Fysiske hovedløsninger. Prosjekt Kongsberg kunnskaps- og kulturpark

Transkript

1 Fysiske hovedløsninger Prosjekt Kongsberg kunnskaps- og kulturpark Rapport

2 Innhold 1. Bakgrunn Hensikt Parallelloppdragene Hovedalternativ... 4 Alternativ A Kunnskapstorg ved Tråkka og Kirketorget som kulturtorg... 5 Alternativ B Undervisningstorg ved Tråkka og Kirketorget som kunnskaps og kulturtorg Vurdering ift. kriteriene til funksjonseierne Høgskolen i Buskerud (HiBu) Buskerud fylkeskommune Kongsberg kommune som funksjonseier Exploria (vitenssenter for teknologi) Næringslivet Kongsberg Internationale school (KIS) SIBU Vurdering av forholdet til sentrumsutvikling Aktivitet, kultur og næring Adkomst Funksjoner som ikke må avklares som del av hovedløsning Oppsummering av alt A og B i forhold til hovedkriteriene Anbefaling

3 1. Bakgrunn Kongsberg kommune ønsker i samarbeid med andre funksjonseiere å utvikle Kunnskaps og kulturpark (KKP) i Kongsberg sentrum. Prosjektet inngår i Kongsberg kommunens strategi for utvikling av Kongsbergsamfunnet og sentrum. Hensikten er å: Videreutvikle Kongsberg som kunnskapsby gjennom å styrke samarbeidet mellom FoUmiljøer, undervisningsaktører, næringsliv og offentlig aktører. Sikre at studiested Kongsberg videreutvikles og inngår som en viktig del i den framtidige høgskole og universitetsstrukturen. Gjøre Kongsberg sentrum attraktivt for næringsvirksomhet, kulturopplevelser og som bosted. Buskerud fylkeskommune, Kongsberg kommune og Høgskolen i Buskerud har inngått intensjonsavtale i juni 2011 om realisering av KKP. Intensjonsavtalen legger opp til at det skal gjennomføres en koordinert utrednings og beslutningsprosess (konseptfase) fram mot februar Målet med konseptfasen er å komme fram til en omforent og integrert prinsippbeslutning hvor innholdskonsept, brukerbehov/økonomiske forutsetninger, fysisk hovedgrep og organisering/eierskap/finansiering sees i sammenheng. Når det gjelder å fysisk hovedgrep har det i løpet av høsten 2011 vært gjennomført en prosess hvor tre tverrfaglige team (Cobe, HRTB/Rodeo arkitekter, White arkitekter) ble utvalget til å gjennomføre et parallelloppdrag. 2. Hensikt Hensikten med denne rapporten er å vurdere de gjennomførte parallelloppdragene iht. de mål og kriterier som er lagt til grunn i konkurransegrunnlaget. Notatet skal også gi en anbefaling om fysisk hovedgrep for KKP samt sentrale forutsetninger for realisering av anbefalt løsning. 3. Parallelloppdragene Arbeidet ble basert på et konkurransegrunnlag hvor mål og rammer var konkretisert (jfr. vedlegg 1). Viktige forhold i grunnlaget var: Definisjon av aktuelle funksjonseiere (brukere) i KKP sine behov og beslutningssituasjon ift. KKP. Hovedfunksjoner som er forutsatt realisert i KKP samt tilleggsfunksjoner som kan være aktuelle. Rammer knyttet til totale byggekostnader samt driftskostnader, herunder krav om at løsninger skal gi stor grad av arealeffektivisering og hvilke eiendommer som kan inngå i KKP (kommunale, fylkeskommunale og private). Synergi og sambrukseffekter. Gjennomførte parallelloppdrag (jfr. vedlegg 2 4) som viser forslag til realiserbare fysiske hovedløsninger innenfor sentrumsplanens føringer samt funksjonseiernes behov og rammer. 3

4 De tre forslagene inneholder betraktninger om prinsipper som bør ligge til grunn for en balansert utvikling av Kongsberg sentrum. Følgende hovedvurderinger oppfattes å være felles for de tre teamene og slik at de kan ligge til grunn for å avgrense antall relevante alternativ: Kongsberg har i dag lite aktivitet og lite intensitet i bruken av sentrum. Det primære er å skape aktivitet i sentrum gjennom å bygge på og vitalisere eksisterende gate og torgstruktur. Løsningen må balanserte behove tfor konsentrasjon og arealeffektivitet mot behovet for aktivitet på flere steder i sentrumskjernen. Utvikle klynger med en intern sammenheng i funksjon. Samtidig bruke disse klyngene som virkemidler for å skape større tetthet i sentrum. Det er også sentralt å binde sammen sentrum og legge grunnlag for å binde elvebreddene sammen. Med en slik vurdering vil en gangbru mellom Tinius og Hasbergtjerndalen være viktig. Lokalisering av de store funksjonene; HiBu, Fagskolen, Kongsberg vgs samt kommunens formålsbygg, er førende for løsningsforslagene. Alle forslagene viser løsninger, i ulike varianter, som gir en fordeling mellom funksjoner på Vestsida og Nymoen. Forslagene har ulik vektlegging av vurderingene ovenfor og det er også deler av løsningene som avviker fra disse prinsippene. Sett under ett framstår imidlertid punktene ovenfor som en felles anbefalinger fra teamene. 4. Hovedalternativ Med utgangspunkt i tyngdepunktene Tråkka og Kirketorget er det valgt å beskrive to hovedalternativ (A og B). Begge alternativene bygger på at de to torgene utvikles og aktiviseres, men har ulike fordeling av funksjoner mellom torgene. Følgene funksjoner anses i praksis å ha en gitt plassering: Hoveddelen av Kongsberg vgs lokalisert ved Tråkka. Nye lokaler for kommunale formålsfunksjoner i sambruk (eksklusiv ungdomsskole) lokaliseres til området Kirketorget/Hasbergtjerndalen i den grad dette er nødvendig for å realisere et tyngdepunkt i KKP. Fagskolen, uavhengig av alternativ. samlokaliseres med HiBu. Det er således lokaliseringen av høgskolen som er hovedforskjellen mellom alternativene, dvs. om HiBu lokaliseres til Tråkka (alt A) eller til Kirketorget/Hasbergtjerndalen (alt B). Samtidig er det innenfor hvert hovedalternativ viktig å konkretisere forutsetninger. For eksempel vil avklaring av muligheten for trinnvis utbygging være viktig. 4

5 Alternativ A Kunnskapstorg ved Tråkka og Kirketorget som kulturtorg Alternativet samler kunnskapsvirksomheter til området ved Tinius Tråkka (jfr. figur). Området utvikles til et kunnskapstorg med HiBu, Fagskolen, Kongsberg vgs og bibliotek som kjernefunksjoner. I dette alternativet kan en ny storsal (flerbrukssal) inngå i kunnskapstorget. Alternativet betyr også at det kan etableres et felles bibliotekskonsept (sambibliotek) som en del av kunnskapstorget. Et slikt samarbeid kan også åpne for at nåværende biblioteksbygning i Chr. Augustgate inngår i en integrert utbygging. Dagens kinobygning vil være en felles ressurs i alternativet (bibliotek, cafe, Exploria mv). Tabellen nedenfor viser at man i alt. A har et samlet arealbehov inklusive framtidig utvidelse på om lag m2 for de funksjoner (prioritet A) som vil inngå i alt. A. 5

6 I forhold til tilgjengelige arealressurser er dette omtrent det som er teoretisk mulig med dagens rammebetingelser. Tabellen nedenfor viser at det ikke er plass også til U skole, KIS, Exploria eller utviklingsareal for næring dersom man skal ta høyde for at de prioriterte funksjoner skal har nødvendig robusthet ift. framtidig utvikling. Totalt behov knyttet til et komplett kunnskapstorg (prioritet A, B og C) gir et behov på nærmere m2. 6

7 Prioriteter i tabellen er A: Forutsetninger for løsningen B: Viktige funksjoner å få med C: Funksjoner som kan inngå (hvis plass). Dette betyr at en utvikling av Kunnskapstorget som også skal ivareta framtidig behov for næringsfunksjoner, vitensenter mv. vil dette kreve erverv av ytterligere eiendom og/eller at rammebetingelsen justeres gjennom omregulering mv. Evt. utvidelsesmuligheter for Kunnskapstorget vil primært være private eiendommer beliggende rundt torget. Dette er bygninger som i dag brukes til kontor og forretninger. I målsettingene for KKP ligger en utvikling hvor profilen til kunnskapstorget blir mer preget av næring og innovasjon. Det viser begrensninger i tilgjengelig plass i alt. A i dersom KKP prosjektets ambisjoner skal realiseres. I alt. A utvikles Kirketorget videre som et Kulturtorget. Et nybygg med kommunale formålsfunksjoner samt kino utgjør tyngdepunktet. En variant kan være at storsal legges opp mot Kulturtorget, men løsningen er lite robust da løsningen ikke muliggjør utstrakt sambruk mellom storsal og HiBu og Kongsberg vgs. Samtidig vil man i alt. A, kunne lokalisere både Exploria og areal for næring sammen med nybygg for kommunale funksjoner (herunder undervisning) ved Kulturtorget. Slik kan man oppnå sambruk av saler, fellesrom mv. Dette, sammen med bruk til kulturformål, vil trekke i retning av at storsal i alt. A lokaliseres til kulturtorget. Løsningen forutsetter gangbro for å kunne knytte torgene sammen. Realisering Alternativet anses å kunne realiseres under følgende forutsetninger: Integrert byggeprosjekt ved kunnskapstorget (ikke nødvendigvis egne bygg for skoleslagene) med samordnet plan for midlertidige lokalisering. Flåtaløkkabygget og Tiniusbygget erstattes med nybygg. 7

8 Inngått avtale med eier av Nymoens Torg 9 (forutsettes revet). Ny lokalisering for virksomhetene som i dag er lokalisert til Nymoens Torg 9 må inngå i løsningen. Realiseringstid antas å være 3 5 år (ulike byggetrinn får ulikt tidspunkt ferdigstillelse). Alternativet krever midlertidige løsninger. Raumyr kan være en felles midlertidig ressurs og brukes av den/de aktørenes som har behov. Dorette avhenger imidlertid av Statsbyggs avhendingsbestemmelser. Alternativet vil være brakkeløsninger. Flåtaløkka kan være aktuell som første byggetrinn. Prosjektet kan være avhengig av at det etableres en gangbru mellom Tiniusområdet og Kirketorget. Risiko Hovedelementer i en risikovurdering av alt A er: Det er for begrenset rom for ekspansjon omkring Kunnskapstorget noe som kan medføre at framtidige sambruksmuligheter blir krevende å realisere. Utvidelse er avhengig av ulike private eiendomsbesittere. I første omgang er det også en risiko for at man ikke kommer til enighet om overtakelse av Nymoens Torg 9. Kinobygget kan først tas i bruk til andre formål når det er etablert ny arena for de kulturhusfunksjonene som er i bygget i dag. Dette peker i retning av en parallell utvikling av anleggene ved hhv. Kunnskapstorget og Kulturtorget. Alternativet kan bli for dominerende og undergrave et selvstendig tyngdepunkt ved Kirketorget. Krevende prosess for samordning av tidspunkter for beslutninger, planleggingsprosess, og midlertidige løsninger. Kostnader til ombygging, grunnerverv mv. kan gjøre at prosjektet for høy investeringskostnad. Usikkerhet om ny gangbro kan realiseres. Alternativ B Undervisningstorg ved Tråkka og Kirketorget som kunnskaps og kulturtorg I alt. B er fokus Kirketorget som utvikles til et kunnskaps og kulturtorg som bindes sammen med Hasbergtjerndalen Kirkegata som vist på figuren. Her er HiBu, Fagskolen, kommunens administrasjonslokaler, storsal, kino og fag/forskningsbibliotek samlet. 8

9 Det legges opp til sterk fokus på næring i alt. B gjennom både etablering av næringsområdet og ved at Exploria integreres i anlegget. I tillegg er det private bygg til nærings og kulturformål inntil Kirketorget. Det anses å være gode muligheter for å utvikle området med næring og kultur, med blant annet Bergseminaret (kulturskolen evt. også MDD). Alternativet bygger opp under en næringsakse langs Bergmannsveien til Teknologiparken hvor Kongsberg kommune eier betydelig med areal regulert til næringsformål. Aksen kan med større, fleksible næringsbygg framstå som en forlengelse av kunnskaps og kulturtorget mot vest. Tabellen nedenfor viser arealbehov for de ulike funksjoner i alt. B og angir antatt arealpotensial. Det går fram at det ikke vil være problematisk (jfr. forutsetninger nedenfor) å realisere de nødvendige funksjonene. I tillegg anses det å være stor grad av robusthet ift. framtidige behov for utvikling, spesielt ift. næring. 9

10 Prioriteter i tabellen er A: Forutsetninger for løsningen B: Viktige funksjoner å få med C: Funksjoner som kan inngå (hvis plass). 10

11 Merknad til Storsal: Etter sambruk bør Storsal reduseres betydelig for å sikre driften. Tråkka Tinius utvikles som et undervisningstorg med Kongsberg vgs og Ungdomsskole. Profilen blir tydeligere på undervisning og skole enn i alt A. Det legges i alt. B også opp til et integrert byggeprosjekt ved Tinius med vekt på å få til sambruk gjennom felles auditorier, spesialrom, cafe, møterom mv. Bibliotek kan løses ved at det utvikles felles fag/forsknings/folkebibliotek i Kunnskaps og kulturtorget. Med en lett tilkomst til Tiniusområdet, vil dette fungere også for videregående skole. Det er betydelig utvidelsespotensial i regulerte områder langs Bergmannsveien. Til kulturfunksjoner er det flere bygninger som kan inngå i løsningen; Bergseminaret, Kirkegata 2 og 4, Kirketorget 2 4 4, og muligens Kirketorget 6b. Løsningen forutsetter enighet med eier av næringsbygg i Kirkegata 6B. Alt B. kan romme funksjoner som til sammen kan bidra til å skape et reelt tyngdepunkt for kunnskap og kultur. Alt. B forsterker imidlertid behovet for gangbro for å forbinde de to tyngdepunktene og aktualiserer at en bro legges inn som en del av et samlet opplegg for gjennomføring av KKP. Realisering For å realisere alt. B anses følgende forutsetninger som sentrale: Løsningen forutsetter enighet med eiere av næringsbygg i område 80/Kirkegata 6b. Bortsett fra ett privat boligbygg, har eier Kongsberg kommune nødvendige arealer. Dette private bygget må rives (dialog med eier er etablert). Nymoens Torg 9 inngår ikke i alternativet. Det vil trolig være behov for integrert byggeprosjekt hvor ulike rom/funksjonsprogram samordnes. Samtidig kan utbygging av kommunens funksjoner bidra til at man kan se for seg et første byggetrinn. Tidsramme for ferdigstillelse 3 5 år (kan evt. gjennomføres i etapper). Alt. B krever i mindre grad midlertidige løsninger og kan gjennomføres i etapper dersom dette er nødvendig. Samtidig vil det være mange fordeler med å kunne gjennomføre et samlet byggeprosjekt. Prosjektet kan være avhengig av at det etableres en gangbru mellom Tiniusområdet og Kirketorget. Risiko De viktigste risikofaktorene ved Alt. B er: Nødvendig grunnerverv lar seg ikke gjennomføre eller forsinkes for mye. Løsningen forutsetter storsal som ikke dag ikke har en avklart finansiering/eierskapsmodell. Det er usikkert i hvilken grad man evt. bør lokalisere biblioteksfunksjoner såpass langt fra dagens tyngdepunkt for handel (aktivitet). Det er fortsatt uavklart om det er konkret interesse/mulighet fra næringslivet og Exploria mht. nødvendig finansiering. Det lar seg ikke gjøre å realisere ny gangbro eller denne får en kostnad som gjøre at den ikke prioriteres. 11

12 5. Vurdering ift. kriteriene til funksjonseierne Nedenfor er gitt en oppsummering av funksjonseiernes vurdering av alternativ A og B i forhold til egne kriterier: Høgskolen i Buskerud (HiBu) HiBu vektlegger og prioriteter løsninger som gir de beste mulighetene for å drive kvalitativ god utdanning og forskning innenfor studiestedets prioriterte fagområder. Nytt bygg, med mulighet for en fremtidsrettede og oppdatert infrastruktur tilpasset nåtidens og fremtidens undervisningsformer og behov for spesialrom vil øke høyskolens kvalitet. Det er viktig at de løsningene som velges har stor grad av fleksibilitet slik at infrastruktur kan tilpasses fremtidens endringer uten store ombygginger. En god lokalisering i sentrum, nær kollektiv knutepunkt (5 7 min gå avstand) i sambruk med andre relevante aktører vil øke høyskolens attraktivitet i konkurransen om studenter. Studentenes velferdsmuligheter og deres tilknytting til Kongsberg vil også oppleves bedre. HiBu og fagskolen har betydelige arealer som nyttes til praktisk undervisning, forskning og utvikling. Det er et stort potensial i å se disse arealene i sammenheng. Likeledes er det en mulighet for å tenke praktisk og teoretisk læringssenter/bibliotek i sammenheng med HiBu, fagskole, kommune og Devotek bank 1 verksted og vitensenter. En samling av store arealer, med flere aktører og en variasjon av størrelser på rom, med forskjellige kvaliteter (generelle rom, spesielle rom), kan gi betydelig mulighet for samarbeid og sambruk for å løse byens behov for samlingssteder, kultursal, øvingsrom, møte og konferansefasiliteter. Høyskolens primær aktivitet foregår i hovedsak på dagtid i ukedagene. Høyskolen har liten aktivitet og nytter sine største rom i liten grad i juli og de to site ukene i desember. En sentrumsnær lokalisering, nær kollektivknutepunkt, gir gode muligheter for at arealer som står tomme kveld og helg, og som allerede er varmet opp, kan nyttes av andre aktører i en sambruksløsning. Begge alternativene anses å være gode og fremtidsrettede som med videre bearbeiding kan gi spennende løsninger. Løsningen må gi merverdi som gjør at torget/ene tilføres aktivitet og liv på dagtid, kveldstid og helg. Begge torgene må også gi tilbud til alle aldersgrupper i byen og regionen. For å skape sammenheng mellom torgene mener vi det er meget viktig med en ny broforbindelse (gangbro) mellom bydelene. Dette vil også muliggjøre økt bruk av arealen ved begge torgene og det vil skape bedre grunnlag for samarbeid og sambruk innen for rammen av Kongsbergskolens ambisjoner.høyskolen vektlegger følgende i arbeidet frem mot en anbefaling av løsning og hovedgrep: Alternativ A Kunnskapstorg på Nymoen God måloppnåelse for HiBu, gode muligheter for sambruk og sentralt plassert. Det stilles spørsmålstegn ved om det er plass for alle funksjonene som er planlagt inn, det stilles også spørsmål om tidsaspektet for realisering. Alternativet er nok krevende både ifht størrelse, tid og kostnader. HiBu er skeptisk til at ikke samlokalisering med Exploria synes realistisk her og det kan være utfordrende å skape sambruk om realisering av storsal/kino/kultur ifht alt B. Alternativ B Kunnskaps og kulturtorg Kirketorget/Hasbergtjerndalen God måloppnåelse for HiBu, gode muligheter for sambruk og synergi, litt mindre sentralplassert. HiBu mener at det er viktig at sambibliotek, kino og storsal forsterker kunnskap og vitensenter med hovedaktørene HiBu, fagskole og Exploria i dette alternativet. HiBu forutsetter dette i denne løsningen og vår vurdering av måloppnåelse bygger på dette grunnlaget. Studenttorg bør lokaliseres til Vestsiden (torget), hotell tilbud bør forsterke løsningen. Gåavstand til Teknologiparken mulighet for å utnytte spesiallaboratorier/testlab og utveksling av ansatte og studentprosjekter. 12

13 Kurs og konferanseløsninger bør fokuseres der hovedtyngden av teknologiutdanning skjer, der vitensentret er og der de største arealene for auditorier/undervisningsrom er. Overnatting i nærheten kan være en klar fordel. Dette må vurderes ifht Vestsiden alternativet for kunnskaps og kulturpark. Oppsummering I utgangspunktet vurderer HiBu at Alt. A gir best måloppnåelse. Samtidig vurderer HiBu at Alt. B har like bra måloppnåelse dersom fagskolen, Exploria, storsal, sambibliotek (fagskole, folkebibliotek, HiBu) og næring/innovasjon inngår i løsningen. En slik måloppnåelse forutsetter også etablering av gangbru mellom Tiniusområdet og Kirketorget (binde sammen torgene). HiBu legger til grunn prosjektets prognoser for leiekostnader og driftskostnader, disse er sammenlignbare med leiepriser andre steder og tilsvarende overslag for husleie og driftskostnader i nåværende lokaler års kostnad Det legges videre vekt på at det bør detaljeres hvordan broen lander på Vestsida, adkomst til anlegget fra gangbroen samt adkomsten fra Kirketorget. I alt B bør det legges opp til et kollektivt knutepunkt i Hasbergtjerndalen (buss, shuttelbus vinterhalvåret fra knutepunktet, bysykkel/sykkelparkering og lignende) slik at ytterligere intern bruk av bil (og parkeringsbehov) reduseres. Det bør også vurderes i alt B at parken i Hasbergtjerndalen blir opprustet og får et innhold (aktivitet, utstilling for Exploria og lignende.). Aktivitetsområde ved Vandrehjemmet kan også forsterke løsningen idrett og lek. Viktig at Kirketorget også forsterkes som aktivitetsområde utenom jazzfestivalen. Buskerud fylkeskommune For fylkeskommunen vil Tiniusområdet være sentralt i begge alternativ. Dette legges imidlertid til grunn at: Kobling pedagogikk og fysiske løsninger må legge grunnlag for ønsket pedagogisk profil (for eksempel videreutvikling av Kongsbergskolen). Det vil i tillegg til hensynet til Kongsberg vgs og utdanning og bli vektlagt hvordan løsninger bygger opp under ønsket regional utvikling. For Kongsberg vgs er en samling av skolens undervisning i sentrum i ett skoleanlegg viktig. I gjeldende fireårs periode har fylkeskommunen vedtatt investering på 40 mill kr i Flåtaløkka bygget. Bruken av midlene skal imidlertid sees i sammenheng med arbeidet i KKP. I tillegg er vedtatt nødvendig om /utbygging og opprusting av skolens arealer på Kongsgårdsmoen med 27 mill kr i perioden. Videre investeringer i skolebygg på Kongsberg kan først skje noen år etter Uansett alternativ legger fylkeskommunen et langsiktig perspektiv til grunn for realisering. Begge alternativene oppfyller de hovedkriterier fylkeskommunen har satt som skoleeier på en god måte når det gjelder: Nærhet til knutepunkt for tog og buss. Alt B er også tilfredsstillende for fagskolen. Nærhet til idrettshall, som er viktig for Kongsberg vgs Samlokalisere undervisningssteder for Kongsberg vgs i sentrum til ett. Gjennomføring av den pedagogiske tenkningen bak Kongsbergskolen. Sambruk av arealer er god i begge, men med størst omfang i alt A. Alternativ B oppfyller best hovedkriteriene: Utvidelsesmuligheter økt elevtall/studenttall. 13

14 Tilstrekkelige øvingsområder for arealkrevende utdanningsprogram. Fylkeskommune legger til grunn at lokalisering av Kongsberg vgs musikktilbud (MDD) blir en egen beslutningsprosess uavhengig av alternativ A eller B. Kriteriet om ønsket skoleaktivitet kun ett sted i sentrum omfatter også dette tilbudet. Alternativ A Alt. A anses mest krevende å gjennomføre fordi det stiller krav til samtidighet i utbygging og finansiering for funksjonseierne, utvidelsesmulighetene er begrenset, og fagskole og videregående skole vil ha behov for store midlertidige arealer. Alternativet vil kreve en strategi for drift i mellomperioden. Det vil være krevende å finne egnede midlertidige arealer for ansatte og elever med tilhold i Flåtaløkka og Tinius bygget; totalt 690 personer. Det er særlig to utfordringer som er krevende: Å finne store nok og egnede arealer til å holde undervisningen og driften mest mulig samlet. Å finne egnede arealer til verksted /spesialrom. Å finansiere omfattende,midlertidige løsninger i byggetiden Alternativet gir samtidig noe større potensial for arealeffektivisering (1440 m 2 ) mellom høgskole, fagskole og videregående skole, og nye former for samarbeid. Alternativ B Alt. B er noe mindre krevende å gjennomføre fordi det stiller funksjonseierne noe friere ift. gjennomføringstakt og dermed også finansieringstakt. Samlokalisering og sambruk vil evt. være med ny ungdomsskole. Alt B gir bedre utvidelsesmuligheter for å møte langsiktig elevtallsvekst. Alt B vil også kreve midlertidige lokaler og en strategi for midlertidig drift for Kongsberg vgs i byggeperioder. Omfanget blir avhengig av sambruk og samlokalisering, plassering av ulike bygg på tomten, hvor store endringer som må gjøres ift dagens bygningsmasse tilhørende Kongsberg vgs, mv. Flytting av fagskolen sammen med HiBu anses å ha mange fordeler i frohold til utdanningsmiljø og arealutnyttelse. Samlokalisering mellom ungdomsskole og Kongsberg vgs kan gi sambrukseffekter for fellesfunksjoner og enkelte spesialiserte undervisningsfunksjoner med egne spesialrom. I alt B reduseres sambrukseffekten for KVS med 1440 m 2 i forhold til alt A, som følge av at sambruk med høgskole og fagskole bortfaller. Kongsberg vgs kan i alt. B ha eget skolebibliotek evt felles bibliotek med ungdomsskolen dersom denne lokaliseres omkring Tråkka. Samlet sett vurderer fylkeskommunen alt B som det mest realistiske alternativet å gjennomføre. Dette alternativet gir både fylkeskommunen og andre funksjonseiere størst fleksibilitet ift realisering, samtidig som den pedagogiske profilen for Kongsbergskolen ivaretas på en god måte også i dette alternativet. Kongsberg kommune som funksjonseier Kongsberg kommune legger til grunn forpliktende samarbeid om sambruk, for å redusere arealbehov og husleiekostnader. KKP må bygge med smarte og fleksible løsninger, som gir gevinster for alle funksjonseierne og gjør tilleggsfunksjoner som storsal og kino økonomisk realiserbart. Kongsberg kommune forutsetter sambruk og redusert husleie lik 30 prosent for ny ungdomsskole i sambruk med andre undervisningsaktører. Ved alternativ B forutsetter Kongsberg kommune undervisningslokaler til voksenopplæring i sambruk med Kongsberg vgs og ungdomsskole, og eventuelt KIS, på Tråkka. 14

15 Ungdomsskole: De kriteriene som er lagt til grunn for lokalisering av u skole peker klart i retning av samlokalisering med Kongsberg vgs på Tråkka. Alternativt til Tiniusområdet er å utvikle ny ungdomsskole ved dagen tomt for Vestsida ungdomsskole. Kongsberg kommune forutsetter sambruk og redusert husleie lik 30 prosent for ny ungdomsskole i sambruk med andre undervisningsaktører. Ved alternativ B forutsetter Kongsberg kommune undervisningslokaler til voksenopplæring i sambruk med Kongsberg vgs og ungdomsskole, og eventuelt KIS, på Tråkka. Kommunale formålsfunksjoner: Lokalisering til området Kirketorget/Hasbergtjerndalen kan være et virkemiddel for å realisere KKP. I utgangspunktet kan kommunens behov dekkes på mange måter og er knyttet til behov for omstrukturering av eiendomsmassen. Kommunen behov for areal er således fleksibelt og kan tilpasses andre funksjonseiere. Kulturskolen: I både alt. A og B ønskes varig lokalisering på Kirketorget. Nærhet til Storsal og bibliotek er den beste løsningen og slik er trolig alt. B gunstigst. Folkebibliotek: Prosjektet KKP biblioteket ser at man kan ta i bruk (dagens) kino til et felles bibliotek for kommunen, Kongsberg vgs, fagskolen og HiBu i alt A. I dette prospektet kan et slikt bibliotek utvikles til et spennende kunnskaps og kulturbibliotek og er det beste alternativet for bibliotek samlet. Alt B med bibliotek delt mellom undervisningstorg og Kulturtorg er ikke fullgod løsning. Et felles folkebibliotek/fag forskningsbibliotek er mulig å realisere på Kirketorget/Hasbergtjerndalen. Byfunksjonene storsal og kino Felles for storsal og kino er at det pr. i dag ikke er definert noen funksjonseier. Dette gjør at disse foreløpig er definert som byfunksjoner. Gjennom arbeidet med realisering av KKP må disse funksjonene få en funksjonseier som kan ta et ansvar for videre arbeid (funksjonsprogram, avtale om leie mv) evt. at andre funksjonseiere blir enige om at disse funksjonene integreres i egne romprogram. Det siste vil i så fall si et forpliktende modell for sambruk og felles finansiering. Storsal: Som kulturarena er man avhengig av å få til sambruk med andre aktører. Storsalen kan ligge både i anlegg ved Tråkka og ved Kirketorget. Kino: Det bør sikre omfattende sambruk av lokaler og saler med HiBu, Kongsberg vgs, og Exploria. Dette betyr at kino i utgangspunktet kan tenkes integrert i anlegg ved Tråkka eller ved Kirketorget. For kino vil det være fordel med hotell i nærheten. Exploria (vitenssenter for teknologi) Exploria legger til grunn at lokalisering bør være enten sammen med Bergverksmuseet eller sammen med HiBu. Alt. B er da spesielt interessant ut fram at man her har god tilgang på areal. Lokalisering til Kirketorget i alt. A kan imidlertid også være en mulighet forutsatt tilstrekkelig sambruk for eksempel med kino og/eller storsal. Næringslivet Fra næringslivets side legges til grunn at lokaliteter for næring og innovasjon i KKP sammenheng bør være i nærhet av HiBu, Fagskolen og Exploria. En lokalisering av flere funksjoner sammen med HiBu, Fagskolen og Exploria i området Hasbergtjerndalen vil være en kraftsamling for ny næringsutvikling i Kongsberg. Dersom Exploria tiltrekker seg/lokaliseres sammen med hotell og konferansefasiliteter, så er plasseringen viktig for næringslivet. Spesielt gjelder dette for industribedriftene i Kongsberg Teknologipark. 15

16 Utvikling av aksen Hasbergtjerndalen Teknologiparken er svært interessant og vil gi muligheter for etablering av leverandør og servicetjenester langs en fremtidig «bygate». Aksen Hasbergtjerndalen Teknologiparken har god kapasitet, og vil kunne utvikles videre over tid. Da vil byen (Vestsida) knyttes fysisk sammen med industribedriftene (Teknologiparken). Kulturnæringer er godt egnet for lokalisering i sentrumskjernen, primært til Vestsida. Lokaler med kulturhistorisk preg og gjerne lav husleie vil være godt egnet. På denne bakgrunn er Alternativ B å foretrekke. Kongsberg Internationale school (KIS) KIS prefererer en sentral plassering og i nærheten av andre aktører (Kongsberg vgs, Exploria og HiBu). KIS er avhengig av uteområde til både barnehagen og skolen. Barnehage og skolen må være lokalisert i samme område. Tilgang til idrettshall viktig og avstand til knutepunkt sentralt. Lokalisering anses i utgangspunktet best ved Tiniusområdet, men dette forutsetter at uteområdet gjerdes inn, noe som er lite aktuelt. SIBU SiBU har vedtatt strategi for sentrumslokalisering. I prinsippet kan studentboliger realiseres hvor som helt i sentrumskjernen. Sibu ser for eksempel at både dagens eiendom (Bekkedokk), Nytorget (jfr. forslag HRTB), Skolegatakvartalet kan være alternativer. 6. Vurdering av forholdet til sentrumsutvikling Aktivitet, kultur og næring Ut fra hensynet til å sikre sentrumsutvikling herunder styrking av Kongsberg som regionsenter, gis følgende vurderinger av teamenes forslag samt hovedalternativene: KKP må knyttes tett opp mot de sentrale gatene og torgene i byen. For å oppnå målene i sentrumsplan er Det er viktig at KKP spres innenfor et begrenset område og gjennom dette aktiviserer sentrum på begge sider av elva. Vestsida ansees å ha et stort potensial for utvikling og det vil slik være strategisk viktig at tilstrekkelig funksjoner plasseres på denne siden av elva. Det bør uavhengig av løsning, sikres korte avstander mellom utdanningsinstitusjonene som legger grunnlag for aktivitet og bevegelse mellom ulike anlegg. Løsninger bør ha en synlighet som bidrar til å skape/utvikle Kongsbergs profil framover. For sentrumsutvikling vil det være viktig at KKP styrker områdene: o Flåtaløkka Energimølla o Bergverksmuseet Kølabonnparken o Hasbergtjerndalen Kirketorget Dette betyr at i både alt. A og B vil man ha et potensial på sikt i å utvikle aksen Bergverksmuset Kølabonn. Det anses imidlertid ikke som nødvendig å ta mer konkret stilling til hvordan denne aksen skal utnyttes i denne omgang. 16

17 For aktivitet og kulturliv vil trolig alt. B være det beste alternativet ut fra at det her kan gis grunnlag for mest aktivitet omkring Kirketorget og dermed kunne gjøre kulturfunksjoner økonomisk realiserbare. Ett felles bibliotek er mulig forutsatt at det er lett tilkomst for alle funksjonene. Når det gjelder næringsutvikling anses det som viktig at man i sentrum kan legge til rette for vekst i sentrum. Alt. B anses her å ha det største potensialet generelt, og spesielt ift. kulturnæringer. Adkomst KKP bør ha en ambisjon om en klar miljøprofil. Miljøvennlige transportformer er da foretrukne løsningene for KKP. Alt A vil ha et tydeligere tyngdepunkt tett opp til Knutepunktet og slik tilrettelegge for en kombinasjon av kollektivtransport og gange. I Alt B vil bussbetjening med bybusser og regionale busser i Bergmannsveien bli viktig. Kombinasjon gange, sykkel og evt. shuttelbuss vil også styrke forbindelsen til Knutepunktet. En gangbru mellom Tiniusområdet og Hasbergtjerndalen/Kirketorget vil styrke sentrumsområdene og knytte funksjonene sammen. For sentrum vil en slik bro i både alt. A og B være viktig. For begge alternativene forutsettes nødvendig parkering i kjelleranlegg og bruk av byens randsoneparkeringsanlegg og basert på brukerfinansiering (utenom husleien). Kunnskaps og kulturtorget i alt B har større potensial for parkeringsanlegg med kort avstand til klyngen enn alt Kunnskapstorget i alt A. Kunnskaps og kulturtorget i alt B har god adkomst fra Bergmannsveien (hovedgate). Biladkomst til Tråkkaområdet er via sentrumsgater. 7. Funksjoner som ikke må avklares som del av hovedløsning Følgende funksjoner anses å kunne tilpasses valgt hovedalternativ: 1. Studentboliger og studentvelferd: Nytorget kan være mer aktuelt i alt. A for å aktivisere Vestsida i større grad som arena for bolig og kultur. Samtidig er utbygging av studentboliger meget robust ift. valg av alt. A eller B. Det kan således legges til grunn at studentboliger og studentvelferd i hovedsak kan planlegges uavhengig av valgt løsning evt. tilpasses denne. 2. Næringsarealer: Selv om det (spesielt i alt. B) ligger inn en sterk næringsprofil, er det ikke nødvendigvis slik at dette må inngå i første omgang. Det foreslås derfor lagt til grunn at det i begge alternativ kan finnes løsninger som tilfredsstiller næringslivets behov. 3. Exploria: Anses som en sentral del av KKP, spesielt i alt B, ut fra: a. Realfagsfokus i utdanning for barn og unge (virkemiddel i Kongsbergskolen). b. Arena som synliggjør teknologiklyngen på Kongsberg c. Mulighet for økt aktivitet/omsetning knyttet til kurs og konferanser mv. d. Mulighet for økt totalattraktivitet for Kongsberg Samtidig er ikke et fullt utviklet Exploria nødvendigvis en forutsetning for verken alt. A eller B, selv om det er mange styrker med å integrere Exploria i første fase. Man kan i begge alternativ søke en løsning hvor man etablerer fellesfunksjoner knyttet til storsal/utstilling/auditoriet/bibliotek som dekker behov hos leietakere/driftere. Det kan også være en fordel om Exploria gis muligheten til å avklare om det er grunnlag for en samlokalisering med Bergverksmuseet før man tar endelig stilling til lokalisering. Dette kan skje etter at hovedløsning er valgt. 17

18 4. Ungdomsskole: I alt. A ligger U skole trolig utenfor hovedløsningen og kan lokaliseres på fritt grunnlag (tid og rom). I alt B. åpnes for samlokalisering med Kongsberg vgs og evt KIS. I begge alt. kan U skole legges til Vestsida (dagens skolelokalisering). Kongsberg kommune har budsjettmidler i Kulturskole og MDD: I både alt. A og B legges til grunn at kulturskolen får permanent lokalisering ved Kirketorget. Både alt. A og B åpner for at MDD på sikt, lokaliseres i nytt anlegg ved Tråkka evt. ved Kirketorget. 6. KIS: På sammen måte som for U skole er ingen av alternativene avhengig av en spesiell lokalisering av KIS lokaliseres. Maren Handler, Mauritz Hansen eller utvidelse i Dyrmyrgata er alternativer. 7. Idrett: I både alt. A og alt. B vil det være mest nærliggende å oppgradere eksisterende idrettsanlegg og fokusere på å tilrettelegge for økt aktivitet og attraktivitet i grøntområdet mot Tråkka. Mht. idrett/trening kan man også se for seg en drøfting med SiBu om det kan være hensiktsmessig med et samarbeid knytte til studentvelferdstilbudet. Beslutninger om idrett kan tas uavhengig av hvilket hovedalternativ som velges. 8. Hotell: Hotell er spilt inn diskusjonen av KKP lokalisering av teamene. Det anses generelt som en fordel av man kan få til sambruk med hotell om møterom, auditorier, Exploria mv. Samtidig kan man også se for seg av noen funksjoner kan finansieres av en hotellaktør. Det er imidlertid neppe mulig å få noen avklaring på spørsmålet om hotell for det tas en prinsippbeslutning på hovedløsning. Hovedalternativ bør derfor kunne velges uavhengig av hotellbeslutninger. Samtidig kan være grunnlag for å se nærmere på samspill med hotell som en del av prosessen med realisering av valgt alternativ. 8. Oppsummering av alt A og B i forhold til hovedkriteriene Hovedkriterier Alt A Alt B Kriteriene til funksjonseierne Tilrettelegger for gode pedagogiske løsninger for Kongsbergskolen. Totalt sett, det beste alternativet for pedagogiske løsninger, pga av stort potensial i samhandling mellom KVS, Fagskolen og HiBu. Tilrettelegger for gode samarbeidsløsninger mellom HiBu fagskole Kongsberg vgs. God løsning for HiBu og BFK. Best løsning for evt. felles bibliotek Begrensning i plass gjør at det er begrenset mulighet til å skape en nærings og flerbruksarena for byen. Alternativet har begrenset utvidelsesmulighet ift vekst i elev og studenttall. Tilrettelegger for gode pedagogiske løsninger og samarbeids løsninger mellom for samordning U skole Kongsberg vgs og KIS på Tråkka. Tilsvarende mulighet for et samarbeid mellom HiBu fagskole ved Kirketorget. Gir også et potensial for videreutvikling for disse aktørene. God løsning for HiBu forutsatt gangbru som blant annet vil skape økt nærhet mot anlegget på Tråkka. Beste løsning for kommunale formålsbygg. Best potensial for utvidelser på sikt. Forutsetter trolig integrasjon av flerbruksarealer (arena for å samle mange, bilde, lyd, undervisning, scenekunst mv.) for å gi god 18

19 Sentrumsutvikling og samfunn Gjennomføringsmulighet Økonomi Er positivt for sentrum, men kan forsterke konsentrasjon på Nymoen. Kan gi for svakt tyngepunkt ved Kirketorget, spesielt dersom anlegget får for få kulturfunksjoner. Gjennomføring forutsetter høy grad av samordning mellom funksjonseierne Mest usikker mht. kostnader og slik sett høyest risiko. Avhengig av midlertidige løsninger for Kongsberg vgs. Krever enighet mellom BFK og modell for utbygging/eierskap. Avhengig av midlertidige løsninger for Kongsberg vgs, noe som gir pedagogisk og økonomisk ulempe. Krevende å finne egnede midlertidige lokaler til all undervisningen som berøres, særlig verksteder/spesialrom. Skaper forventning om realisering av ny/ombygd vgs som ikke er forenlig med BFK's investeringsplaner før om flere år. Alt A kan realiseres med en husleiekostnad på størrelsesorden 2000 kr /m2 + drift, under gitte forutsetninger. Knapphet på areal til å plassere tilleggsfunksjoner gir svakt grunnlag for å realisere storsal/kino gjennom sambruk. arealeffektivitet. Forutsetter trolig at det utvikles et omforent innholdskonsept for funksjoner knyttet til utlån litteratur, veiledning ift. fag/forskningsarbeid, arenaer for læring, arbeidsplasser for studenter/studentgrupper, scenekunst, konferanser, vitensenter mv.) Løsningen gir høy måloppnåelse og bidrar til å realisere et stort potensial for sentrumsutvikling og næringsutvikling. Den beste løsningen for sentrum forutsatt flytting av HiBu til sentrum. Har et potensial for Storsal både mht. arealreserve og ut fra terreng/adkomst. Mest fleksibel i realisering for alle funksjonseiere ( både ift.framdrift og at det er mindre behov for midlertidige løsninger. Mest avhengig av gangbru. Mest robust ift. endrede forutsetninger. Robust ift. valg av modell for utbygging/eierskap. Kan evt. gjennomføres av to ulike aktører. Alt B kan realiseres med en husleiekostnad på størrelsesorden 2000 kr /m2 + drift, under gitte forutsetninger. Tilgjengelig areal til å plassere tilleggsfunksjoner gir grunnlag for å realisere storsal/kino gjennom sambruk. 19

20 Plan og byggesaksbehandling Kan kreve at man drøfter eksisterende regulering. Er robust ift. gjeldende regulering, krever en mindre i regulering. 9. Anbefaling Vurderingene i kapt 8 viser at alternativ B totalt sett gir den beste måloppnåelsen for funksjonseiere og for samfunnsutviklingen i Kongsberg. Alternativet har størst potensial og robusthet for gjennomføring. Prosjektet anbefaler derfor at partene gir sin tilslutning til alternativ B som fysisk hovedløsning for KKP. Prosjektet anbefaler at det settes som mål at Kunnskaps og kulturtorget er ferdig til skolestart 2015 og at første byggetrinn for Undervisningstorget omfattende ungdomsskole, deler av av KVS og Kongsberg Norsksenter, er ferdig til skolestart For videre arbeid og gjennomføring, henvises til forslag til samarbeidssavtale mellom Kongsberg kommune, HIBU og Buskerud fylkeskommune. 20