LITT OM SØRMARKA FAMILIEBARNEHAGE...

Transkript

1 ÅRSPLAN

2 - 2 - Innholdsfortegnelse Innhold Side 1 LITT OM SØRMARKA FAMILIEBARNEHAGE PERSONALE DAGSRYTMEN PLANLEGGINGSDAGER/KURS KLÆR FØDSELSDAGSFEIRING FREMMØTE VED TURER OM FAMILIEBARNEHAGER HVA ER FAMILIEBARNEHAGENS SÆRLIGE KVALITETER? FORELDRESAMARBEID HVA VI JOBBER MED DANNING MOBBING ARBEIDET MED BARNA OMSORG Synlig omsorg Usynlig omsorg BARNS MEDVIRKNING GRENSESETTING HUMOR UTETID / FRILUFTSLIV FRILEK PLANLAGT AKTIVITET TILVENNING AV NYE BARN PRIMÆRKONTAKTSYSTEMET I BARNEHAGEN PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING EVALUERING AV BARNEHAGEÅRET 2013/ FAGOMRÅDER I RAMMEPLANEN KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST: KROPP, BEVEGELSE OG HELSE: KUNST, KULTUR OG KREATIVITET: NATUR, MILJØ OG TEKNIKK: ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI: NÆRMILJØ OG SAMFUNN: ANTALL, ROM OG FORM: BARNEHAGENS TEMA OG SATSINGSOMRÅDE TEMA KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST KROPP, BEVEGELSE OG HELSE SOSIAL KOMPETANSE LEKENDE SAMSPILL OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE 5 ÅRS KLUBBEN VEDTEKTER FOR SØRMARKA FAMILIEBARNEHAGE REGLEMENT FOR SØRMARKA FAMILIEBARNEHAGE... 30

3 - 3-1 Litt om er en privateid barnehage for barn i alderen 0-6 år. Barnehagen holder til i kjelleretasjen i huset til Heidi og Hans Tore Kvelland i Øverliveien 3 på Hinna i Stavanger kommune. Barnehagen har et nært samarbeid med Knøttene familiebarnehage ANS, som ligger i gåavstand til Sørmarka familie barnehage. Knøttene familiebarnehage disponerer et innegjerdet uteareal på ca. 900 m 2, som gir gode muligheter for ute aktiviteter når Sørmarka er på besøk. ligger som navnet sier like ved Sørmarka. Barna blir derfor godt kjent i skogen, og får mange flotte naturopplevelser året rundt. Daglig leder Heidi Kvelland har ansvaret for det administrative arbeidet i barnehagen. Bodil Ravnås er ansvarlig for det pedagogiske arbeidet. Daglig leder er eiers representant i samarbeidsutvalget i barnehagen. 1.1 Personale Vårt personale består av følgende: Heidi Merethe Kvelland, eier, daglig leder og assistent Bodil Ravnås, pedagogisk veileder Linh i 100 % stilling Hans Tore Kvelland, vikar Barnehagens telefon nummer: E-post: heidi@it-forlaget.no Vår hjemmeside har adressen

4 Dagsrytmen «En god barnehage gir barna frihet, med mulighet for selv å kunne styre sin hverdag innenfor grenser som de kan mestre i forhold til alder og utvikling. Den gode barnehagen har ikke et program som er fasttømret, men er fleksibel i sin bruk av planene og åpner opp for gode opplevelser.» Dette vil barna først og fremst merke ved at vi ønsker å gi leken bedre vilkår, ikke så mye avbrytelser for å starte voksenstyrte aktiviteter. Vi vil også forsøke å ha ting som ark, farger, playdooh, spill og lignende tilgjengelig for barna, slik at barna kan bruke disse materialene når de selv måtte ønske det. Vi følger stort sett den samme dagsrytme, og denne ser slik ut: Klokken Aktivitet 0730 Frokost/frilek 0830 Frilek 0900 Frilek inne/ute / Sove 1000 Planlagt aktivitet 1100 Lunsj 1200 Frilek/Utetid / Sove Fruktmåltid/Samling 1500 Frilek ute/inne 1630 Barnehagen stenger På matdagen vil vi lage forskjellig type mat, som fruktsalat, oppskårne grønnsaker, grøt, boller, rundstykker, pizza, supper, pasta, gryteretter og lignende. De voksne lager maten sammen med barna og barna hjelper til der dette lar seg gjøre. 1.3 Planleggingsdager/kurs Planleggingsdager foregår på kveldstid og i helger. Dersom noen skal på kurs, vil det ved behov bli satt inn vikar.

5 Klær Ekstra skift som undertøy, sokker, jumper, strømpebukse og ei ekstra bukse må alltid være tilgjengelig i barnehagen. Husk å fylle på med nytt skift neste dag barnet er i barnehagen når det har brukt skifttøyet. Fra høsten til tidlig vår er det greit om barnet har: ull body/trøye, ull stilongs/strømpebukse, ull sokker, raggsokker, ull genser/fleece bukse, ull dress/fleece dress, votter/hansker, lue, regntøy, støvler (unngå støvler med fòr, ta heller raggsokker og legg ullsåle nedi skoen. Da passer støvlene bedre i ulike temeraturer og tørker lettere), dress (vind og vannavstøtende) og høsttsko/vårsko. Merk klær og eiendeler! La gjerne regntøy og støvler være i barnehagen. Tøfler/sko er greit å ha på seg inne, spesielt når det er vått ute og regntøyet drypper i gangen. 1.5 Fødselsdagsfeiring. Vi lager krone til barnet og koser oss med noe godt å spise. 1.6 Fremmøte ved turer. Når det på månedsplanen er avsatt tid til turer, er det viktig at foreldrene kommer med barna før kl slik at vi kan komme oss av gårde til fastsatt tid. Vi vil ta med oss mobiltelefon på turer, slik at foreldre kan nå oss om nødvendig. Barnehagen går ofte turer selv om det ikke er nevnt i månedsplanen. Regelen er at vi skal være tilbake i barnehagen kl På spesielle turer kan vi være avhengige av å komme av gårde tidlig. Dette vil foreldrene få beskjed om i månedsplanen, muntlig eller på tekstmelding. Syke barn skal holdes hjemme. Når barnet er sykt eller av andre grunner ikke kommer i barnehagen, ber vi om at foreldrene gir beskjed innen kl Vi forstår at sykdom hos barn kan være problematisk for foreldre og arbeid. Vi er behjelpelige med å gi barnet medisiner om allmenntilstanden er bra. Barnet skal ikke være i barnehagen når det har feber, smittsomme sykdommer eller dårlig allmenntilstand. Dersom barnet kan være ute og delta som normalt, anses allmenntilstanden å være god. Disse regler er av hensyn til det syke barnet, den øvrige barnegruppen og personalet. Barn med oppkast og diaré skal holdes hjemme i to døgn etter symptomfrihet. NB! Symptomfrihet ved diaré eller oppkast er når barnet spiser normalt uten oppkast, og har hatt en normal avføring etter inntak av mat.

6 - 6-2 Om familiebarnehager Familiebarnehagens kjennetegn er: driften foregår i små barnegrupper, primært i bebodde lokaler i private hjem det daglige arbeidet utføres av assistenter assistenten kan ha ansvar for inntil fem barn, avhengig av barnas alder. Det kan opprettes doble grupper med opptil 10 barn assistentene får veiledning og oppfølging av førskolelærer 2.1 Hva er familiebarnehagens særlige kvaliteter? De små barnegruppene og nærhet til få voksenpersoner er en kvalitet. Det gjør at miljøet blir oversiktelig for barna. Hvert barn blir godt kjent med assistentene og barna i gruppen, slik at de blir tidlig trygge. Foreldrene vil også ha mulighet for å bli kjent med, og trygge på assistentene tidlig. Assistentene får god kontakt med alle barna, og kan lettere foreta helhetlige observasjoner av de enkelte barna, siden miljøet er så oversiktelig. Det går mindre tid til planlegging og organisering, noe som gir mer tid sammen med barna, og muligheter for daglige turer i skog og mark, til forskjellige lekeplasser, strender og nærmiljøet for øvrig. Hverdagen blir kjekk og variert med inntrykk og utfordringer både for store og små, mindre stresset miljø og mer ro i lek og andre aktiviteter. Alderssammensetningen med små og store barn sammen er positiv både for de eldste, og de yngste barna. De eldste barna lærer å vise hensyn til de yngre barna, og søsken får være sammen. De yngre barna får et utall inntrykk i forbindelse med de daglige aktivitetene de eldre barna har. Denne stimuleringen kan neppe noen voksne klare å gi like godt. Det enkelte barns vaner og interesser kan lettere ivaretas, og assistentene kan ta ting på sparket dersom situasjonen tillater det. Noen ganger er det greit å endre på den rytmen man vanligvis har, som for eksempel ved lek, slik at barna kan få tid til å bli ferdige og videre utvikle leken. Dette innebærer en frihet til å velge hva en vil gjøre ut fra de signaler en fanger opp fra barn og foreldre. Den nye rammeplanen tydeliggjør alle barns rett til medvirking i barnehagen, men ansvaret for det som skjer i barnehagen ligger hos oss voksne, uansett barns rett til medvirkning.

7 Foreldresamarbeid Barnehagen har foreldreråd og samarbeidsutvalg opprettet etter 4 i barnehageloven. Foreldrerådet består av alle foreldre med barn i barnehagen. Under avstemninger har alle fremmøtte foreldre en stemme. Foreldrerådet velger 2 representanter til barnehagens samarbeidsutvalg. Samarbeidsutvalget består av 2 representanter fra foreldrene, personalet og eieren. Samarbeidsutvalget er et rådgivende, kontakt skapende og samordnende organ for partene i barnehagen. Samarbeidsutvalget har rett til å uttale seg i saker som er viktige for barnehagens innhold og fastsetter barnehagens årsplan. Utvalget kan blant annet delta i å arrangere familietreff som turer, grilling og andre sammenkomster. Samarbeidsformer: Foreldremøter: Vi håper at disse møtene gir både dere foreldre og vi som driver barnehagen mye nyttig. Foreldremøter er en fin mulighet til å ta opp saker som vi alle er opptatt av. Foreldresamtaler: Barnehagen vil legge til rette for en foreldresamtale i året. Foreldresamtalene vil være basert på observasjoner gjort av personalet gjennom året. Det er for øvrig alltid mulig å be om foreldresamtaler utenom den fastlagte. Daglig kontakt: I bringe og hentetid er det ofte mulig å ta opp saker dere måtte ønske å snakke om. Har foreldre eller andre foresatte lyst til å være i barnehagen f. eks. en dag eller bare noen timer er det veldig fint, men det er en fordel om vi vet det på forhånd.

8 - 8-3 Hva vi jobber med Rammeplanen for barnehager bestemmer hva barnehagen skal arbeide med. Barnehagen kan selv velge hvordan den vil arbeide, så lenge den arbeider med det den er pålagt i rammeplanen. 3.1 Danning Vi tenker danning først og fremst er en prosess som skjer i møtene mellom mennesker. Alle mennesker danner seg selv i samspill med andre. I en barnehage møtes små og større mennesker. Her møtes folk med ulik bakgrunn, kultur, religion og utdanning. I den nye rammeplanen står det at barnehagen skal videreføre et helhetlig læringssyn der omsorg, læring og danning skal være grunnlag for barns allsidige utvikling. I rammeplanen til kap. 1.3 står det å lese: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek. Og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdiger i kristen og humanetisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene Barnehageloven 1 formål, 1 ledd Barnehagen som pedagogisk virksomhet har sin egenart og sine tradisjoner som må iveretas. Anerkjennelse av barndommens egenverdig står sentralt i denne tradisjonen. Den helhetlige og integrerte tilnærmingen som karakteriserer barnehagens virksomhet ivaretas i formålet blant annet gjennom begrepene omsorg, lek, læring og danning Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger om væremåte. Gjennom gode danningsprosesser settes barn i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap. Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn oppdragelse og mer enn sosialisering. Samtidig rommer danning alt dette. Barn må få utfordringer, muligheter til og utvikle kunnskaper og ferdigheter og støtte til å handle omsorgsfullt. Gjennom danning legges grunnlaget for barnets allsidige utvikling. Danning er nemlig noe som skjer fra før vi er født til vi dør. Vi må hele tiden stille spørsmål ved det vi har blitt enige om at danning skal være.

9 Mobbing Hvordan forebygge mobbing i barnehagen? Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver sier at barnehagen har en samfunnsoppgave i å forebygge mobbing tidlig. Barnehagen skal fremme positive handlinger som motvirker avvisning, mobbing og vold. Sosial kompetanse er vesentlig for å motvirke utviklingen av problematferd som diskriminering og mobbing. Toleranse og respekt skal være grunnleggende verdier i barnehagen. Personalet som rollemodeller skal bidra til at barna retter seg etter dette verdigrunnlaget og de skal være tydelige og omsorgsfulle og dessuten skape et varmt og inkluderende sosialt miljø. Barna har behov for mye støtte og mange positive bekreftelser på de positive sosiale handlingene de gjør, for å føle seg trygge på dette. For eksempel kan vi støtte barnet ved å si: Så fint at du sa ifra, Lars, når du så at det Per gjorde ikke var bra eller Så fint at dere leker sammen alle fire. Når barna får slike godkjennende tilbakemeldinger på de positive handlingene de gjør, kjenner de seg trygge og sterkere, og de lærer seg at det er slik det skal være. Det er vi voksne som arbeider med barn, som skaper grunnlaget for et godt sosialt miljø. En voksen som evner å sette grenser, er varm og tydelig, vil virke forebyggende mot mobbing og annen antisosial atferd. En slik voksen blir betraktet som sterk og vil derfor ha innflytelse på barnegruppa. Den voksne er sterk fordi hun er tydelig, evner å sette grenser og å gi omsorg. Hun ser alle barna i gruppa og er rettferdig. Denne væremåten setter en standard for hvordan det skal være i det sosiale fellesskapet. Den voksne er selv et godt forbilde og viser hva som er rett og galt ved å sette tydelig grenser og gripe inn ved atferd som ikke er god. Det er en voksen som ser alle barna, anerkjenner og respekterer alle og viser at alle er betydningsfulle og like mye verdt. 3.3 Arbeidet med barna Ved arbeidet med barna, vil vi i barnehagen ta utgangspunkt i barnas behov, men vi vil selvsagt lære barna å sette grenser for sin aktivitet og væremåte. Gjennom sosialt samspill med andre barn og voksne, blir barna trygge og mottakelige for læring. De voksne skal legge til rette for å gi barna mange inntrykk og delta i bearbeidelsen av disse. Barna skal få uttrykke seg verbalt, sanselig, fysisk og kreativt. Det er også viktig å fokusere på det positive hos hvert enkelt barn, og gi barnet anerkjennelse, slik at det kan opparbeide et positivt selvbilde. I den nye rammeplanen og barnehageloven, vektlegges barnas rett til medbestemmelse demokrati, barnehagen vil arbeide for å imøtekomme barnas påvirkning av egen hverdag etter alder, utvikling og fornuft.

10 Omsorg Rammeplanen sier at barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Barnehagens personal har en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen. Omsorg består av to ting, den synlige omsorg og den usynlige omsorg Synlig omsorg Synlig omsorg er den omsorgen de fleste barn får mest av i dag. Barn er velkledde, de er utstyrt med de klærne de trenger, barnets dag er planlagt og organisert. I barnehagen ser vi den synlige omsorgen blant annet i at myndighetene har klare mål på hvor stor/liten plass barnet har krav på i en barnehage. Det kreves at det er en årsplan, månedsplan, det skal være passende leketøy, vekslende aktiviteter inne og ute, tørre klær, ren bleie, mat og drikke. Personalet må føle seg ansvarlig for at alle barna er godt kledd på turen, finne glemte ting, votter til barnet, se om barnet er vasket, godt påkledd (nestekjærlighet). Det å gi barnet omsorg krever empati, ansvarlighet og høy moral. Det krever evne til selvkritikk og til å motta kritikk Usynlig omsorg Den usynlige omsorgen dreier seg om alt det vi ikke kan se, men som vi kan føle. Usynlig omsorg er den kvaliteten som er i det som skjer. Måltidet, er det kvalitet i det? Er det hyggelig? Snakker vi sammen? Er det nærhet til stede? Usynlig omsorg handler om at det er kvalitet i kontakten, at barnet blir sett, lest og forstått. At det blir satt ord på barnets følelser, at det blir lyttet til barnets ønsker og at vi respekterer disse ønskene. Det skal være et trygt forhold, pålitelige voksne. Barna skal merke at vi voksne ønsker samspill og at vi er engasjerte. Barn prøver å bli sett av oss voksne, de vil gjerne ha den voksnes oppmerksomhet, de vil at vi skal leve oss inn i deres opplevelser og følelser. Det at vi voksne kan speile barnets glede tilbake, får barnet til å føle glede og egenverd. Stemmen, blikket og ansiktsutrykket formidler et følelsesmessig budskap, nemlig at det er elsket, beundret og respektert. Vår omsorgsevne er svært viktig i forhold til barnets utvikling. 3.5 Barns medvirkning I barnehageloven 3 står det: Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunketer skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

11 Lov om barnehager og rammeplanen gir alle barn rett til medvirkning i barnehagen. Her gjelder ingen nedre aldersgrense. De voksnes evne til å se og fange opp barns kroppslige og verbale uttrykk, prøve å tolke dem med et godt blikk og svare på uttrykkene på en tydelig og ansvarlig måte er avgjørende for barns medvirkning. Medvirkning handler om at vi voksne respekterer det barnet gjør, eks: barnet snur seg vekk fra grøtskjeen ved bordet.. Medvirkning er også at vi forstår hvilke aktiviteter og interesser som ser ut til å gi mening, og at vi planlegger ut fra det. Vi må være vare for det som skjer i øyeblikket og trene oss på å utforske det barnas blikk og pekefinger gjør oppmerksom på. De større barna kan få være med i planlegging av dagen ved at vi spørr dem om: Hva de vil leke, lære, lese, hvor de vil gå tur og lignende. Dette handler om å gi plass for barnas behov for frihet og spontanitet. Men aller først må vi være lyttende og tilstede blant barna i det daglige og gi dem tid til egenstyrt lek. Vi må veilede og anerkjenne barna, dette gjør vi gjennom samtale, innleve oss i barnets perspektiv og ved å oppfatte og forstå hva barnet tenker og føler. 3.6 Grensesetting At barnet setter grensene selv, er et mål som det må arbeides med over lang tid. Vi må lære barna normer, regler, holdninger og verdier, slik at barna klarer å skille rett fra galt. Først da kan barna trene seg i å sette grenser selv. De eldste barna kan lage regler de synes er viktige for at alle skal ha det trivelig i barnehagen. Disse reglene bør repeteres jevnlig gjennom året. Dersom et barn gjør noe som er galt mot et annet barn, blir de hos oss forklart hvorfor handlingen er gal. Deretter hjelper vi dem med å løse konflikten. 3.7 Humor Humor har en viktig plass i barnehagens hverdag. Barn benytter humor i mange situasjoner. De voksnes oppgave er å ta vare på hverdags humoren og delta når barna benytter humor enten gjennom lek, historier, vitser, sanger og regler. Humor gir god stemning og er med på å øke trivsel og trygghet i barnehagen. 3.8 Utetid / friluftsliv Utetiden er den tiden barna har best mulighet til å være fysisk aktive. Løping og klatring blir begrenset innendørs. Barna skal lære å se mulighetene i uterommet, lære å ta i bruk det som finnes av naturmaterialer og bruke det i sin lek. Å oppdage naturens muligheter er første steget i et naturvernperspektiv. Ved å bli involvert i naturen vil barna oppdage hvilken verdi denne representerer for dem selv og bli motivert til å ta vare på den. Vi ser det som viktig at de

12 voksne er med på å fokusere og ta vare på barnas opplevelser av naturen. Dette gjør vi ved å bruke skogen, stranden og nærmiljøet aktivt. Ved å snakke om naturen i temasamlinger, studere og undres over naturen, får barna satt ord på sine opplevelser. 3.9 Frilek Barna har selv muligheten til å velge aktiviteter og til å finne lekekamerater. Personalet står til disposisjon med hjelp og konfliktløsning. Dersom barn har problemer med å ta kontakt med andre barn og delta i lek, skal de voksne aktivt hjelpe barnet inn i miljøet. Alle skal ha lekekamerater. Mål med fri lek: Barna skal utvikle og bruke fantasien Motorisk trening Få bearbeidet inntrykk og opplevelser Ha det gøy sammen med andre barn Leke selvstendig Tilegne seg kunnskaper Glede og humor 3.10 Planlagt aktivitet Tilrettelegges av de voksne. Vi har månedsplaner der de forskjellige styrte aktivitetene blir presentert. Planlagt aktivitet er temasamlinger, eventyrstund, drama, formingsaktiviteter, utflukter, løyper, musikksamlinger og lignende. Mål med planlagt aktivitet: Styrke gruppefellesskapet Sanse trening Motorisk trening Språktrening Utvikle kreativitet Nå målene i rammeplanen 3.11 TILVENNING AV NYE BARN Første dagen må foreldrene være tilstede sammen med barnet noen timer når det introduseres for det nye miljøet. Personalet skal samtidig være sammen med barnet helt fra starten i de daglige rutinesituasjonene som lek, måltid, stell og lignende, slik at barnet blir kjent og kan føle seg trygg.

13 Når foreldrene sammen med oss, synes det ser ut som at barnet føler seg trygt, kan forledrene forlate barnet noen timer eller en liten stund dersom de ønsker det. Det er viktig at barnet får vite at foreldrene går. Foreldrene må være tilgjengelige på telefon, slik at vi kan ringe dersom det skulle være behov for det. Andre dag bør også foreldrene være tilstede i begynnelsen, de velger selv hvor lenge de vil være i barnehagen, men barnet må være trygg på oss før de går, og vi må ta hensyn til hvordan barnet hadde det første dagen. Tredje dag kan foreldrene også være med litt i starten, eller en større del av dagen hvis de ønsker. Enkelte velger å ha flere hele dager med barnet i barnehagen, det er helt greit. Vi ønsker at foreldrene skal føle seg trygge når de overlater barnet til barnehagen, og at barnet skal føle seg trygt og godt ivaretatt. Vi bruker derfor ekstra mye tid på barnet helt fra starten, slik at bli kjent prossessen skal gå raskere. Fordi barnehagen er liten er det de samme voksne som møter barnet hver morgen, og er sammen med barnet hver dag. Det stabile personalet gjør barnet tryggere i innføringsfasen også. Noen barn bruker liten tid på å bli kjent, mens andre trenger litt mer tid på å bli kjent og trygge. Vi må bare prøve oss frem, og se hva som fungerer for hvert enkelt barn PRIMÆRKONTAKTSYSTEMET I BARNEHAGEN For at barnet skal bli trygg, får barnet en primærkontakt som er nærmest barnet i starten. Dette er en ansvarsdeling hvor hvert barn har en fast voksen. Hensikten er at barnet skal bli sett, hørt og forstått. Noe som sikres med et nært voksen barn forhold. Begrepet primærkontakt, blir presisert i Rammeplanen slik: En voksen som barnet skal knytte seg til, og som har ansvar for en tett oppfølging av barnet i det daglige. Primærkontakten skal bygge videre på den første grunnleggende kontakten som barnet har erfart hjemme. Den skal etablere en forbindelse mellom hjem og barnehage slik at de oppleves som utfyllende verdener for barnet. Primærkontakten skal planlegge og tilrettelegge etter observasjoner den gjør av barna. De voksne skal formidle informasjon om barna til hverandre og foreldrene. Det er viktig for kvaliteten og utviklingen til barna at primærkontakten klarer å forstå dem, slik at hun/han kan gi den nødvendige oppmerksomhet og veiledning som er til det beste for dem og den øvrige gruppen.

14 Trygghet er grunnleggende for kognitiv utvikling. Utrygge barn vil bruke sin energi til å søke trygghet, istedefor intellektuell stimulering. Det er viktig at de voksne annerkjenner hvert barn, slik at de føler seg respekterte og likeverdige. For at barna skal utvikle et godt selvbilde, er det også viktig at primærkontakten med de andre voksne legger til rette for varierte utfordringer i hverdagen, som en videreutvikling av det de allerede mestrer. Når barnet viser trygghet til omgivelsene, er det viktig at det får kontakt med de andre omsorgspersonene i barnehagen også, slik at de ikke blir avhengige av å kun ha kontakt med primærkontakten. I våre små grupper, ser vi at barna blir fort trygge på miljøet, både med barn og voksne som de er sammen med i ukedagene. De pleier å henvende seg like mye til alle de voksne Planlegging, dokumentasjon og vurdering Års og månedsplan Barnehagen har utarbeidet en årsplan, og det skrives ut månedsplan til foreldre og personalet. Pedagogisk leder kommer med forslag til plan ut fra tema, satsningsområder, utvikling og modenhet hos barna. Planen skal fungere som et arbeidsredskap for alle som arbeider i barnehagen. Planen inneholder forslag til opplevelser, læring, sanger, rim og regler, aktiviteter og bøker som passer til. Dokumentasjon Dokumentasjon kan være et middel til å få fram ulike oppfatninger, og åpne for en kritisk og reflekterende praksis. Gi informasjon om hva barnet opplever, lærer og gjør i barnehagen. Foreldre har rett til å se dokumentasjon om egne barn. Vi dokumenterer det vi gjør gjennom bilder og samtale. Dette hjelper oss til å tenke på det vi har gjort, og til å dele opplevelsene. Foreldrene får sett hva barna har gjort/opplevd.

15 Vurdering Vi vurderer og observerer fortløpende for å få svar på hvordan barna har det i barnehagen. Dette blir vurdert: barnas trivsel og utvikling barnas lek barnas kunnskap Vurderingene skal bidra til å skape utvikling i arbeidet vårt, slik at vi kan gi barna tilpasset opplæring. Virkemidler for vurdering: daglige observasjoner av barna i forskjellige aktiviteter observasjonsskjema før foreldresamtaler, ALLE MED, TRAS barnesamtaler med de eldste barna evaluering av tema og satsingsområde i årsplanen, vurderingen brukes i arbeidet med neste årsplan brukerundersøkelsen 3.14 Evaluering av barnehageåret 2013/2014 En kort evaluering for Sørmarka private familiebarnehage. Barnehageåret som gikk har vært innholdsrikt og variert med mange kjekke turer og gode opplevelser. Barna har fått fysiske utfordringer i skogen, nærmiljøet og på forskjellige lekeplasser. Vi har opplevd årstidene, og deres særpreg med forandringer i været og naturen. Barna har utviklet motorikken, utholdenheten og styrken i kroppen på alle de lange turene i Sørmarka og i nærmiljøet. Til og med de yngre barna i to års alderen har klart å gå lange turer. Barnehagen har gått tur hver dag hele året. Vi har fått studert mange av skogens ville dyr på nært hold, rådyr, frosker, ekorn, kaniner, piggsvin, mus, fugler, insekter og småkryp. Gjennom de forskjellige temaene vi arbeider med i samlinger og gjennom aktiviteter, har barna erfart mye av kunnskapen ute i naturen. De har blitt flinke på begreper, navn på dyr og vekster som vi ser når vi er på tur. Barna har fått arbeide med forskjellig formingsmateriell og forminsgoppgaver. Vi har brukt mye av det som fins i naturen, som kongler, pinner, steiner og lignende.

16 Vi har gått til Fritidsgården, Jernaldergården og andre gårder i nærmiljøet og studert husdyr. Vi har vært på strender ved Hafrsfjord og Vaulen. En dag i måneden har vi gått gjennom skogen til biblioteket og lånt bøker. Vi har lest mange forskjellige bøker som barna har fått velge og voksne har valgt. Barna har blitt flinke til å konsentrere seg over tid, og har vært ivrige og ønsket å lese flere bøker etter hverandre. Gjennom hele dagen, hele året, har vi gjort målrettet arbeid for å trene barnas sosiale kompetanse. Vi har lagt vekt på at barna skal vise innlevelse i de andre sine følelser og tanker. Vi har oppmuntret dem til å hjelpe hverandre, dele med hverandre, være oppmerksomme og vise omsorg. Barna har trivdes, vist trygghet og glede for å se hverandre og kommet fort i lek. Vi har gitt barna tid til frilek ute og inne, og latt dem få utvikle leken etter egen fantasi og kreativitet. De voksne har observert barna og hjulpet dem etter behov. Barna har også spilt forskjellige spill, tegnet, klippet, malt, puslet, perlet formet paydooh og lignende. I vinter halvåret ble pc`en brukt innimellom til forskjellige spill, og barna fikk også se forskjellig underholdning på youtube. Fire dager i uken har barna i Sørmarka vært sammen med Knøttene. De har hatt felles samling med vektlegging på å gi kunnskap/fakta i forhold til temaene, ved å lære dem sanger, rim og regler og lese bøker. Femåringene har hatt 5 årsklubb sammen med Knøttene sine 5 åringer en gang i uken, og beøkt skolen sin med den pedagoiske veilederen (Bodil). Barnehagen har med få unntak droppet planlagte aktiviteter som har stått i månedsplanene. I år fikk barna gå Lucia på Frue gamlehjem, og det ble som det pleier, en sukssess. Juleturen til Soma Gård gikk ut, fordi gården har sluttet med tilbudet. I stedet hadde vi grøt med juleløype i barnehagen Alle foreldrene har vært til foreldresamtale og det ble avholdt et foreldremøte. Brukerundersøkelsen gav gode resultater. Til dere foreldre: Tusen takk for et fint samarbeid

17 Fagområder i rammeplanen Vi vil i dette kapittelet se på hvordan vi skal arbeide med målene i rammeplanen. Rammeplanen er på hjemmesiden vår (( 4.1 Kommunikasjon, språk og tekst: lese daglig for barna variert litteratur lytte til forskjellige musikkgenre dramatisere fortellinger og eventyr for barna og med barna aktiv bruk av rim og regler sangsamlinger lytte til fortellinger på cd se filmer gå på teater temasamlinger med fokus på begreper daglig kommunikasjon mellom barn-voksne og barn-barn turer til biblioteket lek og lær spill for barnehagen (IKT) og andre spill 4.2 Kropp, bevegelse og helse: mye utetid med rom for fysisk aktivitet turer i Sørmarka og andre nærområder organiserte leker, forskjellige løyper og sangleker snakke om sunne matvarer, og spise sunn og variert mat i barnehagen innøve gode rutiner ved påkledning, toalettbesøk og måltider tema om tannhygiene og kroppen 4.3 Kunst, kultur og kreativitet: sangsamlinger med forskjellig type musikk og rytmer bevegelse og dans til musikk lytte til lyder, lage egne lyder og rytme lytte til musikk med forskjellige genre konsert julekonsert for barnehager i konserthuset spille forskjellige instrumenter lage egne instrumenter tilrettelegge for god rollelek og gi barna tid til å utvikle leken dramatisere for og med barna se skuespill/teater lære sangleker

18 arbeide med forskjellige formingsmaterialer, estetiske uttrykk, gjennom tegning, farging og maleaktiviteter finne naturmaterialer i skogen som barna kan lage noe av pynte og lage utstilling av barnas estetiske uttrykk klosser, duplo og lego skal være lett tilgjengelig 4.4 Natur, miljø og teknikk: I rammeplanen heter det: Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær, og at det er personalets ansvar å ivareta opplevelsesmangfoldet i barnehagehverdagen. Forskning viser at barn ønsker miljøer som appellerer til tanker, følelser, variert aktivitet fysisk utfordring og områder som føles trygge for dem. Slike områder finnes i barnehagens nærmiljø. Barnehagen bruker, og vil fortsette å bruke disse områdene daglig. oppleve glede ved å ferdest i naturen, se og erfare endringer i naturen fantasi og kreativitet blir stimulert gjennom alle mulighetene naturen gir alle sanser blir stimulert i et miljø som hele tiden forandrer seg (lukt, syn, hørsel, smak og berøring) lek i naturen gir bedre kondisjon, bedre muskelstyrke og bedre balanse enn lek på tradisjonelle lekeplasser barna søker fysiske utfordringer og utprøver sine kroppslige muligheter barna får forskjellige opplevelser, slik at de får utvikle sitt intellekt og sin kropp barna skal så, plante og høste, ute og inne lage hinderløyper eller natursti i tilknytning til turer arbeide med naturmaterialer voksne skal være rollemodeller og forbilder, vise gjennom handling at vi respekterer naturen barna skal bli ansvarsfulle mennesker som viser omsorg og respekt for naturen skape ønske om å ta vare på naturen studere småkryp, finne ut hvordan de lever, lære å ikke plage eller drepe dem undersøke og finne stoff om dyr, insekter og planter i bøker, lære navn være med å bruke tekniske hjelpemidler (mixmaster, kamera, pc m.m.) gi kunnskap om hvor maten kommer fra 4.5 Etikk, religion og filosofi: de voksne skal bli kjent med barna og deres behov og vise en annerkjennende væremåte lære barna regler, holdninger og verdier som gjelder i samfunnet, og hjelpe barna til å løse konflikter på en god måte lære barna å hilse, takke for maten og lignende

19 bli kjent med andre sine behov markere høytider, norske/internasjonale tradisjoner i forbindelse med dem deltakelse i det daglige arbeidet i barnehagen barnehagens tradisjoner: markere barnas fødselsdager, høstfest, teaterbesøk på Solborg folkehøyskole, juleverksted, Lucia, juletur, karneval/fastelaven og påskeverksted voksne i barnehagen undrer seg sammen med barna. Voksne tar spørsmål fra barna på alvor regler i barnehagen 4.6 Nærmiljø og samfunn: bli kjent i Sørmarka, nærliggende lekeplasser, Vaulen, skoler, gamlehjem, butikker gårdsbesøk ol. tema om miljøvern, kildesortere, gå til miljøstasjonen lese og snakke om gamle dager lese og snakke om andre kulturer sette pris på mennesker med ulik etnisk bakgrunn utvikle et inkluderende miljø som motvirker mobbing 4.7 Antall, rom og form: I rammeplanen heter det: Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering. Viktig at personalet støtter den matematiske utvikling med utgangspunkt i barnet sine interesser og uttrykksformer. Barna skal få øve seg på: puttebokser, enkle puslespill kjenne igjen former, egne sko, klær og lignende, likhet ulikhet begrepstrening stor/liten over/under høy/lav osv. telleremser 1, 2, 3 (telle en, to, tre når vi skal hoppe) begreper som liten mellomstor stor forskjell på en og mange sortere leker etter farger, størrelse begynnende fargeforståelse, mellom 2 3 år systematisere lekemateriale, for eksempel alle bilene etter hverandre øve seg på lotto og andre enkle spill bli kjent med de ulike formene som trekant/firkant/sirkel få kjennskap til måleredskap, vekt, litermål, metermål konstruksjonslek med klosser, duplo, lego, perle, lage mønster mellom 4 5 år: telleramse opp til 10, forstå mengde opp til 5 (5 fingre) kjenne igjen bokstaver og tall

20 bruke vekt og litermål i baking begynnende forståelse for symmetri legge rundstykker symmetrisk på brettet videre øke telleramsen opp til 20 mengden opp til 10 skrive navnet sitt, bli kjent med tall og bokstaver dersom barna er interessert få kjennskap til klokke på veggen temperatur/termometer inne/ute spille brettspill

21 Barnehagens tema og satsingsområde I kapittel 3 ble fagområdene i rammeplanen gjennomgått. Vi har valgt oss noen satsningsområder som vi vil ha ekstra fokus på, og arbeide ekstra mye med. 5.1 Tema Vi vil ha månedstema som går over 2-3 måneder. Dette for å bli godt kjent med det vi arbeider med. Aug-okt: Tilvenning av nye og gamle barn, grønnsaker og frukt, høst Nov-des: Antall form og farge, jul, aktiviteter knyttet til tradisjoner Jan-mars: Kroppen vår, vinter, fastelavn, aktiviteter knyttet til tradisjoner April-juni: Påske, vår, blomster, insekter, dyrene på gården, ville dyr, 17. mai, sommer Vi vil ha fokus på hva som skjer i naturen til de forskjellige årstidene. Vi lærer navnet og rekkefølgen på dager, måneder og årstider som vi er i, gjennom året. For at barna skal ha noe fast å forholde seg til, vil vi bruke temadager: Mandag: Maling/formedag Tirsdag: Turdag Onsdag: Turdag Torsdag: Lesedag Fredag: Matdag Vi vil ha treff med Knøttene familiebarnehage opptil 4 dager i uken. 5.2 Kommunikasjon, språk og tekst Vi vil stimulere barna til å få et godt og variert språk, god språk forståelse og få dem til å bli glad i bøker. Gjennom kroppsspråk og ord kommuniserer barna med omverdenen. Jo eldre barna blir jo mer skal ord og setninger dominere. Barn som er flinke til å kommunisere, gjør seg bedre forstått hos andre barn og voksne. Det å bli forstått betyr mye for selvfølelsen og selvtilliten. Barn som ikke blir forstått kan bli frustrete, sinte og lei seg. Det å snakke med barna og sette ord på det vi gjør, er viktig. Vi skal ha like mye respekt for barn når vi snakker med dem, som vi har for voksne. Vi forklarer grenser vi har, hva vi gjør og hvorfor. Gjennom språket kan barnet få mulighet til å påvirke dagen sin.

22 De yngste barna skal forstå nytten og gleden ved verbalt språk og kropps språk. Vi skal snakke mye med barna, sette ord på hendelser, bruke rim, regler, sanger og enkle bøker. Etter som barna blir eldre, skal de bli kjent med flere bøker eventyr, rim, regler og sanger. Dette gjøres ved: å ha et godt språkmiljø for alle barn, norske og flerspråklige lesestund samlingsstund hvor vi synger og leser musikk og lydbøker at vi snakker sammen med barnet under påkledning, måltid og turer begrepstrening bruk av spill, språkkort, faktabøker Barnas konsentrasjon vil øke. De vil få kunnskap, evne til å lytte og samtidig økt ordforråd. 5.3 Kropp, bevegelse og helse Gjennom arbeid med fysisk aktivitet og helse, skal barna utvikle kroppsbeherskelse, grov og finmotoriske ferdigheter og få en positiv selvoppfatning få kunnskap om kroppen, betydningen av gode vaner og et sunt kosthold varierte utfordringer, få gode erfaringer med uteliv til alle årstider Det krever at vi voksne er engasjerte, gir barna fysiske utfordringer gjennom opphold i forskjellige fysisk utfordrende miljøer i skog og mark, nærmiljøet og forskjellige lekeplasser der. Se barnas behov og tilrettelegge for aktiviteter inne og ute. Ha utstyr tilpasset barnas alder, og dele gruppen ved behov. Det er viktig å gi barna god tid, la dem finne på ting selv og få prøve selv. Måltidene skal vektlegges, og inneholde sunn kost, grovt brød, variert pålegg, vann, grønnsaker og frukt. Barna skal innøve gode vaner for håndhygiene. De voksne skal se barnas behov for hvile, drikke, temperatur regulering eller behov for mat.

23 Sosial kompetanse I rammeplanen står det at barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati, likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Personalet skal arbeide aktivt og være tydelige slik at vi kan skape et varmt og inkluderende sosialt miljø. Annerkjennende og støttende relasjoner er et grunnlag for utvikling av sosial kompetanse. Vi vil arbeide for at barna skal: bli trygge, trives, glede seg over å være sammen med barn og voksne og utvikle sine sosiale ferdigheter tørre å vise følelser gi fra seg leker, turtaking, gjøre krav på sine leker ta kontakt med andre og blir tatt kontakt med andre bar vise empati (for eksempel trøste når andre gråter) samarbeide med andre barn. ha en viss selvkontroll, viser følelser uten at det går ut over andre knytte vennskapsbånd bli værende i leken over tid, forstå de sosialereglene (turtaking, enighet og gjensidighet) ta kontakt på en positiv måte ha positiv selvhevdelse innrette seg etter ordensrutiner ta imot enkle ansvarsoppgaver lære enkel konfliktløsning forstå at vi alle er likeverdige 5.5 Lekende samspill Mange små barn må bli enige om lekearealet, om lekene og hverandre. Små barn lærer seg hva som er etisk riktig gjennom sin interesse for andre barns reaksjoner. De skaper sine etiske erfaringer i relasjoner, og de kommer til uttrykk gjennom kroppsholdning, ansiktsuttrykk, gester og ord. Barn som hevder sin rett til å ha tilgang på leker, tester ut andre sine måter å reagere på. Barn som blir redde, fortsetter de å skremme. Det tar tid å lære å leke sammen, og det er de voksne som lærer bort lekens grunnleggende regler. De lærer barna å forstå lekesignaler for eksempel enighet om hva vi leker, turtaking (skifte på å låne ting) og gjensidighet. Det er viktig å være nær barna, slik at de lettere kan observeres, og de voksne kan se deres intensjoner og veilede dem. Ved å dele hverdagsfortellinger, påvirker vi hverandres forestillinger og vurderinger. Erfaringsutveksling er med på å øke vår forståelse, og

24 evnen til å se fra barnets perspektiv blir større. Barnas samspill og lek er en aktiv læringsprosess. Gjennom å dele hverdagsfortellingene med hverandre og foreldrene, bidrar vi til bedre forståelse for barn, bedre samspill og mer bevisst barneperspektiv. Det er med å skape et godt og positivt læringsmiljø. 5.6 Overgang fra barnehage til skole 5 års klubben Barnets siste år i barnehagen må være preget av meningsfullt og tilpasset innhold. Dette gjør vi ved å vektlegge fagområdene i rammeplanen og ved aktivt å arbeide med innholdet i barnehagens hverdag. Vi skal legge til rette for skoleforberedende aktiviteter, men vi skal ikke drive skole. Vi vil ta vare på det spontane og mangfoldige i det å være barn. 5 åringene vil få være sammen i gruppe en gang i uken. Vi starter i september og holder på til utgangen av mai. I desember har barna felles opplegg med resten av gruppen. I 5 årsklubben skal barna få utfordringer som går på mestring og selvstendighet: forskjellige oppgaver som trener begreper som like mange, mer eller mindre, skrive bokstaver og tall, rime på ord, geometriske former, øve på klipping osv. tegne oppgaver, bruke forskjellige materialer fra naturen, og utvikle kreative evner. høytlesning, konsentrasjon over tid, bli vant til å fullføre oppgaver. vente på tur, fungere i gruppe, lære å ta i mot beskjeder, rekke opp hånden, og hjelpe hverandre. lære barna å bruke språket til å løse konflikter uttrykke følelser og ønsker. oppmuntre dem til å fortelle om opplevelser fra hjemmet barnehagen. Her kan vi voksne fortelle ting vi har opplevd. Lære å lytte til andre. legge vekt på at barnet får utvikle et stort ordforråd og god forståelse av språket. delta i matlaging. Øve på mål vekt (sammen med de andre barna, ikke i 5 årsklubben). øve på å telle. sortere og kategorisere i ulike esker, former/materiale som er like/ulike. spille spill, bygge med klosser. lære å kle på seg selv og klare seg i toalett situasjonen. ha fokus på trafikk, klokke og dagsrytme. Vi vil gjennom dette prøve å sikre at barna får en god overgang fra barnehage til skole. For noen kan denne overgangen være stor. Barna skal skifte miljø, være sammen med nye barn, andre voksne og forventningene til dem er annerledes i skolen.

25 Pedagogen tar kontakt med skolene som barna skal begynne på til neste høst, for å få i gang et samarbeid om besøk, slik at barna kan bli kjent med sin skole. Dette blir foreldrene informert om. Målet er at barna gleder seg til skolen.

26 Vedtekter for 1. Ordning og organisering er en privateid barnehage med inntil 10 plasser. Barnehagens lokaler ble godkjent av Stavanger kommune i møte oktober Sørmarka familiebarnehage ble etablert januar 2006, og har vært i drift uten opphold siden oppstart. Barnehagen drives som et eneeierforetak, med Heidi Merethe Kvelland som eier og daglig leder. Adresse for barnehagen: Øverliveien 3, 4020 STAVANGER Selskapets navn er med organisasjonsnr Eieren er ansvarlig for selskapets gjeld, og resultatet av driften tilfaller eieren. 2. Formål Barnehagen forholder seg til bestemmelsene i Lov om barnehager, Bemanning Heidi Kvelland er daglig leder og assistent for barnehagen, 100 % stilling. Bodil Ravnås, Pedagogisk veileder (førskolelærer), ca. 30 % stilling 1 assistent i 100 % stilling. Barnehagen har fast vikarordning ved sykefravær og annet fravær. Daglig bemanning per gruppe à 5 barn tilsvarer en full assistentstilling. Et hjem kan godkjennes for maksimalt fem barn over tre år som er tilstede samtidig. Et hjem som er egnet for det kan godkjennes for dobbel gruppe med maksimalt ti barn som er tilstede samtidig. En dobbel gruppe er å betrakte som to enkle grupper. Dersom flertallet av 5 barn er under 3 år, må antallet reduseres. Et barn regnes som tre år 1. januar det året barnet fyller tre år jf. barnehageloven. 4. Åpningstider/ferier Familiebarnehagen holder åpent fra kl 7 30 til kl ukens fem første dager, 11 måneder pr. år. Barnehagen har ferielukning i juli, stengt julaften, romjulen og frem til første virkedag etter nyttår, og fra palmesøndag til og med andre påskedag. Barnehagen har ikke stengt ellers i året på grunn av planlegging.

27 Opptak/oppsigelse Eier foretar opptak etter kommunens opptaksprosedyrer i forbindelse med samordnet opptak etter følgende prioritet: 1) Barnehagen er forpliktet til å følge barnehagelovens krav til alderssammensetning for doble grupper i familiebarnehager 2) Barnehagelovens 13 3) Personalets barn 4) Søsken 5) Ansennitet fra ventelisten Oppsigelsesfristen er 2 måneder fra den 1. i påfølgende måned, dvs. at hvis plassen sies opp midt i måneden, må det betales for oppsigelsesmåneden og de to neste måneder (såfremt ikke et annet barn overtar plassen umiddelbart). Den samme oppsigelsestiden på 2 måneder gjelder fra eier til foreldre. Oppsigelse er ikke mulig med virkning i perioden til Det er fordi det er vanskelig for barnehagen å få tak i noen erstatning i denne perioden. 6. Forsikring Barnehagen har kollektiv barneulykke forsikring, ansvarsforsikring og yrkesskade forsikring for de ansatte. Kollektivforsikring 10 personer barn t.o.m. ungdomsskolen. Ved død kr ,- Ulykke medisinsk invaliditet kr ,- Ansvarsforsikring bedriftsansvar Pr. skadetilfelle kr ,- 7. Foreldrebetaling Staten fastsetter barnehagenes makspris, som fra er kr 2 480,- for 100 % plass. Fra blir maksprisen kr 2 580,-Etter likebehandling av kommunale og private barnehager mottar også private barnehager midler til redusert foreldrebetaling på økonomisk grunnlag og søskenmoderasjon. Søknadsskjema og informasjon om redusert foreldrebetaling på økonomisk grunnlag fås i barnehagen, eller kan hentes på Stavanger kommunes hjemmeside. Det betales for 11 måneder i året, juli er betalingsfri måned.

28 Følgende satser gjelder fra Det kan skje endringer i løpet av barnehageåret dersom staten endrer satsene: 40 % plass kr 1 240,- 50 % plass kr 1 488,- 60 % plass kr 1 736,- 80 % plass kr 2 232,- 100 % plass kr 2 480,- Foreldrebetalingen skal være disponibel på forretningskonto senest den 15. i måneden. Barnehagen anbefaler å bruke avtalegiro. Ved forsinket betaling påløper det et purregebyr på kr 50,-. Barna skal hentes før stengetid. Ved for sen henting av barnet (etter kl ) skal det betales en overtidslønn på kr 75,- per påbegynt kvarter til de ansatte som må være igjen etter arbeidstiden. Personalet og foreldre fyller i fellesskap ut skjema som danner grunnlag for overtidsbetalingen for forsent hentet barn. Betaling for frokost, lunch, frukt/grønt og mat senere på dagen tilkommer med kr 250 pr. måned. Familiebarnehagen dekker ikke bleier, solkrem o.l. Betaling skjer via kontonummer Alle innbetalinger blir innberettet skattemyndighetene, noe som muliggjør ferdig utfylt selvangivelse. 8. Barnehagens oppholdsareal Følgende innendørs areal er godkjent for bruk i familiebarnehagen: Leilighet på 90 m2 i kjelleretasjen i Øverliveien 3 er godkjent Ute disponerer barnehagen: Inn- og utkjørsel Inngjerdet område

29 Barnehagens samarbeidsutvalg og foreldreråd Jfr. bestemmelsene i Lov om barnehager, 4. Foreldrerådet velger 2 representanter til samarbeidsutvalget for et barnehage år av gangen. Personalet og eier er faste representanter. 10. Årsplan Årsplan inneholder det pedagogiske arbeidet i barnehagen, og utarbeides for ett barnehage år av gangen. Den fastsettes av samarbeidsutvalget. Årsplanen skal tilpasses lokale forhold og utarbeides på grunnlag av Rammeplan for barnehager. Foreldrerådet får årsplanen til orientering. 11. Internkontroll Styrer påser: at alle inne- og uteareal er i forsvarlig stand at det pedagogiske opplegget motiverer og stimulerer alle barna at HMS (helse, miljø og sikkerhet) planen er i orden Eier: forsørger daglig rengjøring av barnehagen bekoster nødvendig utstyr gjennomfører og påser at HMS arbeidet blir realisert 12. Taushetsplikt og opplysningsplikt Barnehagen skal i jf. barnehagelovens 22 og 23 følge bestemmelsene om taushetsplikt og opplysningsplikt til sosial- og barneverntjenesten. 13. Vedtektenes varighet Vedtektene er fastsatt av eier/eierstyre. Vedtektene gjelder til de revideres som følge av endrede forhold. Vedtektene skal være tilgjengelige for Stavanger kommune, Fylkesmannen og foreldre/ foresatte. Stavanger Heidi Merethe Kvelland Eier

30 Reglement for l. Barnehagen eies og drives av Heidi Merethe Kvelland 2. Barnehagen drives i samsvar med a) Lov om barnehager og de av Kunnskapsdepartementet til enhver tid fastsatte forskrifter og retningslinjer. b) Vedtekter for c) Årsplan for barnehagen. 3. Barnehagens styre 1. Foreldrerådet, de ansatte og eieren velger hver to representanter til barnehagens samarbeidsutvalg. 2. Styrer har møte-, tale- og forslagsrett i samarbeidsutvalget. Styreren har ikke stemmerett med mindre vedkommende er valgt medlem. 3. Representanter for foreldre og de ansatte velges for ett år om gangen. Eieren bestemmer selv funksjonstiden til eierrepresentantene. 4. Samarbeidsutvalget konstituerer seg selv. 5. Styrer leder barnehagens daglige drift. Styrerens nærmeste overordnede er barnehagens samarbeidsutvalg. 4. Mat a) Det skal være brødmåltid til lunch og på ettermiddagen i barnehagen b) Kaker, slikkerier etc. må ikke medtas, uten avtale.

31 Helsemessige forhold a) Hvis et barn er sykt eller har fravær av andre grunner må det gis beskjed til barnehagen innen kl b) Syke barn må holdes hjemme. c) Hvis barnet ikke kan være ute og delta i aktiviteter på lik linje med de andre barna må det holdes hjemme. Barn med oppkast og diaré bør holdes hjemme i to døgn etter symptomfrihet. NB! Symptomfrihet ved diaré eller oppkast er når barnet spiser normalt, og har hatt en normal avføring etter inntak av mat. 6. Ansvar a) Barnehagens styrer er pålagt å tegne ulykkesforsikring for barna. b) Personalet har ansvar for barna den tiden de er i barnehagen. Bringing og henting av barna er foreldrene selv ansvarlige for. Den som følger barnet til barnehagen må ikke forlate det før det har vært i kontakt med personalet. c) Beskjeder til personalet, gitt gjennom barnet, skal være skriftlig. d) Medbrakte eiendeler har personalet ikke ansvar for. e) De ansatte i barnehagen må ikke ta med barna som passasjerer i egen bil uten foreldrenes samtykke. 7. Barnas utstyr Alle barna skal ha et tøy skifte liggende i barnehagen til enhver tid. Ta med regntøy hver dag, eller ha ett sett liggende i barnehagen. Alt tøy som tilhører barna skal være merket. Barna kan ha med seg leker, men barnehagen er ikke ansvarlig for disse. Leker som utsetter barna for skaderisiko tas ikke med. Barnehagen er ikke ansvarlig for tøy og leker som måtte bli borte. 8. Bringing Dersom det er spesielle saker som har opptatt barnet eventuelt opplevelser som trenger å bearbeides, ønsker vi å få beskjed om dette. Det skal ikke gis muntlige beskjeder med barnet. Dersom det er andre som skal hente barnet, skal barnehagen ha beskjed om dette.

32 IT-forlaget