Hovedrapport KRAFTSYSTEMUTREDNING MØRE OG ROMSDAL 2009

Transkript

1 Hovedrapport KRAFTSYSTEMUTREDNING MØRE OG ROMSDAL 29 Mai 29

2 Kraftsystemutredning for Møre og Romsdal 29 Kraftsystemutredning Møre og Romsdal 29 Den regionale kraftsystemutredningen er todelt, se figuren nedenfor. Denne delen er kraftsystemutredningens hovedrapport. jf. offentleglova 13 Oppdatert av: Kristoffer Sletten Tor Rolv Time Mai 29 2 Istad Nett AS, Plutovegen 5, 645 MOLDE, telefon:

3 Kraftsystemutredning for Møre og Romsdal 29 SAMMENDRAG Kraftsystemutredning for Møre og Romsdal 29 omfatter 66, 132, 3 og 42 kv nettet i Møre og Romsdal med tilhørende nedtransformeringer, og er en oppdatering av tilsvarende utredning fra 28. Kraftforbruket i Møre og Romsdal har de siste årene hatt en kraftig vekst, hovedsaklig som følge av utvidelser innen kraftintensiv industri (KII). Fra 22 til 28 har forbruket innen KII økt med 18 %, og KII utgjorde i % av det samlede forbruket på 1,9 TWh. Trendkurver for kraftforbruket innen alminnelig forsyning for siste hhv. 12 og 6 år viser en vekst på hhv.,3 og,8 % pr. år. Total kraftproduksjon i 28 var på 8, TWh mens forventet middelproduksjon var på 7, TWh. I løpet av 28 er produksjonskapasiteten utvidet med 58 GWh pga. nye småkraftverk. Veksten innen kraftintensiv industri vil fortsette, og det er ventet en økning fra 28 til hhv. 215 og 22 på hhv.,74 og 1,16 TWh. Ormen Lange utbyggingen vil gi det største bidraget. For 29 og 21 ventes en forbigående nedgang i forhold til 28 på hhv. 1,1 og minimum,14 TWh. Nedgangen skyldes hovedsakelig at produksjonslinja SU3 ved Hydro Aluminium på Sunndalsøra blir tatt ut av drift i minimum ett år pga. sviktende marked med lave priser på aluminium. SU3 utgjør ca. 17 MW og 1,5 TWh/år. For alminnelig forsyning er det lagt inn ett basis vekstscenario på,57 % pr. år og ett alternativt nedgangsscenario på,28 % år. Kraftunderskuddet i hhv. 21, 215 og 22 vil bli på hhv. ca. 4,8 5,8 og 6,4 TWh, forutsatt middelproduksjon, ingen ny produksjon og basis vekstscenario for alminnelig forsyning. Nedgangscenarioet innen alminnelig forsyning vil bedre kraftbalansen i forhold til basis med hhv.,19 og,39 TWh i hhv. 215 og 22. Utbygging av ny produksjonskapasitet i fylket har vært svært liten de siste årene. Bare ca. 15 % av den totale produksjonskapasiteten er bygget ut siste 2 år. Det foreligger nå omfattende, men usikre planer for etablering av ny produksjon. Volumet av aktuelle produksjonsutbygginger er på: Vannkraft: 1,2 TWh fordelt på ca. 128 kraftverk, hovedsakelig småkraftverk Vindkraft: 3,2 TWh fordelt på åtte vindkraftparker Gasskraft: 2,9 TWh ett kraftverk, netto kapasitet Ny produksjon i Møre og Romsdal vil redusere nettapene og styrke forsyningssikkerheten. Hvorvidt de aktuelle produksjonsutbyggingene faktisk blir realisert, er bl.a. avhengig av konsesjonsvedtak og rammebetingelser som gir tilstrekkelig lønnsomhet for investeringene. Møre og Romsdal inngår i et større underskuddsområde, Midt-Norge. Økende kraftunderskudd i Midt-Norge medfører økt overføringsbehov både inn til og innenfor området. Statnett idriftsatte i løpet av 27 og 28 reaktive kompenseringsanlegg som har hevet importkapasiteten med ca. 2 MW. Videre har Statnett klargjort ett reservekraftverk på Tjeldbergodden (15 MW, oktober 28) og ett på Nyhamna (15 MW, januar 29) for idriftsettelse ved svært anstrengt kraftsituasjon. I løpet av 29 vil Statnett og Svenska Kraftnät fullføre et prosjekt med spenningsoppgradering av Klæbu-Nea fra 3 til 42 kv, og bygging av en ny 42 ledning til erstatning for eksisterende 3 kv ledning mellom Nea og Järpstrømmen i Sverige. Også dette prosjektet vil øke importkapasiteten til Midt-Norge med ca. 2 MW. Et sentralt prosjekt for å normalisere kraftsituasjon i Midt-Norge, er etableringen av konsesjonssøkt 42 kv ledning Ørskog-Fardal. Siste prognose for tidligste idriftsettelse er ultimo 213. Ledningen er også avgjørende for å kunne fortsette utbygging av ny produksjon på Sunnmøre og i Sogn og Fjordane (mellom Ørskog og Aurland). Dagens sentralnett i og ut fra dette området har ikke kapasitet for ny produksjon utover det som nå har fått konsesjon. Istad Nett AS, Plutovegen 5, 645 MOLDE, telefon:

4 Kraftsystemutredning for Møre og Romsdal 29 For å få tilfredsstillende forsyningssikkerhet og en kraftsituasjon som gir utviklingsmuligheter for ny industri- og næringsvirksomhet i Møre og Romsdal, anses det i tillegg til Statnetts ovenfor nevnte tiltak, nødvendig med betydelig etablering av ny produksjon. Utviklingen av kraftbalansen i Trøndelagsfylkene vil til en viss grad kunne påvirke dette behovet. I tillegg til nye ledninger for å dekke kraftunderskuddet i Midt Norge, er det behov for reinvesteringer som følge av gammelt nett, forsterkninger som følge av økt overføringsbehov internt i fylket og nettilknytning av eventuell ny produksjon. Forsterkning av kraftnettet, med bl.a. etablering av nye 42 kv ledninger, kan gi mulighet for omstrukturering av nettet og sanering av eksisterende ledninger. 4 Istad Nett AS, Plutovegen 5, 645 MOLDE, telefon:

5 Kraftsystemutredning for Møre og Romsdal 29 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN FORUTSETNINGER I UTREDNINGSARBEIDET MÅL FOR DET FRAMTIDIGE KRAFTSYSTEMET Overordnet mål Miljø Beredskap AMBISJONSNIVÅ OG TIDSHORISONT FORUTSETNINGER FOR ØKONOMISKE VURDERINGER FORUTSETNINGER FOR TEKNISKE VURDERINGER Forbruksregistreringer Last- og forbruksprognoser Termisk overføringskapasitet Spenningskriterier BESKRIVELSE AV DAGENS KRAFTSYSTEM STATISTIKK FOR KRAFTPRODUKSJON STATISTIKK FOR ELEKTRISITETSFORBRUK KRAFTBALANSE OVERORDNET BESKRIVELSE AV DAGENS KRAFTNETT ANDRE ENERGIBÆRERE OG PÅVIRKNING PÅ KRAFTSYSTEMET FRAMTIDIGE OVERFØRINGSFORHOLD UTVIKLING AV ELEKTRISITETSPRODUKSJON UTVIKLING AV ELEKTRISITETSFORBRUK UTVIKLING AV KRAFTBALANSE OG OVERFØRINGSBEHOV FORVENTEDE TILTAK OG INVESTERINGSBEHOV OPPSUMMERING LITTERATURREFERANSER LYSBILDER Istad Nett AS, Plutovegen 5, 645 MOLDE, telefon:

