Inntektssystemet med prognosemodellen Gjennomgang av IS for kommunene med eksempler og bruk av KS prognosemodell - hva skjer fremover med skatt og IS

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Inntektssystemet med prognosemodellen Gjennomgang av IS for kommunene med eksempler og bruk av KS prognosemodell - hva skjer fremover med skatt og IS"

Transkript

1 Inntektssystemet med prognosemodellen Gjennomgang av IS for kommunene med eksempler og bruk av KS prognosemodell - hva skjer fremover med skatt og IS Børre Stolp

2 Innledning Disposisjon Kort om finansiering av kommunene og bakgrunnen til inntektssystemet Dagens inntektssystem, bruk av KS prognosemodell hvordan er IS logisk bygget opp hvilke konkrete elementer består det av Mer om virkemåten av modellen med aktuelle eksempler Hva kan vi forvente oss fremover? Signalene fra ny regjering blant annet om økt skatteandel og kommunal selskapsskatt Ved kommunesammenslåing, hvordan påvirkes de frie inntektene skatt og rammetilskudd 2

3 Inntektssystemet 3

4 Samlede driftsinntekter kommuner og fylkeskommuner 2014, 455 mrd. kr Frie inntekter Frie inntekter til kommunene Med nær 252 mrd. kr Inntekter i kommunesektoren er 18,1 pst av BNP for fastlands-norge (kilde:tbu) 4

5 Frie inntekter for kommunene - hva er det? Frie inntekter er skatt og rammetilskudd fra IS Kommunal skatter er: skatt på inntekt og formue, naturressursskatt og eiendomsskatt Disse er av Stortinget fastsatt til å utgjøre 40 pst av samlede driftsinntekter i det kommunaløkonomiske opplegget Frie inntekter utgjør om lag 76 pst av sektorens samlede driftsinntekter Utgiftskorrigerte frie inntekter korrigeringer ved hjelp av kostnadsnøklene i inntektssystemet Høy kostnadsnøkkel gir nedjustering, lav kostnadsnøkkel gir oppjustering 5

6 Korrigerte frie inntekter 2013 Uten eiendomsskatt og konsesjonskraftsinntekter I alt 241,8 mrd. kr Gjennomsnitt per innbygger 2013: kr ,- Utgiftskorr frie inntekter Antall ,55 99, ,3 102, ,

7 Korrigerte frie inntekter

8 Eiendomsskatt, konsesjonskraftsinntekter og utbytter 2012 I alt med mill. kr Måles i pst av korrigerte frie inntekter Antall I pst 0 pst pst pst pst pst 56

9 Kommunenes inntektsramme styres av staten Ved behandlingen av stats- og nasjonalbudsjettet styrer staten ressurstildelingen til kommunene KS/kommunesektoren har regelmessig møter med regjeringen om rammene, konsultasjonsordningen Rammene fastsettes hvert år og kun med ettårsperspektiv kan være utfordrende i økonomiplanleggingen siden kommunene skal vedta en saldert økonomiplan for 4 år Mest direkte statlig styring ved statlige overføringer over statsbudsjettet, men også via fastsettelsen av skattene (skatteregler og prosentsats) Mange avgifter/gebyrer har i seg statlig styring ved ulike regler: makspris barnehager, selvkost VAR, inntektsgradering helsetjenester mm. 9

10 Sitat fra Dagens Næringsliv : KOMMUNAL RØRE: Ta en dose inntektsutjevning, litt distriktspolitikk, en stor dose utgiftsutjevning, et par overgangsordninger, pynt det hele med kompensasjon for alle som taper på rettferdighet, og vips så har vi overføringssystemet til kommunene. 10

11 Målet for inntektssystemet Bidra til at kommuner/fylkeskommuner blir satt i stand til å yte et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere Utjevning av strukturelle kostnader og ulikheter i skatteinntekter Ivareta de regionalpolitiske målsettinger knyttet til bosetting og næringsliv Jf Nord-Norge-tilskuddet, småkommunetilskudd (regionaltilskuddet), tilskudd Namdalskommunene, distriktstilskudd Sør-Norge og deler av skjønnet Tilfører kommunesektoren inntekter Supplement til skatt Inntektssystemets dualisme likeverdig tjenestetilbud - større utjevning regionalpolitikken - større forskjeller 11

12 Kort historikk - IS Det norske utjevningssystemet ble innført i 1986 før dette fikk kommunene mange øremerkede tilskudd fra staten til dekning av spesifikke oppgaver (50-70 ordninger) En større revisjon i 1996 (Rattsø-utvalget) med nye kostnadsnøkler og omlegging av inntektsutjevningen Ny total gjennomgang i 2005 (Borge-utvalget), men ikke iverksetting før fra 2009 ( etter Sørheimutvalget) og 2011: Senket skatteandel, fra 45 pst til 40 pst Sterkere inntektsutjevning Ikke lenger kommunal selskapsskatt Nedjustering av nivået på de distriktspolitiske elementene (Nord-Norge-utskuddet) og småkommunetilskuddet Vekstkommunetilskudd Innføring av et storbytilskudd (ikke lenger bare for Oslo) Egen kompensasjon ved omleggingen (400 mill. kr) Barnehagesektoren blir rammefinansiert fra 2011 Fra 2012 er samhandlingsreformen innarbeidet 12

13 Kort historikk - skatt Også skattegrunnlaget til kommunene er lagt om i samme periode, både type skatter og nivå på samlet de samlede skattene Det var en høyere skatteandel i «gamle dager», men også færre oppgaver som skulle løses av kommunene. Ettersom skatter i Norge er skjevt fordelt mellom kommunene blir det alltid en debatt om skatteandel og graden av inntektsutjevning Fra 2000 er selskapsskatten (den stedbunden) som var en etterskuddsskatt fra bedrifter tatt bort fra kommunene og kompensert ved høyere personskatt I 2005 til 2008 ble «en spesialversjon» av selskapsskatt tilbakeført kommunene via inntektssystemet, men forsvant igjen i 2009 Det er igjen diskusjon om den skal gjeninnføres i en eller annen form 13

14 Endret samlet finansiering Kommuner og fylkeskommuner har finansierer seg slik historisk: Skatter: 60,6 55,6 52,8 45,7 Avgifter 5,8 6,2 7,3 14,7 Øremerkede tilskudd 28,4 32,1 33,3 11,8 Generelle tilskudd 6,5 6,9 6,9 24,8 Diverse 3,0 14

15 Dagens inntektssystem for kommunene - rammeoverføringer 15

16 Elementene i dagens IS Inntektsutjevning Innbyggertilskudd Inklusive saker med særskilt fordeling Utgiftsutjevning Regionalpolitiske elementer: - Nord-Norge-tilskudd (inkl tilskudd Namdalen) - Distriktstilskudd Sør-Norge - Småkommunetilskudd - (Deler av skjønnet) Skjønnstilskudd Vekstkommunetilskudd Inndelingstilskudd Storbytilskudd (4 kommuner) Ny overgangsordninger - INGAR

17 KS Prognosemodell KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON VERSJON: 1400KS treårsnivåskatt Saldert statsbudsjett 2014 Kommunenummer: (tast inn her) 0602 (modell med beregnet folketall per fra SSB/oppdatert skatteinngang 2013) Trykk! Grunndata: Gdata!B3 Samlet rammetilskudd Rskudd!A8 Trykk! Utgiftsutjevning år 2013 Ut13'!A1 Innbyggertilskudd Innbtilsk!B4 Utgiftsutjevning år 2014 Ut14'!A1 Inntektsutjevning Inntektsutj!A1 Utgiftsutjevning år 2015 Ut15'!A1 INGAR Ingar!A1 Utgiftsutjevning år 2016 Ut16'!A1 Utgiftsutjevning år 2017 Ut17'!A1 Analyse Analyse!A1 Nasjonal ramme år 2013 R13'!A1 Befolkningsprognose (landet - SSB) Folke!A1 Nasjonal ramme år 2014 R14'!A1 Bakgrunnsberegninger Bregn!A1 Nord-Norge/distrikt/vekst Distriktogvekst!A1 MODELLBETINGELSER PROGNOSEMODELL RAMMETILSKUDD KOMMUNER DRAMMEN 0) SSBs har bereget at innbyggertallet på landsbasis per vil være Dette betyr en folkevekst i 2013 med innbyggere ell

18 Kort om KS prognosemodell Få fram egen kommune ved å taste inn kommunenummer i arket «Inngang» Her ligger også mulighet til å gå inn i andre underark og mer om nye forutsetninger i modellen Alle lokale data legges inn i arket «Gdata». Kun dette arket er åpnet for registeringer i gule celler Det legges inn ulike kriteriedata, folketall, skattenivå, skjønn mm, om ønskelig fremover i økonomiplanperioden I arket «Rskudd» vises hovedtall for rammetilskudd og skatt for historiske år og fremover i økonomiplanperioden (4 år) Andre underark viser delresultater fra de ulike elementene i IS som skatteutjevningen, utgiftsutjevningen, innbyggertilskudd, INGAR mm. Dessuten vises i ark R14 oppbyggingen av den nasjonale rammen for IS dette året og hva som gjenstår i flatt innbyggertilskudd nasjonalt. I en del ark ligge også andre bakgrunnberegninger og kommunespesifikke tall fra de siste års Grønne Hefter 18

19 Kommunenes rammetilskudd ,1 milliarder kroner

20 IS-systemet for kommunene 2014 N-N-tilskudd (inkl Namdalen) Småkommunetil skudd 121,1 mrd. kr 2,1 mrd. kr 1,5 mrd. kr 378 mill. kr 946 mill. kr Skjønn Distriktstilskudd for Sør-Norge Storbytilskudd INGAR Utgiftsutjevning 420 mill. kr Saldering statsbud mill. kr 0 kr sum alle kommunene 115,9 mrd. kr 61 mill. kr Likt innbyggertilskudd, kr per innb. Vekstkommunetilskudd Saker med særskilt fordeling, 620 mill. kr Inntektsutjevning 0 kr sum alle kommunene

21 Fra prognosemodell ark R14 Her vises hvordan nivået til innbyggertilskuddet fastsettes for Nivå fra 2013 Innbyggertilskudd 2014 Nivå fra 2014 Folketall Beregning av innbyggertilskudd kr Rammetilskudd RNB2013: Nytt nivå fra Her settes inn de ulike tiltakene som påvirker rammen for 2014: 2013-priser Barnehager Grunnskole Statlig barnevern Fosterhjem Samvær under tilsyn Vergemålsreformen Uttrekk øyeblikkelig hjelp Skjønnsmidler til psykososial oppfølgning Nye plasser i statlige og private skole Ny ramme 2013-priser Anslag lønns- 3,0 og prisvekst pst i 2014: Realvekst i rammetilskudd Sum ny ramme i 2014-priser Skal finansiere: Distriktstilskudd Sør-Norge Vekstilskudd Småkommunetilskudd Skjønn N-Norgetilskudd/Namdal Storbytilskudd Inndelingstilskudd Utenfor overgangsordningen Rest til innbyggertilskuddet Per ved oppdaterting: Innbyggertilskudd 2014, kr ,06

22 Inntektssystem - innbyggertilskudd Innbyggertilskuddet gis til alle kommuner med et likt beløp i kroner pr innbygger - i 2014 med kr Størrelsen på innbyggertilskuddet fastsettes av den makrorammen som stilles til disposisjon for inntektssystemet. Dette skjer etter at alle de andre elementene er fastlagt og innbyggertilskuddet blir derfor restbeløpet Staten styrer her inntektstilførselen til kommunene valget står egentlig mellom fordeling i IS eller skatt Kr pr innbygger Tilfører i 2014 kommunene 115,9 mrd kr Kommune A Kommune B Kommune C 22

23 Mer om inntekts- og utgiftsutjevning

24 Skatt på formue og inntekt (inkl. naturressursskatt) Kommunenes skatteinntekter er anslått til 131,2 mrd. kroner i Dette utgjør i underkant av kroner per innbygger Denne er grunnlaget for skatteutjevningen i IS; skatt på formue og inntekter fra personer og naturressursskatt Husk ingen vet skattenivået før året er omme anslag lages av Finansdepartementet i statsbudsjett/rnb Stortinget fastsetter maksimalskattesats for kommunenes inntektsskatt med 11,4 pst og formueskatt med 0,7 pst samt naturressursskatten med 1,1 øre per kilowattime Ca. 1,35 mrd. kr i naturressursskatt, 8,34 mrd. kr i formuesskatt og nær 121 mrd. kr i inntektsskatt Skatteinntektene (per innbygger)varierer sterkt mellom kommunene (tall fra 2013): Laveste: 59 pst av landsgjennomsnitt (Kautokeino) Høyeste: 288 pst av landsgjennomsnitt (Bykle) 24

25 Eiendomsskatt og andre produksjonsskatter Eiendomsskatt med omlag 8,3 mrd. kr Kommunene har egen frihet til å skrive ut denne skatten, 324 kommuner benyttet muligheten i 2012 (KOSTRA) Ny lov gir kommunene større frihet enn tidligere til å skrive ut eiendomsskatt for hele kommunen. Lokalt fastsatt skattenivå og fastsettelse av bunnfradrag mm. Lovregulering setter rammer for utskrivingen, herunder maksimalsats og opptrapping Inngår ikke i skatteutjevningen Kommunen står fritt i anvendelsen av inntektene Andre produksjonsskatter med om lag 700 mill. kr Konsesjonsavgift (skal gå til næringsformål) 25

26 Skattenivå norske kommuner 2013 Skatt på formue og inntekt personer inkl. naturressursskatt 126,9 mrd. kr Skatt per innbygger 2013 (kr per innbygger) Pst av landsgj. Antall 55 til 75 % til 80 % til 90 % til 100% til 110 % 30 Over 110 % 40 26

27 Inntektsutjevningen (skatt på formue og inntekt inkl. naturressursskatt) Skatteinntekt per innbygger i pst av landsgjennomsnittet % 60% Skatteinntekt Trekk Kompensasjon Tilleggskompensasjon Finansiering tilleggskompensasjon 35% 60% Kommune A Kommune B Kommune C 27

28 Kommuneskatt før og etter inntektsutjevning 2013 kommuner sortert etter skattenivå 28

29 Skatteinntekter og inntektsutjevning for Hedmark 2013 Figuren illustrer at kommunene i Hedmark etter inntektsutjevning får et skattenivå neste på samme nivå, mellom 93,4 pst av landsgj. til 94,1 pst. Skattene før utjevning varierer fra 63,3 pst (Tolga) til 90.1 pst (Hamar) 29

30 Bruk av modellen og skatt med utjevning Her vises eksempler fra modellen og hvordan skatter legges inn og beregnes Benytter nasjonalt skatteanslag nominelt og i kr per innbygger Lokal prognose: skattenivå per innbygger i gjennomsnitt for tre siste årene ( ) gir grunnlaget Modellen regnes så ut tall for kommunen basert på det folketallet som legges inn per (vedr skatt 2014) Tall vises både i arket «Gdata», «Rskudd», «Inntektsutj» og «innut14» 30

31 Prinsipper for utforming av utgiftsutjevningen Norge Ved utgiftsutjevningen gis det kun kompenseres for ufrivillige etterspørsels- og kostnadsforhold Det gis full kompensasjon (100 pst) Variasjoner for behovet for kommunale og fylkeskommunale tjenester fanges i hovedsak opp gjennom Alderskriterier, f eks antall barn 6-15 år Sosioøkonomiske kriterier, opphopningsindeks To hovedtilnærminger for å beregne utgiftsbehovet i kommuner og fylkeskommuner Den normative metoden Den statistiske/positive metoden Dagens nøkler i hovedsak bestemt ut fra den statistiske metoden 31

32 Utgiftsutjevningen Kompenserer for ulike kostnads- og etterspørselsforhold (ufrivillige) for at kommunene skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud. Variasjoner for behovet for kommunale tjenester fanges i hovedsak opp gjennom Alderskriterier Sosioøkonomiske kriterier Innbyggere per Beregnet utgiftsbehov kr pr innb Omfordeling trekk Omfordeling tillegg Kr Gjennomsnitt Normert utgiftsbehov i 2014: kr ,- per innbygger (236,7 mrd kroner) Utregningen for kommune A: Kostnadsindeks 0,90 Trekk: 0,90*kr kr = - kr Kommune A Kommune B Utregning for kommune B: Kostnadsindeks 1,10 Tillegg: 1,10*kr kr = kr

33 Samlet kostnadsnøkkel 2014 Kriterium Vekt Kriterium Vekt Innbyggere 0-1 år 0,0054 Innbyggere 2-5 år 0,1261 Innbyggere 6-15 år 0,2834 Innbyggere år 0,0205 Innbyggere år 0,0921 Innbyggere 0-17 år 0,0021 Innbyggere år 0,0055 Innbyggere år 0,0068 Innbyggere år 0,0494 Innbyggere år 0,0702 Innbyggere 90 år og over 0,0451 Landbrukskriteriet 0,0029 Sonekriteriet 0,0128 Nabokriteriet 0,0128 Basiskriteriet 0,0223 Innvandrere 6-15 år, ekskl. Skandinavia Norskfødte med innvandrere foreldre 6-15 år, ekskl. Skandinavia 0,0082 0,0009 Dødelighetskriteriet 0,0436 Barn 0-15 år med enslige forsørgere 0,0112 Lavinntektskriteriet 0,0060 Uføre år 0,0044 Flyktninger u/ integreringstilskudd 0,0045 Opphopningsindeks 0,0134 Urbanitetskriteriet 0,0171 Psykisk utviklingshemmede 16 år og over 0,0437 Ikke-gifte 67 år og over 0,0414 Andel barn 1 år uten kontantstøtte 0,0295 Innbyggere med høyere utdanning 0,0187 SUM 1,0000

34 Hvordan vises dette inne i prognosemodellen Det er egne ark for hvert års utgiftsutjevning, se «Ut14 for året 2014 i modellen. Her vist ved de første kriteriene for folketall: HELE LANDET Vekt Antall Antall DRAMMEN Bruk av folketall Utgiftsbehovsindeks Pst. utslag Tillegg/ fradrag i utgiftsutj kr per innb 1000 kr 0-1 år 0, ,0099 0,01 % år 0, ,9742-0,33 % år 0, ,9509-1,39 % år 0, ,9117-0,18 % år 0, ,0130 0,12 % år 0, ,9572-0,01 % år 0, ,0163 0,01 % år 0, ,9743-0,02 % år 0, ,0764 0,38 % år 0, ,0101 0,07 % over 90 år 0, ,0206 0,09 %

35 Utgiftsandeler mellom sektorene for utgiftsutjevningen 2014 Samlet utgiftsnivå for disse sektorene er for 2014 fastsatt til i alt 236,7 mrd kroner eller kr per innbygger (kalt UB - utgiftsutjevningsbehovet )

36 Mer om kostnadsnøkler For hver sektor er det foretatt oppdaterte analyser med nye og bedre data Grunnlaget er fra Borgeutvalget (NOU2005:18), men supplert med nye analyser fra både eksterne forskere, SSB og departementene KS har tidligere kritisert at arbeidet med nye nøkler i 2011 var en svært lukket prosess Det foreligger i 2014 ialt 8 sektornøkler med i alt 17 utvalgte kriterier pluss folketall i ulike aldersgrupper I den siste delkostnadsnøkkelen for samhandling er det kun folketall i ulike aldersgrupper med 36

37 Mer om bosetting Mål på bosettingsmønster Tidligere brukte vi «andel bosatt spredtbygd» og reisetid til kommunesenteret» Nå benyttes «reiseavstand til sonesenteret» og «reiseavstand til nærmeste nabokrets» Det antas at bosettingsmønster påvirker kommunens utgifter til tjenesteområdene som skole, helse og pleie og omsorg En sone er et geografisk sammenhengende område av grunnkretser (bor minst 2000 mennesker der). Man summerer innbyggernes avstand fra senteret i egen grunnkrets til senteret i sonen Nabo er innbyggernes reiseavstand fra sentret i egen grunnkrets til senteret i nærmeste nabokrets (summert for alle kommunens innbyggere) 37

38 Sone- og nabokriteriet Sone Nabo 38

39 Mer om basiskriteriet Et kriterium hvor alle kommuner teller likt, 1/428 Årets verdi bestemmes da av vekten i kostnadsnøkkelen. For 2014 er den på 2,23 pst Med et UB på 236,66 mrd. kr i 2014 betyr da dette: =236,66 * 0,0223 = 5,277 mrd. kr dividert med 428 er lik: kr Dvs. at dette beløpet tildeles alle uansett folketall - Utsira får det samme som Oslo 39

40 KOSTNADSNØKKEL 2014 Illustrasjon av hva kriteriet har av "verdi" per enhet Kostnadsnøkkel Andel Andel av UB Kriterie Enhetskostnads- (utgiftsbeovet) beløp nøkkelen 1000 kr kr Innbyggere 0-1 0, Innbyggere 2-5 0, Innbyggere , Innbyggere , Innbyggere , Innbyggere , Innbyggere , Innbyggere , Innbyggere , Innbyggere , Innbyggere 90 år og over 0, Basiskriteriet 0, Sone (bosatt spredt) 0, Nabo 0, Landbrukskriteriet 0, Innvandrere 6-15 år, ekskl. Skandinavia 0, Norskfødte med innvandrerforeldre 6-15 år, 0,0009 ekskl Skandinavia Flyktninger uten integreringstilskudd 0, Dødelighetskritteriet 0, Antall barn 0-15 år med enslige forsørger 0, Lavinntektskriteriet 0, Uføre år 0, Opphopningsindeks 0, Urbanitetskriteriet 0, PU 16 år og over 0, Ikke gifte 67 år og over 0, Andel barn 1 år uten kontanstøtte 0, Antall innbyggere med høyere utdanning 0, Sum 1, Sum UB for 2014 (1000 kr):

41 Kostnadsnøkkel administrasjon, landbruk og miljøvern Kriterium Vekt Basiskriteriet 0,1172 Innbyggere i alt 0,8518 Landbrukskriteriet 0,0310 Sum 1,0000

42 Kostnadsnøkkel grunnskole Kriterium Vekt Innbyggere 6-15 år 0,8988 Sonekriteriet 0,0254 Nabokriteriet 0,0254 Basiskriteriet 0,0184 Innvandrere 6-15 år, ekskl. Skandinavia Norskfødte med innvandrereforeldre 6-15 år, ekskl. Skandinavia 0,0288 0,0032 Sum 1,0000

43 Kostnadsnøkkel pleie og omsorg Kriterium Vekt Innbyggere 0-66 år 0,1146 Innbyggere år 0,1102 Innbyggere år 0,1971 Innbyggere 90 år og over 0,1383 Psykisk utviklingshemmede 16 år og over 0,1400 Ikke-gifte 67 år og over 0,1323 Dødelighetskriteriet 0,1323 Sonekriteriet 0,0116 Nabokriteriet 0,0116 Basiskriteriet 0,0120 Sum 1,0000

44 Kostnadsnøkkel helsetjenester Kriterium Vekt Innbyggere 0-22 år 0,3449 Innbyggere over 22 år 0,4481 Dødelighetskriteriet 0,0546 Sonekriteriet 0,0478 Nabokriteriet 0,0478 Basiskriteriet 0,0568 Sum 1,0000

45 Kostnadsnøkkel barnevern Kriterium Vekt Barn 0-15 år med enslige forsørger 0,3590 Lavinntektskriteriet 0,1926 Innbyggere 0-22 år 0,4484 Sum 1,0000

46 Kostnadsnøkkel barnehage Kriterium Vekt Innbyggere 2 5 år 0,7056 Innbyggere 1 år uten kontantstøtte Innbyggere med høyere utdanning 0,1802 0,1142 Sum 1,0000

47 Kostnadsnøkkel sosialhjelp Kriterium Vekt Uføre år 0,0924 Flyktninger uten integreringstilskudd 0,0948 Opphopningsindeks 0,2793 Urbanitetskriteriet 0,3575 Innbyggere år 0,1760 Sum 1,0000

48 Kostnadsnøkkel samhandling (medfinansiering/utskrivningsklare pasienter) Kriterium Vekt Innbyggere 0-17 år 0,0819 Innbyggere år 0,2095 Innbyggere år 0,2615 Innbyggere år 0,2341 Innbyggere år 0,1707 Innbyggere 90 år og over 0,0423 Sum 1,0000

49 Illustrasjon samlet kostnadsnøkkel for 2014 Nasjonalt utgiftsbehov (UB): 236,66 mrd. kr/ Kr pr innb. Beregnet utgiftsbehov fra kr per innb. (Tromsø, indeks 0,905) til kr per innb. (Utsira, indeks 2,18) Kostnadsindeks Antall kommuner 0,905-0, ,997-1, ,062-1, ,125-1, ,238 2,

50 Utgiftsutjevning barnehager 2014 Andel: 16,36 pst av sektorene UB barnehage: 38,7 mrd. kr/ Kr pr innb. Beregnet utgiftsbehov fra kr (Loppa) per innb. til kr per innb. (Askøy) Kostnadsindeks Antall kommuner 0,31-0, ,74-0, ,82-0, ,92-1, ,01-1,

51 Utgiftsutjevning sosialhjelp 2014 Beregnet utgiftsbehov fra kr 780 (Kvitsøy) per innb. til kr per innb. (Oslo) Andel: 4,80 pst av sektorene Kostnadsindeks Antall kommuner UB sosialhjelp: 11,34 mrd. kr/ Kr pr innb. 0,35-0, ,55 0, ,65 0, ,75-1, ,00 1,

52 Utgiftsutjevning pleie og omsorg 2014 Kriterium Vekt Innbyggere 0-66 år 0,1146 Innbyggere år 0,1102 Innbyggere år 0,1971 Innbyggere 90 år og over 0,1383 Psykisk utviklingshemmede 16 år 0,1400 og over Ikke-gifte 67 år og over 0,1323 Dødelighetskriteriet 0,1323 Sone 0,0116 Nabo 0,0116 Basiskriteriet 0,0120 Sum 1,0000 Beregnet utgiftsbehov fra kr (Gjesdal) per innb. til kr per innb. (Fedje) Andel: 31,29 pst av sektorene UB PLO: 74,0 mrd. kr/ Kr pr innb. Kostnadsindeks Antall kommuner 0,70-1, ,00-1, ,14-1, ,32-1, ,48 1,

53 Utgiftsutjevning grunnskole 2014 Kriterium Vekt Innbyggere 6-15 år 0,8988 Sone 0,0254 Nabo 0,0254 Basis 0,0184 Innvandrere 6-15 år, ekskl. Skandinavia Norskfødte med innvandrereforeldre 6-15 år, ekskl. Skandinavia 0,0288 0,0032 Sum 1,0000 Beregnet utgiftsbehov fra kr (Oslo) per innb. til kr per innb. (Lurøy) Andel: 28,38 pst av Sektorene UB grunnskole: 67,2 mrd. kr/ Kr pr innb. Kostnadsindeks Antall kommuner 0,79-1, ,00-1, ,07-1, ,13-1, ,21-1,

54 Elever i frittstående og statlige skoler (korreksjonsordning) Trekkordning: Rammetilskuddet (på landsbasis) justeres for endringer i antall elever i frittstående og statlige skoler (på landsbasis) siste år minus 80,2 mill. kr i 2013 (23,3 mill. kr i 2013) Korreksjonsordningen/omfordeling: Utjevne for forskjeller i bruk av frittstående og statlige skoler kommunene imellom Hver kommune får et trekk per elev som går på frittstående eller statlig skole Vanlig undervisning kroner Spesialundervisning kroner Innlosjering kroner Samlet trekk på landsbasis tilbakeføres etter kommunenes andel av kostnadsnøkkelen Om lag 1.309mill. kroner i 2014 Sum trekk = Sum tilbakeføring (på landsbasis) 54

55 Beregning eksempler Fra Grønt Hefte Drammen 0604 Kongsberg 0605 Ringerike 0612 Hole 0615 Flå 0616 Nes Trekk Tilbakeføring Nto.verknad statl./priv. samla statl./priv. skular trekk skuler (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) vanlig spesial- Statlige/ Andel Andel i Omfordeling undervisning undervisning opphold private skoler etter skoler elever elever elever 1000 kr UB 1000 kr 1000 kr Drammen , Nasjonalt 16182,0 130,8 6, , Sats 2014 i kroner

56 Regionalpolitikk i IS 56

57 Regionalpolitiske mål er viktig i det norske IS Regionalpolitiske virkemidler som Nord-Norge-tilskuddet og Namdalstilskudd skal gi kommuner i disse deler av landet muligheter til å gi et bedre tjenestetilbud enn kommuner ellers i landet Gi høy kommunal sysselsetting i områder med et konjunkturavhengig næringsliv Distriktstilskudd Sør-Norge gis til alle kommuner i sone IV og i sone III dersom samfunnsutviklingen er svak Distriktsindeks hvor dette teller: tilgjengelighet, demografi, arbeidsmarked og inntekter Småkommuner med folketall under innbyggere 57

58 Nord-Norge-tilskudd og Namdalstilskudd 2014 NB! Fra 2010 fikk 7 kommuner i Nord-Troms høyere sats Beløpene per innbygger 2014 Folketall per Kr 0 Kr per innbygger Kr per innbygger Kr per innbygger Kr per innbygger Kr per innbygger

59 Småkommunetilskudd 2014 Kommuner under innbyggere gis: Kr (18 kommuner) Kr (139 kommuner) Skatteinntektene må være under 120 pst av landsgjennomsnittet de tre siste årene. Flere innbyggere gir ikke mer penger

60 Kommuner med distriktspolitisk tilskudd Sør-Norge 2014 Distriktstilskudd Sør-Norge til kommuner med over innbyggere 65 kommuner får distriktstilskudd Sør- Norge, i alt tildeles det nær 378 mill. kr. Tilskuddet gis både per innb. og per kommune Folketall pr Kr 132,- per innb. / kr Kr 264,- per innb. / kr Kr 393,- per innb. / kr Kr 525,- per innb. / kr Kr 655,- per innb. / kr Kr 876,- per innb. / kr

61 Nytt kart sone fra brukt for Distriktstilskudd Sør- Norge Sone Antall kommuner Totalt antall innbyggere Pst I % II % III % IV % Totalt % 61

62 Det nye kartet fra , merk ingen oppdeling (enda) i soner i virkeområdet

63 Distriktsindeksen 2013 Hvordan denne skal brukes fra 2015 kommer det om i Kommuneproposisjonen! Mindre enn Over 47

64 Virkeområdet for differensiert arbeidsgiveravgift fra 2007 Det skjer endringer fra 1.juli 2014, se hjemmesidene til KHD

65 Regjeringen foreslår at flere kommuner får differensiert arbeidsgiveravgift 31 kommuner De nye kommunene i ordningen er Hedmark: Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler og Åmot Oppland: Søndre Land og Nordre Land Buskerud: Rollag Telemark: Drangedal, Nome og Hjartdal Aust-Agder: Risør, Gjerstad og Åmli Rogaland: Sauda Hordaland: Tysnes, Kvinnherad og Jondal Møre og Romsdal: Vanylven (sone 3), Sande, Stordal, Vestnes og Nesset Sør-Trøndelag: Ørland, Agdenes, Bjugn (sone 3) og Meldal (sone 3) Nord-Trøndelag: Inderøy

66 Illustrasjon av vekstkommunene i IS 2014 med 61,2 mill. kr Beløp per innbygger med kr for innbyggere målt over 175 prosent av nasjonal 3-års gjennomsnittlig årsvekst (To kommuner utenfor kartet Herøy i Nordland og Hasvik) 24 kommuner ( innbyggere) fra Hasvik med innbyggere til Sandnes med innbyggere, vokser sterkere enn 2,29 % per år i treårsperioden til

67 Saker med særskilt fordeling 1000 kr Inndelingstilskudd Trekk Nannestad og Ullensaker Kompensasjon samhandlingsreformen Helsestasjon- og skolehelsetjeneste Deltidsbrannpersonell Overtakelse Hunstad skole Sum Disse midlene fordeles etter en særskilt fordeling, se tabell C i Grønt Hefte 67

68 Inndelingstilskudd Kompensasjon til kommuner som slår seg sammen Sikrer at kommunene ikke får redusert sine rammeoverføringer som følge av dette Dekker bortfall av basistilskudd (fra utgiftsutjevningen) og nedgang i regionalpolitiske tilskudd Her inngår småkommunetilskudd, Distriktstilskudd Sør-Norge og endringer knyttet til evnt. økt arbeidsgiveravgift Beløpet blir reelt frosset i det året det og gis uavkortet i 15 år og deretter trappes ned med 1/5-del de neste årene Det gis med andre kompensasjon ved deflatoren hver år Finansieres av samlet ramme i IS, dvs. av alle kommuner Disse 7 kommunene får i dag tilskuddet: Re, Vindafjord, Kristiansund, Aure, Inderøy, Bodø, Harstad 68

69 Kompensasjon samhandling ,5 mill. kr 150 kommuner får utbetalt denne kompensasjon i 2014 (Er fastsatt for årene ) Nivået fra 2014: kr 0,- per innbygger kr 1 til 50 per innbygger kr 50 til 135 per innbygger kr 130til 250 per innbygger kr 250 til 752 per innbygger

70 Inntektssystemet skjønn Skjønnstilskuddet nyttes til å gi kompensasjon til kommuner med spesielle, lokale forhold som ikke fanges opp av den faste delen av IS Fylkesrammen til kommunene fastsettes av KMD Fylkesmannen har ansvaret for en god og rettferdig fordeling til hver kommune, jf egne retningslinjer om dette fra KRD hvert år I 2014 er 1.123,4 mill. kr fordelt til enkeltkommuner Fylkesmannen kan holde igjen midler til fordeling i budsjettåret I 2014 er det hold igjen 375,6 mill. kr Det er også lagt i rammen for 2014 i alt 245,4 mill. kr i prosjektskjønn, forskudd mm. 70

71 Skjønn med 396,6 mill. kr til kommuner som taper på omleggingen av IS i 2011 Det gis i 2014 om lag 400 mill. kr i skjønn til de som taper mer enn 100 kr per innbygger i ved omleggingen av systemet fra 2011 dekker ca. 45 pst av tapet Videreføres på dette nivå frem til nye nøkler I tillegg kommer den vanlige overgangsordningen inntektsgarantiordning (INGAR) som gjør at ingen kommer skal avvik med mer enn kr 300,- fra veksten på landsgjennomsnittet fra Inntektssystemet mellom 2011 og Dette finansieres av alle kommuner med et likt trekk i kroner per innbygger Egen kompensasjonsordning med 3 5 mill kr knyttet til samhandlingsreformen og elementene medfinansiering og utskrivklare pasienter 71

72 Tapsskjønn ,6 mill. kr 155 kommuner får utbetalt skjønn for kompensasjon for endringer i IS fra 2011 (Ligger fast inntil neste revisjon av kostnadsnøklene) kr 0,- per innb kr 7 til 118 per innb kr 118 til 250 per innb kr 250 til per innb

73 INGAR - Ny overgangsordning fra 2009 Inntektsgaranti (INGAR) erstatter tidligere overgangsordning i IS Garanti for at avviket mellom landsvekst per innbygger i IS fra ett år til et annet og egen vekst, ikke skal bli større enn på kr 300,- per innbygger i negativ retning Dette er uavhengig hva om avviket skyldes systemendringer, befolkningsendringer, innlemminger av øremerkede tilskudd, kriteriedata mm Finansieres med et likt trekk per innbygger Merk at endring i skatt/ inntektsutjevningen, skjønn, vekstkommunetilskudd ikke inngår i garantiordningen 73

74 Vekst Før INGAR Landsgjennomsnitt 300 kr INGAR grense Tap A B C D Kommuner Vekst Finansieringsbidrag Etter INGAR Landsgjennomsnitt 300 kr INGAR grense A B C D Kommuner Tap 74

75 Ny overgangsordning - INGAR (minstegarantitilskudd) (tall i 1000 kr) 2014 Anslag 2015 Anslag 2016 Anslag 2017 Anslag for INGAR i perioden (1000 kr) Rammetilsk fra RNB2013 (u/selskapsskatt/inntektsut) Skjønnstilskudd 2013 (trekkes fra) Saker med særskilt fordeling 2013 (trekkes fra) - Veksttilskudd 2013 (trekkes fra) - Sum korreksjoner i Korrigert rammetilskudd Rammetilskot 2014 (før INGAR) Skjønnstilskudd 2014 (trekkes fra) Tilskudd med særskilt fordeling 2014 (trekkes fra) 100 Vekstkommunetilskudd 2014 (trekkes fra) - Korrigert rammetilskudd 2014 før INGAR (1000 kr) Eksempel 2014: Stor-Elvdal Absolutt korrigert vekst 2013 til 2014, 1000 kr Vekst for alle komr per innb : Absolutt korrigert vekst 2013 til 2014, kr per innb Beregnet inntektsgarantitilskudd Felles finansieringstrekk (anslag), kr per innb -61 INGAR 2014 inkl finansiering, kroner per innb INGAR 2014 (netto), 1000 kr (kontroll mot tall fra KRD, 1000 kr

76 Hva er nytt i IS for 2013? Kostnadsnøkkelen for barnehage justeres ettersom det ikke lenger gis kontantstøtte for 2-åringer Det innlemmes/oppgavekorrigeres om lag 1 mrd kr til kommunene: Rusarbeid fra øremerket tilskudd (333 mill kr) Korreksjon: vedr barnehager knyttet til foreldrebetaling, kontantstøtte og likebehandling private barnehager Valgfag ungdomstrinnet samt kulturskoletilbud Uttrekk av rammen for: Vergemålsreform, øyeblikkelig hjelp, nye plasser statlige og private skoler I tillegg flyttes midler for fysioterapi og kvalifiseringsprogrammet inn i systemet og fordeles etter kostnadsnøkkelen for helsetjenester og sosialhjelp Sektorandelene ved utgiftsutjevningen er regulert på grunn av disse endringene 76

77 Hva er nytt i IS for 2014? Ingen større prinsipielle endringer Skatteandel på 40 pst av samlede driftsinntekter innen kommuneopplegget holdes uendret kun en mindre nedjustering av det kommunale skattøre for å oppnå dette med 2 promille Det var lagt inn ulike korreksjoner med nær 820 mill kr fra Stoltenberg-regjeringen. Ny regjering endret det tidligere opplegget og trakk for 2014 ut 840 mill kr av IS: Økning pga deflator med 316,2 mill kr Reduksjon barnehager med 678,8 mill kr Reduksjon grunnskole med 178,3 mill kr Økning barnevern med 15 mill kr Utlemming rustilskudd med 343 mill kr Økning dobbelrom sykehjem 15 mill kr 77

78 Omlegginger av IS: fra regjeringsplattformen Dette er sagt: For at kommunene skal kunne ivareta sine oppgaver, er det nødvendig med en robust, forutsigbar og god kommuneøkonomi Det er behov for en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet Regjeringen vil la den enkelte kommune beholde mer av sine egne skatteinntekter. Blant annet skal kommunene få beholde en del av selskapsskatten der hvor verdiene er skapt Regjeringen vil styrke økonomien i kommuner med store investeringsbehov som følge av sterk befolkningsvekst Regjeringen vil gjennomføre endringene gradvis og på en forutsigbar måte 78

79 Hva kom i tilleggsinnstillingen til statsbudsjettet 2014 Regjeringen Solberg varsler at de vil styrke økonomien i kommuner med store investeringsbehov som følge av sterk befolkningsvekst Regjeringen vil vurdere telletidspunktet for innbyggertall i inntektssystemet fram mot kommuneproposisjonen for 2015, sammen med innretning og omfang av veksttilskuddet. Rammetilskuddet beregnes på grunnlag av innbyggertall per 1. juli året før budsjettåret. Gir et etterslep i beregningene av rammetilskuddet 79

80 Hva kan skjer med utgiftsutjevningen? Regjeringen har ikke gitt noen klare signaler om hva som skal gjøres med utgiftsutjevningen KRD - har tidligere sagt at utgiftssutjevningen i IS skal oppdateres hvert fjerde år KRD har bestilt nye forskningsrapporter på følgende områder: Pleie- og omsorg (har kommet feb 2014) Barnevern Hvis KRD kommer med forslag på nye kostnadsnøkler i kommuneproposisjonen i 2014 må mye av arbeidet gjøres internt av departementet herunder eventuelt ny barnehagenøkkel 80

81 Hva kan skje med inntektene til kommunene? Hvor stor skatteandel skal kommunesektor ha, dvs sektorens skatteinntekter som andel av samlede driftsinntekter? 1978 over 60 pst, i 1981 ca 55, i 1997 ca 46 pst og i 2012 ca 40 pst Hvilke skattetyper skal være en del av skattene til kommunene og være med i skatteutjevningen? Inntektsskatt personer (i dag) Formuesskatt personer (i dag) Kommunal selskapsskatt (ikke i dag) Naturressursskatt (i dag) eiendomsskatt utjevnes ikke Skatteutjevningen kan endres på 81

82 Presentasjon av en modell som kan regne på utslag av nasjonale endringer ned på enkeltkommuner: Bygger på følgende forutsetninger: Det tas utgangspunkt i skattenivået nasjonalt for skatt på inntekt og formue inklusive naturressursskatt Lokalt tas det utgangspunkt i skattenivået relativt mellom kommunene i gjennomsnitt for årene Kommunene kan simuleres endring i følgende parameter: Samlet skatteøkning Hel eller delvis bortfall av formuesskatt Gjennomføring av kommunal selskapsskatt Endring i inntektsutjevning for den symmetriske delen 82

83 Økt skatteandel? Dagens skatteandel 40 pst 140,2 mrd. kr Herav skatt på formue og inntekt 131,2 mrd. kr + 35 mrd kr gir 50 pst i andel Økt skatteandel 50 pst? 175,2 mrd. kr Herav skatt på formue og inntekt 131,2 mrd. kr Formuesskatt, 8 mrd kr? Selskapsskatt, 6,5-11 mrd kr? (resten til økt inntektsskatt personer) Endring av inntektsutjevningen fra pst symmetri Merk: Finansiering av økt skatteandel skjer ved tilsvarende reduksjonen i innbyggertilskuddet med samme sum (dvs et likt trekk i kroner per innbygger 83

84 Eksempel fra Akershus-kommunene Hva skjer hvis Skatteandelen økes til 45 pst Formuesskatten halveres til 4 mrd kr, Selskapsskatt gjeninnføres med 4 mrd Inntektsutjevningen holdes på 60 pst Økt skatteandel gir merskatt på 17,5 mrd kr som finansieres av et redusert innbyggertilskuddet 84

85 Eksempel fra Akershus/Oslo Nr Kommune Endring Herav: Endring Endring Samlet skatter nedjustert illustrasjon inntekts- innbyggerformuesskatt utslag selskapsskatt utjevning tilskudd mill kr mill kr mill kr mill kr mill kr mill kr kr per innb 0211 Vestby 54,7-7,6 7,9-0,8-54,7-0, Ski 110,5-19,0 21,0-6,9-101,1 2, Ås 56,7-9,3 5,8 2,1-61,6-2, Frogn 54,8-14,4 5,4-1,3-53,8-0, Nesodden 57,1-11,0 2,0 2,4-62,5-3, Oppegård 116,4-23,8 24,8-17,0-90,0 9, Bærum 560,6-226,9 171,6-97,9-406,4 56, Asker 222,1-131,3 68,8-15,8-200,1 6, Aurskog-Høland 40,5-5,4 3,8 9,3-53,0-3, Sørum 57,8-9,1 10,1-0,8-57,7-0, Fet 30,2-11,1 2,4 4,1-38,0-3, Rælingen 54,4-7,5 2,0 1,1-57,4-2, Enebakk 31,4-5,5 3,1 2,8-36,4-2, Lørenskog 134,7-23,9 24,9-11,1-118,9 4, Skedsmo 201,0-26,2 40,2-17,6-175,6 7, Nittedal 87,7-11,6 15,9-7,7-76,6 3, Gjerdrum 21,0-3,8 1,5 0,0-21,6-0, Ullensaker 119,2-13,3 21,1-6,4-111,0 1, Nes 55,2-7,5 3,7 9,9-69,1-4, Eidsvoll 61,0-8,5 3,5 12,2-77,7-4, Nannestad 32,5-5,4 1,9 5,4-40,2-2, Hurdal 6,2-1,0 0,3 2,5-9,3-0, Oslo 2 856, , ,0-438, ,5 245,2 387 Hele landet , , ,0-0, ,0 0,0 0,0 85

86 Oppdatert folketall, rammene for 2014 er beregnet på nytt med oppdatert folketall per Kommune Innbyggere Endr av Endr av flatt innbygger- utgiftstilskudd utjevning Samlet utslag innbyggertilskudd Endr av innbyggere fra til kr 1000 kr 1000 kr kr per innb pst relativ VESTBY ,3 % 2,03 SKI ,3 % 0,44 ÅS ,3 % 2,17 FROGN ,5 % 0,84 NESODDEN ,0 % 1,57 OPPEGÅRD ,2 % 0,33 BÆRUM ,9 % 1,45 ASKER ,8 % 1,26 AURSKOG-HØLAND ,9 % 1,46 SØRUM ,1 % 3,33 FET ,9 % 1,40 RÆLINGEN ,0 % 1,57 ENEBAKK ,7 % 1,15 LØRENSKOG ,9 % 1,40 SKEDSMO ,4 % 0,70 NITTEDAL ,2 % 1,87 GJERDRUM ,7 % 1,08 ULLENSAKER ,0 % 1,56 NES ,0 % 1,63 EIDSVOLL ,5 % 2,34 NANNESTAD ,8 % 1,24 HURDAL ,7 % 1,15 OSLO ,9 % 1,39 86

Prognosemodellens ABC (Kom øk 2015 - seminar C) Gjennomgang av hovedelementene prognosemodellen og effekter av kommuneproposisjonen for 2015

Prognosemodellens ABC (Kom øk 2015 - seminar C) Gjennomgang av hovedelementene prognosemodellen og effekter av kommuneproposisjonen for 2015 Prognosemodellens ABC (Kom øk 2015 - seminar C) Gjennomgang av hovedelementene prognosemodellen og effekter av kommuneproposisjonen for 2015 v/børre Stolp Disposisjon Innledning Økte frie inntektene i

Detaljer

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Bølger som truer kommuneøkonomien Arbeidsinnvandring bidrar til høyeste befolkningsvekst på 100 år all time

Detaljer

Prognosemodellen i detalj oppbygging og virkemåte. Ved seniorrådgiver Børre Stolp, KS

Prognosemodellen i detalj oppbygging og virkemåte. Ved seniorrådgiver Børre Stolp, KS Prognosemodellen i detalj oppbygging og virkemåte Ved seniorrådgiver Børre Stolp, KS Oppdatert modell kommer vår/høst tilknyttet Komprp og statsbudsjettet Tall for økonomiplanperioden 2012 2015 «regneregler

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Inntektssystemet hva skjer hvis?

Inntektssystemet hva skjer hvis? Rune Bye fagsjef KS Inntektssystemet hva skjer hvis? Teoretisk overordnet innføring i systemet. Hva kan skje i 2017? Simulering Hvordan bruker kommunene penger Kostra godt nok til sammenligning? Ny modell

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/81-4

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/81-4 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/814 HØRING NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Ferdigbehandles i: Formannskapet Saksdokumenter: Notat fra KS fra 14 januar

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING Rådmannens innstilling: Kommunal- og moderniseringsdepartementets

Detaljer

Kommuneøkonomi Hovedlinjer, prioritering og. Martin

Kommuneøkonomi Hovedlinjer, prioritering og. Martin Kommuneøkonomi Hovedlinjer, prioritering og Martin Kommunesektorens inntekter er mer enn 500 mrd kroner Kommunenes inntekter: Skatteinntekter fra egne innbyggere Statlige overføringer rammetilskudd øremerkede

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 04.02.2016 kl. 08:00

FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 04.02.2016 kl. 08:00 FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 04.02.2016 kl. 08:00 Den som er valgt som medlem av et folkevalgt organ plikter å delta i organets møter

Detaljer

Inntektssystemet. Karen N. Byrhagen

Inntektssystemet. Karen N. Byrhagen Inntektssystemet Karen N. Byrhagen 24.11.2010 1 Finansiering av kommunesektoren (2011) Frie inntekter Skatteinntekter Rammetilskudd 40% 36% Bundne inntekter Egenbetalinger (gebyrer) Øremerkede tilskudd

Detaljer

Inntektssystemet for kommunene Rømskog kommune, folkevalgte. Børre Stolp, tidligere seniorrådgiver KS

Inntektssystemet for kommunene Rømskog kommune, folkevalgte. Børre Stolp, tidligere seniorrådgiver KS Inntektssystemet for kommunene Rømskog kommune, folkevalgte Børre Stolp, tidligere seniorrådgiver KS Inntektssystemet for folkevalgte Sammensetningen av kommunenes inntekter Tall for Rømskog Kort om skatteinntekter

Detaljer

Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017

Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017 2 Nytt inntektssystem i en urolig tid Usikkerhet om utvikling i norsk økonomi Fall i oljepris Veksten

Detaljer

Hvordan påvirker forslaget til nytt inntektssystem de økonomiske rammebetingelsene for Rissa og Leksvik kommune

Hvordan påvirker forslaget til nytt inntektssystem de økonomiske rammebetingelsene for Rissa og Leksvik kommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hvordan påvirker forslaget til nytt inntektssystem de økonomiske rammebetingelsene for Rissa og Leksvik kommune Høring nytt inntektssystem fra 1. januar 2017 Folk og samfunn

Detaljer

Nytt inntektssystem. Rune Bye Spydeberg, 6. januar

Nytt inntektssystem. Rune Bye Spydeberg, 6. januar Nytt inntektssystem Rune Bye Spydeberg, 6. januar Nytt inntektssystem fra 2017 2 Målet for inntektssystemet Bidra til at kommuner/fylkeskommuner blir satt i stand til å yte et likeverdig tjenestetilbud

Detaljer

Nytt inntektssystem for kommunene

Nytt inntektssystem for kommunene Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nytt inntektssystem for kommunene Seniorrådgiver Karen N. Byrhagen KMD 11.05.16 Inntektssystemet skal bidra til: Sterke, levende lokalsamfunn i hele landet Likeverdig

Detaljer

Nytt inntektssystem. Felles kommunestyre Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu februar 2016 Regiondirektør Trond Lesjø KS Hedmark / Oppland

Nytt inntektssystem. Felles kommunestyre Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu februar 2016 Regiondirektør Trond Lesjø KS Hedmark / Oppland Nytt inntektssystem Felles kommunestyre Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu - 18. februar 2016 Regiondirektør Trond Lesjø KS Hedmark / Oppland Fra staten Fra innb Finansiering av kommunesektoren Frie inntekter

Detaljer

Folkevalgtopplæring 2015 Analyse av ressursbruken i Odda kommune

Folkevalgtopplæring 2015 Analyse av ressursbruken i Odda kommune Folkevalgtopplæring 2015 Analyse av ressursbruken i Odda kommune Folkevalgtopplæring 27. november 2015 Kort om meg Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Forretningsansvarlig for Styring og analyse og Politikk

Detaljer

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene Lillehammer 12.02.16 Seniorrådgiver Karen N. Byrhagen, Kommunalavdelingen, KMD Høringsnotat om nytt inntektssystem En helhetlig gjennomgang av inntektssystemet

Detaljer

Strategikonferanse Buskerud. Rune Bye, 26. januar 2016

Strategikonferanse Buskerud. Rune Bye, 26. januar 2016 Strategikonferanse Buskerud Rune Bye, 26. januar 2016 Høringsnotat fra kommunal- og moderniseringsdepartementet Nye kostnadsnøkler for kommunene, herunder ny modell der det skilles mellom frivillig og

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei HØRING - FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Administrasjonssjefens innstilling:

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for finans, konkurranse og eierskap Intern korrespondanse Til: Byråd for finans, konkurranse og omstilling v/ Liv Røssland Fra: Kommunaldirektør for finans, konkurranse og

Detaljer

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene KMD 19.01.16 Avdelingsdirektør Thor Bernstrøm Høringsnotat om nytt inntektssystem En helhetlig gjennomgang av inntektssystemet Kostnadsnøkkelen ble sist

Detaljer

Høring på forslag til nytt inntektssystem for kommunene

Høring på forslag til nytt inntektssystem for kommunene 14. januar 2016 Høring på forslag til nytt inntektssystem for kommunene Kommunal- og regionaldepartementet har sendt på høring forslag til nytt inntektssystem. Høringsfristen er satt til 1. mars. Departementet

Detaljer

Høringsforslag - revidert inntektssystem. Ullensvang, 2. februar 2016

Høringsforslag - revidert inntektssystem. Ullensvang, 2. februar 2016 Høringsforslag - revidert inntektssystem Ullensvang, 2. februar 2016 Høringsnotat fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nye kostnadsnøkler for kommunene, herunder ny modell der det skilles mellom

Detaljer

Inntektssystemet. Nasjonale mål. Høyt nivå på velferdstjenestene. Likeverdige tjenestetilbud. Nasjonaløkonomisk kontroll.

Inntektssystemet. Nasjonale mål. Høyt nivå på velferdstjenestene. Likeverdige tjenestetilbud. Nasjonaløkonomisk kontroll. Inntektssystemet Seniorrådgiver Hege Rønning, KRD 1 Nasjonale mål Høyt nivå på velferdstjenestene Likeverdige tjenestetilbud Nasjonaløkonomisk kontroll Lokalt selvstyre 2 Finansiering av kommunesektoren

Detaljer

Nytt inntektssystem HORDALAND

Nytt inntektssystem HORDALAND Nytt inntektssystem HORDALAND Målet for inntektssystemet Bidra til at kommuner/fylkeskommuner blir satt i stand til å yte et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere Utjevning av strukturelle kostnader

Detaljer

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Akershus og Oslo

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Akershus og Oslo Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Akershus og Oslo Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting

Detaljer

VEILEDNING TIL PROGNOSEMODELLEN FOR INNTEKTSSYSTEMET FYLKESKOMMUNENE

VEILEDNING TIL PROGNOSEMODELLEN FOR INNTEKTSSYSTEMET FYLKESKOMMUNENE NOTAT VEILEDNING TIL PROGNOSEMODELLEN FOR INNTEKTSSYSTEMET FYLKESKOMMUNENE OPPDATERT OKTOBER 2014 1. INNLEDNING KS har utviklet en regnemodell for beregning av rammetilskudd i økonomiplanperioden for fylkeskommunene

Detaljer

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Vest-Agder

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Vest-Agder Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Vest-Agder Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting mellom

Detaljer

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene KMD 15.01.16 Seniorrådgiver Hilde Marie Skarvang Høringsnotat om nytt inntektssystem En helhetlig gjennomgang av inntektssystemet Kostnadsnøkkelen ble

Detaljer

Inntektssystemet. for kommuner og fylkeskommuner. Fagenhet strategi og utvikling

Inntektssystemet. for kommuner og fylkeskommuner. Fagenhet strategi og utvikling Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner Inntektssystemet Formål: Utjevne kommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. Rammetilskuddet gis uten øremerking

Detaljer

Saksnr Utvalg 34115 Formannskap 48115 Kommunestyre Budsj e ttdr øftinger 2016

Saksnr Utvalg 34115 Formannskap 48115 Kommunestyre Budsj e ttdr øftinger 2016 LOPPA KOMMUNE Økonomiavdelingen Saksframlegg Dato: Arkiwef: 03.11.2015 20151802-01 150 Camilla Hansen camilla.hansen@loppa.kommune.no Saksnr Utvalg 34115 Formannskap 48115 Kommunestyre Budsj e ttdr øftinger

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015

Kommuneproposisjonen 2015 Kommuneproposisjonen 2015 Prop. 95 S (2013 2014) Onsdag 14. mai 2014 Fornye, forenkle, forbedre Konkurransekraft for arbeidsplasser Bygge landet Velferdsløft for eldre og syke Trygghet i hverdagen, styrket

