Intensiv opplæring av barn med gjennomgripende utviklingsforstyrrelser. Are Karlsen

Transkript

1 Intensiv opplæring av barn med gjennomgripende utviklingsforstyrrelser Are Karlsen

2 Dette skal jeg snakke om Ulike opplæringstilbud til barn med gjennomgripende utviklingsforstyrrelser Kjennetegn ved opplæringsformen Dokumentasjonsgrunnlaget Rammer for å gjennomføre opplæring Opplæringsmetodikk Eksempler på opplæringsprogrammer Etikk, kritikk, utfordringer og konklusjon Are Karlsen - pedagogikk.no 2

3 Opplæring/behandling av barn med autisme Fem dominerende opplærings/behandlingsformer: Spesialundervisning Sansemotorisk behandling Psykoterapier Biologiske og medisinske intervensjoner Opplæring basert på anvendt atferdsanalyse (Smith, 1996) Are Karlsen - pedagogikk.no 3

4 Spesialpedagogikk TEACCH-modellen (Schopler & Olley, 1982) har størst utbredelse av spesialpedagogiske modeller Vektlegger viktigheten av å etablere positive relasjoner mellom barnet, foreldre og opplæringspersonell Foregår i stor grad i klasserom sammen med andre barn Større fokus på å benytte ervervede ferdigheter innenfor dette miljøet, enn å generalisere ferdighetene til andre miljøer Med flere Are Karlsen - pedagogikk.no 4

5 Spesialpedagogikk: Dokumentasjon Dokumentasjon av TEACCH-modellen: Schopler, m. fl. (1982) fant at de fleste barna viste fremgang (n=657) Smith (1996) påpeker svakheter ved studien, som (a) uklar prosedyre for utveglese av subjekter, lite homogen gruppe (51% hadde infantil autisme), og manglende innsamlede data (53% av spørreskjema) Ozonoff & Cathcart (1998) rapporterte om bedring av ferdigheter i imitasjon, motorikk og begrepsforståelse Det er en svakhet at studien ikke undersøkte bruken av talespråk Are Karlsen - pedagogikk.no 5

6 Sansemotorisk behandling Sensory Integration Therapy (Ayres, 1972, 1979) Fokuser på stimulering av hud og det vestibulære system, for å bedre barnas evne til å motta stimuli Auditory Integration Training (Rimland & Edelson, 1995) Fokuserer på bedring av lytteferdigheter Facilitated Communication (FC) (Biklen, 1993) Barnet blir håndledet til å uttrykke behov gjennom en datamaskin Med flere Are Karlsen - pedagogikk.no 6

7 Sansemotorisk behandling: Dokumentasjon Det foreligger manglende dokumentasjon av effekten til alle disse metodene (Smith, 1996). Bruken av FC er sterkt kritisert, blant annet i forbindelse med overgreps saker Are Karlsen - pedagogikk.no 7

8 Psykoterapier Psykoanalyse (Bettelheim, 1967) Vanlig behandlingsform frem til 1960 tallet, men fortsatt i bruk i enkelte europeiske land Bakgrunn i teorien om kalde mødre Barna ble ofte separert fra mødre for å få omsorg, mens mødrene mottok psykoterapi Holding Therapy (Welch, 1987) Holde barnet tett, for å kompansere for manglene omsorg Options (Kaufman, 1976) Gentle Teaching (McGee & Gonzales, 1990) Are Karlsen - pedagogikk.no 8

9 Psykoterapier: Dokumentasjon Manglende dokumentasjon for alle metodene Smith (1996) betviler effekten av alle metodene, da de har utspring i et feil syn på hva som forårsaker autisme Are Karlsen - pedagogikk.no 9

10 Biologiske og medisinske intervensjoner Biologiske og medisinske intervensjoner har vært benyttet for å sette nervesystemet i stand til å fungere på best mulig måte i vanlige omgivelser (Smith, 1996) Det arbeides mye med å finne typer av kosttilskudd og medikamenter som har positive effekter på barn med autisme En rekke ulike dietter blir benyttet, og videre utprøvd, i forhold til barn med autisme, som for eksempel gluten- og melkefri diett (Shaw, 2002) Are Karlsen - pedagogikk.no 10

11 Biologiske og medisinske intervensjoner: Dokumentasjon Mange medikamenter kan ha ha positiv virking med tanke på å redusere uønsket atferd Det mangler dokumentasjon på at medikamenter alene har positive effekter i forhold til å utvikle ferdigheter Ulike dietter og former for kosttilskudd er beskrevet å ha positive effekter ovenfor enkeltbarn, men det mangler fullgode studier som dokumenterer positive effekter for store grupper av barn Are Karlsen - pedagogikk.no 11

12 Individuelt tilpasset opplæring Individuell tilpasning må være et hovedprinsipp ved alle opplæring av barn. Opplæringen må tilpasses det enkeltes barn ferdigheter og egenart (Green, 1996; Karlsen, 2003) Are Karlsen - pedagogikk.no 12

13 Tidlig opplæring Opplæringen bør igangsettes så tidlig som mulig Studier viser at barna erverver flere ferdigheter og har en raskere læringsprogresjon ved tidlig oppstart av opplæringen Barna har store mangler i ferdigheter. Dess før opplæring starter dess mer kan barnet lære Forskjellen i fungering mellom barn med utviklingsforstyrrelser og andre barn blir større og større etter hvert som barna blir eldre Tidlig og intensiv opplæring bedrer barnets prognose med tanke på fremtidig fungering (Birnbrauer & Leach, 1993; Lovaas, 1987; McEachin, m.fl., 1993; Perry, m. fl., 1995) Are Karlsen - pedagogikk.no 13

14 Intensiv opplæring Intensiv opplæring innebærer minimum 30 timer en-til-en opplæring per uke Studier viser vesentlig bedre resultater ved mer enn 30 timer opplæring per uke, enn ved mindre enn 15 timer opplæring per uke Like viktig er intensiteten i hver enkelt opplæringsøkt, som bl. a. avhenger av hvor mange læringsmuligheter barnet presenteres for i løpet av hver enkelt opplæringstime Best resultater er oppnådd der hvor opplæringen har pågått med høy intensitet i minimum 2-3 år (Birnbrauer & Lech, 1993; Fenske, m. fl., 1985; Lovaas, 1987;Perry, 1995; Sheinkopf & Siegel, 1998) Are Karlsen - pedagogikk.no 14

15 Atferdsanalytisk opplæring Det benyttes prinsipper fra den anvendte atferdsanalysen. Metodikken er utviklet gjennom atferdsanalytisk forskning. Et viktig element ligger i grundige analyser av barns atferd. Det brukes teknikker som forsterkning, ekstinksjon (opphør av forsterkning), prompting (hjelp), promptfading (fjerning av hjelp) og shaping (forming av atferd) (Cooper, 1987; Green, 1996; Leaf & McEachin, 1999) Are Karlsen - pedagogikk.no 15

16 Systematisk etablering av små målbare atferdsenheter Avanserte ferdigheter blir delt opp i små målbare atferdsenheter. Det enkelte atferdsenhetene blir etablert hver for seg, før de blir satte sammen til mer avanserte ferdigheter. (Koegel & Koegel, 1995; Lovaas & Smith, 1989) Are Karlsen - pedagogikk.no 16

17 Fokus på variasjon av opplæringsform Det benyttes ulike opplæringsformat, som for eksempel Discrete trail teaching (Catania, 1992; Leaf & McEachin, 1999) Incidental teaching (Fenske, Krantz & McClannahan, 2001) Fluencybasert opplæring (Lindsley, 1997) Ulike former for free-operant læring Are Karlsen - pedagogikk.no 17

18 Fokus på generalisering av ferdigheter Det er stort fokus på generalisering av ferdigheter (stimulusgeneralisering, responsgeneralisering og opprettholdelse/vedlikehold) (Cooper, m. fl., 1987) Generalisering fremmes gjennom: Opplæring og praktisering i ulike miljøer Opplæring og praktisering sammen med forskjellige personer Endring av forsterkerskjema Riktig valg av forsterkere (forsterkere som forekommer i naturlige situasjoner) Motiverende innlæringsbetingelser uten tvang Bruk av ulikt stimulusmateriell Are Karlsen - pedagogikk.no 18

19 Hyppige evalueringer Barnas progresjon blir evaluert daglig av barnets nærpersoner Progresjonen blir evaluert ukentlig av eksterne veiledere Hyppige evalueringer sikrer at mindre effektive opplæringstiltak for blir korrigerte (Koegel & Koegel, 1995; Lovaas & Smith, 1989) Are Karlsen - pedagogikk.no 19

20 Spesielt tilrettelagte opplæringsarenaer Et viktig mål er å lære barna ferdigheter de kan benytte i samhandling med andre barn. Barna bør derfor være på en arena hvor det også er normalbarn. I tillegg må et spesielt opplæringsrom stilles disponibelt for barnet. (Green, 1996; Leaf & McEachin, 1999) Are Karlsen - pedagogikk.no 20

21 Involvering av nærpersoner Opplæringsformen fordrer ett tett samarbeid med barnets familie (foreldre). Foreldrene er de personene i som barnet best, og vet hvordan barnet fungerer i ulike situasjoner. Foreldrene bidrar med nødvendig informasjon om sitt barns fungering i ulike miljøer. Foreldrene har en viktig funksjon gjennom å overføre ferdigheter til hjemmemiljøet. (Green, 1996; Leaf & McEachin, 1999) Are Karlsen - pedagogikk.no 21

22 Dokumentasjonsgrunnlaget En rekke studier viser at tidlig og intensiv opplæring, basert på anvendt atferdsanalyse, har en positiv effekt på førskolebarn med utviklingsforstyrrelser Are Karlsen - pedagogikk.no 22

23 Eksempler på studier Anderson S. R., Avery D. L., DiPietro E. K., Edwards G. L. & Christian W. P. (1987) Intensive Home-based Early Intervention with Autistic Children. Education and Treatment of Children,10, Birnbrauer, J. S. & Leach, D. J. (1993) The Murdoch EarlyIntervention Program after 2 years. Behavior Change, 10,63-74 Lovaas, O. I. (1987) Behavioral Treatment and Normal Educational and Intellectual Functioning in Young Autistic Children. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 1, 3-9. Perry, R., Cohen, I. & DeCarlo, R. (1995) Case study: Deterioration, autism, and recovery in two siblings. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry, 34, Sallows, G, & Graupner, T. (2002) Replication of the UCLA Model of Intensive Behavioral Treatment: Result after Three Years.. Presented at the IASSID Conference, Dublin, June 2002 Sheinkopf, S.J. & Siegel, B. (1998) Home-based behavioral treatment of young children with autism. Journal of Autism and Developmental Disorders, 1, Are Karlsen - pedagogikk.no 23

24 Fellestrekk ved best outcome studier Barna har startet opplæring i ung alder (før 3,5-4 år), Barna har mottatt et høyt antall timer opplæring per uke (minimum 30 t/uke) Opplæringen har blitt gjennomført av kvalifisert personell Det har blitt gitt hyppig veiledning fra eksperter innen området Det har vært stor involvering fra barnas familier Are Karlsen - pedagogikk.no 24

25 Gjennomføring av opplæring: Fysiske rammer Barnet bør være integrert i en vanlig barnehage Barnet må disponere et eget opplæringsrom Nødvendig opplæringsmateriell og motivasjonsmidler (forsterkere) må være tilgjengelig Are Karlsen - pedagogikk.no 25

26 Gjennomføring av opplæring: Personell Effektiv opplæring krever en-til-en oppfølging, minimum 30 timer per uke De som gjennomfører opplæringen må ha erfaring med, eller få opplæring i arbeidsmetoden Det kreves oppfølging/veiledning fra personer med spesiell kompetanse på området Are Karlsen - pedagogikk.no 26

27 Samarbeid Opplæringsformen krever et tett samarbeid mellom foreldre, barnehager/ skoler og veiledende instans Foreldrene er de personene i som kjenner sitt barn best Foreldrene bidrar med nødvendig informasjon om sitt barns fungering i ulike miljøer Foreldrene har en viktig funksjon gjennom å overføre ferdigheter til hjemmemiljøet Ansatte i barnehager og skoler er de som gjennomfører hovedvekten av den systematiske opplæringen av barna Ansatte i barnehager og på skoler innehar høy kompetanse vedrørende barnas normalutvikling Alle involverte må bli hørt og ha påvirkningsmuligheter Foreldre har reservasjonsmuligheter Are Karlsen - pedagogikk.no 27

28 Opplæringsområder Alle ferdigheter som normalt utvikles hos førskolebarn Eksempler: Imitasjonsferdigheter (verbal og ikke-verbal) Språkforståelse Talespråk/alternativ kommunikasjon Begreper Lekeferdigheter Selvstendighetsferdigheter Avansert språk - setningsoppbygning Sosialt språk - sosiale ferdigheter Akademiske ferdigheter Motoriske ferdigheter Are Karlsen - pedagogikk.no 28

29 Involvering av andre barn Andre barn blir tidlig involvert i opplæringen av barnet med forsinket utvikling Involveringen av andre barn skjer på flere ulike måter: Andre barn som opplæringspersonell Barnet mottar opplæring sammen med andre barn Andre barn som modeller (observasjonslæring) Gruppeøvelser Styrte lekegrupper Frilek Are Karlsen - pedagogikk.no 29

30 Forsterkere Positiv forsterkning forekommer når noe blir tilført etter en respons, og det fører til at sannsynligheten for at atferden gjentas øker I opplæringsøyemed blir presentasjoner av forsterkere benyttet for å øke frekvensen av de responsene vi ønsker å etablere hos et barn (Catania, 1992) Are Karlsen - pedagogikk.no 30

31 Ulike grupper forsterkere Verbale forsterkere Eksempel: Ros Sosiale forsterkere Eksempel: Smil, kiling eller kjærtegn Materielle forsterkere Eksempel: Leker Spiselige forsterkere Eksempel: Godteri, kjeks eller drikke Aktiviteter Eksempel: Hopping, husking eller lek (Leaf & McEachin, 1999; Lovaas, m. fl., 1981) Are Karlsen - pedagogikk.no 31

32 Forsterkerpreferanser Effektiv opplæring av barn med autisme krever at det benyttes forsterkere som har verdi for barna (selv om de er uvanlige for oss) Tar en ikke hensyn til dette, reduseres barnets mulighet for læring Hva som er forsterkere for ulike typer atferd vil variere fra barn til barn, fra tidspunkt til tidspunkt Det er viktig med variasjon i tilgjengelige forsterkere Hvordan finne effektive forsterkere: FORSTERKERKARTLEGGING Are Karlsen - pedagogikk.no 32

33 Prompt Prompt er en hjelpestimulus som blir benyttet for å øke mulighetene for at barnet vil fremvise en korrekt respons ved presentasjon av bestemte stimuli Dette innebærer at en ved innlæring av nye ferdigheter gir en type hjelp som gjør at sjansene for at personen skal utføre handlingen riktig øker Prompt er en hjelp: Dersom barnet ikke klarer det, må den voksne hjelpe barnet Hvilken type prompt som blir benyttet i en gitt situasjon avhenger av oppgavens art og barnets ferdigheter (Billingsly & Romer, 1983; Cooper, m. fl., 1987) Are Karlsen - pedagogikk.no 33

34 Fire hovedtyper av prompt: Verbale direksjoner Ulike typer prompt Lærer hjelper barnet gjennom bruk av eget språk Modellering Lærer viser hvordan responsen skal utføres Fysisk prompt Lærer håndleder barnet til å utføre riktig respons Stimulus prompt Lærer kan for eksempel plassere stimuli i en posisjon som gjør det enklere for barnet (Cooper, m. fl., 1987) Are Karlsen - pedagogikk.no 34

35 Promptfading Når det er benyttet prompt for å lære inne en ny respons, er det viktig å gradvis være i stand til å fjerne prompten, slik at barnet kan fremvise responsen uten hjelp Fading er er teknikk som innebærer en gradvis nedtrapping av, og tilslutt bortfall av hjelp (Cooper, m.fl.,1987) Are Karlsen - pedagogikk.no 35

36 Kvalitetsfaktorer Forberedelse til opplæring, for å sikre at all oppmerksomhet kan rettes mot barnet mens opplæring pågår Etablering av oppmerksomhet hos barnet, for å sikre at barnet har fokus mot oppgaven som blir formidlet Hvordan instruksjoner presenteres, for å gjøre de mest mulig forståelig for barnet Hvordan hjelp (prompt) gies og avtrappes (fades), for å sikre at barnet mestrer oppgaver uten å bli for avhengig av hjelp Hvordan forme (shape) ønsket atferd, for å hjelpe barnet til å etablere de ferdigheter vi ønsker Hvordan, når og hvilke tilbakemeldinger (forsterkere) formidles, for å motivere barnet til videre læring Tilpasse lengden og vanskelighetsgraden på en opplæringsøkt, for å fremme mest mulig effektiv læring med stor grad av mestring (Leaf & McEachin, 1999; McClannehan & Krantz, 1991) Are Karlsen - pedagogikk.no 36

37 Generalisering I opplæringssammenheng kan generalisering defineres som forekomst av relevant atferd, også under andre betingelser enn de ble etablert under (Stokes & Baer, 1977) Are Karlsen - pedagogikk.no 37

38 Ulike former for generalisering Stimulusgeneralisering Atferd forekommer under kontroll av andre stimuli enn den var innlært under Responsgeneralisering Innlæring av en respons medfører at barnet kan fremføre andre responser som som det ikke er gjennomført opplæring i forhold til Opprettholdelse Forekomst av responser det tidligere ble gjennomført opplæring i forhold til, etter avsluttet opplæring (Cooper, m. fl., 1987; Lovaas, 1991) Are Karlsen - pedagogikk.no 38

39 Diskriminasjon Når en operant respons, som følge av læring, inntreffer med høyere sannsynlighet under visse stimulusbetingelser enn under andre Diskriminasjon etableres vanligvis når en respons blir forsterket under noen stimulusbetingelser men ikke under andre. Et eksempel på diskriminasjon kan være når et barn peker på bil hver gang vi sier pek på bil, men ikke når vi sier pek på tog (Svartdal og Flaten, 1998) Are Karlsen - pedagogikk.no 39

40 Datainnsamling Datainnsamling er en viktig side ved atferdsanalytisk opplæring Data er nødvendig for å måle effekten av opplæringen, for evaluering og for justering av opplæringen Are Karlsen - pedagogikk.no 40

41 Ulike nivåer av datainnsamling Måling av langtidseffekt For eksempel bruk av ulike tester ved oppstart, etter ett og tre år. Måling av progresjon innen ulike programområder For eksempel registrering av når ett program er introdusert og når programmet mestret i ulike situasjoner Registrering av progresjon innen enkeltøkter For eksempel registrering av trailsdata. Måling av hver enkelt respons barnet fremviser i en opplæringssituasjon Are Karlsen - pedagogikk.no 41

42 Ulike format på opplæringssituasjonen Eksempler på opplæringsformat : Discrete trail teaching Incidental teaching Fluencybasert opplæring Ulike former for free operant læring Are Karlsen - pedagogikk.no 42

43 Discrete Trail Teaching Avgrenser hver repetisjon under innlæring til en instruksjon, en respons og en tilbakemelding. Ved hjelp av dette opplæringsformetat blir små målbare atferdsenheter innlært ved hjelp av gjentatte repetisjoner, frem til mestring. (Catania, 1992; Leaf & McEachin, 1999) Are Karlsen - pedagogikk.no 43

44 Incidental teaching Stegene: Miljøet legges til rette for egeninitiativ fra barnet Barnet viser et ikke promptet initiativ Lærer forespør en utdypning av barnet Barnet viser en promptet eller ikke promptet utdypning Lærer gir barnet det spør etter (Fenske, Krantz & McClannahan, 2001) Are Karlsen - pedagogikk.no 44

45 Fluencybasert opplæring Fluency = Speed + Accuracy Ett sett med opplæringsstrategier som har til siktemål å automatisere ferdigheter (Ogden R. Lindsley) Are Karlsen - pedagogikk.no 45

46 Free-operant opplæring Kjennetegnes ved at opplæring foregår i naturlige situasjoner I motsetning til under discrete trail teaching fremviser barnet responser uavhengig av lærers instruksjoner Are Karlsen - pedagogikk.no 46

47 Ulike format på opplæringssituasjonen Eksempler på opplæringsformat : Discrete trail teaching Incidental teaching Fluencybasert opplæring Ulike former for free operant læring Are Karlsen - pedagogikk.no 47

48 Discrete Trail Teaching Avgrenser hver repetisjon under innlæring til en instruksjon, en respons og en tilbakemelding. Ved hjelp av dette opplæringsformetat blir små målbare atferdsenheter innlært ved hjelp av gjentatte repetisjoner, frem til mestring. (Catania, 1992; Leaf & McEachin, 1999) Are Karlsen - pedagogikk.no 48

49 Incidental teaching Stegene: Miljøet legges til rette for egeninitiativ fra barnet Barnet viser et ikke promptet initiativ Lærer forespør en utdypning av barnet Barnet viser en promptet eller ikke promptet utdypning Lærer gir barnet det spør etter Eksempel: Barnet rekker ut hånden for å gripe en leke Lærer krever en nærmere spesifisering (hos barn med dårlig utviklet språk kan trener f.eks. kreve imitasjon av en lyd) Eleven sier jeg vil ha bilen (evt. imiterer en lyd) Lærer gir barnet bilen (Fenske, Krantz & McClannahan, 2001) Are Karlsen - pedagogikk.no 49

50 Forberedelser til opplæring Diagnostisk utredning av barnet (ikke alltid nødvendig) Nødvendige rammebetingelser (rom og personell) Kartlegging av barnets ferdigheter Informasjon og samtykke fra foreldre Informasjon og opplæring av barnehageansatte Forsterkerkartlegging Anskaffelse av nødvendig materiell Are Karlsen - pedagogikk.no 50

51 Oppstart av opplæring Alltid individuelt tilpasset Fokus på å etablere godt samarbeid med barnet Massiv formidlig av positive forsterkere på samarbeidatferd Ekstinksjon av uønsket atferd Eksempler på ferdigheter Komme til opplæringsstedet, når beskjed blir gitt Sitte på stolen til annen beskjed blir gitt Holde kroppen i ro Se på lærer Fravær av selvstimulering Are Karlsen - pedagogikk.no 51

52 Tidlig opplæringsområder Ferdigheter som setter barnet i stand til å lære nye ferdigheter, lære barnet å lære Opplæringsområder Ikke verbal imitasjon Tidlig språkforståelse, følge beskjeder Samsvarstrening (matching) Tidlige lek og samhandlingsferdigheter Eventuelt verbal imitasjon Are Karlsen - pedagogikk.no 52

53 Ikke verbal imitasjon Har som siktemål at barnet skal kunne imitere bevegelser på første forsøk Instruksjon: Gjør sånn + utføre bevegelse Øvelser: Imitasjon av grovmotoriske bevegelser Imitasjon av bevegelser med lekeobjekter Imitasjon av finmottoriske bevegelser Are Karlsen - pedagogikk.no 53

54 Tidlig språkforståelse Har som siktemål at barnet skal kunne diskriminere mellom, og følge enkle beskjeder Eksempler: Ta på navngitte kroppsdeler Utføre enkle handlinger Peke ut navngitte objekter Are Karlsen - pedagogikk.no 54

55 Samsvarstrening (matching) Har som siktemål å lære barnet å se sammenhenger mellom ting Instruksjon: Finn samme (lik) +gi barnet objekt/bilde Oppgaver: Objekt til objekt Bilde til objekt Objekt til bilde Bilde til bilde Med fler Identiske og ikke identiske stimuli Are Karlsen - pedagogikk.no 55

56 Tidlige leke- og samhandlingsferdigheter Har som siktemål at barnet skal kunne håndtere lekeobjekter på en riktig måte, og delta i enkel samhandling med andre Eksempler: Funksjonslek Turtaking Paralelllek Are Karlsen - pedagogikk.no 56

57 Verbal imitasjon Har som siktemål at barnet skal kunne imitere språk Instruksjon: Si. Eller bare. Øvelser Imitasjon av lyder Imitasjon av lydkombinasjoner Imitasjon av ord Are Karlsen - pedagogikk.no 57

58 Talespråkopplæring: Grunnleggende 1. Øking av vokalisering Stimulere til mest mulig produksjon av lyd 2. Lyder Lyder under imitasjonskontroll 3. Lydkombinasjoner Sette innlærte lyder sammen til lydkombinasjoner Konsonant-vokal kombinasjoner Vokal-konsonant kombinasjoner 3-lyds kombinasjoner Are Karlsen - pedagogikk.no 58

59 Talespråkopplæring: Viderekommende 4. Ord Sette sammen lyder/lydkombinasjoner til meningsfulle ord 5. Be-om funksjoner Ordene brukes til å be om ulike ting på selv initiativ 6. Navnsetting Gi ordene som er lærte en mening, gjennom benevning Are Karlsen - pedagogikk.no 59

60 Talespråkopplæring: Avansert 7. Setninger Svare på spørsmål Stille spørsmål Beskrive Be-om Grammatisk korrekt oppbygning/former 8. Sosialt språk/bruk av språk på eget initiativ Bruke språket korrekt i sosiale sammenhenger Holde seg til et tema Bruke språket på eget initiativ Are Karlsen - pedagogikk.no 60

61 Prompting teknikker i språkopplæring (hjelpeteknikker) Manuelle prompt Imitasjon av munnbevegelser Forlengs kjeding Baklengs kjeding Volum Visuelle prompt Det er av stor betydning at språkopplæringen gjøres så motiverende som mulig for barnet Forsterkere Trenere som er motiverte Variasjon i trening Kreativitet Are Karlsen - pedagogikk.no 61

62 Eksempler på abstrakte begreper Farger Former Størrelser Preposisjoner Pronomen Følelser Ja-nei Samme som motsatt av rim Tidsbegreper Are Karlsen - pedagogikk.no 62

63 Eksempler på avansert språk Svare på hva, hvor, hvem, når, hvorfor og hvordan spørsmål Be om funksjoner med setning Stille spørsmål Fortell om Ta valg Høre på historier Fortelle historier Årsak og sammenheng Verb (fortid, nåtid og fremtid) Entall og flertall Gjenfortelling Funksjoner Are Karlsen - pedagogikk.no 63

64 Eksempler på sosialt språk Sirkelleker Barn som trener Svare i grupper Vente på tur Innhente informasjon Konversasjon Motta og gi komplimenter Høre på samtale Snakke i telefonen Gester Are Karlsen - pedagogikk.no 64

65 Eksempler på faktakunnskap og førskoleferdigheter Farvelegging Tegning Tall Bokstaver Telling Trafikkregler Rekke opp hånda Are Karlsen - pedagogikk.no 65

66 Eksempler på lekeferdigheter Funksjonslek Puslespill Hemegåsa Ballspill Bordspill Late-som-lek Rollelek Regellek Are Karlsen - pedagogikk.no 66

67 Eksempler på selvhjelpsferdigheter Av- og påkledning Pusse tenner Renslighetstrening Spise- og lage mat ferdigheter Rydde etter seg Nærmiljøferdigheter Are Karlsen - pedagogikk.no 67

68 Kritikk mot opplæringsformen Intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse har ofte vært utsatt for kritikk Oppsummering av kritikk mot opplæringsformen Opplæringsformen skaper robotaktige barn Det benyttes straff og ubehag i opplæringen Opplæringsformen innebærer en stor belastning for barnas foreldre Opplæringsformen er for intensiv for barna Barna får for liten tid sammen med andre barn Are Karlsen - pedagogikk.no 68

69 Overordnede etiske vurderinger Bruk av metoder med dokumentert effekt, eller bruk av metoder uten dokumentert effekt Høy intensitet eller lav intensitet på opplæringen Hvem tar det avgjørende valget i forhold til metode, foreldre eller fagfolk Bruk av tvang eller fravær av tvang Are Karlsen - pedagogikk.no 69

70 Noen områder for forbedring/videreutvikling: Systemisk arbeid Økt intensitet Tidlig identifisering Samarbeid Kompetanse Bedring og målretting av opplæringsprogram Fravær av tvang Resurstildeling Forskning Anvendelsesområder (Karlsen, 2003) Are Karlsen - pedagogikk.no 70

71 Konklusjon Tidlig og intensiv opplæring, basert på anvendt atferdsanalyse, er den intervensjonsformen som har dokumentert best effekt ovenfor førskolebarn med utviklingsforstyrrelser Intervensjonsformen kan forbedres på en rekke områder Are Karlsen - pedagogikk.no 71

72 Aktuelle bøker Freeman, S. & Dake, L. (1996) Teach Me Language. Langley, Canada: SKF Books Goldstein, A. P. (1999) The Prepare Curriculum: Teaching Prosocial Competencies (Rev. ed.) Campaign, Ill: Research Press. Leaf, R. & McEachin, J. (1999) A Work in Progress: Behavior Management Strategies and a Curriculum for Intensive Behavioral Treatment of Autism. DRL Books, L.L.C., New York. Lovaas, O.I., Ackerman, A., Alexander, D., Firestone, P., Perkins, M., Young, D. B., Carr, E. G., & Newsom, C. (1981). Teaching Developmentally Disabled Children: The ME Book. Austin, TX: Pro-Ed. Lovaas, O. I. (2003) Teaching Individuals with Developmental Delays: Basics. Austin, TX: Pro-Ed. Are Karlsen - pedagogikk.no 72

73 Aktuelle bøker II Lovaas, O. I. (2003) Opplæring av mennesker med forsinket utvikling. Grunnleggende prinsipper og programmer. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. 1. utgave. Maurice, C. (1993) Let Me Hear Your Voice. Alfred A. Knopf, Inc., New York. Maurice, C., Greene, G. & Luce S. C. (1996) Behavioral Intervention for Young Children with Autism. Austin, Texas: Pro Ed. Maurice, C., Green, G., & Foxx, R. M. (Eds.) (2001) Making a Difference. Behavioral Intervention for Autism. Austin, Texas: Pro-Ed. Sundberg, M. L. & Partington, J. W. (1998) Teaching Language to Children with Autism or Other Developmental Disabilities. Behavior Analysts, Inc. Pleasent Hill, CA. Are Karlsen - pedagogikk.no 73