UTDANNING Fagopplæring i Buskerud framover

Transkript

1 UTDANNING Fagopplæring i Buskerud framover Behovet for fagarbeidere i 2018 og antall lærlinger fra 2016 Buskerud fylkeskommune Yrkesopplæringsnemnda oktober 2014

2 Innhold 1. SAMFUNNSKONTRAKTEN KUNNSKAPSLØFTETS STRUKTUR Grunnkompetanse Fleksible opplæringsløp Dobbelkompetanse Forholdet mellom elever og lærlinger UTDANNINGSPROGRAM FOR BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Anleggsteknikk Byggteknikk Klima, energi og miljøteknikk Overflateteknikk Treteknikk Særløp UTDANNINGSPROGRAM FOR DESIGN OG HÅNDVERK Aktivitør Blomsterdekoratør Børsemaker Båtbyggerfag Design og doudji Design og gullsmedhåndverk Design og tekstil Design og trearbeid Frisør Interiør og utstillingsdesign Pianostemming og pianoteknikk Smed Ur- og instrumentmaker Særløp UTDANNINGSPROGRAM FOR ELEKTROFAG Automatisering Data og elektronikk Side 2 av 46

3 5.3 Elenergi Flyfag Kulde- og varmepumpeteknikk UTDANNINGSPROGRAM FOR HELSE- OG OPPVEKSTFAG Ambulansefag Barne- og ungdomsarbeiderfag Fotterapi og ortopediteknikk Helsearbeiderfag Helseservicefag Hudpleie UTDANNINGSPROGRAM FOR MEDIER OG KOMMUNIKASJON Medier og kommunikasjon UTDANNINGSPROGRAM FOR NATURBRUK Akvakultur Anleggsgartner- og idrettsanleggsfag Fiske og fangst Heste- og hovslagerfag Landbruk og gartnernæring Reindrift Skogbruk UTDANNINGSPROGRAM FOR RESTAURANT- OG MATFAG Kokk- og servitørfag Matfag UTDANNINGSPROGRAM FOR SERVICE OG SAMFERDSEL IKT-servicefag Reiseliv Salg, service og sikkerhet Transport og logistikk UTDANNINGSPROGRAM FOR TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON Arbeidsmaskiner Bilskade, lakk og karosseri Brønnteknikk Side 3 av 46

4 11.4 Industriell møbelproduksjon Industritekstil og design Kjemiprosess Kjøretøy Laboratoriefag Maritime fag Industriteknologi Særløp KONKLUSJON Side 4 av 46

5 Forord Yrkesopplæringsnemnda skal fremme behov og synspunkt fra arbeidslivet overfor fylkeskommunen. Yrkesopplæringsnemnda skal arbeide for best mulig dimensjonering av den videregående opplæringa, og gi fylkeskommunen råd om tiltak i forbindelse med den årlige fastsettinga av tilbud. Yrkesopplæringsnemnda har gitt sin tilslutning til Samfunnskontrakten for flere læreplasser. Dette rådet om Fagopplæring i Buskerud framover - er vedtatt i Yrkesopplæringsnemndas møte 8. oktober Drammen, Astrid Isene Yrkesopplæringsnemndas leder Side 5 av 46

6 1. Samfunnskontrakten Samarbeidet om fag- og yrkesopplæringen ble i april 2011 fornyet med en Samfunnskontrakt for flere læreplasser. Samfunnskontraktens overordnede mål er å forplikte myndighetene og partene i arbeidslivet til å forankre fagopplæringen i alle relevante bransjer og sektorer, og framskaffe flest mulig læreplasser til elever som ønsker det. Samfunnskontrakten ble forankret lokalt av Yrkesopplæringsnemnda i Buskerud i februar Ett av resultatmålene er at antallet godkjente lærekontrakter skal øke med 20% i 2015 i forhold til nivået ved utgangen av Samfunnskontrakten følges opp på ulike vis av partene, bransjeorganisasjoner og opplæringskontor. Fag- og yrkesopplæringen har lange tradisjoner og er solid og tydelig forankret i mange av de store aktørene i arbeidslivet. Likevel er det slik at fagopplæringen er ulikt forankret i ulike deler av dagens arbeidsliv. Et godt eksempel på dette er at Krøderen Elektro AS vinner NHOs Fagopplæringspris Både St. meld. 20 ( ) På rett vei og indikatorrapporten 2014 for oppfølging av samfunnskontrakten viser at det også er enkelte fag og utdanningsprogram hvor fagopplæring ikke fungerer etter intensjonen, der det er mer krevende å engasjere virksomheter som lærebedrifter og fagbrev i mindre grad vektlegges ved nyansettelser. Hva skjer framover? Videregående opplæring skal forberede til aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Kunnskapsskolen skal gi økt læringsutbytte med høy relevans for individet og samfunnet. Hva skal til for at morgendagens arbeidsliv får kvalifisert arbeidskraft av dagens unge? Det finnes ulike varianter av framskrivinger og kartlegging av kompetansebehov. NAV gjennomfører årlig en undersøkelse blant bedrifter om deres rekrutteringsplaner og utfordringer. NAVs bedriftsundersøkelse viser at det er størst etterspørsel etter arbeidskraft innen Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Faglært arbeidskraft innen bygge- og anleggsvirksomhet Helse og sosiale tjenester skerud+uendret+siste+%c3%a5r cms Største etterspørsel etter arbeidskraft er relatert til eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting. Dette er en sammensatt næringsgruppe som blant annet omfatter forskjellige typer konsulentvirksomheter, juridisk og regnskapsmessig tjenesteyting, rengjøringsbedrifter og bedrifter som driver med utleie av arbeidskraft. Denne næringen har vekst både i sysselsetting og bruttoproduktet, og har den høyeste andelen som forventer økt bemanning det kommende året. Blant denne sammensatte næringsgruppen finnes det i dag svært få lærebedrifter, og det kan også synes usikkert om det er en vesentlig andel av potensielle lærebedrifter. NAVs bedriftsundersøkelse skulle gjerne ha gitt oss mer om forventningen i arbeidslivet i Buskerud, som vi kan relatere til behovet for fagarbeidere framover. Vi har likevel valgt å støtte en del av våre vurderinger til tendenser i undersøkelsen, da Buskerud i mange sammenhenger framstår som et Norge i miniatyr, som 5% av landet. Side 6 av 46

7 I 2014 lanserte NHO sitt kompetansebarometer. Barometeret er basert på hva NHOs medlemsbedrifter har svart om framtidig kompetansebehov 5 år fram i tid. Barometeret viser et klart behov for fagarbeidere, og viser også innen hvilke fagområder behovet for fagarbeider finnes. Undersøkelsen gjelder hele landet og ulike bransjeforeninger. Det kan ikke uten videre leses ut om Buskerud har en andel av landets behov, eller skiller seg fra andre fylker. Rapport 3 Forskning på kvalitet i fag- og yrkesopplæringen - Fokus på opplæringen i bedrift (NIFU, FaFo, HiOA og UiB) har sett på nasjonale sysselsettings- og utdanningsregistre for 10 årskull av fagarbeidere. Rapporten viser at det store flertallet av de faglærte er i jobb året etter at de har tatt fagbrev. Undersøkelsen viser videre at tilknytningen til arbeidslivet er stabil og i noen grad forsterkes over tid. De høye sysselsettingstallene kan tolkes som uttrykk for at faglærte generelt har en kompetanse som er etterspurt i det norske arbeidsmarkedet. Selv om ledighetsnivået blant de faglærte er lavt, finnes det likevel betydelige forskjeller mellom ulike fagområder. Faglærte innen restaurant- og matfag, samt service og samferdsel skiller seg ut med et noe høyere ledighetsnivå og en betydelig høyrer andel av de faglærte i deltidsstillinger. Analysene her tyder heller ikke på at deltidsarbeid gir tilgang til heltidsstillinger på lengre sikt. Samlet sett tyder derfor undersøkelsen på at fagbrevet i varierende grad kan sies å gi grunnlag for en stabil og varig tilknytning til arbeidslivet. Med fag- og yrkesopplæringens tette samarbeid om læringsarenaer, har arbeidslivets organisasjoner bidratt til at nye fagarbeidere kan formes tett på et nærliggende behov. Tilgangen på læreplasser er vesentlig både som opplæringsarena og for å gi ungdom en unik inngangsport til arbeidsmarkedet. Et samarbeid om læreplasser er essensielt for at fylkeskommunen kan innfri sitt ansvar for videregående opplæring. Ved å stille læreplass til disposisjon påtar lærebedriften seg et ansvar for å gi opplæring til lærlingen, og kan selv velge metode for opplæringen og hvordan de kombinerer dette med verdiskaping i bedriften. Lærebedriftens ansvar for lærlingen skiller seg fra bedriftens ansvar knyttet til utplassering av elever og andre former for samarbeid om videregående opplæring. Tilgangen på læreplasser er det viktigste signalet fylkeskommunen kan benytte for å vite om arbeidslivet ønsker dagens ungdom som framtidige fagarbeidere. I tillegg til erfaringer fra tidligere år og årets formidling, har fylkeskommunen for å få mer detaljert anslag på framtidig behov gjennomført en egen spørreundersøkelse til et avgrenset utvalg. Arbeidsgiversammenslutninger, opplæringskontorene og enkelte næringsorganisasjoner er spurt om tilgjengelige læreplasser i 2016, behovet for fagarbeidere i 2018 og eventuell interesse for dobbelkompetanseløp. KS Buskerud fulgte opp henvendelsen med å gjennomføre en egen spørreundersøkelse til kommuner og KS-bedrifter. Øvrige arbeidsgiverforeninger har ikke svart. Spørsmålet om tilgangen på læreplasser er stilt og svarene er tolket ut i fra at svarene baserer seg på hovedmodellen for opplæring i det aktuelle lærefaget. Læreplass som begrep tydeliggjør at det er lærebedriften som har ansvaret for opplæringen til forskjell fra annet samarbeid innen videregående opplæring. Spørsmålene om behovet for fagarbeidere er stilt og svarene er tolket som at det skal dekke hele behovet for fagarbeidere uavhengig av hvordan fagbrevet er oppnådd. I regional plan for næringsutvikling og verdiskaping som nå er på høring, er det lagt vekt på det tydelige behovet for fagarbeidere. Det er satt delmål for rett kompetanse, der prioriterte handlinger er at næringslivet påvirker yrkesfaglig utdanning, og at det er nok læreplasser i bedrifter og offentlig sektor. Side 7 av 46

8 2. Kunnskapsløftets struktur Strukturen i videregående opplæring er fastsatt i rundskriv Udir : Kunnskapsløftet om fag- og timefordelingen for grunnopplæringen og tilbudsstrukturen i videregående opplæring. Partene i arbeidslivet er representert i de faglige rådene som bidrar til utforming både av strukturen i videregående opplæring og læreplanene for vg1, vg2 og vg3. Det kan likevel være at struktur eller læreplaner gjør det mer eller mindre aktuelt for deler av arbeidslivet å ta inn lærlinger. I St. meld. 20 ( ) På rett vei er det varslet at departementet vil styrke kvaliteten på og relevansen av fag- og yrkesopplæringen ved å gjennomgå tilbudsstrukturen i samarbeid med partene i arbeidslivet. Det foreligger nå en utviklingsredegjørelse fra hvert enkelt faglig råd, med vurderinger og noen konkrete endringsforslag. Utdanningsdirektoratet har skissert en videre prosess for endringer i tilbudsstruktur med spesielt fokus på utdanningsprogrammene design og håndverk, helse og oppvekst, restaurant og matfag og service og samferdsel, samt små og verneverdige fag. Prosessen foreløpige tidsplan viser implementering av ny struktur fra høsten Kunnskapsløftets struktur med et stort omfang i fagene prosjekt til fordypning på vg1 og vg2 gir økte muligheter for samarbeid mellom skoler og lærebedrifter for et helhetlig opplæringsløp, som kan tilpasses den enkelte elev og den enkelte lærebedrift. Begrensningene for samarbeid finnes etter hvert i stadig mindre grad i lovverket, men ligger i større grad i skolenes og lærebedriftenes mulighet for å tilrettelegge for fleksibiliteten. 2.1 Grunnkompetanse Erfaringsmessig vet vi at en del ungdommer ikke vil kunne klare full kompetanse i videregående opplæring. Disse kan omdefinere målet for sin videregående opplæring til å oppnå grunnkompetanse. De siste årene har om lag 80 ungdommer årlig avsluttet sin videregående opplæring som lærekandidat med opplæringskontrakt med en lærebedrift. Etableringen av lærekandidatkoordinatorer ved de videregående skolene har styrket overgangen til opplæringskontrakt for ungdom i løp mot grunnkompetanse. På dette området er innsalg av enkeltindividet en mer effektiv metode, enn å jobbe fram bransjers generelle behov. Det er få bedrifter eller kommuner som melder at de har behov for arbeidskraft med grunnkompetanse, men det finnes bransjer som har et behov for arbeidskraft med kompetanse på lavere nivå enn fag- eller svennebrev. Flere lærebedrifter viser et stort samfunnsansvar ved å bidra til å finne meningsfulle arbeidsfelt for den enkelte ungdom. I tabellene i kapitlene for hvert utdanningsprogram er lærekandidater utelatt. Der er kun lærlinger og de som oppnår fullverdig fag- eller svennebrev oppgitt. Side 8 av 46

9 2.2 Fleksible opplæringsløp Det arbeides for å legge bedre til rette for tettere samarbeid mellom skole og lærebedrift. Ved å benytte den fleksibiliteten det er rom for kan man prioritere å bruke henholdsvis opplæringsarenaene skole og lærebedrift når de er best egnet for økt læringsutbytte. Skolenes samarbeid med arbeidslivet har økt i omfang spesielt ved at det i stor grad er ønskelig å benytte arbeidslivet som opplæringsarena i faget prosjekt til fordypning. Gjennom opplæringsløpene med dobbelkompetanse får vi erfaring med å organisere opplæring for både fagbrev og studiekompetanse samtidig, men også erfaring med å gjennomføre opplæringen i en annen rekkefølge enn hovedmodellen for faget. Disse opplæringsløpene organiseres med mer veksling over tid mellom opplæringsarenaene, noe som gir behov for utstrakt og tett samarbeid mellom skole og lærested, men også øker kvaliteten på begge opplæringsarenaene. Disse erfaringene vil være overførbare også til ordinære opplæringsløp. Gjennom prosjektet " Fra prosjekt til fordypning til læreplass" ble ekstern vurdering gjennomført ved 3 videregående skoler og det ble i samarbeid med lærebedrifter utarbeidet kvalitetskjennetegn for prosjekt til fordypning. Oppfølging av dette kan bidra til enda tettere samarbeid med arbeidslivet. Fleksible opplæringsløp kan også omfatte det som i dag gjerne omtales som full opplæring i bedrift, der lærebedriften tar ansvar for en større del av opplæringen. I tabellene i kapitlene for hvert utdanningsprogram er lærlinger i slike opplæringsløp i faget innlemmet. 2.3 Dobbelkompetanse Skoleåret 2014/2015 startet det opplæringsløp for yrkes- og studiekompetanse ved Hønefoss vgs og Lier vgs. Opplæringsløpet er krevende og utfordrer kunnskapsløftets struktur ved å pakke fem år på fire. Begge tilbudene gis innenfor opplæringslovens handlingsrom, og uten dispensasjoner fra lov og forskrift. Etter at tilbudet er igangsatt kom lovendringen der ungdom med fagbrev etter søknad kan få rett til påbygging til generell studiekompetanse (vg4). Etter at tilbudet er igangsatt er også høringsfrist for forslag til lovendring om fleksibilitet i fag og timefordeling på nivå passert. Begge skoler har i utgangspunktet ønsket å flytte fag på nivå for å få et bedre opplæringsløp for ungdommene. I henvendelse til arbeidsgiverorganisasjoner og opplæringskontor om framtidig behov er det spurt om de i tillegg ønsker samarbeid om lærlinger i dobbelkompetanseløp. Opplæringskontoret for hest- og hovslager ønsker et samarbeid om dobbelkompetanseløp innen sine fag, men ser at omfanget må vurderes. Ipraxis ønsker samarbeid om 1 kandidat innenfor hver av fagområdene salg, kontor og logistikk. Senter for opplæring i anleggsgartnerfaget ønsker samarbeid om lærlinger i dobbelkompetanseløp knyttet til anleggsgartnerfaget. El-fagenes opplæringskontor i Buskerud (ELFOB) ser ikke behov for samarbeid om dobbelkompetanseløp. KOB viser til at dobbelkompetanse ikke gir flere fagarbeidere, som er det kommunene trenger. De påpeker at utdanning gjennom dobbelkompetanse reduserer tilgangen på ordinære læreplasser i fagene. Side 9 av 46

10 KS Buskerud har spurt kommunene og KS bedrift om engasjement i dobbelkompetanseløp er aktuelt i tillegg til generelt behov for lærlinger og fagarbeidere. 6 kommuner og 2 KS-bedrifter er positive til dette. Det kan samlet stilles 15 plasser til rådighet fordelt på 2 regioner og 2-3 utdanningsprogram. Flere kommuner er også tydelige på at de vil prioritere lærlinger i ordinære løp. Svarene tilsier at det ikke er forventet å være tilgang på læreplasser for dobbelkompetanseløp i Ringeriksregionen. Samlet kan man oppsummere at det er en viss interesse i næringer for ungdom med dobbelkompetanse. Interessen for dobbelkompetanseløp kan knyttes til 6 ulike programområder, fordelt på 4 ulike utdanningsprogram. For å følge opp denne interessen må minst 3 til 4 skoler engasjeres innenfor 1 til 2 utdanningsprogram hver, og utfordrer dermed fleksibiliteten sterkt. Fagene i påbygg er tilgjengelig i fylkeskommunens nettskole. Et tettere samarbeid mellom skole og lærebedrift i ordinære opplæringsløp kombinert med tilbud om påbygg etterpå eller som nettskole kan derfor synes som et mer realistisk alternativ enn dagens tilbud i dobbelkompetanseløp. Yrkesopplæringsnemnda er positiv til at det utprøves ulike former for læreløp, blant annet med dobbelkompetanse og vekslingsmodeller. Dette for å sikre et tettere samarbeid mellom skole og arbeidsliv, samtidig gi elever/lærlinger flere fleksible karriereveier. Det forutsettes at tilbud om dobbelkompetanse og veklingsmodeller ikke er på bekostning av antall ordinære læreplasser. 2.4 Forholdet mellom elever og lærlinger Kunnskapsskolen har som mål å oppnå mestring for alle, maksimere læring og minimere frafall. Overgangen mellom videregående skole og lærebedrift er en svært kritisk overgang for å sikre fullføring. Erfaringsmessig er antallet søkere til læreplass lavere enn antall elever i vg2, men samtidig vesentlig høyere enn antallet som blir lærlinger. På samme måte som flere elever velger å ikke søke læreplass, er det også noen søkere som velger å gjøre noe annet enn å bli lærling selv om de har søkt læreplass. At noen søkere ikke blir lærlinger kan i mange tilfeller skyldes tilgangen på læreplasser, men noe kan også skyldes søkerens vurdering av læreplasstilbudet, for eksempel i forhold til lokalisering, innhold eller arbeidsvilkår. Noe skyldes også kvaliteter ved søkeren, for eksempel mangel på motivasjon, eller redusert faglig eller sosial kompetanse. Lærebedriften er suveren i avgjørelsen om hvem som tas inn som lærling. En lærebedrift som vurderer søkere til læreplass kan velge å ikke ta inn eller avvise søkere, men de kan også konkludere med at det ikke tas inn lærling, f.eks. på grunn av forhold som ikke har med søkernes kvaliteter å gjøre. Lærebedriften kan også prioritere søkere med og uten opplæringsrett ulikt. Arbeidsgiverne ønsker gjerne i utgangspunktet at det er flere tilgjengelige søkere enn læreplasser, mens søkerne gjerne ser at det er flere tilgjengelige læreplasser enn søkere. Flere tilgjengelige læreplasser enn søkere øker sannsynligheten for at alle søkere får et konkret tilbud. Flere søkere enn læreplasser øker sannsynligheten for at ledige læreplasser blir besatt. Side 10 av 46

11 For hvert utdanningsprogram anslås det hvor mange lærlinger det blir i Antallet læreplasser tilgjengelig bør ligge noe høyere. Side 11 av 46

12 3. Utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk Utdanningsprogram for Bygg- og anleggsteknikk tilbys i Buskerud med følgende volum: Vg1 Bygg- og anleggsteknikk 286 plasser 285 plasser 278 plasser Utdanningsprogrammet tilbys ved skolene Ål, Hønefoss, Rosthaug, Åssiden, Røyken, Kongsberg og Numedal. Alle disse skolene har vg1 bygg- og anleggsteknikk og vg2 byggteknikk. Vg2 klima, energi og miljø tilbys ved Hønefoss vgs og Åssiden vgs. Åssiden vgs har vg2 treteknikk. Kongsberg vgs har vg2 anleggsteknikk. Tilbudene om vg2 anleggsteknikk ved 4 andre skoler i landet har status som landslinjer. For bygg- og anleggsbransjen har NAV Buskerud registrert lavere aktivitet, færre utlyste stillinger og økt ledighet. Dette indikerer lavere vekst i sysselsettingen det kommende året. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2015: Volum på vg1 videreføres. 3.1 Anleggsteknikk Fjell- og bergverksfaget Bedrifter Asfaltfaget Vei- og anleggsfaget Banemontørfaget Opplæringskontor Anleggsmaskinførerfaget Vg2 anleggsteknikk 15 plasser 30 plasser 30 plasser Landslinjer Side 12 av 46

13 Bransjen har ikke estimert framtidig behov og tilgang på læreplasser, men det vurderes som sannsynlig at tilgangen på læreplasser kan øke noe som følge av økt mulighet for lokal rekruttering. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2016: 30 nye lærlinger 3.2 Byggteknikk Bedrifter Opplæringskontor Tømrerfaget Murerfaget Betongfaget Stillasbyggerfaget Vg2 byggteknikk 175 plasser 158 plasser 160 plasser Tverrfaglig opplæringskontor i Numedal forventer at det er tilgang på 3-5 læreplasser i tømrerfaget i 2016 og at det er behov for 3-4 fagarbeidere i De viser til at det er turismen og hyttebyggingen som er avgjørende for hvor mange lærlinger og fagarbeidere det er behov for. Hallingdal opplæringskontor kan på vegne av sine medlemsbedrifter ikke estimere tilgang på læreplasser i tømrerfaget i 2016, men vil følge godt med på utviklingen og finne læreplasser for økt antall elever innen utdanningsprogrammet på Ål vgs. Bransjen har ikke estimert behovet for faglærte og tilgangen på læreplasser. Basert på NAVs bedriftsundersøkelse og tidligere erfaringer vurderes det at antallet læreplasser holder seg på et høyt nivå. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2016: 90 nye lærlinger Side 13 av 46

14 3.3 Klima, energi og miljøteknikk Bedrifter Rørleggerfaget Ventilasjons- og blikkenslagerfaget Taktekkerfaget Vg2 klima, energi og miljøteknikk 45 plasser 45 plasser 45 plasser Spesielt rørleggerbransjen har tatt inn lærlinger på opplæringsløp der lærebedriften tar noe større ansvar for opplæringen enn hovedmodellen for faget. Erfaringstallene viser derfor til dels rekruttering av ungdommer både fra vg2 og vg1. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2016: 35 nye lærlinger 3.4 Overflateteknikk Bedrifter Malerfaget Industrimalerfaget Opplæringskontor Opplæringskontor Renholdsoperatørfaget Vg2 overflateteknikk 15 plasser 0 plasser 0 plasser Side 14 av 46

15 KS Buskerud melder at de har tilgang på 2 læreplasser i renholdsoperatørfaget. Til tross for stort behov også i andre deler av arbeidslivet synes det tilnærmet umulig å få rekruttert lærlinger til renholdsoperatørfaget. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2016: 2 nye lærlinger. 3.5 Treteknikk Bedrifter Opplæringskontor Trelastfaget Vg2 treteknikk 15 plasser 15 plasser 15 plasser Treringen og Buskerud trevareforening forventer at det er tilgang på 15 læreplasser i trevare- og bygginnredningsfaget og 5 læreplasser i trelastfaget i De forventer videre at det er behov for henholdsvis 15 og 5 fagarbeidere i disse fagene i De viser til at det er uutnyttede læreplassmuligheter i virksomheter som geografisk er langt fra dagens skoletilbud. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2016: 15 nye lærlinger 3.6 Særløp Bedrifter Trevare- og bygginnredningsfaget Limtreproduksjonsfaget Opplæringskontor Steinfaget Feierfaget Isolatørfaget Glassfaget Byggdrifterfaget Side 15 av 46

16 Det er fast opplæringsaktivitet innen både feierfaget og glassfaget i Buskerud, men ikke i stort volum. Mange lærebedrifter i glassfaget fra øvrige deler av landet kjøper opplæringstjenester fra det fylkeskommunalt eide glassfaglige miljøet på Kongsberg vgs. KS Buskerud melder at de har minst 1 læreplass i feierfaget og 1 læreplass i byggdrifterfaget, og at de har behov for fagarbeidere i feierfaget. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2016: 5 nye lærlinger årlig. 4. Utdanningsprogram for design og håndverk Utdanningsprogram for Design og håndverk tilbys i Buskerud med følgende volum: Vg1 Design og håndverk 195 plasser 195 plasser 187 plasser Det er færre primærsøkere enn plasser for utdanningsprogrammet. Mange gjør omvalg etter vg1 design og håndverk. Utdanningsprogrammet tilbys ved Gol, Hønefoss, Eiker, Åssiden, St. Hallvard, Lier, Røyken, Kongsberg og Numedal. Med unntak av St. Hallvard har alle tilbud om vg1 design og håndverk. Vg2 frisør er ved Hønefoss vgs, Åssiden vgs og St. Hallvard vgs. Vg2 design og tekstil tilbys ved Kongsberg vgs. Lier vgs har vg2 blomsterdekoratør. Kongsberg vgs har vg2 ur- og instrumentmaker og tilbudet har status som landslinje. Vg2 interiør og utstillingsdesign tilbys ved Hønefoss vgs, Eiker vgs og Åssiden vgs, mens vg3 interiør tilbys ved Åssiden vgs. 4.1 Aktivitør Bedrifter Opplæringskontor Aktivitør KS Buskerud varsler ikke tilgang på læreplasser eller behov for fagarbeidere i aktivitørfaget. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2016: 1 ny lærling Side 16 av 46

17 4.2 Blomsterdekoratør Bedrifter Vg2 blomsterdekoratør 15 plasser 15 plasser 15 plasser De fleste lærebedriftene er tilknyttet Blomsterdekoratørenes opplæringskontor (BLOK). Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2016: 5 nye lærlinger 4.3 Børsemaker Børsemaker Minimal opplæringsaktivitet i faget i Buskerud. Imidlertid har vi en landsdekkende prøvenemnd i faget som jobber godt. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2016: Ingen opplæringsaktivitet i Buskerud. 4.4 Båtbyggerfag Trebåtbyggerfaget Opplæringskontor Blomsterdekoratørfaget Komposittbåtbyggerfaget Side 17 av 46

18 Ingen opplæringsaktivitet i fagene i Buskerud. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2016: Ingen opplæringsaktivitet i faget i Buskerud 4.5 Design og doudji Doudji Ingen opplæringsaktivitet i fagene i Buskerud. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2016: Ingen opplæringsaktivitet i faget i Buskerud 4.6 Design og gullsmedhåndverk Gullsmed Sølvsmed Filigransarbeid Gravør Det er marginal aktivitet i enkelte av fagene. Lærebedriftene er små, og med liten lønnsevne. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2016: Ingen ny lærling 4.7 Design og tekstil Side 18 av 46

19 Bunadstilvirker Strikk Håndvever Herreskredder Kjole- og draktsyer Modist Kostymesyer Møbeltapetserer Buntmaker Salmaker Skomaker Vg2 design og tekstil 15 plasser 15 plasser 15 plasser Relativt fast opplæringsaktivitet i møbeltapetsererfaget, og for øvrig minimal opplæringsaktivitet i fagene i Buskerud. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2016: Ingen ny lærling. 4.8 Design og trearbeid Orgelbygger Bøkker Tredreier Treskjærer Kurvmaker Møbelsnekker Treringen har medlemsbedrifter som kan forestå opplæring i møbelsnekkerfaget, men det er andre lærefag som er mer sentrale for deres virksomhet. Treringen har ikke meldt om tilgang på læreplasser eller forventer behov for fagarbeider innen fagene. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2016: Ingen opplæringsaktivitet i Buskerud. Side 19 av 46

20 4.9 Frisør Frisør Vg2 frisør 75 plasser 60 plasser 62 plasser Frisørenes opplæringskontor i Buskerud forventer tilgang på læreplasser i Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2015: 40 nye lærlinger 4.10 Interiør og utstillingsdesign Profileringsdesign Interiør Utstillingsdesign Vg2 interiør og 61 plasser 45 plasser 45 plasser utstillingsdesign Vg3 interiør 15 plasser 15 plasser 15 plasser Vg3 utstillingsdesign 8 plasser 8 plasser 0 plasser Både interiør og utstillingsdesign er 3-årig løp mot yrkeskompetanse i skole. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2016: 1 ny lærling. Side 20 av 46

21 4.11 Pianostemming og pianoteknikk Pianostemming og pianoteknikk Kommentar: Pianostemming og pianoteknikk er 3-årig opplæringsløp mot yrkeskompetanse i skole. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2016: Ingen opplæringsaktivitet i Buskerud Smed Smed Minimal opplæringsaktivitet i faget i Buskerud. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2016: Ingen ny lærling Ur- og instrumentmaker Urmaker Storurmaker Optroniker Nautisk instrumentmaker Vg2 ur- og instrumentmaker (landslinje) 15 plasser 15 plasser 15 plasser Side 21 av 46

22 Det er noe opplæringsaktivitet i faget i Buskerud. Buskerud fylkeskommune er det eneste fylket i landet som har prøvenemnd i urmakerfaget. Det har vært avlagt ca 5-7 svenneprøver årlig på landsbasis. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2016: 1 ny lærling Særløp Blyglasshåndverker Forgyller Gipsmaker Glasshåndverker Gjørtler Håndbokbinder Maskør- og parykkmaker Kurvmaker Keramiker Seilmaker Taksidermist Det er marginal opplæringsaktivitet i enkelte av lærefagene. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2015: 1 ny lærling. Side 22 av 46

23 5. Utdanningsprogram for elektrofag Utdanningsprogram for elektrofag tilbys i Buskerud med følgende volum: Vg1 elektrofag 281 plasser 309 plasser 308 plasser Utdanningsprogrammet har oversøking i forhold til antall plasser. Det gis tilbud om elektrofag ved Ål, Hønefoss, Rosthaug, Åssiden, Lier, Røyken, Kongsberg og Numedal. Alle skolene tilbyr vg1 elektrofag. Disse skolene gir også tilbud om vg2 elenergi. Vg2 automatisering og vg3 automatiseringsfaget tilbys ved Røyken vgs og Kongsberg vgs. Tilbud om vg2 data og elektronikk tilbys ved Åssiden vgs, Kongsberg vgs og Hønefoss vgs, mens Vg3 dataelektroniker kun tilbys ved Kongsberg vgs. Kulde og varmepumpeteknikk tilbys ved Åssiden vgs. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2015: Summen av behov for fagarbeidere og tilgang på læreplasser tilsier at omfanget av elevplasser på vg1 ikke bør økes utover volumøkningen i 2013/ Automatisering GODKJENTE LÆREBEDRIFTER Bedrifter Opplæringskontor Automatiseringsfaget Tavlemontørfaget Fjernstyrte undervannsoperasjoner Vikler- og transformatormontør Vg2 automatiseringsfaget 30 plasser 30 plasser 45 plasser Vg3 automatisering 30 plasser 30 plasser 30 plasser El-fagenes opplæringskontor i Buskerud (ELFOB) forventer å ha 5-10 læreplasser i automatiseringsfaget, og at behovet for nye faglærte er det samme. De vurderer at det er tilgang på 3 læreplasser i tavlemontørfaget, og at behovet for fagarbeidere kan være 4. Side 23 av 46