420 kv- kraftline gjennom Hardanger?

Transkript

1 420 kv- kraftline gjennom Hardanger?

2 Meldinga frå Statnett i juli 2005 Oppstart av Folkeaksjonen i Hardanger Folkeaksjonen har som mål å: Bringe fram sakskunnskap og informasjon slik at linja ikkje vert bygd som luftspenn Økonomisk og politisk støtte frå alle 7 Hardangerkommunar Økonomisk støtte frå 30 organisasjonar i Hardanger Miljøpris 2007 frå Hordaland fylkeskommune Politisk støtte frå alle parti i Hordaland Styret er frå 3 kommunar

3 Konsertplakat3 (2).pdf Sakskunnskap og informasjon kultur og natur

4 Statnett sender melding Uttale til melding NVE fastsett konsekvensutgreiing Statnett lagar KU Statnett sender konsesjonssøknad NVE avgjer konsesjon Klage på konsesjonssvar OED har endeleg handsaming Sentralnettet er unntatt plan- og bygningsloven

5 Mongstad Kolsnes Luft eller sjø?

6

7 2.500 km med nytt sentralnett mål fotballbanar

8

9 OT. prp nr. 62: (2009) Endringer i Energiloven

10

11

12 Morgondagens høgspentpolitikk

13 Sentralnettet i framtida? Sterkare fokus på landskapsverdiar Vurdera ny kostnadsfordeling Utvikle tverr-departementalt samarbeide

14 Planane til Statnett 90 km luftspenn 80 km kabel 66 km sjøkabel Fjord - og jordkabel kombinert med vegtunnel

15 Riksrevisjonens undersøkelse av bærekraftig arealplanlegging og arealdisponering i Norge Dokument nr. 3:11 ( ) Fjordlandskapet i Hardanger vurderes både av Riksantikvaren og Direktoratet for Naturforvaltning som et av de høyest verdsatte landskap vi har i Norge. Uttale frå MD 1998

16 St.meld 46 ( ) Miljøverndepartementet har samordningsansvar i regjeringa for dei miljøpolitiske mål på alle nivå Svakheitar i samordninga av nasjonale interesser: Strandsona Vassdrag Snaufjellet Store samanhengande naturområde

17 Alle landskap har ein verdi! Lokale Regionale Nasjonale Internasjonale

18 Natur og landskap som forbruk Finansdepartementet 2005 Veileder i samfunnsøkonomiske analyser

19

20 Sentralnettet i framtida? Sterkare fokus på landskapsverdiar Vurdera ny kostnadsfordeling Utvikle tverr-departementalt samarbeide

21 Econrapport juli 2008: «Fordeling av tariffinntekter mellom produksjon og forbruk» «Det bør imidlertid etterstrebes at flere kundegrupper bidrar til å dekke eventuelle økte residuale nettkostnader i årene som kommer, særlig kraftproduksjon og petroleumsvirksomhet..» Nye midlar Mill kr Kr 300 per husstand 240 Storindustri 110 Kraftprodusentar 200 Miljøprofil frå statlege avgiftar 150 Per år i nye midlar 700 Investering Rente 6,00% Prisstigning per år 2,00% Periode (år) 30 Inntekt pr. år 700 Noverdi etter 30 år 0

22 Fordeling av kostnadene i sentralnettet ÅR Uttak % Produsent % FSN uttale til sentralnett-tariffen

23 Korleis kan me løysa eit kraftforsyningsproblem for Bergen og Troll og samtidig ta vare på naturen i Hardanger..?

24

25 4. nov Højspendingsnet kommer i jorden Store dele af landets højspændingsnet bliver fremover lagt som jordkabler og 420 kv nettet skal forskønnes

26 Kva veg skal me ta?

27

28 SVC anlegg er eit reelt alternativ Mindre forbruk generelt Trollutbygging redusert Karmøy Hydro usikker Energiverk Mongstad Nye klimaprognoser

29 [GWh] Forbruksutvikling i BKK-området Prognose Med EVM Usikker (mulig elektrifisering) CO2-fangst Kollsnes Høy Kollsnes Lav Gjøa Dagens produksjonskapasitet Med forventet økning i vindog vannkraft Mongstad Sture Industri Alminnelig forsyning Kjelde: BKK

30 [MW] 200 Effektbalanse i BKK-området Med BKK Kraftvarme -400 Med EVM -600 Uten EVM -800 Kjelde: BKK EVM: Energiverk Mongstad

31 Soria Moria 2 følge opp strategien om hvordan det skal tas sterkere hensyn til miljø, estetikk og lokalsamfunn når forsterkninger i kraftnettet planlegges at det skal vurderes om Statnett i særskilte tilfeller skal kunne pålegges å betale anleggsbidrag

32 Ot.prp. nr. 62 ( ) Jord- eller sjøkabel er mest aktuelt på begrensede strekninger med betydelige verneinteresser eller store estetiske ulemper på 66kV og 132kV, men kan også være aktuelt på strekninger der det gir særlige miljøgevinster på 300kV og 420kV. Det kan imidlertid være rimelig at en forholdsmessig andel av kostnadene ved investeringer i disse nettanleggene henføres den som utløser behovet, jf. punkt og NVE har igangsatt et arbeid med å vurdere behovet for utvidelse i reglene for anleggsbidrag. Dette for å få samfunnsmessig riktige investeringer.

33

34 Utviklingen av teknologianvendelsen har tatt lang tid Grunnkomponentene er velkjente og utprøvde systemene måtte bygges og utprøves standardisering vil komme etter hvert Flere leverandører kraftelektronikk (mange leverandører internasjonalt) konverterstasjoner (ABB og Siemens) kabler (ABB og Nexans, kanskje flere) ingen patenthindringer Anvendelsen vil ta seg sterkt opp de nærmeste årene Brukt i lavere spenning i mange prosjekter (Estlink mfl) Gjennombrudd for 320 kv/1100 MW ventet fellesprosjekt for Statnett og Svenska Kraftnät om en kabel Sylling - Jönköping - Hörby (helt sør i Sverige) kostnadene vil komme ned når prosjektene er der

35 Kapasitet og kostnader fra ABB Teknologien er under utvikling spenning 320 kv (kabelskjøtene begrenser inntil videre, er under kvalifisering) kapasitet 1100 MW (omtrent som 420 kv vekselstrøm) kapasiteten kan om få år økes ved å øke spenningen begrensningen ligger ofte i maksimal feilstørrelse i nettet ( MW) Indikative budsjettkostnader for en 1100 MW kabel hver endestasjon 550 mill. NOK terminal underveis (200 MW) 330 mill. NOK sjøkabel (pr par) inkl legging 6 mill. NOK/km landkabel (pr par) inkl legging 5 mill. NOK/km kostnadene blir redusert ved konkurranse om flere leveranser

36 Mulige kabeltraseer for Ørskog - Fardal

37 Sima - Samnanger Regneeksempler Ørskog - Fardal uten terminaler underveis Luftlinje uten transformatorer 1415 mill. NOK Luftlinje 500 mill. NOK Kabel Sunnylvsfjorden, langs E39 og Rv 5 fra Byrkelo Endestasjoner 1100 mill. NOK Kabler (150 km land +60 km sjø) 1110 mill. NOK Totalt 2210 mill. NOK Kabel over Sognefjellet til Vågåmo, forsterkning av 420 kv til Viklandet (Sunndalsøra) Endestasjoner 1100 mill. NOK Kabler (100 km land) 500 mill. NOK Oppgradering av 420 kv 50 mill. NOK Totalt 1650 mill. NOK Kabel (halv kapasitet i forhold til luftlinjen) Endestasjoner Kabel (66 km sjø, 20 km land) Total 1100 mill. NOK 500 mill. NOK 1600 mill. NOK

38 Konklusjoner Den nye kabelteknologien er klar Teknologisk utprøvd og garantert av leverandør Mye kortere konsesjonstid enn luftlinje Like kort eller kortere leveringstid (2 år) Uutforskede synergieffekter Økning av kapasiteten i tilstøtende AC-nett Innsparing i kompensatorinvesteringer En kabel kan ofte gjøres noe kortere enn en luftlinje Langs fjellveier, over innmark og i fjorder er ideelt Ikke særlig optimalt å legge kabel i en luftlinjetrase Må integreres i planleggingen i tidlig fase Grov tommelfingerregel for kostnader Selve kabelen koster litt mindre enn en luftlinje pr km Endestasjonene (en god milliard kr) kommer i tillegg Dobbelt så dyrt ved 200 km, 50% over ved 400 km

39 Fakkeltog på Torefjell okt 2007

40 Prisen på Pex-kabel

41

42 Korleis er det hjå naboen? Danmark Eit landskap sterkt prega av store luftspenn

43 St.meld 46 ( ) Miljøverndepartementet har samordningsansvar i regjeringa for dei miljøpolitiske mål på alle nivå Svakheitar i samordninga av nasjonale interesser: Strandsona Vassdrag Snaufjellet Store samanhengande naturområde