Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2010

Transkript

1 7ZgZ\c^c\hiZ`c^h`Yd`jbZciVh_dci^aEgde#&H'%%. '%&% Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2 Grønt hefte

2

3 Beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. S (29 2) Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2 Grønt hefte

4 ISSN

5 Innhold Forord Innledning Side 2 Tabeller for fylkeskommunene Tabell -fk Rammetilskudd til fylkeskommunene 2 29 Tabell 2-fk Innbyggertilskudd til fylkeskommunene (kap 572, post 6) 2 Tabell -fk Anslag på frie inntekter i 2. Fylkeskommunene Tabell A-fk Utgiftsutjevning. Fylkeskommunene Tabell B-fk Inntektsgarantitilskudd. Fylkeskommunene Tabell C-fk Saker med særskilt fordeling. Fylkeskommunene Tabell D-fk Indeks for beregnet utgiftsbehov. Fylkeskommunene Tabell E-fk Kriteriedata. Fylkeskommunene Tabeller for kommunene Tabell -k Rammetilskudd til kommunene 2 65 Tabell 2-k Innbyggertilskudd til kommunene (kap 57, post 6) 88 Tabell -k Anslag på frie inntekter i 2. Kommunene 99 Tabell A-k Utgiftsutjevning. Kommunene 2 Tabell B-k Inntektsgarantitilskudd. Kommunene Tabell C-k Saker med særskilt fordeling. Kommunene 87 Tabell D-k Distriktstilskudd Sør-Norge og veksttilskudd 99 Tabell E-k Indeks for beregnet utgiftsbehov. Kommunene 29 Tabell F-k Kriteriedata. Kommunene 252

6

7

8 Innledning Leseveiledning Målsetningen med leseveiledningen er å gi leseren et innblikk i hovedtrekkene i inntektssystemet, og hvilken informasjon som finnes i denne publikasjonen. Målgruppen er først og fremst administrasjon og politikere i den enkelte kommune og fylkeskommune. Innledningen er delt inn i tre deler, først en generell del om rammetilskuddet og inntektssystemet, deretter en del som beskriver inntektssystemet for fylkeskommunene og en del som beskriver inntektssystemet for kommunene. Tabellene er delt inn i to deler, hvor den ene delen viser tabeller for fylkeskommunene og den andre viser tabeller for kommunene. Tabellene for fylkeskommunene og kommunene er merket med henholdsvis -fk og -k. Tabell -fk og tabell -k gir en oversikt over samlet rammetilskuddet, mens tabell 2-fk og tabell 2-k viser innbyggertilskuddet. Tabell -fk og tabell -k viser anslag på frie inntekter i 2 og oppgavekorrigert vekst i frie inntekter fra 29 til 2. De øvrige tabellene inneholder en grundigere presentasjon av bakgrunnsdata og beregninger. Tabell A-fk og tabell A-k inneholder tabeller for utgiftsutjevning mm., mens tabell B-fk og tabell B-k viser beregning av inntektsgarantitilskuddet. Tabell C-fk og tabell C-k viser enkeltsaker med særskilt fordeling, mens tabell D-fk viser indeks for beregnet utgiftsbehov for fylkeskommunene. Tabell D-k viser grunnlaget for beregning av distriktstilskudd Sør- Norge og veksttilskuddet. Indeksene for beregnet utgiftsbehov for kommunene vises i tabell E-k, mens henholdsvis tabell E-fk og tabell F-k viser kriteriedata. For fylkeskommunene er beregningen av innbyggertilskuddet, inkludert utgiftsutjevningen, fra og med 2 basert på befolkningstall per. juli året før budsjettåret, altså. juli 29 for statsbudsjettet for 2. Inntektsutjevningen, som beregnes løpende gjennom året, vil både for kommunene og fylkeskommunene være basert på befolkningstall per. januar 29. Dette presenteres ikke i Grønt hefte. Det samlede rammetilskuddet (Tabell -fk og tabell -k) Rammetilskuddet utgjør sammen med skatteinntektene kommunesektorens frie inntekter, som kommunene og fylkeskommunene fritt disponerer innenfor de gjeldende lover og forskrifter. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2 er rammetilskuddet til kommunene i overkant av 55 milliarder kroner og rammetilskuddet til fylkeskommunene i overkant av 26 milliarder kroner. Etter at endelig budsjett for 2 er vedtatt i Stortinget i desember d.å. sender Kommunal- og regionaldepartementet ut et eget rundskriv om eventuelle endringer i forhold til regjeringens fremlagte forslag i Prop. S (29-2), inkludert endringer for den enkelte kommune og fylkeskommune. Tilsvarende vil departementet sende ut et budsjettrundskriv etter behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2. 2

9 Inntektssystemet Kommunenes frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter, og utgjør i underkant av 7 prosent av kommunesektorens samlede inntekter. Dette er inntekter som kommuner og fylkeskommuner kan disponere fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. I overkant av 2/ av de frie inntektene kommer fra skatt og i underkant av / er rammetilskudd. De frie inntektene fordeles til kommunene og fylkeskommunene gjennom inntektssystemet. Det overordnede formålet med inntektssystemet er å utjevne kommunenes og fylkeskommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. Ved fordelingen av rammetilskuddet tas det hensyn til strukturelle ulikheter i kommunenes og fylkeskommunenes kostnader (utgiftsutjevning) og ulikheter i skatteinntektene (inntektsutjevning). Inntektssystemet inneholder også tilskudd som er begrunnet ut fra regionalpolitiske målsettinger. I tillegg gis det skjønnstilskudd for å korrigere for forhold som ikke ivaretas godt nok i fordelingssystemet for øvrig. Inntektsutjevningen omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak. Det samlede rammetilskuddet for kommunene og fylkeskommunene er delt i seks tilskudd for kommunene og fire tilskudd for fylkeskommunene. Tilskuddene bevilges over egne poster på kapittel 57 og 572 i statsbudsjettet. Rammetilskuddet utbetales i ti terminer gjennom året. Rammetilskudd til kommunene - inndeling på poster Post 6 Post 6 Post 62 Post 6 Post 6 Post 66 Kommuner, kapittel 57 Innbyggertilskudd Distriktstilskudd Sør-Norge Nord-Norge- og Namdalstilskudd Småkommunetilskudd Skjønnstilskudd Veksttilskudd Bevilget 2 ( kr) Sum

10 Rammetilskudd til fylkeskommunene - inndeling på poster Post 6 Post 62 Post 6 Post 65 Fylkeskommuner, kapittel 572 Innbyggertilskudd Nord-Norge-tilskudd Skjønnstilskudd Tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd Bevilget 2 ( kr) Sum Omfordelingen som følge av utgifts- og inntektsutjevning gjøres i innbyggertilskuddet. Utgiftsutjevningen i inntektssystemet er begrunnet med at forhold av demografisk, geografisk og sosial art gir strukturelle kostnadsforskjeller som kommunene og fylkeskommunene i liten grad kan påvirke. For at kommunesektoren skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere, må det tas hensyn til slike strukturelle kostnadsforskjeller ved fastlegging av de økonomiske rammene til den enkelte kommune og fylkeskommune. Eksempel på slike kostnadsforskjeller er ulik aldersfordeling eller reiseavstand innen kommunen. Det er også nødvendig å foreta inntektsutjevning av skatteinntektene for å oppnå en rimelig utjevning av de økonomiske forutsetningene. Inntektssystemet inneholder tilskudd som utelukkende er regionalpolitisk begrunnet. Distriktspolitiske tilskudd til kommunene er Nord-Norge- og Namdalstilskudd, småkommunetilskudd og distriktstilskudd Sør-Norge. Fylkeskommunene får Nord-Norgetilskudd. Kommuner med særlig høy befolkningsvekst får et eget veksttilskudd. Oslo kommune mottar i 29 et eget hovedstadstilskudd både under kapittel 57 og kapittel 572 i statsbudsjettet. Tilskuddet til Oslo kommune over kapittel 57 er knyttet til Oslos spesielle oppgaver og utfordringer som hovedstad, mens tilskuddet til Oslo som fylkeskommune over kapittel 572 hovedsakelig er knyttet til at Oslo fortsatt har ansvar for barnevern (som for fylkeskommunene for øvrig ble overført til staten i 2). Fra og med 2 blir de to hovedstadstilskuddene slått sammen til et samlet hovedstadstilskudd som bevilges over kapittel 572 til Oslo som fylkeskommune. Skjønnstilskuddet blir brukt til å kompensere kommunene og fylkeskommunene for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet.

11 Rammetilskudd til fylkeskommunene Rammetilskuddet til fylkeskommunene framkommer som summen av innbyggertilskuddet, Nord-Norge-tilskuddet, tilskudd til barnevern/hovedstadstilskuddet og skjønnstilskuddet. Det samlede rammetilskuddet til fylkeskommunene er i 2 om lag 26 milliarder kroner. Tilskudd som fordeles i inntektssystemet (Tabell -fk) Post 6 Innbyggertilskudd Post 62 Nord-Norge-tilskudd Post 6 Skjønnstilskudd Post 65 Tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd Innbyggertilskuddet (Tabell -fk, 2-fk, A-fk, B-fk, C-fk og D-fk) Størrelsen på innbyggertilskuddet blir fastsatt ut fra differansen mellom de samlede rammeoverføringene og postene (Nord-Norge-tilskudd, skjønnstilskudd og tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd). Innbyggertilskuddet blir i utgangspunktet beregnet som et likt beløp per innbygger til alle fylkeskommuner. Deretter blir tilskuddet justert for hver enkelt fylkeskommune etter følgende faktorer: - omfordeling av skatteinntekter gjennom inntektsutjevningen - omfordeling gjennom utgiftsutjevningen basert på kostnadsnøklene for fylkeskommunene (tabell A-fk og D-fk) - omfordeling gjennom korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler (tabell A-fk) - tilskudd med særskilt fordeling (tabell C-fk) - omfordeling gjennom inntektsgarantitilskuddet for endringer i kriteriedata, systemendringer, inn- og utlemming av øremerkede tilskudd m.m. (tabell B-fk) Inntektsutjevningen Inntektsutjevningen utjevner forskjeller i skatteinntekter mellom fylkeskommunene. Inntektsutjevningen for fylkeskommunene omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skatteytere. Inntektsutjevningen for fylkeskommunene medfører at alle fylker med en skatteinngang på under 2 prosent av landsgjennomsnittet kompenseres 9 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og 2 prosent av landsgjennomsnittet. Inntektsutjevningen finansieres ved at hver fylkeskommune trekkes et likt beløp per innbygger. 5

12 Inntektsutjevningen for den enkelte fylkeskommune beregnes fortløpende ti ganger i året etter hvert som skatteinngangen foreligger. Dette betyr at det er inntektsutjevning i alle ti terminutbetalinger gjennom året. Den endelige fordelingen på post 6 innbyggertilskudd er ikke klar før i februar 2 når endelige skattetall for 2 foreligger. Oversikt over den løpende utjevningen finnes på Kommunal- og regionaldepartementets internettsider, Utgiftsutjevning (Tabell A-fk) Forskjellene mellom landets fylkeskommuner er til dels store når det gjelder kostnadsstruktur, demografisk sammensetning mv. Både etterspørselen etter fylkeskommunale tjenester og kostnadene ved tjenesteytingen vil derfor variere mellom fylkeskommunene. Målet med utgiftsutjevningen er å fange opp slike variasjoner. En tar fra de relativt sett lettdrevne fylkeskommunene og gir til de relativt sett tungdrevne. Gjennom kostnadsnøkler bestående av objektive kriterier og vekter fanges variasjonen i utgiftsbehov opp. Kostnadsnøkkelen for fylkeskommunene består av tre delkostnadsnøkler for henholdsvis videregående opplæring, samferdsel og tannhelsetjeneste. Tabellen under viser samlet kostnadsnøkkel for fylkeskommunene. Det er ingen endringer i kostnadsnøkkelen for fylkeskommunene i 2. Kostnadsnøkkel for fylkeskommunene 2 Kriterium Kriterievekter Innbyggere -5 år,6 Innbyggere 6-8 år,526 Innbyggere 9- år,27 Innbyggere 5-66 år,5 Innbyggere 67-7 år,8 Innbyggere 75 år og over,9 Rutenett til sjøs,2 Bosatt spredt,22 Areal,7 Storbyfaktor,6 Befolkning på øyer,9 Vedlikeholdskostnader veg,6 Reinvesteringskostnader veg,2 Søkere yrkesfag,9 Sum, 6

13 Utgiftsbehovet til fylkeskommunene I beregningen av størrelsen på utgiftsbehovet for fylkeskommunene er det tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter for 28 (fratrukket avskrivninger) knyttet til de tjenestene som inngår i fylkeskommunenes kostnadsnøkkel. For å beregne utgiftsbehovet for 2 er det benyttet KOSTRA-tall fra 28. Disse er framskrevet med veksten i de frie inntektene i perioden 28-2 for å komme fram til utgiftsbehovet for 2. Utgiftsbehovet for fylkeskommunene i 2 er beregnet til 6,7 milliarder kroner. Indeks for beregnet utgiftsbehov Kostnadsnøklene brukes sammen med kriteriedata til å lage indekser for beregnet utgiftsbehov for hver enkelt fylkeskommune. Indeksene for alle fylkeskommunene er gjengitt i tabell D-fk. Landsgjennomsnittet =,. Tolkning av indeksen for beregnet utgiftsbehov Eksempel: Indeks for fylkeskommune X =,99, fylkeskommune Y =, og fylkeskommune Z=,7. Det vil si at beregnet utgiftsbehov ved å drive fylkeskommune X er prosent lavere enn landsgjennomsnittet, beregnet utgiftsbehov ved å drive fylkeskommune Y er lik landsgjennomsnittet og beregnet utgiftsbehov ved å drive fylkeskommune Z er 7 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Det er disse indeksene departementet tar utgangspunkt i når utgiftsutjevningen for den enkelte fylkeskommune skal beregnes. Dette skjer ved et fratrekk eller tillegg i innbyggertilskuddet. Beregning av indeks for fylkeskommunenes andeler av kriterium () Indeksfk = Fylkeskommunens andel av kriterium Fylkeskommunens andel av innbyggere Indeks for en fylkeskommunes andel av 6-8 åringer beregnes således ved (2) Indeksfk = Antall 6-8 åringer i fylkeskommune X Antall 6-8 åringer i landet Antall innbyggere i fylkeskommune X Antall innbyggere i landet Indeksen kan også leses som forholdet mellom andelen av fylkeskommune X s innbyggere som er 6-8 år og andelen av landets innbyggere som er 6-8 år. En omskriving av utrykket (2) gir (2 ) 7

14 (2 ) Indeksfk = Antall 6-8 åringer i fylkeskommune X Antall innbyggere i fylkeskommune X Antall 6-5 åringer i landet Antall innbyggere i landet Korreksjon for elever i statlige og private skoler (Tabell A-fk, B-fk) Private skoler finansieres gjennom statlige tilskudd og elevenes egenbetaling, mens fylkeskommunale skoler finansieres gjennom fylkeskommunenes frie inntekter. Når en elev i et fylke velger en privat skole i stedet for en fylkeskommunal skole, vil fylkeskommunens utgifter knyttet til denne eleven reduseres vesentlig. Korreksjonen av rammetilskuddet har to elementer; trekkordningen og korreksjonsordningen. Gjennom trekkordningen justeres det samlede rammetilskuddet årlig for endringer i antall elever i statlige og private skoler. Den totale inntektsrammen til fylkeskommunene blir justert med 8 prosent av gjennomsnittskostnadene for hver nye elev i videregående opplæring. Gjennom trekkordningen får alle fylkeskommunene samlet redusert sitt rammetilskudd ved en økning i antall elever i statlige og private skoler på landsbasis (se tabell B-fk). Gjennom korreksjonsordningen i inntektssystemet foretas en omfordeling mellom fylkeskommunene i forhold til det faktiske antall elever i statlige og private skoler. Korreksjonen innebærer en omfordeling av innbyggertilskuddet, som følge av at antall elever som benytter statlige eller private skoler varierer mellom fylkeskommunene (se tabell A-fk). Trekksatser for elever i statlige og private skoler Fylkeskommuner Kroner per elev Vanlig undervisning 8 2 Gartner- og landbruksskoler 95 Spesialskoler 2 Opphold 2 Tabellen over viser trekksatsene som benyttes i korreksjonsordningen i 2. Satsene for spesialskoler og opphold videreføres på reelt samme nivå i 2 som i 29, mens de øvrige satsene øker fra 29 til 2. Trekksatsene ligger også etter økningen under gjennomsnittskostnaden per elev på landsbasis, fordi en antar at marginalbesparelsen knyttet til en elev mindre oftest er lavere enn gjennomsnittskostnaden. I korreksjonsordningen får fylkeskommunene et uttrekk for antall elever i statlige og private skoler, der det er skilt mellom fire undervisningskategorier jf. oversikten over trekksatser. Etter at trekkene er foretatt etter antall elever, fordeles midlene ut igjen til alle fylkeskommuner etter deres andel av utgiftsbehovet (kostnadsnøkkelen). 8

15 Inntektsgarantitilskuddet (Tabell B-fk) I 29 ble det innført et inntektsgarantitilskudd for kommunene og i 2 innføres det et inntektsgarantitilskudd også for fylkeskommunene. Hensikten med tilskuddet er å gi fylkeskommunene en mer helhetlig skjerming mot plutselig svikt i rammetilskuddet, og dermed øke fleksibiliteten og forutsigbarheten i inntektssystemet. Gjennom inntektsgarantitilskuddet begrenses negativt avvik i vekst i forhold til landsgjennomsnittet. Inntektsgarantitilskuddet tar utgangspunkt i endringen i det totale rammetilskuddet på nasjonalt nivå, målt i kroner per innbygger, og er utformet slik at ingen fylkeskommuner skal ha en beregnet vekst i rammetilskuddet fra et år til det neste som er lavere enn kroner under beregnet vekst på landsbasis i kroner per innbygger (før finansiering av selve inntektsgarantitilskuddet). Inntektsgarantitilskuddet beregnes på grunnlag av innbyggertall per. juli 29. Ordningen finansieres ved et likt trekk per innbygger i alle landets fylkeskommuner. Endringer som omfattes av inntektsgarantitilskuddet er systemendringer, innlemming av øremerkede tilskudd, befolkningsnedgang og endringer i kriteriedata. Nord-Norge-tilskuddet og hovedstadstilskuddet/tilskuddet til barnevern omfattes også av inntektsgarantiordningen, mens skjønnstilskuddet ikke inngår. Endringer i skatteinntektene eller inntektsutjevningen omfattes heller ikke av inntektsgarantitilskuddet. Inntektsgarantitilskuddet for 2 blir beregnet med utgangspunkt i rammetilskuddet til fylkeskommunene i revidert nasjonalbudsjett 29. Dette rammetilskuddet blir korrigert for skjønnstilskudd i 29, saker med særskilt fordeling i 29 (saker i tabell C-fk), og inngående/utgående fordeling av tilskudd som innlemmes i / trekkes ut av inntektssystemet i 2. Rammetilskuddet til fylkeskommunene i 2 blir tilsvarende korrigert for skjønnstilskudd i 2 og saker med særskilt fordeling i 2. Deretter blir den korrigerte veksten fra 29 til 2 beregnet, på landsbasis og for hver enkelt fylkeskommune. Den korrigerte veksten på landsbasis var fra 29 til 2 22 kroner per innbygger. Dersom en fylkeskommune har en korrigert vekst i rammetilskuddet som er lavere enn 2 kroner per innbygger, får fylkeskommunen inntektsgarantitilskudd tilsvarende differansen mellom egen vekst i rammetilskuddet, og en vekst på 2 kroner per innbygger. Nord-Norge-tilskudd (Tabell -fk) Nord-Norge-tilskuddet er et særskilt regionalpolitisk virkemiddel. Tilskuddet skal bidra til å gi fylkeskommuner i Nord-Norge muligheter til å gi et bedre tjenestetilbud enn fylkeskommuner ellers i landet. Tilskuddet skal også bidra til å muliggjøre en høy fylkeskommunal sysselsetting i områder med et konjunkturavhengig næringsliv. I 2 foreslås det fordelt knapt 58 millioner kroner i Nord-Norge-tilskudd til fylkeskommunene. 9

16 Nord-Norge-tilskudd til fylkeskommuner - satser 2 Fylkeskommuner Kroner per innbygger Nordland 986 Troms 2 Finnmark 5 Nord-Norge-tilskuddet gis som et beløp per innbygger, og det er ulik sats for hver av fylkeskommunene. Til grunn for beregningen av Nord-Norge-tilskuddet ligger befolkningstall per. januar året før budsjettåret, dvs.. januar 29. Satsene for Nord- Norge-tilskuddet for 2 er prisjusterte. Tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd (Tabell -fk) I 2 overtok staten det ansvaret fylkeskommunene tidligere hadde for barnevernet. Oslos ansvar for barnevernet ble likevel videreført, jf. omtale i kapittel 2 i Kommuneproposisjonen 2 (St.prp. nr. 66 (22-2)). Den delen av de frie inntektene til fylkeskommunen som kunne tilskrives barnevern, ble lagt inn i hovedstadstilskuddet til Oslo som fylkeskommune. I 29 mottok Oslo kommune om lag 55 mill. kr i tilskudd til barnevern / hovedstadstilskudd over kapittel 572, hvor om lag 8 prosent av tilskuddet var knyttet til Oslo sitt ansvar for barnevern. I 29 ble det opprettet et hovedstadstilskudd til Oslo som kommune på mill. kr begrunnet i at Oslo har spesielle oppgaver og utfordringer som hovedstad. I 2 skal hovedstadstilskuddet til Oslo som kommune slås sammen med hovedstadstilskuddet til Oslo som fylkeskommune, til et felles hovedstadstilskudd over kapittel 572, post 65. I 2 overføres det midler fra skjønnstilskuddet til innbyggertilskuddet. Siden Oslo får sitt skjønn gjennom hovedstadstilskuddet, trekkes om lag 6 millioner kroner ut av hovedstadstilskuddet og overføres til innbyggertilskuddet. Det bevilges også 2 millioner kroner i 2 som en styrking av barnevernet i Oslo utover prisreguleringen. Det samlede hovedstadstilskuddet vil etter prisjustering utgjøre om lag 785 mill. kroner, hvor om lag 55 prosent er knyttet til Oslo sitt ansvar for barnevern. Skjønnstilskuddet (Tabell -fk) Skjønnstilskuddet blir brukt til å kompensere fylkeskommuner for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet. Det samlede skjønnstilskuddet for kommuner og fylkeskommuner er satt til 26 millioner kroner i 2. Av dette fordeles 5 millioner til fylkeskommunene.

17 Rammetilskudd til kommunene Rammetilskuddet til kommunene framkommer som summen av innbyggertilskuddet og følgende tilskudd: distriktstilskudd Sør-Norge, Nord-Norge- og Namdalstilskudd, småkommunetilskudd, skjønnstilskudd og veksttilskudd. Tilskudd som fordeles i inntektssystemet (Tabell -k) Post 6 Innbyggertilskudd Post 6 Distriktstilskudd Sør-Norge Post 62 Nord-Norge- og Namdalstilskudd Post 6 Småkommunetilskudd Post 6 Skjønnstilskudd Post 66 Veksttilskudd Innbyggertilskuddet (Tabell -k, 2-k, A-k, B-k, C-k, og E-k) Størrelsen på innbyggertilskuddet blir fastsatt ut fra differansen mellom de samlede rammeoverføringene og summen av postene 6-66 (se oversikt over). Inntektsutjevningen og utgiftsutjevningen inngår i post 6. Det samlede innbyggertilskuddet fordeles i utgangspunktet med et likt beløp per innbygger til alle kommuner etter at det er tatt hensyn til tilskudd som gis en særskilt fordeling. Tilskudd med særskilte fordelinger legges i tabell C. Innbyggertilskuddet omfordeles deretter ved at det tas hensyn til utgifts- og inntektsutjevningen, korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler, inndelingstilskuddet og inntektsgarantitilskuddet. I 2 foreslås det fordelt om lag 5,6 milliarder kroner gjennom innbyggertilskuddet til kommunene. Innbyggertilskuddet justeres for: - omfordeling av skatteinntekter gjennom inntektsutjevningen - omfordeling gjennom utgiftsutjevningen basert på kostnadsnøklene for kommunene (tabell A-k og E-k) - omfordeling gjennom korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler (tabell A-k) - omfordeling på grunn av inndelingstilskuddet og øvrige tilskudd med særskilt fordeling (tabell C-k) - omfordeling gjennom inntektsgarantitilskuddet (tab B-k) Inntektsutjevningen Inntektsutjevningen utjevner forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. Inntektsutjevningen for kommunene omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak. For kommunene ble det i 25 innført en ordning med symmetrisk inntektsutjevning (figur ). Fra og med 29 er det lagt opp til en opptrapping av utjevningsgraden i inntektsutjevningen over en treårsperiode, det vil si fra 55 til 57 prosent i 29, fra 57 til 59 prosent i 2 og fra 59 til 6 prosent i 2.

18 For 2 blir dermed kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet (kommune B) kompensert for 59 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinngang over landsgjennomsnittet (kommune A) trekkes 59 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Det er ingen endringer i tilleggsutjevningen. Kommuner med skatteinntekter på under 9 prosent (kommune C) blir som før kompensert for 5 prosent av differansen mellom egne skatteinntekter og 9 prosent av landsgjennomsnittet. Finansieringen av tilleggskompensasjonen skjer ved at hver kommune trekkes med et likt beløp per innbygger. Figur. Inntektsutjevning for kommunene Skatteinntekt Trekk Kompensasjon Tilleggskompensasjon Skatteinntekt i % av landsgjennomsnittet 59% Grunnlag trekk Grunnlag komp. 59% Grunnlag komp. 5% 59% I % (= landsgjennomsnitt) 9% 5% Grunnlag tilleggskomp. II Kommune A Kommune B Kommune C Inntektsutjevningen for den enkelte kommune beregnes fortløpende ti ganger i året etter hvert som skatteinngangen foreligger. Dette betyr at det er inntektsutjevning ved alle ti terminutbetalingene. Den endelige fordelingen på post 6 Innbyggertilskudd vil ikke være klar før i februar 2 når endelige skattetall for 2 foreligger. Oversikt over den løpende inntektsutjevningen finnes på Kommunal- og regionaldepartementets internettsider, 2

19 Utgiftsutjevning (Tabell A-k, E-k) Utgiftsutjevningen for kommunene foretas etter de samme prinsipper som fylkeskommunene. Gjennom kostnadsnøkler bestående av kriterier og vekter fanges variasjoner i kommunenes utgiftsbehov opp. Kostnadsnøkkelen for kommunene består av fire delkostnadsnøkler for henholdsvis administrasjon, grunnskole, helse- og sosialtjenesten og landbruk og miljøvern. Tabellen under viser hvilke kriterier som ligger til grunn for den samlede kostnadsnøkkelen for kommunene, og hvilken vekt hvert kriterium har. Det er foretatt en teknisk justering i kostnadsnøkkelen for kommunene i 2. Kostnadsnøkkelen er justert på grunn av at økt timetall til fysisk aktivitet i grunnskolen og forsterket opplæring (tidlig innsats) på barnetrinnet får helårseffekt fra og med 2. Delkostnadsnøkkelen for grunnskole er på grunnlag av denne oppgaveendringen gitt en større andel av den samlede kostnadsnøkkelen. Kriteriet antall innbyggere 6-5 år og 6-66 år er gitt økt vekt, mens vektingen av antall innbyggere år og 8-89 år, antall arbeidsledige, antall psykisk utviklingshemmede under 6 år og urbanitetskriteriet reduseres. Kostnadsnøkkel for kommunene Kriterium Kriterievekter Basistillegg,25 Innbyggere -5 år,2 Innbyggere 6-5 år,6 Innbyggere 6-66 år,2 Innbyggere år,8 Innbyggere 8-89 år,2 Innbyggere 9 år og over,9 Skilte og separerte 6-59 år,8 Arbeidsledige 6-59 år, Beregnet reisetid,6 Reiseavstand til nærmeste sonekrets, Reiseavstand til nærmeste nabokrets, Dødelighetstall,25 Ikke-gifte 67 år og over,25 Innvandrere,5 Psykisk utviklingshemmede 6 år og over,62 Psykisk utviklingshemmede under 6 år, Urbanitetskriterium, Landbrukskriterium,5 Sum,

20 Utgiftsbehovet til kommunene For å beregne størrelsen på utgiftsbehovet for kommunene er det tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter for 28 (fratrukket avskrivninger) knyttet til de tjenestene som inngår i kommunenes kostnadsnøkkel. For å beregne utgiftsbehovet for 2 er det benyttet KOSTRA-tall for 28. Disse er framskrevet med veksten i de frie inntektene i perioden 28-2 for å komme fram til utgiftsbehovet for 2. Utgiftsbehovet for kommunene i 2 er beregnet til knapt 58,5 milliarder kroner. Indeks for beregnet utgiftsbehov Kostnadsnøklene brukes sammen med kriteriedata til å lage indekser for beregnet utgiftsbehov for hver enkelt kommune. Indeksene for alle landets kommuner er gjengitt i tabell E-k. Landsgjennomsnittet =,. For en nærmere redegjørelse vises det til tilsvarende avsnitt for fylkeskommunene. Korreksjon for elever i statlige og private skoler (Tabell A-k) Korreksjonen av rammetilskuddet for kommunene har på samme måte som for fylkeskommunene to elementer; trekkordningen og korreksjonsordningen. Gjennom trekkordningen justeres det samlede rammetilskuddet årlig for endringer i antall elever i statlige og private skoler. Den totale inntektsrammen til kommunene blir justert med 8 prosent av gjennomsnittskostnadene per ny elev i grunnskolen. Gjennom trekkordningen får kommunene samlet redusert sitt rammetilskudd ved en økning i antall elever i statlige og private skoler på landsbasis (se tabell B-k). Gjennom korreksjonsordningen i utgiftsutjevningen i inntektssystemet foretas en omfordeling mellom kommunene i forhold til det faktiske antall elever i statlige og private skoler. Korreksjonen innebærer en omfordeling av innbyggertilskuddet, som følge av at antall elever som benytter statlige og private skoler varierer mellom kommunene (se tabell A-k). Trekksatser for elever i statlige og private skoler - 2 Kommuner Kroner per elev Vanlig undervisning 62 Spesialskoler 2 Opphold 2 Tabellen over viser trekksatsene som benyttes i korreksjonsordningen i 2. Satsene for spesialskoler og opphold videreføres på reelt samme nivå i 2 som i 29, mens satsen for vanlig undervisning øker fra 29 til 2. Trekksatsene ligger også etter økningen under gjennomsnittskostnaden per elev på landsbasis, fordi en antar at marginalbesparelsen knyttet til en elev mindre oftest er lavere enn gjennomsnittskostnaden.

21 I korreksjonsordningen får kommunene et uttrekk for antall elever i statlige og private skoler, der det er skilt mellom tre undervisningskategorier jf. oversikten over trekksatser. Etter at trekkene er foretatt etter antall elever, tilbakeføres midlene ut igjen til alle kommuner etter deres andel av utgiftsbehovet (kostnadsnøkkelen). Inndelingstilskuddet (Tabell C-k) Inndelingstilskuddet er en kompensasjonsordning for kommuner som slutter seg sammen. Ordningen skal sikre at kommuner ikke får reduserte rammeoverføringer som følge av kommunesammenslutninger. Dagens inndelingstilskudd består av basistilskudd og regionaltilskudd. Kommuner som har sluttet seg sammen vil motta et basistilskudd på samme måte som andre kommuner i utgiftsutjevningen. I tillegg mottar den sammensluttede kommunen, som en del av inndelingstilskuddet, de øvrige basistilskudd som tilfalt kommunene før sammenslutningen. På tilsvarende måte inneholder inndelingstilskuddet det kommunen tidligere mottok i småkommunetilskudd. Inndelingstilskuddet fryses reelt på det nivået det har det året kommunene slår seg sammen, og gis en varighet på år. Tilskuddet vil deretter trappes gradvis ned. I 2 mottar kommunene Re, Bodø, Vindafjord, Aure og Kristiansund inndelingstilskudd (tabell C-k). Inntektsgarantitilskuddet (Tabell B-k) Overgangsordningen for kommunene er fra og med 29 erstattet med et inntektsgarantitilskudd. Hensikten med tilskuddet er å gi kommunene en mer helhetlig skjerming mot plutselig svikt i rammetilskuddet, og dermed øke fleksibiliteten og forutsigbarheten i inntektssystemet. Gjennom inntektsgarantitilskuddet begrenses negativt avvik i vekst i forhold til landsgjennomsnittet. Inntektsgarantitilskuddet tar utgangspunkt i endringen i det totale rammetilskuddet på nasjonalt nivå, målt i kroner per innbygger, og er utformet slik at ingen kommuner skal ha en beregnet vekst i rammetilskuddet fra et år til det neste som er lavere enn kroner under beregnet vekst på landsbasis i kroner per innbygger (før finansiering av selve inntektsgarantitilskuddet). Inntektsgarantitilskuddet beregnes på grunnlag av befolkningstall per. juli 29. Ordningen finansieres ved et likt trekk per innbygger i alle landets kommuner. Endringer som omfattes av inntektsgarantitilskuddet er systemendringer, innlemming av øremerkede tilskudd, befolkningsnedgang og endringer i kriteriedata. Nord-Norge- og Namdalstilskuddet, småkommunetilskuddet og distriktstilskudd Sør- Norge omfattes også av inntektsgarantiordningen, mens skjønnstilskudd og veksttilskudd ikke inngår. Endringer i skatteinntektene eller inntektsutjevningen omfattes heller ikke av inntektsgarantitilskuddet. Inntektsgarantitilskuddet for 2 blir beregnet med utgangspunkt i rammetilskuddet til kommunene i revidert nasjonalbudsjett 29. Dette rammetilskuddet blir korrigert for skjønnstilskudd i 29, saker med særskilt fordeling i 29 (saker i tabell C-k), og 5

22 inngående/utgående fordeling av tilskudd som innlemmes i / trekkes ut av inntektssystemet i 2. Rammetilskuddet til kommunene i 2 blir tilsvarende korrigert for skjønnstilskudd i 2, saker med særskilt fordeling i 2 og veksttilskuddet i 2. Deretter blir den korrigerte veksten fra 29 til 2 beregnet, på landsbasis og for hver enkelt kommune. Den korrigerte veksten på landsbasis var fra 29 til 2 kroner per innbygger. Dersom en kommune har en korrigert vekst i rammetilskuddet som er lavere enn -97 kroner per innbygger, får kommunen inntektsgarantitilskudd tilsvarende differansen mellom egen vekst i rammetilskuddet, og en vekst på -97 kroner per innbygger. Distriktstilskudd Sør-Norge (Tabell -k og D-k) Fra og med 29 ble det opprettet et nytt distriktstilskudd Sør-Norge. Tilskuddet tildeles kommuner i Sør-Norge som ligger i sone IV eller sone III i det distriktspolitiske virkeområdet, som har en gjennomsnittlig skatteinntekt de siste tre år som er lavere enn 2 prosent av landsgjennomsnittet, og som ikke mottar Nord-Norge- og Namdalstilskudd eller småkommunetilskudd. Alle kommuner i sone IV kan få støtte, mens kommuner innenfor sone III får tilskudd dersom den samfunnsmessige utviklingen er svak. Samfunnsmessig utvikling måles ved en distriktsindeks, som gir et uttrykk for utviklingen i tilgjengelighet, demografi, arbeidsmarked og inntekter. Kommuner i sone III som har en indeks lavere enn 5 får fullt tilskudd, mens kommuner i sone III med indeks mellom 5 og 6 mottar redusert tilskudd. For en nærmere omtale av det distriktspolitiske virkeområdet, se Kommuneproposisjonen 29 (St.prp. nr. 57 (27-28)). Distriktstilskudd Sør-Norge gis med én sats per kommune og én sats per innbygger. Tilskuddet beregnes ut fra befolkningstall per. januar 29. I 2 foreslås det fordelt i overkant av 29 millioner kroner gjennom distriktstilskudd Sør-Norge. Satser for distriktstilskudd Sør-Norge Sone og indeks Sone Sone, indeks -5 Sone, indeks 6-8 Sone, indeks 9- Sone, indeks 2- Sone, indeks 5-6 Per kommune ( kr) Per innbygger (kroner) Distriktstilskudd Sør-Norge vises i tabell -k og beregningsgrunnlaget er nærmere dokumentert i tabell D-k. 6

23 Nord-Norge- og Namdalstilskudd (Tabell -k) Nord-Norge- og Namdalstilskuddet er et særskilt regionalpolitisk virkemiddel. Tilskuddet skal bidra til å gi kommuner i Nord-Norge og Namdalen muligheter til å gi et bedre tjenestetilbud enn kommuner ellers i landet. Tilskuddet skal også bidra til å muliggjøre en høy kommunal sysselsetting i områder med et konjunkturavhengig næringsliv. Fra og med 29 ble Nord-Norge-tilskuddet utvidet til også å gjelde kommuner i Namdalen (Namsos, Namdalseid, Snåsa, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla, Fosnes, Flatanger, Vikna, Nærøy og Leka), begrunnet med fraflytting og at de i stor grad har de samme utfordringene som kommuner sør i Nordland. I 2 foreslås det fordelt om lag millioner kroner gjennom Nord-Norge- og Namdalstilskuddet til kommunene. Tilskuddet beregnes på grunnlag av en sats per innbygger, som differensieres mellom fylkene. Det er fastsatt en felles sats for alle kommunene innenfor et fylke. Kommunene i Namdalen mottar Nord-Norge- og Namdalstilskudd etter samme sats som Nordland. Fra og med 2 får syv kommuner i tiltakssonen i Nord-Troms (Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen) tilskudd etter en forhøyet sats i forhold til de øvrige kommunene i Troms. Til grunn for beregningen av Nord-Norge- og Namdalstilskuddet ligger befolkningstall per. januar året før budsjettåret, dvs.. januar 29. Satsene for Nord-Norge- og Namdalstilskuddet for 2 er prisjusterte. Nord-Norge- og Namdalstilskudd til kommuner - 2 Kommuner i: Kroner per innbygger Nordland og Namdalen 57 Troms utenfor tiltakssonen 2 Tiltakssonen i Troms 55 Finnmark 7 56 Småkommunetilskuddet (Tabell -k) Småkommunetilskuddet gis til kommuner som har færre enn 2 innbyggere. For å få småkommunetilskudd må kommunen i tillegg ha en gjennomsnittlig skatteinntekt de siste tre år som er lavere enn 2 prosent av landsgjennomsnittet. Kommunene i tiltakssonen (alle kommuner i Finnmark og sju kommuner i Nord- Troms) får tilskudd etter forhøyet sats, hvis de oppfyller de øvrige kriteriene for å motta småkommunetilskudd. I 2 foreslås det fordelt om lag 7 millioner kroner gjennom småkommunetilskuddet. Satsene for småkommunetilskuddet for 2 er prisjusterte. Tilskuddet beregnes med utgangspunkt i befolkningstall per. januar 29. 7

24 Satser for småkommunetilskuddet - 2 Prioriteringsområde Beløp per kommune ( kroner) Kommuner i tiltakssonen (Finnmark og Nord-Troms) 9 Øvrige kommuner 5 77 Skjønnstilskuddet (Tabell -k) Skjønnstilskuddet blir brukt til å kompensere kommuner for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet. Det samlede skjønnstilskuddet for kommuner og fylkeskommuner er satt til 2 6 millioner kroner i 2. Av dette fordeles 7 millioner kroner til kommunene. Skjønnsrammen til kommunene er som i 29 utvidet med millioner kroner til inntektssvake kommuner i Sør-Norge. Tilskuddet er fordelt av fylkesmannen etter fylkesrammer fastsatt av departementet, og inngår som en del av den øvrige skjønnsfordelingen. Veksttilskudd (Tabell -k og D-k) I 29 ble det innført en egen vekstkompensasjon til kommuner med særlig høy befolkningsvekst. Dette er begrunnet med at kommuner med høy befolkningsvekst på kort og mellomlang sikt kan finne det vanskelig å tilpasse tjenestetilbudet til en voksende befolkning, og det kan være problematisk å finansiere de nødvendige investeringene uten at det går på bekostning av tjenestetilbudet. Veksttilskuddet tildeles kommuner som gjennom den siste treårsperioden har hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst ut over 75 prosent av gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på landsbasis. I tillegg må kommunene ha skatteinntekter under prosent av landsgjennomsnittet for de siste tre år. Tilskuddet vil være tidsbegrenset til den perioden kommunene har størst vekst. Veksttilskuddet tildeles som et fast beløp per nye innbygger ut over vekstgrensen. For 2 er denne satsen prisjustert og er 2 kroner. Til sammen foreslås det bevilget i overkant av 89 millioner kroner gjennom veksttilskuddet i 2. Tilskuddet vises i tabell -k og beregningsgrunnlaget er nærmere dokumentert i tabell D-k. 8

25 Eksempel på beregning av rammetilskudd Hva får Kragerø kommune i rammetilskudd? Vi viser her beregning av rammetilskuddet til Kragerø kommune (kommunenummer 85). Eventuelle avvik mellom tall i tabellene og beregningene som er vist her, skyldes avrundinger. Inntektsutjevningen beregnes fortløpende gjennom budsjettåret, og inngår derfor ikke i dette regneeksempelet. I regneeksempelet er rammetilskuddet beregnet i denne rekkefølgen: distriktstilskudd Sør-Norge, Nord-Norge og Namdalstilskudd, småkommunetilskudd, veksttilskudd, innbyggertilskudd med utgiftsutjevning, tilskudd med særskilt fordeling, inntektsgarantitilskudd (INGAR) og skjønnstilskudd. Distriktstilskudd Sør-Norge Tilskuddet blir gitt til kommuner i Sør-Norge med over 2 innbyggere som ligger i det distriktspolitiske virkeområdet. Satsene i 2 er som følger: Sats Sone IV Sone III Per kommune ( kr) Per innbygger (kroner) Distriktstilskudd Sør-Norge gis kun til kommuner som har en gjennomsnittlig skatteinntekt de siste tre år som er lavere enn 2 prosent av landsgjennomsnittet. Kragerø kommune har 62 innbyggere, en gjennomsnittlig skatteprosent på 8,6 de siste tre år, ligger i sone i det distriktspolitiske virkeområdet, har en distriktsindeks på og oppfyller dermed betingelsene til distriktstilskudd Sør-Norge. Distriktstilskudd Sør-Norge for Kragerø kommune = 65 kroner Nord-Norge- og Namdalstilskudd Nord-Norge- og Namdalstilskudd tildeles kommuner i Nordland og Namdalen ( 57 kroner per innbygger), Troms ( 2 kroner per innbygger), tiltakssonen i Troms ( 55 kroner per innbygger) og Finnmark (7 56 kroner per innbygger). Kragerø kommune ligger i Telemark fylke og oppfyller ikke betingelsene for Nord-Norge- og Namdalstilskudd. Nord-Norge- og Namdalstilskudd for Kragerø kommune = kroner Småkommunetilskudd Småkommunetilskudd gis til kommuner som har under 2 innbyggere. Satsene for 2 er knapt,2 millioner kroner for kommuner i tiltakssonen og om lag 5,7 millioner 9

26 kroner for øvrige kommuner. Småkommunetilskudd gis kun til kommuner som har en gjennomsnittlig skatteinntekt de siste tre år som er lavere enn 2 prosent av landsgjennomsnittet. Kragerø kommune har over 2 innbyggere og oppfyller ikke betingelsene for småkommunetilskudd. Småkommunetilskudd for Kragerø kommune = kroner Veksttilskudd Veksttilskuddet tildeles kommuner med skatteinntekter under prosent av landsgjennomsnittet, som gjennom den siste treårsperioden har hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst ut over 75 prosent av gjennomsnittlig årlig vekst på landsbasis den samme treårsperioden. Veksttilskuddet tildeles som et fast beløp, 2 kroner, per nye innbygger over vekstgrensen (tabell D-k, kolonne 7 ). Gjennomsnittlig årlig vekst på landsbasis i perioden var på, prosent, og vekstgrensen blir dermed,98 prosent. Kragerø kommune har skatteinntekter under prosent av landsgjennomsnittet, men har i perioden hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på,5 prosent. Kragerø kommune kvalifiserer dermed ikke til veksttilskudd. Veksttilskudd for Kragerø kommune = kroner Innbyggertilskudd med utgiftsutjevning Alle kommuner får innbyggertilskudd. Innbyggertilskuddet før utgiftsutjevningen er 2 kroner per innbygger for alle landets kommuner. Innbyggertilskuddet er sum bevilgning på post 6, fratrukket tilskudd med særskilt fordeling (tabell C-k, kolonne 6), dividert på antall innbyggere i landet. Befolkningstall per. juli 29 ligger til grunn for fordelingen av innbyggertilskuddet (tabell F-k, kolonne 2). Innbyggertilskudd eksklusiv utgiftsutjevning Innbyggertilskudd per innb. = Bevilgning på post 6, fratrukket tilskudd / Innbyggere i landet med særskilt fordeling (tabell C-k) = = / Innbyggertilskudd per innb. = 2 kroner Beregnet innbyggertilskudd for = Innbyggertilskudd per innb. * Innbyggertall i Kragerø (tabell 2-k, kolonne ) (i kroner) Kragerø 29 = 2 kroner * 65 innbyggere = kroner 2

27 Innbyggertilskudd før utgiftsutjevning for Kragerø kommune i 2 = kroner Innbyggertilskuddet blir deretter korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov mellom kommunene. Det samlede beregnede utgiftsbehovet på landsbasis er basert på kommunenes netto driftsutgifter (fratrukket avskrivninger) til de tjenestene som omfattes av utgiftsutjevningen for kommunene (administrasjon, helse- og sosialtjenester og grunnskole). Utgiftsutjevningen gir full kompensasjon/fullt trekk for avvik fra gjennomsnittlig utgiftsbehov. Den enkelte kommunes utgiftsbehov beregnes ved å multiplisere indeks for beregnet utgiftsbehov med landsgjennomsnittlig utgiftsbehov. Indeksen er et vektet gjennomsnitt av kommunens andel av 6-5 åringer i alt, andel 6-66 åringer i alt, andel av psykisk utviklingshemmede osv (jf. tabell E-k). Indeksen for beregnet utgiftsbehov beregnes ved å multiplisere kommunenes indeksverdi på alle kriteriene med vekten i kostnadsnøkkelen og å summere resultatet av dette. Vektene i kostnadsnøkkelen for det enkelte kriterium forteller hvor stor andel av det samlede beregnede utgiftsbehov som er knyttet til det bestemte kriteriet. Kriteriet innbyggere 6-5 år har,6 vekt. Det betyr at,6 prosent av samlet beregnet utgiftsbehov på landsbasis er knyttet til dette kriteriet. For Kragerø kommune framkommer indeksen for beregnet utgiftsbehov slik: Kriterium Indeks kriterium Vekt Basistillegg,582,25 =,265 2 Innbyggere -5 år,7772 *,2 =,79 Innbyggere 6-5 år,97 *,6 =,2962 Innbyggere 6-66 år, *,2 =,2 5 Innbyggere år,22 *,8 =,8 6 Innbyggere 8-89 år, *,2 =,59 7 Innbyggere 9 år og over,6 *,9 =,58 8 Andel skilte og separerte 6-59 år,59 *,8 =,9 9 Andel arbeidsledige 6-59 år,979 *, =,97 Beregnet reisetid,2829 *,6 =,25 Reiseavstand til nærmeste sonekrets,55 *, =, 2 Reiseavstand til nærmeste nabokrets,965 *, =,2 Dødelighet,28 *,25 =,282 Ikke-gifte 67 år og over,77 *,25 =,29 5 Innvandrere,8 *,5 =,2 6 Psykisk utviklingshemmede 6 år og over,55 *,62 =,9 7 Psykisk utviklingshemmede under 6 år,865 *, =,26 8 Urbanitetskriterium,76 *, =, 9 Landbrukskriterium,62 *,5 =,2 Indeks for beregnet utgiftsbehov,622 2

28 Indeks for beregnet utgiftsbehov forteller oss hvor tung eller lett en kommune er å drive, sammenlignet med landsgjennomsnittet. En kommune som ligger på landsgjennomsnittet vil ha indeksverdien,. Kragerø kommunes verdi på indeksen innebærer at kommunen er 6,22 prosent tyngre å drive enn landsgjennomsnittet. Utgiftsutjevningen innebærer at det gis full kompensasjon for avvik fra gjennomsnittlig utgiftsbehov. Dersom kommunen har et høyere beregnet utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet (tungdreven kommune), slik som i Kragerøs tilfelle, justeres dette gjennom et tillegg i kommunens innbyggertilskudd. Alternativt får en kommune med lavere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet (lettdreven kommune) ett trekk i innbyggertilskuddet. Utgiftsbehov per innbygger i Kragerø kommune Indeks for beregnet Beregnet utgiftsbehov per utgiftsbehov * Beregnet utgiftsbehov per innbygger i = innbygger i kommunen (tabell A-k, kolonne ) landet (Tabell A-k, kolonne 2) (Tabell A-k, kolonne ),622 * kroner = 885 kroner Differanse fra landsgjennomsnittet Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Kragerø kommune = 885 kroner - Gjennomsnittlig utgiftsbehov pr innbygger (UBPI) = kroner = Differanse per innbygger = 2 2 kroner Utgiftsutjevning for Kragerø kommune Tillegg i innbyggertilskuddet Kragerø kommune (tabell A-k, kolonne 5) Samlet tillegg i utgiftsutjevningen til Kragerø kommune i 2 = 2 2 kroner * 65 innbyggere = kroner Tillegg i utgiftsutjevning for Kragerø kommune i 2 = kroner Enkelte kommuner har elever i statlige og private grunnskoler. Disse elevene har ikke kommunene utgifter for. Trekkordningen for statlige og private skoler fungerer slik at det trekkes inn et beløp fra hver enkelt kommune for de elever kommunen ikke yter grunnskoletjenester til. Landssummen av beløpene som er trukket inn fordeles så ut igjen til alle kommuner. Dette gjøres etter kommunenes andel av beregnet utgiftsbehov (kostnadsnøkkelen). Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler er derfor en ordning som omfordeler midler mellom kommuner (tabell A-k, kolonne 8). 22

29 Antall elever i Kategori Sats Kragerø kommune Sum trekk Vanlig undervisning 62 kroner kroner Spesialskoler 2 kroner kroner Opphold 2 kroner kroner Totalt trekk for Kragerø kommune skoleåret 29/2 = kroner Kragerø har elever i vanlig undervisning i private eller statlige skoler, og blir derfor ikke trukket. Landssummen som er trukket inn fordeles ut igjen til alle kommuner på følgende måte: Landssum * Kommunens andel av utgiftsbehovet ² = Tilbakeført beløp kroner *,2 = kroner Dette gir for Kragerø kommune: Kommunens trekk for elever statlige og private skoler (tabell A-k, kolonne 6) kroner + Landssum fordelt etter kostnadsnøkkelen (tabell A-k, kolonne 7) kroner = Omfordeling statlige og private skoler (tabell A-k, kolonne 8) kroner ² Andel av UB = kommunens indeks for beregnet utgiftsbehov * kommunens andel innbyggere, tall per. juli 29 (Tabell E-k, kolonne 22). Korreksjon for elever i statlige og private skoler for Kragerø kommune = kroner Innbyggertilskuddet med utgiftsutjevning, samt korreksjon for statlige og private skoler, gir følgende oppstilling: Innbyggertilskudd (tabell 2-k, kolonne ): kroner + Utgiftsutjevning (tabell A-k, kolonne 5): kroner + Korreksjoner for statlige og private skoler (tabell A-k, kolonne 8): kroner = Innbyggertilskudd med utgiftsutjevning mv: kroner Innbyggertilskudd med utgiftsutjevning for Kragerø kommune = kroner 2

30 Tilskudd med særskilt fordeling En andel av innbyggertilskuddet holdes utenfor inntektssystemets øvrige kriterier og gis en særskilt fordeling (Tabell C-k). Enkeltsaker Tilskudd til minoritetsspråklige elever 98 kroner Frukt og grønt til skoler med ungdomstrinn 5 kroner Fysioterapi 25 kroner Inndelingstilskudd kroner Tilskudd med særskilt fordeling 2 66 kroner Tilskudd med særskilt fordeling for Kragerø kommune = 2 66 kroner Inntektsgarantitilskudd (INGAR) Inntektsgarantitilskuddet (tabell B-k) skal skjerme kommuner mot plutselig svikt i rammetilskuddet fra et år til det neste. Tilskuddet er utformet slik at ingen kommune skal ha en vekst i beregnet rammetilskudd fra et år til det neste som er lavere enn kroner under beregnet vekst på landbasis, i kroner per innbygger. Tilskuddet finansieres ved et likt trekk per innbygger i alle landets kommuner. Endringer i skatteinntektene eller inntektsutjevningen omfattes ikke av inntektsgarantitilskuddet. Veksttilskudd, skjønnstilskudd og tilskudd med særskilt fordeling inngår ikke i beregningen av inntektsgarantitilskuddet. Korrigert rammetilskudd 2 (i kroner) Korrigert rammetilskudd 29 (i kroner) Absolutt korrigert vekst 29-2 (i kroner) Absolutt korrigert vekst 29-2 (kr per innb.) (Tabell B-k, kol. ) (Tabell B-k, kol. 6) (Tabell B-k, kol.2) (Tabell B-k, kol. ) Hele landet kroner Kragerø kroner Kragerøs avvik i forhold til vekst på landsbasis: kroner Kommuner som har en vekst i rammetilskuddet (absolutt korrigert vekst) som er lavere enn -97 kroner per innbygger vil bli kompensert opp til denne vekstgrensen. Kragerøs vekst ligger kroner høyere enn beregnet vekst på landsbasis, i kroner per innbygger. Kragerø kommune kvalifiserer dermed ikke for å motta inntektsgarantitilskudd. Alle kommuner er med på å finansiere INGAR og blir trukket med et likt beløp per innbygger gjennom innbyggertilskuddet. For 2 er trekket på 25 kroner per innbygger. 2

31 Inntektsgarantitilskudd til Kragerø Inntektsgarantitilskudd per innbygger Finansiering per innbygger Inntektsgarantitilskudd inkl. finansiering per innbygger kroner - 25 kroner kroner 65 innbyggere * kroner = kroner Inntektsgarantitilskudd for Kragerø kommune = kroner Innbyggertilskudd inkl. INGAR Innbyggertilskudd i alt inkluderer korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler, tilskudd med særskilt fordeling og inntektsgarantitilskuddet. Innbyggertilskuddet i alt vises i tabell 2-k. For Kragerø kommune blir innbyggertilskuddet: Innbyggertilskudd inkl. INGAR Innbyggertilskudd med utgiftsutjevning og omfordeling private/statlige skoler kroner Inntektsgarantitilskudd INGAR (tabell B-k) kroner Tilskudd med særskilt fordeling (tabell C-k) 2 66 kroner Innbyggertilskudd i alt 2 5 kroner Skjønnstilskudd Skjønnstilskuddet blir brukt til å kompensere kommuner og fylkeskommuner for lokale forhold som ikke fanges opp av kostnadsnøkkelen. Kommunal- og regionaldepartementet fastsetter de fylkesvise fordelingene, mens fylkesmannen fastsetter fordelingen til den enkelte kommune. Fordelingen av skjønnstilskuddet for 29 er vist i tabell -k, kolonne 7. Sum skjønnstilskudd for Kragerø kommune = kroner Totalt rammetilskudd Totalt rammetilskudd er summen av Nord-Norge og Namdalstilskudd, småkommunetilskudd, distriktstilskudd Sør-Norge, veksttilskudd, inntektsgarantitilskudd (INGAR), skjønnstilskudd og innbyggertilskudd med utgifts- og inntektsutjevning m.m. Inntektsutjevningen er ikke beregnet her. 25