Detaljer

Ringerike kommune Rådmannen

Ringerike kommune Rådmannen Ringerike kommune Rådmannen Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Saksnr. Løpenr. Arkivkode Deres ref. Dato 15/10228-5 8070/16 103 &13 02.03.2016 Svar - Høring - Forslag

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING LURØY KOMMUNE Side 1 av 17 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 16/98 Klageadgang: FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Saksbehandler: Karl-Anton Swensen Arkiv: SARK 12-15/103 Saksnr.: Utvalg Møtedato

Detaljer

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene Kommunal- og moderniseringsdepartementet Att. Karen N Byrhagen Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Vår dato.: 24.02.2016 Deres referanse: Vår saksbehandler: Vår referanse: 2015/11098- Toril V Sakshaug 6266/2016

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Økonomiforum Troms 2015, Tromsø 8. september

Detaljer

Forslag til forbedring av overføringssystemet for kommunene

Forslag til forbedring av overføringssystemet for kommunene Forslag til forbedring av overføringssystemet for kommunene Utvalgets medlemmer Leder: Kristin Sørheim (Senterpartiet) Erlend Helle (Sosialistisk Venstreparti) Anita Orlund (Arbeiderpartiet) Ole Martin

Detaljer

Høringsforslag - revidert inntektssystem. Kristiansand, 4. februar 2016

Høringsforslag - revidert inntektssystem. Kristiansand, 4. februar 2016 Høringsforslag - revidert inntektssystem Kristiansand, 4. februar 2016 Høringsnotat fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nye kostnadsnøkler for kommunene, herunder ny modell der det skilles mellom

Detaljer

Forslag til nytt inntektssystem. Lister 3 Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal

Forslag til nytt inntektssystem. Lister 3 Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal Forslag til nytt inntektssystem Lister 3 Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal Oppsummering av effektberegninger Illustrasjonsberegningene viser en effekt av nytt inntektssystem på -18,5 mill. kr for de tre

Detaljer

Skatteinngangen pr. november 2015

Skatteinngangen pr. november 2015 Desember 2015 Skatteinngangen pr. november 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. november 2015 for landets kommuner sett under ett er på 135,068 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,57

Detaljer

Anslag for frie inntekter Ulstein kommune

Anslag for frie inntekter Ulstein kommune Anslag for frie inntekter Ulstein kommune 2017-2030 1 Innhold Innledning Anslag for frie inntekter 2017-2030, Ulstein kommune Et mest mulig realistisk anslag 2017-2021, Ulstein kommune Oppsummering av

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Hedmark

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Hedmark Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Hedmark Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting mellom

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing. Steinkjer + Verran + Snåsa (3K) Steinkjer + Verran (2K)

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing. Steinkjer + Verran + Snåsa (3K) Steinkjer + Verran (2K) Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing Steinkjer + Verran + Snåsa (3K) Steinkjer + Verran (2K) Oppsummering av effektberegninger Oppsummering av effektberegninger. Grenseverdi

Detaljer

Analysemodell - Faktisk ressursbruk (Kostra) ses i sammenheng med kommunenes objektive utgiftsbehov og inntektsnivå

Analysemodell - Faktisk ressursbruk (Kostra) ses i sammenheng med kommunenes objektive utgiftsbehov og inntektsnivå Analysemodell - Faktisk ressursbruk (Kostra) ses i sammenheng med kommunenes objektive utgiftsbehov og inntektsnivå Sigmund Engdal, Kommuneøkonomiseminar, Stavanger 6. april 2016 Problemstilling Kan utnyttelse

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

Inntektssystemet med prognosemodellen Gjennomgang av IS for kommunene med eksempler og bruk av KS prognosemodell - hva skjer fremover med skatt og IS

Inntektssystemet med prognosemodellen Gjennomgang av IS for kommunene med eksempler og bruk av KS prognosemodell - hva skjer fremover med skatt og IS Inntektssystemet med prognosemodellen Gjennomgang av IS for kommunene med eksempler og bruk av KS prognosemodell - hva skjer fremover med skatt og IS Børre Stolp Innledning Disposisjon Kort om finansiering

Detaljer

1. forhandlingsmøte Utarbeidelse intensjonsavtale for en mulig sammenslåing av. Moss & Rygge. 2. Februar 2016

1. forhandlingsmøte Utarbeidelse intensjonsavtale for en mulig sammenslåing av. Moss & Rygge. 2. Februar 2016 1. forhandlingsmøte Utarbeidelse intensjonsavtale for en mulig sammenslåing av K2 Moss & Rygge 2. Februar 2016 Tema for dagen Hva skal barnet hete? Kommunikasjonsplan Økonomi (forutsetninger) Visjoner/hovedmålsettinger

Detaljer

Økonomiske konsekvenser kommunesammenslåing. Konsekvenser for rammetilskudd for ulike alternativer Hurdal kommune

Økonomiske konsekvenser kommunesammenslåing. Konsekvenser for rammetilskudd for ulike alternativer Hurdal kommune Økonomiske konsekvenser kommunesammenslåing Konsekvenser for rammetilskudd for ulike alternativer Hurdal kommune Oppsummering alternativer Antall innbyggere Engangstilskudd Tap tilskudd årlig Kompensasjon

Detaljer

Skatteinngangen pr. oktober 2015

Skatteinngangen pr. oktober 2015 November 2015 Skatteinngangen pr. oktober 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. oktober 2015 for landets kommuner sett under ett er på 110,520 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,29 %

Detaljer

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing Vik + Balestrand + Leikanger + Sogndal Aurland + Lærdal + Årdal Høyanger + Balestrand Oppsummering av effektberegninger Oppsummering

Detaljer

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Buskerud

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Buskerud Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Buskerud Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting mellom

Detaljer

Kommuneøkonomi Østfold i Unni Skaar Rådmann i Sarpsborg

Kommuneøkonomi Østfold i Unni Skaar Rådmann i Sarpsborg Kommuneøkonomi Østfold i 2015 Unni Skaar Rådmann i Sarpsborg Konsekvenser Endring fra årets regnskap til to år gamle regnskap for likeverdig behandling Grunnlag for beregning av pensjonskostnader ved tilskudd

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen 2015, Oslo 28.

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2017

Kommuneproposisjonen 2017 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2017 Departementsråd Eivind Dale 2015 - beste driftsresultat for kommunene siden 2006 Prosent av driftsinntektene 6 5 4 3 2 1 0-1 2004 2005

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tor Håkon Skomsvold -

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tor Håkon Skomsvold - Informasjon om statsbudsjettforslaget for 2015 Tor Håkon Skomsvold - samordningsstaben 1 Levende lokaldemokrati Kommunereform: Mer makt og myndighet lokalt Forutsigbar og god kommuneøkonomi 2 En balansert

Detaljer

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Hordaland

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Hordaland Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Hordaland Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting mellom

Detaljer

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 12.02.2016 Namsos kommunestyre 18.02.

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 12.02.2016 Namsos kommunestyre 18.02. Namsos kommune Økonomisjef i Namsos Saksmappe: 2015/10061-2 Saksbehandler: Erik Fossland Lænd Saksframlegg Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos

Detaljer

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Vestfold

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Vestfold Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Vestfold Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting mellom

Detaljer

RNB 2015 og Kommuneproposisjonen 2016 Hovedpunkter og enkeltheter å merke seg for kommunene i Telemark Bø Hotell 19.05.15

RNB 2015 og Kommuneproposisjonen 2016 Hovedpunkter og enkeltheter å merke seg for kommunene i Telemark Bø Hotell 19.05.15 RNB 2015 og Kommuneproposisjonen 2016 Hovedpunkter og enkeltheter å merke seg for kommunene i Telemark Bø Hotell 19.05.15 RNB 2015 Økte rammeoverføringer på 1,1 mrd kr (herav 0,9 mrd kr til kommunene)

Detaljer

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Sør-Trøndelag

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Sør-Trøndelag Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Sør-Trøndelag Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting mellom

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Økonomiutvalget har møte den 17.10.2014 kl. 10:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter

Detaljer

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Finnmark

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Finnmark Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Finnmark Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting mellom

Detaljer

Fylkesstyret i KS Nord-Trøndelag har følgende innspill til forslag til nytt inntektssystem for kommunene:

Fylkesstyret i KS Nord-Trøndelag har følgende innspill til forslag til nytt inntektssystem for kommunene: Fylkesstyresak 16/3 Forslag til nytt inntektssystem for kommunene Uttalelse fra KS Nord-Trøndelag Vedtak Fylkesstyret i KS Nord-Trøndelag har følgende innspill til forslag til nytt inntektssystem for kommunene:

Detaljer

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing 1) Bardu + Målselv 2) Bardu + Målselv + Sørreisa + Dyrøy 3) Målselv + Sørreisa + Tranøy + Torsken + Berg + Lenvik 4) Bardu + Salangen

Detaljer

Statsbudsjettet 2015. Noen hovedpunkter 15. oktober 2014

Statsbudsjettet 2015. Noen hovedpunkter 15. oktober 2014 Statsbudsjettet 2015 Noen hovedpunkter 15. oktober 2014 Reell inntektsvekst Reell inntektsvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 6,2 milliardar kroner i 2015. Av dette er 4,4 milliarder

Detaljer

Høringsforslag - revidert inntektssystem. Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, Vrådal 10. februar 2016

Høringsforslag - revidert inntektssystem. Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, Vrådal 10. februar 2016 Høringsforslag - revidert inntektssystem Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, Vrådal 10. februar 2016 Høringsnotat fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet Rettet inn mot kommunereformen Nye kostnadsnøkler

Detaljer

Rødøy kommune Saksdokument Side 1. Saksbehandler: Kitt Grønningsæter. Jnr. ref: Arkiv: Klageadgang: nei Off. dok: ja

Rødøy kommune Saksdokument Side 1. Saksbehandler: Kitt Grønningsæter. Jnr. ref: Arkiv: Klageadgang: nei Off. dok: ja Rødøy kommune Saksdokument Side 1 01116 F-sak 003/2016 Sakens hjemmelsgrunnlag: Saksbehandler: Kitt Grønningsæter Jnr. ref: Arkiv: Klageadgang: nei Off. dok: ja FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE:

Detaljer

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Oppland

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Oppland Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Oppland Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting mellom

Detaljer

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Møre og Romsdal

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Møre og Romsdal Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Møre og Romsdal Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting

Detaljer

Rune Bye KS. Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014

Rune Bye KS. Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Rune Bye KS Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Krevende budsjettarbeid i kommunesektoren (kommuner og fylkeskommuner) Utfordringer for kommunene i 2014 Uløste oppgaver/krav Kvalifisert arbeidskraft Lønnsutgifter

Detaljer

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Rogaland

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Rogaland Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Rogaland Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting mellom

Detaljer

Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing i Grenland AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 3/2011 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing

Detaljer

Høringsuttalelse - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene

Høringsuttalelse - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Deres referanse 15/4746 Dato 29.02.2016 Vår referanse 2015/8200-3 330 AGN Saksbehandler Anne-Gunn Sletten, tlf. 61 26 60 38 Høringsuttalelse

Detaljer

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Østfold

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Østfold Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Østfold Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting mellom

Detaljer

Kommunesammenslåing. Illustrasjon på beregning av inndelingstilskudd

Kommunesammenslåing. Illustrasjon på beregning av inndelingstilskudd Kommunesammenslåing Illustrasjon på beregning av inndelingstilskudd Forutsetninger for illustrasjonen Regionalpolitiske tilskudd er videreført slik de er i dag Den nye kommunens distriktsindekser beregnet

Detaljer

Høringsforslag - revidert inntektssystem. Larkollen, 2. mars 2016

Høringsforslag - revidert inntektssystem. Larkollen, 2. mars 2016 Høringsforslag - revidert inntektssystem Larkollen, 2. mars 2016 Høringsnotat fra Kommunal-og moderniseringsdepartementet Gjennomgangen av inntektssystemet er sett i sammenheng med kommunereformen Nye

Detaljer

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Aust-Agder

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Aust-Agder Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Aust-Agder Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting mellom

Detaljer

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2010

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2010 7ZgZ\c^c\hiZ`c^h`Yd`jbZciVh_dci^aEgde#&H'%%. '%&% Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2 Grønt hefte Beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. S (29 2) Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

SEMINAR M: KS Prognosemodell for kommunene. Børre Stolp og Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen, 26. mai 2016

SEMINAR M: KS Prognosemodell for kommunene. Børre Stolp og Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen, 26. mai 2016 SEMINAR M: KS Prognosemodell for kommunene Børre Stolp og Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen, 26. mai 2016 Revidert Nasjonalbudsjett 2016 Skatteanslaget for kommunene er justert opp med i underkant

Detaljer

Inntektssystemet for kommunene 2017

Inntektssystemet for kommunene 2017 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Inntektssystemet for kommunene 2017 Karen N. Byrhagen KMD, 05.10.16 Hovedpunkt endringene i inntektssystemet 1. Differensiering av kompensasjonen for smådriftsulemper

Detaljer

OSEN KOMMUNE Arkiv: 150

OSEN KOMMUNE Arkiv: 150 OSEN KOMMUNE Arkiv: 150 Dato: 24.01.2016 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Osen kommunestyre Saksbehandler: Roar Leirset Ikke vedlagt saken, men lenket elektronisk: https://www.regjeringen.no/contentassets/a2d1bd7961da456c9b107253cd54c31c/horingsnota

Detaljer

Statlige overføringer til kommunene (i Vestfold)

Statlige overføringer til kommunene (i Vestfold) Statlige overføringer til kommunene (i Vestfold) Simen Pedersen Tønsberg den 27. januar 2014 Agenda Del 1 Dagens overføringssystem fra stat til kommune Del 2 - Statlige overføringer til kommunene i Vestfold

Detaljer

Hørings forslag til inntektssystemet. Jens-Einar Johansen

Hørings forslag til inntektssystemet. Jens-Einar Johansen Hørings forslag til inntektssystemet Jens-Einar Johansen Høring på forslag til nytt inntektssystem for kommunene Kommunal og regionaldepartementet har sendt ut på høring forslag til nytt inntektssystem.

Detaljer

Inntektssystemet, høring. Høringsfrist

Inntektssystemet, høring. Høringsfrist Inntektssystemet, høring Høringsfrist 01.03.2016 Inntektssystemet Inntektssystemet består av følgende element: Innbyggertilskudd m/ utgiftsutjevning, inntektsgarantiordning og skatteutjevning Regionalpolitiske

Detaljer

Statsbudsjettet for 2007

Statsbudsjettet for 2007 Statsbudsjettet for 2007 Gjennomgang av regjeringens og fylkesmannens presentasjon av budsjettet Noen vurderinger av effekt opp mot økonomiplanforslaget 1 2 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Åsmund Rådahl Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 15/3026-2

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Åsmund Rådahl Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 15/3026-2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Åsmund Rådahl Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 15/3026-2 Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene ::: Sett inn innstillingen under denne linja IKKE RØR LINJA Forslag

Detaljer

Forslag til nytt inntektssystem elementer knyttet til kommunestørrelse. Strategikonferanse Buskerud 26.1.2016

Forslag til nytt inntektssystem elementer knyttet til kommunestørrelse. Strategikonferanse Buskerud 26.1.2016 Forslag til nytt inntektssystem elementer knyttet til kommunestørrelse Strategikonferanse Buskerud 26.1.2016 1 Foreslåtte endringer i elementer som gir ekstra tilskudd til små kommuner Basiskriteriet graderes

Detaljer

Statsbudsjettet for 2016 fra KMDs budsjettproposisjon til Prop. 1 S ( ) for budsjettåret 2016 og Beregningsteknisk dokumentasjon ( Grønt

Statsbudsjettet for 2016 fra KMDs budsjettproposisjon til Prop. 1 S ( ) for budsjettåret 2016 og Beregningsteknisk dokumentasjon ( Grønt Statsbudsjettet for 2016 fra KMDs budsjettproposisjon til Prop. 1 S (2015-2016) for budsjettåret 2016 og Beregningsteknisk dokumentasjon ( Grønt hefte ) for 2016 Agenda Før lunch (kl 1140-1230) Detaljer

Detaljer

Saksframlegg ENEBAKK KOMMUNE. Høringsuttalelse - Sørheimutvalgets gjennomgang av inntektssystemet.

Saksframlegg ENEBAKK KOMMUNE. Høringsuttalelse - Sørheimutvalgets gjennomgang av inntektssystemet. ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2007/986 Arkivkode: 024 Saksbehandler: Anne Helene Duvier Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: Formannskapet Høringsuttalelse - Sørheimutvalgets gjennomgang av inntektssystemet.

Detaljer

Skatteinngangen pr. september 2016

Skatteinngangen pr. september 2016 oktober 2016 Skatteinngangen pr. september 2016 Ny informasjon om skatteinngangen tyder på at hele kommunesektorens skatteinntekter i 2016 blir 3,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett

Detaljer

SAKEN GJELDER: HØRING - FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE

SAKEN GJELDER: HØRING - FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Skaun kommune Arkivkode: 103 &13 Arkivsaksnr.: 15/3281 Saksbehandler: Frode Haugskott Saksnummer Utvalg Møtedato 5/16 Kommunestyret 28.01.2016 SAKEN GJELDER: HØRING - FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR

Detaljer

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2009

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2009 Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2008-2009) Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2009 Grønt hefte Innhold Side Forord 1 Innledning 3 Tabeller for fylkeskommunene Tabell 1-fk

Detaljer

Skatteinngangen pr. mai 2016

Skatteinngangen pr. mai 2016 Juni 2015 Skatteinngangen pr. mai 2016 Iht. vedtatt for 2016 er det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 144,800 mrd. kr. Skatteveksten er anslått til 8,202 mrd. kr. som utgjør 6,0 pst. I revidert

Detaljer

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Nord-Trøndelag

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Nord-Trøndelag Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Nord-Trøndelag Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting

Detaljer

Skatteinngangen pr. oktober 2016

Skatteinngangen pr. oktober 2016 november 2016 en 2016 Ny informasjon om skatteinngangen tyder på at hele kommunesektorens skatteinntekter i 2016 blir 3,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2016. Bakgrunnen

Detaljer

Saksframlegg. Evje og Hornnes kommune

Saksframlegg. Evje og Hornnes kommune Evje og Hornnes kommune Arkiv: 103 Saksmappe: 2015/598-2 Saksbehandler: ASH Dato: 17.02.2016 Saksframlegg Evje og Hornnes kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 8/16 Formannskapet 22.02.2016 Høring vedr. forslag

Detaljer

Rammebetingelser for kommunene

Rammebetingelser for kommunene Kommunal- og moderniseringsdepartementet Rammebetingelser for kommunene Departementsråd Eivind Dale 800 747 744 700 600 Antall kommuner 500 400 300 392 454 443 454 435 434 200 100 0 1837 1930 1957 1967

Detaljer