Tidlig intensiv opplæring. Tidlig intensiv opplæring. Samarbeid. Hvorfor denne metoden? Effektstudier
|
|
- Laurits Christiansen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Tidlig intensiv opplæring Tidlig og intensiv opplæring av barn med autisme basert på anvendt atferdsanalyse TIOBA Silvia Andrea Bakken og Kenneth Larsen Glenne regionale senter for autisme NAFO 2008 Hjelpe små barn med autisme å oppnå bedre fungering Utviklet av Dr. O. Ivar Lovaas ved UCLA Basert på omfattende klinisk erfaring gjennom mer 30 års klinisk forskning Basert på vitenskapelig dokumenterte effektstudier Opplæringsmetodikken er basert på anvendt atferdsanalyse Mål for opplæringen er hentet fra utviklingspsykologi og normalutvikling Tidlig intensiv opplæring Samarbeid Lærer barna ferdigheter som er viktig for deres utvikling Barns normalutvikling er en rettesnor, prøver å bidra til en mest mulig normal utvikling hos barn med autisme Viktige områder opplæring er språk, lek, sosiale ferdigheter og selvhjelpsferdigheter Vekt på å lære barnet å snakke eller å kommunisere på andre måter, dersom barnet ikke har klart å lære dette Opplæringsformen krever et tett samarbeid mellom foreldre, barnehager/ skoler og veiledende instans Foreldrene er de personene i som kjenner sitt barn best Foreldrene bidrar med nødvendig informasjon om sitt barns fungering i ulike miljøer Foreldrene har en viktig funksjon gjennom å overføre ferdigheter til hjemmemiljøet Ansatte i barnehager og skoler er de som gjennomfører hovedvekten av den systematiske opplæringen av barna Ansatte i barnehager og på skoler innehar høy kompetanse vedrørende barnas normalutvikling Alle involverte må bli hørt og ha påvirkningsmuligheter Hvorfor denne metoden? Effektstudier Den metoden per dags dato som har dokumentert best effekt i forhold til opplæring av barn Evidensbasert behandling Helsetilsynets vedtak Eks. Løvaas (1987) Hvorfor TIOBA? Og hva er effekten av TIOBA Glenne regionale senter for autisme har i en årrekke arbeidet med å implementere og evaluere empirisk baserte metoder i arbeidet små barn med autisme. Denne tilnærmingen (TIOBA/Lovaas) er for tiden rangert som sannsynligvis gunstig (Cochrane database, 2004; Clinical evidence, 2004).
2 Utvalg Studier Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse (TIOBA) er basert på over 60 års forskning på anvendt atferdsanalyse Finnes et utall av studier knyttet til TIOBA har valgt ut de mest sentrale basert på informasjon fra UCLA og Research Autism Lovaas, O.I. (1987). Behavioral treatment and normal educational and intellectual functioning in young autistic children. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 55, 3-9. Eksperiment gruppe n = 19 Kontroll gruppe N = timer i to år eller mer 47% normal intelektuell og akademisk fungering 40% stor progresjon men ikke innen normalvariasjonen 13% liten progresjon Mot 2% i kontrollgruppen som oppnådde normal intelektuell fungering. Studier Studier McEachin, J. J., Smith, T., & Lovaas, O. I. (1993). Long-term outcome for children with autism who received early intensive behavioral treatment. American Journal on Mental Retardation, 97 (4), Oppfølgingsstudie av barna fra 1987 studien Viser at de opprettholder ferdighetene ca 4 år etterpå Jacobson, John W., Mulick, James A., & Green, Gina. (1998). Cost-Benefit Estimates for Early Intensive Behavioral Intervention for Young Children with Autism-General Model and Single State Case. Behavioral Interventions, 13, Studie som viser at man kan spare mellom $ og $ ved å tilby TIOBA til barn med autisme når de er mellom 2 og 6 år. Studier Studier Eikeseth, Svein, Smith, Tristram, & Eldevik, Erik Jahr Sigmund. (2002). Intensive Behavioral Treatment at School for 4- to 7- Year-Old Children with Autism. Behavior Modification, 26, Sammenligner TIOBA (n = 13) mot eklektisk (n = 12) opplæring med samme intensitet (Gj.sn. = 28) i 1 år TIOBA lang mer effektiv Fulgt opp i 2007 Howard, Jane S., Sparkman, Coleen R., Cohen, Howard G., Green, Gina, & Stanislaw, Harold. (2005). A Comparison of Intensive Behavior Analytic and Eclectic Treatments for Young Children with Autism. Research in Developmental Disabilities, 26 (4), Sammenligner 3 typer behandling; TIOBA (n = 29), intensiv eklektisk (n = 16) og lavintensiv eklektisk i normale klasserom (n = 16) Intensitet 25-40; 30; 15 Viser at TIOBA er signifikant mer effektiv etter 14 måneder
3 Studier Studier Sallows, Glen O. & Graupner, Tamlynn D. (2005). Intensive Behavioral Treatment for Children with Autism: Four-Year Outcome and Predictors. American Journal on Mental Retardation, 110 (6), barn Både klinikk-basert og hjemmebasert 48% normal fungering på standariserte tester Cohen, Howard, Amerine-Dickens, Mila, Smith, Tristram. (2006). Early Intensive Behavioral Treatment: Replication of the UCLA Model in a Community Setting. Journal of Developmental & Behavioral Pediatrics, 27 (2), barn TIOBA (35 til 40 timer) 21 barn (matchede) i vanlig spesialundervisning Betydelig bedre resultater på de fleste områder for TIOBA 6 fullt integrert uten støtte, 11 inkludert med støtte, kun 1 fra kontrollgruppen integrert. Studier Studier Luiselli J., Cannon B., and Sisson R. (2000). Home-based behavioural intervention for young children with autism/pervasive developmental disorder. Autism, 4(4), pp Sammenligner start før og etter 3 år ingen signifikant forskjell Resultat avhenger av varighet Smith, T., Groen, A. D., & Wynne, J. W. (2000). Randomized trial of intensive early intervention for children with pervasive developmental disorder. American Journal on Mental Retardation, 105 (4), Intensiv (25t) gruppe (n = 15) vs. foreldrebasert (n = 13) Intensiv bedre progresjon enn foreldrebasert PDD-NOS kanskje bedre enn autisme Studier 6 andre studier (Birnbrauer et al, 1993; Boyd, 2001; Eldevik et al, 2006; Harris, 2000; Sheinkopf, 1999; Weiss, 1999) har rapportert om mer begrensede positive resultater 3 studier (Bibby et al, 2001; Smith, 1997; Smith 2000) har rapportert om blandede eller ikke-konsistente resultater Fellestrekk ved best out-come studier Barna har startet opplæring i ung alder Barna har mottatt et høyt antall timer opplæring per uke (minimum 25 t/uke) Opplæringen har blitt gjennomført av kvalifisert personell Det har blitt gitt hyppig veiledning fra spesialister innen fagfeltet
4 Prediktorer (pretreatment variabler) (Sallows & Gaupner, 2005): IQ ved oppstart mest sentralt Evne til imitasjon Ung alder ved oppstart av intervensjon Alvorlighetsgrad av symptomer Sosial responsiveness eller felles oppmerksomhet Intensitet i opplæringen Innhold i opplæringen (opplæring basert på anvendt atferdsanalyse vs. vanlig spesialpedagogisk opplæring) Kvalitet på opplæringen (kompetanse hos trenere/lærere) Tidlig intensiv opplæring en trinnvis opplæring I Et generelt prinsipp er at barn lærer nye ferdigheter trinnvis Bryter ned en handling i mindre enheter, eks. tale, eller språk For å lære å snakke og forstå det andre sier må de fleste barn med autisme gå om grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter som oppmerksomhet (blikkontakt med andre), enkel imitasjon i form av å gjenta handlinger som en voksen gjør. Imitasjon begynner med en imitasjon av større bevegelser, så mindre bevegelser med fingrene og til slutt imitasjon av munnbevegelser Sistnevnte for at barnet skal kontrollere bevegeleser som inngår i snakking, slik at barnet har best mulig grunnlag for å imitere lyder når selve taletreningen begynner. Imitasjon er også en forutsetning for at barn senere skal kunne imitere andre barns lek Tidlig intensiv opplæring en trinnvis opplæring II En annen forutsetning for senere læring er at barnet kan forstå hva andre sier, og viser dette ved å utføre handlinger som andre ber det om å gjøre Andre grunnleggende ferdigheter i en tidlig fase er matching, det vil si å plassere ting sammen (diskriminasjon) Dette kan også være grunnlaget for å lære å kommunisere med bilder og ordbilder som et alternativ til tale (PECS) Tidlig intensiv opplæring en trinnvis opplæring III Taletrening forutsetter grunnleggende imitasjon Så imitere lyder trener lager Lydtrening har paralleller til normalutvikling ved at barn babler mye før de lærer å snakke Fra lyder til lydkombinasjoner, korte ord,, to ord, og etter hvert setninger Når barnet kan si ord, har barnet forutsetning for å benevne ting, egenskaper ved ting og handlinger Tidlig intensiv opplæring en trinnvis opplæring IV Parallelt med at barnet lærer å snakke, øver det også på å peke, ta på eller gi fra seg et objekt. I begynnelsen bare et objekt Deretter øver barnet på å peke på et bestemt objekt blant flere ulike objekter med ulike egenskaper (størrelse, farge, osv.) Barnet begynner også å øve på å utføre handlinger som trener gir beskjed om Tidlig intensiv opplæring en trinnvis opplæring V Videre progresjon er at barnet lærer å komme med ønsker (mands), som kan innebære å få noe, få gjøre noe, og å instruere en voksne til å gjøre noe Svare på spørsmål, stille spørsmål, føre enkle samtaler Lekeferdigheter, turtaking, selvstendighet i form av praktiske ferdigheter når gjelder klær og hygiene.
5 Tidlig intensiv opplæring en trinnvis opplæring VI Eikeseth & Jahr (2003) kaller atferdsanalytisk tidligopplæring for en byggesteinsmodell, nettopp fordi læring av enklere handlinger på et lavere nivå gjør det lettere å lære mer komplekse ferdigheter på et høyere nivå, og fordi barnet kan trene på ulike ferdigheter parallelt. Dette gjør modellen svært fleksibel Generalisering: Overføring av læring til nye situasjoner Et viktig mål er naturligvis at barna skal vise ferdigheter i andre situasjoner enn der det har lært dem, dvs. at læring overføres eller generaliseres En viktig form for generalisering er å vise nye handlinger innenfor samme klasse Vi må kunne ferdigheter i mange varianter for vi kan den For eksempel ta på seg hvilken som helst sko, kunne kjøpe ting i hvilken som helst butikk, og kunne spørre hvem som helst og hvor som helst om klokka, Klassen å imitere bevegelser består nærmest av uendelig antall handlinger. Vi kan ikke anse klassen som lært før vi kan imitere en hvilken som helst ny handling Vi må for eksempel kunne benevne mange forskjellige ting innenfor samme klasse med det samme ordet, må kunne benevne mange forskjellige biler som bil før vi kan si at vi vet hva bil betyr. Vi må også kunne peke på en rekke biler når andre snakker om biler Generalisering Fremming av generalisering En viktig metode er incidental teaching, eller trening i situasjonen. Dette betyr å følge med på hva barnet ønsker, og hjelpe til å si hva det ønsker Eksempel: vil ha noe opp på en hylle som det ikke når opp til, som det må be om hjelp til å få ned Lage situasjoner hvor barnet blir motivert til å snakke Når barnet har kommet riktig langt, begynner barnet ofte å plukke opp ting selv, dvs. komme med ytringer som ikke direkte er innlært, men som det har hørt i andre sammenhenger Ferdigheter må praktiseres på ulike arenaer og med ulike personer: Med forskjellige voksne Med forskjellige barn På opplæringsrommet På barnehageavdeling og ute i barnehagen Hjemme med foreldre og søsken Andre momenter som fremmer generalisering: Motiverende innlæringsbetingelser uten tvang Bruk av ulikt stimulusmateriell Målsettinger i opplæringen Hva skal barnet lære? Opplæringsområdene Begynnende opplæring Videregående opplæring Avansert opplæring
6 Begynnende opplæring Nonverbal imitasjon - imitasjon med objekter - imitasjon av grovmotorikk - imitasjon av fin motorikk - imitasjon av munnbevegelser Verbal imitasjon Imitasjon av lyder Imitasjon av lydkombinasjoner Imitasjon av ord Matching (samsvarstrening) Objekter Bilder Begynnende leke- og samhandlingsopplæring Funksjonslek Talespråkopplæring: grunnleggende 1. Øking av vokalisering Stimulere til mest mulig produksjon av lyd 2. Lyder Lyder under imitasjonskontroll 3. Lydkombinasjoner Sette innlærte lyder sammen til lydkombinasjoner Konsonant-vokal kombinasjoner Vokal-konsonant kombinasjoner 3-lyds kombinasjoner Talespråkopplæring: viderekommende 4. Ord Sette sammen lyder/lydkombinasjoner til meningsfulle ord 5. Be-om funksjoner Ordene brukes til å be om ulike ting på selv initiativ 6. Navnsetting Gi ordene som er lærte en mening, gjennom benevning reseptiv benevning ekspressiv benevning
7 Naming Naming innebærer å kunne tilegne seg en tact og en lytterrespons kun gjennom å høre en annen person tacte en stimulus Naming inkluderer kapasiteten til å respondere som lytter og snakker uten direkte instruksjon Naming Bi-direksjonal respondering både lytter og snakker respondering tilegnes i en symmetrisk relasjon Ved å lære lytter delen så lærer man samtidig snakker delen og vise versa Gjør barn i stand til å lære verbal atferd gjennom observasjon Gjør at normalutviklede barn utvider repertoar eksposensielt. Kan læres gjennom multiple eksemplar trening Multiple eksemplar trening Innebærer å bringe tidligere uavhengige responser inn under felles stimuluskontroll Gjøres gjennom å rotere ulike responser til en stimuli Lærere flere responser gjennom instruksjon i forhold til en respons Talespråkopplæring: avansert 7. Setninger Svare på spørsmål Stille spørsmål Beskrive Be-om Grammatisk korrekt oppbygning/former 8. Sosialt språk/bruk av språk på eget initiativ Bruke språket korrekt i sosiale sammenhenger Holde seg til et tema Bruke språket på eget initiativ
8 Ferdigheter som bør være mestret for å delta i klasse: Språkferdigheter: Følge to delte instrukser Svare på enkle spørsmål Spørre enkle spørsmål Deltar i enkle samtaler Gjenfortelle erfaringer Sosialeferdigheter: Venter på tur under en aktivitet Venter stille Hilser på voksne og barn Deltar i samlingsaktiviteter Tar initiativ til lek med jevnaldrene (med eller uten hjelp) Imiterer andres lek Følger felles beskjeder Motta beskjeder på avstand Akademiskeferdigheter: Lære gjennom å observere andre Gjennomføre enkle selvstendig arbeid ved pulten Rekke opp hånda Kan fullføre en oppgave Selvstendighetsferdigheter: Selvstendig toalettferdigheter Kan kle på seg selvstendig Hensiktsmessig atferd: Mestre at forsterker blir utsatt Forstyrrende atferd tilnærmet null Stereotyp atferd under stimuluskontroll eksempel på skoleferdighet Lek - tidlig Leke alene Eks. bygge tårn, legge puslespill, puttebokser etc. Imitere enkle lekehandlinger Eks. imitere lek med dukke, togbane, kjøkkenkrok Sanger med bevegelse, Hermegåsa Lek viderekommende Enkel late-som-lek Imitasjon av lek med miniatyrer Selvstendig lek med miniatyrer Turtaking i lek med miniatyrer Snakking i lek med miniatyrer
9 Lek avansert Opplæringsområder Rolleleker: ta tur, skifte roller, ta beskjeder, gi beskjeder, spørre om å være med, dele lekeobjekter, følge de andre når de skifter tema Involvering av andre barn Andre barn blir tidlig involvert i opplæringen av barnet med forsinket utvikling. Involveringen av andre barn skjer på flere ulike måter: Andre barn som opplæringspersonell Barnet mottar opplæring sammen med andre barn Andre barn som modeller (observasjonslæring) Gruppeøvelser Styrte lekegrupper Frileik Opplæringsmetoder Incidental teaching Free operant læring Discrete trial opplæring Natural Environment training INCIDENTAL TEACHING Barnet viser et initiativ, den voksne hjelper barnet til å kommunisere hva og barnet oppnår det han / hun tok initiativ i forhold til INCIDENTIAL TEACHING Utgangspunktet er at tog er en favorittleke. Toget ligger på en hylle slik at barnet kan se det. Barnet strekker seg mot hylla. Voksen: Tog Barn: Tog Voksen: Du vil ha tog ja! + gir tog til barnet
10 FREE OPERANT LÆRING Barnet gjør noe selvstendig eller den voksne hjelper barnet til å gjøre noe som en ønsker at barnet skal fortsette med å gjøre, den voksne formidler en forsterker Fordel: Naturlige læringssituasjon Ulempe: Kan forekomme for lavfrekvent til at barnet husker FREE OPERANT Barnet vandrer rundt. Ser et tog. Barnet har nettopp lært å si tog på rommet. Barnet: Tog Voksen: Iler til + DU SA TOG + snurrer barnet i lufta (=megaforsterker) DISCRETE TRIAL OPPLÆRING Gjennomgang av opplæringsformen Valg av sr/oppg. + etablere oppm. (MO) Opplæringssituasjonen oppgave (Sd) (hjelp) (prompt) respons (atferd - R) konsekvens (forsterker) (sr) Hva vil du ha? Peke eller si Hva er det? + holder opp en bil ( Bil ) Bil Mega! Discrete trials opplæring 1. Diskriminativ stimulus 2. Prompt 3. Respons 4. Konsekvens 5. Intertrail intervall Discrete trials opplæring Referer til en serie av læringsmuligheter med en tydelig begynnelse og slutt. Sd: R Sr Voksen styrt Rask læring
11 Discrete trial Et opplæringsformat Klare og avgrensede repetisjoner Den voksne tar initiativ og velger oppgaven det skal jobbes i forhold til Fordeler: Tydelig samhandlingssituasjon Ulempe: Kunstig med fare for at en ikke får overføring til naturlige situasjoner Valg av oppgave Dunlap, deperczel, Clarke, Wilson, Wright, White, & Gomez (1994) undersøkte oppgaveengasjement og forekomst av problematferd under betingelse hvor de tre forsøkspersonene selv hadde valgt hvilken oppgave de ønsket å jobbe med, samt under betingelse hvor læreren valgte oppgaven. Data demonstrerer at valgbetingelse økte oppgaveengasjement, og reduserte problematferd. Ved en reversering tilbake til ikkevalgbetingelse, reduserte oppgaveengasjement og problematferd økte i frekvens. Valg av forsterker og oppgave Dyer, Dunlap, & Winterling (1990) utførte et eksperiment der de sammenliknet prosent intervaller med forekomst av problematferd under valgbetingelse og ikke-valgbetingelse. Under valg-betingelse fikk de tre barna med autisme velge fra et utvalg med tilgjengelige oppgaver og potensielle forsterkere. Når ikke-valgbetingelse ble presentert valgte læreren både oppgave og potensiell forsterker. Alle tre forsøkspersonene fremviste et lavere nivå med problematferd under valgbetingelse enn under ikke-valgbetingelse. Reversering til ikke-valgbetingelse resulterte i en umiddelbar økning av problematferd. Reversering tilbake til valgbetingelse reduserte problematferd tilbake til et lavt nivå. Valg - forsterkningsbasert tilnærming Av andre forsterkningsbaserte tilnærminger refererer Carr et al. (1990) bl.a. til at det å la utviklingshemmede selv velge positive forsterkere, produserte reduksjon i forstyrrende atferd. Mason, McGee, Farmer-Dougan & Risley (1989) undersøkte forekomst av problematferd når lærer valgte forsterker versus presentasjon av to potensielle forsterkere som subjektene selv kunne velge. Bruk av positive forsterkere som ble identifisert av subjektene, resulterte i en reduksjon i problematferd under trening. Konsekvenser som ble valgt av lærerne viste ingen reduksjon i problematferd. Smith, Iwata & Shore (1995) repliserte dette forsøket. Forfatterne fant at hos en av fire forsøkspersoner produserte valg av positiv forsterker hos individet selv, reduksjon i problematferd, i motsetning til valg foretatt av lærer økte problematferd. Hva kan skje. Etablering av ny atferd / nye ferdigheter Oppgave ikke riktig respons - konsekvens Oppgave + prompt riktig respons - konsekvens Oppgave riktig respons konsekvens Oppgave ikke riktig respons prompt riktig respons - konsekvens Men når vi skal lære noe nytt så nytter det ikke bare med analysen av atferd Vi må hjelpe frem den atferden barnet ikke kan Hjelp = prompt Fjerning av hjelp = promptfading
12 Prompt Prompt er en hjelp: Dersom barnet ikke klarer det, må den voksne hjelpe barnet Hjelpen gis rett etter oppgaven Hjelp bør alltid gis etter to feil og ofte bare etter en Husk at hjelpen skal fjernes Prompting teknikker i språkopplæring Manuelle prompt Imitasjon av munnbevegelser Forlengs kjeding Baklengs kjeding Volum Visuelle prompt Det er av stor betydning at språkopplæringen gjøres så motiverende som mulig for barnet. Forsterkere Trenere som er motiverte Variasjon i trening Kreativitet Ulike typer prompt Fire hovedtyper av prompt: Verbale direksjoner Lærer hjelper barnet gjennom bruk av eget språk Modellering Lærer viser hvordan responsen skal utføres Fysisk prompt Lærer håndleder barnet til å utføre riktig respons Stimulus prompt Lærer kan for eksempel plassere stimuli i en posisjon som gjør det enklere for barnet (Cooper, m. fl., 1987) Promptavhengighet Prompt er kun prompt dersom den fungerer ( dvs. må produsere korrekt respons), og hvis den ikke virker skulle den bli erstattet med en annen prompt. Prompten må fjernes og barnet må respondere på den relevante stimulusen i naturlige situasjoner. Forestill deg at foreldrene bestemmer seg for å bruke manuell prompt (hånd-over-hånd) for å lære en tenåring å komme ut av senga og begynne å kle på seg når klokka ringer. Det er sannsynlig at denne hjelpen ikke vil lære tenåringen å selvstendig respondere til en vekkeklokke, men øker heller avhengighet til manuelle prompt. (Kogel, Russo, Rincover og Schreibman,1982) Promptavhengighet Eksempel på promptavhenighet Foranledende stimuli (f.eks. diskriminative stimuli og prompt) kontrollere barnets respons fordi respondering forekommer hyppig i nærvær av forsterkning. Noen ganger kan prompting prosedyrer forårsake at mennesker med autisme har oppmerksomheten rettet mot lærerens prompt og lærer ingenting om selve oppgaven, Eller de misleder barnet og gjør at de ikke responderer i forhold til de riktige stimuli. Det vil si at noen promptingprosedyrer kan øke sannsynligheten for at mennesker med autisme vil være oppmerksom på prompts og ignorere relevante cue. Gitt at et barn med autisme lærer å spørre Hvordan har du det?. Hvis ikke nærværet av læreren ikke vekker spørsmålet Hvordan har du det?, kan læreren bruke et forventningsfullt blikk for å prompte responsen. Hvis barnet sier Hvordan har du det? vil responsen forsterkes. Over flere trials/repetisjoner vil både et forventningsfult blikk og nærvær av læreren bli korrelert med forsterker for å spørre om hvordan læreren har det. Eventuelt vil responsen kun forekomme når og bare når et forventingsfullt blikk forekommer, fordi det er det forventingsfulle blikket (ikke nærværet av læreren) som signaliserer at forsterkeren er tilgjengelig (en mulighet for at en forsterker er i vente) (Cameron et al., 1992).
13 Discrete trial teaching - Hvorfor? Opplæringen gjør det tydelig for barnet hva du prøver å lære det og opplæringen gjør det tydelig når han/hun gjør riktig eller galt Hjelper lærer å holde fokus Gjør registrering lettere Intensiverer opplæringen Utnytter barnets potensial Video Discrete trial teaching - Sd Gjør beskjeder tydelig, klar, og enkel med bestemt stemme Bruk bare de mest viktige ordene i beskjeden uten ekstra støy Ikke gjenta beskjeden eller oppgaven (Sd), uten å gi konsekvenser (eller mangel på respons) Sd bør være i bestemt i begynnelsen og høyere enn ditt vanlige stemmeleie, deretter fade til et mer naturlig språk Discrete trials oppmerksomhet Vise forsterkeren Si Se eller er du klar Varier posisjon på objekter fra trial til trial Discrete trial teaching - R Bruk mestringskriterier for å avgjøre hva som er korrekt respons Når barnet ikke responderer på en beskjed betraktes dette som ikke-korrekt respons Sikre at uhensiktsmessig atferd er fraværende (for eks. Stereotyp atferd) Begrens tiden mellom hver Sd og respons til ca. 3 5 sekunder (tilpasses individuelt)
14 Discrete trial teaching - Sr Formidles rett etter korrekt respons / god tilnærming / godt forsøk Dersom en gir noe materielt gjør det sammen med ros I starten gir en forsterker hver gang Deretter gir en forsterker sjeldnere for å ligne naturlige situasjon og for å sikre barnets utholdenhet Differensiell forsterkning; best forsterker for de beste responsene, mindre attraktiv eller ingen forsterker på mindre bra responser Discrete trial teaching - Sr Belønning formidles umiddelbart etter korrekt respons Når barnet utfører feil respons, gi en informativ nei med nøytral stemme eller ignorer responsen ved å repetere Sd, for så å hjelpe barnet til å utføre korrekt respons Forsterkere er kun tilgjengelige under opplæring Discrete trial teaching Sr Et større antall forsterkere produserer bedre effekt Unngå metning ved å bruke små mengder eller begrenset tid med en leke (kiling, applaus, klem, kyss, sitte på fanget, fult sirkus i noen sekunder) Differensier Sd fra Sr (for eksempel ikke vis entusiasme når barnet gjør feil) Ikke gjenta monotont bra med samme stemme intonasjon Discrete trial teaching - prompt Prompt bør forekomme samtidig med Sd eller rett etter Sd er formidlet (innen 3 sekunder) Hvis ferdigheten er ny, prompt alltid samtidig med Sd Fade/avtrapp prompt så raskt som mulig Unngå ikke-tilsiktede prompt som å stirre på det riktige objektet, eller munnbevegelser som gir det riktige svaret
15 Discrete trial teaching Pauser mellom hver repetisjon (1-3 sekunder) bør være lange nok til å atskille hver repetisjon, og så korte at barnet ikke mister oppmerksomheten eller begynner med annen atferd Bruk mass trials (gjentagende repetisjoner) når du introduserer en ny ferdighet repetere den samme oppgaven flere ganger på rad Mestringskriterium mass trials er vanligvis 90 % av repetisjonene Discrete trial teaching Når du introduserer en ny ferdighet: gjennomfør først mass trials, deretter utvide til miks med allerede mestrede ferdigheter (mix trials) Når barnet responderer korrekt 90 % av av repetisjonene ved mix trials er barnet klar for neste ferdighet I dette opplæringsprogrammet Innenfor et opplæringsprogram bør det kun jobbes med en ferdighet av gangen Eksempel discrete trial Rytmen i opplæringen Oppgave: Gi meg tog (tog og katt og hund ligger på bordet) Respons: Barnet peker på toget Konsekvens: Superduper + blåser såpebobler Oppgaven Prompt Barnet gjør noe Konsekvens Trenerferdigheter Evaluering av trenerferdigheter Trenerferdigheter: viktige kvalitetsfaktorer rangert av foreldre Variasjon på Sd Generalisering Effektive strategier overfor problematferd Gi prompt til riktig tid Gi forsterker til riktig tid Gi barnet muligheter til kontroll Tilpasser seg uventede situasjoner Type prompt Type forsterker Opprettholde et hensiktsmessig tempo Ta trial-by-trial data Perry, Prichard, og Penn, 2006
16 Trenerferdigheter: viktige kvalitetsfaktorer rangert av fagfolk Ta trial-by-trial data Effektive strategier overfor problematferd Gi forsterker til riktig tid Gi prompt til riktig tid Type prompt Type forsterker Variasjon på Sd Generalisering Gi barnet muligheter til kontroll Opprettholde et hensiktsmessig tempo Tilpasser seg uventede situasjoner Perry, Prichard, og Penn, 2006 Tips til hvordan bedre trenerferdigheter Skrive ned en liste over de trenerferdighetene som er viktige i forhold til det barnet du jobber med Skåre seg selv i forhold til tipslister hentet i manualer (eks. Leaf & McEachin, 1999) La andre skåre deg eller skåre andre på ulike sjekklister Skåre fra video (Kogel et al., 1977) Tørrtrene NB! Fokuser på det riktige du gjør. Dersom du har forbedringspunkter sett opp kun ett for neste økt Natural Environment Training Natural Environment Training Jobbing med språk i naturlige situasjoner er i hovedsak en holdning til barnet der en ikke fotsår hva barnet mener Sett opp helt spesifikke mål for hvilke ord/setninger dere skal jobbe med og i hvilke situasjoner Si ordet/setningen som betyr det barnet mener, deretter skal barnet imitere det du sier, så får barnet den aktiviteten eller objekt som det ønsket Eks: Barnet skal huske, men begynner å dra i en annen voksen i barnehagen for at den voksne skal huske sammen med han og ikke den voksne som han er vant til. Alle de voksne later som de ikke forstår barnets haling i hånden. Den voksne går inn og hjelper barnet; Si, vil du huske sammen med meg, Gunnar? Barnet imiterer; Vil du huske med meg, Gunnar? Barnet ser på den voksne og den voksne svarer; Ja det vil jeg Eksempler på standardiserte situasjoner: Kan du hjelpe meg? Kan jeg få? Hva er det? Hvor er? Kan jeg sitte på fanget? Hva ser du? Svare ja når du roper på barnet fra andre siden av rommet Kan du flytte deg? Kom Datainnsamling Kvalitetssikring via datainnsamling Ukeplaner Responslister Trial-by-trial Registrering av intensiteten i opplæringen Flowchart Datainnsamling er en viktig side ved atferdsanalytisk opplæring Data er nødvendig for å måle effekten av opplæringen, for evaluering og for justering av opplæringen
17 Ulike nivåer av datainnsamling Måling av langtidseffekt For eksempel bruk av ulike tester ved oppstart, etter ett og tre år. Måling av progresjon innen ulike programområder For eksempel registrering av når ett program er introdusert og når programmet mestret i ulike situasjoner Registrering av progresjon innen enkeltøkter For eksempel registrering av trailsdata. Måling av hver enkelt respons barnet fremviser i en opplæringssituasjon Ukeplan Må utarbeides ukentlig Mål for uken på tvers av ulike områder i barns utvikling
18 Uke nr Responsliste VIKTIGSTE redskap En for hvert program MÅ fylles ut Hjelp til gode trenerferdigheter Hjelp til å følge mestringskriterier Oversikt over generalisering av ferdigheter innenfor programmer Grunnlag for data på lærehastighet O p plæri ngsp rogram Beskri vel se av program m et: M estri ngsk riterie: Ø velse O ppgave (voksen) Respons (barnet) D ato M estret M estret introdusert m ass m ix trial G EN ERA LISERIN G M ateri ell /Perso n / Sted Registreringsskjema, treningsprogram Program:, Dato: Flowchart 1. R P G 1. R P G 1. R P G 2. R P G 2. R P G 2. R P G 3. R P G 3. R P G 3. R P G 4. R P G 4. R P G 4. R P G 5. R P G 5. R P G 5. R P G 6. R P G 6. R P G 6. R P G 7. R P G 7. R P G 7. R P G 8. R P G 8. R P G 8. R P G 9. R P G 9. R P G 9. R P G 10. R P G 10. R P G 10. R P G 1. R P G 1. R P G 1. R P G 2. R P G 2. R P G 2. R P G 3. R P G 3. R P G 3. R P G 4. R P G 4. R P G 4. R P G 5. R P G 5. R P G 5. R P G 6. R P G 6. R P G 6. R P G 7. R P G 7. R P G 7. R P G 8. R P G 8. R P G 8. R P G 9. R P G 9. R P G 9. R P G 10. R P G 10. R P G 10. R P G Oversikt over hvor lang tid barnet har brukt på hvert program Jo brattere stigning, jo bedre progresjon Mange feilkilder, derfor også en ukentlig oppsummering av antall mestrede responser 1. R P G 1. R P G 1. R P G 2. R P G 2. R P G 2. R P G 3. R P G 3. R P G 3. R P G 4. R P G 4. R P G 4. R P G 5. R P G 5. R P G 5. R P G 6. R P G 6. R P G 6. R P G 7. R P G 7. R P G 7. R P G 8. R P G 8. R P G 8. R P G 9. R P G 9. R P G 9. R P G 10. R P G 10. R P G 10. R P G Treningsmål 1 Rekkefølge Pronomen; han - hun Det satt to katter Ta den ring Lurvelegg Aramsassa (lek) Kategorier, r+e Funksjoner, reversering, r+e Trollmannens hatt Varm-kald,r+e Hel-halv, r+e Beskrive bilder i album Ja-nei sosiale utsagn Sosiale spørsmål Late som om ting er noe annet Rollelek med miniatyrer Ren-skitten, r+e Lekegrupper Matching små-store bokstaver J V P Lotto Tykk-tynn, r+e U I Å Kommentering objekter Tegning; riktig holdegrep L N S Tall 11-20, r+e 3-ordssetninger - handlinger T K Handlinger, in vivo, r+e E Bokstavlyder, r+e E E Matchinng ordbilde - bilde F Kims lek R F Nonverbal imitasjon: 3 ledd Kort-lang, r+e E F E Høy-lav,r+e Nonverbal imitasjon: 2 ledd R E R Verbal imitasjon (artikulasjon) Memory I R I Bjørnen sover Stolleken E I E Arbeidsark, selvstendig Ja-nei, preferanse/obj. E Funksjoner, ekspr. Tegning; sporing Matche ordbilde - ordbilde Korrespondere tall - mengde Preposisjoner, res. Tom - full, r+e Ta adekvat kontakt m/ barn Komme inn i lek Former: r+e Lytte til historie fra bok, spørsmål Eventyr - flanellograf Handlinger r+e Farger r+e Gi meg (antall) fra mengde Telle objekter 1-10 Størrelser r+e Benevning Objekter r+e Hva er treningstid? Alle typer settinger hvor det er definert et mål og det tas data på framgang: 1:1 opplæring Opplæring i gruppe inne og ute Bruk av incidental teaching Generalisering på avdeling Samlingsstund Påkledning Spise selv Be om ved matbordet Hilse Mål i forbindelse med dobesøk Funksjonell lek med andre barn Bordaktiviteter
19 Organisering av opplæringstilbudet i Helse Sør- Øst - Oppstart i barnehager - Overføring av tilbudet på skolen De fysiske rammene: Ressurser Et team bestående av 2 3 stk Treningsrom Nødvendig opplæringsmateriell og motivasjonsmidler må være tilgjengelig Avsatt tid til planlegging, skrivearbeid og samarbeidstid mellom støtte pedagog og assistent Ryddighet og oversikt Avdelingen: Fjern forstyrrende stimuli Samarbeid slik at barnet kan blant annet kan delta i fellessamlinger, øv inn sanger og lignende i forkant Treningsrommet: Tilpasset treningsbord og stoler Opplæringsmateriell Forsterkere Hyller/skap/kurver for oppbevaring av utstyr Pauseaktiviteter Permer og papirer vedrørende opplæring Gruppe trening: Består av en voksen og et til flere barn Utvidelse av etablerende ferdigheter Sosial ferdighets trening Struktur og faste rammer: Barn innen ASD har et større behov for struktur og rutiner: o Fast garderobe plass og plass ved bordet o Piktogrammer/dagsplaner o Leker har sin faste plass på avdelingen o Måltider til faste tider o Treningstid til faste tider o Klare og tydelig avtaler o Selv i frilek bør barnet få instruks om hva det skal gjøre eller velge mellom to aktiviteter
20 Struktur og faste rammer: Bør ikke forandre/ommøblere på avdeling Bør ikke bytte avdeling Ved avvik i rutiner må barnet forberedes best mulig, slik at det takler brudd i rutinen Hva kan man gjøre som allment som personal: Sørg for reduksjon i stimuli Legg reglene ut i strukturen Bruk visuelle konkreter som piktogrammer eller dagsplaner Vær i forkant Vær tydelig Gode rollemodeller Vær motiverende og entusiastisk Fortsettelse. Velg hvilke kamper man skal stå i Faste regler for hvor ting skal ligge Gi korte beskjeder Gi nødvendig hjelp ved kollektive beskjeder Bruk positiv omformulering Ta pauser, hvis barnet er urolig eller faller ut Rutiner gir trygghet Hvordan jobbe: Ta utgangspunktet i barnets uhensiktsmessige og utilpasshet atferd ikke er et uttrykk for bevisst maktkamp eller trass En form for kommunikasjon Skyldes en defekt evne til blant annet å overskue sosiale situasjoner og mestre samvær Primær oppgavene er å forutse og forgripe, og derigjennom lære barnet å konkretisere handlingsmønstre Fortsettelse: Avdelingsansvar: Ned sette miljøregler / tiltak Struktur Forutsigbarhet Positiv feddback på korrekt/ønsket atferd Sørge for at barnet får aktiviteter den mestrer og derfra bygge mer komplekse atferds enheter Bruk av forsterkere Straff og trusler har ingen hensikt Eventuelt etabler Tegneøkonomi Barnet er et avdelingsansvar og ikke bare de som er i opplæringsteamet Avdelingsleder har ansvaret for kompetansehevende tiltak og opplæring av nytt personalet
21 Hva må forberedes? 4 permer Skilleark Ha alle skjemaer kopiert og tilgjengelig i fagpermen Utarbeide materiell Skaffe forsterkere, flere jo bedre - og husk variasjon Bok: hjem barnehage, tips til generalisering og inspirasjon til foreldre, samt beskjeder Opplæringsperm Ukeplan kun den som gjelder denne uken Nåværende ukes registrering av opplæringstid Nåværende ukes oppsummering av mestrede responser Flowchart Nåværende programmer: beskrivelse, responsliste og notatark per program Evt ukens trail-by-trail registreringer Datainnsamlingsperm Gamle ukeplaner Gamle registreringer av opplæringstid Trail-by-trail data Evt. flowchart Blanke registreringsark Vedlikeholdsperm Mestrede og generaliserte programmer Oversikt over vedlikeholdsprogrammer med datoer Opprettholdelse Ferdigheter må opprettholdes i det naturlige miljø Enkelte ferdigheter inngår som deler av andre og opprettholdes Puggferdigheter opprettholdes ikke så enkelt som regelbaserte ferdigheter Lag en egen opprettholdelsesperm Ha opprettholdelse som en del av en ukeplan Organisering av opplæringen: Veiledningsmøtet I Alle involverte møtes til et ukentlig veiledningsmøte: Barnet selv Foreldre Treningsansvarlig Annet barnehagepersonell Konsulent fra Glenne Evt. andre involverte
22 Organisering av opplæringen: Veiledningsmøtet II Agenda på veiledningsmøtet: Spesielle hendelser siste uke Gjennomføring av opplæring og fremvising av data Evaluering av siste uke Planlegging neste uke, med konkrete læringsmål Eventuelt Bestilling av bøker: Formål med veiledningsmøtet: Evaluere siste ukes trening Legger planer for neste uke Sikre at alle involverte vet hva som foregår Sikre at alle involverte har påvirkningsmulighet Motivere hverandre! Aktuell litteratur Aktuell litteratur II Leaf, R. & McEachin, J. (1999) A Work in Progress: Behavior Management Strategies and a Curriculum for Intensive Behavioral Treatment of Autism. DRL Books, L.L.C., New York. Sundberg, M. L. & Partington, J. W. (1998) Teaching Language to Children with Autism or Other Developmental Disabilities. Behavior Analysts, Inc. Pleasent Hill, CA. Lovaas, O. I. (2003) Opplæring av mennesker med forsinket utvikling. Grunnleggende prinsipper og programmer. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. 1. utgave. Maurice, C., Greene, G. & Luce S. C. (1996) Behavioral Intervention for Young Children with Autism. Austin, Texas: Pro Ed. Fovel, J.T. (2002) The ABA Program Comparison: Organizing Quality Programs for Children with Autism and PDD, DRL Books, Inc., New York. Aktuell litteratur III: Maurice, C., Green, G., & Foxx, R. M. (Eds.) (2001) Making a Difference. Behavioral Intervention for Autism. Austin, Texas: Pro-Ed. Maurice, C. (1993) Let Me Hear Your Voice. Alfred A. Knopf, Inc., New York. Svein Eikeseth og Frode Svartdal (red.) (2003) Anvendt atferdsanalyse, Teori og praksis, Gyldendal Norsk Forlag, ISBN
Tidlige opplæringsprogrammer
Tidlige opplæringsprogrammer Storefjell 13. november Silvia Andrea Fon Glenne regionale senter for autisme Løvaas Løvaas hovedhypotese er at alle barn lærer fra deres naturlige omgivelser fra morgen til
Detaljer08-12-09. Autismespekterforstyrrelser. Førskolebarn med autismespekterforstyrrelser. Diagnostiske kjennetegn. Årsaker
Førskolebarn med autismespekterforstyrrelser Kenneth Larsen Teamleder Psykiatrien i Vestfold HF Glenne regionale senter for autisme Autismespekterforstyrrelser Autismespekterforstyrrelser (ASD) er nå beskrevet
DetaljerEtablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser. Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45.
Etablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45 Deltaker Gutt 4år Født april 2005 Autisme arbeidsdiagnose Oppstart
DetaljerEtablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn med autisme og utviklingshemming
Etablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn med autisme og utviklingshemming Astri Valmo Kim Liland Senter for Tidlig Intervensjon (STI) Etablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn
DetaljerTilbud til førskolebarn med autismespekterforstyrrelse: Regionalt tilbud; Helse Sør Øst Barnet må være henvist Habiliteringsseksjonen ved Sørlandet
TIOBA Tilbud til førskolebarn med autismespekterforstyrrelse: Regionalt tilbud; Helse Sør Øst Barnet må være henvist Habiliteringsseksjonen ved Sørlandet sykehus HF for å kunne bli med i tiltaket Barnet
DetaljerOpplæring basert på anvendt atferdsanalyse for barn med forsinket språkutvikling
- Stiftelsen Nordre Aasen - Målgruppen er barn med Autismespekterforstyrrelser Uspesifiserte og/eller sammensatte utviklingsforstyrrelser Spesifikke språkvansker Psykisk utviklingshemming med omfattende
DetaljerÅ lære av å se på andre
Å lære av å se på andre Undersøkelse av observasjonslæring hos barn med ASD Merete Haugen og Alvdis Roulund, Glenne regionale senter for autisme Ingunn Jansson og Henriette Værnes Nordskogen barnehage,
DetaljerListe over trinn i opplæring
Liste over trinn i opplæring Progresjonslinjer for trening med autistiske og psykisk utviklingshemmede barn. Utarbeidet av Maurice, C. 1996, bearbeidet til norsk av IAA, 2001 Listen må individuelt tilpasses
DetaljerArbeidsseminar som metode i opplæring av barnehagepersonell i Incidental Teaching. NAFO 5. mai 2007
Arbeidsseminar som metode i opplæring av barnehagepersonell i Incidental Teaching NAFO 5. mai 2007 Heidi Skorge Olaff og Astrid Kristin Holm Glenne, regionalt senter for autisme Heidi.Skorge.Olaff@piv.no
DetaljerEIBI EARLY INTENSIVE BEHAVIORAL INTERVENTION. Tidlig og intensiv opplæring av barn med autisme basert på anvendt atferdsanalyse
EIBI EARLY INTENSIVE BEHAVIORAL INTERVENTION Tidlig og intensiv opplæring av barn med autisme basert på anvendt atferdsanalyse Tilbud til førskolebarn med ASF Regionalt tilbud; Helse Sør Øst Barnet må
DetaljerEffekter av ABA trening for barn med utviklingshemming (Intellectual Disabilities)
Effekter av ABA trening for barn med utviklingshemming (Intellectual Disabilities) Svein Eikeseth og Sigmund Eldevik Høgskolen i Oslo og Akershus EIBI (Early and Intensive Behavioral Intervention) Pioner:
DetaljerObservasjonslæring. Video. Observasjon - imitasjon. Imitasjon Observasjonslæring Modell læring
Observasjonslæring Observasjonslæring hos barn med autisme. Kenneth Larsen og Merete Haugen Observasjonslæring finner sted ved at en person utfører en handling, en annen person observerer dette, og at
DetaljerSosial ferdighetstrening basert på ART
Sosial ferdighetstrening basert på ART I forhold til barn med Autisme/Asperger Syndrom Janne Mari Akselsen Sørensen 1 Autisme/Asperger Syndrom Vansker med f.eks. Felles oppmerksomhet Å observere relevante
DetaljerTidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse - den tidlige fasen
Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse - den tidlige fasen Merete Haugstvedt Alvdis Roulund Anne Westgård Silvia Fon Merete Haugen Oppstart Presentasjonen går gjennom ulike modeller
DetaljerThe Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen
The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen arekar@online.no PECS Utviklet ved Delaware Autistic Program. Utviklet med det siktemål å gi barn med autisme eller andre former for utviklingsforstyrrelser,
DetaljerTIDLIG INTENSIV ATFERDSOPPLÆRING Nettverkskonferansen 2009
TIDLIG INTENSIV ATFERDSOPPLÆRING Nettverkskonferansen 2009 Hva er TIAO, noen kjennetegn Opplæring, utvikling/forløp Janne Line Østern Vernepleier, spesialpedagog, Cand.san Ahus, BUK, avdeling for habilitering
DetaljerIntervensjoner for ASF og overgang til skole
Intervensjoner for ASF og overgang til skole Alvdis Roulund Glenne regionale senter for autisme Kenneth Larsen Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Intervensjoner»
DetaljerIsabell. Dagsplan Fra frustrasjon til. Kommunikasjon. Erfaringer
Fra frustrasjon til kommunikasjon. Bruk av PECS for ei jente med autisme, ADHD, epilepsi og utviklingshemming Erfaringer Isabell Født 2002 Går på skole på en tilrettelagt avdeling Har klassetilhørighet
DetaljerEn pilotstudie av trenerferdigheters betydning for læringshastighet hos et barn med autisme som fikk atferdsanalytisk tidligintervensjon *
Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, årgang 34 (2007), nr 3, 125 133 En pilotstudie av trenerferdigheters betydning for læringshastighet hos et barn med autisme som fikk atferdsanalytisk tidligintervensjon
DetaljerOPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER
OPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER Oppstart Innkalling oppstartsworkshop Oppstart dag 1 Oppstart dag 2 Oppstart dag 3 Agenda oppsummeringsmøte oppstart Sjekkliste oppstartsworkshop OPPSTARTSWORKSHOP TID OG
DetaljerKort gjennomgang av innholdet i ; Tidlig intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse (TIOBA) Autismetamet ved Barne og ungdomspsykiatrisk
Kort gjennomgang av innholdet i ; Tidlig intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse (TIOBA) Autismetamet ved Barne og ungdomspsykiatrisk avdeling Psykiatrisk divisjon Helse Stavanger HF Kjært
DetaljerForsterkerkartlegging
Forsterkerkartlegging Tom Harald Myrene og Alvdis Roulund Storefjell 2018 Positiv forsterkning Funksjonell relasjon definert ved at en respons umiddelbart følges av presentasjon av en stimulus (stimulusendring)
DetaljerIntensiv opplæring av barn med gjennomgripende utviklingsforstyrrelser. Are Karlsen
Intensiv opplæring av barn med gjennomgripende utviklingsforstyrrelser Are Karlsen Dette skal jeg snakke om Ulike opplæringstilbud til barn med gjennomgripende utviklingsforstyrrelser Kjennetegn ved opplæringsformen
DetaljerEffekter av ABA trening på barn med diagnosen mental retardasjon. Svein Eikeseth Høgskolen i Oslo og Akershus
Effekter av ABA trening på barn med diagnosen mental retardasjon Svein Eikeseth Høgskolen i Oslo og Akershus EIBI (Early and Intensive Behavioral Interventions) Pioner: O. Ivar Lovaas i 1970 og 1980 årene
DetaljerEtablering av grunnleggende språkferdigheter
Etablering av grunnleggende språkferdigheter Fra manglende auditiv oppmerksomhet til imitasjon av ord, mand, tact og intraverbaler Nafo 2015 Tonje Gellein Åstad Ås kommune JOACHIM 23 ÅR Dypt psykisk utviklingshemmet
DetaljerSammenheng mellom intensitet og effekt av atferdbehandling for barn med autisme*
Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, årgang 35 (2008), nr 3, 121 129 Sammenheng mellom intensitet og effekt av atferdbehandling for barn med autisme* Sigmund Eldevik 1, 2, Richard P. Hastings 1, J. Carl
DetaljerHva er DTT? Fordeler - DTT. Opplæring basert på barn med au9sme si: ini9a9v - opplæring i naturlige situasjoner 08-12- 09
Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse - TIOBA Opplæring basert på barn med au9sme si: ini9a9v - opplæring i naturlige situasjoner Ulike opplæringsmetoder i atferdsanalysen: Discrete
DetaljerPivotal Response Training
Pivotal Respons Training (PRT) Opplæring av foreldre i å implementere PRT Kenneth Larsen og Anne Ekrheim Glenne regionale senter for autisme Pivotal Response Training PRT som modell fokuserer på foreldre
DetaljerAutismespekterforstyrrelse: Hvilke behandlingstilbud finnes?
Autismespekterforstyrrelse: Hvilke behandlingstilbud finnes? Veerle Garrels Spesialpedagog, Autismeteam Barnehabiliteringen Universitetssykehuset Nord-Norge HF Innhold for timen Behandling vs. helbredelse
DetaljerETABLERING AV EMERGENTE INTRAVERBALE RESPONSER
ETABLERING AV EMERGENTE INTRAVERBALE RESPONSER SVARE PÅ NÅR SPØRSMÅL INGER KARIN ALMÅS, SIGMUND ELDEVIK OG SVEIN EIKESETH INTRAVERBAL En verbal stimulus som fremmer en verbal respons som ikke har en punkt-til
DetaljerMålrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose
Målrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose Jens Erik Skår, spesialist i klinisk psykologi, Institutt for Anvendt Atferdsanalyse www.iaa.no Eigersund, 26.02.2007 Målvalg Velg atferdsmål
DetaljerPivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon
Pivotal Respons Treatment Opplæring i begynnende kommunikasjon Hva vi skal snakke om Hvordan vi kan bruke PRT 1l å lære barn med au1sme sine første ord og setninger Teknikker og 1lre;elegging i PRT Poengene
DetaljerSats på foreldrene!! Glennes foreldreprogram for foreldre til barn og ungdom Vegard Henriksen
Sats på foreldrene!! Glennes foreldreprogram for foreldre til barn og ungdom Vegard Henriksen Hovedformål med foreldreveiledning: å etablere spesifikke foreldreferdigheter som reduserer stress, endrer
DetaljerOslo kommune. Utdanningsetaten Nordvoll skole & autismesenter avd. Senter for Tidlig Intervensjon KURSKATALOG. Senter for Tidlig Intervensjon (STI)
KURSKATALOG Senter for Tidlig Intervensjon (STI) Discrete Trial Teaching (DTT) Beskrivelse: Discrete Trial Teaching (DTT) er en evidensbasert metode basert på anvendt atferdsanalyse. DTT er systematisk
DetaljerEndringer i ene-lek etter trening. på kooperativ lek 1
Endringer i ene-lek etter trening på kooperativ lek 1 Erik Jahr og Sigmund Eldevik Sentralsykehuset i Akershus, Barneavdelingen, seksjon for habilitering Formålet med studien var å undersøke om mestring
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerEgenledelse Tiltak U2 uke 11 2013 1
Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter
DetaljerFrøystad Andelsbarnehage 2008-2009
DAGSRYTME Frøystad Andelsbarnehage 2008-2009 KL. 07.00 BARNEHAGEN ÅPNER Fra 07.00 07.30 er alle felles på kjøkkenet. Rolig aktivitet. Av sikkerhetsmessige er det viktig at foreldrene følger barna inn på
DetaljerKritikk: Hvordan kan adferdsanalyse trene alle ferdighetene som kreves for et funksjonelt hverdagsliv?
Generalisering Hva og hvordan Generalisering Kritikk: Hvordan kan adferdsanalyse trene alle ferdighetene som kreves for et funksjonelt hverdagsliv? Generalisering medfører at dette ikke er nødvendig. Definisjon:
DetaljerANDRE RELEVANTE DOKUMENTER
ANDRE RELEVANTE DOKUMENTER Sjekkliste EIBI Kompetansekrav til veileder fra spesialisthelsetjenesten Sjekkliste kompetanse veileder i spesialisthelsetjenesten Bruk av telemedisin i veiledning Opplæringsteamet
DetaljerLIKESTILLING OG LIKEVERD
LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill
DetaljerPivotal Response Treatment (PRT) Anne Ekrheim og Alvdis Roulund Glenne Regionale senter for autisme
Pivotal Response Treatment (PRT) Anne Ekrheim og Alvdis Roulund Glenne Regionale senter for autisme Bakgrunn Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi (Oslo universitetssykehus)
DetaljerKick Off og Teambuilding
Kick Off og Teambuilding Tidlig og intensiv opplæring - basert på anvendt atferdsanalyse Anne Ekrheim Magdalena Hernes Bakgrunn Oppstartsdager ble gjennomført i barnehagen Opplevelse av at foreldrene kom
DetaljerLjungbyveien, Bolig og avlastning for funksjonshemmde. Ås kommune
Ås kommune JOACHIM 21 ÅR Dypt psykisk utviklingshemmet Bor i egen leilighet Problematferd Vedtak KHOL kap 9 Fullført 5 år på videregående skole Dagtilbud 4 dager i uken 15 år før systematisk språktrening
DetaljerSOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE
SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE Hovinhøgda skole arbeider for å......fremme et sett av ferdigheter, kunnskap og holdninger som trengs
DetaljerSamtaleopplæring hos et barn med autisme - pilotstudie. Hva er forsøkt før? Problemstilling. Målperson. Målperson. Bakgrunn (Jahr, 1997)
Bakgrunn (Jahr, 1997) Samtaleopplæring hos et barn med autisme - pilotstudie Senter for Tidlig Intervensjon 75 % av barn med autisme utvikler et lite funksjonelt vokalt språk Voksne forenkler ofte språket
DetaljerBehandling av utfordrende atferd, og opplæring, for gutt som i dag er 14 år. Aasa Skartveit Stavanger kommune
Behandling av utfordrende atferd, og opplæring, for gutt som i dag er 14 år Aasa Skartveit Stavanger kommune Generelt om gutten Begynte på avlastning for fem år siden Diagnose: autisme, utviklingshemning
DetaljerÅ være trener for barn. Er et stort ansvar
Å være trener for barn Er et stort ansvar Struktur Respekt - for egen og andre sin tid Klare enkle/ forutsigbare regler Maks 3 regler som gjelder på trening Strukturen kan påvirkes av de som deltar,
DetaljerINFORMASJONSMØTE, OPPLÆRINGTEAM
INFORMASJONSMØTE, OPPLÆRINGTEAM RELEVANTE DOKUMENTER Om informasjonsmøte Samarbeidsavtale Innkalling til informasjonsmøte Opplæringsteam SAMARBEIDSAVTALE Formålet med denne avtalen er å avklare ansvarsfordeling
DetaljerSpråkpermen 12.01.2016. Pedagogisk fagsenter Årstad Sissel Lilletvedt
Språkpermen 1 2 Observasjon September 2014 3 Avdelingen har vært ute og hentet poteter som de skal bruke i varm mat sammen med andre grønnsaker. Når jeg møter Alice kommenterer hun at jeg har rødt hår
DetaljerEgenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.
Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale
DetaljerKjennetegn ved effektiv behandling/opplæring
Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Hafjellseminaret, Hafjell, 05.05.11 Jørn Isaksen, SIHF www.kompetanseformidling.net Are Karlsen www.pedagogikk.no Innledning I forhold til atferdsanalytisk
DetaljerMÅNEDSPLAN FOR SOLA SEPTEMBER 2014
MÅNEDSPLAN FOR SOLA SEPTEMBER 2014 UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 36 1 2 3 4 5 Vennskap Tur til gapahuken MAT Smøremåltid Tursekk med mat og drikke Matpakke Smøremåltid Varm mat 37 8 9 10 11
DetaljerPERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/
PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra
DetaljerFunksjonell kommunikasjonstrening
Funksjonell kommunikasjonstrening 08.02.18 Ulemper med rene reduksjonsprosedyrer Ekstinksjon - stoppe å forsterke en atferd Straffe-/svekkingsprosedyrer timeout eller tap av privilegier disse kan ha ubehagelige
DetaljerVURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO
VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som
DetaljerÅrsplan Hvittingfoss barnehage
Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte
DetaljerTidlig og intensiv opplæring. basert på anvendt atferdsanalyse. Are Karlsen Spesialkonsulent, Glenne Autismesenter. Kjennetegn ved opplæringsformen
Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse Are Karlsen Spesialkonsulent, Glenne Autismesenter Tidlig og intensiv opplæring, basert på anvendt atferdsanalyse, er en opplæringsform som
DetaljerSted ANBEFALING AV INTERVENSJON FOR., F..
Sted 16.02.2017 Foresatte Styrer Kommunal vedtaksinstans PPT Fastlege ANBEFALING AV INTERVENSJON FOR., F.. OM TEAMET teamet er.hf sine spesialiserte tjeneste til barn/unge med autismespekterforstyrrelser
DetaljerEffekter av Lav-intensiv. Atferdsbehandling ovenfor Barn. med Autisme*
Effekter av Lav-intensiv Atferdsbehandling ovenfor Barn med Autisme* Sigmund Eldevik og Erik Jahr Sentralsykehuset i Akershus, Barneavdelingen, seksjon for habilitering. Svein Eikeseth Høyskolen i Akershus
DetaljerFORORD. Karin Hagetrø
2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering
DetaljerKommunikasjon og grunnleggende læreforutsetninger. Thomas Haugerud Kapellveien habiliteringssenter
Kommunikasjon og grunnleggende læreforutsetninger Thomas Haugerud Kapellveien habiliteringssenter Hvem er vi? Stiftelsen Nordre Aasen Oslo Universitetssykehus/ Ullevål, seksjon for nevrohabilitering-barn
DetaljerInnlæring av tre spørsmålsformer etter observasjon av modell
Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, årgang 37 (2010), nr 3, 111 117 Innlæring av tre spørsmålsformer etter observasjon av modell Thomas Haugerud Kapellveien habiliteringssenter Denne studien omhandler
DetaljerTidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser
Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser Tidlige tegn og arenaer for oppdagelse Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse
DetaljerEtablering av Discrete Trials Teaching trenerferdigheter ved bruk av videokonferanse. Hay-Hansson & Eldevik
Etablering av Discrete Trials Teaching trenerferdigheter ved bruk av videokonferanse Hay-Hansson & Eldevik Hvorfor videokonferanse? Lange reiseavstander Økt tilgang til spesialistkompetanse lokalt (både
DetaljerEt godt sted å være! Trygt, morsomt, utviklende
Et godt sted å være! Trygt, morsomt, utviklende TRAFIKKSIKKERHETSARBEID I EVENTYRÅSEN BARNEHAGE. MÅLGRUPPE: BARN,FORELDRE OG ANSATTE MÅL: Forebygge trafikkulykker. Barna: Gi barna erfaringer og gode holdninger
DetaljerEffekt av opplæring i incidental teaching
Effekt av opplæring i incidental teaching Nordvoll skole og autismesenter Avd. Senter for Tidlig Intervensjon Hege Tryggestad, Silje Haugland, Tone Kristensen, Astri Valmo og Sigmund Eldevik Hypotese Øker
DetaljerAgenda. Etikk, Verdier og Allegiance til tidligintervensjon. Effekter av EIBI, og variasjon. Behandlingsfaktorer.
Agenda Etikk, Verdier og Allegiance til tidligintervensjon Lars Klintwall Svein Eikeseth Variation i outcome Allegiance-konceptet Vanlig kritikk (data!) What is to be done? Klintwall, Gillberg, Bölte &
DetaljerObservasjon og tilbakemelding
Observasjon og tilbakemelding Utfordringer for veiledere 11. feb. 2008 Anne Kristin Dahl og Kristin Helstad John Dietrichson og Charles Hammersvik Veiledning i praksis handler mye om å kunne observere
DetaljerSJEKKLISTE KOMPETANSE VEILEDER I SPESIALISTHELSETJENESTEN
SJEKKLISTE KOMPETANSE VEILEDER I SPESIALISTHELSETJENESTEN Sjekklisten for kompetanse hos veileder i spesialisthelsetjenesten inneholder et bredt spekter av både og klinisk ferdigheter som gir grunnlag
DetaljerSPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE
SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE Språkstimulering er en av de viktigste oppgavene for barnehagen. Vi i KLEM barnehage har derfor utarbeidet denne planen som et verktøy i vårt arbeid med å sikre et godt språkstimulerende
DetaljerHva er VB-MAPP VB-MAPP. Kartleggningsverktøy. Anbefalinger for. Hva er vanskelig. Kim Liland. Opplæringsformat. Opplæringsområder
VB-MAPP Kim Liland Senter for Tidlig Intervensjon (STI) Kartleggningsverktøy Anbefalinger for Hva er VB-MAPP Opplæringsområder Opplæringsformat Inkludering/gruppestørrelse Hva er vanskelig Barrierer for
Detaljer«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»
«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset
DetaljerNY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning
NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning 04.03.2014 Side 1 Innholdsfortegnelse 1. Hvorfor tilveningstid s. 3 2. Plan for tilvenning av småbarna (1 3 år) s. 4 3. Plan for tilvenning av storebarna
DetaljerPERIODEPLAN JANUAR-JUNI 2015 REVEHIET
PERIODEPLAN JANUAR-JUNI 2015 REVEHIET Våren på Revehiet Dette halvåret ønsker vi å jobbe med vennskap. Vi ser at barna har blitt gode venner gjennom høsten, og dette vil vi hjelpe dem med å opprettholde
DetaljerNye oppfølgingsdata. Svein Eikeseth
Nye oppfølgingsdata Svein Eikeseth Svein Eikeseth Reiste til dr. Lovaas 1985 Ph.D. University of Kansas Kom til Norge i 1993 Arbeider ved Høgskolen i Akershus og Glenne Autismesenter Bakgrunn Etter at
DetaljerErfaringer fra barnehabiliteringstjenesten
1 Erfaringer fra barnehabiliteringstjenesten Helse Nordmøre og Romsdal HF Hanne Jensen, spesialpedagog 19.11.09 Workshop Tidlige tiltak intensive tiltak for barn med autisme 2 PECS 3 Ta initiativ til kommunikasjon
Detaljer1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)...
Personal og lønn Coaching 1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter).... 3 1. COACHMODELL: GROW Formål: GROW-modellen
DetaljerPlan for sosial kompetanse ved Nyplass skole
Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For
DetaljerINITIERING. Marcus D. Hansen og Mari Østgaard Nafo 2016
INITIERING Marcus D. Hansen og Mari Østgaard Nafo 2016 Ulike former for initiering q Hva er det? ( L. K. Koegel et al., 1998) Ø Barnet spør «Hva er det?» til ting han/ hun ikke vet hva er (utvidelse av
DetaljerFJELLHAGEN BARNEHAGE
FJELLHAGEN BARNEHAGE Årsplan 2015/2016 Om Fjellhagen barnehage Fjellhagen barnehage ble åpnet med tre avdelinger i 1979. Ved siden av lå Førskolen for hørselshemmede, som ble Mellomfjell barnehage med
DetaljerBRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN
1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper
DetaljerKommunikasjon, språk og tekst
KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold Kommunikasjon, språk og tekst lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og
DetaljerARBEID MED FORSTERKNING
ARBEID MED FORSTERKNING Side 1 Side 1 Forsterkning En forsterker er en hendelse som etterfølger en respons/atferd, og som gjør det mer sannsynlig at denne responsen vil forkomme igjen. Positiv forsterkning
DetaljerFelles oppmerksomhet Joint attention. Gro Baasland Glenne regionalt senter for autisme
Felles oppmerksomhet Joint attention Gro Baasland 01.12.09. Glenne regionalt senter for autisme Innledning Økende fokus siste 25 år Autismespesifikt - utredning (ADOS) Nøkkelferdighet? Relateres til senere
DetaljerFra S D kontroll til mo kontroll
BRUK AV TEGN OG PECS - EFFEKT PÅ TALESPRÅK En gjennomgang enkeltstudier Thomas Haugerud Kapellveien habiliteringssenter Tidlig intervensjon Førstevalget er alltid tale? Felles oppmerksomhet Ikke-verbal
DetaljerSigurd. Tonstad skole. Han har følgende diagnoser. Utfordrende atferd 27.04.2016 FRA NEI! TIL JA!
Tonstad skole FRA NEI! TIL JA! Autismetilbudet ved Tonstad skole ble presentert en elev som skulle begynne på ungdomsskolen. Sigurd Han har følgende diagnoser ADHD Tourettes syndrom Autismespekterforstyrrelser
DetaljerEvaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015
Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk Høsten 2015 Fokusområde: Relasjoner I møte med deg utvikler jeg meg Fysisk miljø Vi har i løpet av høsten fått erfare hvor viktig det er med et fysisk miljø
DetaljerEgenledelse Tiltak S2 uke 19 2012 1
Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter
DetaljerSosial trening Konkrete tiltak Tidsrom for måloppnåelse. April 08. April 08. November 07. April 08
ETISKE PROSESSER: Her er de verdiene foreldrene, barna og personalet har ønsket å legge vekt på og som kom frem under utarbeidelse av verdimålene gjennom den etiske prosessen, våren 2007. Planen inneholder
DetaljerDE TRE FØRSTE MÅNEDENE AV EIBI FOR SMÅ BARN MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER.
DE TRE FØRSTE MÅNEDENE AV EIBI FOR SMÅ BARN MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER. VEILEDNING De tre første månedene av behandlingen gis ukentlig veiledning til opplæringsteamet, av veileder fra spesialisthelsetjenesten.
DetaljerSamtaleopplæring hos et barn med autisme. Hva er forsøkt før? Bakgrunn. Multiple eksemplar trening. Generalisering
Bakgrunn Samtaleopplæring hos et barn med autisme Senter for Tidlig Intervensjon Elisabeth Ulvestad Autisme påvirker en rekke funksjonsområder som språk, kommunikasjon og sosial interaksjon. Uten behandling
DetaljerÅrsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage
1 En god arena for mestring og utvikling Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage Markveien 34 3060 Svelvik Telefon: 33 77 50 30 e-post: ebbestad@barnehage.svelvik.kommune.no www.svelvik.kommune.no 2 Kort
DetaljerÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016
ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan
DetaljerÅrsplan for Kathult klubben
LØNNEBERGET FAMILIEBARNEHAGE Årsplan for Kathult klubben Førskolegruppa i barnehagen 2014-2015 [SK R I V I N N F I R M A A D R E S S E ] Innhold Kathult klubben, førskole gruppa... 3 Systematisk innhold
DetaljerUndervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2
Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2 Erik Arntzen Hiak Fra Interteaching Baldwin og Baldwin (2001) Kap. 1 Medisinsk modell vs. atferdsmessig modell Kap. 2: Diskuter ulike typer ubetingede
DetaljerEgenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH 2013 1
Egenledelse Undervisning PIH Egenledelse PIH 2013 1 KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK Egenledelse PIH 2013 2 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som
DetaljerÅRSPLAN 2015 / 2016 NÆRSNES BARNEHAGE NÆRSNES BARNEHAGE SUNDBYVEIEN 5B 3478 NÆRSNES. post@naersnes-barnehage.no www.naersnes-barnehage.
ÅRSPLAN 2015 / 2016 NÆRSNES BARNEHAGE SUNDBYVEIEN 5B 3478 NÆRSNES post@naersnes-barnehage.no www.naersnes-barnehage.no NÆRSNES BARNEHAGE 1 Innledning Velkommen til Nærsnes barnehage. Årsplanen 2015/16
DetaljerDatainnsamling. Are Karlsen
Datainnsamling Temaer Hva er datainnsamling? Hvorfor datainnsamling? Ulike former for datainnsamling? Viktige momenter under datainnsamling Valg av datainnsamlingsmetode Baseline Fremstilling av data Oppgaver
DetaljerMÅNEDSBREV FRA BLÅÆR - JUNI 2014
MÅNEDSBREV FRA BLÅÆR - JUNI 2014 Liakroken barnehage Tilbakeblikk på noen av utelekene vi hadde i Norske uker: Stor suksess! Ballkast Svampkast og spyleslange Grave etter diamanter Diamantgraving i sand
Detaljer