haraldreina skole Info: Skolen ble bygd i 1963 og ble ombygd i Bygget er bygd ut i flere faser. Både i 1981, 1991 og Idrettshallen er i veldig dårlig tilstand bygningsmessig. Det trekker voldsomt fra Alle vinduer(1981). Stort sett hele klimaskjermen dårlig isolert. Dette gjelder også vestfløyen på bygget der dører skulle hatt tettelister og etter-isolering av innervegger. Det har blitt foretatt noen bygningsmessige tiltak som utskiftning av en del vinduer og ny ytterkledning Identifisering av tiltak: Totalt sett er dette ikke tilfredsstillende for en skolebygning. Det vil ikke anbefales å foreta nyinvestering i energiløsninger før det har blitt foretatt bygningsmessige tiltak. Bygget har 3 CAV anlegg. 2 av anleggene er i god stand. Det siste anlegget som forsyner gymsal og klasserom i 1 e.tg. Bør gjøres noe med da det ikke er mulig å sette inn filter foran avtrekksviften. Dette fører til at det samler seg opp mye smuss i gjenvinneren og virkningsgraden på anlegget reduseres. Anlegget er også gammelt (1991) og trengs og oppgraderes. Førsteprioritet bør likevel være på enkle bygningsmessige tiltak

47 Figuren under viser et av 11 stk vindu fra gymsalen. Noe av det første som bør gjøres på dette bygget er å skifte vinduer. De fleste vinduer og dører fra de andre fasadene er fra 81 og 91. Døren burde vært skiftet, slitasje og mangler på tettelister gjør den også veldig utett. Det er også 2-3 dører til som har det samme problemet på dette bygget. Bygnings og energitekniske tiltak rangert fra letteste til mer krevende: Identifiserbare Tiltak Tiltak Energibesparelser[ kwh/år] Tiltak 1 Bytte ut 11 stk vinduer på vestfasade gym-bygg 5200 kwh/år Tiltak 2 Tiltak 3 Bytte ut alle vinduer fra 1981 og 1991 Bytte ut alle dører fra 1981 og kwh/år 7300 kwh/år Tiltak 4 Etterisolere yttertak kwh/år Tiltak 5 Etter-isolering av innervegger 9900 kwh/år Tiltak 6 Tiltak 7 Investere i et nytt ventilasjonsaggregat til gym-bygg med temperaturvirkningsgrad på opp mot 80 %. Dette anlegget har total luftmengder på 6400 m3/h og en virkningsgrad på ca. 50 % Innvestering i VP(luft/vann) med Dekningsgrad: Romoppvarming 100 % Varmt tappevann 40 Varmebatteri ventilasjon 100 % kwh/år kwh/år 8-47-

48 Kvislabakken barnehage Info: Bygget er fra 1991 men ble totalrenovert i 2012 og stod ferdig høsten Bygget er en trebygning. Den tilfredsstiller kravene til teknisk forskrift Bygget er i god energi- og bygningsmessig tilstand. Identifisering av tiltak: Der noen utfordringer i forhold til å dekke luftmengdebehovet i enkelte rom. Dette skyldes enten feilprosjektering av CAV-anlegget eller feil dimensjoner på kanalene. Rommet har en luft/vann VP som dekker oppvarmingsbehovet og en el-kjele som dekker spisslasten på de kaldeste dagene. Der er noen utfordringer knyttet til automatikken av kjelevalg. Når el-kjelen slår inn på kalde dager skrus ikke automatikken seg av når effekten faller og systemet skal kjøre på grunnlast (VP). Det betyr i praksis at el-kjelen dekker grunnlastbehovet i stedet for VP. Grunnen kan være er at retur-temperaturen på vannet er for høy slik at pumpen ikke slår inn på automatikken. Dette fører til høyere energiutgifter og dårlig utnyttelse av grunnlastkilden Det er noe å spare på å tilpasse driftstidene på tekniske anlegg bedre etter byggets faktiske brukstid. Ventilasjonsanleggene kan stoppes ved hhv. undervisningsslutt for klasserom etc. og ved normal arbeidstids slutt for arbeidsrom lærere. Bildene nedenfor viser 2 Ventilasjonsanlegget plassert i kjeller og varmeveksler for tappevann: anlegget er i god teknisk tilstand. Alle rør er isolert slik at varmetap er holdt til et minimum

49 Konvektorer: Bygget distribuerer ventilasjonsvarme vi konvektorer i de fleste rom. I noen få rom er det installert panelovner. Bygnings og energitekniske tiltak rangert fra letteste til mer krevende: Identifiserbare Tiltak Beskrivelse Energibesparelse [kwh/år] Tiltak 1 Tiltak 2 Rette på automatikk for SD anlegg. Et mulig tiltak kan være å redusere driftstiden med 1 time på ventilasjonsanlegget Stjørdal bibliotek Info: Bygget ble oppført i 1995 og er et teglsteinsbygg kwh/år 2800 kwh/år Identifisering av tiltak: Bygget er i relativt god stand. Den avdelingen som hører til ungdommens hus har byggeteknisk slitasje. Dette gjelder blant annet utslitte dører og vinduer. I bibliotekavdelingen bør alle vindu skiftes ut eller behandles på nytt p.ga fuktproblematikk rundt innvendige karmer. Bygnings og energitekniske tiltak rangert fra letteste til mer krevende: Identifiserbare Tiltak Beskrivelse Energibesparelse [kwh/år] Tiltak 1 Utskiftninger av alle vinduer fra 1993 og 1996 vindu til tek 07 vindu (1,2 w/m2) kwh/år Tiltak 2 Utskiftning av dør 900 KWh/å Tiltak 3 Etter isolering av vegger 5300 KWh/år Tiltak 4 Etter isolering av innvendig gulv 4200 KWh/år Tiltak 5 Etter- isolering av tak 5700 KWh/år

50 Halsen Ungdomsskole Info: Bygget ble oppført i Bygget ble totalrenovert i Alle inndata og verdier bruker byggeår 2006 som referanse. Det brukes Lekkasjetall for alle bygningskategorier i revidert byggeforskrift (TEK) av Bygget er av bæresystem i betong, og er kledd i fiber sementplater og noe bordkledning. Identifisering: Under befaring ble det avdekket at 35 vinduer på fasade Vest og 4 stk. på fasade øst ikke har blitt skiftet ut etter renovering. Disse vinduene er fra Her foreligger det et energibesparingspotensiale ved å bytte ut eksisterende vinduer. Varmepumpen kjører på kjølemodus på våren og tidlig om høsten. Kjølebehovet bygget kunne vært redusert ved hjelp av bedre solavskjerming. Bygnings og energitekniske tiltak rangert fra letteste til mer krevende: Identifiserbare Tiltak Beskrivelse Energibesparelse [kwh]/ år Tiltak 1 Tiltak 2 Tiltak 3 Utskiftning av 35 vinduer fasade vest og 4 stk. på fasade Øst fra 1991 til tek 07 vinduer U-verdi på 1,2 w/m2k Isolering av teknisk anlegg p.ga. varmetap Investere i mer solskjerming for å slippe å måtte bruke VP- til kjøling KWh/år. Ikke tallfestet kwh Halsen sykehjem Info: Byggeår Dette er en murbygning med 10 cm kuldebro-brytende fasade. Nesten alle vinduer har blitt skiftet ut i Identifisering: Bytte ut gamle konvektorer med nye radiatorer. Begge ventilasjonsanleggene ble installert i 1985 og er noen av de eldste i kommunen. Disse har relativt dårlig temperaturvirkningsgrad. Begge anleggene har kryssvarmevekslere. Investeringer i nye anlegg ville økt virkningsgraden betraktelig og redusert energiforbruket i bygget. Dette er et enøktiltak som er veldig lønnsomt for kommunen å investere i. En besparelse på kwh/år vil redusere sykehjemmets energiforbruk betraktelig. Det må også tas i betrakting at bygget er i drift i 24 timer hver dag hele året

51 Ytterdør på vestfasaden bør byttes ut. Denne døren mangler også listverk og er utett. Også dør inn til kjeller og 80 talls vindu bør byttes. Dette vet driftsansvarlig. Bygnings og energitekniske tiltak rangert fra letteste til mer krevende: Identifiserbare Tiltak Beskrivelse Energibesparelse [kwh/år] Tiltak 1 Utskiftning av 2 dører og et p vindu fra tallet med en U-verdi på 2,6 w/m2k til U- verdi 1,2 w/m2k Tiltak 2 Tiltak 3 Etter isolering av innervegger med 10 cm etter isolasjon U-verdi fra 0,3 til 0,18 w/m2k Bygget har 2 CAV anlegg med kryssvekslere. Utskiftning av 1 CVA anlegg kryssvarmeveksler med tempvirkningsgrad på ca % til et nytt anlegg med kryssveksler (virkningsgrad på %) 1600 kwh kwh/år kwh/år Hegra ungdomsskole Info: Byggeår bygget er et teglsteinsbygg. Det er bygd på et tilbygg i Identifisering: Det har blitt foretatt enøktiltak gjennom utskiftning av alle vinduer i Opprinnelig bygningskropp er ikke rehabilitert siden Det ble i 1990 påbygd et tilbygg. Konstruksjonen er utett og dårlig isolert. Det enkleste bygningsmessige tiltaket er å etterisolere vegger og tak. Yttertaket har hatt vannlekkasje. Det har blitt lagt nytt belegg på tak. Ventilasjonsanlegget i svømmehall er både angrepet av rust og kryssveksleren ser ut til å ha veldig dårlig virkningsgrad. Avkastlufta er veldig varm. Et mulig forslag her er å lage en glykolkrets opp mot inntakskanalen for anlegget Bygnings og energitekniske tiltak rangert fra letteste til mer krevende: Ved å etterisolere gammelt tak med 20 cm ekstra isolasjon vil man redusere byggets energibehov veldig mye. Dette skyldes at en veldig stor andel av byggets overflateareal dekkes av takarealet. ii

