LINKED-IN KoNgsbErg KuNNsKaps- og KuLturparK

Transkript

1 LINKED-IN kongsberg Kunnskaps- og kulturpark

2 innhold 1. INTRODUKSJON 2. OPPGAVEN 3. BYEN 4. PROGRAM 5. KKP I SENTRUM 6. DOKUMENTASJON Grete Jarmund

3 1. INTRODUKSJON

4 Kunnskaps- og KulturParken et nytt kapittel i Kongsbergs historie Kongsberg Kunnskap- og KulturPark skriver et nytt kapittel i Kongsbergs tradisjonsrike historie. Gruvedriften dannet grunnlaget for det urbane livet, og den er et viktig historisk bakteppe for Kongsberg slik vi kjenner byen i dag. Helt siden det første sølvfunnet har Kongsberg tiltrukket seg kunnskap, kompetanse og teknologi. Ofte kom denne kunnskapen utenfra. Byen har kontinuerlig utviklet seg som følge av endringer i teknologi og kompetanse, - og den er tilpasningsdyktig; gruvedrift ble avløst av industrivirksomhet; våpenindustri la grunnlaget for dagens høyteknologiske næringsvirksomhet, som i dag tiltrekker seg både arbeidskraft og næringsvirksomhet fra en global sfære. Fra et slikt perspektiv har Kongsberg mange attraktive kvaliteter. Kunnskaps- og KulturParken (KKP) skal bidra til at byen fortsatt tiltrekker seg kunnskap og kompetanse og i større grad utvikle kompetanse og teknologi. Med KKP kan Kongsberg forsterke sin posisjon som en internasjonal kjent kunnskapsby og et attraktivt sted å flytte til, enten som student eller arbeidstaker. Følgelig representerer KKPs og Kongsbergs ambisjoner en naturlig fortsettelse av byens historie. Med Sentrumsplanen og KKPs samarbeidsmodell har byen noen viktige verktøy. Vi har brukt disse til å utvikle et fysisk hovedgrep; - den plattformen som skal til for at KKP realiseres. Hovedgrepet representerer en måte å forholde seg til Kongsberg sentrum, i relasjon til byens størrelse og ambisjonsnivået i KKP. Hovedgrepet forsterker en tilpasningsdyktig byutvikling. Hovedgrepet er basert på bystrukturen / veven anlagt på 1600-tallet som har vist seg å være robust - og gjør at Kongsbergs historie fortsatt er lesbar i bybildet. Strukturen basert på 1600-tallets kvadratur - er generell, fleksibel og elastisk. Vårt hovedgrep forsterker og tydliggjør denne strukturen dette er det viktigste grepet for å opprettholde Kongsbergs historiske bybilde også i framtiden. Dermed ivaretas også de viktigste kulturminneinteressene i sentrum. Hovedgrepet konkretiserer intensjonene i Sentrumsplanen. Våre løsninger er utledet av formålet med Sentrumsplanen; - å sikre en helhetlig, forutsigbar og langsiktig strategi for utviklingen av et mer levende og attraktivt Kongsberg sentrum, og både Vestsidens og Nymoens egenarter skal komme tydelig fram: Vestsiden skal forsterkes og utvides som det administrative og kulturelle sentrum i byen rundt Kirketorget og de andre offentlige funksjonene som allerede er lokalisert på Vestsiden. Ved å lokalisere etterspurte kulturfunksjoner; flerkinoanlegg og varierte kultursaler sammen med nytt kommunalt administrasjonsbygg på Vestsiden - samt boliger og servicefunksjoner for aktuelle brukere av disse; studenter vil det urbane livet florere, og Vestsiden vil få en langt større tiltrekningskraft både for byens befolkning og de mange tilreisende til de årvisse kulturarrangementene. Nymoen skal forsterkes og utvides som kunnskapsog undervisningssentrum ved å samlokalisere skoler og utdanningsinstitusjoner. Ved dette muliggjøres etterspurt samarbeid og sambruksfordeler nedfelt i Kongsbergskolen. Det store antallet daglige brukere; elever, studenter, lærere og øvrige ansatte vil også sikre grunnlaget for den allerede etablerte kommersielle virksomheten i sentrum av Kongsberg. Videre vil lokaliseringen sikre korte avstander til og fra trafikkknutepunktet ved jernbanestasjonen og bussterminalen. Dermed er også viktige forutsetninger sikret for å skape en levende by. Også i et bærekraftig miljø- og energiperspektiv er denne samlokaliseringen av skoleog underisningsbyggene særlig gunstig.

5 2. oppgaven

6 kongsberg by HiBu Grunnlagt 1624 Folketall (1. jan 2011) Fylke buskerud Nærmeste byer Notodden (folketall ) Drammen (folketall ) SENTRUMSPLANENS AVGRENSING 1 KM 500 M Sentrumsplanen er utarbeidet for framtidig byutvikling. Høgskolen (HiBu) og Teknologiparken er lokalisert utenfor Sentrumsplanen og sentrumsområdene slik at potensialet for synergi uteblir. NYMOEN Fra jernbanestasjonen til inngangen til Teknologiparken er det ca 1,5 km. BYAKSEN KKP har som mål å styrke Kongsberg sentrum som en arena for undervisning, kultur og næring. VESTSIDA Teknologiparken KONGSBERG 1:10 000

7 FØRINGER FOR OPPGAVEN næring kino exploria KIs sibu KVs hibu sibu storsal KK adm. bergverk KVs Kgs KONGSBERG KOMMUNES MÅL FOR SENTRUMSUTVIKLING FELLES INTENSJONER FOR AKTØRENE I KKP

8 SENTRUMSUTVIKLING OG KKP LEVENDE BY TEAMETS VURDERING: Kongsberg sentrum skal være en attraktiv, levende møteplass med trivsel og livskvalitet for alle brukere av byen - KKP Dette betyr at gater og byrom må aktiveres også utenom festivaler, arrangementer og lørdag formiddag. En levende by er et sted der menneskene synes i bybildet, også kl på en tirsdag. En levende by legger også til rette for invisteringer for å skape økonomisk bærekraftige tilbud og aktiviteter. FESTIVAL PÅ KIRKETORGET SKOLEGATA TIRSDAG KL.14 LEVENDE BY

9 SENTRUMSUTVIKLING OG KKP KOMPLETtERE BYSTRUKTUREN TEAMETS VURDERING: A) Det karakteristiske med Kongsbergs beliggenhet er forholdet til elverommet og de to tydelige platåene (Vestsida og Nymoen). Framheving av kvalitetene i den unike beliggenheten og den historiske byen skal forenes med et rikt utvalg av byfunksjoner og gode bomiljøer - KKP B) Kongsberg kjennetegnes av den historiske kvartalstrukturen. Utviklingen av byens sentrum må komplettere denne strukuren*. Vestsida KVALITETENE: PLATÅENE ELVA KVARTALENE *bystrukturen / veven anlagt på 1600-tallet har vist seg å være robust og gjør Kongsbergs historie lesbar i bybildet. Denne strukturen, basert på 1600-tallets kvadratur, er generell, fleksibel og elastisk. Vårt hovedgrep skal forsterke og tydliggjøre denne strukturen. Dette er det viktigste grepet for å opprettholde Kongsbergs historiske bybilde, også i framtiden. Nymoen

10 SENTRUMSUTVIKLING OG KKP MANGFOLD I SENTRUM TEAMETS VURDERING: Sentrum skal ha et mangfold av næringsaktiviterer med handel, servicetjenester, kunnskap, kultur og oppleveser - KKP For at sentrum skal oppleves som mangfoldig og interessant, må tilbud og aktiviteter integreres i kjernen og være tilgjengelig fra gateplan. Alt i ett bygg, eksempelvis Sandvika Storsenter, gir gode synerger mellom de ulike butikkene, men bidrar ikke til et mangfoldig og levende sentrum. Alt i ett hus (SANDVIKA STORSENTER) INTEGRERING I BYEN

11 SENTRUMSUTVIKLING OG KKP KONGSBERGSKALAEN TEAMETS VURDERING: Nye bygg skal forholde seg til Kongsbergskalaen, enten i form av bygningsvolum eller den historiske kvartalsstrukturen. Nyskapende arkitektur som reflekterer samspillet mellom byens særpregende kulturarv og dagens teknologi og kunnskapsmiljø skal prege bybildet - KKP storskala (Eks: thor heyerdahls vgs, larvik) KONGSBERGSKALAEN Fokuskvartalet Trømsø - transformasjon av kino til bibliotek Køln - ny og gammel arkitektur Rockheim i Trondheim Nimes - samspill i skala

12 SENTRUMSUTVIKLING OG KKP MILJØBYEN KONGSBERG Bærekraftperspektivet skal sikres gjennom et livskraftig sentrum med korte avstander og miljøvennlige transport og energiløsninger - KKP Gang og sykkel og kollektivandelen av antall reiser skal dobles. (...) Bilbruken i sentrumsområdet skal reduseres - Miljøplan for Kongsberg 280m TEAMETS VURDERING: Kongsberg/KKPs miljøambisjon tilsier at hoveddelen av programmet må ligge i nærhet til kollektivknutepunktet ved jernbanestasjonen. 500m KKP gir en unik mulighet for Kongsberg til å skape et levende og bærekraftig sentrum. Det skal derfor ettersrebes at hele 5 min rask gange KKP skal styrke sentrumskjernen. 950m Hvordan kan KKP bidra til økt sykkelbruk? Oppskriften for et livskraftig sentrum!

13 INNHOLDET I KKP AKTØRENE - arealbehov Utvikle Kongsberg sentrum som arena for kompetanseutvikling og kultur på en måte som er nyskapende og som kan realiseres relativt raskt - KKP HiBu Høgskolen i Buskerud KVS Kongsberg videregående Skole KIS Kongsberg internasjonale skole KGS Kongsberg grunnskole KK adm. Kongsberg kommune administrasjon Bibliotek HOVEDPROGRAM m2 TILLEGGSPROGRAM m2 Studentboliger Kino Storsal Idrett Næring Exploria

14 FELLES INTENSJONER I KKP FREMDRIFT OG FINANSIERING USIKKERT næring Utvikle Kongsberg sentrum som arena for kompetanseutvikling og kultur på en måte som er nyskapende og som kan realiseres relativt raskt - KKP kino exploria KIS SiBu KVS HiBu SiBu storsal TEAMETS VURDERING: KK adm. Aktørene innen KKP har ulike perspektiver for fremdrift og sikkerhet for finansiering. bergverk KVS KGS SIKKERT

15 FELLES INTENSJONER I KKP FLEKSIBILITET INNEN KKP TEAMETS VURDERING: Fysisk hovedgrep for KPP skal gi en fleksibel fremdrift for de ulike programmene. Dette fordrer en gjensidig uavhengighet mellom aktørene. KIs bergverk næring exploria Kgs KIs næring exploria Kgs KVs KVs hibu KK adm. kino storsal sibu bergverk KK adm. kino storsal KVs KVs sibu hibu Alle eggene i en kurv Fleksibel framdrift

16 FELLES INTENSJONER I KKP ROBUSTHET - FREMTIDIG UTVIKLING TEAMETS VURDERING: Fysisk hovedgrep for KKP skal legge til rette for en fremtidig utvikling, spesielt for næring og undervisning % vekst? hibu næring KVs Hovedbygget 1910 Sentralbygg I og II 1962 og 1968 Realfagsbygget 2000 Referanse: Ntnu Gløshaugen Campus har utviklet seg kontinuerlig over tid

17 KLASSEROM GRUPPEROM FELLES INTENSJONER I KKP RESURS- OG AREALEFFEKTIVISERING AUDITORIER/SAL STØRRE UND.ROM 2725 SPESIALROM VERKSTED 6893 KONTORER 5826 BIBLIOTEK LESESALER 3859 ADMINISTRASJON MØTEROM 2736 FELLESAREALER KANTINE/GARD./ 7864 LAGER TEKN.ROM DRIFT USPESIFISERT Bidra til at KKP gir sambruk, nye arbeidsformer, nyskaping og god resursutnyttelse/kostnadseffektivitet som gjør at egne behov for m2arealer og funksjoner dekkes innenfor rammen av KKP - KKP TEAMETS VURDERING: For å nå KKPs mål om en sambruksreduksjon fra ca m2 til ca m2 kreves en radikal samlokalisering av funksjonene i programmet. HiBu KVS KIS KGS - 30% - 30% m m2 HiBu KVS KIS KGS

18 FELLES INTENSJONER I KKP KONGSBERGSKOLEN Utvikle og realisere Kongsbergskolen hvor faglig og organisatorisk samarbeid vertikalt forsterker alle utdanningsaktørene og samarbeid med arbeidsliv kan bidra til økt kvalitet og popularitet - KKP exploria næring Kgs KIs KVs hibu kino storsal

19 TEAMETS KONKLUSJON FOR FYSISK HOVEDGREP KKP KKP skal realiseres som fleksible og robuste clustere* lokalisert for å styrke ulike deler av sentrumskjernen * Et cluster er i denne sammenheng en geografisk konsentrasjon av bygningsprogram som har en eller flere felleskoblinger innen fagfelt eller profesjon for å skape bedre produktivitet, samarbeidsmuligheter og arealeffektivitet.

20 3. byen

21 Kongsberg SENTRUM Områder regulert til Sentrumsformål og torg i kommunens sentrumsplanen. JERNBANESTASJONEN nymoen vestsida KIRKEN SENTRUMSFORMÅL 0 500m

22 topografi De to platåene Vestsiden og Nymoen på hver side av Lågen utgjør i dag Kongsberg sentrum. Områdene som i Sentrumsplanen er bestemt til sentrumsformål strekker seg utenfor disse platåene. SNITT GJENNOM VESTSIDE-PLATÅET

23 KARTLEGGING I Sentrumsplanen beskrives byaksen som det overordnede grepet som binder byen sammen. Vår kartlegging viser at viktige byrom og program knyttet til KKP ikke ligger på byaksen. IDRETTSPARKEN VGS KINO SKOLEGATA TRÅKKA STORGATA STASJONSPLASSEN «TORGET» BIBLIOTEK GÅGATE Byaksen STUDENTBOLIGER Viktige plassrom og torg FOLKEPARKEN MØLLETORGET Gatemiljø, handels- og gågater MYNTEN Viktige grønne rom for idrett og rekreasjon Eksisterende kulturog kunnsakpsbygg (KKP) KIRKETORGET KULTURSKOLEN BERGVERKSMUSEET RÅDHUSET NYTORGET

24 TJUKKAKSEN Kartet illustrerer en bredere byakse - Tjukkaksen - som dekker alle sentrale funksjoner og byrom i Kongsberg sentrum. Tjukkaksen forholder seg og til platåene: Kongsbergs historiske sentrum. Tjukkaksens ytterkant definerer en loop som binder byrom og program sammen.

25 HOVEDGREP Programmet som utgjør KKP plasseres innefor, på eller tilkoblet loopen. TILKOBLET INNENFOR PÅ

26 5 DISPONIBLE EIENDOMMER Kongsberg kommune har i programmet definert hvilke tomter som skal vurders ved lokalisering av KKP. 4a 4b 3b 3c 3a Kommunale eiendommer 8 Fylkeskommunale eiendommer 1c 7 Andre eiendommer som kan vurderes 1b 1a 2c 2b 2a

27 5 VURDERINGSKRITERIER 4a 4b 6 3b 3c 3a Tilgjengelig eiendom Avstand til stasjonen 12 8 Knytte seg til loopen 1c 7 Styrke eksisterende plassrom/torg Ikke bygge igjen viktige grøntarealer Ta hensyn til bevaringsverdig bebyggelse 1a 1b 2c 2b 2a

28 AKTUELLE tomter Tre områder fremstår som aktuelle basert på våre utvelgelseskriterier. Skoletomten ved Nymoen torg (3) Tomter tilknyttet Kirketorget (1) Tomt(er) ved Nytorvet (2)

29 4. PROGRAMMET

30 RAMMEBETINGELSER FOR UTBYGGING AV KKP Det største potensialet for å nå 30% sambrukseffekt i hovedfunksjonene er reduskjon HiBu i utdanningsinstitusjonene. KVS KIS KGS - 30% - 30% Det største potensialet for å nå 30% sambrukseffekt i tilleggsfunkskjonene er at Exploria blir integrert i øvrige program. HOVEDFUNKSJONER m m2 TILLEGGSFUNKSJONER HiBu KVS KIS KGS mm mm2 2 HiBu KVS KIS KGS 30% - 35% 30% - 39% m m m m2

31 HOVEDPOTENSIAL AREALEFFEKTIVISERING Klasserom/grupperom/spesialrom har det største potensialet for sambruk. Dette tilsier tettest mulig samlokalisering av utdanningsfunksjonene Felles- og driftsarealer gir også et stort sambrukspotensiale. Dette tilsier etableringen av færrest mulig clustere KLASSEROM GRUPPEROM AUDITORIER/SALER STØRRE UND.ROM SPESIALROM VERKSTED KONTORER BIBLIOTEK LESESALER ADMINISTRASJON MØTEROM FELLESAREALER KANTINE/GARD./WC LAGER TEKN.ROM DRIFT USPESIFISERT Nb: arealeffektevisering av kontorer ansees først og fremst som et spørsmål om organisering innad i kontorarealene; landskap vs. cellekontor m2

32 CLUSTERE kino storsal ADMINISTRASJONS- OG KULTURCLUSTERET kino storsal k KK adm. KVs exploria exploria KK adm. KVs næring næring KVs hibu KVs hibu Kgs sibu Kgs KIs KIs UNDERVISNINGSCLUSTERET ØNSKEDE SAMMENKOBLINGER bergver H sibu næring HOTELL OG SEMINARSATELITT STUDENTSATELITT

33 CLUSTERE bergver H exploria kino storsal næring HOTELL OG SEMINARSATELITT KK adm. KVs ADMINISTRASJONS- OG KULTURCLUSTERET Med nytt kommunalt administrasjonsbygg som kjerne, etableres et kulturcluster bestående av kulturskole, musikk-, dans-, og dramalinjer fra KVS samt storsal og flerkinoanlegg. Som analysen av arealmatrisen viser, er det store sambruksmuligheter ved fysisk og organisatorisk integrering av undervisningslokaler på tvers av funksjonene. Ved denne løsningen vil det være en likevekt mellom kulturskolens/mdds arealbehov, og kommunens behov for undervisningslokaler (norsksenter) begge på i underkant av kvm. Samtidig er det et uttalt ønske om samlokalisering av kultur-skolen /MMD og et ev storsal- og flerkinoanlegg igjen ut fra ønsket om sambruk, fysisk og organisatorisk. Kgs KVs KIs UNDERVISNINGSCLUSTERET hibu En av KKPs kjerneintensjoner er utviklingen av konseptet Kongsbergskolen hvor faglig og organisatorisk samarbeid vertikalt forsterker alle utdanningsaktørene, og der samarbeid med nærings- og arbeidsliv bidrar til økt popularitet og kvalitet. Videre har de respektive utdanningsaktørene uttalte og gjensidige ønsker om samlokalisering, med de fysiske, organisatoriske og læringsmessige sambruksfordelene dette gir. På bakgrunn av dette, samt av analysen av arealmatrisen, legger vi hovedtyngden av utdannings-funksjonene HiBu, ungdomsskole, KIS - sammen i et utdanningscluster, med KVS (eks. MDD) som kjerne. Til dette clusteret hører et nytt sambibliotek, bestående av de respektive fagbibliotekene og folkebiblioteket. Hoveddelen av Exploria finner også sin plassering her. Hit legges også arealer for næringsutvikling, tett på undervisningslokalene - ref Papirbredden i Drammen. Vi foreslår å konvertere Mynten til hotell, og samtidig gi de gamle trehusene mellom det nye hotellet og fossen nytt liv med reiselivsfunksjoner tilhørende hotellet - konferanserom, restauranter og salgsgallerier kan være aktuelle programmer. Videre foreslår vi å knytte dette anlegget fysisk og organisatorisk til den nye Bergverksmuseet, for ytterligere å styrke denne destinasjonen i byen. sibu næring STUDENTSATELITT Studentene ønsker en mer sentral plassering i byen og en tettere tilknytning til Kongsberg Næringspark. Samtidig representerer studentboliger, med tilhørende tilleggsprogrammer, en funksjon som i stor grad kan bidra til vitalisering og aktivering av byen, gitt en sentral posisjon. Sammen med en etablering av hybelenheter, legger vi opp til mindre filial av deler av biblioteksog exploriaprogrammet i størrelsesorden kvm, samlokalisert med ev sosiale funksjoner tilhørende studentboligene en idea store som kan fungere som bindeledd mellom studentene og bybefolkningen.

34 5. KKP I SENTRUM

35 KKP I SENTRUM Kunnskapstorget KIs Kgs KVs hibu næring exploria IDRETTSTORGET konferansetorget H kulturtorget KVs storsal kino KK adm. studentorget sibu

36 KUNNSKAPSTORGET KIs Kgs KVs hibu exploria Kunnskapstorget på Nymoen: 280M til stasjonen Sambrukspotensial med eksisterende KVS Stor fleksibilitet og robusthet med tanke på omkringliggende tomter (Skolegatekvartalet) Synergi med handel og bytilbud Synlighet i bybildet Styrking av Nymoen torg Skalaen er allerede etablert i området

37 KUNNSKAPSTORGET KVSs potensielle status som kjernen i et framtidig undervisningscluster tilsier lokalisering på Nymoen. Her finnes flere tomtealternativer av passende størrelse med korte avstander til kollektivknutepunktet ved jernbanestasjonen. Framdriften er imidlertid usikker fordi det pr i dag ikke er bevilget midler til prosjektet. I lys av KKPs og Sentrumsplanens ambisjoner, peker Tinius-området seg ut som en egnet lokalisering av KVS. Denne lokaliseringen er forankret i vårt hovedgrep fordi den ligger tilkoblet fokusområdet. Innenfor gjeldende reguleringsplan har området et potensial for utvidelse på ca kvm. Dette svarer til en gjennomgående gesimshøyde tilsvarende tre etasjer. Ved å øke høyden til fire etasjer, øker potensialet til ca kvm. Dette er mer enn tilstrekkelig for de programmerte funksjonene vi foreslår på området. Forhold til Sentrumsplanen. Dagens formålsgrense for denne tomten følger KVS s eksisterende utstrekning. Vårt forslag til lokalisering av undervisningsklyngen viser en overskridelse av formålsgrensen mot Lågen. Begrunnelsen for dette er ønsket om en mer fleksibel bygningsstruktur og funksjoner som henvender seg mot elven. En visuell akse slik Sentrumsplanen viser i forlengelsen av 17.maigata, forutsetter riving av bebyggelsen på gnr/bnr 7862/1. Vi anser dette som urealistisk på grunn av bebyggelsens alder og standard. Vi foreslår heller at gangforbindelsen krysser torget. Dette sikrer en funksjonell forbindelse som gir en selvfølgelig atkomst til Kunnskapstorget og videre til Lågenbredden.

38 KUNNSKAPSTORGET 1:1000 hibu KIs Kgs exploria KVs HiBu - Høgskolen i Buskerud KVS - Kongsberg vidregående skole Fagskolen KIS - Kongsberg International School Ungdommsskole Bibliotek Exploria Næring/Innovasjon BTA (ca m 2 ) KVs

39 KUNNSKAPSTORGET Organisering av Kunnskapstorget Vi foreslår at bebyggelsen rundt Kunnskapstorget tar utgangspunkt i dimensjoner som er kjent er fra Vestsidas opprinnelige kvartalstruktur kombinert med dimensjoner kjent i området idag; kino og modernistiske skolebygg fra 60-tallet. Denne kvartalstrukturen gir oss et robust rammeverk. Strukturen tåler trinnvis utbygging og typologisk variasjon; atriumshus, fløy for fløy, kompakt plan osv, og den legger til rette for bygninger som ivaretar generalitet, fleksibilitet og elastisitet som etterspørres i KKPs program. Vi foreslår tre nye kvartaler, samt to mer fritt formede bygninger for ungdomsskolen og sambiblioteket. Begge inngår i kvartalsstrukturen, men ligger til hvert sitt parkmessige uteområde. I kvartalene lokaliseres KVS, Fagskolen og HiBu, samt driftsfunksjoner for Exploria i tett sambruk med de øvrige aktørenes fasiliteter. Det forutsettes sambruk av undervisningsrom, auditorier, spesialrom, laber og andre funksjoner på tvers av bygninger og institusjoner. Dermed kan prosjektets ambisjoner om arealeffektivisering oppnås. Bygningene utenfor kvartalsstrukturen - ungdomsskolen og sambiblioteket lokaliseres av hensyn til disse funksjonenes spesielle behov. Ungdomsskolen gis en tilbaketrukket posisjon, med lett adkomst til utearealer og idrettsanlegg. Sambiblioteket gis en framskutt posisjon knyttet til fokusområdet Tjukkaksen, med god kontakt med byparken og promenaden langs Lågen. Kinoen står som det naturlige midtpunktet på Kunnskapstorget. Vi foreslår at første etasje tilrettelegges som en åpen og inkluderende sosial arena inkludert kantine. Andre etasje kan benyttes som Explorias primære utstillingsrom. Næringsmiljø knyttet til Kunnskapstorget Innenfor Kunnskapstorget etableres utleielokaler for eksterne aktører, primært for miljøer som ønsker nærhet til utdanningsfunksjonene. Papirbredden i Drammen er et relevant referanseprosjekt her finnes innovasjonssenter, karrieresenter og næringshage et nettverk av institusjoner i skjæringspunktet mellom utdanning, forskning og næring. For realiseringen av et slikt potensial, er prosjektets fysiske og organisatoriske fleksibilitet viktig. Det er en fordel at det i nærheten av Kunnskapstorget fins tomter som ligger klare for videre sentrumsutvikling ev utvidelse av KKP eller næringshagen. Igjen gir Papirbredden oss et relevant eksempel i Papirbredden 2 under oppførelse i dag, og i umiddelbar nærhet til første byggetrinn. Skolegatakvartalet representerer et tilsvarende potensial for Kunnskapstorget. Sentrumsplanen legger opp til en fortetting av dette kvartalet med ny bebyggelse på ca kvm. Dette gir KKP vide rammer for ekspansjon, og byen får i KKP en katalysator for utvikling av et sentralt bykvartal. Parkering og infrastruktur Sentrumsplanen angir ikke normtall for parkering for utdanningsinstitusjoner, og det legges opp til parkering i anlegg i randsonene - eller kjeller. Gitt kommunens høye miljøambisjoner foreslås det å holde antallet parkeringsplasser ved Kunnskapstorget relativt lavt gitt de korte avstandene til skissert P-hus ved stasjonen og til P-anlegg ved storsenteret. Det kan riktignok etableres inntil 400 p-plasser i én kjelleretasje under Kunnskapstorget. Gateløpet som krysser Tråkka/Nymoen Torg i dag opprettholdes, men vil i vårt forslag inngå som en av funksjonene i et nytt shared space et torg der myke trafikanter har forrang, og der bygulvet og øvrige elementer bidrar til å knytte Kunnskapstorget til byveven. BILTRAFIKK Papirbredden, Drammen

40 CAMPUS KONGSBERG Tilrettelegging for et innovativt læringsmiljø på Kongsberg Med utgangspunkt i sambruksløsningene som er lagt fram i forslaget, gis det store muligheter for økte synergieffekter mellom et lokalt næringsliv og et samlet læringsmiljø. Helhetlige løsninger for bebyggelse og tett nærhet mellom de ulike aktørene, vil kunne sikre sammenhengende og innovativ læring i et livslangt perspektiv. Prosjektet 21st Century Schools Learning Environments of the Future understreker behovet for nytenkning om læring og utforming knyttet til skolen. Prosjektet er gjennomført av Building Futures i Storbritannia, et felles initiativ mellom CABE og RIBA, og tar utgangspunkt i anerkjennelsen om at utforming av skolebygninger har stor betydning for å oppnå et effektivt undervisnings- og læringsmiljø. Samtidig blir det påpekt at behovet for oppgradering og erstatning av gamle skolebygninger i årene framover gir et betydelig potensial for å sikre at læringsmiljøene blir utformet for framtidens endringer. utdanning ikke bare er å formidle kunnskap, men at elever og studenter lærer å tenke selv, være kritiske, og kunne forholde seg til en stadig mer kompleks omverden. Man må se på skolen mindre som en bygning og mer som et samfunn og et miljø, står det i rapporten. Dette er store vyer, og er noe som langt overgår det bygningsutforming og byplangrep kan løse alene. Likevel er noe av hovedideen til Kunnskapstorget det at den ikke kan ses alene, men 150m alltid fungerer i sammenheng med loopen og de resterende urbane kvalitetene i byplanen utvider skolebegrepet til å bli noe større og langt mer omfattende enn det som foregår i et bygg i en forelesning- eller klassesammenheng. På mange måter er Kongsberg slik det fremstår i vårt forslag ett stort kunnskapssenter; det handler om det å lære; om det å formidle; om det å kunne forholde seg til og interagere med det som er utenfor, enten det er eksterne funksjoner og program i loopen, eller internasjonale relasjoner og synergier. Det er dette som skaper en realiserbar plan for hvordan bygninger og byen i sin helhet kan fungere sammen med Kongsbergskolen, og skape virkelig innovative læringsmiljø. 150m Det understrekes også viktigheten av å forme og organisere læringsmiljøets bygningsmasse slik at den ikke kommer i veien for fremtidig utvikling innen hvordan læring bør foregå, og at en ikke designer seg bort. Vi mener at vårt forslag imøtekommer slike forhold ved en samlokalisering av bygningsmassen, og at organiseringen av bygningskroppene gjenspeiler behovet for fleksibilitet og elastisitet. Dette samsvarer også svært godt med Kongsbergskolens kongstanke om trinnløshet. Rapporten advarer samtidig at selv om det kan være enkelt nok å regne ut energieffektivitet i en bygningsmasse, er det langt mer uhåndgripelig å forsøke regne ut et byggs læringseffektivitet. Gjennom samlokaliseringsløsningen som legges frem i forslaget vil Kongsbergskolens målsettinger om effektiv deling av lærerkrefter og ressurser på tvers av klassetrinn bli muliggjort. Dette mener vi langt på vei vil skape gode fysiske forutsetninger for høy læringseffektivitet, uansett trinn og mestringsgrad hos elever og studenter. 200m 150m 150m Ntnu Gløshaugen Hvor lang kan man gå fra et bygg til et annet uten å ta på seg jakka? Læring fører med seg mange ting i følge rapporten fra CABE/RIBA; økonomisk vekst gjennom utvikling av god arbeidskraft; kulturell utvikling og muligheter for personlig realisering. Det påpekes likevel at noe av det viktigste innen Kunnskapstorget 200m

41 UTVIKLING OVER TID i dag ungdomsskole og kvs byggetrinn 1 HiBU, bibliotek og kvs byggetrinn 2 Ekspandering (f.eks skolegatekvartalet)

42 FLEKSIBEL FRAMDRIFT HIBU kommer først samtidig - ungdomsskole, hibu og kvs byggetrinn 1 full utbygging

43 KUNNSKAPSTORGET MILJØ OG BÆREKRAFT Lokalisering av bygningsmassen langs elven og tilrettelegging for en kompakt urban form gir klare fordeler mht. innemiljø og fremtidig energi- og kostnadseffektivitet Paul Woodville Licensed BREEAM Assessor Certified Passivhaus Designer Kompakte bygningsformer 2. Orientering - dagslys og solvarme 3. Muligheter for fornybar energi 4. Gatestruktur og mikroklima 5. Inneklima - frisk luft fra elvedrag 6. Vannhåndtering 7. Muligheter for felles infrastruktur 2.

44 KUNNSKAPSTORGET MILJØ OG BÆREKRAFT 1. KOMPAKT BYGNINGSFORM Den urbane formen som foreslås tilrettelegger for passivhusstandard og kompakt bygningsform med energiog kostnadseffektivt forhold mellom fasadeareal og volum. Kompakte bygningsformer er også fleksible og dermed mer bærekraftige mht. levetid og totalt livssyklusperspektiv. 2. ORIENTERING: Dagslys: I tillegg til utsikt, gir lokalisering langs Lågen åpne lysforhold og god tilgang til dagslys, noe som er spesielt viktig i utdanningsinstitusjoner, skolebygninger og biblioteker. Solvarme: Forskning fra SINTEF og tyske Passivhus Institutt viser at mens små vinduer ofte er den beste løsningen i passivhusprosjekter i vest-norge (som har et relativt mild og overskyet klima), er store, sydvendte vinduer med solavskjerming om sommeren, den mest energieffektive løsningen for passivhusprosjekter i innlands-norge (som har kaldere, men klare vintre). Fasadene langs elven er orientert mot syd/sydvest for å maksimere bruk av lav vintersol og dermed redusere energiforbruket om vinteren. Trær og mulig inntrukket fasade på bakkeplan fungerer også som naturlig solavskjerming på sydvende fasader 3: MULIGHETER FOR FORNYBARE ENERGI I tillegg til å være en del av kommunens miljøplan, er bruk av fornybare energikilder et viktig element av BREEAM. Varmepumper: Lokalisering av Kunnskapstorget gir muligheter for å hente ut energi av Lågen ved varmeveksling og evt. bruk av varmepumper til både oppvarming og kjøling. Solenergi og solceller: I Kongsberg, med mye snø på takene om vinteren, er den beste løsning å plassere solcellepanel på fasadene. Lokalisering langs elven skaper muligheter for plassering av solceller på sydvendte fasader som ligger åpne mot elven, og dermed unngår overskygging fra nabobebyggelsen. Med en eksponert og sentrumsnær plassering, vil slike tiltak kunne bidra til byens ønsker om å profilere seg som et fremtidsrettet teknologiby. 4. GATESTRUKTUR OG MIKROLIMA: Sommer: Kongsberg har et typisk innlandsklima med tørre og varme sommere. Kongsberg vil på flere dager i løpet av sommeren ha landets høyeste målte temperatur. Kompakt urban form reduserer behov for kjøling om sommeren og bidrar til et mer behagelig mikroklima. Orientering av bygninger og kompakte sidegater reduserer solbelastning fra øst og vest om sommeren, og gir dermed redusert behov for kjøling. Plassering av hovedinngangene mot nord og naturlig skygge skapt pga. kompakt urban form reduserer tiden utvendige persienner må senkes om sommeren. I tillegg til redusert El-forbruk til belysning, gir dette en mer åpen følelse innenfor områdets kjerneområder, og på gatenivå hvor et livlig gateliv er ønsket. Dette er spesielt viktig pga. strengere krav til solavskjerming på solutsatte fasader i kommende teknisk forskrift. Sommeraktiviteter langs elven, som idrett og festivaler, får naturlig kjøling på varme dager. Vinter: Om vinteren får utearealer på torget vindskygge fra bygningene rundt. Inntrukne innganger på første etasje skaper utearealer som er beskyttet mot regn, snø og det kalde luftdraget fra Lågen om vinteren. 5. INNEKLIMA: Godt inneklima er viktig i utdanningsinstitusjoner. Lokalisering langs elven betyr at ventilasjonsluftinntak kan plasseres mot elven for å ta inn frisk luft som er ikke utsatt for forurensing fra biltrafikk. Sommerstid gir luftdraget langs elven behagelig kjøling på varme dager. Dette kan evt. brukes som en del av et hybrid/naturlig sommer-ventilasjonsstrategi for de delene av programmet som er lokalisert langs elven, og som ikke utsatt for støy fra trafikk. 6. VANNHÅNDTERING Flomrisikoen i Kongsberg er velkjent. Flom i Lågen håndteres på et mer overordnet nivå, men styrtregnsflom er også viktig. Ifølge Kongsberg kommune er områdene i sentrumsplanen ikke spesielt utsatt for styrtregnsflom. Fremtidig utbygging må imidlertid sikre for at styrtregnsflom ikke blir et problem etter fortetting av sentrumsområdet. Ev tiltak kan være grønne tak, bruk av åpne porøse materialer og beplanting. 7. MULIGHET FOR FELLES INFRASTRUKTUR: Samlokalisering av bygninger gir mulighet for energiog kostnadseffektivisering mht bruk av felles teknisk infrastruktur samt fleksibilitet mht. fremtidig ombygging, vedlikehold og oppgradering Ev utbygging av fjernvarmesystem og felles infrastruktur kan skje i forbindelse med utbygging av sykkelveier og oppgradering av elvepromenaden.

45 KUNNSKAPSTORGET I STOREFRI

46 UNIVERSITETSBYER Bologna Mange av verdens ledende forsknings- og høyteknologimiljøer er tett integrert med universitetsbyer som ble utviklet i middelalderen - eksempelvis Bologna, Cambridge, Freiburg, Oxford og Salamanca. Universitetene i disse byene er fortsatt spydspisser og drivkrefter for innovasjon og økonomisk utvikling lokalt og globalt. Et felles karaktertrekk ved disse byene er den kompakte og fleksible urbane formen - basert på tette kvartalsstrukturer. I mange tilfeller kontrasteres denne strukturen med åpne elvebredder og grønne lunger som danner møteplasser og pusterom i byen. Plasseringen av utdannings-, forsknings- og kulturinstitusjoner i disse byene er basert på en kjent og velprøvd modell der klynger av bygninger ligger tett sammen, midt i byen - med korte gangavstander mellom seg. Denne modellen har vist seg å tåle endringer over hundrevis av år - og har gitt disse byene muligheten til å opprettholde sin økonomiske og kulturelle konkurransekraft på den globale arenaen. Cambridge Oxford

47 KULTURTORGET KVs storsal kino KK adm. For å imøtekomme flere ønsker inkludert hovedmål i Kongsbergskolen, foreslår vi lokalisering både av nytt kommunalt administrasjonsbygg og etterspurte kulturfunksjoner rundt Kirketorget, i umiddelbar nærhet til rådhuset. Administrasjonsbygget vil utgjøre kjernen i vårt kulturcluster, og flere alternativer er aktuelle, - fra fordeling av funksjonene på tre steder; Kirketoget 2 med kinoanlegg og storsal, Bergseminaret med kulturskole og MDD, samt nytt administrasjonsbygg syd for Kirketorget, - til en samlokalisering av alle funksjoner i en større bygning syd for torget. Storsal Kino MDD Kulturskolen Kirken KK Administrasjon Rådhuset

48 KULTURTORGET 1:1000 storsal kino Forhold til sentrumsplanen Vårt forslag til et større kultur- og administrasjonsbygg ved Kirketorgets sydside bryter med Sentrumsplanens bestemmelse om gesimshøyde på vestfasader i byggeområde 71 med én etasje. Forslaget følger bestemmelsene om gesimshøyder i forhold til Kirketorget og Kirkegata. Vi mener dette er godt motivert ut fra byggets viktighet og ønsket om synlighet i bybildet. KVs Trafikk og infrastruktur Parkeringsplassene på Kirketorget opprettholdes, men primærparkeringsplassen for de nye funksjonene blir den i Hasbergtjerndalen, ev i kombinasjon med kjellerparkering under det nye administrasjonsbygget. Moderne adm.bygg Kulturskole og MDD Kino Storsal BTA (ca m 2 ) KK adm m

49 NYTT ADM.BYGG Alternativ 1: Nytt kommunalt administrasjonsbygg kan realiseres uavhengig av andre programmerte funksjoner. KK adm. Tilrettelegging administrasjon for trinnvis kulturskolen/mdd utbygging 2200 muliggjør m2 pr etg utvidelse med kinoanlegg/storsal, samt med arealer for administrasjon. KK adm. storsal kino + kino MULIG BYGGETRINN 2 inngang fra parkering sceneinngang kino inngang fra parkering sceneinngang ring

50 NYTT ADM.BYGG KVs KK adm. Alternativ 2: Alt-i-ett bygg Samlokalisering med Kulturskolen/MDD storsal kino administrasjon kulturskolen/mdd 2200 m2 pr etg kirketorget hovedinngang MULIG BYGGETRINN 2 kino inngang fra parkering sceneinngang sceneinngang inngang fra parkering

51 KULTURTORGET

52 STUDENTORGET stud. bolig stud. bolig For å synliggjøre studentenes posisjon i Kongsberg, foreslår vi at Nytorget etableres som et Studenttorg. Dette vil også forsterke torgets karakter som byrom. Forretningsgården på østsiden av torget (Myntgata 14) forslår vi erstattes med studentboliger i 4 etasjer. For å aktivisere torget foreslår vi butikker, serveringsog servicetilbud på gateplan. Dette vil kunne bidra til å styrke Vestsida som et attraktivt sentralt boligstrøk. Næringsparken ligger i gangavstand, som også gjør at hyblene kan være interessante for arbeidskraft som kommer utenfra på korttidskontrakter. Studenthybler 40 HE? Studenthybler 160 HE

53 STUDENTORGET PLAN 1:1000 Studentboliger Riving av Myntgata 14 muliggjør et studentboligprosjekt på ca. 4000m2 BTA, pluss 250m2 til generell utadrettet virksomhet som som cafè/bibliotek eller mer KKP relatert virksomhet som Ideastore/Incubator for næring/ Exploria innovasjonsenter / etc. sibu Med utgangspunkt i 25m2 BRA pr. HE (hybelenhet) vil dette tilsvare et prosjekt som dekker ca. 160 HE. Forhold til sentrumsplanen Studenthuset ved Nytorget skisseres i fem etasjer (4 + inntrukken 5. etg) sentrumsplanen bergrenser høyden på bebyggelse på tomten til fire etasjer (3 + inntrukken 4. etg). Vi er ikke avhengige av vår skisserte høyde arealmessig, men mener den er nødvendig for å bygge opp under torgets karakter som urbant plassrom, og for å gi studentbefolkningen et tydelig tyngdepunkt i bykjernen. Trafikk og infrastruktur Torget er kjørbart shared space, hvor myke trafikanter har forrang, parkeringsplasser etableres i kjeller. Arealer Studenthybler Exploria-satelitt bibliotek-satelitt BTA (ca m 2 ) sibu exploria Økonomi SiBu Total byggekostnad Netto tomtekost - kjøp og salg Rivingskostnad sum Midler til kjøp av andre hus langs loopen m

54 STUDENTORGET

55 IDRETTSTORGET Baketbar, Rotterdam bro til kirketorget inngang fra parkering Idrettshallen legges inn i terrenget Inngang fra tak- og bakkenivå Adkomst fra loopen via eksisterende gangbro Idrettstorget på taket knyttes til Vestside-platået

56 HOTELL BERGVERKSMUSEET H Situasjonsplan Bergverksmuseet under prosjektering

57 GATEWAY KONGSBERG HiBu Kongsberg 3 min Drammen - 34 min Gardermoen - 1 time 45min Beijing 8 dager 9min

58 EXPLORIA UNDERVISNING NÆRINGSLIV exploria KONGSBERGS INNBYGGERE Teamets vurdering av EXPLORIAs rolle: EXPLORIA er et dynamisk møtepunkt mellom undervisning, næring og befolkningen. EXPLORIA kan ha et fyrtårn som viser deres sentrale rolle i Kongsberg, men bør bruke hele byen som sin utstillingsarena. EXPLORIAs behov er ikke bare de store utstillingsarealene, men de gode ideene for hvordan å vekke interessen for geologi, naturvitenskap og teknologi. EXPLORIA blir Spydspissen i Kongsbergskolen.

59 EXPLORIA - KONGSBERG FORUM Kinoen blir til kantine/møtesal for utdanningsinstitusjonene folkearena for byen og utstillingshall for Exploria Når næringsministeren kommer på besøk, Bill Gates holder foredrag, eller det avholdes folkedebatt om bompenger, er det på Kongsberg Forum det skjer Team Linked-In

60 EXPLORIALOOPEN Expoloria ut i bybildet Byen som utstillingsrom næring hibu exploria EXPLORIABROEN storsal kino Drammens Ypsilon knytter sammen Kunnskapsparken med Byparken på Bragernes. exploria

61 EXPLORIABROEN 2020

62 KONGSBERG 2020

63 6. DOKUMENTASJON

64 Oppsummering av arealbehov Oppsummering av arealbehov Arealoppsett ved full Arealoppsett synergi ved full synergi Undervisningscluster Undervisningscluster Nymoen Nymoen Hovedfunksjoner Hovedfunksjoner Netto kvm BTA kvm Netto kvm BTA kvm Hovedfunksjoner Hovedfunksjoner BTA kvm BTA kvm BTA kvm BTA kvm HiBu - høgskole i Buskerud HiBu - høgskole i Buskerud HiBu - høgskole i Buskerud HiBu - høgskole i Buskerud sambruksfaktor % sambruksfaktor HiBu - høgskole 30% i Buskerud HiBu - høgskole i Buskerud KVS - Kongsberg vgskvs - Kongsberg vgs inkl Bergseminaret inkl Bergseminaret KVS - Kongsberg vgskvs - Kongsberg vgs sambruksfaktor % sambruksfaktor KVS - Kongsberg 30% vgskvs - Kongsberg vgs Fagskolen Fagskolen Fagskolen Fagskolen sambruksfaktor % sambruksfaktor Fagskolen40% Fagskolen KIS - Kongsberg international KIS - Kongsberg Schoolinternational School KIS - Kongsberg international KIS - Kongsberg Schoolinternational School sambruksfaktor % sambruksfaktor KIS - Kongsberg 30% international KIS - Kongsberg Schoolinternational 2 School Ungdomsskole Kongsberg Ungdomsskole kommunekongsberg kommune Ungdomsskole Kongsberg Ungdomsskole kommune Kongsberg kommune sambruksfaktor % sambruksfaktor Ungdomsskole 40% Kongsberg Ungdomsskole kommunekongsberg kommune Kulturskole og MDDKulturskole og MDD inkl i KVS inkl i KVS Kulturskole og MDDKulturskole og MDD sbf 20% (fra nettoareal) sbf 20% 90% (fra Bibliotek nettoareal) 90% Bibliotek Moderne adm.bygg Moderne Kongsberg adm.bygg kommunekongsberg kommune Moderne adm.bygg Moderne Kongsberg adm.bygg kommune Kongsberg kommune sambruksfaktor % sambruksfaktor Næring/innovasjon 40% Næring/innovasjon Bibliotek Bibliotek Bibliotek Bibliotek sambruksfaktor % sambruksfaktor 90% Exploria 30% 90% Exploria sum 54 sum sum 37 sum Sambrukspotensiale Sambrukspotensiale 30% 30% sum 725 sum sambruk sambruk 31 % 31 % Kulturcluster Kirketorget Kulturcluster Kirketorget Tilleggsfunksjoner Tilleggsfunksjoner Tilleggsfunksjoner Tilleggsfunksjoner Studenthybler Studenthybler Studenthybler Studenthybler sambruksfaktor % sambruksfaktor Moderne 10% adm.bygg Moderne Kongsberg adm.bygg kommunekongsberg kommune Kino Kino Kino Kino sambruksfaktor % sambruksfaktor Kulturskole 40% og MDDKulturskole og MDD Storsal Storsal Storsal Storsal sambruksfaktor % sambruksfaktor Kino 50% Kino Idrettshall Idrettshall Idrettshall Idrettshall sambruksfaktor % sambruksfaktor Storsal 0% Storsal Næring/innovasjon Næring/innovasjon Næring/innovasjon Næring/innovasjon sambruksfaktor % sambruksfaktor 50% Exploria Exploria Exploria Exploria sambruksfaktor % sambruksfaktor 70% sum sum sum 23 sum sum 14 sum Sambrukspotensiale Sambrukspotensiale 30% 30% sambruk sambruk 40 % 40 % Rivingskostnader: Rivingskostnader: KOSTNADER KOSTNADER enebolig KC enebolig KC Studentcluster Nytorget Studentcluster Nytorget adm bygn KC adm bygn KC Hovedfunksjoner 000 Hovedfunksjoner BTA kvm kost p/m2 BTA kvmtot kost. kost p/m2 FDV tot kost. p/m2 tot FDV FDV p/m2 tot FDV forretnbygg SC forretnbygg SC HiBu 000- høgskole i Buskerud HiBu - høgskole i Buskerud Studenthybler Studenthybler flåtaløkka UC flåtaløkka 4 UC KVS Kongsberg vgskvs - Kongsberg vgs % Exploria 10% Exploria tinius UC tinius UC Fagskolen 000 Fagskolen % Bibliotek 10% Bibliotek lillehus kino UC lillehus kino 325 UC KIS 000 KIS sum sum Ungdomsskole 000 KK Ungdomsskole KK sum sum Kulturskole og MDDKulturskole og MDD undervingscluster undervingscluster Adm 000KK Adm KK Idrettshall Idrettshall kulturcluster kulturcluster Bibliotek 000 Bibliotek studentcluster studentcluster sum 37 sum Toltalt - hovedfunksj. Toltalt + tilleggsfunksj.= - hovedfunksj. + tilleggsfunksj.= Tilleggsfunksjoner Tilleggsfunksjoner BTA kvm kost p/m2 BTA kvmtot kost. kost p/m2 FDV tot kost. p/m2 tot FDV FDV p/m2 tot FDV Studenthybler Studenthybler Kino Kino Storsal Storsal Idrettshall Idrettshall Næring/innovasjon Næring/innovasjon Exploria Exploria Rengestykke 000 SiBu Rengestykke SiBu sum 14 sum Toalt byggekostnad Toalt byggekostnad sum byggekostnader/fdv sum byggekostnader/fdv - KKP 51 - KKP Netto 120 tomtekost. - kjøp Netto og tomtekost. salg - kjøp -23 og salg Rivingskostnad Rivingskostnad netto eiendomskostnad netto - eiendomskostnad etter kjøp og salg - KKP etter kjøp og salg - KKP sum sum rivingskostnader - KKP rivingskostnader - KKP Midler til ev kjøp av Midler andre hus til ev langs kjøp aksen av andre hus langs aksen sum total inkl tomte- sum og total klargjøringskostnader inkl tomte- og klargjøringskostnader - KKP - KKP

65 Case study undervisningsarealer Kunnskapstorget Vi har i denne enkle øvelsen benyttet data fra Vestfold Fylkeskommunes(VFK) Arealbruk framtidens skoleanlegg (2005) for å anslå størrelser på de respektive arealkategoriene i undervisningsclusteret ved Kunnskapstorget, og for å undersøke om det ønskede sambrukspotensialet er innenfor rekkevidde. Studien utført av VFK hadde som mål å gi føringer for framtidig skolebebyggelse for videregående trinn, og analyserte eksisterende skoler grundig. De data vi ser på som mest relevante er følgende: areal delt inn i enbruks- /flerbruksareal, og deres tall for bruksfrekvens på undervisningslokaler. Tabell fra VFK Basisareal (for én gruppe) Sambruksareal (for flere grupper) Enkeltfunksjonsareal Basis / enkeltfunksjon Arbeidsrom for lærere, rene korridorer, kontorer, lager, enkelte verksteder m.m. ANDEL: % Sambruk / enkeltfunksjon: IKT- areal, fysikk- / kjemi- / biologi- lab, Spesialrom brukt av flere grupper ANDEL: 4 15 % Flerfunksjonsareal Basis / flerfunksjon Klasserom, personalrom, elevrådsrom, (generelle rom brukt av kun en gruppe) ANDEL: 7 19 % Sambruk / flerfunksjon: Vestibyle, kantine, bibliotek, grupperom og andre generelle arealer brukt av flere ANDEL: 7 20 % Denne tabellen redegjør for arealene i 7 videregående skoler, og viser at skolene har et stort uutnyttet potensial for sambruk, og dermed arealeffektivisering, men at fysiske og organisasjonsmessige forhold ikke ligger til rette for det. Videre redegjør rapporten for at skolene under ett har en gjennomsnittlig bruksfrekvens på sine arealer på 58%. Også her ligger det et stort potensial for arealeffektivisering. Vi har i vår sammenlignende studie tatt utgangspunkt i at tallene fra VFK som beskriver en as is - situasjon, beskriver en normal case, og at programarealene spilt inn fra de respektive funksjonseierne innenfor KKP også representerer en slik normal case ift arealer. Deretter har vi isolert arealene som hører til vårt utdanningscluster og undersøkt om en best case - løsning når de mål for sambruk slik formulert i KKPs program, nemlig en ca 30% reduksjon av det samlede arealet. Best case - undervisningsclusteret ved Kunnskapstorget Enkeltfunksjonsareal Flerfunksjonsareal Basisareal (for én gruppe) Sambruksareal (for flere grupper) Basis / enkeltfunksjon Arbeidsrom for lærere, rene korridorer, kontorer, lager, enkelte verksteder m.m. ANDEL: 30 % Sambruk / enkeltfunksjon: IKT- areal, fysikk- / kjemi- / biologi- lab, Spesialrom brukt av flere grupper ANDEL: 20 % Basis / flerfunksjon Klasserom, personalrom, elevrådsrom, (generelle rom brukt av kun en gruppe) ANDEL: 20 % Sambruk / flerfunksjon: Vestibyle, kantine, bibliotek, grupperom og andre generelle arealer brukt av flere ANDEL: 30 % Gitt at arealene spilt inn fra funksjonseierne representerer en normal case - situasjon, kan vi anslå at de har en bruksfrekvens på ca 60%. I henhold til nye normtall (og erfaringstall, bl.a. fra Sandefjord VGS), bør dette tallet ligge nærmere 85%. For sambruksarealene bør en ligge på over 90%, gitt at en snakker om 4 store utdanningsinstitusjoner i en samlet konstellasjon. Det samlede programarealet for de funksjonene vi foreslår lokalisert ved Kunnskapstorget er på ca kvm. Gitt en bruksfrekvens på 60%, får vi et netto bruksareareal på m2. Dermed får vi følgende areatabell: Best case - undervisningsclusteret ved Kunnskapstorget Enkeltfunksjonsareal Flerfunksjonsareal Basisareal (for én gruppe) Basis / enkeltfunksjon Arbeidsrom for lærere, rene Basis / flerfunksjon Klasserom, personalrom, elevrådsrom, 85% bruksfrekv. korridorer, kontorer, lager, enkelte (generelle rom brukt av kun en verksteder m.m. gruppe) Sambruksareal (for flere grupper) 90% bruksfrekv. 30% = 8 100/ 0,85 = m2 Sambruk / enkeltfunksjon: IKT- areal, fysikk- / kjemi- / biologi- lab, Spesialrom brukt av flere grupper 20% = 5 400/ 0,9 = m2 20% = 5 400/ 0,85 = m2 Sambruk / flerfunksjon: Vestibyle, kantine, bibliotek, grupperom og andre generelle arealer brukt av flere 30% = 8 100/ 0,9 = m2 Vi får med denne modellen et totalt bruttoareal på ca m2, en sambrukseffekt på ca 32%. Denne grove studien tar ikke høyde for forskjellene mellom videregående skoler og hhv grunnskoler og høyskoler, men viser en form for effektivisering som har relevans for hele undervisningssektoren. (VFK skriver i sin studie at arealtallet for grunnskolen er sammenlignbart med det for VGS.)

66 ole og MDD 2 HiBu høgskole i Buskerud inkl i KVS Kulturskole og 12 MDD 975 HiBu - høgskole i Buskerud sbf 20% (fra nettoareal) 90% Bibliotek sambruksfaktor 30% Moderne HiBu adm.bygg høgskole i Kongsberg Buskerud kommune adm.bygg Kongsberg kommune KVS - Kongsberg vgs Moderne adm.bygg Kongsberg inkl Bergseminaret kommune KVS - Kongsberg vgs4 500 sambruksfaktor 40% Næring/innovasjon sambruksfaktor 30% Bibliotek KVS Kongsberg vgs Fagskolen Bibliotek Fagskolen sambruksfaktor 30% 90% Exploria sambruksfaktor 40% Fagskolen sum sum KIS - Kongsberg international School sum KIS - Kongsberg international School sambruksfaktor 30% Sambrukspotensiale KIS - Kongsberg international 30% School spotensiale 30% Ungdomsskole Kongsberg kommune Ungdomsskole Kongsberg kommune sambruksfaktor sum 40% 34 Ungdomsskole 335 Kongsberg kommune Kulturskole og MDD inkl i KVS sambruk Kulturskole og MDD 31 % sbf 20% (fra nettoareal) 90% Bibliotek Moderne adm.bygg Kongsberg kommune Moderne adm.bygg Kongsberg kommune sambruksfaktor 40% Næring/innovasjon Bibliotek Bibliotek Kulturcluster Kirketorget sambruksfaktor 30% Tilleggsfunksjoner 90% Exploria unksjoner sum Tilleggsfunksjoner sum Studenthybler ybler Sambrukspotensiale % Studenthybler sambruksfaktor 10% Moderne adm.bygg Kongsberg kommune Kino sum Kino sambruksfaktor 40% sambruk Kulturskole og MDD 31 % Storsal Storsal sambruksfaktor 50% Kino Idrettshall ll Idrettshall sambruksfaktor 0% Storsal Næring/innovasjon Kulturcluster Kirketorget innovasjon Tilleggsfunksjoner Næring/innovasjon Tilleggsfunksjoner sambruksfaktor 50% Exploria Studenthybler Exploria Studenthybler sambruksfaktor 70% sambruksfaktor sum 10% Moderne adm.bygg Kongsberg kommune sum sum Kino sum Kino sambruksfaktor 40% Sambrukspotensiale Kulturskole og MDD 30% spotensiale 30% Storsal Storsal sambruksfaktor 50% Kino Idrettshall sambruk Idrettshall 40 % sambruksfaktor 0% Rivingskostnader: Storsal 1 KOSTNADER 750 stnader: Næring/innovasjon KOSTNADER Næring/innovasjon sambruksfaktor 50% enebolig KC KC Exploria Exploria Studentcluster 2 Nytorget 250 sambruksfaktor 70% adm bygn KC sum Hovedfunksjon 085 n KC Hovedfunksjoner sum BTA kvm kost p/m2 tot kost. FDV p/m2 tot FDV sum forretnbygg SC HiBu - høgskole ygg SC Sambrukspotensiale HiBu - høgskole 30% i Buskerud Studenthybler flåtaløkka UC KVS - Kongsber a UC KVS - Kongsberg vgs sambruk 10% Exploria 40 % tinius 225 UC Fagskolen Rivingskostnader: Fagskolen 1 KOSTNADER % Bibliotek lillehus 210 kino UC KIS ino UC enebolig KIS KC Studentcluster sum Nytorget Ungdomsskole sum adm bygn Ungdomsskole KC KK Hovedfunksjoner BTA kvm600 kost p/m2 000 tot kost. FDV p/m2 tot FDV sum Kulturskole og M forretnbygg Kulturskole SC og MDD HiBu høgskole i Buskerud undervingscluster Studenthybler Adm 520 KK gscluster flåtaløkka Adm UC KK KVS 500- Kongsberg vgs Idrettshall kulturcluster 10% Exploria Bibliotek 225 ster tinius Bibliotek UC Fagskolen studentcluster 10% Bibliotek luster lillehus kino UC 325 sum KIS sum Ungdomsskole KK sum Kulturskole og MDD Toltalt 000- hovedfunksj tilleggsfunksj.= Tilleggsfunksjo undervingscluster Tilleggsfunksjoner BTA kvmadm KK kost p/m2 tot kost. FDV p/m tot FDV Idrettshall Studenthybler 200 kulturcluster Studenthybler Bibliotek Kino studentcluster Kino sum Storsal Storsal Idrettshall Idrettshall Toltalt - hovedfunksj. + tilleggsfunksj.= Næring/innova * Næring/innovasjon 1 Tilleggsfunksjoner BTA kvm500 kost 750 p/m2 000 tot kost. FDV p/m2 tot FDV 51 Exploria 575 * Exploria 2 Studenthybler Rengestykke 000 SiBu sum 14 Kino Storsal Toalt 000 byggekostnad sum byggekost sum byggekostnader/fdv - KKP 51 Idrettshall Netto 000tomtekost kjøp og 990 salg Næring/innovasjon Rivingskostnad netto eiendom netto eiendomskostnad - etter kjøp og salg - KKPExploria sum Rengestykke 000 SiBu sum rivingskostnade rivingskostnader - KKP Midler til ev kjøp av andre hus langs aksen Toalt 000byggekostnad sum byggekostnader/fdv - KKP Netto tomtekost. - kjøp og salg sum total inkl t sum total inkl tomte- og klargjøringskostnader - KKP Rivingskostnad netto eiendomskostnad - etter kjøp og salg - KKP sum * Tallene for tilleggsfunksjonene idrett og næring er eks mva rivingskostnader - KKP Midler til ev kjøp av andre hus langs aksen sum total inkl tomte- og klargjøringskostnader - KKP