Mona Bråten og Jørgen Svalund. HMS-rådgiverordningen i NHO-fellesskapet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mona Bråten og Jørgen Svalund. HMS-rådgiverordningen i NHO-fellesskapet"

Transkript

1 Mona Bråten og Jørgen Svalund HMS-rådgiverordningen i NHO-fellesskapet

2

3 Mona Bråten og Jørgen Svalund HMS-rådgiverordningen i NHO-fellesskapet Fafo-rapport 541

4 Fafo 2006 ISBN ISSN Omslag: Fafos Informasjonsavdeling Trykk: Allkopi AS 2

5 Innhold Forord... 5 Liste over forkortelser... 7 Sammendrag Innledning Arbeidsmiljøfondet Ordningens organisering og målsettinger Historisk bakgrunn for HMS-rådgiverordningen Rapportens oppbygging Evalueringsdesign, data og metode Evalueringsdesign Kvalitative intervjuer Dokumentanalyse Spørreundersøkelsen opplegg og gjennomføring HMS-rådgiverordningen i praksis HMS-rådgiverne i landsforeningene HMS-rådgiverne hvem er de? Hva gjør de? Medlemsservice Arbeidet med inkluderende arbeidsliv (IA) Nye HMS-problemstillinger og prosjekter med støtte fra Arbeidsmiljøfondet Samordning og samarbeid Oppsummering Hvordan opplever bedriftene HMS-tilbudet? Er nivået på NHO-bedriftenes HMS-arbeid godt? Er medlemsservice på HMS-området tydelig profilert? Er HMS-ordningen et medlemsfortrinn? Er landsforeningenes HMS-tilbud egentlig viktig? Oppsummering

6 5 Konklusjoner og anbefalinger Styringsproblemer i HMS-rådgiverordningen Oppfyller ordningen målsettingene om økt slagkraft i HMS-arbeidet? Tiltak for bedre samordning Vedlegg 1 Spørreskjema Intervjuliste Litteratur Fafo gjennom 25 år

7 Forord Fafo har på oppdrag fra NHO gjennomført en evaluering av HMS-rådgiverordningen i NHO-fellesskapet. Mange fortjener en takk for samarbeidet. Takk til alle HMS-rådgivere, landsforeningsdirektører og ansatte i NHO-S som velvillig stilte opp til intervjuer. Takk til NHOs medlemsbedrifter som sa ja til å delta i spørreundersøkelsen da Opinion ringte. Referansegruppen, som har bestått av Hans Ragnar Braathen (Norges Bilbransjeforbund), Siri H. Holgersen (NHO Reiseliv), Siri Møllerud (NHO-S), Siri Røine (NHO-S) og Trygve Østmo (Norsk Industri) takkes for gode innspill og tilbakemeldinger underveis i arbeidet. Takk til Line Eldring ved Fafo for gode råd og kommentarer. Fafos informasjonsavdeling har ferdigstilt rapporten. Et tidligere utkast til rapporten er forelagt referansegruppen, som har kommet med tilbakemeldinger. Presentasjon av funn og de konklusjonene som trekkes, er imidlertid forfatternes ansvar. Oslo, oktober 2006 Mona Bråten og Jørgen Svalund 5

8 6

9 Liste over forkortelser AAD AMF AML AMU BNL EBL FHL HBL HF HMS IA KIFF LO LTL MBL N.A.F NAV NBF NBL NHO NHO-S OLF RLF SBL SINTEF STAMI SSB TELFO TL Arbeids- og administrasjonsdepartementet Arbeidsmiljøfondet Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøutvalg Byggenæringens landsforening Energibedriftenes landsforening Fiskeri- og Havbruksnæringens landsforening Håndverksbedriftens landsforening Hovedorganisasjonenes Fellestiltak Helse, miljø og sikkerhet Inkluderende arbeidsliv Kjøttindustriens fellesforening Landsorganisasjonen i Norge Logistikk- og transportindustriens landsforening Mediebedriftenes landsforening Norsk Arbeidsgiverforening Ny arbeids- og velferdsforvaltning Norges Bilbransjeforbund Næringsmiddelbedriftenes landsforening Næringslivets Hovedorganisasjon NHO sentralt Oljeindustriens landsforening Rederienes landsforening Servicebedriftenes landsforening Stiftelsen for industriell og teknisk forskning Statens arbeidsmiljøinstitutt Statistisk sentralbyrå Tekniske entreprenørers landsforening Transportbedriftenes landsforening 7

10 8

11 Sammendrag Denne rapporten evaluerer HMS-rådgiverordningen i NHO-fellesskapet. En av hovedmålsettingene med denne ordningen som ble etablert i 1993, var å «få økt slagkraft og bedre koordinering av HMS-arbeidet overfor medlemsbedriftene». Gjennom ordningen har landsforeningene i NHO fått tilskudd til å ansette en person som utelukkende skal arbeide med HMS-problemstillinger. Store deler av utgiftene til ordningen dekkes i form av lønnstilskudd fra Arbeidsmiljøfondet (AMF) i NHO, som også vedtar retningslinjene for HMS-rådgiverne i landsforeningene. For 2006 ble det bevilget penger til totalt 20 HMS-rådgiverstillinger i NHOs landsforeninger. Rapporten tar for seg to hovedspørsmål: Hvordan er HMS-rådgiverordningen organisert i NHO og landsforeningene, og er dette den beste måten å organisere HMS-arbeidet på? Hvordan fungerer HMS-rådgiverordningen som en del av NHO og landsforeningenes service overfor medlemsbedriftene? Evalueringen er basert på informantintervjuer, dokumentanalyse og en spørreundersøkelse blant et utvalg av NHOs medlemsbedrifter sommeren HMS-rådgiverordningen i praksis Det er ikke vanlig praksis at HMS-rådgiverne utfører arbeidsoppgaver på andre områder i de landsforeningene som mottar støtte til en hel HMS-rådgiverstilling. I enkelte tilfeller er likevel landsforeningenes egenandel til finansieringen av stillingen en kime til konflikt om hvilke arbeidsoppgaver en HMS-rådgiver kan pålegges. Krav om å jobbe på flere områder oppleves som et problem blant enkelte HMS-rådgivere. Målsettinger og handlingsplaner på HMS-området later i de fleste tilfeller til å være godt integrert med de øvrige aktivitetene i landsforeningene, og forankret hos landsforeningenes øverste ledelse. Pengestøtten fra AMF vurderes som svært viktig dersom landsforeningene skal ha en person ansatt for å jobbe bare med HMS-spørsmål. Landsforeningsdirektørene oppfattet at retningslinjene for HMS-arbeidet i landsforeningen bare kan være retningsgivende, og at HMS-rådgiverne må være 9

12 ansatt i landsforeningene for best å kunne i vareta bransjenes og bedriftenes særegne behov for bistand på HMS-området. HMS-rådgiverne har en svært variert yrkes- og utdanningsbakgrunn, og har i gjennomsnitt vært i stillingen i godt og vel fem år. HMS-rådgiverne utfører mange ulike arbeidsoppgaver knyttet til HMS og IA i landsforeningene, og ordningen har slik et svært bredt og variert nedslagsfelt. Medlemsservice og bistand i HMS-spørsmål er en viktig oppgave for HMS-rådgiverne, og mange bruker mye tid og ressurser på direkte og personlig kontakt med medlemsbedriftene. Arbeidet med IA har vært et prioritert arbeidsområde for HMS-rådgiverne fra høsten Mange påpeker at det er for lite samsvar mellom den arbeidsinnsatsen som er lagt ned når det gjelder å få bedriftene til å bli IA-bedrifter, og de resultatene de har oppnådd. Årsakene til at arbeidet med IA har vært vanskelig, er mange og sammensatte. Ulike forhold, slik som lav prioritering av IA hos styret og ledelsen i enkelte landsforeninger, og generell lav interesse blant medlemsbedriftene synes å ha betydning for resultatene. Hvilke bedrifter har inngått IA-avtale? Det er først og fremst de store bedriftene; de med 50 eller flere ansatte, hvor ansatte er representert med tillitsvalgte, og hvor det er inngått tariffavtale, som velger å bli IA-bedrifter. Arbeidet med å gi bedriftene råd om å bli IA-bedrifter synes å ha fungert blant de som har fått dette rådet fra landsforeningen. Flere HMS-rådgivere hevdet at IA-arbeidet har virket positivt på bedriftenes oppmerksomhet omkring HMS-forholdene generelt i bedriftene. Arbeidsmiljøfondet er en viktig kilde for finansiering av prosjekter om ulike HMSrelaterte problemstillinger i bransjene. Støtten til prosjekter gir midler til de ulike landsforeningene, og gjennom dette øker handlingsrommet for aktiviteter på HMSområdet. Det var betydelige forskjeller i hvor mye de ulike landsforeningene mottok i prosjektstøtte fra AMF i perioden Arbeidet på HMS-området koordineres av NHO-S gjennom HMS-forumet. Det er litt vanskelig å vurdere den samlede effekten av HMS-forumet for HMS-arbeidet i NHO-fellesskapet og for HMS-arbeidet i den enkelte landsforening. Så godt som alle HMS-rådgiverne gir en positiv vurdering av HMS-forumet, både fordi det gir tilgang til et unikt nettverk med HMS-kompetanse, og fordi det er en arena for læring og kompetanseutvikling. Samarbeidet med de andre HMS-rådgiverne ble særlig vurdert som viktig i arbeidet med problemstillinger på tvers av bransjene, og 10

13 arbeidet med IA er et slikt fellesområde. Det er likevel rom for forbedringer i samordningen av HMS-arbeidet i NHO-fellesskapet. Hvordan opplever bedriftene HMS-tilbudet? Et hovedmål med HMS-rådgiverordningen var å få økt slagkraft i HMS-arbeidet overfor medlemsbedriftene. Et viktig argument for etablering og videreføring av HMS-rådgiverordningen er at HMS-arbeidet i landsforeningene og HMS-rådgivning mot medlemsbedriftene er et viktig medlemstilbud. Spørreundersøkelsen blant et utvalg NHO-bedrifter viser at: HMS-nivået 56 prosent av bedriftene har HMS ofte på dagsordenen på personal- eller ledermøter. De store bedriftene oftere enn de små, og bedrifter som har inngått IAavtale, oftere enn de som ikke har inngått en slik avtale. Bedrifter med AMU eller bedriftshelsetjeneste har i større grad inngått IA-avtale Store bedrifter er generelt mer opptatt av, og orientert om, HMS og HMS-arbeid. Kjennskap til landsforeningenes HMS-tilbud 41 prosent av bedriftene har hørt om HMS-rådgiverordningen. 42 prosent kjenner i stor eller noen grad til landsforeningens arbeid med HMS og IA. De største bedriftene kjenner i større grad enn de små til landsforeningens arbeid med HMS og IA. Den viktigste kanalen for kjennskap til HMS-tilbudet er bransjeblad eller brosjyrer. En del bedrifter får kjennskap til tilbudet gjennom andre bedrifter eller gjennom Internett. Små bedrifter er i mindre grad på Internett, men får kjennskap gjennom bransjeblad eller brosjyrer. Bedriftenes bruk av tilbudet Av de bedrifter som kjenner til landsforeningens arbeid med HMS og IA, hadde nær halvparten benyttet et tilbud i form av verktøy eller brosjyrer, informasjon på Internett, kurs og opplæring, eller fått råd og veiledning fra HMS-rådgiver i løpet av de siste to årene. Store bedrifter bruker oftere enn små bedrifter tilbudet på Internett. 11

14 IA-bedrifter bruker oftere ulike tilbud fra landsforeningene. Undersøkelsen viser at mange bruker tilbudene som tilbys, og det varierer hvilken type tilbud bedriftene bruker. Å ha et variert tilbud virker derfor å være en god strategi. Tre av fire bedrifter opplevde at det tilbudet de har benyttet, var nyttig, noe som må kunne karakteriseres som bra. Noen utfordrninger knyttet til organiseringen av HMS-rådgiverordningen Rapporten konkluderer med at HMS-rådgiverordningen stort sett synes å fungere godt når det gjelder å være et strategisk verktøy for fellessatsninger innenfor HMSområdet for NHO. Arbeidet med IA er et godt eksempel på en slik fellessatsning. Det synes å være større trykk og mer aktiviteter på HMS-arbeidet i de landsforeningene som mottar støtte til en hel HMS-rådgiverstilling. Likevel peker rapporten på enkelte svakheter ved organiseringen av ordningen. En svakhet er knyttet til selve målsettingene med ordningen som er formulert som vide strategiske målsettinger, og som i liten grad er operasjonalisert og tydeliggjort i form av klare delmål. Dette gjør det vanskelig å vurdere hva man faktisk oppnår med HMS-rådgiverordningen. På den annen side vil en konkretisering av aktiviteter og delmål kunne medføre uønsket byråkratisering og ensretting i HMSarbeidet. Det vil kunne redusere landsforeningenes handlingsrom når det gjelder muligheter til å forfølge særskilte HMS-problemstillinger. Utfordringene ved dagens organisering er likevel først og fremst knyttet til mulighetene for styring i HMS-rådgiverordningen. Det handler om balansering av samordning og desentralisering i den hensikt å oppnå økt slagkraft i HMS-arbeidet i NHO-fellesskapet. Organiseringen av HMS-rådgiverordningen vil, på grunn av landsforeningenes svært brede spekter av utfordringer innen HMS-området, alltid måtte streve med å finne balansepunktet mellom å oppnå slagkraft gjennom samordning, som dels krever sentral styring, og å oppnå slagkraft gjennom bedriftskontakt som dels krever desentraliserte beslutningsprosesser i den enkelte landsforening. AMF har etablert retningslinjer knyttet til ordningen, og dette er AMFs eneste reelle styringsredskap når det gjelder å oppnå samordning, og å sette fokus på spesielle satsningsområder innen NHO-fellesskapet. De begrensede styringsmulighetene fra AMFs side er problematiske så lenge ordningens formål er å oppnå økt samordning og økt slagkraft, og så lenge dette må skje innenfor en desentralisert struktur. AMFs satsning på IA er et godt eksempel på de begrensede styringsmulighetene i ordningen. Samtidig må vi legge til at arbeidet med IA på flere måter har vært svært krevende. NHO, landsforeningene 12

15 og HMS-rådgiverne kan bare oppfordre bedriftene til å bli IA-bedrifter. Svake resultater i arbeidet med å verve bedrifter til å bli IA-bedrifter kan derfor skyldes andre forhold som ligger utenfor HMS-rådgiverordningen. En konsekvens av styringsstrukturen slik den fungerer nå, er at enkelte HMSrådgivere havner i et krysspress mellom NHO-S og deres forventninger på den ene siden, og landsforeningens ledelse og deres styring på den andre. Våre intervjuer er entydige på at HMS-rådgiverne må tilpasse seg signalene fra landsforeningen (hvor de er ansatt), selv om dette i enkelte tilfeller innebærer å gjennomføre arbeidsoppgaver som ligger utenfor retningslinjene for HMS-rådgiverstillingen. HMS-rådgivernes arbeid i landsforeningene er i dag i stor grad styrt av bedriftenes etterspørsel etter hjelp og bistand på HMS-området. Innenfor den etablerte strukturen og med de vidt formulerte målsettingene og retningslinjene for ordingen, må man dempe forventningene i AMF og NHO-S til at HMS-rådgiverordningen er et redskap som enkelt kan brukes strategisk i forhold til ulike fellessatsninger som kommer på HMSområdet. Rapporten peker også på at finansieringen av HMS-rådgiverstillingene, hvor landsforeningene bidrar med en egenandel, kan være en kime til konflikt mellom AMF og de enkelte landsforeningene når det gjelder HMS-rådgivernes arbeidsoppgaver. For å unngå slike konflikter, er det etter vår vurdering viktig at NHO-S og landsforeningen i større grad etablerer en felles forståelse rundt bruken av midlene. Tiltak for bedre samordning Til slutt i rapporten presenterer vi syv tiltak som etter vår vurdering kan bidra til å bedre samordningen av HMS-arbeidet i NHO-fellesskapet. Dtte er relativt enkle tiltak som kan gi en god samordningsgevinst. Disse er nærmere beskrevet i siste avsnitt i kapittel 5. 13

16 14

17 1 Innledning HMS-rådgiverordningen i NHO-fellesskapet ble etablert i En av hovedmålsettingene med denne ordningen er å «få økt slagkraft og bedre koordinering av HMS-arbeidet overfor medlemsbedriftene». Ordningen var i utgangspunktet ment å gjelde i tre år, men har siden blitt forlenget ved flere anledninger, før den ble en permanent ordning fra 1. januar Gjennom ordningen har landsforeningene i NHO fått tilskudd til å ansette en person som utelukkende skal arbeide med HMSproblemstillinger. Store deler av utgiftene til ordningen dekkes i form av lønnstilskudd fra Arbeidsmiljøfondet (AMF) i NHO, som også vedtar retningslinjene for HMS-rådgiverne i landsforeningene. For 2006 ble det bevilget penger til totalt 20 HMS-rådgiverstillinger i NHOs landsforeninger. Siden ordningen ble etablert i 1993, har den blitt evaluert flere ganger. Den siste evalueringen ble gjennomført i I forbindelse med at HMS-rådgiverordningen ble en permanent ordning i 2000, ble det bestemt at den skal evalueres jevnlig. Fafo fikk i mai 2006 i oppdrag å gjennomføre en ekstern evaluering av ordningen. Evalueringen inngår som en del av AMFs strategi og godkjennelsen av denne for I rapporten tar vi for oss ulike sider ved HMS-rådgiverordningen i NHO-fellesskapet. Vi evaluerer hvordan HMS-rådgiverordningen fungerer i dag, og vurderer hvordan den innfrir i forhold til intensjoner og målsettinger. På bakgrunn av dette har vi formulert to hovedspørsmål: Hvordan er HMS-rådgiverordningen organisert i NHO og landsforeningene, og er dette den beste måten å organisere HMS-arbeidet på? Hvordan fungerer HMS-rådgiverordningen som en del av NHO og landsforeningenes service overfor medlemsbedriftene? I en evaluering hvor mål, strategier og resultater som er knyttet til HMS-rådgiverordningen skal vurderes og veies, er det viktig å ha kjennskap til ordningens bakgrunn og historie. Vi gir derfor en nærmere presentasjon av HMS-rådgiverordningens historie og finansieringskilde, samt mål og strategier i dette første kapitlet. 15

18 Arbeidsmiljøfondet HMS-rådgiverordningen i NHO organiseres og delfinansieres av NHOs Arbeidsmiljøfond (AMF). AMF ble etablert i 1987, med en startkapital på 377 millioner kroner (AMF 2006: 4). Som et ledd i tariffoppgjøret i 1956 inngikk LO og N.A.F. en avtale om dagpenger under sykdom. Avtalen innebar at arbeidstaker og arbeidsgiver betalte inn en gitt sum per arbeidstime på en sperret konto. Pengene skulle brukes til å gi arbeidstakerne støtte ut over de offentlige ytelsene ved sykdom (Torvatn, Buland og Bungum 1996: 20). Behovet for sykelønnsordningen til N.A.F. og LO falt bort i Da ble Folketrygden endret, slik at arbeidstakerne ble sikret full lønn fra første dag ved sykdom. Pengene innbetalt til sykelønnsordningen ble delt mellom N.A.F. og LO, hvor N.A.F., og senere NHO, benyttet midlene til å opprette et fond som skal brukes til å finansiere ulike arbeidsmiljøtiltak (Torvatn, Buland og Bungum 1996). Dette fondet kalles nå arbeidsmiljøfondet (AMF). AMFs formål og satsninger En juridisk betenkning i 1999 slo fast at formålet med AMF er knyttet til de avtaler som omfatter disponeringen av sykelønnsordningens fond (AMF 2005: 1). Dette betyr at fondets oppgaver og midler begrenses til områder som dreier seg om sykefravær og arbeidsmiljø. Av den grunn kan midlene for eksempel ikke brukes til problemstillinger knyttet til såkalt «ytre miljø», det vil si til problemstillinger knyttet til miljø- eller sikkerhet utenfor bedriftene. Generell matsikkerhet, som for eksempel E.coli-saken vinteren 2006, eller legionellaepidemien knyttet til kjøletårnene ved Borregard i 2005, faller derfor utenfor. Det følger av vedtektene for fondet at AMF skal være et virkemiddel NHO-fellesskapet kan bruke for å gjennomføre ulike satsninger på arbeidsmiljøområdet i den enkelte bedrift. Én av disse satsningene var etableringen av HMS-rådgiverordningen i Ordningen ble i pionerfasen blant annet brukt til å sette fokus på og heve nivået på arbeidet med Internkontrollforskriften. Reformen med Internkontrollforskriften trådde i kraft 1. januar I 2003 ble det vedtatt en revidert strategi for AMF hvor betydningen av at «prosjekter skal være knyttet til NHO-fellesskapets utfordringer og strategi» ble understreket (AMF 2006: 4). Dette gjaldt også HMS-rådgiverordningen. I de senere år har det vært gjennomført satsninger i AMF-regi rundt et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), det har vært gjennomført prosjekter om for eksempel sammensatte eksponeringsforhold og mangfold i bedriftene knyttet til kjønn (Female Future). 16

19 AMFs bruk av fondsmidler Per 31. desember 2005 utgjorde fondskapitalen 620 millioner (AMF 2006: 5). I 2005 fordelte Arbeidsmiljøfondet til sammen 30 millioner kroner til HMS-rådgiverordningen i NHO, til ulike prosjekter og administrasjon av selve AMF, til administrasjon av HMS-rådgiverordningen og til administrasjon av prosjektene finansiert av fondet. Av de 30 millionene ble 18 millioner brukt til administrasjon i NHO sentralt (NHO-S) og til HMS-rådgiverordningen i landsforeningene. Av disse 18 millionene ble 8 millioner overført til NHO-S og 8 millioner overført til landsforeningene gjennom støtte til HMS-rådgiverne. De siste 2 millionene ble overført til NHO-S til drift av AMF. Etter at 18 millioner ble fordelt til administrasjon i NHO sentralt (NHO-S) og til HMS-rådgiverordningen i landsforeningene, gjensto det 12 millioner. De resterende 12 millionene ble brukt til prosjektsøknader som Utvalg for NHOs Arbeidsmiljøfond bevilget støtte til (AMF 2006). Av de 12 millionene som ble bevilget til prosjektsøknader, ble 10 millioner bevilget til prosjekter i regi av lands-, bransje- og regionforeninger. Noen prosjekter er søkt direkte av bedrift eller forskningsinstitusjon, men også disse er i samarbeid med en landsforening eller NHO-S. Den totale støtten landsforeningene mottar fra AMF, er derfor summen av både støtte til HMS-rådgiver og støtten landsforeningene mottar til ulike prosjekter i løpet av ett år. Ordningens organisering og målsettinger HMS-rådgiverordningen kan oppfattes som en form for organisering (Scott 2003: 27), et sett formaliserte sosiale strukturer etablert for å nå et sett målsettinger som NHO-S, AMF og landsforeninger har innen HMS-feltet. Hva er målene knyttet til ordningen, hvilke formelle strukturer er etablert for å nå disse målene, og oppfyller HMS-ordningen og måten den organiseres på, de overordnede målene NHO og AMF har med ordningen? Målsettinger med ordningen Det overordnede HMS-målet i NHO-fellesskapet er at «helse, miljø og sikkerhet skal gi økt lønnsomhet og produktivitet og dermed langsiktig forbedret konkurranseevne i medlemsbedriftene.» (AMF 2002: 1). I AMFs strategi for er det et mål at NHOs medlemsbedrifter skal være de beste på HMS-området. HMS-rådgiverordningen skal være et virkemiddel for å nå dette målet. Videre skal HMS-rådgiverordningen bidra til at bedriftene «får en basis medlemsservice på HMS-området» 17

20 (AMF 2002: 1), og den skal fungere som en medlemsfordel, og et verveargument (AMF 2005: 4). I tillegg til disse generelle målsettingene hos NHO og AMF eksisterer det mer spesifikke målsettinger rundt HMS-rådgiverordningen generelt og den enkelte HMS-rådgiver spesielt. Den enkelte HMS-rådgiver er formelt ansatt i en av NHOs landsforeninger og er underordnet landsforeningenes styringsrett. Slik sett er det opp til den enkelte landsforening å sette opp målsettinger innenfor HMS-området som er relevante i forhold til problemstillinger landsforeningens medlemsbedrifter møter. Samtidig mottar landsforeningene tilskudd til HMS-rådgiverne fra AMF. For å motta midler må landsforeningene godta ulike betingelser. AMF begrenser HMS-rådgivernes arbeid til bedriftsinterne HMS-forhold. Samtidig må HMS-rådgivernes arbeidsoppgaver og handlingsplaner «være i tråd med NHO-fellesskapets HMS-mål og Arbeidsmiljøfondets satsningsområder» (AMF 2002: 1). Spesielt skal handlingsplanene ses i sammenheng med AMFs satsningsområder. Retningslinjene for HMSrådgiverordningen har videre som betingelse at landsforeningene må ha et overordnet mål for HMS som ledd i foreningens generelle strategi for bransjen. Disse målene må være i samsvar med NHOs og AMFs generelle mål. Slik sett struktureres målsettingene rundt HMS-rådgivernes arbeid av et samspill mellom NHO-fellesskapets og AMFs overordnede målsettinger på HMS-området, og den enkelte landsforenings målsettinger på det samme området. At HMS-rådgivernes handlingsplaner må være i tråd med AMFs satsningsområder, betyr at AMFs strategi til enhver tid er retningsgivende for det arbeidet HMS-rådgiverne kan og skal arbeide med. I strategien for AMF (AMF 2005) blir det lagt vekt på fem satsningsområder: 1) For det første skal IA og målsettingene i IA-arbeidet knyttes sammen med HMSarbeidet. I 2001 ble intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, IA-avtalen, inngått (AAD 2001). Gjennom avtalen tar arbeidslivets parter; arbeidsgiversiden, arbeidstakersiden og myndigheter, sikte på å redusere sykefravær, øke den reelle pensjonsalderen, redusere eksklusjon av arbeidstakere fra arbeidsmarkedet og inkludere arbeidstakergrupper som tradisjonelt har hatt vanskeligheter i det ordinære arbeidsmarkedet. 2) For det andre har AMF som satsningsområde å holde fokus på arbeidslinjen og tilgang på arbeidskraft. Strategien viser imidlertid i stor grad til forhold som ligger inn under IA-avtalen (som er det første satsningsområdet), eller til forhold som ligger utenfor HMS-rådgivernes arbeids- og påvirkningsområde. Problemstillinger innenfor dette satsningsområdet dreier seg ifølge strategien om «incentiver knyttet til trygdelovgivning og arbeidsmarkedspolitikk En grunnleggende utfordring er at det må lønne seg å være i arbeid og at velferdsordningene støtter opp under 18

21 arbeidslinjen (IA)». Dette er forhold som vanligvis ligger innenfor den politiske sfære, et typisk NHO-ansvar, og er sjelden rettet mot forhold i den enkelte bedrift, eller i samhandlingen mellom landsforening og bedrift. HMS-rådgivernes rolle i forhold til satsningsområdet vil dermed oftest være å gi innspill på vegne av medlemsbedrifter, bransjer og landsforeninger til NHO i deres arbeid med disse problemstillingene. 3) For det tredje legges det i strategien vekt på ledelse, samarbeid og mangfold, og at endringer i lederrollen setter nye krav. For eksempel setter IA-avtalen og den nye arbeidsmiljøloven, gjennom 3.5, nye krav til ledelse. IA-avtalens mål vil kunne innebære behov for større grad av engasjement og dialog fra lederen i dennes samhandling med de ansatte. De nye utfordringene krever ifølge AMF kompetanseheving i forhold til for eksempel samarbeidsledelse. 4) For det fjerde legges det i strategien fokus på fysiske og kjemiske risikoforhold i arbeidsmiljøet. AMF, og dets virkemiddel HMS-rådgiverordningen, skal ifølge strategien bidra med arbeidsmedisinsk kunnskap og dokumentasjon knyttet til kjemisk og fysisk eksponering, samt fremme medlemsbedrifters mulighet for leveranser i det europeiske markedet. I flere bransjer er manglede kunnskap og usikkerhet rundt følgene av kjemisk eksponering et arbeidsmiljøproblem. 5) Endelig skal AMF og HMS-rådgiverne «formidle regelverksforståelse innenfor arbeidsmiljøområdet til medlemsbedriftene», samt bidra i forhold til arbeid med regelverksforenkling og redusert skjemavelde (AMF 2005: 3). Utvikling av standarder, samt harmonisering og tilpasning til EU er sentrale deler av dette satsningsområdet. AMFs satsning på IA-avtalen og på arbeidslinjen henger tett sammen (Drøpping 2003), selv om dette ikke nødvendigvis kommer klart frem av AMFs strategi. I mange sammenhenger har IA-fokuset dreid seg om målet om å få ned sykefraværet med 20 prosent, selv om IA-avtalen også består av to andre delmål, å få tilsatt flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne og å heve den reelle pensjoneringsalderen (AAD 2001). I tillegg til disse fem områdene angir retningslinjene for HMS-rådgiverordningen videre at landsforeningene har ansvar for å profilere HMS-tilbudet og HMSarbeidet overfor medlemsbedriftene. Det betyr å følge opp og veilede i forhold til regelverk, ulike forskrifter, sykefraværsarbeid med mer. Alt i alt skal HMS-rådgiverne fokusere på seks ulike satsningsområder i sitt arbeid. Verken retningslinjene for HMS-rådgiverordningen eller AMFs strategi for angir hvordan det skal prioriteres mellom ulike satsninger og ulike former for medlemsservice. Dette overlates til den enkelte landsforening, og behovene blant medlemsbedriftene. Figur

22 Figur 1.1 Organisering av HMS-rådgiverordningen. Handlingsplaner Årsrapporter AMF Landsforeningens handlingsplan på HMS-området Overordnede målsetninger og strategier innen HMS - Økonomisk tilskudd - Retningslinjer for stillingen - Overordnede målsetninger og strategier innen HMS NHO Overordnede vedtekter, mål og strategier 18 deltakende landsforeninger Overordnede målsetninger og strategier innen HMS Organiserer HMS-forum Finansierer og organiserer AMF-prosjekter HMS-rådgiverordningen - HMS-rådgivere - HMS-forum - Administrasjon av ordningen fra AMF/NHO - Ansetter HMS-rådgivere - Lager/godkjenner handlingsplaner for HMS-rådgiver - Finansierer konstnadene utover AMFs tilskudd HMS-rådgiver rapporterer i linjen, til øverste administrative ledelse oppsummerer hvordan målsettingene rundt den enkelte HMS-rådgivers arbeid dannes. I tillegg skisserer figur 1.1 den formelle organiseringen av HMS-rådgiverordningen. Formell organisering av ordningen HMS-rådgiveren er ansatt i den enkelte landsforening, som mottar tilskudd fra AMF for hver enkelt HMS-rådgiver. HMS-rådgiveren er plassert i linjen i den enkelte landsforening, og han eller hun skal videre rapportere til «landsforeningens øverste administrative ledelse» (AMF 2002). HMS-rådgiverne er en del av landsforeningens stab, og de betjener medlemsbedrifter i mer eller mindre nært samarbeid med andre ansatte i landsforeningene. Slik forholdet mellom NHO og de 21 landsforeningene i NHO er organisert, er landsforeningene bedriftens hovedtilknytning til NHO. Landsforeningene gir bedriftene råd og hjelp i spørsmål som angår bransjen. De enkelte landsforeningenes vedtekter skal ikke være i strid med NHOs vedtekter, 20

23 men bortsett fra dette kan ikke NHO pålegge eller binde landsforeningene gjennom styring fra NHO sentralt. Samordning og samarbeid i og rundt ordningen organiseres på flere måter. For det første skal «daglig leder i landsforeningene og alle HMS-rådgiverne, representanter for NHOs toppledelse, Utvalg og sekretariatet for Arbeidsmiljøfondet, delta på det årlige strategiseminaret» (AMF 2002: 1). På dette seminaret legges, ifølge retningslinjene for HMS-rådgiverordningen, premissene for AMFs strategi, aktiviteter og prioriteringer. For det andre skal HMS-rådgiveren rapportere til AMF. Rapporteringen til AMF består av årlige handlingsplaner og årsrapporter, hvor AMFs mal for rapportering skal følges. Disse må være attestert av landsforeningens daglige leder. Denne attesteringen skal bidra til at HMS-rådgiverens handlingsplaner og målsettinger integreres i det øvrige arbeidet i den enkelte landsforening. For det tredje skal HMS-rådgiverne møte og bidra til erfaringsutveksling i HMSforum. HMS-forumet er et nettverk bestående av HMS-rådgiverne, hvor det arrangeres månedlige møter og et årlig strategiseminar. Forumet skal bidra til erfaringsutveksling og kompetanseutvikling, samt samarbeid rundt regelverk og høringsuttalelser. Forumet skal bidra til samordning gjennom at HMS-rådgiveren får innsikt i hvilke problemstillinger andre HMS-rådgivere i andre landsforeninger arbeider med, og ved at NHO kan bringe inn problemstillinger og satsninger som HMS-rådgiverne skal bidra i forhold til. Et eksempel på dette er arbeidet rundt IAavtalen. Organiseringen kan dermed bedre koordineringen av hele HMS-området innenfor NHO. For det fjerde er det forventet at HMS-rådgiverne skal delta i ulike fellesprosjekter som er prioritert av AMF i strategiperioden, og som antas å være til nytte for NHO-fellesskapet. Historisk bakgrunn for HMS-rådgiverordningen I et møte i NHOs Arbeidsutvalg 2. desember 1992 ble det formelt vedtatt at landsforeningene skulle kunne søke midler for ansettelse av HMS-medarbeidere (NHO 1992). I brevet uttrykker Arbeidsutvalget at kontakt, formidling og veiledning av medlemmer på HMS-området best skjer gjennom landsforeningene, og at et koordinert nett av HMS-medarbeidere vil kunne føre til «øket slagkraft i NHO-familiens HMS-arbeide». Ordningen var i utgangspunktet ment å gjelde i tre år, men har siden blitt forlenget ved flere anledninger, før den ble permanent fra 1. januar Gjennom ordningen har de fleste, men ikke alle, landsforeningene i NHO ansatt en person for å arbeide kun med HMS. 21

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010

Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010 Ny IA-avtale, hva nå? Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010 52 mrd kroner til sykelønn i 2010 Folketrygden og arbeidsgiverne finansierer dagens sykelønnsordning

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til?

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13 Bedriftshelsetjeneste Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Formål: Denne brosjyren er rettet mot deg som verneombud og tillitsvalgt og dere som er medlemmer

Detaljer

Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie

Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie Endelig mandag langtidsfrisk på jobb 3. februar 2014 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Dagens Næringsliv 23. februar2011:

Detaljer

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel?

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? HMS faglig forum Vestlandet, HMS-dag Bergen 1. februar 2012 - Svein Oppegaard, NHO Slik ser Norges befolkning ut i dag Folketallet 4

Detaljer

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø Strategisk utviklingsplan 2009-2020 - Innsatsområde 5: Mobilisering av ledere og medarbeidere Delområde: HR-strategi

Detaljer

Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet

Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet 20.06.2010 Arbeidsdepartementet Einar Gerhardsens plass 3 0030 Oslo Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet Forum for hovedverneombud i helseforetakene Hovedverneombudene i helseforetakene

Detaljer

HMS-nøkkeltall for 2014 Energi Norge

HMS-nøkkeltall for 2014 Energi Norge HMS-nøkkeltall for 2014 Energi Norge Foto: BKK 1 1 Indeks Side Indeks 2 Fakta om undersøkelsen 3 1 Hovedfunn 4 Nøkkeltall 5 Oppsummering 6 2 IA Inkluderende Arbeidsliv 11 IA-Bedrifter 12 Planer om IA-avtale

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 1. Intensjonsavtalens mål Utviklingen de senere år med at stadig flere går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er ikke til det beste verken

Detaljer

VI I GRAN IMPLEMENTERING AV NYIA- AVTALE 2014 2018 OPPGAVEBESKRIVELSE, HANDLINGSPLAN FOR IA

VI I GRAN IMPLEMENTERING AV NYIA- AVTALE 2014 2018 OPPGAVEBESKRIVELSE, HANDLINGSPLAN FOR IA VI I GRAN IMPLEMENTERING AV NYIA- AVTALE 2014 2018 OPPGAVEBESKRIVELSE, HANDLINGSPLAN FOR IA Gran kommune Adresse Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon 61 33 84 00 Telefaks 61 33 85 74 E-post postmottak@gran.kommune.no

Detaljer

Verdal kommune Møteinnkalling

Verdal kommune Møteinnkalling Møteinnkalling Utvalg: Verdal arbeidsmiljøutvalg Møtested: Stiklestad skole Dato: 19.11.2012 Tid: 13:00 15:00 Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten ved NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER Opplæring for virksomhetens øverste leder i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet ofte stilte spørsmål (mars 2012) Mange av medlemsvirksomhetene i Virke har spørsmål til arbeidsmiljølovens krav til at virksomhetens

Detaljer

HØRING - VEILEDNING TIL ARBEIDSMILJØLOVENS 3-5, ARBEIDSGIVERS PLIKT TIL Å GJENNOMGÅ OPPLÆRING I HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSARBEID

HØRING - VEILEDNING TIL ARBEIDSMILJØLOVENS 3-5, ARBEIDSGIVERS PLIKT TIL Å GJENNOMGÅ OPPLÆRING I HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSARBEID Landsorganisasjonen i Norge Youngsgate 11 0181 Oslo HØRING - VEILEDNING TIL ARBEIDSMILJØLOVENS 3-5, ARBEIDSGIVERS PLIKT TIL Å GJENNOMGÅ OPPLÆRING I HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSARBEID Vedlagt oversendes

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv i Nordland fylkeskommune

Inkluderende arbeidsliv i Nordland fylkeskommune Inkluderende arbeidsliv i Nordland ID Nfk.HMS.4.3.3 Gyldig fra 2015-2018 Forfatter Anniken Beate Solheim Verifisert HR Side 1 av5 Fylkestinget har vedtatt at alle driftsenheter i Nordland skal inngå samarbeidsavtale

Detaljer

Presentasjon for Norkorn 25. mars 2010

Presentasjon for Norkorn 25. mars 2010 Ny IA avtale Presentasjon for Norkorn 25. mars 2010 Ny IA avtale 2010-2013 2013 - status pr i dag IA=Inkluderende Arbeidsliv Ny IA avtale undertegnet 24. februar 2010 Ingen konkrete regelendringer for

Detaljer

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 4 /2014

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 4 /2014 NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 4 /2014 Tone Cecilie Carlsten, Kristoffer Rørstad, Pål Børing, Espen Solberg Behov for klarere prioriteringer i samarbeid skole-næringsliv Samarbeid mellom skole

Detaljer

HMS-nøkkeltall for 2013 Energi Norge

HMS-nøkkeltall for 2013 Energi Norge HMS-nøkkeltall for 2013 Energi Norge Foto: Hafslund 1 1 Indeks Side Indeks 2 Fakta om undersøkelsen 3 1 Hovedfunn 4 Nøkkeltall 5 Oppsummering 6 2 IA Inkluderende Arbeidsliv 11 IA-Bedrifter 12 Planer om

Detaljer

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Disposisjon Utfordringer Virkemidler NAV-reform IA-avtalen Vekst- og Attføringsbedriftene

Detaljer

Saksnr: 200802007-152 Saksbehandler: ALSC Delarkiv: SARK-0305 HMS STYRING I HJEMMESYKEPLEIEN: DEN ÅRLIGE ARBEIDSMILJØVURDERINGEN

Saksnr: 200802007-152 Saksbehandler: ALSC Delarkiv: SARK-0305 HMS STYRING I HJEMMESYKEPLEIEN: DEN ÅRLIGE ARBEIDSMILJØVURDERINGEN Saksnr: 200802007-152 Saksbehandler: ALSC Delarkiv: SARK-0305 HMS STYRING I HJEMMESYKEPLEIEN: DEN ÅRLIGE ARBEIDSMILJØVURDERINGEN Januar 2010 Hovedprinsippet i AML 3-1 og HMS-forskriften er at arbeidsgiver

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 17.03.2015 Tid: 09:00-00:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr.

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten v/ NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

MØTEINNKALLING. Presentasjon av enhet for personal, organisasjon og politiske tjenester ved enhetsleder Wenche Korpberget.

MØTEINNKALLING. Presentasjon av enhet for personal, organisasjon og politiske tjenester ved enhetsleder Wenche Korpberget. Frogn kommune Administrasjonsutvalget Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Innbyggerne i sentrum Felles ansvar for Frogn kommunes omdømme og arbeidsmiljø Forståelse, aksept og respekt for hverandres

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget har møte. den 17.09.2014 kl. 12:00. i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget har møte. den 17.09.2014 kl. 12:00. i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget har møte den 17.09.2014 kl. 12:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid

Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Arbeidstilsynet Veiledning, best.nr. 588 Veiledning om Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Utgitt februar 2007 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus,

Detaljer

IA-temadag. Irina Aske, HMS-rådgiver, Energi Norge

IA-temadag. Irina Aske, HMS-rådgiver, Energi Norge IA-temadag Irina Aske, HMS-rådgiver, Energi Norge IA-avtale Handlingsplan Prosjekt sykefravær IA-avtale mellom Energi Norge og EL & IT For 2012 vil IA-avtalen utgjøre en sentral del av Energi Norges arbeid

Detaljer

Leder: En person som er formelt valgt eller tilsatt som leder og som har arbeidsgiveransvar.

Leder: En person som er formelt valgt eller tilsatt som leder og som har arbeidsgiveransvar. Vår ref. 03/20362-3707/09 Konflikthåndtering Retningslinjer Meløy Kommune: 1. FORMÅL Retningslinjene viser saksgang i konfliktsaker i Meløy kommune, samt ansvar, oppgaver og koordinering mellom ulike instanser

Detaljer

Rapport om selskapskontroll 2013 Enebakk kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser

Rapport om selskapskontroll 2013 Enebakk kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat (FIKS) Rapport om selskapskontroll 2013 Enebakk kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser 26. november 2013 1 1. Formål Denne selskapskontrollen

Detaljer

Sjekkliste for IA-arbeid. Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten

Sjekkliste for IA-arbeid. Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten Sjekkliste for IA-arbeid Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten Virksomhet: Organisasjonsnummer: Antall ansatte: Sjekklista er utarbeidet

Detaljer

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland IA, 17.04.2015 Side 1 3 parts avtale Arbeidsgiverne, arbeidstakerne og myndighetene Ledelsen, tillitsvalgte og NAV arbeidslivssenter Alle parter

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter rolle og oppgaver

NAV Arbeidslivssenter rolle og oppgaver NAV Arbeidslivssenter rolle og oppgaver Myndighetene stiller følgende særskilte virkemidler til disposisjon for partene i IA-arbeidet i den nye IA-avtalen NAV arbeidslivssenter skal videreutvikles og fortsatt

Detaljer

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 1/2015

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 1/2015 NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 1/2015 Espen Solberg, Kristoffer Rørstad, Tone Cecilie Carlsten, Pål Børing Stort behov for fagarbeidere blant NHOs medlemsbedrifter Tall fra NHOs kompetansebarometer

Detaljer

ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål

ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål Foto: Silje Glefjell ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål 31.05.2013 Gro Lundberg 1 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO Etablert i 2001, nest yngste landsforening 4.

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv for Bergen kommune

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv for Bergen kommune /14 Hovedarbeidsmiljøutvalget Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv for Bergen kommune KJVO ESARK-038-201110374-16 Hva saken gjelder: Bergen kommune har siden 15. januar 2011 hatt en konsernovergripende

Detaljer

Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet

Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet Noe av det flotteste med IA-avtalen er at den inkluderer alle i arbeidet med å nå målene. Fra topp til bunn. Erfaringene viser at der partene på

Detaljer

HMS-nøkkeltall for 2012

HMS-nøkkeltall for 2012 HMS-nøkkeltall for 2012 Energi Norge Foto: Energi Norge 1 1 Indeks Side Indeks 2 Fakta om undersøkelsen 3 1 Hovedfunn 4 Nøkkeltall 5 Oppsummering 6 2 IA Inkluderende Arbeidsliv 12 IA-Bedrifter 13 Planer

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Partssammensatt utvalg

Saksnr Utvalg Møtedato Partssammensatt utvalg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.03.2016 Referanse: 6408/2016 Arkiv: 440 Vår saksbehandler: Kristine Birgitte Schou IA-mål og handlingsplan 2014-2018 Saksnr Utvalg Møtedato Partssammensatt utvalg Saksdokumenter

Detaljer

Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen.

Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen. !" # $%& '&% %" ("%) % % *+",(*!" #$%&'$($%)#%*!!" +#+)%&))$ Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen.

Detaljer

Historien om inkluderende arbeidsliv

Historien om inkluderende arbeidsliv Historien om inkluderende arbeidsliv NAV Østfold 30. januar 2015 Dir. Trygve Østmo, Norsk Industri Industriens rolle i samfunnet før ca 1900 Finansdepartementet 1842: "Vanskelighede ved at kunne concurrere

Detaljer

HMS i kontrakter. Gunnar.dybvig@ptil.no

HMS i kontrakter. Gunnar.dybvig@ptil.no HMS i kontrakter Bakgrunn 2006-prosjekt: Bruk av økonomiske incentiver til å understøtte HMS-arbeid Observasjoner Utfordringer: HMS-forebyggende incentiver og markedsforhold Gunnar.dybvig@ptil.no Hvorfor

Detaljer

HMS i de lokale og regionale energibedriftene

HMS i de lokale og regionale energibedriftene HMS i de lokale og regionale energibedriftene Hvordan ivaretar bedriftene helse, miljø og sikkerhet? KS Bedriftenes Møteplass 2011, 17.februar 2011 Maria Rodahl Johansen, ECgroup AS Innhold 1. Innledning

Detaljer

Evaluering av IA-avtalen (2010 2013)

Evaluering av IA-avtalen (2010 2013) Forskningsrapport Evaluering av IA-avtalen (2010 2013) Forskere bak rapporten SINTEF Teknologi og samfunn, avd. Helse Gruppe for arbeid og helse Diskusjonogsammendrag NåværendeIAavtalebleunderskrevetavparteneiarbeidslivetogmyndighetene(regjeringenvedarbeids

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv

Inkluderende arbeidsliv Inkluderende arbeidsliv Håkon Hide Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Oppland Tlf. 61 41 77 50 - Mobil 99 23 44 61 hakon.hide@nav.no Arbeidslivssenter Oppland Agenda Inkluderende arbeidsliv Roller i IA-arbeidet

Detaljer

Privatmarkedet i byggenæringen

Privatmarkedet i byggenæringen Privatmarkedet i byggenæringen - Spørreundersøkelse blant medlemsbedrifter i Byggenæringens Landsforening og Norsk Teknologi Rolf K. Andersen, Line Eldring & Johan Røed Steen Fafo, 28. august 2013 1 Innhold

Detaljer

Trepartssamarbeid og tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning i bedriftene

Trepartssamarbeid og tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning i bedriftene Trepartssamarbeid og tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning i bedriftene Sikkerhetsforum 9. april 2015 Petroleumstilsynet 1 Bakgrunn Petroleumstilsynet ser på arbeidstakermedvirkning som en viktig

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag. Temamøte v/ HMS-faglig forum: Arbeid = Helse. Jørgen Tømmerås. - Ny IA-avtale - Virkemidler og verktøy

NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag. Temamøte v/ HMS-faglig forum: Arbeid = Helse. Jørgen Tømmerås. - Ny IA-avtale - Virkemidler og verktøy NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag Jørgen Tømmerås Temamøte v/ HMS-faglig forum: Arbeid = Helse - Ny IA-avtale - Virkemidler og verktøy 16. Juni 2010 Kjernen i IA-arbeidet NAV, 21.06.2010 Side 2 Kjernen

Detaljer

Helsenettverk Lister søkte om midler til 3 årsverk i Lister og fikk kr 1 500 000 i tilskudd.

Helsenettverk Lister søkte om midler til 3 årsverk i Lister og fikk kr 1 500 000 i tilskudd. Helsenettverk Lister Møtedato: 15.4.2010 Saksfremlegg Saksnr: 2/10 Stillinger innen rusomsorg i Lister Om tiltaket: 26. januar 2010 deltok ledere for rusomsorg i kommunene i Lister sammen med en representant

Detaljer

Arbeidstilsynets regler og retningslinjer om arbeidsmiljøutvalg

Arbeidstilsynets regler og retningslinjer om arbeidsmiljøutvalg Arbeidstilsynets regler og retningslinjer om arbeidsmiljøutvalg Om arbeidsmiljøutvalg (AMU) Alle virksomheter med minst 50 ansatte, har plikt til å opprette et arbeidsmiljøutvalg (AMU). Hvis en av partene

Detaljer

NHO-bedrifters erfaringer med Arbeidstilsynets tilsynsvirksomhet

NHO-bedrifters erfaringer med Arbeidstilsynets tilsynsvirksomhet NHO-bedrifters erfaringer med Arbeidstilsynets tilsynsvirksomhet NHO Frokostseminar, Næringslivets Hus Tirsdag 01.12.2015 Thale Kvernberg Andersen, SINTEF Teknologiledelse 1 Bakgrunn Flere av NHOs bransjeorganisasjoner

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAKSUTREDNING: Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAMMENDRAG Alle foretakene

Detaljer

HMS-INSTRUKS FOR BERGEN KOMMUNE. vedtatt av Byrådet sak xxxx, xx.xx.xxxx

HMS-INSTRUKS FOR BERGEN KOMMUNE. vedtatt av Byrådet sak xxxx, xx.xx.xxxx HMS-INSTRUKS FOR BERGEN KOMMUNE vedtatt av Byrådet sak xxxx, xx.xx.xxxx Innholdsfortegnelse Forord... 3 1. Mål og prinsipper for HMS-arbeidet... 4 2. Organisasjon og ansvarsforhold i HMS-arbeidet... 5

Detaljer

LOVER NHO SJØFART. for. Vedtatt 31. mai 1990

LOVER NHO SJØFART. for. Vedtatt 31. mai 1990 LOVER for NHO SJØFART Vedtatt 31. mai 1990 med endringer av 8. juni 1991, 30. mai 1992, 24. mai 2003, 4. juni 2009, 3. juni 2010, 5. juni 2012 og 30. mai 2013 2 1 NAVN Foreningens navn er NHO Sjøfart.

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 8. desember 2009 Dato møte: 17. desember 2009 Saksbehandler: Styresekretær Vedlegg: 1. Liste med stiftelser tilknyttet helseforetaket 2. Retningslinjer vedrørende

Detaljer

Hva kan NAV bidra med? Hanne Tangen NAV Arbeidslivssenter Akershus

Hva kan NAV bidra med? Hanne Tangen NAV Arbeidslivssenter Akershus Hva kan NAV bidra med? Hanne Tangen NAV Arbeidslivssenter Akershus Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv 2010-2013 IA-avtalens overordnede mål Å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærvær

Detaljer

Ny IA- avtale, hva kan Nav arbeidslivssenter bidra med?

Ny IA- avtale, hva kan Nav arbeidslivssenter bidra med? Ny IA- avtale, hva kan Nav arbeidslivssenter bidra med? NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Tove Istad Rådgiver Overordnet mål Å skape et arbeidsliv med plass til alle som kan og vil arbeide. Å forebygge

Detaljer

ÅRSRAPPORT. NHOs ARBEIDSMILJØFOND

ÅRSRAPPORT. NHOs ARBEIDSMILJØFOND ÅRSRAPPORT NHOs ARBEIDSMILJØFOND 2010 2 Innhold Forord..... 3 Historikk 4 Virksomheten i 2010. 5 Prosjekter. 6 Utvalg for Arbeidsmiljøfondet. 8 HMS-rådgivere i landsforeningene arbeidet i 2010... 8 Økonomiske

Detaljer

Rutine ved vurdering av overføring til passende arbeid etter aml 4-6

Rutine ved vurdering av overføring til passende arbeid etter aml 4-6 Dok.id.: 1.2.2.2.5.1.1 Rutine ved vurdering av overføring til passende arbeid etter aml Utgave: 2.00 Skrevet av: VB Gjelder fra: 10.03.2014 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 5 Innledning

Detaljer

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Kort og godt: En klubb er som arbeidsgiver underlagt de samme forpliktelser etter arbeidsmiljøloven som alle andre arbeidsgivere. Arbeidsmiljøloven gjelder for

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Årsrapport for AMU 2014

Årsrapport for AMU 2014 Hattfjelldal kommune Årsrapport for AMU 2014 Rapport over arbeidsmiljøutvalgets virke i 2014 Behandlet av AMU som sak nr.: 6/14 Av arbeidsmiljøloven 7-2 (6) følger det at arbeidsmiljøutvalget hvert år

Detaljer

Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet

Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet Hvordan bli IA-virksomhet? Hvis din virksomhet ikke har IA-samarbeidsavtale, bør du ta opp dette med arbeidsgiveren din. Du som tillitsvalgt kan

Detaljer

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet Bristol Energi Norge ved Sigmund Hauge NAV Arbeidslivssenter Oslo IA, 18.01.2012 Side 1 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) 2010-2013

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

passord: [PWD] Alternativ 2: Gå til nettsiden: www.sintef.no/helse/gruppe for arbeid og helse og last ned skjemaet

passord: [PWD] Alternativ 2: Gå til nettsiden: www.sintef.no/helse/gruppe for arbeid og helse og last ned skjemaet Orgnr: Påminnelse for besvaring av: Spørreskjema om IA arbeidet Rett før jul mottok dere et spørreskjema som skal besvares i forbindelse med evalueringen av IAavtalen som SINTEF utfører på oppdrag fra

Detaljer

IA I NORSK INDUSTRI DEN ØKONOMISKE DIMENSJON

IA I NORSK INDUSTRI DEN ØKONOMISKE DIMENSJON IA I NORSK INDUSTRI DEN ØKONOMISKE DIMENSJON IA-dagen, 6. april 2016 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Industrisamfunnet - samfunnsindustrien 01.04.2016 2 IA-dagen 2016, Porsgrunn IA - en suksess

Detaljer

Årsrapport. NHOs Arbeidsmiljøfond

Årsrapport. NHOs Arbeidsmiljøfond 1 Årsrapport NHOs Arbeidsmiljøfond 2011 2 Innholdsfortegnelse Forord.. 3 Historikk. 4 Virksomheten i 2011. 5 Prosjekter. 6 Utvalg for Arbeidsmiljøfondet. 8 HMS-rådgiverordningen i landsforeningene. 8 Økonomiske

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal IA Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv 2014-2018 Romsdal vgs inngikk avtale 05.11.2014 v/ Rådgiver Janne Sissel Drege Nav arbeidslivssenter Møre og Romsdal NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Ressurs

Detaljer

Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det?

Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det? - ta tak i vervet! Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det? Selv om setningen er kort, omfatter den mye. Vernetjenesten har tidligere hatt mest fokus på verneutstyr og lignende, men nå har en innsett

Detaljer

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012 Arbeidstilsynet Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager Hovedfunn 2010-2012 Oktober 2013 Fotos: Colourbox Direktoratet for arbeidstilsynet Statens Hus, Trondheim «Føre var!»

Detaljer

FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER:

FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER: FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER: Vedtatt på medlemsmøte 10. mars 2016. Frivillighet Norges medlemsorganisasjoner er enige om at Frivillige organisasjoner

Detaljer

Overordnet IA-plan 2015-2018

Overordnet IA-plan 2015-2018 Overordnet IA-plan 2015-2018 IA-mål Alta kommune 2015 2018 Alta kommune har fornyet samarbeidsavtalen med NAV Arbeidslivssenter om å være en inkluderende arbeidslivsbedrift i perioden 2014 2018. Inngåelse

Detaljer

Korpset som arbeidsgiver

Korpset som arbeidsgiver Korpset som arbeidsgiver Ny dirigent? Korpset som arbeidsgiver: Juridiske rammer Ulike modeller for ansettelse Ansvar og ledelse Oppsigelse Frivillighet men ikke helt fritt frem Relevant lovverk: Arbeidsmiljøloven

Detaljer

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn VEIEN MOT 2017 Innledning Kursen for de neste årene er satt. Strategien er et verktøy for å kommunisere retning og prioriteringer internt og eksternt. Strategien er et viktig styringsdokument, og skal

Detaljer

Hvorfor trenger Norge NHO?

Hvorfor trenger Norge NHO? Hvorfor trenger Norge NHO? Mange snakker om å bruke penger NHO er opptatt av at det blir tjent penger Foto: Statoil NHO Til beste for norske arbeidsplasser Landsforening Regionforening NHO representerer

Detaljer

Funksjonsvurdering. Attføringsbedriftenes bransjestandard. Revidert august 2009

Funksjonsvurdering. Attføringsbedriftenes bransjestandard. Revidert august 2009 Funksjonsvurdering Attføringsbedriftenes bransjestandard Revidert august 2009 Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått mellom regjeringen og partene i arbeidslivet høsten 2001 og

Detaljer

Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag

Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag Ny IA-avtale. Avtaleperiode: 010310 311213. NB: Avtalen må ses i sammenheng med protokoll mellom partene Avtalen: Protokoll: mål,

Detaljer

Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold

Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold 1. Innledning... 1 1.1 Målsetting... 1 1.2 Roller og ansvar... 1 2.

Detaljer

Et inkluderende arbeidsliv

Et inkluderende arbeidsliv Et inkluderende arbeidsliv IA-avtalen av 14. desember 2005 Tillegg til IA-avtalen av 6. juni 2006 Sykefraværsutvalget - 6. november 2006 1 Erfaringer med IA-avtalen 2001-2005 IA har ført til et positivt

Detaljer

1. Videreutvikle rutiner for sykefraværsoppfolaing i kommunen

1. Videreutvikle rutiner for sykefraværsoppfolaing i kommunen øø Randaberg kommune Fylkesmannen i Rogaland Postboks 59 Sentrum 4001 Stavanger Arkivsaknr.ArkivkodeAvd/Sek/Saksb 233KOM/PER/TD Deres ref. Dato: 09.09.2013 SKJØNNSTILSKUDD 2012/2013 RAPPORT Randaberg kommune

Detaljer

Sykefraværet IA, NAV og legene

Sykefraværet IA, NAV og legene Sykefraværet IA, NAV og legene Politisk rådgiver Liv Tørres Mo i Rana 5. mai 2011 Antall årsverk med en helserelatert ytelse og andel av befolkningen 600 600 18 500 500 16 Legemeldt sykefravær 14 400 400

Detaljer

Medlemsfordeler. for bedrifter tilknyttet LTL og NHO

Medlemsfordeler. for bedrifter tilknyttet LTL og NHO Medlemsfordeler for bedrifter tilknyttet LTL og NHO 1 DIN BRANSJe Fri juridisk rådgivning i arbeidsrett Logistikk- og Transportindustriens Landsforening er din bransjeforening og bedriftens hovedtilknytning

Detaljer

Retningslinjer for bruk av tariffavsatte kompetansemidler 2014-2016

Retningslinjer for bruk av tariffavsatte kompetansemidler 2014-2016 1 6.06.2014 Retningslinjer for bruk av tariffavsatte kompetansemidler 2014-2016 Hovedtariffavtalen i staten 2014 2016, pkt. 5.5 Medbestemmelse, samarbeid og kompetanseutvikling, har følgende ordlyd: "Kompetanse

Detaljer

Roller i arbeidsmiljøarbeidet (HMS) Advokat Bjørn Saugstad 25.feb. 2013

Roller i arbeidsmiljøarbeidet (HMS) Advokat Bjørn Saugstad 25.feb. 2013 Roller i arbeidsmiljøarbeidet (HMS) Advokat Bjørn Saugstad 25.feb. 2013 Bruke HMS-begrepet istedenfor arbeidsmiljøarbeid Hva er HMS ( Helse-, miljø og sikkerhet )? Arbeidsmiljøloven (Aml) 3-1. For å sikre

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1142-1 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1142-1 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1142-1 Klageadgang: Nei VIDERE SAMARBEID OM INTERKOMMUNALT NÆRINGSARBEID Rådmannens innstilling: ::: &&& Sett inn

Detaljer

Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012

Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012 Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012 PERSONALPOLITISKE FØRINGER FORMÅL Etatens oppgave er å realisere arbeids- og velferdspolitikken. Personalpolitiske føringer

Detaljer

2. kvartal 2014 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

2. kvartal 2014 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 2. kvartal 2014 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold

Detaljer

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4 Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1

Detaljer

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Kapitteltittel 7Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) ble opprettet i 26. Hensikten er å stimulere virksomheter til å gi de ansatte opplæring

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008.

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Ledelsen trakk fram noen særlig viktige faktorer som kjennetegner organisasjonskulturen

Detaljer

Møteinnkalling for Administrasjonsutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Administrasjonsutvalget. Saksliste 1 Møteinnkalling for Administrasjonsutvalget Møtedato: 24.03.2015 Møtested: Heggin 3, 3. etasje Møtetid: 08:15-10:00 Forfall meldes til Tone Åsrud Reime innen fredag 20.03.15. Varamedlemmer møter bare

Detaljer

8.4 Ansettelser tillegg

8.4 Ansettelser tillegg 8.4 Ansettelser tillegg De ansatte er i de fleste tilfeller den viktigste ressursen i bedriften. Derfor er det en svært viktig oppgave å finne de rette menneskene til de ulike stillingene i bedriften.

Detaljer

Ringer i Vannet NHO-bedriftenes bidrag til økt arbeidsinkludering

Ringer i Vannet NHO-bedriftenes bidrag til økt arbeidsinkludering Ringer i Vannet NHO-bedriftenes bidrag til økt arbeidsinkludering Magne Bråthen og Lise Lien Ringer i Vannet NHO-bedriftenes bidrag til økt arbeidsinkludering I. Arbeidsgivernes rolle i inkluderingsarbeidet

Detaljer

HANDLINGSPLAN Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2011-2013

HANDLINGSPLAN Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2011-2013 HANDLINGSPLAN Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2011-2013 Edvard Velsvik Bele Rådgiver Personal- og organisasjonsavdelingen BAKGRUNN I februar 2010 ble regjeringen og partene i arbeidslivet

Detaljer

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 023/07 Ordfører 29.05.07 013/07 KOMITE II 12.06.07 041/07 Bystyret 21.06.07

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 023/07 Ordfører 29.05.07 013/07 KOMITE II 12.06.07 041/07 Bystyret 21.06.07 Mandal kommune Arkiv: 461 Saksmappe: 05/01695-20 Saksbehandler: Irene Lunde Saksfremstilling Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 023/07 Ordfører 29.05.07 013/07 KOMITE II 12.06.07 041/07 Bystyret 21.06.07 SØKNAD

Detaljer

Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen

Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen Postadresse: JOBBING UTEN MOBBING, Postboks 386, 1502 Moss. Besøksadresse Lillestrøm: Torvet 5. Telefon 69 24 03 30. Telefax: 63 89 26 31. www.jobbingutenmobbing.no

Detaljer

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 5 /2014

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 5 /2014 NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 5 /2014 Espen Solberg, Pål Børing, Tone Cecilie Carlsten og Kristoffer Rørstad Samarbeidsevne vektlegges høyest ved ansettelser Ni av ti NHO-bedrifter legger stor

Detaljer