Nes kommune, Akershus

Transkript

1 Årsmelding 2007 Nes kommune, Akershus Postboks 114, 2151 Årnes

2 2

3 1 Forord Hovedtrekk i kommunens økonomiske situasjon Driftsregnskap Utviklingen i kommunens driftsinntekter Utvikling i kommunens driftsutgifter Utvikling i brutto driftsresultat Finansinntekter og finansutgifter Utvikling i netto driftsresultat Bruk og avsetninger til fond Kostratall Oppsummering Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet Investeringsprosjekter Balanseregnskapet Eiendeler Egenkapital og gjeld Sentraladministrasjonen Organisering Driftsregnskapet Avvik mellom regnskap og budsjett Driftsutgifter pr virksomhet Sykefraværet Likestilling Etikk Etat for skole og barnehager Organisering Driftsregnskap Avvik mellom regnskap og budsjett Driftsutgifter pr virksomhet Kostratall Etat for helse- og sosiale tjenester Organisering Driftsregnskap Avvik mellom regnskap og budsjett Driftsutgifter pr virksomhet

4 7.5 Kostratall Etat for kultur og fritid Organisering Driftsregnskap Avvik mellom regnskap og budsjett Driftsutgifter pr virksomhet Kostratall Etat for utbygging og tekniske tjenester Organisering Driftsregnskap Avvik mellom regnskap og budsjett Driftsutgifter pr virksomhet Kostratall Selvkostområder Driftsregnskap Avvik mellom regnskap og budsjett Driftsutgifter pr virksomhet Forretningsdrift Driftsregnskap Avvik mellom regnskap og budsjett Driftsutgifter pr virksomhet

5 1 Forord Nes kommunes gjøren og laden endret seg ikke mye i Ingen store reformer i offentlig forvaltning ble satt ut i livet. Kommunens primære, lovpålagte oppgaver har holdt seg stabile. Tiltak ut over disse har Nes begrensede muligheter til å beskjeftige seg med. Den største endringen i tjenestetilbudet er trolig utvidelsen av barnehagetilbudet. I løpet av relativt kort tid har Nes nå oppnådd full barnehagedekning. Dette har latt seg gjøre fordi staten på dette området har fulgt opp reformen med full kostnadsdekning. I samarbeid med private barnehageutbyggere og drivere, har det derfor vært mulig å nå dette målet. Også på andre områder har det vært stor politisk og administrativ vilje til å utvikle kommunale tjenester. Som alternativ til tradisjonell drift, er det på enkelte områder utviklet lavkostnadstilbud som også har blitt satt stor pris på. Fra rådmannens synsvinkel har imidlertid satsningen til tider vært i største laget. Optimisme og pågangsmot er positivt, men tæring må settes etter næring. I 2007 ble strikken trukket for langt. Kostnadene ble større enn inntektene. Selv om merforbruket ikke var stort i relativ forstand i prosent av totalbudsjettet oppleves et hvert merforbruk problematisk fordi det ikke er noe å gå på. Driftsresultatet i 2006 gjorde det mulig å sette av en liten reserve. Denne er allerede brukt to ganger! Kommunestyret vedtok i tilknytning til rapporten for 2. tertial 2007 og budsjettet for 2008 bruk av disse midlene. I samråd med revisor forutsettes imidlertid overskuddet fra 2006 å gå til delvis dekning av merforbruket i Regnskapsmessig reduseres etter dette merforbruket til ca. 4 mill. kr. På den annen side innebærer det at vi sitter igjen med et negativt disposisjonsfond og et nytt salderingsbehov for 2008-budsjettet. Budsjettet for 2007 var i utgangspunktet meget stramt og viste seg etter hvert ikke å holde. Inntektene ble samlet høyere enn budsjettert, men kostnadene økte vesentlig mer. Hovedforklaringen på merforbruket er at skatteinngangen mot slutten av året ble betydelig lavere enn forutsatt (jfr. Figur 2.2-1). Lønnsoppgjøret ble dessuten dyrere enn antatt og medvirket til at det pensjonsmessige premieavviket også ble større enn beregnet. Nes har gjennom mange år drevet en viss forretningsmessig virksomhet. Til tider har det vært store innvendinger mot denne aktiviteten. Økonomisk har kommunen likevel kommet brukbart ut av dette. I tillegg til andre utfordringer, har kommunen nå en betydelig, uavklart avgiftssak knyttet til Esval. Toll- og avgiftsdirektoratet har krevd Nes for avgift på forurenset masse som kommunen mener er av en annen kategori avfall enn det direktoratet hevder. Saken kan påføre kommunen utgifter i mange-millioners klassen. Det er imidlertid fortsatt håp om å unngå disse. Det skapes mye støy når fremtidsutsiktene er så usikre som de er. Hittil er de kommunale tilbudne til nesbuene opprettholdt på en noenlunde forsvarlig måte. Kommunen står imidlertid nå overfor valget om å kutte i tjenestene og/eller øke inntektene. Mulighetene er likevel begrensede. Kostnadsutviklingen styres i hovedsak av andre og oppgavene er i all vesentlig grad lovpålagte. Inntektene styres også i stor grad av staten. Lokale skattleggingsmuligheter er små, men de er der. 5

6 6

7 2 Hovedtrekk i kommunens økonomiske situasjon 2.1 Driftsregnskap Nes kommune Hele kommunen 12 Revidert Oppr Avvik 12 Tall i hele 1000 Regnskap Budsjett Budsjett ift rev bud Regnskap Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteprod Kjøp av tjenester som erstatter komm. egenproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Eksterne finansieringstransaksjoner Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat ekst. finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av avsetninger Bruk av tidligere års regnskap m.mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidliger åre regnsk. m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

8 2.2 Utviklingen i kommunens driftsinntekter Kommunens inntekter har i 2007 økt med totalt 5 % mot en økning på 9,4 % året før. Den vesentligste delen av de økte inntektene kommer som rammetilskudd som økte med 15,5 %. Dette er under halvparten av økningen for 2006 (32,5 %). Skatteinntektene gikk ned med 1,6 % og andre inntekter økte med 6,7 %. Totalt sett er dermed inntektsutviklingen relativt svak, spesielt sett i forhold til utgiftsutviklingen. Som følge av at Nes kommune har lave skatteinntekter, får kommunen inntektsutjevning som en del av sitt rammetilskudd. I forbindelse med overgangen til nytt skatteregnskap, SOFIE, har skattedirektoratet gjort en feil i sin rapportering til KRD og rapportert inn ca kr 1,9 mill for mye i skatteinntekter for Nes kommune. Dette medførte at vi i 2007 fikk ca kr 1,7 mill for lite i inntektsutjevning fra KRD. Skattedirektoratet har etter regnskapsårets slutt varslet at dette beløpet vil kommunen få i løpet av Skatt Rammetilskudd Andre inntekter Figur Driftsinntekter Nedgangen i skatteinntektene skyldes i stor grad det nedjusterte skatteøre, fra 13,3 % i 2006 til 12,25 % i Uavhengig av dette er Nes fortsatt en skattesvak kommune sammenlignet med øvrige kommuner i Akershus. For 2007 var vi for andre år på rad den kommunen med tredje dårligst utvikling i skatteinntekter i Akershus. De to siste årene har det vært en relativt høy befolkningsvekst (hhv 1,1 % og 1,6 %), men foreløpig ser ikke dette ut til å ha hatt noen merkbar effekt på skatteinntektene. En vesentlig del av forklaringen på dette er at den alminnelige skattbare inntekten for innbyggerne i Nes er av de laveste i Akershus. Utviklingen av skatteinntektene gjennom året var også svært spesiell i Gjennom hele første halvår tydet tallene på at kommunen ville få en økning i skatteinntektene. Men korrigeringsoppgjøret i oktober, som er en korrigering av skatteinntektene for 2006, ble 15 8

9 mill dårligere enn de to siste årene. Dette skyldes større økninger i rentefradraget for folk flest, og betydelig reduksjon i uttak av utbytte i forhold til det skattedirektoratet hadde lagt til grunn ved beregning av foreløpige fordelingstall til kommunene. Ved årets slutt endte dermed Nes kommune opp med en negativ skattevekst på 1,6 %. Skatteinntekter %-vis inngang i forhold til året før jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur Utvikling i skatteinntekter Befolkning Nes kommune Figur Folketall i Nes kommune 9

10 2.3 Utvikling i kommunens driftsutgifter Lønn og sosiale utgifter er den største utgiftskategorien. I 2007 utgjorde disse to postene til sammen 61,4 % (lønn 68,0 47,8 % og sosiale utgifter 13,6) av de 67,0 totale driftsutgiftene, mot 62 % i De siste 4 årene har lønn og sosiale utgifter økt med 27 % (lønn 28,2 % og sosiale utgifter 23,3 %). Siste år økte lønnsutgiftene med 7,8 % og sosiale utgifter med 24,7 %. Den unormalt høye økningen i sosiale utgifter fra 2006 skyldes kombinasjonen av et positivt premieavvik i 2006 på 11 mill og et negativt premieavvik i 2007 på kr 11 mill. 66,0 65,0 64,0 63,0 62,0 61,0 60,0 59,0 58,0 Lønn og sos utg i % av tot DU Figur Lønn og sosiale utgifter Selv om lønnsutgiftene har steget betydelig de siste årene, har lønningenes andel av kommunens totale kostnader sunket. Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens egen tjenesteproduksjon, utgjorde 13,5 % av de totale driftsutgiftene i 2007, en nedgang på 0,8 %. Totalt er 74,9 % av de totale utgiftene knyttet til egen tjenesteproduksjon (lønn, sos utg og kjøp av varer og tjenester). Totalt har driftsutgiftene økt med kr 88 mill fra 2006 (12,3 %) fra 718 til kr 806 mill. Dette harmonerer dårlig med en inntektsøkning på kun 5 %. Hovedøkningen har kommet som lønn (28 mill) og sosiale utgifter (22 mill). Premieavviket utgjør i realiteten hele økningen i sosiale utgifter. De øvrige økningene er relativt jevnt fordelt på de øvrige kostnadsarter (se tabell for driftsregnskap). Ytterligere forklaringer finnes under de respektive etaters kapitler. Totale driftsugtgifter Lønn ink sos Andre driftsutg. Figur Driftsutgifter 10

11 Driftsinntekter Driftsutgifter korr avskr Figur Driftsinntekter og -utgifter Tabellen viser at kommunen ikke har hatt balanse i utviklingen av driftsinntekter og utgifter det siste året. Det vil være en naturlig variasjon i økningene år for år. Uten tilstrekkelige buffere for å møte disse variasjonene, er risikoen stor for at kommunen kan ende opp med et negativt driftsresultat. 2.4 Utvikling i brutto driftsresultat Brutto driftsresultat er de midlene kommunen har til overs etter at løpende driftsutgifter er betalt. Synker brutto driftsresultatet, har kommunen ubalanse i driften. Utgiftene øker raskere enn inntektene. Brutto driftsresultat skal dekke kommunens utgifter til renter og avdrag. Hvis brutto driftsresultat ikke er tilstrekkelig til å dekke netto renter og avdrag, er kommunen i en underskuddssituasjon. Overskuddet etter at renter og avdrag er dekket opp, er kommunens netto driftsresultat. 11

12 Brt driftsres korr avskr Figur 2.4-1Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat for 2007 korrigert for avskrivinger ble kr 28,7 mill, en nedgang på 39,8 mill eller 58 % fra Finansinntekter og finansutgifter Netto renteutgifter er kommunens rente-, provisjons- og andre finansutgifter fratrukket renteinntekter, utbytte og eieruttak. Netto avdrag er kommunens avdragsutgifter fratrukket innbetaling av avdrag fra midler kommunen har lånt ut (Startlån) Netto renteutgifter Figur Netto renteutgifter Fortsatt stigende rente gjennom 2007, sammen med 28 mill i økt lånegjeld, har gitt merutgifter til renter på kr 4,1 mill. 12

13 Netto avdragsutgifter Figur Netto avdragsutgifter Den store økningen i avdragsutgifter skyldes et ekstraordinært avdrag i tilknytning til kommunens avdragsfrie obligasjonslån. Dette lånet ble i sin helhet innfridd i 2007, og deler av gjeldsavdragsfondet (20 mill) ble brukt til nedbetaling av lånet Figur Utvikling i lånegjeld, hele 100 kr 2.6 Utvikling i netto driftsresultat Netto driftsresultat er et mål på kommunens økonomiske handlefrihet og er de midlene kommunen kan benytte som egenkapital til investeringer, fondsavsetninger, likviditetsreserve og til fremtidige driftsutgifter. 13

14 Netto driftsresultat Figur Netto driftsresultat Etter flere år med en positiv trend for netto driftsresultat, viser 2007 et negativt netto driftsresultat på kr 37,5 mill. Etter netto fondsbruk på kr 33,4 mill, står vi igjen med et merforbruk etter avsetninger på kr 4 mill. 2.7 Bruk og avsetninger til fond De totale avsetninger til fond beløper seg til kr 16 mill og gjelder i all hovedsak avsetning til bundne fond. Dette er midler som kommunen mottar fra eksterne og som kun kan benyttes til det formålet de er gitt til. Eksempler på dette er kompetansemidler fra fylkesmannen til skoleetaten, kommunale avgifter på selvkostområdene og gaver til spesifikke formål. Det er gjort strykninger ihht Forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner. Dette har blant annet medført at avsetningen av det regnskapsmessige mindreforbruket fra 2006 til to ulike disposisjonsfond, i sin helet er strøket. Dette til tross for at kommunestyret på forhånd hadde vedtatt annen bruk av disse midlene. Konsekvensene av dette er at kommunen må finne annen dekning for vedtatt bruk av fondsmidler i 2007 på kr 7,55 mill og for salderingen av budsjettet for Det reelle merforbruket i 2007 blir etter dette på vel kr 11,5 mill. Den store fondsbruken i 2007 (kr 49 mill) er i hovedsak bruk av gjeldsavdragsfond til ekstraordinært avdrag ifm innfrielse av obligasjonslån (19,2 mill) og bruk av regnskapsmessig mindreforbruk 2006 (14,5 mill). 14

15 2.8 Kostratall Driftsutgifter pr etat/område Selvkost 6 % Forretningsdrift 1 % Finans 0 % Sentraladm 6 % Fellesposter 1 % Teknisk etat 14 % Skoleetaten 23 % Kirken 1 % Kulturetaten 3 % Helseetaten 34 % Barnehager 11 % Figur Driftsutgifter pr etat/område Brutto driftsutgifter pr kostrafunksjon Kirke 1 % Kultur 3 % Samferdsel 1 % Bbolig Brann og ulykkesvern 2 % Næring 2 % 1 % Adm, styring og fellesutg 9 % Fys. planl./kult.minne/natur/næ rmiljø 1 % Vann, avløp, renov./avfall 5 % Barnevern 2 % Barnehage 12 % Sosialtjeneste 2 % Pleie og omsorg 26 % Grunnskoleopplæring 29 % Kommunehelse 4 % Figur Driftsutgifter pr kostrafunksjon 15

16 Figurene over viser hvordan driftsutgiftene er fordelt mellom etater og funksjoner. Det er naturlig nok innen helse, sosial, skole og barnehage de største andelene er. Til sammen utgjør disse to etatene 68 % av de totale driftsutgiftene. Innen samferdsel og VAR er fortsatt utgiftene lave sett i sammenheng med at Nes har relativt mange meter infrastruktur pr innbygger. Administrasjon, styring og fellesutgifter - alle etater Nes ØRU Gr Figur Netto driftsutgifter til adm, styring og fellesutgifter - alle etater Utviklingen i netto driftsutgifter til administrasjon, styring og fellesutgifter følger utviklingen til KOSTRA 1 -gruppe 7 og ØRU kommunene med en liten økning. Noe av økningen siste årene skyldes økte utgifter til DGI. 1 Inndelingen av kommuner i Kostragrupper skjer langs tre dimensjoner: folkemengde, bundne kostnader pr innbygger og frie disponible inntekter (skatt og rammetilskudd) pr innbygger. Nes kommune inngår i gruppe 7 som beskrives som mellomstore kommuner med lave bundne kostnader pr innbyger og lave frie disponible inntekter. Nes kommune har siden starten av Kostra publiseringen vært i gruppe 8 (mellomstor med lave bundne kostnader og middels frie inntekter), men etter ny gruppeinndeling basert på 2003 tall, ble Nes flyttet til gruppe 7. Den nye grupperingen ble publisert 15. mars 2006 og medførte at 47 % av kommunene i landet fikk nye kostragrupper. 16

17 2.9 Oppsummering Trenden fra tidligere år, med betydelig økning i både driftsinntekter og utgifter, fortsetter i Siden år 2000 har driftsinntektene økt med 69 % og driftsutgiftene økt med 83 % gav en flatere utvikling av driftsinntektene og en brattere utvikling på kostnadssiden, sammenlignet med tidligere år. Når budsjettet både forutsetter en relativt lik utvikling disse imellom, og er uten marginer i form av en positiv resultatgrad blir resultatet et betydelig merforbruk. De ulike avvik er beskrevet nærmere både i dette kapittel og i etatenes kapitler. På et overordnet nivå er svikt i skatteinntekter, dyrere lønnsoppgjør og et betydelig premieavvik hovedårsaker til merforbruket. Nes kommune var en av 135 kommuner (31 %) som ifl KOSTRA har et merforbruk i

18 18

19 3 Investeringsregnskapet 3.1 Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet Regnsk Rev bud Regnsk Tall i hele Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert I 2007 ble det investert for til sammen 56 mill i brutto investeringsutgifter for bygg og anlegg. De største prosjektene for året er vist i tabellen under. Prosjekt Regnskap 700 Senterutvikling - Årnes , IKT-investeringer 07 (inkl p 411) , Gang-sykkelvei Fjuk-Fjellfoten , Kommunale veier , Esval fyllplass , Maskiner leasing Esval fyllplass , Tomteråsen - Balkan , Utskifting av PCB-armatur , Esval fyllplass - klargj.av dep.omr , Omsorgsboliger Haga , Fjellfoten ra - oppgradering , Gang-sykkelveger , Rammekjøp utleieboliger , Dyste høydebaseng , Vormsund u.skole - nybygg (forprosjekt) , Kjøp av Unimog , Runni u.skole - nybygg/rehabilitering , Bjertnes , Kampå - sør ,55 19

20 3.2 Investeringsprosjekter Senterutvikling Årnes Entreprisen i Jernbanegata og Rådhusgata ble sluttført i Totalt forbruk på det kommunale gatenettet er per i dag kr 30,5 mill. Grunneiere i sentrum skal etter forutsetningene bidra til opprustningen med kr 15 mill. I 2007 ble inngåtte avtaler fakturert med til sammen kr 8 mill. Gang- sykkelvei Fjuk Fjellfoten Arbeidet med gangveg langs Øvre Hagaveg på strekningen Fjuk Fjellfoten ble påbegynt i august 2007, og skal vær ferdig til skolestart i Nes kommune har forskuttert anlegget med total kr 12,5 mill. Per i dag er det brukt kr 3,7 mill. Refusjon fra fylkeskommunen er forventet i Kommunens eneste utgifter til anlegget er begrenset til grunnerverv, ca kr 0,5 mill. Kommunale veier Reasfaltering av Høievegen, Silovegen, Leirevegen, Hagaskogveien, Salemsvegen, Fjellfotvegen, Skredderstuvegen, Tandbergveien, Industrivegen og veg til Auli stasjon ble utført i Kjøp av maskin for vedlikehold av gatenettet i Årnes og utbedring av Flabrua vil skje første halvår Samlet forbruk til asfaltering ca 3 mill Esval avfallsdeponi Investeringer gjennomført etter vedtatt handlingsplan. IKT-investeringer Det er anskaffet omkring 200 nye PC er og ca 70 skrivere i løpet av året. I tillegg er det investert i infrastruktur/nettverk og backupløsning til ca 2 mill. Maskiner leasing Esval avfallsdeponi For å kunne opprettholde driften på Esval i henhold til konsesjon og handlingsplan i forhold til å hindre lukt og andre ulemper for naboene var det helt nødvendig å anskaffe en brukt hjullaster og en brukt gravemaskin i Tomteråsen Balkan Fremført 3100 meter landledning i I løpet 2008 skal det settes ned to nye kloakkpumpestasjoner før anlegget tas i drift. PCB sanering lysarmaturer Utskifting av samtlige PCB armaturer i skoler, barnehager, rådhus, sykehjem og NBSS. Esval fyllplass klargjøring av deponiområde Investeringer gjennomført etter vedtatt handlingsplan. Omsorgsboliger Haga. Prosjektert, konkurranseutsatt, kontrahert. Selve byggeprosessen igangsatt i oktober. Fjellfoten renseanlegg oppgradering Konkurranseutsatt og kontrahert rådgivende selskap for gjennomgang/kvalitetssikring av tidligere forprosjekt og detaljprosjektering av nytt Fjellfoten RA og SD-anlegg (sentralt 20

21 driftskontroll). Gjennomgang/kvalitetssikring tidligere forprosjekt gjennomført i Detaljprosjektering, anbudseksponering og kontrahering gjennomføres i Gang- og sykkelveger Midler her er benyttet til flere mindre tiltak, herunder kommunens andel til Aksjon skoleveg. I 2007 er det bygd fortau i Salemsvegen og Tandbergvegen, gangveg i Sørlia, nytt veglys i Skolevegen og opprustet p-plass ved Østgård skole. Totalt forbruk er kr 1,5 mill hvorav kr 0,5 mill er refundert fra vegvesenet (Aksjon skoleveg). Rammekjøp utleieboliger Boligkontoret gikk til innkjøp av tre utleieenheter i Kjøpene ble finansiert ved bruk av tidligere avsatte midler, 20 % tilskudd fra Husbanken, samt salg av en bolig som ble vurdert som uhensiktsmessig. Dyste høydebasseng Høydebassenget ble stengt av i november 2006 for fullstendig innvendig betongrehabilitering/ overflatebehandling, utvendig isolering/tetting av tak og sikring av adkomstluker til bassenget. Arbeidene var ferdigstilt og anlegget tatt i drift igjen i april Vormsund ungdomsskole. To alternative forprosjekter pluss resultat av arkitektkonkurranse for ny skole ble lagt fram for kommunestyret i juni. Det ene forprosjekt ble deretter, etter kommunestyrets bestilling, viderebearbeidet utover høsten/forvinteren som forberedelse for detaljprosjektering som var planlagt gjennomført vinter/vår 08. Runni ungdomsskole Ombygging av 12 stk grupperom til 6 stk datarom. Nytt kontor til adm. Bjertnes Jfr. utbygningsavtale skal Nes kommune føre frem vann- og avløpsanlegg fra Opaker tettsted frem til FV 482 Funnefossvegen ved innkjørsel Bjertnes boligfelt. Anlegget ble prosjektert i Grunneieravtaler, anbudseksponering, kontrahering og bygging i Jfr. kommunale forpliktelser ble det utbetalt grunnerverv Bjertnes boligfelt på 1.0 mill. Kampå sør Fremføring av kommunalt avløpsanlegg, anlegget ferdigstilt i

22 22

23 4 Balanseregnskapet Balanserregnskap Regnsk Regnsk Endring Tall i hele i % (A) Anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg ,7 Utstyr, maskiner og transportmidler ,3 Utlån ,9 Aksjer og andeler ,6 Pensjonsmidler ,6 Sum anleggsmidler ,9 (B) Omløpsmidler Kortsiktige fordringer ,8 Premieavvik ,0 Aksjer og andeler ,4 Kasse, bankinnskudd ,8 Sum omløpsmidler ,7 SUM EIENDELER (A + B) ,9 (C) EGENKAPITAL Disposisjonsfond ,0 Bundne driftsfond ,3 Ubundne investeringsfond ,5 Bundne investeringsfond ,8 Regnskapsmessig mindreforbruk ,0 Regnskapsmessig merforbruk Udekket i investeringsregnskapet ,5 Likviditetsreserve ,2 Kapitalkonto ,0 SUM EGENKAPITAL ,6 Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelse ,5 Ihendehaverobligasjonslån ,0 Andre lån ,9 Sum langsiktig gjeld ,4 Kortsiktig gjeld Annen kortsiktig gjeld ,9 Premieavvik Sum kortsiktig gjeld ,6 SUM GJELD (D) ,9 SUM EGENKAPITAL OG GJELD (C+D) ,9 Ubrukte lånemidler ,4 Motkonto for memoriakontiene ,4 23

24 4.1 Eiendeler Balansen har økt med 1,9 % i 2007, tilsvarende 31 mill. Økningen i eiendeler har primært kommet som økte pensjonsmidler (50 mill) og økt kasse/ bankinnskudd (41 mill). Samtidig utgjør av- og nedskrivinger av eiendeler kr 41 mill. 4.2 Egenkapital og gjeld Egenkapitalen er i 2007 redusert med 38 % (92 mill). 53 mill av dette skyldes bevegelser i kapitalkontoen som er detaljert beskrevet i Note 7 til regnskapet. For øvrig skyldes nedangen årets underskudd og utstrakt fondsbruk i Gjelden har økt med totalt kr 123 mill. Herav skyldes økte pensjonsforpliktelser kr 71 mill. De totale pensjonsforpliktelsene utgjør nå kr 753 mill. Annen langsiktig gjeld har økt med kr 38 mill, mens netto lånegjeld (gjeld korrigert for utlån og ubrukte lånemidler) er redusert med kr 13 mill. 24

25 5 Sentraladministrasjonen 5.1 Organisering Kommunestyre Kontrollutvalg Formannskap Opplæringsutvalg Omsorgsutvalg Kulturutvalg Næringsutvalg Administrasjonsutvalg Ordfører Rådmann Politisk struktur Administrativ struktur Personal og organisasjonsavdeling Økonomiavdeling Etat for skoler og barnehager Etat for helse- og sosiale tjenester Etat for kultur og fritid Etat for utbygging og tekniske tjenester 25

26 Rådmann Personal og organisasjonsavdeling 19 stillinger 17 årsverk Økonomiavdeling 14 stillinger 13,5 årsverk Personal og organisasjonssjef 1 stilling 1 årsverk Økonomisjef 1 stilling 1 årsverk Prosjekt IKT stilling 1 stilling 1 årsverk Lønn og personal 6 stillinger 6 årsverk NØPS prosjekt 1 stilling 0,5 årsverk Regnskap 4 stillinger 4 årsverk Politisk sekreteriat 1 stilling 1 årsverk Skatt 6 stillinger 6 årsverk Dokumentsenter 6 stillinger 4,4 årsverk Plan og budsjett 2 stillinger 2 årsverk Servicetorg 4 stillinger 3,2 årsverk 26

27 5.2 Driftsregnskapet Nes kommune Sentraladministrasjonen 12 Revidert Oppr Avvik 12 Tall i hele 1000 Regnskap Budsjett Budsjett ift rev bud Regnskap Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteprod Kjøp av tjenester som erstatter komm. egenproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Eksterne finansieringstransaksjoner Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat ekst. finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av avsetninger Bruk av tidligere års regnskap m.mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidliger åre regnsk. m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

28 5.3 Avvik mellom regnskap og budsjett Sentraladministrasjonen har et mindre avvik i brutto driftsresultat. Noe økte utgifter innen IKT kompenseres med økte inntekter i form av refusjoner og sykelønnsrefusjon, og lavere utgifter til lærlinger. 5.4 Driftsutgifter pr virksomhet Nes kommune Sentraladministrasjonen inkl felles Revidert Avvik Endring Tall i hele 1000 Regnskap Budsjett regnsk/bud Regnskap 06/07 Driftsutgifter pr ansvar Kommunestyre og formannskap Politiske råd og utvalg Revisjon Rådmann Tilskuddsordninger Økonomiavdelingen Prosjektstilling agresso Personal- og lønnsavdelingen Kantine Lærlinger Dokumentsenteret Servicetorg IKT Premieavvik Fellesposter som skal fordeles Forskuttering av fellesutgifter Ufordelte vedtak Politisk og administrativ ledelse 2007 ble innledet med ordfører Ole Midtliens bortgang. Halvor Western tok over en kort periode før Oddmar Blekkerud fortsatte fram mot valget der han ble gjenvalgt for neste 4- årsperiode. Kommunens toppledergruppe har vært stabil gjennom året Økonomi Også 2007 var preget av restimplementering av nye moduler i regnskapssystemet Agresso. Full elektronisk fakturabehandling i hele kommunen ble satt i gang 1. januar, og gjennom svært god innsats på regnskapsavdelingen, gikk dette totalt sett veldig bra. Elektronisk fakutrabehandling effektiviserer rutinene for attestanter og anvisere, men gir samtidig noe merarbeid i regnskapsseksjonen, og seksjonen er derfor styrket med en stilling. Samarbeidet i ØRU-regi fortsetter og det er etablert et regnskapsfaglig forum hvor Nes har en representant. En medarbeider fra Nes er engasjert som NØPS-koordinator for ØRUkommunene i halv stilling. Økonomisk planlegging var utfordrende i Økonomiplan- og årsbudsjettprosessen var omfattende og krevende. En styrking av økonomikompetansen i de store etatene vil lette litt på trykket i økonomiavdelingen. Dette innebærer også noe frigjort tid som blant annet er satt inn i arbeidet med videre utvikling av innkjøpsordningen. 28

29 Skatteseksjonen var i store deler av året opptatt med innføring av nytt skatteregnskap - SOFIE. Mye resurser har gått med til dette arbeidet. Resultatmessig vises det til skatteregnskapet som legges frem som egen sak Personal og organisasjon Bemanningssituasjonen har vært stabil gjennom hele året. Hovedfokusområder for de ulike avdelinger har vært: Politisk sekretariat: Kommunestyrevalg. Valget ble gjennomført uten problemer av noe art, med høy kvalitet, stor effektivitet og engasjement. Servicetorget: Lansering av nytt internett og oppstart av prosjekt intranett. De nye internettsidene ble presentert med høy kvalitet (se nærmere beskrivelse nedenfor) Personal- og lønn: Nes kommunes nye personalpolitikk. Etter en bred prosess blant ledere, tillitsvalgte og administrasjonsutvalg ble kommunens nye personalpolitikk landet - bestående av 3 deler; 4-årig personalstrategi, 2-årig handlingsplan og personalhåndbok. Utviklingen innebar stort engasjement og mange endringer. Særlig arbeidet med kommunens nye seniorpolitikk var interessant. Dokumentsenter: Overgang til fullelektronisk arkiv for saksarkivet. Arbeidet med nye rutiner, forberedelser til periodisering og overgang til fullelektronisk arkiv pågikk gjennom hele året. 1. januar 2008 var overgangen et faktum, og dokumentflyt/ oppbevaring foregår nå fullelektronisk. IKT: Utfasing av gamle servere og informasjonssikkerhetsprosjekt (se nærmere beskrivelse nedenfor) Informasjon og service Nye nettsider for ØRU-kommunene ble klar i februar/mars 2007, og Nes kommune lanserte sine nye sider 26. februar. Kommunene har stort fokus på å tilby gode nettsider med oppdatert informasjon ut til sine innbyggere. I Forbrukerrådets kommunetest våren 2007 ble Nes kommunes nettsider kåret til den 8. beste i landet. Norge.no har en kvalitetsvurdering av alle offentlige nettsteder hvert år, og høsten 2007 ble Nes kommunes nye nettsider vurdert som den beste av ØRU kommunene. Arbeidet med nytt intranettet i ØRU kommunene startet høsten På grunn av leverandørutfordringer vil lansering først skje i april/mai IKT Driftssituasjonen er akseptabel pr i dag, men det har oppstått utfordringer ved installering av nye systemer. Omlegging og utfasing av lokale servere ble ferdigstilt på sommeren. Prosjektaktivitetene i de 6 samarbeidskommunene vitner om et stort IKT-løft for regionen. Mange av prosjektene vil bli ferdigstilt i , og investeringene som gjøres vil kunne resultere i en ny digitalisert hverdag med forbedret service for innbyggerne, og høyere effektivitet, kvalitet og informasjonsflyt internt. Ferdigstilte prosjekter i 2007: Internettløsning, Agresso fakturasentral og barnevernssystem. Det er gjennomført omfattende opplæring av 500 brukere innen helse- og sosial for overgang til nytt fagsysten, Cosdoc (oppstart januar 2008). Nes kommune har hatt prosjektledelsen for gjennomføring av et informasjonssikkerhetsprosjekt i alle ØRU-kommunene. Prosjektet fortsetter i

30 5.5 Sykefraværet Samlet sykefravær for hele Nes kommune i 2007 var 8,6 %. Dette er en økning sammenlignet med 2006 hvor fraværsprosenten var 7,5 % og omtrent samme nivå som i 2005 da samlet sykefraværsprosent var 8,2 %. Oversikten under viser utviklingen i sykefraværet siden Samlet sykefravær i % ,0 8,0 7,0 7,3 7,5 8,1 7,6 8,2 7,5 8,6 6,0 4,0 2,0 0, Figur Utvikling av sykefraværet På tross av alt det gode arbeidet som gjøres, både forebyggende og oppfølgende ser vi at fraværet har økt i løpet av Flere etater og virksomheter melder om stort arbeidspress og arbeidsbelastning, samt knappe ressurser som medvirkende årsaker til denne utviklingen. Dette er signaler som det er viktig å ta med seg i det videre arbeidet. Samtidig meldes det også at en del av sykefraværet ikke er arbeidsrelatert, men har sine årsaker i andre utenforliggende forhold. 5.6 Likestilling I Nes kommune er begge kjønn representert, dog med en klar overvekt av kvinnelige ansatte. Kommunens personalpolitiske handlingsplan har fokus på likestilling og angir hvordan dette skal håndteres. 5.7 Etikk Høsten 2006 ble etikk satt opp som hovedtema på en virksomhetsledersamling. Temaet var særlig aktuelt som følge av medias nærmest daglige fokus på etiske overtramp. Etter foredrag fra ekstern foredragsholder, jobbet virksomhetslederne med etiske dilemmaer i grupper. Fokuset på etikk fortsatte i ØRU vedtok nye etiske prinsipper for innkjøp som ble godkjent i kommunestyret. Deretter ble det utarbeidet nytt etisk reglement etter en bred 30

31 prosess med involvering fra ledere, tillitsvalgte og administrasjonsutvalg. I reglementet ble det fokusert på både tilbakemeldingene fra nevnte samling, i tillegg til at prinsippene i ØRUs reglement ble tatt inn. Erfaringer fra tilsvarende prosesser i andre organisasjoner tilsier imidlertid at nytt reglement er lite til hjelp med mindre temaet jobbes aktivt med lokalt i virksomhetene. Som følge av dette ble kommunens HMS-rapportering endret, der det ble tatt inn et krav om at virksomhetene skulle fokusere på reglementet og utarbeide egne retningslinjer for virksomheten. Dette skal skje i

32 32

33 6 Etat for skole og barnehager 6.1 Organisering Etat for skoler og barnehager 397 stillinger 353 årsverk Stab 8 stillinger 6,7 årsverk Etatssjef 1 stilling 1 årsverk Pedagogisk tjeneste 12 stillinger 10,5 årsverk Barnehager 59 stillinger 55,8 årsverk Barneskoler 238 stillinger 204,15 årsverk Ungdomsskoler 79 stillinger 75 årsverk Skogbygda barnehage 12 stillinger 11 årsverk Fjellfoten barnehage 14 stillinger 11,3 åsverk Svarverud barnehage 16 stillinger 14,5 årsverk Sølvvirke barnehage 7 stillinger 7 årsverk Auli skole 34 stillinger 26,9 årsver Fjellfoten skole 21 stillinger 17,2 årsverk Jerpestad skole 16 stillinger 14,5 årsverk Brårud skole 14 stillinger 12,5 årsverk Framtun skole 16 stillinger 14,2 årsverk Neskollen skole 22 stillinger 19,5 årsverk Runni ungdomsskole 49 stillinger 47 årsverk Vormsund ungdomsskole 30 stillinger 28 årsverk Auli barnehage 13 stillinger 12 årsverk Opaker skole 14 stillinger 11,5 årsverk Skogbygda skole 17 stillinger 14 årsverk Udnes skole 19 stillinger 15 årsverk Vormsund skole 16 stillinger 13 årsverk Østgård skole 16 stillinger 14,85 årsverk Årnes skole 33 stillinger 30 årsverk 33

34 6.2 Driftsregnskap Nes kommune Skoleetat 12 Revidert Oppr Avvik 12 Tall i hele 1000 Regnskap Budsjett Budsjett ift rev bud Regnskap Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteprod Kjøp av tjenester som erstatter komm. egenproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Eksterne finansieringstransaksjoner Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat ekst. finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av avsetninger Bruk av tidligere års regnskap m.mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidliger åre regnsk. m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond 801 Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

35 6.3 Avvik mellom regnskap og budsjett Merinntekter på kr 10,8 mill har to hovedårsaker. Kr 6 mill gjelder økte inntekter i form av øremerkede midler til kompetanseheving, leirskole og tilrettelegging (2,3 mill), særskilte prosjekter i skolen (0,7 mill), norskopplæring til flyktninger og innvandrere (1 mill), refusjon fra andre kommuner (2 mill). Kr 5 mill er økte overføringer av statlige tilskudd til drift av private og kommunale barnehageplasser og økt tilskudd som følge av økt antall barnehageplasser. Denne merinntekten må imidlertid sees i sammenheng med overføringsutgiftene til private barnehager som er kr 5 mill for store. Økningen gjelder 86 nye plasser i de private barnehagene og 11 nye plasser i kommunale barnehager. Merutgifter på kr 7,7 mill gjelder følgende forhold: Lønnutgiftene viser et merforbruk på kr 1,8 mill inkl sosiale utgifter. Merforbruket skyldes manglende dekning for lønnsoppgjøret pr Uklarheter rundt inndekkingen gjorde at det ikke var mulig å finne nok innsparingsmuligheter sent på året. Men etaten strammet inn på bruk av vikarer og merforbruket er mindre enn forutsatt i 2. tertial Prisstigning og ekstra elever på Skåningsrud og i andre kommuner utgjorde kr 1,8 mill i merkostnader mens etaten hadde en besparelse på ordinære driftsutgifter på kr 0,9 mill. Merutgifter på kr 5 mill. gjelder direkte videreføring av økt tilskudd til private barnehager og må sees i sammenheng med merinntekt andre statlig overføringer. Bruk av disposisjonsfond gjelder ompostering av kompetansehevingsmidler til bundne driftsfond. Bruk av bundne fond gjelder i all hovedsak statlige midler til kompetanseutvikling inklusive midler til videreutdanning i naturfag for lærere i alle ØRU kommunene, prosjektet ProAktiv skolestart på Auli skole og statlige skjønnsmidler til kommunale og private barnehager. Den høye avsetning til bundne driftsfond er også et resultat av omposteringen fra disposisjons- til bundne fond nevnt over. 35

36 6.4 Driftsutgifter pr virksomhet Nes kommune Skole og barnehager Revidert Avvik Endring Tall i hele 1000 Regnskap Budsjett regnsk/bud Regnskap 06/07 Skole og barnehageadministrasjon Spesialundervisning Pedagogisk tjeneste førskolebarn Pedagogsik tjeneste grunnskolebarn Pedagogisk tjeneste voksne Fellesutgifter grunnskolen Flolangen Auli skole Brårud skole Fjellfoten skole Framtun skole Jerpestad skole Neskollen skole Opaker skole Skogbygda skole Udnes skole Vormsund skole Østgård skole Årnes skole Runni ungdomsskole Vormsund ungdomsskole Skoleskyss Voksenopplæring Administrasjon barnehager Auli barnehage Fjellfoten barnehage Skogbygda barnehage Svarverud barnehage Sølvvirke barnehage Private barnehager Sum Generelle kommentarer Både skoler og barnehager har jobbet målbevisst for å øke kvaliteten på tilbudet til barn og unge. Det er fortsatt tilpasset opplæring, kreativ ressursutnyttelse og dokumentasjon av læringsresultater som er fokusområder. Utgangspunktet for forbedringsarbeidet i skolene har vært skolesjefens strategidokument, den kommunale planen for innføring kunnskapsløftet, skolenes egne utviklingsplaner samt alle statlige dokumenter. Vi mener å kunne se resultater av målbevisst satsting på lese- og matematikkopplæring på barnetrinnet, selv om vi ikke er fornøyd med læringsutbyttet for alle elevene. Den statlige kvalitetssatsingen Den gode barnehagen har vært rettesnoren for forbedringsarbeidet i barnehagene. Etatssjefen er godt fornøyd med det arbeidet som gjøres i skoler, barnehager og pedagogisk tjeneste både når det gjelder kvaliteten på arbeidet og budsjettstyringen Skole- og barnehageadministrasjon Administrasjonen har blitt tilført en ny stilling fra Arbeidsområdene som nå blir tilført ressurser er i all hovedsak beregning av tilskudd til private barnehager samt generell økonomi innenfor etatens arbeidsområder. 36

37 6.4.3 Pedagogisk tjeneste Målet er å være en lett tilgjengelig tjeneste for enkeltbrukere, skoler og barnehager. Tjenesten skal gi rask og god hjelp i samsvar med Opplæringsloven og kommunale føringer. Tjenesten inngår i det kommunale kvalitetssystemet i forhold til Opplæringslovens Fra 2006 har tjenesten og den enkelte skole ved rektor, forpliktende samarbeidsavtaler som vurderes årlig. Tjenesten har ikke hatt noen brukere på venteliste og det har ikke vært noen klagesaker i Den tekniske siden (data) har vært preget av ustabilitet og mangler. Pedagogisk tjeneste Nye saker barndomstrinnet Nye saker ungdomstrinnet Nye saker førskolebarn Nye saker voksne Antall enkeltvedtak Saker under utredning Total saksmengde varierer lite fra år til år (det vil si enkeltsaker pr medarbeider). Men i tillegg kommer systemsaker, slik at den totale saksmengden er stadig økende. Variasjonen er stor mellom skolene, noe som blant annet henger sammen med skolens evne til tilpasset opplæring. Trenden som viser at ungdomstrinnet har betydelig flere enkeltvedtak enn barnetrinnet, holder seg. Diagnoser øker mye. I 2007 var det 86 barn og unge som var under utredning eller hadde fått en medisinsk diagnose knyttet til uro i grunnskolen. Pedagogisk tjeneste server 34 enheter, noe som betinger mye tid og kostnader til kjøring. En viktig oppgave for Pt har vært å samle inn og analysere læringsresultater fra skolene og sørge for at dette blir brukt til forbedring. PT har prosjektledelsen av det kommunale prosjektet Nes-skolen viser vei. PT har utført logopedbehandling som har imøtekommet alle tilmeldte behov for førskolebarn, grunnskolebarn og voksne afasipasienter. Det arrangeres bl.a. logoped-dager tre ganger pr år. Utlån av bøker og materiell, veiledning, nettverk og kurs er eksempler på hvordan PT har bidratt til kompetansebygging for skole- og barnehagepersonell. Leder har vært med i to KS nettverk og vært medlem av kommunens kriseteam Grunnskolen Målsettingene for utvikling av Nes-skolen for 2007 finnes i Plan for skolene i Nes for perioden (revidert utgave av skolesjefens strategidokument) og i Kultur for læring plan for kunnskapsløftet i Nes-skolen (revidert vår 2007) og skolenes egne utviklingsplaner. Hovedtyngden av det pedagogiske arbeidet har fortsatt vært knyttet til innføringen av Kunnskapsløftet. Høgskolen i Hedmark har hatt ansvaret for etterutdanningen i norsk, engelsk og matematikk for lærere fra 1. til 10.trinn. Høgskolen i Oslo står ansvarlig for videreutdanning i naturfag. Dette er et samarbeidsprosjekt for ØRU kommunene. Ca. 10 lærere deltar fra Nes. Det er laget kommunale fagplaner i norsk, engelsk og matematikk. For skolelederne har fokus vært rettet mot ledelse i en lærende organisasjon, det har også vært lagt stor vekt på vurdering og oppfølging av elevresultater. 37

38 Det er satt i gang flere større prosjekter. Det mest omfattende prosjektet er et samarbeidsprosjekt med Høgskolen i Hedmark, Høgskolen i Oslo og Alberta University i Canada. Hovedmålet er å utjevne sosiale forskjeller i skolen ved bedring av læringsresultatene til alle elevene. Prosjektet består av tre deler. 1. Aktiv skoleledelse alle rektorene har fått en kort innføring. Samarbeidet skal videreutvikles 2. Tidlig innsats kartlegging av spesielle behov, iverksetting av tiltak og brobygging fra barnehage til grunnskole. Deltakere her er; Auli skole, Auli- Korsdalen og Haga barnehager, Pedagogisk tjeneste og Familiens hus. Prosjektet har fått kr , i statlig støtte. Høgskolen i Oslo er ansvarlig 3. Bedre læringsstrategier i realfag. Deltakere er Runni ungdomsskole og Fjellfoten skole. Kr ,- er tildelt av statlige midler. Midlene er her kanalisert til Høgskolen i Hedmark. Prosjektet er initiert fra FAU ved Runni ungdomsskole. Av andre samarbeidsprosjekter kan nevnes at 6 skoler har sammen med utarbeidet stegark i matematikk. Det er Brårud, Vormsund, Udnes, Jerpestad, Opaker og Skogbygda. Elevresultater Det foretas ulike former for prøver og kartlegginger på alle trinn. Resultatene blir nøye fulgt opp av den enkelte skole i tett samarbeid med elever og foresatte. Her er resultater av noen sentrale prøver fra nasjonalt nivå: Kartleggingsprøver i norsk - 2. trinn Nes Nasjonalt 2004 % under kritisk grense % alt rett 2005 % under kritisk grense % alt rett 2006 % under kritisk grense % alt rett 2007 % under kritisk grense % alt rett Figur Kartleggingsprøver norsk 2. trinn Vi er fornøyd med resultatene i norsk for 2. trinn. Vi ligger godt over landsgjennomsnittet og vi ser en positiv utvikling fra