52 Tiltak 2226 m 2 oppv BRA Tiltak 1 Tiltak 2 Tiltak 3 Beskrivelse Etter-isolering av tak (fra 10 cm til totalt 30 cm) Etter-isolering av vegger 10cm (fra 10 cm til totalt 20 cm) Utvendig isolering av yttervegg med ny vindtetting (fra 10 cm til totalt 20 cm), lekkasjetall forbedret fra 3 til 1,5 l/h Årlig energibesparelse [kwh/m 2 ] Energibesparelse [kwh/år] 23 kwh/m isolert areal kwh/år 11,8 kwh/m isolert areal 59,5 KWh/m isolert areal kwh/år kwh/år Kvislabakken skole Info: I følge Incit har skolen har blitt bygd ut i flere faser, første gang i 1959, deretter 1984 og Skolen er en trebygning Identifisering: Tilbygget er i bygningsmessig god stand. Det er installert 2 nye ventilasjonsanlegg med roterende varmegjenvinnere. På eldre del av bygg bør det skiftes ut vinduer og dører. Ved å redusere antall driftstider på ventilasjon vil det være mulig å redusere energiforbruket i eldre del av bygget betraktelig. Dette er mest lønnsomt å gjennomføre hvis det i tillegg gjennomføres byggeteknisk rehabilitering/renovering slik at temperaturen og oppvarmingseffekten i bygget ikke synker for mye, Da unngås det at temp- og effektdifferansen ikke blir for stor fra driftsstart av anlegget til en ønsket romtemperatur. Driftstider på CVA- anlegg kan stilles inn på uret slik at ventilasjonsdriften og faktisk bruk av bygget stemmer bedre overens. Ventilasjonsaggregatet i gymsal slås på kl. 05:00 alle dager unntatt i helger. Ventilasjonsaggregat i kjeller er dårlig isolert og trenger etter-isolering. Fikk problemer med simuleringsverktøyet for dette bygget så får ikke tallfestet besparelser. Uansett har det blitt plukket ut de tiltakene som vil være mest lønnsomme og hensiktsmessig å utføre

53 Bygnings og energitekniske tiltak rangert fra letteste til mer krevende: Tiltak Beskrivelse Energibesparelse [kwh/år] Tiltak 1 Tiltak 2 Tiltak 3 Rehabilitering av gymsal. Etter-isolering av vegger og tak Utskiftning av alle gamle vinduer Ikke tallfestet Ikke tallfestet Ikke tallfestet Lånke barnehage: Info: Bygget ble ferdigstilt i Det ble bygd på et tilbygg i 2008 Identifisering av tiltak: I figuren under viser ukeforbruk av energi for perioden I perioden fra til viser det seg av forbruket overstiger ukemiddeltemperaturen. I dette bygget er energibehovet korrigert av utekompensering. Å endre driftsrutiner å finne årsaker til disse avvikene kan bidra til å redusere energiforbruket. Dialog med driftsansvarlig for bygget er avgjørende slik at energiforbruket følger ukemiddeltemperaturen. iii 14 Etter- isolering av varmerør på ventilasjonsanlegg i gymbygg -53-

54 Bygnings og energitekniske tiltak rangert fra letteste til mer krevende: Tiltak Beskrivelse Energibesparelse [kwh]/ år Tiltak 1 Tiltak 2 Tiltak 3 Tiltak 4 Utskiftning av alle vinduer fra 1982 på gammel del av bygget Etter isolering av gamle yttervegger med U- verdi = 0,3 w/m2k til U-verdi 0,18 w/m2k Utskiftning av 1stk kryssvarmeveksler til roterende vareveksler Etter isolering av tak KWh KWh KWh Hegrahallen Info: Bygget ble oppført i Identifisering av tiltak: Bygget er i god bygningsmessig tilstand, tiltak som kan være aktuelle å gjennomføre vil naturlig være gjenvinning av varmt dusjvann ved installasjon av en gråvanns - varmegjenvinner. Det kan også være interessant å se på muligheten for å investere i et vannbårent system. Da må det mest sannsynlig installeres en varmepumpe luft/vann eller et biobrenselanlegg. Bygnings og energitekniske tiltak rangert fra letteste til mer krevende: Tiltak Beskrivelse Energibesparelse [kwh]/ år Tiltak 1 Endret driftsmønster på CAV anlegg. Slik at driftstiden reduseres med 1 time 8000 KWh Tiltak 2 Gjenvinning av dusjvann Ingen tallfesting men betydelig Tiltak 3 Investere i luft/vann VP med vannbårent varmeanlegg VP dekker: 80 % romoppvarming 40 % tappevann 100 % ventilasjonsvarme KWh/år

55 Skjelstadmark oppvekstsenter: Info: Byggeår I tillegg er det oppført et tilbygg i 2004 og total renovering av hele bygget. I eksisterende bygg er det skiftet de fleste vinduer i 2004 Tilbygget består av 198 mm bindingsverk 200 mm mineralull, utvendig GU plater og utlektet med delvis liggende bordkledning 19 x 148 mm. Taket er delvis flatt med 4 graders fall, 02 innvendig avløp. Taket er oppbygd av stålplatetak, 25 cm mineralull og tekt med Protan SE duk. Taket har utfordring i forhold til drenering. Det er en vanndam konstant på taket. Dette kan gi fukt og vannskader i nedre sjikt og medføre dårlig isoleringsevne. Identifisering av tiltak: Bygget er i ok teknisk stand. Det har vært en del problemer med lekkasjer på flatt takk. Dette ble utbedret noe i 2000 da det ble lagt nytt belegg på deler av tak. Ellers er det tiltak som utskiftning av vinduer og dører på sørfasaden gym- bygg som kunne vært aktuelt å gjennomføre. Bygget har generelt får dårlig takutstikk slik at klimabelastningen på fasader er stor Styringsautomatikken på panelovner har blitt skiftet. I flere rom var det godt over 25 grader. Noen av de oppvarmede rommene var ikke i bruk, her er det opp til brukernes ansvar å sørge for at rom som bookes blir brukt. Bildet til venstre nedenfor viser utgangsdøren i gymsalen. Det var en stor glipp mellom dør og gulvlist. Dette gjaldt begge utgangsdørene. Bildet til høyre viser et vindu på fasade sør fra Egentlig burde hele glass og dørfasaden mot sør på gymsalen byttes ut, da disse er i dårlig forfatning

56 Bildet under til venstre viser ventilasjonsaggregat på loft der maling er sølt utover gulvet. En forutsetning for å drifte anleggene optimalt er at tekniske rom er ryddig og strukturert. Mesteparten av varmekrets er isolert bra, bortsett fra noen små avvik. Bildet til høyre under viser inntaksristen for ventilasjonsaggregatet i gymbygget. Risten er fulldekket med smuss noe som gjør at virkningsgraden på anlegget er lavere enn den burde vært

57 Bygnings og energitekniske tiltak rangert fra letteste til mer krevende: Tiltak Beskrivelse Energibesparelse [kwh/år] Tiltak 1 Bedre varmestyring på panelovner Uidentifiserbar Tiltak 2 Tiltak 3 Utskiftning av dører og vinduer fasade sør (gym-bygg) fra Installere en luft/vann VP med vannbårent system og radiatorvarme stedet for elektriske panelovner. VP skal dekke romoppvarming med grunnlast på 60 %, dekke tappevann på 40 % og ventilasjonsvarme på 100 % 1000 KWh/år KWh/år Lånke skole Info: Bygget er bygd ut i flere faser. Hovedbygg A ble oppført i 1962 og ble totalrenovert i Det ble også oppført et tilbygg møt Øst i Bygget er en trebygning i reisverk. Hovedbygg A har varmeegenskaper etter teknisk forskrift 2007, mens tilbygg fra 1998 har egenskaper etter tek Bygningen har installert en elkjele og et biobrenselanlegg for distribuering av varme via radiatorer og ventilasjonsvarme. Identifisering: Etter befaringen og informasjon fra driftspersonell er det kommet fram til at det er få eller ingen tiltak som er hensiktsmessig å foreta bygningsmessig. Dette skyldes at det har blitt foretatt en total renovering av bygget i 2007 som tilfredsstiller teknisk forskrift 07. Byggings og varmeegenskaper har U-verdi: vindu 1,2 W/m2k, vegger 0,18 W/m2k, tak 0,13 W/m2k og Gulv 0,15 W/m2k På energiforsyning og ventilasjon er det tiltak som kan gjennomføres i forhold til styring av driftstider. Ventilasjonsanlegget i kjeller er fra 2001 og er i god stand. Isolering av rør har blitt foretatt på en tilfredsstillende måte. Anlegget kjører fra man-fredag. Etter opplysninger fra driftsansvarlig er det mulig å endre driftstidene slik at faktisk bruk av bygget stemmer bedre overens. Det kan også installeres systemer som regulerer luftmengder etter behov, som forutsetter følere, spjeld og frekvensstyrte vifter

