Potensial for utvikling av Ørnes som handels-, og regionsenter

Transkript

1 Potensial for utvikling av Ørnes som handels-, og regionsenter HanneToftdahl

2 Mine tema i dag Næring og næringsstatus Overordnete utviklingstrekk Urban utvikling, handel og tjenesteyting Hjemmeorienterte næringer Reiseliv og vertskapsfunksjoner Muligheter og utfordringer

3 Drivkrefter ikke styrbare Globalisering; kortere avstander, sterkere påvirkning utenfra, bedre kommunikasjon økt bruk av nett Raske endringer; folk og varer forflytter seg raskere Sentralisering og urbanisering; størst vekst i Osloregionen stadig vanskeligere i periferien Inntektsnivået stiger; forbruket øker, større krav til bokvalitet og infrastruktur mer feriereiser Teknologiske innovasjoner; nye produkter, nye framkomstmidler, høyere krav nye varer Økt individualisering; hyppigere skifter og mindre lojalitet Politikk (på overordnet nivå); infrastruktur og off arb pl

4 Voldsom sentralisering pågår Nasjonal strategi for næringsvekst knyttes til vekst i kompetansearbeidsplasser Etterspørselen etter høy kompetanse er årsaken til vekst i de største regionene Dette gir fokus på noen få storbyer Industri, logistikk og produksjon vokser utenfor de store vekstområdene Boligvekst gir en egen næringsdynamikk i hjemmeorienterte næringer som utgjør et potensial for mindre regionsentre Desto mer eksportrelatert næring desto større effekt Reiseliv er også en eksportrelatert næring en av de raskest voksende

5 Endring i bruttoproduktet

6 Hvilke arbeidsplasser øker i denne regionen? Arealkrevende6 handel6og6service Flyttbar6 produksjon Kundeintensiv6 handel6og6service KunnskapsB bedrifter Offentlig6 forvaltning Ressursbasert6 produksjon Rødøy Meløy Gildeskål

7 !Salten! Bodø! Meløy! Gildeskål! Beiarn! Saltdal! Fauske! Sørfold! Steigen! Hamarøy! A1#Sysselsettingsandel# ## ## ## ## ## ## ## ## ## A2#Syssels#i#priv#sektor#og#off#foretak## # # # # # # # # # A4#Arbeidsledige# ## ## ## ## ## ## ## ## ## D1#Befolkningsvekst# ## ## ## ## ## ## ## ## ## K1#Kun#grunnskole# ## ## ## ## ## ## ## ## ## K2#Høyere#utdanning# ## ## ## ## ## ## ## ## ## L1#Inntektsnivå# ## ## ## ## ## ## ## ## ## L2#Eldrebølgen# ## ## ## ## ## ## ## ## ## L4#Arbeidsmarkedsintegrasjon# ## ## ## ## ## ## ## ## ## M3#Kommuneinntekter#/utgifter# ## ## ## ## ## ## ## ## ## M4#Kommunegjeld# ## ## ## ## ## ## ## ## ## Rangeringer:# # # # # # # # # # ##Totalindikator# 65# 349! 390# 416# 364# 272# 366# 380# 367# ##Arbeidsmarked# 78# 345! 392# 347# 336# 298# 288# 275# 273# ##Demografi# 58# 337! 322# 348# 374# 257# 349# 292# 188# ##Kompetanse# 74# 278! 346# 407# 328# 322# 195# 366# 351# ##Lokal#attraktivitet# 146# 356! 373# 422# 390# 249# 374# 417# 296# ##Kommuneøkonomi# 70# 313! 384# 381# 277# 163# 398# 370# 423# Arbeidsplasser,#antall# 27671# 2892! 780# 450# 2067# 3834# 879# 1129# 834# Innpendling,#antall# 3064# 273! 107# 73# 217# 620# 300# 114# 154# Utpendling,#antall# 2174# 477! 290# 145# 443# 1464# 323# 228# 203#! Innbyggere,#antall# 49731# 6491! 2023# 1088# 4690# 9556# 1987# 2579# 1820#

8 Muligheter: Virksomhet som dekker det stedegne markedet sysselsetter 70% av arbeidstakerne (helse, omsorg, handel, tjenesteyting, service mv) offentlig og privat sektor (landet) Men det forutsetter konsentrasjon i boligutvikling Og det forutsetter at det eksisterer eksportrelatert virksomhet

9 KAN HANDEL, REISELIV OG TJENESTEYTING GI ET NÆRINGSMESSIG LØFT?

10 Mål for handelsutvikling Utvikle Ørnes til et regionsenter Utvikle Ørnes som et handelssted Demme opp for handelslekkasje ---- men er det realistisk? med innbyggere?

11 Lav omsetning mest dagligvarer Endring% %Rødøy 1837%Meløy 1838%Gildeskål 1836%Rødøy 1837%Meløy 1838%Gildeskål 1836%Rødøy 1837%Meløy 1838%Gildeskål 1%Detaljh.%Minus%drivstoff%til% motorvogn ,6 44,2 1,2 2%Mat%og%drikke ,0 4,0 44,9 3%Jern/bygg/innbo ,0 4%El.%Husholdning,%interiør%og%innbo ,0 5%Bok,%leker,%fritid%og%sport ,7 6%Utvalgsvarer ,0 7%Plasskrevende%varer %Bredt%vareutvalg%(minus%mat) mill NOK utover dagligvarer Litt nedgang i omsetning men veksten i landet var 0 i perioden Lekkasje til Bodø

12 Det er mye å gå på Detaljh. totalt - minus drivstoff Per innbygger 2013 Dekningsgrad % Dagligvarer % Jern/bygg og farge - 0 % El. Husholdning, interiør og innbo - 0 % Bok, leker, fritid og sport % Utvalgsvarer % Men innbyggere er marginalt

13 Hva skjer i varehandelen? Handel er i transformasjon Den kan ikke alene redde sentrum (som departementet hevder) Netthandel tar markedsandeler Mye handel går over i big-boxere som gir billige varer Arbeidsplasser i handelen forsvinner med teknologiske løsninger Men service og tjenesteyting tar over for varer Varer i mix med service/tjenesteyting er i fremvekst (dyrebutikker, sportsbutikker, parfymeri m fl) Helse, trening og medisin legges inn i kjøpesentre Hud, negler, hår, trening mv er på vei inn Service etterspørres stadig mer

14 Handel avhenger av mange faktorer: Vertskaps- rolle sol og fravær av vind Topografi landskap fin utsikt Tjenester og service pent og ryddig Vareutvalg TeF friksjon Opplevelser Tilgjenge- lighet

15 Den viktige helheten Service Opple- velser Handel

16 Noen eksempler fra varehandelen Dyrebutikker sliter blomsterbutikkene selger dyrefór. Løsning; kombinasjon av dyrebutikk og veterinær Sportsforretningene slukes av nett og XXL Løsning; kombinasjon av treningstilbud, spesialisering på fjellsport inkl guiding, kajakk, kajakk-kurs, trening, løp, stimerking osv Sykkelutleie og verksted. Parfymeri kombineres med frisør, hudpleie mv Møbler kombineres med interiørkonsulent Klesbutikk kombineres med netthandel, kafe og kurs.

17 Turistene legger igjen penger!90!000!!80!000!!70!000!!60!000!!50!000!!40!000! Rødøy! Meløy! Gildeskål!!30!000!!20!000!!10!000!!!0! jan/feb! mar/apr! mai/jun! jul/aug! sep/okt! nov/des!

18 Kystriksvegen Om opplevelser, skriver NTV: Helgelandskysten er perfekt for sykkelturer, det er få harde motbakker og vegene er flotte. Pauser kan du ta hvor som helst. Siden landskapet rundt fjellene er ganske flatt er utsikten fra toppene virkelig verdt turen opp. Øyturer er det ingen mangel på, og kajakk er et fremragende framkomstmiddel i skjærgården. Alle øyene gjør at det er mulig å padle langt uten å måtte krysse store havstrekk. I en kajakk kommer du også i nærkontakt med det rike dyre- og fuglelivet, de kritthvite strendene, øyene og havet.

19 Hvordan stoppe turisten? Fristelsene er store i Ørnes kakedisker Utsikten er enestående Fyllinga er sjønær, re@ ved vegen, kaia, rådhuset og dagens kjøpesenter Her kan det bli utebrygge, infosenter, salg av varer og tjenester Her kan sportsbufkken leie ut og reparere sykler, leie ut kajakker, selge fiskeutstyr og foreslå turer Fl nære topper E@erpå kan turisten sliten e@er turen kjøpe middag, kake og kanskje han velger å overna@e bli en dag ekstra. Det er opp Fl dere.

20 Om du var gjest; fikk du lyst til å stoppe? Man må få lyst til å gå inn Man må få lyst til å være i området tusle rundt Se på stedet ditt som om du selv var turist Vær hyggelig vertskapsrollen gjelder alle

21 Hva handler dette om? Pene gater? Liv i gata? Butikker i gata? Møteplasser i gata? Aktiviteter og opplevelser i området? HVA MANGLER DA?

22 FOLK!! Det er folk som er barrieren! Det er folk som er muligheten! Og utfordringen! Hvem er de? Hvordan få dem til å være i Ørnes og ikke reise til Bodø? Hvordan få turistene til å stoppe og til å være? Kommunens innbyggere gamle, barn, unge og voksne Regional befolkning - som lett reiser forbi Gjennomreisende turister som særlig stopper på bensinstasjon Folk som kommer med båt Hyttefolk som ofte handler på veien eller hjemme

23 Opplevelsesøkonomi Når gjesten både den lokale og den tilreisende først stopper opp da må kremmeren være oppmerksom. Nå blir målet å øke oppholdstiden Turisten vil nok helst starte på turistinformasjonen. Da blir det viktig å foreslå aktiviteter for turisten. Leie fiskestang og prøve lykken fra brygga? Bli med på båttur? Gå en tur opp på fjellet og se på utsikten? Sykle en tur? Rusle på brygga? Neste steg går av seg selv turisten blir sulten Da blir det viktig å servere god mat særlig fisk og godt bakverk Når turisten er mett, vil han gjerne rusle litt i butikker. Da må butikkene være åpne. Om sommeren helst lenge.

24 Meløys fortrinn Bokvalitet Havn og kai Tydelig kommunesenter med offentlige etater Store turistattraksjoner (øyene, Svartisen, Kystriksvegen) Eksportkompetanse og sysselsetting i privat sektor Vakkert landskap Lange tradisjoner innen salg, transport og handel Sterk tilknytning til naturen Mange hytter, Hurtigrutetrafikk og nasjonal turistveg

25 Meløys utfordringer Stor befolkningsspredning Nedgang i kraftinntekter Bodø som motor for regionen Ingen god sentrumsstruktur Spredning av alle funksjoner Flere store butikker utenfor sentrum Lav attraktivitet for turister Mangel på møteplasser torg/vannpost

26 Hva kreves Tettere bosetting flere folk i Ørnes vil gi bedre tilbud, flere arbeidsplasser og flere turister vil stoppe Bedre stedskvalitet tettere struktur flere tilbud samlet på ett felles sted En møteplass/vannpost. Brygge med utsikt, mye sol, servering og uteaktivitet (gjestehavn, brygge mv), turistinformasjon mv Få Nasjonale turistveger til å hjelpe til med informasjonssenter og skilting. De ønsker samarbeid med tettstedene. Men de krever at det blir bra/pent. Butikkene må utvikle tilbud i en mix av varer og tjenester. Service og vertskapsrolle må innarbeides Kommunen må hjelpe til med tilrettelegging for turister; skilting og merking. Få alle tilbyderne av reiselivsopplevelser til å samles om felles salgs- og markedsføringssted.

27 Handel, reiseliv og tjenesteyting kan bli katalysator for en utvikling mot et sterkt regionsenter Generelt kreves et godt samarbeid mellom offentlig og privat sektor Et godt samarbeid mellom de som til vanlig er konkurrenter i varehandelen En fokus på å utvikle service og tjenesteyting i butikkene Gode uterom sjønære og med utsikt Ingen containere eller søppelposer synlig noe sted Da blir også de lokale viktige kunder - og de reiser mindre til Bodø

28 Konklusjon Sats på boligfortetting i Ørnes desto flere mennesker på ett sted, desto større vekst i hjemmeorienterte næringer Sats på utvikling av et forretningsmessig tyngdepunkt i Ørnes Sats på utvikling av urban struktur. Det fungerer bedre enn man skulle tro. (Eksempelet Lom og Ringebu) Sats på turistene turistene gir viktig eksport det kommer til å komme mange når turistvegprosjektet er på plass Desto tettere bosetting og desto mer eksport, desto større effekt på de hjemmebaserte virksomhetene Vis vertskapsansvar Mix salg av varer og tjenester Vær kreativ tenk samarbeid ikke konkurranse Det gir som konsekvens bedre lokalt utvalg, økt stolthet og økt næringsvekst.