Endring i kardiopulmonal respons hos nyopererte lungekreftpasienter

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Endring i kardiopulmonal respons hos nyopererte lungekreftpasienter"

Transkript

1 k Birgitte Birkeland Endring i kardiopulmonal respons hos nyopererte lungekreftpasienter En prospektiv studie Masteroppgave i idrettsvitenskap Seksjon for idrettsmedisinske fag Norges idrettshøgskole, 2011

2

3 Forord Innlevering av denne oppgaven innebærer avslutning av en spennende, interessant og lærerik periode. I denne sammenheng er det flere som fortjener en stor takk for å ha hjulpet meg under denne krevende prosessen. Jeg vil rette en stor takk til min hovedveileder, Elisabeth Edvardsen, for konstruktiv veiledning, oppmuntring og ikke minst hennes gode humør underveis. Videre vil jeg takke min biveileder, Elisabet Børsheim, for gode innspill og tilbakemeldinger. Jeg vil også takke gode studievenner som har bidratt til at dette har vært et bra år. Til slutt vil jeg takke mine foreldre for god støtte under hele utdanningsperioden. Birgitte Birkeland Oslo,

4 Sammendrag Bakgrunn Lungekreftpasienter er en pasientgruppe vi kjenner lite til med tanke på kardiorespiratorisk form. Det er vist en tilbakegang i postoperativ maksimalt oksygenopptak (VO 2max ) og lungefunksjon i nesten alle undersøkelser som har studert endring fra før til etter operasjon for lungekreft. Imidlertid har ingen studier målt VO 2max og lungefunksjon så tidlig som fem uker etter operasjon, og ingen studier har sammenlignet VO 2max hos lungekreftpasienter mot normalbefolkning. Det er heller ikke kartlagt aktivitetsnivået til disse pasientene etter operasjon i forhold til normalbefolkning. Hensikten med oppgaven var å gi en fysisk karakteristikk av pasienter planlagt operert for lungekreft, samt studere endring i lungefunksjon og arbeidskapasitet (VO 2max ) etter operasjon. I tillegg ble pasientens aktivitetsnivå kartlagt etter operasjon. Metode 13 nydiagnostiserte operable lungekreftpasienter i alderen år ble inkludert i studien, henholdsvis seks menn og syv kvinner. Lungefunksjon (forsert ekspiratorisk volum (FEV 1 ), forsert vitalkapasitet (FVC), diffusjonskapasitet (DL CO ) og VO 2max ble kartlagt/målt før operasjon og fem uker etter operasjon. Før operasjon ble også predikerte postopererte verdier estimert. I tillegg ble måling av aktivitetsnivå uført ca fem uker etter operasjon ved hjelp av akselerometre. Det ble benyttet ikke-parametrisk T-test (Wilcoxon Signed Rank Test for parrede observasjoner) for statistisk analyse. Signifikansnivå på 5% (p 0.05) ble vurdert som statistisk signifikant. Resultat FEV 1 og DL CO, var i gjennomsnitt 2.47 l og 21.5 ml min -1 mmhg -1 før operasjon, hvilket er 87% og 82% av forventet (range % og %). VO 2max var på 24.0 ml kg -1 min -1 hos kvinnene og 26.6 ml kg -1 min -1 hos mennene, hvilket representerer 81% av forventet for begge kjønn (range %) (p< 0.006). Etter operasjon var FEV 1, DL CO og VO 2max redusert med henholdsvis 21%, 19% og 22% (p<0.004, p<0.006 og p<0.003). Dette er 3%, 2% og 5% høyere enn predikert korrigert for antall segmenter fjernet. En pasient hadde en økning i FEV 1 fra før til etter operasjon på 8% og en annen pasient hadde økning i DL CO på 10%. I tillegg hadde en pasient tilnærmet uendret VO 2max (-2%). Aktivitetsnivået uttrykt i tellinger pr. minutt hos pasientene målt ca fem uker etter operasjon var på 51% av forventet verdi (range 18-69%) (p<0.005). 4

5 Konklusjon Før operasjon for lungekreft har pasientene lavere lungefunksjon i forhold til normalverdi og lavere VO 2max sammenlignet med normalbefolkning. Dette forklares ut i fra høy forekomst av KOLS. FEV 1, DL CO og VO 2max er redusert etter operasjon, men samsvarer i gjennomsnitt med predikerte postoperative verdier. Nyopererte lungekreftpasienter har et aktivitetsnivå som er 50% av forventet sammenlignet med den norske befolkning korrigert for alder og kjønn. 5

6 Forkortelser BMI Kroppsmasse relativ til kroppshøyde (kg/m 2 ) BR% Pustereserve (%) BT Blodtrykk (mmhg) CO Karbonmonoksid CO 2 Karbondioksid CPET Cardiopulmonal exercise testing DL CO Diffusjonskapasitet for karbonmonoksid (ml min -1 mmhg -1 ) EKG Elektrokardiogram ERV Ekspiratorisk reservevolum (l) FEV 1 Forsert ekspiratorisk volum i løpet av det første sekundet (l) FVC Forsert vitalkapasitet (l) Hb Hemoglobin HF Hjertefrekvens (slag min -1 ) IC Inspiratorisk kapasitet (l) IRV Inspiratorisk reservevolum (l) KOLS Kronisk obstruktiv lungesykdom [La - ] Laktatkonsentrasjon (mmol l -1 ) MVV Maksimal voluntær ventilasjon (l min -1 ) RER Respiratorisk exchange ratio (VCO 2 VO -1 2 ) RV Residualvolum (l) SD Standardavvik SpO 2 Oksygenmetning i blodet målt med pulsoksimetri (%) TLC Total lungekapasitet (l) VC Vitalkapasitet (l) VD anat Anatomisk dødvolum (l) VD phys Fysiologisk dødvolum (l) V E Minuttventilasjon (l min -1 ) VO 2max Maksimalt oksygenopptak (l min -1 el. ml kg -1 min -1 ) VO 2peak Høyeste målte oksygenopptak (l min -1 el. ml kg -1 min -1 ) Vt Tidevolum (l) 6

7 Begrepsavklaringer Begrep DL CO FEV 1 FVC Fysisk aktivitet Kardiorespiratorisk form MVV VO 2max Forklaring Diffusjonskapasitet for karbonmonoksid er et mål på gassmengden som diffunderer fra lunger til blod over alveolemembranen. Maksimalt volum av luft utåndet i det første sekundet ved en forsert ekspirasjon fra et utgangspunkt med full inspirasjon. Maksimalt volum av luft utåndet med maksimal forsert anstrengelse fra en maksimal inspirasjon. Definert som enhver kroppslig bevegelse produsert ved kontraksjon av skjelettmuskulatur som vesentlig øker energiforbruket (Caspersen et al., 1985). En helserelatert komponent av fysisk form som omfatter sirkulasjons- og respirasjonssystemets evne til å skaffe til veie oksygen ved vedvarende fysisk aktivitet (Surgeon General, 1996). Maksimal voluntær ventilasjon er et mål på den ventilatoriske kapasiteten. Definert som den maksimale mengde oksygen kroppen er i stand til å ta opp og forbruke under hardt arbeid (Åstrand et al., 2003). 7

8 Tabelloversikt Tabell 1. Gjennomsnittlig VO 2max hos norske kvinner og menn...26 Tabell 2. Gjennomsnittlig antall minutter med fysisk aktivitet per dag.37 Tabell 3. Pasientkarakteristikker.40 Tabell 4. Endring i de fysiologiske målevariabler fra før til etter operasjon..48 Tabell 5. Forskjell mellom predikert og målt FEV Tabell 6. Forskjell mellom predikert og målt DL CO...52 Tabell 7. Forskjell mellom predikert og målt VO 2max.53 Tabell 8. Avbrytelsesårsak under belastning..53 Tabell 9. Aktivitetsnivå..54 8

9 Figuroversikt Figur 1. Gassutveksling av O 2 og CO 2 ved hjelp av diffusjon Figur 2. Fordeling av lungevolum..18 Figur 3. Ulike typer flow-volume kurver relatert til ulike tilstander..20 Figur 4. Kontrollgassen blir fortynnet som mål på alveolært volum..22 Figur 5. Forstyrrelser i det kardiopulmonale system..23 Figur 6. Lunger med påvist lungekreft...31 Figur 7. Plassering av elektroder ved belastningsundersøkelser 42 Figur 8. Skjematisk fremstilling av modifisert Balke protokoll.44 Figur 9. Plassering av akselerometer..46 Figur 10. FEV 1 i prosent av forventet fra pre- til postoperativt.49 Figur 11. DL CO i prosent av forventet fra pre- til postoperativt.50 Figur 12. VO 2max i prosent av forventet fra pre- til postoperativt..50 Figur 13. Gjennomsnittlig tid per dag i de ulike aktivitetskategoriene.55 9

10 Oversikt over vedlegg Vedlegg 1. Samtykkeformular Vedlegg 2. Godkjenning fra Etisk komité...90 Vedlegg 3. Testprotokoll på tredemølle ved modifisert Balke protokoll

11 Innholdsliste Forord...3 Sammendrag...4 Forkortelser.6 Begrepsavklaringer.7 Tabelloversikt..8 Figuroversikt 9 Oversikt over vedlegg Innledning Problemområde Teori Lungenes oppbygning og funksjon Fordeling av lungevolum Minuttventilasjon og alveolær ventilasjon Perfusjon Måling av lungefunksjon Flow-volume kurve Maksimal voluntær ventilasjon Diffusjonskapasitet for karbonmonoksid Cardiopulmonal exercise testing Maksimalt oksygenopptak Registrering av aktivitetsnivå Lungekreft Ikke-småcellet lungekarsinom Adenokarsinom Plateepitelkarsinom Storcellet karsinom Risikofaktorer Behandling og prognose ved ikke-småcellet operabel lungekreft Preoperativ vurdering Lungefunksjon pre- og postoperativt

12 Flow-volume kurve Maksimal voluntær ventilasjon Diffusjonskapasitet for karbonmonoksid Arbeidskapasitet pre- og postoperativt Aktivitetsnivå etter operasjon for lungekreft Studiens formål Metode Utvalgsprosedyre pasienter med nydiagnostisert lungekreft Deltakere Forsøksdesign Testprosedyrer og målemetoder Forberedelser til målinger Antropometriske målinger Preparering og påmontering av elektrokardiografi, EKG Måling av lungefunksjon Flow-volume kurve Maksimal voluntær ventilasjon Diffusjonskapasitet for karbonmonoksid Belastning på tredemølle Måling av blodtrykk Puls oksimeter, SpO Måling av blodlaktat Borg skala Predikert postoperativ verdi Kartlegging av aktivitetsnivå med akselerometer Statistiske metoder og databehandling Resultater Utvalg Lungefunksjon og maksimalt oksygenopptak Aktivitetsnivå Diskusjon Metodiske betraktninger Utvalg

13 5.1.2 Forsøksprosedyre Utstyr og analysemetode Diskusjon av resultat Lungefunksjon før operasjon Forsert vitalkapasitet Forsert ekspiratorisk volum Diffusjonskapasitet for karbonmonoksid Maksimalt oksygenopptak før operasjon Maksimalt oksygenopptak preoperativt i internasjonale studier Lungefunksjon etter operasjon Forsert vitalkapasitet FVC i internasjonale studier Forsert ekspiratorisk volum FEV 1 i internasjonale studier Diffusjonskapasitet for karbonmonoksid DL CO i internasjonale studier Maksimalt oksygenopptak etter operasjon Maksimalt oksygenopptak i internasjonale studier Avbrytelsesfaktor under belastning Aktivitetsnivå postoperativt mot normalbefolkning Videre forskning Konklusjon...76 Litteraturliste...77 Vedlegg 1 87 Vedlegg 2 90 Vedlegg

14 Innledning 1.0 Innledning Lungekreft har vært kraftig utbredt i verden i flere tiår. I 2008 ble det estimert 1.61 million nye tilfeller, noe som representerer 12.7% av alle nye krefttilfeller. Lungekreft er også den kreftformen som tar flest liv med 1.38 millioner registrerte dødsfall årlig (WHO, 2008). I 2008 ble det i Norge diagnostisert 2529 nye tilfeller og 2100 personer døde i 2007 (Bray et al., 2008). Det er vist at prosent av all lungekreft er forårsaket av røyking (Rostad et al., 2002). Langvarig eksponering for sigarettrøyking medfører høy forekomst av kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og hjerte- og karsykdom hos denne pasientgruppen (Todd et al., 2008), noe som forverrer pasientens situasjon ytterligere. Omtrent samtlige pasienter som blir helbredet for lungekreft er operert (Rostad et al., 2008). Ved kirurgi fjerner man den kreftrammede lungelappen (lobektomi) eller hele den angrepne lungen (pulmektomi). Omfanget av lungevevet som fjernes, er avgjørende for størrelsen på reduksjonen av lungefunksjon og tilhørende arbeidskapasitet (Bobbio et al., 2005). Pasientene gjennomgår derfor en preoperativ vurdering etter strenge retningslinjer for å finne ut om pasienten vil tåle operasjonen, og om pasienten postoperativt vil ha nok pust igjen forenlig med liv og akseptabel helse. Det anbefales blant annet måling av lungefunksjon og bestemmelse av maksimalt oksygenopptak (VO 2max ) (Armstrong et al., 2001 & Brunelli et al., 2009). Operasjonsraten i Norge ligger på kun 16-17% og det foreligger bred enighet om at det opereres for få pasienter. Dette er muligens grunnet et overdrevet vurdert sykdomsstadie, samt ulik vurdering av risikofaktorer hos mange pasienter, noe som medfører at de urettmessig vurderes som inoperable (Rostad et al., 2008). Begrensninger i lungefunksjon har tradisjonelt blitt sett på som den mest sentrale prediktoren av dødelighet. Publiserte studier har imidlertid vist at VO 2max synes å være den beste prediktoren for dødelighet/risiko uavhengig av lungefunksjon hos pasienter med kroniske lungesykdommer (Benzo et al., 2007 & Oga et al., 2003). Dette er fordi VO 2max gir en mer pålitelig vurdering av funksjonell kapasitet etter operasjon og overestimerer ikke funksjonelt tap etter lungereseksjon. Måling av VO 2max er derfor i dag anbefalt som hovedvariabel i den preoperative vurderingen (Brunelli et al., 2009). 14

15 Innledning 1.1 Problemområde Lungekreftpasienter er en pasientgruppe vi kjenner lite til med tanke på kardiorespiratorisk form. Arbeidskapasitet etter operasjon tilknyttet lungefunksjon er tidligere undersøkt, men resultatene varierer. Det er vist en tilbakegang i postoperativ VO 2max og lungefunksjon i nesten alle studier som har undersøkt endring fra før til etter operasjon for lungekreft (Bobbio et al., 2005, Nezu et al., 1998, Kushibe et al., 2008 & 2008, & Larsen et al., 1997). Ingen studier har derimot målt arbeidskapasitet og lungefunksjon så tidlig som fem uker etter operasjon som muligens er den viktigste perioden å starte opptrening for pasienten. Det er bare funnet én studie som har beregnet pustereserve ved måling av maksimal voluntær ventilasjon før og etter kirurgi (Nezu et al., 1998). Det er i tillegg få studier som har undersøkt redusert lungefunksjon og postoperativ VO 2max hos KOLS pasienter (Bobbio et al., 2005 & Kushibe et al., 2008) Lungekreftpasienter har ofte i utgangspunktet et relativt lavt aktivitetsnivå og reduksjon i lungefunksjon og VO 2max etter operasjon kan ha ytterligere innvirkning på aktivitetsnivået til pasienten. Det er ingen studier som har sammenlignet VO 2max hos lungekreftpasienter opp mot normalbefolkningen. Det er heller ikke kartlagt aktivitetsnivået til disse pasientene etter operasjon. Foreliggende oppgave vil derfor gi en fysisk karakteristikk av pasienter planlagt operert for lungekreft, samt studere endring i lungefunksjon og arbeidskapasitet (VO 2max ) etter operasjon. I tillegg vil pasientens aktivitetsnivå bli kartlagt etter operasjon. 15

16 Teori 2.0 Teori Dette kapittelet tar for seg aktuelle begrep, deres definisjoner og sammenhenger som er relevant for belysning av problemområde. Metoder og kriterier for måling av lungefunksjon og cardiopulmonal exercise testing, samt behandling og prognose ved lungekreft blir gjennomgått. Ulike studier hos lungekreftopererte med hensyn til lungefunksjon og VO 2max blir presentert og videre diskutert. I tillegg blir det sett nærmere på sammenheng mellom kardiorespiratorisk form og aktivitetsnivå hos lungekreftpasienter etter operasjon. 2.1 Lungenes oppbygning og funksjon For at næringsstoffer skal brytes ned og virke som energi i opprettholdelsen av cellene og kroppens prosesser må det stadig tilføres oksygen (O 2 ) til cellene. O 2 hentes fra luften rundt oss. Lungenes hovedoppgave er å tilføre O 2 til blodet, og samtidig kvitte seg med karbondioksid (CO 2 ). Dette foregår ved gassutveksling mellom luften i alveolene og blodet i lungekapillærene (karsengen i lungene). Dette er en prosess som krever at lungene ventileres ved diffusjon av O 2 og CO 2 gjennom lunge- og åreveggene, og et tilfredsstillende forhold mellom sirkulasjon (= perfusjon) i kapillærene og ventilasjonsfordelingen i lungene (se Figur 1) (Sand et al., 2002). Diffusjon av blodgassene over cellemembranen skjer ved at gassene forflytter seg for å jevne ut konsentrasjonsforskjellen i henholdsvis alveole og kapillær (McArdle et al., 2010). Lungene, hvor gassutveksling foregår, ligger inne i brysthulen og består av elastisk bindevev. Lungene er litt ulike og har heller ingen forbindelse med hverandre. Høyre lunge er størst og består av tre lungelapper, mens venstre lunge inneholder to lungelapper. Lungelappene er igjen inndelt i totalt 19 segmenter, der venstre lunge har ni segmenter og høyre har ti (Sand et al., 2002). 16

17 Teori Figur 1. Hovedfunksjonen til alveolene er gassutveksling av O 2 og CO 2 ved hjelp av diffusjon (Hentet fra McArdle et al., 2010) Fordeling av lungevolum Volumet av den mengde luft som går inn og ut av lungene i hvile under en normal ventilasjonssyklus hos et voksent individ er på cirka 0.5 liter og kalles tidevolumet (Vt). Ved maksimal inspirasjon etter en normal ventilasjonssyklus, kan man inhalere ytterligere cirka 3 liter til total lungekapasitet (TLC) avhengig av kroppsstørrelsen. Denne differansen mellom tidevolumet etter en normal inspirasjon, og TLC kalles Inspiratorisk reservevolum (IRV). Etter å ha utført en normal ekspirasjon er det mulig å videre presse ut cirka 1.5 liter luft, kalt Ekspiratorisk reservevolum (ERV) (Cotes et al., 2006). Den mengde luft som fortsatt er igjen i lungene etter en maksimal ekspirasjon kalles residualvolumet (RV). Vitalkapasiteten (VC) er den maksimale mengde luft som frivillig kan pustes ut etter en maksimal inspirasjon (McArdle et al, 2010). Figur 2 viser en oversikt over de ulike lungevolumene og kapasitetene. De forskjellige lungevolumene vil ikke endres ved trening. Derimot er de hovedsakelig bestemt ut i fra størrelsen på brystkassen og dermed også kroppsstørrelsen (Åstrand et al., 2003). 17

18 Teori Figur 2. Fordeling av lungevolum. Total lungekapasitet (TLC), Vitalkapasitet (VC), Residualvolum (RV), Tidevolum (TV), Ekspiratorisk reserve volum (ERV), Inspiratorisk reserve volum (IRV), IC (Inspiratorisk kapasitet), FRC (Funksjonell residualkapasitet) (Hentet fra Cotes et al, 2006) Minuttventilasjon og alveolær ventilasjon Minuttventilasjon, V E, (pustefrekvens x tidevolum) angir mengde luft man ventilerer per minutt. En økning i enten hastighet eller dybde i pusten eller begge deler øker minuttventilasjonen. Minuttventilasjonen kan økes hos en voksen gjennomsnittsperson fra cirka 6 liter per minutt i hvile til cirka 200 liter under maksimal anstrengelse. Pustefrekvensen øker tilsvarende fra pust per minutt i hvile til pust per minutt (McArdle et al., 2010) Perfusjon Samspillet mellom ventilasjon og perfusjon påvirkes av gassutvekslingen i lungene. Omtrent ganger per minutt får lungene tilført luft utenfra mens derimot blodtilførselen foregår som en jevn strøm. Totalt passerer cirka 5 liter blod per minutt gjennom lungekretsløpet. Til enhver tid befinner det seg et samlet blodvolum i lungenes kapillærer på cirka 100 ml som fordeles på millioner alveoler med en overflate på cirka 80 m 2. Lungekretsløpet er et lavtrykkssystem der systolisk/diastolisk trykk ligger rundt 20/8 mmhg. Dersom blod ikke kommer i kontakt med ventilerte alveoler, frafaller muligheten til å oppta nytt oksygen samt avgi CO 2. Dette blir kalt shunt og vil i større målestokk kunne gi markant utslag på arteriell oksygenmetning og opptrer ved en rekke lungesykdommer. Samtidig er det tilsvarende uheldig dersom et godt ventilert område ikke perfunderes. Dette kalles dødrom (Giæver, 2008). Dersom det ikke er samsvar mellom ventilasjon og perfusjon kan dette føre til redusert oksygenmetning i blodet i 18

19 Teori hvile og/eller under aktivitet (Wasserman et al., 2005). Man vil anta at forholdet mellom ventilasjon og perfusjon endres etter operasjon for lungekreft. 19

20 Teori 2.2 Måling av lungefunksjon Det finnes ulike metoder for måling av lungenes funksjon, både med tanke på belgfunksjonen (de mekaniske forholdene), lungevolumene og måling av gassutveksling, diffusjonskapasitet for karbonmonoksid Flow-volume kurve Flow-volume kurve (også kalt spirometri) er en fysiologisk test som måler hvordan et individ inhalerer eller ekshalerer volum av luft som en funksjon av tid. Det er to egenskaper som måles, henholdsvis strømningshastighet (flow) og mengde (volum). Spirometri er uvurderlig som kontrollundersøkelse av generell respiratorisk helse, og således den viktigste og mest benyttede undersøkelse av en lungekreftspasients lungefunksjon. Indikasjoner på utførelse av spirometri kan blant annet være å måle gradeffekt av sykdom, evaluere virkning av behandling og vurdere preoperativ risiko og prognose (se Figur 3) (Miller et al., 2005 & Wanger et al., 2005). Figur 3. Ulike typer flow-volume kurver relatert til ulike tilstander. En kvalitativ vurdering av pasientens lungefunksjon gis ut i fra kurvens fasong. Y-aksen angir flow (hastighet) og x-aksen angir volum (Hentet fra Ali et al., 2005). De viktige variabler ved spirometri er forsert vitalkapasitet (FVC) og forsert ekspiratorisk volum i løpet av det første sekundet (FEV 1 ). FVC er maksimal mengde luft (volum) som utåndes med maksimal forsert anstrengelse etter en maksimal inspirasjon. FEV 1 er maksimal mengde luft utåndet i det første sekundet ved en forsert ekspirasjon fra et utgangspunkt med full inspirasjon og uttrykkes i liter (Miller et al., 2005). FEV 1 er den viktigste komponenten ved valg av ytterligere tester og kan til og 20

21 Teori med medføre ekskludering av pasienter fra operasjon uten videre testing (Brunelli et al., 2009) Maksimal voluntær ventilasjon Dersom FEV 1 er tilgjengelig, har måling av maksimal voluntær ventilasjon (MVV) ytterst lite å tilføye i en klinisk setting. Derimot kan MVV være nyttig i situasjoner der ventilatorisk kapasitet kan være svekket av mekanismer ulik de som påvirker FEV 1 (Miller et al., 2005). Det har for eksempel blitt rapportert om uproporsjonal nedgang i MVV relatert til FEV 1 ved obstruksjon 1 i øvre luftveier ( Pellegrino et al., 2005). Den ventilatoriske kapasiteten kan måles ved maksimal voluntær ventilasjon (Miller et al., 2005). Veltrente personer bruker gjerne 95% av sin ventilatoriske kapasitet under hardt arbeid, mens derimot mindre trente personer normalt bare benytter 60-70% (Åstrand et al., 2003). Denne reservekapasiteten blir kalt for pustereserve (BR) og måles i prosent. Pustereserven finner man ved å dele differansen mellom MVV og maksimalt minuttventilasjon (V Emax ) på MVV. Følgende formel blir benyttet: (MVV V Emax ) x 100 = BR % MVV (Cooper & Storer, 2001). Ved maksimal belastning har friske personer en pustereserve på cirka 20-40%, mens derimot veltrente utøvere og personer med nedsatt lungefunksjon når sin ventilatoriske kapasitet (grense) tidligere. Hos sistnevnte antyder det at belgfunksjonen (eller lungefunksjonen) er den begrensende årsak til nedsatt arbeidskapasitet (McArdle et al., 2010) Diffusjonskapasitet for karbonmonoksid Ved hjelp av en metode kalt single-breath måles lungenes diffusjonskapasitet for karbonmonoksid (DLco). Diffusjonskapasitet til karbonmonoksid er et mål på gassmengden som diffunderer fra lunger til blod over alveolemembranen. Til denne målingen benyttes en gassblanding som markørgass bestående av enten 0.3% metan eller helium, og karbonmonoksid (CO), balansert i vanlig luft. I stedet for å diffundere over i blodet, blir metan eller helium fortynnet og blander seg med resisterende volum 1 Obstruksjon; hindring som gir redusert ekspiratorisk strømningshastighet (Giæver, 2008). 21

22 Teori (residualvolumet) i lungene. Alveolært volum kalkuleres effektivt ved hjelp av graden av fortynning av markørgassen. Dette volumet er hos friske og restriktive personer tilnærmet verdi som TLC. Derimot diffunderer CO raskt over i blodet og i tillegg blir det fortynnet. Konsentrasjon av CO i luften som blir ekspirert fastslår altså diffusjonskapasitet (Cotes et al., 2006). Den mengde CO som rekker å diffundere over i blodet avhenger av både strukturelle og funksjonelle egenskaper. De strukturelle egenskapene inkluderer følgende; gassutvekslingsarealet mellom alveole og kapillærer avstanden for diffusjon i gassfasen tykkelsen på veggen (membranen) fra alveole til erytrocytt effekt av tette luftveier blodvolumet i kapillærene De funksjonelle egenskapene inkluderer følgende; absolutt verdi av ventilasjon og perfusjon samsvar av distribusjon av disse i forhold til hverandre sammensetning av alveolær gass ledningsevnen til membranen mengde tilgjengelig hemoglobin (Hb) reaksjonsraten for CO til Hb (MacIntyre et al., 2005). Figur 4. Kontrollgassen blir fortynnet som mål på alveolært volum (Hentet fra Giæver, 2008). 22

23 Teori 2.3 Cardiopulmonal exercise testing Cardiopulmunal exercise testing (CPET) er studie av responsene i det kardiologiske- og ventilatoriske systemet fra hvile til maksimalt arbeid gjennom målinger av gassutveksling i luftveiene. Sammen med målingene av gassutveksling i luftveiene er også måling av elektrokardiogram (EKG)/ hjertefrekvens, oksygenmetning og blodtrykksmålinger inkludert ved CPET. De kardiologiske målingene står i gjensidig forhold til gassutvekslingsmålingene. Under belastning der gassutveksling ikke er fastsatt, er det ikke mulig å evaluere det kardiologiske- og ventilatoriske systemets evner til å fremme deres hovedfunksjon, nemlig å støtte cellulær respirasjon. CPET gir mulighet til å skille mellom normal tilstand og sykdomstilstand, gradere tilstrekkelighet av de tilhørende mekanismene og vurdere effekten av behandling ved et skadet organsystem, slik som hos pasienter med lungekreft (se Figur 5). Figur 5. Lokalisering av forstyrrelser i det kardiopulmonale system grunnet ulike sykdomsstadier (Hentet fra Wasserman et al., 2005). Denne belastningsundersøkelsen blir gjennomført ved sykehus og helseinstitusjoner ved diagnostikk og behandling av pasienter. CPET er en av de minst kostbare måtene å diagnostisere patofysiologien av de kardiologiske- og ventilatoriske systemene. Ved å bruke CPET kan man evaluere både lunger og hjerte samtidig, i motsetning til andre diagnostiske tester hvor man bare kan evaluere ett organsystem (Wasserman et al., 2005). Jones et al (2008) fant at belastningstesting på voksne personer med kreft (hovedsakelig lunge- og brystkreft) er i tråd med internasjonale guidelines med hensyn til kvaliteten på målingene (Jones et al., 2008). Den viktigste målevariabelen under CPET er maksimalt oksygenopptak (VO 2max ) (Weisman, 2001). 23

24 Teori Maksimalt oksygenopptak VO 2max er definert som den maksimale mengde oksygen kroppen er i stand til å ta opp og forbruke under hardt arbeid (Åstrand et al., 2003). Fick`s ligning definerer VO 2max der VO 2max = MV (a-vo 2 ). MV står for minuttvolum, det vil si blodmengde pumpet fra hjertet i løpet av ett minutt, mens a-vo 2 differansen betegner forskjeller i O 2 -innhold mellom arterielt og venøst blod (Wilmore et al., 2008). VO 2max er den beste indikasjon på kardiorespiratorisk form og begrensning i det kardiologiske system (Weisman, 2001) og avhenger av alder, kjønn, treningsstatus, kroppssammensetning, kroppsvekt og gener (McArdle et al., 2010). Det settes strenge krav til når VO 2max virkelig er nådd (Wagner, 2000). En avflating av VO 2 ved fortsatt økende arbeidsbelastning (< 2,1 ml kg -1 min -1 ) har vært benyttet som et hovedkriterium (Taylor et al., 1955). Andre hjelpekriterier er Respiratorisk Exchange Ratio* (RER) over 1,15 (Issekutz et al., 1962), HF peak på ± 10 % av 220 alder, [La - ] b ved arbeidsslutt > 8,0 mmol l -1 (Shepard, 1984 & Duncan et al., 1997) og Borg skala > 16 (Borg, 1970). Dersom flere av disse kriteriene ikke blir nådd under en maksimal arbeidstest, er det vanlig å benevne testresultatet som VO 2peak i stedet for VO 2max (Wagner, 2000). Man oppnår høyere VO 2max på tredemølle enn andre ergometre, grunnet at denne form for belastning aktiverer størst mengde muskelmasse. Ved slik belastning oppfyller man også lettest en eller flere nevnte kriterier for VO 2max (McArdle et al., 2010). Valg av testprotokoll er særdeles viktig for pasientens velvære og sikkerhet, og ikke minst for å oppnå mest valide data som gjenspeiler hensikten med målingen. Flere ulike belastningsprotokoller benyttes under CPET. Generelt anbefales en RAMP-protokoll med varighet på 8-12 minutter hvor belastningen økes gradvis fra lav til maksimal belastning. Lengre eller kortere varighet av målingene har en tendens til å underestimere VO 2max (Cooper & Storer, 2001). VO 2max er hovedsakelig relatert til ytelse og prestasjon hos idrettsutøvere og aktive mosjonister, mens hos pasienter forbinder man derimot VO 2max med funksjonell kapasitet og grad av livskvalitet. Variabiliteten av VO 2max er estimert til å være 10% (Cooper & Storer, 2001). I en kartleggingsundersøkelse på oppdrag fra Helsedirektoratet (2010) kalt Fysisk form blant voksne og eldre i Norge ble VO 2max målt hos både kvinner og menn i alderen år (Tabell 1) (Helsedirektoratet, 2010). 24

25 Teori Kvinnene oppnådde typisk 15-30% lavere VO 2max verdier i forhold til menn. Ulik kroppssammensetning og hemoglobinkonsentrasjon forklarer som oftest disse kjønnsforskjellene i VO 2max. Menn har vanligvis lavere fettprosent og større muskelmasse enn kvinner, og muligens grunnet høyere testosteronnivåer har de også 10-14% høyere hemoglobinkonsentrasjon (McArdle et al., 2010). Som Tabell 1 viser har både menn og kvinner redusert VO 2max ved økende alder. VO 2max reduseres gradvis etter fylte 25 år med omtrent 1% per år. Ved 55-årsalder har man teoretisk ca. 27% lavere verdier i forhold til hva man hadde som 20-åring (Helsedirektoratet, 2010). Tabell 1. Gjennomsnittlig VO 2max hos norske kvinner og menn i forhold til alder (hentet fra Helsedirektoratet, 2010).Verdiene er presentert som gjennomsnitt ±SD. Alder (år) Antall VO 2max (L min -1 ) kvinner 2.66 (0.47) 2.54 (0.41) 2.33 (0.42) 2.14 (0.41) 1.94 (0.39) 1.54 (0.27) VO 2max (ml kg -1 min -1 ) kvinner 40.3 (7.14) 37.6 (7.47) 33.0 (6.40) 30.4 (5.13) 28.7 (6.57) 23.5 (4.11) VO 2max (L min -1 ) menn 3.91 (0.67) 3.84 (0.55) 3.56 (0.66) 3.14 (0.49) 2.74 (0.48) 2.45 (0.34) VO 2max (ml kg -1 min -1 ) menn 48.6 (9.58) 46.2 (8.50) 42.7 (9.30) 36.8 (6.61) 32.4 (6.37) 30.1 (4.80) VO 2max, Maksimalt oksygenopptak. Reduksjon i VO 2max kan være forårsaket av sykdom som påvirker muskelfunksjon eller organer som transporterer oksygen og karbondioksid mellom atmosfæren og muskelcellen (Wasserman et al., 2005). Begrensninger i lungefunksjon målt som FEV 1 har tradisjonelt blitt sett på som den mest signifikante prediktoren av dødelighet hos pasienter med kroniske lungesykdommer. Derimot har det blitt vist at VO 2max er den beste prediktor av dødelighet, uavhengig av lungefunksjon hos pasienter med kroniske lungesykdommer (Oga et al., 2003). Dette fordi reduksjon i VO 2max er en uavhengig risikofaktor for kardiopulmonal sykdom og økt dødelighet (Sandvik et al., 1993 & Blair et al., 1989). Fysisk aktivitet er den viktigste modifiserbare faktoren for å øke fysisk form (VO 2max ) (Lee et al., 2009) Registrering av aktivitetsnivå Fysisk aktivitet er definert som enhver kroppslig bevegelse produsert ved kontraksjon av skjelettmuskulatur som vesentlig øker energiforbruket (Caspersen et al., 1985). I den generelle befolkningen utgjør basalstoffskiftet 60-75% av totalt energiomsetning, 25

26 Teori termisk effekt av mat 10%, og de resterende 20-30% fra fysisk aktivitet (Bouchard et al., 2007). Energiomsetning ved fysisk aktivitet er den eneste delen av totalt energiomsetning som kan variere betydelig mellom individer - fra mindre enn 10% hos sedate personer til mer enn 80% hos ekstremt aktive personer (McArdle et al., 2010). Fysisk aktivitet er bestemt ut i fra varighet, frekvens, intensitet og type (Howley, 2001). Aktiviteten er hentet fra ulike områder som arbeid, transport, hus - og hagearbeid, sport og trening, og generell fritid (Pereira et al., 1997). Kardiorespiratorisk form er definert som en helserelatert komponent av fysisk form relatert til sirkulasjons- og respirasjonssystemets evne til å skaffe til veie oksygen ved vedvarende fysisk aktivitet (Surgeon General, 1996). Regelmessig fysisk aktivitet og moderat til høye nivåer av kardiorespiratorisk form er assosiert med helsefordeler og redusert risiko for dødelighet. De beskyttende effektene disse komponentene medfører er tilstedeværende uavhengig av alder, kjønn, kroppssammensetning, røyking, alkoholkonsum og andre kliniske faktorer. Lee et al (2009) fant at kardiorespiratorisk form var sterkere assosiert med dødelighet enn fysisk aktivitet (Lee et al., 2009). Helsedirektoratet anbefaler voksne personer minimum 30 minutter moderat fysisk aktivitet daglig (Helsedirektoratet, 2010). Redskap som måler fysisk aktivitet bør være valide og reliable, men også ha mulighet til å brukes i store populasjoner. Måling av fysisk aktivitet kan gjøres ved hjelp av ulike metoder og er avhengig av hvilke utbytte studiet er ute etter. De to overordnede metodene ved registrering av aktivitetsnivå er henholdsvis objektive og subjektive målemetoder. Utvikling innenfor forskning har gitt et skifte i trend ved bruk av type målemetode med en økning i bruk av objektive målemetoder. Av de objektive målemetodene innehar akselerometre den mest attraktive teknologien og er god nok utviklet for generell bruk i befolkningen (Jørgensen et al., 2009). Det finnes mange ulike typer akselerometre og validiteten har generelt funnet å være sterk under laboratorieforhold (Welk et al., 2004). Med hensyn til at man ikke er avhengig av egenvurdering og hukommelse til deltakeren ved objektive målemetoder, vil det minske sannsynligheten for feiltolkninger og systematiske feil (Thomas et al., 2005 & Jørgensen et al., 2009). Ulempen ved bruk av akselerometre er at de kan underestimere energikostnad på grunn av manglende registrering av visse aktiviteter uten akselerasjon som roing, sykling og klatring, samt svømming da den ikke tåler vann. De kan heller 26

27 Teori ikke registrere isometrisk muskelkontraksjon ved muskulært arbeid mot en ytre kraft som vektløftning eller ved bæring eller dytting av en gjenstand. Dette kan man få bukt med til en viss grad ved å kombinere akselerometer med overvåking av hjertefrekvens (Jørgensen et al., 2009). 27

28 Teori 2.4 Lungekreft Felles for samtlige kreftsykdommer er at de starter med ukontrollert celledeling. Slik oppstår etter hvert en opphoping av kreftceller i det organet den ukontrollerte veksten begynte. På denne måten blir en kreftsvulst dannet. I 2008 fikk personer kreft i Norge, henholdsvis kvinner og menn. Alle aldersgrupper er rammet av kreft, men over halvparten av tilfellene skjer etter fylte 70 år. Den kreftformen i Norge som tar mest liv er lungekreft (Strand, 2008). I Norge ble det i 2008 registrert 1422 nye tilfeller av lungekreft hos menn og 1107 tilfeller hos kvinner. I perioden var lungekreft den nest hyppigste kreftformen hos både menn og kvinner etter henholdsvis prostatakreft og brystkreft (Bray et al., 2008). Lungekreft defineres som maligne (ondartede) svulster i lungen. Den klassiske inndelingen av lungekreft er basert på kreftcellenes type. Denne kan bestemmes ved en vanlig histologisk undersøkelse i lysmikroskop. Det finnes hovedsakelig to lungekrefttyper; småcellet (70-75% av alle tilfeller) og ikke-småcellet lungekarsinom (20-25%). Ikke-småcellet lungekarsinom omfatter adenokarsinom, plateepitelkarsinom og storcellet karsinom. De resterende (5%) faller ikke inn under disse to kategoriene. Den hyppigste av disse er karsinoider der 10% er lavgradig maligne (Partridge, 2006). Sammenlignet med primære svulster opptrer metastaser til lungen betydelig oftere, men betegnes ikke som lungekreft. Hyppigheten til de ulike typene er forskjellig, og de opptrer med en bestemt preferanse for lokalisasjon i lungen (Giæver, 2008). Denne studien omfatter bare pasienter med ikke-småcellet lungekarsinom. Dette er grunnet at svulster ved denne type lungekreft vokser ofte noe langsommere, og gir sjeldnere metastaser 2 til andre organer, noe som gjør den mer operabel Ikke-småcellet lungekarsinom Adenokarsinom Adenokarsinom utgjør 30-35% av tilfellene og skriver seg fra kjertelceller i luftveiene. Den nærmer seg passering av plateepitelkarsinom som hyppigste type lungekreft internasjonalt (Midthun & Jett, 2004). 75% av adenokarsinom er lokalisert perifert i 2 Metastase; svulst som er utviklet i ett organ, men skriver seg fra en opprinnelig svulst i et annet organ. 28

29 Teori lungen (Partridge, 2006). Når lungekreft en sjelden gang opptrer hos ikke-røykere, er dette oftest adenokarsinom. En av flere undertyper av adenokarsinom er bronkioalveolært karsinom. Den har en tendens til å spre seg via bronkioler, lymfeårer og alveolesepta og skriver seg fra kjertelceller helt perifert mot alveolene (Giæver, 2008) Plateepitelkarsinom Normalt sett er luftveiene kledd av enlaget sylinderepitel. Ved for eksempel røyking som gir langvarig irritasjon, omdannes dette til flerlaget plateepitel og har som følge at underliggende vev beskyttes. Det er fra slike områder plateepitelkarsinom oppstår i 30% av lungekrefttilfellene (Midthun & Jett, 2004). Plateepitelkarsinom oppstår hovedsakelig i det sentrale bronkialtreet (60-80%) og lokal spredning er mer vanlig enn fjernmetastasering (Giæver, 2008) Storcellet karsinom Fra luftveisepitel utgår storcellet karsinom. Imidlertid lar det seg ikke klassifisere enkelt som plateepitelkarsinom eller adenokarsinom. Man kan som regel finne trekk ved elektronmikroskopi eller immunhistokjemi som kan vise i retning av plateepitel- eller kjertelcelleopphav. Med hensyn til behandling eller prognose har dette imidlertid liten betydning og gjøres derfor sjelden. Storcellet karsinom utgjør rundt 10% av alle typer lungekreft og er ofte store perifere svulster med nekrotiske områder (Midthun & Jett, 2004) Risikofaktorer Det er vist at 80-90% av all lungekreft er forårsaket av røyking (Rostad et al., 2002). Den langvarige røykingen har også ført til at mange har utviklet kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) som er karakterisert av progressiv irreversibel, eller delvis reversibel, blokkering av luftveiene, med periodisk tilbakevendende irritasjon (Todd et al., 2008). KOLS representerer en hel rekke ulike kombinasjoner av kronisk obstruktiv bronkitt og emfysem (Giæver, 2008). Opp i mot 85-90% av tilfellene av KOLS skyldes røyking. Rapporter indikerer at minst 10-15% av røykere vil bli diagnostisert med KOLS basert på konvensjonelle diagnostiske strategier. Derimot er dette mest sannsynlig en underestimering av andel røykere med KOLS da mange personer er uvitende om sykdommen sin (Todd et al., 2008). 29

30 Teori Radon og asbest er også stoffer som øker faren for lungekreft, men det er fortsatt uvisst i hvilken grad dette skjer (Giæver, 2008). Det er anslått at radon i norske boliger blant annet forårsaker rundt 300 lungekreftdødsfall årlig. Nåværende eller tidligere røyking, kombinert med radoneksponering, øker risikoen for å utvikle lungekreft. For røykere er risikoen omtrent 20 ganger større sammenlignet med personer som aldri har røykt (Statens strålevern, 2010). Luftforurensning fra industri, kullfyring og biler inneholder karsinogener som også kan gi økt risiko for lungekreft. I enkelte studier er lungekreft estimert til å være ganger hyppigere i større byer sammenlignet med ute på landet og det antas at 1.2% av alle tilfeller kan være forårsaket av slik forurensning (Midthun & Jett, 2004 & Doll, 1978). Hos dem som utvikler lungekreft er det vist seg at det foreligger en genetisk disposisjon (Haugen, 1998). Studier har antydet at risikoen øker blant førstegrads slektninger (Law, 1990). Årsaken til at ikke alle storrøykere utvikler lungekreft kan ha sammenheng med at enkelte har gener som er kodet med mer effektive reparasjonsprosesser av DNA. Mangel på reparative enzymer kan muligens være en av årsakene til at menn er mindre utsatt for utvikling av lungekreft sammenlignet med kvinner (Sundstrøm et al., 1999). 30

31 Teori 2.5 Behandling og prognose ved ikke-småcellet operabel lungekreft Behandling ved ikke-småcellet operabel lungekreft gjøres ved pulmonal reseksjon. Både den ventilatoriske kapasiteten og gassutvekslingsoverflaten i lungene blir påvirket ved reseksjon. Dette vil kunne affisere arbeidskapasiteten med påfølgende tap av livskvalitet som resultat. Omfanget av lungevevet som fjernes er avgjørende for størrelsen på reduksjonen av lungefunksjon og tilhørende arbeidskapasitet (Bobbio et al., 2005) (Figur 6). Pulmektomi Lobektomi Figur 6. Lunger med påvist lungekreft. Figuren til venstre viser lunge fjernet ved pulmektomi, mens figuren til høyre viser lungelapp fjernet ved lobektomi (Hentet fra National Cancer Institute, 2006). Symptomene på lungekreft forveksles ofte med vanlige symptomer hos røykere, da de gjerne er vage og utvikler seg langsomt (Sundstrøm et al., 2003). Prognosene ved en lungekreftdiagnose er meget dårlige med omtrent 10% sjanse for overlevelse etter fem år (Rostad et al., 2005). Omtrent samtlige pasienter som er helbredet for lungekreft er operert, og de som opereres i tidlig sykdomsstadium har best overlevelsesprognose. Fra 1993 til 2002 fikk personer diagnostisert lungekreft i Norge, men kun 3211 av disse ble operert. Total femårsoverlevelse for disse pasientene var 46% (Rostad et al., 2008) og på bakgrunn av at kirurgi inkluderer et omfattende inngrep assosieres det ofte med høy komplikasjonsrate, sykdom og dødelighet (Strand et al., 2007). Grunner til dette skyldes blant annet et for langt utviklet sykdomsforløp, teknisk inoperabilitet, spredning til andre organer, høy alder eller redusert allmenntilstand (Rostad et al., 2008 & Giæver, 2008). 31

32 Teori Preoperativ vurdering For pasienter med nedsatt lungefunksjon og/eller redusert arbeidskapasitet, anbefales en preoperativ undersøkelse for vurdering av postoperativ lungefunksjon og arbeidskapasitet hvor man estimerer postoperativt DL CO og FEV 1. Hos pasienter med redusert lungefunksjon anbefales også måling av VO 2max. Det er viktig med gode retningslinjer for preoperativ vurdering av pasientene for å redusere risikoen for komplikasjoner. Både British Thoracic Society (BTS) og European Respiratory Society (ERS)/European Society of Thoracic Surgery (ESTS) har satt krav i henhold til risikovurdering Fit for surgery (Armstrong et al., 2001 & Brunelli et al., 2009) Lungefunksjon pre- og postoperativt Flow-volume kurve Tradisjonelt har FEV 1 vært den mest benyttede variabelen for vurdering av operabilitet. Det er lite som vitner om at en absolutt cut off-verdi på FEV 1 bør brukes ved tillatelse for reseksjon ved ulik størrelse (Poonyagariyagorn & Mazzone, 2008). Dette fordi endring i FEV 1 er en dårlig prediktor for endring i arbeidskapasitet etter lungereseksjon (Pelletier et al., 1990 & Larsen et al., 1997). Studier har vist varierende endring i FEV 1 to til seks måneder etter reseksjon. Etter lobektomi har det blitt rapportert reduksjoner som varierer fra 8% til 17% for FEV 1, mens det etter pulmektomi har vært reduksjoner fra 15% til 36% (Pelletier et al., 1990, Nezu et al., 1998, Larsen et al., 1997, Bolliger et al., 1996, & Kushibe et al., 2008). FEV 1 målt etter lobektomi hos personer med KOLS har variert i stor grad. Kushibe et al (2008) fant ingen endring etter operasjon i FEV 1 mens Bobbio et al (2005) fant reduksjon hos personer med mild til moderat KOLS på 12%, men derimot økning på 5% hos personer med kraftig KOLS (Kushibe et al., 2008, & Bobbio et al., 2005). Studier som har sett på endring i FVC har funnet reduksjoner fra 7% til 15% etter lobektomi (Larsen et al., 1997, Bolliger et al., 1996, & Kushibe et al., 2008) og reduksjoner fra 27% til 36% ved pulmektomi (Larsen et al., 1997, & Bolliger et al., 1996). BTS har foreslått preoperative FEV 1 verdier på 2 l ved pulmektomi og 1.5 l ved lobektomi (Armstrong et al., 2001). Med hensyn til at disse verdiene representerer en rekke lungefunksjoner basert på en persons alder, kjønn og høyde er det vist å være mer 32

33 Teori nyttig å predikere postoperative verdier (pov) uttrykt prosentvis av forventet verdi (Poonyagariyagorn & Mazzone, 2008). Dårlig respiratorisk funksjon er bekymringsverdig grunnet risiko for postoperativ sykelighet, dødelighet og redusert livskvalitet. I følge BTS kvalifiserer % pov FEV 1 > 40% til reseksjon mens % pov verdier < 40% indikerer høy risiko (Armstrong et al., 2001). Fordi diagnostikk og operasjonsteknikk har bedret seg de siste årene, har man imidlertid diskutert om disse retningslinjene kan senkes. I 2009 foreslo derfor ERS/ESTS at disse variablene senkes til 30% pov, og at VO 2max bør vektlegges i langt større grad (Brunelli et al., 2009) Maksimal voluntær ventilasjon MVV er generelt ikke inkludert blant lungefunksjonsparametrene nødvendig for diagnose eller for oppfølging av pulmonære abnormaliteter, grunnet dens gode korrelasjon med FEV 1. Derimot kan den være til hjelp i klinisk praksis. En uproporsjonal nedgang i MVV relativ til FEV 1 er rapportert ved obstruksjon i øvre luftveier. Den er også brukt ved beregning av pustereserven ved maksimal belastning for vurdering av om lungene er den begrensende faktoren (Pellegrino et al., 2005). Bolliger et al (1996) så på pustereserve pre- og postoperativt ved både lobektomi og pulmektomi og fant en signifikant reduksjon hos begge gruppene. I tillegg var også pustereserven signifikant forskjellig mellom de to gruppene ved både tre måneder (37% vs 28%), og seks måneder (33% vs 24%) etter operasjon (Bolliger et al., 1996) Diffusjonskapasitet for karbonmonoksid På slutten av 1980-tallet ble det funnet at DL CO er en sterk uavhengig prediktor for pulmonale komplikasjoner og mortalitet etter større lungereseksjoner. Tidligere praksis var at pasienter med normale spirometriverdier ikke behøvde å måle DLco i tillegg. Senere har det vist seg at DLco er en viktig prediktor for postoperativ dødelighet etter lungereseksjon, selv hos pasienter med normale spirometriverdier. Rutinemessig måling av DLco, uavhengig av spirometrifunn kan bidra til å forutsi risiko hos pasienter med størrre lungereseksjoner (Ferguson & Vigneswaran, 2008). Absolutte cut off-verdier er ikke tydelig etablert i litteraturen (Poonyagariyagorn & Mazzone, 2008). I følge ERS/ESTS er % ppo DLco verdier < 30% foreslått å være høyrisiko, mens derimot BTS foreslår at verdier < 40% er høyrisiko. ERS/ESTS begrunner den lavere grensen med en sterk bedring i preoperativ administrasjon og kirurgisk teknikk (Armstrong et al., 2001 & Brunelli et al., 2009). Bousamra et al fant i 1996 at pasienter med preoperativ DLco 33

34 Teori <60% av predikert oftere hadde respiratoriske komplikasjoner og sykehusinnleggelse grunnet respiratoriske komplikasjoner ( Bousamra et al., 1996). I en annen studie var gjennomsnittlig DLco 67% av predikert hos pasienter med komplikasjoner og 77% hos pasienter uten (Loewen et al., 2007). Bolliger et al (1996) sammenlignet preoperativ verdi av DLco med verdier postoperativt og fant ingen signifikant reduksjon ved lobektomi men derimot 28% signifikant reduksjon ved pulmektomi seks måneder etter operasjon (Bolliger et al., 1996). Bobbio et al (2005) fant derimot en reduksjon på 13% i DLco tre måneder etter lobektomi (Bobbio et al., 2005) Arbeidskapasitet pre- og postoperativt For å kunne kvalifiseres som Fit for surgery foreligger i dag ulike anbefalinger som skal tas til følge før en pulmonal reseksjon. Hensikten med vurderingen er å redusere risikoen for å havne i en vegetativ tilstand etter operasjon. I henhold til BTS risikovurdering må pasienten ha en VO 2max 15 ml kg -1 min -1. Pasienten oppfattes som høyrisiko hvis man er under kravet, og en følge av dette er at mulig livreddende operasjon avslås (Armstrong et al., 2001). Derimot anbefaler ERS/ESTS at VO 2peak > 20 ml kg -1 min -1 kvalifiserer for reseksjon opp mot pulmektomi, mens en preoperativ VO 2max < 10 ml kg -1 min -1 indikerer høy risiko for begge typer reseksjon ( Brunelli et al., 2009). Ulike studier har forsøkt å dokumentere arbeidskapasitet etter operasjon i sammenheng med lungefunksjon og tap av lungevev, men resultatene varierer. Pasientgruppene har vært tilfeldig utvalgt sett i forhold til andre tilleggsdiagnoser (KOLS; emfysem, hjertekar sykdom) og helsetilstand (Bobbio et al., 2005, Pelletier et al., 1990, Nezu et al., 1998, Kushibe et al., 2008 & 2008, & Larsen et al., 1997). De fleste studiene er gjort på menn, selv om andelen kvinner som får kreft i dag er nesten like høy (Bray et al., 2008). På tross av at bruk av tredemølle er en mer funksjonell arbeidsform enn sykkel, har samtlige studier benyttet ergometersykkel som arbeidsform ved måling av endring i arbeidskapasitet. Det er dokumentert en tilbakegang i postoperativ VO 2max i nesten alle undersøkelsene som har studert endring i arbeidskapasitet fra før til etter operasjon for lungekreft (Bobbio et al., 2005, Nezu et al., 1998, Kushibe et al., 2008 & 2008, & Larsen et al., 1997). Derimot er ikke resultatene sammenfallende. Det er ingen studier som har kunnet 34

35 Teori vise en sammenheng mellom tap av lungevev og fall i VO 2max. Videre er det kun et fåtall studier som har inkludert pasienter som har fått utført pulmektomi (Nezu et al., 1998, Larsen et al., 1997 & Bolliger et al., 1996). Bolliger et al (1996) viste en signifikant reduksjon i VO 2max og lungefunksjon fra før til tre måneder etter operasjon hos både lobektomi- og en pulmektomigruppe. Etter seks måneder var VO 2max hos lobektomigruppen tilbake til utgangspunktet, mens pulmektomigruppen fortsatt var redusert med 20%. Lungefunksjonen var fremdeles signifikant redusert hos begge gruppene seks måneder postoperativt. Dette tilsier at måling av lungefunksjon alene overestimerer reduksjonen i funksjonell kapasitet etter lungereseksjon (Bolliger et al., 1996). Nezu et al (1998) fant at seks måneder etter operasjon var VO 2max signifikant redusert i forhold til før operasjon med henholdsvis 13% for en lobektomigruppe og 28% hos en pulmektomigruppe. I lobektomigruppen var VO 2max og lungefunksjon signifikant redusert etter tre måneder, økte etter mer enn seks måneder, men nådde ikke preoperative verdier. I pulmektomigruppen var VO 2max og lungefunksjon signifikant redusert tre måneder etter operasjon og verdiene gikk ikke tilbake deretter (Nezu et al., 1998). Også Larsen et al (1997) fant en signifikant redusert VO 2max og FEV 1 med respektive 13% og 8% hos en pulmektomigruppe og 16% og 23% hos en pulmektomigruppe målt seks måneder postoperativt. Dette viste at endring i FEV 1 er en dårlig prediktor av endring i arbeidskapasitet etter lungereseksjon (Larsen et al., 1997). Det er bare funnet én studie som har beregnet pustereserve ved måling av maksimal voluntær ventilasjon før og etter kirurgi (Nezu et al., 1998). Man har ingen dokumentasjon på at det er den endrede ventilatoriske kapasiteten som er årsaken til redusert arbeidskapasitet, da pustereserven var innenfor normalområdet både før og etter operasjon. Det er viktig å fastslå pustereserven for å kunne vurdere i hvor stor grad belgfunksjonen er den begrensende faktor for nedsatt VO 2max (Wasserman et al., 2005). Det er funnet en høy forekomst av KOLS hos pasienter med lungekreft, men likevel er det bare to studier som direkte har sett på sammenhengen mellom redusert lungefunksjon og postoperativ VO 2max hos KOLS pasienter (Bobbio et al., 2005 & Kushibe et al., 2008). Studien til Bobbio et al (2005) viste ingen signifikant endring i lungefunksjon etter kirurgi hos KOLS-pasienter, men målt seks måneder etter operasjon hadde samtlige redusert VO 2max. Kushibe et al (2008) fant at KOLS pasienter med dårligst utgangspunkt hadde en bedring av lungefunksjonen etter operasjon. Derimot var arbeidskapasiteten målt som VO 2max redusert etter operasjonen, men i mindre grad hos de dårligste pasientene (Kushibe et al., 2008). 35

Kardiopulmonal status før og etter operasjon for lungekreft og effekt av trening

Kardiopulmonal status før og etter operasjon for lungekreft og effekt av trening k Maria Kristine Arnesen Kardiopulmonal status før og etter operasjon for lungekreft og effekt av trening Masteroppgave i idrettsvitenskap Seksjon for idrettsmedisinske fag Norges idrettshøgskole, 2012

Detaljer

Cardiopulmonal exercise testing funksjonsdyspnoe og adipositas. Elisabeth Edvardsen NIH & Oslo universitetssykehus 2010

Cardiopulmonal exercise testing funksjonsdyspnoe og adipositas. Elisabeth Edvardsen NIH & Oslo universitetssykehus 2010 Cardiopulmonal exercise testing funksjonsdyspnoe og adipositas Elisabeth Edvardsen NIH & Oslo universitetssykehus 2010 Agenda Generelt om CPET Protokoll og målevariabler Funksjonsdyspnoe og mekanismer

Detaljer

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri 1. Maksimal styrketrening ga forbedringer i følgende fysiologiske parametre hos langdistanseløpere: a) AT og VO 2max b) RE og VO 2max c) VO 2max og MAS d) MAS og RE 2. Johnston et al (1997) viste at en

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Oppgavearket

Detaljer

Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen

Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen Hvis oksygenbehandling skal tjene et formål bør den gi Et lengre liv Bedre livskvalitet Økonomisk

Detaljer

Fysiologi. Respirasjonssystemet. Respirasjonssystemet (del I) Del I: Del II:

Fysiologi. Respirasjonssystemet. Respirasjonssystemet (del I) Del I: Del II: Respirasjonssystemet Fysiologi Respirasjonssystemet Del I: Oppbygning og funksjon Lungenes ventilasjon Gassutveksling i lungene/vev Lungevolumer/lungekapasitet A. Rustan FRM3030 2007 Del II: Transport

Detaljer

KOLS. Overlege Øystein Almås

KOLS. Overlege Øystein Almås KOLS Overlege Øystein Almås KOLS Samlebegrep for sykdommer der luftveismotstanden ikke er fullt reversibel, vanligvis progredierende, og assosiert med en abnorm inflammatorisk respons på skadelige partikler

Detaljer

Lungefunksjonsundersøkelser. P.Giæver

Lungefunksjonsundersøkelser. P.Giæver Lungefunksjonsundersøkelser P.Giæver Lungenes hovedoppgave Tilstrekkelig O 2 til karene i det lille kretsløp Utlufting av CO 2 fra de samme karene Resultat av 4 delfunksjoner: 1. Ventilasjon 2. Ventilasjonsfordeling

Detaljer

Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD)

Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD) U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD) Predictors and longitudinal changes Bente Frisk KOLS Fjerde hyppigste

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

Individuell skriftlig eksamen. IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening. Mandag 26. mai 2014 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: kalkulator

Individuell skriftlig eksamen. IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening. Mandag 26. mai 2014 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: kalkulator BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I IDRETTSBIOLOGI 2013/2015 Individuell skriftlig eksamen IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening i Mandag 26. mai 2014 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: kalkulator

Detaljer

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS. Lungedagene 2012. Knut Weisser Lind/Anita Jakobsen

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS. Lungedagene 2012. Knut Weisser Lind/Anita Jakobsen SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS Lungedagene 2012 Knut Weisser Lind/Anita Jakobsen HVORFOR SKAL VI KUNNE DETTE Riktig diagnose: ASTMA eller KOLS? Riktig behandling og så krever også myndighetene det.. Har legekontorene

Detaljer

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser Respirasjonsorganene: Nedre luftveier/lungene: Lungene: Respirasjon Styres fra respirasjonssenteret i den forlengede margen Frekvensen styres fra nerveceller

Detaljer

Informasjon fra Ergospir

Informasjon fra Ergospir Ergospirometri CardioPulmonary Exercise Test CPET tolkning 1 Jon Hardie «Klinisk institutt 2» UiB Lungeavdelingen, HUS Spesialistsenteret på Straume Informasjon fra Ergospir Peak VO 2 : maks arbeidskapasitet

Detaljer

Lungenes diffusjonskapasitet

Lungenes diffusjonskapasitet Lungenes diffusjonskapasitet Bjørn Johansen Department Group for Clinical Medicine Rikshospitalet, University of Oslo Lungenes delfunksjoner Massetransport Fordeling Diffusjon Perfusjon 08/03/98 06.03.2008

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Lege Ying Wang Stipendiat ved Helse Sør-Øst Kompetansesenter for Helsetjenesteforskning (HØHK) Akershus universitetssykehus (Ahus) Oversikt Definisjoner

Detaljer

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Cardiac Exercise Research Group (CERG) 1 Dorthe Stensvold Cardiac Exercise Research Group (CERG) 2 Vårt forskningsfokus: Å identifisere mekanismer bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. 3

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI

KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI Orientering KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI Resultater fra en samlet undersøkelse av seks aluminiumverk Det Norske Nitridaktieselskap - Eydehavn Det Norske Nitridaktieselskap - Tyssedal Hydro

Detaljer

Fasit MFEL1050 høst 2010

Fasit MFEL1050 høst 2010 1. 1-MET økning i ytelse på tredemølle er assosiert med følgende forbedring i overlevelse: a. 3 % b. 12 % c. 24 % d. 48 % 2. En økning i MET er assosiert med: a. Redusert risiko for kreft, KOLS og hjerte

Detaljer

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Kasuistikk tirsdag 08.10.13 Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Bakgrunn Mann, 43 år gammel. Samboer, ett barn. Kontorarbeid. Aldri eksponert for støv eller gass. Aldri røkt. Ingen kjent forekomst av

Detaljer

KOLS definisjon ATS/ERS

KOLS definisjon ATS/ERS KOLS definisjon ATS/ERS - sykdom som kan forebygges og kan behandles - karakteriseres med luftveisobstruksjon som ikke er fult reversibel, den er vanligvis progredierende - abnorm inflammatorisk respons

Detaljer

Spirometri. Lungeakademiet

Spirometri. Lungeakademiet Spirometri Lungeakademiet. 1 Spirometri Kjent i snart 150 år Enkel å utføre Meget godt reproduserbar Den lungefunksjonsmåling hvor man best kjenner normalverdiene. 2 Spirometri i allmennpraksis. Kalibrering:

Detaljer

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS LUNGEDAGENE 2014 SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS Kari Tau Strand Oanes, spesialist i allmennmedisin Stavanger Medisinske Senter Spirometri En pustetest som utreder lungefunksjon Betydning for behandling Nødvendig

Detaljer

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet «State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet KreftREHAB 28.april 2017 Lene Thorsen Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft, Avdeling for kreftbehandling og Avdeling

Detaljer

Eksamen MFEL1050 HØST 2012

Eksamen MFEL1050 HØST 2012 Eksamen MFEL1050 HØST 2012 1. Hva er hypertrofi? a) Flere aktin og troponin proteintråder i parallell b) Flere aktin og myosin proteintråder i parallell c) Flere transkripsjoner av proteinene myoglobin

Detaljer

Perifer begrensning: Trenbarhet: Energikrav Flere systemer deltar i oksygentransport i kroppen Når du hviler Fysisk arbeid Aerob Pulmonal

Perifer begrensning: Trenbarhet: Energikrav Flere systemer deltar i oksygentransport i kroppen Når du hviler Fysisk arbeid Aerob Pulmonal VO 2 (L/min) 8.9.23 Temaer Skjelettmuskulære tilpasninger til utholdenhetstrening hos hjertesviktpasienter Gunnar Sletteløkken Førsteamanuensis Høgskolen i Lillehammer Perifer begrensning: Ved et helkroppsarbeid,

Detaljer

Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15. Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume

Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15. Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15 Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume Definisjoner Årsaker til respirasjonssvikt Respirasjonssvikt og langtidsoksygenbehandling:

Detaljer

Vektdiagnose. Detaljert forklaring av hvordan InBody 720 beregner vektdiagnose.

Vektdiagnose. Detaljert forklaring av hvordan InBody 720 beregner vektdiagnose. Vektdiagnose Detaljert forklaring av hvordan InBody 720 beregner vektdiagnose. InBody 720s vektdiagnose benytter BMI (Body Mass Index) og PKF (Prosent Kropps Fett) for å beregne nivåer av overvekt. Ved

Detaljer

Cancer in Norway 2015

Cancer in Norway 2015 Cancer in Norway 2015 Kreftinsidens, mortalitet, overlevelse og prevalens i Norge Norsk sammendrag CiN 2015 Image: Shutterstock Norsk sammendrag Kreft i Norge 2015 Hvordan forstå krefttall I vår årlige

Detaljer

KOLS Har vi et overforbruk av steroider? Med mer

KOLS Har vi et overforbruk av steroider? Med mer KOLS Har vi et overforbruk av steroider? Med mer Oslo 11. Mars 2016 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Lunger i Praksis og Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for

Detaljer

Bruk av respiratoriske hjelpemidler på intensiv PEP og PEEP

Bruk av respiratoriske hjelpemidler på intensiv PEP og PEEP Bruk av respiratoriske hjelpemidler på intensiv PEP og PEEP Spesialfysioterapeut Sarah Wilberg 2011 Pasientgruppene jeg forholder meg til i denne forelesning Sykehus pasienter som ikke har alvorlige kroniske

Detaljer

3. Ved hvor mange repetisjoner i styrketrening opphører forbedring av styrke (1RM)? a) ca 15 b) ca 40 c) ca 6 d) ca 100

3. Ved hvor mange repetisjoner i styrketrening opphører forbedring av styrke (1RM)? a) ca 15 b) ca 40 c) ca 6 d) ca 100 1. Newton s 2.lov Kraft = masse x akselerasjon tilsier at hvis en idrettsutøver øker styrken/kraftutviklingen sin med 30% uten å øke kroppsvekten, hvor mye fortere løper han en 10m sprint? a) 10% b) 30%

Detaljer

Tren smart og effektivt. Jill Jahrmann

Tren smart og effektivt. Jill Jahrmann Tren smart og effektivt Jill Jahrmann Innhold 1) Hva trenger kroppen for å trives? 2) Hva er viktigst, hverdagsaktivitet eller trening? 3) Treningsvane Trening, mosjon eller fysisk aktivitet? Intensitet

Detaljer

Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten?

Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten? Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten? Ellen Schlichting Gastrokirurgisk avdeling Ullevål universitetssykehus Er volum viktig for resultatet etter

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår

Detaljer

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle Førsteamanuensis Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole NIH Fitness Fagdag 11.3.2016 Disposisjon Fysisk aktivitet

Detaljer

Hva vet vi om barn og unge og fysisk aktivitet? Status og anbefalinger

Hva vet vi om barn og unge og fysisk aktivitet? Status og anbefalinger Hva vet vi om barn og unge og fysisk aktivitet? Status og anbefalinger Er dagens unge trent for å trene? 2.mai seminar John Tore Vik, folkehelsekoordinator Sør- Trøndelag fylkeskommune. Stigende helsekostnader

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller

Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller Inger-Lise Aamot Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St.Olavs Hospital Cardiac exercise research group, NTNU 1 Oversikt Anbefalinger

Detaljer

Spirometri introduksjon. Dr. Beraki Ghezai Spesialist i allmennmedisin Løvenstadtunet legesenter/lip

Spirometri introduksjon. Dr. Beraki Ghezai Spesialist i allmennmedisin Løvenstadtunet legesenter/lip Spirometri introduksjon Dr. Beraki Ghezai Spesialist i allmennmedisin Løvenstadtunet legesenter/lip Conflicts of Interest Har mottatt foredragshonorar og advisory board honorar fra: Novartis, GSK, Pfizer,

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i dyr

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i dyr Flervalgsoppgaver gassutveksling i dyr Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Gassutveksling dyr 1 Gassutveksling i pattedyr skjer i A) alveoler og vener B) bronkioler og kapillærer C) alveoler og

Detaljer

Styrketrening i rehabilitering NSH 290509

Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Håvard Østerås Høgskolen i Sør-TrS Trøndelag Rosenborgklinikken Frisktrening vs rehabilitering Hva er forskjellen? HØ 2 Terminologi treningslære Styrke vs muskulær

Detaljer

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Livreddende og livsforlengende produkter HEH - Healthcare Solutions «Vi har satt ny standard innen Helse og Trening» HEH METODEN NAV UTDANNELSE OG TILBAKE

Detaljer

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2014.

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2014. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2014. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 210- Humanfysiologi. Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen

STUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 210- Humanfysiologi. Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen STUDIEÅRET 2010/2011 Individuell skriftlig eksamen IBI 210- Humanfysiologi i Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Registreringer av HMS-data 2006

Registreringer av HMS-data 2006 Registreringer av HMS-data Når et medlem av Landbrukets HMS-tjeneste (LHMS) er inne til helsekontakt/helsekontroll blir det utført registrering av ulike data for det enkelte medlem. Det gjelder data om

Detaljer

Arbeidsøkonomi: Arbeidsøkonomi er et mål på hvor mye energi en utøver forbruker på en gitt intensitet eller tilbakelagt distanse (teknikk)

Arbeidsøkonomi: Arbeidsøkonomi er et mål på hvor mye energi en utøver forbruker på en gitt intensitet eller tilbakelagt distanse (teknikk) PRESTASJONSUTVIKLING BEGREPSAVKLARING Aerob kapasitet: Aerob kapasitet representerer den totale aerobe energiomsetningen (oksygenopptaket) under en aktivitet og i løpet av en definert tidsperiode (VO 2

Detaljer

KOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad

KOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad KOLS DIAGNOSE Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for astma og kols Conflicts of interests Foredrag for Boehringer

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 215- Arbeidsfysiologi. Torsdag 19. mai 2011 kl 10.00-11.00. Hjelpemidler: ingen

STUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 215- Arbeidsfysiologi. Torsdag 19. mai 2011 kl 10.00-11.00. Hjelpemidler: ingen STUDIEÅRET 2010/2011 Individuell skriftlig eksamen IBI 215- Arbeidsfysiologi i Torsdag 19. mai 2011 kl 10.00-11.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Trening som behandling

Trening som behandling Aktiv satsing på fysisk aktivitet i forhold til pasienter med psykoselidelser: - Hva er mulig? Erfaringer fra St.Olavs Hospital Trening som behandling Jørn Heggelund St. Olavs Hospital, Trondheim. 1 2

Detaljer

- kunne gjennomføre og forklare prinsippene for hensiktsmessig oppvarming

- kunne gjennomføre og forklare prinsippene for hensiktsmessig oppvarming Gym Teori GK Webmaster ( 09.12.03 09:11 ) Målform: Bokmål Karakter: Ingen karakter men fikk kommentaren meget bra Videregående --> Gymnastikk Teori om Oppvarming, Utholdenhet, Svømming og Basket Oppvarming:

Detaljer

Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD

Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD Side 16 av 43 Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD Del 1: I 20-årsalderen fikk han diagnosen Mb.Bechterew, dvs. en leddsykdom som bl.a. reduserer bevegeligheten av thorax. Bortsett fra dette har han vært frisk

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det?

Tungpust dyspné hva er nå det? Tungpust dyspné hva er nå det? Hva tenker du?? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Dorthe Stensvold, Sandra Dybos, Nina Zisko, Atefe Tari, Hallgeir Viken og Kine Andenæs

Dorthe Stensvold, Sandra Dybos, Nina Zisko, Atefe Tari, Hallgeir Viken og Kine Andenæs Dorthe Stensvold, Sandra Dybos, Nina Zisko, Atefe Tari, Hallgeir Viken og Kine Andenæs 1 BAKGRUNN Andelen eldre øker de neste 20 årene Statens Helsetilsyn: Scenario 2030 2 Beregninger fra Trondheim kommune

Detaljer

FLYMEDISIN. Grunnleggende Flymedisin

FLYMEDISIN. Grunnleggende Flymedisin FLYMEDISIN Grunnleggende Flymedisin 1 MÅL Angi omtrentlig hvordan lufttrykk og temperatur endres oppover i atmosfæren Kjenne sammensetningen av luften i atmosfæren Kjenne begrepene partialtrykk og kunne

Detaljer

Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv

Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Inger-Lise Nesvold Spesialist i onkologisk fysioterapi/phd Klinikk for Kirurgi og Kreft Radiumhospitalet OUS Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Anstrengelsesutløst laryngeal obstruksjon EILO. Magnus Hilland

Anstrengelsesutløst laryngeal obstruksjon EILO. Magnus Hilland Anstrengelsesutløst laryngeal obstruksjon EILO Magnus Hilland 1 Øvre luftveisgruppen - HUS! Bergen! Barneklinikken+Ørenesehals! Nasjonalt samarbeid! Universitetssykehusene! Skandinavisk samarbeid! Uppsala+København!

Detaljer

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE INTRO HVA ER CYSTISK FIBROSE? Informasjon for foreldre, pårørende og de som selv har fått diagnosen Har barnet ditt eller du fått diagnosen

Detaljer

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON TRE GRUNNPILARER I ALL TRENING «Én serie igjen! Dagens program har kostet krefter. Trening av maksimal styrke er krevende. Nå gjelder det å få opp fem

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. TBC Hva er tuberkulose? TB Tæring Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. November 2010 Tuberkulose fortsatt aktuelt? Rundt 9 millioner nye tilfeller med

Detaljer

Innhold. Fysiologi spesielt om immersjonseffekter. Faktorer som begrenser fysisk yteevne. Energiforbruk ved UV svømming

Innhold. Fysiologi spesielt om immersjonseffekter. Faktorer som begrenser fysisk yteevne. Energiforbruk ved UV svømming Innhold Fysiologi spesielt om immersjonseffekter Jan Risberg Hva begrenser vår fysiske yteevne under vann? Hvor dypt kan vi (fri-)dykke? Effekten av immersjon og kulde på Sirkulasjonsorganer Lunge og respirasjon

Detaljer

Interaksjon i nettgrupper Trygghet til å skrive og samarbeide i diskusjonsfora på nett

Interaksjon i nettgrupper Trygghet til å skrive og samarbeide i diskusjonsfora på nett Interaksjon i nettgrupper Trygghet til å skrive og samarbeide i diskusjonsfora på nett Utfordringer Få studentene til å ta i bruk læringsplattformen og studere fra første dag av studiene Få studentene

Detaljer

TEST AV SÆDKVALITET. Resultatvindu. Kontrollvindu. Testbrønn HJEMMETEST. Glidelokk

TEST AV SÆDKVALITET. Resultatvindu. Kontrollvindu. Testbrønn HJEMMETEST. Glidelokk TEST AV SÆDKVALITET Resultatvindu Kontrollvindu Testbrønn Glidelokk HJEMMETEST ! Før du tar testen, bør du: Når kan du teste sædkvaliteten? Lese bruksanvisningen nøye Sørge for at pakkens innhold har romtemperatur

Detaljer

FYSISK AKTIVITET VED ASTMA, ALLERGI OG KOLS ANBEFALINGER OG EFFEKTER En innføring ved Kathrine Kragøe, Regionsekretær Naaf Region Nord-Trøndelag

FYSISK AKTIVITET VED ASTMA, ALLERGI OG KOLS ANBEFALINGER OG EFFEKTER En innføring ved Kathrine Kragøe, Regionsekretær Naaf Region Nord-Trøndelag FYSISK AKTIVITET VED ASTMA, ALLERGI OG KOLS ANBEFALINGER OG EFFEKTER En innføring ved Kathrine Kragøe, Regionsekretær Naaf Region Nord-Trøndelag ASTMA OG ALLERGI EFFEKTER AV FYSISK AKTIVITET Positive effekter

Detaljer

Tabell V.1. Andel friske som vil kvalifisere for primærforebygging ved de foreslåtte risikonivå.

Tabell V.1. Andel friske som vil kvalifisere for primærforebygging ved de foreslåtte risikonivå. V e d legg 2 Data for beregning og begrunnelse av v alg av tiltaksters kler Epidemiologisk beregning basert på norske data av hvor stor andel av befolkingen som vil bli berørt av de foreslåtte anbefalingene

Detaljer

Trening som behandling

Trening som behandling Aktiv satsing på fysisk aktivitet i forhold til pasienter med psykoselidelser: - Hva er mulig? Erfaringer fra St.Olavs Hospital Trening som behandling Jørn Heggelund St. Olavs Hospital, Trondheim. 1 2

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

Samlet kardiovaskulær risiko som grunnlag for avgjørelse om å iverksette medikamentell primærforebygging

Samlet kardiovaskulær risiko som grunnlag for avgjørelse om å iverksette medikamentell primærforebygging Møtesaksnummer 56/08 Saksnummer 08/1351 Dato Kontaktperson Sak 3. november 2008 Håkon Lund Retningslinjer for primærforebygging av hjerte- og karsykdommer - Fastsettelse av tiltaksgrenser Bakgrunn Helsedirektoratet

Detaljer

Testing. En kort orientering om testing av utholdenhet ved Idrettssenteret. Asgeir Mamen

Testing. En kort orientering om testing av utholdenhet ved Idrettssenteret. Asgeir Mamen Testing En kort orientering om testing av utholdenhet ved Idrettssenteret Asgeir Mamen Erklæring om testing Erklæring i forbindelse med undersøkelser ved Fysiologisk laboratorium, Idrettssenteret, 6851

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Effekten av karbohydrat og protein på utholdenhetsprestasjon ~18 timer etter en hard treningsøkt Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål til deg om å delta

Detaljer

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK Fysisk aktivitet og trening Fysisk aktivitet Enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur

Detaljer

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre!

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Håvard Østerås Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Førstelektor og leder av fysioterapeututdanninga, Høgskolen i Sør-Trøndelag Gammel & aktiv

Detaljer

Betyr dette at det finnes noen pustetriks som kan forbedre yteevnen vår?

Betyr dette at det finnes noen pustetriks som kan forbedre yteevnen vår? Kan viljestyrt økt ventilasjon føre til bedret utholdenhetsprestasjon? Hensikten med denne artikkelen er å gi innsikt i hvordan økt ventilasjon forut for fysisk hardt arbeid kan føre til bedret utholdenhetsprestasjoner.

Detaljer

Helseskader ved aktiv og passiv røyking

Helseskader ved aktiv og passiv røyking Helseskader ved aktiv og passiv røyking Erik Dybing Nasjonalt folkehelseinstitutt NSH Dagskonferanse, 7. november 2002 Utvikling av tobakksprodukter Sigaretter er i løpet av det 20. århundre utviklet fra

Detaljer

Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre?

Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre? Fagdag i klinisk ernæring, UNN Harstad 05.03.15 Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre? Hanne

Detaljer

6. Hvilken av følgende faktorer er den mest sikre for å forutsi dødelighet hos menn: a. Røyking b. KOLS c. Kardiovaskulær sykdom d.

6. Hvilken av følgende faktorer er den mest sikre for å forutsi dødelighet hos menn: a. Røyking b. KOLS c. Kardiovaskulær sykdom d. 1. Det dannes mer melkesyre på en gitt belastning i 2000 meters høyde sammenliknet med havnivå fordi: a. Melkesyreterskelen har endret seg b. Det lavere lufttrykket stimulerer mer til dannelse av melkesyre

Detaljer

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008.

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? Data fra Tromsøundersøkelsen og Tromsø OGTT Studien Moira Strand Hutchinson 12. november 2012 Universitetet i Tromsø.

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Intensiv trening ved spondyloartritt

Intensiv trening ved spondyloartritt Intensiv trening ved spondyloartritt Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering Silje Halvorsen Sveaas 29. april 2015 Disposisjon Introduksjon Risiko for hjerte-og

Detaljer

«Vondt, eller bare litt ubehagelig» Anestesisykepleie ved sedasjon før og nå

«Vondt, eller bare litt ubehagelig» Anestesisykepleie ved sedasjon før og nå «Vondt, eller bare litt ubehagelig» Anestesisykepleie ved sedasjon før og nå Ellen Lunde, Thomas Lie, og Egil Bekkhus* Sykehuset Østfold HF Anestesiavdelingen Høgskolen i Østfold AAIO* 2007 I mine øyne

Detaljer

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 Granheim Lungesykehus Granheim- avd. KAA Ved KAA- Klinisk AktivitetsAvdeling: 2 Aktivitører 1 sosionom 1 ergoterapeut 3 fysioterapeuter (2

Detaljer

TESTING AV UTHOLDENHET;

TESTING AV UTHOLDENHET; TESTING AV UTHOLDENHET; Av: Erlend Hem og Svein Leirstein Testing av utholdenhet gjennomføres ved kartlegging av utvalgte fysiske eller fysiologiske parametere under arbeid. Riktig testing gir objektiv

Detaljer

Spirometri i Allmennpraksis

Spirometri i Allmennpraksis Spirometri i Allmennpraksis Kristian Jong Høines Fastlege Spesialist i Allmennmedisin Tananger Legesenter NFAs referansegruppe for Astma og KOLS Lunger I Praksis Conflicts of Interest Ingen relevante

Detaljer

06.06.2016. Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS

06.06.2016. Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS PUSTETEKNIKK OG TRENING FOR PERSONER MED KOLS OG LANGTIDSOKSYGENBEHANDLING Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS Pusten Automatisk og viljestyrt Mengde luft avhengig av behov,

Detaljer

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus

Detaljer

ASTMA DIAGNOSE HOS VOKSNE OG BARN OVER 6 ÅR

ASTMA DIAGNOSE HOS VOKSNE OG BARN OVER 6 ÅR ASTMA DIAGNOSE HOS VOKSNE OG BARN OVER 6 ÅR Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for astma og kols Conflicts of

Detaljer

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1 KOLS Vi gjør Norge friskere KOLS 1 Røyking er hovedårsaken til utvikling av kols Brosjyren er utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund. For mer informasjon se www.naaf.no 2 KOLS Hva er kols? Kols

Detaljer

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Dere skal vite hva som skjer med kroppen ved økende alder Hvordan og hvorfor bør eldre trene Konkrete øvelser dere kan gjennomføre på arbeidsstedet bare for

Detaljer

Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og. utholdenhetstrening

Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og. utholdenhetstrening Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og utholdenhetstrening Utholdenhet (definisjon) Evne til å motstå tretthet Å opprettholde en gitt intensitet (styrkeinnsats, fart, etc) begrenses av graden av tretthet og

Detaljer