Detaljert statistikk på omfang og resultat for videregående opplæring i Oppland 2017

Transkript

1 Detaljert statistikk på omfang og resultat for videregående opplæring i Mulighetens i ei grønn framtid

2 Innledning fylkeskommune plikter som skoleeier å tilby alle utdanningsprogram innen videregående opplæring. Elever på Vg1 har rett til inntak på et av tre prioriterte ønsker. Retten gjelder utdanningsprogram, og ikke skolested. Alle elever i videregående opplæring skal få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen i fellesskolen, dette understrekes i Stortingsmelding 20 ( ), På rett vei - Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Barn og unge skal utvikle kompetanse og verdier slik at de har et godt utgangspunkt for livslang læring. Det legges vekt på tidlig innsats, tilpasset opplæring, et godt læringsmiljø, og at opplæringen tilpasses framtidens samfunn og arbeidsliv. Fylkestinget vedtok i oktober Strategi for videregående opplæring Strategiplanen synliggjør verdigrunnlag, rammer og retning for utvikling av videregående opplæring. Strategiplanen tydeliggjør også videregående opplæring sin rolle i samfunnsutviklingen lokalt og regionalt. Kompetanse og et trygt og godt læringsmiljø er avgjørende Kompetanse er en avgjørende faktor for velferdsutviklingen i, og for å bygge kompetanse trengs det gode og trygge læringsmiljø. Det er viktig at elever og lærlinger får tilstrekkelig oppmerksomhet og oppfølging, slik at nødvendige tiltak settes inn så tidlig som mulig i opplæringen. Videregående opplæring skal møte elevene med tillit, respekt og krav, og de skal få utfordringer som fremmer danning og lærelyst. For å lykkes med dette må skolen og lærebedriften tilrettelegge for den enkelte elev, og bygge et inkluderende læringsmiljø der undervisningen og metodebruken utvikles og tilpasses alle elever med mål om økt læringsutbytte og gjennomføring. 2

3 Innhold 1. Statistikk fag- og yrkesopplæring Formidling av til lærekontrakt lærlinger til er i totalt Formidling av til opplæringskontrakt lærekandidater Alternativ Vg3 i skole (Yrkesfaggarantien) kontrakter og avlagte fag-/svenneprøver Nye kontrakter og antall løpende kontrakter per Hevinger av lærekontrakter/opplæringskontrakter Figuren viser utvikling av hevede kontrakter over flere år Løpende og nye godkjente lærekontrakter og avlagte fag-/svenneprøver lærlinger Utvikling av fullføringsgrad etter læretid over år Statistikk for opplæringskontrakter lærekandidater Statistikk for praksiskandidater Bestått fagprøve men har inntil to fellesfag som ikke er bestått Samfunnskontrakten godkjente lærebedrifter per fag Elev- og søkerstatistikk Elevstatistikk Læringsutbytte mål i karaktersnitt sentralgitt eksamen og nasjonalt.. 45 Elever som avbryter opplæringen Spesialundervisning Lærekandidat Oppfølgingstjenesten Privatisteksamen Opplæring av barn og unge i barnevernsinstitusjon Opplæring av barn og unge i helseinstitusjon Opplæring av voksne i helseinstitusjon rus og psykiatri Fengselsundervisning Søkerstatistikk og elevstatistikk for skoleåret Søkere til fortrinnsrett, individuell behandling og minoritetsspråklige Ikke søkt i inntaket Ikke svart eller takket nei til plass Søkere fra grunnskolen til skoleåret

4 2.2.5 Elevtelling Skolerapporter Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule Vinstra vidaregåande skule Gausdal videregående skole Lillehammer videregående skole Gjøvik videregående skole Lena-Valle videregående skole Raufoss videregående skole Hadeland videregående skole Dokka videregående skole Valdres vidaregåande skule Voksnes læring - Karrieresenterrapporter Karriere Nord-Gudbrandsdal Karriere Midt-Gudbrandsdal Karriere Lillehammer Karriere Gjøvikregionen Karriere Hadeland Karriere Valdres

5 1. Statistikk fag- og yrkesopplæring 1.1 Formidling av til lærekontrakt lærlinger Tabellen viser status formidling per lærefag per 1. oktober. Søkerne er delt i tre kategorier: Vg2 er de som gikk ut av skole våren det året de var. er alle øvrige, reelle fra, uavhengig av rettsstatus. er fra andre med i. Bygg- og anleggsfag Bygg- og anleggsteknikk Anleggsmaskinførerfaget Asfaltfaget Banemontør-faget Betongfaget Byggdrifterfaget Feierfaget Type søker Vg Vg Vg3 Andel med tilbud Fra vg % % % Sum % Fra vg % Sum % Fra vg % % 2 2 Sum % Fra vg % Sum % Fra vg % % Sum % Fra vg % % Sum % 5

6 Bygg- og anleggsteknikk Fjell og bergverksfaget Glassfaget Malerfaget Murerfaget Rørleggerfaget Tømrerfaget Ventilasjon- og blikkenslagerfaget Type søker Vg Vg Vg3 Andel med tilbud Fra vg % % Sum % Fra vg % 2 2 Sum % Fra vg % % % Sum % Fra vg % % Sum % Fra vg % % Sum % Fra vg % % % Sum % Fra Vg % % Sum % Ikke relevante fag Sum bygg- og anleggsteknikk Fra Vg % % % Sum % Andel med 86 % 96 % 93 %

7 Design og håndverk Design og håndverk Blomsterdekoratørfaget Bunadstilvirkerfaget Frisørfaget Kjole og draktsyerfaget Møbelsnekkerfaget Profileringsdesignfaget Type søker Vg Vg Vg3 Andel med tilbud Fra Vg % % Sum % Fra Vg % Sum % Fra Vg % % % Sum % Fra Vg % % Sum % Fra Vg % Sum % Fra Vg % 1 0 Sum % 7

8 Design og håndverk Smedfaget Skinn- og pelsduodjifaget Treskjærerfaget Type søker Vg Vg Vg3 Andel med tilbud Fra Vg % % Sum % Fra Vg % Sum % Fra Vg % Sum % Ikke-relevante fag Fra Vg % Sum design % og håndverk % Sum % Andel med 78 % 61 % 73 % 8

9 Elektrofag Automatiseringsfaget, VERDISK Dataelektronikerfaget, VERDISK Elektrikerfaget Energimontørfaget Energioperatørfaget Flysystemmekanikerfaget Heismontørfaget Kulde- og varmepumpemontørfaget Elektrofag Type søker Vg Vg Vg3 Andel med tilbud Fra Vg % % Sum % Fra Vg % % % Sum % Fra Vg % % % Sum % Fra Vg % % % Sum % Fra Vg % 1 0 Sum % Fra Vg % Sum % Fra Vg % Sum % Fra Vg % % Sum % 9

10 Elektrofag Type søker Vg Vg Vg3 Fra Vg % Produksjons- 1 1 elektroniker- faget 1 0 Sum % Fra Vg % Signalmontørfaget % Sum % Fra Vg % Tavlemontørfaget % 1 1 Sum % Fra Vg % Telekommuni % kasjonsmontørfaget % Sum % Fra Vg % Togelektriker -faget Sum Ikke-relevante fag Fra Vg % Sum % elektrofag % Sum % Andel med 74 % 80 % 79 % Andel med tilbud 10

11 Helse- og oppvekstfag Helse- og oppvekstfag Type søker Vg Vg Vg3 Andel med tilbud Fra Vg % Ambulansefaget % % Sum % Fra Vg % Barne- og % ungdomsarbeiderfaget % Sum % Fra Vg % Helsearbeiderfaget % % Sum % Fra Vg2 Ortopediteknikkfaget % Sum % Ikke-relevante fag Fra Vg % Sum helse og % oppvekstfag % Sum % Andel med 71 % 79 % 91 % 11

12 Fotograffaget Medier og kommunikasjon Mediegrafikerfaget Medier og kommunikasjon Type søker Vg Vg Fra Vg Vg3 Andel med tilbud % Sum % Fra Vg % Sum % Ikke-relevante fag 2015 Sum medier og kommunikasjon Fra Vg % Sum % Andel med 100 % 0 % 100 % 12

13 Naturbruk Naturbruk Type søker Vg Vg Vg3 Andel med tilbud Fra Vg % Anleggsgartnerfaget % 2 2 Sum % Fra Vg % Hestefaget % Sum % Fra Vg2 1 1 Hovslagerfaget % % Sum % Fra Vg2 Idrettsanleggsfaget % Sum % Fra Vg % 100 % Skogfaget 1 1 Sum % Ikke-relevante fag 2016 Fra Vg % Sum % naturbruk % Sum % Andel med 89 % 91 % 95 % 13

14 Restaurantog matfag Restaurant- og matfag Type søker Vg Vg Vg3 Andel med tilbud Fra Vg Bakerfaget % Sum % Fra Vg % Institusjonskokkfaget % 1 1 Sum % Fra Vg % Kokkfaget % % Sum % Fra Vg % Konditorfaget Sum % Fra Vg % Pølsemakerfaget Sum % Fra Vg % Servitørfaget Sum % Ikke-relevante fag Fra Vg % Sum % restaurant- og matfag % Sum % Andel med 82 % 91 % 92 % 14

15 Service og samferdsel Service og samferdsel IKT-servicefaget Kontor- og adm.faget Logistikkfaget Reiselivs-faget Resepsjons-faget Salgsfaget Sikkerhets-faget Yrkessjåfør-faget Type søker Vg Vg Vg3 Andel med tilbud Fra Vg % % % Sum % Fra Vg % % Sum % Fra Vg % % 1 1 Sum % Fra Vg % % 2 2 Sum % Fra Vg % % % Sum % Fra Vg % % % Sum % Fra Vg % % Sum % Fra Vg % % % Sum % Ikke-relevante fag 2016 Fra Vg % Sum service og samferdsel % % Sum % Andel med 75 % 80 % 85 % 15

16 Teknikk og industriell produksjon Teknikk og industriell produksjon Bilfaget, lette kjøretøy Bilfaget, tunge kjøretøy Billakkerer-faget Bilskadefaget Type søker Vg Vg Vg3 Andel med tilbud Fra Vg % % Sum % Fra Vg % % % Sum % Fra Vg % % % Sum % Fra Vg % % Sum % Fra Vg % Sum % Fra Vg % Boreoperatør-faget Anleggs-maskinmekaniker-faget CNC-maskineringsfaget Sum % Fra Vg % % Sum % 16

17 Teknikk og industriell produksjon Dimensjonskontrollfaget Hjulutrustningsfaget Industrimekanikerfaget Industrimontørfaget Kjemiprosessfaget Landbruksmaskinmekanikerfaget Låsesmedfaget Type søker Vg Vg Vg3 Andel med tilbud Fra Vg % Sum % Fra Vg % % Sum % Fra Vg % % % Sum % Fra Vg % Sum % Fra Vg % % Sum % Fra Vg % Sum % Fra Vg % Sum % 17

18 Teknikk og industriell produksjon Type søker Vg Vg Vg3 Andel med tilbud Fra Vg % Motor % mekaniker- faget Sum % Fra Vg % Platearbeiderfaget % 1 1 Sum % Fra Vg % Produksjonsteknikkfaget % % Sum % Fra Vg % Reservedelsfaget % Sum % Fra Vg % Sveisefaget % Sum % Fra Vg2 Termoplastfaget % Sum % Fra Vg % Verktøymakerfaget % Sum % Ikke-relevante fag Fra Vg % Sum teknikk % og industriell produksjon % Sum % Andel med 69 % 85 % 88 % 18

19 totalt 1.2 til er i totalt Type søker Vg Vg Vg3 Andel med tilbud Fra Vg % Ordinære % % Sum % Andel med 76 % 84 % 87 % Vg % Lære % kandidat % Sum % Andel med 50 % 81 % 49 % Fra Vg % % totalt % Sum % Andel med 74 % 84 % 85 % 19

20 1.3 Formidling av til opplæringskontrakt lærekandidater Lærekandidater er 1. februar ( som har fortrinnsrett, enkeltvedtak om særskilt språkopplæring, eller som av andre grunner søker om individuell behandling). Søkere til som har to stryk i fellesfag eller stryk i programfag blir også lærekandidater, disse søkerne må tegne opplæringskontrakt. Lærekandidat* Type søker Vg Vg Vg3 Andel med tilbud Vg % Anleggsmaskinførerfaget Sum % Vg % Byggdrifterfaget Sum % Vg % % Rørleggerfaget Sum % Vg % Tømrerfaget % Sum % Ikke-relevante fag Sum bygg- og anleggsfag % Vg % Frisørfaget Sum % Ikke-relevante fag Sum design og håndverk % 20

21 Lærekandidat* Automatiseringsfaget Dataelektronikerfaget Telekomm.- montørfaget Type søker Vg Vg Vg3 Andel med tilbud Vg % Sum % Vg % Sum % Vg % Sum % Ikke-relevante fag 2 2 Sum elektrofag % Vg % Barne- og ungdomsarbeiderfaget % % Sum % Vg % % Helsearbeiderfaget Sum % Ikke-relevante fag Sum elektrofag % Vg % Anleggs-gartnerfaget Sum % Vg % Hestefaget 1 1 Sum % Ikke-relevante fag Sum naturbruk % 21

22 Lærekandidat* Type søker Vg Vg Vg3 Andel med tilbud Vg % Institusjons-kokkfaget Sum % Vg % Kokkfaget % Sum % Vg2 1 0 % Konditorfaget Sum % Ikke-relevante fag Sum restaurant- og matfag % Vg % IKT-servicefaget Sum % Kontor- og admin.-faget Logistikkfaget Vg % Sum % Vg % % Sum % 22

23 Type søker Vg Lærekandidat* Vg læreplas s Vg3 Andel med tilbud Bilfaget, tunge kjøretøy Bilskadefaget Vg % % Salgsfaget Sum % Vg % Yrkessjåførfaget % 1 1 Sum % Ikke-relevante fag Sum service og samferdsel % Vg % Bilfaget, lette 1 kjøretøy 1 0 Sum % Vg % Hjulutrustningsfaget Industrimekanikerfaget Sum % Vg % Sum % Vg % Sum % Vg % Sum % 23

24 Type søker Lærekandidat* Vg Vg Vg3 Andel med tilbud Vg % Sum % Vg % Sum % Vg % 1 0 Sum % Vg % Sum % Ikke-relevante fag Sum teknikk og ind. prod % Landbruksmaskinmekaniker-faget Platearbeiderfaget Produksjonsteknikkfaget Reservedelsfaget Lærekandidat Vg % % % Sum % Andel med 50 % 84 % 49 % 24

25 1.4 Alternativ Vg3 i skole (Yrkesfaggarantien) fylkeskommune skal gi et tilbud til alle til med ungdomsrett. For som ikke har fått tilbud om, skal det gis et tilbud om alternativt Vg3 i skole i et fag som bygger på det Vg2 eleven har tilbakelagt, jf. opplæringsloven. Ordningen med alternativt Vg3 i skole er styrket i fra 2015, gjennom innføringen av Yrkesfaggarantien. Tabellene nedenfor viser status per for elever som startet opp i alternativt Vg3 i yrkesfaggarantien høsten. Formidlingen fortsetter utover høsten slik at antall som går over i lære antas å øke. For året 2016 vises status etter avslutta formidling. elever som startet opp i alt. Vg Oppstartskurs (kurs) 60 Fått 29 elever som har fullført alt.vg3 i yrkesfaggarantien, perioden høsten. elever som har gjennomført fagprøve, alt.vg3 i yrkesfaggarantien Gjennomført fagprøve per bestått fagprøve, alt.vg3 i yrkesfaggarantien elever som startet opp i alt. Vg elever som startet opp i alt. Vg3 Oppstartskurs Fått 33 1 i alt.vg3 yrkesfaggarantien per Kilde: Uttrekk fra Vigo lokalbase Figuren viser antall nye alternativt Vg3-kontrakter per utdanningsprogram Nye alternativt Vg3-kontrakter (per ) Kilde: Uttrekk fra Vigo lokalbase 25

26 1.5 kontrakter og avlagte fag-/svenneprøver Nye kontrakter og antall løpende kontrakter per Tabellen nedenfor viser antall nye godkjente lærekontrakter, opplæringskontrakter og antall løpende lærekontrakter/opplæringskontrakter i per Vi ser at det er en positiv utvikling, både i antall nye lære- og opplæringskontrakter og antall løpende lære- og opplæringskontrakter de siste fire årene godkjente lærekontrakter godkjente opplæringskontrakter nye elevkontrakter (alt.vg3 i skole) * Totalt antall nye godkjente kontrakter Løpende lærekontrakter per Løpende opplæringskontrakter per Løpende elevkontrakter (alt. vg3 i skole) per 01.10* Totalt antall løpende kontrakter per *I henhold til yrkesfaggarantien i, tall statistikk føres fra og med I tillegg har 254 lærlinger/lærekandidater fra løpende kontrakt i andre. Figuren viser utviklingen av løpende kontrakter løpende kontrakter per Løpende elevkontrakter (alt.vg3 i skole) per (fra 2016) Løpende opplæringskontrakter per Løpende lærekontrakter per

27 Hevinger av lærekontrakter/opplæringskontrakter Tabellen nedenfor viser andelen lærekontrakter og opplæringskontrakter (lærekandidater) som er hevet siste år, sett i forhold til antall løpende kontrakter per og i forhold til antall nye lærekontrakter i perioden til løpende kontrakter per nye lærekontrakter *) hevinger *) Andelen hevinger i % av løpende kontrakter per Andel hevinger i % av nye godkjente kontrakter Lærekontrakter ,3 % 6,0 % Opplæringskontrakter ,0 % 17,6 % SUM ,7 % 6,7 % Hevede kontrakter i forhold til løpende Løpende kontrakter per Hevinger i perioden Figuren viser utvikling av hevede kontrakter over flere år Hevinger i % av godkjente nye kontrakter ,3 9,3 11, ,7 7,9 6,7 Figuren viser utviklingen av hevinger i prosent av godkjente nye lærekontrakter/ opplæringskontrakter for perioden for årene

28 88,7 89,4 95,2 88,1 83,8 93,1 76,7 83, ,8 95,9 95, , ,1 87, , ,9 90,4 96,3 94,6 94,1 97,2 Løpende og nye godkjente lærekontrakter og avlagte fag-/svenneprøver lærlinger Tabellen viser beståttandel per utdanningsprogram for lærlinger, elever og lærekandidater Karakterskala: B= Bestått, BM=Bestått meget godt, IB=Ikke bestått Løpende Nye Prøver avlagt kontrakter kontrakter Studieprogram per B BM IB prøver Andel bestått Bygg- og anleggsfag ,1 % Design og håndverk ,0 % Elektrofag ,3 % Helse og oppvekstfag ,0 % Medier og kommunikasjon ,0 % Naturbruk ,0 % Restaurant og matfag ,0 % Service og samferdsel ,3 % Teknikk og ind. produksjon ,2 % uten lærekand ,2 % Lærekandidater * ,1 % inkl. lærekand ,1 % *Gruppen lærekandidater er elever som går et planlagt løp (planlagt grunnkompetanse) med redusert måloppnåelse og inngår opplæringskontrakt. Figuren viser utvikling av beståttandel per utdanningsprogram for lærlinger, elever og lærekandidater

29 Utvikling av fullføringsgrad etter læretid over år Tabellen viser antall og resultat av avlagte fag- og svenneprøver. Karakterskala: B = Bestått, BM = Bestått meget godt, IB = Ikke bestått Kandidattype Lærling Elev Vg3 i skole Per 1. okt. år B BM IB Totalt % B + BM B BM IB Totalt % B + BM ,9 % ,0 % ,3 % ,2 % ,4 % ,2 % ,0 % ,2 % ,5 % ,8 % ,4 % ,0 % ,2 % ,0 % Kilde: Uttrekk fra Vigo lokalbase Tabellen viser antall kompetanseprøver og resultat for lærekandidater. Gruppen lærekandidater omfatter kandidater som har kommet rett fra Vg2 til ordinær læretid og kandidater med eller uten ungdomsrett som har hatt et opphold i utdanningen. Karakterskala: B = Bestått, BM = Bestått meget godt, IB = Ikke bestått Lærekandidat Pr 1. okt. år B BM IB % B + BM Sum prøver , , ,

30 Detaljert oversikt per utdanningsprogram og lærefag Tabellene nedenfor viser statistikk knyttet til tre forhold: Løpende lærekontrakter Nye godkjente lærekontrakter Avlagte fag-/svenneprøver (for lærlinger/elever), fordelt på utdanningsprogram og lærefag Karakterskala: B= Bestått, BM=Bestått meget godt, IB=Ikke bestått Bygg og anleggsteknikk Løpende kontrakter per Kontrakter godkjent fra Prøver avlagt i perioden til Lærefag B BM IB Anleggsmaskinførerfaget Asfaltfaget 1 1 Banemontørfaget 6 9 Betongfaget Byggdrifterfaget 3 4 Feierfaget 4 3 Fjell og bergverksfaget Glassfaget 3 1 Malerfaget Murerfaget Rørleggerfaget Tak- og membrantekkerfaget Trevare- og bygginnredningsfaget Tømrerfaget Vei- og anleggsfaget Ventilasjons- og blikkenslagerfaget Sum Prosent bestått eller ikke bestått 93,1 % 6,9 % Totalt antall prøver

31 Karakterskala: B= Bestått, BM=Bestått meget godt, IB=Ikke bestått Design og håndverk Løpende kontrakter per Kontrakter godkjent fra Prøver avlagt i perioden til Lærefag B BM IB Aktivitørfaget Blomsterdekoratørfaget Bunadtilvirkerfaget 1 1 Frisørfaget Glasshåndverkerfaget 0 0 Møbelsnekkerfaget Profileringsdesignfaget 2 1 Smedfaget Treskjærerfaget Sum Prosent bestått eller ikke bestått 96,0 % 4,0 % Totalt antall prøver 25 Karakterskala: B= Bestått, BM=Bestått meget godt, IB=Ikke bestått Elektrofag Løpende kontrakter per Kontrakter godkjent fra Prøver avlagt i perioden til Lærefag B BM IB Automatiseringsfaget Dataelektronikerfaget Elektrikerfaget Energimontørfaget Energioperatørfaget Elektroreparatørfaget 1 0 Kulde- og varmepumpemontørfaget Produksjonselektronikerfaget Signalmontørfaget 2 2 Tavlemontørfaget Telekommunikasjonsmontørfaget Sum Prosent bestått eller ikke bestått 95,3 % 4,7 % Totalt antall prøver

32 Karakterskala: B= Bestått, BM=Bestått meget godt, IB=Ikke bestått Helse- og oppvekstfag Løpende kontrakter per Kontrakter godkjent fra Prøver avlagt i perioden til Lærefag B BM IB Ambulansefaget Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsearbeiderfaget Sum Prosent bestått eller ikke bestått 95,0 % 5,0 % Totalt antall prøver 121 Karakterskala: B= Bestått, BM=Bestått meget godt, IB=Ikke bestått Medier og kommunikasjon Løpende kontrakter per Kontrakter godkjent fra Prøver avlagt i perioden til Lærefag B BM IB Fotograffaget Mediegrafikerfaget Sum Prosent bestått eller ikke bestått 100 % 0 % Totalt antall prøver 2 Karakterskala: B= Bestått, BM=Bestått meget godt, IB=Ikke bestått Naturbruk Løpende kontrakter per Kontrakter godkjent fra Prøver avlagt i perioden til Lærefag B BM IB Anleggsgartnerfaget Hestefaget Hovslagerfaget 3 2 Idrettsanleggsfaget 1 1 Reindriftsfaget Skogfaget 12 5 Sum Prosent bestått eller ikke bestått 100,0 % 0,0 % Totalt antall prøver 5 32

33 Karakterskala: B= Bestått, BM=Bestått meget godt, IB=Ikke bestått Restaurant- og matfag Løpende kontrakter per Kontrakter godkjent fra Prøver avlagt i perioden til Lærefag B BM IB Bakerfaget Butikkslakterfaget 1 0 Industriell matproduksjon Institusjonskokkfaget Kjøttskjærerfaget 1 0 Kokkfaget Konditorfaget Pølsemakerfaget 1 1 Servitørfaget Sum Prosent bestått eller ikke bestått 92,0 % 8,0 % Totalt antall prøver 25 Karakterskala: B= Bestått, BM=Bestått meget godt, IB=Ikke bestått Service og samferdsel Løpende kontrakter per Kontrakter godkjent fra Prøver avlagt i perioden til Lærefag B BM IB IKT-servicefaget Kontor- og administrasjonsfaget Logistikkfaget Reiselivsfaget Resepsjonsfaget Salgsfaget Sikkerhetsfaget Yrkessjåførfaget Sum Prosent bestått eller ikke bestått 96,3 % 3,7 % Totalt antall prøver 81 33

34 Karakterskala: B= Bestått, BM=Bestått meget godt, IB=Ikke bestått Teknikk og industriell produksjon Løpende kontrakter per Kontrakter godkjent fra Prøver avlagt i perioden til Lærefag B BM IB Anleggsmaskinmekanikerfaget 3 2 Bilfaget, lette kjøretøy Bilfaget, tunge kjøretøy Billakkererfaget Bilskadefaget Chassispåbyggerfaget 1 0 CNC-maskineringsfaget Dimensjonskontrollfaget 1 1 Hjulutrustningsfaget Industrimekanikerfaget Industrimontørfaget 3 2 Industrirørleggerfaget Kjemiprosessfaget Landbruksmaskinmekanikerfaget Låsesmedfaget Platearbeiderfaget Produksjonsteknikkfaget Reservedelsfaget Sveisefaget Termoplastfaget 1 1 Verktøymakerfaget Sum Prosent bestått eller ikke bestått 97,2 % 2,8 % Totalt antall prøver

35 Statistikk for opplæringskontrakter lærekandidater Tabellen nedenfor viser statistikk knyttet til tre forhold: Løpende opplæringskontrakter (lærekandidater). Nye godkjente opplæringskontrakter. Avlagte kompetanseprøver (for lærekandidater), fordelt på utdanningsprogram og lærefag. Karakterskala: B = Bestått, BM = Bestått meget godt, IB = Ikke bestått Lærekandidater Løpende kontrakter per Kontrakter godkjent fra Prøver avlagt i perioden til Lærefag B BM IB Bygg og anleggsteknikk Anleggsmaskinførerfaget 5 2 Betongfaget 1 0 Fjell- og bergverksfaget 1 1 Malerfaget Murerfaget 0 0 Rørleggerfaget Tak- og membrantekkerfaget 1 0 Trevare-/bygginnredningsfaget Tømrerfaget Ventilasjon/blikkenslagerfaget 0 1 Design og håndverk Blomsterdekoratørfaget 0 0 Glasshåndverkerfaget 1 0 Frisørfaget 0 1 Møbelsnekkerfaget 0 0 Treskjærerfaget Elektrofag Automatiseringsfaget 2 2 Dataelektronikerfaget 0 0 Elektrikerfaget 2 1 Energimontørfaget 0 0 Produksjonselektronikerfaget 0 1 Telekommunikasjonsmontørfaget 2 1 Helse og oppvekstfag Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsearbeiderfaget Medier og kommunikasjon Mediegrafikerfaget 0 0 Naturbruk Anleggsgartnerfaget 1 1 Hestefaget Idrettsanleggsfaget Skogfaget Restaurant og matfag Bakerfaget Institusjonskokkfaget Kokkfaget Servitørfaget

36 Lærekandidater Løpende kontrakter per Kontrakter godkjent fra Prøver avlagt i perioden til Lærefag B BM IB Service og samferdsel IKT-servicefaget 1 2 Logistikkfaget 1 2 Salgsfaget Yrkessjåførfaget 6 2 Teknikk og industriell produksjon Bilfaget, lette kjøretøy 0 0 Bilfaget, tunge kjøretøy Billakkererfaget Bilskadefaget 1 1 Gjenvinningsfaget 1 0 Hjulutrustningsfaget 2 1 Industrimekanikerfaget Landbruksmaskinmekanikerfaget Platearbeiderfaget 1 1 Produksjonsteknikkfaget Reservedelsfaget 1 0 Sveisefaget 1 1 Sum Prosent bestått eller ikke bestått 93,1 % 6,9 % Totalt antall prøver 29 36

37 Statistikk for praksiskandidater Praksiskandidater er voksne som har minst 25 % lengre praksistid i et lærefag enn den fastsatte læretiden i faget. Krav til praksisen: Være allsidig og dokumentert. Etter en samlet vurdering dekke de mest vesentlige delene av innholdet i læreplanen for Vg3 / opplæring i lærebedrift i lærefaget. Være godkjent av fylkeskommunen før fag- eller svenneprøven kan avlegges. Realkompetansevurdering kan ikke erstatte praksiskravet. Praksiskandidater avlegger fag-/svenneprøve på grunnlag av allsidig praksis som er 25 % lenger enn den fastsatte læretiden (i de fleste fag blir dette 5 år). Praksiskandidater skal i tillegg ha teori godkjent før oppmelding godkjennes og praktisk prøve avlegges. Karriere tilbyr eksamensforberedende opplæring til teorieksamen for praksiskandidater. Praksiskandidat er ikke en opplæringsordning, og er således ikke direkte koblet opp mot kvaliteten gitt i videregående opplæring i. Praksiskandidatordningen påvirker imidlertid gjennomføringsstatistikken på sikt. Karakterskala: B = Bestått, BM = Bestått meget godt, IB = Ikke bestått Per 1. oktober år B BM IB %B + BM ,6 % ,5 % ,0 % ,6 % ,3 % ,3 % ,0 % 37

38 Bestått fagprøve men har inntil to fellesfag som ikke er bestått Tabellen viser antall kandidater som har bestått fagprøve men som mangler inntil to fellesfag som ikke er bestått. Kandidaten må ta fagene innen to år for å få utstedt fagbrev. Karakterskala: B = Bestått, BM = Bestått meget godt, IB = Ikke bestått Per 1. okt. år B BM Sum Samfunnskontrakten Den gamle Samfunnskontrakten utløp , og ble erstattet av en ny Samfunnskontrakt som har følgende hovedmål: Alle kvalifiserte skal få tilbud om. Dette er et ambisiøst mål. I velger vi å se på formidling i forhold til antall reelle til. Med reelle menes som i løpet av formidlingsperioden ikke har takket ja til skoleplass eller av andre grunner har trukket søknaden sin. Det har de siste årene vært langt flere reelle til i enn tidligere år. Det har medført at andelen som har fått gikk ned i 2014 og 2015, selv om formidlingstallene (antall ) aldri har vært bedre. Samtidig har alternativt Vg3 i skole gjennom Yrkesfaggarantien blitt et viktig supplement til den ordinære formidlingen, slik at det totale antallet som har et tilbud om opplæring per 1. oktober har økt betraktelig. 38

39 Figuren nedenfor viser: Utviklingen i antall reelle per formidlet ordinært og antall formidlet til alternativt Vg3 formidlet totalt(inkludert alternativt Vg3, per Det er en tilbakegang i antall reelle fra 2015 til 2016, men antall som er formidlet til er på samme nivå som de to foregående årene. Samtidig ser vi at antall som takker ja til alternativt Vg3 har økt kraftig etter innføring av Yrkesfaggarantien. Tall for inkluderer 8 med som 2. valg, som har takket ja til alt.vg Søkere per Formidlet totalt per (inkl. alt.vg3) Formidlet ordinært 400 Alt.vg Figuren viser antall deltakere på oppstartskurs per per studieprogram vg3 - kontrakter per studieprogram ved oppstart

40 Figuren nedenfor viser: Andelen reelle som har fått per 1. oktober Andelen reelle som har et tilbud, eller alternativt Vg3. Målet i Samfunnskontrakten er at alle kvalifiserte skal få tilbud om. Som figuren viser er det en positiv utvikling for 2016 til selv om målet ikke er nådd per Imidlertid fortsetter formidlingen utover høsten og er å forvente at andelen økes. 100,0 % Samfunnskontrakten: Andel reelle formidlet per ,0 % 93,4 % 91,8 % 90,0 % 88,8 % 88,6 % 85,0 % 80,0 % 86,1 % 84,4 % 82,7 % 85,5 % 83,4 % 81,2 % 80,9 % 83,8 % 87,4 % 75,0 % 70,0 % 73,9 % Andel formidlet inkl. alt.vg3 Andel formidlet ordinært godkjente lærebedrifter per fag Nøkkeltall: godkjente opplæringskontor: 47 medlemsbedrifter: 1046 enkeltstående bedrifter: 200 lærefag godkjent i : 96 Tabellen viser antall lærefaggodkjenninger per lærefag fordelt på medlemsbedrifter (tilknyttet et opplæringskontor) og enkeltstående lærebedrifter. 40

41 Studieprogram Lærefag Opplæringskontor Medlemsbedrifter Status 2016 Endring % BA Anleggsmaskinførerfaget % Asfaltfaget % Banemontørfaget % Betongfaget % Byggdrifterfaget % Feierfaget % Fjell og bergverksfaget % Glassfaget % Industrimalerfaget % Malerfaget % Murerfaget % Rørleggerfaget % Taktekkerfaget % Trelastfaget % Trevare- og bygginnredningsfaget % Tømrerfaget % Vei- og anleggsfaget % Ventilasjons- og blikkenslagerfaget % Sum bygg og anleggsfag % DH Aktivitørfaget % Blomsterdekoratørfaget % Bunadtilvirkerfaget % Frisørfaget % Glasshåndverkerfaget % Gullsmedfaget % Møbelsnekkerfaget % Orgelbyggerfaget % Profileringsdesignfaget % Smedfaget % Treskjærerfaget % Sum design og håndverk % Enkeltstående lærebedrifter Sum lærebedrifter Endring

42 Studieprogram Lærefag Opplæringskontor Medlemsbedrifter Enkeltstående lærebedrifter Sum lærebedrifter Status 2016 Endring Endring % EL Automatiseringsfaget % Dataelektronikerfaget % Elektrikerfaget % Elektroreparatørfaget % Energimontørfaget % Energioperatørfaget % Kulde- og varmepumpemontørfaget % Produksjonselektronikerfaget % Tavlemontørfaget % Telekommunikasjonsmontørfaget % Sum elektrofag % HS Ambulansefaget % Barne- og ungdomsarbeiderfaget % Helsearbeiderfaget % Ortopediteknikkfaget % Sum helse og oppvekstfag % MK Fotograffaget % Mediegrafikerfaget % Sum medier og kommunikasjon % NA Anleggsgartnerfaget % Hestefaget % Hovslagerfaget % Idrettsanleggsfaget % Reindriftfaget % Skogfaget % Sum naturbruk % RM Bakerfaget % Butikkslakterfaget % Industriell matproduksjon % Institusjonskokkfaget % Kjøttskjærerfaget % Kokkfaget % Konditorfaget % Pølsemakerfaget % Servitørfaget % Sum restaurant og matfag % 42

43 Studieprogram Lærefag Opplæringskontor Medlemsbedrifter Enkeltstående lærebedrifter Sum lærebedrifter Status 2016 Endring Endring % SS IKT-servicefaget % Kontor- og administrasjonsfaget % Logistikkfaget % Reiselivsfaget % Resepsjonsfaget % Salgsfaget % Sikkerhetsfaget % Yrkessjåførfaget % Sum service og samferdsel % TP Anleggsmaskinmekanikerfaget % Bilfaget, lette kjøretøy % Bilfaget, tunge kjøretøy % Billakkererfaget % Bilskadefaget % Chassispåbyggerfaget % CNC-maskineringsfaget % Dimensjonskontrollfaget % Gjenvinningsfaget % Hjulutrustningsfaget % Industrimekanikerfaget % Industrimontørfaget % Industrirørleggerfaget % Kjemiprosessfaget % Kran- og løfteoperasjonsfaget % Landbruksmaskinmekanikerfaget % Låsesmedfaget % Motormekanikerfaget % Motorsykkelfaget % Platearbeiderfaget % Produksjonsteknikkfaget % Reservedelsfaget % Sveisefaget % Termoplastfaget % Verktøymakerfaget % Sum teknikk og industriell produksjon % Sum faggodkjenninger i bedrift i % 43

44 Andelen lærefaggodkjenninger i opplæringskontor Andelen lærefaggodkjenninger i opplæringskontor er i år økt fra 80 % i fjor til 84 % i. Andelen lærefaggodkjenninger i enkeltstående bedrifter er 16 %. Per er det totalt gyldige lærefaggodkjenninger i. I alt er tilknyttet medlemsbedrift og 265 er tilknyttet enkeltstående bedrifter. Studie-program Medlemsbedrift Enkelt-stående Total Andel OK Andel OK 2016 BA % 85 % DH % 29 % EL % 89 % HS % 50 % MK % 82 % NA % 87 % RM % 77 % SS % 83 % TP % 92 % Sum % 80 % 44

45 2. Elev- og søkerstatistikk 2.1 Elevstatistikk Læringsutbytte mål i karaktersnitt sentralgitt eksamen og nasjonalt Ved sentralgitt eksamen får alle elever i landet samme eksamensoppgave. Resultatene egner seg derfor delvis for å kunne sammenligne seg med andre. har gjort et utvalg som skal ivareta de ulike utdanningsprogram som tilbys og de mest sentrale fagene. Tabellen nedenfor viser resultater fra sentralgitt eksamen i sammenlignet med landsgjennomsnittet i noen utvalgte fag over flere år. Fag Hele landet 2016 Hele landet Engelsk, Vg1 studieforberedende - fellesfag * eksamensoppgaven er lik på studief. og yrkesfag. Engelsk, Vg2 yrkesfaglig - fellesfag * eksamensoppgaven er lik på studief. og yrkesfag. 3 3,5 3,2 3,5 3,5 3,6 2,9 2,5 2,4 2,9 2,9 3,1 Matematikk 2P-Y, fellesfag - påbygging - yrkesfag 2,2 2,4 2,5 2,5 2,6 2,5 Norsk hovedmål, Vg3 påbygging - yrkesfag 2,5 2,7 2,7 2,8 2,8 2,8 Norsk sidemål, Vg3 påbygging - yrkesfag 2,6 2,7 2,7 2,6 2,7 2,6 Norsk hovedmål, Vg3 studieforb. 3,2 3,3 3,3 3,6 3,4 3,4 Norsk sidemål, Vg3 studieforberedende 3,3 3,2 3,4 3,1 3,3 3,2 Matematikk 1P,(praktisk)Vg1 fellesfag studieforb. 2,9 2,1 2,6 2,6 2,6 2,6 Matematikk 1T, (teoretisk rettet) Vg1 fellesfag studieforb. 3,3 3,4 3,4 2,8 3,3 3,5 Matematikk 2P Vg2 fellesfag, studieforb. 2,7 2,9 2,9 3,1 2,9 2,8 Matematikk R1 - programfag Vg2/Vg3 studieforberedende 3 3,3 3,4 3,4 3,5 3,5 Matematikk R2 -programfag Vg3 studieforberedende 3,1 3,6 3,5 3,6 3,4 3,6 Matematikk S1 - programfag studieforberedende 2,3 2,6 2,9 3,2 3 3,3 Matematikk S2 - programfag studieforberedende 2,6 2,9 3 3,1 3,1 3,4 Kilde: Utdanningsdirektoratet juni 45

46 Elever som avbryter opplæringen Elever som har sluttet på skolen etter telledato for skoleåret 2016.Elever som slutter før telledato anses å ha takket nei til skoleplass. Tallene er korrigert for elever som startet et opplæringsløp på en annen videregående skole samme skoleår. Tabellen viser en svak økning av antall elever som avbryter opplæringen fra 2015 til Nord-Gudbrandsdal vgs. Vinstra vgs. Gausdal vgs. Lillehammer vgs. Gjøvik vgs. Lena-Valle vgs. Raufoss vgs. Hadeland vgs. Dokka vgs. Valdres vgs. Total Avbrudd i prosent av elevtallet Avbrudd i prosent av elevtall Bygg- og annleggsteknikk ,7 % 3,3 % Design og håndverk ,8 % 11,3 % Elektrofag ,3 % 1,5 % Grunnskole 0,0 % - Helse- og oppvekstfag ,6 % 4,9 % Idrettsfag ,4 % 0,9 % Kunst, design og arkitektur 0,0 % Medier og kommunikasjon ,8 % Medier og kommunikasjon (gammel ordning) ,3 % 3,4 % Musikk, dans og drama ,5 % 4,5 % Naturbruk 4 4 2,3 % 4,9 % Påbygg ,0 % 6,7 % Restaurant - og matfag ,0 % 5,9 % Service og samferdsel ,6 % 6,3 % Studiespesialisering ,4 % 1,4 % Teknikk og industriell produksjon ,0 % 5,6 % Total ,6 % 3,3 % Totalt avbrudd i prosent av elevtallet ,1 % 1,9 % 3,3 % 4,6 % 3,0 % 3,3 % 6,4 % 3,1 % 4,7 % 2,9 % Avbrudd i prosent av elevtall ,6 % 2,3 % 1,7 % 3,9 % 3,1 % 4,8 % 3,3 % 3,2 % 5,2 % 2,9 % 46

47 Spesialundervisning Tabellen viser antall vedtak om spesialundervisning i videregående skole i prosent av elevtallet for skoleåret Skole elever Elever med vedtak Prosent Nord-Gudbrandsdal % Vinstra % Gausdal % Lillehammer % Gjøvik % Lena-Valle % Raufoss % Hadeland % Dokka % Valdres % Total % Kilde: Vigo. Lærekandidat Tabellen gir en oversikt over antall elever som går for planlagt grunnkompetanse - lærekandidat. En lærekandidat er elever som går for en planlagt løp med redusert måloppnåelse Lærekandidat Vg3 i skole Praksisbrev Total Tabellforklaring: Lærekandidat er alle løpende kontrakter, både planlagt grunnkompetanse og kandidater med mer enn to stryk i fellesfag eller stryk i programfag. Vg3 i skole er lærekandidat som ikke har fått tilbud om. 47

48 Oppfølgingstjenesten Tabellen viser det totale omfanget av ungdommer med rett til opplæring inntil 21 år, hvor mange ungdommer OT har vært i kontakt med gjennom skoleåret og hvor mange elever OT jobber forebyggende med. OT var i kontakt med 1553 ungdommer i Kontakten kan være alt fra en telefon i halvåret til ukentlige samtaler. I 2015 innførte Fylkesopplæringssjefen at OT skal være en integrert del av elevtjenesten med hensikt i å forhindre frafall. Skoleår ungdommer med rett til opplæring inntil 21 år ungdommer som målgruppen til OT per skoleår Målgruppen i prosent OT har vært i kontakt med av rettsungdom per skoleår ungdom OT har jobbet forebyggende med per juni ,5 % ,2 % ,0 % ,8 % ,8% 75 Kilde: Udir, rapportering juni hvert år. Privatisteksamen Eksamenskontoret har ansvar for gjennomføring og kvalitetssikring av privatisteksamen vår og høst, og samarbeider tett med de videregående skolene, privatskoler, fylkesmann og andre. Gjennomføringen av privatisteksamen skjer ved 7 av de videregående skolene i fylket: Nord-Gudbrandsdal vgs. avd. Otta, Vinstra vgs., Lillehammer vgs. avd. Nord, Gjøvik vgs., Dokka vgs., Valdres vgs. og Hadeland vgs. Tabellen viser utvikling i antall privatisteksamener Privatistperiode privatisteksamener inkl. praksiskandidateksamener Vår Samlet antall privatisteksamener i 2014: 4380 Høst Vår Samlet antall privatisteksamener i 2015: 3475 Høst Vår Samlet antall privatisteksamener i 2016: 3574 Høst Vår 2262 Samlet antall privatisteksamener i : 3744 Høst

49 Opplæring av barn og unge i barnevernsinstitusjon Tabellen nedenfor gir oversikt over elever i barneverninstitusjon grunnskoleopplæring skoleåret Tallene i parentes henviser til tilsvarende elevtall året før. Barneverninstitusjon Solhaugen miljøhjem Hugin barneverntiltak Gjøvik barnevern og omsorgssenter Totalt Opplæring i inntil 3 mnd. 0 (7) 0 (1) 0 (1) 0 (9) Opplæring i inntil 6 mnd. 4 (6) 1 (0) 0 (1) 5 (7) Opplæring i inntil 12 mnd. 3 (0) 1 (1) 1 (0) 5 (1) Opplæring i mer enn ett år 2 (4) 0 (3) 1 (0) 3 (7) Hjemfylket 1 (0) 0 (1) 1 (1) Annet hjemfylke 8 (17) 2 (5) 2 (1) 12 (23) Grunnskoleelever totalt 9 (17) 2 (5) 2 (2) 13 (24) Lengden på opplæringsperioden inkluderer deler av skoleåret Alle elevene var i ungdomsskolealder og fikk opplæring ved en kommunal grunnskole. Det er relativt stor variasjon fra år til år når det gjelder antall grunnskoleelever i barneverninstitusjon i. Som tabellen viser gav fylkeskommune skoleåret opplæring til 24 grunnskoleelever mot 13 elever sist skoleår. Til sammenligning fikk 17 grunnskoleelever opplæring skoleåret Mye tyder på en gradvis reduksjon i antall ungdommer i barneverninstitusjon i. Flere får fosterhjemsplassering fremfor plassering i barneverninstitusjon. De som plasseres i barneverninstitusjon har imidlertid svært komplekse utfordringer og store ressursbehov. Tabellen nedenfor gir oversikt over elever i videregående opplæring i skoleåret som var bosatt i barneverninstitusjon i og kom fra andre. Barneverninstitusjon Solhaugen miljøhjem Hugin barneverntiltak Annen Totalt Inntak VGO Avbrudd i løpet av året 4 4 Ikke møtt 2 2 To av elevene i barnevernsinstitusjon som hadde fått inntak, startet ikke skoleåret. Fire elever avbrøt i løpet av skoleåret. Elever bosatt ved Solhaugen miljøhjem hadde skoleplass ved Hadeland videregående skole. Elever bosatt på Hugin barneverntiltak var fordelt på Lena-Valle, Raufoss og Gjøvik videregående skole. Elever fra andre som er bosatt i barnevernsinstitusjon søker individuelt inntak 1. februar. For skoleåret fikk 15 av disse elevene inntak på bakgrunn av tungtveiende sosiale og/eller medisinske årsaker. Seks elever fikk individuelt inntak på bakgrunn av behov for spesialundervisning eller planlagt grunnkompetanse. 49

50 Opplæring av barn og unge i helseinstitusjon Tabellen viser antall barn og ungdom grunnskoleopplæring eller videregående opplæring under innleggelse i helseinstitusjon i skoleåret Tallene i parentes angir tilsvarende elevtall året før. Helseinstitusjon elever Sykehuset innlandet avd. Lillehammer Sykehuset innlandet Kringsjåtunet BUP døgnavdeling Enhet for barn og familie Beitostølen helsesportsenter Totalt 27 (130) 23 (29) 25 (12) 369 (347) 444 (518) Langt færre barn innlagt ved Sykehuset Innlandet avdeling Lillehammer fikk et skoletilbud skoleåret sammenlignet med året før. Opplæringstilbudet ble omorganisert fra skolestart Mange av de som tidligere fikk opplæring, hadde innleggelser som kun varte en til tre dager. Ved slike kortvarige innleggelser er ikke fylkeskommunen forpliktet til å gi et opplæringstilbud. Skoleåret gav derfor skoleavdelingen opplæring kun til elever fra innleggelsesdag 4 og elever med gjentagende innleggelser. BUP døgnavdeling Enhet for barn og familie startet opp på Gjøvik i slutten av januar Tallet i parentes omfatter således kun elever i perioden januar til juni Tabellen viser store forskjeller i antall elever mellom de ulike institusjonene. Det skyldes blant annet ulikheter i lengden på innleggelsene. Beitostølen helsesportsenter har til enhver tid omtrent 24 grunnskoleelever som er innlagt i 3 uker. Til sammenligning har f.eks. Kringsjåtunet 9-11 elever om gangen. Elevene der er innlagt i minst tre måneder, mange lenger. 50

51 Opplæring av voksne i helseinstitusjon rus og psykiatri Rapportering opplæring og karriereveiledning for døgnpasienter i rusomsorg og psykisk helsevern for perioden Tallene i parentes angir tilsvarende elevtall skoleåret Skoleåret 2016/ Tyrilisenteret Fekjær psyk.senter Sykehuset Innlandet Reinsvoll Blå Kors Riisby DPS Gjøvik, Døgnenhet, tidl. del av Reinsvoll DPS Gjøvik, Døgnenhet Valdres DPS Gjøvik, Døgn-enhet Otta Solliakollektivet, Trevatn Solliakollektivet, Trogstad Beitostølen Helsesportssenter Totalt antall personer Grunnleggende ferdigheter/ 35 (7) 3 (4) 11 (9) 16 (30) 10 (14) 7 (9) 6 (5) 10 (4) 7 (5) 12 (19) 130 (106) grunnskole 2 Videregående 36 (16) 13 (9) 10 (11) 9 (6) 13 (6) 2 (2) 4 (3) 12 (12) 20 (10) 24 (14) 147 (89) opplæring 4 Herav fullført og 1 (3) 0 (1) 0 (2) 0 (0) 1 (1) 0 (0) 0 (1) 1 (2) 1 (1) 0 81) 4 (12) beståtte fag 0 Karriereveiledning 34 (48) 22 (43) 20 (20) 4 (5) 13 (13) 1 11 (12) 6 (12) 12 (11) 15 (8) 22 (4) 155 (176) Mange av deltakerne i institusjonsopplæring får karriereveiledning, opplæring i grunnleggende ferdigheter og videregående opplæring. I karriereveiledning og opplæring har vi fokus på ønsket sluttkompetanse som kan føre til jobb etter endt behandling. Tett oppfølging gjennom veiledning og opplæring er særlig viktig for denne deltakergruppa. Noen deltar i ordinær opplæring ved det lokale Karrieresenteret samtidig som lærerne ved institusjonen gir støtteundervisning/veiledning og hjelper deltakerne å opprettholde motivasjon og struktur. Mange er i institusjonene så kort tid at de ikke gjennomfører eksamen mens de er døgnpasienter, men som privatister i hjemfylkene sine. Ved de private institusjonsavdelingene er det fortsatt såpass lang behandlingstid at veilednings- og opplæringstilbudet er en viktig del av det totale tilbudet for mange av pasientene. Karriereveiledning er gjennomført for 155 personer, 97 menn og 58 kvinner og de har til sammen fått 332 samtaler i perioden. Det er en stor økning i antallet som har fått opplæring ved Tyrili i grunnleggende ferdigheter og videregående opplæring fordi vi har økt fokus på yrkesfag og kompetanse i fag en kan bruke i jobb. Ved BlåKors er det færre som har ønsket opplæring. Tilbudet har vært uendret, men mange er uføre og pasientene har forholdsvis høy alder. Det er færre som har fått karriereveiledning ved Fekjær enn forrige år. Dette henger sammen med at tilbudet i perioder ikke har vært tilgjengelig. Dette er endret ved at vikar er tilsatt. 51

52 Fengselsundervisning Tabellen viser antall innsatte med et opplæringstilbud i Vestoppland fengsel skoleåret Tallene i parentes angir tilsvarende deltakertall året før. Fengsel Vestoppland fengsel avd. Gjøvik Vestoppland fengsel avd. Valdres Totalt kursdeltakere 73 (53) 63 (58) 136 (111) Vestoppland fengsel har 49 soningsplasser fordelt på avdeling Gjøvik og avdeling Valdres. Gjøvik har 24 soningsplasser, et høyt sikkerhetsnivå og innsatte på varetekt eller dom. Valdres har 25 soningsplasser, et lavt sikkerhetsnivå og ingen i varetekt. Opplæringstilbudet ivaretas av henholdsvis Gjøvik videregående skole og Valdres vidaregåande skule. Ved begge avdelingene får de fleste innsatte et opplæringstilbud. Tabellen viser økning i antall kursdeltakere ved skoleavdelingen på Gjøvik sammenlignet med året før. Gjennomsnittlig innsettelsesperiode var noe kortere skoleåret enn året før, og skolen kunne således ta inn flere elever. Høsten 2016 gikk to elever på Gjøvik opp til eksamen. Våren gjennomførte to elever tre eksamener. et eksamener på Gjøvik våren var lavere enn tidligere år. Det var hovedsakelig forårsaket av et planlagt vedlikeholdsarbeid i fengselet våren som medførte færre innsatte i eksamensperioden. I Vestoppland fengsel avdeling Valdres avla 10 innsatte 15 eksamener høsten Våren bestod 10 innsatte 19 eksamener. Flere av eksamenene var praksiskandidateksamener. 52

53 2.2 Søkerstatistikk og elevstatistikk for skoleåret Informasjon om inntak til videregående opplæring er tidligere publisert som nyhetssak og finnes under nettsiden til videregående opplysning: Tall og analyse. Søkere til fortrinnsrett, individuell behandling og minoritetsspråklige Tabellen viser fordelingen av 1. februar og resultatet av søknadsbehandlingen Søkere Fortrinn Individuell behandling Minoritetsspråklige februar totalt Resultat søknadsbehandling Overført ordinært inntak Fyller ikke vilkår for inntak Trukket Vedtak om inntak Bestemmelser om inntak i forskrift til opplæringslova ble endret fra innsøkingen til skoleåret Tidligere skoleår er derfor ikke direkte sammenlignbare. For skoleåret /2018 var det totalt 6411 til videregående skole i. 694 av søkerne, 10,8 %, søkte inntak etter fortrinn og individuell vurdering 1. februar. 530 fikk vedtak om inntak i april. Dette utgjorde 76% av søkerne som søkte inntak etter bestemmelsene i kapittel 6 i forskrift i opplæringsloven. 130 ble overført til ordinært inntak, dvs. at de konkurrerte i førsteinntaket i juli på linje med øvrige. 7 fylte ikke vilkårene for inntak til videregående opplæring i. Det kan skyldes manglende grunnskole, manglende oppholdstillatelse, at søker er folkeregistrert adresse i et annet fylke, eller at søker har brukt opp ungdomsretten. 18 trakk søknaden. 53

54 Figuren under viser fordelingen av vedtak om inntak på de ulike bestemmelsene som er gitt i forskrift til opplæringsloven kapittel 6 inntak Fordeling vedtak om inntak, totalt Spesialundervisning og grunnkompetanse Særlige og tungtveiende grunner Særskilt utdanningsprogram Nedsatt funksjonsevne Fortrinn utvidet tid Nylig ankommet og særskilt språkopplæring Tegnspråk 0 Kolonne Den største gruppen som er tatt inn etter bestemmelsene i forskrift i opplæringsloven kapittel 6, er det som er tatt inn etter 6-25 og et var 218. Disse søkerne har dokumenterte tungtveiende grunner og et særlig behov for individuelt inntak. Tungtveiende grunner kan være plassering i fosterhjem, barnevernsinstitusjon, sykdom, psykiske vansker eller annet. Inntaket er både på vg1, vg2 og vg3- nivå for denne gruppa. Søkere med behov for spesialundervisning eller planlagt grunnkompetanse er den nest største gruppa med 163 inntatte. Til Vg1 er dette som har behov for spesialundervisning og som mangler karakter i mer enn halvparten av fagene i grunnskolen. I denne gruppen er også med spesialundervisning til vg2/vg3 som mangler vurdering med karakter i flere fag, og/eller har målsetning om planlagt grunnkompetanse. 40 er tatt inn etter bestemmelsen om fortrinn for elever som har vedtak om utvidet tid etter opplæringsloven ledd. Dette er elever som har behov for og utbytte av et eller flere opplæringsår på samme trinn for å nå målene som er satt i sin individuelle opplæringsplan. 35 fylte vilkårene for fortrinnsrett pga. sterkt nedsatt funksjonsevne psykisk eller fysisk. Ingen fylte vilkårene for fortrinnsrett til et særskilt utdanningsprogram. Det var heller ingen med rett til opplæring på tegnspråk, som utløste fortrinnsrett for inntak til ordinær videregående skole med tolk. 71 minoritetsspråklige fylte vilkårene og ble tatt inn på bakgrunn av status som nylig ankommet Norge. Noen i denne gruppen fikk og inntak på grunn av vedtak om særskilt språkopplæring og at de manglet vurdering med karakter i over halvparten av fagene. 54

55 Ikke søkt i inntaket 2018 Tabellen viser antall ungdommer med rett til videregående opplæring og antall som ikke har søkt videregående opplæring. År ungdommer med rett ikke- Andel ikke ,3 % ,8 % ,5 % ,7 % ,5 % ,7 % Tabell forklaringer: Ungdommer med rett er definert som ungdommer inntil 24 år fra som har ungdomsrett i inntaket det angitte året. Tallet inneholder ikke elever med ungsomrett som er i et læreforhold og dermed ikke skal søke inntak. Ikke- er definert som ungdommer inntil 21 år som har rett til Oppfølgingstjenesten (OT) og som er overført til OT i april i inntaksåret fordi de på det tidspunktet ikke hadde søkt om plass Ikke svart eller takket nei til plass 2018 Tabellen viser antall ungdommer med ungdomsrett som ikke har svart eller takket nei til videregående opplæring. Det er ulike grunner til at en ungdom velger å ikke søke skole eller takke nei til tilbudet om skoleplass. Gruppen vil blant annet inneholde ungdom som er i utveksling, til privatskoler, som skal i militæret eller som av andre årsaker velger å ikke søke videregående skole. År ungdommer med rett Ikke svart/takket nei Andel ikke svart/takket nei ,1 % ,4 % ,6 % ,1 % ,9 % ,5 % Tabell forklaringer: Søkere som ikke har svart eller takket nei til tilbud er definert som inntil 21 år som er som har rett til Oppfølgingstjenesten (OT) og som er overført til OT fordi de har unnlatt å svare, svart nei til skoleplass, eller sluttet før 1. oktober. Det er ulike grunner til at en ungdom velger å ikke søke skole eller takke nei til tilbudet om skoleplass. Gruppen vil blant annet inneholde ungdom som er i utveksling, til privatskoler, som skal i militæret etter som av andre årsaker velger å ikke søke videregående skole. Tallet inneholder ikke læringer med ungsomrett som er i et læreforhold og dermed ikke skal søke inntak. 55

56 2.2.4 Søkere fra grunnskolen til skoleåret 2018 Tabellen viser utvikling i søkermønster for som kommer direkte fra grunnskolen. Søkertall for direkte fra grunnskolen viser for en økning i andelen til yrkesfaglige utdanningsprogram. Av 10. klassingene søker 49,4 % studieforberedende utdanningsprogram og 50,6 % søker yrkesfaglige utdanningsprogram. Utdanningsprogram Søkere 2013 Søkere 2014 Søkere 2015 Søkere 2016 Søkere Andel Endring i antall fra 2016 Endring i % fra 2016 Studiespesialisering ,2 % -54-7,3 % Studiespesialisering m/formgivningsfag Kunst, design og arkitektur ,0 % ,6 % 0 0,0 % Idrettsfag ,5 % -16-7,1 % Musikk, dans og drama Medier og kommunikasjon ,0 % 14 18,9 % ,1 % -9-9,0 % Sum studieforberedende utdanningsprogram ,4 % -65-5,6 % Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverksfag ,6 % ,7 % ,0 % 4 10,0 % Elektrofag ,9 % -15-7,9 % Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon ,3 % 33 10,2 % ,0 % 0 Naturbruk ,2 % 5 7,6 % Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Sum yrkesfaglige utdanningsprogram ,4 % -7-11,9 % ,6 % 4 4,1 % ,6 % 18 10,5 % ,6 % -24-2,1 % TOTALT ,0 % -89-3,9 % 56

57 2.2.5 Elevtelling Elevtallsutviklingen over flere skoleår per Endring fra 2016 Endring i % Nord-Gudbrandsdal vgs. avd. Hjerleid Nord- Gudbrandsdal vgs. avd Dombås Nord- Gudbrandsdal vgs. Lom ,0 Nord- Gudbrandsdal vgs. avd. Otta ,3 Nord- Gudbrandsdal vgs. totalt ,7 Vinstra vgs ,5 Gausdal vgs ,1 Lillehammer vgs. avd. Mesna Lillehammer vgs. avd. Nord ,6 Lillehammer vgs. avd. Sør ,1 Lillehammer vgs. totalt ,7 Gjøvik vgs ,6 Lena-Valle vgs. avd. Valle ,6 Lena-Valle vgs. avd. Lena ,9 Lena-Valle vgs. totalt ,6 Raufoss vgs ,7 Hadeland vgs ,8 Dokka vgs ,1 Valdres vgs ,8 Total ,1 * Tilbudet ved Nord-Gudbrandsdal vgs. avd. Hjerleid er avviklet, mens Nord-Gudbrandsdal vgs. avd. Dombås er etablert med tilsvarende tilbud. ** Tilbudet ved Lillehammer vgs. avd. Mesna er nå lagt til Lillehammer vgs. avd. Nord og Lillehammer vgs. avd. Sør. 57

58 elever fordelt på utdanningsprogram og nivå i per Forberedende år Vg1 Vg2 Vg3 Total % av total Bygg- og anleggsteknikk ,0 Design og håndverk ,6 Elektrofag ,6 Grunnskole 6 6 0,1 Helse- og oppvekstfag ,3 Idrettsfag ,3 Kunst, design og arkitektur ,5 Musikk, dans og drama ,7 Medier og kommunikasjon ,3 Medier og kommunikasjon ,9 Naturbruk ,8 Påbygging ,1 Restaurant- og matfag ,7 Service og samferdsel ,9 Studiespesialisering ,9 Teknikk og ind. produksjon ,3 Total ,0 Studieforberedende ,7 utdanningsprogram* Yrkesfaglige ,2 utdanningsprogram Grunnskole 6 6 0,1 * Vg3 og Vg4 TAF regnes som studieforberedende siden elevene disse to årene registreres som elever på programområdet påbygging til generell studiekompetanse. Vg4 studiespesialisering med fotball er i tabellen lagt til Vg3 studiespesialisering 58

59 Geografisk fordeling av elevene for skoleåret Nord-Gudbrandsdal vgs. avd. Dombås Nord-Gudbrandsdal vgs. avd. Lom Nord-Gudbrandsdal vgs. avd. Otta Vinstra vgs. Gausdal vgs. Lillehammer vgs. avd. Nord Lillehammer vgs. avd. Sør Gjøvik vgs. Lena-Valle vgs. avd. Valle Lena-Valle vgs. avd. Lena Raufoss vgs. Dokka v vgs. Hadeland vgs. Valdres vgs. Total Nord-Gudbrandsdal Dovre Lesja Lom Sel Skjåk Vågå Midt-Gudbrandsdal Nord-Fron Ringebu Sør-Fron Lillehammer Gausdal Lillehammer Øyer Gjøvik Gjøvik Nordre Land Søndre Land Vestre Toten Østre Toten Hadeland Gran Jevnaker Lunner Valdres Etnedal Nord-Aurdal Sør-Aurdal Vang Vestre Slidre Øystre Slidre Kommuner med grenseavtaler Ringerike 3 3 Ringsaker Total Sum per region

60 Elever per skole og programområde for skoleåret Nord-Gudbrandsdal vgs. avd. Dombås Nord-Gudbrandsdal vgs. avd. Lom Nord-Gudbrandsdal vgs. avd. Otta Vinstra vgs. Gausdal vgs. Lillehammer vgs. avd. Nord Lillehammer vgs. avd. Sør Gjøvik vgs. Lena-Valle vgs. avd. Valle Lena-Valle vgs. avd. Lena Raufoss vgs. Hadeland vgs. Dokka vgs. Valdres vgs. Total Bygg- og anleggsteknikk Vg1 Bygg- og anleggsteknikk Vg2 Byggteknikk Vg2 Klima-, energi- og miljøtek Vg2 Overflateteknikk 2 2 Total Design og håndverk Vg1 Design og håndverk Vg2 Frisør 9 9 Vg2 Interiør og utstillingsdesign Vg3 Interiør 9 9 Total Elektrofag Vg1 Elektrofag Vg2 Automatisering Vg2 Data og elektronikk Vg2 Elenergi Vg3 Automatiseringsfaget 9 9 Vg3 Dataelektronikerfaget Total Grunnskole Innføringsår grunnskole for minoritetsspråklige 6 6 Total

61 Nord-Gudbrandsdal vgs. avd. Dombås Nord-Gudbrandsdal vgs. avd. Lom Nord-Gudbrandsdal vgs. avd. Otta Vinstra vgs. Gausdal vgs. Lillehammer vgs. avd. Nord Lillehammer vgs. avd. Sør Gjøvik vgs. Lena-Valle vgs. avd. Valle Lena-Valle vgs. avd. Lena Raufoss vgs. Hadeland vgs. Helse- og oppvekstfag Dokka vgs. Idrettsfag Valdres vgs. Total Vg1 Helse- og oppvekstfag Vg1 Helse/oppvekst, ambul, SK 3år Vg1 Helse/oppvekst, b & ungd, SK 3år Vg1 Helse/oppvekst, helsearb, SK 3år Vg2 Ambulansefag Vg2 Ambulansefag, SK 3 år 5 5 Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag Vg2 Barne- og ungd.arb, SK 3år Vg2 Barne- og ungd.arb, YSK 4år 6 6 Vg2 Helsearbeiderfag Vg2 Helsearbeiderfag, SK 3år Vg2 Helsearbeiderfag, veksl.m Vg2 Helseservicefag Vg2 Hudpleie Vg3 Helsesekretær Vg3 Hudpleier Total Vg1 Idrettsfag Vg2 Idrettsfag Vg3 Idrettsfag Vg3 Idrettsfag, toppidr badminton 2 2 Total Vg1 Kunst, design og arkitektur Vg2 Kunst, design og arkitektur Kunst, design og arkitektur Total

62 Nord-Gudbrandsdal vgs. avd. Dombås Nord-Gudbrandsdal vgs. avd. Lom Nord-Gudbrandsdal vgs. avd. Otta Vinstra vgs. Musikk, dans og drama Gausdal vgs. Lillehammer vgs. avd. Nord Lillehammer vgs. avd. Sør Gjøvik vgs. Lena-Valle vgs. avd. Valle Lena-Valle vgs. avd. Lena Raufoss vgs. Hadeland vgs. Dokka vgs. Valdres vgs. Total Vg1 Mus/dans/drama, musikk Vg1 Mus/dans/drama, dans Vg1 Mus/dans/drama, drama Vg1 Mus/dans/drama, folkemusikk, LAL 4 4 Vg2 Dans 6 6 Vg2 Drama Vg2 Musikk Vg2 Musikk, folkemusikk, LAL 4 4 Vg3 Dans 6 6 Vg3 Drama Vg3 Musikk Vg3 Musikk, folkemusikk, LAL 4 4 Total Medier og kommunikasjon Vg1 Medier og kommunikasjon Vg2 Medier og kommunikasjon Vg3 Mediedesign, studieforb Vg3 Studieforb.medier og kom Total Vg1 Naturbruk Vg2 Anleggsgartner- og idrettsanl Vg2 Heste- og hovslagerfag 9 9 Vg2 Landbruk og gartnernæring Vg2 Skogbruk Vg3 Landbruk Vg3 Studieforberedende naturbruk Total Vg3 Påbygg. gen. studiekompetanse Vg3 Påbygg gen stk,sk Vg3 Påb.gsk e yrkeskomp,ysk 1.år Vg3 Påb.gsk e yrkeskomp,ysk 2.år Vg3 Påb.gsk e yrkeskompetanse Vg3 Påb.gsk e yrkeskomp, halvår Total Naturbruk Påbygging 62

63 Nord-Gudbrandsdal vgs. avd. Dombås Nord-Gudbrandsdal vgs. avd. Lom Nord-Gudbrandsdal vgs. avd. Otta Vinstra vgs. Restaurant- og matfag Gausdal vgs. Lillehammer vgs. avd. Nord Lillehammer vgs. avd. Sør Gjøvik vgs. Lena-Valle vgs. avd. Valle Lena-Valle vgs. avd. Lena Raufoss vgs. Hadeland vgs. Dokka vgs. Valdres vgs. Total Vg1 Restaurant- og matfag Vg2 Kokk- og servitørfag Vg2 Matfag Vg2 Matfag,YSK 4år 2 2 Total Vg1 Service og samferdsel Vg1 Service/samf,IKT,SK 3år Vg2 IKT-servicefag Vg2 IKT-servicefag,SK 3år Vg2 Reiseliv Vg2 Reiseliv,SK 3år 8 8 Vg2 Salg, service og sikkerhet Vg2 Transport og logistikk Total Vg1 Studiespesialisering Vg1 Studiespes med forb. IB Vg2 Realfag Vg2 Språk, samfunnsfag og økonomi Vg2 International baccalaureate Vg3 Formgivingsfag Vg3 Realfag Vg3 Språk, samfunnsfag og økonomi Vg3 Språk/samf/øk,fotball,4-6 6 årig Vg3 International baccalaureate Vg3 Språk/samf/øk,fotball,4-6 6 årig Total Service og samferdsel Studiespesialisering 63

64 Teknikk og ind. produksjon Nord-Gudbrandsdal vgs. avd. Dombås Nord-Gudbrandsdal vgs. avd. Lom Nord-Gudbrandsdal vgs. avd. Otta Vinstra vgs. Gausdal vgs. Lillehammer vgs. avd. Nord Lillehammer vgs. avd. Sør Gjøvik vgs. Lena-Valle vgs. avd. Valle Lena-Valle vgs. avd. Lena Raufoss vgs. Hadeland vgs. Dokka vgs. Valdres vgs. Total Vg1 Teknikk og ind. produksjon Vg1 Tekn/ind prod,ysk 4år Vg2 Arbeidsmaskiner Vg2 Bilskade, lakk og 6 6 karosseri Vg2 Kjøretøy Vg2 Industriteknologi Vg2 Industriteknologi,YSK 4år Total Vg3 Fagopplæring i skole Vg3 Total * HT-1, HT-2-koder, HT-3 og HT-4 koder rapporteres på Vg1-nivå, dette er elever som går mot planlagt grunnkompetanse. Elever fra Jevnaker som går på skole i Buskerud Ringerike vgs Hønefoss vgs Total

65 3. Skolerapporter I skolerapportene presenteres detaljert statistikk per skole. Oversikten følger regioninndelingen for videregående skolene i og presenteres i denne rekkefølgen: 3.1 Nord-Gudbrandsdal 3.2 Vinstra 3.3 Gausdal 3.4 Lillehammer 3.5 Gjøvik 3.6 Lena-Valle 3.7 Raufoss 3.8 Hadeland 3.9 Dokka 3.10 Valdres Innholdsfortegnelse: 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2016 Datautvalg for denne indikatoren: Elever med Elevstatus Elev (E) eller Sluttet (S) eller Alternativ opplæringsplan (A) og Elevtype Normal (N) eller International baccalaureate (I) eller Yrkes- og studiekompetanse - YSK (Y) eller Særskilt tilrettelagt i egen gruppe (S) og Fullførtkode Fullført og bestått (B) eller Ikke bestått (I) eller Mangler grunnlag (M) eller Alternativ opplæringsplan (A) eller Sluttet (S). Indikatoren viser til andelen elever som fullfører og består et skoleår, av alle elever som er registrert i videregående opplæring per 1.10 hvert skoleår. Det vil si at indikatoren er basert på skoleårsmålinger og ikke på årskull. Elever som har sluttet før 1.10 hvert skoleår er tatt bort. For elever som har byttet skole / utdanningsprogram / klasse internt i fylke gjelder siste registrering. Data importeres fra VIGO. For elever som har gått det tredje eller det fjerde året av et TAF/YSK løp, vises resultatene under Vg4 påbygging. For elever som går fleksible opplæringsløp som BUSK/HASK/IKTSK og har gått sitt tredje år vises resultatene under Vg3 påbygging. 2. Overganger - ordinær progresjon skoleåret 2016, tidsserie. 3. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2016 per utdanningsprogram og nivå 4. og elever per per utdanningsprogram og nivå Av personhensyn er det ikke oppgitt tall dersom elevtall på et utdanningsprogram er lavere enn 10, disse er merket med x. 65

66 3.1 Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2016 Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule Alternativ opplæringsplan (A) Fullført og bestått (B) Fullført og ikke bestått (I) Mangler grunnlag (M) Sluttet (S) Idrettsfag 1 % 87 % 9 % 0 % 3 % Studiespesialisering 1 % 94 % 4 % 1 % 1 % Påbygg Vg3 0 % 63 % 25 % 0 % 13 % Påbygg Vg4 0 % 100 % 0 % 0 % 0 % Bygg- og anleggsteknikk 0 % 82 % 9 % 0 % 9 % Helse- og oppvekstfag 0 % 87 % 7 % 2 % 5 % Restaurant- og matfag 14 % 73 % 9 % 0 % 5 % Service og samferdsel 12 % 71 % 12 % 0 % 6 % Teknikk og industriell produksjon 6 % 76 % 12 % 2 % 4 % Total % 86 % 8 % 1 % 3 % Samlet for skolen % 83 % 8 % 2 % 3 % Samlet for skolen % 83 % 7 % 3 % 3 % *Fullførtkode A: Elevene har hatt opplæring med mål om grunnkompetanse. 2. Overganger - ordinær progresjon skoleåret 2016 Tabellen viser andel elever som fullførte Vg1 eller Vg2 ved Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule i og som har ordinær progresjon til neste trinn. Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule Ordinær overgang fra Ordinær overgang fra Vg1 til Vg2 Vg2 til Vg3/lære Bygg- og anleggsteknikk 84 % 63 % Helse- og oppvekstfag 100 % 89 % Idrettsfag 100 % 100 % Restaurant- og matfag 93 % 75 % Service og samferdsel 77 % 81 % Studiespesialisering 100 % 97 % Teknikk og ind. produksjon 100 % 45 % Total Nord-Gudbrandsdal vgs 96 % 86 % 66

67 Mer detaljert om overgang for yrkesfag Tabellen viser status per for de elevene som i skoleåret 2016 gikk Vg2 yrkesfag. Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule I lære Yrkes/studiekompetanse Påbygging Omvalg/ repetisjon Ikke i opplæring Bygg- og anleggsteknikk 50 % 13 % 0 % 0 % 38 % Helse- og oppvekstfag 25 % 7 % 57 % 0 % 11 % Restaurant- og matfag 63 % 13 % 0 % 13 % 13 % Service og samferdsel 65 % 13 % 3 % 3 % 16 % Teknikk og ind. produksjon 30 % 0 % 15 % 20 % 35 % Total % 8 % 21 % 6 % 17 % Total % 7 % 14 % 12 % 11 % Total % 8 % 14 % 13 % 21 % Tabellforklaring: Yrkes- studiekompetanse: Viser overganger til yrkeskompetansegivende (f.eks. helsesekretær) og studiekompetansegivende løp og Vg3 i skole. Påbygging: Overganger fra Vg2 BUSK/HASK Fra 15/16: Overgang fra Vg2 TAF/YSK. (Før 15/16 er denne overgangen telt under lære. Dette er med å forklare økningen til overgangen innen påbygging, spesielt innenfor utdanningsprogrammet teknikk og industriell produksjon, som er det utdanningsprogrammet som har flest TAF elever (TAF- teknisk allmennfag). 3. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2016 per utdanningsprogram Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule Gjennomsnitt fravær per utdanningsprogram Fravær dager Fravær timer Bygg- og anleggsteknikk 2 10 Helse- og oppvekstfag 6 8 Idrettsfag 6 9 Påbygging 9 16 Restaurant- og matfag 3 7 Service og samferdsel 5 12 Studiespesialisering 4 8 Teknikk og ind. produksjon

68 4. og elever pr pr. utdanningsprogram og nivå Nord-Gudbrandsdal vgs. avd. Dombås Nivå Elevtall per Søkere Vedtatt klasse dim. Elevtall per ST 1 STUSP1---- Studiespesialisering ST 2 STREA2---- Realfag ST 2 STSSA2---- Språk, samfunnsfag og økonomi ST 3 STREA3---- Realfag ST 3 STSSA3---- Språk, samfunnsfag og økonomi Total Nord-Gudbrandsdal vgs. avd. Lom Nivå Elevtall per Søkere Vedtatt klasse dim. Elevtall per BA 1 BABAT1---- Bygg- og anleggsteknikk BA 2 BABYG2---- Byggteknikk ST 1 STUSP1---- Studiespesialisering ST 2 STREA2---- Realfag ST 2 STSSA2---- Språk, samfunnsfag og økonomi ST 3 STREA3---- Realfag ST 3 STSSA3---- Språk, samfunnsfag og økonomi Alt.Vg3 i skole, yrkesfag 1 Total Nord-Gudbrandsdal vgs. avd. Otta Nivå Elevtall per Søkere Vedtatt klasse dim. Elevtall per DH 1 DHDHV1---- Design og håndverk DH 2 DHFRI2---- Frisør 2 HS 1 HSHSF1---- Helse- og oppvekstfag HS 2 HSBUA2---- Barne- og ungdomsarbeiderfag HS 2 HSHEA2---- Helsearbeiderfag HS 2 HSHEA2VM-- Helsearbeiderfag, veksl.m

69 Nord-Gudbrandsdal vgs. avd. Otta forts. Elevtall per Søkere Vedtatt Elevtall per klasse dim ID 1 IDRET1---- Idrettsfag ID 1 IDRET1--TB Idrettsfag, toppidr badminton ID 2 IDIDR2---- Idrettsfag ID 2 IDIDR2--TB Idrettsfag, toppidr badminton 2 0 ID 3 IDIDR3---- Idrettsfag IDIDR3--TB Idrettsfag, toppidr badminton 1 2 PB 3 PBPBY3---- Påbygg. gen. studiekompetanse PB 3 PBPBY4YK-- Påb.gsk e yrkeskompetanse RM 1 RMRMF1---- Restaurant- og matfag RM 2 RMKOS2---- Kokk- og servitørfag SS 1 SSSSA1---- Service og samferdsel SS 2 SSISF2---- IKT-servicefag SS 2 SSTRL2---- Transport og logistikk ST 1 STUSP1---- Studiespesialisering ST 2 STREA2---- Realfag ST 2 STSSA2---- Språk, samfunnsfag og økonomi ST 3 STREA3---- Realfag ST 3 STSSA3---- Språk, samfunnsfag og økonomi TP 1 TPTIP1---- Teknikk og ind. produksjon TP 2 TPKJT2---- Kjøretøy TP 2 TPPIN2---- Industriteknologi Fagopplæring i skole 5 8 Total Total Nord-Gudbrandsdal vgs

70 3.2 Vinstra vidaregåande skule 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2016 Vinstra vidaregåande skule Alternativ opplæringsplan (A) Fullført og bestått (B) Fullført og ikke bestått (I) Mangler grunnlag (M) Sluttet (S) Musikk, dans og drama 2 % 83 % 10 % 3 % 2 % Studiespesialisering 0 % 92 % 7 % 1 % 1 % Påbygg Vg3 0 % 68 % 11 % 16 % 5 % Bygg- og anleggsteknikk 7 % 85 % 7 % 1 % 0 % Elektrofag 0 % 97 % 0 % 3 % 0 % Helse- og oppvekstfag 11 % 61 % 11 % 11 % 5 % Teknikk og industriell produksjon 9 % 65 % 11 % 7 % 9 % Total % 84 % 7 % 4 % 2 % Total % 85 % 8 % 2 % 2 % Total % 84 % 7 % 3 % 3 % *Fullførtkode A: Elevene har hatt opplæring med mål om grunnkompetanse. 2. Overganger ordinær progresjon skoleåret 2016 Tabellen viser andel elever som fullførte Vg1 eller Vg2 ved Vinstra vidaregåande skule i og som har ordinær progresjon til neste trinn. Vinstra vidaregåande skule Ordinær overgang fra Vg1 til Vg2 Ordinær overgang fra Vg2 til Vg3/lære Bygg- og anleggsteknikk 96 % 74 % Elektrofag 94 % 80 % Helse- og oppvekstfag 83 % 78 % Musikk, dans og drama 94 % 83 % Studiespesialisering 95 % 100 % Teknikk og ind. produksjon 87 % 73 % Total Vinstra vgs 92 % 85 % 70

71 Mer detaljert om overgang for yrkesfag Tabellen viser status per for de elevene som i skoleåret 2016 gikk Vg2 yrkesfag. Vinstra vidaregåande skule I lære Yrkes/studiekompetanse Påbygging Omvalg/ repetisjon Ikke i opplæring Bygg- og anleggsteknikk 61 % 9 % 4 % 4 % 22 % Elektrofag 36 % 28 % 16 % 16 % 4 % Helse- og oppvekstfag 11 % 0 % 67 % 6 % 17 % Teknikk og ind. produksjon 55 % 18 % 0 % 9 % 18 % Total % 14 % 22 % 9 % 14 % Total % 17 % 11 % 14 % 3 % Total % 10 % 16 % 5 % 15 % Tabellforklaring: Yrkes- studiekompetanse: Viser overganger til yrkeskompetansegivende (f.eks. helsesekretær) og studiekompetansegivende løp og Vg3 i skole. Påbygging: Overganger fra Vg2 BUSK/HASK Fra 15/16: Overgang fra Vg2 TAF/YSK. (Før 15/16 er denne overgangen telt under lære. Dette er med å forklare økningen til overgangen innen påbygging, spesielt innenfor utdanningsprogrammet teknikk og industriell produksjon, som er det utdanningsprogrammet som har flest TAF elever (TAF- teknisk allmennfag). 3. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2016 per utdanningsprogram Vinstra vidaregåande skule Gjennomsnitt fravær per utdanningsprogram Fravær dager Fravær timer Bygg- og anleggsteknikk 4 8 Elektrofag 4 7 Helse- og oppvekstfag Musikk, dans og drama 4 10 Påbygging Studiespesialisering 7 11 Teknikk og ind. produksjon

72 4. og elever pr pr. utdanningsprogram og nivå Vinstra vidaregåande skule Nivå Elevtall per Søkere Vedtatt Elevtall per klasse dim BA 1 BABAT1---- Bygg- og anleggsteknikk BA 2 BABYG2---- Byggteknikk EL 1 ELELE1---- Elektrofag EL 2 ELDEL2---- Data og elektronikk EL 2 ELELE2---- Elenergi EL 3 ELDAT3---- Dataelektronikerfaget HS 1 HSHSF1---- Helse- og oppvekstfag HS 1 HSHSF1P--- Helse/oppvekst,YSK 4år 1 HS 2 HSHEA2---- Helsearbeiderfag MD 1 MDMDD1--1- Mus/dans/drama, musikk MD 1 MDMDD1--4- Mus/dans/drama, dans MD 1 MDMDD1L-2- Mus/dans/drama, folkemusikk, LAL MD 2 MDDAN2---- Dans MD 2 MDMUS2---- Musikk MD 2 MDMUS2L-2- Musikk, folkemusikk, LAL MD 3 MDDAN3---- Dans MD 3 MDMUS3---- Musikk MD 3 MDMUS3L-2- Musikk, folkemusikk, LAL PB 3 PBPBY3---- Påbygg. gen. studiekompetanse PB 3 PBPBY4YK-- Påb.gsk e yrkeskompetanse ST 1 STUSP1---- Studiespesialisering ST 2 STREA2---- Realfag ST 2 STSSA2---- Språk, samfunnsfag og økonomi ST 3 STREA3---- Realfag ST 3 STSSA3---- Språk, samfunnsfag og økonomi TP 1 TPTIP1---- Teknikk og ind. produksjon TP 2 TPAMK2---- Arbeidsmaskiner EL 3 Alt.Vg3 i skole, yrkesfag 2 5 Total

73 3.3 Gausdal videregående skole 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2016 Gausdal videregående skole Alternativ opplæringspl an (A) Fullført og bestått (B) Fullført og ikke bestått (I) Mangler grunnlag (M) Idrettsfag 0 % 84 % 10 % 4 % 2 % Medier og kommunikasjon 3 % 68 % 19 % 3 % 7 % Studiespesialisering 0 % 88 % 11 % 2 % 0 % Medier og kommunikasjon (gammel ordning) 0 % 84 % 4 % 4 % 8 % Total % 84 % 9 % 3 % 3 % Total % 80 % 13 % 5 % 1 % Total % 79 % 13 % 5 % 1 % *Fullførtkode A: Elevene har hatt opplæring med mål om grunnkompetanse. Slutte t (S) 2. Overganger ordinær progresjon skoleåret 2016 Tabellen viser andel elever som fullførte Vg1 eller Vg2 ved Gausdal videregående skole i og som har ordinær progresjon til neste trinn. Gausdal videregående skole Ordinær overgang fra Vg1 til Vg2 Ordinær overgang fra Vg2 til Vg3/lære Idrettsfag 55 % 100 % Medier og kommunikasjon 93 % 100 % Studiespesialisering 97 % 95 % Total Gausdal vgs 95 % 98 % Mer detaljert om overgang for yrkesfag Tabellen viser status per for de elevene som i skoleåret 2016 gikk Vg2 yrkesfag. Gausdal videregående skole I lære Yrkes/studiekompetanse Påbygging Omvalg/ repetisjon Ikke i opplæring Medier og kommunikasjon 0 % 98 % 2 % 0 % 0 % Total % 98 % 2 % 0 % 0 % Total % 91 % 5 % 2 % 2 % Total % 93 % 0 % 0 % 7 % Tabellforklaring: Yrkes- studiekompetanse: Viser overganger til yrkeskompetansegivende (f.eks. helsesekretær) og studiekompetansegivende løp og Vg3 i skole. Påbygging: Overganger fra Vg2 BUSK/HASK Fra 15/16: Overgang fra Vg2 TAF/YSK. (Før 15/16 er denne overgangen telt under lære. Dette er med å forklare økningen til overgangen innen påbygging, spesielt innenfor utdanningsprogrammet teknikk og industriell produksjon, som er det utdanningsprogrammet som har flest TAF elever (TAF- teknisk allmennfag). 73

74 3. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2016 per utdanningsprogram Gausdal videregående skole Gjennomsnitt fravær per utdanningsprogram Fravær dager Fravær timer Idrettsfag 7 10 Medier og kommunikasjon 9 11 Studiespesialisering og elever pr pr. utdanningsprogram og nivå Gausdal videregående skole Elevtall per Søkere Vedtatt klasse dim. Elevtall per Nivå ID 1 IDRET1---- Idrettsfag ID 2 IDIDR2---- Idrettsfag ID 3 IDIDR3---- Idrettsfag ME 1 MEMOK1--- Medier og kommunikasjon MK 2 MKMED2--- Medier og kommunikasjon /MEMOK MK 3 MKMDE3-- Mediedesign, studieforb ST MK 3 MKMED Studieforb. medier og kom SS 1 SSSSA1N-IT Service/samf, IKT, SK 3år ST 1 STUSP1---- Studiespesialisering ST 2 STREA2---- Realfag ST 2 STSSA2---- Språk, samfunnsfag og økonomi ST 3 STREA3---- Realfag ST 3 STSSA3---- Språk, samfunnsfag og økonomi Total

75 3.4 Lillehammer videregående skole 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2016 Lillehammer videregående skole Alternativ opplæringsplan (A) Fullført og bestått (B) Fullført og ikke bestått (I) Mangler grunnlag (M) Sluttet (S) Studiespesialisering 0 % 90 % 8 % 1 % 1 % Påbygg Vg3 0 % 77 % 12 % 0 % 12 % Påbygg Vg4 0 % 86 % 10 % 0 % 3 % Bygg- og anleggsteknikk 9 % 70 % 14 % 3 % 4 % Design og håndverk 4 % 65 % 6 % 4 % 21 % Elektrofag 0 % 96 % 0 % 0 % 4 % Helse- og oppvekstfag 7 % 76 % 8 % 5 % 5 % Restaurant- og matfag 21 % 55 % 16 % 3 % 5 % Service og samferdsel 14 % 57 % 12 % 4 % 14 % Teknikk og industriell produksjon 1 % 64 % 17 % 4 % 13 % Total, % 81 % 9 % 2 % 5 % Total % 79 % 8 % 5 % 4 % Total % 78 % 10 % 3 % 5 % *Fullførtkode A: Elevene har hatt opplæring med mål om grunnkompetanse. 2. Overganger - ordinær progresjon skoleåret 2016 Tabellen viser andel elever som fullførte Vg1 eller Vg2 ved Lillehammer videregående skole i og som har ordinær progresjon til neste trinn. Lillehammer videregående skole Ordinær overgang fra Vg1 til Vg2 Ordinær overgang fra Vg2 til Vg3/lære Bygg- og anleggsteknikk 93 % 76 % Design og håndverk 69 % 82 % Elektrofag 97 % 94 % Helse- og oppvekstfag 90 % 91 % Restaurant- og matfag 100 % 88 % Service og samferdsel 90 % 80 % Studiespesialisering 99 % 100 % Teknikk og ind. produksjon 86 % 67 % Total Lillehammer vgs 94 % 92 % 75

76 Mer detaljert om overgang for yrkesfag Tabellen viser status per for de elevene som i skoleåret 2018 gikk Vg2 yrkesfag. Lillehammer videregående skole I lære Yrkes/studiekompetanse Påbygging Omvalg/ repetisjon Ikke i opplæring Bygg- og anleggsteknikk 76 % 0 % 0 % 5 % 19 % Design og håndverk 5 % 68 % 9 % 9 % 9 % Elektrofag 83 % 6 % 6 % 6 % 0 % Helse- og oppvekstfag 25 % 24 % 42 % 4 % 4 % Restaurant- og matfag 71 % 18 % 0 % 0 % 12 % Service og samferdsel 63 % 7 % 10 % 13 % 7 % Teknikk og ind. produksjon 67 % 0 % 0 % 29 % 5 % Total % 19 % 17 % 9 % 8 % Total % 27 % 18 % 4 % 7 % Total % 20 % 14 % 7 % 14 % Tabellforklaring: Yrkes- studiekompetanse: Viser overganger til yrkeskompetansegivende (f.eks. helsesekretær) og studiekompetansegivende løp og Vg3 i skole. Påbygging: Overganger fra Vg2 BUSK/HASK Fra 15/16: Overgang fra Vg2 TAF/YSK. (Før 15/16 er denne overgangen telt under lære. Dette er med å forklare økningen til overgangen innen påbygging, spesielt innenfor utdanningsprogrammet teknikk og industriell produksjon, som er det utdanningsprogrammet som har flest TAF elever (TAF- teknisk allmennfag). 3. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2016 per utdanningsprogram Lillehammer videregående skole Gjennomsnitt fravær per utdanningsprogram Fravær dager Fravær timer Bygg- og anleggsteknikk 3 5 Design og håndverk Elektrofag 4 6 Helse- og oppvekstfag 8 10 Påbygging 7 11 Restaurant- og matfag 7 9 Service og samferdsel 9 19 Studiespesialisering 4 10 Teknikk og ind. produksjon

77 4. og elever pr pr. utdanningsprogram og nivå Lillehammer vgs. avd. Nord Elevtall per Søkere Vedtatt klasse dim. Elevtall per Nivå BA 1 BABAT1---- Bygg- og anleggsteknikk BA 2 BABYG2---- Byggteknikk BA 2 BAKEM2---- Klima-, energi- og miljøtek DH 1 DHDHV1---- Design og håndverk DH 2 DHDTE2---- Design og tekstil DH 2 DHIUD2---- Interiør og utstillingsdesign DH 3 DHINT3---- Interiør EL 1 ELELE1---- Elektrofag EL 2 ELELE2---- Elenergi HS 1 HSHSF1---- Helse- og oppvekstfag HS 1 HSHSF1N-B- Helse/oppvekst,b & ungd,sk 3år HS 2 HSBUA2---- Barne- og ungdomsarbeiderfag HS 2 HSBUA2N--- Barne- og ungd.arb,sk 3år HS 2 HSHEA2---- Helsearbeiderfag HS 2 HSHES2---- Helseservicefag HS 3 HSHSE3---- Helsesekretær PB 3 PBPBY3N--- Påbygg gen stk,sk PB 3 PBPBY3---- Påbygg. gen. studiekompetanse PB 3 PBPBY4YK-- Påb.gsk e yrkeskompetanse PB 3 PBPBY4YKHA Påb.gsk e yrkeskomp, halvår TP 1 TPTIP1---- Teknikk og ind. produksjon TP 2 TPKJT2---- Kjøretøy TP 2 TPPIN2---- Industriteknologi Alt.Vg3 i skole, yrkesfag Total Lillehammer vgs. avd. Sør Elevtall per Søkere Vedtatt klasse dim. Elevtall per Nivå GS 0 GSGSK0J-GR Innføringsår GS for min.spr 8 6 RM 1 RMRMF1---- Restaurant- og matfag RM 2 RMKOS2---- Kokk- og servitørfag RM 2 RMMFG2---- Matfag SS 1 SSSSA1---- Service og samferdsel SS 1 SSSSA1N-RL Service/samf,reiseliv,SK 3år SS 2 SSISF2---- IKT-servicefag SS 2 SSRLV2N--- Reiseliv,SK 3år SS 2 SSSSS2---- Salg, service og sikkerhet ST 1 STUSP1---- Studiespesialisering ST 2 STREA2---- Realfag ST 2 STSSA2---- Språk, samfunnsfag og økonomi ST 3 STREA3---- Realfag ST 3 STSSA3---- Språk, samfunnsfag og økonomi Alt.Vg3 i skole, yrkesfag 3 6 Total Total Lillehammer vgs

78 3.5 Gjøvik videregående skole 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2016 Gjøvik videregående skole Alternativ opplæringsplan (A) Fullført og bestått (B) Fullført og ikke bestått (I) Mangler grunnlag (M) Sluttet (S) Kunst, design og arkitektur 0 % 88 % 13 % 0 % 0 % Medier og kommunikasjon 0 % 100 % 0 % 0 % 0 % Musikk, dans og drama 0 % 87 % 5 % 3 % 5 % Studiespesialisering 0 % 88 % 10 % 1 % 1 % Bygg- og annleggsteknikk 5 % 92 % 2 % 1 % 0 % Design og håndverk 6 % 59 % 4 % 2 % 29 % Helse- og oppvekstfag 7 % 83 % 2 % 7 % 1 % Medier og kommunikasjon (gammel ordning) 0 % 69 % 22 % 5 % 4 % Service og samferdsel 4 % 81 % 4 % 5 % 7 % Total % 85 % 8 % 3 % 3 % Total % 83 % 9 % 3 % 3 % Total % 80 % 9 % 4 % 4 % 2. Overganger - ordinær progresjon skoleåret 2016 Tabellen viser andel elever som fullførte Vg1 eller Vg2 ved Gjøvik videregående skole i og som har ordinær progresjon til neste trinn. Gjøvik videregående skole Ordinær overgang fra Vg1 til Vg2 Ordinær overgang fra Vg2 til Vg3/lære Bygg- og anleggsteknikk 87 % 74 % Design og håndverk 67 % 56 % Helse- og oppvekstfag 94 % 82 % Kunst, design og arkitektur 100 % Musikk, dans og drama 100 % 96 % Medier og kommunikasjon 100 % 100 % Service og samferdsel 94 % 71 % Studiespesialisering 95 % 99 % Total Gjøvik vgs 93 % 90 % 78

79 Mer detaljert om overgang for yrkesfag Tabellen viser status per for de elevene som i skoleåret 2016 gikk Vg2 yrkesfag. Gjøvik videregående skole I lære Yrkes/studiekompetanse Påbygging Omvalg/ repetisjon Ikke i opplæring Bygg- og anleggsteknikk 63 % 8 % 3 % 8 % 18 % Design og håndverk 44 % 0 % 13 % 13 % 31 % Helse- og oppvekstfag 26 % 19 % 37 % 11 % 7 % Medier og kommunikasjon 0 % 100 % 0 % 0 % 0 % Service og samferdsel 62 % 5 % 5 % 14 % 14 % Total % 29 % 18 % 9 % 11 % Total % 32 % 15 % 12 % 13 % Total % 33 % 17 % 5 % 16 % Tabellforklaring: Yrkes- studiekompetanse: Viser overganger til yrkeskompetansegivende (f.eks. helsesekretær) og studiekompetansegivende løp og Vg3 i skole. Påbygging: Overganger fra Vg2 BUSK/HASK Fra 15/16: Overgang fra Vg2 TAF/YSK. (Før 15/16 er denne overgangen telt under lære. Dette er med å forklare økningen til overgangen innen påbygging, spesielt innenfor utdanningsprogrammet teknikk og industriell produksjon, som er det utdanningsprogrammet som har flest TAF elever (TAF- teknisk allmennfag). 3. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2016 per utdanningsprogram Gjøvik videregående skole Gjennomsnitt fravær per utdanningsprogram Fravær dager Fravær timer Bygg- og anleggsteknikk 4 10 Design og håndverk Helse- og oppvekstfag 8 13 Kunst, design og arkitektur 6 11 Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama 5 18 Service og samferdsel 6 10 Studiespesialisering

80 4. og elever per 1.10 per utdanningsprogram og nivå Gjøvik videregående skole Elevtall per Søkere Vedtatt klasse dim. Elevtall per Nivå BA 1 BABAT1---- Bygg- og anleggsteknikk BA 2 BABYG2---- Byggteknikk BA 2 BAKEM2---- Klima-, energi- og miljøtek BA 2 BAOFT2---- Overflateteknikk DH 1 DHDHV1---- Design og håndverk DH 2 DHFRI2---- Frisør HS 1 HSHSF1---- Helse- og oppvekstfag HS 1 HSHSF1N-H- Helse/oppvekst,helsearb,SK år HS 2 HSBUA2---- Barne- og ungdomsarbeiderfag HS 2 HSHEA2---- Helsearbeiderfag HS 2 HSHEA2N--- Helsearbeiderfag,SK 3år HS 2 HSHEA2VM-- Helsearbeiderfag 5 9 HS 2 HSHUD2---- Hudpleie HS 3 HSHUD3---- Hudpleier KD 1 KDKDA1---- Kunst, design og arkitektur KD 2 KDKDA2---- Kunst, design og arkitektur MD 1 MDMDD1--1- Mus/dans/drama,musikk MD 1 MDMDD1--6- Mus/dans/drama,drama MD 2 MDDRA2---- Drama MD 2 MDMUS2---- Musikk MD 3 MDDRA3---- Drama MD 3 MDMUS3---- Musikk ME 1 MEMOK1---- Medier og kommunikasjon MK 2 MKMED2---- Medier og kommunikasjon /MEMOK2---- MK 3 MKMED3---- Studieforb.medier og kom PB 3 PBPBY3N--- Påbygg gen stk,sk SS 1 SSSSA1---- Service og samferdsel SS 1 SSSSA1N-IT Service/samf,IKT,SK 3år SS 2 SSISF2N--- IKT-servicefag,SK 3år SS 2 SSSSS2---- Salg, service og sikkerhet ST 1 STUSP1---- Studiespesialisering ST 1 STUSP1Z--- Studiespes med forb. IB ST 2 STFOR2---- Formgivingsfag 13 ST 2 STREA2---- Realfag ST 2 STSSA2---- Språk, samfunnsfag og økonomi ST 2 STUSP2Z--- International baccalaureate ST 3 STFOR3---- Formgivingsfag ST 3 STREA3---- Realfag ST 3 STSSA3---- Språk, samfunnsfag og økonomi ST 3 STUSP3Z--- International baccalaureate HS 3 Alt.Vg3 i skole, yrkesfag 17 9 Total Gjøvik vgs

81 3.6 Lena-Valle videregående skole 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2016 Lena-Valle videregående skole Alternativ opplæringsplan (A) Fullført og bestått (B) Fullført og ikke bestått (I) Mangler grunnlag (M) Sluttet (S) Idrettsfag 0 % 87 % 5 % 7 % 1 % Studiespesialisering 0 % 90 % 6 % 2 % 3 % Helse- og oppvekstfag 2 % 76 % 2 % 11 % 8 % Naturbruk 7 % 82 % 5 % 4 % 2 % Service og samferdsel 0 % 88 % 3 % 6 % 3 % Teknikk og industriell produksjon 5 % 67 % 11 % 10 % 8 % Total % 83 % 6 % 6 % 3 % Total % 76 % 11 % 4 % 5 % Total % 77 % 9 % 7 % 3 % *Fullførtkode A: Elevene har hatt opplæring med mål om grunnkompetanse. 2. Overganger ordinær progresjon skoleåret 2016 Tabellen viser andel elever som fullførte Vg1 eller Vg2 ved Lena-Valle videregående skole i og som har ordinær progresjon til neste trinn. Lena-Valle videregående skole Ordinær overgang fra Vg1 til Vg2 Ordinær overgang fra Vg2 til Vg3/lære Helse- og oppvekstfag 92 % 77 % Idrettsfag 95 % 98 % Naturbruk 97 % 91 % Service og samferdsel 94 % 87 % Studiespesialisering 90 % 94 % Teknikk og ind. produksjon 79 % 75 % Total Lena-Valle vgs 92 % 90 % 81

82 Mer detaljert om overgang for yrkesfag Tabellen viser status per for de elevene som i skoleåret 2016 gikk Vg2 yrkesfag. Lena-Valle videregående skole I lære Yrkes/studiekompetanse Påbygging Omvalg/ repetisjon Ikke i opplæring Helse- og oppvekstfag 19 % 0 % 58 % 12 % 12 % Naturbruk 30 % 61 % 0 % 4 % 5 % Service og samferdsel 87 % 0 % 0 % 7 % 7 % Teknikk og ind. produksjon 58 % 13 % 4 % 8 % 17 % Total % 31 % 13 % 7 % 9 % Total % 36 % 13 % 9 % 11 % Total % 26 % 13 % 15 % 19 % Tabellforklaring: Yrkes- studiekompetanse: Viser overganger til yrkeskompetansegivende (f.eks. helsesekretær) og studiekompetansegivende løp og Vg3 i skole. Påbygging: Overganger fra Vg2 BUSK/HASK Fra 15/16: Overgang fra Vg2 TAF/YSK. (Før 15/16 er denne overgangen telt under lære. Dette er med å forklare økningen til overgangen innen påbygging, spesielt innenfor utdanningsprogrammet teknikk og industriell produksjon, som er det utdanningsprogrammet som har flest TAF elever (TAF- teknisk allmennfag). 3. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2016 per utdanningsprogram Lena-Valle videregående skole Gjennomsnitt fravær per utdanningsprogram Fravær dager Fravær timer Helse- og oppvekstfag 7 11 Idrettsfag 6 9 Naturbruk 5 15 Service og samferdsel 7 14 Studiespesialisering 4 10 Teknikk og ind. produksjon

83 4. og elever pr pr. utdanningsprogram og nivå Lena-Valle vgs. avd. Valle Nivå Elevtall per Søkere Vedtatt klasse dim. Elevtall per NA 1 NANAB1---- Naturbruk NA 1 NANAB1N-E- Naturbruk, en/miljø,sk 3år NA 2 NAAID2---- Anleggsgartner- og idrettsanl NA 2 NAHHO2---- Heste- og hovslagerfag NA 2 NALGA2---- Landbruk og gartnernæring NA 2 NASBR2---- Skogbruk NA 3 NALBR3---- Landbruk NA 3 NANAB3---- Studieforberedende naturbruk Alt.Vg3 i skole, yrkesfag 1 Total Lena-Valle vgs. avd. Lena Nivå Elevtall per DH 1 DHDHV1---- Design og håndverk 1 Søkere Vedtatt klasse dim. Elevtall per HS 1 HSHSF1---- Helse- og oppvekstfag HS 1 HSHSF1N-H- Helse/oppvekst,helsearb,SK 3år HS 2 HSHEA2---- Helsearbeiderfag HS 2 HSHEA2N--- Helsearbeiderfag,SK 3år ID 1 IDRET1---- Idrettsfag ID 2 IDIDR2---- Idrettsfag ID 3 IDIDR3---- Idrettsfag PB 3 PBPBY3N--- Påbygg gen stk,sk SS 1 SSSSA1---- Service og samferdsel SS 2 SSTRL2---- Transport og logistikk ST 1 STUSP1---- Studiespesialisering ST 2 STREA2---- Realfag ST 2 STSSA2---- Språk, samfunnsfag og økonomi ST 3 STREA3---- Realfag ST 3 STSSA3---- Språk, samfunnsfag og økonomi TP 1 TPTIP1---- Teknikk og ind. produksjon TP 2 TPAMK2---- Arbeidsmaskiner TP 2 TPBLK2---- Bilskade, lakk og karosseri TP 2 TPKJT2---- Kjøretøy Alt.Vg3 i skole, yrkesfag 5 4 Total Total Lena-Valle vgs

84 3.7 Raufoss videregående skole 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2016 Raufoss videregående skole Alternativ opplæringsplan (A) Fullført og bestått (B) Fullført og ikke bestått (I) Mangler grunnlag (M) Sluttet (S) Studiespesialisering 0 % 67 % 9 % 12 % 12 % Påbygg Vg3 0 % 89 % 11 % 0 % 0 % Påbygg Vg4 0 % 91 % 6 % 4 % 0 % Elektrofag 1 % 80 % 10 % 5 % 4 % Helse- og oppvekstfag 7 % 72 % 7 % 6 % 9 % Restaurant - og matfag 17 % 57 % 2 % 14 % 10 % Teknikk og industriell produksjon 1 % 79 % 6 % 4 % 10 % Total % 76 % 7 % 6 % 7 % Total % 78 % 10 % 5 % 3 % Total % 70 % 13 % 6 % 8 % *Fullførtkode A: Elevene har hatt opplæring med mål om grunnkompetanse. 2. Overganger - ordinær progresjon skoleåret 2016 Tabellen viser andel elever som fullførte Vg1 eller Vg2 ved Raufoss videregående skole i og som har ordinær progresjon til neste trinn. Raufoss videregående skole Ordinær overgang fra Vg1 til Vg2 Ordinær overgang fra Vg2 til Vg3/lære Elektrofag 91 % 83 % Helse- og oppvekstfag 75 % 86 % Restaurant- og matfag 80 % 65 % Studiespesialisering 90 % 100 % Teknikk og ind. produksjon 93 % 97 % Total Raufoss vgs 85 % 86 % 84

85 Mer detaljert om overgang for yrkesfag Tabellen viser status per for de elevene som i skoleåret 2016 gikk Vg2 yrkesfag. Raufoss videregående skole I lære Yrkes/studiekompetanse Påbygging Omvalg/ repetisjon Ikke i opplæring Elektrofag 29 % 39 % 15 % 15 % 2 % Helse- og oppvekstfag 33 % 0 % 53 % 8 % 6 % Restaurant- og matfag 59 % 6 % 0 % 12 % 24 % Teknikk og ind. produksjon 71 % 0 % 26 % 0 % 3 % Total % 13 % 27 % 9 % 6 % Total % 23 % 29 % 8 % 13 % Total % 21 % 21 % 2 % 9 % Tabellforklaring: Yrkes- studiekompetanse: Viser overganger til yrkeskompetansegivende (f.eks. helsesekretær) og studiekompetansegivende løp og Vg3 i skole. Påbygging: Overganger fra Vg2 BUSK/HASK Fra 15/16: Overgang fra Vg2 TAF/YSK. (Før 15/16 er denne overgangen telt under lære. Dette er med å forklare økningen til overgangen innen påbygging, spesielt innenfor utdanningsprogrammet teknikk og industriell produksjon, som er det utdanningsprogrammet som har flest TAF elever (TAF- teknisk allmennfag). 3. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2016 per utdanningsprogram Raufoss videregående skole Gjennomsnitt fravær per utdanningsprogram Fravær dager Fravær timer Elektrofag 4 10 Helse- og oppvekstfag 7 10 Påbygging 4 10 Restaurant- og matfag Studiespesialisering 5 32 Teknikk og ind. produksjon

86 4. og elever pr pr. utdanningsprogram og nivå Raufoss videregående skole Elevtall per Søkere Vedtatt klasse dim. Elevtall per Nivå EL 1 ELELE1---- Elektrofag EL 2 ELAUT2---- Automatisering EL 2 ELDEL2---- Data og elektronikk EL 2 ELELE2---- Elenergi EL 3 ELAUT3---- Automatiseringsfaget EL 3 ELDAT3---- Dataelektronikerfaget HS 1 HSHSF1---- Helse- og oppvekstfag HS 1 HSHSF1N-A- Helse/oppvekst,ambul,SK 3år HS 1 HSHSF1P--- Helse/oppvekst,YSK 4år HS 2 HSAMB2---- Ambulansefag HS 2 HSAMB2N--- Ambulansefag,SK 3 år HS 2 HSBUA2---- Barne- og ungdomsarbeiderfag HS 2 HSBUA2P--- Barne- og ungd.arb,ysk 4år PB 3 PBPBY3---- Påbygg. gen. studiekompetanse PB 3 PBPBY4YK-- Påb.gsk e yrkeskompetanse PB 3 PBPBY4P1-- Påb.gsk e yrkeskomp, YSK 1.år PB 3 PBPBY4P2-- Påb.gsk e yrkeskomp, YSK 2.år PB 3 PBPBY4YKHA Påb.gsk e yrkeskomp, halvår RM 1 RMRMF1---- Restaurant- og matfag RM 1 RMRMF1P--- Restaurant/mat,YSK, 4 år 3 RM 2 RMKOS2---- Kokk- og servitørfag RM 2 RMMFG2---- Matfag RM 2 RMMFG2P--- Matfag, YSK 4år ST 1 STUSP1---- Studiespesialisering ST 2 STREA2---- Realfag ST 2 STSSA2---- Språk, samfunnsfag og økonomi ST 2 STSSA2--F4 Språk/samf/øk,fotball,4-årig 6 ST 3 STSSA3--F4 Språk/samf/øk,fotball,4-årig ST 4 STSSA4--F4 Språk/samf/øk,fotball,4-årig TP 1 TPTIP1---- Teknikk og ind. produksjon TP 1 TPTIP1P--- Tekn/ind prod,ysk 4år TP 2 TPPIN2---- Industriteknologi TP 2 TPPIN2P--- Industriteknologi,YSK 4år Alt.Vg3 i skole, fagopplæring 7 1 Total Raufoss vgs

87 3.8 Hadeland videregående skole 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2016 Hadeland videregående skole Alternativ opplæringsplan (A) Fullført og bestått (B) Fullført og ikke bestått (I) Mangler grunnlag (M) Sluttet (S) Idrettsfag 0 % 92 % 4 % 2 % 2 % Medier og kommunikasjon 0 % 86 % 0 % 7 % 7 % Musikk, dans og drama 2 % 82 % 6 % 4 % 7 % Studiespesialisering 0 % 94 % 4 % 1 % 1 % Påbygg Vg3 0 % 84 % 12 % 0 % 4 % Påbygg Vg4 0 % 78 % 22 % 0 % 0 % Bygg- og annleggsteknikk 17 % 62 % 2 % 10 % 10 % Design og håndverk 11 % 67 % 0 % 0 % 22 % Elektrofag 0 % 91 % 3 % 5 % 2 % Helse- og oppvekstfag 0 % 71 % 15 % 7 % 8 % Medier og kommunikasjon (gammel ordning) 3 % 82 % 3 % 12 % 0 % Restaurant - og matfag 48 % 36 % 4 % 12 % 0 % Service og samferdsel 12 % 75 % 3 % 8 % 3 % Teknikk og industriell produksjon 15 % 64 % 12 % 7 % 3 % Total % 83 % 5 % 4 % 3 % Total % 83 % 6 % 3 % 3 % Total % 82 % 6 % 3 % 4 % *Fullførtkode A: Elevene har hatt opplæring med mål om grunnkompetanse. 2. Overganger - ordinær progresjon skoleåret 2016 Tabellen viser andel elever som fullførte Vg1 eller Vg2 ved Hadeland videregående skole i og som har ordinær progresjon til neste trinn. Hadeland videregående skole Ordinær overgang fra Vg1 til Vg2 Ordinær overgang fra Vg2 til Vg3/lære Bygg- og anleggsteknikk 82 % 75 % Design og håndverk 67 % Elektrofag 97 % 81 % Helse- og oppvekstfag 97 % 89 % Idrettsfag 100 % 100 % Musikk, dans og drama 88 % 88 % Medier og kommunikasjon 93 % 88 % Restaurant- og matfag 88 % 44 % Service og samferdsel 66 % 74 % Studiespesialisering 100 % 98 % Teknikk og ind. produksjon 81 % 61 % Total Hadeland vgs 90 % 85 % 87

88 Mer detaljert om overgang for yrkesfag Tabellen viser status per for de elevene som i skoleåret 2016 gikk Vg2 yrkesfag. Hadeland videregående skole I lære Yrkes/studiekompetanse Påbygging Omvalg/ repetisjon Ikke i opplæring Bygg- og anleggsteknikk 69 % 0 % 6 % 19 % 6 % Elektrofag 69 % 8 % 4 % 4 % 15 % Helse- og oppvekstfag 64 % 4 % 21 % 7 % 4 % Medier og kommunikasjon 0 % 88 % 0 % 6 % 6 % Restaurant- og matfag 38 % 0 % 6 % 56 % 0 % Service og samferdsel 48 % 0 % 26 % 0 % 26 % Teknikk og ind. produksjon 61 % 0 % 0 % 13 % 26 % Total % 11 % 10 % 13 % 13 % Total % 17 % 9 % 3 % 8 % Total % 14 % 21 % 5 % 17 % Tabellforklaring: Yrkes- studiekompetanse: Viser overganger til yrkeskompetansegivende (f.eks. helsesekretær) og studiekompetansegivende løp og Vg3 i skole. Påbygging: Overganger fra Vg2 BUSK/HASK Fra 15/16: Overgang fra Vg2 TAF/YSK. (Før 15/16 er denne overgangen telt under lære. Dette er med å forklare økningen til overgangen innen påbygging, spesielt innenfor utdanningsprogrammet teknikk og industriell produksjon, som er det utdanningsprogrammet som har flest TAF elever (TAF- teknisk allmennfag). 3. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2016 per utdanningsprogram Hadeland videregående skole Gjennomsnitt fravær per utdanningsprogram Fravær dager Fravær timer Bygg- og anleggsteknikk 6 13 Design og håndverk X X Elektrofag 5 6 Helse- og oppvekstfag Idrettsfag 4 7 Medier og kommunikasjon 7 15 Musikk, dans og drama 6 20 Påbygging 8 15 Restaurant- og matfag 5 12 Service og samferdsel 7 24 Studiespesialisering 4 9 Teknikk og ind. produksjon

89 4. og elever pr pr. utdanningsprogram og nivå Hadeland videregående skole Elevtall per Søkere Vedtatt klasse dim. Elevtall per Nivå BA 1 BABAT1---- Bygg- og anleggsteknikk BA 2 BAKEM2---- Klima-,energi- og miljøtek BA 2 BABYG2---- Byggteknikk DH 1 DHDHV1---- Design og håndverk 8 EL 1 ELELE1---- Elektrofag EL 2 ELDEL2---- Data og elektronikk EL 2 ELELE2---- Elenergi HS 1 HSHSF1---- Helse- og oppvekstfag HS 1 HSHSF1N-H- Helse/oppvekst,helsearb,SK 3år HS 2 HSBUA2---- Barne- og ungdomsarbeiderfag HS 2 HSHEA2---- Helsearbeiderfag ID 1 IDRET1---- Idrettsfag ID 2 IDIDR2---- Idrettsfag ID 3 IDIDR3---- Idrettsfag MD 1 MDMDD1--1- Mus/dans/drama,musikk MD 1 MDMDD1--6- Mus/dans/drama,drama MD 2 MDDRA2---- Drama MD 2 MDMUS2---- Musikk MD 3 MDDRA3---- Drama 7 MD 3 MDMUS3---- Musikk ME 1 MEMOK1---- Medier og kommunikasjon MK 2 MKMED2---- Medier og kommunikasjon /MEMOK2---- MK 3 MKMED3---- Studieforb.medier og kom PB 3 PBPBY3---- Påbygg. gen. studiekompetanse PB 3 PBPBY4YK-- Påb.gsk e yrkeskompetanse RM 1 RMRMF1---- Restaurant- og matfag RM 2 RMKOS2---- Kokk- og servitørfag SS 1 SSSSA1---- Service og samferdsel SS 2 SSRLV2---- Reiseliv SS 2 SSSSS2---- Salg, service og sikkerhet ST 1 STUSP1---- Studiespesialisering ST 2 STREA2---- Realfag ST 2 STSSA2---- Språk, samfunnsfag og økonomi ST 3 STREA3---- Realfag ST 3 STSSA3---- Språk, samfunnsfag og økonomi TP 1 TPTIP1---- Teknikk og ind. produksjon TP 2 TPKJT2---- Kjøretøy TP 2 TPPIN2---- Industriteknologi Alt.Vg3 i skole, yrkesfag 17 1 Total Hadeland vgs

90 3.9 Dokka videregående skole 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2016 Dokka videregående skole Alternativ opplæringsplan (A) Fullført og bestått (B) Fullført og ikke bestått (I) Mangler grunnlag (M) Sluttet (S) Studiespesialisering 0 % 93 % 5 % 1 % 1 % Påbygg Vg3 0 % 85 % 12 % 0 % 4 % Påbygg Vg4 0 % 100 % 0 % 0 % 0 % Bygg- og annleggsteknikk 4 % 68 % 4 % 0 % 24 % Elektrofag 0 % 97 % 0 % 0 % 3 % Helse- og oppvekstfag 13 % 69 % 13 % 2 % 5 % Service og samferdsel 6 % 82 % 6 % 0 % 6 % Teknikk og industriell produksjon 6 % 72 % 0 % 11 % 11 % Total, % 83 % 6 % 1 % 5 % Total % 78 % 8 % 4 % 5 % Total % 77 % 12 % 4 % 3 % *Fullførtkode A: Elevene har hatt opplæring med mål om grunnkompetanse. 2. Overganger - ordinær progresjon skoleåret 2016 Tabellen viser andel elever som fullførte Vg1 eller Vg2 ved Dokka videregående skole i og som har ordinær progresjon til neste trinn. Dokka videregående skole Ordinær overgang fra Vg1 til Vg2 Ordinær overgang fra Vg2 til Vg3/lære Bygg- og anleggsteknikk 100 % 67 % Elektrofag 95 % 88 % Helse- og oppvekstfag 77 % 78 % Service og samferdsel 67 % Studiespesialisering 96 % 100 % Teknikk og ind. produksjon 80 % 100 % Total Dokka vgs 89 % 84 % 90

91 Mer detaljert om overgang for yrkesfag Tabellen viser status per for de elevene som i skoleåret 2016 gikk Vg2 yrkesfag. Dokka videregående skole I lære Yrkes/studiekompetanse Påbygging Omvalg/ repetisjon Ikke i opplæring Bygg- og anleggsteknikk 50 % 0 % 17 % 0 % 33 % Elektrofag 75 % 0 % 13 % 13 % 0 % Helse- og oppvekstfag 33 % 4 % 41 % 7 % 15 % Service og samferdsel 33 % 13 % 20 % 20 % 13 % Teknikk og ind. produksjon 100 % 0 % 0 % 0 % 0 % Total % 4 % 25 % 10 % 12 % Total % 11 % 22 % 7 % 16 % Total % 8 % 19 % 4 % 19 % Tabellforklaring: Yrkes- studiekompetanse: Viser overganger til yrkeskompetansegivende (f.eks. helsesekretær) og studiekompetansegivende løp og Vg3 i skole. Påbygging: Overganger fra Vg2 BUSK/HASK Fra 15/16: Overgang fra Vg2 TAF/YSK. (Før 15/16 er denne overgangen telt under lære. Dette er med å forklare økningen til overgangen innen påbygging, spesielt innenfor utdanningsprogrammet teknikk og industriell produksjon, som er det utdanningsprogrammet som har flest TAF elever (TAF- teknisk allmennfag). 3. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2016 per utdanningsprogram Dokka videregående skole Gjennomsnitt fravær per utdanningsprogram Fravær dager Fravær timer Bygg- og anleggsteknikk 5 9 Elektrofag 4 3 Helse- og oppvekstfag 6 9 Påbygging 6 8 Service og samferdsel 6 11 Studiespesialisering 3 5 Teknikk og ind. produksjon

92 4. og elever pr pr. utdanningsprogram og nivå Dokka videregående skole Nivå Elevtall per Søkere Vedtatt klasse dim. Elevtall per BA 1 BABAT1---- Bygg- og anleggsteknikk BA 2 BABYG2---- Byggteknikk EL 1 ELELE1---- Elektrofag EL 2 ELELE2---- Elenergi HS 1 HSHSF1---- Helse- og oppvekstfag HS 2 HSBUA2---- Barne- og ungdomsarbeiderfag HS 2 HSHEA2---- Helsearbeiderfag HS 2 HSHEA2VM-- Helsearbeiderfag,veksl.m 5 6 PB 3 PBPBY3---- Påbygg. gen. studiekompetanse PB 3 PBPBY4YK-- Påb.gsk e yrkeskompetanse SS 2 SSISF2---- IKT-servicefag ST 1 STUSP1---- Studiespesialisering ST 2 STREA2---- Realfag ST 2 STSSA2---- Språk, samfunnsfag og økonomi ST 3 STREA3---- Realfag ST 3 STSSA3---- Språk, samfunnsfag og økonomi TP 1 TPTIP1---- Teknikk og ind. produksjon TP 2 TPPIN2---- Industriteknologi Alt.Vg3 i skole, yrkesfag Total Dokka vgs

93 3.10 Valdres vidaregåande skule 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2016 Valdres vidaregåande skule Alternativ opplæringsplan (A) Fullført og bestått (B) Fullført og ikke bestått (I) Mangler grunnlag (M) Sluttet (S) Idrettsfag 1 % 93 % 6 % 0 % 0 % Studiespesialisering 0 % 92 % 4 % 1 % 3 % Påbygg Vg3 0 % 65 % 30 % 0 % 5 % Påbygg Vg4 0 % 100 % 0 % 0 % 0 % Bygg- og annleggsteknikk 0 % 97 % 0 % 0 % 3 % Design og håndverk 17 % 67 % 0 % 17 % 0 % Elektrofag 3 % 97 % 0 % 0 % 0 % Helse- og oppvekstfag 0 % 91 % 2 % 2 % 5 % Restaurant - og matfag 30 % 48 % 4 % 4 % 13 % Teknikk og industriell produksjon 2 % 85 % 4 % 8 % 2 % Total, % 88 % 4 % 2 % 3 % Total % 86 % 6 % 3 % 3 % Total % 82 % 9 % 5 % 2 % *Fullførtkode A: Elevene har hatt opplæring med mål om grunnkompetanse. 2. Overganger - ordinær progresjon skoleåret 2016 Tabellen viser andel elever som fullførte Vg1 eller Vg2 ved Valdres vidaregåande skule i og som har ordinær progresjon til neste trinn. Valdres vidaregåande skule Ordinær overgang fra Vg1 til Vg2 Ordinær overgang fra Vg2 til Vg3/lære Bygg- og anleggsteknikk 100 % 87 % Design og håndverk 80 % Elektrofag 100 % 59 % Helse- og oppvekstfag 93 % 85 % Idrettsfag 94 % 100 % Restaurant- og matfag 71 % 82 % Studiespesialisering 95 % 100 % Teknikk og ind. produksjon 96 % 50 % Total Valdres vgs 94 % 84 % 93

94 Mer detaljert om overgang for yrkesfag Tabellen viser status per for de elevene som i skoleåret 2016 gikk Vg2 yrkesfag. Valdres vidaregåande skule I lære Yrkes/studiekompetanse Påbygging Omvalg/ repetisjon Ikke i opplæring Bygg- og anleggsteknikk 87 % 0 % 0 % 7 % 7 % Elektrofag 41 % 0 % 18 % 12 % 29 % Helse- og oppvekstfag 38 % 0 % 46 % 8 % 8 % Restaurant- og matfag 64 % 0 % 18 % 18 % 0 % Teknikk og ind. produksjon 38 % 13 % 0 % 21 % 29 % Total % 3 % 18 % 13 % 16 % Total % 3 % 26 % 9 % 16 % Total % 11 % 22 % 10 % 18 % Tabellforklaring: Yrkes- studiekompetanse: Viser overganger til yrkeskompetansegivende (f.eks. helsesekretær) og studiekompetansegivende løp og Vg3 i skole. Påbygging: Overganger fra Vg2 BUSK/HASK Fra 15/16: Overgang fra Vg2 TAF/YSK. (Før 15/16 er denne overgangen telt under lære. Dette er med å forklare økningen til overgangen innen påbygging, spesielt innenfor utdanningsprogrammet teknikk og industriell produksjon, som er det utdanningsprogrammet som har flest TAF elever (TAF- teknisk allmennfag). 3. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2016 per utdanningsprogram Valdres vidaregåande skule Gjennomsnitt fravær per utdanningsprogram Fravær dager Fravær timer Bygg- og anleggsteknikk 2 7 Design og håndverk Elektrofag 5 15 Helse- og oppvekstfag Idrettsfag 4 13 Påbygging 6 6 Restaurant- og matfag 3 13 Studiespesialisering 5 14 Teknikk og ind. produksjon

95 4. og elever pr pr. utdanningsprogram og nivå Valdres vidaregåande skule Nivå Elevtall per Søkere Vedtatt Elevtall per klasse dim BA 1 BABAT1---- Bygg- og anleggsteknikk BA 2 BABYG2---- Byggteknikk DH 1 DHDHV1---- Design og håndverk EL 1 ELELE1---- Elektrofag EL 2 ELELE2---- Elenergi HS 1 HSHSF1---- Helse- og oppvekstfag HS 2 HSBUA2---- Barne- og ungdomsarbeiderfag HS 2 HSHEA2---- Helsearbeiderfag ID 1 IDRET1---- Idrettsfag ID 2 IDIDR2---- Idrettsfag ID 3 IDIDR3---- Idrettsfag PB 3 PBPBY3---- Påbygg. gen studiekompetanse PB 3 PBPBY4YK-- Påb.gsk e yrkeskompetanse RM 1 RMRMF1---- Restaurant- og matfag RM 2 RMKOS2---- Kokk- og servitørfag ST 1 STUSP1---- Studiespesialisering ST 2 STREA2---- Realfag ST 2 STSSA2---- Språk, samfunnsfag og økonomi ST 3 STREA3---- Realfag ST 3 STSSA3---- Språk, samfunnsfag og økonomi TP 1 TPTIP1---- Teknikk og ind. produksjon TP 2 TPAMK2---- Arbeidsmaskiner TP 2 TPKJT2---- Kjøretøy Alt.Vg3 i skole, yrkesfag 2 4 Total Valdres vgs

96 4. Voksnes læring - Karrieresenterrapporter I karrieresenterrapportene presenteres detaljert statistikk per karrieresenter. Oversikten presenteres i denne rekkefølgen: Nord-Gudbrandsdal - Midt-Gudbrandsdal - Lillehammer - Gjøvikregionen - Hadeland - Valdres. 4.1 Karriere Nord-Gudbrandsdal Videregående opplæring for voksne Tabellen viser at det er 110 personer som har tatt yrkesfag i perioden, mot 70 personer året før, det er markant økning. Det er avlagt 32 fagprøver og 29 av disse ble bestått. Det er færre personer som tar fellesfag denne perioden enn forrige, men dette er naturlige variasjoner. I opplæring Avlagte fagprøver Videregående opplæring Bygg- og anleggsteknikk Bestått fagprøve Bestått teori, for praksiskandidater Praksiskandidater Deltakere Realkompetansevurderinger Helse- og oppvekstfag Restaurant- og matfag Service og samferdsel Naturbruk yrkesfag Sum yrkesfag Fellesfag Sum totalt *Deltakere med rett er voksne over 25 år som ikke har fullført videregående tidligere. Karriereveiledning Tabellen viser antall personer til karriereveiledning fordelt på kommuner. Det er marginale variasjoner i kommunene, og stabilt totalt sett i regionen. Kommune Sel Vågå Lom Skjåk Dovre Lesja Sum med rett * uten rett 96

97 Det er en stor overvekt av kvinner som får veiledning i regionen. Det er en liten prosent økning i antall vei fra andre land enn Norge. Desentrale fag- og høgskolestudier Vi ser at desentrale studietilbud er veldig viktig i regionen, og det har vært en økning i antall studenter over de siste årene Sykepleier Grunnskolelærer Vernepleier 4 4 Bedriftsøkonomi 4 14 Organisasjon og ledelse Påbygg i regnskap/revisjon 7 6 Påbygg i økonomi og administrasjon 2 Barnehagelærer, kun gruppearbeid og veiledning 6 6 VU Eldreomsorg - Pilot i Nord-Gudbrandsdal 30 stp. 33 fag igjennom Studiesenteret.no Sum

98 Annen aktivitet Regionalt kompetanseforum Medlemmer: Regionsjef (leder), representant for 6 K skole, leder Nord-Gudbrandsdal næringsforening, markedskoordinator NAV, rektor Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule, Rådgiver Karriere og leder KO Nord-Gudbrandsdal. I perioden har det blitt gjennomført 4 møter. Kompetanse Pluss (BKA) Virkemidlet har ikke vært benyttet i denne perioden. Minoritetsspråklige Deltar i prosjektgruppene "Flyktning som ressurs" og "Samfunnskontrakten for flere er». Forsterket veileder- og lærerressurs i fellesfag. "Prekvalifisering i helsefag" for fremmedspråklige, kurs over ett skoleår med en undervisningsdag pr. uke i samarbeid med KOMG. Det er bevilget midler fra Helsedirektoratet til oppfølging av disse deltakerne. Lokale tiltak/prosjekter Årlig tilbud om "Grunnkurs og repetisjonskurs i legemiddelhåndtering for helsepersonell" for kommunene. Bedriftsintern opplæring for 282 ansatte i 6K i perioden. Oppstartkurs for alternativt VG3 i samarbeid med KOMG. Jobbsøkerkurs i samarbeid med NAV. Fagdag i januar i samarbeid med KOMG. Voksenopplæringa og flyktningetjenesten i begge regionene, NAV og faglærere deltok. Representant i styret hos Brimi-kjøken. Representant i brukerutvalg NAV. 98

99 4.2 Karriere Midt-Gudbrandsdal Videregående opplæring for voksne Det er totalt 126 personer som har vært i opplæring i telleperioden, mot 113 forrige periode. Vi ser en vridning mot at flere tar yrkesfag og færre fellesfag. Litt over halvparten av de som har deltatt har rett til videregående opplæring. I opplæring Avlagte fagprøver Videregående opplæring Bygg- og anleggsteknikk Bestått fagprøve Bestått teori, for praksiskandidater Praksiskandidater Deltakere Realkompetansevurderinger Helse- og oppvekstfag Restaurant- og matfag Service og samferdsel Naturbruk yrkesfag 1 1 Sum yrkesfag Fellesfag Sum totalt *Deltakere med rett er voksne over 25 år som ikke har fullført videregående tidligere. Karriereveiledning Tabellen viser antall personer til karriereveiledning fordelt på kommuner. Den viser at Ringebu og Sør-Fron har hatt stabilt antall vei, mens det har vært en nedgang i Nord-Fron. Kommune Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Sum med rett * uten rett Det er hele 72 % av veisøkerne som er kvinner. Det er 18 % som har oppgitt annet land enn Norge som hjemland, dette er en liten økning fra forrige periode. 99

100 Desentrale fag- og høgskolestudier Det er 2 deltakere som tar bedriftsøkonomi på høyskolenivå via karrieresenteret, mot 11 i forrige periode. Annen aktivitet Regionalt kompetanseforum Bestått av: leder Midt-Gudbrandsdal Næringsforening (leder), leder Karriere, NAV, rektor Vinstra vidaregåande skule, oppfølgingstjenesten, kommunerepresentant (Ringebu kommune), leder Regionrådet, opplæringskontoret for byggfag, stedsansvarlig Karriere Midt-Gudbrandsdal (sekretær). I perioden har det blitt gjennomført 4 møter. Kompetanse Pluss og andre tiltak mot arbeidslivet Har bidratt i søknadsprosessen til Gudbrandsdal Energi. Minoritetsspråklige Opplæring/prekvalifisering i helsefag med midler fra Helsedirektoratet. Deltatt i nettverksmøter der minoritetsspråklige har vært tema. Deltar i arbeidsgruppe med Ringebu kommunes voksenopplæring, NAV og Karriere for å målrette språkopplæring. Lokale tiltak/prosjekter Oppstartkurs for alternativt VG3 i samarbeid med KONG. 100

101 4.3 Karriere Lillehammer Videregående opplæring for voksne Det var 251 personer til opplæring i perioden, mot 384 forrige periode. Det har vært en oppgang i yrkesfag, mens nedgangen har vært på fellesfag. Det ble avlagt 32 fagprøver i perioden, mot 48 i forrige periode. Alle som avla prøven, besto. Det er overvekt av deltakere med rett, som følger opplæring i senteret. I opplæring Avlagte fagprøver Videregående opplæring Bygg- og anleggsteknikk Bestått fagprøve Bestått teori, for praksiskandidater Praksiskandidater Privatister Deltakere/lærling Realkompetansevurderinger Helse- og oppvekstfag Restaurant- og matfag Service og samferdsel yrkesfag Sum yrkesfag Fellesfag antall personer Sum totalt *Deltakere med rett er voksne over 25 år som ikke har fullført videregående tidligere. Karriereveiledning Tabellen viser antall personer til karriereveiledning fordelt på kommuner. Det var 218 nye personer veiledning i denne perioden, mot 270 forrige periode. Nedgangen er størst i Lillehammer, det er også færre fra andre kommuner. Kommune Gausdal Lillehammer Øyer kommuner Sum med rett * uten rett Det er flere kvinner enn menn som får karriereveileding, andelen har økt litt fra forrige periode. Det er også flere som oppgir Norge som sitt hjemland. 101

102 Desentrale fag- og høyskolestudier Desentrale fag- og høyskolestudier Fag igjennom studiesenteret.no Fagskole Sum personer som følger høyskolestudier via karrieresenteret er lavere enn forrige år, men ligger på nivå med Annen aktivitet Regionalt kompetanseforum Medlemmer: Regionkoordinator (leder), kommunalsjef for HR Lillehammer kommune, leder sektor familie og inkludering Øyer kommune, kommunalsjef Gausdal kommune, prorektor HINN, rektor Fagskolen Innlandet, rektor Lillehammer vgs., avdelingsleder Nav Lillehammer og rådgiver Karriere. I perioden har det blitt gjennomført 4 møter. Minoritetsspråklige Helsefagprosjekt sammen med Lillehammer læringssenter, opplæringsmodell med fokus på sluttkompetanse fra de er i introduksjonsprogrammet. Kompetanse Pluss (BKA) Glør Eiendoms-service Transport Q-meieriet Byggmakker Skattum Lokale tiltak/prosjekter Oppstartkurs for alternativt VG3 i skole 102

103 4.4 Karriere Gjøvikregionen Videregående opplæring for voksne Tabellen viser at det var 685 personer opplæring i perioden, dette er en nedgang fra forrige periode, men viser at vi er på nivå med tidligere år. Det var 333 som deltok i yrkesfag, mens noen flere deltok på fellesfag. Det var 77 personer som avla fagprøve, og alle besto. Det er en jevn fordeling mellom personer som har rett til opplæring og de uten rett*. I opplæring Avlagte fagprøver Videregående opplæring Bygg- og anleggsteknikk Bestått fagprøve** Bestått teori, for praksiskandidater Praksiskandidater/ privatister Deltakere Realkompetansevurderinger Helse- og oppvekstfag Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon yrkesfag Sum yrkesfag Fellesfag Sum totalt *Deltakere med rett er voksne over 25 år som ikke har fullført videregående tidligere. Karriereveiledning Tabellen viser antall personer til karriereveiledning fordelt på kommuner. Det har vært en jevn oppgang over flere år. Kommune Gjøvik Nordre Land Søndre Land Vestre Toten Østre Toten Sum med rett * uten rett Det er en større andel kvinner som kommer til veiledning, men gapet har blitt mindre enn forrige periode. Det er en større andel som oppgir andre land enn Norge som sitt hjemland. 103

104 Desentrale fag- og høyskolestudier Det er flere studenter som følger fag ved karrieresenteret enn forrige periode. Desentrale fag- og høyskolestudier Grunnskolelærer 2 Bedriftsøkonomi Organisasjon og ledelse Påbygg i regnskap/revisjon Påbygg i økonomi og administrasjon fag (Studiesenteret.no) Sum Annen aktivitet Regionalt kompetanseforum Medlemmer: regionleder (leder), leder Karriere, personalsjef Gjøvik kommune, tjenesteområdeleder grunnskole Nordre Land kommune, avdelingsleder Søndre Land kommune, voksenopplæringssjef Vestre Toten kommune, kommunalsjef Østre Toten kommune, NAV Gjøvik, rektor Lena-Valle videregående skole, rektor Fagskolen Innlandet, rådgiver studie- og forskningsseksjonen NTNU Gjøvik, Sintef Raufoss, INN Mjøs-regionen, leder Karriere Gjøvikregionen (sekretær). I perioden har det blitt gjennomført 3 møter. Minoritetsspråklige og deltakere med ekstra behov for opplæring «Yrkesrettet språkopplæring for helsearbeiderfag» for Gjøvik kommune. Vg1 Helse og oppvekstfag + YFF med ekstra opplæring i samarbeid med Gjøvik Læringssenter. Forberedende kurs/grunnleggende ferdigheter for renholdsoperatør, med Gjøvik Læringssenter. Vg1 norsk studiespesialisering i samarbeid med Gjøvik Læringssenter. Engelsk og matematikk, forsterket opplæring. Lokale tiltak/prosjekter «Yrkesrettet språkopplæring for helsearbeiderfag» - bedriftsintern opplæring i kommunene. Språkvenn, samarbeid om utvikling av tiltaket med Utviklingssenter for sykehjem i og Gjøvik Røde Kors. Etablert samarbeidsfora med Voksenopplæring grunnskole, flyktningetjenesten, NAV og kommunene for samhandling om helhetlig løp. Oppstartkurs for alternativt VG3 i skole. 104

105 4.5 Karriere Hadeland Videregående opplæring for voksne Tabellen viser at det har vært 297 personer i videregående opplæring ved senteret i perioden, hvorav 178 tok et yrkesfag. Det er oppgang fra forrige periode. Det ble avlagt 40 fagprøver av de som har fulgt opplæring i karrieresenteret og alle besto. Det er et flertall av deltakerne som har rett til opplæring *. I opplæring Avlagte fagprøver Bestått fagprøve Bestått teori, for praksiskandidater Praksiskandidater/ privatister Deltakere Realkompetansevurderinger Videregående opplæring Bygg- og anleggsteknikk Helse- og oppvekstfag Service og samferdsel yrkesfag Løyve 3 3 Sum yrkesfag Fellesfag antall personer Sum totalt *Deltakere med rett er voksne over 25 år som ikke har fullført videregående tidligere. Karriereveiledning Tabellen viser antall personer til karriereveiledning fordelt på kommuner. Det har vært en liten nedgang i antall nye personer til veiledning siden forrige periode, dette kan skyldes at stillingen som Karriereveileder sto ubemannet på sensommeren. Det er stabilt hvor veisøkerne hører hjemme. Kommune Gran Jevnaker Lunner Sum med rett * uten rett Fordeling mellom kvinner og menn Veisøkers hjemland 12 % 32 % 68 % 88 % Menn Kvinner Fra Norge Fra øvrige land Det er en stor overvekt av kvinner til veiledning i regionen, og det er fortsatt få som oppgir annet hjemland enn Norge. 105

106 Desentrale fag- og høgskolestudier Det har vært en jevn økning i personer som følger studie ved karrieresenteret. Desentrale fag- og høyskolestudier Sykepleier Grunnskolelærer Bedriftsøkonomi Organisasjon og ledelse Påbygg i regnskap/revisjon fag (Studiesenteret.no) 1 12 Engelsk (etter- og videreutd.) lærere 30 Sum Annen aktivitet Regionalt kompetanseforum Medlemmer; daglig leder regionrådet (leder), leder næringshage, leder av opplæringskontor for Håndverk og industrifag Hadeland, leder Nav Hadeland, rektor Hadeland videregående skole, personalsjef Gran kommune, skolefaglig rådgiver Lunner kommune, kommunalsjef Oppvekst og læring Jevnaker kommune, leder Karriere, leder Karrieresenteret Hadeland (sekretær). I perioden har det blitt gjennomført 4 møter. Kompetanse Pluss og andre tiltak mot arbeidslivet Smietorget kjøpesenter, kurs kompetanse pluss og ny søknad innvilget. Granstunet kjøpesenter, kurs kompetanse pluss og ny søknad innvilget. Samarbeid med Hadelandshagen om nye kompetanse pluss prosjekt. Tilrettelegging kurs for Gran kommune. Minoritetsspråklige Andel minoritetsspråklige er 36% av de som var i opplæring i perioden. Andelen på studiekompetanse var 38%, på helsefag 34% og bygg- og anleggsteknikk 64 %. Tiltak Kurs, yrkesrettet opplæring for minoritetsspråklige i helse og oppvekstfag, samarbeid med Gran og Lunner kommune. Gjennomfører inntaks-kartlegging i norsk av minoritetsspråklige med målsetning om tilpasset opplæring og bedre gjennomføring. Helsefaglig norskopplæring for deltakere på Vg1 og Vg2. Foreldrekurs minoritetsspråklige. Kurs i søknad, CV og intervju minoritetsspråklige damer. Nettverk med flyktningetjenesten, voksenopplæringen og Nav Hadeland og Jevnaker, for å videreutvikle karriereveiledning, inntak og opplæring for minoritetsspråklige. 106

107 Lokale tiltak/prosjekter Oppstartkurs for alternativt VG3 i skole. HANS Hadeland arbeidsgruppe for næringsliv og skole. Kokkekamp, samarbeid med Hadeland videregående skole for å øke rekruttering av elever til restaurant- og matfag. Regionalt prosjekt for å videreutvikle samarbeidet med sikte på utvikling av forutsigbare fag- og høgskoletilbud Deltar i prosjektgruppen med kompetanseutvikling for alle ansatte i grunnskolen i regionen. 107

108 4.6 Karriere Valdres Videregående opplæring for voksne Tabellen viser at det var 115 personer videregående opplæring i perioden, og 65 av disse gikk yrkesfag. Det var færre som tok yrkesfag i denne perioden i forhold til forrige periode. Det ble avlagt 46 fagprøver, og alle besto. avlagte fagprøver var doblet i forhold til forrige periode. Det er et flertall deltakere som ikke har rett til videregående opplæring i forhold til rett*. I opplæring Avlagte fagprøver Bestått fagprøve Bestått teori, for praksiskandidater Totalt antall praksiskandidater Totalt antall deltakere Realkompetansevurderinger Videregående opplæring Bygg- og anleggsteknikk Helse- og oppvekstfag Service og samferdsel 4 4 Landbruk 7 7 Sum yrkesfag Fellesfag Sum totalt *Deltakere med rett er voksne over 25 år som ikke har fullført videregående tidligere. Karriereveiledning Tabellen viser antall personer til karriereveiledning fordelt på kommuner. Det har vært en liten økning i antall personer som har vært til veiledning i perioden. Økningen har vært størst i Nord- Aurdal, de andre kommunene er det et stabilt antall til veiledning. Kommune Etnedal Nord-Aurdal Sør-Aurdal Vang Vestre Slidre Øystre Slidre Sum med rett * uten rett Valdres har en forholdsvis jevn fordeling av kvinner og menn som kommer til karriereveiledning. Det er 63 % av veisøkerne som oppgir Norge som sitt hjemland. 108

109 Desentrale fag- og høyskolestudier Det er et stort antall studenter som velger å følge et studie via karrieresenteret, dette sier oss at senteret er en viktig aktør for voksne som ønsker høyere utdanning i nærheten av hjemmet. Desentrale fag- og høyskolestudier Sykepleie (4 kull) Grunnskolelærer Yrkespedagogikk Bedriftsøkonomi Organisasjon og ledelse Påbygg i regnskap/revisjon Påbygg i økonomi og administrasjon 1 2 Nyskapning og utvikling - Høgskolen Landbruk og bygdeutvikling 2 1 Barnehagelærer - Høgskolen Innlandet 1 3 Fagskole 8 Kompetanse for kvalitet - videreutdanning i engelsk 1 for pedagoger 8 studier Sum Annen aktivitet Regionalt kompetanseforum Medlemmer: daglig leder Valdres Natur- og Kulturpark (leder), rådgiver Karriere, leder NAV Valdres, rektor Valdres vidaregåande skule, kommunalsjef Nord-Aurdal kommune, personalsjef Sør- Aurdal kommune, enhetsleder barnehage og kultur Etnedal kommune, teknisk sjef Vang kommune, daglig leder Visit Valdres, økonomisjef Øystre Slidre, kommunalsjef helse og utvikling Vestre Slidre kommune, avdelingsleder Karriere Valdres (sekretær). I perioden har det blitt gjennomført 4 møter. Kompetanse Pluss og andre tiltak mot arbeidslivet Tilrettelagt for kurs for organisasjonen Skog kurs. Minoritetsspråklige Kartlagt med verktøyet "Migratest". Videreført prosjektet "Springbrett" - et samarbeid med kommunene om tilbud om karriereveiledning. "Helsespringbrett" - forberedende fagveiledning i helsearbeiderfaget, Nord-Aurdal og Øystre Slidre kommune. "Krafttak for norsk" - kurs med yrkesrettet norskundervisning for deltakere. "Suggestopedi" - opplæring i metodikk for raskere å lære et nytt språk, sammen med kommunene. Tildelt midler fra Helsedirektoratet for å prøve ut faglig veiledning for minoritetsspråklige i språkpraksis, med Nord-Aurdal kommune. Et tiltak som på lang sikt er forberedelse til å ta fagbrev i Helsefagarbeiderfaget. Arrangert regional fagseminar med temaet "Interkulturell kommunikasjon" Har initiert og deltatt i regionalt tverrfaglig fagforum med vekt på karriereveiledning og arbeid med minoritetsspråklige. 109

110 Notater 110