Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2010"

Transkript

1 7ZgZ\c^c\hiZ`c^h`Yd`jbZciVh_dci^aEgde#&H'%%. '%&% Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2 Grønt hefte

2

3 Beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. S (29 2) Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2 Grønt hefte

4 ISSN

5 Innhold Forord Innledning Side 2 Tabeller for fylkeskommunene Tabell -fk Rammetilskudd til fylkeskommunene 2 29 Tabell 2-fk Innbyggertilskudd til fylkeskommunene (kap 572, post 6) 2 Tabell -fk Anslag på frie inntekter i 2. Fylkeskommunene Tabell A-fk Utgiftsutjevning. Fylkeskommunene Tabell B-fk Inntektsgarantitilskudd. Fylkeskommunene Tabell C-fk Saker med særskilt fordeling. Fylkeskommunene Tabell D-fk Indeks for beregnet utgiftsbehov. Fylkeskommunene Tabell E-fk Kriteriedata. Fylkeskommunene Tabeller for kommunene Tabell -k Rammetilskudd til kommunene 2 65 Tabell 2-k Innbyggertilskudd til kommunene (kap 57, post 6) 88 Tabell -k Anslag på frie inntekter i 2. Kommunene 99 Tabell A-k Utgiftsutjevning. Kommunene 2 Tabell B-k Inntektsgarantitilskudd. Kommunene Tabell C-k Saker med særskilt fordeling. Kommunene 87 Tabell D-k Distriktstilskudd Sør-Norge og veksttilskudd 99 Tabell E-k Indeks for beregnet utgiftsbehov. Kommunene 29 Tabell F-k Kriteriedata. Kommunene 252

6

7

8 Innledning Leseveiledning Målsetningen med leseveiledningen er å gi leseren et innblikk i hovedtrekkene i inntektssystemet, og hvilken informasjon som finnes i denne publikasjonen. Målgruppen er først og fremst administrasjon og politikere i den enkelte kommune og fylkeskommune. Innledningen er delt inn i tre deler, først en generell del om rammetilskuddet og inntektssystemet, deretter en del som beskriver inntektssystemet for fylkeskommunene og en del som beskriver inntektssystemet for kommunene. Tabellene er delt inn i to deler, hvor den ene delen viser tabeller for fylkeskommunene og den andre viser tabeller for kommunene. Tabellene for fylkeskommunene og kommunene er merket med henholdsvis -fk og -k. Tabell -fk og tabell -k gir en oversikt over samlet rammetilskuddet, mens tabell 2-fk og tabell 2-k viser innbyggertilskuddet. Tabell -fk og tabell -k viser anslag på frie inntekter i 2 og oppgavekorrigert vekst i frie inntekter fra 29 til 2. De øvrige tabellene inneholder en grundigere presentasjon av bakgrunnsdata og beregninger. Tabell A-fk og tabell A-k inneholder tabeller for utgiftsutjevning mm., mens tabell B-fk og tabell B-k viser beregning av inntektsgarantitilskuddet. Tabell C-fk og tabell C-k viser enkeltsaker med særskilt fordeling, mens tabell D-fk viser indeks for beregnet utgiftsbehov for fylkeskommunene. Tabell D-k viser grunnlaget for beregning av distriktstilskudd Sør- Norge og veksttilskuddet. Indeksene for beregnet utgiftsbehov for kommunene vises i tabell E-k, mens henholdsvis tabell E-fk og tabell F-k viser kriteriedata. For fylkeskommunene er beregningen av innbyggertilskuddet, inkludert utgiftsutjevningen, fra og med 2 basert på befolkningstall per. juli året før budsjettåret, altså. juli 29 for statsbudsjettet for 2. Inntektsutjevningen, som beregnes løpende gjennom året, vil både for kommunene og fylkeskommunene være basert på befolkningstall per. januar 29. Dette presenteres ikke i Grønt hefte. Det samlede rammetilskuddet (Tabell -fk og tabell -k) Rammetilskuddet utgjør sammen med skatteinntektene kommunesektorens frie inntekter, som kommunene og fylkeskommunene fritt disponerer innenfor de gjeldende lover og forskrifter. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2 er rammetilskuddet til kommunene i overkant av 55 milliarder kroner og rammetilskuddet til fylkeskommunene i overkant av 26 milliarder kroner. Etter at endelig budsjett for 2 er vedtatt i Stortinget i desember d.å. sender Kommunal- og regionaldepartementet ut et eget rundskriv om eventuelle endringer i forhold til regjeringens fremlagte forslag i Prop. S (29-2), inkludert endringer for den enkelte kommune og fylkeskommune. Tilsvarende vil departementet sende ut et budsjettrundskriv etter behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2. 2

9 Inntektssystemet Kommunenes frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter, og utgjør i underkant av 7 prosent av kommunesektorens samlede inntekter. Dette er inntekter som kommuner og fylkeskommuner kan disponere fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. I overkant av 2/ av de frie inntektene kommer fra skatt og i underkant av / er rammetilskudd. De frie inntektene fordeles til kommunene og fylkeskommunene gjennom inntektssystemet. Det overordnede formålet med inntektssystemet er å utjevne kommunenes og fylkeskommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. Ved fordelingen av rammetilskuddet tas det hensyn til strukturelle ulikheter i kommunenes og fylkeskommunenes kostnader (utgiftsutjevning) og ulikheter i skatteinntektene (inntektsutjevning). Inntektssystemet inneholder også tilskudd som er begrunnet ut fra regionalpolitiske målsettinger. I tillegg gis det skjønnstilskudd for å korrigere for forhold som ikke ivaretas godt nok i fordelingssystemet for øvrig. Inntektsutjevningen omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak. Det samlede rammetilskuddet for kommunene og fylkeskommunene er delt i seks tilskudd for kommunene og fire tilskudd for fylkeskommunene. Tilskuddene bevilges over egne poster på kapittel 57 og 572 i statsbudsjettet. Rammetilskuddet utbetales i ti terminer gjennom året. Rammetilskudd til kommunene - inndeling på poster Post 6 Post 6 Post 62 Post 6 Post 6 Post 66 Kommuner, kapittel 57 Innbyggertilskudd Distriktstilskudd Sør-Norge Nord-Norge- og Namdalstilskudd Småkommunetilskudd Skjønnstilskudd Veksttilskudd Bevilget 2 ( kr) Sum

10 Rammetilskudd til fylkeskommunene - inndeling på poster Post 6 Post 62 Post 6 Post 65 Fylkeskommuner, kapittel 572 Innbyggertilskudd Nord-Norge-tilskudd Skjønnstilskudd Tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd Bevilget 2 ( kr) Sum Omfordelingen som følge av utgifts- og inntektsutjevning gjøres i innbyggertilskuddet. Utgiftsutjevningen i inntektssystemet er begrunnet med at forhold av demografisk, geografisk og sosial art gir strukturelle kostnadsforskjeller som kommunene og fylkeskommunene i liten grad kan påvirke. For at kommunesektoren skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere, må det tas hensyn til slike strukturelle kostnadsforskjeller ved fastlegging av de økonomiske rammene til den enkelte kommune og fylkeskommune. Eksempel på slike kostnadsforskjeller er ulik aldersfordeling eller reiseavstand innen kommunen. Det er også nødvendig å foreta inntektsutjevning av skatteinntektene for å oppnå en rimelig utjevning av de økonomiske forutsetningene. Inntektssystemet inneholder tilskudd som utelukkende er regionalpolitisk begrunnet. Distriktspolitiske tilskudd til kommunene er Nord-Norge- og Namdalstilskudd, småkommunetilskudd og distriktstilskudd Sør-Norge. Fylkeskommunene får Nord-Norgetilskudd. Kommuner med særlig høy befolkningsvekst får et eget veksttilskudd. Oslo kommune mottar i 29 et eget hovedstadstilskudd både under kapittel 57 og kapittel 572 i statsbudsjettet. Tilskuddet til Oslo kommune over kapittel 57 er knyttet til Oslos spesielle oppgaver og utfordringer som hovedstad, mens tilskuddet til Oslo som fylkeskommune over kapittel 572 hovedsakelig er knyttet til at Oslo fortsatt har ansvar for barnevern (som for fylkeskommunene for øvrig ble overført til staten i 2). Fra og med 2 blir de to hovedstadstilskuddene slått sammen til et samlet hovedstadstilskudd som bevilges over kapittel 572 til Oslo som fylkeskommune. Skjønnstilskuddet blir brukt til å kompensere kommunene og fylkeskommunene for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet.

11 Rammetilskudd til fylkeskommunene Rammetilskuddet til fylkeskommunene framkommer som summen av innbyggertilskuddet, Nord-Norge-tilskuddet, tilskudd til barnevern/hovedstadstilskuddet og skjønnstilskuddet. Det samlede rammetilskuddet til fylkeskommunene er i 2 om lag 26 milliarder kroner. Tilskudd som fordeles i inntektssystemet (Tabell -fk) Post 6 Innbyggertilskudd Post 62 Nord-Norge-tilskudd Post 6 Skjønnstilskudd Post 65 Tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd Innbyggertilskuddet (Tabell -fk, 2-fk, A-fk, B-fk, C-fk og D-fk) Størrelsen på innbyggertilskuddet blir fastsatt ut fra differansen mellom de samlede rammeoverføringene og postene (Nord-Norge-tilskudd, skjønnstilskudd og tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd). Innbyggertilskuddet blir i utgangspunktet beregnet som et likt beløp per innbygger til alle fylkeskommuner. Deretter blir tilskuddet justert for hver enkelt fylkeskommune etter følgende faktorer: - omfordeling av skatteinntekter gjennom inntektsutjevningen - omfordeling gjennom utgiftsutjevningen basert på kostnadsnøklene for fylkeskommunene (tabell A-fk og D-fk) - omfordeling gjennom korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler (tabell A-fk) - tilskudd med særskilt fordeling (tabell C-fk) - omfordeling gjennom inntektsgarantitilskuddet for endringer i kriteriedata, systemendringer, inn- og utlemming av øremerkede tilskudd m.m. (tabell B-fk) Inntektsutjevningen Inntektsutjevningen utjevner forskjeller i skatteinntekter mellom fylkeskommunene. Inntektsutjevningen for fylkeskommunene omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skatteytere. Inntektsutjevningen for fylkeskommunene medfører at alle fylker med en skatteinngang på under 2 prosent av landsgjennomsnittet kompenseres 9 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og 2 prosent av landsgjennomsnittet. Inntektsutjevningen finansieres ved at hver fylkeskommune trekkes et likt beløp per innbygger. 5

12 Inntektsutjevningen for den enkelte fylkeskommune beregnes fortløpende ti ganger i året etter hvert som skatteinngangen foreligger. Dette betyr at det er inntektsutjevning i alle ti terminutbetalinger gjennom året. Den endelige fordelingen på post 6 innbyggertilskudd er ikke klar før i februar 2 når endelige skattetall for 2 foreligger. Oversikt over den løpende utjevningen finnes på Kommunal- og regionaldepartementets internettsider, Utgiftsutjevning (Tabell A-fk) Forskjellene mellom landets fylkeskommuner er til dels store når det gjelder kostnadsstruktur, demografisk sammensetning mv. Både etterspørselen etter fylkeskommunale tjenester og kostnadene ved tjenesteytingen vil derfor variere mellom fylkeskommunene. Målet med utgiftsutjevningen er å fange opp slike variasjoner. En tar fra de relativt sett lettdrevne fylkeskommunene og gir til de relativt sett tungdrevne. Gjennom kostnadsnøkler bestående av objektive kriterier og vekter fanges variasjonen i utgiftsbehov opp. Kostnadsnøkkelen for fylkeskommunene består av tre delkostnadsnøkler for henholdsvis videregående opplæring, samferdsel og tannhelsetjeneste. Tabellen under viser samlet kostnadsnøkkel for fylkeskommunene. Det er ingen endringer i kostnadsnøkkelen for fylkeskommunene i 2. Kostnadsnøkkel for fylkeskommunene 2 Kriterium Kriterievekter Innbyggere -5 år,6 Innbyggere 6-8 år,526 Innbyggere 9- år,27 Innbyggere 5-66 år,5 Innbyggere 67-7 år,8 Innbyggere 75 år og over,9 Rutenett til sjøs,2 Bosatt spredt,22 Areal,7 Storbyfaktor,6 Befolkning på øyer,9 Vedlikeholdskostnader veg,6 Reinvesteringskostnader veg,2 Søkere yrkesfag,9 Sum, 6

13 Utgiftsbehovet til fylkeskommunene I beregningen av størrelsen på utgiftsbehovet for fylkeskommunene er det tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter for 28 (fratrukket avskrivninger) knyttet til de tjenestene som inngår i fylkeskommunenes kostnadsnøkkel. For å beregne utgiftsbehovet for 2 er det benyttet KOSTRA-tall fra 28. Disse er framskrevet med veksten i de frie inntektene i perioden 28-2 for å komme fram til utgiftsbehovet for 2. Utgiftsbehovet for fylkeskommunene i 2 er beregnet til 6,7 milliarder kroner. Indeks for beregnet utgiftsbehov Kostnadsnøklene brukes sammen med kriteriedata til å lage indekser for beregnet utgiftsbehov for hver enkelt fylkeskommune. Indeksene for alle fylkeskommunene er gjengitt i tabell D-fk. Landsgjennomsnittet =,. Tolkning av indeksen for beregnet utgiftsbehov Eksempel: Indeks for fylkeskommune X =,99, fylkeskommune Y =, og fylkeskommune Z=,7. Det vil si at beregnet utgiftsbehov ved å drive fylkeskommune X er prosent lavere enn landsgjennomsnittet, beregnet utgiftsbehov ved å drive fylkeskommune Y er lik landsgjennomsnittet og beregnet utgiftsbehov ved å drive fylkeskommune Z er 7 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Det er disse indeksene departementet tar utgangspunkt i når utgiftsutjevningen for den enkelte fylkeskommune skal beregnes. Dette skjer ved et fratrekk eller tillegg i innbyggertilskuddet. Beregning av indeks for fylkeskommunenes andeler av kriterium () Indeksfk = Fylkeskommunens andel av kriterium Fylkeskommunens andel av innbyggere Indeks for en fylkeskommunes andel av 6-8 åringer beregnes således ved (2) Indeksfk = Antall 6-8 åringer i fylkeskommune X Antall 6-8 åringer i landet Antall innbyggere i fylkeskommune X Antall innbyggere i landet Indeksen kan også leses som forholdet mellom andelen av fylkeskommune X s innbyggere som er 6-8 år og andelen av landets innbyggere som er 6-8 år. En omskriving av utrykket (2) gir (2 ) 7

14 (2 ) Indeksfk = Antall 6-8 åringer i fylkeskommune X Antall innbyggere i fylkeskommune X Antall 6-5 åringer i landet Antall innbyggere i landet Korreksjon for elever i statlige og private skoler (Tabell A-fk, B-fk) Private skoler finansieres gjennom statlige tilskudd og elevenes egenbetaling, mens fylkeskommunale skoler finansieres gjennom fylkeskommunenes frie inntekter. Når en elev i et fylke velger en privat skole i stedet for en fylkeskommunal skole, vil fylkeskommunens utgifter knyttet til denne eleven reduseres vesentlig. Korreksjonen av rammetilskuddet har to elementer; trekkordningen og korreksjonsordningen. Gjennom trekkordningen justeres det samlede rammetilskuddet årlig for endringer i antall elever i statlige og private skoler. Den totale inntektsrammen til fylkeskommunene blir justert med 8 prosent av gjennomsnittskostnadene for hver nye elev i videregående opplæring. Gjennom trekkordningen får alle fylkeskommunene samlet redusert sitt rammetilskudd ved en økning i antall elever i statlige og private skoler på landsbasis (se tabell B-fk). Gjennom korreksjonsordningen i inntektssystemet foretas en omfordeling mellom fylkeskommunene i forhold til det faktiske antall elever i statlige og private skoler. Korreksjonen innebærer en omfordeling av innbyggertilskuddet, som følge av at antall elever som benytter statlige eller private skoler varierer mellom fylkeskommunene (se tabell A-fk). Trekksatser for elever i statlige og private skoler Fylkeskommuner Kroner per elev Vanlig undervisning 8 2 Gartner- og landbruksskoler 95 Spesialskoler 2 Opphold 2 Tabellen over viser trekksatsene som benyttes i korreksjonsordningen i 2. Satsene for spesialskoler og opphold videreføres på reelt samme nivå i 2 som i 29, mens de øvrige satsene øker fra 29 til 2. Trekksatsene ligger også etter økningen under gjennomsnittskostnaden per elev på landsbasis, fordi en antar at marginalbesparelsen knyttet til en elev mindre oftest er lavere enn gjennomsnittskostnaden. I korreksjonsordningen får fylkeskommunene et uttrekk for antall elever i statlige og private skoler, der det er skilt mellom fire undervisningskategorier jf. oversikten over trekksatser. Etter at trekkene er foretatt etter antall elever, fordeles midlene ut igjen til alle fylkeskommuner etter deres andel av utgiftsbehovet (kostnadsnøkkelen). 8

15 Inntektsgarantitilskuddet (Tabell B-fk) I 29 ble det innført et inntektsgarantitilskudd for kommunene og i 2 innføres det et inntektsgarantitilskudd også for fylkeskommunene. Hensikten med tilskuddet er å gi fylkeskommunene en mer helhetlig skjerming mot plutselig svikt i rammetilskuddet, og dermed øke fleksibiliteten og forutsigbarheten i inntektssystemet. Gjennom inntektsgarantitilskuddet begrenses negativt avvik i vekst i forhold til landsgjennomsnittet. Inntektsgarantitilskuddet tar utgangspunkt i endringen i det totale rammetilskuddet på nasjonalt nivå, målt i kroner per innbygger, og er utformet slik at ingen fylkeskommuner skal ha en beregnet vekst i rammetilskuddet fra et år til det neste som er lavere enn kroner under beregnet vekst på landsbasis i kroner per innbygger (før finansiering av selve inntektsgarantitilskuddet). Inntektsgarantitilskuddet beregnes på grunnlag av innbyggertall per. juli 29. Ordningen finansieres ved et likt trekk per innbygger i alle landets fylkeskommuner. Endringer som omfattes av inntektsgarantitilskuddet er systemendringer, innlemming av øremerkede tilskudd, befolkningsnedgang og endringer i kriteriedata. Nord-Norge-tilskuddet og hovedstadstilskuddet/tilskuddet til barnevern omfattes også av inntektsgarantiordningen, mens skjønnstilskuddet ikke inngår. Endringer i skatteinntektene eller inntektsutjevningen omfattes heller ikke av inntektsgarantitilskuddet. Inntektsgarantitilskuddet for 2 blir beregnet med utgangspunkt i rammetilskuddet til fylkeskommunene i revidert nasjonalbudsjett 29. Dette rammetilskuddet blir korrigert for skjønnstilskudd i 29, saker med særskilt fordeling i 29 (saker i tabell C-fk), og inngående/utgående fordeling av tilskudd som innlemmes i / trekkes ut av inntektssystemet i 2. Rammetilskuddet til fylkeskommunene i 2 blir tilsvarende korrigert for skjønnstilskudd i 2 og saker med særskilt fordeling i 2. Deretter blir den korrigerte veksten fra 29 til 2 beregnet, på landsbasis og for hver enkelt fylkeskommune. Den korrigerte veksten på landsbasis var fra 29 til 2 22 kroner per innbygger. Dersom en fylkeskommune har en korrigert vekst i rammetilskuddet som er lavere enn 2 kroner per innbygger, får fylkeskommunen inntektsgarantitilskudd tilsvarende differansen mellom egen vekst i rammetilskuddet, og en vekst på 2 kroner per innbygger. Nord-Norge-tilskudd (Tabell -fk) Nord-Norge-tilskuddet er et særskilt regionalpolitisk virkemiddel. Tilskuddet skal bidra til å gi fylkeskommuner i Nord-Norge muligheter til å gi et bedre tjenestetilbud enn fylkeskommuner ellers i landet. Tilskuddet skal også bidra til å muliggjøre en høy fylkeskommunal sysselsetting i områder med et konjunkturavhengig næringsliv. I 2 foreslås det fordelt knapt 58 millioner kroner i Nord-Norge-tilskudd til fylkeskommunene. 9

