ISTAD NETT AS SAMMENDRAGSRAPPORT. Kraftsystemutredning for Møre og Romsdal 2005

Transkript

1 ISTAD NETT AS SAMMENDRAGSRAPPORT Kraftsystemutredning for Møre og Romsdal 25 Juni 25

2

3 Sammendragsrapport kraftsystemutredning for Møre og Romsdal 25 KORTVERSJON Kraftsystemutredning for Møre og Romsdal 25 omfatter 66, 132, 3 kv og 42 kv nettet i Møre og Romsdal, med tilhørende nedtransformeringer. Møre og Romsdal fylke har en utpreget høy vekst i elektrisitetsforbruket. Den største veksten er innen kraftintensiv industri, som i 24 stod for ca. 6 % av forbruket. Forbruket innen kraftintensiv industri steg med ca 7 % fra 22 til 24. Det er ventet forstsatt kraftig vekst, og Ormen Lange utbyggingen vil gi det største bidraget. Fylket vil gå fra god balanse mellom forbruk og produksjon for få år siden, til et betydelig kraftunderskudd, dersom det ikke etableres ny produksjon. I 22 vil det maksimale forbruket over en time kunne bli 1,9 ganger den maksimale produksjonskapasiteten, og energiforbruket over et år vil kunne bli 2,8 ganger midlere årsproduksjon. Kraftunderskuddet i 22 vil kunne bli på ca. 11 TWh som tilsvarer ca. 1 % av landets totale kraftforbruk i 24. Området Midt-Norge har gjennom flere år hatt et stort kraftunderskudd, selv om Møre og Romsdal som inngår i dette området, har hatt balanse mellom forbruk og produksjon. Ved at Møre og Romsdal nå er i ferd med å få et betydelig kraftunderskudd, svekkes kraftbalansen i Midt-Norge ytterligere, og forholdene er bekymringsfylle. Økende kraftunderskudd i Midt- Norge medfører økt overføringsbehov både inn til og innenfor området. Dagens nett vil ikke kunne møte dette overføringsbehovet. Det vurderes å etablere nye ledninger til Sør-Trøndelag/ Møre og Romsdal fra hhv. Nordland (Rana), Sogn (Aurland) og Østlandet (Frogner). Uten etablering av gasskraftverk er det behov for minst to nye ledninger. I tillegg kommer en ny/oppgradert 42 kv ledning fra Järpenstrømmen i Sverige via Nea til Klæbu, som allerede er besluttet bygget. Foreløpige analyser viser at det er behov minimum to nye ledninger inn til området dersom det ikke etableres gasskraftverk og minimum én ny ledning dersom det etableres gasskraftverk. Utbygging av ny produksjonskapasitet i fylket har vært svært liten de siste årene. Bare ca. 1 % av den totale produksjonskapasiteten er bygget ut siste 2 år. Det foreligger nå omfattende men usikre planer for etablering av ny produksjon. Volumet av aktuelle produksjonsutbygginger er på: Vannkraft:,8 TWh fordelt på ca. 6 kraftverk, hovedsakelig småkraftverk Vindkraft: 4,4 TWh fordelt på vindturbiner Gasskraft: 7 TWh ett kraftverk som er konsesjonssøkt Etablering av ny produksjon er bl.a. avhengig av konsesjonsvedtak og om rammebetingelsene gir tilstrekkelig lønnsomhet for investeringene. Det er svært ønskelig med etablering av ny produksjon i Møre og Romsdal for å redusere forsterkningsbehov og nett-tap og bedre forsyningssikkerheten. Gasskraftverk vil være spesielt gunstig pga. høy produksjonskapasitet og jevn produksjon (i likhet med majoriteten av forbruket i fylket, som er kraftintensiv industri). I tillegg til nye ledninger for å dekke kraftunderskuddet i Midt Norge er det behov for: reinvesteringer som følge av gammelt nett forstekninger som følge av økt overføringsbehov internt i fylket nettilknytning av eventuell ny produksjon og ny industri. Forsterkningstiltak av nettet med bl.a. etablering av nye 42 kv ledninger gir mulighet for omstrukturering av nettet og sanering av eksisterende ledninger. Istad Nett AS, Plutoveien 5, 645 MOLDE, telefon:

4 Sammendragsrapport kraftsystemutredning for Møre og Romsdal 25 1 INNLEDNING Denne rapporten er et sammendrag av regional kraftsystemutredning for Møre og Romsdal 25. I rapporten refereres det til lysbilder i en egen lysbildepresentasjon som er gjengitt i kapittel 6. Kraftsystemredningen (offentlig del), lysbildepresentasjonen og denne rapporten er tilgjengelig på Utarbeidelse av regionale kraftsystemutredninger er hjemlet i Forskrift om energiutredninger fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) 16. desember 22 [1], og er en videreføring av ordningen med regionale kraftsystemplaner fra I en egen veileder for kraftsystemutredninger [2] heter det bl.a. at Målet for utredningsarbeidet er å bidra til en samfunnsrasjonell utbygging av regional- og sentralnettet hensyntatt aktuelle energibærere for stasjonær energibruk. Kraftsystemutredningen vil være et grunnlagsdokument i NVE s arbeid ved behandling av meldinger og søknader om konsesjon for nye anlegg. Norges vassdrags- og energidirektorat har utpekt Istad Nett AS til å koordinere arbeidet med kraftsystemutredninger for regionalnettet i Møre og Romsdal, dvs. rollen som utredningsansvarlig. Et eget kraftsystemutvalg (se bakside) velges for to år om gangen og bistår utredningsansvarlig ved utarbeidelse av kraftsystemutredningen. Kraftsystemutredningen oppdateres årlig. Utredningsområdet med kommuner og områdekonsesjonærer er vist på lysbilde 2 og lysbilde 3. 2 BESKRIVELSE AV DAGENS KRAFTSYSTEM 2.1 Kraftbalanse Totalt kraftforbruk i Møre og Romsdal innen alminnelig forsyning (alt forbruk utenom kraftintensiv industri) har de siste årene vært relativt stabilt på i underkant av 4 TWh. Innen kraftintensiv industri har det derimot vært en kraftig vekst de siste tre årene. Fra 22 til 24 har forbruket økt fra 3 TWh til 5,2 TWh. Kraftintensiv industri i fylket består av Hydro Aluminium på Sunndalsøra, Hustadmarmor i Fræna og Statoil Tjeldbergodden på Tjeldbergodden. Den samlede produksjonskapasiteten er på ca. 6 TWh. Bare 1 % av dette er bygget ut siste 2 år. Fylket hadde i 24 et kraftunderskudd på 3 TWh (lysbilde 4). Fordeling av last og produksjonstyngdepunkt i fylket framgår av lysbilde 5. Last og produksjon er angitt for stadium 25 og 215 (tall i parentes). Lastområder innen alminnelig forsyning er skravert med rødt mens kraftintensiv industri er skravert med blått. Det er ingen sammenheng mellom størrelse på sirkler og last. I 21 var ca. 7 % av den stasjonære energibruken elektrisk kraft. Oversikt over eksisterende og mulige framtidige større anlegg med alternativ til elektrisk kraft er vist på lysbilde Nett Overføringsnettet på regional- og sentralnettsnivå består av 66, 132, 3 og 42 kv forbindelser. Samtlige 3 og 42 kv ledninger og enkelte 132 kv ledninger tilhører sentralnettet. På lysbilde 7 er det vist total lengde og aldersfordeling for 66 og 132 kv ledninger og kabler i Møre og Romsdal. Lysbildet viser at det i hovedsak er benyttet luftledninger for disse spenningsnivåene. Den viser også at en betydelig andel av anleggene har relativ høy alder. Over 5 % av ledningslengden er eldre enn 35 år. Det vil derfor være et betydelig reinvesteringsbehov de kommende årene. 4 Istad Nett AS, Plutoveien 5, 645 MOLDE, telefon:

5 Sammendragsrapport kraftsystemutredning for Møre og Romsdal 25 I tillegg til uttakspunkt for kraftintensiv industri er det 51 transformeringspunkt med nedtransformering til distribusjonsnettet (11/22 kv) for alminnelig forsyning. På lysbilde 8 er det vist total installert kapasitet og aldersfordeling for transformatorer i Møre og Romsdal fordelt på ulike primærspenningsnivå. Figuren inkluderer nedtransformering til 11 og 22 kv, samt transformering mellom spenningsnivåene 66, 132, 3 og 42 kv. Aldersfordelingen viser et betydelig innslag av transformatorer med relativt høy alder, og dermed behov for reinvesteringer de kommende årene. På lysbilde 9 er det vist de viktigste nettforstekningene som er gjennomført siden forrige utredning fra april 24. I forbindelse med etablering av ny 132 kv ledning Aura-Viklandet er to eksisterende 132 kv ledninger på samme strekning sanert. Avbruddsforholdene er sentrale ved kvantifisering av leveringskvalitet og forsyningssikkerhet i kraftsystemet. Avbruddsforholdene kan beskrives ved bl.a.: antall avbrudd pr. år, varighet på avbrudd og ikke levert energi, dvs. den mengde energi som ville ha blitt levert til sluttbrukerne dersom svikt i leveringen ikke hadde inntruffet. På lysbilde 1 og lysbilde 11 er det vist historiske avbruddsdata for Møre og Romsdal. Fylket hadde i likhet med landet samlet sett fallende prosentandel ikke levert energi fram til 21. Fra steg imidlertid prosentandelen kraftig for fylket mens landgjennomsnittet stabiliserte seg. Årsaken til dette var hovedsakelig vekst i antall avbrudd, varighet og ikke levert energi for sentralnettspunktene i fylket. Det oppstod flere feil som medførte nettsammenbrudd i store deler av fylket. Kraftintensiv industri ble også rammet. I 23 iverksatte Statnett flere tiltak for å bedre forsyningssikkerheten. Avbruddstatistikk for sentralnettspunktene for 24 var ikke tilgjengelig ved utgivelse av utredningen, men den kraftige nedgangen i prosentandel ikke leverte energi totalt sett for fylket tyder på at tiltakene har hatt en positiv effekt. Som følge av bl.a. økt utnyttelse av nettet vil det imidlertid være vanskelig å opprettholde enkelte sentrale tiltak. På lysbilde 12 er det vist beregnede marginaltapssatser for landets 176 sentralnettspunkt, sortert etter marginaltap ved uttak på dagtid. Marginaltapssatsene viser tapsendring i % av (en liten) endring i uttaket. Marginaltapssatsene brukes til å beregne bidraget til sentralnettsleien fra energileddet, som er gitt ved marginaltapssats x uttak x kraftpris summert for hver enkelt time. Lysbildet viser at Møre og Romsdal har de høyeste marginaltapssatsene i landet. Dette skyldes kraftunderskudd og høyt overføringsbehov i et nett med høy utnyttelse og store avstander. Uten ny produksjon og/eller nettforsterkninger, vil marginaltapssatsene for fylket øke med økende kraftforbruk. Marginaltapssatsene for innmating har samme verdi som ved uttak, men motsatt fortegn. De høye marginaltapssatsene viser at det er tapsmessig gunstig med etablering av ny produksjon i fylket. På lysbilde 13 er bidraget til nettleiekostnadene, som kraftforbrukere i Møre og Romsdal påføres, beregnet med forutsetning om at marginaltapssatsen stiger til i snitt 1 % (i dag har enkelte sentralnettspunkt i fylket 1 % på natt men noe lavere på dagtid). 3 FRAMTIDIGE OVERFØRINGSFORHOLD 3.1 Kraftbalanse På lysbilde 14 og lysbilde 15 er det vist prognoser for det samlede kraftforbruket i Møre og Romsdal som hhv. det høyeste effektforbruket over en time og energiforbruket over ett år. For Istad Nett AS, Plutoveien 5, 645 MOLDE, telefon:

6 Sammendragsrapport kraftsystemutredning for Møre og Romsdal 25 årene 22-24/25 er det vist historiske verdier. Lysbildene viser at den kraftige veksten som startet rundt 22 vil vedvare som følge av utvidelser innen kraftintensiv industri. Ormen Lange utbyggingen vil gi det største bidraget i den videre veksten. Fylket vil gå fra god balanse mellom forbruk og produksjon for få år siden, til et betydelig kraftunderskudd, dersom det ikke etableres ny produksjon. I 22 vil det maksimale forbruket over en time kunne bli 1,9 ganger den maksimale produksjonskapasiteten, og energiforbruket over et år vil kunne bli 2,8 ganger midlere årsproduksjon. Kraftunderskuddet i 22 vil kunne bli på ca. 11 TWh, som tilsvarer ca. 1 % av landets totale kraftforbruk i 24. På lysbildene er også volumet av aktuelle produksjonsutbygginger innen vannkraft (,8 TWh), vindkraft (4,4 TWh) og gasskraft (7 TWh) inntegnet. Figuren inkluderer både forhåndsmeldte og konsesjonssøkte anlegg. En beskjeden andel er også under bygging eller kun under vurdering. Etablering av ny produksjon er bl.a. avhengig av konsesjonsvedtak og om rammebetingelsene gir tilstrekkelig lønnsomhet for investeringene. Det er derfor usikkert hvor mange av de aktuelle prosjektene som vil bli realisert. Prosjektene innen vannkraft omfatter ca. 6 kraftverk, der mesteparten er såkalte småkraftverk. Produksjonen fra disse kraftverkene monner lite i forhold til kraftunderskuddet som må dekkes opp. Prosjektene innen vindkraft omfatter til sammen ca vindturbiner. Disse vil kunne dekke ca. 4 % av energiunderskuddet i 22. Den tilgjengelige effekten til å dekke effektunderskuddet vil variere mellom null og full effekt, avhengig av de aktuelle vindforholdene. Dette skaper store utfordringer ved dimensjonering av nettet. I Møre og Romsdal er det konsesjonssøkt ett gasskraftverk på Tjeldbergodden. Dette vil alene kunne dekke ca. 65 % av enerigunderskuddet i 22. Et gasskraftverk forventes dessuten å kjøre jevnt med full produksjon hele året. Dette passer godt sammen med et relativt stabilt forbruk som følge av høy andel kraftintensiv industri. Området Midt-Norge har gjennom flere år hatt betydelig kraftunderskudd, selv om Møre og Romsdal, som inngår i dette området, har hatt balanse mellom forbruk og produksjon, se lysbilde 16. Ved at Møre og Romsdal nå er i ferd med å få et betydelig kraftunderskudd, svekkes kraftbalansen i Midt-Norge ytterligere, og forholdene er bekymringsfylle. 3.2 Forsterkningsbehov Kraftunderskuddet i Midt-Norge, se forrige kapittel, må dekkes med overføring av kraft fra andre deler av landet eller fra våre naboland. Overføringskapasiteten inn til området i eksisterende nett er alt for lav til dekke overføringsbehovet, selv med høy utnyttelse, se lysbilde 17. Det er derfor behov for å etablere flere nye kraftledninger inn til og innenfor området, se lysbilde 18. Etablering av en ny/ombygget 42 kv ledning fra Järpenstrømmen i Sverige via Nea til Klæbu i Sør-Trøndelag er det tiltaket som raskest og rimeligst kan bedre situasjon. Tiltaket er allerede besluttet gjennomført. I tillegg vurderer Statnett etablering nye ledninger til Sør-Trøndelag/ Møre og Romsdal fra hhv. Nordland (Rana), Sogn (Aurland) og Østlandet (Frogner). Uten etablering av gasskraftverk er det behov for minst to nye ledninger (i tillegg til forbindelsen til Sverige). Ledningene som må bygges vil være svært lange, inntil 6 km, og dette medfører høye kostnader og omfattende miljømessige ulemper. Overføring av kraft over lange avstander for å dekke underskuddet i Midt-Norge, vil også medføre betydelige nettap. Forsterkningsbehovet vil kunne begrenses dersom det etableres ny produksjon i området Foreløpige vurderinger viser at behovet reduseres med én ledning dersom det etableres gasskraftverk i Midt-Norge. I Kraftsystemutredning for sentralnettet [4], utarbeidet av Statnett heter det at (kapittel 6.7.3): 6 Istad Nett AS, Plutoveien 5, 645 MOLDE, telefon:

7 Sammendragsrapport kraftsystemutredning for Møre og Romsdal 25 Statnett utreder nå ulike nettforsterkningsalternativer for å sikre forsyningen til Norge Midt. Vår vurdering er imidlertid at nettforsterkninger alene, uten ny produksjon, ikke er en hensiktsmessig eller rasjonell løsning for å sikre forsyningen i området, og at nettforsterkninger alene vil kunne medføre nye store problemer for andre områder så lenge Norge er i situasjon med økende energiunderskudd. Nettforsterkninger bør derfor kombineres med ny produksjon. Ny produksjon i området bør fortrinnsvis være gasskraft eller annen stabil produksjon med lang brukstid, og det er nettmessig gunstigst med lokalisering sør for Trondheimsfjorden. Vindkraft vil også bidra positivt, men i den kommende kritiske situasjonen for Norge Midt vil denne type produksjon ha en klar ulempe ved en mer ustabil produksjon som gir større variasjoner i underskuddet. Vindkraft vil bidra til å forbedre energisituasjonen, men vil fordre større nettforsterkninger for å løse effektproblemene og sikre stabiliteten i systemet. I samme utredning (side 85) heter det også at: Den beste lokaliseringen av gasskraftverk i Midt-Norge ut fra nettmessige betraktninger vil imidlertid være på Aukra der det eksisterer gassinfrastruktur og allerede er planlagt ny overføringskapasitet til Ormen Lange terminalen I tillegg til nye ledninger for å dekke kraftunderskudd i Midt Norge er det behov for: reinvesteringer som følge av gammelt nett forstekninger som følge av økt overføringsbehov internt i fylket nettilknytning av eventuell ny produksjon og ny industri. På lysbilde 2 - lysbilde 22 er det vist en oversikt over de forsterkningstiltak som er omtalt i kraftsystemutredningen. Forsterkningstiltak av nettet med bl.a. etablering av nye 42 kv ledninger gir mulighet for omstrukturering av nettet og sanering av ledninger. Enkelte ledninger er planlagt sanert på kort sikt. Dette gjelder den eldste 132 kv ledningen mellom Viklandet og Brandhol og de to eldste 132 kv ledningene mellom nye Fræna transformatorstasjon og Tornes. Andre 132 kv ledninger vil få redusert nytte og vil muligens ikke være lønnsomme å reinvestere når levetiden er utløpt. I enkelte tilfeller vil det være behov for andre tiltak som etablering av 42/132 kv transformeringer for å kunne sanere ledninger. 4 OPPSUMMERING Se kortversjon side 3 og lysbilde REFERANSER 1. NVE, Forskrift om energiutredninger, desember 22 (se 2. NVE, Veileder for kraftsystemutredninger, 23. (se 3. Istad Nett AS, Kraftsystemutredning Møre og Romsdal 25, april 25 ( 4. Statnett SF. Kraftsystemutredning for sentralnettet Juni Istad Nett AS, Plutoveien 5, 645 MOLDE, telefon:

8 Sammendragsrapport kraftsystemutredning for Møre og Romsdal 25 6 LYSBILDER lysbilde 1: Forside lysbilde 2: Utedningsområde med kommuneoversikt 8 Istad Nett AS, Plutoveien 5, 645 MOLDE, telefon:

9 Årsforbruk [TWh] % av total i 24 Sammendragsrapport kraftsystemutredning for Møre og Romsdal 25 Områdekonsesjonærer i utredningsområdet 1 Tussa Nett AS 2 Tafjord Kraftnett AS 4 Stranda Energiverk AS 5 Sykkylven Energi AS 6 Nordvest Nett AS 8 Sandøy Energi AS 9 Istad Nett AS 11 Rauma Energi AS 12 Nesset Kraft AS 13 Sunndal Energi KF 14 Nordmøre Energiverk AS 15 Ørskog Energi AS 16 Svorka Energi AS 17 Nordal Energi AS lysbilde 3: Områdekonsesjonærer i utredningsområdet Historisk utvikling av forbruk og produksjon, Kraftintensiv industri (KII) 1 Alminnelig forsyning Ekspon. (Alminnelig forsyning) Idriftssatt før år Installert vintereffekt, total i 24: 1245 MW Middelproduksjon, total i 24: 6, TWh Forbruk Lav vekst innen alminnelig forsyning Utpreget høy vekst innen kraftintensiv industri fra 22 Produksjon Kun 1 % av samlet produksjonskapasitet bygget ut siste 2 år 4 lysbilde 4: Historisk utvikling av forbruk og produksjon Istad Nett AS, Plutoveien 5, 645 MOLDE, telefon:

10 Sammendragsrapport kraftsystemutredning for Møre og Romsdal 25 Fordeling av last og produksjon Fjernet kart som er: Stadium 25 (215) 5 lysbilde 5: Fordeling av last og produksjon Alternativ til elektrisk forbruk Etablerte anlegg Fjernvarmenett i Ålesund med avfallsforbrenning og varmepumpe Fjernvarme på Sunndalsøra med spillvarme fra Hydro ASU Avfallsforbrenningsanlegg på Averøy Pelletsproduksjon i Sykkylven Gasskraftverk ved avfallsdeponi i Årødalen Lagrings- og distribusjonsanlegg for LNG ved Hydro ASU Mottaksanlegg for LNG og kogenanlegg hos Tine MidtNorge Lavtrykk gassledningsnett etableres på Gossen Framtidige anlegg under vurdering Etablering av mottaksanlegg for LNG med lokal distribusjon Bruk av gass fra Nyhamna ved Hustadmarmor Etablering gassledningsnett i Fræna og Molde 6 lysbilde 6: Alternativ til elektrisk forbruk 1 Istad Nett AS, Plutoveien 5, 645 MOLDE, telefon:

11 Total installert MVA Antall % av total installert MVA Total lengde [km] % av total lengde Sammendragsrapport kraftsystemutredning for Møre og Romsdal 25 Lengde og alderssammensetning for ledninger og kabler i 66 og 132 kv nett kv 132 kv Spenningsnivå Kabel Luftledning Luftledning 66 kv 2 Luftledning 132 kv Kabel 66 kv 1 Kabel 132 kv Byggeår før Mer enn 5% av total ledningslengde er eldre enn 35 år Betydelig reinvesteringsbehov kommende år 7 lysbilde 7: Lengde og alderssammensetning for ledninger og kabler i 66 og 132 kv nettet Installert ytelse og alderssammensetning for transformatorer 3 Installert MVA Antall <66 kv 66 kv 132 kv 3 og 42 kv Systemspenning primærside <66 kv 2 66 kv 132 kv 1 3, 42 kv Idriftssatt før år 4 % av transformatorer med primærspenning 132 kv er eldre enn 3 år 3 % av transformatorer med primærspenning 66 kv er eldre enn 3 år Betydelig reinvesteringsbehov kommende år 8 lysbilde 8: Installert ytelse og alderssammensetning for transformatorer Istad Nett AS, Plutoveien 5, 645 MOLDE, telefon:

12 Ikke levert energi i % av levert energi % andel av total ikke levert energi Sammendragsrapport kraftsystemutredning for Møre og Romsdal 25 Forsterkningstiltak siden forrige utredning 1. Ny 42/132 kv transformatorstasjon på Viklandet idriftsatt juni Spenningsoppgrading 3 42 kv av ledningen Aura-Viklandet-Ørskog juni Ny 42 kv ledning Klæbu- Viklandet idriftssatt desember Ny 132 kv ledning Aura- Viklandet idriftssatt februar Ny 132 kv ledning/kabel Straumen-Nordheim, Nordheim-Smøla idriftsatt som 132 kv ledning juni lysbilde 9: Forsterkningstiltak siden forrige utredning Leveringskvalitet og forsyningssikkerhet (1) Varslet avbrudd M&R,45 Ikke varslet avbrudd M&R,4 Alle avbrudd, landsgjennomsnitt,35,3,25,2,15,1,5, Hustholdning Jorbruk Offentlig virksomhet Handel og tjenester Industri Treforedling og Kraftintensiv industri Ikke levert energi i % av levert energi Sterk vekst i Møre og Romsdal Lave verdier for 24 Fordeling på sluttbrukergrupper Økende andel innen kraftintensiv industri Ingen avbrudd for kraftintensiv industri i 24 1 lysbilde 1: Leveringskvalitet og forsyningssikkerhet (1) 12 Istad Nett AS, Plutoveien 5, 645 MOLDE, telefon:

13 Marginaltapssats uttak [minutt], [MWh] [antall] Sammendragsrapport kraftsystemutredning for Møre og Romsdal 25 Leveringskvalitet og forsyningssikkerhet (2) Sum avbruddsvarighet [minutt] Sum ILE [MWh] Antall avbrudd Avbruddstatistikk for sentralnettspunkt i Møre og Romsdal Enkelte feil har medført nettsammenbrudd i store deler av fylket Det ble i 23 iverksatt flere tiltak for å bedre forsyningssikkerheten Enkelte av disse vil ikke kunne opprettholdes ved økt utnyttelse av nettet Statistikk for 24 er ikke klar, men forrige lysbilde antyder kraftig nedgang. 11 lysbilde 11: Leveringskvalitet og forsyningssikkerhet (2) Tapsforhold 1, % 8, % 6, % 4, % 2, %, % -2, % -4, % -6, % -8, % -1, % Tilknytningspunkt i Møre og Romsdal Tilknytningspunkt sentralnett Dag Natt/helg Serie3 Marginaltap (tapsendring i % av lastendring) for landets 176 sentralnettspunkt (uke 17-26, 25) Sentralnettspunkt i Møre og Romsdal har de høyeste marginaltapene i landet Skyldes høyt overføringsbehov i nett med høy utnyttelse inn til underskuddsområdet Møre og Romsdal/Midt Norge Marginaltapene vil bli enda høyere om forbruket øker uten etablering av ny produksjon og/eller nettforsterkninger Ny produksjon er gunstig for å redusere nett-tapene. 12 lysbilde 12: Tapsforhold Istad Nett AS, Plutoveien 5, 645 MOLDE, telefon:

14 [TWh/år] Sammendragsrapport kraftsystemutredning for Møre og Romsdal 25 Tapsforhold, kostnadseksempel Forutsetninger: 1 % marginaltap (NB! dette er høyere enn dagens gjennomsnittsnivå) tapskostnader 25 øre/kwh Bidrag til nettleiekostnader fra sentralnettsleiens energiledd (marginaltapsavhengig): En husholdning, årsforbruk 25 kwh Møre og Romsdal, 25-forbruk Møre og Romsdal, 22-forbruk 625 NOK/år 25 mill NOK/år 42 mill NOK/år 13 lysbilde 13: Tapsforhold, kostnadseksempel Prognoser kraftbalanse, energi Prognose Ormen Lange, mulige utvidelser Statoil Tjeldberodden Ormen Lange Hydro Aluminum Sunndalsøra Hustadmarmor Vindkraft sjø land Vannkraft Gasskraft 4 2 Alminnelig forsyning Eksisterende (total) Eksisterende (total) Forbruk, år Produksjon (årsmiddel) Alminnelig Hustadmarmor, Hydro Ormen Eksisterende Ny Gasskraft vannkraft: Ny Vindkraft vindkraft aluminium Lange, (konsesjonssøkt): forsyning, og produksjon, land Forhåndmeldt prognosert småkraftverk på (forhåndsmeldte, Sunndalsøra, prognosert ca. vekst mulig Tjeldbergodden / 6 uten TWh/år vekst fra tillegg årlig konsesjonssøkte, prognosert magasin TWh vekst fra inntil (normalår),5 i 1,3 26 2,8 vekst / uforutsigbar % TWh under til 1,7 fra i fra 22 utredning bygging): 2,4 TWh 217 TWh produksjon, til i 211 1, Smøla i 22 TWh trinn til mange 62, i 21 TWh Fræna, kraftverksenheter i 212 Haramsøya, Totalt Ett kraftverk Flemsøya, Gasskraft ca. 6 kraftverk Haugshornet - ca. stabil 7 TWh (hovedsaklig produksjon totalt ca. (høy småkraftverk) 13 brukstid) vindturbiner som - -passer ca.,8, 1 TWh godt TWh med relativt stabilt forbruk pga. Ny vindkraft sjø (forhåndsmeldte): Havsul I, II,og IV, Steinshamn dominans av kraftintensiv industri med høy brukstid, kun 1-2 kraftverk totalt ca vindturbiner - ca. 3,3 TWh 14 lysbilde 14: Prognoser kraftbalanse, energi 14 Istad Nett AS, Plutoveien 5, 645 MOLDE, telefon:

15 [MW] Sammendragsrapport kraftsystemutredning for Møre og Romsdal 25 Prognoser kraftbalanse, effekt 3 Vindkraft Prognose Statoil Tjeldbergodden Ormen Lange, mulige utvidelser Ormen Lange Hydro Aluminium Sunndalsøra sjø land Variasjon tilgjengelig effekt Vannkraft Gasskraft 1 Hustadmarmor 5 Alminnelig forsyning Eksisterende (total) Maksimal last, år Produksjon (installert effekt) Vindkraft og småkraftverk uten magasin uforutsigbar produksjon, mange kraftverksenheter Gasskraft stabil produksjon (høy brukstid) som passer godt med relativt stabilt forbruk pga. dominans av kraftintensiv industri med høy brukstid, kun 1-2 kraftverk 15 lysbilde 15: Prognoser kraftbalanse, effekt Kraftbalanse i Midt-Norge Fjernet kart som er: Kilde figur: Kraftsystemutredning for sentralnettet 24-22, Statnett Midt Norge har hatt stort kraftunderskudd i flere år (se figur) Møre og Romsdal var omtrent i balanse i 22 Den kraftige forbruksveksten i Møre og Romsdal forverrer kraftbalansen for Midt-Norge 16 lysbilde 16:Kraftbalanse Midt-Norge Istad Nett AS, Plutoveien 5, 645 MOLDE, telefon:

16 Energiunderskudd [GWh]. Sammendragsrapport kraftsystemutredning for Møre og Romsdal 25 Overføringsbehov og overføringskapasitet TWh Høyt forbruk. Tørrår. Lite vind. Ikke gass Kilde figur: Statnett 21: 23 MW/h * 6 h = 13.8 TWh 22: 29 MW/h * 6 h = 17.4 TWh Energiunderskudd/ overføringsbehov for Midt-Norge Overføringskapasitet inn til Midt- Norge Eksisterende nett har ikke tilstrekkelig overføringsbehov til å dekke energiunderskuddet/overføringsbehovet Det er behov for nye kraftledninger inn til og innenfor området Behovet for kraftledninger kan begrenses ved etablering av ny produksjon 17 lysbilde 17: Overføringsbehov og overføringskapasitet Forsterkningstiltak under vurdering Fjernet kart som er: Kilde figur: Statnett Rana Tjeldbergodden Nedre Røssåga Forsterkningsbehov Uten gasskraft minst to nye ledninger* Med gasskraft minst én ny ledning* Nyhamna Ørskog Fræna Viklandet Klæbu *) Av følgende: Til Møre og Romsdal/Sør-Trøndelag fra Nordland (Rana) fra Sogn (Aurland), fra Østlandet (Frogner). Ny 42 kv forbindelse fra Sverige til Klæbu kommer i tillegg. Aurland Frogner Bygd eller besluttet bygd 42 kv forbindelse Planlagt 42 kv forbindelse 3 kv ledning 18 lysbilde 18: Forsterkningstiltak under vurdering 16 Istad Nett AS, Plutoveien 5, 645 MOLDE, telefon:

17 Sammendragsrapport kraftsystemutredning for Møre og Romsdal 25 Vindkraftprosjekt Vindkraftverk Status MW inst. TWh/år Haram Konsesjonssøkt 66,2 Fræna Konsesjonssøkt 95,24 Haugshornet Forhåndsmeldt 7,21 Smøla II Under bygging 11,31 Havsul I, II og IV Forhåndsmeldt 141 2,9 Steinshamn Forhåndsmeldt 11,42 Total ny ,28 Smøla I Idriftsatt 4,11 Harøy Idriftsatt 4,1 Total eksisterende 44,12 STEINSHAMN Kart: 19 lysbilde 19:Vindkraftprosjekt Oversikt nett-tiltak (1) 2 lysbilde 2: Oversikt nett-tiltak (1) Istad Nett AS, Plutoveien 5, 645 MOLDE, telefon:

18 Sammendragsrapport kraftsystemutredning for Møre og Romsdal 25 Oversikt nett-tiltak (2) 21 lysbilde 21: Oversikt nett-tiltak (2) Oversikt nett-tiltak (3) 22 lysbilde 22: Oversikt nett-tiltak (3) 18 Istad Nett AS, Plutoveien 5, 645 MOLDE, telefon:

19 [TWh/år] Prognose Statoil Tjeldbergodden Ormen Lange, mulige utvidelser Ormen Lange Hydro Aluminium Sunndalsøra Hustadmarmor Alminnelig forsyning Forbruk, år Vindkraft sjø land Eksisterende (total) Produksjon (årsmiddel) Vannkraft Gasskraft Sammendragsrapport kraftsystemutredning for Møre og Romsdal 25 Saneringsmuligheter Forsterkning av nettet med etablering av nye 42 kv ledninger gir: Mulighet for sanering av ledninger på kort sikt 132 kv Aura-Brandhol 1, rives kv Fræna (nye) Tornes 1 og 2, rives 26 Redusert nytte ved enkelte av eksisterende 132 kv ledninger Manglende lønnsomhet ved reinvestering kan medføre sanering når ledningenes levetid er utgått. Sanering vil medføre andre investeringsbehov (transformering etc.) Ledninger som vurderes i denne sammenheng er bl.a: En eller flere 132 kv ledninger Istad-Eidseter En eller flere av ledningen Brandhol-Istad, Brandhol-Grytten og Istad-Grytten 23 lysbilde 23: Saneringsmuligheter Oppsummering Kraftig vekst i kraftforbruk pga. utvidelser innen kraftintensiv industri Kraftbalanse i 22 uten etablering av ny produksjon Maks last = 1,9 x maksimal produksjon Årsforbruk = 2,8 x midlere årsproduksjon Energiunderskudd ca. 11 TWh, enda høyere totalt for Midt-Norge Omfattende men usikre planer for ny produksjon Vannkraft: Vindkraft: Gasskraft:,8 TWh fordelt på ca. 6 enheter 4,4 TWh fordelt på enheter 7 TWh fordelt på 1 enhet Forsterkningsbehov for å dekke kraftunderskudd Uten gasskraftverk minst to nye ledninger fra Nordland/Sogn/Østlandet Med gasskraftverk minst én ny ledninger fra Nordland/Sogn/Østlandet Ny produksjon ønskelig i Møre og Romsdal For å redusere forsterkningsbehov og nett-tap Behov for sterkere samordning mellom nett- og produksjonsutbygging 24 lysbilde 24: Oppsummering Istad Nett AS, Plutoveien 5, 645 MOLDE, telefon:

20 Sammendragsrapport kraftsystemutredning for Møre og Romsdal 25 Denne rapporten er et sammendrag av regional kraftsystemutredning for Møre og Romsdal, datert april 25. En offentlig del av den regionale kraftsystemutredningen, denne sammendragsrapporten og en egen lysbildepresentasjon er tilgjengelig på internett under Oversikt medlemmer i gjeldende kraftssystemutvalg samt kontaktpersoner i utredningsansvarlig selskap og hos NVE vedrørende kraftsystemutredninger for Møre og Romsdal er vist i tabellen nedenfor. Kraftsystemutvalg (valgt april 25) Utredningsansvarlig Kontaktperson NVE Navn Selskap Mailadresse Telefon Gerhard Eidså Istad Nett AS gerhard.eidsa@istad.no Ørger Thokle Nordmøre Energiverk AS orgert@neas.mr.no Bjørn Dybhavn Rauma Energi AS bjornd@rauma-energi.no Jørund Kvande Sunndal Energi KF jk@sunndalenergi.no Runar Tandstad Sykkylven Energi AS runar@sykkylven-energi.no Jan Egil Torvnes Tafjord Kraftnett AS jan-egil.torvnes@tafjord-kraft.no Thore Gagnat Tafjord Kraftnett AS thore.gagnat@tafjord-kraft.no Tone Sundklakk Tussa Nett AS tone.sundklakk@tussa.no Knut Arve Tafjord Tafjord Kraftvarme AS knut.tafjord@tafjord-kraft.no Hallgeir Øyen Hustadmarmor AS hallgeir.oeyen@omya.com Bengt Øverli Statnett, Region Midt-Norge bengt.overli@statnett.no Steinar Bygdås Statnett, hovedkontor Oslo steinar.bygdas@statnett.no Svein Ivar Morsund Istad Nett AS svein.morsund@istad.no Kristoffer Sletten Istad Nett AS kristoffer.sletten@istad.no Tor Rolv Time Istad Nett AS tor.time@istad.no Amir Messiha NVE, seksjon for nett (EMN) ame@nve.no KRAFTUTTRYKK OG ENHETER Effekt: Forbruk/produksjon/overføring av elektrisk energi pr. tidsenhet. Brukes bl.a. til å angi maksimal last innenfor ett år (som normalt inntrer vinterstid etter noen dager med lave temperaturer), maksimal produksjonskapasitet ved kraftverk samt høyeste overføringskapasitet og overføringsbehov for en kraftledning. Enheter: W, kw (kilowatt) = 1. W, MW (megawatt) = 1. kw Energi: Forbruk eller produksjon av elektrisk kraft over tid. Brukes bl.a. til å angi årsforbruk (som for eksempel er ca. 25. kwh for en husstand) og midlere årsproduksjon for et kraftverk. Enheter: kwh (kilowattime), MWh (megawattime) = 1. kwh, GWh (Gigawattime) = 1 million kwh, TWh (terawattime) = 1 milliard kwh. Spenning Enheter: V(volt), kv (kilovolt) = 1. V Rapporten er utarbeidet av Tor Rolv Time, Istad Nett AS 2 Istad Nett AS, Plutoveien 5, 645 MOLDE, telefon: