VEILEDNING TIL PROGNOSEMODELLEN FOR INNTEKTSSYSTEMET FYLKESKOMMUNENE

Transkript

1 NOTAT VEILEDNING TIL PROGNOSEMODELLEN FOR INNTEKTSSYSTEMET FYLKESKOMMUNENE OPPDATERT OKTOBER 2014

2 1. INNLEDNING KS har utviklet en regnemodell for beregning av rammetilskudd i økonomiplanperioden for fylkeskommunene Modellene bygger på den kunnskap vi til enhver tid har om inntektssystemet (IS) rammebetingelser trukket opp i regjeringens forslag til statsbudsjett, kommuneproposisjonen og eventuelle andre vedtak med konsekvenser for fylkeskommunenes inntektsrammer. Det er lagt vekt på å gjøre modellen så enkel som mulig, men samtidig sørge for at den har i seg de prinsipper som dagens inntektssystem bygger på. Modellen skal også være fleksibel for individuelle endringer som den enkelte fylkeskommune selv kan gjøre. Alle grunndata for IS i Grønt hefte fra Kommunal- og regionaldepartementet for budsjettåret og tidligere år som fortsatt har relevans ligger ferdig innlagt i modellen (se underarkene med betegnelsen Kritxxxx der xxxx står for årstall). Dataene hentes frem ved å taste inn fylkeskommunens nummer i arket Inngang - cellen D8. I dette arket kan man nå de andre underarkene ved å bruke den menyen som er lagt opp. Fra underarkene kan man returnere til inngangsarket ved å klikke på cellen som er merket med Inngang!A1 øverst i arket. Det minimum av opplysninger som fylkeskommunen selv må legge inn i arket Gdata for å få en lokal prognose er: 1. Tall fremover for kriterieverdiene (i første rekke folketall splittet på gruppene som brukes ved utgiftsutjevning både for eget fylke og for landet) 2. Skatteprognoser 3. Anslag på ordinært skjønn etter det aktuelle budsjettåret (f.eks. fra 2016 når modellen er basert på statsbudsjettet for 2015) 4. Ønsker man å illustrere vekst i makrorammene fremover så bestemmes også dette her. Deflatoren (den samlede, veide lønns- og prisjusteringen) er lagt inn i celle B24. Under de etterfølgende punktene gis en nærmere beskrivelse av modellen. 2. KORT OM MODELLEN Versjonene i modellen for fylkeskommunene betegnes på følgende måte: profarnrks eller profarnrgh prof - gjelder fylkeskommunene AR - det året modellversjonen er laget NR - modellversjonens nummer, endres for hver nye versjon KS - modellversjoner med «KS» til slutt markerer avvik fra KMDs forutsetninger i budsjettdokumentene Gh - modellversjoner med «Gh» til slutt inneholder de samme forutsetninger som KMD har i Statsbudsjettet/Grønt hefte 2

3 Ved fremleggingen av forslaget til statsbudsjett lages det to varianter av modellen. I den ene varianten skal alle forutsetninger være lik de forutsetningene KRD har brukt i budsjettdokumentene. I den andre varianten, legger KS inn alternative forutsetninger for folketall og skatteandeler ved beregning av prognose for inntektsutjevningen (dette forklares nærmere i den enkelte modellversjon). Eksempel: Modellversjon «prof1401..» er laget i 2014 og er den første versjonen dette året. Prof1401KS o.s.v. for de versjonene der vi bruker 3 års gjennomsnitt for skatt og sist kjente folketall for skatteutjevningen. Prof1401Gh o.s.v. for de versjonene der alle forutsetninger er lik Kommunal- og moderniseringsdepartementets (KMD) forutsetninger, dvs skattetall for det siste hele året og folketall pr året før budsjettåret. 3. REGNEARKET INNGANG Når man starter regnearket kommer man inn i dette arket hvor man kan styre seg til de andre delene ved å bruke knappene. Det første man gjør er å taste inn rett fylkesnummer i cellen D8. Da virker oppslagene i modellen for rett fylkeskommune. Det er to typer valg registrering og spørring. Velg rett knapp avhengig av valgsituasjon. Aller først må data i arket Gdata oppdateres, se neste avsnitt. I dette arket legger KS også inn informasjon om hvilke budsjettmessige forutsetninger som er lagt inn og andre viktige opplysninger om den aktuelle modellversjonen. Se under overskriften MODELLKOMMENTARER. 4. GRUNNDATA - REGNEARKET GDATA Modellen er bygget opp slik at alle endringer av data gjøres i regnearket merket Gdata. Med andre ord hvis fylkeskommunen ønsker å legge inn sin lokale befolkningsprognose, skatteanslag for de kommende år eller rette på andre inngangsdata, er det lagt til rette for at slik inntasting skjer her. Etter at fylkeskommunens kommunenummer i cellen D8 i inngangsarket - hentes frem informasjon fra de bakenforliggende arkene i modellen. Grunnlagsdataene i arket Gdata er bygget opp slik: 3

4 Kriteriedata - fylkeskommunens tall som er med i kostnadsnøkkelen for utgiftsutjevningen og samlet folketall. For årene fremover trendforlenges i utgangspunktet dagens nivå uendret, men her er det lagt til rette for at fylkeskommunen kan legger inn en lokal prognose som tar hensyn til befolkningsutviklingen mm. Området i regnearket som kan endres av fylkeskommunen er markert med gul bakgrunn og svarte tall. De øvrige tall er svarte på hvit bakgrunn og angir faktiske kriterieverdier. Merk at fra og med budsjettåret 2010 så er det lagt inn folketall per 1.7. foregående år knyttet til utgiftsutjevningen. Men fortsatt er det slik at folketall per 1.1. i budsjettåret gjelder for beregning av inntektsutjevningen, jf linje 59 (eget fylke) og 94 (alle fylker). I modellversjon profarnrgh benyttes folketallet pr 1.1. året før budsjettåret i beregning av inntektsutjevningen, inntil folketallet per 1.1. i budsjettåret blir kjent. Det er samme forutsetning som KMD bruker i beregningene i tabell 3 i Grønt hefte. I modellversjonen profarnrks settes det sist kjente folketallet inn i linjene 59 og 94 knyttet til beregningene av inntektsutjevningen for kommende budsjettår. Ved forslaget til statsbudsjett vil det være folketall pr 1.7. (se f.eks. modell prof1404ks for budsjettåret 2015, hvor folketall pr er lagt inn i cellene H59 og H94). Folketallet oppdateres når endelige tall pr 1.1. kommer fra SSB i februar/mars i budsjettåret. Når man legger inn egne prognosetall, må man også huske på å gjøre det samme for landstallene i modellen, se eget punkt under. Også skattevekstprognosene på landsbasis må justeres. Kriteriedata for hele landet - tall som brukes i kostnadsnøkkelen og som påvirker utgiftsutjevningen er lagt inn. I arket Bef-prog ligger det nasjonale tall bygget på SSBs siste befolkningsprognose. Skattedata - de faktiske skatteinntektene er lagt inn så langt frem som disse er kjent. Tallene fremover bygger på nasjonale anslag. Den sentrale prognosen for egen fylkeskommune må dere lokalt se nærmere på. Både det lokale og det nasjonale anslaget kan overstyres av fylkeskommunen i samsvar med lokal skatteprognose. Linjene med disse vekstprosentene er markert med gul bakgrunn og er åpen for registrering (linjene 98 og 108) i Gdata. Men merk at det er fylkeskommunens gjennomsnittlige skattenivå pr innbygger som har betydning for skatteutjevningen i kommende år sammen med landsgjennomsnittet i skatt pr innbygger. Høy vekst i innbyggertallet og utover landsgjennomsnittet kan bety at også skattene skal økes fremover. Og motsatt effekt for fylkeskommuner som går ned i innbyggertall. Her må fylkeskommunen sørge for at forutsetningene som legges inn er konsistente. Modellen er m.a.o. ingen skattemodell dette må legges inn bygget på fylkeskommunens egne forutsetninger. Resultatene av de anslag for skatt dere legger inn, vises i linjene 115 og 117. Her fremgår prosent av landsgjennomsnittet i skatt ekskl. skatteutjevning i linje 115 og inkl. skatteutjevning i linje 117. Fra og med 2015 er den nye, symmetriske skatteutjevningen lagt inn. Skjønnsmidler - ordinært skjønn er ført opp frem til sist kjente budsjettår. Videre fremover må dere selv eventuelt legge inn tall basert på lokal kunnskap (linje 122). I modellen står i utgangspunktet null! 4

5 Overgangsordninger: Fra og med 2010 til og med 2014 er finansieringsbidrag pr innbygger knyttet til inntektsgarantiordningen INGAR lagt på plass i linje 101. Dere kan selv legge inn tilsvarende tall fremover. Fra og med 2015 gjelder ny overgangsordning, der fordelingsvirkningene av endringer i inntektssystemet innarbeides i løpet av 5 år, med en femdel årlig. Denne overgangsordningen vises ikke i Gdata, men fremgår i arket Rskudd. Når alle tall er fylt ut i inngangsarket Gdata regner modellen ut rammetilskuddet i de øvrige arkene. 5. GRUNNDATA - REGNEARKET RSKUDD I dette arket samles resultatene av de andre underarkene, men arket kan også brukes alene som det enkleste resultatet fra modellberegningen. Her er det på egne linjer satt av plass til de ulike delelementene som inntektssystemet består av innbyggertilskudd, inntektsutjevning, utgiftsutjevning, overgangsordninger eller inntektsgarantitilskudd (INGAR), tilskudd med særskilt fordeling (utenfor overgangsordningen), Nord-Norge-tilskuddet og ordinært skjønn. Det samlede rammetilskuddet ekskl. inntektsutjevning vises på linje 24, inntektsutjevningen på linje 25, og sum inkl. inntektsutjevning på linje 26. Inntektsutjevning avhenger av utviklingen i skatteinntektene i året. Så i forkant er netto inntektsutjevning for budsjettåret og fremover ikke kjent, heller ikke skatteutjevningen for året før budsjettåret. Anslag for trekkbeløp pr innbygger ligger i arket inntektsutj. KS legger ut tall for den løpende skatteutjevningen på KS.no hver måned, basert på SSBs skattestatistikk. Skatteinntektene (linje 28) i arket Rskudd er også ført opp ut fra de inngangsdata som er lagt inn i arket Gdata på linje 107. Til slutt er det satt opp rammetilskudd og skatt i kroner pr innbygger. 6. INNBYGGERTILSKUDD REGNEARKET INNBTILSK Den detaljerte beregningen av innbyggertilskuddet foregår i dette arket og overføres automatisk til samlearket Rskudd. Dette er det «flate» beløpet (likt beløp i kr per innbygger) som alle fylkeskommuner får. Beregningen av innbyggertilskuddet blir gjort i arket RXXXX for rett år (f.eks. R2015). Innbyggertilskuddet er angitt både i kr pr innbygger og i 1000 kr. 5

6 7. INNTEKTSUTJEVNING - REGNEARKET INNTEKTSUTJ Den detaljerte beregningen av inntektsutjevningen (skatteutjevningen) foregår i dette arket, og resultatene overføres automatisk til samlearket Rskudd. Det er helt sentralt i modellen at man gjør visse forutsetninger om egen skatteutvikling fremover og hvordan denne utvikler seg i forhold til landsnivået. Dette legges som sagt på plass i inngangsarket Gdata. 8. UTGIFTSUTJEVNINGEN REGNEARK UTJXXXX Modellen inneholder beregninger både for tidligere år og noen år etter budsjettåret (vanligvis 3 år til). Tallene herfra blir automatisk lagt over i samlearket Rskudd. Ut fra de kriterietallene som er oppgitt i inngangsarket, får vi frem detaljene ved utgiftsutjevningen og får spesifisert hvor tilleggene eller trekkene kommer. Under kolonnen utgiftsbehovsindeks vises hvor mye under eller over landsgjennomsnittet fylkeskommunen ligger på hvert kriterium (kolonne F). F eks hvis vi under innbyggere år finner en indeks på 1,26, betyr det at fylkeskommunen har 26 % flere innbyggere i denne aldersklassen enn landsgjennomsnittet målt i forhold til samlet innbyggertall. Prosentutslaget etter at man også tar hensyn til vektene vises i neste kolonne (G). Utslaget i kroner vises i kolonnene H og I. 9. INNTEKTSGARANTIORDNINGEN INGAR (PERIODEN ) Inntektsgarantiordningen ble innført i Beregningen fremgår detaljert av arket Ingar. Tallene er også vist i tabell B-fk i Grønt Hefte. Ordningen skal sikre at ingen fylkeskommuner har en vekst i rammetilskuddet pr innbygger fra et år til det neste som er mer enn 100 kr lavere enn veksten på landsbasis av samlede inntektsrammer knyttet til IS (Eksempel: Hvis veksten på landsbasis er 150 kr pr innbygger, skal ordningen sikre at den enkelte fylkeskommune har en vekst på minst 50 kr pr. innbygger). Ordningen er et nullsumspill og finansieres ved at alle fylkeskommuner trekkes et likt beløp pr innbygger. Nettovirkningen av INGAR for den enkelte fylkeskommune for sist kjente budsjettår og tidligere, blir automatisk overført til arket Rskudd. 6

7 10. FOLKETALL Det er lagt til rette for å legge inn befolkningsvekst fremover. Arket Bef-Prog er nasjonale tall lagt inn fra SSBs siste befolkningsprognose. Tall herfra må dere selv eventuelt kopiere inn i Gdata! 11. TALL FOR ALLE FYLKESKOMMUNER - REGNEARK KRITXXXX I arkene Kritxxxx (xxxx for årstall) ligger grunnlagstall for alle beregningene for hvert enkelt år i modellen, bl.a. kriteriedata. Dette gjør det mulig å bruke modellen for alle fylkeskommuner ved bare å taste inn et nytt fylkeskommunenummer i inngangsarket. OBS! Disse arkene skal ikke endres av fylkeskommunene. Men merk at straks man begynner å legge inn fylkeskommunespesifiserte tall i inngangsarket, for eksempel egne skattetall, kan man ikke søke opp en ny fylkeskommune og få tall for denne. Da må man låse kommunenummer i inngangsarket. 12. KONTAKTOPPLYSNINGER Ytterligere opplysninger om modellen kan fås ved henvendelse til KS ved Ingunn Monsen tlf / eller e-post: ingunn.monsen@ks.no Børre Stolp tlf eller e-post: borre.stolp@ks.no Modellen er lagt ut på denne adressen: Gå inn på artikkelen KS prognosemodell for skatt og rammetilskudd. Klikk deretter på «KS prognosemodell - pålogging» under Sentrale lenker og dokumenter. Du kommer til et innloggingsbilde. Der legger du inn: Fylkeskommunens nummer Fylkeskommunens navn Eget navn Trykk på «Send» - og modellen åpnes. Meld gjerne fra om feil eller ting som ikke fungerer. 7