6 Kraftsystemutredning for Møre og Romsdal 29 1 INNLEDNING Kraftsystemutredning for Møre og Romsdal 28 omfatter 66, 132, 3 kv og 42 kv nettet i Møre og Romsdal med tilhørende nedtransformeringer og er en oppdatering av tilsvarende utredning for 28. Utarbeidelse av regionale kraftsystemutredninger er hjemlet Forskrift om energiutredninger fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) 16. desember 22 (se og utredningene skal iht. forskriften oppdateres årlig. Forskriften omfatter også utarbeidelse av lokale energiutredninger for hver kommune. NVE har utarbeidet en veileder for kraftsystemutredninger (referanse 1). I kapittel 1.4. Mål for utredningsarbeidet, heter det at: Målet for utredningsarbeidet er å bidra til en samfunnsrasjonell utbygging av regional- og sentralnettet hensyntatt aktuelle energibærerer for stasjonær energibruk. Kraftsystemutredningen vil være et grunnlagsdokument i NVEs arbeid ved behandling av meldinger og søknader om konsesjon for nye anlegg. Arbeidet skal gi grunnlag for å løse eventuelle konflikter om utviklingen av nettet på et tidlig tidspunkt, og gi brukerne av nettet muligheter til å påvirke utformingen av de overføringsanlegg de er avhengige av. Utredningsarbeidet skal utføres på et fritt og uavhengig grunnlag. Det utredningsansvarlige selskap skal, basert på objektive vurderinger av den framtidige utviklingen, beskrive en samfunnsøkonomisk lønnsom og miljømessig fornuftig utvikling av kraftsystemet i området. For å sikre at det tas hensyn til økende usikkerhet rundt mulig utvikling for kraftsystemet er det spesifisert at utrekningen skal inkludere alternative utviklingsmuligheter for området. Denne hovedrapporten er en del av Regional kraftsystemutredning for Møre og Romsdal 29. I hovedrapporten refereres det til lysbilder i en egen lysbildepresentasjon, som er gjengitt i kapittel 9. Hovedrapporten fra kraftsystemutredningen er offentlig tilgjengelig på internettsidene til NVE og Istad AS ( Annen del av kraftsystemutredningen består av en grunnlagsrapport. Denne danner grunnlag for hovedrapporten, er underlagt taushetsplikt og er beregnet på lesere med tjenestelig behov for å lese innholdet, jf. illustrasjon side 2. 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN Kraftsystemutredningen dekker Møre og Romsdal fylke. Utredningsområdet med kommuner og områdekonsesjonærer er vist på Lysbilde 2 og Lysbilde 3. Norges vassdrags- og energidirektorat har utpekt Istad Nett AS til å koordinere arbeidet med kraftsystemutredninger for regionalnettet i Møre og Romsdal. Istad Nett omtales i den forbindelse som utredningsansvarlig selskap. Utredningsansvarlig inviterer alle anleggs-, område- og fjernvarmekonsesjonærer innenfor sitt utredningsområde til et såkalt kraftsystemmøte, som avholdes minst en gang hvert annet år. Kraftsystemmøtet velger representanter til et kraftsystemutvalg. Siste kraftsystemmøte ble avholdt i Molde den , og valgte representanter framgår av oversikten på baksiden av rapporten. Kraftsystemutvalget bistår utredningsansvarlig ved utarbeidelse av kraftsystemutredningen. I dette inngår behandling av utredningen før offentliggjøring. Kraftsystemutredningen oppdateres årlig. Utredningsansvarlig foretar hvert år innsamling av belastningsdata og andre opplysninger som inngår i kraftsystemutredningen. Anleggs-, område- og fjernvarmekonsesjonærer er også på eget initiativ pliktig å orientere utredningsansvarlig om forhold som kan påvirke utviklingen av egne 6 Istad Nett AS, Plutovegen 5, 645 MOLDE, telefon:

7 Kraftsystemutredning for Møre og Romsdal 29 og øvrige konsesjonærers anlegg. Anleggs-, område- og fjernvarmekonsesjonærer skal også informere utredningsansvarlig om meldinger og søknader om anleggs- og fjernvarmekonsesjon som er oversendt Norges vassdrags- og energidirektorat til behandling. Anleggs-, område- og fjernvarmekonsesjonærer kan delta i kraftsystemmøtet i utredningsområdet. NVE holdes orientert om planarbeidet, og får tilsendt møtereferat fra kraftsystemmøter og møter i kraftsystemutvalget. Utredningsarbeidet i Møre og Romsdal koordineres med utredningsansvarlige i Sør-Trøndelag og Sogn og Fjordane. Den vertikale samordningen mot sentralnettet har foregått ved Statnetts deltagelse i kraftsystemutvalget for Møre og Romsdal og ved at utredningsansvarlig og dels også andre representanter i kraftsystemutvalget har deltatt i møter og arbeidsgrupper vedrørende utviklingen av regional og sentralnettet. I tillegg er Statnetts Kraftsystemutredning for sentralnettet og Nettutviklingsplan for sentralnettet (referanse 7) referansedokumenter i planarbeidet. Planlegging av framtidig utvikling av kraftsystemet koordineres også mot kommunale og fylkeskommunale planer. Dette gjelder bl.a. lokale energiutredninger, reguleringsplaner og ulike verneplaner. Koordineringen er viktig både med hensyn til kartlegging av prognoser for framtidig kraftetterspørsel, framtidig overføringsbehov i nettet, planlegging av traseer og plassering av ulike forsterkningstiltak. Oppdekking av kraftbehovet i fylket til konkurransedyktig pris er en av de utfordringene som behandles i gjeldende fylkesplan for Møre og Romsdal. 3 FORUTSETNINGER I UTREDNINGSARBEIDET 3.1 Mål for det framtidige kraftsystemet Overordnet mål Det overordnede mål for kraftsystemet er å sikre levering av elektrisk kraft til forbrukere i området ved en samfunnsmessig rasjonell utvikling og drift av kraftsystemet. For å oppnå dette er det viktig med en god samordning av utbygginger i sentral-, regional- og distribusjonsnettet. Videre er det ønskelig å samordne nettutviklingen med utbygging av kraftproduksjon og bruk av alternative energibærere for stasjonær energibruk. Disse tiltakene vil i enkelte tilfeller kunne være alternativ eller supplement til hverandre. Det vil imidlertid ofte være en stor utfordring å få til denne samordningen, bl.a. fordi det er ulike aktører som gjør sine investeringer ut fra bedriftsøkonomiske hensyn, og fordi planlegging, konsesjonsbehandling og bygging av ledningsanlegg ofte er mer tidkrevende enn etablering av produksjonsanlegg og forbruksanlegg Miljø Ved utvikling av kraftsystemet legges det vekt på å finne miljømessig gunstige løsninger. Økt utnyttelse av eksisterende nett vurderes som alternativ til nye utbygginger. Ved behov for nye utbygginger vurderes alternative traseløsninger og ulike avbøtende tiltak. Det vurderes også om det er mulig å sanere eksisterende anlegg i forbindelse med utviklingen av nettet Beredskap Beredskapsplanene brukes ved feil med store konsekvenser, naturhendelser, samt øvelser. Forskrift om beredskap i kraftforsyningen er utarbeidet og fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Forskriften er gjeldende fra 1. januar 23. Innen hvert enkelt energiverk er det utarbeidet en hovedberedskapsplan. I tillegg er det utarbeidet tilhørende delplaner når dette har vært hensiktsmessig. Med bakgrunn blant annet i den anstrengte kraftforsyningssituasjonen en ser for seg i Midt- Norge framover, vil NVE forvisse seg om at de enkelte enheter(nettselskaper) har oppdaterte rasjoneringsplaner. Dette ble gjort gjennom en skriftlig revisjon som NVE gjennomførte hos Istad Nett AS, Plutovegen 5, 645 MOLDE, telefon:

8 Kraftsystemutredning for Møre og Romsdal 29 alle landets nettselskaper i brev datert vedrørende Revisjon om beredskap og rasjonering. 3.2 Ambisjonsnivå og tidshorisont Utredningen skal være et referansedokument for søknader om anleggskonsesjon etter lov av 29. juni 199 om produksjon, omforming, overføring, omsetning og fordeling av energi m.m. (Energiloven). Utredningen omfatter konsesjonspliktige anlegg som ikke inngår i de meddelte områdekonsesjonene til elverk innen planområdet. Den regionale kraftsystemutredningen skal vise sammenhengen mellom de målsettinger og forutsetninger som legges til grunn for utviklingen av regional- og sentralnettet og nødvendige prosjekter med tilhørende investeringsbehov. Videre skal den gi en god oversikt over dagens kraftsystem og planer for den videre utvikling av systemet i form av nye anlegg, samt moderniseringer og oppgraderinger av eksisterende anlegg. Utredningen har en tidshorisont på 1 år fram i tid. I den grad mulige utviklingstiltak lenger fram i tid er kjent, vil disse også være presentert. Det er viktig å påpeke at utredningsarbeidet er en kontinuerlig prosess, og at tiltak som presenteres i utredningen ikke nødvendigvis er vedtatte tiltak som vil bli realisert. 3.3 Forutsetninger for økonomiske vurderinger Nye anlegg planlegges ut fra samfunnsøkonomiske kriterier. I dette ligger det å minimalisere summen av investeringskostnader, drifts- og vedlikeholdskostnader, tapskostnader, flaskehalskostnader og avbruddskostnader. I tillegg vektlegges bl.a. miljøkonsekvenser og forsyningssikkerhet. NVEs fører monopolkontroll med nettvirksomheten og legger viktige premisser for hvordan netteierne kan opptre mht. ny- og reinvesteringer i overføringssystemet. I dette inngår en årlig fastsettelse av individuelle inntektsrammer for hvert nettselskap. Ved nettilknytninger eller ved forsterkning av nettet til eksisterende kunder, kan nettselskapene fastsette et anleggsbidrag for å dekke anleggskostnadene. 3.4 Forutsetninger for tekniske vurderinger Forbruksregistreringer Det foretas årlig innsamling av måleverdier for last under transformatorer med nedtransformering fra sentral og regionalnett til distribusjonsnett. Det skilles mellom prioritert og uprioritert last Last- og forbruksprognoser Last- og forbruksutviklingen i Møre og Romsdal domineres av veksten innen det som i kraftsystemutredningen benevnes som kraftintensiv industri (KII). Det innhentes årlig oppdaterte verdier for forventet last og forbruksutvikling fra den enkelte industribedrift. Prognoser for alminnelig forsyning baseres bl.a. på forventet vekst oppgitt av det enkelte nettselskap og vurdering av historiske verdier Termisk overføringskapasitet Overføring av kraft medfører tap i de ulike komponentene i kraftsystemet (ledninger, kabler, transformatorer etc.) som medfører oppvarming av disse. Tapene og oppvarmingen øker med økende overføring, og overføringen må derfor begrenses for å unngå fare for personsikkerhet og/eller uakseptabel materialdeformasjon eller aldring. Termisk grenselast kan defineres som den maksimale strøm (effekt) på en leder i stasjonær tilstand uten at tillatt ledertemperatur overskrides. 8 Istad Nett AS, Plutovegen 5, 645 MOLDE, telefon:

9 Kraftsystemutredning for Møre og Romsdal Spenningskriterier Det tillates normalt ikke lavere spenning enn 9 % av aktuell systemspenning (66, 132, 3 og 42 kv). For å unngå lavere spenninger enn dette ved utfall i et masket nett, vil spenningsgrensen ved intakt nett ofte ligge noe høyere. Maksimal overføring må settes slik at spenningskriteriene overholdes og nett- (spennings-) sammenbrudd unngås. 4 BESKRIVELSE AV DAGENS KRAFTSYSTEM 4.1 Statistikk for kraftproduksjon I et år med normale tilsig er den totale produksjonskapasiteten i fylket ca. 7, TWh/år. Bare ca. 15 % av dette er bygget ut siste 2 år. Summert maksimaleffekt for alle kraftverk er på ca. 159 MW. Denne kapasiteten er ikke til en hver tid tilgjengelig bl.a. pga. en andel uregulert produksjon (vindkraftverk og vannkraftverk uten magasin). Nøkkeldata og historisk utvikling for produksjonskapasitet er vist i Lysbilde Statistikk for elektrisitetsforbruk Totalt kraftforbruk i Møre og Romsdal innen alminnelig forsyning (alt forbruk utenom kraftintensiv industri) har de siste årene vært relativt stabilt på i underkant av 4 TWh. Innen kraftintensiv industri har det derimot vært en kraftig vekst de siste årene. Fra 22 til 28 har forbruket økt fra 3,4 TWh til 7, TWh. I kraftsystemutredningen er benevnelsen kraftintensiv industri benyttet om følgende industribedrifter: Hydro Aluminium på Sunndalsøra, Hustadmarmor i Fræna, Statoil Tjeldbergodden og Ormen Lange på Gossen i Aukra kommune. Statnett fastsetter såkalte maksimallasttimer for hhv. Sør, Midt og Nord-Norge. Maksimallasttimen for Midt-Norge, hvor Møre og Romsdal inngår, var for vinteren 28/29 satt til 11. desember 28 time 11 (1:-11:). Uttaket innen alminnelig forsyning i Møre og Romsdal var da 763 MW ekskl. uprioritert last. Historisk utvikling for forbruk og last er vist i Lysbilde 5 og Lysbilde Kraftbalanse Fylket hadde for få år siden god balanse mellom forbruk og produksjon. Pga. den kraftige veksten innen kraftintensiv industri og svært begrenset utbygging av ny produksjonskapasitet, har fylket fått et betydelig kraftunderskudd. I 28 var underskuddet (forutsatt middelproduksjon) på 4,3 TWh. Lysbilde 7 viser forventet kraftbalanse for 28 for ulike områder i fylket. Møre og Romsdal inngår i et større område (Midt-Norge) med stort kraftunderskudd. Midt- Norge var eget prisområde (NO2) i perioden november 26 til 28, og eget prisområde ble gjeninnført 13. april 29. Magasinkapasiteten i NO2 (når Norge er delt i NO1-NO3) er på 6,9 TWh. Uten import og tilsig faller magasinfyllingen (%) i NO2 med ca. 1 % pr. dag vinterstid. Import kan bremse magasintappingen med inntil ca.,4 % pr. dag. Største fall i magasinfyllingen i 27 var på 4,1 % i løpet av en uke. I tappesesongen 27/28 falt magasinfyllingen fra 96 % i uke 44 til 23,2 % i uke 17, dvs. et fall på 72,8 % over 25 uker. I den samme perioden ble importkapasiteten utnyttet med ca. 75 %. Magasinfyllingen for NO2 var i 27 nede i 21,1 %, og ble først og fremst berget av unormalt høye tilsig i november og desember (på landsbasis de høyeste Statnett har registrert). Våren 29 var magasinfyllingen nede i ca. 16 % så tidlig som i slutten av uke 13 (29. mars), se NVEs magasinfyllingsoversikt for NO2. Tidlig snøsmelting avverget en kritisk situasjon. Statnetts prognoser for magasinfyllingen i NO2 (oppdatert uke 19) viser at situasjonen kan bli anstrengt også for kommende tappesesong. Dette til tross for forbigående nedstenging av produksjonslinja SU3 ved Hydro Aluminium på Sunndalsøra. Istad Nett AS, Plutovegen 5, 645 MOLDE, telefon:

10 Kraftsystemutredning for Møre og Romsdal Overordnet beskrivelse av dagens kraftnett Overføringsnettet på regional- og sentralnettsnivå består av 66, 132, 3 og 42 kv forbindelser. Tafjord Kraftnett har også enkelte regionalnettsanlegg på 22 kv spenningsnivå. Samtlige 3 og 42 kv ledninger og enkelte 132 kv ledninger inngår i sentralnettet. Lysbilde 8 viser total lengde og aldersfordeling for 66 og 132 kv ledninger og kabler i Møre og Romsdal. Lysbildet viser at det i hovedsak er benyttet luftledninger for disse spenningsnivåene. Den viser også at en betydelig andel av anleggene har relativ høy alder. Over 5 % av ledningslengden er eldre enn 4 år. Til sammenligning er samfunnsøkonomisk levetid for ledninger hvor det er benyttet tremaster anslagsvis 5 år. Det vil derfor være et betydelig reinvesteringsbehov de kommende årene. I tillegg til uttakspunkt for kraftintensiv industri er det 54 transformatorstasjoner med nedtransformering til distribusjonsnettet (22 og 11 kv) for alminnelig forsyning. Lysbilde 9 viser total installert kapasitet og aldersfordeling for transformatorer i Møre og Romsdal fordelt på ulike primærspenningsnivå. Figuren inkluderer nedtransformering til 11 og 22 kv, samt transformering mellom spenningsnivåene 66, 132, 3 og 42 kv. Aldersfordelingen viser et betydelig innslag av transformatorer med relativt høy alder, og dermed behov for reinvesteringer de kommende årene. Avbruddsforholdene er sentrale ved kvantifisering av leveringskvalitet og forsyningssikkerhet i kraftsystemet. Avbruddsforholdene kan beskrives ved bl.a. antall avbrudd pr. år, varighet på avbrudd og ikke levert energi, dvs. den mengde energi som ville ha blitt levert til sluttbrukerne dersom svikt i leveringen ikke hadde inntruffet. Lysbilde 1 viser historiske avbruddsdata for Møre og Romsdal. Fylket hadde i likhet med landet samlet sett fallende prosentandel ikke levert energi fram til 21. Fra steg imidlertid prosentandelen kraftig for fylket mens landgjennomsnittet stabiliserte seg. Årsaken til dette var hovedsakelig vekst i antall avbrudd, varighet og ikke levert energi for sentralnettspunktene i fylket. Det oppstod flere feil som medførte nettsammenbrudd i store deler av fylket. Kraftintensiv industri ble også rammet. I 24 og 25 var det svært lav ILE/LE for Møre og Romsdal sammenlignet med landsgjennomsnitt. Tiltakene som Statnett iverksatte i 23 for å bedre forsyningssikkerheten kan ha vært medvirkende til dette. Som følge av bl.a. økt utnyttelse av nettet vil det imidlertid være vanskelig å opprettholde enkelte sentrale tiltak. Møre og Romsdal og delområder i fylket er underskuddsområde(r) med høy utnyttelse av nettet som fører kraft til fylket/delområdene. Økt uttak gir derfor stor økning av tapene i nettet. Innmating av ny produksjon vil gi tilsvarende stor tapsgevinst, og det vil derfor være tapsmessig gunstig å få etablert ny produksjon i fylket. Lysbilde 11 viser gjennomsnittelige marginaltapssatser 1 pr. år for uttak i tre utvalgte sentralnettspunkt i Møre og Romsdal for årene Figuren viser også kraftunderskuddet det aktuelle året. Figuren viser at Møre og Romsdal har hatt svært høye marginaltapssatser. Figuren viser også en viss men ikke entydig sammenheng mellom marginaltapssatsene og kraftunderskuddet. Nedgangen de siste tre årene kan ha flere årsaker, men følgende forhold kan ha bidratt: Ny 42 kv ledning Klæbu-Viklandet, idriftssatt desember 24 Ny 42 kv ledning Viklandet-Fræna, idriftssatt desember 26 Omlegging av rutinene for beregning av marginaltapssatser f.o.m Satsene brukes for å beregne marginaltapsleddet som inngår i den nettleien de enkelte elverk og andre som er tilknyttet sentralnettet betaler. Marginaltapsleddet beregnes som uttak/innmating x marginaltapssatsen x kraftpris for hver time. Med en kraftpris på 3 øre/kwh utgjør marginaltapsleddet 3 øre/kwh med marginaltapssats på 1 %. Oppløsningen var tidligere dag og natt/helg for perioder på 8 uker. F.o.m. 27 er beregningsrutinene endret og satsene oppgis på ukenivå. Satser for hhv. uttak og innmating er symmetriske (motsatt fortegn). Det settes en administrativ grense på 1 %. Satsene for innmating og uttak har lik verdi men motsatt fortegn. 1 Istad Nett AS, Plutovegen 5, 645 MOLDE, telefon:

11 Kraftsystemutredning for Møre og Romsdal 29 Kraftbalanse og nettbegrensninger i andre deler av landet og mot utlandet Oversikt over de viktigste endringene siden er forrige utredning fra mai 27, er vist i Lysbilde Andre energibærere og påvirkning på kraftsystemet I 23 var ca. 7 % av den stasjonære energibruken elektrisk kraft. Oversikt over eksisterende og mulige framtidige større anlegg med alternativ til elektrisk kraft er vist på Lysbilde 13. Alternativ til elektrisk kraft vil bare kunne påvirke deler av kraftforbruket innen alminnelig forsyning, som i 28 utgjorde 35 % av totalforbruket i fylket (andelen er fallende). Virkningen på kraftbalansen i Møre og Romsdal / Midt-Norge vil derfor være relativt liten. Lokalt vil imidlertid slike tiltak kunne påvirke behovet for nettforsterkninger. 5 FRAMTIDIGE OVERFØRINGSFORHOLD 5.1 Utvikling av elektrisitetsproduksjon Lysbilde 14 - Lysbilde 18 viser aktuelle produksjonsutbygginger innen hhv. vannkraft, vindkraft og gasskraft. Det er inkludert både forhåndsmeldte og konsesjonssøkte anlegg. En beskjeden andel er også under bygging eller kun under vurdering. Prosjektene innen vannkraft (1,2 TWh) omfatter 128 kraftverk, der mesteparten er såkalte småkraftverk. Produksjonen fra disse kraftverkene monner lite i forhold til kraftunderskuddet som må dekkes opp. NVE har utviklet en metode for automatisk ressurskartlegging av små kraftverk i vassdrag der tidligere kartlegginger, som Samlet plan for vassdrag, ikke har registrert prosjektmuligheter (referanse 2). Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrologisk materiale og digitale kostnadsmanualer. Den automatiserte ressurskartleggingen sammen med samlet plan viser et vesentlig større utbyggingspotensial enn de registrerte aktuelle produksjonsprosjektene, jf. Lysbilde 16. Merk at enkelte utbyggingsprosjekter allerede er gjennomført etter at ressurskartleggingen ble foretatt i 24. Prosjektene innen vindkraft (3,2 TWh) omfatter til sammen åtte vindkraftparker. Disse vil kunne dekke ca. 52 % av energiunderskuddet i 22. Den tilgjengelige effekten til å dekke effektunderskuddet vil variere mellom null og full effekt, avhengig av de aktuelle vindforholdene. Full effekt tilsvarer 77 % av dagens totale produksjonskapasitet. Dette gir store utfordringer for dimensjonering og drift av kraftsystemet. Det er konsesjonssøkt ett gasskraftverk på Tjeldbergodden (TBO) og ett gasskraftverk i Fræna (total netto kapasitet 1 TWh). For gasskraftverket på Tjeldbergodden, som har fått konsesjon, har StatoilHydro vurdert CO2-rensing med bruk av CO2 til økt oljeutvinning alternativt lagring i dertil egnet bergstruktur. Kraftverksplanene med de vurderte CO2-håndteringsalternativene ble i løpet av 27 skrinlagt pga. høye kostnader. StatoilHydro vurderer det som svært krevende å bygge et lønnsomt kraftverk selv uten CO2-håntering (jf. Statoil Hydro nyhetsmelding datert ). Gasskraftverket i Fræna fikk avslag på konsesjonssøknaden av NVE mars 28. Det ble lagt vekt på overordnet myndighetsavklaring av de sist behandlede gasskraftprosjektene, som etter NVEs vurdering innebærer at det ikke skal etableres nye, konvensjonelle gasskraftverk i Norge. NVE mente også at et gasskraftverk med vilkår om fangst og lagring vil bli samfunnsøkonomisk ulønnsomt med dagens inntekter, kostnader og øvrige rammer. Avslaget ble anket av søker, Industrikraft Møre. Gasskraftverket fikk utslippstillatelse etter forurensningsloven og klimakvoteloven av miljøverndepartementet Det ble stilt krav om at det skal installeres teknologi for CO2-fangst og -lagring på kraftverket fra første dag. Staten skal ikke gi økonomisk støtte til CO2-håndteringen. Miljøverndepartementet la vekt på at de Istad Nett AS, Plutovegen 5, 645 MOLDE, telefon:

12 Kraftsystemutredning for Møre og Romsdal 29 globale klimaendringene stiller verden overfor store utfordringer, og at fangst og lagring av CO2 er en viktig del av regjeringens strategi for å redusere klimagassutslipp. Hvorvidt de aktuelle produksjonsutbyggingene faktisk blir realisert, er bl.a. avhengig av konsesjonsvedtak og rammebetingelser som gir tilstrekkelig lønnsomhet for investeringene. Det er derfor betydelig usikkerhet knyttet til den framtidige produksjonskapasiteten. 5.2 Utvikling av elektrisitetsforbruk Den kraftige forbruksveksten som startet rundt 22 vil vedvare, hovedsakelig som følge av ytterligere utvidelser innen kraftintensiv industri. Ormen Lange vil gi det største bidraget i den videre veksten. Det er planlagt en gradvis oppkjøring fram til 21. Maksimalt uttak vil da bli på ca. 21 MW inkl. et testanlegg på 1-15 MW. Årlig energibehov blir på ca. 1,3 TWh/år. I prognosen er det også inkludert et undersjøisk kompresjonsanlegg, som vil kunne komme idrift rundt 216. Dette er ventet at maksimalbelastningen for dette anlegget vil inntreffe når produksjonen og dermed uttaket på land er på veg ned. Økningen i maksimallast vil derfor bli mindre enn installert effekt på kompresjonsanlegget. Det er prognosert en maksimallast på til sammen 22 MW og et maksimalt årsforbruk på 1,5 TWh. I kraftsystemutredningene fra var det antydet et mulig tilleggsuttak ved Ormen lange knyttet til mulig utvidelse fra to til fire salgsprodukt fra 212, og etablering av gassknutepunkt med utvidet eksportkapasitet fra 217 (totalt 36 MW, 2,8 TWh/år). Det er p.t. ingen kjente planer om slike utvidelser, og utvidelsene er derfor ikke inkludert i prognosene. På Ormen Lange-konferansen, som ble avholdt på Aukra , ble det imidlertid fra StatoilHydro og Shell gitt sterke signaler om at Nyhamna kan bli ilandføringssted for nye gassfelt som skal bygges ut i Norskehavet i årene som kommer. Det foreligger foreløpig ikke prognoser for kraftbehov på og fra Nyhamna eller andre steder i Møre og Romsdal i forbindelse med framtidig utbygging av nye gass- og oljefelt. Pga. sviktende marked med fallende priser på aluminium i forbindelse med finanskrisen, vil produksjonslinja SU3 bli tatt ut av drift i minimum ett år. Nedkjøringen startet ved månedsskiftet mars/april og tar ca. to måneder. SU3 utgjør ca. 17 MW av maksimal last for 29 på ca. 66 MW. Tidspunkt for oppstart vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen for aluminium. Det er i prognosen lagt til grunn at SU3 startes opp igjen etter angitte minste utetid på ett år. Redusert uttak for 29 og 21 vil da utgjøre hhv.,98 og,49 TWh. For alminnelig forsyning er det lagt inn ett basis vekstscenario på,57 % pr. år og ett alternativt nedgangsscenario på,28 % år. Forskjellen mellom de to scenariene utgjør hhv.,19 og,39 TWh i hhv. 215 og Utvikling av kraftbalanse og overføringsbehov Lysbilde 19 og Lysbilde 2 viser en sammenstilling av historisk utvilkling og prognoser for hhv. kraftforbruk (energi, TWh/år) og maksimallast (effekt, MW) i Møre og Romsdal. I figurene er også gjeldende produksjonskapasitet og aktuelle framtidige produksjonsutvidelser vist. Fylket har gått fra god balanse mellom forbruk og produksjon for få år siden, til et betydelig kraftunderskudd. Kraftunderskuddet vil fortsette å vokse uten omfattende produksjonsutvidelser. Kraftunderskuddet i hhv. 21 og vil bli på hhv. ca. 4,8 5,8 og 6,4 TWh, forutsatt middelproduksjon, ingen ny produksjon og basis vekstscenario for alminnelig forsyning. Nedgangscenariet innen alminnelig forsyning vil bedre kraftbalansen i forhold til basis med hhv.,19 og,39 TWh i hhv. 215 og 22. Lysbilde 21 og Lysbilde 22 viser energi- og effektbalanse i hhv. 29, 215 og 225 i Møre og Romsdal ved scenarier for utvikling av hhv. last og produksjon 3. Energibalansen er vist for et år 2 i forbindelse med femårsjubileet for Stortingsvedtaket om Ormen Langeutbyggingen 12 Istad Nett AS, Plutovegen 5, 645 MOLDE, telefon:

13 Kraftsystemutredning for Møre og Romsdal 29 med normale tilsig og et tørrår (forutsatt produksjon lik 75 % av normalproduksjon). Effektbalansen er vist ved ulike kombinasjoner av aktuell last og produksjon. Effekt- og energibalansene er sammenlignet med en antydet import- og eksportkapasitet for fylket. Merk at kapasitetene er avhengig av flere forhold og vil kunne variere en god del. Figurene viser bl.a. at: Verken reduksjon i forbruksveksten eller utbygging av aktuelle vannkraftprosjekter og vindkraftprosjekter på land vil alene gi tilfredsstillende effekt- og energibalanse. Aktuelle vindkraftprosjekter til havs vil alene gi tilfredsstillende energibalanse, men ikke effektbalanse (mulige problemer med effektunderskudd). Aktuelle gasskraftprosjekter vil gi både tilfredsstillende effekt- og energibalanse. Realisering av alle aktuelle produksjonsutvidelser kan gi utfordringer mht. effektoverskudd. Lysbilde 23 viser kraftbalansen for ulike områder i Møre og Romsdal med hhv. dagens produksjonskapasitet 3 og med alle aktuelle produksjonsutvidelser. Møre og Romsdal inngår i et større underskuddsområde, Midt-Norge. Økende kraftunderskudd i Midt-Norge medfører økt overføringsbehov både inn til og innenfor området. Statnett idriftsatte i løpet av 27 og 28 reaktive kompenseringsanlegg som har hevet importkapasiteten med ca. 2 MW. Videre har Statnett klargjort ett reservekraftverk på Tjeldbergodden (15 MW, oktober 28) og ett på Nyhamna (15 MW, januar 29) for idriftsettelse ved svært anstrengt kraftsituasjon. Ytterligere tiltak som planlegges eller er under bygging, er omtalt i kapittel 6. 6 FORVENTEDE TILTAK OG INVESTERINGSBEHOV Prognosene for total last og forbruk i Møre og Romsdal / Midt-Norge viser at det forventes et betydelig kraftunderskudd i regionen dersom det ikke bygges ut ny produksjon. Denne utfordringen kan løses ved overføring av kraft inn til regionen fra områder med kraftoverskudd og/eller ved etablering ny produksjonskapasitet i regionen. Dersom underskuddet skal dekkes ved overføring inn til regionen, vil eksisterende nett ikke ha tilstrekkelig overføringskapasitet. I løpet av våren 21 4 vil Statnett og Svenska Kraftnät fullføre et prosjekt med spenningsoppgradering av Klæbu-Nea fra 3 til 42 kv, og bygging av en ny 42 ledning til erstatning for eksisterende 3 kv ledning mellom Nea og Järpstrømmen i Sverige. Prosjektet vil øke importkapasiteten til Midt-Norge med ca. 2 MW. I tillegg har Statnett konsesjonssøkt en ny 42 kv ledning fra Ørskog til Fardal, som etter planen skal idriftsettes i 213. Ledningen vil, i tillegg til å sikre forsyningen i Midt-Norge, bidra til å bedre forsyningssikkerheten for industri og husholdninger i Møre og Romsdal og også i Sogn og Fjordane, samtidig som den vil legge til rette for utbygging av planlagt vindkraft og små vannkraftverk i Sogn og Fjordane og på Søre Sunnmøre. Dagens sentralnett i og ut fra området mellom Ørskog og Aurland har ikke kapasitet for ny produksjon utover det som nå har fått konsesjon. Statnett har også forhåndsmeldt en ny 42 kv forbindelse fra Roan til Trollheim, som vil være en videreføring av konsesjonssøkt 42 kv ledning Namsos-Roan. Hovedbegrunnelsen for ledningen er tilknytning av planlagte vindkraftverk på Fosen og sør for Trondheimsfjorden til sentralnettet, og ledningen vil bli realisert tidligst i 215. I tillegg til nye ledninger for å dekke kraftunderskudd i Midt Norge er det behov for: Reinvesteringer som følge av gammelt nett 3 Etablerte reserverkraftverk på Tjeldbergodden (15 MW) og Nyhamna (15 MW) er ikke medregnet. 4 Prosjektet er forsinket med et halvt år. Midlertidige tiltak medfører at kapasitetsøkningen vil være tilgjengelig som planlagt fra høsten 29, jf. Statnetts nyhetsmelding Istad Nett AS, Plutovegen 5, 645 MOLDE, telefon:

14 Kraftsystemutredning for Møre og Romsdal 29 Forsterkninger som følge av økt overføringsbehov internt i fylket Nettilknytning av eventuell ny produksjon og ny industri. Lysbilde 24 - Lysbilde 28 viser en oversikt over de forsterkningstiltak som er omtalt i grunnlagsrapporten av kraftsystemutredningen. På samme måte som for Sunnmøre og Sogn og Fjordane vil eksisterende regional- og sentralnett på Nordmøre ha begrenset kapasitet i forhold til aktuelle vann- og vannkraftprosjekter i dette området. Forsterkningsløsninger er så langt i liten grad utredet. Forsterkningstiltak med bl.a. etablering av nye 42 kv ledninger, kan gi muligheter for omstrukturering av nettet og sanering av ledninger, se Lysbilde 29. Flere 132 kv ledninger vil kunne få redusert nytte ved framtidige forsterkningstiltak, og vil muligens ikke være lønnsomme å reinvestere når levetiden er utløpt. I enkelte tilfeller vil det være behov for andre tiltak som etablering av 42/132 kv transformeringer for å kunne sanere ledninger. Som en del av konsekvensutredningsarbeidet i forbindelse med konsesjonssøknad på ny 42 kv ledning Ørskog-Fardal, er det gjort egne vurderinger av saneringsmuligheter ved ulike transformeringsløsninger. Med bakgrunn i dette utredningsarbeidet, har Statnett i tilleggssøknad (februar 28) konsesjonssøkt etablering av Ørsta transformatorstasjon (ved Haugen) og Ålfoten transformatorstasjon (ved Åskåra) samt sanering av 132 kv ledningen Haugen-Leivdal (29,1 km). I det nevnte utredningsarbeidet ble også sanering av hele eller deler av 132 kv ledningen Ørskog-Sykkylven-Haugen (totalt 61,7 km) vurdert. Vurderte løsninger innebærer økte investeringskostnader på MNOK avhengig av omfang av sanering. Statnett har ikke omsøkt sanering på denne strekningen. 7 OPPSUMMERING Se sammendrag side 3 og Lysbilde Istad Nett AS, Plutovegen 5, 645 MOLDE, telefon:

15 Kraftsystemutredning for Møre og Romsdal 29 8 LITTERATURREFERANSER 1. NVE-rapport 2/27: Veileder for kraftsystemutredninger. 2. NVE rapport 19/24: Beregning av potensial for små kraftverk i Norge. Forutsetninger, metodebeskrivelse og resultater. 3. SSB oversikt over kommunefordelt energibruk. 4. Industrikraft Møre AS, desember 26. Industrikraftanlegg i Elnesvågen i Fræna kommune, gassrørledning Nyhamna-Elnesvågen-Vestavika, Nettilknytning industrikraftverket-fræna trafo. Konsesjonssøknad. Konsekvensutredning. 5. St.meld. nr. 11 (26-27): Om støtteordningen for elektrisitetsproduksjon fra fornybare energikilder (fornybar elektrisitet). 6. Energiregion Møre, november 28: Statusrapport og utkast til strategisk handlingsplan for Statnett SF, Nettutviklingsplan for sentralnettet 8. Statnett SF. Prosjekter - oversikt 9. NVE. Vindkraftprosjekter - oversikt 1. NVE. Vannkraftprosjekter - oversikt 11. NVE. Nettprosjekter - oversikt 12. Istad Nett AS. Kraftsystemutredning for Møre og Romsdal. Søk etter kraftsystemutredning Istad Nett AS, Plutovegen 5, 645 MOLDE, telefon:

16 Kraftsystemutredning for Møre og Romsdal 29 9 LYSBILDER LYSBILDE 1: RAPPORTER LYSBILDE 2: UTREDNINGSOMRÅDE MED KOMMUNEOVERSIKT LYSBILDE 3: OMRÅDEKONSESJONÆRER I UTREDNINGSOMRÅDET LYSBILDE 4: PRODUKSJONSKAPASITET MED HISTORISK UTVIKLING FRAM TIL DAGENS NIVÅ LYSBILDE 5: ELEKTRISITETSFORBRUK LYSBILDE 6: MAKSIMALLAST LYSBILDE 7: KRAFTBALANSE 28, FORDELT PÅ OMRÅDER LYSBILDE 8: LENGDE OG ALDERSSAMMENSETNING FOR LEDNINGER OG KABLER I KV NETTET... 2 LYSBILDE 9: INSTALLERT YTELSE OG ALDERSSAMMENSETNING FOR TRANSFORMATORER... 2 LYSBILDE 1: LEVERINGSKVALITET OG FORSYNINGSSIKKERHET (1) LYSBILDE 11: TAPSFORHOLD LYSBILDE 12: GJENNOMFØRTE ENDRINGER FRA FORRIGE UTREDNING LYSBILDE 13: ALTERNATIV TIL ELEKTRISK FORBRUK LYSBILDE 14: MULIG PRODUKSJON. STATUSGRUPPER LYSBILDE 15: MULIG NY VANNKRAFTPRODUKSJON LYSBILDE 16: MULIG NY VANNKRAFTPRODUKSJON. NVE RESSURSKARTLEGGING LYSBILDE 17: MULIGE PRODUKSJONSUTVIDELSER, VINDKRAFT LYSBILDE 18: MULIGE PRODUKSJONSUTVIDELSER, GASSKRAFT LYSBILDE 19: PROGNOSER FORBRUK (ENERGI) LYSBILDE 2: PROGNOSER MAKSIMALLAST (EFFEKT), EKSKL. UPRIOERITERT LYSBILDE 21: SCENARIER FOR UTVIKLING AV KRAFTBALANSE (ENERGI) LYSBILDE 22: SCENARIER FOR UTVIKLING AV KRAFTBALANSE (EFFEKT) LYSBILDE 23: KRAFTBALANSE 217 FORDELT PÅ OMRÅDER LYSBILDE 24: OVERSIKT NETT-TILTAK (1/5) LYSBILDE 25: OVERSIKT NETT-TILTAK (2/5) LYSBILDE 26: OVERSIKT NETT-TILTAK (3/5) LYSBILDE 27: OVERSIKT NETT-TILTAK (4/5) LYSBILDE 28: OVERSIKT NETT-TILTAK (5/5)... 3 LYSBILDE 29: SANERINGSMULIGHETER... 3 LYSBILDE 3: OPPSUMMERING (1/2) LYSBILDE 31: OPPSUMMERING (2/2) Utredningsprosessen 1 Lysbilde 1: Rapporter 16 Istad Nett AS, Plutovegen 5, 645 MOLDE, telefon:

17 Kraftsystemutredning for Møre og Romsdal Utredningsprosessen Utredningsområdet med kommuneoversikt 1.januar 26 ble kommunene Aure og Tustna slått sammen til Aure kommune 1. januar 28 ble kommunene Kristiansund og Frei slått sammen til Kristiansund kommune 2 Lysbilde 2: Utredningsområde med kommuneoversikt 2. Utredningsprosessen Områdekonsesjonærer i utredningsområdet 1 Tussa Nett AS 2 Tafjord Kraftnett AS 4 Stranda Energiverk AS 5 Sykkylven Energi AS 6 Nordvest Nett AS 8 Sandøy Energi AS 9 Istad Nett AS 11 Rauma Energi AS 12 Nesset Kraft AS 13 Sunndal Energi KF 14 Nordmøre Energiverk AS 15 Ørskog Energi AS 16 Svorka Energi AS 17 Nordal Energi AS Lysbilde 3: Områdekonsesjonærer i utredningsområdet Istad Nett AS, Plutovegen 5, 645 MOLDE, telefon:

18 Forbruk [TWh/år] Effekt [MW] Middelproduksjon [TWh/år] Kraftsystemutredning for Møre og Romsdal Dagens kraftsystem Kraftproduksjon, historisk utvikling Installert vintereffekt [MW] Installert effekt [MW] Middelproduksjon [TWh/år] Tilgjengelig vintereffekt [MW] Installert effekt [MW] Middelproduksjon [TWh] Vannkraft Vindkraft Varmekraft Total Lysbilde 4: Produksjonskapasitet med historisk utvikling fram til dagens nivå 4. Dagens kraftsystem Elektrisitetsforbruk Vekstrate alminnelig forsyning:.28 % ( ) og.8 % (22-28) Kraftintensiv industri (KII) 2 Alminnelig forsyning 1 Lineær (Alminnelig forsyning) % 16 % 7 % 4 % 1 % 65 % Treforedling og Kraftintensiv industri Husholdning Industri Handel og tjenester Offentlig Totalt årsforbruk i 28: 1.9 TWh Jordbruk 5 Lysbilde 5: Elektrisitetsforbruk 18 Istad Nett AS, Plutovegen 5, 645 MOLDE, telefon:

19 MW TWh/år Maksimallast [MW] Maksimallast [MW] Kraftsystemutredning for Møre og Romsdal Dagens kraftsystem Maksimallastregistreringer Vekstrate (%): Vekstrate (%): 1.8 Total last, temp. korr. 1 år Prioritert last, temp. korr. 1 år Område Midt-Norge Egne nettområder Prioritert last, temp. korr. 2 år Målt prioritert last Lineær (Prioritert last, temp. korr. 2 år) 6 Lysbilde 6: Maksimallast. 4. Dagens kraftsystem D (NEAS) Kraftbalanse for 28 C (Istad) Effektbalanse (Maksimallast og installert vintereffekt ) A (Tussa+) B (Tafjord+) E Energibalanse (Forbruk og middelproduksjon) Tap (regional-/sentralnett) Last kraftintensiv industri Last alminnelig forsyning Dagens produksjonskapasitet 1 Tap (regional-/sentralnett) Last kraftintensiv industri Last alminnelig forsyning Dagens produksjonskapasitet A B C D E Total A B C D E Total Område Område 7 Lysbilde 7: Kraftbalanse 28, fordelt på områder. Istad Nett AS, Plutovegen 5, 645 MOLDE, telefon:

20 Antall Installert MVA % av total installert MVA Total lengde [km] % av total lengde Kraftsystemutredning for Møre og Romsdal Dagens kraftsystem Ledninger og kabler kv 132 kv 3 kv 42 kv kv luftledning 66 kv kabel 132 kv luftledning 132 kv kabel 3 kv luftledning 42 kv luftledning 42 kv kabel 2 Luftledning 25 6 Kabel Byggeår Mer enn 5% av total ledningslengde på 66 og 132 kv nivå er eldre enn 4 år Samfunnsøkonomisk levetid for luftledning med tremaster er 5 år Betydelig reinvesteringsbehov de kommende årene. 8 Lysbilde 8: Lengde og alderssammensetning for ledninger og kabler i kv nettet. 4. Dagens kraftsystem Transformatorer 7 6 Antall Installert MVA < 66 kv 66 kv 132 kv kv 42 kv <66 kv 66 kv 132 kv 3 kv 42 kv Systemspenning (høyeste) Idriftssatt før år Ca. 25 % av transformatorytelsen med høyeste systemspenning på 132 kv eller lavere er eldre enn 4 år Samfunnsøkonomisk levetid for transformatorer er 5 år Betydelig reinvesteringsbehov kommende år 9 Lysbilde 9: Installert ytelse og alderssammensetning for transformatorer 2 Istad Nett AS, Plutovegen 5, 645 MOLDE, telefon:

21 %, TWh Statnett SF Istad Nett AS Svorka Energiverk Sykkylven Energi Tussa Nett AS Tafjord Kraftnett Sunndal Energi KF Ørskog Energi AS Nordmøre Energiverk AS Ikke levert energi i % av levert energi Nesset Kraft AS Rauma Energi AS Stranda Energiverk Nordvest Nett AS Sandøy Energi AS Norddal Elverk AS Ikke levert energi i % av levert energi % andel av total ikke levert energi Kraftsystemutredning for Møre og Romsdal Dagens kraftsystem Leveringskvalitet og forsyningssikkerhet Varslet avbrudd M&R 1 % Ikke varslet avbrudd M&R.45 Alle avbrudd, landsgjennomsnitt % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Hustholdning Jorbruk Offentlig virksomhet Handel og tjenester Industri Treforedling og Kraftintensiv industri Landsgjennomsnitt Lysbilde 1: Leveringskvalitet og forsyningssikkerhet (1) 4. Dagens kraftsystem Tapsforhold 1, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Istad - Gj.sn. Aura - Gj.sn. Haugen - Gj.sn. 1, 8, 6, 4, 2,, Kraftunderskudd i Møre og Romsdal -2, Aura - Dag Aura - Natt/Helg Gjennomsnittelige marginaltapssatser for uttak pr. år Mulige årsaker til nedgang siste 2-3 år: Ny 42 kv ledning Klæbu-Viklandet, idriftssatt desember 24 Ny 42 kv ledning Viklandet-Fræna, idriftssatt desember 26 Omlegging av rutinene for beregning av marginaltapssatser f.o.m. 27 Kraftbalanse og nettbegrensninger i andre deler av landet og mot utlandet 11 Lysbilde 11: Tapsforhold Istad Nett AS, Plutovegen 5, 645 MOLDE, telefon:

22 Kraftsystemutredning for Møre og Romsdal Dagens kraftsystem Gjennomførte endringer fra forrige utredning Nye anlegg Omlegging av nettet mellom Håheim og Hareidsberget Ny 132/22 kv transformatorstasjon i Aura med dublert transformatorkapasitet. Ombygging og ny transformering ved Aura kraftverk Temperaturoppgradering av 132 kv ledningen Sykkylven-Haugen Reservekraftverk på Tjeldbergodden og Nyhamna klargjort. Ny produksjon Plassering Inst. effekt Middelproduksjon Nettområde Eier Innmating regional-/sentralnett MW GWh/år spg. Navn Heina Brandhol Nesset Kraft AS Hydroplan AS 28 Holmem kraft Grytten Rauma Energi AS Privat 29 Ljøsåa kraftverk Aura Sunndal Energi KF Småkraft AS 28 Indreitselva Minikraft Liabø Svorka Energi as Indreitselva Minikraft as 28 Bergelva Giskemo Tafjord Kraftnett AS Bergeelva Kraft AS 28 Urke* Bondal Tussa Nett AS Tussa Energi AS 28 Skinvik Volda Tussa Nett AS Privat 28 Øyadalen Ørsta Tussa Nett AS Privat 28 Steinsvik Åmela Tussa Nett AS Småkraft AS 29 Total Idriftsatt 12 Lysbilde 12: Gjennomførte endringer fra forrige utredning 4. Dagens kraftsystem Andre energibærere Etablerte anlegg Fjernvarme på Sunndalsøra med spillvarme fra Hydro ASU Avfallsforbrenningsanlegg på Averøy Pelletsproduksjon i Sykkylven Fjernvarmenett i Ålesund med avfallsforbrenning og varmepumpe Lagrings- og distribusjonsanlegg for LNG ved Hydro ASU Mottaksanlegg for LNG hos Tine (Fræna, Tresfjord, Ålesund) Mottaksanlegg for LNG på Årø industriområde og på Sula Lavtrykk gassledningsnett etableres på Gossen Gassledningsnett i Fræna Fjernvarmesentral og -nett på Årø (flisfyrt, spisslast LNG) Framtidige anlegg under bygging/planlegging/ vurdering Utvidelse av søppelforbrenningsanlegget i Ålesund, inkl. en 4 MW dampturbin (b, 28) Etablering av nærvarmenett i Ørsta (29) Videre utbygging av fjernvarmenett i Molde (p) Bruk av gass fra Nyhamna ved Hustadmarmor Bygging av pelletsfabrikk på Averøya 13 Lysbilde 13: Alternativ til elektrisk forbruk 22 Istad Nett AS, Plutovegen 5, 645 MOLDE, telefon:

23 Aura Brandhol Eidseter Fræna Giskemo Grytten Gylthalsen Haugen Håheim Istad Kjelbotn Kristiansund Leivdal Ranes Stranda Sykkylven Tafjord K1 Tjeldbergodden Trollheim Installert effekt[mw] Installert effekt [MW] Middelproduksjon [GWh] Kraftsystemutredning for Møre og Romsdal Framtidige overføringsforhold Ny produksjon vann gass damp vindl vinds (land) (sjø) Inkluderte prosjekter ( aktuelle ): KGB = konsesjon gitt, bygging startet* KG = konsesjon gitt (NVE og/eller endelig) KS = konsesjonssøkt KAA = konsesjon avslag (NVE), anket FM = forhåndsmeldt ØV = øvrig *) Ikke uttømmende liste, bygging kan også ha startet i gruppe KG ØV 25 FM 2 KAA 15 KS 1 KG 5 KGB vann gass damp vindl vinds Ikke inkludert prosjekter FMI = forhåndsmeldt, ikke tatt til behandling av NVE FMA = forhåndsmeld, planlegging avsluttet KGA = konsesjon gitt, planlegging avsluttet KAE = konsesjon avslag uten anke (endelig) ØVA = øvrig, planlegging avsluttet ØV FM KAA KS KG KGB 14 Lysbilde 14: Mulig produksjon. Statusgrupper 5. Framtidige overføringsforhold Vannkraft Trandal Kraftverk, Tussa Kraft AS ØV FM KAA KS KG KGB Aktuelle vannkraftprosjekter referert nærmeste regionalnettsstasjon med 132 kv. 15 Lysbilde 15: Mulig ny vannkraftproduksjon Istad Nett AS, Plutovegen 5, 645 MOLDE, telefon:

24 GWh Stranda Ørsta Nesset Rauma Sunndal Volda Surnadal Norddal Sykkylven Vanylven Vestnes Halsa Ørskog Rindal Gjemnes Molde Aure Tingvoll Haram Stordal Eide Fræna Ulstein Skodje Herøy Hareid Ålesund Midsund Averøy Tustna Kraftverk Kommune Innmating 132 kv Haram vindpark Tiltakshave r Haram Alvestad Haram Kraft Innst. effekt MW Middelproduksjo n Status gruppe GWh 66 2 KG Havsul I Sandøy Nyhamna Havgul KG Haugshor net Havsul II Sande Håheim Norsk Hydro Giske, Haram Skardsøya Aure Tjeldberg o dden Rognskog Ertvågøy øst Halsa/Surn adal Aure Ørskog Havgul 4 (8) NEASringen NEASringen Statkraft Agder Energi Vind DA Statkraft Agder Energi Vind DA Statkraft Agder Energi Vind DA KAA 114 (228) KAA (oppr.) Dato FM FM FM (justert) Kraftsystemutredning for Møre og Romsdal Framtidige overføringsforhold Vannkraft Samlet plan NVE ressurskartlegging (automatisert) Aktuelle prosjekter (meldt/omsøkt, under planlegging) Total Møre og Romsdal Samlet Plan kw kw <3 kr/kwh kw <3 kr/kwh kw 3-5 kr/kwh kw 3-5 kr/kwh SUM potensial Akutelle prosjekter Antall MW GWh Lysbilde 16: Mulig ny vannkraftproduksjon. NVE ressurskartlegging 5. Framtidige overføringsforhold Vindkraft Aktuell ny vindkraft tilsvarer hhv. 77 og 45 % av dagens totale produksjonskapasitet, hhv. installert effekt og middelproduksjon 17 Lysbilde 17: Mulige produksjonsutvidelser, vindkraft. 24 Istad Nett AS, Plutovegen 5, 645 MOLDE, telefon:

25 TWh / år Kraftsystemutredning for Møre og Romsdal Framtidige overføringsforhold Gasskraft Kilde kart: NVE Tjeldbergodden Konsesjon gitt 26 (NVE) Skrinlagt i 27 pga. høye kostnader forbundet med CO2 håndtering, krevende mht. lønnsomhet selv uten CO2 håndtering. Elnesvågen (Fræna kommune) Konsesjonssøknad avslått i 28 (NVE), avslag anket Utslippstillatelse etter forurensningsloven og klimakvoteloven gitt av miljøverndepartementet med krav om CO2- fangst og -lagring på kraftverket fra første dag. Staten skal ikke gi økonomisk støtte til CO2-håndteringen. Reservekraftverk Tjeldbergodden Klargjort oktober 28 Reservekraftverk Nyhamna Klargjort januar Lysbilde 18: Mulige produksjonsutvidelser, gasskraft. 5. Framtidige overføringsforhold Prognoser forbruk (energi) 14 Prognose 12 Ormen Lange Hustadmarmor 1 8 Faktisk produksjon Produksjon våtår Middelproduksjon Hydro Aluminium (+ Statoil TBO) VindS Vind L Vannkraft Gasskraft (Fræna) 6 Produksjon tørrår 4 2 Med alternativt scenarie for alminnelig forsyning (-,22% pr. år) Alminnelig forsyning Eksisterende (total) Tap i R/S-nett Årsforbruk Produksjon (årsmiddel) 19 Lysbilde 19: Prognoser forbruk (energi) Istad Nett AS, Plutovegen 5, 645 MOLDE, telefon:

26 TWh MW Kraftsystemutredning for Møre og Romsdal Framtidige overføringsforhold Prognoser maksimallast (effekt) 24 Prognose 2 16 Ormen Lange Hustadmarmor VindS VindL Vannkraft Gasskraft (Fræna) 12 Statoil Tjeldberodden Tilgjengelig vintereffekt Hydro Aluminium Sunndalsøra 8 4 Med alternativt scenarie for alminnelig forsyning (-,22% pr. år) Alminnelig forsyning Eksisterende (total) Tap i R/S-nett Maksimallast Tilgjengelig vintereffekt 2 Lysbilde 2: Prognoser maksimallast (effekt), ekskl. uprioeritert. 5. Framtidige overføringsforhold Scenarier kraftbalanse, energi Ny gasskraft Ny vindkraft, sjø Ny vindkraft, land Ny vannkraft Produksjon 29 Vekst kraftint. Industri Vekst alminnelig forsyning Forbruk 29 Tap i reg-/sentr.nett Kraftbalanse normalår Kraftbalanse tørrår Imp.grense, gj.sn. utn. = 7% Forbruk + tap (% av dagens) Produksjon (% av dagens) Stadium Alternativ Dagens * a 2.1b Lysbilde 21: Scenarier for utvikling av kraftbalanse (energi). Antydet importgrense er med dagens nett. Grensen avhenger av flere forhold og vil kunne variere en del. 26 Istad Nett AS, Plutovegen 5, 645 MOLDE, telefon:

27 MW TWh/år MW Kraftsystemutredning for Møre og Romsdal Framtidige overføringsforhold Vann Scenarier kraftbalanse, effekt Ny gasskraft Ny vindkraft, sjø Ny vindkraft, land Ny vannkraft Installert effekt 29, total Vekst kraftintensiv industri Vekst alminnelig forsyning Makslast total, 29 Tap i reg-/sentr.nett Antatt eksportgrense 29 Antatt importgrense 29 Effektbalanse, tunglast 1 Effektbalanse, tunglast 2 Effektbalanse, lettlast 1 Effektbalanse, lettlast 2 Effektbalanse, lettlast Produksjon Last Vann Vindkrafkraft Gass- Alm. Lastflytsituasjon regulert uregulert forsyn. KII Tunglast Tunglast Lettlast Lettlast Lettlast Maksimallast (%av dagens) Installert effekt (% av dagens) Stadium Alternativ Dagens * a 2.1b Lysbilde 22: Scenarier for utvikling av kraftbalanse (effekt). Antydet import/eksportgrense er med dagens nett. Grensene avhenger av flere forhold og vil kunne variere en del. 5. Framtidige overføringsforhold D (NEAS) Kraftbalanse 215 C (Istad) Effektbalanse A (Maksimallast og installert vintereffekt ) (Tussa+) B (Tafjord+) E Energibalanse (Forbruk og middelproduksjon) 25 2 Tap (regional-/sentralnett) Last kraftintensiv industri Last alminnelig forsyning Mulig ny produksjonskapasitet Dagens produksjonskapasitet Tap (regional-/sentralnett) Forbruk kraftintensiv industri Forbruk alminnelig forsyning Mulig ny produksjonskapasitet Dagens produksjonskapasitet A B C D E Total Område A B C D E Total Område 23 Lysbilde 23: Kraftbalanse 217 fordelt på områder Istad Nett AS, Plutovegen 5, 645 MOLDE, telefon:

28 Kraftsystemutredning for Møre og Romsdal Forventede tiltak og investeringsbehov Tiltaksoversikt (1/5) 24 Lysbilde 24: Oversikt nett-tiltak (1/5) 6. Forventede tiltak og investeringsbehov Tiltaksoversikt (2/5) 25 Lysbilde 25: Oversikt nett-tiltak (2/5) 28 Istad Nett AS, Plutovegen 5, 645 MOLDE, telefon:

29 Kraftsystemutredning for Møre og Romsdal Forventede tiltak og investeringsbehov Tiltaksoversikt (3/5) 26 Lysbilde 26: Oversikt nett-tiltak (3/5) 6. Forventede tiltak og investeringsbehov Tiltaksoversikt (4/5) 27 Lysbilde 27: Oversikt nett-tiltak (4/5) Istad Nett AS, Plutovegen 5, 645 MOLDE, telefon:

30 Kraftsystemutredning for Møre og Romsdal Forventede tiltak og investeringsbehov Tiltaksoversikt (5/5) 28 Lysbilde 28: Oversikt nett-tiltak (5/5) 6. Forventede tiltak og investeringsbehov Saneringsmuligheter Endrede forutsetninger med bl.a. etablering av nye 42 kv ledninger kan gi redusert nytte for enkelte av eksisterende 66 og 132 kv ledninger. Manglende lønnsomhet ved reinvestering kan medføre sanering når ledningenes levetid er utgått. Sanering vil medføre andre investeringsbehov (transformering etc.) Aktuelle saneringer på kort og lang sikt: 66 kv Rotevassdalen-Straumshavn-Leivdal 132 kv Leivdal-Haugen Diverse ledninger i Haugen/Håheimomådet ifbm. mulig nettomlegging En eller flere 132 kv ledninger Istad-Eidseter En eller flere av ledningene Brandhol-Istad, Brandhol-Grytten og Istad-Grytten 29 Lysbilde 29: Saneringsmuligheter 3 Istad Nett AS, Plutovegen 5, 645 MOLDE, telefon: