Tjuvholmen, Hamar Forprosjekt utviklingsplan

Transkript

1 Tjuvholmen, Hamar Forprosjekt utviklingsplan Feste Lillehammer AS Landskapsarkitekter MNLA Januar 2006

2 Innholdsfortegnelse 1. Forord Mål for planarbeidet Planprosess Landskapsanalyse Beskrivelse av planforslag Arealbruk Utvidelse av småbåthavna Etappe Etappe Bølgebryter Utfylling av ny molo og arrondering av eksisterende molo Skibladner Attraksjoner og aktiviteter på Tjuvholmen Strandområder Fornminne Turstier Områder for lek Parkområder Møteplass/ sentralpunkt Mulige områder for bebyggelse Trafikk og parkering Vegetasjon på Tjuvholmen Belysning Utstyr og møblering Kostnadsberegninger Forord Dette forprosjektet er utarbeidet av Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter mnla ved landskapsarkitektene Ole Berg, Kaisa Persson og Kjersti Sollerud Meland på oppdrag fra Hamar kommune. Planarbeidet er ledet av Plan- og utviklingsavdelingen Arealplan ved landskapsarkitekt Johanne Aasnes Sørum i samarbeid med Teknisk drift og anlegg ved Tellef Frøysaa. Forprosjektet er et forslag til utforming og videreutvikling av Tjuvholmen i Hamar, og skal være et innspill til diskusjon for videre prioriteringer og detaljering i området. Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter mnla Side 2 av 23

3 2. Mål for planarbeidet Prosjektet skal utvikles innenfor rammene av Kommunedelplan for strandsonen og er en del av arbeidet med oppfølging av kommunedelplanen. Tjuvholmen skal være et viktig friområde for kommunens innbyggere generelt og for beboerne i sentrum og sørøstre bydeler spesielt. Planarbeidet skal være et beslutningsgrunnlag og et grunnlag for videre nødvendig detaljering av planer for Tjuvholmen. Gjennom planprosessen er det et mål å oppnå felles forståelse blant berørte parter for fremtidig utforming av Tjuvholmen og respekt for de vedtak kommunens folkevalgte organer vil fatte. Målsetting: Planarbeidet skal danne grunnlag for politisk beslutning om omfang og økonomi for videreutvikling av friområder og utvidelse av eksisterende båthavn på Tjuvholmen. 3. Planprosess I planprosessen har det vært diskutert Interesser mellom båthavn og friområde generelt. Tjuvholmens tåleevne for bruk har vært et viktig punkt i planarbeidet. Vi har vurdert hvilke områder på Tjuvholmen som kan videreutvikles og hvilke som bør bevares slik de fremstår i dag i forhold til eksisterende landskapsmessige kvaliteter. Vi har utarbeidet en enkel overordnet landskapsanalyse for Tjuvholmen for å analysere dagens landskap og bruk, og hvilke landskapsmessige muligheter og begrensninger vi ser i forhold til utvikling av friområde og båthavn på Tjuvholmen. Deler av Tjuvholmens østre områder (rundt Vesle-Mjøsa ) ligger inn under Åkersvika naturreservat og har sine restriksjoner. Her er det ikke aktuelt med større inngrep i form av utfyllinger eller andre endringer som vil virke inn på strandsonen. Hveberg Lerhus Bekke- laget elva Flakstad- Tronhus Tommel- stad Kluke Sæli Ry ogen Børstad 145 Torshov 173 Åker Vang Ridabu Hjellum Disen Fro Åkersvika Vidarshov 146 Vikingskipet 123 Hjellum Tjuvholmen Åkershagan Kåterud nedre 142 Kurud Sinne- rud Sanderud Sandvika Tokstad 142 S Kåterud 192 Sinnerudsvea Med forbehold om feil Gyrud Flatby Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter mnla Side 3 av 23

4 Det foreliggende planmaterialet er en helhetsplan som skal danne grunnlag for videre detaljeringsprosjekter for de ulike delområdene på Tjuvholmen. Delprosjektene skal ta utgangspunkt i helhetsplanen for å sikre at intensjonene i planprosessen ivaretas. 4. Landskapsanalyse Vi har utført en enkel og overordnet landskapsanalyse som grunnlag for faglige vurderinger og anbefalinger i forhold til utvikling av Tjuvholmen som helhet. Mjøsa danner gulvet i landskapsrommet som havnebassenget ved Hamar sentrum utgjør. Tjuvholmen danner en avgrensning mot sørøst, mens den nye utfyllingen og friområdet på Koigen danner avgrensning mot nordvest. Tjuvholmen sett fra dagens Skibladnerbrygge, med utsikt mot Storfjorden og Totenvika Det er viktige utsiktsretninger fra dette landskapsrommet, bl.a. mot Nessundet, Nes kirke, Helgøya og Hovinsholmen. Med standpunkt på Skibladnerbrygga ser en mesteparten av Totenvika forbi Tjuvholmen. Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter mnla Side 4 av 23

5 Sett fra Tjuvholmen er dette landskapsrommet tydelig definert, og forklarer landskapsmessig hvordan Mjøsa danner gulvet i skålformen som bykjernen danner i en overordnet landskapssammenheng. Landskapsrommet rundt Vesle-Mjøsa, inne i den nordvestre delen av Åkersvika naturreservat, har tydelige vegger i form av karakteristisk vegetasjon mot sør og vest, mens arealene mot nordvest har en mer utflytende karakter. Den romdannende vegetasjonen her er en viktig kvalitet på Tjuvholmen. Det er også fin utsikt utover Mjøsa. Landskapsrommet rundt Vesle- Mjøsa fremstår i hovedsak som et vakkert og intimt, definert rom med store landskapskvaliteter. På sør- og sørøstsiden av Tjuvholmen er det viktige grønne områder med landskapsmessig høy verdi. Den karakteristiske furuvegetasjonen danner her en lun bakvegg for utsikten og den store himmelen, som er et karaktertrekk ved Hedemarken. Her er det vid utsikt utover Mjøsa, Storfjorden, Helgøya og Toten. Berggrunnen gir gunstige vekstbetingelser for karakteristiske vegetasjonstyper som kalkfuruskog. Opplevelsen av variasjoner i årstider, vær og vind er særlig tydelige, og gir en særegen landskapsopplevelse. Øvrige deler av Tjuvholmen har varierende verdi landskapsmessig. Store deler av området fremstår som noe utflytende uten klart definerte kanter og overganger. Det er utflytende flater til tilfeldig parkering og kjørearealer. Yttersiden av moloen mot Mjøsa er rufsete og har en lite bearbeidet blokksteinsskråning. Selve småbåthavna har et ordentlig og ryddig preg, men store flater til båtopplag og lite bearbeidede overganger trekker inntrykket ned. Gjensidigebygget har en dominerende karakter, men har likevel et maritimt uttrykk og bra med vegetasjon som demper ned bygget. Dette inntrykket bør forsterkes. T.v.: Utflytende arealer bør strammes opp T.h.: Verdifull og karakteristisk vegetasjon bevares og videreføres Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter mnla Side 5 av 23

6 5. Beskrivelse av planforslag 5.1 Arealbruk Tjuvholmen er og skal fortsatt være et viktig nærrekreasjonsområde for beboere i Hamar sentrum og for fremtidige boligutbygginger som er planlagt på arealer som i dag disponeres av NSB nord for Tjuvholmen (jfr. Strandsoneplanen). Småbåthavna er også en del av rekreasjonstilbudet. Det er viktig å gjøre en avveining av sikring av allmennhetens behov for rekreasjonsområder i forhold til behov for utvidelse av småbåthavn og tilgjengelighet til denne. Utsnitt av Strandsoneplanen som viser fremtidig arealbruk Vi foreslår et planprinsipp der de ytre deler av Tjuvholmen (strandsone og friområder mot Mjøsa) fortsatt skal fremstå som naturområder med viktige grønne kvaliteter, mens delene av Tjuvholmen som henvender seg mot Hamar sentrum og landskapsrommet i havnebassenget videreutvikles og tar utgangspunkt i en urban og maritim karakter. Konseptskisse Bruk og dermed grad av opparbeidelse av grønne områder, utvidelse av småbåthavna, organisering av parkering, turstisystem, vegetasjons- og materialbruk vil være sentrale momenter i planforslaget. Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter mnla Side 6 av 23

7 Kart med områdeinndeling. 1. Åkersvika naturreservat, fredet som naturreservat i Inntil Tjuvholmen berører naturreservatet Vesle-Mjøsa, strandsoner rundt denne og en landtunge mellom Vesle- Mjøsa og Mjøsa. 2. Innen disse områdene er det registrert særlige naturtyper og vegetasjonssamfunn, bl.a. kalkfuruskog og andre kalkkrevende vegetasjonsformer. 3. Området er vurdert som landskapsmessig viktige grønne områder som er viktig å bevare som nærrekreasjonsområder og sikre mot utbygging. 4. Nye park-/ naturområder omfatter nye fyllinger og istandsetting av moloer, samt istandsetting av utflytende arealer nord på Tjuvholmen. 5. Dersom det vil bli aktuelt med områder for utbygging, er delområde 5 et relevant areal fremfor andre deler av Tjuvholmen. 6. Delområde 6 omfatter Gjensidige sin eiendom. Her finnes grønne arealer og noe parkering rundt bygget. 7. Dagens grusbane er populær og mye benyttet til ulike sportsaktiviteter 8. Foreslåtte parkeringsarealer bør rustes opp og gis en bevisst utforming med klare avgrensninger og hensiktsmessig vegetasjonsbruk. 9. Båtforeningens bygg og Marinaen hører funksjonelt til båthavna. Utearealene kan videreutvikles og ses i sammenheng med Tjuvholmen som helhet. På kartet over er det også vist en ny, sammenhengende kaifront (brun farge), tenkt som bred trekai. Denne inngår i helheten i småbåthavna, og gjør opplevelsen av båtlivet lettere tilgjengelig for besøkende. Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter mnla Side 7 av 23

8 5.2 Utvidelse av småbåthavna Det er et ønske og et behov for ytterligere båtplasser i Hamar, både når det gjelder gjestehavn og faste plasser. Dagens gjestehavn i sentrum skal på sikt avvikles eller reduseres i omfang, og det vil være behov for å erstatte deler av disse båtplassene. Dessuten er det et sterkt ønske om å øke kapasiteten på antall faste plasser. Vi har gjennom planprosessen vurdert flere ulike forslag for utforming og utvidelse av båthavna på Tjuvholmen med mål om å etablere flere båtplasser. Det er per i dag ca. 280 båtplasser i småbåthavna på Tjuvholmen (240 i indre basseng og 40 ved kroa). Det er en del større båter som okkuperer flere båtplasser slik at det i praksis er færre båter som faktisk får plass, dvs. ca 250. Det har vært framme flere alternativer om utvidelse ved å legge ny molo eller også flere moloer i forlengelse av dagens båthavn utover i Mjøsa mot sørøst. Etter en landskapsmessig vurdering vil vi imidlertid fraråde disse alternativene da de bryter med dagens landskapsformer på Tjuvholmen og vil virke fremmede og dominerende i landskapsbildet sett fra Koigenområdet og Hamar sentrum. Etter vår vurdering bør ikke landskapsrommet som havnebassenget i Hamar sentrum utgjør, lukkes i særlig større grad enn i dag. Det er viktig å ta vare på de kvalitetene som de gode frie utsiktsmulighetene langs Mjøsstranda representerer. Dessuten åpner Strandsoneplanen for at jernbanen på sikt skal legges i bru ut i Mjøsa, noe som visuelt lukker landskapsrommet ytterligere. Det er et ønske fra kommunen i første omgang å få plass til 100 nye båtplasser. Dette kan la seg gjøre, slik vi ser det, ved å omdisponere dagens område og legge ut en bølgebryter. En bølgebryter vil virke mindre visuelt forstyrrende på landskapsbildet enn en steinmolo, og er dessuten økonomisk fordelaktig fremfor en forlengelse av dagens molo da det er dypt vann i dette området. Vi har i samråd med kommunen kommet fram til en løsning med muligheter for utbygging i to etapper for utvidelse av småbåthavna for å øke kapasiteten på antall båtplasser. Fremtidig situasjon med omdisponering av flytebrygger og bølgedemper (sett mot jernbanestasjonen) Den indre havnelinja og molo mot sør og øst beholdes som i dag. Kaiområdet mot øst i det indre havneområdet bør rustes opp ved å bygge en langsgående trekai slik at nivåforskjellene evt. kan tas i to nivåer med trapp/ rampe i mellom. Dette vil dessuten stramme opp linjeføringen og se skikkelig ut fremfor dagens steinfylling. Denne trekaien bør bygges så bred at den kan inngå i tilbudet til de spaserende uten å komme i konflikt med båtfolket ved ilandstigning o.l. Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter mnla Side 8 av 23

9 Prinsipp for pålebrygge Etappe 1 I etappe 1 har vi foreslått å utnytte dagens båthavnområde noe mer rasjonelt enn situasjonen er i dag, slik at vi får plass til flere båter. Dette kan gjøres ved å legge ut flere flytebrygger orientert 90 grader på kaia langs strekningen fra kroa og innover mot båtutsettingsplassen. Det må da legges ut en bølgedemper i forlengelsen av dagens molo mot politihuset (framtidig brygge for Skibladner). Det opprettes gjestehavn i nærheten av kroa som vist på plankartet. Denne etappen vil gi ca. 70 flere båtplasser. Vi har da forutsatt en båtplassbredde på 3,5 m. (Hvis båtplassbredden reduseres til 3 m, kan vi få plass til ca. 90 flere båter.) (Se vedlagte tegn. nr ) Etappe 2 For å imøtekomme båtforeningens ønske om en vesentlig utvidelse av kapasiteten i småbåthavna har vi utarbeidet en etappe 2. Her foreslås å flytte de vestre deler av eksisterende molo ca meter mot nordvest og gi den en ny utforming. Dette gjør at båthavnområdet blir romsligere og dermed gir muligheter for flere båtplasser, iberegnet gjestehavn. Den indre havnelinja på den sørlige delen av eksisterende molo vil ligge som i dag. Det er viktig at moloen gis en bevisst og gjennomarbeidet form som viderefører eksisterende terrengformer. En bølgedemper ligger fortsatt inne også i denne etappen, men flyttes i takt med flytting av moloen. Etappe 2 vil gi plass til totalt ca. 500 båtplasser på Tjuvholmen. (se vedlagte tegn. nr ) Bølgebryter Det er lagt inn en bølgebryter i forlengelsen av dagens molo (og fremtidig, flyttet molo). Vi ser for oss to alternative løsninger på bølgebryter. Den teknisk enkleste og økonomisk mest fordelaktige vil være å legge ut et svart PVC-rør som ligger og flyter i vannskorpa, i forlengelsen av moloen. Alternativt kan det legges ut en flytende betongbrygge/ pontong som bølgedemper. Begge løsningene er, etter vår vurdering, positive landskapsmessig da de virker lite forstyrrende på landskapsbildet i forhold til å forlenge dagens steinmolo. En flytende bølgedemper kan flyttes etter behov. PVC-røret kan i tillegg tas opp om vinteren om ønskelig. Forankring av PVC-røret kan skje ved bruk av moring, kjetting eller tauverk. Det forutsettes at det må monteres lykt ytterst på bølgedemperen (evt. også flere lyspunkter) slik at den er godt synlig i vannet. Lykten kan være en solcelle- eller batteribasert type, slik at en unngår å trekke kabler. PVC-røret bør sannsynligvis være leddet ved innfestingen, slik at det ser skikkelig ut også vinterstid ved at røret flyter ved lavest regulerte vannstand. Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter mnla Side 9 av 23

10 Dersom det legges ut en pontong, vil en eventuelt i tillegg kunne feste nye utriggere til denne på innsiden mot båthavna for fortøyning av båter. Pontongen må da i tilfelle ha en viss bredde for å være funksjonell (det finnes standardbredder på 3,3, 4,3 og 5,3 m). En bølgebryter i form av en pontongløsning selvfølgelig en noe dyrere løsning i forhold til innkjøp og utlegging enn et PVC-rør. Landskapsmessig er det av mindre betydning om en velger et PVC-rør eller en betongpontong. En bølgebryter vil ikke kunne dempe vind i like stor grad som en fast molo med steinfylling/ rausmolo. I forhold til vindproblematikk antas det at det ikke vil være noen forskjell ved bruk av PVC-rør eller pontong. Vi antar at det innenfor bølgedemperen vil bli mest aktuelt å fortøye mindre båter som kan tolerere noe mer vind. Det er særlig sørvestlige vinder som er mest fremherskende i området. Det kan være aktuelt å legge bølgedemperen med en vridning i forhold til retningen på moloen, slik at en kan få et større manøvreringsareal ved inn- og utseiling av båter. Dersom PVC-rør benyttes som bølgedemper, har akseptable rammer for vridning mindre betydning landskapsmessig. Inntil Skibladnerbrygga flyttes fra dagens anløp over til den planlagte Jernbanebrygga, kan vridningen/ retningen på bølgedemperen legges slik at det blir best effekt funksjonelt i forhold til manøvrering og demping av bølger for båtene. 5.3 Utfylling av ny molo og arrondering av eksisterende molo Vi foreslår at moloen mot sør får noe utfylling på sørsiden slik at det kan etableres strandområder for opphold og aktiviteter langs moloen som vist på planer og snitt. Utfyllingen her bør, etter en landskapsmessig vurdering, ta tak i og bygge videre på eksisterende terrengformer på Tjuvholmen. Dette vil landskapsmessig gi en naturlig forankring og myke opp den strenge linja som moloen i dag utgjør mot Mjøsa. Eksisterende grønne arealer på østsiden av Tjuvholmen trekkes dermed videre og rundt båthavna på sørsiden slik at en får et mer sammenhengende grøntområde. Det er viktig, etter en landskapsmessig vurdering, at terrengformingen her ikke hindrer de naturlige siktlinjene fra havnebassenget i Hamar sentrum, slik at landskapsrommet som havnebassenget utgjør ikke lukkes ytterligere. Etter vår vurdering bør en ikke innføre nye, fremmede terrengformer som bryter med dagens landskapskvaliteter på Tjuvholmen og som virker landskapsmessig dominerende sett fra dagens Skibladnerbrygge og Koigen. En eventuell utvidelse av småbåthavn i denne retningen (mot sørøst) anser vi derfor som problematisk ut fra en landskapsmessig vurdering. Utfyllingen her er mest aktuell for å bedre tilgjengelighet for friområder og grøntarealer. Denne utfyllingen ligger inne både i etappe 1 og 2. Avslutningen av utfyllingen mot Mjøsa bør bearbeides som en ordnet steinfylling eller plastring, med forbilde i eksisterende natursteinsplastring langs adkomstveien i nord. Avslutningen av fyllingen vil med økt friluftsaktivitet oppleves mer i nærvirkning enn tilfellet er i dag, og det er viktig ut fra en landskapsmessig vurdering at bearbeidingen dermed gjøres skikkelig. Plastringen bør ikke være brattere enn 1:3 ned til ca. kote +122 (normalvannstanden er oppgitt til +123), men fyllingen kan være brattere og mindre bearbeidet under vann for å redusere behovet for fyllmasse. Terrenget på toppen av moloen/ utfyllingen kan modelleres noe, slik at en kan få en bevegelse i terrenget. Dette vil, sammen med tilsåing og treplanting, skape lune områder for opphold og aktiviteter. Toppdekket i fyllmassene bør være skrint og grusholdig for å redusere behov for fremtidig vedlikehold og å fremelske furuvegetasjon. Vanlig furu er et aktuelt treslag her, da dette viderefører den karakteristiske strandfuruvegetasjonen på resten av Tjuvholmen. Problematikk med lauvfall på båtene unngås, og det blir et grønt innslag også vinterstid. Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter mnla Side 10 av 23

11 Skisse som viser fremtidig utfylling av dagens molo med nye, sammenhengende friområder og kontakt med Mjøsa (Totenvika i bakgrunnen) Innerkant av molo/ fylling mot småbåthavna bør få en presis og stram avgrensning som korresponderer med uttrykket i båthavna. Det kan godt være en steinfylling, men denne bør bearbeides noe slik at uttrykket ikke blir rufsete og uferdig. Enden/ tuppen av moloen bør også bearbeides med en presis og stram avgrensning, gjerne i en lettoppfattelig geometrisk form, f.eks. halvsirkel el.l. og steinplastring. Bearbeiding av molotupp med innfesting av bølgedemper og plastring Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter mnla Side 11 av 23

12 Den nordvestre delen av moloarmen foreslås på sikt flyttet lenger nordvest for å få et romsligere havneareal og dermed plass til flere båter. I forhold til økonomi og behov for fyllmasse kan et minimumsalternativ være å flytte moloen slik den ligger i dag ved gjenbruk av eksisterende masser og med eksisterende utforming. Dette vil imidlertid ikke tilføre moloen noe nytt innhold i forhold til friluftsinteresser. Skisse som viser et minimumsalternativ for utfylling Som et alternativ kan det fylles noe mer på utsiden av moloen og gi denne fyllingen en form som viderefører dagens terrengformer på Tjuvholmen, som antydet på hovedplankartet. Moloen kan da bli bredere med muligheter for mer sammenhengende tilrettelegging for ulike aktiviteter. Etter en landskapsmessig vurdering bør utformingen ikke beslaglegge for mye av landskapsrommet som det indre havnebassenget i Hamar sentrum utgjør. Landskapsrommet her er viktig for forståelsen og oppfattelsen av den karakteristiske skålformen som bykjernen og Mjøsa til sammen danner. Strandsoneplanen åpner for at jernbanen på sikt skal legges i bru ut i Mjøsa, noe som visuelt vil lukke landskapsrommet ytterligere. Det er derfor en viss tålegrense for omfanget av en utfylling her. Vi har vist en mulig løsning på hvordan utformingen av moloen med hensyn også til friluftsinteresser kan gjøres (se vedlagte hovedplan) Skibladner Strandsoneplanen åpner for at Skibladnerbrygga kan flyttes fra nåværende anløp til området kalt Jernbanebrygga, som ligger delvis inne i Gammelhusbukta, ved innkjøringen til Tjuvholmen. Skibladnerbrygga må på sikt flyttes i og med at jernbanen er planlagt lagt med bru ut i Mjøsa, og over dagens anløpsted, slik det er vist i Strandsoneplanen. Det er planlagt en utfylling i Mjøsa i Gammelhusbukta der et nytt anløpsted kan plasseres. Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter mnla Side 12 av 23

13 Skibladner har særskilte krav til manøvreringsarealer ved anløp. Dette gjør at utvidelsen av småbåthavna må planlegges slik at de nødvendige manøvreringsarealer for Skibladner ikke kommer i konflikt med elementer og funksjoner i småbåthavna. Det er særlig to faktorer som er avgjørende for anløpsproblematikken, nemlig lengde på kai (sikringssone foran baugen) og vindproblematikk. Det er spesielt vestavind som er kritisk i Hamar, og vindproblematikken er, i følge Oplandske Dampskibsselskap, noe større ved Tjuvholmen enn tilfellet er ved dagens anløp. Det oppgis at Skibladner må ha en sideveis sikringssone eller korridor på minst m ved inn- og utseiling og en kailengde på ca. 75 m (50 m sikringssone foran baug pluss båtens lengde på ca. 25 m) dersom anløp blir langs en kaifront. Dette har betydning for utformingen av småbåthavna i forhold til bl.a. hvor lang den nye moloen og bølgebryteren på Tjuvholmen kan være, samt problematikk knyttet til inn- og utseiling av båter i småbåthavna. Den foreslåtte utfyllingen utenfor moloarmen mot sørøst har liten betydning for Skibladners manøvrering ved anløp. Skisse som viser en worst case -situasjon i forhold til konflikt mellom Skibladner og småbåthavna Kartskissen over viser en worst case -situasjon dersom Skibladner må legge til kai innerst i Gammelhusbukta. Med de oppgitte manøvreringsarealer må den foreslåtte bølgedemperen i småbåthavna sløyfes, og det vil sannsynligvis bli plass til ca. 50 færre båter enn ved en optimal løsning. Løsningen for Skibladners anløp er, både i Hamar og andre anløpssteder, i dag en pir/ utstikker hvor båten legger til langs kortsiden av piren. Vi vil anbefale som et innspill til det pågående reguleringsarbeidet for Jernbanebrygga - at en ser på alternativer hvor en slik pirløsning for anløp kan videreføres ved flytting av dagens anløpssted. En står dermed noe friere i forhold til plassering av anløpsstedet innenfor Jernbanebrygga-området, slik at en konflikt med småbåthavna og Tjuvholmen kan unngås. Nedenfor vises to prinsipper for pirløsninger i vinkel på kaifronten. Piren bør, etter vår oppfatning, legges tilnærmet parallelt med bølgebryteren, på utsiden av denne og i en avstand som er hensiktsmessig i forhold til inn- og utseiling fra småbåthavna. På grunn av dybdeproblematikken i Mjøsa i dette området, vil vi anta at en brygge i en trekonstruksjon på påler vil være mest aktuelt (jfr. brygga på Kapp, Østre Toten, som er bygget etter gamle forbilder). Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter mnla Side 13 av 23

14 Behovet for utvidelse av småbåthavn er sannsynligvis mer akutt enn flytting av Skibladnerbrygga. Det bør imidlertid ikke legges opp til løsninger for småbåthavna som legger store begrensninger for nytt anløpsted for Skibladner. Den foreslåtte løsningen med bølgedemper i PVC-rør eller pontong er en teknisk relativt enkel og fleksibel løsning, som lett kan tilpasses et framtidig anløpsted med manøvreringsarealer for Skibladner på Jernbanebrygga. 5.4 Attraksjoner og aktiviteter på Tjuvholmen Strandområder Naturstranda på sørsiden av Tjuvholmen har karakteristiske geologiske kalksteinsformasjoner og kalkelskende vegetasjon som er en interessant og viktig kvalitet. Dette strandområdet er også mye benyttet som utfartsområde for grilling og bading/piknik. Naturstrand med kalksteinsformasjoner Etter ønske er det vist et område for jollenaust og fasiliteter for jolleopplæring. Vi foreslår en utfylling i form av en liten odde som tar tak i en eksisterende terrengform og skaper en lun vik for utsetting av joller. Det kan i tillegg være aktuelt med en liten badeplass her. Inn mot vika kan det etableres en bryggeløsning/ kai, mens man ut mot Mjøsa kan få inn noe vegetasjon. Utfyllingen må bygge videre på eksisterende terrengformer og landskapsbilde i området slik at odden ikke fremstår som et fremmedelement landskapsmessig. De foreslåtte tiltakene/ funksjonene som er tenkt lokalisert hit, kan dermed få en visuell forankring i bevisst terrengforming og vegetasjonsbilde. Det er i dag en handicap-brygge i området, hvor rullestolbrukere kan komme ut i vannkanten for ulike friluftsaktiviteter (fisking, bading osv.). Denne funksjonen kan integreres i den nye kailøsningen som foreslås på den nye odden. Det kan være aktuelt med en trekai på påler Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter mnla Side 14 av 23

15 med en rampe el.l. ned mot vannet. Kaien vil være attraktiv for badende og til fiske, og vil også kunne brukes til ilandstigning fra jollene. Skisseforslag av utforming odde og plassering av jollenaust på sørøstsiden av Tjuvholmen Skisse som viser framtidig situasjon med ny utfylling/ odde og bryggeløsning, sett mot sørøst I øvrige strandområder er det i dag etablert noen faste plasser for grilling. Tilfeldig plasserte benker og avfallsdunker trekker imidlertid inntrykket ned. I strandsona bør det ryddes opp i dagens utstyr med ulike benker og griller. Området bør få et enhetlig utrykk ved helhetlig og bevisst materialbruk og organiserte plasser for benker, grilling og søppelhåndtering. Utover badeplassen ved jollenaustet er det ikke vist noen spesiell tilrettelegging for bading i form av utlegging av sandstrand o.l., da disse tilbudene finnes på de nye friområdene på Koigen. Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter mnla Side 15 av 23

16 5.4.2 Fornminne Inne på grøntarealet ligger det et kulturminne (gravhaug). Dette området er båndlagt etter naturvernloven. Gravhaugen er bevokst med flotte furutrær. Disse trærne bør bevares. For å fremheve terrengformen som gravhaugen utgjør, bør en inn med forsiktig skjøtsel for å holde evt. buskvegetasjon nede. For å unngå sterk grasvekst, bør ikke haugen gjødsles. Gravhaugen sett mot nord Turstier Et viktig tiltak for å bedre tilgjengeligheten og legge forholdene til rette for rekreasjonsmuligheter, er etablering og videreføring av et sammenhengende stinett på Tjuvholmen. Plankartet viser hvordan dette kan organiseres. I Strandsoneplanen er det vist en Mjøspromenade langs strandlinja i Hamar sentrum, delvis med urban utforming (kaifront). Det er et ønske om å koble denne på stinettet på Tjuvholmen. I grøntområdet på sørøstsiden av Tjuvholmen kan stien ha et uttrykk som eksisterende sti, lett slyngende på grasbakken og delvis under trekronene. På den mer urbane siden mot båthavna og aktivitetene knyttet til båtlivet her, kan kaiene inngå som et element i tilretteleggingen for de spaserende. Tjuvholmen skal tilrettelegges med tilgjengelighet for alle/ universell utforming. Stinettet skal derfor opparbeides slik at det er farbart med rullestol på alle strekninger. Vi foreslår et toppdekke med fin grus eller steinmel som gir traséen en jevn overflate, jfr. Koigen. Skikkelig fundamentering er viktig for å hindre setninger og dumper. Det er ingen større høydeforskjeller på Tjuvholmen. En bør likevel plassere stier slik at maks stigning ikke overstiger 1:15-1:20 ved lokale terrengsprang. Stiene skal så langt råd er utformes uten trinn eller høydeforskjeller som kan sperre adkomst for rullestolbrukere eller være snublekant for synshemmede og andre. Som nevnt kan kaifronten mot småbåthavna inngå i gangveisystemet. Kaiene benyttes også i dag til å bevege seg på. Dersom det etableres en sammenhengende trekai videre langs indre basseng i småbåthavna, vil det være trinnfri adkomst ved Kroa og ved båtutsettingen ved Marinaen. Det er dessuten en eksisterende sti på land langs brygga, samt fortau langs adkomstveien. For å bedre tilgjengeligheten mellom adkomstområdet i nordøst og grøntarealene ut mot Mjøsa, har vi sett på muligheter for å etablere en sti langs grensa for naturreservatet. Her står det i dag en karakteristisk rekke av store poppeltrær. Dette vegetasjonselementet er identitetsskapende og er et viktig romdannende element som avgrenser grusbanen og landskapsrommet rundt Vesle-Mjøsa. Vi foreslår at stien legges langs strandlinja her, mellom poppelrekka og stranda. Dette tiltaket bør gjøres på en så skånsom måte som mulig og i samråd med forvaltningsmyndigheter for naturreservatet. Ved eksempelvis å legge opp en lav natursteinsmur, eller plastring, kan en få til en smal, grusdekket flate hvor stien kan gå. Det vil sannsynligvis være bare et par punkter på det smaleste hvor dette vil være nødvendig (jfr. plankartet). Stien kan deretter kobles på videre stinett utover i grøntområdet. Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter mnla Side 16 av 23

17 Prinsippsnitt ny sti langs Vesle-Mjøsa Områder for lek På arealet mellom Gjensidigebygget, pumpehuset og foreslått jollenaust, kan det være aktuelt å opparbeide en liten lekeplass. Dette er et relativt flatt område med en viss avstand til vannet, og et lekeområde kan aktivisere dette arealet. Området er også egnet til en slette for ballspill, som et alternativ til den mer organiserte aktiviteten på grusbanen. Det kan også være aktuelt å legge en lekeplass til arealet ved parkeringsplassen til dagens bygninger for Jernbaneverket. Disse bygningene er tenkt revet når NSB trekker seg ut av området. Områder for lek bør, etter vår vurdering, ikke fremstå som sterkt opparbeidede lekeplasser med mye utstyr, men tilpasses karakteren av natur i området. Kanskje kan en enkel huske og et sandbasseng el.l. være tilstrekkelig. Eksempel på lekeplassutstyr Parkområder De ytre, sørøstre delene av Tjuvholmen bør etter vår vurdering fortsatt framstå som et naturområde med et forsiktig og nøkternt skjøtselsnivå. En kultivering av grasbakken og forsiktig tynning av lauvkratt kan være tilstrekkelig til at området gjøres tilgjengelig og attraktivt, som i dag. De mer sentrale og bygningsnære områdene av Tjuvholmen knyttet til båtlivet kan få en mer parkmessig opparbeidelse. En del restarealer rundt utflytende parkerings- og kjørearealer bør rustes opp med bevisst vegetasjons- og materialbruk. Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter mnla Side 17 av 23

18 5.4.6 Møteplass/ sentralpunkt Det har vært et ønske om å etablere en plassdannelse sentralt på Tjuvholmen som et attraktivt fokuspunkt for opphold og aktivitet. Arealet ved Kroa kan være en aktuell plassering av et slikt møtested. Her er det muligheter for å ta del i båtlivet i havna, og å videreutvikle og knytte funksjonene i Kroa opp mot et attraktivt avbrekk for spaserende og andre brukere av rekreasjonsområdene. Vi har vist et skisseforslag på hvordan dette kan gjøres ved å stramme opp de sørvendte arealene foran kroa, og formgi dette til en oppholdsplass på myke trafikanters premisser, ved bruk av trær, belegg, murer, benker og andre elementer. Plassen vil også kunne knytte deler av stisystemet sammen. Inspirasjon for utforming av sentral oppholdsplass Idéskisse til utforming av ny, sentral plass ved Kroa/ båtforeningen Mulige områder for bebyggelse Parkområdet mellom Marinaen, Seilforeningen og Gjensidigebygget har vært trukket frem som et mulig område for bebyggelse/ fortetting dersom det skulle bli behov for ny bygningsmasse på Tjuvholmen. Etter vår vurdering er dette det området som kan være mest aktuelt til dette formålet fremfor andre deler av Tjuvholmen. Her finnes det i dag bebyggelse som relaterer seg til båtlivet (Marina og kro), og området henvender seg mot småbåthavna og Hamar sentrum. Etter en landskapsmessig vurdering bør en eventuell bebyggelse i dette området forholde seg til eksisterende bebyggelse når det gjelder skala, dimensjoner, høydeforhold osv. Bebyggelsen bør fremstå med et maritimt uttrykk som henvender seg til kaifronten, og inneholde funksjoner og virksomheter forslagsvis knyttet til båtliv, kultur, rekreasjon mm. Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter mnla Side 18 av 23

19 Det er, etter vår vurdering, viktig at området ikke blir bygget ned med massive bygningsvolumer, men har et uttrykk som viderefører Tjuvholmens karakter som båthavn og friområde. Ved behov kan dette området nord for Gjensidige-bygget være aktuelt til bebyggelse. Alternativt kan området videreutvikles som parkområde 5.5 Trafikk og parkering Det er i dag en parkeringsplass i forbindelse med båthavna som tar ca. 130 biler. Det er i tillegg parkeringsmuligheter nord for grusbanen. I tilknytning til Gjensidigebygget er det ca. 45 plasser og langs grusbanen er det ca. 15 plasser. Det er vedtatt at båtopplag på land skal avvikles på sikt. Dette gir muligheter for utvidelse av parkeringsplassen ved båthavna slik at den kan romme ca. 220 biler. Etter vår vurdering er det viktig at denne parkeringsplassen gis en bevisst utforming for å dempe ned det litt ødslige preget som plassen framstår med i dag. Bruk av trevegetasjon er et aktuelt virkemiddel. Vi har vist et forslag der en kan dele inn parkeringsarealet i tre rom, atskilt av grupper av furutrær i gras- eller grusrabatter. Disse gruppene vil fremstå som små, åpne lunder på parkeringsarealet, og gir parkeringsplassen et formspråk som spiller opp mot furuvegetasjonen ellers på Tjuvholmen. En slik inndeling i avdelinger eller seksjoner kan egne seg for en etappevis avvikling av båtopplaget. Det søndre hjørnet av parkeringsplassen bør ha en form som ikke gjør friområdet rundt unødvendig smalt. Inntil hele parkeringsplassen er opparbeidet og båtopplaget flyttet, må det sannsynligvis etableres en midlertidig vendehammer for større kjøretøy som kommer med båter. Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter mnla Side 19 av 23

20 Utsnitt av plan som viser forslag til utforming av p-plass Det er også aktuelt fortsatt å benytte deler av arealet nord for grusbanen til noe parkering. Vi foreslår å etablere en ny parkeringsplass rett nord for grusbanen. Den gir rom for 40 biler. En kan da fordele parkeringen slik at ikke all biltrafikk kanaliseres til området ved dagens båtopplagsplass. Det er imidlertid viktig at parkeringsplassen gis tydelige og definerte avgrensninger og overganger slik at arealet ikke fremstår med det noe utflytende preget den har i dag. Det er dette arealet som vil være inngangsporten til rekreasjons- og aktivitetsarealene på Tjuvholmen. Samlet på Tjuvholmen med Gjensidige sin parkeringsplass er det rom for ca. 320 biler slik det er vist på planutkastet. 5.6 Vegetasjon på Tjuvholmen Dagens grøntarealer på sørsiden av Tjuvholmen har svært verdifull og karakteristisk strandvegetasjon med store, gamle furutrær, og ospe- og pilearter. Deler av området har kalkfuruskog. Disse vegetasjonselementene er et generelt karaktertrekk for strandområder rundt Mjøsa og bør videreføres på nye moloutfyllinger ut mot Mjøsa. Grupper og lunder av vanlig furu i grasbakke er aktuelt. De indre og nordlige deler av Tjuvholmen har en del plantet løvtrevegetasjon, i hovedsak spisslønn og lind, samt noe prydbusker. Vi foreslår at videre planting i disse områdene kan videreføre bruk av løvtrær som en kontrast til furuvegetasjonen ut mot Mjøsa. Bruk av prydbusker bør bare brukes ved sterkt opparbeidede, parkmessige områder, og da som bevisste romdannende elementer. Parkmessige arealer kan få en enkel utforming med store trær i grasbakke. 5.7 Belysning Bruk av bevisst belysning kan bidra til å gi Tjuvholmen en identitet, og gjøre området mer attraktivt også på kveldstid. Belysning gir en trygghetsfølelse når en ferdes i friområdet. Det er viktig å velge rette lyskilder og armaturer for å oppnå de ønskede virkninger. Langs kaifronten foreslår vi å benytte en lav, maritim pullertbelysning. Belysningen skal lede besøkende langs bryggen uten å forstyrre vannets refleksjoner av naturlig stjerne- og månelys (og sollys). Langs gangstiene har vi valgt en allsidig armatur med et blendingsfritt lysbilde. Lysstolpen på bildet under har et tidløst formspråk og med en moderne lysteknikk. Inntil høyere vegetasjon Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter mnla Side 20 av 23

21 kan en velge typen med lysslipp oppover. Det kan gi fine rom under trærnes kronetak. Et nedadrettet lysbilde finnes både som symmetrisk og asymmetrisk, dvs. at den kan benyttes både langs en sti (asymmetrisk) og på f.eks. parkeringsplasser (symmetrisk). Det vil være nødvendig med mer detaljert planlegging av belysningsløsninger. Vi anbefaler at det foretas en prøvebelysning for å kunne gjøre detaljerte vurderinger av plassering, mastetetthet, høyder, valg av armaturer, lyskilder, virkning osv. under prosjekteringen av belysningsplanen. 5.8 Utstyr og møblering For å få en helhet i uttrykket på Tjuvholmen, er det viktig at utstyr og møblering samordnes. Benker, grillplasser, avfallshåndtering og annen materialbruk bør velges bevisst ut i fra funksjonalitet og karakter tilpasset stedet. Formspråket kan gjerne være moderne og maritimt, men ikke nostalgisk. Det kan være aktuelt å etablere faste plasser for grilling langs stier og/ eller i strandsonen. Disse bør utformes på en funksjonell måte i forhold til opptenning, benker, avfallshåndtering osv. Dersom det etableres grill-/ bålplasser, bør det være en viss avstand mellom ildsted og benker. En plass for grilling kan utformes f.eks. med oppmurt naturstein med ildsted i ildfast tegl, strekkmetall el.l. Minsteavstand fra grill til benker bør være 1 m, og fra grill til vegetasjon 2,5 m. Eksempel på grillplass i Bergen Kanting og overganger mellom ulike flater er viktig for å unngå utflytende og lite definerte plassdannelser. Bruk av natursteinsmaterialer er varig og vakkert, og vil gi lave vedlikeholdskostnader. Kanting mellom vei og fortau og mellom parkeringsareal og tilstøtende områder bør være tydelig, gjerne med kantstein i granitt med krav til linjeføring og håndverksmessig kvalitet. Det er naturlig å benytte tre som materiale på brygger og kaier. Dette viderefører dagens materialbruk. Det kunne være fint med faste benker/ krakker med maritimt preg på trekaien, evt. i forbindelse med faste oppholdsplasser med litt større bredde på utvalgte punkter langs kaien. Søppelkasser bør stå i tilknytning til oppholdsplasser og benker. Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter mnla Side 21 av 23

22 Ved avfallshåndtering i forbindelse med marinaen er moloker med dypoppsamling aktuelt. Disse kan ta parkavfall, bioavfall, glass, metall og annet avhengig av størrelsen. 2/3 av moloken graves ned under bakken slik at en utnytter verdifull plass og opptar visuelt liten plass på bakkenivå. Stor kapasitet reduserer antall tømminger og en slipper overfylte containere. Antall og plassering vurderes etter behov og kapasitet. En naturlig plassering kan f.eks. være i tilknytning til parkeringsplassen. Vegetasjon, leskur el.l. kan evt. benyttes til å dempe ned og ramme inn plassering av avfallsdunkene. 5.9 Kostnadsberegninger Vi har utarbeidet et grovt kostnadsestimat for de foreslåtte tiltakene for Tjuvholmen. Priser bygger på erfaringspriser på tilsvarende prosjekter ved kontoret, og vil variere avhengig av innhentede tilbud fra entreprenører. Prisene er eksklusive mva., og det er ikke satt opp kostnader til prosjektering. Det er knyttet store usikkerhetsmomenter i beregningene, og lagt inn en høy usikkerhetsprosent (40 %) i samråd med kommunen. Beregningene er delt inn i anleggskostnader, etableringsskjøtsel og årlig vedlikehold. Med en såpass overordnet detaljeringsgrad i et forprosjekt, er det vanskelig å si noe bestemt om mengder og priser, og kostnadsoverslaget må sees i sammenheng med dette. Videre detaljering og konstruksjon av elementer vil være nødvendig. Planen legger opp til etappevis gjennomføring, og delområder er egnet til egne delprosjekter. Utviklingsplanen vil imidlertid legge overordnete føringer for gjennomføring av delprosjektene. Strandsoneplanen åpner for vesentlig utbygging av bl.a. sentrumsnære boliger i områdene som i dag disponeres av NSB. Tjuvholmen vil da inngå som et viktig nærrekreasjonsområde for innbyggerne i disse utbyggingsområdene spesielt og Hamar sentrum generelt. Tilgjengeligheten til Tjuvholmen vil, slik Strandsoneplanen åpner for, bedres, bl.a. gjennom etablering av et sammenhengende turstisystem langs strandlinja, dels lagt som kaifront. Man må derfor forvente en økt bruk av Tjuvholmen som et attraktivt friområde for flere brukergrupper. Dette vil gi føringer for valg og anbefalinger knyttet til skjøtselsnivå på eksisterende og nye arealer. Vi har, som tidligere nevnt, foreslått et prinsipp der de ytre deler av Tjuvholmen (strandsone og friområder mot Mjøsa) fortsatt skal fremstå som et naturområde med viktige grønne kvaliteter. De delene av Tjuvholmen som henvender seg mot Hamar sentrum og landskapsrommet i havnebassenget kan derimot videreutvikles med utgangspunkt i en mer urban og maritim karakter. Dette vil si at vedlikeholdsstandarden må ta utgangspunkt i hvilken karakter de ulike områdene skal fremstå med. Et naturområde vil generelt kreve noe lavere vedlikeholdsfrekvens enn et område med større grad av opparbeidelse/ kultivering. Det er i planene ikke lagt opp til en omfattende opparbeidelsesgrad med stort vedlikeholdskrav over tid. Ved bruk av materialer med noe høyere anleggskostnad, kan behov for senere vedlikehold reduseres tilsvarende. Bruk av naturstein i faste konstruksjoner som murer, belegg og kanting gir et solid preg og relativt lave vedlikeholdsutgifter. Generelt vil vi anbefale at vedlikeholdsnivået på grøntarealer må ta utgangspunkt i ønsket karakter på områdene og ta høyde for økt bruk som følge av fremtidig utbygging og utvidet kapasitet i båthavna. Det vil si at skjøtselsnivået ikke bør senkes vesentlig fra dagens situasjon. De ytre, mer naturpregede deler av Tjuvholmen inkludert nye moloutfyllinger kan fortsatt ha et nøkternt skjøtselsnivå med furutrær i grasbakke/ blomstereng. Sentrale områder ved båthavna og områder tenkt til lek og opphold (grillplasser, benker, badeplasser) bør ha en noe mer intensiv vedlikeholdsstandard som gjør områdene tilgjengelige og attraktive. Det er dette utgangspunktet som vi har lagt til grunn i våre estimater. Drift og skjøtsel kan beskrives i henhold til NS3420 med kapittelkode CK (Drift og skjøtsel av uteanlegg). Vi har tatt utgangspunkt i denne standarden sammenholdt med Hamar kommunes skjøtselsmodeller for vurderinger og beregninger av vedlikeholdskostnader. Dette gjelder særlig for grøntarealer. Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter mnla Side 22 av 23

23 Forprosjektet er utarbeidet på et overordnet nivå, og skal gi retningslinjer for prinsipielle utviklingsscenarier på Tjuvholmen. Enkelte elementer og tiltak er derfor vanskelig eller umulig (og kanskje lite hensiktsmessige) å beregne driftskostnad på. Vi har tatt utgangspunkt i at det bør investeres en del i anleggskostnader i forhold til materialbruk og standard, for at driftskostnader kan reduseres tilsvarende over tid. Vi har derfor lagt inn en generell sekkepost på rene driftskostnader knyttet til bl.a. båthavnelementer, faste konstruksjoner, brygger og belysning. Som følge av valg av forholdsvis høy standard på utstyr i anleggsfasen, vil senere utgifter være relativt marginale. Etter vår vurdering vil det kreves mer detaljerte planer for å kunne gi et realistisk bilde av faktiske utgifter knyttet til enkeltelementer på detaljnivå. Feste Lillehammer AS landskapsarkitekter mnla Side 23 av 23