Gynekologisk cancer i allmennpraksis
|
|
- Mette Berge
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Gynekologisk cancer i allmennpraksis Forebygging Primærprofylakse HPV-vaksine som ledd i eventuelt vaksinasjonsprogram. Persisterende HPV-infeksjon er nødvendig for utvikling av cancer cervicis uteri. Det foreligger i dag vaksine mot de onkogene virusene HPV 16 og 18. HPV 16 og 18 påvises i tumor hos 70 % av alle pasienter med cancer cervicis uteri.. Det er vist at vaksinen beskytter nær 100 % mot CIN-forandringer betinget i HPV 16 og 18. En av vaksinene beskytter i tillegg mot HPV 6 og 11 som påvises i 90 % av kjønnsvorter (condyloma accuminatum). Det foreligger forslag om vaksinering av jenter 11 og 12 år som ledd i offentlig vaksinasjonsprogram. HPV-vaksine hos enkelt-individ (utenom offisielt vaksinasjonsprogram). Enkeltindivider kan velge å be om vaksinasjon. Generelt har vaksinen best effekt hos kvinner som ikke er smittet med HPV virus. Vaksinen er også godkjent brukt hos gutter. Er pasienten smittet med alle fire aktuelle virus har vaksinen ingen effekt. Hos kvinner som ikke er smittet, har vaksinen samme beskyttende effekt som hos yngre. Man har ingen metode til å vise hvilke type virus en kvinne tidligere har vært smittet med 1-4 (Ib) Pasienter med arvelig disposisjon for gynekologisk kreft. Henvise pasienter med opphopning av kreft i familien til avdeling for medisinsk genetikk for veiledning og eventuell gentest. Dette gjelder særlig bryst-, eggstokk-, endometrie- og tykktarmkreft. Pasienten kan også selv henvende seg til avdeling for medisinsk genetikk for veiledning. Støtte/råde kvinner med BRCA-mutasjoner og andre med økt risiko for underlivs-kreft til profylaktisk inngrep etter råd fra avdeling for medisinsk genetikk.
2 Sekundærprofylakse: Cytologisk prøve fra cervix. Cytologisk prøve fra cervix av symptomfrie kvinner som ledd i screeningprogrammet. Sceeningprogrammet omfatter kvinner år. Programmet består i at kvinner som ikke har tatt cytologisk prøve siste tre år, får brev med oppmodning om å bestille time hos sin fastlege for å ta cytologisk prøve. I forbindelse med cytologisk prøvetaking må det gjøres en fullstendig gynekologisk undersøkelse. Det frarådes å ta cytologisk prøve fra cervix hos symptomfrie kvinner utenom screeningprogrammet. HPV-test. 1. Bruk av HPV-testing i primærscreening, både alene og sammen med cytologisk prøve, frarådes. 2. Sekundærscreening (på cytologisk indikasjon) HPV-testing sekundært til cytologisk prøve tilrådes hvis den cytologiske prøven er besvart med en av følgende. ASC-US, irregulære plateepitelceller med forandringer av usikker betydning. LSIL, lavgradig skvamøs intraepitelial lesjon. 3. Som kontroll etter konisering. Det finnes ingen dokumentasjon for at HPV-testing i oppfølgningen medfører at flere residiv blir oppdaget 5 (III ) Tidlig diagnose Tidlig diagnose bedrer generelt prognosen hos kreftpasienter. Noen pasienter med gynekologisk kreft har spesifikke gynekologiske symptomer.
3 Hos mange pasienter med gynekologisk kreft er tidlig-symptomer lite spesifikke eller fraværende. Mange kvinner går til regelmessig underlivskontroll hos allmennlege eller spesialist. Det er viktig å spørre etter spesifikke og generelle symptomer (utidige blødninger, smerter, endring i avføring/vannlatings mønster, føler du deg frisk etc.). Husk at noen kvinner kommer til rutineundersøkelse fordi de har symptomer. Ved undersøkelsen kan man påvise forandringer som kan indikere kreftutvikling, men det er sjelden sår i vulva, tumor/ulcus på portio, palpabel tumor i bekkenet. Det er viktig at legen leter spesifikt etter forandringer i forbindelse med undersøkelsen. Tidligsymptomer ved gynekologisk kreft: Cervix cancer: Cervixcancer gir ofte ingen tidligsymptomer. Illeluktende fluor: gjerne gul, brun eller blodig av farge. Utidige blødninger (postcoitale blødninger, intermenstruelle blødninger, meno-/metroragier, postmenopausale blødninger). Smerter er ofte et sent symptom og kan indikere avansert sykdom 8 (IIB) Corpuscancer: Postmenopausale blødninger. Ca. 10 % av kvinner med postmenopausal blødning har endometriecancer. Intermenstruelle blødninger, meno-/metroragier corpuscancer sjelden før 40 års alder 14 (III)
4 Ovarialcancer: Vulvacancer: Hos ca. 70 % av pasienter med ovarialcancer stilles diagnosen i avansert stadium 13 (III). Ovarialcancer gir ofte uspesifikke og ukarakteristiske symptomer. Diffuse magesmerter, økt abdominalomfang, symptomer på DVT, hyppig vannlating, palpabel tumor i bekken eller abdomen, kvalme og oppkast, hoste og dyspnoe etc. Sjelden med spesifikke gynekologiske symptomer ved ovarialcancer. Pasienter med ovarialcancer legges ofte inn på andre avdelinger før diagnosen blir stilt. Sårhet i vulva. Sår som ikke gror. Tumor i vulva. Tiltak ved tidlige symptomer: Utidige blødninger, postcoitale blødninger, intermenstruelle blødninger, postmenopausale blødninger. Gynekologisk undersøkelse. Inspiser portio nøye. Tidlig cancer og intracervical cancer gir ofte ingen makroskopiske forandringer. Ta cytologisk prøve fra cervicalkanalen og ectocervix. Husk lav sensitivitet på cytologisk prøve (70 80 %). Dersom der er klinisk mistanke om cancer (ulcerasjon, tumor) eller vedvarende symptomer, bør hun henvises til gynekolog.
5 Hos kvinner over 40 år: prøve fra endometriet til histologisk undersøkelse. Endometriecancer sjelden før 40 års alder. De som får sykdommen i denne alderen er gjerne overvektige, har oligomenoré eller anovulasjon eller har sjeldne, arvelige former.. Uspesifikke / ukarakteristiske symptomer: Abdominalsmerter, økt abdominalomfang, hevelse i ett eller begge ben, vannlatninsplager, kvalme, oppkast, dyspnoe, palpabel tumor etc. Det er viktig i slike situasjoner å tenke på muligheten for gynekologisk kreft. Man bør spørre etter andre gynekologiske symptomer, og ut fra det vil man ofte avklare om mistanken er aktuell. Gynekologisk undersøkelse må gjøres på vid indikasjon. Det gir ofte indikasjoner for hva man videre skal foreta seg med pasienten. CT og/eller ultralydundersøkelse av abdomen dersom symptomene og funnene er slik at man mistenker gynekologisk kreft. Henvisning til gynekolog (vaginal ultralyd). Primærbehandling av gynekologisk kreft: Behandlingen foregår på sykehus og ofte i en spesialavdeling. Behandlingen kan være kirurgi, kjemoterapi, hormonbehandling, strålebehandling eller kombinasjon av disse. Behandlingen er ofte omfattende og kan være mutilerende. Allmennpraktikeren første oppgave er ut fra symptomer og funn å henvise pasienten til utreding og behandling. Allmennpraktikeren blir en viktig støtte for pasient og pårørende under behandlingen. Viktig at pasienten beholder kontakt med primærlegen i behandlingsfasen av sykdommen. Kreftdiagnosen utløser ofte en krise i familien. Fastlegen kan for pasient og pårørende være en trygg støtte.
6 Kontroll av ferdigbehandlede pasienter: Hensikten med kontroller er: 1. Være en støtte/veileder/samtalepartner for pasienten i en vanskelig livssituasjon. 2. Påvise residiv, særlig dersom det foreligger behandlingspotensiale. 3. Påvise sekveler/bivirkninger av behandling. a. Stråleskade av tarm, urinveier og hud. Lymfødem. b. Klimakteriesymptomer. c. Nevropati. Det er et mål at pasienter som er ferdigbehandlet for sin kreftsykdom oppretter/fortsetter sin kontakt med primærlegen. Sykehuset har ansvar ved å oppfordre pasienten til kontakt med primærlege, sende kopi av epikriser og notater og i mange tilfeller henvise pasienten til primærlegen. Kontroll av pasienter behandlet for gynekologisk kreft kan foregå i allmennpraksis. Mange pasienter som går til kontroll hos spesialist, vil i tillegg ofte gå til kontroll/samtale hos allmennpraktiker. Det er viktig at allmennlegen vet om pasienten er i antatt kurativ eller i palliativ/livsforlengende fase av sin sykdom. Det er sykehusets ansvar å klargjøre det i epikrisen. Det er ikke vist at rutinekontroller bedrer pasientens overlevelse. Det er ingen forskjell i overlevelse mellom pasienter behandlet for asymptomatisk residiv/metastase og pasienter med symptomgivende metastase 5 (III) Det er viktig å kjenne til pasienter med fortsatt kurativt potensial dersom man påviser residiv av sykdommen. Det gjelder metastaser som kan være gjenstand for kirurgisk ekstirpasjon eller strålebehandling. Det kan gjelde solitære metastaser og metastaser utenfor tidligere strålebehandlet område. Kjemoterapi har sjelden kurativt potensiale ved residiv.
7 Residiv hos pasient med lavt stadium av sykdommen er oftere solitære enn hos pasient med høyt stadium. Det er viktig å påvise metastaser hvor behandling kan ha lindrende effekt. Det kan være hjernemetastaser, skjelett-metastaser med smerter, metastaser som gir ileus. Hos symptomfrie pasienter påvises sjelden residiv ved rutineundersøkelser. Symptomer på residiv/progresjon av sykdom er nyoppståtte symptomer: smerter, trykk mot blære/endetarm, anorexi/kvalme/vekttap, oppblåst abdomen, hevelse i ett eller begge ben, blødning, hoste, hemoptyse etc. Med andre ord uspesifikke symptomer. Dersom pasienter har nyoppståtte symptomer, skal man være på vakt fordi de kan representere tegn på residiv % av residivene av cervix-/corpuscancer er lokalisert til bekkenet og kan påvises ved gynekologisk undersøkelse 6,7 (III) Dersom det oppstår tegn til residiv, komplikasjoner til sykdommen eller behandling eller behov for palliative tiltak, skal pasienten henvises til den aktuelle gynekologiske avdelingen selv om behandlingen kanskje skal foregå på annen avdeling eller sykehus. Kontrollrutiner: Som hovedregel kontrolleres pasienten hver tredje til fjerde måned de første to årene etter avsluttet behandling. Deretter halvårig i tre år. Etter fem år kontrolleres pasientene årlig. Kontrollrutinene kan imidlertid individualiseres avhengig av alder, almenntilstand, risiko for residiv og andre behov hos pasienten. Ved kontroll gjøres gynekologisk og generell undersøkelse (palper lymfeknuter på hals, i axille og inguinalt; palper abdomen). Inspiser vulva og vagina nøye. Se etter ulcerasjoner eller tumores.
8 Palper bekkenet vaginalt og rektovaginalt. Kjenn etter tumores og infiltrater. Man kan ta cytologisk prøve taes fra vaginalbunnen hos pasienter behandlet for cervix/corpuscancer, men det frarådes hos strålebehandlede pasienter pga. mange falsk positive prøver. CA-125 taes hos pasienter behandlet for ovarialcancer. Ultralyd, rtg, CT eller MR tas på klinisk indikasjon (symptomer eller funn som gir mistanke om residiv) 6 (III) Allmennpraktikeren har en viktig rolle i å lære pasienten å leve med sin kreftdiagnose, takle usikkerheten som ofte eksisterer etter en kreftdiagnose og være veileder i å finne tilbake til best mulig funksjon i dagliglivet. Rehabiliteringskurs kan være nyttige for noen pasienter. Opplysning finnes på Pasienter som behandles for residiv. De fleste pasienter er da i livsforlengende/palliativ fase av sykdommen. Dvs. at hensikten med onkologisk behandling er å forlenge livet og/eller lindre plager som pasienten måtte ha. Behandlingen kan være kirurgi, strålebehandling, kjemoterapi eller kombinasjoner av dette. Behandlingen kan i noen tilfeller være kurativ. I de fleste tilfeller er det en palliativ og eventuelt livsforlengende behandling. Pasienten har ofte redusert almenntilstand. Behandlingen er ofte omfattende og med hyppige og uttalte bivirkninger. Allmennpraktikeren har en viktig rolle som støttespiller/veileder/fortrolig samtalepartner for pasienten. Allmennpraktikeren har en viktig støttefunksjon overfor pårørende.
9 Pasienter i palliativ fase av sykdommen. Med palliativ fase av sykdommen menes fasen hvor livsforlengende behandling ikke lenger er mulig. Pasienten har kort forventet levetid, oftest mindre enn 6-9 måneder. Behandlingen har et palliativt siktemål lindring av symptomer og plager er det viktigste. God kommunikasjon er avgjørende i denne fasen av sykdommen. Det er lettere om allmennpraktikeren har hatt jevnlig kontakt med pasienten tidligere i behandlingen 9-12 (IV). Referanser 1 The Future II Study Group. Effect of prophylactic papillomavirus L1 virus-like-particle vaccine on risk of cervical intraepithelial neoplasia grade 2, grade 3, and adenocarcinoma in situ: a combined analysis of four randomised clinical trials. Lancet 2007; 369: The Future II Study Group. Quadrivalent Vaccine against Human Papillomavirus to Prevent High-Grade Cervical Lesions. N Engl J Med vol Suzanne M. Garland et.al. Quadrivalent vaccine against Human Papillomavirus to Prevent Anogenital Diseases. N Engl J Med : Rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av Nasjonalt folkehelseinstitutt for å vurdere bruk av HPV-vaksine i Norge. Vaksine mot humant papillomavirus(hpv) HPV DNA-test for livmorhaloskreft. Notat fra Kunnskapssenteret. Februar 2007.
10 Forfattere og fagkonsulenter: 6 P.Zola et.al. Follow up strategies in gynecological oncology: searching appropriateness. Int J Gynecol Cancer A.Gadducci et.al. Surveillance procedures for patients treated for epithelial ovarian cancer: a revue of the literature. Int J Gynecol Cancer 2007, 17, Patrick Petignat et.al. Diagnosis and management of cervical cancer. BMJ October 2007/volume 335, Jon Håvard Loge et.al. Tilnærming til pasienter som trenger palliativ behandling. Tidsskr Nor Lægeforen nr. 4, 2006; 126: Tone Nordøy et.al. Ernæring og væskebehandling til pasienter med ikke kurabel kreftsykdom. Tidsskr Nor lægeforen nr. 5, 2006; 126: Nina Aas et.al. Tumorrettet palliativ behandling. Tidsskr Nor Lægeforen nr.5, 2006; 126: Jan Henrik Rosland et.al. Den døende pasient. Tidsskr Nor Lægeforen nr. 4, 2006; 126: Janice Hopkins Tane US cancer groups highlight symptoms of early ovarian cancer. BMJ 2007, 334: H.C. van Doorn et.al. The relation between age, time since menopause, and endometrial cancer in women with postmenopausal bleeding. Int J Gynecol Cancer 2007, 17, Harald Helland, Haukeland Universitetssjukehus, Bergen Jostein Tjugum, Førde Sentralsjukehus, Førde Formatert: Norsk (bokmål) Eli Trefall, allmennpraksis Bergen Styrk Vik, allmennpraksis, Kristiansand
11
HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt
HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine i vaksinasjonsprogrammet HPV-vaksine ble inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten 2009
DetaljerOm HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet
Bokmål 2016 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus (HPV)
DetaljerHPV vaksinasjon - status og videre oppfølging. Tor Molden, FHI
HPV vaksinasjon - status og videre oppfølging Tor Molden, FHI Bakgrunn Hensikten er å forebygge livmorhalskreft som skyldes HPV-infeksjon Inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet høsten 2009 Tilbys jenter
DetaljerDiagnostisering av endometriecancer i allmennmedisin
Diagnostisering av endometriecancer i allmennmedisin PMU 2016 Trine Livik Haugen Lege Lillestrøm Legesenter Kasuistikk - Kvinne, 72 år - Gul utflod i fire måneder. Står på Eviana. GU: Atrofiske forhold.
DetaljerCervix cytologi og HPV-vaksine. Pizzakurset Buskerud legeforening mars 2017 Overlege Biljana Karamehic
Cervix cytologi og HPV-vaksine Pizzakurset Buskerud legeforening mars 2017 Overlege Biljana Karamehic Livmorhalsprogrammet Målgruppe kvinner mellom 25 og 69 år Screeningintervall hvert 3 år Prøvetaking
DetaljerLars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet
Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet 2% fem års overlevelse Cancer pancreatis I USA: 42000 med diagnosen i 2009, 35000 vil dø av sin sykdom 4. største cancer-dødsårsak
DetaljerFastlegenes rolle i norsk kreftomsorg. Har PKO innspill til fastlegene i arbeidsgruppa til Helsedirektoratet?
Fastlegenes rolle i norsk kreftomsorg Har PKO innspill til fastlegene i arbeidsgruppa til Helsedirektoratet? Og hvor var vi da handlingsprogrammene ble skrevet? Nærmest ikke tilstedeværende når utredning,
DetaljerOm HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet
Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd
DetaljerKapittel 17 Premaligne og maligne forandringer i cervix i graviditet
Kapittel 17 Premaligne og maligne forandringer i cervix i graviditet Ole-Erik Iversen (Ole.Iversen@helsebergen.no) Lars Espen Ernø Ingrid Baasland Rolf Kirschner Anbefalinger Ved mistanke om CIN2+ anbefales
DetaljerNå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter
Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta
DetaljerProstatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling
Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling Overlege Jon Reidar Iversen Enhet for urologisk kreft Avdeling for Kreftbehandling Ullevål 2011 Oslo Universitetssykehus, Ullevål Ullevål 2011
DetaljerOm HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet
Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse
DetaljerA: Klassifikasjon av VIN-lesjoner B: 10 års trend mht cytologisk atypi ved SUS. Jannicke Berland, Stavanger universitetssykehus. Årsmøtet, DNP, 2012.
A: Klassifikasjon av VIN-lesjoner B: 1 års trend mht cytologisk atypi ved SUS Jannicke Berland, Stavanger universitetssykehus. Årsmøtet, DNP, 212. KLASSIFIKASJON Fra: Patologifaget i det norske helsevesen
DetaljerHPV-vaksine: supplerende vurderinger fra Nasjonalt folkehelseinstitutt.
HPV-vaksine: supplerende vurderinger fra Nasjonalt folkehelseinstitutt. HPV-vaksine: supplerende vurderinger fra Nasjonalt folkehelseinstitutt... 1 Vitenskapelige publikasjoner... 1 Effekt av den tetravalente
DetaljerStatus for HPV-vaksinasjon. Fylkesvise forelesninger 2014
Status for HPV-vaksinasjon Fylkesvise forelesninger 2014 Bakgrunn Hensikten er å forebygge livmorhalskreft som skyldes HPV-infeksjon Inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet høsten 2009 Tilbys jenter i
DetaljerLUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS
NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE Palliativt team ved HUS Kasuistikk Kvinne, 52år, gift for andre gang To voksne sønner fra første ekteskap Arbeider i offentlig sektor Pasienten har stort sett vært frisk
DetaljerKatrine Sjøborg, seksjonsoverlege PhD, kvinneklinikken, xatsjo@so-hf.no
Nytt Helsekort for gravide HPV vaksinasjon av jenter Katrine Sjøborg, seksjonsoverlege PhD, kvinneklinikken, xatsjo@so-hf.no Disposisjon Nytt Helsekort Ny symfyse fundus kurve HPV vaksinasjon av jenter
DetaljerDel 3. 3.5 Diabetes mellitus
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
Detaljer21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
DetaljerVaksine mot humant papillomavirus (HPV-vaksine)
Vaksine mot humant papillomavirus (HPV-vaksine) Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinedagene 2008 FHI anbefaler at HPV-vaksinen innføres i vaksinasjonsprogrammet Anbefaling
DetaljerCA-125. Fornuftig bruk av cancer antigen 125. Laboratorieprøver i allmenpraksis - gynekologi. Okt 2011. A.B.Rygh
CA-125 Fornuftig bruk av cancer antigen 125 1 CA-125 Protein, ofte uttrykt av ovarialcancercellene (MUC16gen) Fins også i respirasjonsveiene og epitel indre kvinnelige genitalia Normalverdi < 35 IU/ml
DetaljerLivmorhalsscreeningprogram met. - i endring
Livmorhalsscreeningprogram met - i endring Cervixcancer Fjerde hyppigste kreftform hos kvinner på verdensbasis 528 000 nye tilfeller per år 266 000 dødsfall 85 % av tilfellene oppstår i utviklingsland
DetaljerFormål med Laboratoriemappen
Formål med Laboratoriemappen Laboratoriemappen inneholder definisjoner, algoritmer og prosedyrer som inngår i implementering av HPV-test i primærscreening. Formålet med mappen er å sørge for at laboratoriene
DetaljerAnbefalinger om bruk av HPV vaksine. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt
Anbefalinger om bruk av HPV vaksine Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt FHI anbefaler at HPV-vaksinen innføres i vaksinasjonsprogrammet Anbefalingen fra FHI bygger på flere
DetaljerOvarialtumores. Kursnr.: O-28153
Ovarialtumores Kursnr.: O-28153 24.11 2014-25.11 2014 Kasus01 52 år. Innlagt med symptomer på dyp venetrombose. Bilaterale tumores i ovariene, 6 og 12 cm i hhv høyre og venstre. Snitt fra venstre ovarium.
DetaljerOm HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet
Bokmål 2017 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter på 7. klassetrinn Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus
DetaljerPakkeforløp for gynekologisk kreft (livmor-, livmorhals-, eggstokk-) Standardiserte forløpstider for diagnostikk og behandling
Pakkeforløp for gynekologisk kreft (livmor-, livmorhals-, eggstokk-) Standardiserte forløpstider for diagnostikk og behandling Nasjonale handlingsprogrammer (retningslinjer for diagnostikk, behandling
DetaljerHelse- og omsorgsdepartementet Mai 2011. Høringsnotat
Helse- og omsorgsdepartementet Mai 2011 Høringsnotat Forslag til endring i forskrift om godtgjørelse av helsehjelp som utføres poliklinisk ved statlige helseinstitusjoner og ved helseinstitusjoner som
DetaljerPåminnelse om å ta celleprøve fra livmorhalsen.
«Fornavn» «Slektsnavn» «Fodt» «Adresse» Lnr: «Lopenummer» «Postnr» «Poststed» 19. des. 2014 Påminnelse om å ta celleprøve fra livmorhalsen. Legen din tar prøven timen bestilles av deg. Dette er en påminnelse
DetaljerVIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON FOR PASIENTER SOM FÅR BEHANDLING MED RIXATHON (RITUKSIMAB)
FOR PASIENTER SOM FÅR BEHANDLING (RITUKSIMAB) VED IKKE-ONKOLOGISKE INDIKASJONER 2 3 I denne håndboken vil du få svar på noen av spørsmålene du kanskje har vedrørende bivirkninger og potensiell risiko ved
DetaljerBakgrunn. HPV- humant papillomavirus. Status for HPV-vaksinasjon 24.03.2014. Fylkesvise forelesninger 2014
Status for HPV-vaksinasjon Fylkesvise forelesninger 2014 Bakgrunn Hensikten er å forebygge livmorhalskreft som skyldes HPV-infeksjon Inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet høsten 2009 Tilbys jenter i
DetaljerSaksfremlegg. Drøftingssak: HPV-vaksine
Saksfremlegg Administrative opplysninger: Møtesaksnummer: 40/07 Saksnummer: 07/576 Dato: 02. november 2007 Kontaktperson: John-Arne Røttingen Drøftingssak: HPV-vaksine Sosial og helsedirektoratet har drøftet
DetaljerNasjonal behandlingstjeneste for fertilitetsbevarende kirurgisk
Nasjonal behandlingstjeneste for fertilitetsbevarende kirurgisk behandling av livmorhalskreft Plan for kompetansespredning: Vedrørende kompetansespredning til andre sykehus: Samtlige pasienter med påvist
DetaljerKreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013
Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013 Hoveddiagnosen er det viktigste -Ved nyoppdaget kreftsykdom koder man med
DetaljerINKONTINENSUTREDNING. Må det gjøres så vanskelig?
INKONTINENSUTREDNING Må det gjøres så vanskelig? Arnfinn Seim Kommunelegen i Rissa 1.amanuensis i allmennmedisin, NTNU 1 Hva har vi gjort i Rissa? Epidemiologi Kartlegging av forekomst av UI blant kvinner
DetaljerUtredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp. Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF
Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF Indikasjon for brystdiagnostikk Symptomer Økt risiko: familiær, tidligere sykdom/ behandling, premalign
DetaljerInngang til lungekreft utredning. Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert
Inngang til lungekreft utredning Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert «Målgrupper for retningslinjene er spesialister innen medisin, kirurgi, onkologi, radiologi og patologi og allmennleger.
DetaljerHPV, celleforandringer og kreft. Av Sveinung Sørbye Overlege, klinisk patologi UNN
HPV, celleforandringer og kreft Av Sveinung Sørbye Overlege, klinisk patologi UNN Hvorfor får nesten aldri nonner livmorhalskreft? Humant papillomavirus (HPV) Livmorhalskreft skyldes et virus som er seksuelt
DetaljerUrologiske pakkeforløp- erfaringer etter 1 år. Barbara Thorsen Seksjonsleder urologi Vårmøte mars 2016
Urologiske pakkeforløp- erfaringer etter 1 år Barbara Thorsen Seksjonsleder urologi Vårmøte mars 2016 Pakkeforløp - definerte utredningsforløp til start behandling - unngå ikke-medisinsk forsinkelse -
DetaljerForslag til nasjonal metodevurdering
Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig
DetaljerHPV primærscreening. Status 24.januar Cytologi- screening. HPV-screening til kvinner født på partallsdato. HPV-screening
HPV primærscreening 24.januar 2019 Birgit Engesæter 1 Status 24.januar 2019 Alle kvinner 25-33 år i hele Norge Alle kvinner i Helse SørØst Kvinner 34-69 år: Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Nordland Troms
DetaljerOm HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet
Nynorsk 2012 kmål Vaksine for førebygging av livmorhalskreft tilbod til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Frå hausten 2009 får alle jenter
DetaljerKreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,
DetaljerStatus for HPV-vaksinasjon
Status for HPV-vaksinasjon Folkehelseinsituttet, Fylkesvise forelesninger 2014 Rogaland, september 2014 Bakgrunn Hensikten er å forebygge livmorhalskreft som skyldes HPV-infeksjon Inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet
DetaljerSverre Sörenson. Docent, Hälsouniversitetet i Linköping Overlege, Länssjukhuset Ryhov, Jönköping
Sverre Sörenson Docent, Hälsouniversitetet i Linköping Overlege, Länssjukhuset Ryhov, Jönköping Samme sykdom nå som da? Adenocarcinom Plateepitel Småcellet Storcellet og andre typer 2 Samme sykdom nå som
DetaljerGentesting ved bryst- og eggstokkreft - sak til Råd for kvalitet og prioritering
Til: Hans Petter Aarseth Dato: 02.02.2009 Saksnr: 09/204 Notat Fra: Avd. bioteknologi og generelle helselover Saksbehandler: Anne Forus Ansvarlig: Ragnhild Castberg Gentesting ved bryst- og eggstokkreft
DetaljerHenvisning fra fastlegen i storbyen: Hvordan prioritere og unngå å gå i henvisningsfella?
Henvisning fra fastlegen i storbyen: Hvordan prioritere og unngå å gå i henvisningsfella? Dr med spes allmennmedisin Kirsten Rokstad Fastlege og praksiskonsulent ved Haukeland Universitetssykehus 1 Disposisjon
DetaljerTilbud om HPV-vaksine til gutter i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten Margrethe Greve-Isdahl Overlege
Tilbud om HPV-vaksine til gutter i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten 2018 Margrethe Greve-Isdahl Overlege Humant papillomavirus (HPV) Mer enn 200 kjente typer Om lag 40 smitter ved seksuell kontakt
DetaljerBlau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir
DetaljerKasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.
Kasuistikk tirsdag 08.10.13 Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Bakgrunn Mann, 43 år gammel. Samboer, ett barn. Kontorarbeid. Aldri eksponert for støv eller gass. Aldri røkt. Ingen kjent forekomst av
DetaljerHPV. Informasjon om HPV-infeksjon vaksine. Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne født i 1991 og senere. Det er nå det skjer!
HPV og Informasjon om HPV-infeksjon vaksine Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne født i 1991 og senere. Det er nå det skjer! Det er nå det skjer! Nå får du som er ung kvinne tilbud om gratis HPV-vaksine
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis
DetaljerHva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:
Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva
DetaljerAkutte bivirkninger som omfatter slimhinner og hud i genitalia området Grad CTCAE Beskrivelse Tiltak Ansvar Slimhinner
1 Sårhet+/-erytem i slimhinnen 2 Flekkvise (hvitlige eller røde) slimhinneforandringer < 1,5 cm i diameter, ikke sammen-hengende, evt. åpne sår. Væsking med/uten lukt 1. Gjenta som ved grad 0 2. Evt. i
DetaljerHPV DNA og HPV mrna ved celleforandringer i cervix. Sveinung Sørbye Overlege, Klinisk Patologi Universitetssykehuset Nord-Norge
HPV DNA og HPV mrna ved celleforandringer i cervix Sveinung Sørbye Overlege, Klinisk Patologi Universitetssykehuset Nord-Norge Hva er hensikten med Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft? Finne kvinner
DetaljerHIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS)
HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) «Det jeg synes er vanskeligst med HS, er at man ikke finner særlig forståelse fordi folk flest ikke vet hva det er. Det er kjipt å være den som ikke klarer å delta og være
DetaljerHØRINGSNOTAT. Opphentingsprogram for HPV-vaksinen. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram og SYSVAK-registerforskriften
Helse- og omsorgsdepartementet HØRINGSNOTAT Opphentingsprogram for HPV-vaksinen Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram og SYSVAK-registerforskriften 1 Høringsfrist: 6. mai 2016
DetaljerCelleforandringer i livmorhalsen -ikke alltid rett frem. Hans Kristian Haugland Avdeling for patologi Haukeland universitetssykehus
Celleforandringer i livmorhalsen -ikke alltid rett frem Hans Kristian Haugland Avdeling for patologi Haukeland universitetssykehus Celleforandringer i livmorhalsen* Terminologi Diagnostisk reproduserbarhet
DetaljerRetningslinjer for HPV-testing og bruk på klinisk indikasjon
Retningslinjer for HPV-testing og bruk på klinisk indikasjon Ameli Tropé MD, PhD, Akershus universitetssykehus, Lørenskog og Radiumhospitalet, Oslo Ingen oppgitte interessekonflikter Disposisjon Bakgrunn
DetaljerGuri Rørtveit Professor dr. med. Spesialist i allmennmedisin
Institutt for global helse og samfunnsmedisin Urinlekkasje og genital descens Guri Rørtveit Professor dr. med. Spesialist i allmennmedisin Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).
DetaljerPrioriteringsveileder - Onkologi
Prioriteringsveileder - Onkologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning onkologi Fagspesifikk innledning onkologi De aller fleste henvisningene til onkologiske avdelinger
DetaljerDagens meny 28.10.2014. Screening for livmorhalskreft: Enda et eksempel på overbehandling? Lene Olsen 34 år
Screening for livmorhalskreft: Enda et eksempel på overbehandling? Oslo 23. oktober 2014 Ivar Sønbø Kristiansen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Lene Olsen 34 år Samboer, barnløs, ønsker barn
DetaljerHPV-vaksine samlet vurdering fra Nasjonalt folkehelseinstitutt
HPV-vaksine samlet vurdering fra Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine samlet vurdering fra Nasjonalt folkehelseinstitutt... 1 Interessekonflikter... 2 Sammendrag av anbefalingene... 3 Infeksjon med
DetaljerUtredning av forstørret, uøm lymfeknute. Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF
Utredning av forstørret, uøm lymfeknute Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF Litt om lymfom Malign lymfoproliferativ sykdom Kan ha både T- og B-celleopphav Ca 90 sykdomsentiteter 4 Hodgkin
DetaljerKreftomsorg i Norge, status og ambisjoner
Kreftomsorg i Norge, status og ambisjoner Avdelingsdirektør Erik Kreyberg Normann Konferanse - Innen 48 timer - Stortinget 8. mars 2012 - Erik Kreyberg Normann 1 Helsedirektoratets arbeid på kreftområdet
DetaljerAnne Turid Bjørnevik Overlege Kreftavdelingen Haukeland Universitetssjukehus 09.09.14
Anne Turid Bjørnevik Overlege Kreftavdelingen Haukeland Universitetssjukehus 09.09.14 Kreftforekomst øker med økende alder 14-26 % av alle sykehjemsbeboere har kreft. Underdiagnostisert? Kreftpasienter
DetaljerINGFRID SALVESEN HALDORSEN, HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS
MR bekken ved gynekologiske tilstander INGFRID SALVESEN HALDORSEN, HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS Kvinnelig genitalia interna er beliggende i det lille bekken i nær relasjon til urinblære, rectum og tarmer.
DetaljerMevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) Versjon av 2016 1. HVA ER MKD 1.1 Hva er det? Mevalonat kinase-mangel er en genetisk sykdom. Det er en
DetaljerFormål og resultater Overvåkning og evaluering Fremtidige utfordringer
Formål og resultater Overvåkning og evaluering Fremtidige utfordringer Formål* Redusere forekomst og dødelighet av livmorhalskreft med 50% i forhold til 1990-94 Dekningsgrad 80% for kvinner 25-69 år. Ikke
DetaljerPrioriteringsveileder - Kvinnesykdommer
Prioriteringsveileder - Kvinnesykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning kvinnesykdommer Fagspesifikk innledning kvinnesykdommer Diagnostisert kreft er ikke med blant
DetaljerKREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT OKTOBER 2012- MARS 2013.
KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT OKTOBER 2012- MARS 2013. Innledning. 1.oktober 2012 startet Lindesnes regionen opp med kreftkoordinator i 50% stilling. Den første tiden gikk med til å gjøre seg kjent
DetaljerNytt og Nyttig om HPVvaksinasjon. Lill Trogstad 25. september 2015
Nytt og Nyttig om HPVvaksinasjon Lill Trogstad 25. september 2015 HPV-status HPV vaksine til kvinner født 1991-1996 HPV-vaksine til gutter Vaksinasjonsdekning Effekt Bivirkninger HPV vaksine til kvinner
DetaljerPraktiske råd om cervixcytologi og HPV PMU oktober Kari Hilde Juvkam Spes i allmennmedisin Grimstad. Amazonas Peru 2010
Praktiske råd om cervixcytologi og HPV PMU oktober 2018 Kari Hilde Juvkam Spes i allmennmedisin Grimstad Amazonas Peru 2010 Kari Hilde Juvkam - 2018 Øke kunnskap om: Læringsmål Cytologisk prøvetaking fra
DetaljerNasjonal behandlingstjeneste for avansert bekkeneksentrasjon for gynekologisk kreft
Nasjonal behandlingstjeneste for avansert bekkeneksentrasjon for gynekologisk kreft Plan for kompetansespredning: Ekstern kompetanseutviklingsplan: Pasienter fra andre regioner som egner seg for disse
DetaljerKan jeg gå i barnehagen i dag?
Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til
DetaljerBarneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) Versjon av 2016 2. FORSKJELLIGE TYPER BARNELEDDGIKT 2.1 Hvilke typer finnes? Det er flere former for barneleddgikt.
DetaljerPrioriteringsveileder onkologi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder onkologi Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift om prioritering av
DetaljerPrioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi.
Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi
DetaljerPrioriteringsveileder onkologi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder onkologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift
Detaljer- Helsepolitisk seminar - Legeforeningens regionutvalg Midt-Norge - Med bl.a. - Statssekretær Anne Grethe Erlandsen - Fagdirektør Stein Kaasa -
- Helsepolitisk seminar - Legeforeningens regionutvalg Midt-Norge - Med bl.a. - Statssekretær Anne Grethe Erlandsen - Fagdirektør Stein Kaasa - President legeforeningen Hege Gjessing - Direktør Helse Midt
DetaljerLivmorhalskreft. Informasjon fra Kreftforeningen
Livmorhalskreft Informasjon fra Kreftforeningen Om livmorhalsen Livmoren (uterus) er et lite organ på størrelse og form som en pære. Livmorhalsen (cervix) er den nederste smale delen av livmoren som vender
DetaljerEpidemiologi: Kreftrisiko, kreftforekomst, samfunn og forebygging
Epidemiologi: Kreftrisiko, kreftforekomst, samfunn og forebygging Klinisk emnekurs i onkologi Oslo legeforening Oslo, 9. oktober 2014 Tom K Grimsrud Disposisjon > Kort om Kreftregisteret og foreleseren
Detaljerhumant papillomavirus (HPV) Nyttig informasjon til jenter og foresatte
Dette bør du vite om humant papillomavirus (HPV) Nyttig informasjon til jenter og foresatte Denne informasjonen om HPV og livmorhalskreft er utarbeidet av gynekolog Kari Anne Trosterud, Kvinnelegen i Hedmark/Elverum.
DetaljerPeriodisk NLRP 12-Forbundet Feber
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig
DetaljerHenoch-Schönlein Purpura
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Henoch-Schönlein Purpura Versjon av 2016 1. OM HENOCH-SCHÖNLEIN PURPURA (HSP) 1.1 Hva er det? Henoch-Schönlein purpura (HSP) er en tilstand der veldig små
DetaljerPASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT
PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er ulcerøs kolitt?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til ulcerøs kolitt... 11 Prognose... 13 Behandling... 13 Hva kan man gjøre selv... 15 Hva
DetaljerDisposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft
Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Dagny Faksvåg Haugen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Kreftomsorg
DetaljerHva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen
Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen Målet med dette faktaarket er å gi en kortfattet og generell informasjon til pasienter, pårørende og andre som ønsker informasjon om hva kreft er. Hva er kreft?
DetaljerHøringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser
Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal
DetaljerHåndtering og oppfølging av histologisk og cytologisk undersøkelse. Avd.overlege Ying Chen Avd for Patologi SiV
Håndtering og oppfølging av histologisk og cytologisk undersøkelse Avd.overlege Ying Chen Avd for Patologi SiV Avdeling for patologi ble etablert i 1981. Vi holder hus i øverste etasje i lab.bygget Sky
DetaljerPraktiske råd om cervixcytologi og HPV PMU oktober Kari Hilde Juvkam Spes i allmennmedisin Grimstad. Amazonas Peru 2010
Praktiske råd om cervixcytologi og HPV PMU oktober 2018 Kari Hilde Juvkam Spes i allmennmedisin Grimstad Amazonas Peru 2010 Kari Hilde Juvkam - 2018 Øke kunnskap om: Læringsmål Cytologisk prøvetaking fra
DetaljerBevacizumab ved behandling av ovariecancer. Av Professor Gunnar Kristensen
Bevacizumab ved behandling av ovariecancer Av Professor Gunnar Kristensen Den amerikanske studiegruppe GOG vurderte i studie GOG218 tillegget av bevacizumab til standard kjemoterapi (karboplatin pluss
DetaljerCervixcancer. Innledning/bakgrunn. Diagnostikk CD-10. C53 Ondartet svulst i livmorhals. Definisjon
Cervixcancer Innledning/bakgrunn CD-10 Definisjon Forekomst Etiologi C53 Ondartet svulst i livmorhals Cancer utgått fra slimhinnen i endo- eller ektocervix Insidens 9 per 100 000 kvinner (2006) 1 (2a)
DetaljerHvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004
Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 1. Definisjoner Oversikt 2. Kurativ Palliativ? 3. Hva er en palliativpasient? Hvorfor
DetaljerHPV-vaksine: Endringer i barnevaksinasjonsprogrammet. Margrethe Greve-Isdahl Overlege Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer
HPV-vaksine: Endringer i barnevaksinasjonsprogrammet Margrethe Greve-Isdahl Overlege Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer Endringer i barnevaksinasjonsprogrammet 1. Vaksinetype endres fra Gardasil
DetaljerNORCYT-INFO NR.1 2007
Norsk Forening for Klinisk Cytologi NORCYT-INFO NR.1 2007 Leder Sommerlyset er i ferd med å omfavne oss, og gir krefter til å fortsette arbeidet for norsk klinisk cytologi. Vi takker for god oppslutning
DetaljerGod kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg.
Arbeidsdeling : SiV-Tønsberg - - - Unilabs Røntgen Tønsberg God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg. Utveksler nå bilder digitalt. Tilpassede protokoller. Unilabs
DetaljerVANLIGE SYKDOMMER HOS BARN
VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN En kort oversikt over de vanligste barnesykdommene, hvordan de arter seg og tiltak. I tillegg råd i forhold til skole/barnehage. Rådene er i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet.
DetaljerVaksinasjonsprogrammet for HPV og oppfølgingsprogrammet HPVnorvaks. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt
Vaksinasjonsprogrammet for HPV og oppfølgingsprogrammet HPVnorvaks Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-humant papillomavirus Mer enn 120 kjente typer 30-40 affiserer slimhinner De fleste ufarlige,
Detaljer