HELSEPERSONELL BRUKERVEILEDNING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HELSEPERSONELL BRUKERVEILEDNING"

Transkript

1 HELSEPERSONELL BRUKERVEILEDNING Veiledning rundt de vanligst stilte spørsmål Versjon 3: November 2012

2 BRUKERVEILEDNING BRUKERVEILEDNING Introduksjon av COPD COPD Assessment Test (CAT) eller kols vurderingstest er et spørreskjema som er komplementær til allerede eksisterende vurderinger av kols, slik som måling av FEV1. CAT er utviklet for å gi et enkelt og pålitelig mål på helserelatert livskvalitet ved kols og for å hjelpe lege og pasient med å måle hvilken innvirkning kols har på pasientens helse. CAT erstatter ikke andre verktøy man bruker i behandling av kols slik som røkestopp eller rehabiliteringsprogrammer. CAT har gjennomgått en strukturert og vitenskapelig utviklingsprosess, og de første valideringsstudier viser at CAT har egenskaper som er veldig lik mer komplekse verktøy som St Georges Respiratory Questionnaire (SGRQ)1 som brukes i forskningssammenheng. Det tar bare en brøkdel av tiden å fullføre, noe som gjør testen egnet for rutinemessig bruk. CAT brukes i kols-studier i Europa, USA og Asia. I løpet av utviklingsperioden har vi forstått ut fra diskusjoner med primærleger, lungespesialister og grupper av pasienter fra hele verden, at måten CAT vil bli brukt på vil variere ut fra situasjon og fra land til land. NOR_GSK_0281_12_CAT_Userguide_30nov2012.indd :35:29 A

3 D 3 Assessment Test (CAT) tm Imidlertid følte vi at det ville være nyttig å gi noen råd vedrørende bruk og tolkning av CAT. Derfor har vi utviklet og oppdatert denne brukerveiledningen, som er basert på dagens kunnskaper om CAT. Vi har videreutviklet vår metode for å gradere hvilken innvirkning kols ved ulik CAT-score har, og vi gir enkle råd vedrørende potensiell behandling/tiltak. Disse anbefalinger vil bli videreutviklet når mer evidens blir tilgjengelig og helsepersonell får mer erfaring i bruken av CAT. Denne brukerveiledningen presenteres i form av vanlig stilte spørsmål for å gjøre veiledningen så brukbar som mulig i forhold til den kliniske hverdag. Vi ser frem til å høre dine erfaringer vedrørende bruk av CAT i din praksis i nær fremtid. Professor Paul Jones London, UK Professor Christine Jenkins Sydney, Australia Dr Otto Bauerle Merida, Mexico On behalf of the CAT Development Steering Group NOR_GSK_0281_12_CAT_Userguide_30nov2012.indd :35:41

4 BRUKERVEILEDNING Hva er CAT? COPD Assessment CAT er et validert, kort og enkelt spørreskjema som pasientene fyller ut (8 punkter), utviklet med tanke på rutinemessig klinisk bruk for å måle innvirkningen av kols på helserelatert livskvalitet. 1 Til tross for et lite antall punkter, så dekker det et bredt utvalg av effekter av kols på pasienters livskvalitet. Studier har vist at CAT er følsom i forhold til endringer i sykdom og behandling, f.eks. rehabilitering. 6,8 Hvorfor har man utviklet CAT? Kols representerer en stor byrde på pasienter og helsevesen. Til tross for at man forventer at kols blir den tredje største dødsårsak i , kan det være vanskelig å kommunisere innvirkningen av kols på den enkelte pasient. Dette kan bidra til underbehandling av mange pasienter som føler at de har funksjonsnedsettelse og redusert livskvalitet som følge av dette. Behandlingen av kols-pasienter kan bare bli optimalisert dersom man har et pålitelig, standardisert mål av sykdommens innvirkning på livskvalitet. Imidlertid, de vanlige målinger av lungefunksjon slik som FEV 1 reflekterer ikke fullt ut de begrensninger kols gir. Som et resultat av dette er det et behov for et enkelt verktøy som kan måle innvirkningen av kols på pasientenes helse, og bedre forståelsen mellom pasient og lege for hvilken innvirkning sykdommen har på livskvalitet, slik at pasienten kan bli behandlet optimalt. CAT ble utviklet for å dekke dette behovet.

5 5 Test tm (CAT) basis Utvikling av COPD Assessment Test (CAT) Hvordan ble CAT utviklet? Utviklingen av CAT har involvert godt aksepterte metoder for utvikling av psykometriske verktøy. 1,3 Den opprinnelige listen med punkter involverte litteratursøk, intervju med leger, og viktigst, tilbakemeldinger fra pasienter. 3 En strukturert, vitenskapelig tilnærming ble så brukt for å redusere antall punkter for å velge ut de beste punktene for til slutt å sitte igjen med et spørreskjema med 8 punkter. 1 CAT er blitt validert i prospektive studier i USA og Europa 1 og i Kina 4, men vi mener at testen er anvendbar globalt. CAT er blitt oversatt og validert for bruk på mer enn 50 språk utenom engelsk. Kun validerte oversettelser av CAT bør brukes. For flere detaljer vedrørende validerte oversettelser, se Hvordan ble CAT utviklet? CAT ble utviklet av en multidisiplinær gruppe av internasjonale eksperter som har ekspertise i å utvikle pasientrapporterte variable i verktøy/ spørreskjemaer. Gruppen inkluderer lungespesialister, allmennleger og representanter fra pasientorganisasjoner. Pasienter med kols var sentrale i utviklingen og valideringen av verktøyet. CAT ble utviklet på oppdrag fra og ble sponset av GlaxoSmithKline.

6 BRUKERVEILEDNING Bruk av CAT i klinisk praksis: hvorfor, hvem og når? CAT er et kort, enkelt spørreskjema som er hurtig og enkelt å fullføre for pasienter. Det skaper et grunnlag for diskusjoner med dine kols-pasienter og bør gjøre deg og dem i stand til å oppnå en felles forståelse av hvilken innvirkning sykdommen har på deres liv. CAT vil også hjelpe deg til å identifisere hvor kols har den største effekt på pasientens helse og daglige liv. Som et resultat vil du kunne få en bedre oversikt når du skal diskutere og ta avgjørelser sammen med dine pasienter, og være i stand til å sørge for at pasientenes livskvalitet er så bra som den kan være. Hvor og hvordan vil CAT passe inn i den kliniske vurderingen av kols? CAT gir et pålitelig mål på innvirkningen av kols på pasientenes livskvalitet. 1,12 Testen gir derfor supplerende informasjon til det som gis ved andre kliniske vurderinger man gjør og som anbefales i behandlingsretningslinjer (for eksempel vurdering av eksaserbasjonsrisiko og grad av luftstrømsobstruksjon). 9 CAT erstatter ikke kols-behandling, men kan hjelpe deg til å vurdere effekter av behandling, for eksempel rehabiliteringsprogrammer eller bedring etter en eksaserbasjon). 6,8 For hvilke pasienter er CAT egnet? CAT er egnet for alle pasienter diagnostisert med kols. Bruk av CAT i klinisk praksis: Kan CAT brukes hos alle kols-pasienter uavhengig av sykdoms alvorlighetsgrad? Ja. CAT er blitt utviklet og validert hos kols-pasienter med alle alvorlighetsgrader. Stabile pasienter med alle alvorlighetsgrader (definert ved FEV 1 ) og pasienter med eksaserbasjoner ble inkludert i populasjonen brukt under utviklingen av CAT. 1,3,6

7 7 hvorfor, hvem og når? Vil CAT erstatte spirometri? Nei. CAT er ikke et diagnostisk verktøy. Spirometri er nødvendig for diagnostisering av kols. CAT og spirometri er komplementære verktøy som kan brukes sammen i den kliniske vurderingen av en pasient med kols for å sikre at han/hun blir behandlet optimalt. Kan jeg bruke CAT til å diagnostisere kols? Nei. CAT er et vitenskapelig utviklet verktøy for måling av helserelatert livskvalitet. Det er ikke et diagnostisk instrument, og ulikt FEV 1, som er nødvendig for å bekrefte kols-diagnosen, og for å vurdere graden av luftstrømsobstruksjon. Vil CAT hjelpe meg til å ta avgjørelser vedrørende behandling av komorbide lidelser som kols-pasientene også kan ha? Nei. CAT er et sykdomsspesifikt verktøy for å måle innvirkningen av kols på pasientene. Testen vil ikke gi noen vurderinger av komorbide lidelser eller gi informasjon som kan hjelpe til i behandlingen av noen former for komorbiditet. Hvordan er CAT sammenlignet med andre mål på livskvalitet ved kols? CAT har svært like egenskaper som det mer komplekse SGRQ som ofte blir brukt i kliniske studier. Det vil si at man vil være i stand til å måle innvirkningen av kols på den individuelle pasients helse. Imidlertid, CAT er mye enklere og raskere å gjennomføre. Denne likheten betyr at man blir i stand til å beskrive hva en pasients CAT-score betyr, og viktigere, tolke endringer i CAT-score.

8 BRUKERVEILEDNING Når kan jeg gi CAT-testen til mine pasienter? Eksperter som har vært involvert i utviklingen av CAT anbefaler at du spør en kols-pasient om å fylle ut CAT-skjemaet når de kommer til kontroll eller umiddelbart før de skal inn til legen. CAT-testen kan utføres fra nettsiden og deretter printes ut. Dette tar kun et par minutter. Pasientene kan gjøre testen før de kommer inn til deg eller hjemme før konsultasjonen. Det utfylte CAT-skjemaet kan danne et grunnlag for konsultasjonen. Hvor kan jeg finne CAT-skjemaet? Du kan laste ned CAT-skjemaet fra nettsiden eller Vil pasienter trenge mye instruksjon for å fullføre CAT? Innholdet i CAT-testen er utviklet i samarbeid med kols-pasienter. Testen består av 8 enkle spørsmål som de fleste pasienter burde forstå og kunne svare på enkelt. Du bør ikke trenge å assistere pasienter for å fullføre testen. Egentlig er det mye bedre om de utfører testen selvstendig. Hva er scorings-området i CAT? CAT har et scorings-område fra 0-40, hvor 0=best og 40 er verst. Hva betyr CAT-score? Praktisk bruk Betydningen av CAT-score må vurderes i relasjon til et individs sykdoms alvorlighetsgrad. Flere studier har vist at sammenhengen mellom lungefunksjon (FEV 1 ) og helserelatert livskvalitet er generelt svak. 5,10 Som anbefalt i GOLD sitt strategidokument er lungefunksjon, eksaserbasjonsfrekvens og livskvalitet (CAT eller mmrc) komplementære 9, og alt samlet vil hjelpe til med å definere sykdommens alvorlighetsgrad hos den enkelte pasient.

9 9 av CAT Hvor hyppig bør man bruke CAT hos pasienter? Styringsgruppen bak utviklingen av CAT og GOLD strategidokumentet anbefaler at pasienter rutinemessig fullfører CAT-skjemaet hver andre til tredje måned for å registrere endringer og trender i CAT-score. 9 Hvilken endring i CAT-score er betydningsfull? Forskning pågår for å definere nivåer av CAT-score, og for bedre å forstå den minste klinisk relevante endring (ofte kalt MCID=Minimum Clinically Important Difference) i CAT-score fra en konsultasjon til neste. Det er en sterk korrelasjon mellom CAT og SGRQ. Basert på en MCID på 4 i SGRQ, mener vi at en forskjell eller endring på 2 eller mer antyder en klinisk signifikant forskjell i livskvalitet. 12 Vi understreker at dette må bekreftes ved flere vitenskapelige studier, men er trygge på at dette gir en indikasjon på MCID basert på dagens viten. Kan CAT brukes for å sette et behandlingsmål? Siden kols er en progressiv sykdom, kan man ikke sette et fast mål for alle pasienter. I praksis vil en målsetning med hensyn til den enkelte pasients CAT-score kunne settes, basert på en helhetlig vurdering av pasienten. Vi mener at en endring på 2 enheter representerer en betydningsfull forskjell. Hva om min pasients CAT-score blir værre? Basert på sammenhengen mellom SGRQ og CAT kan man ikke forvente at CAT-score reduseres med mer enn 1 poeng per år. 7 En forverring (økning i score) kan indikere at pasientene opplever en eksaserbasjon som de ikke har rapportert til deg. CAT-score kan også forverres (øke) hvis pasientene har stoppet med behandling eller ikke tar sine medisiner slik de skal. Sjekk inhalasjonsteknikken og i hvor stor grad pasientene tar medisinene (adherence). Dersom pasienter opplever en rask forverring av sykdommen, bør man vurdere henvisning til spesialist.

10 BRUKERVEILEDNING Styringsgruppen for utvikling av CAT-skjemaet har CAT score >30 >20 Nivå av påvirkning Svært høy Høy Klinisk bilde av innvirkningen av kols ved ulike CAT-score Deres tilstand hindrer dem fra å gjøre noe av det de ønsker å gjøre og de har aldri noen gode dager. Hvis de klarer å ta et bad eller en dusj, så tar det lang tid. De kan ikke gå ut av huset for å handle eller for rekreasjon, eller å gjøre husarbeide. Ofte kan de ikke bevege seg langt fra senga eller stolen. De føler seg som om de var invalide. Kols hindrer dem i å gjøre de fleste ting de ønsker å gjøre. De er tunge i pusten når de går rundt i hjemmet eller når de vasker seg eller kler på seg. De kan bli tunge i pusten når de snakker. Hoste gjør dem slitne og symptomene i brystet forstyrrer nattesøvnen de fleste nettene. De føler at antsrengelse ikke er trygt for dem og alt de gjør føles for slitsomt. De er redde og får panikk og føler at de ikke har kontroll over sine brystproblemer Middels Kols er en av de største problemene de har. De har noen gode dager hver uke, men hoste og slim på de fleste dager og har en til to eksaserbasjoner per år. De har tung pust de fleste dager og våkner vanligvis opp med tett bryst eller piping i brystet. De blir tunge i pusten når de bøyer seg og kan bare gå en trappeetasje sakte. De kan enten gjøre husarbeide i rolig tempo eller må stoppe og hvile seg. <10 Lav De fleste dager er gode, men kols fører til noen problemer og hindrer folk fra å gjøre noen ting de gjerne skulle ha gjort. De hoster vanligvis flere dager per uke og blir tunge i pusten når de utøver sport eller spill og når de bærer tunge ting. De må sakne farten når de går i bakker eller hvis de skynder seg på flat mark. De blir lett utslitt. 5 Øvre grense for normal hos friske ikke-røkere

11 11 foreslått noen potensielle behandlingsforslag: 11 Mulige behandlingsalternativer Pasientene har betydelig rom for forbedring. I tillegg til anbefalinger for pasienter med lav og middels påvirkning på CAT-score, vurdér: * Henvisning til spesialist (hvis du er allmennlege) Vurdér også: * Tilleggsmedisinering * Henvisning til lungerehabilitering * Forsikre deg om at pasienten har de beste tiltak for å minimere og behandle eksaserbasjoner Pasientene har rom for forbedring - optimalisér behandling. I tillegg til anbefalinger gitt for pasienter med lav påvirket CAT-score, vurdér: * Revurdér vedlikeholdsbehandling * Henvis til lungerehabilitering * Forsikre deg om at pasienten har den beste tilnærming for å minimere og behandle eksaserbasjoner * Revurdér faktorer som fører til forverring - røker pasienten fortsatt? * Røkestopp * Årlig influenza-vaksinering * Redusér eksponering for risikofaktorer som fører til eksaserbasjoner * Terapi i henhold til resultat av kliniske undersøkelser

12 BRUKERVEILEDNING Hvilken effekt har eksaserbasjoner på CAT-score? Vi vet fra den første valideringsstudien med CAT at CAT-score hos pasienter med moderate eksaserbasjoner er cirka 5 poeng høyere enn hos pasienter med stabil kols. 1 I denne studien reduserte de pasientene som responderte på behandling sin CAT-score med 2 poeng i løpet av 14 dager, mens pasienter som ikke responderte hadde ingen endring i score. 6 Forskning har også vist at det kan ta mange uker for pasienter å komme tilbake til normal etter en enkelt moderat til alvorlig eksaserbasjon, og noen pasienter klarer ikke helt å komme tilbake til utgangspunktet. Derfor er det en potensiell anvendelse av CAT å vurdere graden av restitusjon etter en eksaserbasjon ved å ta CAT-testen cirka 2-3 måneder etter hendelsen. Vil jeg være i stand til å vurdere respons av behandling ved hjelp av CAT? Vi vet at CAT har god reproduserbarhet 2, som er tilsvarende som for FEV 1 og basert på vår nåværende kunnskap, tror vi at den relative størrelse på behandlingsrespons også vil være tilsvarende som for FEV 1. I en studie på pasienter som gjennomgikk rehabilitering, ble CATscore redusert med 3 poeng i løpet av 42 dager hos pasienter som rapporterte en bedring i sin kols. Hos pasienter som rapporterte en forverring i sin kols over den samme tidsperioden økte CAT-score med 2 poeng. 6 Når man vurderer hvorvidt en enkelt pasient har hatt en meningsfull respons på en spesifikk behandling, må man ta i betraktningen individuell vurdering som tar hensyn til mange forhold - inklusive endringer i CAT-score. Imidlertid, CAT vil gi et mål på den individuelle pasients helse som vil være svært nyttig innledningsvis, og for å følge utviklingen på middels til lang sikt. CAT kan også gi et prognostisk mål på fremtidig ressursbruk hos individuelle pasienter. Designet på CAT kan gi klinikere mulighet til å identifisere områder ved pasienters helse som er mer alvorlig påvirket enn andre, slik som stemning, funksjonsevne på dagtid og søvn. Kan jeg bruke bare noen av spørsmålene i CAT? Nei. CAT skal kun brukes i sin fulle lengde. CAT ble validert som et 8-punkts spørreskjema, og spørsmålene skal ikke splittes opp eller bli brukt uavhengig av hverandre noe som vil redusere integritet og måleegenskaper til spørreskjemaet. Imidlertid, responsen på individuelle spørsmål kan brukes av deg for å indikere hvilke områder av pasientens helse som er mest påvirket. For eksempel, en pasient kan ha høyere score på hoste og slim, mens andre kan ha høyeste score på områder som aktivitet eller søvn.

13 13 Er CAT gratis å bruke? Ja. CAT er tilgjengelig og gratis å bruke globalt (ingen kostnader forbundet med bruk). Behøver jeg tillatelse for å bruke CAT? Nei. CAT kan brukes i klinikken eller til forskning uten tillatelse, så lenge du respekterer integriteten til testen. Alle trademarks og copyright informasjon må beholdes som de står på bunnen av CAT-skjemaet. Imidlertid, for kommersiell bruk må du søke tillatelse hos GSK. Er CAT tilgjengelig på ulike språk? Ja. CAT er tilgjengelig på mer enn 50 forskjellige språk. Kun godkjente oversettelser av CAT-testen skal brukes for å sikre validitet og måleegenskaper til spørreskjemaet. For mer detaljer vedrørende validerte oversettelser, besøk nettsiden Referanser: 1. Jones PW, Harding G, Berry P, et al. Development and fi rst validation of the COPD Assessment Test. Eur Respir J 2009: 34: World Health Statistics ISBN (NLM classifi cation: WA 900.1); ISBN (electronic version) Jones PW. Harding G, Wiklund I, et al. Improving the process and outcome of care in COPD: development of a standardised assessment tool. Prim Care Resp J 2009: 18 (3): Wiklund I, Berry P, Lu KX, Fang J, Fu C. The Chinese translation of COPD Assessment Test (CAT) provides a valid and reliable measurement of COPD health status in Chinese COPD patients. Am J Respir Crit Care Med 2010: 181: A Jones PW. Health status measurement in chronic obstructive pulmonary disease. Thorax 2001; 56: Jones PW, Harding G, Wiklund I, Berry P, Tabberer M, Yu R, Kline Leidy N. Tests of the responsiveness of the Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD) assessment Test TM (CAT) following acute exacerbations and pulmonary rehabilitation. Chest 2012; Prepublished on line January Spencer S, Calverley PMA, Burge PS, Jones PW. Impact of preventing exacerbations on deterioration of health status in COPD Eur Respir J 2004: 23: Dodd JW, Hogg L, Nolan J, Jefford H, Grant A, Lord VM, Falzon C, Garrod R, Lee C, Polkey MI, Jones PW, Man WD, Hopkinson NS. The COPD assessment test (CAT): response to pulmonary rehabilitation. A multicentre, prospective study. Thorax. 2011; 66(5): Global Strategy for Diagnosis, Management, and Prevention of COPD, Updated December Augusti A, Calverly PMA, Celli B, Coxson HO, Edwards LD, Lomas DA, MacNee W, Miller BE, Rennard S, Silverman EK, Tal-Singer R, Wouters E, Yates JC, Vestbo J. Characterisation of COPD heterogeneity in the ECLIPSE cohort. Respir Res 2010; 11: Jones PW, Tabberer M, Chen W. Creating scenarios of the impact of copd and their relationship to copd assessment test (CAT TM ) scores. BMC Pulmonary Medicine 2011; 11: Jones PW, Bruselle G, Dal Negro RW, et al. Properties of the COPD assessment test in across-sectional European study. Eur Respir J 2011; 38: 29-35

14 NOTATER

15 15

16 BRUKERVEILEDNING Et verktøy for å bedre kols-kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient Supported by an educational grant from GlaxoSmithKline COPD Assessment Test and CAT logo is a trademark of the GlaxoSmithKline group of companies GlaxoSmithKline. All rights reserved. NOR/GSK/0281/12 Ferdigstillelsesdato: November 2012

Årskontroll av kols-pasienter - Hvordan få det til i en travel praksis?

Årskontroll av kols-pasienter - Hvordan få det til i en travel praksis? Årskontroll a kols-pasienter - Hordan få det til i en trael praksis? Ha sier de nye kolsretningslinjene om urdering a risiko, symptomer og oppfølging? Er et noen som har sett denne?? Nye retningslinjer

Detaljer

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R LUNGEAVDELINGENS REHABILITERINGSENHET A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R Utfordringer i forhold til KOLS Får ikke gjort det man ønsker/blir raskt trett frustrasjon/redusert selvbilde

Detaljer

Felles telemedisinsk løsning for 30 kommuner på Agder?

Felles telemedisinsk løsning for 30 kommuner på Agder? Felles telemedisinsk løsning for 30 kommuner på Agder? Frode Gallefoss Forskningssjef SSHF Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Professor, Universitet i Bergen i dag betaler 4 arbeidende for 1

Detaljer

Felles telemedisinsk plattform for 30 kommuner på Agder?

Felles telemedisinsk plattform for 30 kommuner på Agder? Felles telemedisinsk plattform for 30 kommuner på Agder? Frode Gallefoss Forskningssjef SSHF Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Professor UiB i dag betaler 4 arbeidende for 1 pensjonist Om 30

Detaljer

Aktiv hverdag med kronisk obstruktiv lungesykdom

Aktiv hverdag med kronisk obstruktiv lungesykdom Rehabilitering 2006/3/0163 Sluttrapport Aktiv hverdag med kronisk obstruktiv lungesykdom Landsforeningen for hjerte- og lungesyke LHL Unni Martinsen Ergoterapeut/Prosjektleer Diakonhjemmet sykehus 1 Forord

Detaljer

Spirometri som screening, egnet eller ikke?

Spirometri som screening, egnet eller ikke? Forsvarets Bedriftshelsetjeneste Spirometri som screening, egnet eller ikke? Erlend Hassel Forsvarets bedriftshelsetjeneste Midt-Norge og Nordland 1 Albertine i politilægens venteværelse Christian Krogh

Detaljer

Behandling av KOLS i allmennpraksis. Ragnar Sundby Spesialist i Allmennmedisin Fastlege Legene Sentrum Vest, Sandefjord

Behandling av KOLS i allmennpraksis. Ragnar Sundby Spesialist i Allmennmedisin Fastlege Legene Sentrum Vest, Sandefjord Behandling av KOLS i allmennpraksis Ragnar Sundby Spesialist i Allmennmedisin Fastlege Legene Sentrum Vest, Sandefjord Conflicts of interest Har mottatt foredragshonorar fra Novartis, GSK og MSD Deltatt

Detaljer

KOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad

KOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad KOLS DIAGNOSE Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for astma og kols Conflicts of interests Foredrag for Boehringer

Detaljer

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS. Lungedagene 2012. Knut Weisser Lind/Anita Jakobsen

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS. Lungedagene 2012. Knut Weisser Lind/Anita Jakobsen SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS Lungedagene 2012 Knut Weisser Lind/Anita Jakobsen HVORFOR SKAL VI KUNNE DETTE Riktig diagnose: ASTMA eller KOLS? Riktig behandling og så krever også myndighetene det.. Har legekontorene

Detaljer

Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD)

Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD) U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD) Predictors and longitudinal changes Bente Frisk KOLS Fjerde hyppigste

Detaljer

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS LUNGEDAGENE 2014 SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS Kari Tau Strand Oanes, spesialist i allmennmedisin Stavanger Medisinske Senter Spirometri En pustetest som utreder lungefunksjon Betydning for behandling Nødvendig

Detaljer

KOLS Har vi et overforbruk av steroider? Med mer

KOLS Har vi et overforbruk av steroider? Med mer KOLS Har vi et overforbruk av steroider? Med mer Oslo 11. Mars 2016 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Lunger i Praksis og Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for

Detaljer

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Velkommen! Regional nettverkssamling innen rehabilitering av personer med lungesykdom Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Regional nettverkssamling innen

Detaljer

Når kreftene mangler. Å leve med tungpust 4

Når kreftene mangler. Å leve med tungpust 4 Når kreftene mangler Å leve med tungpust 4 Når kreftene mangler Vanlig brukte ord for å beskrive dette er slapphet, trøtthet, utmattelse, kraftløshet, energiløshet og fatigue. Hvorfor føler jeg meg mer

Detaljer

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Lege Ying Wang Stipendiat ved Helse Sør-Øst Kompetansesenter for Helsetjenesteforskning (HØHK) Akershus universitetssykehus (Ahus) Oversikt Definisjoner

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra

Detaljer

Hva er en god henvisningsprosess?

Hva er en god henvisningsprosess? Hva er en god henvisningsprosess? Olav Thorsen Fastlege i Stavanger Spesialist i allmennmedisin PhD kand UiB -IGS 15.10.2014 HelsIT 2014 1 Referrals from general practitioners to specialist health services

Detaljer

T2T. Haugesund, 8. august 2012 Bertha Storesund, HSR

T2T. Haugesund, 8. august 2012 Bertha Storesund, HSR T2T Haugesund, 8. august 2012 Bertha Storesund, HSR DISPOSISJON T2T hva er det? Paradigmeskifte I, II, III Strategi 10 Anbefalinger Hvordan oppnår vi målet Utfordringer og muligheter 27.08.2012 2 T2T Behandling

Detaljer

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital Historien om KOLS Heim erfaringer så langt Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital 2005: 560 innleggelser pga forverring av KOLS (av ca 2700 innleggelser) 1,6 innleggelse

Detaljer

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad Barn med luftveissymptomer Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad 2 Jeg trenger en time til legen... Nå har hun vært så syk så lenge... Kan det være noe farlig...

Detaljer

Vil du være med i en undersøkelse?

Vil du være med i en undersøkelse? Helse, ernæring og bomiljø 06.01.2012 Lettlest versjon Vil du være med i en undersøkelse? Helse, ernæring og bomiljø for personer med Prader-Willis syndrom, Williams syndrom og Downs syndrom fra 16 til

Detaljer

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER Norsk Helsesystem AS BEHANDLINGSREISER (BHR) Norsk Helsesystem AS skal være en foretrukket samarbeidspartner for ansatte i helsevesenet når det gjelder behandlingsreiser

Detaljer

BRAIN Bipolar Research And Innovation Network

BRAIN Bipolar Research And Innovation Network Autobiographical Memory Interview-Short Form McElhiney et al. Columbia University, Norsk oversettelse: H. Schøyen og U. Kessler DEL 1: FAMILIEMEDLEM Til intervjueren: Begynn denne delen av intervjuet ved

Detaljer

Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom

Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom Solfrid Jakobsen Lunde Sykepleier og kvalitetsrådgiver Lungemedisinsk avdeling 2017 Kronisk obstruktiv lungesykdom

Detaljer

REHABILITERING AV PASIENTER MED KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS

REHABILITERING AV PASIENTER MED KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS REHABILITERING AV PASIENTER MED KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS EN PILOTSTUDIE DER BRUK AV OKSYGEN KOMBINERES MED CAT OG 6MWT SOM MÅL PÅ MESTRING CAT = COPD (KOLS) Assessment Test 6MWT = 6 minutters

Detaljer

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring 3. Arbeidsvilkår, stress og mestring Barometerverdien for arbeidsvilkår, stress og mestring har steget jevnt de tre siste årene. Hovedårsaken til dette er at flere har selvstendig arbeid og flere oppgir

Detaljer

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Enhet for ergoterapitjeneste Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Foto: Carl-Erik Eriksson Motiverende samtale KS 25.08.2015 ved Kristin Pelle Faxvaag og Tone Mathisen Husby MÅLSETTING

Detaljer

Hvorfor lungerehabilitering?

Hvorfor lungerehabilitering? Hvorfor lungerehabilitering? Kols: Nasjonal faglig retningslinje og veileder for forebygging, diagnostisering og oppfølging (2012): 6.5.1 Kommunale helse- og omsorgstjenester De fleste personer med ukomplisert

Detaljer

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Enhet for ergoterapitjeneste Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Foto: Carl-Erik Eriksson Motiverende samtale 22.01.15 MÅLSETTING MED DAGEN Bli mer bevisst på hvordan MI kan

Detaljer

Samtalegrupper for personer med kols

Samtalegrupper for personer med kols Samtalegrupper for personer med kols - erfaringer fra pilotstudie i Tysvær. Heidi B. Bringsvor. Januar 2015. Piloten inngår i et forskningsprosjekt: Helsefremmende kompetanse, livskvalitet og mestring

Detaljer

KOLS definisjon ATS/ERS

KOLS definisjon ATS/ERS KOLS definisjon ATS/ERS - sykdom som kan forebygges og kan behandles - karakteriseres med luftveisobstruksjon som ikke er fult reversibel, den er vanligvis progredierende - abnorm inflammatorisk respons

Detaljer

Erfaringer med telerehabilitering til personer med KOLS

Erfaringer med telerehabilitering til personer med KOLS Erfaringer med telerehabilitering til personer med KOLS Hanne Hoaas Fysioterapeut, PhD stipendiat Nasjonalt senter for e-helseforskning UiT Norges Arktiske Universitet Bakgrunn Utfordringer ved tradisjonell

Detaljer

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011 Brukerundersøkelse om medievaktordningen Januar 2011 Om undersøkelsen Undersøkelsen er en evaluering av medievaktordningen ILKO. Medievaktordningen er en døgnkontinuerlig telefonvakttjeneste som har vært

Detaljer

Introduksjon til Friskhjulet

Introduksjon til Friskhjulet 3 Introduksjon til Friskhjulet Hvor kommer ryggplagene fra og hvorfor forsvinner de ikke? Det er så frustrerende å ikke få svar. Eller kanskje får du altfor mange svar. Kanskje får du vite at det «sitter

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 8 Hva er i veien med deg? I dette kapittelet står helsa i sentrum. Den innledende tegningen viser Arif på

Detaljer

Behandlingsanbefalinger for personer med Revmatoid Artritt

Behandlingsanbefalinger for personer med Revmatoid Artritt Translation into: Completed by: Email: SOC 1 SOC 2 SOC 3 SOC 4 SOC 5 SOC 6 Norwegian Behandlingsanbefalinger for personer med Revmatoid Artritt Hellem K, Aanerud GJ, Moe RH Tomogrikke@c2i.net Personer

Detaljer

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 1. Definisjoner Oversikt 2. Kurativ Palliativ? 3. Hva er en palliativpasient? Hvorfor

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 3 4 tendens Antall brukere 5 8 8 95 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 4: 89 % kvinner, gjennomsnitt alder 4,3 år Helsestatus ved Referanse verdier 3 4 NORGE

Detaljer

Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter. Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR

Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter. Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR Når brukes spørreskjema? Klinisk forskning De fleste skjema er utviklet for dette bruk Daglig klinisk

Detaljer

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:

Detaljer

Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU

Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU 1 Hva skal jeg snakke om.. Validitet Hvilket fenomen ønsker en

Detaljer

Hva er eforvaltning? En oppsummering fra Teknologirådets prosjekt om offentlige tjenester på internett

Hva er eforvaltning? En oppsummering fra Teknologirådets prosjekt om offentlige tjenester på internett Hva er eforvaltning? En oppsummering fra Teknologirådets prosjekt om offentlige tjenester på internett Christine Hafskjold eforvaltningskonferansen 2007, 19. mars 2007 Hva jobber vi med nå? Biometri i

Detaljer

Er du i faresonen? En enkel veiledning for å vurdere om du er i faresonen for obstruktiv søvnapné

Er du i faresonen? En enkel veiledning for å vurdere om du er i faresonen for obstruktiv søvnapné Er du i faresonen? En enkel veiledning for å vurdere om du er i faresonen for obstruktiv søvnapné OSA-vurderingsveiledning: Vurder om du er i faresonen a Vanlige tegn og symptomer b Hva er obstruktiv søvnapné

Detaljer

Dersom HT bestemmer seg for å gjøre dette vedtaket, vil jeg bli nødt til å gå til rettslige skritt i denne saken.

Dersom HT bestemmer seg for å gjøre dette vedtaket, vil jeg bli nødt til å gå til rettslige skritt i denne saken. Helseminister Jonas Gahr Støre Vedr. svarbrev til Helsetilsynet av 23.06.2013. Som du sikkert kjenner til har Helsetilsynet fremmet en tilsynssak mot meg som lege, da de mener mitt arbeide er uforsvarlig,

Detaljer

06.06.2016. Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS

06.06.2016. Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS PUSTETEKNIKK OG TRENING FOR PERSONER MED KOLS OG LANGTIDSOKSYGENBEHANDLING Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS Pusten Automatisk og viljestyrt Mengde luft avhengig av behov,

Detaljer

emestring Veiledet internettbehandling Arne Repål

emestring Veiledet internettbehandling Arne Repål emestring Veiledet internettbehandling Arne Repål Nettadresser emestring: www.siv.no/pasient/behandlinger/emestring emeistring: www.emeistring.no Målgruppe Pasienter som er søkt spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir

Detaljer

Psykisk helse hos eldre

Psykisk helse hos eldre Psykisk helse hos eldre Ser vi den eldre pasienten? Fagseminar Norsk psykologforening Oslo 15. oktober 2010 IH Nordhus Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen Kavli forskningssenter for aldring

Detaljer

KOLS-behandling på avstand

KOLS-behandling på avstand KOLS-behandling på avstand. Om bruk av velferdsteknologi i et samhandlingsperspektiv Hilde Thygesen Forsker/postdok-stipendiat Diakonhjemmet Høyskole Kort om tilnærmingen = empirisk tilnærming = fokus

Detaljer

Omsorgstretthet egenomsorg

Omsorgstretthet egenomsorg Omsorgstretthet egenomsorg (3 frivillig selvtester for den enkelte eller løses med kollegaer i forkant av workshop trinn 4) Omsorgstretthet Selvtest for helsepersonell Navn: Institusjon: Dato: Vennligst

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel

SPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel SPØRSMÅL OG SVAR - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel For Fangers Parorende (FFP) er en organisasjon for de som kjenner noen som er i fengsel. Ta gjerne kontakt med oss! Hvorfor må noen sitte

Detaljer

OM EXTRANET OG KAMPANJENS MÅLINGER (innsatsområdene UVI og SVK) 15.11.2012 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2

OM EXTRANET OG KAMPANJENS MÅLINGER (innsatsområdene UVI og SVK) 15.11.2012 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 OM EXTRANET OG KAMPANJENS MÅLINGER (innsatsområdene UVI og SVK) 15.11.2012 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 HVORFOR MÅLE? 15.11.2012 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 3 HVORFOR MÅLE? Measurements

Detaljer

nye PPT-mal barselkvinner

nye PPT-mal barselkvinner Seksjon for primærhelsetjenesten Screening Kunnskapsesenterets for depresjon barselkvinner nye PPT-mal Liv Merete Reinar, forskningsleder Spørsmålet Ulike screeningtester nøyaktighet for å identifisere

Detaljer

Attakkforløp HUS 27.05.15

Attakkforløp HUS 27.05.15 Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Utarbeidet av Anne Britt Skår, Lars Bø, Randi Haugstad og Tori Smedal. Behandlingsforløpet ved multippel sklerose-attakker vil være forskjellig ulike steder

Detaljer

MRAND consulting. Kurset SLANKEHODET KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS. Kontaktinformasjon: telefon nr. og epost

MRAND consulting. Kurset SLANKEHODET KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS. Kontaktinformasjon: telefon nr. og epost 1 Kurset SLANKEHODET KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS Navn: Kontaktinformasjon: telefon nr. og epost Hvordan hørte du om dette kurset?: Dato: Dette skjemaet starter en bevisstgjøringsprosess

Detaljer

Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra!

Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra! bennett AS Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra! www.colourbox.com Arbeidstilsynet kan sette i verk tiltak på pasientens arbeidsplass samt hindre at også andre arbeidstakere

Detaljer

Behandling av kols. Anders Østrem Gransdalen Legesenter Lungedagene 2014 Lunger i praksis

Behandling av kols. Anders Østrem Gransdalen Legesenter Lungedagene 2014 Lunger i praksis Behandling av kols. Anders Østrem Gransdalen Legesenter Lungedagene 2014 Lunger i praksis Interessekonflikter (siste 3 år) Honorar for foredrag: BI, GSK, Pfizer, Roche, Sandoz Advisory board deltagelse:

Detaljer

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS)

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) «Det jeg synes er vanskeligst med HS, er at man ikke finner særlig forståelse fordi folk flest ikke vet hva det er. Det er kjipt å være den som ikke klarer å delta og være

Detaljer

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER Norsk Helsesystem AS BEHANDLINGSREISER (BHR) Norsk Helsesystem AS skal være en foretrukket samarbeidspartner for ansatte i helsevesenet når det gjelder behandlingsreiser

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

PROMIS. 1 Regionalt senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)

PROMIS. 1 Regionalt senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) PROMIS Mona Stedenfeldt Forsker/prosjektleder, RSHU, St. Olavs Førsteamanuensis II, ISB, NTNU Mona.stedenfeldt@stolav.no 1 Regionalt senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Pasientrapporterte data (PROM)

Detaljer

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Elisabeth Wiken Telenius PhD-kandidat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Bakgrunn for studien Hva er trening? EXDEM-prosjektet

Detaljer

Kokebok for å oppdatere språk og innhold i tekster

Kokebok for å oppdatere språk og innhold i tekster Klart du kan! Kokebok for å oppdatere språk og innhold i tekster Denne kokeboka er laget for deg som skal gå igjennom og forbedre tekster du bruker i jobben din. Du som bør bruke den er Vegvesenansatt,

Detaljer

INKONTINENSUTREDNING. Må det gjøres så vanskelig?

INKONTINENSUTREDNING. Må det gjøres så vanskelig? INKONTINENSUTREDNING Må det gjøres så vanskelig? Arnfinn Seim Kommunelegen i Rissa 1.amanuensis i allmennmedisin, NTNU 1 Hva har vi gjort i Rissa? Epidemiologi Kartlegging av forekomst av UI blant kvinner

Detaljer

Mestring av daglige aktiviteter. Ergoterapeut Sofia Løseth Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, Ullevål, 2013

Mestring av daglige aktiviteter. Ergoterapeut Sofia Løseth Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, Ullevål, 2013 Mestring av daglige aktiviteter Ergoterapeut Sofia Løseth Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, Ullevål, 2013 Hva gjør at mange lungesyke sliter med daglige aktiviteter? Tung pust ved

Detaljer

Vær oppmerksom på gapet

Vær oppmerksom på gapet Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. En helhetlig oppfølging: nye retningslinjer for behandling av HS En helhetlig oppfølging:

Detaljer

Internasjonale retningslinjer for kols. GOLD 2017, hva er nytt? av professor Per Bakke

Internasjonale retningslinjer for kols. GOLD 2017, hva er nytt? av professor Per Bakke Respiratory Update brought by Boehringer Ingelheim Norway Internasjonale retningslinjer for kols. GOLD 2017, hva er nytt? av professor Per Bakke Hva styrer legens forskrivning av medisiner ved KOLS? av

Detaljer

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef

Detaljer

Telefonrådgivning på legevakt

Telefonrådgivning på legevakt Telefonrådgivning på legevakt Oslo legevakt 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat Bakgrunn 2 millioner henvendelser til legevakter per år i Norge Ca 500 000 henvendelser håndteres

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

UKE 1. Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start

UKE 1. Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start UKE 1 Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start bør du være på rundt 85-95% av makspuls mot slutten av 4-minutters perioden. Her kan du lese om hvordan du finner makspuls. 3. 5 minutter nedtrapping

Detaljer

Nyfødt intensiv Ambulerende Sykepleie Tjeneste - NAST

Nyfødt intensiv Ambulerende Sykepleie Tjeneste - NAST Nyfødt intensiv Ambulerende Sykepleie Tjeneste - NAST Hvordan opplever mødre tidlig hjemreise med sitt premature barn? Masteroppgave i psykisk helsearbeid Grete Rønning Bakgrunn Mai 2012 prosjektet; Nyfødt

Detaljer

Kort sammendrag av klagen: Saken gjelder reklame for Ebixa i DM. Saken er innklaget av Statens legemiddelverk.

Kort sammendrag av klagen: Saken gjelder reklame for Ebixa i DM. Saken er innklaget av Statens legemiddelverk. Klage på reklame for Ebixa i DM R0212 Saken ble innklaget av Statens legemiddelverk. Gebyr kr 40.000,- Navn på firma som klager: Statens legemiddelverk Navn på firma som klages inn: H.

Detaljer

Steg for steg. Sånn tar du backup av Macen din

Steg for steg. Sånn tar du backup av Macen din Steg for steg Sånn tar du backup av Macen din «Being too busy to worry about backup is like being too busy driving a car to put on a seatbelt.» For de fleste fungerer Macen som et arkiv, fullt av bilder,

Detaljer

TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS)

TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS) TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS) OPPLAG 1, 2016 NETTSIDE for barn og unge, og et nettbasert selvhjelpsprogram for barn som pårørende når mamma eller pappa har MS. 2 INNLEDNING

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune. InnoMed. NSF FLU Fagmøte i Bergen 10.

Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune. InnoMed. NSF FLU Fagmøte i Bergen 10. KOLS Heim Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune og InnoMed NSF FLU Fagmøte i Bergen 10. juni 2010 Synnøve Sunde Prosjektleder synnove.sunde@stolav.no Bakgrunn

Detaljer

Straffespark Introduksjon Scratch Lærerveiledning

Straffespark Introduksjon Scratch Lærerveiledning Straffespark Introduksjon Scratch Lærerveiledning Introduksjon Vi skal lage et enkelt fotballspill, hvor du skal prøve å score på så mange straffespark som mulig. Steg 1: Katten og fotballbanen Vi begynner

Detaljer

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss Jørgen Ask Familie Kiropraktor Velkommen Til Oss Ditt første besøk hos oss er en mulighet for oss til å lære mer om deg. Det er et tidspunktet for deg til å dele med oss hvor du er nå, hva du ønsker å

Detaljer

MESTRING AV AKTIVITETER I

MESTRING AV AKTIVITETER I MESTRING AV AKTIVITETER I DAGLIGLIVET Laila Vatn, spesialergoterapeut Granheim lungesykehus Granheim Lungesykehus Fokus i lungerehabilitering Gold arbeidsgruppens målformulering :. Å minske symptomer,

Detaljer

https://web.refleks.com/index.php?surveyid=33068&closereply=1&showall=1

https://web.refleks.com/index.php?surveyid=33068&closereply=1&showall=1 Page 1 of 10 Minimosjonsprofilen Evaluering Aktive Sykehus mal kort 1. Hvilket sykehus jobber du på? Moss Fredrikstad Veum 0% 50% 100% * 2. Hvilken avdeling/enhet tilhører du? Sykehusledelsen Tillitsvalgte

Detaljer

Evaluering av kurs i «Mindfulness/oppmerksomt nærvær for pårørende» i PIO-senteret - høst 2011

Evaluering av kurs i «Mindfulness/oppmerksomt nærvær for pårørende» i PIO-senteret - høst 2011 Evaluering av kurs i «Mindfulness/oppmerksomt nærvær for pårørende» i PIO-senteret - høst 2011 Bakgrunn PIO-senteret møter mange pårørende som opplever å leve i en vedvarende krisesituasjon med store følelsesmessige

Detaljer

Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning revmatologi 3 Muskel- og skjelettsmerter med leddhevelse

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Analyse av hjertemarkører på 1-2-3. Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives.

Analyse av hjertemarkører på 1-2-3. Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives. Analyse av hjertemarkører på 1-2-3 Troponin T, NT-proBNP og D-dimer Test early. Treat right. Save lives. cobas h 232 Resultater på 8-12 minutter Svært enkel prosedyre Pålitelige resultater med god korrelasjon

Detaljer

Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger. ROP- kurs desember 2013

Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger. ROP- kurs desember 2013 Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger ROP- kurs desember 2013 Anbefaling 39 «Behandling i oppsøkende behandlingsteam, f.eks ACTteam, bør gis til personer som ikke responderer på tradisjonell poliklinisk

Detaljer

PULMONARY FUNCTIONAL STATUS & DYSPNEA QUESTIONNAIRE-MODIFIED PFSDQ-M

PULMONARY FUNCTIONAL STATUS & DYSPNEA QUESTIONNAIRE-MODIFIED PFSDQ-M Pasientens navn: Dato: PULMONARY FUNCTIONAL STATUS & DYSPNEA QUESTIONNAIRE-MODIFIED PFSDQ-M Norsk versjon ved Einar Haave, Lars Morland og Siri Skumlien, Glittreklinikken 2002 Developed by : Suzanne C

Detaljer

Intensiv trening ved spondyloartritt

Intensiv trening ved spondyloartritt Intensiv trening ved spondyloartritt Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering Silje Halvorsen Sveaas 29. april 2015 Disposisjon Introduksjon Risiko for hjerte-og

Detaljer

SF-36 SPØRRESKJEMA OM HELSE

SF-36 SPØRRESKJEMA OM HELSE SF-36 SPØRRESKJEMA OM HELSE INSTRUKSJON: Dette spørreskjemaet handler om hvordan du ser på din egen helse. Disse opplysningene vil hjelpe oss til å få vite hvordan du har det og hvordan du er i stand til

Detaljer

Beslutningsstøtte og forskrivningsstøtte

Beslutningsstøtte og forskrivningsstøtte Beslutningsstøtte og forskrivningsstøtte Thomas Brox Røst Øystein Nytrø Inger Dybdahl Sørby Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap, NTNU Hva er klinisk beslutningsstøtte? Påminnere og advarsler

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer