ARKITEKTFAGLIG MULIGHETSSTUDIE

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "ARKITEKTFAGLIG MULIGHETSSTUDIE"

Haakon Ellefsen
8 år siden
Visninger:

1 VEDLEGG 3 KVU FRAMTIDIG LOKALISERING AV CAMPUS NTNU ARKITEKTFAGLIG MULIGHETSSTUDIE

2 FORORD INNHOLD De arkitektfaglige mulighetsstudiene er gjennomført i et samarbeid mellom pka arkitekter og Rambøll arkitekter. Foreliggende hefte illustrerer de 3 konsepter som er en del av KVU framtidig lokalisering av Campus NTNU. Introduksjon Konsept 1 _ DELT CAMPUS Beskrivelse, plan, perspektiv Konsept 2 _ KOMPAKT CAMPUS Trondheim 27. januar 2014 Per Knudsen, pka Siri Rørholt, Rambøll Beskrivelse, plan, snitt, perspektiv Konsept 3 _ BYINTEGRERT CAMPUS Beskrivelse, plan, snitt, perspektiv 2

Introduksjon Konsept 1 _ DELT CAMPUS Beskrivelse, plan, perspektiv Konsept 2 _ KOMPAKT CAMPUS Trondheim 27.

3 INTRODUKSJON CAMPUSOMRÅDER Universitetets videre vekst og lokalisering av aktiviteter har stor betydning for universitetet, men er også viktig for byen. Mulighetsstudien viser videre utvikling av dagens delte løsning og samlokalisering ved Gløshaugen i form av tre konsepter: Konsept 1 Delt: Delt løsning med fortsatt utvikling på både Dragvoll og Gløshaugen Konsept 2 Kompakt: Kompakt løsning sør for Gløshaugen mot Lerkendal og sørover mot Sluppen. Konsept 3 Byintegrert: Byintegrert løsning vest og nord for Gløshaugen med sikte på å knytte universitetet og Gløshaugen sterkere mot Elgesetergate og byen. Alle løsningene har stort potensiale for videre utvikling. På Dragvoll er det store reserveareal. Ved Gløshaugen mot sør eier staten grunnen i de mest aktuelle områdene. Det samme gjelder også i hovedsak mot vest, men her kan også private grunneiere være interessante tilbydere av tomter eller bygninger. CAMPUSOMRÅDER TRONDHEIM INKL. HIST OG DRONNING MAUDS MINNE 3

Gløshaugen Konsept 2 Kompakt: Kompakt løsning sør for Gløshaugen mot Lerkendal og sørover mot Sluppen.

4 KONSEPT 1 Delt campus CAMPUSOMRÅDER UTVIDET CAMPUS Ved delt løsning vil utbyggingsbehovet være beskjedent både på Dragvoll og Gløshaugen GLØSHAUGEN DRAGVOLL NTNU S CAMPUSOMRÅDER TRONDHEIM MED UTVIDELSE PÅ DRAGVOLL OG GLØSHAUGEN 4 KONSEPT 1 Delt campus

og Gløshaugen GLØSHAUGEN DRAGVOLL NTNU S CAMPUSOMRÅDER

5 Campus Dragvoll DRAGVOLL OMRÅDER FOR NYE BYGG OG VIKTIGE BYROM/KOBLINGER På Dragvoll vil behovet fram til 2040 være under 1/3 av eksisterende bygningsmasse. Det vil være gode muligheter for videre utbygging i tilknytning til eksisterende bygningsmasse. Dette kan gjennomføres på en måte som godt kan forenes med kommunale planer for området. MULIG UTVIKLING AV CAMPUS PÅ DRAGVOLL KONSEPT 1 Delt campus 5

Det vil være gode muligheter for videre utbygging i tilknytning til eksisterende bygningsmasse.

6 6

7 PERSPEKTIV MULIG UTVIKLING AV CAMPUS DRAGVOLL OG MULIGE BYROM/KOBLINGER KONSEPT 1 Delt campus 7

8 Gløshaugen nord ved Delt campus CAMPUSOMRÅDER UTVIDET CAMPUS Ved delt løsning vil utbyggingsbehovet være beskjedent både på Dragvoll og Gløshaugen. På og ved Gløshaugen kan vekstbehovet dekkes ved bygging i områdene i sør som vist på neste side, kombinert med nye bygg ved Høgskolebakken som vist nedenfor. Bygg i Høgskolebakken er i tidligere studier vurdert med tanke på KAM-senter (Senter for kunst, arkitektur og musikk). KAM GLØSHAUGEN SØR GLØSHAUGEN NORD OMRÅDER FOR NYE BYGG OG BYROM NYTT BYGG KUNST, ARKITEKTUR OG MUSIKK (KAM) 8 KONSEPT 1 Delt campus

På og ved Gløshaugen kan vekstbehovet dekkes ved bygging i områdene i sør som vist på neste side, kombinert med nye bygg ved Høgskolebakken

9 Gløshaugen sør ved Delt campus GLØSHAUGEN SØR OMRÅDER FOR NYE BYGG OG VIKTIGE BYROM/KOBLINGER MULIG FREMTIDIG UTVIKLING CAMPUS GLØSHAUGEN VED DELT LØSNING KONSEPT 1 Delt campus 9

10 10

11 PERSPEKTIV - MULIG UTVIKLING CAMPUS GLØSHAUGEN VED DELT LØSNING KONSEPT 1 Delt campus 11

12 KONSEPT 2 Kompakt campus CAMPUSOMRÅDER UTVIDET CAMPUS UTBYGGING MOT SØR Den store høydeforskjellen mellom Gløshaugen og byen er en viktig visuell og fysisk barriere mellom universitetet og byen i vest og nord. Mot syd har terrenget slakere former; nedover mot Lerkendal og Sluppen, men også oppover mot Berg og Nardo/Sundland. En bevisst håndtering av denne terrengsituasjonen vil være en viktig forutsetning for vellykket ekspansjon i denne retningen. Mulige kommunikasjonsløsninger inspirerer til en utvikling av området som vil knytte Gløshaugen og byen på en bedre måte enn i dag. Jernbanestasjonen ved Lerkendal kan få en sentral posisjon i en sentral fotgjengerakse nord-syd over Gløshaugen til Sundland. Dagens hovedveg øst for Gløshaugen (Høgskoleringen) kan knyttes direkte på krysset mellom Dybdahls veg, Torbjørn Bratts veg og Strindvegen. En slik veg kan benyttes av viktige busslinjer som vil betjene Gløshaugen på en effektiv måte. GLØSHAUGEN SØR Deler av dagen bebyggelse på Gløshaugen må rives for å få til et slikt grep. Men til gjengjeld kan det etableres god sammenheng til en betydelig ny bygningsmasse nord for Stavne-Leangenbanen. Samtidig åpner det for en betydelig vekst sør for Strindvegen. Med bevisst utforming av trafikkanlegg, byrom og bygg kan området utvikles til en attraktiv del av universitetet. Aktiviteten på Gløshaugen får sterkere koplinger mot universitetets sydområder. Det blir samtidig etablert et sterkere bindeledd mot byen i syd. 12 KONSEPT 2 Kompakt campus

En bevisst håndtering av denne terrengsituasjonen vil være en viktig forutsetning for vellykket ekspansjon i denne retningen.

13 Gløshaugen sør ved kompakt løsning B A A B GLØSHAUGEN SØR VED KOMPAKT LØSNING OMRÅDER FOR NYE BYGG OG VIKTIGE BYROM/KOBLINGER B A A B MULIG UTVIKLING CAMPUS GLØSHAUGEN VED KOMPAKT LØSNING KONSEPT 2 Kompakt campus 13

VIKTIGE BYROM/KOBLINGER B A A B MULIG UTVIKLING

14 14

15 PERSPEKTIV - MULIG UTVIKLING CAMPUS GLØSHAUGEN VED KOMPAKT LØSNING, NYE BYROM, KOBLINGER OG TOGSTASJON KONSEPT 2 Kompakt campus 15

16 A B Sentralbygg 2 Sentralbygg 1 Strindveien Toglinje 30 MOH Lerkendal/Gløshaugen Stasjon Realfagsbygget Kjemiblokkene Høyskoleringen Sem Sælandsvei Alfred Getz Vei Hovedbygningen 45 MOH A B SNITT A-A Ny veiforbindelse som kobler Høyskoleringen på rundkjøringa i Strindvegen Vannkraftlaboratoriet Kjemiblokkene Realfagsbygget Alfred Getz Vei Hovedbygningen 45 MOH Sem Sælandsvei Atrium Toglinje 30 MOH Lerkendal/Gløshaugen Stasjon Strindvegen SNITT B-B Nytt strøk/sammenkobling mellom eksisterende Gløshaugen og nyutbygging mot sør 16 KONSEPT 2 Kompakt campus

Vannkraftlaboratoriet Kjemiblokkene Realfagsbygget Alfred Getz Vei Hovedbygningen 45 MOH Sem Sælandsvei Atrium Toglinje 30 MOH

17 PERSPEKTIV KONSEPT 2 NYTT STRØK MED STASJON UNDER DEG SETT MOT NORD MED REALFAGSBYGG I BAKGRUNN KONSEPT 2 Kompakt campus 17

18 KONSEPT 3 Byintegrert Campus CAMPUSOMRÅDER UTVIDET CAMPUS Området langs Elgesetergate/Holtermannsvegen er i ferd med å bli preget av universitetsformål og universitetstilknyttet aktivitet fra Lerkendal i sør til Samfundet i nord. Dette området betegnes i kommunale plansammenhenger som Kunnskapsaksen. Den strekker seg fra Sluppen i sør til Midtbyen. Det er en rekke forhold som taler for en videre utbygging av universitetet i tilknytning til Kunnskapsaksen. Den store høydeforskjellen mellom Elgesetergate og Gløshaugen gir noen utfordringer. Skråningen er parkmessig opparbeidet i dag. Vi mener imidlertid at det kan gi en god løsning å lage en bygningsmessig sammenheng mellom platået på Gløshaugen og området langs Elgesetergate. Dette kan best gjøres ved en sammenhengende kjede av bygg fra Hesthagen til Gløshaugen. Utført på den rette måte mener vi det kan oppføres en ny bebyggelse som kan romme store deler av behovene ved en samlokalisering på en god og framtidsrettet måte. Løsningen vil praktisk og symbolsk knytte byens nettverk til universitetet og Gløshaugen langt sterkere enn det vi opplever i dag. Trondheim kommune satser på en utvikling der Elgesetergate er foreslått tilrettelagt for næring i første etasje, planting av treallé og tilrettelagt for gående og syklende. En slik utvikling vil bidra til å forsterke sammenhengen mellom universitet og byen. GLØSHAUGEN VEST 18 KONSEPT 3 Byintegrert campus

Det er en rekke forhold som taler for en videre utbygging av universitetet i tilknytning til Kunnskapsaksen. Den store høydeforskjellen mellom Elgesetergate og Gløshaugen gir noen utfordringer.

19 Gløshaugen vest ved byintegrert løsning GLØSHAUGEN VEST OMRÅDER FOR NYE BYGG OG VIKTIGE BYROM/KOBLINGER A A MULIG UTVIKLING GLØSHAUGEN VED BYINTEGRERT LØSNING KONSEPT 3 Byintegrert campus 19

20 20

21 PERSPEKTIV - MULIG UTVIKLING GLØSHAUGEN VEST VED BYINTEGRERT CAMPUS KONSEPT 3 Byintegrert campus 21

22 Innngang Realfalgsbygget Høyskoleringen Kjemiblokkene TØH Klæbuveien Elgesetergate Nidelven SNITT A-A Kobling nytt strøk Gløshaugenplatået, Elgesetergate og Teknobyen A A 22 KONSEPT 3 Byintegrert campus

23 PERSPEKTIV KONSEPT 3 BYINTEGRERT LØSNING NY FORBINDELSE MELLOM GLØSHAUGEN OG ELGESETERGATE KONSEPT 3 Byintegrert campus 23

Like dokumenter

Saksframlegg. Planprogram for samlet campus i Trondheim, høring og offentlig ettersyn av tilleggsutredninger

Saksframlegg. Planprogram for samlet campus i Trondheim, høring og offentlig ettersyn av tilleggsutredninger Saksframlegg Planprogram for samlet campus i Trondheim, høring og offentlig ettersyn av tilleggsutredninger Arkivsaksnr.: 17/33142 (168753/18) Forslag til vedtak: 1) Bygningsrådet vedtar å legge Planprogram