58 Luftmengder reguleres da i forhold til faktisk behov, i forhold til konsentrasjon av CO2 i avtrekksluften, temperatur eller på annen måte. Det eneste å påpeke bygningsmessig er at det mangler utskiftninger av 6 vinduer fra 1962 på toalettene. Skolen installerte en biokjel ( ) med fyring av pellets i Skolen har også en Elkjele som dekker spisslast hvis det er nødvendig. Biokjelen har ikke fungert optimalt fordi det har vært problemer med automatikken som mater forbrenningskammeret med pellets. Det har ført til at El-kjelen kjøres på grunnlast i større perioder av driftstiden. Biokjelen krever en god del vedlikehold. Automatikken gir fleksibilitet og bedre driftsøkonomi og hverdag for driftspersonell. Kjelen leverer 100 % ventilasjonsvarme til 2 ventilasjonsanlegg, 90 % til oppvarming av tappevann. Det vil være optimalt å kjøre biokjelen på jevn last (grunnlast) i hele fyringssesongen fordi store effektvariasjoner kan gi korte driftstider og stor slitasje på utstyr, mye start/stopp fører til redusert virkningsgrad. Bildet til venstre viser ventilasjonsaggregat i kjeller på teknisk rom. Anlegget er relativt nytt og i god stand. Bildet til høyre viser vannbåren distribuering via radiatorer på nordfløyen Bildet under viser forbrenningsmotor fro Biopelletskjelen ( KW)

59 Bygnings og energitekniske tiltak rangert fra letteste til mer krevende: Tiltak 2226 m 2 oppv BRA Beskrivelse Tiltak 1 Utskiftning av 6 vinduer 3 W/m2 med nye 1,2 w/m2 på toaletter Tiltak 2 Tiltak 3 Optimalisere ved å kjøre biokjeleanlegget på jevner last (grunnlast) i fyringssesongen fordi store effektvariasjoner kan gi korte driftstider og stor slitasje på utstyr, mye start/stopp, og redusert virkningsgrad. Redusere driftstid på begge ventilasjonsanlegg med 1 time. Årlig energibesparelse [kwh/år] 480 KWh/år Ikke tallfestet men et enøktiltak som er viktig I forhold til energisparing 5145 KWh/år Lånke bosenter + tilbygg Info: Lånke bosenter ble ferdigstilt i Det har blitt påbygd i flere faser: 1998, 2011 og Identifisering av tiltak: Grafen under viser at i perioden fra 7. juli til 15. september var en forbruk som var langt høyere en det som skulle tilsi etter ukemiddeltemperaturen. Unøyaktige målinger, styring av SD anlegg, uforutsette hendelser kan være årsaken. Dette er noe som blir kartlagt nærmere

60 Bildene under viser varmtvannsberederanlegget og El-kjelen. På enkelte deler av røranlegget manglet det isolering. Bildet under viser pumper og motor er i god stand. Dette anlegget ble levert i 2013 Bildene under viser Ute-deler av 2 Luft/vann varmepumper

61 Bygnings og energitekniske tiltak rangert fra letteste til mer krevende: Tiltak m 2 oppv BRA Tiltak 1 Beskrivelse Utskiftning av vinduer og dører i dagligstue, kjeller fasade sør og inngangsparti. Årlig energibesparelse [kwh/år] KWh/år Tiltak 2 Bedre kontroll på automatikk Ingen tallfesting men betydelig Stjørdal Svømmehall Info: Svømmehallen ble bygd ferdig i Bygget er i en slik teknisk tilstand som gjør at det må vurderes om det vil være hensiktsmessig å drifte. Noe rehabilitering har blitt utført, bla utskiftning av kledningsbord på fasader, garderober har blitt flisbelagt, det er fjernet asbest og utbedret tak/søyler på teknisk rom. Det ble også foretatt utskiftning av 2 stk. ventilasjonsaggregater i Identifisering av tiltak: Svømmehallen har et stort bygg- og energiteknisk slitasje på grunn av stor relativ luftfuktighet og korrosive kjemikaler som påvirker på rør og tekniske installasjoner. Dette er et av byggene i Stjørdal kommune med høyest spesifikke energiforbruk. Det er 2 alternativer for dette bygget, Alternativ 1: jevne bygget med jorden Alternativ 2: total renovering. Det første alternativet vil mest sannsynlig være mest lønnsomt fordi byggekostnaden over hele byggets levetid vil være lavere. Det er fokusert på alternativ 2 i forhold til enøktiltak. Stort sett alle vinduer i bygget er fra 1970 tallet. Disse er punkterte eller angrepet av fukt. Konstruksjonen er i veldig dårlig fatning, der fukt og slitasjeskader er de vanligste årsakene. Ventilasjonsanleggene er i relativt god stand fordi de ble installert i Utfordringen er at de har en begrenset levetid sammenlignet med samme anlegg men en annen bygningskategori på grunn av fuktutfordringer fra bassenget. Derfor krever disse 2 anleggene mer vedlikehold. Kun CAV anlegg har avfukter. Anlegg har ingen

62 avfukter. Anlegget uten av-fukter henter avtrekksluft fra kontorer og garderober. Mellom garderober og dusjrom er det ventiler. Dette medfører at fuktig luft fra dusjer kommer i kontakt med avtrekkskanalen og kan føre til skade på varmegjenvinneren. Dette er ikke et problem i dag, men på sikt vil dette kunne føre til utfordringer. Bassenget produserer mye fukt i hallen. Ventilasjonsaggregat kjører på hel fart døgnet rundt for å bli kvitt mesteparten av fukten. En mulig løsning for å redusere fukten i hallen er å investere i en motorisert matte over bassenget. Dette bidrar til at for eksempel CAVanlegget kan kjøre på halv last når bassenget ikke er i bruk, noe vil bidra til å redusere energibruken i bygget. Alle vinduer i bygget er pungterte, det bør investeres i nye vinduer og dører. Ny klimaskjerm med god fukttetting. Nytt rørsystem som reduserer varmetap, korrosjon og lekkasjer. Muligheten for å installere en dusjvarmegjenvinner fra varmt dusjvann. Forvarmetanken til stjørdalshallen ligger midt mellom svømmehall og stjørdalhallen. Dusjforbruket er antageligvis høyere i svømmehallen så dette ville vært et lønnsomt enøktiltak. Bildet under viser ventilasjonsaggregat med kammer gjenvinner. Anlegget har installert en avfukter som henter ca. 50 % av fukten fra luften svømmehallen. Bildet til høyre viser varmebatteriene på fjernvarmeanlegget. Denne delen av rørsystemet er ok isolert. Bildet til venstre viser tur retur/vann med fjernvarme. Ingen av rørene var isolerte. Bildet til høyre viser varmtvannsberederanlegget

63 Bildene under viser den generelle tilstanden til rørsystemet er i dag. Bildene taler for seg. Korrosjon, lekkasjer, dårlig isolering og vedlikehold e.tc. Bildet til venstre viser el-kjelen, den dekker topplasten. Bildet til høyre er luft/luft VP i personalrom. Bildet til venstre viser lekkasjer fra bassenget. Bildet til høyre viser kalkavsetninger. Bildet under viser skader på en bærekomponent i kjelleren på svømmehallen. Svømmehallen synker på sør-vestlig side av konstruksjonen. Bildet til høyre viser et knust vindu i trappnedgang

64 Bildet til venstre under viser et vindu fra Storparten av alle vinduer var punkterte og i dårlig stand. Bildet til høyre viser at det mangler listverk og karm langs dørens underkant. Bygnings og energitekniske tiltak rangert fra letteste til mer krevende: Tiltak m 2 oppv BRA Beskrivelse Årlig energibesparelse [kwh/år] Tiltak 1 Utskiftning av alle glassfasader KWh Tiltak 2 Tiltak 3 Motorisert matte over basseng som sørger for at CAV- anlegg kjører på halv last i perioder når bygget ikke er i bruk. Hvis svømmehallen ikke er i bruk fra reduseres driftstiden med minst 3 timer Investering i nytt røranlegg KWh Ikke tallfestet

65 Hegra Bosenter Info: Bygget ble oppført i Bæresystemet er av plasstøpt betong og stål. Bygget er fundamentert på en ringmur, under ytterveggene av bindingsverk. Gulvet har 200 mm drenerende grus, 100 mm polystyren, plastfolie, 120 mm plasstøpt betong og 10mm avrettingsmasse. Dekke over 2 e.tg er plasstøpt av betong. Opp på dekket er det isolert med 200 mineralull. Det er 2 typer kledning på yttervegger. Cemberit fasadeplate og stående brannimpregnert fasadeplate. Stående utlekting 11*48 mm. Det er liggende 36*48 mm sløyfer der det er behov. 9 mm gips og 48 *148 stenderverk med 15 mm mineralull, diffusjonssperre og 13 mm gips. Identifisering av tiltak: Bosenteret har et høyt spesifikt energiforbruk. Det vil være mye å hente på installere bevegelsesfølere for belysning. Bruk av sparepærer, spesielt til utelys og rom som er kalde eller bare delvis oppvarmet. Fra entreprenørens side er det en god del mangler. Det har for eksempel ikke blitt isolert ordentlig på tak. Etter befaring på tak ble det avdekket manglende eller utilfredsstillende isolering. Her anbefales det utbedring. Dette har blitt prøvd utbedret noe av driftsansvarlig i ettertid. Tekniske rom har heller ikke blitt isolert nevneverdig. Her har det også blitt foretatt noe forbedring fra driftsansvarlig. I disse eksemplene ser man viktigheten av sluttkontroll når et bygg ferdigstilles. For oppvarmingskilder er det installert en El- kjel som dekker grunnlastbehovet og en Oljekjel som dekker spisslasten. Det bør vurderes å investere i nye oppvarmingskilder, for eksempel luft/luft eller luft/vann varmepumpe og solfanger. Utfordringen er at begge etasjene har ulik distribuering av varme. 1 e.tg. har vannbåren distribuering av gulvvarme mens 2 e.tg distribuerer varmen via radiatorer. Det er usikkert opp en luft til luft varmepumpe klarer temperaturløftet for radiatorvarmen. Det er installert en Oljekjel 450 KW(venstre bilde) og en el- kjele 175 KW til høyre på bildet

66 Driftsansvarlig har etterisolert varmerørene selv etter utilfredsstillende prosjektering fra entreprenørene. Temperaturen på teknisk rom har blitt redusert med over 15 grader etter denne isoleringen. Dette rørsystemet er et godt eksempel å følge for andre bygg med dårlig isolering av varmerør og som ønsker å gjennomføre enøktiltak. Pumper har ikke blitt isolert fordi det er usikkert rundt brannsikkerhet. Bildene under viser distribuering av vannbåren varme via radiatorer i 2 e.tg

67 Bygnings og energitekniske tiltak rangert fra letteste til mer krevende: Tiltak m 2 oppv BRA Tiltak 1 Tiltak 2 Beskrivelse Bedre isolering av tak og rørnett på tak. Det er lite å hente på å øke isolasjonsmengden siden det i dag allerede er 20 cm isolasjon. Investere i bevegelsessensorer for belysning i bygget Årlig energibesparelse [kwh/år] KWh Ikke tallfestet Skatvalshallen Info: Bygget ble oppført i 1993 og er et tre-bygg. Det ble nettopp lagt nytt dekke i denne hallen. Det ble også skiftet lysarmaturer noe som vil bidra til å redusere energiforbruket. Flere porter har også blitt skiftet ut

68 Identifisering av tiltak: Det anbefales integrering i et SD-anlegg for dette bygget, eller etableres på web med automatisk innhenting av energidata fra nettleverandør eller via sender-utstyr. Dette fører til bedre kontroll over energibruket i bygget. Ventilasjonsaggregatet med rørnett var veldig utslitt. Det bør vurderes å investere i et nytt anlegg. Også 2 utvendige dører var trekkfulle og dårlig isolerte, disse bør også vurderes å byttes ut. Bildene under viser rørsystem for ventilasjon og varmtvannsbereder i bygget. Rørene er dårlig isolerte. Det fører til varmetap, dette ble påvist etter høy temperatur i rommet. Bygget distribuerer varmen via radiatorer på kontorer, gang og andre oppholdsrom. I garderobe er det i tillegg gulvvarme. Hallen har en tilluftstemperatur på 17 grader fra ventilasjonsanlegget. Dører 2 stk. dører i hall er trekkfulle og dårlig isolert

69 Bygnings og energitekniske tiltak rangert fra letteste til mer krevende: Tiltak m 2 oppv BRA Tiltak 1 Beskrivelse Utskiftning av vinduer og dører Årlig energibesparelse [kwh/år] KWh/år Tiltak 2 Utskiftning av alle tre-dører KWh/år Tiltak 3 Bedre isolering av ventilasjonsrør Ingen tallfesting men betydelig Tiltak 4 Installere et Ingen tallfesting Tiltak 5 Halsen barneskole Investere i et nytt ventilasjonsaggregat med en roterende varmegjenvinner med virkningsgrad på 85 %. I dag har anlegget maksimalt en virkningsgrad på 70 %. Hvis anlegget har en lavere virkningsgrad enn dette, noe den sannsynligvis har, blir gevinsten større KWh/år Info: Bygget ble oppført i 1955, men har blitt renovert og bygd ut i flere faser

70 Identifisering av tiltak: Bygget er av plasstøpt betong med stående kledning av tre på utsiden. Den største og enkleste enøk gevinsten ved dette bygget er uten tvil å bytte ut alle vinduer fra 1970 tallet. Bygget er slitt og i dårlig byggeteknisk tilstand. Noe renovering har blitt utført i Ellers er bygget trekkfullt på av vinduer fra 1970 og 80- tallet. De aller fleste av CAV anleggene er i ok tilstand. Rørkanaler til Aggregatet på loft ligger delvis uisolert på kaldloft. Dette fører til at avtrekksluften ofte får for lav temperatur inn på gjenvinneren. På fjernvarmenettet har stengeventiler til distribusjonsrørene blitt prosjektert feil fordi de har blitt plassert over bypass. Dette fører til at returvannet før en høyere temperatur på vannet, noe som ikke er gunstig i forhold til optimal temperaturdifferanse på tur/retur vann. Bildet til venstre viser tur/retur temperatur for varmedistribueringen i teknisk rom. Stjørdal fjernvarme har forespurt kommunen om å flytte regulator Til bypass lenger ned slik at ikke turvannet går igjennom bypass (se piler på bildet). Dette fører til at returvannet får en mye høyere temperatur tilbake til veksleren(bildet til høyre) og delta-t blir mye lavere. Bildet under viser Oljekjelen i fyrrommet. Det er 2 stk. oljekjeler på henholdsvis 267 og 281 KW. Der er også installert en El-kjele på 600 KW. Innen 2020 er det lovpålagt at alle oljekjeler skal byttes ut til mer fornybare oljekjeler. Dette gjelder grunnlastkjeler vel og merke. Disse oljekjelene er heller ikke i bruk

71 Fasade vest på renovert del av bygg mot vest er det ikke blitt skiftet vinduer 145x195 innvendig karm. Disse er fra 1970 tallet. Totalt antall vinduer er 24. Disse vinduene dekker en stor andel av fasadearealet. I tillegg er dette en værhard fasade. Vinduene har også fukt og råteskader Bildet til venstre viser ventilasjonskanaler på kaldt loft. Kanalene er delvis dårlig isolerte og fører til at avkjølt luft føres inn på varmegjenvinneren. Bygnings og energitekniske tiltak rangert fra letteste til mer krevende: Tiltak m 2 oppv BRA Tiltak 1 Beskrivelse Utskiftning av 70-tallsvinduer på fasade Vest rehabilitert del 24 stk. U-verdi fra 2,8 til 1,2 w/m2k Årlig energibesparelse [kwh/år] KWh/år

72 Tiltak 2 Tiltak 3 Tiltak 4 Utskiftning av alle vinduer og dører eldre enn 2000 og som har U-verdi 2,4 w/m2k Bedre isolering av ventilasjonskanaler på kaldloft. Dette bidrar til å øke avtrekkstemperaturen inn på gjenvinneren Rehabilitering av gamle fasadevegger fra 1972 med en U-verdi på 0,4 til en u-verdi på 0,18 w/,m2k KWh/år Ikke tallfestet men betydelig KWh/år Tiltak 4 Etter isolering av tak KWh/år Tiltak 5 Riving av hele bygget 1976 og oppbygging av nytt bygg her er det ikke tatt med forbedring av gulv som ligger over uoppvarmet sone KWh Stokkan ungdomsskole Info: Bygget ble ferdigstilt i 2010 og er i godt teknisk tilstand. Identifisering av tiltak: For varmedistribuering er det ulik varmetilførsel fra fløy til fløy, og fra rom til rom. Fjernvarmen går hele tiden på radiatorer og gulvvarmestokken åpner og leverer varme avhengig av ventilasjonen, samt tilstedeværelse, fraværsmodus og temperaturinstilling på rommet. Rent byggeteknisk er det lite å hente på bedre isoleringsevne og tetting siden bygget er relativt nytt. Enøk- tiltaket det vil være mest å hente på er bedre styring og innstilling av driftstider på ventilasjon- og varmeanleggene. Etter informasjon fra driftsansvarlig er det betydelig fraværsmodus i store deler av denne perioden. Skolen og gymsalen brukes til bl.a. kurs, trening og konferanser på kveldene. Det er ofte at dette blir avlyst, men at anleggene

73 likevel er i drift. Her har brukerne et ansvar å sørge for at bestilte timer avbestilles i god tid i forveien. Ofte vil det være mye å spare på å tilpasse driftstidene på tekniske anlegg bedre etter byggets faktiske brukstid. Ventilasjonsanleggene kan stoppes ved hhv. undervisningsslutt for klasserom e.tc og ved normal arbeidstids slutt for arbeidsrom lærere. Likeledes bør ur for styring av lys e.tc justeres i.f.t brukstider. Ofte vil det også være noe å spare på å bevisstgjøre den enkelte bruker på egne rutiner og vaner. Det kan være aktuelt å utarbeide en egen brukerinformasjon for skolen, med eksempelvis generell informasjon rundt enøk og spesiell informasjon om det som er viktig i dette tilfellet, og også driftsinstrukser for installasjoner / teknisk utstyr. Brukerinformasjonen bør være plassert slik at alle som bruker bygget blir minnet på hva som er gode bruksrutiner i forskjellige sammenhenger. Om våren og tidlig på høsten kjøres bygget på kjøling. Usikker på driftstidene for kjøling på dette bygget, men i perioder med stort kjøle- behov kan varmepumpen kjøres på natten/morgenen for å lufte ut bygget, slik at kjølemaskinens oppstart forskyves til lenger ut på dagen Bildet til venstre viser hærverk på himlingen. Bildet til høyre viser røranlegg for ventilasjon og fjernvarme. Anlegget er i god teknisk tilstand. Bildet til venstre viser varmepumpen som brukes til kjøling. Bildet til høyre viser 1 av 5 ventilasjonsanlegg i bygget

74 Bygnings og energitekniske tiltak rangert fra letteste til mer krevende: Tiltak m 2 oppv BRA Tiltak 1 Beskrivelse Reduksjon i driftstider på ventilasjon med 2 timer per dag igjennom året Årlig energibesparelse [kwh/år] KWh/år Fosslia Barneskole Info: Bygget ble oppført i 1997 med bæresystem i betong og tre. Det har ikke blitt utført renovering av bygget i ettertid. De tiltak som er mest lønnsomt i forhold til energibesparelser er omlegging til mer effektive energikilder. I dag er det installert en El- kjele på 225 KW som dekker både grunnlastbehovet og spisslastbehovet. Dette er ikke en optimal sammensetning for dimensjonering av et varmesystem siden energikostnaden øker betraktelig når effektbehovet og kraftprisen er høy(spisslast). Bygget har installert en Oljekjel men den er kun beregnet for reserve. Sannsynligvis det beste alternativet for energiomlegging i dette bygget er å bytte ut El-kjelen med jord/vann Varmepumpe eller luft/vann Varmepumpe for å dekke grunnlasten og dvs. 60 % av effektbehovet dette tilsvarer omtrent 90 % av energibehovet. En liten El-kjele vil kunne dekke topplasten. Ventilasjonsanleggene i bygget er i god stand, disse er fra På sikt bør det sees på muligheten for å oppgradere gjenvinnerene. Disse antas å ha en temperaturvirkningsgrad på

75 ca. 70 %. Ved et nytt anlegg vil man kunne få virkningsgraden opp mot 85 %. Men det er verdt å merke seg at lønnsomheten av å investere i et nytt anlegg må sees i sammenheng med anleggets levetid og tilbakebetalingstid. Bygget har installert en avtrekksvarmepumpe som skal frakte spill- varme fra fyrrom til å forvarme gulvvarmekretsen. Denne er ute av drift. Temperaturen på fyrrom er i dag høy, derfor bør det vurderes å investere i ny varmepumpe. Bildene under viser varmesystem for distribuering av vannbårent vann til de ulike kursene. Bildene under viser oppvarmingskildene i bygget. Kommunen bør se på andre muligheter for energiomlegging til dette bygget. Bildene under viser ventilasjonsanlegg på teknisk rom

76 Bygget har i dag vannbåren distribuering via radiatoranlegg. Bygnings og energitekniske tiltak rangert fra letteste til mer krevende: Tiltak m 2 oppv BRA Beskrivelse Årlig energibesparelse [kwh/år] Tiltak 1 Bedre isolering av rør Ikke tallfestet Tiltak 2 Tiltak 2 Investere i en avtrekksvarmepumpe slik at spill-varme på fyrrom blir utnyttet til å forvarme vannet på vannbårent system for gulvvarmekrets. Alternativet vil være å isolere mer av rørene Konvertering av el-kjele til Varmepumpe luft/vann der VP dekker: 100 % varme/kjølebatterier ventilasjon 40 % tappevann 100 % romoppvarming 100 % lokal kjøling. 37 Ikke tallfestet KWh/år -76-

77 Tiltak 3 Tiltak 4 Resterende dekkes av el-kolbe og en liten el-kjele. Konvertering av el-kjele til Bergvarmepumpe jord/vann der VP dekker: 100 % varme/kjølebatterier ventilasjon 40 % tappevann 100 % romoppvarming Resterende dekkes av el-kolbe og en liten elkjele. Bytte ut et av ventilasjonsaggregat ( m3/h, roterende veksler) med temperaturvirkningsgrad på 70 % som forsyner paviljong til et nytt aggregat med virkningsgrad på 85 % Dette må vurderes i forhold til lønnsomhet KWh/år KWh/år Utskiftning av ventilasjonsaggregat ( m3/h, roterende veksler) med temperaturvirkningsgrad på 70 % som forsyner paviljong til et nytt aggregat med virkningsgrad på 85 %.. Investeringskostnaden antas å være kr inkl. arbeid for et middels anlegg. Dette avhenger også hvor vanskelig det er å skifte den. Under er der satt opp en kostnadskalkyle som viser tilbakebetalingstid på 11 år. iv. Denne oppgradering vil være lønnsom

78 Skatval skole Info: Bygget ble oppført i Det har blitt bygd ut tilbygg mot vest og øst i Bygget er i ok bygg og energiteknisk tilstand. Identifisering av tiltak: Skolebygget fra 1993 er i forholdsvis god stand, men det er noen merknader som ble avdekket etter befaring. De fleste vinduer fra 1993 har fuktskader og er i dårlig stand. Fra fyrrom ble det avdekket et betydelig varmetap fra rørnett, dette skyldes i stor grad mangel på isolering. Det var godt over 40 grader i rommet. Dette er et tiltak som er mulig å gjøre noe med, og som ikke krever store ressurser eller investering for å utbedre. 2 av ventilasjonsaggregatene har kryssvarmeveksler, 1 stk. fra 2003 og 1 stk. fra Disse har en dårlig virkningsgrad (36.03 =65 %, = 63, 5 %). Det bør vurderes å installere et nytt ventilasjonsanlegg med høyeffektiv varmegjenvinner. I noen tilfeller kan det etter

79 monteres varmegjenvinner i eksisterende aggregat. Energibesparelsen beregnes ut fra aktuelle luftmengder over døgnet og varmegjenvinnerens virkningsgrad. Solavskjerming: bedre solavskjermingen for å bedre inneklimaet og redusere evt. kjøle behov. Det mangler markiser på en del vinduer mot sør i 1 e.tg. I 2 etasje for lærerlokaler er dette ordnet. Det er behov for å installere et SD anlegg som sikrer bedre styring av energiforbruket i bygget. Bildene viser utvendig fasader og aula i midten av bygget. Bygget har distribuering med vannbårent system av radiator og gulvvarmekrats. Noen av radiatorene burde vært skiftet ut. Bygget har et vannbårent oppvarmingssystem med Pellets-kjele som grunnlast, og El-kjele og Oljekjele som dekker spisslasten

80 Etter befaringen ble det avdekket at det er et betydelig varmetap fra rørnett på fyrrom. Dette skyldes mest sannsynlig dårlig isolering. Bygget har 4 ventilasjonsaggregat. 2 stk. fra 1993 og 2 stk. fra av anleggene har kryssvarmeveksler med virkningsgrad på 63,5 %. Det er mulig å bytte ut et av disse med roterende varmeveksler. Kjøkken og matlagingsrom kan installere en separat avtrekksvifte. Bygnings og energitekniske tiltak rangert fra letteste til mer krevende: Tiltak m 2 oppv BRA Beskrivelse Tiltak 1 Utskifting av 93 Stk vinduer med U- verdi 2,4 til nye vindu med U-verdi 1,2 w/m2k Årlig energibesparelse [kwh/år] KWh/år Tiltak 2 Installere et SD anlegg Betydelig Tiltak 3 Bytte ut en kryssveksler med en roterende gjenvinner med virkningsgrad på 85 % KWh/år

81 Tiltak 3, bygget har 2 stk. kryssvekslere. Et mulig gjennomførbart tiltak vil være å bytte ut det ene gjenvinningsanlegget med en roterende gjenvinner. Viser til telefonsamtale med GK angående bytte av roterende gjenvinner. Estimert pris for bytte av roterende gjenvinner for luftmengde m3/h vil ligge omkring kr ,- eks. mva. Da er alle nødvendige arbeider og alt materiell medtatt. Utgangspunkt er at rotor kan skyves ut og inn hel, men på grunn av at rotor for oppgitte luftmengder normalt har en diameter over 200 cm blir det mest sannsynlig vanskelig å transportere denne inn uten av den leveres i sektorer. Ut i fra opplysninger fra GK er investeringskostnad for en roterende varmegjenvinner satt til kr inkl. arbeid. Nåværende anlegg med kryssveksler har total luftmengde på 9600 m3/h. og en virkningsgrad på 63,5 % disse data er hentet ut fra FDV dokumentasjon. Ved å foreta denne investeringen vil energibesparelsen ligge på KWh/år. Dette gir en tilbakebetalingstid på 9 år (se figur under) og vil være lønnsomt i og med at et ventilasjonsaggregat har en levetid på år

82 Forradal oppvekstsenter Info: Bygget ble oppført i 1956 og ble renovert i Det ble i 2009 oppført et nytt tilbygg. Identifisering av tiltak: Storparten av bygget er fra 2009 og tilfredsstiller byggekravene fra tek Gymsalen er den bygningsmessige delen som har dårligst varmeegenskaper og energibesparingsgevinsten er størst ved gjennomføring av enøktiltak her. Skolen har vannbåren oppvarming med distribuering via gulvvarme på alle rom unntatt 2 klasserom som har installert panelovner på vegg. Bygget har installert en Varmepumpe på 40 KW og en El-kjele på 4*15 KW. Varmepumpen har delvis vært ute av drift siden første kvartal i Problemer med Varmepumpen gjør at El-kjelen dekker storparten av varmebehovet til skolen i dag. Den ene kompressoren er ute av drift på Varmepumpen, det fører til redusert energitilførsel. Dette gir redusert driftstid og dermed økte energikostnader. Generelt er kanalrørene for ventilasjonssystemet lange, dette fører til stort trykktap og redusert virkningsgrad for anlegget. Bildet under til venstre viser fasade mot Øst nybygg. Bildet til venstre viser fasade mot vest nybygg. Det mest identifiserbare tiltaket bygningsmessig, er renovering av gymsalen vist på bildet under

83 Bygget har vannbåren oppvarming med distribuering via gulvvarme. Bildet til venstre viser El-kjelen innbygd i akkumulatortank. Bildet til høyre viser Luft/vann varmepumpen installert på loft- tak. Bildene under viser ventilasjonsaggregatene i kjelleren på bygget

84 Bygnings og energitekniske tiltak rangert fra letteste til mer krevende: Tiltak m 2 oppv BRA Tiltak 1 Tiltak 2 Tiltak 3 Tiltak 4 Beskrivelse Varmepumpereparasjon bør gjennomføres slik at den dekker større del av grunnlastbehovet til bygget Utskiftning av vinduer og dør fra 1988, hovedsakelig på gymsal Total renovering av gymsal etter teknisk forskrift 2010 Omlegging av Ventilasjonskanaler Årlig energibesparelse [kwh/år] Ikke talfestet men betydelig 2900 KW 6000 KWh/år Ikke tallfestet med betydelig Stjørdal Bosenter Info: Bygget ble oppført i 2004 og er et betongbygg med utvendig kledning av tre. Det har ikke blitt utført rehabilitering av bygget. Bygget har vannbåren nærvarmeoppvarming via en sekundærkrets fra DMS senteret der oppvarmingen distribueres via radiatorer og gulvvarme. Bygget har installert 2 ventilasjonsaggregater med kryssvekslere og et avtrekksanlegg uten gjenvinning. Identifisering av tiltak: Bygget er i relativt god teknisk tilstand. Rent bygningsmessig er det lite å ta tak i. For belysning kan anbefales å installere utstyr/automatikk for regulering av lysbruken slik at driftstiden for lysanlegget kan reduseres. Avtrekksvarme fra ventilasjon i parkeringskjeller blir ikke gjenvunnet. Dette er spill- varme som holder ca grader på avkasttemperaturen ut som kunne blitt brukt til foroppvarming av bygget. Denne luften er ikke ren og bør ikke sendes til rom gjennom luftstrøm. Et alternativ er å bruke avkastluften å koble denne på forvarming til tappevann, radiatorkrets eller gullvarme

85 Bildene under viser kursene radiator, ventilasjon og gulvarmekretsene til bygget. Røranlegget i bygget er veldig godt isolert med lite varmetap og lav lufttemperatur på teknisk rom. Bildet til venstre viser god isolering av shuntventiler. Dette burde vært gjort i flere kommunale bygg. Bildene under til venstre viser utløpskanal for avkastluft fra ventilasjon i parkeringskjeller. Denne luften opprettholder 9-10 grader på vinterstid og 20 grader på sommeren. Kommunen bør vurdere å gjenvinne denne spill- varmen til oppvarming av bygget. Bildet til høyre viser is-smeltingssystem for inngangsparti. Bildene under viser ventilasjonsanlegg i kjeller. Anleggene er godt vedlikeholdt

86 Bildet under viser avtrekksanlegg i parkeringskjeller. Bildet til høyre viser varmeveksler og rørsystem for sekundærkretsen i kjeller på teknisk rom. Bygnings og energitekniske tiltak rangert fra letteste til mer krevende: Tiltak m 2 oppv BRA Tiltak 1 Beskrivelse å installere utstyr/automatikk for regulering av lysbruken der det ikke har blitt foretatt Årlig energibesparelse [kwh/år] Ikke tallfestet Tiltak 2 Gjenvinning av spill-varme fra garasje Ikke tallfestet Stjørdal legesenter Info: Bygget ble oppført i Bygget er en tyng betongbygning. Identifisering av tiltak: Bygget er en betongbygning med teglfasade. Etter teknisk forskrift 1970 tallet antas det at bygget har følgende varmetapsverdier:

87 Bygningsdeler Vindu Vegg Tak U- verdi 2,8 w/m2k 0,4 w/m2k 0,4 w/m2k Gulv 0,46 w/m2 På bakgrunn av disse verdiene ser man at det er mest å hente på å skifte ut vinduene i bygget, bygget også forholdsvis stor arealandel av vindu på fasadene. Bygget er koblet på fjernvarmenettet via DMS- senteret og dekker hele oppvarmingsbehovet for romoppvarming, tappevann og ventilasjon. Varmen distribueres via radiatorer. Etter befaring på teknisk rom ble det avdekket at det mangler isolasjon på store deler av det vannbårne rørsystemet. Dette er et tiltak som er lett å kjøre noe med. Ventilasjonsanlegget fungerer godt. I driftstiden er kjører anlegget med en tilluftstemperatur på grader, noe som er optimalt i forholdt til god luftkvalitet og reduksjon i energibruk. Driftsteknikker er flink til å skru av varme på rom som ikke er i bruk. Selve SD styringen på bygget fungerer ikke optimalt. Det brukes manuell styring fordi dette fungerer bedre. På bildet under til venstre viser varmedistribuering via radiatorer, bildet til høyre viser tur/retur vann på radiatorkretsen

88 Bildet til venstre under viser varmtvannstanken som ikke har blitt installert. Denne vil bli installert i Bildet til høyre viser gamle varmtvannstanker i drift. Alle 4 Bildene under viser dårlig isolering av rørsystem for vannbårent oppvarmingsanlegg i kjeller på teknisk rom, Pumper, rør og ventiler er uisolerte. Teknisk rom har uansett tilfredsstillende varmeavsmitting. De uisolerte rørene ble nylig etterisolert fra driftsansvarlig etter påpekning ved befaring. Varmetapet og dermed temperaturen fra fyrrom har dermed blitt redusert. Bygnings og energitekniske tiltak rangert fra letteste til mer krevende:

89 Tiltak m 2 oppv BRA Beskrivelse Tiltak 1 Utskiftning av alle 1979 vinduer med tek 10 vindu Tiltak 2 Tiltak 3 Tiltak 4 Tiltak 5 Tiltak 6 Isolering av vannbårent system i teknisk rom Investere i et nytt SD- anlegg som sikrer bedre driftssikkerhet for ventilasjon og oppvarmingssystem Bytte ut gamle radiatorer med nye som er mer effektiv Etter isolering av himling mot kaldt loft i 2 e.tg. Til tek 2010 standard med U-verdi 0,13 w/m2 k Etter isolering av innvendige vegger med ny U-verdi på 0,18 w/m2k Årlig energibesparelse [kwh/år] KWh/år Ikke tallfestet Ikke tallfestet Ikke tallfestet KWh/år KWh/år Skatval bosenter Info: Dette bygget ble oppført i år Identifisering av tiltak: Byggeteknisk er det lite å hente på å etterisolere og tette bygget, da det er lagt til grunn at det tilfredsstiller Kravene til teknisk forskrift Bygningsdeler tek 97 Tak Gulv Vegger U-verdi 0,15 w/m2k 0,15 w/m2k 0,22 w/m2k

90 Vinduer Dører 1,60 w/m2k 1,60 w/m2k Energiteknisk er det et forbedringspotensial. Etter befaring ble det på fyrrom lagt merke til en veldig høy romtemperatur. Temperaturen var 40 grader. Dette skyldes i hovedsak dårlig isolering av rør. El-skap er plassert i dette rommet. Av sikkerhetsmessige grunner bør denne temperaturen reduseres. Mulige tiltak for å redusere denne temperaturen er å isolere varmerørene slik at varmetapet reduseres. Da slipper man også å kompensere med økt energiforsyning. En annen mulighet er å utnytte varmetap fra teknisk rom ved luft til vann system som fører tapsvarme fra teknisk rom til for eksempel forvarming av tappevann. Førsteprioritet bør likevel være etterisolere rørsystemet. Teknisk rom er allerede ventilert med en avkastkanal som fører spill-varmen rett ut mot friluft. Dette er dårlig utnyttelse av varmetapet. Det er også mulig å prosjektere eksisterende avkastkanal slik at den føres til oppvarmet areal, eller at kanalen kan kobles opp mot ventilasjon eller varmekretsen. Bygget i dag har ingen automatikk for belysning. Det har i stedet blitt koblet ut annen hvert lysrør. Ved å investere i automatikk for belysning vil strømforbruket reduseres. Et annet tiltak som kan være aktuelt å installere er sensorer på vinduer i leiligheter, slik at når vinduer åpnes vil varmeovner skrus av automatisk. Varmen distribueres via radiatorer som vist på bildet til venstre under. Bildet til høyre viser at lysrør er skrudd på annenhver i bygget Bildene under viser oppvarmingsanleggene i bygget. Bildet til venstre er Oljekjel 237 KW, den brukes kun som reservelast. Bildet til høyre viser El-kjele 350 KW. Den dekker spisslasten i bygget. Bygget har bio-kjele som grunnlastbehov

91 Bildet under viser til venstre viser El-skap plassert på fyrrom, fyrrommet har en romtemperatur på 40 grader, dette vil det bli foretatt tiltak på for å redusere temperaturen. Bildet til venstre viser uisolerte ventiler på fyrrom. Bilder til høyre viser isolert vareveksler på kald/varm side. Bildet til venstre under viser uisolert rør fra El-kjel. Bildet til høyre viser pumper med tur/retur vann for varmekrets

92 Bygnings og energitekniske tiltak rangert fra letteste til mer krevende: Tiltak m 2 oppv BRA Tiltak 1 Tiltak 2 Tiltak 3 Tiltak 4 Beskrivelse Bedre Isolering av varmerør. I dag er det 40 grader på teknisk rom. Utnyttelse av spill-varme fra teknisk rom. Enten er det mulig å installere en avtrekksvifte for så å føre høytemperaturluft til oppvarmet areal. Eller det er mulig å koble på en forlenging av eksisterende av avkastluft mot friluft. Investere automatisk belysning med lyssensorer Åpne/lukke- sensorer på vinduer. Der varmeovner skrus av på automatikk Årlig energibesparelse [kwh/år] Ingen tallfesting Ingen tallfesting Ingen tallfesting Ingen tallfesting Stjørdal aktivitetssenter Info:

93 Bygget er en trebygning med 1 etasje + et kjellerrom der teknisk rom er plassert Identifisering av tiltak: Innvendig bærer ikke bygget preg av slitasje. Utvendig burde det vært skiftet kledning på noen fasader. Det har blitt utført utskiftning av 1988 til 2007 vinduer på alle boenheter i bygget. Fortsatt mangler en god del vinduer fra 1988 som burde vært skiftet ut. Bygget varmes opp kun via elektriske panelovner. Ventilasjonsaggregatene består av elektriske varmebatteri. Dette er lite enøkvennlig. Å investere i et oppvarmingsanlegg ville vært veldig gunstig i forhold til dette bygget. Men siden det er usikkert om hvorvidt aktivitetssenteret skal rives eller ikke er det forståelig at kommunen ikke velger å investere i et slikt anlegg. Det er satt opp en rekke tiltak i tabellen under. Et alternativ er å investere i en luft/luft varmepumpe med flere inne-deler i fellesarealet. Brukerne betaler selv for strømutgifter i boenhetene. Er usikker hvordan det er med oppkobling mot fjernvarmenettet. Bildet til venstre under viser fasade mot øst. Bildet til høyre viser fasade mot øst. På deler av disse fasadene har det blitt skiftet bordkledning. Bygget har kun elektrisk oppvarming via panelovner

94 Bygget har 2 s.tk. Ventilasjonsaggregater med en roterende varmegjenvinner og en kryssveksler. Begge aggregatene har elektriske varmebatteri. Bygnings og energitekniske tiltak rangert fra letteste til mer krevende: Tiltak m 2 oppv BRA Tiltak 1 Beskrivelse Bytte ut alle 1988 vinduer med U-verdi 2,4 w7m2 til nye med U-verdi 1,2 w/m2k Årlig energibesparelse [kwh/m 2 ] KWh/år Tiltak 2 Etterisolere tak KWh/år Tiltak 3 Etterisolere vegger KWh/åt Tiltak 4 Tiltak 5 Investere i luft/vann VP som dekker 90 % tappevann, 90 % romoppvarming og 90 % ventilasjon. Legge inn fjernvarme til bygget med vannbåren oppvarming. Dekker 100 % behov for romoppvarming, ventilasjon og tappevann KWh/år Ikke lønnsomt enøktiltak

95 Fosslia bosenter bygg 20 og 22 Info: Byggene bygd i 2001 og er trebygninger med kald loft. Det er ingen kjelleretasje i byggene. Ventilasjonsanlegg er plassert på uoppvarmede loft i begge bygg. Identifisering av enøk tiltak: Byggene er relativt nye fra 2001 og er i god byggeteknisk tilstand. Byggenes energiforsyning er i dag er en El-kjele på 500 KW som kjører på grunnlast og en Oljekjel som dekker spisslasten på de kaldeste dagene. Forholdet mellom tilført og innfyrt effekt er nesten likt for en el-kjele. Fyrrommet forsyner i dag flere bygg i tillegg til Fosslia bo-senter sine 2 bygg. Til sammen fører dette til et stort oppvarmingsbehov. Gevinsten ved å investere i andre oppvarmingskilder enn el-kjele og olje er derfor også stor. Forslag som kommunen bør vurdere er å investere i en bergvarmepumpe som dekker hele oppvarmingsbehovet til alle byggene. Alternativet er det også mulig å investere i en luft/vann varmepumpe. Ulempen med denne er at den i ikke klarer å dekke energibehovet sammenlignet med en el-kjele på de kaldeste dagene i året. Derfor må man kjøre oljekjelen oftere på kaldere dager, noe som verken er enøk- eller miljøvennlig. Bildene under viser utvendig fasader på Fosslia bosenter Bildet til venstre viser rørnett for distribuering av vannbåren varme til de ulike kretsene, noen av kretsene kunne vært bedre isolert. Bildet til høyre viser varmt tappevannsbereder

96 Bildene under viser at rørene for tappevannsberederne kunne vært bedre isolerte Bildene under viser rørnett på teknisk rom er dårlig isolerte. Bildene under viser ventilasjonsaggregatene med kryssvekslere for begge bygg på fosslia bosenter. Begge aggregatene er plassert på teknisk rom på loft

97 Bildene under viser oppvarmingsanlegg i fyrrom. Til venstre er det plassert en El-kjele på 500 KW. Til høyre er det en Oljekjel på 350 KW som brukes til spisslast. Stjørdal kommune bør vurdere andre oppvarmingsmuligheter for å redusere fyringsutgiftene til Fosslia bosenter Bygnings og energitekniske tiltak rangert fra letteste til mer krevende: Tiltak m 2 oppv BRA Tiltak 1 Tiltak 2 Tiltak 3 Beskrivelse Isolering av rørnett vannbåren varme Investere i et nytt oppvarmingssystem for begge byggene: luft/vann varmepumpe. Må ta høyde for å distribuere varmen via gulvvarme Investere i en bergvarmepumpe som forsyner begge byggene og dekker hele energibehovet 58 Årlig energibesparelse [kwh/år] Ikke tallfestet men betydelig KWh/år KWh/år -97-

98 Fosslia fjellhall Info: Fjellhallen ble bygd i 1987 og er omsluttet av fjell. Identifisering av tiltak: I og med at dette er et spesielt bygg rent teknisk er det vanskelig å si noe om varmeegenskapene til konstruksjonen siden bygget er omsluttet av fjell. Det er ikke hensiktsmessig å foreta etter- isolering da dette mest sannsynlig vil forårsake fuktproblematikk. Siden bygget er dekket til med flere meter med stein er det grunn til å tro at bygget har gode varmeegenskaper. Hoveddøren til utgangspartiet er relativt ny fra Men det er en stor glippe i karmen som fører til varmetap. Dette burde vært gjort noe med. Energiteknisk er det flere tiltak som er aktuelt å gjennomføre, bla i forholdt til ventilasjon og lysbruk. I dag forsynes bygget av friskluft med 1 stk. ventilasjonsaggregat. Aggregatet har en roterende varmegjenvinner. Det har i tillegg en fukt gjenvinner som sørger for å redusere fuktinnholdet i bygget. Anlegget er gammelt og slitt. Det er heller ingen styring av ventilasjon via SD anlegg, så dette må gjøres manuelt. Anlegget er i drift 24 timer i døgnet året rundt. Kommunen har planlagt å skifte ut ventilasjonsaggregatet med et nytt og mer moderne. Når det gjelder lysbruk er det et betydelig energibesparingspotensial. Total effektbelastning for lys i hall er 12 KWh. Lysene er i drift 18 timer i døgnet. Etter det jeg har forstått står lysene på uavhengig fra brukstiden i bygget. Dette utgjør i ca KWh/år. Her burde vært investert i styringsautomatikk for belysning. Størsteparten av energibruken i bygget går med til belysning og ventilasjon

99 På bildet til venstre nedenfor viser uisolert rørsystem i gang til garderober. Bildet til venstre viser isolering/fuktbeskyttelse av kryssfinnerpalter mot fjell. Byggets oppvarming består av elektriske panelovner i noen få enkelte rom og 2 takvifter i utgangspartiet Bildet til venstre under viser varmtvannsbereder på teknisk rom. Bildet til høyre viser ventilasjonsaggregatet med avfuktningsanlegg

100 Bygnings og energitekniske tiltak rangert fra letteste til mer krevende: Tiltak m 2 oppv BRA Beskrivelse Årlig energibesparelse [kwh/år] Tiltak 1 Forbedring av dørkarm Ikke tallfestet Tiltak 2 Belysning med nye armaturer. I dag er det en installert effekt på 12 KW. Årlig lysforbruk er ca KWh, med nye armaturer bedre regulering vil man redusere forbruket med 50 % KWh/år Tiltak 3 Utskiftning av ventilasjonsanlegg med et nytt og anlegg med bedre styring via SD anlegg. Antar at dagens anlegg har en virkningsgrad på %. Et nytt anlegg med roterende gjenvinner og virkningsgrad på % KWh/år Fossliasen dagsenter Info: Bygget ble oppført i Det har ikke blitt utført byggeteknisk renovering bortsett fra yttertaket som er skiftet til stålplater. Ifølge braarkiv ble det i 2003 foretatt endringer på kanalnettet for ventilasjon. Det har også blitt gjennomført en god del vedlikehold på dette. Identifisering av tiltak: Fosslia dagsenter er oppført med bæresystem i betong med utvendig fasade av murstein og tre-panel. Bygget er et av kommunens mest nedslitte bygg og har behov for rehabilitering eller renovering. Det er usikkert hvilken planer kommunen har for dette bygget i fremtiden. Hvis kommunen bestemmer seg for å beholde bygget foreslås det total-renovering av hele bygget. Bygget har begrenset med varmeisolasjon og tetting. Enkelte vinduer er punkterte

101 og svært trekkfulle. Innvendig tak og vegger er nesten uten isolasjon. Tekniske anlegg er slitt og utdatert. Bygget dekker hele sitt varmebehov gjennom en el-kjele på 500 KW. En oljekjel er også plassert på fyrrommet men denne brukes kun som spisslast. Ventilasjonsanlegget på bygget er et omlufts-system uten gjenvinning av ventilasjonsluft. Dette anlegget er antageligvis av det mest utslitte kommunen har. I følge beregninger utført i SIMIEN er varmetapet fra ventilasjon en av hovedårsakene til at dette bygget får laveste energikarakter. Det er også utfordringer knyttet til å investere i et nytt anlegg. Bygget har såpass dårlige varmeegenskaper slik at avtrekkstemperaturen til gjenvinneren blir veldig lav. Første prioritet bør derfor være å redusere varmetapet i bygget ved isolering, tetting og utskiftning av vinduer før en evt. rehabilitering av ventilasjonsanlegg gjennomføres. Bildene under viser fasader- tegninger Øst på Fossliåsen dagsenter. Av bildene ser man et det er lagt nytt yttertak. Fasadene består av stein og tre-panel. Bildene under viser bygget henholdsvis fra kjeller og 1 e.tg

102 Bildene under viser bygget henholdsvis fra kjeller og 1 e.tg. Bygget har vannbåren oppvarming via radiatorer i kjeller og 1 e.tg. Disse er relativt nye Bildene under viser ventilasjonsaggregatet plassert i kjelleren. Dette anlegget har for lengst gått ut på dato. Anlegget er mekanisert med lite gjenvinning av avtrekksluft. Det er også store driftsproblemer med dette anlegget. Bygnings og energitekniske tiltak rangert fra letteste til mer krevende: Tiltak m 2 oppv BRA Beskrivelse Årlig energibesparelse [kwh/år] Tiltak 1 Utskiftning av vinduer fra KWh/år

103 til nye tek 10 vindu Tiltak 2 Etter-isolering av tak KWh/år Tiltak 3 Etter-isolering av vegger KWh/år Tiltak 4 Tiltak 4 Total renovering av hele bygget til tek 10 standard Investering i et nytt ventilasjonsanlegg med balansert ventilasjon og gjenvinning av varm avtrekksluft KWh/år KWh I følge GKs energikalkulator vil dette være et særdeles lønnsomt enøktiltak. Det er valgt å øke den totale tilluftsmengden ved investering i nytt anlegg siden luftkvaliteten i dag ikke tilfredsstiller de gitte krav. Med en investering på kr vil og en virkningsgrad på anlegget som går fra 0 75 % vil det være en inntjeningstid på i underkant av 2 år Stjørdal avlastningsbolig Info: Bygget ble oppført i Det har blitt oppført et nytt tilbygg mot sør i 2003 Identifisering av tiltak:

104 Det er hovedsakelig eldre del fra 1985 det er mest hensiktsmessig å gjennomføre enøktiltak siden det er størst potensial for reduksjon i energiforbruk. Bygget har i dag elektrisk oppvarming via panelovner og vannbåren varme fra en radiatorkrets. Oppvarming av vann foregår via en dobbeltmantlet bereder med elektrisk kolbe. Bygget fikk i 2013 bedre kontroll på driften og styringen av ventilasjonsanlegget ved SD-styring. Nytt ventilasjonsaggregat ble installert i Anlegget har et elektrisk varmebatteri med kryssveksler. Dette anlegget forsyner hele bygget med friskluft. Bildene under viser dobbelmantlet bereder og rørkrets for radiatorvarme. Det mangler betydelig isolering på disse rørene. Bildene under til venstre viser ventilasjonsanlegg med kryssveksler installert i Bildet til høyre viser en elektrisk tilluftsvifte på i avlastningsboligen

105 Bildene under til venstre viser vindu/karm fra Bildet til høyre viser varmeavgivelse via radiatorkretsen Bygnings og energitekniske tiltak rangert fra letteste til mer krevende: Tiltak m 2 oppv BRA Tiltak 1 Beskrivelse Isolering av rørnett på teknisk rom Årlig energibesparelse [kwh/år] Ikke tallfestet Tiltak 2 Etter-isolering av vinduer 8300 KWh/år Tiltak 3 Etter isolering av vegger 3500 KWh/år Flormo Oppvekstsenter Info: Bygget ble oppført i 1978 og er en trebygning. Det ble i påbygd et tilbygg for barnehage mot øst. Identifisering av tiltak: Opprinnelig skolebygg fra 1978, henger sammen med gymsal. Denne delen av bygget er nedslitt og moden for rehabilitering. Tilbygget i 2010 er i god stand. Energibehovet i bygget

106 dekkes med elektriske panelovner for skolebygget(gammel del). For nybygg dekkes behovet av luft/vann varmepumpe med vannbåren distribuering vi gulvvarme. For ventilasjonsbehovet er det 2 s.tk. Ventilasjonsaggregat i eldre del av bygget. Anlegg et i kjeller og et for gym- bygg. Begge er fra 1978 og bærer preg av stor slitasje og dårlig funksjonalitet. Bildene til venstre under viser gymsalen i skolebygget. Bildet til høyre viser skolebygg(til høyre) og tilbygg (til venstre) for Flora oppvekstsenter Bildene under viser varmtvannsberedere i kjeller på skolebygget. Deler av rørsystemet mangler isolering

107 Bildene til venstre viser ventilasjonsanlegg på loft som forsyner gymsalen med friskluft. Dette anlegget kjører med omlufts- ventilasjon. Anlegget er utslitt og i dårlig stand. Til-luften må varmes opp til 22 grader for å få en høy nok avtrekkstemperatur, dette krever en god del energi. Bildene under viser ventilasjonsanlegget i kjelleren og forsyner klasserom med friskluft. Dette anlegget har en roterende varmegjenvinner, men det er begrenset hvor mye anlegget klarer å gjenvinne pga. varmetap, lav virkningsgrad og høyt trykktap. Dette anlegget ville vært fordelmessig å bytte ut til fordel for et nytt aggregat med en mye høyere gjenvinningsgrad

108 Bildet til venstre under viser ventilasjonsaggregat for tilbygg(barnehage) på teknisk rom i 2 e.tg. Aggregatet har en roterende varmegjenvinner. Bildet til høyre viser Bildene under viser oppvarmingskilder for tilbygget på Flora oppvekstsenter. Bildet til venstre viser en luft/vann varmepumpe. Bildet til høyre viser En-el kjel som brukes som spisslast i tilbygget Bygnings og energitekniske tiltak rangert fra letteste til mer krevende: Tiltak m 2 oppv BRA Beskrivelse Årlig energibesparelse [kwh/år] Tiltak 1 Etter-isolering av varmerør Ikke tallfestet Tiltak 2 Utskifting av vinduer fra 1978 bygg. Tiltak 3 Tiltak 4 Etter isolering og tetting av innvendige vegger i bygget fra 1978 Etter isolering av gammelt tak fra 1978 til tek 2010 standard KWh/år KWh/år Lite å hente her KWh/år

109 Tiltak 4 Utskiftning av ventilasjonsaggregat fra 1978 i kjeller. Anslår at dagens aggregat maksimalt har en tempvirkningsgrad på 40 % KWh Tiltak 5 Automatikk for belysning Ikke tallfestet Utskiftning av ventilasjonsaggregat Novema RVT (2350 m3/h, roterende veksler) som forsyner klasserom og oppholdsrom, til et nytt aggregat med virkningsgrad på 85 %. Investeringskostnaden antas å være kr inkl. arbeid for et middels anlegg. Dette avhenger også hvor vanskelig det er å skifte den. Antar at anlegget maksimalt har en virkningsgrad på 50 %. Under er der satt opp en kostnadskalkyle som viser tilbakebetalingstid på 10 år. Denne investeringen er lønnsom. Yrkesveien 6 Info: