Internasjonale retningslinjer for kols. GOLD 2017, hva er nytt? av professor Per Bakke
|
|
- Ada Davidsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Respiratory Update brought by Boehringer Ingelheim Norway Internasjonale retningslinjer for kols. GOLD 2017, hva er nytt? av professor Per Bakke Hva styrer legens forskrivning av medisiner ved KOLS? av overlege Olav Kåre Refvem 1
2 Redaktøren har ordet ARNT-OVE HOVDEN Cand. scient, PhD Medisinsk rådgiver i Boehringer Ingelheim og redaktør Redaksjonen består for øvrig av Odd Erik Johansen, medisinsk direktør og Øystein Næss, medisinsk rådgiver i Boehringer Ingelheim Kjære kollega Det magasinet du nå leser, er Boehringer Ingelheims første nummer i vår nye skriftserie RUBIN; Respiratory Update brought by Boehringer Ingelheim Norway. Med dette tidsskriftet ønsker vi å sette fokus på hele lungefaget, fra astma og kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) til idiopatisk lungefibrose og lungekreft. I liket med vårt søstermagasin DIAMANT, som dekker kardiometabolisme, vil vi publisere praktiske artikler primært rettet mot klinisk praktiserende allmennleger, skrevet av norske eksperter. Vårt ønske er at dette magasinet skal gjøre det lettere å holde seg oppdatert i all den informasjonen som kommer i et så spennende fagfelt. KOLS er en av de store folkesykdommene i Norge med opptil 14% av den voksne norske befolkningen rammet (1). For å kunne lettere finne rett behandling for disse pasientene, gis det ut internasjonale oppsummeringer av det vitenskapelige grunnlaget for diagnostisering og behandling. GOLD er en uavhengig organisasjon som etter initiativ fra National Institute of Health (NIH), National Heart, Lung and Blood Institute (NHLB) og Verdens helseorganisasjon (WHO) jobber for å fremme kunnskap om KOLS. I starten av 2017 kom GOLD med nye retningslinjer. Forsert ekspiratorisk volum i løpet av ett sekund (FEV 1 ) er en viktig parameter for å kunne sette en KOLS diagnose, men er i GOLD 2017 retningslinjer ikke lenger et kriterium for hvilken medikamentell behandling pasientene skal ha. Nå er det pasientens symptomer og antall forverrelser som styrer hvordan pasientene skal behandles. Dette har store behandlingsmessige implikasjoner. I første nummer av RUBIN har vi en artikkel fra professor Per Bakke fra Universitetet i Bergen som går gjennom de nye GOLD 2017, og hvilke valg man har av inhalasjonsmedikamenter. Videre så drøfter overlege Olav Kåre Refvem det økende gapet mellom internasjonale behandlingsretningslinjer og refusjonskriteriet i Norge, som utelukkende går på FEV 1, og hvilke utfordringer det gir en allmennlege. Jeg håper du synes dette er spennende artikler send oss gjerne en mail om det er temaer innen lungefeltet du ønsker å lese om! God lesning! Referanser ( 1) Waatevik, M., Skorge, T.D., Omenaas, E., et al, Increased prevalence of chronic obstructive pulmonary disease in a general population. Respir Med, (7): p
3 PER SIGVALD BAKKE Professor dr. med Klinisk Institutt 2, Universitetet i Bergen GOLD 2017, hva er nytt? GOLD (Global initiative for Chronic Obstructive Lung Disease) er en uavhengig organisasjon som ble startet i 1998 etter initiativ fra National Institute of Health (NIH), National Heart, Lung and Blood Institute (NHLB) og Verdens helseorganisasjon (WHO) med det formål å fremme kunnskap om KOLS (Kronisk obstruktiv lungesykdom). Den første GOLD rapporten kom i 2001 og siden er det kommet tre hovedoppdateringer av rapporten, i 2007, 2011 og Rapportene er utarbeidet av den vitenskapelige komiteen i GOLD hvor forskere innen KOLS har innarbeidet oppdaterte forskningsresultater i hvordan KOLS bør diagnostiseres, håndteres og forhindres. Selv om GOLD rapportene selv ikke bruker ordet «retningslinjer» har den i fagmiljøene fått status som retningslinjer for diagnostikk og oppfølging av pasienter med KOLS. Hensikten med denne artikkelen er å presentere de viktigste nyhetene i 2017 rapporten (1). Hva er nytt? De viktigste endringene i 2017 rapporten i forhold til den som kom i 2011 er presentert i tabell 1. I denne artikkelen vil vi nøye oss med å se på hva som er nytt hva gjelder inndeling av KOLS og medikamentell behandling av stabil KOLS. Tabell 1. De viktigste endringene i GOLD 2017 i forhold til GOLD Definisjonen av KOLS er revidert og betydningen av luftveissymptomer understreket. Betydningen av forstyrrelser i lungeparenchymet og luftveiene for utviklingen av KOLS er oppdatert. 2. ABCD inndelingen av KOLS er redefinert og baserer seg nå bare på forekomsten av luftveissymptomer og eksaserbasjonsfrekvens. Betydningen av spirometri er justert. 3. Medikamentell behandling av stabil KOLS baserer seg nå på forekomsten av symptomer og eksaserbasjonsfrekvens og inkluderer ikke spirometri. Det er mer vekt enn før også på nedtrapping av medikamenter. 4. Regelmessig kontroll av KOLS pasientenes inhalasjonsteknikk understrekes. Betydningen av ikke-medikamentell behandling understrekes sterkere enn før. Dette inkluderer rehabilitering, palliativ oppfølging og volum reduserende kirurgi og oksygenbehandling. 5. Det er nøye redegjort for et forslag til strukturert oppfølging etter utskrivelse av KOLSpasienter som har vært innlagt på grunn av en eksaserbasjon. 6. Betydning av andre sykdommer som hyppig opptrer samtidig med KOLS (co-morbiditet) er viet økt oppmerksomhet inkludert behandlingen av dem. 3
4 Tabell 2. Inndeling av luftstrømsobstruksjon hos pasienter med KOLS GRAD KARAKTERISTIKK FEV 1 /FVC FEV 1 I PROSENT AV FORVENTET Verdi GOLD 1 Mild < 0.70 > 80 % GOLD 2 Moderat < 0.70 > 50% og < 80% GOLD 3 Alvorlig < 0.70 > 30% og < 50% GOLD 4 Svært alvorlig < 0.70 < 30% Inndeling av KOLS KOLS er mer et syndrom enn en sykdom, og det er mange måter å inndele KOLS på. Inntil 2011 baserte KOLS inndelingen seg på spirometri. Etter at pasienten hadde fått bronkodilatator (post-bronkodilatator) skulle spirometri vise en ratio mellom forsert ekspiratorisk volum i ett sekund (FEV 1 ) og forsert vital kapasitet (FVK) < 0.7. Graden av FEV 1 i prosent av forventet verdi ble så brukt til å inndele KOLS i fire grupper (tabell 2). Men både klinisk erfaring og en rekke studier viste at spirometri langt fra forklarte hele bildet ved KOLS. Gitt samme FEV 1 i prosent av forventet kunne ulike pasienter ha forskjellig symptombilde, ulik grad av emfysem og forskjellig hyppighet av eksaserbasjoner. Det var behov for en inndeling som baserte seg på flere variabler enn bare spirometri. I 2011 innførte man derfor ABCD inndelingen som var en 2x2 tabell basert på spirometri, forekomst av luftveissymptomer og hyppighet av eksaserbasjoner. Dette var et langt skritt fremover fordi pasientens symptombilde ble vektlagt og man fikk understreket betydningen av akutte forverrelser ved KOLS. Men det var flere problemer med den nye inndelingen. Å basere en 2x2 tabell på 3 variabler er ikke enkelt og den nye inndelingen ble for komplisert. I tillegg viste flere studier, inkludert to fra Norge, at den nye inndelingen ikke ga bedre informasjon om prognose av sykdommen enn den gamle spirometri inndelingen (2). Den nye 2017 inndelingen av KOLS har prøvd å svare på problemene over ved at KOLS pasienten nå skal vurderes på følgende måte: KOLS bør vurderes hos alle personer med tungpust samt hoste med eller uten oppspytt. Hos slike pasienter er spirometri nødvendig for å stille diagnosen. Det kreves da som før post-bronkodilatator FEV 1 /FVK < 0.7. Graden av luftstømsobstruksjon baseres på FEV 1 i prosent av forventet verdi som før (tabell 2). Pasientens symptomer karakteriseres deretter. Det gjøres best ved et standardisert spørreskjema og det vanligste er å bruke enten mmrc (modified Medical Research Council) eller CAT (COPD assessment test). mmrc vurderer bare graden av tungpust mens CAT etterspør også hoste, oppspytt, nattlige plager og generelt energinivå i til sammen åtte spørsmål. CAT er i økende grad i bruk i Norge. Basert på pasientens svar får vedkommende en poengsum og deles inn i lite eller mye symptomer. Legen bør så spørre etter hvor mange forverrelser pasienten har hatt av sin KOLS siste året. En forverrelse defineres som en akutt forverrelse av luftveissymptomene og som krever tillegg i den vanlige behandlingen pasienten har. Forverrelse inndeles i mild som bare krever behandling med korttidsvirkende bronkodilatator; moderat som i tillegg krever behandling med antibiotika og/eller en kur med perorale steroider; og alvorlig som krever innleggelse i sykehus. En rekke studier har vist at hyppigheten og alvorlighetsgraden av KOLS eksaserbasjoner varierer mye fra pasient til pasient. Det som predikerer best pasientens risiko for videre eksaserbasjoner er antall eksaserbasjoner siste året. Pasienter med to eller flere eksaserbasjoner siste året eller minst en alvorlig eksaserbasjon siste året har i gjennomsnitt 60% sjanse for en ny eksaserbasjon det neste året (3). På bakgrunn av tilstedeværelse av luftveissymptomer og hyppighet av eksaserbasjoner inndeles pasienten så i gruppe A, B, C, eller D (figur 1). 4
5 Figur 1. ABCD gruppering av KOLS pasienter med GOLD 2017 Medikamentell behandling av stabil KOLS Medikamentell behandling av stabil KOLS baserer seg på inndelingen av pasientene i gruppene A-D. De nye retningslinjene kan oppsummeres slik (figur 2): Figur 2. Medikamentell behandling av stabil KOLS algoritme GOLD
6 I gruppe A kan en prøve en korttidsvirkende beta-2 agonist (SABA) eller en korttidsvirkende muskarin reseptor antagonist (SAMA). Man kan starte med SABA eller SAMA avhengig av hva pasienten foretrekker. Hvis han eller hun fortsatt har symptomer etter å prøvd disse medikamentene, kan en prøve en langtidsvirkende beta-2 agonist (LABA) eller en langtidsvirkende muskarin reseptor antagonist (LAMA). I gruppe B kan en prøve en LAMA eller LABA. Hvis pasienten fortsatt har symptomer etter å ha prøvd en LAMA eller en LABA, kan en prøve et kombinasjonspreparat av LABA og LAMA. Hos pasienter med høy grad av tungpust eller høy poengsum på CAT skjemaet, kan en starte direkte med et kombinasjonspreparat av LAMA/LABA. I gruppe C starter man med et kombinasjonspreparat av LAMA/LABA. Hvis pasienten fortsatt har plager med hyppig eksaserbasjoner, kan man legge til et inhalasjonssteroid. I gruppe D starter en også med et LAMA/ LABA kombinasjonspreparat. Hvis pasienten fortsatt har plager, og da spesielt med hyppige eksaserbasjoner, kan man legge til et inhalasjonssteroid. Hvis pasienten fortsatt har symptomer, kan en legge til roflumilast. De nye retningslinjene for medikamentell behandling av KOLS baserer seg bare på symptombildet og ekaserbasjonsfrekvens. Spirometri er ikke aktuelt ved vurdering av hvilke medisiner pasienten skal ha. Dette er med på å understreke det persontilpassede behandlingsaspektet som nå gjelder for håndtering av KOLS. I 2017 versjonen av GOLD har LAMA/LABA fått en mer fremtredende rolle enn kombinasjonen av LABA/ICS (inhalasjonssteroid). Både i gruppe C og D skal man først prøve LAMA/LABA før ICS. Dette henger sammen med at det de siste årene er kommet studier som indikerer at kombinasjonen av LAMA/ LABA hindrer eksaserbasjoner i større grad enn kombinasjonen av LABA/ICS. I tillegg er det vist i flere studier at ICS øker risikoen for pneumoni hos pasienter med KOLS. De nye retningslinjene legger også mer vekt på at det ved hver kontroll er viktig å gjennomgå medikamentlisten til pasienten og vurdere om det er medisiner som kan trappes ned. Konklusjon - I de nye GOLD 2017 kriteriene inndeles KOLS pasienter i gruppene A-D basert bare på forekomst av luftveissymptomer og hyppighet av eksaserbasjoner - I gruppe A er SABA eller SAMA førstevalget, I gruppe B-D er LABA og/eller LAMA førstevalget. Referanser ( 1) (2 ) Johannessen A, Nilsen RM, Storebø M, Gulsvik A, Eagan T, Bakke P. Comparison of 2011 and 2007 Global Initiative for Chronic Ob structive Lung Disease guidelines for predicting mortality and hospitalization. Am J Respir Crit Care Med. 2013;188(1):51-9. ( 3) Hurst JR, Vestbo J, Anzueto A, Locantore N, Müllerova H, Tal-Singer R, Miller B, Lomas DA, Agusti A, Macnee W, Calverley P, Rennard S, Wouters EF, Wedzicha JA. N Engl J Med. 2010; 363(12): Susceptibility to exacerbation in chronic obstructive pulmonary disease 6
7 OLAV KÅRE REFVEM Overlege Lungesykdommer Olav Kåre Refvem er spesialist i lungesykdommer og indremedisin. Han er dessuten leder av Nasjonalt kolsråd og har mangeårig erfaring med utredning og behandling av sykdommer i lungene. Driver egen spesialistpraksis og har avtale med Helse Sør-Øst. Hva styrer legens forskrivning av medisiner ved KOLS? For en god del år siden var obstruktiv lungesykdom som regel ensbetydende med astma. Etter hvert kom erkjennelsen om at astma og KOLS var ulike tilstander som også skulle behandles forskjellig. Lenge var imidlertid preparatene som ble brukt de samme for begge tilstander, og dette gjaldt også refusjonsreglene. Det er interessant å følge utviklingen av refusjonsreglene over tid, særlig for KOLS området. Refusjonsreglene bør avspeile utviklingen på det medikamentelle området, men også den betydelige kunnskapsutvikling om KOLS, nasjonalt og internasjonalt. Frem til det siste, har lungefunksjonen, definert ved FEV 1, vært nærmest enerådende når det gjelder inndeling av KOLS stadiene og behandlingsrefusjon knyttet til de forskjellige stadiene. GOLD 2007 GOLD guidelines har i mange år vært dominerende på fagområdet når det gjelder diagnostikk, behandling og oppfølging av KOLS (1). Samtidig med en splitting av refusjonspunktene for astma/kols fra pkt. 9.2 til pkt (KOLS) og 9.45 (astma) i 2006, kom en oppdatering av GOLD i Det var en viktig markering fra myndighetene, også faglig. For legene var GOLD 2007 og den gjeldende refusjonsordningen for KOLS enkel å bruke fordi den kun forholdt seg til FEV 1. Refusjonskravene som også er brukt i dag, skriver seg fra denne tiden og forholder seg kun til FEV 1 - verdiene (se tabell 1). Det ble etter hvert klart at FEV 1 ikke er tilstrekkelig for å kunne gradere KOLS pasientene og de nye GOLD guidelines 2011 så dagens lys. GOLD 2011 I GOLD 2011 ble graderingen av KOLS utvidet til ikke bare å bruke FEV 1, men også symptomskår målt med modifisert Medical Research Council questionnaire (mmrc) eller COPD assessment test (CAT), samt hyppigheten av forverrelser. Tabell 1. Utvikling av GOLD KOLS gradering i forhold til refusjonskriterier GOLD RETNINGSLINJER SYMPTOMER FORVERRELSER FEV 1 REFUSJONSKRITERIER 2007 X Bare FEV X X X Bare FEV X X Bare FEV 1 7
8 Den norske nasjonale retningslinjen for KOLS kom i 2012 og baserte seg i praksis på den samme inndelingen som GOLD Det var ingen tilfeldighet at man valgte symptomer og forverrelser som ekstra kriterier for gradering av KOLS. Symptomer og forverrelser er viktige kriterier som i større grad enn FEV 1 alene, beskriver pasientenes sykdom. Videre er det klart at dette er en vanskeligere inndeling å bruke for behandlende allmennleger i en travel hverdag. Det ble også klart at GOLD 2011 fordelte pasienter til uventede grupper. En studie fra Bergen viste at pasienter med FEV 1 mindre enn 80% vil kunne plasseres i mildeste (A) eller alvorligste (D) behandlingsgruppe avhengig av symptomer og forverrelser (2). GOLD 2011 inndelingen ga derfor i praksis ingen store forbedringer av pasientbehandlingen. GOLD 2017 I de senere år har det vokst fram en erkjennelse om at pasientens symptomer og hyppigheten av forverringer i enda større grad må tas hensyn til. FEV 1 er en viktig parameter for å kunne stille diagnosen KOLS samt prognose og valg av ikke-farmakologisk behandling. I GOLD 2017 er det imidlertid bare symptomskår og forverrelser som skal brukes for å velge korrekt farmakologisk behandling (tabell 1). Dette er fordi lungefunksjon ikke alltid samsvarer med grad av symptomer og forverrelser. 8
9 Figur 1. Oversikt over refusjonskriterier for de ulike inhalasjonslegemidlene mot KOLS. A) KASUISTIKK 1 B) KASUISTIKK 2 * legemiddelklasse med forskjellige grenser for refusjonsberettiget bruk * legemiddelklasse med forskjellige grenser for refusjonsberettiget bruk GOLD vs refusjonskriterier Vi ser på to eksempler som illustrerer hvordan GOLD 2017 og nasjonale refusjonskrav gir ulike behandlingsalternativer. Eksempel 1 - pasient kasuistikk «Moderat obstruksjon, få forverrelser og lite symptomer» (FEV 1 = 60%, antall forverrelser = 1, CAT mindre enn 10 (symptomskår)). Pasienten grupperes her i mildeste gruppe (A) under GOLD 2017 på grunn av lite symptomer og få forverrelser. Anbefalt behandling er da en bronkodilator. Dette til forskjell fra både indikasjon og refusjon som gjør det er mulig å forskrive legemidler som bare anbefales til pasienter i f.eks gruppe D. Er dette en av årsakene til at det forskrives for mye inhalasjonssteroider i Norge? Eksempel 2 pasient kasuistikk «Moderat obstruksjon, hyppige forverrelser og mye symptomer», (FEV 1 = 70%, antall forverrelser = 3, CAT større eller lik 10 (symptomskår)). Pasienten grupperes her i gruppe (D) under GOLD 2017 på grunn av mye symptomer og hyppige forverrelser. Anbefalt behandling refunderes ikke i Norge med gjeldende refusjonsregler. Begge eksemplene viser kompleksiteten og det manglende samsvaret mellom dagens refu- sjonssystem og den nye retningen i GOLD GOLD 2017 er på mange måter revolusjonerende. Her baserer man seg på symptomatologi og forløp/forverrelser for medikamentell behandling, og FEV 1 beholdes som et diagnostisk og prognostisk kriterium samt for valg av ikke-farmakologisk behandling. Dette støtter opp under forestillingen om at KOLS-behandlingen er best når man tar utgangspunkt i den opplevde behandlingseffekt, og ikke primært effekten på FEV 1. De fleste leger forskriver sjelden eller aldri medisiner til langvarig bruk hvis de ikke er refusjonsberettigede. Som regel vil forskrivningspraksis styres av gjeldende refusjonsregler (3). Det betyr i praksis at refusjonsreglene blir mer veiledende for hvilke medikamenter som forskrives enn de gjeldende retningslinjer. Samsvar mellom retningslinjer og refusjonsregler? Statens legemiddelverk forholder seg fortsatt til FEV 1 som eneste kriterium for refusjon av medikament. Dette fungerte godt under GOLD Etter GOLD 2011 blir det et tydeligere avvik, og de spriker svært i forhold til GOLD De norske refusjonsregler ligger nå etter i forhold til den utviklingen som foregår på det lungemedisinske fagfeltet. De grenser som 9
10 i dag brukes for FEV 1 i forhold til refusjon av legemidler er definert ut fra legemiddelstudier som gjerne er lagt opp i forhold til pasientgrupper valgt ut etter snevre kriterier. Dermed vil det alltid være unntak hvor visse medikamenter vil kunne være effektive og benyttes innenfor indikasjonen, men faller eventuelt utenfor grensene hvor refusjon innvilges. Den riktigste måten å gi medisiner på er å gi færrest mulig og samtidig mest effektive medisiner, med færrest mulig bivirkninger. En slik individuelt tilpasset medikasjon har trolig de færreste leger tid til å sette sammen. Hva vil skje i Norge? Utviklingen i fagfeltet er stor og for rask til at nasjonale behandlingsretningslinjer eller refusjonsregler har klart å følge med. En mulighet kan være at Statens legemiddelverk derfor definerer mer generelle kriterier og samtidig overlater til legene å innstille en best mulig og enkel medikasjon ut fra symptomer og forløp? Det er også nødvendig med reviderte nasjonale medisinske retningslinjer som må oppdateres hyppigere enn hittil. Statens legemiddelverk sine refusjonskriterier bør ikke komme i strid med til den til hver tid gjeldende retningslinje. Det er ønskelig å kunne forutsette påvisbar effekt av medisiner som brukes og det er viktig at vi tilpasser behandlingen i forhold til hva som gagner pasienten, ikke refusjonskriteriene. Inntil videre har vi imidlertid de gjeldende refusjonsregler og retningslinjer å forholde oss til. Referanser ( 1) Global Strategy for the Diagnosis, Management and Prevention of COPD. Tilgjengelig fra: goldcopd.org. ( 2) Johannessen, A., Nilsen, R.M., Storebo, M., et al, Comparison of 2011 and 2007 Global Initiative for Chronic Obstructive Lung Disease guidelines for predicting mortality and hospitalization. Am J Respir Crit Care Med, (1): p ( 3) Dalbak, L.G., Rognstad, S., Melbye, H., et al, Changed terms for drug payment influenced GPs diagnoses and prescribing practice for inhaled corticosteroids. Eur J Gen Pract, (2): p
11 Tema i neste RUBIN: Bruk av inhalasjonssterioder ved KOLS og når bør man mistenke Idiopatisk lungefibrose. 11
12 Skriftserien RUBIN utgis av Boehringer Ingelheim og er beregnet på helsepersonell. Boehringer Ingelheim Norway KS Drengsrudbekken 8, 1383 Asker
KOLS nettverksmøte 18 september 2017
KOLS nettverksmøte 18 september 2017 Sykehuset Namsos Representanter i nettverk er fra Namsos, Fosnes, Namdalseid, Overhalla, Grong, Lierne, Høylandet, Osen og Røyrvik kommune. Primær og spesialisthelstjenesten,
DetaljerKOLS Har vi et overforbruk av steroider? Med mer
KOLS Har vi et overforbruk av steroider? Med mer Oslo 11. Mars 2016 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Lunger i Praksis og Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for
DetaljerKOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad
KOLS DIAGNOSE Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for astma og kols Conflicts of interests Foredrag for Boehringer
DetaljerBehandling av KOLS i allmennpraksis. Ragnar Sundby Spesialist i Allmennmedisin Fastlege Legene Sentrum Vest, Sandefjord
Behandling av KOLS i allmennpraksis Ragnar Sundby Spesialist i Allmennmedisin Fastlege Legene Sentrum Vest, Sandefjord Conflicts of interest Har mottatt foredragshonorar fra Novartis, GSK og MSD Deltatt
DetaljerÅrskontroll av kols-pasienter - Hvordan få det til i en travel praksis?
Årskontroll a kols-pasienter - Hordan få det til i en trael praksis? Ha sier de nye kolsretningslinjene om urdering a risiko, symptomer og oppfølging? Er et noen som har sett denne?? Nye retningslinjer
DetaljerKOLS I ALMENNMEDISIN. Fastlege Haldor T. Holien Namsen Legesenter Namdal legeforum 070313
KOLS I ALMENNMEDISIN Fastlege Haldor T. Holien Namsen Legesenter Namdal legeforum 070313 DISPOSISJON: PASIENTKASUS DEFINISJON, FOREKOMST, ETIOLOGI ANAMNESE OG KLINISK U.S. BEHANDLING EKSERBASJONER RETNINGSLINJER
DetaljerBehandling av kols. Anders Østrem Gransdalen Legesenter Lungedagene 2014 Lunger i praksis
Behandling av kols. Anders Østrem Gransdalen Legesenter Lungedagene 2014 Lunger i praksis Interessekonflikter (siste 3 år) Honorar for foredrag: BI, GSK, Pfizer, Roche, Sandoz Advisory board deltagelse:
DetaljerKronisk obstruktiv lungesykdom(kols)
Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten
DetaljerSpirometri som screening, egnet eller ikke?
Forsvarets Bedriftshelsetjeneste Spirometri som screening, egnet eller ikke? Erlend Hassel Forsvarets bedriftshelsetjeneste Midt-Norge og Nordland 1 Albertine i politilægens venteværelse Christian Krogh
DetaljerDokumentasjon av systematisk litteratursøk
Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Spørsmål fra PICO skjema: Problemstilling: Hva er beste måte å administrere oksygenbehandling til voksne, ikke tracheostomerte innlagte pasienter på? Delspørsmål:
DetaljerForebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom
Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom Solfrid Jakobsen Lunde Sykepleier og kvalitetsrådgiver Lungemedisinsk avdeling 2017 Kronisk obstruktiv lungesykdom
DetaljerSPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS
LUNGEDAGENE 2014 SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS Kari Tau Strand Oanes, spesialist i allmennmedisin Stavanger Medisinske Senter Spirometri En pustetest som utreder lungefunksjon Betydning for behandling Nødvendig
DetaljerKOLS definisjon ATS/ERS
KOLS definisjon ATS/ERS - sykdom som kan forebygges og kan behandles - karakteriseres med luftveisobstruksjon som ikke er fult reversibel, den er vanligvis progredierende - abnorm inflammatorisk respons
DetaljerGOLD, inhalasjonsmedisiner og inhalasjonsteknikk ved KOLS
GOLD, inhalasjonsmedisiner og inhalasjonsteknikk ved KOLS Theresa Hansen Klinisk farmasøyt 1 DIAGNOSE Diagnose KOLS: Ved spirometriske målinger graderes sykdommen i fire stadier hvor alle har en FEV 1
DetaljerSPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS. Lungedagene 2012. Knut Weisser Lind/Anita Jakobsen
SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS Lungedagene 2012 Knut Weisser Lind/Anita Jakobsen HVORFOR SKAL VI KUNNE DETTE Riktig diagnose: ASTMA eller KOLS? Riktig behandling og så krever også myndighetene det.. Har legekontorene
DetaljerKOLS. Overlege Øystein Almås
KOLS Overlege Øystein Almås KOLS Samlebegrep for sykdommer der luftveismotstanden ikke er fullt reversibel, vanligvis progredierende, og assosiert med en abnorm inflammatorisk respons på skadelige partikler
DetaljerDeres ref.: Dato: Vår ref.: Seksjon/saksbehandler: 12.03.2014 13/14033-6 Seksjon for legemiddelrefusjon/ Christina Kvalheim
NOVARTIS NORGE AS Postboks 4284 Nydalen 0401 Oslo Deres ref.: Dato: Vår ref.: Seksjon/saksbehandler: 12.03.2014 13/14033-6 Seksjon for legemiddelrefusjon/ Christina REFUSJONSVEDTAK Vi viser til Deres søknad
DetaljerHva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols
Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols Hva er kols? Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Luftstrømsobstruksjon som ikke
DetaljerTungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo
Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår
DetaljerKOLS behandling i sjukehus. Atle Totland, overlege, lungeseksjonen Haugesund Sjukehus
KOLS behandling i sjukehus Atle Totland, overlege, lungeseksjonen Haugesund Sjukehus KOLS Kronisk Obstruktiv Lunge Sjukdom COPD KOLS GOLD definisjon KOLS...luftstrømsobstruksjon som ikkje er fullt reversibel.
DetaljerRådsavgjørelse 20.04.2009: Anke - reklame for Kols-brosjyre på Seretide, GlaxoSmithKline AS (R0109)
Rådsavgjørelse 20.04.2009: Anke - reklame for Kols-brosjyre på Seretide, GlaxoSmithKline AS (R0109) Saken ble innklaget av Boehringer Ingelheim. Gebyr kr 25.000,-. Navn på firma som klager: Boehringer
DetaljerSykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke
Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Lege Ying Wang Stipendiat ved Helse Sør-Øst Kompetansesenter for Helsetjenesteforskning (HØHK) Akershus universitetssykehus (Ahus) Oversikt Definisjoner
DetaljerHistorien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital
Historien om KOLS Heim erfaringer så langt Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital 2005: 560 innleggelser pga forverring av KOLS (av ca 2700 innleggelser) 1,6 innleggelse
DetaljerForskrivning av KOLS-legemidler i perioden 2004-2011
DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET INSTITUTT FOR FARMASI F Forskrivning av KOLS-legemidler i perioden 2004-2011 Masteroppgave i farmasi Toloo Saki Vår 2013 Veiledere: Lars Småbrekke og Pål Haugen I II Forord
DetaljerREHABILITERING AV PASIENTER MED KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS
REHABILITERING AV PASIENTER MED KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS EN PILOTSTUDIE DER BRUK AV OKSYGEN KOMBINERES MED CAT OG 6MWT SOM MÅL PÅ MESTRING CAT = COPD (KOLS) Assessment Test 6MWT = 6 minutters
DetaljerFagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier
Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og
DetaljerHvordan få enda bedre oversikt over sykdommen?
Nasjonalt register for kronisk obstruktiv lungesykdom Hvordan få enda bedre oversikt over sykdommen? Birger N. Lærum Leder, overlege, PhD Interessekonflikter Honorar for foredrag, møter og kurs med tema
DetaljerKOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1
KOLS Vi gjør Norge friskere KOLS 1 Røyking er hovedårsaken til utvikling av kols Brosjyren er utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund. For mer informasjon se www.naaf.no 2 KOLS Hva er kols? Kols
DetaljerAstma hos voksne Behandling
Astma hos voksne Behandling Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Mål for astmabehandling (GINA) Oppnå og opprettholde symptomkontroll Normalt aktivitetsnivå, inkludert fysisk aktivitet Lungefunksjon
DetaljerRådsavgjørelse 23.02.2009: Klage på ulovlig på reklame for Kols-brosjyre på Seretide GlaxoSmithKline (R0109)
Rådsavgjørelse 23.02.2009: Klage på ulovlig på reklame for Kols-brosjyre på Seretide GlaxoSmithKline (R0109) Saken ble innklaget av Boehringer Ingelheim. Gebyr kr 25.000,-. Navn på firma som klager: Boehringer
DetaljerHvorfor lungerehabilitering?
Hvorfor lungerehabilitering? Kols: Nasjonal faglig retningslinje og veileder for forebygging, diagnostisering og oppfølging (2012): 6.5.1 Kommunale helse- og omsorgstjenester De fleste personer med ukomplisert
DetaljerFelles telemedisinsk løsning for 30 kommuner på Agder?
Felles telemedisinsk løsning for 30 kommuner på Agder? Frode Gallefoss Forskningssjef SSHF Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Professor, Universitet i Bergen i dag betaler 4 arbeidende for 1
DetaljerKOLS behandling i allmennpraksis
KOLS behandling i allmennpraksis Dr. med. Sjur Humerfelt Avtalespesialist KAL klinikken Ullevål stadion 0855 Oslo 13. februar 2018 Agenda ved KOLS: Diagnostikk og forekomst Prognostiske faktorer Risikofaktorer
DetaljerDeres ref.: Dato: Vår ref.: Saksbehandler: / Reidun Os Husteli
GLAXOSMITHKLINE AS Postboks 180 Vinderen 0319 OSLO Deres ref.: Dato: Vår ref.: Saksbehandler: 29.05.2018 18/00473-7 Reidun Os Husteli REFUSJONSVEDTAK Statens legemiddelverk viser til deres dokumentasjon
DetaljerKOLS FASTLEGEN SI OPPGÅVE VED REHABILITERING AV KOLS-PASIENTEN. Lars Johan Lysen Fastlege og kommunelege Tysvær kommune
KOLS FASTLEGEN SI OPPGÅVE VED REHABILITERING AV KOLS-PASIENTEN Lars Johan Lysen Fastlege og kommunelege Tysvær kommune KVA ER KOLS? Kronisk bronkitt Røykehoste Kronisk astmatisk bronkitt Emfysem (sprengte
DetaljerHvordan forebygge reinnleggelser av KOLS?
Klinisk nytt fra Lungeseksjonen Hvordan forebygge reinnleggelser av KOLS? Frode Gallefoss Spesialist i Indremedisin og Lungemedisin Professor dr. med. Forskningssjef SSHF Agenda Ny KOLS klassifisering
DetaljerSLUTTRAPPORT KOLSHJELPEN PROSJEKT NR. 2017/HE SØKEORGANISASJON: LANDSFORENINGEN FOR HJERTE- OG LUNGESYKE (LHL)
SLUTTRAPPORT KOLSHJELPEN PROSJEKT NR. 2017/HE2-183273 SØKEORGANISASJON: LANDSFORENINGEN FOR HJERTE- OG LUNGESYKE (LHL) Forord Prosjektet Kolshjelpen ble til ved samarbeid mellom lungelegene Bernt Aarli
DetaljerDeres ref.: Dato: Vår ref.: Saksbehandler: / Morten Søndenå
Chiesi Pharma AB Kungstensgatan 38 113 59 STOCKHOLM Deres ref.: Dato: Vår ref.: Saksbehandler: 24.06.2019 19/09171-3 Morten Søndenå REFUSJONSVEDTAK Statens legemiddelverk viser til deres dokumentasjon
DetaljerSpirometri introduksjon. Dr. Beraki Ghezai Spesialist i allmennmedisin Løvenstadtunet legesenter/lip
Spirometri introduksjon Dr. Beraki Ghezai Spesialist i allmennmedisin Løvenstadtunet legesenter/lip Conflicts of Interest Har mottatt foredragshonorar og advisory board honorar fra: Novartis, GSK, Pfizer,
DetaljerTungpust dyspné hva er nå det?
Tungpust dyspné hva er nå det? Hva tenker du?? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40
DetaljerFagspesifikk innledning lungemedisin
Prioriteringsveileder - Lungemedisin Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning lungemedisin Fagspesifikk innledning lungemedisin Tilstander i veiledertabellen I lungemedisinske
DetaljerHELSEPERSONELL BRUKERVEILEDNING
HELSEPERSONELL BRUKERVEILEDNING Veiledning rundt de vanligst stilte spørsmål Versjon 3: November 2012 BRUKERVEILEDNING BRUKERVEILEDNING Introduksjon av COPD COPD Assessment Test (CAT) eller kols vurderingstest
DetaljerKvalitet i behandling av KOLS?
Nasjonalt register for kronisk obstruktiv lungesykdom Kvalitet i behandling av KOLS? Agathe K Govertsen, Registerkontakt, Lungesykepleier Birger N. Lærum, Leder, overlege, PhD Kristin Mestad, Registerkontak,
DetaljerKOLS. Hvordan identifisere forverringer? Hvilke verktøy har vi i «verktøykassa»? Kathrine Berntsen Lungesykepleier Prosjektleder KOLS forløpet SiV
KOLS Hvordan identifisere forverringer? Hvilke verktøy har vi i «verktøykassa»? Kathrine Berntsen Lungesykepleier Prosjektleder KOLS forløpet SiV Hva er KOLS? Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Luftstrømsobstruksjon
DetaljerRefusjonsrapport. Vurdering av søknad om forhåndsgodkjent refusjon 2. 13-10-2014 Statens legemiddelverk
Refusjonsrapport Olodaterol (Striverdi) til behandling av kols. Vurdering av søknad om forhåndsgodkjent refusjon 2 13-10-2014 Statens legemiddelverk Brev stiles til Statens legemiddelverk. Vennligst oppgi
DetaljerSpirometri teori og praksis
Spirometri teori og praksis Berit Øverøyen Rikstad Helsesekretær, Meldal Legekontor PMU 26. oktober 2018 Praktisk lungemedisin for leger og medarbeidere Agenda og læringsmål: Litt generelt om spirometri
DetaljerLungesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, desember 2008
Lungesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, desember 2008 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 9 KOLS stadium 1 og 2 2 Fagspesifikk innledning lungesykdommer 10 KOLS stadium
DetaljerKasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.
Kasuistikk tirsdag 08.10.13 Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Bakgrunn Mann, 43 år gammel. Samboer, ett barn. Kontorarbeid. Aldri eksponert for støv eller gass. Aldri røkt. Ingen kjent forekomst av
DetaljerAktiv hverdag med kronisk obstruktiv lungesykdom
Rehabilitering 2006/3/0163 Sluttrapport Aktiv hverdag med kronisk obstruktiv lungesykdom Landsforeningen for hjerte- og lungesyke LHL Unni Martinsen Ergoterapeut/Prosjektleer Diakonhjemmet sykehus 1 Forord
DetaljerExercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD)
U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD) Predictors and longitudinal changes Bente Frisk KOLS Fjerde hyppigste
DetaljerR etnin gslin jer for an befalt beh an dlin g av k ron isk obstru k tiv lu n gesy k dom (K OLS)
R etnin gslin jer for an befalt beh an dlin g av k ron isk obstru k tiv lu n gesy k dom (K OLS) BASERT PÅ DEN GLOBALE STRATEGIEN FOR DIAGNOSE, BEHANDLING OG FOREBYGGING AV K OLS. GLOBAL INITIATIV FOR KRONISK
DetaljerReferat fra møte i Blåreseptnemnda 1.april 2009
Referat fra møte i Blåreseptnemnda 1.april 2009 Tilstede fra Blåreseptnemnda: Anne Elise Eggen (leder), Lars Slørdal, Bjarne Robberstad, Eline Aas, Margaret S. Ramberg, Lars Småbrekke, Jørgen Bramness
DetaljerASTMA DIAGNOSE HOS VOKSNE OG BARN OVER 6 ÅR
ASTMA DIAGNOSE HOS VOKSNE OG BARN OVER 6 ÅR Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for astma og kols Conflicts of
DetaljerPrioriteringsveileder lungesykdommer
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder lungesykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift
DetaljerAstma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin
Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe
DetaljerAstma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller
Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette
DetaljerFelles telemedisinsk plattform for 30 kommuner på Agder?
Felles telemedisinsk plattform for 30 kommuner på Agder? Frode Gallefoss Forskningssjef SSHF Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Professor UiB i dag betaler 4 arbeidende for 1 pensjonist Om 30
DetaljerSpirometri i Allmennpraksis
Spirometri i Allmennpraksis Kristian Jong Høines Fastlege Spesialist i Allmennmedisin Tananger Legesenter NFAs referansegruppe for Astma og KOLS Lunger I Praksis Conflicts of Interest Ingen relevante
DetaljerBarn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad
Barn med luftveissymptomer Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad 2 Jeg trenger en time til legen... Nå har hun vært så syk så lenge... Kan det være noe farlig...
DetaljerSystematisk oppfølging av personer med nyoppdaget KOLS i kommunehelsetjenesten SISSEL F. OFTEDAL, SYKEPLEIER MSC, LEGEHUSET VARDEN
Systematisk oppfølging av personer med nyoppdaget KOLS i kommunehelsetjenesten SISSEL F. OFTEDAL, SYKEPLEIER MSC, LEGEHUSET VARDEN Nasjonale strategidokumenter om oppfølging av KOLS Nasjonal strategi for
DetaljerINTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER. Nada Zafran Groh UNN Harstad sykehus INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER
INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER Nada Zafran Groh UNN Harstad sykehus INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER Heterogen gruppe av ikke-maligne, ikke-infeksiøse lungesykdommer I lungeparenkym: inflammatoriske og fibrotiske
DetaljerBlåreseptordningen i et elektronisk perspektiv. Prosjektleder Anne Britt Thuestad Rådgiver Hilde Røshol
Blåreseptordningen i et elektronisk perspektiv Prosjektleder Anne Britt Thuestad Rådgiver Hilde Røshol Hovedpunkter : Dagens ordning Bakgrunn for endring Mandat - Blårev Forslag til ny løsning innhold
DetaljerRespirasjonssvikt Solstrand 26.05.15. Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume
Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15 Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume Definisjoner Årsaker til respirasjonssvikt Respirasjonssvikt og langtidsoksygenbehandling:
DetaljerAstma hos store barn og ungdom Behandling. Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter
Astma hos store barn og ungdom Behandling Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Conflicts of interests Har mottatt foredragshonorar fra Novartis, AstraZeneca, Novo Nordisk, Sanofi, GSK, Pfizer,
DetaljerLavterskelrehabilitering i Ringerike og Rælingen kommuner; -Lungerehabilitering i kommunen - er det gjennomførbart også i Norge?
Lavterskelrehabilitering i Ringerike og Rælingen kommuner; -Lungerehabilitering i kommunen - er det gjennomførbart også i Norge? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Hvorfor skal
DetaljerSpirometri. Lungeakademiet
Spirometri Lungeakademiet. 1 Spirometri Kjent i snart 150 år Enkel å utføre Meget godt reproduserbar Den lungefunksjonsmåling hvor man best kjenner normalverdiene. 2 Spirometri i allmennpraksis. Kalibrering:
DetaljerKronsike sykdommer utfordringer i allmennpraksis.
Kronsike sykdommer utfordringer i allmennpraksis. Rett behandling på rett sted til rett tid Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Rett behandling på rett sted til rett tid Hva er utfordringene
DetaljerScreening av barn og voksne med nevrologiske sykdommer.
Screening av barn og voksne med nevrologiske sykdommer. Bakgrunn Pasienter med arvelige og ervervede nevromuskulære sykdommer er i risiko for å utvikle hypoventilering (pustesvikt). Det er derfor viktig
DetaljerInhalator forskjeller og teknikk
Inhalator forskjeller og teknikk Berit Øverøyen Rikstad Helsesekretær, Meldal Legekontor PMU -261018 Praktisk lungemedisin for leger og medarbeidere 2 PRINSIPPER FOR BEHANDLING: Symptomdempende Forebyggende
Detaljerallergi hos barn Camilla Egeberg Moger Barneavdelingen, Lillehammer
Behandling av astma og allergi hos barn Camilla Egeberg Moger Barneavdelingen, Lillehammer Disposisjon Innledning Ulike fenotyper av barneastma Forebyggende behandling av astma Akuttbehandling av astma
DetaljerGOLD 2017: Hvilken rolle har spirometri og inhalasjonssteroider? av professor Per Bakke
Respiratory Update brought by Boehringer Ingelheim Norway GOLD 2017: Hvilken rolle har spirometri og inhalasjonssteroider? av professor Per Bakke Interstitiell lungesykdom Tidlig diagnose bedrer prognosen
DetaljerSystemet for individuell refusjon er den individuell eller regelstyrt?
Systemet for individuell refusjon er den individuell eller regelstyrt? Anne Kjersti Røise, Helsedirektoratet, og Kirsten Austad, HELFO Seminar for pasientorganisasjoner 2. juni 2015 Individuell stønad
Detaljer-SKAL VI AVSTANDSOPPFØLGE PASIENTER MED KOLS?
-SKAL VI AVSTANDSOPPFØLGE PASIENTER MED KOLS? Erfaringer fra prosjektet KOLS-Heim; Oppfølging av pasienter innlagt pga. forverring av alvorlig kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) Anne Hildur Henriksen
DetaljerBivirkninger av montelukast, steroider og annen astmabehandling Hva er meldt og hva skal meldes?
Bivirkninger av montelukast, steroider og annen astmabehandling Hva er meldt og hva skal meldes? Jenny Bergman cand.pharm. og bivirkningsentusiast Nettverkets vårseminar juni 2018 Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
DetaljerDeres ref.: Dato: Vår ref.: Seksjon/saksbehandler: / Seksjon for legemiddelrefusjon/ Camilla Hjelm
TAKEDA NYCOMED AS Postboks 205 1372 Asker Deres ref.: Dato: Vår ref.: Seksjon/saksbehandler: 17.11.2015 15/06882-4 Seksjon for legemiddelrefusjon/ Camilla Hjelm REFUSJONSVEDTAK Vi viser til Deres søknad
DetaljerEndringer i refusjonslisten 15. november og 1. desember 2015
Endringer i refusjonslisten 15. november og 1. desember 2015 1. Nye virkestoff A06AH03_1 Naloksegol Refusjonsberettiget bruk: Behandling av opioidindusert forstoppelse hos voksne pasienter når respons
DetaljerVedtak Med hjemmel i legemiddelforskriften 14-21, er beklometasondipropionat/formoterolfumaratdihydrat/glykopyrroniumbromid
Chiesi Pharma AB Kungstensgatan 38 113 59 STOCKHOLM SVERIGE Att.: Patrick Svarvar Deres ref.: Dato: Vår ref.: Saksbehandler: 13.10.2017 17/07457-8 Elin Bjørnhaug REFUSJONSVEDTAK Vi viser til Deres søknad
DetaljerASTMA HOS BARN H Å V A R D T R Ø N N E S, O V E R L E G E, P H. D. B A R N E K L I N I K K E N I B E R G E N. Lungesykdommer, Solstrand, 25.05.
ASTMA HOS BARN H Å V A R D T R Ø N N E S, O V E R L E G E, P H. D. B A R N E K L I N I K K E N I B E R G E N Lungesykdommer, Solstrand, 25.05.15 DAGENS PLAN Diagnostikk og behandling av astma Supplerende
DetaljerASTMA DIAGNOSE HOS VOKSNE OG BARN OVER 6 ÅR
ASTMA DIAGNOSE HOS VOKSNE OG BARN OVER 6 ÅR Lungedagene 2016 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for astma og kols Conflicts of
DetaljerDeres ref.: Dato: Vår ref.: Seksjon/saksbehandler: Eva Callert / Seksjon for legemiddelrefusjon/ Helle Endresen
Chiesi pharma AB Box 63 S-182 11 Danderyd Deres ref.: Dato: Vår ref.: Seksjon/saksbehandler: Eva Callert 16.10.2014 14/10880-5 Seksjon for legemiddelrefusjon/ Helle Endresen REFUSJONSVEDTAK Vi viser til
DetaljerRettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera
Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Strattera er indisert til behandling av Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) hos barn,
DetaljerA N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R
LUNGEAVDELINGENS REHABILITERINGSENHET A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R Utfordringer i forhold til KOLS Får ikke gjort det man ønsker/blir raskt trett frustrasjon/redusert selvbilde
DetaljerRehabilitering og mestringstiltak for personer med kols: -Nasjonale utfordringer og løsningsforslag. Olav Kåre Refvem Bergen 15.
Rehabilitering og mestringstiltak for personer med kols: -Nasjonale utfordringer og løsningsforslag Olav Kåre Refvem Bergen 15.april 2016 Noen mål for rehabilitering ved lungesykdom Økt fysisk kapasitet
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Hordaland, 20. april 2017 Kjellaug Enoksen Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin Sykehjemspopulasjon
DetaljerHøringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser
Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem 12. april 2018 Kjellaug Enoksen, spesialist i samfunnsmedisin, indremedisin, infeksjonssykdommer. Lege i sykehjem og leder av Norsk forening for alders-
DetaljerHasse Melbye Allmennmedisinsk forskningsenhet UIT, Norges arktiske universitet
Nedre luftveisinfeksjoner diagnostikk og behandling Hasse Melbye Allmennmedisinsk forskningsenhet UIT, Norges arktiske universitet NLI: Akutt bronkitt Pneumoni KOLS-forverring Infeksiøs forverring av astma
DetaljerAstma hos voksne Behandling. Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter
Astma hos voksne Behandling Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Conflicts of interests Har mottatt foredragshonorar fra Novartis, AstraZeneca, Novo Nordisk, Sanofi, GSK, Pfizer, Böhringer
DetaljerForskrivning av testosteron på blå resept
Kontrollrapport 9-2016 Forskrivning av testosteron på blå resept Versjon 1.0 Dato 24. januar 2017 Innhold Sammendrag... 3 1. Formål og bakgrunn... 4 1.1 Risikovurdering... 4 2. Metode og gjennomføring...
DetaljerHbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys
HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus
DetaljerMålrettet helseovervåking for kvartseksponerte. Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen
Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen Hensikt og omfang med veiledningen Sektoravtalen Selektiv, målrettet helseovervåking av
DetaljerRefusjonsrapport Symbicort Turbuhaler til behandling av KOLS
Refusjonsrapport Symbicort Turbuhaler til behandling av KOLS 1 OPPSUMMERING Formål: Å vurdere forhåndsgodkjent refusjon for formoterol/budesonid (Symbicort Turbuhaler) etter forskrift av 28. juni 2007
DetaljerRESULTATER. Pasienter som deltok, hadde systemisk sklerose med lungefibrose
En studie som sammenligner nintedanib med placebo for pasienter med systemisk sklerose relatert lungefibrose (SENSCIS -studie, 1199.214) Systemisk sklerose er en sjelden sykdom. Den kan ramme huden og
DetaljerEndring av forskrift 18. april 1997 nr 330 om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler og spesielt medisinsk utstyr 9 punkt 2.
Høringsnotat Endring av forskrift 18. april 1997 nr 330 om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler og spesielt medisinsk utstyr 9 punkt 2. 1. Innledning For at et legemiddel skal godkjennes
DetaljerOBSTRUKTIVE LUNGESYKDOMMER KULL 1B april 2016 Anne Hildur Henriksen Klinikksjef/ Overlege/ Førsteamanuensis Lungemedisinsk avdeling, St.
OBSTRUKTIVE LUNGESYKDOMMER KULL 1B april 2016 Anne Hildur Henriksen Klinikksjef/ Overlege/ Førsteamanuensis Lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital Transportsone -Trakea -Bronkie -Bronkioler -Terminale
DetaljerAkutt sykdom hos pasient i sykehjem
Akutt sykdom hos pasient i sykehjem Alvorlig sykdom kan bli oversett dersom det startes behandling på feil grunnlag. Gode observasjoner etterfulgt av klinisk undersøkelse og målrettet diagnostikk er avgjørende
DetaljerFagdag om kols- kronisk obstruktiv lungesykdom
Fagdag om kols- kronisk obstruktiv lungesykdom Årdal mai 2012 Anne Norlund, avdelingsoverlege Spesialist arbeidsmedisin, Glittreklinikken Oversikt Anatomi Astma: definisjon, symptomer, funn Diagnose: lungefunksjonsmålinger
DetaljerDel 2 praktisk tilnærming
Del 2 praktisk tilnærming Auskultasjon hos små barn 100 barn innlagt for nedre luftveisinfeksjon (88 hadde bronkiolitt) Wheeze; samsvar mellom 2 erfarne barneleger Ja Nei Totalt Ja 13 14 27 Nei 2 7 9 Totalt
Detaljer