16 Nord-Norge-tilskudd til fylkeskommuner - satser 2 Fylkeskommuner Kroner per innbygger Nordland 986 Troms 2 Finnmark 5 Nord-Norge-tilskuddet gis som et beløp per innbygger, og det er ulik sats for hver av fylkeskommunene. Til grunn for beregningen av Nord-Norge-tilskuddet ligger befolkningstall per. januar året før budsjettåret, dvs.. januar 29. Satsene for Nord- Norge-tilskuddet for 2 er prisjusterte. Tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd (Tabell -fk) I 2 overtok staten det ansvaret fylkeskommunene tidligere hadde for barnevernet. Oslos ansvar for barnevernet ble likevel videreført, jf. omtale i kapittel 2 i Kommuneproposisjonen 2 (St.prp. nr. 66 (22-2)). Den delen av de frie inntektene til fylkeskommunen som kunne tilskrives barnevern, ble lagt inn i hovedstadstilskuddet til Oslo som fylkeskommune. I 29 mottok Oslo kommune om lag 55 mill. kr i tilskudd til barnevern / hovedstadstilskudd over kapittel 572, hvor om lag 8 prosent av tilskuddet var knyttet til Oslo sitt ansvar for barnevern. I 29 ble det opprettet et hovedstadstilskudd til Oslo som kommune på mill. kr begrunnet i at Oslo har spesielle oppgaver og utfordringer som hovedstad. I 2 skal hovedstadstilskuddet til Oslo som kommune slås sammen med hovedstadstilskuddet til Oslo som fylkeskommune, til et felles hovedstadstilskudd over kapittel 572, post 65. I 2 overføres det midler fra skjønnstilskuddet til innbyggertilskuddet. Siden Oslo får sitt skjønn gjennom hovedstadstilskuddet, trekkes om lag 6 millioner kroner ut av hovedstadstilskuddet og overføres til innbyggertilskuddet. Det bevilges også 2 millioner kroner i 2 som en styrking av barnevernet i Oslo utover prisreguleringen. Det samlede hovedstadstilskuddet vil etter prisjustering utgjøre om lag 785 mill. kroner, hvor om lag 55 prosent er knyttet til Oslo sitt ansvar for barnevern. Skjønnstilskuddet (Tabell -fk) Skjønnstilskuddet blir brukt til å kompensere fylkeskommuner for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet. Det samlede skjønnstilskuddet for kommuner og fylkeskommuner er satt til 26 millioner kroner i 2. Av dette fordeles 5 millioner til fylkeskommunene.

17 Rammetilskudd til kommunene Rammetilskuddet til kommunene framkommer som summen av innbyggertilskuddet og følgende tilskudd: distriktstilskudd Sør-Norge, Nord-Norge- og Namdalstilskudd, småkommunetilskudd, skjønnstilskudd og veksttilskudd. Tilskudd som fordeles i inntektssystemet (Tabell -k) Post 6 Innbyggertilskudd Post 6 Distriktstilskudd Sør-Norge Post 62 Nord-Norge- og Namdalstilskudd Post 6 Småkommunetilskudd Post 6 Skjønnstilskudd Post 66 Veksttilskudd Innbyggertilskuddet (Tabell -k, 2-k, A-k, B-k, C-k, og E-k) Størrelsen på innbyggertilskuddet blir fastsatt ut fra differansen mellom de samlede rammeoverføringene og summen av postene 6-66 (se oversikt over). Inntektsutjevningen og utgiftsutjevningen inngår i post 6. Det samlede innbyggertilskuddet fordeles i utgangspunktet med et likt beløp per innbygger til alle kommuner etter at det er tatt hensyn til tilskudd som gis en særskilt fordeling. Tilskudd med særskilte fordelinger legges i tabell C. Innbyggertilskuddet omfordeles deretter ved at det tas hensyn til utgifts- og inntektsutjevningen, korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler, inndelingstilskuddet og inntektsgarantitilskuddet. I 2 foreslås det fordelt om lag 5,6 milliarder kroner gjennom innbyggertilskuddet til kommunene. Innbyggertilskuddet justeres for: - omfordeling av skatteinntekter gjennom inntektsutjevningen - omfordeling gjennom utgiftsutjevningen basert på kostnadsnøklene for kommunene (tabell A-k og E-k) - omfordeling gjennom korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler (tabell A-k) - omfordeling på grunn av inndelingstilskuddet og øvrige tilskudd med særskilt fordeling (tabell C-k) - omfordeling gjennom inntektsgarantitilskuddet (tab B-k) Inntektsutjevningen Inntektsutjevningen utjevner forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. Inntektsutjevningen for kommunene omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak. For kommunene ble det i 25 innført en ordning med symmetrisk inntektsutjevning (figur ). Fra og med 29 er det lagt opp til en opptrapping av utjevningsgraden i inntektsutjevningen over en treårsperiode, det vil si fra 55 til 57 prosent i 29, fra 57 til 59 prosent i 2 og fra 59 til 6 prosent i 2.

18 For 2 blir dermed kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet (kommune B) kompensert for 59 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinngang over landsgjennomsnittet (kommune A) trekkes 59 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Det er ingen endringer i tilleggsutjevningen. Kommuner med skatteinntekter på under 9 prosent (kommune C) blir som før kompensert for 5 prosent av differansen mellom egne skatteinntekter og 9 prosent av landsgjennomsnittet. Finansieringen av tilleggskompensasjonen skjer ved at hver kommune trekkes med et likt beløp per innbygger. Figur. Inntektsutjevning for kommunene Skatteinntekt Trekk Kompensasjon Tilleggskompensasjon Skatteinntekt i % av landsgjennomsnittet 59% Grunnlag trekk Grunnlag komp. 59% Grunnlag komp. 5% 59% I % (= landsgjennomsnitt) 9% 5% Grunnlag tilleggskomp. II Kommune A Kommune B Kommune C Inntektsutjevningen for den enkelte kommune beregnes fortløpende ti ganger i året etter hvert som skatteinngangen foreligger. Dette betyr at det er inntektsutjevning ved alle ti terminutbetalingene. Den endelige fordelingen på post 6 Innbyggertilskudd vil ikke være klar før i februar 2 når endelige skattetall for 2 foreligger. Oversikt over den løpende inntektsutjevningen finnes på Kommunal- og regionaldepartementets internettsider, 2

19 Utgiftsutjevning (Tabell A-k, E-k) Utgiftsutjevningen for kommunene foretas etter de samme prinsipper som fylkeskommunene. Gjennom kostnadsnøkler bestående av kriterier og vekter fanges variasjoner i kommunenes utgiftsbehov opp. Kostnadsnøkkelen for kommunene består av fire delkostnadsnøkler for henholdsvis administrasjon, grunnskole, helse- og sosialtjenesten og landbruk og miljøvern. Tabellen under viser hvilke kriterier som ligger til grunn for den samlede kostnadsnøkkelen for kommunene, og hvilken vekt hvert kriterium har. Det er foretatt en teknisk justering i kostnadsnøkkelen for kommunene i 2. Kostnadsnøkkelen er justert på grunn av at økt timetall til fysisk aktivitet i grunnskolen og forsterket opplæring (tidlig innsats) på barnetrinnet får helårseffekt fra og med 2. Delkostnadsnøkkelen for grunnskole er på grunnlag av denne oppgaveendringen gitt en større andel av den samlede kostnadsnøkkelen. Kriteriet antall innbyggere 6-5 år og 6-66 år er gitt økt vekt, mens vektingen av antall innbyggere år og 8-89 år, antall arbeidsledige, antall psykisk utviklingshemmede under 6 år og urbanitetskriteriet reduseres. Kostnadsnøkkel for kommunene Kriterium Kriterievekter Basistillegg,25 Innbyggere -5 år,2 Innbyggere 6-5 år,6 Innbyggere 6-66 år,2 Innbyggere år,8 Innbyggere 8-89 år,2 Innbyggere 9 år og over,9 Skilte og separerte 6-59 år,8 Arbeidsledige 6-59 år, Beregnet reisetid,6 Reiseavstand til nærmeste sonekrets, Reiseavstand til nærmeste nabokrets, Dødelighetstall,25 Ikke-gifte 67 år og over,25 Innvandrere,5 Psykisk utviklingshemmede 6 år og over,62 Psykisk utviklingshemmede under 6 år, Urbanitetskriterium, Landbrukskriterium,5 Sum,

20 Utgiftsbehovet til kommunene For å beregne størrelsen på utgiftsbehovet for kommunene er det tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter for 28 (fratrukket avskrivninger) knyttet til de tjenestene som inngår i kommunenes kostnadsnøkkel. For å beregne utgiftsbehovet for 2 er det benyttet KOSTRA-tall for 28. Disse er framskrevet med veksten i de frie inntektene i perioden 28-2 for å komme fram til utgiftsbehovet for 2. Utgiftsbehovet for kommunene i 2 er beregnet til knapt 58,5 milliarder kroner. Indeks for beregnet utgiftsbehov Kostnadsnøklene brukes sammen med kriteriedata til å lage indekser for beregnet utgiftsbehov for hver enkelt kommune. Indeksene for alle landets kommuner er gjengitt i tabell E-k. Landsgjennomsnittet =,. For en nærmere redegjørelse vises det til tilsvarende avsnitt for fylkeskommunene. Korreksjon for elever i statlige og private skoler (Tabell A-k) Korreksjonen av rammetilskuddet for kommunene har på samme måte som for fylkeskommunene to elementer; trekkordningen og korreksjonsordningen. Gjennom trekkordningen justeres det samlede rammetilskuddet årlig for endringer i antall elever i statlige og private skoler. Den totale inntektsrammen til kommunene blir justert med 8 prosent av gjennomsnittskostnadene per ny elev i grunnskolen. Gjennom trekkordningen får kommunene samlet redusert sitt rammetilskudd ved en økning i antall elever i statlige og private skoler på landsbasis (se tabell B-k). Gjennom korreksjonsordningen i utgiftsutjevningen i inntektssystemet foretas en omfordeling mellom kommunene i forhold til det faktiske antall elever i statlige og private skoler. Korreksjonen innebærer en omfordeling av innbyggertilskuddet, som følge av at antall elever som benytter statlige og private skoler varierer mellom kommunene (se tabell A-k). Trekksatser for elever i statlige og private skoler - 2 Kommuner Kroner per elev Vanlig undervisning 62 Spesialskoler 2 Opphold 2 Tabellen over viser trekksatsene som benyttes i korreksjonsordningen i 2. Satsene for spesialskoler og opphold videreføres på reelt samme nivå i 2 som i 29, mens satsen for vanlig undervisning øker fra 29 til 2. Trekksatsene ligger også etter økningen under gjennomsnittskostnaden per elev på landsbasis, fordi en antar at marginalbesparelsen knyttet til en elev mindre oftest er lavere enn gjennomsnittskostnaden.

21 I korreksjonsordningen får kommunene et uttrekk for antall elever i statlige og private skoler, der det er skilt mellom tre undervisningskategorier jf. oversikten over trekksatser. Etter at trekkene er foretatt etter antall elever, tilbakeføres midlene ut igjen til alle kommuner etter deres andel av utgiftsbehovet (kostnadsnøkkelen). Inndelingstilskuddet (Tabell C-k) Inndelingstilskuddet er en kompensasjonsordning for kommuner som slutter seg sammen. Ordningen skal sikre at kommuner ikke får reduserte rammeoverføringer som følge av kommunesammenslutninger. Dagens inndelingstilskudd består av basistilskudd og regionaltilskudd. Kommuner som har sluttet seg sammen vil motta et basistilskudd på samme måte som andre kommuner i utgiftsutjevningen. I tillegg mottar den sammensluttede kommunen, som en del av inndelingstilskuddet, de øvrige basistilskudd som tilfalt kommunene før sammenslutningen. På tilsvarende måte inneholder inndelingstilskuddet det kommunen tidligere mottok i småkommunetilskudd. Inndelingstilskuddet fryses reelt på det nivået det har det året kommunene slår seg sammen, og gis en varighet på år. Tilskuddet vil deretter trappes gradvis ned. I 2 mottar kommunene Re, Bodø, Vindafjord, Aure og Kristiansund inndelingstilskudd (tabell C-k). Inntektsgarantitilskuddet (Tabell B-k) Overgangsordningen for kommunene er fra og med 29 erstattet med et inntektsgarantitilskudd. Hensikten med tilskuddet er å gi kommunene en mer helhetlig skjerming mot plutselig svikt i rammetilskuddet, og dermed øke fleksibiliteten og forutsigbarheten i inntektssystemet. Gjennom inntektsgarantitilskuddet begrenses negativt avvik i vekst i forhold til landsgjennomsnittet. Inntektsgarantitilskuddet tar utgangspunkt i endringen i det totale rammetilskuddet på nasjonalt nivå, målt i kroner per innbygger, og er utformet slik at ingen kommuner skal ha en beregnet vekst i rammetilskuddet fra et år til det neste som er lavere enn kroner under beregnet vekst på landsbasis i kroner per innbygger (før finansiering av selve inntektsgarantitilskuddet). Inntektsgarantitilskuddet beregnes på grunnlag av befolkningstall per. juli 29. Ordningen finansieres ved et likt trekk per innbygger i alle landets kommuner. Endringer som omfattes av inntektsgarantitilskuddet er systemendringer, innlemming av øremerkede tilskudd, befolkningsnedgang og endringer i kriteriedata. Nord-Norge- og Namdalstilskuddet, småkommunetilskuddet og distriktstilskudd Sør- Norge omfattes også av inntektsgarantiordningen, mens skjønnstilskudd og veksttilskudd ikke inngår. Endringer i skatteinntektene eller inntektsutjevningen omfattes heller ikke av inntektsgarantitilskuddet. Inntektsgarantitilskuddet for 2 blir beregnet med utgangspunkt i rammetilskuddet til kommunene i revidert nasjonalbudsjett 29. Dette rammetilskuddet blir korrigert for skjønnstilskudd i 29, saker med særskilt fordeling i 29 (saker i tabell C-k), og 5

22 inngående/utgående fordeling av tilskudd som innlemmes i / trekkes ut av inntektssystemet i 2. Rammetilskuddet til kommunene i 2 blir tilsvarende korrigert for skjønnstilskudd i 2, saker med særskilt fordeling i 2 og veksttilskuddet i 2. Deretter blir den korrigerte veksten fra 29 til 2 beregnet, på landsbasis og for hver enkelt kommune. Den korrigerte veksten på landsbasis var fra 29 til 2 kroner per innbygger. Dersom en kommune har en korrigert vekst i rammetilskuddet som er lavere enn -97 kroner per innbygger, får kommunen inntektsgarantitilskudd tilsvarende differansen mellom egen vekst i rammetilskuddet, og en vekst på -97 kroner per innbygger. Distriktstilskudd Sør-Norge (Tabell -k og D-k) Fra og med 29 ble det opprettet et nytt distriktstilskudd Sør-Norge. Tilskuddet tildeles kommuner i Sør-Norge som ligger i sone IV eller sone III i det distriktspolitiske virkeområdet, som har en gjennomsnittlig skatteinntekt de siste tre år som er lavere enn 2 prosent av landsgjennomsnittet, og som ikke mottar Nord-Norge- og Namdalstilskudd eller småkommunetilskudd. Alle kommuner i sone IV kan få støtte, mens kommuner innenfor sone III får tilskudd dersom den samfunnsmessige utviklingen er svak. Samfunnsmessig utvikling måles ved en distriktsindeks, som gir et uttrykk for utviklingen i tilgjengelighet, demografi, arbeidsmarked og inntekter. Kommuner i sone III som har en indeks lavere enn 5 får fullt tilskudd, mens kommuner i sone III med indeks mellom 5 og 6 mottar redusert tilskudd. For en nærmere omtale av det distriktspolitiske virkeområdet, se Kommuneproposisjonen 29 (St.prp. nr. 57 (27-28)). Distriktstilskudd Sør-Norge gis med én sats per kommune og én sats per innbygger. Tilskuddet beregnes ut fra befolkningstall per. januar 29. I 2 foreslås det fordelt i overkant av 29 millioner kroner gjennom distriktstilskudd Sør-Norge. Satser for distriktstilskudd Sør-Norge Sone og indeks Sone Sone, indeks -5 Sone, indeks 6-8 Sone, indeks 9- Sone, indeks 2- Sone, indeks 5-6 Per kommune ( kr) Per innbygger (kroner) Distriktstilskudd Sør-Norge vises i tabell -k og beregningsgrunnlaget er nærmere dokumentert i tabell D-k. 6

23 Nord-Norge- og Namdalstilskudd (Tabell -k) Nord-Norge- og Namdalstilskuddet er et særskilt regionalpolitisk virkemiddel. Tilskuddet skal bidra til å gi kommuner i Nord-Norge og Namdalen muligheter til å gi et bedre tjenestetilbud enn kommuner ellers i landet. Tilskuddet skal også bidra til å muliggjøre en høy kommunal sysselsetting i områder med et konjunkturavhengig næringsliv. Fra og med 29 ble Nord-Norge-tilskuddet utvidet til også å gjelde kommuner i Namdalen (Namsos, Namdalseid, Snåsa, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla, Fosnes, Flatanger, Vikna, Nærøy og Leka), begrunnet med fraflytting og at de i stor grad har de samme utfordringene som kommuner sør i Nordland. I 2 foreslås det fordelt om lag millioner kroner gjennom Nord-Norge- og Namdalstilskuddet til kommunene. Tilskuddet beregnes på grunnlag av en sats per innbygger, som differensieres mellom fylkene. Det er fastsatt en felles sats for alle kommunene innenfor et fylke. Kommunene i Namdalen mottar Nord-Norge- og Namdalstilskudd etter samme sats som Nordland. Fra og med 2 får syv kommuner i tiltakssonen i Nord-Troms (Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen) tilskudd etter en forhøyet sats i forhold til de øvrige kommunene i Troms. Til grunn for beregningen av Nord-Norge- og Namdalstilskuddet ligger befolkningstall per. januar året før budsjettåret, dvs.. januar 29. Satsene for Nord-Norge- og Namdalstilskuddet for 2 er prisjusterte. Nord-Norge- og Namdalstilskudd til kommuner - 2 Kommuner i: Kroner per innbygger Nordland og Namdalen 57 Troms utenfor tiltakssonen 2 Tiltakssonen i Troms 55 Finnmark 7 56 Småkommunetilskuddet (Tabell -k) Småkommunetilskuddet gis til kommuner som har færre enn 2 innbyggere. For å få småkommunetilskudd må kommunen i tillegg ha en gjennomsnittlig skatteinntekt de siste tre år som er lavere enn 2 prosent av landsgjennomsnittet. Kommunene i tiltakssonen (alle kommuner i Finnmark og sju kommuner i Nord- Troms) får tilskudd etter forhøyet sats, hvis de oppfyller de øvrige kriteriene for å motta småkommunetilskudd. I 2 foreslås det fordelt om lag 7 millioner kroner gjennom småkommunetilskuddet. Satsene for småkommunetilskuddet for 2 er prisjusterte. Tilskuddet beregnes med utgangspunkt i befolkningstall per. januar 29. 7

24 Satser for småkommunetilskuddet - 2 Prioriteringsområde Beløp per kommune ( kroner) Kommuner i tiltakssonen (Finnmark og Nord-Troms) 9 Øvrige kommuner 5 77 Skjønnstilskuddet (Tabell -k) Skjønnstilskuddet blir brukt til å kompensere kommuner for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet. Det samlede skjønnstilskuddet for kommuner og fylkeskommuner er satt til 2 6 millioner kroner i 2. Av dette fordeles 7 millioner kroner til kommunene. Skjønnsrammen til kommunene er som i 29 utvidet med millioner kroner til inntektssvake kommuner i Sør-Norge. Tilskuddet er fordelt av fylkesmannen etter fylkesrammer fastsatt av departementet, og inngår som en del av den øvrige skjønnsfordelingen. Veksttilskudd (Tabell -k og D-k) I 29 ble det innført en egen vekstkompensasjon til kommuner med særlig høy befolkningsvekst. Dette er begrunnet med at kommuner med høy befolkningsvekst på kort og mellomlang sikt kan finne det vanskelig å tilpasse tjenestetilbudet til en voksende befolkning, og det kan være problematisk å finansiere de nødvendige investeringene uten at det går på bekostning av tjenestetilbudet. Veksttilskuddet tildeles kommuner som gjennom den siste treårsperioden har hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst ut over 75 prosent av gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på landsbasis. I tillegg må kommunene ha skatteinntekter under prosent av landsgjennomsnittet for de siste tre år. Tilskuddet vil være tidsbegrenset til den perioden kommunene har størst vekst. Veksttilskuddet tildeles som et fast beløp per nye innbygger ut over vekstgrensen. For 2 er denne satsen prisjustert og er 2 kroner. Til sammen foreslås det bevilget i overkant av 89 millioner kroner gjennom veksttilskuddet i 2. Tilskuddet vises i tabell -k og beregningsgrunnlaget er nærmere dokumentert i tabell D-k. 8

25 Eksempel på beregning av rammetilskudd Hva får Kragerø kommune i rammetilskudd? Vi viser her beregning av rammetilskuddet til Kragerø kommune (kommunenummer 85). Eventuelle avvik mellom tall i tabellene og beregningene som er vist her, skyldes avrundinger. Inntektsutjevningen beregnes fortløpende gjennom budsjettåret, og inngår derfor ikke i dette regneeksempelet. I regneeksempelet er rammetilskuddet beregnet i denne rekkefølgen: distriktstilskudd Sør-Norge, Nord-Norge og Namdalstilskudd, småkommunetilskudd, veksttilskudd, innbyggertilskudd med utgiftsutjevning, tilskudd med særskilt fordeling, inntektsgarantitilskudd (INGAR) og skjønnstilskudd. Distriktstilskudd Sør-Norge Tilskuddet blir gitt til kommuner i Sør-Norge med over 2 innbyggere som ligger i det distriktspolitiske virkeområdet. Satsene i 2 er som følger: Sats Sone IV Sone III Per kommune ( kr) Per innbygger (kroner) Distriktstilskudd Sør-Norge gis kun til kommuner som har en gjennomsnittlig skatteinntekt de siste tre år som er lavere enn 2 prosent av landsgjennomsnittet. Kragerø kommune har 62 innbyggere, en gjennomsnittlig skatteprosent på 8,6 de siste tre år, ligger i sone i det distriktspolitiske virkeområdet, har en distriktsindeks på og oppfyller dermed betingelsene til distriktstilskudd Sør-Norge. Distriktstilskudd Sør-Norge for Kragerø kommune = 65 kroner Nord-Norge- og Namdalstilskudd Nord-Norge- og Namdalstilskudd tildeles kommuner i Nordland og Namdalen ( 57 kroner per innbygger), Troms ( 2 kroner per innbygger), tiltakssonen i Troms ( 55 kroner per innbygger) og Finnmark (7 56 kroner per innbygger). Kragerø kommune ligger i Telemark fylke og oppfyller ikke betingelsene for Nord-Norge- og Namdalstilskudd. Nord-Norge- og Namdalstilskudd for Kragerø kommune = kroner Småkommunetilskudd Småkommunetilskudd gis til kommuner som har under 2 innbyggere. Satsene for 2 er knapt,2 millioner kroner for kommuner i tiltakssonen og om lag 5,7 millioner 9

26 kroner for øvrige kommuner. Småkommunetilskudd gis kun til kommuner som har en gjennomsnittlig skatteinntekt de siste tre år som er lavere enn 2 prosent av landsgjennomsnittet. Kragerø kommune har over 2 innbyggere og oppfyller ikke betingelsene for småkommunetilskudd. Småkommunetilskudd for Kragerø kommune = kroner Veksttilskudd Veksttilskuddet tildeles kommuner med skatteinntekter under prosent av landsgjennomsnittet, som gjennom den siste treårsperioden har hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst ut over 75 prosent av gjennomsnittlig årlig vekst på landsbasis den samme treårsperioden. Veksttilskuddet tildeles som et fast beløp, 2 kroner, per nye innbygger over vekstgrensen (tabell D-k, kolonne 7 ). Gjennomsnittlig årlig vekst på landsbasis i perioden var på, prosent, og vekstgrensen blir dermed,98 prosent. Kragerø kommune har skatteinntekter under prosent av landsgjennomsnittet, men har i perioden hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på,5 prosent. Kragerø kommune kvalifiserer dermed ikke til veksttilskudd. Veksttilskudd for Kragerø kommune = kroner Innbyggertilskudd med utgiftsutjevning Alle kommuner får innbyggertilskudd. Innbyggertilskuddet før utgiftsutjevningen er 2 kroner per innbygger for alle landets kommuner. Innbyggertilskuddet er sum bevilgning på post 6, fratrukket tilskudd med særskilt fordeling (tabell C-k, kolonne 6), dividert på antall innbyggere i landet. Befolkningstall per. juli 29 ligger til grunn for fordelingen av innbyggertilskuddet (tabell F-k, kolonne 2). Innbyggertilskudd eksklusiv utgiftsutjevning Innbyggertilskudd per innb. = Bevilgning på post 6, fratrukket tilskudd / Innbyggere i landet med særskilt fordeling (tabell C-k) = = / Innbyggertilskudd per innb. = 2 kroner Beregnet innbyggertilskudd for = Innbyggertilskudd per innb. * Innbyggertall i Kragerø (tabell 2-k, kolonne ) (i kroner) Kragerø 29 = 2 kroner * 65 innbyggere = kroner 2

27 Innbyggertilskudd før utgiftsutjevning for Kragerø kommune i 2 = kroner Innbyggertilskuddet blir deretter korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov mellom kommunene. Det samlede beregnede utgiftsbehovet på landsbasis er basert på kommunenes netto driftsutgifter (fratrukket avskrivninger) til de tjenestene som omfattes av utgiftsutjevningen for kommunene (administrasjon, helse- og sosialtjenester og grunnskole). Utgiftsutjevningen gir full kompensasjon/fullt trekk for avvik fra gjennomsnittlig utgiftsbehov. Den enkelte kommunes utgiftsbehov beregnes ved å multiplisere indeks for beregnet utgiftsbehov med landsgjennomsnittlig utgiftsbehov. Indeksen er et vektet gjennomsnitt av kommunens andel av 6-5 åringer i alt, andel 6-66 åringer i alt, andel av psykisk utviklingshemmede osv (jf. tabell E-k). Indeksen for beregnet utgiftsbehov beregnes ved å multiplisere kommunenes indeksverdi på alle kriteriene med vekten i kostnadsnøkkelen og å summere resultatet av dette. Vektene i kostnadsnøkkelen for det enkelte kriterium forteller hvor stor andel av det samlede beregnede utgiftsbehov som er knyttet til det bestemte kriteriet. Kriteriet innbyggere 6-5 år har,6 vekt. Det betyr at,6 prosent av samlet beregnet utgiftsbehov på landsbasis er knyttet til dette kriteriet. For Kragerø kommune framkommer indeksen for beregnet utgiftsbehov slik: Kriterium Indeks kriterium Vekt Basistillegg,582,25 =,265 2 Innbyggere -5 år,7772 *,2 =,79 Innbyggere 6-5 år,97 *,6 =,2962 Innbyggere 6-66 år, *,2 =,2 5 Innbyggere år,22 *,8 =,8 6 Innbyggere 8-89 år, *,2 =,59 7 Innbyggere 9 år og over,6 *,9 =,58 8 Andel skilte og separerte 6-59 år,59 *,8 =,9 9 Andel arbeidsledige 6-59 år,979 *, =,97 Beregnet reisetid,2829 *,6 =,25 Reiseavstand til nærmeste sonekrets,55 *, =, 2 Reiseavstand til nærmeste nabokrets,965 *, =,2 Dødelighet,28 *,25 =,282 Ikke-gifte 67 år og over,77 *,25 =,29 5 Innvandrere,8 *,5 =,2 6 Psykisk utviklingshemmede 6 år og over,55 *,62 =,9 7 Psykisk utviklingshemmede under 6 år,865 *, =,26 8 Urbanitetskriterium,76 *, =, 9 Landbrukskriterium,62 *,5 =,2 Indeks for beregnet utgiftsbehov,622 2

28 Indeks for beregnet utgiftsbehov forteller oss hvor tung eller lett en kommune er å drive, sammenlignet med landsgjennomsnittet. En kommune som ligger på landsgjennomsnittet vil ha indeksverdien,. Kragerø kommunes verdi på indeksen innebærer at kommunen er 6,22 prosent tyngre å drive enn landsgjennomsnittet. Utgiftsutjevningen innebærer at det gis full kompensasjon for avvik fra gjennomsnittlig utgiftsbehov. Dersom kommunen har et høyere beregnet utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet (tungdreven kommune), slik som i Kragerøs tilfelle, justeres dette gjennom et tillegg i kommunens innbyggertilskudd. Alternativt får en kommune med lavere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet (lettdreven kommune) ett trekk i innbyggertilskuddet. Utgiftsbehov per innbygger i Kragerø kommune Indeks for beregnet Beregnet utgiftsbehov per utgiftsbehov * Beregnet utgiftsbehov per innbygger i = innbygger i kommunen (tabell A-k, kolonne ) landet (Tabell A-k, kolonne 2) (Tabell A-k, kolonne ),622 * kroner = 885 kroner Differanse fra landsgjennomsnittet Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Kragerø kommune = 885 kroner - Gjennomsnittlig utgiftsbehov pr innbygger (UBPI) = kroner = Differanse per innbygger = 2 2 kroner Utgiftsutjevning for Kragerø kommune Tillegg i innbyggertilskuddet Kragerø kommune (tabell A-k, kolonne 5) Samlet tillegg i utgiftsutjevningen til Kragerø kommune i 2 = 2 2 kroner * 65 innbyggere = kroner Tillegg i utgiftsutjevning for Kragerø kommune i 2 = kroner Enkelte kommuner har elever i statlige og private grunnskoler. Disse elevene har ikke kommunene utgifter for. Trekkordningen for statlige og private skoler fungerer slik at det trekkes inn et beløp fra hver enkelt kommune for de elever kommunen ikke yter grunnskoletjenester til. Landssummen av beløpene som er trukket inn fordeles så ut igjen til alle kommuner. Dette gjøres etter kommunenes andel av beregnet utgiftsbehov (kostnadsnøkkelen). Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler er derfor en ordning som omfordeler midler mellom kommuner (tabell A-k, kolonne 8). 22

29 Antall elever i Kategori Sats Kragerø kommune Sum trekk Vanlig undervisning 62 kroner kroner Spesialskoler 2 kroner kroner Opphold 2 kroner kroner Totalt trekk for Kragerø kommune skoleåret 29/2 = kroner Kragerø har elever i vanlig undervisning i private eller statlige skoler, og blir derfor ikke trukket. Landssummen som er trukket inn fordeles ut igjen til alle kommuner på følgende måte: Landssum * Kommunens andel av utgiftsbehovet ² = Tilbakeført beløp kroner *,2 = kroner Dette gir for Kragerø kommune: Kommunens trekk for elever statlige og private skoler (tabell A-k, kolonne 6) kroner + Landssum fordelt etter kostnadsnøkkelen (tabell A-k, kolonne 7) kroner = Omfordeling statlige og private skoler (tabell A-k, kolonne 8) kroner ² Andel av UB = kommunens indeks for beregnet utgiftsbehov * kommunens andel innbyggere, tall per. juli 29 (Tabell E-k, kolonne 22). Korreksjon for elever i statlige og private skoler for Kragerø kommune = kroner Innbyggertilskuddet med utgiftsutjevning, samt korreksjon for statlige og private skoler, gir følgende oppstilling: Innbyggertilskudd (tabell 2-k, kolonne ): kroner + Utgiftsutjevning (tabell A-k, kolonne 5): kroner + Korreksjoner for statlige og private skoler (tabell A-k, kolonne 8): kroner = Innbyggertilskudd med utgiftsutjevning mv: kroner Innbyggertilskudd med utgiftsutjevning for Kragerø kommune = kroner 2

30 Tilskudd med særskilt fordeling En andel av innbyggertilskuddet holdes utenfor inntektssystemets øvrige kriterier og gis en særskilt fordeling (Tabell C-k). Enkeltsaker Tilskudd til minoritetsspråklige elever 98 kroner Frukt og grønt til skoler med ungdomstrinn 5 kroner Fysioterapi 25 kroner Inndelingstilskudd kroner Tilskudd med særskilt fordeling 2 66 kroner Tilskudd med særskilt fordeling for Kragerø kommune = 2 66 kroner Inntektsgarantitilskudd (INGAR) Inntektsgarantitilskuddet (tabell B-k) skal skjerme kommuner mot plutselig svikt i rammetilskuddet fra et år til det neste. Tilskuddet er utformet slik at ingen kommune skal ha en vekst i beregnet rammetilskudd fra et år til det neste som er lavere enn kroner under beregnet vekst på landbasis, i kroner per innbygger. Tilskuddet finansieres ved et likt trekk per innbygger i alle landets kommuner. Endringer i skatteinntektene eller inntektsutjevningen omfattes ikke av inntektsgarantitilskuddet. Veksttilskudd, skjønnstilskudd og tilskudd med særskilt fordeling inngår ikke i beregningen av inntektsgarantitilskuddet. Korrigert rammetilskudd 2 (i kroner) Korrigert rammetilskudd 29 (i kroner) Absolutt korrigert vekst 29-2 (i kroner) Absolutt korrigert vekst 29-2 (kr per innb.) (Tabell B-k, kol. ) (Tabell B-k, kol. 6) (Tabell B-k, kol.2) (Tabell B-k, kol. ) Hele landet kroner Kragerø kroner Kragerøs avvik i forhold til vekst på landsbasis: kroner Kommuner som har en vekst i rammetilskuddet (absolutt korrigert vekst) som er lavere enn -97 kroner per innbygger vil bli kompensert opp til denne vekstgrensen. Kragerøs vekst ligger kroner høyere enn beregnet vekst på landsbasis, i kroner per innbygger. Kragerø kommune kvalifiserer dermed ikke for å motta inntektsgarantitilskudd. Alle kommuner er med på å finansiere INGAR og blir trukket med et likt beløp per innbygger gjennom innbyggertilskuddet. For 2 er trekket på 25 kroner per innbygger. 2

31 Inntektsgarantitilskudd til Kragerø Inntektsgarantitilskudd per innbygger Finansiering per innbygger Inntektsgarantitilskudd inkl. finansiering per innbygger kroner - 25 kroner kroner 65 innbyggere * kroner = kroner Inntektsgarantitilskudd for Kragerø kommune = kroner Innbyggertilskudd inkl. INGAR Innbyggertilskudd i alt inkluderer korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler, tilskudd med særskilt fordeling og inntektsgarantitilskuddet. Innbyggertilskuddet i alt vises i tabell 2-k. For Kragerø kommune blir innbyggertilskuddet: Innbyggertilskudd inkl. INGAR Innbyggertilskudd med utgiftsutjevning og omfordeling private/statlige skoler kroner Inntektsgarantitilskudd INGAR (tabell B-k) kroner Tilskudd med særskilt fordeling (tabell C-k) 2 66 kroner Innbyggertilskudd i alt 2 5 kroner Skjønnstilskudd Skjønnstilskuddet blir brukt til å kompensere kommuner og fylkeskommuner for lokale forhold som ikke fanges opp av kostnadsnøkkelen. Kommunal- og regionaldepartementet fastsetter de fylkesvise fordelingene, mens fylkesmannen fastsetter fordelingen til den enkelte kommune. Fordelingen av skjønnstilskuddet for 29 er vist i tabell -k, kolonne 7. Sum skjønnstilskudd for Kragerø kommune = kroner Totalt rammetilskudd Totalt rammetilskudd er summen av Nord-Norge og Namdalstilskudd, småkommunetilskudd, distriktstilskudd Sør-Norge, veksttilskudd, inntektsgarantitilskudd (INGAR), skjønnstilskudd og innbyggertilskudd med utgifts- og inntektsutjevning m.m. Inntektsutjevningen er ikke beregnet her. 25

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2009

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2009 Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2008-2009) Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2009 Grønt hefte Innhold Side Forord 1 Innledning 3 Tabeller for fylkeskommunene Tabell 1-fk

Detaljer

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2008

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2008 Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2007-2008) Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2008 Grønt hefte, foreløpig utgave Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2007-2008)

Detaljer

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2007

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2007 Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2007 Grønt hefte, foreløpig utgave Innhold Side Forord 3 Innledning 5 Tabeller for fylkeskommunene

Detaljer

Inntektssystemet for kommunene

Inntektssystemet for kommunene Inntektssystemet for kommunene Kommunesektorens frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter, og utgjør i underkant av 70 prosent av kommunesektorens samlede inntekter. Dette er inntekter

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

EKSEMPEL PÅ BEREGNING AV RAMMETILSKUDD

EKSEMPEL PÅ BEREGNING AV RAMMETILSKUDD EKSEMPEL PÅ BEREGNING AV RAMMETILSKUDD I det følgende vises beregningen av rammetilskuddet for Trondheim kommune (kommunenummer 1601). Vi gjør oppmerksom på at eventuelle avvik mellom tall i tabellene

Detaljer

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2005

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2005 Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2004 2005) Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2005 Rundskriv H 23/04 6. oktober 2004 Foreløpig utgave ISSN 0806-5748 INNHOLD SIDE Forord...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/81-4

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/81-4 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/814 HØRING NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Ferdigbehandles i: Formannskapet Saksdokumenter: Notat fra KS fra 14 januar

Detaljer

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Bølger som truer kommuneøkonomien Arbeidsinnvandring bidrar til høyeste befolkningsvekst på 100 år all time

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Økonomiutvalget har møte den 17.10.2014 kl. 10:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

Prognosemodellens ABC (Kom øk 2015 - seminar C) Gjennomgang av hovedelementene prognosemodellen og effekter av kommuneproposisjonen for 2015

Prognosemodellens ABC (Kom øk 2015 - seminar C) Gjennomgang av hovedelementene prognosemodellen og effekter av kommuneproposisjonen for 2015 Prognosemodellens ABC (Kom øk 2015 - seminar C) Gjennomgang av hovedelementene prognosemodellen og effekter av kommuneproposisjonen for 2015 v/børre Stolp Disposisjon Innledning Økte frie inntektene i

Detaljer

Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Saksordfører: Adrian Tollefsen

Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Saksordfører: Adrian Tollefsen ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Toril V Sakshaug Saksmappe: 2015/11098-3273/2016 Arkiv: 103 Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Saksordfører: Adrian Tollefsen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Skatteinngangen pr. november 2015

Skatteinngangen pr. november 2015 Desember 2015 Skatteinngangen pr. november 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. november 2015 for landets kommuner sett under ett er på 135,068 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,57

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 04.02.2016 kl. 08:00

FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 04.02.2016 kl. 08:00 FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 04.02.2016 kl. 08:00 Den som er valgt som medlem av et folkevalgt organ plikter å delta i organets møter

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING Rådmannens innstilling: Kommunal- og moderniseringsdepartementets

Detaljer

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 12.02.2016 Namsos kommunestyre 18.02.

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 12.02.2016 Namsos kommunestyre 18.02. Namsos kommune Økonomisjef i Namsos Saksmappe: 2015/10061-2 Saksbehandler: Erik Fossland Lænd Saksframlegg Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos

Detaljer

Skatteinngangen pr. oktober 2015

Skatteinngangen pr. oktober 2015 November 2015 Skatteinngangen pr. oktober 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. oktober 2015 for landets kommuner sett under ett er på 110,520 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,29 %

Detaljer

Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing i Grenland AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 3/2011 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing

Detaljer

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 12/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing

Detaljer

Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2011

Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2011 Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2010-2011) Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2011 Grønt hefte ISSN 0806-5748 Innhald Side Om Grønt hefte 1 Om inntektssystemet 3 Kap. 572 Rammetilskot

Detaljer

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal. Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal. Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 10/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing

Detaljer

Høring på forslag til nytt inntektssystem for kommunene

Høring på forslag til nytt inntektssystem for kommunene 14. januar 2016 Høring på forslag til nytt inntektssystem for kommunene Kommunal- og regionaldepartementet har sendt på høring forslag til nytt inntektssystem. Høringsfristen er satt til 1. mars. Departementet

Detaljer

Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006

Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006 1 Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006 Økonomisk stilling Ved utgangen av 2005 var det 11 kommuner i fylket med akkumulert regnskapsmessig

Detaljer

Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2013

Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2013 Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2012-2013) Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2013 Grønt hefte ISSN 0806-5748 Innhald Side Om Grønt hefte 1 Om inntektssystemet 3 Kap. 572 Rammetilskot

Detaljer

Nytt inntektssystem for kommunene

Nytt inntektssystem for kommunene Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nytt inntektssystem for kommunene Seniorrådgiver Karen N. Byrhagen KMD 11.05.16 Inntektssystemet skal bidra til: Sterke, levende lokalsamfunn i hele landet Likeverdig

Detaljer

Inntektssystemet. Hvordan virker det? Hvilke mål har systemet? Mulige utviklingstrekk

Inntektssystemet. Hvordan virker det? Hvilke mål har systemet? Mulige utviklingstrekk Inntektssystemet Hvordan virker det? Hvilke mål har systemet? Mulige utviklingstrekk Inntektssystemets formål «Det overordna føremålet med IS er å jamna ut føresetnadene kommunar og fylkeskommunar har

Detaljer

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene Kommunal- og moderniseringsdepartementet Att. Karen N Byrhagen Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Vår dato.: 24.02.2016 Deres referanse: Vår saksbehandler: Vår referanse: 2015/11098- Toril V Sakshaug 6266/2016

Detaljer

Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2014

Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2014 2014 Utgjeve av: Kommunal- og regionaldepartementet Offentlege institusjonar kan tinge fleire eksemplar frå: Servicesenteret for departementa Internett: www.publikasjoner.dep.no E-post: publikasjonsbestilling@dss.dep.no

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei HØRING - FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Administrasjonssjefens innstilling:

Detaljer

Saksnr Utvalg 34115 Formannskap 48115 Kommunestyre Budsj e ttdr øftinger 2016

Saksnr Utvalg 34115 Formannskap 48115 Kommunestyre Budsj e ttdr øftinger 2016 LOPPA KOMMUNE Økonomiavdelingen Saksframlegg Dato: Arkiwef: 03.11.2015 20151802-01 150 Camilla Hansen camilla.hansen@loppa.kommune.no Saksnr Utvalg 34115 Formannskap 48115 Kommunestyre Budsj e ttdr øftinger

Detaljer

Inntektssystemet hva skjer hvis?

Inntektssystemet hva skjer hvis? Rune Bye fagsjef KS Inntektssystemet hva skjer hvis? Teoretisk overordnet innføring i systemet. Hva kan skje i 2017? Simulering Hvordan bruker kommunene penger Kostra godt nok til sammenligning? Ny modell

Detaljer

Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2015

Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2015 Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2014 2015) Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2015 Grønt hefte Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2014 2015) Inntektssystemet for

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING LURØY KOMMUNE Side 1 av 17 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 16/98 Klageadgang: FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Saksbehandler: Karl-Anton Swensen Arkiv: SARK 12-15/103 Saksnr.: Utvalg Møtedato

Detaljer

Inntektssystemet for fylkeskommunene 2015

Inntektssystemet for fylkeskommunene 2015 Inntektssystemet for fylkeskommunene 2015 KMD ved underdirektør Grete Lilleschulstad og seniorrådgiver Sigurd S. Pedersen Disposisjon Reformbehov Nye kostnadsnøkler: VGO, kollektivtransport, fylkesveier,

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak

Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak Regjeringen Stoltenberg II la 14. oktober fram sitt budsjettforslag i Prop. 1 S (2013 2014). Regjeringen

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for finans, konkurranse og eierskap Intern korrespondanse Til: Byråd for finans, konkurranse og omstilling v/ Liv Røssland Fra: Kommunaldirektør for finans, konkurranse og

Detaljer

Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2016

Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2016 Kommunal- og moderniseringsdepartementet 2016 Utgjeve av: Kommunal- og moderniseringsdepartementet Offentlege institusjonar kan tinge fleire eksemplar frå: Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa

Detaljer

Kommunesammenslåing. Illustrasjon på beregning av inndelingstilskudd

Kommunesammenslåing. Illustrasjon på beregning av inndelingstilskudd Kommunesammenslåing Illustrasjon på beregning av inndelingstilskudd Forutsetninger for illustrasjonen Regionalpolitiske tilskudd er videreført slik de er i dag Den nye kommunens distriktsindekser beregnet

Detaljer

Fylkesbildet Oversikt og konsekvenser for kommunene i Sør-Trøndelag

Fylkesbildet Oversikt og konsekvenser for kommunene i Sør-Trøndelag Foto: Eskild Haugum Fylkesbildet Oversikt og konsekvenser for kommunene i Sør-Trøndelag Vårkonferansen 2016 Frode Rabben og Stule Lund Kommunal- og samordningsstaben 2 Befolkningsutviklingen i 2015 1,07

Detaljer

Prognosemodellen i detalj oppbygging og virkemåte. Ved seniorrådgiver Børre Stolp, KS

Prognosemodellen i detalj oppbygging og virkemåte. Ved seniorrådgiver Børre Stolp, KS Prognosemodellen i detalj oppbygging og virkemåte Ved seniorrådgiver Børre Stolp, KS Oppdatert modell kommer vår/høst tilknyttet Komprp og statsbudsjettet Tall for økonomiplanperioden 2012 2015 «regneregler

Detaljer

Rune Bye KS. Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014

Rune Bye KS. Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Rune Bye KS Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Krevende budsjettarbeid i kommunesektoren (kommuner og fylkeskommuner) Utfordringer for kommunene i 2014 Uløste oppgaver/krav Kvalifisert arbeidskraft Lønnsutgifter

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Redusert skatteinngang 2014 svakere vekst i norsk økonomi Ny informasjon om skatteinngangen viser at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere

Detaljer

H-5/13 B 14/908-10.02.2014. Statsbudsjettet 2014 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak

H-5/13 B 14/908-10.02.2014. Statsbudsjettet 2014 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak Rundskriv Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmenn Nr. Vår ref Dato H-5/13 B 14/908-10.02.2014 Statsbudsjettet 2014 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak Regjeringen

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen 2015, Oslo 28.

Detaljer

SKEDSMO KOMMUNE - motestedet på Romerike Økonomiavdelingen -planseksjonen

SKEDSMO KOMMUNE - motestedet på Romerike Økonomiavdelingen -planseksjonen SKEDSMO KOMMUNE - motestedet på Romerike Økonomiavdelingen -planseksjonen Kommunal- og Regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Att. Attn. Hege Rønning Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Dato: 07/2419-1

Detaljer

Forslag til nytt inntektssystem elementer knyttet til kommunestørrelse. Strategikonferanse Buskerud 26.1.2016

Forslag til nytt inntektssystem elementer knyttet til kommunestørrelse. Strategikonferanse Buskerud 26.1.2016 Forslag til nytt inntektssystem elementer knyttet til kommunestørrelse Strategikonferanse Buskerud 26.1.2016 1 Foreslåtte endringer i elementer som gir ekstra tilskudd til små kommuner Basiskriteriet graderes

Detaljer

VEILEDNING TIL PROGNOSEMODELLEN FOR INNTEKTSSYSTEMET FYLKESKOMMUNENE

VEILEDNING TIL PROGNOSEMODELLEN FOR INNTEKTSSYSTEMET FYLKESKOMMUNENE NOTAT VEILEDNING TIL PROGNOSEMODELLEN FOR INNTEKTSSYSTEMET FYLKESKOMMUNENE OPPDATERT OKTOBER 2014 1. INNLEDNING KS har utviklet en regnemodell for beregning av rammetilskudd i økonomiplanperioden for fylkeskommunene

Detaljer

Inntektssystemet med prognosemodellen Gjennomgang av IS for kommunene med eksempler og bruk av KS prognosemodell - hva skjer fremover med skatt og IS

Inntektssystemet med prognosemodellen Gjennomgang av IS for kommunene med eksempler og bruk av KS prognosemodell - hva skjer fremover med skatt og IS Inntektssystemet med prognosemodellen Gjennomgang av IS for kommunene med eksempler og bruk av KS prognosemodell - hva skjer fremover med skatt og IS Børre Stolp Innledning Disposisjon Kort om finansiering

Detaljer

Vest-Agder. Tiltak (alle beløp i 1 000 kroner) 2011. Agder naturmuseum og botaniske hage 3 375 105 3 480. Agder Teater A/S 25 397 10 065 35 462

Vest-Agder. Tiltak (alle beløp i 1 000 kroner) 2011. Agder naturmuseum og botaniske hage 3 375 105 3 480. Agder Teater A/S 25 397 10 065 35 462 Page 1 of 7 Vest-Agder Regjeringen foreslår å bevilge 7,9 millioner kroner for å videreføre og trappe opp med nye kull de studieplassene som ble tildelt i 2009 og 2011 ved Universitetet i Agder. Det gir

Detaljer

Kommunestruktur Østre Agder. Økonomikapittel til utredningsrapport Oppdatert med tilleggsalternativer. Kjetil Lie og Audun Thorstensen, 04.01.

Kommunestruktur Østre Agder. Økonomikapittel til utredningsrapport Oppdatert med tilleggsalternativer. Kjetil Lie og Audun Thorstensen, 04.01. Kommunestruktur Østre Agder Økonomikapittel til utredningsrapport Oppdatert med tilleggsalternativer Kjetil Lie og Audun Thorstensen, 04.01.16 Innhold Sammendrag... 3 1. Metode... 6 2. Økonomiske konsekvenser

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu Strukturkriteriet grense 25,4 km

Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu Strukturkriteriet grense 25,4 km Hvordan påvirker forslaget til nytt inntektssystem de økonomiske rammebetingelsene for kommunesammenslåing? Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu Strukturkriteriet grense 25,4 km 1 Forslag nytt inntektssystem To

Detaljer

Nytt inntektssystem. Rune Bye Spydeberg, 6. januar

Nytt inntektssystem. Rune Bye Spydeberg, 6. januar Nytt inntektssystem Rune Bye Spydeberg, 6. januar Nytt inntektssystem fra 2017 2 Målet for inntektssystemet Bidra til at kommuner/fylkeskommuner blir satt i stand til å yte et likeverdig tjenestetilbud

Detaljer

Regjeringens oppfølging av Borge-utvalget

Regjeringens oppfølging av Borge-utvalget SAKSUTREDNING Bakgrunn: Borge-utvalget, som ble oppnevnt 3. oktober 2003, ble bedt om å foreta en bred faglig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene og fylkeskommunene. Den 10. oktober 2005 la utvalget

Detaljer

Surnadal, Rindal, Halsa Strukturkriteriet grense 25,4 km

Surnadal, Rindal, Halsa Strukturkriteriet grense 25,4 km Hvordan påvirker forslaget til nytt inntektssystem de økonomiske rammebetingelsene for kommunesammenslåing? Surnadal, Rindal, Halsa Strukturkriteriet grense 25,4 km 1 Forslaget til nytt inntektssystem

Detaljer

RNB 2015 og Kommuneproposisjonen 2016 Hovedpunkter og enkeltheter å merke seg for kommunene i Telemark Bø Hotell 19.05.15

RNB 2015 og Kommuneproposisjonen 2016 Hovedpunkter og enkeltheter å merke seg for kommunene i Telemark Bø Hotell 19.05.15 RNB 2015 og Kommuneproposisjonen 2016 Hovedpunkter og enkeltheter å merke seg for kommunene i Telemark Bø Hotell 19.05.15 RNB 2015 Økte rammeoverføringer på 1,1 mrd kr (herav 0,9 mrd kr til kommunene)

Detaljer

Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014. Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner

Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014. Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Rundskriv Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014 Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Regjeringen Solberg la 8. oktober 2014 fram sitt budsjettforslag for

Detaljer

Fordeling av ordinære skjønnsmidler for 2010 for Troms fylke

Fordeling av ordinære skjønnsmidler for 2010 for Troms fylke Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 13.10.2009 2009/3922-4 331.2 Asle Tjeldflåt 77642045 Deres dato Deres ref. Alle kommunene i Troms Fordeling av ordinære skjønnsmidler for 2010 for Troms

Detaljer

Korrigerende opplysninger til sak om uttalelse om Moamarka Montessoriskole:

Korrigerende opplysninger til sak om uttalelse om Moamarka Montessoriskole: Korrigerende opplysninger til sak om uttalelse om Moamarka Montessoriskole: I etterkant av formannskapsmøtet 03.06.13 mottok kommunen opplysninger om at det var feil i de økonomiske beregningene som var

Detaljer

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Vest-Agder

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Vest-Agder Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Vest-Agder Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting mellom

Detaljer

Folkevalgtopplæring 2015 Analyse av ressursbruken i Odda kommune

Folkevalgtopplæring 2015 Analyse av ressursbruken i Odda kommune Folkevalgtopplæring 2015 Analyse av ressursbruken i Odda kommune Folkevalgtopplæring 27. november 2015 Kort om meg Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Forretningsansvarlig for Styring og analyse og Politikk

Detaljer

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Rundskriv Se adresseliste Nr. I-2/2006 Vår ref Dato 200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette en orientering om Stortingets budsjettvedtak

Detaljer

Dette brevet samt tilhørende dokumenter er tilgjengelig på våre nettsider, fylkesmannen.no/nordland

Dette brevet samt tilhørende dokumenter er tilgjengelig på våre nettsider, fylkesmannen.no/nordland Alle kommuner i Nordland Saksb.: Ane Fonnes Odnæs e-post: fmnoaod@fylkesmannen.no Tlf: 75531616 Vår ref: 2015/6315 Deres ref: Vår dato: 07.10.2015 Deres dato: Arkivkode: Statsbudsjettet 2016 Fylkesmannen

Detaljer

2. Økonomiske rammebetingelser

2. Økonomiske rammebetingelser 2. 2.1 Innledning I dette kapittelet redegjøres det for inntektsforutsetninger, pris- og lønnsvekst. Kommunens ressursbruk planlegges for å takle de utfordringer som ligger i nevnte rammebetingelser. Ved

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Ann Brith Jensen Medlem FLD

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Ann Brith Jensen Medlem FLD Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 21.01.2008 Tidspunkt: 14:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Rolf

Detaljer

Oppr. prognose 2010 (Bsak 139/09) Skatt 1 616 401 1 822 600 1 761 000 1 720 000 41 000 6,4 %

Oppr. prognose 2010 (Bsak 139/09) Skatt 1 616 401 1 822 600 1 761 000 1 720 000 41 000 6,4 % SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 01152 : : Hilde Vikan Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 22.06. 93/10 INNDEKNING AV SKATTESVIKT OG ØKONOMISKE UTSIKTER FOR 2011-2014

Detaljer

Om prinsippene i det norske utlikningssystemet

Om prinsippene i det norske utlikningssystemet Om prinsippene i det norske utlikningssystemet Prinsipper og formål. Sammenligning med Danmark og Sverige Ved seniorrådgiver Børre Stolp, KS 30 kommuner fra 40 til 19000 innb Kommunene på Færøyene Disposisjon

Detaljer

1. forhandlingsmøte Utarbeidelse intensjonsavtale for en mulig sammenslåing av. Moss & Rygge. 2. Februar 2016

1. forhandlingsmøte Utarbeidelse intensjonsavtale for en mulig sammenslåing av. Moss & Rygge. 2. Februar 2016 1. forhandlingsmøte Utarbeidelse intensjonsavtale for en mulig sammenslåing av K2 Moss & Rygge 2. Februar 2016 Tema for dagen Hva skal barnet hete? Kommunikasjonsplan Økonomi (forutsetninger) Visjoner/hovedmålsettinger

Detaljer

Statsbudsjettet for 2007

Statsbudsjettet for 2007 Statsbudsjettet for 2007 Gjennomgang av regjeringens og fylkesmannens presentasjon av budsjettet Noen vurderinger av effekt opp mot økonomiplanforslaget 1 2 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren

Detaljer

Handlings- og økonomiplan 2010-2013

Handlings- og økonomiplan 2010-2013 Handlings- og økonomiplan 2010-2013 1 Er til stede, vil gå foran, skaper framtiden 1 2 Rådmannens økonomiplanforslag 5 2.1 Økonomiske prioriteringer i planperioden 5 2.2 Frie inntekter 6 2.3 Utvikling

Detaljer

Høringsuttalelse nytt inntektssystem - fra Sauherad kommune

Høringsuttalelse nytt inntektssystem - fra Sauherad kommune Sauherad kommune Arkiv: FE - 103 Saksmappe: 16/500 -

Detaljer

Felles formannskap Lyngdal3 Hægebostad 2. februar 2016

Felles formannskap Lyngdal3 Hægebostad 2. februar 2016 Felles formannskap Lyngdal3 Hægebostad 2. februar 2016 Om endringer i inntektssysemet mm. v/ Dag Petter Sødal Bygger på KMD fra høringsmøtet vårt 15/1 KS-beregninger Lene Holtskog til Stortingskommiteen

Detaljer

Kommunestruktur Østre Agder. Økonomikapittel til utredningsrapport. Kjetil Lie og Audun Thorstensen, 03.11.15

Kommunestruktur Østre Agder. Økonomikapittel til utredningsrapport. Kjetil Lie og Audun Thorstensen, 03.11.15 Kommunestruktur Østre Agder Økonomikapittel til utredningsrapport Kjetil Lie og Audun Thorstensen, 03.11.15 Innhold Sammendrag... 2 1. Metode... 5 2. Økonomiske konsekvenser av kommunesammenslåing... 8

Detaljer

Nye tall og sammenligninger

Nye tall og sammenligninger Nye tall og sammenligninger Åre, 13.3 2007 Øystein Lunnan Innhold Viser til innlegg i fjor om prognoser etc. Nye sammenligninger folketall Sterkere sentralisering i Norge Virkning av demografi på rammetilskudd

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

ALSTAHAUG KOMMUNE Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

ALSTAHAUG KOMMUNE Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 ALSTAHAUG KOMMUNE Økonomiplan 2012-2015 Vedtatt av kommunestyret i møte den 14.12.11, sak 96/ 11. Innhold Del 1 RAMMEBETINGELSER side 3 1.1 Innledning side 3 1.2 Budsjettprosess side 5 1.3 Kommuneplan

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen Budsjett 2007 presentasjon av foreløpig forslag

Levanger kommune Rådmannen Budsjett 2007 presentasjon av foreløpig forslag Budsjett 2007 presentasjon av foreløpig forslag Budsjett 2007 - Presentasjon av foreløpig forslag Rådmann Ola Stene 13.11.2007 1 Forslaget bygger på Samt skriv av 8.11 fra KRD Budsjett 2007 - Presentasjon

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Agenda. 1. Prosessen 2. 0-Alternativet - presentasjon Utredning av Frosta som fortsatt egen kommune Rapport TFoU 3. Intensjonsavtalen med Stjørdal

Agenda. 1. Prosessen 2. 0-Alternativet - presentasjon Utredning av Frosta som fortsatt egen kommune Rapport TFoU 3. Intensjonsavtalen med Stjørdal Agenda 1. Prosessen 2. 0-Alternativet - presentasjon Utredning av Frosta som fortsatt egen kommune Rapport TFoU 3. Intensjonsavtalen med Stjørdal 1. Innhold 2. Simulering ny www.nykommune.no 3. Engangsstøtte

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Statsbudsjettet 2015. Noen hovedpunkter 15. oktober 2014

Statsbudsjettet 2015. Noen hovedpunkter 15. oktober 2014 Statsbudsjettet 2015 Noen hovedpunkter 15. oktober 2014 Reell inntektsvekst Reell inntektsvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 6,2 milliardar kroner i 2015. Av dette er 4,4 milliarder

Detaljer

NOTAT OM KOMMUNAL FINANSIERING

NOTAT OM KOMMUNAL FINANSIERING Levanger kommune Rådmannen NOTAT OM KOMMUNAL FINANSIERING Inntektene til kommunene i Norge kan deles i 2 hovedgrupper, frie inntekter og andre inntekter. Med andre inntekter mener vi gebyrer, egenbetalinger,

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell:

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell: Arkivsaksnr.: 15/137-1 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 2015-BUDSJETTET: INNARBEIDELSE AV STORTINGETS ENDELIGE BUDSJETTVEDTAK Hjemmel: Budsjettforskriften Rådmannens

Detaljer

DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT. Vår ref 08/280-34

DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT. Vår ref 08/280-34 DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT Rundskriv Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn c,. *.. OtsAis:, l^v Arkivar. ) Eksp. U.off. l O jan 29 Saksh. Nr. H-1/9 Vår ref 8/28-34 Dato OS.1.29 Statsbudsjettet

Detaljer

Statsbudsjettet for 2015 fra KMDs budsjettproposisjon til Prop. 1 S (2014-2015) for budsjettåret 2015 og Beregningsteknisk dokumentasjon ( Grønt

Statsbudsjettet for 2015 fra KMDs budsjettproposisjon til Prop. 1 S (2014-2015) for budsjettåret 2015 og Beregningsteknisk dokumentasjon ( Grønt Statsbudsjettet for 2015 fra KMDs budsjettproposisjon til Prop. 1 S (2014-2015) for budsjettåret 2015 og Beregningsteknisk dokumentasjon ( Grønt hefte ) for 2015 Agenda Oppdaterte anslag for inneværende

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Innst. S. nr. 42. (2005-2006) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. St.prp. nr. 13 (2005-2006)

Innst. S. nr. 42. (2005-2006) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. St.prp. nr. 13 (2005-2006) Innst. S. nr. 42 (2005-2006) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen St.prp. nr. 13 (2005-2006) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om endringer i statsbudsjettet

Detaljer

Basistilskudd for fall Strukturkriteriet: Mål, middel og treffsikkerhet. Kommuneøkonomikonferansen 2016 Trond Erik Lunder

Basistilskudd for fall Strukturkriteriet: Mål, middel og treffsikkerhet. Kommuneøkonomikonferansen 2016 Trond Erik Lunder Basistilskudd for fall Strukturkriteriet: Mål, middel og treffsikkerhet Kommuneøkonomikonferansen 2016 Trond Erik Lunder 1 Oversikt over presentasjonen Bakgrunn og formål med strukturkriteriet Virkemiddelets

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014 Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan 2015-2018 Dønna 3-4. november 2014 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Dag 1 Velkommen v/ ordfører

Detaljer