Sakskart til møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato Tid 15:00 1

2 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 43/14 Hevinger fordelt på fag, avlagte fag- og svenneprøver fordelt på fag og lærekontrakter utløpt i 2013, hvor lærlingen ikke er oppmeldt til prøve 44/14 Krav om lærlingordning ved fylkeskommunale anskaffelser 45/14 Yrkesfagløftet - oppfølging av vedtak i FT-sak 69/14 46/14 Tobakksfri skoletid for elever i videregående skole 47/14 Fremtidig organisering av Elev -og lærlingeombud/mobbeombud 48/14 Tilstandsrapport for videregående opplæring skoleåret /14 Statusrapport for Undervisningsvurderingen Referatsaker 2/14 Referater og diverse annen informasjon fra fylkeselevrådet Orienteringssaker: - Økonomiplanen - Skolestrukturen i et 20-års perspektiv Minner om at det fra kl 12:00-14:15 er dialogmøte med rektorene. Møtet finner sted i fylkestingssalen. 2

3 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 24/14 Yrkesopplæringsnemnda /14 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Hevinger fordelt på fag, avlagte fag- og svenneprøver fordelt på fag og lærekontrakter utløpt i 2013, hvor lærlingen ikke er oppmeldt til prøve Innstilling Lærefag med mange hevinger følges fortsatt opp gjennom kontakt med bransjer, lærebedrifter og opplæringskontor. Årsakene til heving undersøkes nærmere slik at hensiktsmessige tiltak kan settes inn. Butikkslakterfaget, frisørfaget, malerfaget og hestefaget følges opp spesielt på grunn av mange hevinger de siste årene. Fag med stor andel «ikke bestått» følges opp fortsatt. Fag der mange lærekontrakter utløper uten at lærlingen meldes opp til fag- /svenneprøve følges opp videre. Årsakene kartlegges og aktuelle tiltak gjennomføres, slik at lærlingen kan avlegge prøve når det er mulig og vedkommende ønsker det. Sammendrag Med lærlinger menes i saksfremstillingen lærlinger og lærekandidater, med lærekontrakter menes lærekontrakter og opplæringskontrakter. Det legges frem tall for hevinger i 2013 fordelt på fag. For å kunne sammenligne med tilsvarende tall fra tidligere år opereres det med prosent hevede lærekontrakter per løpende lærekontrakter per år. Tallene bør tolkes med forsiktighet. Mange fag har svært varierende tall for heving, da er et viktig å se på utviklingen over flere år for å kunne vurdere hvor alvorlig situasjonen er. Det finnes mange lærefag og de fleste har så få løpende lærekontrakter til enhver tid at det ikke er grunnlag for noen statistisk fremstilling av situasjonen. Det er vanskelig å analysere utviklingen i fag som har mindre enn 10 løpende lærekontrakter i løpet av et år fordi en enkelt heving vil gi veldig stort utslag på statistikken. I saksfremstillingen fokuseres det derfor på fag med minst 10 løpende kontrakter per år. De 10 fagene med høyest andel hevinger i 2013 er samlet i tabell 1 og sammenstilt med disse fagenes tall for 2012, 2011 og 2010, som er hentet fra vedleggene til tidligere års saksfremstillinger. 3

4 Det legges også frem tall for avlagte fag- og svenneprøver for lærlinger (bestått ikke bestått) og gis en oversikt over hvor mange lærlinger som ikke var oppmeldt til prøve ved læretidens utløp. Det søkes å påpeke årsakssammenhenger som kan gi grunnlag for å finne hensiktsmessige tiltak for å redusere frafall. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Det rapporteres årlig til yrkesopplæringsnemnda om hevinger fordelt på fag, avlagte fag- og svenneprøver fordelt på fag og lærekontrakter som utløper uten at lærlingen er oppmeldt til prøve. Problemstillinger og alternativer Hovedutfordringene består i å øke andelen læringer som fullfører og består utdanningen. Hevinger I 2013 var det 2628 løpende kontrakter og 187 som ble hevet. For alle fag (gjennomsnittet) var andelen hevinger 7,1 %. Tilsvarende tall fra tidligere saksframlegg var 7,1 % for 2012, 7,4 % for 2011 og 8,1 % for Tabell 1 Fag med høyest andel hevinger i 2013 Lærekontrakter Løpende Hevet Løpende Hevet Løpende Hevet Løpende Hevet Butikkslakterfag (31%) 18 4 (22%) 21 2 (9,5%) 18 3 (16,7%) Resepsjonsfaget 14 4 (29%) 14 0 (0%) 14 1 (7,1%) 11 1 (10%) Malerfaget 8 2(25%) 8 2 (25,0%) 10 3 (30%) 16 4 (25%) Hestefaget 21 4(19%) 25 5 (20,0%) 25 6 (24,0%) 20 3 (15,0%) Industrimek.fag. 21 4(19%) 18 2 (11,1%) 17 0 (0%) 16 0 (0%) Salgsfaget 68 12(18%) 57 4 (7%) 46 9 (19,6%) 46 5 (10,9%) Murerfaget 25 4(16%) 16 5 (31,3%) 23 2 (8,7%) 25 2 (8,0%) Kokkfaget 58 9(16%) (20%) 66 7 (10,6%) 62 3 (4,8%) Frisør (14%) (19,2%) (20,6%) (19,7%) Servitør 13 1(7,7%) 12 0 (0%) 11 2 (18,2%) 12 1 (8,3%) Tabell 1 viser de 10 fagene som i 2013 hadde størst andel hevede kontrakter. Tallene for de tre foregående årene er tatt med for å vise utviklingen over tid i disse fagene. Tallene i parentes er andel hevede kontrakter per løpende kontrakter. Det er interessant å sammenligne dette tallet for de enkelte fag med gjennomsnittet på 7,1 %. Butikkslakterfaget har høyest andel hevinger med 31 %, og resepsjonsfaget har 29 %. Begge fagene har relativt få løpende kontrakter slik at en enkelt heving gir stort utslag på prosenttallet. Butikkslakterfaget har hatt stor andel hevinger fire år på rad og er dermed et av 4

5 de fagene fylkeskommunen bør være oppmerksom på. Resepsjonsfaget hadde derimot ingen hevinger 2012 og det høye antallet i 2013 er ikke typisk for faget. Tabell 2 gir en oversikt over hvilke fag som hadde høyest andel hevinger i perioden Her ser vi at malerfaget, hestefaget og frisørfaget er blant disse 10 fire år på rad. Sammen med butikkslakterfaget er dette fag som viser vedvarende høye tall for heving. Fagene er uthevet med fet skrift i tabell 2. Situasjonen med stor andel hevinger angår flest frisørlærlinger, da dette er et av de store lærefagene. Frisørfaget viser for øvrig en positiv utvikling med sine 14 % hevinger etter å ha ligget på mellom % de tre foregående årene. Enkelte fag har over flere år hatt en lav andel hevinger. Det gjelder spesielt elektrofagene og mange fag innen bygg- og anleggsteknikk og teknikk og industriell produksjon. Det går igjen også i tallene fra Tabell Fag Løpende Hevet Fag Løpende Hevet Butikkslakterfaget 13 4 (31%) Murerfaget 16 5 (31,3%) Resepsjonsfaget 14 4 (29%) Blomsterdekoratørf (25,0%) Malerfaget 8 2(25%) Butikkslakterfaget 18 4 (22%) Hestefaget 21 4(19%) Malerfaget 8 2 (25%) Industrimekaniker 21 4(19%) Kokkfaget (20%) Salgsfaget 68 12(18%) Hestefaget 25 5 (20,0%) Murerfaget 25 4(16%) Frisørfaget (19,2%) Kokkfaget 58 9(16%) Kontor- og adm.faget 26 3 (11,6%) Frisør (14%) Industrimekanikerf (11,1%) Servitør 13 1(7,7%) Anleggsmaskinmek.f (10,0%) Fag Løpende Hevet Fag Løpende Hevet Malerfaget 10 3 (30,0%) Malerfaget 16 4 (25,0%) Hestefaget 25 6 (24,0%) Blomsterdekoratørfaget 21 5 (23,8%) Frisørfaget (20,6%) Institusjonskokkfaget 14 3 (21,4%) Salgsfaget 46 9 (19,6%) Anleggsmaskinførererf (21,1%) Servitørfaget 11 2 (18,2%) Frisørfaget (19,7%) Anleggsgartnerfaget 31 5 (16,1%) Logistkkfaget 22 4 (18,2%) Anleggsmaskinførerf (13,0%) Butikkslakterfaget 18 3 (16,7%) Logistikk 18 2 (11,1%) Hestefaget 20 3 (15,0%) Bilskadefaget 28 3 (10,7%) Helsearbeiderfaget (10,9%) Kokkfaget 66 7 (%10,6) Salgsfaget 47 5 (10,6%) 5

6 Årsaker til heving Tabell 3 viser de oppgitte årsakene til hevinger, alle fag sett under ett, for de siste fire årene. Når heving av en lærekontrakt registreres må saksbehandler oppgi en av disse kategoriene som tabell 3 viser. Tabell 3 Årsak Hevinger fordelt på årsaker Antall hevet (N = 187) Tall i prosent Antall hevet (N = 176) Tall i prosent Personlige årsaker 71 37, ,9 Feilvalg 36 19, ,8 Annen f.årsak/ikke oppgitt 26 13,8 8 4,5 Flyttet ,8 Brudd på arbeidslivets regler 12 6,4 6 3,4 Kontrakt avsl stryk 2. gang 9 4,8 3 1,7 Økonomiske årsaker 7 3,7 3 1,7 Fått arbeid 5 2,7 7 4 Endret kontraktstype 4 2,1 1 0,6 Begynt på annen skole ,3 Annen f.årsak/ikke oppgitt ,5 Ikke oppgitt ,8 Kontrakt avslut stryk 1. gang Årsak Antall hevet (N = 172) Antall Tall i hevet (N = prosent 180) Tall i prosent Personlige årsaker 53 30, ,6 Feilvalg 29 16, ,1 Annen f.årsak/ikke oppgitt 15 8,7 5 2,8 Flyttet 14 8, Brudd på arbeidslivets regler 8 4,7 7 3,9 Kontrakt avsl stryk 2. gang Økonomiske årsaker 4 2,3 7 3,9 Fått arbeid 18 10,5 12 6,7 Endret kontraktstype 4 2,3 1 0,6 Begynt på annen skole Annen f.årsak/ikke oppgitt 7 4,1 3 1,7 Ikke oppgitt 8 4,7 6 3,3 Kontrakt avslut stryk 1. gang ,6 6

7 «Personlige årsaker» har i årevis vært den vanligste årsaken og ble i 2013 oppgitt ved 40 % av hevingene. Mange årsaker kan skjule seg bak denne kategorien lærlingens fysiske og psykiske helse, men også kritikkverdige forhold ved lærebedriften som igjen kan påvirke lærlingens trivsel og helsetilstand negativt. «Feilvalg» er også en hyppig oppgitt årsak til heving. 19 % av hevingene skyldes feilvalg. Feilvalg indikerer ikke nødvendigvis frafall, det kan også dreie seg om et omvalg. Men et omvalg har uansett negative økonomiske konsekvenser for både fylkeskommunen og lærlingen. Det er svært positivt at antallet kontrakter som avsluttes fordi lærlingen har «fått arbeid» minker for andre året på rad. Når lærlinger går ut i det ordinære arbeidslivet før læretida er utløpt er det stor sjanse for at utdanningen ikke blir fullført. Kategoriene «annen frafallsårsak» og «ikke oppgitt» brukes i totalt 14 % av hevingene i Disse kategoriene kan skjule ulike reelle årsaker til heving og gir derfor et litt unøyaktig bilde av virkeligheten. Det kan være vanskelig å avdekke den egentlige årsaken til at en kontrakt heves. Ofte spiller flere forhold inn samtidig. Det er grunn til å anta at oppgitte årsaker til heving varierer fra fag til fag. Det er imidlertid vanskelig å si noe om slike tendenser på grunnlag av en årlig rapport om tall for hevinger. Tallmaterialet blir for lite til at man kan analysere det ved hjelp av statistiske metoder. Det er grunn til å være forsiktig med å dra konklusjoner om de reelle årsakene til at lærlinger hever sine lærekontrakter på grunnlag av de kategoriene av årsaker som registreres i Vigo. Flere årsaker kan spille inn samtidig og føre til at en kontrakt heves. Det er ikke opplagt hvilken kategori som er mest riktig å bruke i hvert tilfelle. Det er svært interessant å vite om en heving innebærer frafall, altså at den påbegynte utdanningen faktisk ikke fullføres, men få av disse kategoriene sier noe om det. Bare videre oppfølging kan gi svar på om de enkelte lærlingene fullførte sin videregående opplæring eller ikke. Avlagte fag- og svenneprøver Tabell 4 viser en oversikt over prøveresultater for lærlinger i fag der det ble avlagt minst 10 prøver. Fagene er ordnet etter høyeste strykprosent i Det er interessant å se tallene for de enkelte fagene sammenlignet med tallene for stryk i alle fag samlet. Gjennomsnittstallet har de siste tre årene sett slik ut: 2013: 41/986 = 4,2 % 2012: 55/764 = 7,2 % 2011: 90/958 = 9,4 % 2010: 75/966 = 7,8 % Fagene med høyest strykprosent i 2013 var salgsfaget (13,6%), kokkfaget (10,7%), anleggsmaskinførerfaget og logistikkfaget (begge 10%). De to førstnevnte viser vedvarende høy strykprosent. Situasjonen for de to sistnevnte er mer usikker fordi dette er små fag som ofte har færre enn 10 avlagte prøver per år. Frisørfaget og elektrikerfaget har hatt høy strykprosent i flere år men hadde oppsiktsvekkende lite stryk i 2013 henholdsvis 6,3 % og 3,5 %. 7

8 Tabell 4 Strykprosent avlagte prøver Lærefag Bestått Stryk Total Stryk% Stryk% Stryk% Stryk% Salgsfaget ,6 15,8 7,1 11,8 Kokkfaget ,7 4,8 19,4 15 Anleggsmaskinførerfaget * * 8,3 Logistikkfaget * * * Flysystemmekanikerfaget ,7 10 * 0 Bilskadefaget ,7 0 13,3 0 Frisørfaget ,3 16,1 8,8 15,5 Helsearbeiderfaget ,7 4,4 4,9 IKT-servicefaget ,9 10,9 7,5 2,8 Elektrikerfaget ,5 15, Rørleggerfaget ,6 11,6 7,1 10 Barne- og ungdomsarbeiderfaget ,4 5,3 1,4 4,3 Reiselivsfaget ,9 2,2 0 0 Tømrerfaget ,6 4,4 9,9 4,4 Bilfaget, lette kjøretøy ,5 1,3 2,9 6,3 Ambulansefaget ,5 0 0 Anleggsgartnerfaget ,7 0 0 Automatiseringsfaget,VERDISK * * Bilfaget, tunge kjøretøy Yrkessjåførfaget * * * I bilfaget, tunge kjøretøy har ingen strøket til fagprøven de siste fire årene. Som med tall for hevinger er det store variasjoner fra år til år. Tallmaterialet for denne saksfremstillingen sier ikke noe om mulige årsaker til at noen fag har mer stryk enn andre fag. Lærlinger som ikke er oppmeldt til prøve ved læretidens utløp Vedlegg 4 viser hvor mange lærlinger som hadde utløpsdato for sin lærekontrakt i 2013 og som fortsatt ikke var oppmeldt til prøve per 17. oktober Tallene for 2013 viser at 50 lærlinger ikke var oppmeldt til prøve ved læretidens utløp, mot 46 i 2012, 65 i 2011 og 41 i Tallene varierer fra år til år uten å vise noe utpreget mønster. Tømrerfaget har flest ikke oppmeldte (7), men det er ikke spesielt dramatisk da tømrerfaget er det største lærefaget. Det er ellers noe oppsiktsvekkende at 3 lærlinger ikke er oppmeldt til prøve i et så lite fag som hestefaget. Frisørfaget skiller seg ut på statistikken med 5 lærlinger som ikke er oppmeldt til prøve. Frisørfaget toppet denne statistikken også i 2010, 2011 og Frisørfaget skiller seg ut med dårlige tall på alle de tre variantene av frafall som denne saksfremstillingen omhandler. Likevel viser 2013 en positiv utvikling for faget på alle disse områdene i forhold til 2012: 8

9 andelen hevinger gikk ned fra 19,2% til 14 %, strykprosenten gikk betydelig ned: fra 16,1 % til 6,3 %, og antall ikke oppmeldte til prøve gikk ned fra seks til fem lærlinger. Tiltak for å redusere hevinger og stryk og øke andelen som avlegger fag-/svenneprøve Akershus fylkeskommune er i kontinuerlig dialog og samarbeid med bransjer og opplæringskontor. Samarbeidet har hatt som mål å kartlegge spesielle (fag-/bransjespesifikke) utfordringer, opprettholde fokuset på frafallsproblematikken, få en tettere oppfølging av lærlinger og kursing/kompetanseheving av bedrifter. Individuelt tilpasset og tilrettelagt opplæring i skolen og alternative løp, slik som lærekandidatordningen, brukes i økende grad for å gjøre flere i stand til å fullføre og oppnå en planlagt sluttkompetanse. Det er også opprettet intensiv- og kvalifiseringskurs ved flere av de videregående skolene. Kandidater som ikke har bestått ett eller flere fag vil få muligheten til å kvalifisere seg gjennom disse kursene. Det har vist seg at det største frafallet ikke skjer på de områdene som denne saken fremstiller, men i overgangen fra Vg2 til lære. Når elevene først får læreplass er det samlede frafallet ikke alarmerende høyt. Det er naturlig at en viss andel lærlinger hever kontrakten, stryker til fagprøve eller unnlater å melde seg opp til fagprøve ved læretidens utløp. Akershus fylkeskommune har derfor satt i gang flere tiltak som innebærer tettere oppfølging av søkerne ved overgangen fra Vg2 til læreplass. Disse tiltakene samt flere vil bli en viktig del av et nytt strategidokument knyttet til Yrkesfagløftet som fremmes som egen sak til Hovedutvalget for utdanning og kompetanse i november Fylkesrådmannens anbefalinger Det bør utvises forsiktighet ved tolkning av tall på hevinger, ikke beståtte prøver og lærekontrakter som utløper uten at lærlingen meldes opp til prøve. Det er behov for systematisk kartlegging av lærlingers skolebakgrunn der disse hever kontrakten, stryker til fag-/svenneprøve eller unnlater å melde seg opp til fagprøve, og dette bør ses i sammenheng med andre forhold, blant annet rapporterte årsaker til hevinger. Fylkesrådmannen anbefaler at fag med høy andel hevinger, ikke beståtte fag-/svenneprøver og lærlinger som ikke meldes opp til prøve fortsatt følges særskilt opp. Det bør løpende vurderes hvilke fag det gjelder og ses i forhold til utvikling over tid. Fag med markant høye tall på ett eller flere av disse områdene bør følges opp gjennom kontakt med bransjer, bedrifter og opplæringskontor, og det bør løpende vurderes hvilke tiltak som kan gjennomføres for å bedre situasjonen. At feilvalg oppgis som nest hyppigste årsak til heving av lærekontrakt understreker behovet for god rådgivning og veiledning i skolen. Fokus på faget prosjekt til fordypning vil på sikt kunne redusere feilvalg. Fylkesrådmannen mener at det bør være rom for ungdom til å endre utdanningsønske, men god rådgivning i skolen vil kunne bidra til å redusere omvalgene. Fag med høy strykprosent følges opp videre Det er viktig at lærekandidatordningen vurderes for elever som har så svak skolebakgrunn at full fag- eller svenneprøve er et urealistisk mål. 9

10 Fylkesrådmannen mener det er viktig at kontrakter som utløper uten at lærlingen meldes opp til fag-/svenneprøve følges opp. Det bør legges til rette for at lærlingen kan avlegge prøve når vedkommende ønsker dette og det er praktisk mulig. Oslo, Tron Bamrud Fylkesrådmann Saksbehandler: Kathrine Liland Utrykte vedlegg: ingen Vedlegg Vedlegg 1 Hevinger Vedlegg 2 Årsaker til heving Vedlegg 3 Avlagte prøver Vedlegg 4 Ikke oppmeldt til prøve 10

11 Vedlegg 1 Løpende lærekontrakter og hevinger 2013 Fag Løpende Hevede kontrakter kontrakter Aktivitørfaget 2 Ambulansefaget 29 Anleggsgartnerfaget 34 2 Anleggsmaskinførerfaget 26 1 Anleggsmaskinmekanikerfaget 11 Asfaltfaget 1 Automatiseringsfaget 42 Avionikerfaget 8 Bakerfaget 2 Barne- og ungdomsarbeiderfaget Betongfaget 6 Bilfaget, lette kjøretøy Bilfaget, tunge kjøretøy 47 1 Billakkererfaget 18 1 Bilskadefaget 27 Blomsterdekoratørfaget 19 2 Bunadtilvirkerfaget 1 Butikkslakterfaget 13 4 CNC-maskineringsfaget 14 Dataelektronikerfaget 18 Elektrikerfaget Elektroreparatørfaget 1 Energimontørfaget 17 Energioperatørfaget 1 Feierfaget 2 Fjell- og bergverksfaget 2 1 Flymotormekanikerfaget 3 Flystrukturmekanikerfaget 5 Flysystemmekanikerfaget 24 1 Fotograffaget 2 1 Frisørfaget Gjenvinningsfaget 2 Glassfaget 4 Glasshåndverkerfaget 1 Helsearbeiderfaget Hestefaget 21 4 Hjulutrustningsfaget 3 1 Hovslagerfaget 3 1 IKT-servicefaget 88 7 Industriell matproduksjon 2 Industriell overflatebehandling 1 Industrimalerfaget 1 Industrimekanikerfaget 21 4 Industrimontørfaget 4 11

12 Industrisnekkerfaget 1 Institusjonskokkfaget 25 2 Kjemiprosessfaget 8 Kjole- og draktsyerfag 2 Kokkfaget 58 9 Konditorfaget 10 Kontor- og administrasjonsfaget 27 1 Kulde- og varmepumpemontørfaget 2 Landbruksmaskinmekanikerfaget 11 1 Logistikkfaget 26 3 Låsesmedfaget 5 Malerfaget 8 2 Mediegrafikerfaget 11 Motormekanikerfaget 2 Motorsykkelfaget 1 Murerfaget 25 4 Møbelsnekkerfaget 12 1 Møbeltapetsererfaget 3 Platearbeiderfaget 9 Produksjonselektronikerfaget 1 Produksjonsteknikkfaget 6 Profileringsdesignfaget 3 Pølsemakerfaget 2 Reiselivsfaget Renholdsoperatørfaget 1 Resepsjonsfaget 14 4 Reservedelsfaget 12 1 Rørleggerfaget Salgsfaget Salmakerfaget 1 Seilmakerfaget 2 Servitørfaget 13 1 Sikkerhetsfaget 1 Skogfaget 4 1 Slakterfaget 2 Smedfaget 3 1 Storurmakerfaget 1 Sveisefaget 8 Taksidermistfaget 1 1 Taktekkerfaget 3 Tavlemontørfaget 1 Telekommunikasjonsmontørfaget 24 1 Termoplastfaget 1 Trevare- og bygginnredningsfaget 2 1 Trykkerfaget 2 1 Tømrerfaget Urmakerfaget 2 Vei- og anleggsfaget 6 1 Ventilasjons- og blikkenslagerfaget 5 2 Verktøymakerfaget 2 12

13 Yrkessjåførfaget 38 5 Total

14 Vedlegg 2 Hevinger oppgitte årsaker Årsak Antall hevinger Personlige årsaker 71 Feilvalg 36 Annen f.årsak/ikke oppgitt 26 Flyttet 17 Brudd på arbeidslivets regler 12 Kontrakt avsl stryk 2. gang 9 Økonomiske årsaker 7 Fått arbeid 5 Endret kontraktstype 4 Totalt

15 Vedlegg 3 Avlagte prøver 2013 Lærefag Bestått Ikke bestått Total Utdanningsprogram Aktivitørfaget 3 3 BA Ambulansefag DH Anleggsgartne EL Anleggsmaski HO Anleggsmaski 6 6 MK Automatiserin NA Avionikerfage 6 6 RM Barne- og ung SS Betongfaget 3 3 TP Bilfaget, lette Total Bilfaget, tunge Billakkererfag Bilskadefaget Blomsterdeko 5 5 Brønnfaget, m 1 1 Butikkslakterf Dataelektroni Elektrikerfage Elektrorepara 6 6 Energimontør 4 4 Feierfaget Flymotormeka 2 2 Flystrukturme 1 1 Flysystemmek Fotograffaget 3 3 Frisørfaget Helsearbeider Hestefaget 7 7 Hovslagerfage 1 1 IKT-servicefag Industriell ma 1 1 Industriell ove 1 1 Industrimekan Industrimontø 1 1 Institusjonsko 7 7 Kjemiprosessf 2 2 Kokkfaget Konditorfaget 3 3 Kontor- og ad 8 8 Laboratoriefag 1 1 Landbruksmas 3 3 Logistikkfaget Malerfaget Mediegrafiker

16 Motormekani 1 1 Murerfaget 4 4 Møbelsnekker 1 1 Møbeltapetse 1 1 NDT-kontrollø 1 1 Platearbeider Produksjonste 1 1 Profileringsde 2 2 Pølsemakerfa 1 1 Reiselivsfaget Resepsjonsfag 7 7 Reservedelsfa 4 4 Rørleggerfage Salgsfaget Servitørfaget 5 5 Signalmontørf 1 1 Sikkerhetsfage Sjømathandle 1 1 Smedfaget 1 1 Sveisefaget Telekommuni Trevare- og by 1 1 Trykkerfaget 1 1 Tømrerfaget Urmakerfaget 1 1 Vei- og anlegg 4 4 Verktøymaker 1 1 Yrkessjåførfag Total

17 Avlagte prøver 2013 Bestått Ikke bestått Total

18 Vedlegg 4 Læretid utløpt i ikke oppmeldt til prøve per Fag Antall Ambulansefaget 1 Anleggsgartnerfaget 3 Anleggsmaskinførerfaget 1 Anleggsmaskinmekanikerfaget 1 Barne- og ungdomsarbeiderfaget 2 Betongfaget 2 Bilfaget, lette kjøretøy 1 Billakkererfaget 1 Bilskadefaget 1 CNC-maskineringsfaget 1 Dataelektronikerfaget 2 Elektrikerfaget 2 Frisørfaget 5 Helsearbeiderfaget 2 Hestefaget 3 Hovslagerfaget 1 IKT-servicefaget 1 Kokkfaget 1 Låsesmedfaget 1 Mediegrafikerfaget 2 Motormekanikerfaget 1 Reiselivsfaget 1 Rørleggerfaget 1 Salgsfaget 1 Servitørfaget 1 Sveisefaget 1 Telekommunikasjonsmontørfaget 1 Tømrerfaget 7 Verktøymakerfaget 1 Servitørfaget 1 Totalt 50 18

19 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 107/14 Fylkesting /14 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /14 Yrkesopplæringsnemnda Krav om lærlingordning ved fylkeskommunale anskaffelser. Innstilling Akershus fylkeskommune avventer juridiske avklaringer fra Nærings- og fiskeridepartementet vedrørende Oslo kommunes og NHOs henvendelse til departementet om lærlingklausulen samt høringen om NOU 2014: 4 Enklere regler bedre anskaffelser. Akershus fylkeskommune retter samtidig en henvendelse til departementet med anmodning om endring av forskrift om offentlige anskaffelser 3-11 (3). Sammendrag Sett i lys av det store behovet for fagarbeidere i årene framover, har både fylkesrådmannen og fylkespolitikerne i Akershus uttrykt bekymring rundt den synkende søkningen til yrkesfag. Fylkesrådmannen ønsker å ta i bruk effektive virkemidler som kan bidra til å skaffe flere læreplasser og til at flere ungdommer gjennomfører videregående opplæring med fag- /svennebrev. Ett virkemiddel kan være endringer i dagens retningslinjer knyttet til anskaffelser i fylkeskommunal regi, slik fylkestinget i Akershus har gitt tydelige signaler om gjennom et uttrykt ønske om en innskjerping av fylkeskommunens lærlingklausul. Saken omhandler bakgrunnen for innføringen av en «lærlingklausul» i Norge og formålet med en slik klausul. Det vises til tidligere politiske saker og vedtak i fylkestinget i 2009 om lærlingordning ved fylkeskommunale anskaffelser og til bestemmelser som er innlemmet i fylkeskommunens rammeavtaler. I saksframlegget omtales også forarbeidene til lov og forskrift om offentlige anskaffelser, der det blant annet pekes på at det eksisterer usikkerhet rundt effekten av en lærlingklausul. Til tross for utfordringer i forbindelse med praktisering av lærlingklausuler, har Oslo gjennomført innskjerpinger ved å fatte vedtak om bruk av lærlinger ved oppfyllelse av kontrakt med kommunen. I saksframlegget vises det til at Oslo har henvendt seg til Nærings- og fiskeridepartementet med ønske om en oppheving av den eksisterende lærlingklausulen i forskrift til lov om offentlige anskaffelser 3-11 (3) for å skaffe handlingsrom for en slik innskjerping. Også NHO har henvendt seg til departementet og har i sitt notat utarbeidet forslag til en ny klausul, slik også mindretallet i utvalget i NOU 2014: 4 Enklere regler - bedre anskaffelser har gjort. 19

20 Fylkesrådmannen mener det er viktig med en lærlingklausul som fungerer etter hensikten. Derfor foreslår fylkesrådmannen at Akershus fylkeskommune retter en henvendelse til Nærings- og fiskeridepartementet med anmodning om at forskrift om offentlige anskaffelser 3-11 (3) endres, slik at det kan skaffes handlingsrom for en innskjerping, og Akershus fylkeskommunes praksis kan harmoniseres med Oslo kommunes når det gjelder krav om lærlingordning og inntak av lærlinger ved offentlige anskaffelser. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Lærlingordningen og lærlingklausuler Innføringen av lærlingklausuler i Norge har sin bakgrunn i innføringen av Reform 94. Gjennom reformen ble fag- og yrkesopplæringen et samarbeid mellom myndighetene og arbeidslivets parter, der partene i fellesskap tok ansvar for utvikling og gjennomføring av utdanningen. Det ble satt som mål at hver tredje ungdom skulle gå gjennom lærlingordningen (en dobling av nivået fra før reformen). Denne sterke ekspansjonen var foranledningen til at utdanningsmyndighetene og partene vurderte om innføring av en lærlingklausul ville kunne bidra til å dekke behovet for læreplasser. Ot.prp. nr. 71 ( ) Om lov om offentlige anskaffelser viser bakgrunnen for innføringen av lærlingklausulen i forskriften 3-11 (3), da utvalget fikk i mandat å vurdere «om det skal innføres en lærlingklausul i det statlige anskaffelsesregelverket.» Formålet med vurderingen var «å finne ut om et krav om bruk av lærlinger ved statlige anskaffelser kan bidra til å dekke behovet for lærlingplasser i Norge som følge av Reform 94.» Også NOU 1997:21 Offentlige anskaffelser framhever dette målet, idet utvalget skriver: «Målet med en lærlingklausul må være å skape varige lærlingplasser.» Lærlingklausul ved gjennomføring av fylkeskommunens byggeprosjekter fylkestingssak i I forbindelse med at regjeringen innførte en tiltakspakke etter finanskrisen i 2007, ble det behandlet to politiske saker i fylkestinget i Akershus i På bakgrunn av FT-vedtak i sak 14/09 Regjeringens tiltakspakke fordeling av midler til vedlikehold og rehabilitering av skolebygg, ble det fremmet en sak som omhandlet bruk av lærlingklausul i forbindelse med gjennomføring av fylkeskommunens byggeprosjekter i FT-sak 26/09 Regjeringens tiltakspakke lærlingordning oversendte forslag fra FT Fylkestinget vedtok følgende i saken: I forbindelse med gjennomføring av fylkeskommunens byggeprosjekter skal det, dersom det er et klart definert behov for lærlingplasser i den aktuelle bransje, stilles som et kontraktsvilkår at leverandøren har offentlig godkjent lærlingordning. Dette gjelder likevel bare for oppdrag som utføres i Norge av norsk leverandør. I saksframlegget ble det listet opp lovmessige begrensninger med hensyn til det offentliges adgang til å stille slike kontraktsvilkår: Krav om tilknytning til lærlingordning kan ikke stilles som kvalifikasjonskriterium eller tildelingskriterium i en anbudsrunde, men kun som kontraktsvilkår i forhold til den leverandør som er blitt valgt Forutsetningen er at leverandøren er norsk Forutsetningen er videre at det er et klart definert behov for lærlingplasser i den aktuelle bransje Det kan ikke kreves at leverandøren skal ta opp en eller flere lærlinger, eller at lærlingordningen skal gjelde bestemte fag. Det som kan kreves, er at lærlingordningen er innenfor den aktuelle bransje. 20

21 Bestemmelsene i FT-saken er siden innlemmet i fylkeskommunens rammeavtaler. Interpellasjon om krav om lærlingordning ved fylkeskommunale anskaffelser, mai I fylkestingsmøtet den ble det fremmet en interpellasjon om krav til lærlingordning ved anskaffelser. Det ble bedt om at Akershus fylkeskommune stiller krav i utlysninger om at entreprenører som får oppdrag av/i fylkeskommunen må ha en lærlingordning og lærlinger for å få oppdrag, og at samme krav også bør gjelde ved større anskaffelser. I tillegg ble fylkesordføreren bedt om å ta initiativ overfor kommunene i Akershus og oppfordre dem til å gjøre «det samme». Fylkesordføreren varslet i sitt svar at en ny sak ville bli lagt fram for fylkestinget. I saken skulle i lærlingklausulen vurderes på nytt slik at det vil kunne utarbeides nye og innskjerpede retningslinjer for praktiseringen av lærlingklausulen i Akershus fylkeskommune i forbindelse med gjennomføring av fylkeskommunens byggeprosjekter. Saken skulle også omhandle eventuelle muligheter for å stille krav i utlysningen ved større anskaffelser. Videre lovet fylkesordføreren å ta initiativ overfor kommunene i Akershus med henblikk på å drøfte bruken av lærlingklausul også i fylkets kommuner. Saker knyttet til samfunnskontrakten for flere læreplasser tilleggsvedtak om initiativ overfor kommunene om å vedta en lærlingklausul. I septembermøtene 2014 ble det fremmet tre saker for YON, HU-UTD og FT knyttet til samfunnskontrakten. I saken 69/14 Samfunnskontrakten for flere læreplasser - styrking av samarbeidet med opplæringskontorene og næringslivet i regionen for å øke antall læreplasser vedtok fylkestinget et tilleggsforslag fra HU-UTD, der oppfordringen om å ta initiativ overfor kommunene ble gjentatt: Det tas initiativ overfor kommunene til også å vedta en lærlingeklausul. Etter fylkestingets behandling og vedtak i foreliggende sak, vil fylkesrådmannen ta kontakt med kommunene vedrørende lærlingklausul ved kommunale anskaffelser. Problemstillinger og alternativer Oslo kommunes innskjerping av lærlingklausulen I byrådsavdeling for finans ble det den fattet vedtak om krav om bruk av lærlinger ved oppfyllelse av kontrakt med Oslo kommune, byrådssak 4/2014. Det ble besluttet at det «i relevante kontrakter» skal stilles «skjerpede og mer konkrete læreplasskrav» til leverandører som utfører oppdrag for Oslo kommune. Det skal fortsatt være «et klart behov for lærlinger» i bransjen som benyttes for å utføre et oppdrag. Den enkelte virksomhet holdes ansvarlig for å sørge for at det «i størst mulig grad» stilles krav om bruk av «et konkret antall lærlinger/lignende praksisplass i utdanningsløp» ved utførelsen av oppdraget. Lærlingkravet gjelder både hovedleverandør og underleverandør, og kontraktsklausulene skal legge til rette for «effektiv kontroll» og «effektive sanksjoner». Det innføres et «følg eller forklar»-prinsipp i kommunens virksomheter (unnlatelse av å oppfylle kravet skal grunngis). Oslo skal gjøre endringer i kommunens standardkontrakter og veiledning til disse, og det skal utarbeides en revidert veileder for bruk av klausuler og kontraktsoppfølging knyttet til læreplasskrav. I forbindelse med byrådsvedtaket henvendte Oslo kommune seg den til Nærings- og fiskeridepartementet ved Konkurransepolitisk avdeling. I brevet anmodet byråden for finans departementet om en oppheving av forskrift om offentlige anskaffelser 3-11 (3): «Jeg mener at EU-/EØS-retten gir handlingsrom for å stille mer inngående læreplass-/tilsvarende krav enn det den norske særbestemmelsen i FOA 3-11 (3) gir inntrykk av. På bakgrunn av dette, anmoder jeg om at Nærings- og fiskeridepartementet så snart som mulig initierer en opphevelse av den norske særbestemmelsen, slik at norske offentlige oppdragsgivere fullt ut kan utnytte det handlingsrommet som EU-/EØS-retten gir på dette området.» 21

22 NHOs forslag til ny lærlingklausul NHO sendte den et notat til Nærings- og fiskeridepartementet med forslag om at en ny lærlingklausul tas inn i anskaffelsesforskriften. Forskjellen fra dagens bestemmelser er at NHO foreslår at det skal stilles krav om et visst antall lærlinger knyttet til gjennomføringen av den enkelte kontrakt og ikke bare at leverandøren er tilknyttet en lærlingordning. NHO mener kravet om lærlinger også må gjelde underleverandører. Begrunnelsen er at dagens bestemmelser har vist seg ikke å bidra til flere læreplasser hos leverandørene som er godkjente lærebedrifter. I tillegg foreslår NHO at kravet skal stilles både til norske leverandører og leverandører fra EU- /EØS-land, såfremt dette er forenlig med EØS-retten. NHO har utformet forslag til en ny lærlingklausul, som innebærer tilføyelser til/endring av dagens 3-11 (3) i FOA: «For arbeid som skal utføres i Norge, kan oppdragsgiver sette som betingelse for gjennomføringen av kontrakten at leverandør skal være tilknyttet en offentlig godkjent lærlingordning og ha en eller flere lærlinger i arbeid knyttet til kontraktens utførelse. Slik betingelse kan likevel bare settes dersom det er et definert behov for lærlingplasser i den aktuelle bransje. Betingelsene forutsetter at kravet er forenlig med EØS-retten.» NOU 2014: 4 Enklere regler bedre anskaffelser NOU 2014: 4 Enklere regler bedre anskaffelser. Forenkling av det norske anskaffelsesregelverket ble avgitt til Fiskeri- og næringsdepartementet den 10. juni To av medlemmene i Forenklingsutvalget mener forskriftsbestemmelsen om lærlingklausul i anskaffelsesforskriften 3-11 tredje ledd må bestå, men med en endring som innebærer at kravet kan stilles til alle leverandører og ikke bare er begrenset til norske. En slik klausul kan etter dette mindretallets mening utarbeides i tråd med EØS-retten, slik at oppdragsgivere kan benytte lærlingklausul når tre betingelser er oppfylt. Disse betingelsene er: Kravet overholder EU/EØS-retten, det vil si at det er proporsjonalt og ikke diskriminerende. Kravet er knyttet til kontraktens utførelse og skal gjelde for hele kontraktskjeden. Kravet er offentliggjort i kunngjøringen og i konkurransegrunnlaget. De tre betingelsene er likelydende med betingelsene NHO lister opp i sitt notat. I NOU-en pekes det på, blant annet med henvisning til SSBs rapport 2013/48, at Norge har et stort behov for faglært arbeidskraft i framtida, slik at det vil være et stort behov for lærlinger og læreplasser i årene som kommer. Videre vises det til at rundt en tredjedel av søkere til læreplass ikke får dette, og at etablering av flere læreplasser derfor er avgjørende i arbeidet med å skaffe den kvalifiserte arbeidskraften Norge har behov for. Her vises det også til samfunnskontrakten for flere læreplasser, og til at «(e)t av tiltakene i Samfunnskontrakten er økt bruk av lærlingklausuler ved utlysning av konkurranse.» Mindretallets forslag samsvarer med NHOs forslag i det ovenfor nevnte notatet, og deres forslag til ny klausul i FOA er også i overensstemmelse med NHOs forslag: «For arbeid som skal utføres i Norge, kan oppdragsgiver sette som betingelse for gjennomføringen av kontrakten at leverandøren skal være tilknyttet en offentlig godkjent lærlingordning eller tilsvarende ordning i det land leverandøren kommer fra. Oppdragsgiver kan sette som betingelse for gjennomføring av kontrakten at leverandøren skal forplikte seg til å ta inn lærlinger i tilknytning til kontrakten. Slike betingelser kan kun settes dersom det er et klart definert behov for lærlingplasser i den aktuelle bransje.» 22

23 Flertallet av medlemmene i Forenklingsutvalget mener imidlertid at det ikke er nødvendig å regulere bruk av lærlinger i anskaffelsesregelverket. Begrunnelsen er at oppdragsgivere ikke trenger oppfordringer i lov eller forskrift om bruk av lærlingklausuler, og at det de trenger, er virkemidler og konkret veiledning om hvordan de best kan legge til bruk for lærlinger, dersom de ønsker å stille krav knyttet til dette. Forenklingsutvalgets rapport (NOU-en) har vært på høring, med høringsfrist Akershus fylkeskommune og lærlingklausulen Fylkestinget i Akershus har gitt tydelige signaler om at det ønsker en innskjerping av fylkeskommunens lærlingklausul, slik den er formulert i vedtaket i FT-sak 26/09. Politikerne har uttrykt bekymring rundt den synkende søkningen til yrkesfag, særlig innen byggfag, manglende ansvarstaking i bransjen, bruk av utenlandsk arbeidskraft og problemer rundt sosial dumping. De har påpekt at det er behov for dyktige fagfolk i framtida, og mener både bransjene og fylkeskommunen må ta et større ansvar. Det har vært hevdet at lærlingklausulen ikke har ønsket effekt, og at begrensningene i kravene til leverandørene er for mange. Særlig gjelder dette at det ikke kan kreves at leverandøren skal ta inn en eller flere lærlinger. I sitt svar på interpellasjonen om lærlingklausulen i mai 2014, ga fylkesordføreren uttrykk for et ønske om å harmonisere praktiseringen av lærlingklausulen med Oslo, og viste samtidig til at en innskjerping er i overensstemmelse med ett av tiltakene i samfunnskontrakten for flere læreplasser. Lærlingklausulen har vært utredet administrativt, og fylkesadvokaten i Akershus har gjort en juridisk vurdering av mulighetene for å innskjerpe dagens praksis i fylkeskommunen i notatet Bruk av «lærlingklausul» ved anskaffelser som foretas av Akershus fylkeskommune rettslige forhold. Notatet er vedlagt saken, og det vises her til notatet i sin helhet. Konsekvenser ved innskjerping av lærlingklausulen Ett virkemiddel som kan bidra til flere læreplasser og til at flere ungdommer gjennomfører videregående opplæring med fag-/svennebrev kan være innskjerping av dagens retningslinjer rundt anskaffelser i fylkeskommunal regi, og da spesifikt knyttet til det som omtales som lærlingklausulen. Strengere regler, slik Oslo har innført, kan bidra til flere lærlinger i offentlig sektor. I Ot.prp. nr. 71 ( ) støttet departementet utvalgets syn i NOU 1997:21 og hevdet at det ikke fins tilstrekkelige holdepunkter for at en lærlingklausul vil ha den ønskede effekt. I dag er det imidlertid, særlig med henvisning til situasjonen i bygg- og anleggsbransjen, bred politisk enighet om at dagens praktisering av lærlingklausuler bør innskjerpes. Også samfunnskontrakten for flere læreplasser målbærer troen på at en innskjerpet lærlingklausul i FOA 3-11 (3) vil kunne bidra i å nå målsettingen om 20 prosent flere læreplasser på nasjonalt nivå innen utgangen av Akershus fylkeskommune ønsker nye og bedre retningslinjer, en lærlingklausul som faktisk fører til at inntaket av lærlinger i forbindelse med offentlige anskaffelser øker. Oslo kommunes og NHOs henvendelser er fortsatt til behandling i departementet, og høringen om NOU 2014: 4 er, når dette saksframlegget skrives, ikke avsluttet. De juridiske mulighetene for og konsekvensene av en slik innskjerping er således ikke endelig avklart i departementet. Med utgangspunkt i dagens regelverk (FOA 3-11 (3)) er det viktig å peke på mulige konsekvenser av en innskjerpet praksis rundt bruk av lærlinger ved fylkeskommunale anskaffelser. Fylkesadvokaten i Akershus omtaler det slik i sitt notat (s. 4, 5. avsnitt): Hva ville bli konsekvensen om AFK, på tross av forskriftens 3-11 tredje ledd, skulle innføre et krav om at bedriften faktisk må ha tatt inn lærlinger ved gjennomføringen av kontrakten? En kontrakt som ble tildelt en bedrift i konkurranse med andre ville være gyldig også om bedriften ikke ville ha fått oppdraget om klausulen tenkes vekk fra konkurransegrunnlaget. Samtidig ville imidlertid AFK kunne pådra seg et erstatningsansvar overfor den leverandør som ville ha fått kontrakten under samme forutsetning. 23

24 Og videre om erstatningsbeløps størrelse (nederst s. 4 og s. 5): ( ) Kravet ville dermed i utgangspunktet kunne dekke tapt fortjeneste og i utgangspunktet tap av dekningsbidrag fra oppdraget til leverandørens indirekte driftskostnader. Vurdert ut fra vanlige marginer i byggenæringen, ville man i praksis kunne komme opp i erstatningsbeløp tilsvarende prosent av kontraktssummen i et kontraktsforhold. Det er således tale om potensielt store erstatningsbeløp. En innskjerpet lærlingklausul der det stilles krav om at leverandøren skal ha lærlinger i bedriften under gjennomføring av kontrakten, vil etter fylkesadvokatens vurdering være i strid med dagens forskrift (jf. notatet avsnitt 5. Konklusjon). Når det gjelder ønsket om at en innskjerpet lærlingklausul også skal gjelde «større anskaffelser», slik det bes om i den tidligere nevnte interpellasjonen i fylkestinget, vil fylkesrådmannen påpeke at byrådsvedtaket i Oslo innebærer en forutsetning om at det skal være «et klart behov for lærlinger i bransjen». Denne forutsetningen, som for øvrig per i dag gjelder i Akershus fylkeskommune, jf. vedtaket i FT-sak 26/09, vil være førende for hva slags type anskaffelser det er snakk om. Eksempler på mulige områder er bygge-entrepriser og veiarbeider. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen ønsker å ta i bruk effektive virkemidler og tiltak som kan bidra til å skaffe flere læreplasser og til at flere ungdommer gjennomfører videregående opplæring med fag- /svennebrev. Fylkesrådmannen ser med bekymring på situasjonen innen bygg- og anleggssektoren og på den sterke nedgangen i søkningen til utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk. Denne nedgangen vil i sin tur resultere i enda færre søkere til læreplass i lærefagene innen dette utdanningsprogrammet. Dette er alvorlig med tanke på det store behovet for fagarbeidere i årene framover. En innskjerping av lærlingklausulen, slik fylkestingspolitikerne har bedt om, kan være et egnet virkemiddel. Etter fylkesrådmannens syn er det viktig å ha en lærlingklausul som fungerer etter hensikten, det vil si som fører til flere læreplasser og et økt antall lærlinger i forbindelse med fylkeskommunale entrepriser. I tillegg kan en slik innskjerping bidra til å øke statusen for yrkesfagene generelt og for de ulike lærefagene i bransjen spesielt. En innskjerpet lærlingklausul der det stilles krav om at leverandøren skal ha lærlinger i bedriften under gjennomføring av kontrakten, vil etter fylkesadvokatens vurdering være i strid med dagens forskrift. Akershus fylkeskommune bør derfor rette en henvendelse til Nærings- og fiskeridepartementet med anmodning om å endre dagens forskrift; forskrift om offentlige anskaffelser 3-11 (3). Før tiltak gjennomføres bør en avvente juridiske avklaringer fra Nærings- og fiskeridepartementet i forbindelse med høringen om NOU 2014:4 Enklere regler bedre anskaffelser. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Kristin Monsen 24

25 Vedlegg: Notat: «Bruk av «lærlingklausul» ved anskaffelser som foretas av Akershus fylkeskommune rettslige forhold.» Av Geir Atle Mjeldheim, fylkesadvokat. 25

26 1 BRUK AV «LÆRLINGKLAUSUL» VED ANSKAFFELSER SOM FORETAS AV AKERSHUS FYLKESKOMMUNE - RETTSLIGE FORHOLD av Geir Atle Mjeldheim, fylkesadvokat 1. Innledning Akershus fylkesting vedtok følgende i 2009 (FT-sak 26/09): «I forbindelse med gjennomføring av fylkeskommunens byggeprosjekter skal det, dersom det er et klart definert behov for lærlingplasser i den aktuelle bransje, stilles som et kontraktsvilkår at leverandøren har offentlig godkjent lærlingordning. Dette gjelder likevel bare for oppdrag som utføres i Norge av norsk leverandør.» I fylkestinget fant det sted en debatt om AFKs lærlingklausul i sammenheng med en interpellasjon fra representanten Øyvind Rideng (H). Det viste seg å være en utbredt oppfatning at klausulen ikke har hatt den ønskede effekt. Man ønsket således større uttelling i form av lærlinger i bedrifter som gjennomfører oppdrag for AFK. Fylkesordføreren viste i sitt svar på interpellasjonen til at Oslo kommune nylig har innskjerpet sin klausul til et krav om at entreprenøren faktisk har tatt inn lærlinger. Fylkesordføreren annonserte en sak i et senere fylkesting om temaet. Spørsmålet i det følgende er om AFK som oppdragsgiver lovlig kan kreve at det er tatt inn lærlinger i bedrifter det kontraheres med. 2. Lærlingklausuler ved tildeling av offentlige kontrakter: Litt om bakgrunnen Før EØS-avtalen trådte i kraft, , ble offentlig anskaffelsespraksis i vid utstrekning brukt som virkemiddel for å ivareta samfunnsmessige behov i tillegg til de anskaffelsesfaglige. Det daværende Arbeids- og administrasjonsdepartementet påla i 1991 Statsbygg å anvende en lærlingklausul i konkurransegrunnlaget for tildeling av bygge- og anleggskontrakter. Den lød: «Ved valg av anbyder vil byggherren, i tillegg til vanlige forretningsmessige vurderinger, også legge vekt på om entreprenøren har lærlinger. Lærlingordningen skal dokumenteres i et eget vedlegg. Statsbygg anså imidlertid denne klausulen for å være i strid med EØS-avtalen og sluttet å bruke den som tildelingskriterium da EØS-avtalen trådte i kraft. Kommunal- og arbeidsdepartementet ba i rundskriv H-1/92 av 3. april 1992 alle kommunale oppdragsgivere om å vurdere å stille krav om beskjeftigelse av lærlinger som forutsetning for å tildele kommunale bygge- og anleggskontrakter. Utgangspunktet skulle være den klausul som Statsbygg var blitt pålagt. Spørsmålet om hvor langt en kommune hadde adgang til å bruke et slikt tildelingskriterium kom så på spissen i forbindelse med EFTAs Overvåkningsorgans (ESA) klagesak mot Tinn kommune i Tinn kommune praktiserte den lærlingklausul som er referert ovenfor. ESA 26

27 2 mente at klausulen var i strid med EØS-avtalen. Utfallet ble at Tinn kommune endret sin praksis frivillig. ESA forfulgte ikke saken videre. Etter dette så imidlertid det daværende Nærings- og energidepartementet behov for en nærmere utredning av spørsmål som knyttet seg til lærlingklausuler. Oppgaven ble overlatt til utvalget som var nedsatt høsten 1995 med det mandat å gjennomgå hele bredden av innkjøpsfaglige og rettslige problemstillinger som knyttet seg til offentlige anskaffelser. Resultatet av utvalgets arbeid var NOU 1997:21 «Offentlige anskaffelser». Her ble det fremlagt et forslag til en ny lov om offentlige anskaffelser. Den skulle erstatte den lov som var vedtatt i november 1992 og som, gjennom sine fullmaktsbestemmelser, hadde gitt opphav til et komplisert og lite enhetlig regelverk. Utredningen ble en viktig del av forarbeidene til den nye lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser, som trådte i kraft 1. juli Denne loven gjelder fortsatt, med de endringer og tilføyelser som er kommet til. Lovutkastet i NOU`en var kortfattet og inneholdt i hovedsak bestemmelser av prinsipiell karakter. Utvalget fremla imidlertid også et utkast til forskrift med mange og detaljerte bestemmelser. Ingen av disse omhandlet direkte adgangen til å kreve lærlingeordning som forutsetning for kontraktstildeling - og dette sprang ikke ut av en forglemmelse. I NOU`en drøftes således de prinsipielle spørsmål i den forbindelse nokså grundig. Utvalget konkluderte med at det ikke burde være adgang til å oppstille et vilkår om lærlingordning for å kunne få levere til det offentlige på noe område. I NOU`en fremholdes at det er uheldig å blande forretningsmessige kriterier med andre krav i en anskaffelsesprosess. Slikt kan skape uklarhet om hvilke retningslinjer og mål oppdragsgiveren skal arbeide etter. Videre påpekes faren for at anskaffelsesprosessen blir mindre objektiv og etterprøvbar. Utvalget fant til tross for sin negative konklusjon det «riktig å gi noen retningslinjer for hvordan en lærlingklausul kan utformes for at den i størst mulig grad skal være i overensstemmelse med internasjonale avtaler, herunder EØS». I den forbindelse fremholdt utvalget at klausulen kun måtte anvise et kriterium for å velge mellom norske leverandører. For utenlandske leverandører måtte det således ikke stilles krav om tilknytning til lærlingordning. Det ville kunne ha en diskriminerende virkning mot slike. Utvalget mente at en klausul burde inneholde følgende: «Bedriften er godkjent som lærebedrift og har sagt seg villig til å ha lærling i det aktuelle faget som inngår i kontrakten. Bedriften skal ikke være forpliktet til å ha lærling på det aktuelle tidspunkt eller under utførelsen av den aktuelle kontrakten («min uthevning»).» Utvalget begrunnet sitt forslag slik: «På denne måten unngår man at bedrifter blir utelukket fra konkurranse fordi det ikke er mulig å få tak i lærlinger i det aktuelle faget på det aktuelle tidspunktet. Videre unngår man problemer med å kontrollere at lærlinger faktisk brukes under arbeidet med den aktuelle kontrakten. Bedriftens antall lærlinger behøver da heller ikke være avhengig av antallet offentlige kontrakter. Målet med en lærlingklausul må være å skape varige lærlingplasser. Det må antas at dette lettere kan oppnås dersom klausulen utformes på en slik måte.» Departementet støttet utvalgets syn i lovproposisjonen (Ot.prp. nr. 71 ( ) Om lov om offentlige anskaffelser) og konkluderte med at man ikke ønsket å gi en egen hjemmel i forskriften for å kreve lærlinger hos leverandører. 27

28 3 I Stortingets næringskomite var imidlertid holdningen en annen. Flertallet i komiteen som bestod av alle utenom Høyre og Fremskrittspartiet - ba regjeringen sørge for at den nye forskriften ga åpning for kreve lærlinger. Noen drøftelse av det nærmere innholdet i en slik bestemmelse finnes imidlertid ikke i komiteinnstillingen. 3. Den någjeldende bestemmelsen i 3-11 (3) i anskaffelsesforskriften Den første forskriften om offentlige anskaffelser kom sommeren 2001 og inneholdt en bestemmelse om lærlingklausuler. Bestemmelsen ble videreført med uendret ordlyd etter en omfattende revisjon av forskriften i Bestemmelsen er nå å finne under 3-11 tredje ledd og lyder: «For arbeid som skal utføres i Norge, kan oppdragsgiver sette som betingelse for gjennomføringen av kontrakten at norske leverandører skal være tilknyttet en offentlig godkjent lærlingordning. Slik betingelse kan likevel kun settes dersom det er et klart definert behov for lærlingplasser i den aktuelle bransje.» Formuleringen «tilknyttet en offentlig godkjent lærlingeordning» brukes ikke i opplæringsloven og heller ikke i den tidligere gjeldende fagopplæringsloven. Opplæringsloven har imidlertid følgende bestemmelse i 4-3: «Bedrifter som tek på seg opplæring av ein eller fleire lærlingar eller lærekandidatar, må vere godkjende av fylkeskommunen. Som lærebedrift kan godkjennast private og offentlege verksemder og organ for samarbeid mellom bedrifter som i fellesskap tek på seg opplæringsansvar (opplæringskontor eller opplæringsring).» Bestemmelsen i anskaffelsesforskriften er således noe upresis, men må anses for å omfatte bedrifter som er godkjent i henhold til 4-3 i opplæringsloven. 4. Nærmere om fortolkningen av forskriftsbestemmelsen Tillater så anskaffelsesforskriften 3-11 tredje ledd at det stilles krav om at bedriften faktisk har tatt inn lærlinger i bedriften ved gjennomføringen av kontrakten? Spørsmålet er ikke drøftet i rettspraksis, i lovkommentarer eller annen juridisk teori, så langt jeg har oversikt. Vi må derfor søke svaret i andre rettskilder. Formålet med bestemmelsen er å sikre tilgangen til fagutdannet arbeidskraft i næringslivet. Dette taler for at oppdragiveren burde kunne stille krav om at godkjenningen har manifestert seg i praksis, således at bedriften har tatt inn lærlinger. På den annen side står ordlyden i bestemmelsen. Den er riktig nok upresis, men trekker i retning av at det er tilstrekkelig å være «godkjent» som lærebedrift i henhold til opplæringsloven 4-3. Godkjent kan bedriften være uten faktisk å ha lærlinger. Vi har videre uttalelser i forarbeidene til gjeldende lov om offentlige anskaffelser. I NOU 1997:21 frarådes det, som nevnt, å åpne for lærlingklausuler. Det er likevel gitt råd om utformingen i fall regjeringen eller Stortinget skulle være av en annen oppfatning (se sitatet ovenfor). Uttalelsen er entydig og avskjærer etter sitt innhold muligheten for å stille krav om at bedriften de facto har lærlinger ved gjennomføring av kontrakten. I lovproposisjonen slutter departementet seg til vurderingen som er gjort i NOU` en. Forarbeidene må, sammen med ordlyden, ha avgjørende vekt ved tolkningen av bestemmelsen, etter mitt syn. 28

29 4 5. Konklusjon Min konklusjon er etter dette at anskaffelsesforskriften 3-11 tredje ledd ikke tillater AFK å stille krav om at bedriften faktisk har tatt inn lærlinger ved gjennomføringen av kontrakten. Bestemmelsen må således forstås som et forbud mot å stille krav som går utover de kriterier som er nevnt der. Det er mulig at rettstilstanden ville ha vært en annen hvis bestemmelsen ikke hadde stått i forskriften. Da måtte spørsmålet ha vært besvart med direkte utgangspunkt i lovens 5 femte ledd, som forbyr det å «diskriminere mellom leverandører på grunnlag av nasjonalitet». Det er antakelig ikke grunnlag for å hevde at et skjerpet krav om at leverandøren faktisk har lærlinger ved gjennomføringen av kontrakten i seg selv vil være diskriminerende på grunnlag av nasjonalitet. Forutsetningen for en slik konklusjon er imidlertid at heller ikke dagens forskriftsbestemmelse kan anses som diskriminerende. Den er, som nevnt, i pakt med anbefalingen i NOU 1997:21 «Offentlige anskaffelser». Et hovedhensyn i den forbindelse var å sikre at norsk intern rett ikke kom i konflikt med EØS-retten. Man måtte således unngå bestemmelser som ga norske bedrifter et fortrinn i konkurransen med bedrifter fra andre EØS-stater. Derfor følger det av forskriftens 3-11 tredje ledd at en lærlingklausul bare kan kreves inntatt i kontrakter med norske bedrifter og bare være et kriterium i konkurransen mellom slike. Det er imidlertid ingen nødvendig konsekvens at man ikke skal kunne kreve at bedriften faktisk har tatt inn lærlinger ved oppfyllelsen av kontrakten. Dagens forskriftsbestemmelse fremtrer således som en begrensning på handlefriheten ved offentlige anskaffelser. Den skaper et trangere handlingsrom enn det som følger av EØSretten, jfr. lovens 5. Hva ville bli konsekvensen om AFK, på tross av forskriftens 3-11 tredje ledd, skulle innføre et krav om at bedriften faktisk må ha tatt inn lærlinger ved gjennomføringen av kontrakten? En kontrakt som ble tildelt en bedrift i konkurranse med andre ville være gyldig også om bedriften ikke ville ha fått oppdraget om klausulen tenkes vekk fra konkurransegrunnlaget. Samtidig ville imidlertid AFK kunne pådra seg et erstatningsansvar overfor den leverandør som ville ha fått kontrakten under samme forutsetning. Illustrerende kan være den eneste dommen fra Høyesterett som omhandler bruk av en lærlingklausul ved offentlige anskaffelser. Den er inntatt i Rt («Lærlingklausuldommen»). Utgangspunktet var at Bergen kommune hadde innbudt til begrenset anbudskonkurranse i forbindelse med en brannteknisk opprusting av to grupper eiendommer. Det ble stilt krav om at leverandørene måtte ha lærlingeordning i samsvar med 3-11 i den någjeldende forskrift. Kommunen valgte imidlertid en bedrift som ikke hadde lærlingeordning, men som hadde laveste anbud i begge grupper. De øvrige åtte innbydere reiste sak mot kommunen med krav om erstatning. Det som ble direkte avgjort i dommen var et annet spørsmål enn erstatningskravet til de to bedrifter som ville ha fått tilslaget om kommunen hadde respektert lærlingeklausulen. Det heter imidlertid i dommen og det er interessant i vår sammenheng: «Det er uten videre klart at å akseptere anbud fra en anbyder som ikke fyller de kvalifikasjonskrav som var satt i anbudsinnbydelsen etter omstendighetene kan gi grunnlag for et erstatningsansvar.» Et erstatningskrav i et slikt tilfelle vil omfatte det som kalles «den positive kontraktsinteressen». Det vil si at den skadelidte har rett på å bli stilt som om feilen ikke var begått. Kravet ville dermed i utgangspunktet kunne dekke tapt fortjeneste og i utgangspunktet tap av dekningsbidrag fra oppdraget til leverandørens indirekte 29

30 5 driftskostnader. Vurdert ut fra vanlige marginer i byggenæringen, ville man i praksis kunne komme opp i erstatningsbeløp tilsvarende prosent av kontraktssummen i et kontraktsforhold. Det er således tale om potensielt store erstatningsbeløp. 30

31 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 106/14 Fylkesting /14 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /14 Yrkesopplæringsnemnda Yrkesfagløftet - oppfølging av vedtak i FT-sak 69/14 Innstilling 1. Det nedsettes en arbeidsgruppe i avdeling for videregående opplæring. Gruppen ledes av fylkesdirektøren. Arbeidsgruppen skal: utarbeide en strategiplan for yrkesfagløftet som legges frem for fylkestinget høsten 2015 planlegge en studietur til Rogaland fylkeskommune for arbeidsgruppen og referansegruppen 2. Det oppnevnes en referansegruppe bestående av: 2 representanter fra arbeidslivets parter i yrkesopplæringsnemnda 2 representanter fra hovedutvalg for utdanning og kompetanse 1 rektor fra en av de videregående skolene i Akershus 1 representant fra kommunene 1 elev-/lærlingrepresentant 3. Fylkestinget delegerer oppnevning av medlemmer til referansegruppen fra yrkesopplæringsnemnda til nemnda selv. 4. Fylkestinget delegerer oppnevning av medlemmer til referansegruppen fra hovedutvalg for utdanning og kompetanse til hovedutvalget selv. 5. Fylkestinget delegerer til avdeling for videregående opplæring å sørge for oppnevning av representanter for videregående skoler, kommuner og elever/lærlinger til referansegruppen. Sammendrag Fylkesrådmannen ønsker å samordne og koordinere alle tiltak og satsinger innen fagopplæringen i en egen strategiplan for yrkesfagløftet. I forbindelse med dette arbeidet, anbefaler fylkesrådmannen at det nedsettes en arbeidsgruppe i avdeling for videregående opplæring, ledet av fylkesdirektøren. I tillegg til å utarbeide en strategiplan for yrkesfagløftet, skal 31

32 arbeidsgruppen ha som oppgave å planlegge og gjennomføre et besøk til Rogaland fylkeskommune for å følge opp vedtaket i sak 69/14. Deltakere på studieturen vil være både arbeidsgruppen og referansegruppen. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger I fylkestingsmøtet den ble det lagt fram tre saker knyttet til samfunnskontrakten for flere læreplasser. I den ene sak 69/14 Samfunnskontrakten for flere læreplasser styrking av samarbeidet med opplæringskontorene og næringslivet i regionen for å øke antall læreplasser ble følgende tilleggsforslag vedtatt: 2. Fylkesrådmannen bes legge frem en ny sak om hvordan det skal skaffes flere læreplasser innenfor næringslivet i regionen. Erfaringene fra fylkesutvalgets studietur til Rogaland, og særlig Rogaland fylkeskommunes suksess med å skaffe læreplasser, legges til grunn for en sammenlikning av hvilke tiltak og arbeidsmetoder som kan overføres til Akershus fylkeskommune. Fylkestinget og hovedutvalg for utdanning og kompetanse har fattet en rekke vedtak som omhandler ønsket om å øke antallet læreplasser, både i privat og offentlig sektor. Flere av disse er listet opp i ovennevnte sak. Særlig to nyere FT-vedtak kan ses i sammenheng med tilleggsvedtaket i sak 69/14. Det ene er verbalforslag 3 vedtatt i fylkestingsmøtet i desember 2013 i sak 106/13 Årsbudsjett 2014 og økonomiplan og som dannet utgangspunktet for sak 69/14: 3. Det legges frem en sak om hvordan fylkeskommunen kan styrke samarbeidet med opplæringskontorene og næringslivet i regionen for å øke antall lærlingplasser. Det andre er FT-vedtaket i fylkestingsmøtet i juni 2014 i sak 48/14 Inntektsrammer og strategier for ØP : 11. Det legges frem en sak om hvordan antall lærlinger i Akershus kan økes både i private bedrifter og hos offentlige aktører. I den forbindelse vurderes også opplæringskontorenes rolle og nye former for samarbeid mellom skole, næringsliv og offentlig sektor. Saken skal belyse muligheten for å redusere antallet elevplasser på tredje påbygningsår og muligheten til å utvide retten til å ta tredje påbygningsår etter at læretiden er fullført. Vedtakets første to setninger ble innlemmet og behandlet i sak 69/14. I tillegg har fylkestinget fattet tilleggsvedtak i de to andre sakene som omhandlet samfunnskontrakten sak 70/14 Samfunnskontrakten for flere læreplasser - tiltaksplan for flere lærlinger i kommunene og sak 71/14 Samfunnskontrakten for flere læreplasser - tiltaksplan for å øke antallet læreplasser i egne virksomheter, som vil følges opp i AVOs tiltaksplaner knyttet til samfunnskontrakten. Problemstillinger og alternativer Som det foregående viser, har det blitt fremmet mange saker og fattet en rekke vedtak med mål om å øke antallet læreplasser og lærlinger, både i offentlig og privat sektor. Akershus fylkeskommune deltar i nasjonale satsinger knyttet til oppfølging av samfunnskontrakten for flere læreplasser og Meld. St. 20 På rett vei, og utarbeider også egne tiltaksplaner for å følge opp vedtakene og nå målene i samfunnskontrakten og stortingsmeldingen. 32

33 Strategiplan for yrkesfagløftet Fylkesrådmannen ser behov for å samordne og koordinere alle tiltak og satsinger i en egen strategiplan for et yrkesfagløft innen fag- og yrkesopplæringen. Dette anses nødvendig for å kunne nå målene og måltallene i økonomiplanen, i fylkeskommunens plan for videregående opplæring og i de ulike tiltaksplanene som utarbeides i tilknytning til de ovennevnte politiske sakene om samfunnskontrakten for flere læreplasser. I dette arbeidet er det viktig at flere aktører bidrar for å nå målene. Fylkesrådmannen ønsker derfor å nedsette en arbeidsgruppe som skal ha som oppgave å utarbeide en slik strategiplan, samt en bredt sammensatt referansegruppe som skal gi innspill til arbeidsgruppen. Fylkesrådmannen ønsker at referansegruppen skal bestå av følgende medlemmer: 2 representanter fra arbeidslivets parter i yrkesopplæringsnemnda 2 representanter fra hovedutvalg for utdanning og kompetanse 1 rektor fra en av de videregående skolene i Akershus 1 representant fra kommunene 1 elev-/lærlingrepresentant Administrasjonen vil sørge for at det oppnevnes representanter til referansegruppen fra skoler, kommuner og elever/lærlinger. I tillegg til å utarbeide en strategiplan for yrkesfagløftet, ønsker fylkesrådmannen at arbeidsgruppen planlegger et besøk til Rogaland fylkeskommune for både arbeidsgruppen og referansegruppen. Besøket skal gi et best mulig grunnlag for å følge opp vedtaket i sak 69/14. Strategiplanen for yrkesfagløftet vil legges fram for fylkestinget høsten Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen mener det er viktig å prioritere arbeidet med fag- og yrkesopplæringen gjennom et «yrkesfagløft» og nedfelle dette i en strategiplan. Det er viktig at aktuelle parter blir hørt og kan få anledning til å komme med innspill til og gi føringer for en slik plan. Fylkesrådmannen anbefaler derfor at det nedsettes en arbeidsgruppe og en referansegruppe i samsvar med det som framgår av saken. Oslo, Tron Ole Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Kristin Monsen 33

34 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 104/14 Fylkesting Fylkesutvalg /14 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Tobakksfri skoletid for elever i videregående skole Innstilling 1. Ordensreglementet 4 punkt 3, bokstav J skal lyde: Tobakksbruk er forbudt i skolens lokaler og uteområder. Det er ikke tillat å bruke noen form for tobakk i skoletiden, jf. tobakksskadeloven Ordensreglementet 12 skal lyde: «Skoleutvalget kan innenfor rammen av lover, forskrifter og dette reglement vedta utfyllende ordensregler spesielt for skolen. Slike regler kan gis for bruk av kantinen og inntak av mat og drikke, bruk av e-sigaretter på skolen, bruk av spesielle lokaler og utstyr, ordenstjeneste, parkering, skolebibliotek, internatreglement, skoleturer og for skoleavis. Opplæringsloven 3-7 gjelder for slike regler» Sammendrag Ny lovbestemmelse i tobakkskadeloven 27 trådte i kraft 1. juli Påbudet om tobakksfri skoletid for alle elever til og med videregående skole innebærer at ingen former for tobakk er tillat å bruke i løpet av skoledagen. Gjennom å innføre tobakksfri skoletid vil en viktig rekrutteringsarena for tobakk bli fjernet, og skoleelever blir gitt en rett til et tobakksfritt miljø, en rett som hittil har vært forbeholdt arbeidstakere. Saksutredning Det antas at forbudet i tobakkskadeloven 27 omfattes av ordensreglementet 4, som fastslår at «Alle skal opptre hensynsfullt og høflig, og rette seg etter de lover, regler og instrukser som til enhver tid gjelder for skolen og samfunnet for øvrig.» Fylkesrådmannen finner det imidlertid hensiktsmessig at tobakksforbudet eksplisitt fremgår av ordensreglementet. Det vil da bli tydelig at bruk av tobakk er i strid med ordensreglementet og øke bevisstheten rundt forbudet. 34

35 Bakgrunn og saksopplysninger Ordensreglementet er å anse som en forskrift, jf. forvaltningsloven 2 første ledd bokstav c. I tråd med forvaltningsloven 37 har forslag om endring i forskrift vært på høring. Til sammen har det kommet inn 14 høringssvar. I 3 av høringssvarene tas det til orde for at bruk av e- sigaretter bør forbys i ordensreglementet 4 punkt 3, bokstav J. I tillegg problematiseres håndhevingen av et slikt regelverk, samt hva som defineres som «skoletid». Problemstillinger og alternativer Rektor skal være godt kjent med å bruke skolens ordensreglement som verktøy for regulering av elevenes adferd. Det vil være opp til rektor å avgjøre hvilke sanksjoner som er hensiktsmessige ved brudd på tobakksforbudet. Ordensreglementet regulerer elevenes adferd i timene, friminutt og på turer/ekskursjoner i skolens regi. Ordensreglementet gjelder også i skolens nærområde i skoletiden og på skoleveien, og for andre forhold som har klar sammenheng med skolegang. Høringssvarene reflekterer en viss usikkerhet knyttet til skolens håndtering av e-sigaretter, både fordi e-sigaretter er et relativt nytt produkt, og det er usikkert hvor utbredt et slikt produkt kan bli i ungdomsmiljøer. I tillegg omfattes e-sigaretter pr definisjon ikke av endringen i tobakkskadeloven. For de som skal håndheve et tobakksforbud ved videregående skoler, bidrar bruk av e-sigaretter til å vanskeliggjøre arbeidet, da e-sigaretter avgir damp som ser ut som tobakksrøyk. E-sigaretter er derimot blant mange, ansett som et godt røykesluttmiddel. I skriv fra helsedirektoratet om e-sigaretter står det bl.a. at: Bruk av e-sigaretter i lokaler hvor allmennheten har adgang er ikke omfattet av «røykeloven» fordi produktet ikke defineres som en tobakksvare som avgir røyk. Det er imidlertid opp til eier eller driver av lokalene, i kraft av sin alminnelige råderett, å nekte bruken av e-sigaretter i sine lokaler. Alternativt forslag til endring av ordensreglementet 4 punkt 3 ny bokstav J er: Tobakksbruk er forbudt i skolens lokaler og uteområder. Det er ikke tillat å bruke noen form for tobakk i skoletiden, jf. tobakkskadeloven 27. Det er heller ikke tillat å bruke e-sigaretter, uavhengig av nikotininnhold. Argumenter for å innlemme e-sigaretter i ordensreglementer er bl.a. at «Skolen har et holdningsskapende mandat i form av at elevene skal læres opp til å ta var på egen helse. Ut fra et slikt perspektiv kan ikke skoler pålegges -eller tillates- å regulere dette selv». «Dersom e- sigaretter tillates, kan disse brukes innendørs og i klasserom». Og «Det er enklere å forholde seg til ett regelverk». Fylkesrådmannens anbefalinger På bakgrunn av høringen går fylkesrådmannen inn for at forslaget til endring av ordensreglement vedtas. Det er av stor betydning at våre skoler jobber aktivt for et helsefremmende skolemiljø for samtlige elever og at forebyggende tiltak blir implementert på en god og hensiktsmessig måte. Gjennom vår videregående opplæring skal vi ivareta et stort mangfold, derfor er det også viktig at målgruppen føler eierskap til de lover og regler som formuleres. Fylkesmannen mener at en lokal behandling av problemstillinger knyttet til e-sigaretter er mest hensiktsmessig. 35

36 Fylkesrådmannen anbefaler at følgende bestemmelse inntas i ordensreglementet 4 punkt 3, ny bokstav J: «Tobakksbruk er forbudt i skolens lokaler og uteområder. Det er ikke tillat å bruke noen form for tobakk i skoletiden, jf. tobakksskadeloven 27.» Gjeldende ordning der skoleutvalg kan vedta utfyllende ordensregler spesielt for skolen, opprettholdes. Ordensreglementet 12 lyder i dag: «Skoleutvalget kan innenfor rammen av lover, forskrifter og dette reglement vedta utfyllende ordensregler spesielt for skolen. Slike regler kan gis for bruk av kantinen og inntak av mat og drikke, bruk av tobakk på skolen, bruk av spesielle lokaler og utstyr, ordenstjeneste, parkering, skolebibliotek, internatreglement, skoleturer og for skoleavis. Opplæringsloven 3-7 gjelder for slike regler» Andre setning foreslås endret, slik at «bruk av tobakk på skolen» erstattes med «bruk av e- sigaretter på skolen». Saksbehandler: Christin Løbach Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann 36

37 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 105/14 Fylkesting Fylkesutvalg /14 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 23/14 Yrkesopplæringsnemnda /14 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Fremtidig organisering av elev- og lærlingeombud / mobbeombud Innstilling Det anbefales ikke å utvide stillingsressursen for elev - og lærlingeombudet eller å etablere et eget mobbeombud nå. Sammendrag Det vises til oversendelsesforslag FT-sak 15/14 Ombud for elev og lærlinger årsmelding 2013, der fylkestinget ber administrasjonen i samarbeid med elev og lærlingeombudet vurdere behovet for og effekten av å opprette en egen stilling som lærlingeombud. Videre vises det til FT-sak 29/14 Styrking av lavterskeltilbud for ungdom i Akershus vedrørende psykisk helse og rus, med vedtak om at fylkesrådmannen søker midler fra Utdanningsdirektoratet til et prøveprosjekt med mobbeombud. Akershus fylkeskommune fikk av hensyn til andre søkere og fremdriftsplan for prosjektet, ikke dispensasjon fra Utdanningsdirektoratets søknadsfrist satt til den Akershus fylkeskommune har derfor ikke søkt om midler fra Utdanningsdirektoratet i forbindelse med prøveprosjekt med mobbeombud. Det er foreløpig uvisst om midler vil bli lyst ut igjen. Sak om behovet for og effekt av å opprette en egen stilling som lærlingeombud, og sak om opprettelse av et mobbeombud sees i sammenheng. Skoleeier har kompetanse og et mandat til å veilede skoleledelsen i det forebyggende arbeidet for å sikre et godt psykososialt miljø for samtlige elever. Dette gjenspeiles særlig i satsingen på holdningsskapende arbeid i Den gode akershusskolen. Et ombud kan veilede og ev. påvirke gjennom avdeling for videregående opplæring, men har ikke mandat til å pålegge skolene tiltak. Kontaktlærere, rådgivere, miljøarbeidere og skolehelsetjenesten ivaretar oppgaver for å sikre elevenes rettigheter knyttet til elevenes skolemiljø. 37

38 Utvidelse av stillingsressursen for elev-/lærlingeombud, eventuelt etablering av mobbeombud, ville trolig ha positive effekter. Imidlertid har midlene som går med til dette også en nyttig alternativanvendelse. I en situasjon hvor vi samlet sett bør prioritere strengt i forhold til å pådra oss nye utgifter, anbefaler fylkesrådmannen at vi ikke utvider stillingsressursen for elev-/lærlingeombud eller etablerer mobbeombud nå. Saksutredning Gjennom en utvidelse av ombudets stillingsressurs vil man bl.a. ha god kapasitet for veiledning, oppfølging og skolering om rettigheter for lærlinger, fylkeselevråd og elevråd. Elevenes eget bidrag til læringsmiljøet er en vesentlig faktor for å lykkes med det forebyggende arbeidet. Fylkesrådmannen har i samarbeid med nåværende elev og lærlingeombudet vurdert muligheten for å utvide ombudsordningen med en 100 % stilling, samt foretatt en vurdering av en mulig arbeidsoppgavefordeling mellom de to stillingsressursene. Elev og lærlingeombudet har fremmet forslag om en avgrensning av ansvarsområdet, slik at et ombud kan ha hovedansvar for elever og et kan ha hovedansvar for lærlinger. Det har i tillegg blitt foretatt vurderinger av hvorvidt det skal opprettes en stilling for et mobbeombud i Akershus fylkeskommune. Mobbeombudet vil bl.a. ha hovedansvar for saker knyttet til elevenes rettigheter vedrørende helse og miljø (jf. kap. 9a i opplæringsloven). Av elev -og lærlingeombudets årsmelding 2013 går det frem at det samlede antall henvendelser har vært stabilt over år, men at antall henvendelser fra lærlinger har økt, mens antall henvendelser fra elever har sunket noe. Det økende antall henvendelser fra lærlinger kan tyde på at man må fortsette å jobbe aktivt med å sikre lærlingenes rettigheter hjemlet i opplæringsloven med forskrift. Dette gjøres bl.a. ved at ombudet, etter henvendelser fra lærlinger, initierer bedriftsbesøk. I tillegg inviteres ombudet til å holde foredrag og kurs for ulike fagforbund. Bakgrunn og saksopplysninger Skolene arbeider aktivt med å forebygge uønsket adferd og sikre elevenes rettigheter nedfelt i opplæringsloven kap. 9a. Mange problemer skyldes at elever ikke opplever tilhørighet til skolen. Det er derfor mulig at det er behov for en profesjonalisering i metodikken som handler om å avsløre og å avdekke uønsket adferd, nettopp fordi mobbesaker ofte er komplekse og dynamiske i sin form. Vi vet at ledelse virker og at skoler med god ledelse har betydelig mindre forekomst av mobbing. Skoleeier vil ved å styrke fokus på profesjonalisering og eierskapsansvar, følge opp de kvalitetsmessige resultatene. Det er gjennom rektor og lærer, nærmere bestemt, gjennom et godt lærersamarbeid og en tydelig klasseledelse, at systemet kan virke på riktig måte. God ledelse og strukturering av læringsaktiviteten, samt samhandling med elevene og involvering av foresatte, er derfor avgjørende for å forebygge uønsket adferd. Deretter er det viktig at skolene jobber systematisk for at elever skal oppleve å bli sett, hørt, inkludert og tatt på alvor. AVO jobber aktivt for å følge opp skolenes arbeid knyttet til elevenes skolemiljø gjennom veiledning av de enkelte skolene. Problemstillinger og alternativer Alternativ til innstilling: Etablere mobbeombud i 50 % stilling Det opprettes en 50 % stilling for ansettelse av mobbeombud som et prøveprosjekt på 3 år. Budsjettpost for ombud utvides med kr ,-. Ved etablering av et prøveprosjekt med mobbeombud vil løftes saker knyttet til kap. 9a i opplæringsloven bort fra elev og lærlingeombudets arbeidsportefølje. Et slikt prøveprosjekt kan være et ledd i styrkingen av lavterskeltilbud for ungdom vedrørende psykisk helse og rus, men 38

39 det bør utredes hvorvidt det er fordelaktig å dele opp ombudets arbeids og kompetanseområde, samt hvorvidt det er praktiske avgrensninger og overlappinger mellom elev -og lærlingeombudet og et mobbeombud. Akershus fylkeskommune har nulltoleranse for mobbing. Det er ved å bygge en skolekultur der holdninger om nulltoleranse for mobbing er implementert på en solid måte, at skolene best kan lykkes med dette arbeidet. Skolens forebyggende arbeid går primært ut på å gi elevene faglig kunnskap, samt å ruste elevene til å mestre og å møte livet sammen med andre. Elevene skal bli møtt med krav og utfordringer som stimulerer og motiverer til videre læring. Skolen skal også lære elevene og omgås med respekt og utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse. Gjennom gode relasjoner fremmes god mental helse og livsmestring for elevene. Nettopp derfor er viktigheten av felles holdninger i skolen, der den enkelte leder og lærer ansvarliggjøres for at disse målbæres og kommer til uttrykk overfor eleven, satt på dagsorden i Den gode akershusskolen. Det holdningsskapende arbeidet er et vesentlig bidrag for å imøtekomme skolenes krav til forebyggende arbeid knyttet til elevenes læringsmiljø. Selv om ombudets rolle skal være å forebygge at mobbing og trakassering forekommer, så vil et ombud i hovedsak kobles inn i saker dersom elever, foreldre eller andre impliserte parter ikke klarer å komme frem til en varig løsning. Fylkesrådmannen kan på bakgrunn av dette ikke se at det er et tilstrekkelig behov for å opprette en hel stillingsressurs for et mobbeombud. Fylkesrådmannens anbefalinger Å ha en nullvisjon for uønsket adferd i et skolemiljø handler først og fremst om en grunnleggende standard for den type samfunn vi vil ha. Vi står ovenfor flere nye problemstillinger knyttet til arbeidet med å bekjempe mobbing og annen uønsket adferd i skolen, i dag, sammenlignet med hvordan hverdagen så ut for bare få år siden. Fylkesrådmannen mener allikevel at intensjonen med etablering av et eget mobbeombud blir ivaretatt gjennom skoleeiers ansvar og arbeid. Skoleeiers fokus på det holdningsskapende arbeidet gjenspeiles særlig i satsingen på Den gode akershusskolen. Skoleeier har kompetanse og et mandat til å veilede skoleledelsen i det forebyggende arbeidet for å sikre et godt psykososialt miljø for samtlige elever. Fylkesrådmannen mener at et eget mobbeombud vil kunne bli en avsporing i forhold til det øvrige forebyggende arbeid som gjennomføres av skoleeier. Det er derfor viktig at allerede igangsatte tiltak, nærmere bestemt styrking av skolehelsetjenesten og miljøarbeidere i videregående skole følges opp, slik at disse implementeres på riktig måte i forhold til det faktiske behov. Etter fylkesrådmannens vurdering ville det trolig ha nytteverdi med økt stillingsressurs for elev-/lærlingombud. Imidlertid er det etter fylkesrådmannens vurdering enda viktigere å benytte midlene til den ordinære oppgaveløsningen i fylkeskommunen for innbyggerne nå. Saksbehandler: Christin Løbach Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann 39

40 40

41 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 102/14 Fylkesting /14 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /14 Yrkesopplæringsnemnda Tilstandsrapport for videregående opplæring skoleåret Innstilling Tilstandsrapport for videregående opplæring i Akershus, skoleåret tas til orientering. Bakgrunn og saksopplysninger I forbindelse med endring i Opplæringsloven våren 2009, ble utvidet til også å omhandle en tilstandsrapport som kommuner og fylkeskommuner er pliktige til å utarbeide årlig. Opplæringsloven sier at fylkeskommunens tilstandsrapport skal behandles av fylkestinget som ansvarlig skoleeier. Opplæringsloven sier videre at tilstandsrapporten skal inneholde opplysninger om læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Fylkesrådmannen ser det som formålstjenlig at tilstandsrapporten behandles politisk på høsten før Økonomiplanen (ØP) og omhandler foregående skoleår. Tilstandsrapporten skal også være kunnskapsgrunnlag for Plan for videregående opplæring som skal behandles samtidig med ØP i desember. Det har vært en forutsetning at data til tilstandsrapporten skal hentes fra tilgjengelige kilder som Skoleporten. Imidlertid er ikke nasjonale kilder oppdatert med siste års data når vi ønsker å legge den fram for behandling. Kilder som Skoleporten kan derfor i liten grad benyttes. Fylkesrådmannen har lagt vekt på at utarbeidelse av tilstandsrapporten ikke skal pålegge skolene merarbeid i form av ekstra rapportering. Arbeidet med rapporten er derfor utelukkende gjort i sentraladministrasjonen. De kildene som er brukt er fylkeskommunens elev- og lærlingedata, Skoleporten og fylkeskommunens analyseverktøy PULS. Oslo,

42 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Jorunn Lajord Vedlegg: Tilstandsrapport for videregående opplæring i Akershus, skoleåret Rapporten distribueres på nytt med ny lay-out så snart den er klar. 42

43 TILSTANDSRAPPORT FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I AKERSHUS SKOLEÅRET

44 Innledning Ledende og levende! Akershusskolen skal være ledende og levende. Fylkets elever og lærlinger skal daglig oppleve en opplæring som gir dem mulighet til å realisere sine evner og talenter. De skal utfordres, inspireres og motiveres til å sette ambisiøse mål for egen læring og utvikling. Elever og lærlinger i Akershus fylkeskommune skal gjennomføre videregående opplæring med best mulig resultat ut fra sine forutsetninger og vi skal være nasjonalt ledende på faglige resultater. Hvor gode er vi? Det er fastsatt i opplæringsloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten for videregående opplæring skal gi fylkestinget, som ansvarlig skoleeier, kunnskap om opplæring i fylkeskommunes regi. Det er viktig at styringsorganene i fylkeskommunen har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten i opplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen i sektoren på en god måte. Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultat, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Formålet med årets tilstandsrapport er todelt. På den ene siden skal fylkestinget få en detaljert og samlet oversikt over styringsdataene i henhold til mål og resultatkrav i økonomiplanen. I tillegg skal fylkestinget få presentert utfyllende data om elevenes og lærlingenes gjennomføring, læringsresultater og læringsmiljø. Hvor gode kan vi bli? Videregående opplæring i Akershus har på flere områder en positiv utvikling. Det viser denne tilstandsrapporten. Framgangen skyldes blant annet at sentrale aktører i skole- og fagopplæring i bedrift i stadig større grad drar i samme retning - og det skyldes et forsterket fokus på resultatoppnåelse kombinert med utvikling innen prioriterte innsatsområder. Imidlertid er det, som årets tilstandsrapport også viser, fremdeles til dels store kvalitetsutfordringer med tilhørende muligheter for forbedringer. I år skal det for første gang utarbeides en plan for videregående opplæring. Planen skal til politisk behandling i fylkestinget desember Denne tilstandsrapporten vil være kunnskapsgrunnlaget for den. Hvordan kvalitetsutfordringene i videregående opplæring i Akershus fylkeskommune foreslås løst vil være et av hovedtemaene i den nye planen. Alle skal dra i samme retning! Vellykkede utviklingsstrategier tar utgangspunkt i få og tydelige mål. Fire strategiske hovedmål viser en tydelig retning for arbeidet i opplæring i skole- og fagopplæring i bedrift i Akershus: Flere elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift Alle skal lære mer. Elevenes og lærlingenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag er betydelig forbedret Akershusskolen har bedre kvalitetssikring av undervisningen og den enkelte elevs faglige progresjon Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av ro og orden, fritt for mobbing og krenkelser De strategiske hovedmålene skal følges opp av et systematisk kvalitetsarbeid som politikere, forvaltning, skoleledere, lærere, elever og foresatte samhandler om. Neste års tilstandsrapport skal i tekst og tall vise at vi har tatt nye steg mot økt kvalitet og gjennomføring i Akershus fylkeskommune. 2 44

45 Mål og måloppnåelse Andelen elever som fullfører og består økes fra 80,8 prosent (resultatet i 2012) til 83 prosent. Måler er nådd: Andel som fullførte og besto skoleåret økte til 83,5 prosent. Andelen elever på studieforberedende utdanningsprogram som fullfører og består økes fra 82,1 prosent (resultatet i 2012) til 84 prosent. Målet er nådd: Andel elever som fullførte og besto skoleåret på de studieforberedende utdanningsprogrammene økte til 84,6 prosent. Andelen elever på yrkesfaglige utdanningsprogram som fullfører og består økes fra 78,4 prosent (resultatet i 2012) til 80 prosent. Målet er nådd: Andel elever som fullførte og besto skoleåret på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene økte til 81,5 prosent. Antallet hevinger av lærekontrakter og opplæringskontrakter skal være lavere enn 6,7 prosent av det totale antallet kontrakter. Målet er ikke nådd: Tall per viser at 7,6 prosent av de aktive kontraktene er hevet. Andelen søkere som Akershus fylkeskommune formidler til læreplass økes fra 71,5 prosent (2011) til 73 prosent. Målet er nådd: 73,1 prosent av søkerne til læreplass fikk lærekontrakt. Alle elever med fullført og bestått, som søker læreplass og opplæringskontrakter i helsearbeiderfaget skal få dette. Målet er ikke nådd: 1. september 2014 var det fortsatt 11 søkere til helsefagarbeiderfaget som ikke hadde fått læreplass. Antallet nye opplæringskontrakter er økt fra 47 (i 2011) til 100 i Målet er ikke nådd: Antall nye opplæringskontrakter i 2013 er 65. Per er det 134 løpende opplæringskontrakter. Det skal være nulltoleranse mot mobbing i Akershus-skolen Målet er ikke nådd: Det finnes mobbing ved våre skoler, men alle skolene har rutiner og handlingsplaner for å håndtere mobbing. Datagrunnlag, kilder, begreper og forkortelser Tilstandsrapporten gir en kort faktapresentasjon av hver skole sammen med resultater på de mest relevante områdene gjennomføring, læringsresultater og læringsmiljø. Dataene i rapporten er hentet fra ulike kilder og bearbeidet av fylkeskommunen sentralt. Skolene har hverken rapportert eller kommentert rapporten underveis. Elev- og lærlingedata er hentet fra fylkets inntaks- og formidlingssystem, VIGO. Dette er data som leveres til Statistisk sentralbyrå/utdanningsdirektoratet og brukes i offisiell statistikk. Data blir bearbeidet litt forskjellig av oss og av Statistisk sentralbyrå/utdanningsdirektoratet, 3 45

46 og resultater kan derfor bli litt forskjellig når de hentes fra ulike kilder. Data om ansatte og regnskap er hentet fra regnskapssystemet Agresso. Tall for gjennomføring etter fem år, Elevundersøkelsen og Lærlingeundersøkelsen er hentet fra Skoleporten som er Utdanningsdirektoratets statistikkportal. Fylkeskommunen har tatt i bruk analyseverktøyet PULS. Figurene som sammenstiller flere resultater fra Elevundersøkelsen er hentet fra PULS. Følgende forkortinger blir brukt i denne rapporten: Utdanningsprogram Kode Beskrivelse ID Idrettsfag MD Musikk, dans og drama ST Studiespesialisering PB Påbygging til generell studiekompetanse BA Bygg- og anleggsteknikk DH Design og håndverk EL Elektrofag HS Helse- og omsorgsfag MK Medier og kommunikasjon NA Naturbruk RM Restaurant- og matfag SS Service og samferdsel TP Teknikk og industriell produksjon Trinn Vg1 Videregående trinn 1 Vg2 Videregående trinn 2 Vg3 Videregående trinn

47 Innhold Side Innledning... 2 Innhold Videregående opplæring i Akershus... 7 Opplæring i skole... 7 Fag- og yrkesopplæring Voksenopplæringen Videregående skoler Asker videregående skole Bjertnes videregående skole Bjørkelangen videregående skole Bleiker videregående skole Drømtorp videregående skole Dønski videregående skole Eidsvoll videregående skole Eikeli videregående skole Frogn videregående skole Holmen grunn- og videregående skole Hvam videregående skole Jessheim videregående skole Kjelle videregående skole Lillestrøm videregående skole Lørenskog videregående skole Mailand videregående skole Nadderud videregående skole Nannestad videregående skole Nes videregående skole Nesbru videregående skole Nesodden videregående skole Roald Amundsen videregående skole Rosenvilde videregående skole Rud videregående skole Rælingen videregående skole Sandvika videregående skole Skedsmo videregående skole Ski videregående skole

48 Stabekk videregående skole Strømmen videregående skole Sørumsand videregående skole Valler videregående skole Vestby videregående skole Ås videregående skole Vedlegg

49 1. Videregående opplæring i Akershus Opplæring i skole Den gode akershusskolen Et hovedsatsingsområde for Akershus fylkeskommune som skoleeier i årene framover er Den gode akershusskolen. Formålet er økt profesjonalisering og felles oppfatninger av kvalitet på alle nivåer i organisasjonen: de politiske og administrative skoleeierne, skolelederne og lærerne. En viktig del av bakgrunnen for satsingen er de positive erfaringene som har vært høstet i forbindelse med Ny GIV overgangsprosjektet. Særlig etterutdanningskursene for lærere i grunnleggende ferdigheter har økt bevisstheten om hva slags praksis som kan dokumenteres å gi gode læringseffekter for alle elever. Fylkeskommunen har en ambisjon om å øke andelen fullført og bestått fra 79 prosent (2010) til 87 prosent (2015). Dette fordrer en satsing som er enda mer kraftfull og bærekraftig enn Ny GIV. Hovedgrepene i Den gode akershusskolen er: a) Et tydeligere skille mellom administrative og pedagogiske funksjoner på mellomledernivå. Fylkeskommunen har som en følge av prosjektet Mer tid til det som gjelder innført som standard at mellomledere i de videregående skolene med pedagogisk oppfølgingsansvar skal ha minst 70 prosent av stillingen sin viet til pedagogisk ledelse. b) Utarbeidelse av et grunnlagsdokumentet «Den gode akershusskolen Praksisprinsipper for pedagogisk ledelse og læring. Dokumentet er basert på forskning om hva som gir god læring både i klasserommene og ute i verkstedene. Dokumentet er inndelt i tre hoveddeler. Del I omhandler ønsket kvalitet ved skolen som organisasjon, opplæringen og elevenes kompetanse. Del II tar for seg krav og forventinger til pedagogisk ledelse som er tett på praksisfeltet. I del III er det beskrevet hva som kjennetegner den profesjonelle lærer, herunder en standard for «Den gode økta.» Dette innebærer ikke en snever og lukket tilnærming til læring, men løfter fram bestemte prinsipper for undervisning som forskning og veldokumenterte erfaringer viser gir gode læringseffekter. Ambisjonen er også å komme fram til hva som kjennetegner god kvalitet i opplæringen i bedrift i samarbeid med opplæringskontorene og bransjene. c) For å bygge kapasitet har fylkeskommunen i første omgang prioritert et omfattende etterutdanningsløp for alle mellomlederne som utøver pedagogisk ledelse (se punkt a). Opplæringen har et bredt anlagt faglig program. Ett av hovedmålene er å øke deres veiledningskompetanse overfor lærere de har oppfølgingsansvar for. Dette vil ha en direkte effekt på forbedring av undervisningen i tråd med prinsippene for Den gode økta. Rektorene og assisterende rektorer er også invitert til å være med på de ulike samlingene. d) Avdeling for videregående opplæring er omorganisert i seksjoner med en tydeligere faglig helhetsprofil og formalisering av seksjonsledere. Innen seksjonene vil den enkelte medarbeiders rolle og bidrag inn mot Den gode akershusskolen bli vektlagt og konkretisert. Videre er toppledernivået i avdelingen omorganisert fra assisterende fylkesdirektører til regiondirektører. Intensjonen er tettere regional oppfølging av både skolene og veiledningssentrene. 7 49

50 Akershus er landets største skolefylket for videregående opplæring. Skoleåret var det elever i de 34 videregående skolene i fylket. Med så mange elever og skoler, blir det også mange ansatte. Skoleåret var det 3058 pedagogisk ansatte og 746 ansatte i andre stillinger. 59 prosent av fylkeskommunens driftsutgifter gikk i 2013 til programområdet utdanning og kompetanse. Regnskapet viser at dette utgjør 3,2 mrd. kroner. Sett opp mot regulert budsjett, utgjør dette et forbruk 98,7 prosent. Altså et underforbruk. Noen av skolene hadde et forholdsvis stort underforbruk i Fra 2015 er det innført en ordning der skolene ikke automatisk kan overføre mer enn 3 prosent av ubrukte budsjettmidler (mindreforbruk) av nettobudsjettet fra et år til et annet. Universitetsskoler Fem av fylkets videregående skoler ble i desember 2011 valgt ut til å være universitetsskoler. Intensjonen med ordningen er samarbeid med Universitetet i Oslo om å heve kvaliteten på lektorutdanningen. Samtlige av skolene får tilført verdifull kompetanse fra Universitetet i Oslo. De fem skolene er Asker, Rosenvilde, Nesodden, Jessheim og Lillestrøm. Profilert praksisskole Veiledning av nye lærere er et satsningsområde for Akershus fylkeskommune. Høsten 2009 startet fylkeskommunen prosjektet Profilerte praksisskoler hvor det jobbes med å få til tydeligere og bedre rammer og krav for praksisopplæringen på skolene i Akershus, Høgskolen i Oslo og Akershus ved yrkesfaglærerutdanningen, samt Universitetet i Oslo ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. De profilerte praksisskolene er Nesbru, Nannestad og Ås. Forsering av fag Kunnskapsløftet gir elever mulighet til å ta fag på et høyere nivå enn de faktisk går på. Skoleåret har 291 grunnskoleelever fått tilbud om å forsere fag i våre videregående skoler. 180 elever gjennomførte, og de elevene som gjennomfører opplæring oppnår gode resultater. 76 prosent av disse elevene oppnådde karakteren 5 eller 6. Det er i hovedsak engelsk og matematikk som blir tilbudt. Ny GIV Kunnskapsdepartementet etablerte i 2010 et treårig prosjekt for å øke Gjennomføringen I Videregående opplæring «Ny GIV». Ved oppstart av Ny GIV ble det satt nasjonale mål for fullført og bestått innen fem år. Det nasjonale målet er å øke gjennomføringen fra 69 prosent for de som startet i videregående opplæring i 2004, til 75 prosent for de som startet i videregående opplæring i Akershus satte seg også som mål å øke denne indikatoren med seks prosentpoeng. Dette er en indikator som det tar tid å endre siden den først måles 5 år etter oppstart i videregående skoler, men det er denne indikatoren som best viser om vi har lykkes i å gi elevene våre en sluttkompetanse som de kan bruke videre i livet. 8 50

51 Fullført og bestått innen fem år, etter året for påbegynt videregående opplæring Nasjonalt viser tallene at gjennomføringen bare er ubetydelig høyere for 2008-kullet, som er de sist tilgjengelige tallene, sammenlignet med 2004-kullet. Akershus har imidlertid hatt en god utvikling disse årene. For Akershus har gjennomføringen økt fra 73 prosent for kullet til 75 prosent for 2008-kullet, selv om det fortsatt er et stykke igjen til de 79 prosentene vi har satt oss som mål for 2010-kullet. Gjennomføring fullført og bestått Gjennomføring og karakterutvikling varierer mye mellom de ulike utdanningsprogrammene. Skolene tilbyr ulike utdanningsprogrammer noe som i seg selv kan gi variasjon i karakterutvikling og gjennomføring mellom skolene. Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Fullført og bestått 77,4 78,2 79,4 79,3 81,1 80,8 82,6 83,5 Holder på 1,1 1,1 2,0 1,1 1,5 1,0 1,0 Ikke bestått 18, ,6 8,9 7,5 7,7 5,8 5,8 Mangler grunnlag 6,5 7,0 6,6 7,2 6,2 Avbrutt opplæring 4,3 4,3 3,8 3,2 3,1 3,2 3,4 3,4 Alternativ opplæringsplan 0,3 0,4 0,2 0,2 0,2 0,1 0,1 0,0 Andelen som har fullført og bestått er økt til 83,5 prosent. Det er den høyeste andelen som er målt siden innføringen av reform 94. Denne reformen ga alle elever rett til videregående opplæring. I midlertid har også andelen som har avbrutt opplæringen i løpet av året økt noe sammenlignet med året før. Andel som har fullført og bestått i prosent Utdanningsprogram Studieforberedende 81,4 81,1 82,6 82,1 84,2 84,6 Yrkesfaglige 75,9 76,1 78,5 78,4 79,5 81,5 Totalt 79,4 79,3 81,1 80,8 82,6 83,5 9 51

52 Andel som har fullført og bestått i prosent Studieforberedende Yrkesfaglige Totalt Det er større andel som fullfører og består i de studieforberedende utdanningsprogrammene enn de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, men for begge grupper har andelen fullført og bestått gått opp i Økningen i 6-årsperioden fra har vært større for de yrkesfaglige enn for de studieforberedende utdanningsprogrammene. Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret

53 Figuren viser at det er stor forskjell mellom de ulike utdanningsprogrammene. Mens bare 75,3 prosent av elevene på Service og samferdsel fullførte og besto, var andelen for elevene på Musikk, dans og drama hele 87,3 prosent. Påbygging til generell studiekompetanse er et programområde på Vg3 for elever som har gått to år på yrkesfaglige utdanningsprogram. Dette er et år med mange teoretiske fag, og mange av elevene på dette programområdet sliter med å bestå. 65,2 prosent av disse elevene fullførte og besto i Andelen som fullfører og består påbygg til generell studiekompetanse er imidlertid på vei opp. Elever som gikk på Vg1 hadde høyest andel fullført og bestått. Hele 87,5 prosent har bestått dette trinnet. På Vg2 fullførte og besto 83,2 prosent, mens andelen på Vg3 var 78,6 i Fravær Høyt fravær er en viktig årsak til at en del elever ikke fullfører og består videregående opplæring. I tillegg kan høyt fravær på videregående skole gi elevene vanskeligheter med å skaffe læreplass. Fravær kan også være en indikator på mistrivsel. Bare ved at elevene er til stede kan skolen gi elevene vurdering for læring og sikre et godt vurderingsgrunnlag. Skolene må derfor ha klare rutiner for hvordan man både fører og følger opp elevenes fravær. Elevenes gjennomsnittlige fravær Dager 9,1 9,3 8,8 Timer 29,8 31,3 26,6 Totalfravær i prosent 8,3 8,6 7,8 Skoleåret var elevene i gjennomsnitt borte fra undervisning i 8,8 dager og 26,6 timer. Fraværet har gått ned fra foregående skoleår, da fraværet var 9,3 dager og 31,2 timer. Elevenes fravær øker gjennom skoleløpet fra Vg1 til Vg3. Påbygging til generell studiekompetanse er det programområdet med høyest fravær. Totalfravær per utdanningsprogram i prosent BA 7,4 7,8 7,0 DH 11,8 12,7 11,6 EL 6,3 6,6 6,3 HS 10,7 11,7 10,1 ID 7,7 7,8 7,2 MD 6,5 7,5 6,8 MK 8,4 9,3 9,0 NA 6,5 6,1 6,7 PB 13,9 15,4 13,9 RM 8,4 7,2 7,2 SS 11,5 10,9 10,7 ST 7,4 7,5 6,7 TP 8,2 9,4 7,

54 Ved registrering av fravær skal elevens fravær omgjøres fra timesfravær til dagsfravær hvis eleven har vært borte i alle undervisningstimene i løpet av en dag. Skolene kan ha noe forskjellig rutiner for denne omgjøringen. Timesfraværet kan derfor være noe for høyt og dagsfraværet noe for lavt ved noen skoler. For å finne prosentvis totalfravær, er dagsfraværet gjort om til timesfravær. Summer av timesfravær og omgjort dagsfravær er så sett i forhold til elevenes årstimer. Totalfraværet i Akershus er høyt. I IKO-modellen anbefales det at skolene skal følge opp elever med fravær som overstiger 6 prosent. Da er et snitt for skolene i fylket på rundt 8 prosent for høyt. Læringsresultat Totalt sett endrer karaktersnittet for de elevene som fullfører seg lite fra år til år. Men karakterutviklingen har vært noe mindre negativ de fire siste skoleårene. Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Gjennomsnittskarakter inn 4,14 4,14 4,15 4,15 4,12 4,15 4,15 4,16 Gjennomsnittskarakter ut 4,04 4,04 4,07 4,07 4,08 4,10 4,11 4,13 Karakterutvikling -0,1-0,10-0,08-0,10-0,04-0,05-0,04-0,03 Til skoleåret var det elevene som startet på Vg1 Musikk, dans og drama som hadde det høyeste karaktersnittet da de startet. Snittet her var på 4,66. Elevene som gikk Vg1 Teknikk og industriell produksjon er den gruppen som kom inn med det laveste karaktersnittet (3,21 i snitt). Det er imidlertid denne gruppen, sammen med Vg1 Bygg og anleggsteknikk og Vg1 Helse- og oppvekstfag, som økte snittet sitt mest. Karaktersnittet for disse gruppene økte med mellom 0,39 og 0,43 karakterpoeng

55 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Skoleår Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 4,39 3, ,49 3, Engelsk Vg2 yrkesfaglig 4,00 3, ,94 3, Matematikk praktisk Vg1 yrkesfaglig 3,36 3, ,45 3, Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,30 2, ,25 2, Matematikk teoretisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 4,80 3,20 5 2,71 2,14 7 Matematikk praktisk Vg1 studieforberedende 3,67 2, ,48 2,67 63 Matematikk teoretisk Vg1 studieforberedende 4,19 3, ,01 3, Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 3,67 2, ,64 3, Norsk Vg2 yrkesfaglig 3,62 3, ,52 3, Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,95 3, ,89 3, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,73 3, ,68 3, Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,39 2, ,30 2, Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,19 2, ,00 2, Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen Det blir gitt karakterer både i standpunkt og til eksamen. I de fleste fag blir bare deler av elevgruppa trukket ut for å ha eksamen. I denne rapporten har vi tatt med gjennomsnittskarakterer for elever som har vært oppe til skriftlig eksamen i fellesfag sammen med standpunktkarakterene for de samme elevene. Gjennomsnittlig standpunktkarakterer som er gjengitt i rapporten er altså standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen. Tabellen viser at gjennomsnittlig eksamenskarakter er lavere enn gjennomsnittlig standpunktkarakter i så godt som alle disse fellesfagene. Noen av disse fellesfagene har over et karakterpoeng i forskjell mellom standpunkt- og eksamenskarakteren. Forskjellen bør ikke være større enn 0,5, helst noe mindre. Hvis færre enn 10 elever har vært oppe til eksamen i et fag på en skole, er karakterer for faget utelatt i denne rapporten

56 Gjennomsnittlig eksamenskarakter i fellesfag Akershus Nasjonalt Engelsk Vg1 studieforberedende 3,89 3,6 Engelsk Vg2 yrkesfaglig 3,25 2,7 Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,36 2,3 Matematikk praktisk Vg1 studieforberedende 2,57 2,7 Matematikk teoretisk Vg1 studieforberedende 3,98 3,5 Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 2,73 2,6 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,55 3,3 Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,32 3,1 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,78 2,7 Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,62 2,6 Sammenlignet med foreløpige eksamenskarakterer i fellesfag nasjonalt, ligger eksamenskarakterene i Akershus noe over det nasjonale snittet. Læringsmiljø Akershus fylkeskommune gjennomfører årlig flere undersøkelser for å måle kvaliteten i skolen. Skoleåret ble Elevundersøkelsen og Undervisningsvurdering gjennomført. Undervisningsevurdering Fylkestinget vedtok i 2010 en årlig evaluering av undervisningen ved alle de videregående skolene. Resultatene offentliggjøres på skolenivå. Hvert år gis det tilbakemelding til Fylkestinget på gjennomføring og oppfølging av denne undersøkelsen. Hensikten er at lærere og elever sammen reflekterer over resultatene og hva som skaper god læring, samt at nærmeste leder benytter vurderingen i samtale med den enkelte lærer. Undervisningsvurdering viser som tidligere at elevene i de videregående skolene i Akershus opplever lærerne som godt forberedt, faglig dyktige og engasjerte i fagene sine. På fylkesnivå viser resultatene en vedvarende positiv trend. Lærernes vurderingspraksis er fortsatt det området som elevene gir lavest skår. Likevel registrerer vi en liten framgang knyttet til påstanden om at lærernes tilbakemeldinger bidrar til at elevene blir bedre i fagene (3,4 mot 3,3 i fjor, på en skala fra 1til 5). Både skoleledere, plasstillitsvalgte og elevrådsledere gir uttrykk for at undervisningsvurderingen oppleves som et nyttig verktøy for utvikling av den enkelte lærers undervisning og skolen som organisasjon, men i ulik grad. Vi registrerer en noe mer negativ holdning til undersøkelsen blant noen av rektorene, sammenlignet med den positive framgangen knyttet til tidligere gjennomføringer. De plasstillitsvalgte ser fortsatt minst nytte av undervisningsvurderingen i forhold til de ressurser som brukes på ordningen. Likevel kan vi observere en mer positiv holdning til nytten av undersøkelsen blant lærernes representanter. Mest interessant er enda en gang spriket mellom elevrepresentantene og lærerrepresentantene knyttet til påstanden om at undervisningsvurdering bidrar til å bevisstgjøre den enkelte elev på eget læringsarbeid. Elevene er mest positive og plasstillitsvalgte minst, med rektorene mer eller mindre i en mellomposisjon. I sine kommentarer uttrykker elevrådsrepresentantene at de opplever undersøkelsen som svært viktig med tanke på elevmedvirkning. Igjen er behovet for 14 56

57 en mer løpende dialog og samarbeid mellom skoleledere, lærere og elever omkring oppfølgingen av Undervisningsvurderingen - på den enkelte skole, så vel som på sentralt nivå - det som disse tilbakemeldingene avdekker. Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen gjennomføres av Utdanningsdirektoratet og er en årlig, nasjonal undersøkelse for elever i Vg1. For skoleåret gjennomgikk Elevundersøkelsen en større revisjon. Den obligatoriske gjennomføringen ble flyttet fra våren til høsten og mange av spørsmålene ble endret eller erstattet av nye. Indeksene ble også forandret. Dette gjør at Elevundersøkelsen 2013 ikke kan sammenlignes med tidligere år. Svarskalaene i undersøkelsen er litt forskjellig fra spørsmål til spørsmål, men på indeksnivå, som er presentert i denne rapporten, kan skalaen transformeres til en skala som går fra 1 til 5, hvor 1 er mest negativ og 5 er mest positiv. Spørsmålene og svaralternativene er presentert i vedlegget i rapporten. Svarprosenten for Elevundersøkelsen i Akershus var høsten 2013 på 82,2 prosent og de fleste skolene har høye svarprosenter. Hvis svarprosenten for en skole har vært lavere enn 40 prosent, er dette kommentert. Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Krenkelser Mobbing på skolen Elevdemokrati og medvirkning Akershus Nasjonalt Mestring Læringskultur Støtte fra lærer 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Figuren viser at det er liten forskjell mellom Akershus og nasjonalt nivå i Elevundersøkelsen høsten 2014 gjennomføres fra oktober og ut året. Vurdering for læring og egenvurdering Elever, lærlinger og lærekandidater har rett til individuell vurdering, herunder rett til løpende og systematisk, skriftlig og muntlig underveisvurdering. Underveisvurdering er en viktig del av vurderingsarbeidet og skal brukes som et redskap i læreprosessen. Internasjonal forskning viser at elevene lærer best når de: - forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem - får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen 15 57

58 - får råd om hvordan de kan forbedre seg - er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Disse fire prinsippene er nedfelt i forskrift til opplæringsloven. Vurdering for læring innebærer at det er sammenheng mellom de fire prinsippene. Vurdering for læring kan vi forstå som en måte å tenke og å handle på, og som hele tiden har elevenes og lærlingenes læring som mål. Forskning viser også at egenvurdering og framoverrettede tilbakemeldinger (framovermeldinger) er avgjørende for å sikre godt læringsutbytte for elever og lærlinger. Det er viktig at den enkelte elev/lærling får en forståelse for og et eierskap til egen læring. Eleven og lærlingen skal derfor involveres i egen læringsprosess og delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. Denne egenvurderingen er en del av underveisvurderingen. Tilbake- og framovermeldinger er også en del av den løpende underveisvurderingen, og skal bidra til at elevens og lærlingens kompetanse i fagene øker. Elevundersøkelser viser imidlertid at en god del av elevene opplever at de ikke forstår hva de skal gjøre for å utvikle seg videre i fagene. Det er derfor viktig å ha spesielt fokus på vurdering for læring. Nulltoleranse mot mobbing og krenkelser i Akershus Fravær av mobbing er viktig for trivsel på skolen, og for læringsmiljøet til den enkelte. Skolene jobber aktivt og systematisk for å forebygge og bekjempe all krenkende adferd på skolen. Den enkelte skole jobber med skolemiljøet ut fra sin egenart og pedagogiske forankring. Figuren viser at det er noe mobbing ved våre skoler. Indeksen mobbing viser om elevene oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Høy verdi betyr at det er liten forekomst av mobbing. I Akershus sier 3 prosent av elevene i Vg1 at de blir mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere. Nasjonalt svarer 2,8 prosent det samme. Indeksen krenkelser er en ny indeks. Med krenkelser menes at elever blir utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme. Den viser at noen færre oppgir at de føler seg krenket i Akershus, sammenlignet med nasjonale tall. Skolene tar krenkelser på alvor, og følger opp når slike hendelser inntreffer. Elevdemokrati Alle er tjent med å kunne være med å påvirke sin egen hverdag. Elevene kan påvirke sin hverdag gjennom elevdemokratiet på skolen. Indeksen viser elevenes opplevelse av muligheten for å medvirke i hvordan de skal arbeidet med fagene, om de får være med å bestemme klasseregler og om det legges til rette for å delta i elevrådsarbeid. Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Noen flere i Akershus mener de mestrer skolearbeid enn nasjonalt

59 Læringskultur Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Arbeidsro i timen ligger også inne i denne indeksen. Støtte fra læreren Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Forholdet mellom trivsel og motivasjon Figuren under viser hvordan svarfordelingen for elevene plasseres i en firefeltstabell som består av forholdet mellom trivsel og motivasjon. Forholdet mellom trivsel og motivasjon Hvordan figuren kan leses Nederst i den venstre kvadranten viser den røde bobla at noen elever verken trives eller er spesielt motiverte. Vanligvis har disse elevene svake karakterer og de har ofte møtt på mange nederlag opp gjennom skolegangen. Dette er en elevgruppe som ofte krever tett oppfølging. Nederst til høyre i modellen har vi en elevgruppe som er høyt motiverte, men trives ikke like godt som de andre. Elever med de aller beste karakterene kan være overrepresentert her. Elevgruppen øverst i det venstre hjørnet trives kjempegodt og synes livet med de andre elevene er helt topp, hadde det ikke vært for all undervisningen. I det øverste høyre hjørnet ligger de som svarer at de både trives og er motiverte. Skolene burde ha alle muligheter til å lykkes med disse elevene. Et hovedmål i arbeidet med å implementere Den gode akershusskolen er å øke andelen elevsvar i den øverste høyre kvadranten. Skoleeier vil i dialog med skolene følge opp at svarene i den nederste venstre kvadranten er så liten som mulig. Forholdet mellom arbeidsro og mestring Figuren viser hvordan svarfordelingen for elevene plasseres i en firefeltstabell som består av forholdet mellom arbeidsro og mestring

60 Forholdet mellom arbeidsro og mestring Det er viktig for læring og sosial utvikling at det er arbeidsro i timene. Samtidig er det bare en svak positiv korrelasjon mellom arbeidsro og elevenes opplevelse av å mestre arbeidsoppgavene. Dette kan tyde på at arbeidsro alene ikke er noen garanti for mestring. I enkelte læringssituasjoner kan være positivt eller forventet med litt lyd. For eksempel når elevene jobber i verksteder. Elevenes læringsmiljø er en av fire strategiske hovedmål for akershusskolen: Flere elever skal ha et arbeidsmiljø preget av ro og orden, fritt for mobbing, vold og rasisme. Spesialundervisning Spesialundervisning er en individuell rettighet etter opplæringsloven 5-1, og gis elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. For å kunne vurdere dette, må skolen se på hva som kan tilbys i den ordinære opplæringen, og hva som vil gi et tilfredsstillende utbytte. Spesialundervisningen skal tilpasses de behovene som eleven har med mål om at eleven skal komme lengst mulig ut i fra sine egne forutsetninger. Ved de videregående skolene er det både elever med spesialundervisning som går mot full kompetanse, og elever med spesialundervisning som sikter mot grunnkompetanse. I de seinere årene har det nasjonalt vært en betydelig økning i antallet elever som mottar spesialundervisning. Årsakene til denne utviklingen er sammensatt. Det er imidlertid bred konsensus om at god kvalitet på den ordinære opplæringen er viktig for å redusere omfanget av spesialundervisning. Dette gjelder både elever som tar sikte på full kompetanse (studiekompetanse eller fag-/svennebrev) og elever som har grunnkompetanse som mål (for eksempel som lærekandidat)

61 I arbeidet med Den gode akershusskolen er det et uttalt mål å redusere spesialundervisningen ved å tilby mer tilpasset og fleksibel opplæring i den ordinære undervisningen. Her vil særlig systematisk bruk av IKO-modellen være et viktig verktøy. Dersom dette målet skal nås, er et godt samarbeid mellom skole og Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) i veiledningssentrene avgjørende. Derfor har fylkesdirektøren signalisert at PPT i større grad, og i tråd med opplæringsloven, skal veilede skolene i å gi en tilpasset opplæring som reduserer behovet for spesialundervisning. Mange av de praksisnære etterutdanningskursene for lærere som fylkeskommunen har hatt ansvaret for i de senere år understøtter dette. Hovedtemaet i disse kursene har nettopp vært hvordan lærerne kan tilpasse opplæringen for alle elevgrupper. Spesialundervisning i ordinære klasser har ikke vært registrert på en måte som gjør at skoleeier kan hente informasjon om hvor mange som får slik undervisning. I Akershus er imidlertid noe av spesialundervisningen organisert i egne grupper. Antall elever i tilrettelagte grupper Skoleår Antall år i videregående opplæring Total Tabellen viser at det var 702 elever som gikk i slike tilrettelagte grupper skoleåret Av disse var det 63 elever som gikk i sitt fjerde opplæringsår og 15 elever som var i sitt femte opplæringsår. Fag- og yrkesopplæring Akershus fylkeskommune har godkjente lærebedrifter innenfor 120 fag fordelt på de ni yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Det er seksjon for fagopplæring som administrerer læreforholdene og utbetaling av tilskudd til lærebedriftene. Samfunnskontrakten I 2012 undertegnet partene i arbeidslivet og staten en samfunnskontrakt for å skaffe flere læreplasser. Kontraktens mål er å forplikte myndighetene og arbeidslivet til å forankre fagopplæringen i alle relevante bransjer og sektorer for å skaffe flest mulig læreplasser til elever som ønsker det. Partene forplikter seg til å øke antallet lærekontrakter med 20 prosent i 2015 i forhold til nivået ved utgangen av 2011, øke antallet voksne som tar fag- eller svennebrev og øke andelen lærlinger som fullfører og består opplæringen. Målsetningen i samfunnskontrakten ser i midlertid ut til å bli vanskelig å nå innen utgangen av 2015, siden økningen i antallet nye kontrakter i Akershus kun har steget med 2,3 prosent fra utgangen av 2011 til utgangen av Dette skyldes både en relativ jevn søkning til yrkesfaglige utdanningsprogrammer og en stabil søkning til læreplass med svake årvisse variasjoner, slik at antallet nye lærlinger også har vært forholdsvis stabilt over tid. Det er 19 61

62 bakgrunn for å initiere og gjennomføre et yrkesløft med ambisiøse, men realistiske måltall for vekst i antall lærekontrakter framover. I tillegg utarbeides det tiltaksplaner for å nå måltallet. Nasjonale satsinger for å følge opp samfunnskontrakten Utdanningsdirektoratet har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet satt i gang forskjellige prosjekt som utprøving av vekslingsmodeller innen helse- og oppvekstfag, videreføring av hospiteringsprosjektet, utvidet Vg3 i skole, kvalifiseringskurs og samarbeidsprosjekter mellom skole, skoleeier og arbeidsliv. Akershus fylkeskommunes tiltak og satsinger for å følge opp forpliktelsene i samfunnskontrakten Akershus fylkeskommune ønsker å øke antallet lærekontrakter og opplæringskontrakter innen privat og offentlig sektor og utvikler egne tiltak for å nå dette målet. For å skaffe flere læreplasser innenfor næringslivet og i kommunene jobber Akershus fylkeskommune med å utarbeide flere tiltaksplaner for å øke antallet nye læreplasser. Akershus er ett av fylkene med lavest andel elever som går over til læreplass og ett av fylkene med størst andel som tar Vg3 påbygg til generell studiekompetanse. Det er derfor viktig å rette innsatsen mot: å øke andelen søkere til læreplass av de elevene som går på yrkesfaglige utdanningsprogram å øke andelen søkere som får læreplass (øke formidlingsprosenten) å skaffe flere læreplasser der det er behov for det, og å skaffe flere lærlinger (søkere) i fag og bransjer der det er for få å få flere elever på Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram til å søke læreplass. Akershus fylkeskommune skal gjennomføres et Yrkesfagløft. Akershus skal lære av «beste praksis» nasjonalt og internasjonalt og satse på tiltak og erfaringer som blant annet Rogaland fylkeskommune har gjort innen fag- og yrkesopplæring. Det skal utarbeides og implementeres et nytt rammeverk for Den gode akershusskolen med et felles kjennetegn på kvalitet i opplæring i bedrift. Det skal avsettes midler til ulike tiltak for å forsterke formidlingen til læreplasser og alternative opplæringsmodeller innen fag- og yrkesopplæring. Søkning og gjennomføring Tabellen nedenfor er en oversikt over antallet elever som begynte på Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram fra skoleåret til Antallet elever synker, men en høyere andel av de som velger yrkesfaglige utdanningsprogram søker læreplass. Yrkesfaglig opplæring søking blant avgangselever fra Vg2 Skoleår Antall Vg2-elever Andel elever som har (i prosent): Søkt lære 40,4 41,6 42,6 41,0 43,5 Søkt påbygging, studiekompetanse 31,2 31,4 32,0 31,6 31,6 Søkt annet 16,6 18,4 16,3 14,7 14,2 Ikke søkt 11,8 8,5 9,1 12,8 10,7 Tabellen under gir en oversikt over hvor mange lærlinger som har tegnet kontrakt hvert år, hvor mange som har avlagt fag- og svenneprøver og antallet læreforhold som er avbrutt i løpet av opplæringsåret. Det ble etablert 6222 læreforhold med lærlinger og gjestelærlinger i 20 62

63 Akershus i perioden I samme periode tegnet 2287 lærlinger fra Akershus kontrakt i andre fylker. År Nye Akershus lærlinger Nye gjestelærlinger i Akershus Nye Akershus-lærlinger i andre fylker Fag og svenneprøver bestått Fag og svenneprøver ikke bestått Avbrutt opplæring Løpende lærekontrakter Hevinger Tabellen over gir en oversikt over hvor mange lærekontrakter som ble hevet mellom 2009 og Prosentmessig har antallet hevinger ligget stabilt det siste tre årene. De fleste hevingene er begrunnet med personlige årsaker, feilvalg eller flytting. Lærekandidater Antallet nye opplæringskontrakter har de to siste årene økt betraktelig. Fra 2009 til 2011 var antallet nye lærekandidater stabilt på rundt 50 opplæringskontrakter. I 2011 passerte Akershus 100 løpende opplæringskontrakter. I 2013 var det 130 løpende opplæringskontrakter. År Nye opplæringskontrakter Akershus fylkeskommune bruker store ressurser på grunnkompetanseløp i skole og bedrift. Det er viktig å vite hva denne opplæringen fører fram til, og om elevene og lærekandidatene får en sluttkompetanse som gir grunnlag for arbeid og/eller videre opplæring. Høsten 2013 og våren 2014 gjennomførte NIFU på oppdrag fra Akershus fylkeskommune en undersøkelse av ungdom som var i løp mot planlagt grunnkompetanse innenfor videregående opplæring i fylket, og som avsluttet utdanningen sin i årene Hovedmålsettingen med undersøkelsen var å få kunnskap om hvordan det går i arbeidslivet med personer som har vært i planlagte grunnkompetanseløp. Akershus ønsket å undersøke alle typer grunnkompetanseløp, både de som avsluttes i skole og de som avsluttes med opplæring i bedrift (lærekandidater og praksisbrevlærlinger). Undersøkelsen, gjengitt i rapporten Jobb å få?, viser at 70 prosent av lærekandidatene er i jobb ett til tre år etter avlagt kompetanseprøve, mot kun 45 prosent blant lære- og praksisbrevkandidater med avbrutt utdanning og elever med spesialundervisning i større grupper. Læringsmiljø i bedrift Årlig gjennomføres det en lærlingeundersøkelse som ser spesielt på læringsmiljøet i lærebedriftene. Svarprosenten var på 45,6 prosent i Det er Utdanningsdirektoratet som er ansvarlig for selve undersøkelsen, men fylkeskommunen gjennomfører den og bearbeider resultatene. Figuren nedenfor viser et utdrag av spørsmål som lærlingene har svart på

64 Lærlingeundersøkelsen 2013 Hvor motivert er du for å lære på arbeidsplassen? Medvirkning Veiledning Akershus Nasjonalt Mobbing Trivsel på arbeidsplassen 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Resultatene fra Lærlingeundersøkelsen for Akershus skiller seg ikke mye fra resultatene nasjonalt. Voksenopplæringen Informasjon om voksenopplæringen Tilbudet om opplæring organisert for voksne gis ved 2 videregående skoler i hver region. Disse skolene er Rud, Stabekk, Ski, Ås, Jessheim, Strømmen, Lørenskog og Nannestad. Veiledningssenteret er ansvarlig for veiledning av søkerne, bestilling av opplæring fra de videregående skolene og realkompetansevurdering. Voksenopplæringstilbudet retter seg primært mot voksne som har fullført grunnskole eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående skole. Voksne i målgruppen har, fra det året de fyller 25 år, lovfestet rett til kostnadsfri vurdering av sin realkompetanse og et tilbud om videregående opplæring. Realkompetansevurdering er en kartlegging av all formell og uformell kompetanse voksne søkere har i forhold til læreplan i faget. Gjennom realkompetansevurdering kan hele eller deler av faget godkjennes, og restopplæringsbehovet kartlegges. Opplæringen for voksne skal så langt det er mulig tilpasses behovene til den enkelte søkeren. Akershus fylkeskommune tilstreber å tilby alle søkere et opplæringstilbud i tråd med ønsket sluttkompetanse. Voksne med lese- og skrivevansker tilbys veiledning, kartlegging og kurs i studieteknikk. Gjennomføring I Akershus fylkeskommune gis tilbud om yrkesfaglig opplæring organisert for voksne enten via komprimerte 2+2 løp, eller gjennom opplæring inn mot en praksiskandidateksamen dersom søkeren kan dokumentere 3 års praksis eller mer. Hovedvekten av søkere til yrkesfaglige utdanningsprogram er innen helse og oppvekstfag, da primært barn- og ungdomsarbeider og helsefagarbeider

65 Når det gjelder fagene som leder til generell studiekompetanse (6-packen) gis opplæring i disse som komprimerte løp slik at fag som ordinært går over flere år, kan tas i løpet av et år. I Akershus fylkeskommune har det de siste årene vært fokus på tilpasset og utvidet tilbud i norsk og engelsk. Dette tilpassede tilbudet i språkfagene ansees som nødvendig for å kunne gi elevene innen voksenopplæring den tilpassede opplæringen de har krav på spesielt siden det ikke åpnes for å kreve forkunnskaper i norsk og engelsk ved inntak til videregående opplæring. Resultat Det er fremdeles vanskelig å komme med sikre tall når det gjelder opplæring organisert for voksne. Noe av grunne til dette er ulike rapporteringssystem, ulik registrering ved skolene og feilkilder. Med forbehold om manglende og feilaktig registrering kan det se ut til at det pr var 751 kandidater i voksenopplæringen, i løpet av skoleåret har 801 vært registrert. Av disse er 129 registrert sluttet (280 i 2013) og 171 registrert som fullført og bestått (95 i 2013), og 392 som fremdeles er i et opplæringsløp. 2. Videregående skoler Asker videregående skole Informasjon om skolen Asker tilbyr utdanningsprogrammene Studiespesialisering, Idrettsfag og Tilrettelagt opplæring. Skolen har 693 elever, 74 pedagogisk ansatte og 19 andre ansatte. 20 elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Asker i Skolen har status som universitetsskole. Skolens regulerte budsjett for 2013 var på 73,8 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 74,6 mill. kr, det gir et forbruk på 101 prosent. Gjennomføring Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Asker Fylket Fullført og bestått 90,2 89,7 91,5 89,7 91,4 92,6 83,5 Holder på 1,2 2,2 1,4 1,3 0,2 0,8 1,0 Ikke bestått 8,1 1,5 2,4 2,7 2,1 2,1 5,8 Mangler grunnlag 6,2 4,7 5,0 5,7 3,3 6,2 Avbrutt opplæring 0,5 0,3 0,0 1,3 0,6 1,2 3,4 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,

66 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Elevenes gjennomsnittlige fravær Fylket Dager 9,4 8,3 7,5 8,8 Timer 24,0 25,4 19,0 26,6 Totalfravær i prosent 7,8 7,4 6,2 7,8 Læringsresultat Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Asker Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,61 4,61 4,58 4,57 4,63 4,64 4,16 Gjennomsnittskarakter ut 4,49 4,46 4,50 4,48 4,50 4,59 4,13 Karakterutvikling -0,12-0,16-0,08-0,09-0,13-0,05-0,

67 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 5,15 4, ,88 4,08 24 Matematikk teoretisk Vg1 studieforberedende 5,06 4, ,87 3,72 46 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 4,30 3, ,29 3, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 4,02 3, ,92 3,69 87 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen Læringsmiljø Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Krenkelser Mobbing på skolen Elevdemokrati og medvirkning Mestring Asker Akershus Nasjonalt Læringskultur Støtte fra lærer 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er 2,1 prosent. Forholdet mellom trivsel og motivasjon Forholdet mellom arbeidsro og mestring 25 67

68 Bjertnes videregående skole Informasjon om skolen Bjertnes tilbyr utdanningsprogrammene Bygg- og anleggsteknikk, Elektrofag, Helse- og sosialfag, Service og samferdsel, Studiespesialisering og Påbygging til generell studiekompetanse. Skolen har 606 elever, 68 pedagogisk ansatte og 14 andre ansatte. 5 elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Bjertnes i Skolens regulerte budsjett for 2013 var på 77,7 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 71,8 mill. kr, det gir et forbruk på 92 prosent. Gjennomføring Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Bjertnes Fylket Fullført og bestått 76,4 77,8 81,4 74,5 78,6 81,5 83,5 Holder på 0,0 1,5 0,2 1,4 1,7 0,8 1,0 Ikke bestått 19,4 8,8 5,5 10,3 7,2 5,1 5,8 Mangler grunnlag 8,4 7,6 9,2 8,4 8,3 6,2 Avbrutt opplæring 4,2 3,4 4,9 4,5 4,0 4,3 3,4 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,2 0,4 0,2 0,0 0,0 0,0 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Elevenes gjennomsnittlige fravær Fylket Dager 9,4 9,3 10,4 8,8 Timer 43,2 44,5 41,3 26,6 Totalfravær i prosent 10,1 10,2 10,5 7,

69 Læringsresultat Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Bjertnes Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,08 4,03 4,05 4,06 4,01 3,97 4,16 Gjennomsnittskarakter ut 4,02 3,95 3,99 3,99 3,96 3,90 4,13 Karakterutvikling -0,06-0,08-0,06-0,07-0,05-0,07-0,03 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 4,44 3, ,29 3,71 28 Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,29 2, ,46 2,63 24 Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 4,00 3, ,94 2,94 18 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 4,15 3, ,86 3, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,64 3, ,31 3,05 42 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,11 2, ,27 2,78 45 Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,66 2, ,43 2,57 14 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen Læringsmiljø 27 69

70 Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Krenkelser Mobbing på skolen Elevdemokrati og medvirkning Mestring Bjertnes Akershus Nasjonalt Læringskultur Støtte fra lærer 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er 3,0 prosent. Forholdet mellom trivsel og motivasjon Forholdet mellom arbeidsro og mestring Bjørkelangen videregående skole Informasjon om skolen Bjørkelangen tilbyr utdanningsprogrammene Design og Håndverk, Elektrofag, Idrettsfag, Helse- og sosialfag, Service og samferdsel, Studiespesialisering, Teknikk og industriell produksjon og Påbygging til generell studiekompetanse. Skolen har 530 elever, 78 pedagogisk ansatte og 17 andre ansatte. Skolens regulerte budsjett for 2013 var på 79,8 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 76,9 mill. kr, det gir et forbruk på 96 prosent. Gjennomføring 28 70

71 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Bjørkelangen Fylket Fullført og bestått 76,4 77,6 82,2 81,2 84,2 86,1 83,5 Holder på 0,2 1,5 0,7 0,4 0,5 0,2 1,0 Ikke bestått 17,9 8,0 7,1 8,1 4,8 4,4 5,8 Mangler grunnlag 6,7 5,2 5,5 6,9 5,8 6,2 Avbrutt opplæring 5,6 4,6 4,4 3,4 2,8 3,5 3,4 Alternativ opplæringsplan 0,0 1,6 0,3 1,4 0,7 0,0 0,0 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Elevenes gjennomsnittlige fravær Fylket Dager 8,5 9,7 8,4 8,8 Timer 26,5 24,6 25,5 26,6 Totalfravær i prosent 7,6 8,1 7,5 7,

72 Læringsresultat Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Bjørkelangen Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,97 3,97 4,04 4,01 4,01 4,01 4,16 Gjennomsnittskarakter ut 3,87 3,90 3,96 3,99 4,03 4,01 4,13 Karakterutvikling -0,09-0,07-0,08-0,02 0,02 0,00-0,03 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 4,60 3, ,70 4,05 20 Engelsk Vg2 yrkesfaglig 3,85 2,77 13 Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,39 2, ,75 3,17 24 Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 4,27 2,73 11 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,94 3, ,89 3, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,76 3, ,63 3,24 59 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,85 2, ,93 2,67 43 Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,58 2,42 12 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen Læringsmiljø 30 72

73 Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Krenkelser Mobbing på skolen Elevdemokrati og medvirkning Mestring Bjørkelangen Akershus Nasjonalt Læringskultur Støtte fra lærer 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er 3,01 prosent. Forholdet mellom trivsel og motivasjon Forholdet mellom arbeidsro og mestring Bleiker videregående skole Informasjon om skolen Bleiker tilbyr utdanningsprogrammene Tilrettelagt opplæring, Elektrofag, Helse- og sosialfag, Medier og kommunikasjon, Musikk, dans og drama, Restaurant og matfag, Service og samferdsel, Studiespesialisering med formgivingsfag, Påbygging til generell studiekompetanse, Teknikk og industriell produksjon og Opplæring for minoritetsspråklige. Skolen har 455 elever, 91 pedagogisk ansatte og 25 andre ansatte. Skolens regulerte budsjett for 2013 var på 95,8 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 96,6 mill. kr, det gir et forbruk på 101 prosent. Gjennomføring 31 73

74 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Bleiker Fylket Fullført og bestått 67,8 61,2 70,3 65,7 73,7 72,2 83,5 Holder på 0,7 3,3 0,5 1,7 0,0 0,0 1,0 Ikke bestått 22,4 13,4 12,2 13,0 6,4 9,5 5,8 Mangler grunnlag 13,9 11,4 12,3 12,9 10,8 6,2 Avbrutt opplæring 9,1 8,1 5,3 7,4 7,0 7,5 3,4 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,3 0,0 0,0 0,0 0,0 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Elevenes gjennomsnittlige fravær Fylket Dager 9,1 11,9 9,1 8,8 Timer 51,1 55,6 42,5 26,6 Totalfravær i prosent 10,4 12,3 9,4 7,

75 Læringsresultat Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Bleiker Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,68 3,79 3,66 3,66 3,71 3,62 4,16 Gjennomsnittskarakter ut 3,73 3,86 3,82 3,79 3,83 3,80 4,13 Karakterutvikling 0,05 0,07 0,16 0,13 0,12 0,18-0,03 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Matematikk praktisk Vg1 yrkesfaglig 2,80 2,93 15 Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,06 2, ,91 2,52 23 Norsk Vg2 yrkesfaglig 3,56 3,61 18 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 4,47 3, ,89 3,37 19 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,64 2, ,55 3,06 80 Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,44 2, ,12 2,59 41 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen Læringsmiljø 33 75

76 Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Krenkelser Mobbing på skolen Elevdemokrati og medvirkning Mestring Bleiker Akershus Nasjonalt Læringskultur Støtte fra lærer 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er 3,5 prosent. Forholdet mellom trivsel og motivasjon Forholdet mellom arbeidsro og mestring Drømtorp videregående skole Informasjon om skolen Drømtorp tilbyr utdanningsprogrammene Tilrettelagt opplæring, Helse og sosialfag, Medier og kommunikasjon, Service og samferdsel og Påbygging til generell studiekompetanse. Skolen har 520 elever, 75 pedagogisk ansatte og 33 andre ansatte. Skolens regulerte budsjett for 2013 var på 88,4 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 88,2 mill. kr, det gir et forbruk på 100 prosent. Gjennomføring 34 76

77 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Drømtorp Fylket Fullført og bestått 73,8 77,3 80,0 86,0 87,9 88,1 83,5 Holder på 3,8 4,5 0,7 0,0 0,2 0,4 1,0 Ikke bestått 17,8 11,5 7,7 3,7 4,5 4,0 5,8 Mangler grunnlag 2,9 6,3 6,9 3,1 4,7 6,2 Avbrutt opplæring 4,1 3,2 5,1 3,4 3,8 2,8 3,4 Alternativ opplæringsplan 0,5 0,5 0,2 0,0 0,4 0,0 0,0 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Elevenes gjennomsnittlige fravær Fylket Dager 14,2 13,6 12,9 8,8 Timer 19,1 17,4 16,4 26,6 Totalfravær i prosent 9,9 9,4 8,8 7,

78 Læringsresultat Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Drømtorp Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,89 3,92 3,97 4,09 4,07 4,07 4,16 Gjennomsnittskarakter ut 3,92 3,88 4,06 4,14 4,14 4,14 4,13 Karakterutvikling 0,03-0,04 0,09 0,05 0,07 0,07-0,03 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg2 yrkesfaglig 3,79 2, ,15 3,25 20 Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,96 2, ,92 3,46 61 Norsk Vg2 yrkesfaglig 4,19 3, ,73 3,55 11 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,74 2, ,79 3, Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,53 3, ,33 2,69 64 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen Læringsmiljø Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Krenkelser Mobbing på skolen Elevdemokrati og medvirkning Mestring Drømtorp Akershus Nasjonalt Læringskultur Støtte fra lærer Drømtorp hadde lav svarprosent i ,5 2 2,5 3 3,5 4 4,

79 Forholdet mellom trivsel og motivasjon Forholdet mellom arbeidsro og mestring Dønski videregående skole Informasjon om skolen Dønski tilbyr utdanningsprogrammene Studiespesialisering, Idrettsfag og Tilrettelagt opplæring. Skolen har 463 elever, 57 pedagogisk ansatte og 16 andre ansatte. Skolens regulerte budsjett for 2013 var på 68,2 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 67,0 mill. kr, det gir et forbruk på 98 prosent. Gjennomføring Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Dønski Fylket Fullført og bestått 75,7 74,2 71,2 77,4 76,7 75,3 83,5 Holder på 0,0 0,2 0,2 0,0 0,0 0,0 1,0 Ikke bestått 20,6 13,6 13,2 9,2 12,2 14,3 5,8 Mangler grunnlag 9,2 12,1 9,9 7,3 7,6 6,2 Avbrutt opplæring 3,3 2,5 3,3 3,5 3,8 2,7 3,4 Alternativ opplæringsplan 0,4 0,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,

80 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Elevenes gjennomsnittlige fravær Fylket Dager 8,3 8,0 8,3 8,8 Timer 57,8 58,9 54,4 26,6 Totalfravær i prosent 11,0 11,0 10,7 7,8 Læringsresultat Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Dønski Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,81 3,84 3,76 3,75 3,83 3,78 4,16 Gjennomsnittskarakter ut 3,81 3,72 3,78 3,82 3,78 3,81 4,13 Karakterutvikling 0,00-0,12 0,02 0,07-0,05 0,03-0,

81 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Matematikk praktisk Vg1 studieforberedende 3,73 2,36 11 Matematikk teoretisk Vg1 studieforberedende 3,50 3,13 16 Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 3,43 2, ,73 2,18 11 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,50 3, ,34 2, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,57 3, ,40 3,13 53 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen Læringsmiljø Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Krenkelser Mobbing på skolen Elevdemokrati og medvirkning Mestring Dønski Akershus Nasjonalt Læringskultur Støtte fra lærer 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er 7,6 prosent

82 Forholdet mellom trivsel og motivasjon Forholdet mellom arbeidsro og mestring Eidsvoll videregående skole Informasjon om skolen Eidsvoll tilbyr utdanningsprogrammene Studiespesialisering, Bygg- og anleggsteknikk, Service- og samferdsel, Teknikk og industriell produksjon, Idrettsfag, Elektrofag, Helse- og sosialfag, Påbygging til generell studiekompetanse og Tilrettelagt opplæring. Skolen har 706 elever, 93 pedagogisk ansatte og 31 andre ansatte. Skolens regulerte budsjett for 2013 var på 114,0 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 102,9 mill. kr, det gir et forbruk på 90 prosent. Gjennomføring Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Eidsvoll Fylket Fullført og bestått 81,2 74,8 75,8 75,8 79,9 76,7 83,5 Holder på 1,8 2,3 0,2 2,7 0,0 0,0 1,0 Ikke bestått 11,8 11,4 11,8 9,2 7,1 8,3 5,8 Mangler grunnlag 6,8 8,1 7,4 8,8 8,9 6,2 Avbrutt opplæring 5,2 4,7 4,1 4,7 4,2 6,1 3,4 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,0 0,2 0,0 0,0 0,

83 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Elevenes gjennomsnittlige fravær Fylket Dager 6,9 7,3 8,5 8,8 Timer 36,1 37,7 33,6 26,6 Totalfravær i prosent 7,8 8,1 8,3 7,8 Læringsresultat 41 83

84 Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Eidsvoll Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,94 3,96 3,94 4,00 3,88 3,94 4,16 Gjennomsnittskarakter ut 3,88 3,96 3,97 4,02 3,80 3,98 4,13 Karakterutvikling -0,06 0,00 0,02 0,02-0,08 0,04-0,03 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 4,47 2, ,21 3,21 14 Matematikk praktisk Vg1 yrkesfaglig 2,69 3, ,90 3,10 10 Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,38 2, ,54 2,38 13 Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 3,40 2,10 10 Norsk Vg2 yrkesfaglig 3,69 3, ,91 2,91 11 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,62 3, ,69 3,14 99 Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,45 2, ,63 2,85 27 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,08 2, ,74 2,93 27 Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,77 2, ,50 2,07 14 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen Læringsmiljø Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Krenkelser Mobbing på skolen Elevdemokrati og medvirkning Mestring Eidsvoll Akershus Nasjonalt Læringskultur Støtte fra lærer 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er 0,9 prosent

85 Forholdet mellom trivsel og motivasjon Forholdet mellom arbeidsro og mestring Eikeli videregående skole Informasjon om skolen Eikeli tilbyr utdanningsprogrammene Service og samferdsel, Studiespesialisering og Påbygging til generell studiekompetanse. Skolen har 410 elever, 46 pedagogisk ansatte og 5 andre ansatte. 11 elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Eikeli i Skolens regulerte budsjett for 2013 var på 49,9 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 50,7 mill. kr, det gir et forbruk på 102 prosent. Gjennomføring Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Eikeli Fylket Fullført og bestått 83,1 84,5 80,9 81,1 87,0 77,1 83,5 Holder på 0,0 0,0 0,0 3,4 0,0 0,0 1,0 Ikke bestått 14,6 8,9 10,9 8,0 8,4 13,1 5,8 Mangler grunnlag 6,2 7,3 5,3 3,6 7,3 6,2 Avbrutt opplæring 2,2 0,4 0,9 2,3 1,0 2,4 3,4 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,

86 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Elevenes gjennomsnittlige fravær Fylket Dager 15,9 13,7 12,3 8,8 Timer 40,0 34,8 31,2 26,6 Totalfravær i prosent 13,3 11,6 10,5 7,8 Læringsresultat 44 86

87 Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Eikeli Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,05 4,03 3,98 3,93 3,89 3,94 4,16 Gjennomsnittskarakter ut 3,89 3,96 3,95 3,83 3,84 3,89 4,13 Karakterutvikling -0,16-0,07-0,03-0,10-0,05-0,05-0,03 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,82 2, ,65 3,06 17 Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 4,00 2, ,42 2,83 12 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,47 3, ,32 3, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,15 3, ,25 3,17 36 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,30 2, ,08 2,56 25 Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,36 3,27 11 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen Læringsmiljø Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Krenkelser Mobbing på skolen Elevdemokrati og medvirkning Mestring Eikeli Akershus Nasjonalt Læringskultur Støtte fra lærer 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er 4,8 prosent

88 Forholdet mellom trivsel og motivasjon Forholdet mellom arbeidsro og mestring Frogn videregående skole Informasjon om skolen Frogn tilbyr utdanningsprogrammene Idrettsfag, Service og samferdsel, Studiespesialisering, Påbygging til generell studiekompetanse og Tilrettelagt opplæring. Skolen har 679 elever, 86 pedagogisk ansatte og 15 andre ansatte. En elev fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Frogn i Skolens regulerte budsjett for 2013 var på 93,3 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 91,5 mill. kr, det gir et forbruk på 98 prosent. Gjennomføring Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Frogn Fylket Fullført og bestått 80,8 82,7 79,9 87,3 87,4 88,2 83,5 Holder på 1,7 2,3 0,9 1,3 0,3 0,6 1,0 Ikke bestått 15,8 5,3 6,1 5,2 7,0 5,5 5,8 Mangler grunnlag 7,0 10,1 3,8 3,7 3,6 6,2 Avbrutt opplæring 1,7 2,6 3,0 2,2 1,5 2,1 3,4 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,0 0,2 0,0 0,0 0,

89 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Elevenes gjennomsnittlige fravær Fylket Dager 8,5 8,0 7,7 8,8 Timer 20,5 20,4 23,6 26,6 Totalfravær i prosent 6,8 6,6 6,7 7,8 Læringsresultat Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Frogn Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,10 4,12 4,13 4,16 4,18 4,17 4,16 Gjennomsnittskarakter ut 3,90 3,97 3,99 3,98 4,08 4,08 4,13 Karakterutvikling -0,21-0,16-0,14-0,18-0,10-0,09-0,

90 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 4,45 4, ,20 3,76 25 Matematikk praktisk Vg1 yrkesfaglig 3,00 3, ,70 4,50 10 Matematikk teoretisk Vg1 studieforberedende 3,72 4, ,85 2,75 20 Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 4,14 3, ,83 3,69 29 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,69 3, ,71 3, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,60 3, ,49 3,49 47 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,31 2,88 16 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen Læringsmiljø Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Krenkelser Mobbing på skolen Elevdemokrati og medvirkning Mestring Frogn Akershus Nasjonalt Læringskultur Støtte fra lærer 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er 4,3 prosent

91 Forholdet mellom trivsel og motivasjon Forholdet mellom arbeidsro og mestring Holmen grunn- og videregående skole Informasjon om skolen Holmen tilbyr tilrettelagt opplæring innen utdanningsprogrammene Design og håndverk, Restaurant og matfag, Service og samferdsel og Studiespesialisering. Skolen har 68 elever, 37 pedagogisk ansatte og 4 andre ansatte. Skolens regulerte budsjett for 2013 var på 32,8 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 31,1 mill. kr, det gir et forbruk på 95 prosent. Gjennomføring og læringsresultat Skolen har utelukkende tilrettelagt opplæring som ikke er inkludert i statistikken for gjennomføring og læringsresultat. Elevenes gjennomsnittlige fravær Fylket Dager 15,7 16,3 18,2 8,8 Timer 21,3 26,5 25,3 26,6 Totalfravær i prosent 12,1 12,8 14,0 7,

92 Læringsmiljø Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Krenkelser Mobbing på skolen Elevdemokrati og medvirkning Mestring Holmen Akershus Nasjonalt Læringskultur Støtte fra lærer 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er 4,5 prosent

93 Forholdet mellom trivsel og motivasjon Forholdet mellom arbeidsro og mestring Hvam videregående skole Informasjon om skolen Hvam tilbyr utdanningsprogrammene Naturbruk, Idrettsfag, Medier og kommunikasjon, Påbygging til generell studiekompetanse og Tilrettelagt opplæring. Skolen har 337 elever, 74 pedagogisk ansatte og 48 andre ansatte. Skolens regulerte budsjett for 2013 var på 95,7 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 97,7 mill. kr, det gir et forbruk på 102 prosent. Gjennomføring Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Hvam Fylket Fullført og bestått 81,4 82,2 77,9 79,2 82,9 84,8 83,5 Holder på 0,0 1,7 3,5 1,6 1,3 0,6 1,0 Ikke bestått 11,4 6,8 8,1 10,1 5,2 3,9 5,8 Mangler grunnlag 5,5 5,3 4,6 5,5 3,9 6,2 Avbrutt opplæring 5,5 3,4 4,9 4,6 3,9 6,1 3,4 Alternativ opplæringsplan 1,7 0,3 0,4 0,0 1,3 0,6 0,

94 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Elevenes gjennomsnittlige fravær Fylket Dager 9,9 10,3 11,1 8,8 Timer 28,8 34,9 23,8 26,6 Totalfravær i prosent 8,5 9,2 8,5 7,8 Totalfravær i prosent Fylket Hvam Læringsresultat Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Hvam Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,01 4,03 3,97 4,00 3,88 3,96 4,16 Gjennomsnittskarakter ut 3,95 4,01 3,93 3,94 3,80 3,98 4,13 Karakterutvikling -0,06-0,02-0,04-0,06-0,08 0,02-0,

95 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,87 3, ,53 3,13 15 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,68 3, ,95 2,76 37 Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,94 2, ,92 2,33 12 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen Læringsmiljø Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Krenkelser Mobbing på skolen Elevdemokrati og medvirkning Mestring Hvam Akershus Nasjonalt Læringskultur Støtte fra lærer 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er 4,0 prosent. Forholdet mellom trivsel og motivasjon Forholdet mellom arbeidsro og mestring 53 95

96 Jessheim videregående skole Informasjon om skolen Jessheim tilbyr utdanningsprogrammene Musikk, dans og drama, Studiespesialisering, Studiespesialisering med formgivingsfag, Bygg- og anleggsteknikk, Design og håndverk, Elektrofag, Helse- og sosialfag, Service og samferdsel, Teknikk og industriell produksjon, Påbygging til generell studiekompetanse, Tilrettelagt opplæring og Opplæring for minoritetsspråklige. I tillegg har skolen avdeling for voksenopplæring, fengselsundervisning ved Ullersmo fengsel, samt grunnskoleavdelingen. Skolen har 1124 elever, 187 pedagogisk ansatte og 34 andre ansatte. 50 elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Jessheim i Skolen har status som universitetsskole. Skolens regulerte budsjett for 2013 var på 172,0 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 173,9 mill. kr, det gir et forbruk på 101 prosent. Gjennomføring Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Jessheim Fylket Fullført og bestått 75,3 80,7 80,2 78,9 79,8 80,6 83,5 Holder på 0,5 2,4 0,2 1,4 0,6 0,1 1,0 Ikke bestått 18,6 9,9 9,0 11,4 7,9 6,7 5,8 Mangler grunnlag 2,7 5,8 3,4 7,6 8,5 6,2 Avbrutt opplæring 5,5 4,3 4,9 4,9 4,1 4,0 3,4 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret

97 Elevenes gjennomsnittlige fravær Fylket Dager 10,3 11,2 9,4 8,8 Timer 27,9 28,7 23,7 26,6 Totalfravær i prosent 8,7 9,3 7,8 7,8 Læringsresultat Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Jessheim Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,09 3,99 3,97 4,00 4,12 4,01 4,16 Gjennomsnittskarakter ut 4,02 3,94 3,97 4,06 4,08 4,06 4,13 Karakterutvikling -0,08-0,05 0,00 0,06-0,04 0,05-0,03 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 3,92 3,42 24 Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,34 2, ,30 3,15 40 Matematikk praktisk Vg1 studieforberedende 4,38 3, ,43 2,57 14 Matematikk teoretisk Vg1 studieforberedende 4,50 4, ,56 2,88 16 Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 3,70 2, ,50 2,83 42 Norsk Vg2 yrkesfaglig 3,43 3,00 14 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,87 3, ,98 3, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,53 3, ,77 3,37 87 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,05 2, ,28 2,71 89 Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,78 2, ,93 2,51 45 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen 55 97

98 Læringsmiljø Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Krenkelser Mobbing på skolen Elevdemokrati og medvirkning Mestring Jessheim Akershus Nasjonalt Læringskultur Støtte fra lærer 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er 5,4 prosent. Forholdet mellom trivsel og motivasjon Forholdet mellom arbeidsro og mestring Kjelle videregående skole Informasjon om skolen Kjelle tilbyr utdanningsprogrammene Bygg og anleggsteknikk, Naturbruk og Grunnleggende yrkesutdanning (tilrettelagt opplæring) innen seks yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Skolen har 139 elever, 32 pedagogisk ansatte og 51 andre ansatte. Skolens regulerte budsjett for 2013 var på 65,2 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 61,2 mill. kr, det gir et forbruk på 94 prosent. Gjennomføring 56 98

99 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Kjelle Fylket Fullført og bestått 95,7 90,9 92,3 91,5 94,9 89,2 83,5 Holder på 0,0 0,0 1,3 0,0 0,0 0,0 1,0 Ikke bestått 0,0 3,9 5,1 8,5 2,5 4,1 5,8 Mangler grunnlag 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 6,2 Avbrutt opplæring 2,9 3,9 0,0 0,0 2,5 5,4 3,4 Alternativ opplæringsplan 1,4 1,3 1,3 0,0 0,0 1,4 0,0 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Elevenes gjennomsnittlige fravær Fylket Dager 6,6 5,9 6,1 8,8 Timer 6,9 8,2 9,2 26,6 Totalfravær i prosent 4,2 4,0 4,2 7,

100 Læringsresultat Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Kjelle Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,89 3,98 3,92 3,94 3,72 3,64 4,16 Gjennomsnittskarakter ut 4,18 4,09 4,27 4,11 3,91 3,90 4,13 Karakterutvikling 0,30 0,11 0,36 0,17 0,19 0,26-0,03 Læringsmiljø Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Krenkelser Mobbing på skolen Elevdemokrati og medvirkning Mestring Kjelle Akershus Nasjonalt Læringskultur Støtte fra lærer 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er 6,9 prosent. Forholdet mellom trivsel og motivasjon Forholdet mellom arbeidsro og mestring

101 Lillestrøm videregående skole Informasjon om skolen Lillestrøm tilbyr utdanningsprogrammene Studiespesialisering, International Baccalaureate, Musikk, dans og drama, Medier og kommunikasjon, Opplæring for minoritetsspråklige og Tilrettelagt opplæring. Skolen har 825 elever, 122 pedagogisk ansatte og 15 andre ansatte. 12 elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Lillestrøm i Skolen har status som universitetsskole. Skolens regulerte budsjett for 2013 var på 96,9 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 97,1 mill. kr, det gir et forbruk på 100 prosent. Gjennomføring Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Lillestrøm Fylket Fullført og bestått 83,4 86,4 88,3 84,4 86,8 87,2 83,5 Holder på 3,4 3,6 4,5 3,3 3,4 4,9 1,0 Ikke bestått 11,6 4,0 2,8 4,8 2,7 2,6 5,8 Mangler grunnlag 4,0 3,3 5,7 5,3 4,2 6,2 Avbrutt opplæring 1,8 1,9 1,1 1,8 1,8 1,0 3,4 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 Skolen har International Baccalaureate (IB) som et av sine tilbud. Dette programområdet går over to år (Vg2 og Vg3) uten avslutning etter Vg2. Alle disse elevene får derfor koden «Holder på» etter Vg2. Dette får innvirkning på resultatene for Studiespesialiserende utdanningsprogram. Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret

102 Elevenes gjennomsnittlige fravær Fylket Dager 7,2 7,3 6,7 8,8 Timer 21,4 20,5 14,5 26,6 Totalfravær i prosent 6,4 6,4 5,4 7,8 Læringsresultat Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Lillestrøm Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,66 4,73 4,67 4,68 4,71 4,79 4,16 Gjennomsnittskarakter ut 4,58 4,49 4,51 4,53 4,58 4,71 4,13 Karakterutvikling -0,08-0,23-0,16-0,15-0,13-0,08-0,03 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 3,90 2, ,17 3,83 12 Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 3,88 2, ,79 3,35 34 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 4,39 3, ,32 4, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 4,26 3, ,21 3,83 89 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 4,00 2, ,59 3,74 27 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen Læringsmiljø

103 Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Krenkelser Mobbing på skolen Elevdemokrati og medvirkning Mestring Lillestrøm Akershus Nasjonalt Læringskultur Støtte fra lærer 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er 1,4 prosent. Forholdet mellom trivsel og motivasjon Forholdet mellom arbeidsro og mestring Lørenskog videregående skole Informasjon om skolen Lørenskog tilbyr utdanningsprogrammene Design og håndverk, Idrettsfag, Restaurant- og matfag, Studiespesialisering, Studiespesialisering med formgivingsfag og Påbygning til generell studiekompetanse. I tillegg har skolen voksenopplæring. Skolen har 795 elever, 109 pedagogisk ansatte og 18 andre ansatte. 25 elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Lørenskog i Skolens regulerte budsjett for 2013 var på 103,9 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 103,9 mill. kr, det gir et forbruk på 100 prosent

104 Gjennomføring Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Lørenskog Fylket Fullført og bestått 79,5 77,1 79,0 80,6 84,1 83,3 83,5 Holder på 0,0 0,6 0,5 1,9 0,1 0,0 1,0 Ikke bestått 17,5 10,7 9,9 10,0 4,0 6,3 5,8 Mangler grunnlag 8,8 8,0 5,7 8,0 7,2 6,2 Avbrutt opplæring 3,0 2,8 2,5 1,8 3,8 3,1 3,4 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Elevenes gjennomsnittlige fravær Fylket Dager 6,9 8,1 7,8 8,8 Timer 25,7 30,4 23,6 26,6 Totalfravær i prosent 6,6 7,8 6,9 7,

105 Læringsresultat Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Lørenskog Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,16 4,04 4,09 4,11 4,13 4,11 4,16 Gjennomsnittskarakter ut 3,94 3,95 3,91 3,97 3,93 3,96 4,13 Karakterutvikling -0,22-0,10-0,18-0,14-0,20-0,15-0,03 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,18 2, ,46 2,31 35 Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 3,85 3, ,73 3,31 26 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,86 3, ,72 3, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,53 2, ,44 2,83 88 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,43 2, ,40 2,64 47 Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,31 2,31 13 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen Læringsmiljø Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Krenkelser Mobbing på skolen Elevdemokrati og medvirkning Mestring Lørenskog Akershus Nasjonalt Læringskultur Støtte fra lærer 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er 4,3 prosent

106 Forholdet mellom trivsel og motivasjon Forholdet mellom arbeidsro og mestring Mailand videregående skole Informasjon om skolen Mailand tilbyr utdanningsprogrammene Studiespesialisering, Påbygning til generell studiekompetanse, Service og samferdsel, Medier og kommunikasjon, Helse- og sosialfag og Tilrettelagt opplæring. Skolen har 823 elever, 95 pedagogisk ansatte og 29 andre ansatte. 39 elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Mailand i Skolens regulerte budsjett for 2013 var på 109,5 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 109,7 mill. kr, det gir et forbruk på 100 prosent. Gjennomføring Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Mailand Fylket Fullført og bestått 79,4 79,7 82,4 83,5 84,6 86,6 83,5 Holder på 1,1 0,7 0,3 1,7 2,0 1,7 1,0 Ikke bestått 15,6 9,3 4,9 4,8 4,0 5,0 5,8 Mangler grunnlag 7,8 11,0 6,4 6,9 4,0 6,2 Avbrutt opplæring 3,8 2,5 1,3 3,6 2,0 2,8 3,4 Alternativ opplæringsplan 0,2 0,0 0,0 0,0 0,4 0,0 0,

107 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Elevenes gjennomsnittlige fravær Fylket Dager 8,3 9,9 8,3 8,8 Timer 28,9 29,4 24,2 26,6 Totalfravær i prosent 7,9 8,8 7,2 7,8 Læringsresultat Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Mailand Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,15 4,29 4,27 4,32 4,31 4,28 4,16 Gjennomsnittskarakter ut 4,07 4,11 4,21 4,23 4,12 4,25 4,13 Karakterutvikling -0,08-0,18-0,06-0,09-0,19-0,03-0,

108 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 4,31 4, ,38 4,04 26 Engelsk Vg2 yrkesfaglig 3,89 3, ,68 3,37 19 Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 4,00 2, ,36 3,61 28 Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 3,28 2, ,00 3,00 11 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 4,13 3, ,86 3, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 4,05 3, ,86 3,69 29 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,95 3, ,68 3,44 57 Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,67 2,96 27 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen Læringsmiljø Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Krenkelser Mobbing på skolen Elevdemokrati og medvirkning Mestring Mailand Akershus Nasjonalt Læringskultur Støtte fra lærer 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er 3,2 prosent

109 Forholdet mellom trivsel og motivasjon Forholdet mellom arbeidsro og mestring Nadderud videregående skole Informasjon om skolen Nadderud tilbyr utdanningsprogrammene Idrettsfag og Studiespesialisering. I tillegg har skolen opplæring for minoritetsspråklige elever. Skolen har 514 elever, 55 pedagogisk ansatte og 14 andre ansatte. 5 elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Nadderud i Skolens regulerte budsjett for 2013 var på 59,2 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 61,0 mill. kr, det gir et forbruk på 103 prosent. Gjennomføring Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Nadderud Fylket Fullført og bestått 87,9 91,5 94,0 93,8 93,7 94,0 83,5 Holder på 1,7 0,9 0,5 1,1 2,5 1,1 1,0 Ikke bestått 8,9 2,9 3,0 1,6 0,2 0,9 5,8 Mangler grunnlag 3,8 1,8 3,0 2,5 3,4 6,2 Avbrutt opplæring 1,1 0,9 0,7 0,5 1,1 0,6 3,4 Alternativ opplæringsplan 0,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,

110 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Elevenes gjennomsnittlige fravær Fylket Dager 6,9 6,3 5,9 8,8 Timer 21,1 21,3 18,2 26,6 Totalfravær i prosent 6,1 5,9 5,2 7,8 Totalfravær i prosent Fylket Nadderud Læringsresultat Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Nadderud Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,71 4,66 4,66 4,73 4,70 4,75 4,16 Gjennomsnittskarakter ut 4,53 4,47 4,57 4,62 4,59 4,63 4,13 Karakterutvikling -0,18-0,18-0,09-0,11-0,11-0,12-0,

111 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Matematikk teoretisk Vg1 studieforberedende 4,90 5, ,92 5,15 13 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 4,25 3, ,42 3, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 4,20 4, ,49 3,71 70 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen Læringsmiljø Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Krenkelser Mobbing på skolen Elevdemokrati og medvirkning Mestring Nadderud Akershus Nasjonalt Læringskultur Støtte fra lærer 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er 0 prosent. Forholdet mellom trivsel og motivasjon Forholdet mellom arbeidsro og mestring

112 Nannestad videregående skole Informasjon om skolen Nannestad tilbyr utdanningsprogrammene Idrettsfag, Studiespesialisering, Helse- og sosialfag, Medier og kommunikasjon, Restaurant- og matfag, Service og samferdsel, Påbygging til generell studiekompetanse og Tilrettelagt opplæring. I tillegg har skolen voksenopplæring. Skolen har 721 elever, 89 pedagogisk ansatte og 18 andre ansatte. 11 elev fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Nannestad i Skolens regulerte budsjett for 2013 var på 100,8 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 95,9 mill. kr, det gir et forbruk på 95 prosent. Gjennomføring Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Nannestad Fylket Fullført og bestått 71,8 70,8 75,9 78,2 82,9 83,9 83,5 Holder på 0,0 0,0 0,1 0,1 0,0 0,0 1,0 Ikke bestått 23,9 16,6 13,1 8,0 4,7 6,3 5,8 Mangler grunnlag 9,1 7,5 9,1 8,5 5,4 6,2 Avbrutt opplæring 4,2 3,5 3,2 4,5 3,8 4,4 3,4 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,3 0,0 0,0 0,0 0,0 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret

113 Elevenes gjennomsnittlige fravær Fylket Dager 8,0 8,5 7,6 8,8 Timer 31,9 33,6 26,0 26,6 Totalfravær i prosent 7,8 8,3 7,1 7,8 Læringsresultat Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Nannestad Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,95 4,02 3,99 4,08 4,04 4,01 4,16 Gjennomsnittskarakter ut 3,90 3,89 3,97 4,04 4,04 3,95 4,13 Karakterutvikling -0,06-0,12-0,02-0,04 0,00-0,06-0,03 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Norsk Vg2 yrkesfaglig 4,00 3,77 26 Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 4,09 3, ,76 3,30 84 Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,51 3, ,71 3,21 56 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 4,04 2, ,80 2,59 59 Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 4,10 1, ,69 2,54 13 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen Læringsmiljø

114 Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Krenkelser Mobbing på skolen Elevdemokrati og medvirkning Mestring Nannestad Akershus Nasjonalt Læringskultur Støtte fra lærer 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er 2,9 prosent. Forholdet mellom trivsel og motivasjon Forholdet mellom arbeidsro og mestring Nes videregående skole Informasjon om skolen Nes tilbyr utdanningsprogrammene Idrettsfag, Studiespesialisering, Bygg- og anleggsteknikk, Elektrofag, Helse- og sosialfag, Medier og kommunikasjon og Påbygging til generell studiekompetanse. Skolen har 510 elever, 82 pedagogisk ansatte og 21 andre ansatte. 14 elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Nes i Skolens regulerte budsjett for 2013 var på 82,3 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 82,4 mill. kr, det gir et forbruk på 100 prosent

115 Gjennomføring Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Nes Fylket Fullført og bestått 72,1 70,0 78,6 79,4 78,4 82,8 83,5 Holder på 2,6 5,5 0,2 0,0 0,0 0,6 1,0 Ikke bestått 14,3 12,5 8,8 8,7 9,2 5,8 5,8 Mangler grunnlag 6,0 6,7 6,7 5,4 6,2 6,2 Avbrutt opplæring 11,0 5,3 5,4 4,9 6,7 4,6 3,4 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,7 0,4 0,4 0,4 0,0 0,0 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Elevenes gjennomsnittlige fravær Fylket Dager 11,4 11,6 9,9 8,8 Timer 19,0 18,9 18,1 26,6 Totalfravær i prosent 8,5 8,4 7,5 7,

116 Læringsresultat Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Nes Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,89 3,95 3,94 3,96 3,93 4,05 4,16 Gjennomsnittskarakter ut 3,84 3,87 3,84 3,91 3,91 4,01 4,13 Karakterutvikling -0,06-0,08-0,09-0,05-0,02-0,04-0,03 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg2 yrkesfaglig 4,36 3,07 14 Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Matematikk praktisk Vg1 yrkesfaglig 2,71 2, ,89 2,78 18 Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,63 1, ,20 2,65 20 Matematikk praktisk Vg1 studieforberedende 3,30 2,10 10 Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 4,08 2, ,56 2,81 16 Norsk Vg2 yrkesfaglig 2,92 3, ,39 4,44 18 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,73 3, ,51 3,17 77 Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,55 2, ,23 2,66 53 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,16 2, ,94 2,62 53 Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,00 2, ,06 2,97 32 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen Læringsmiljø

117 Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Krenkelser Mobbing på skolen Elevdemokrati og medvirkning Mestring Nes Akershus Nasjonalt Læringskultur Støtte fra lærer 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er 1,8 prosent. Forholdet mellom trivsel og motivasjon Forholdet mellom arbeidsro og mestring Nesbru videregående skole Informasjon om skolen Nesbru tilbyr utdanningsprogrammene Studiespesialisering, Bygg- og anleggsteknikk, Design og håndverk, Medier og kommunikasjon, Påbygging til generell studiekompetanse og Tilrettelagt opplæring. I tillegg har skolen tilbud om International Baccalaureate. Skolen har 825 elever, 104 pedagogisk ansatte og 19 andre ansatte. 3 elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Nesbru i Skolens regulerte budsjett for 2013 var på 104,1 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 103,6 mill. kr, det gir et forbruk på 100 prosent. Gjennomføring

118 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Nesbru Fylket Fullført og bestått 81,7 82,8 81,3 80,7 84,0 81,1 83,5 Holder på 3,3 4,2 3,9 3,1 3,2 4,2 1,0 Ikke bestått 11,3 4,2 5,3 8,2 5,4 5,1 5,8 Mangler grunnlag 6,9 7,1 5,8 5,3 7,8 6,2 Avbrutt opplæring 3,7 1,9 2,6 2,2 2,1 1,8 3,4 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Skolen har International Baccalaureate (IB) som et av sine tilbud. Dette programområdet går over to år (Vg2 og Vg3) uten avslutning etter Vg2. Alle disse elevene får derfor koden «Holder på» etter Vg2. Dette får innvirkning på resultatene for Studiespesialiserende utdanningsprogram. Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Elevenes gjennomsnittlige fravær Fylket Dager 7,0 7,9 9,4 8,8 Timer 38,0 38,7 39,0 26,6 Totalfravær i prosent 8,1 8,7 9,4 7,

119 Totalfravær i prosent Fylket Nesbru Læringsresultat Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Nesbru Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,08 4,18 4,09 4,11 4,02 4,04 4,16 Gjennomsnittskarakter ut 4,14 4,03 4,03 4,03 4,01 4,04 4,13 Karakterutvikling 0,05-0,15-0,06-0,08-0,01 0,00-0,03 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 4,07 3, ,93 4,04 28 Engelsk Vg2 yrkesfaglig 4,60 3, ,42 4,29 31 Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 4,08 2, ,92 3,38 13 Matematikk teoretisk Vg1 studieforberedende 4,32 4,32 19 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,63 3, ,76 3, Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,98 3, ,80 3,26 50 Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 4,40 3, ,33 3,00 15 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen Læringsmiljø

120 Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Krenkelser Mobbing på skolen Elevdemokrati og medvirkning Mestring Nesbru Akershus Nasjonalt Læringskultur Støtte fra lærer 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er 2,1 prosent. Forholdet mellom trivsel og motivasjon Forholdet mellom arbeidsro og mestring Nesodden videregående skole Informasjon om skolen Nesodden tilbyr utdanningsprogrammene Studiespesialisering, Elektrofag, Helse- og sosialfag, Medier og kommunikasjon, Påbygging til generell studiekompetanse og Tilrettelagt opplæring. Skolen har 630 elever, 86 pedagogisk ansatte og 21 andre ansatte. 22 elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Nesodden i Skolen har status som universitetsskole. Skolens regulerte budsjett for 2013 var på 84,9 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 87,3 mill. kr, det gir et forbruk på 103 prosent

121 Gjennomføring Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Nesodden Fylket Fullført og bestått 73,5 77,4 80,6 74,7 76,6 81,8 83,5 Holder på 0,5 0,0 0,8 7,0 0,0 0,0 1,0 Ikke bestått 22,2 10,8 10,9 9,9 7,7 7,7 5,8 Mangler grunnlag 7,7 3,8 5,3 12,6 7,6 6,2 Avbrutt opplæring 3,6 3,9 3,5 3,1 3,1 2,9 3,4 Alternativ opplæringsplan 0,2 0,2 0,3 0,0 0,0 0,0 0,0 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Elevenes gjennomsnittlige fravær Fylket Dager 9,8 7,9 10,3 8,8 Timer 29,9 38,7 23,2 26,6 Totalfravær i prosent 8,8 8,7 8,1 7,

122 Læringsresultat Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Nesodden Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,21 4,16 4,14 4,20 4,20 4,22 4,16 Gjennomsnittskarakter ut 4,03 4,02 4,08 4,16 4,13 4,17 4,13 Karakterutvikling -0,17-0,14-0,06-0,04-0,07-0,05-0,03 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,89 3, ,70 3, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,39 3, ,10 2,93 29 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,50 2, ,23 2,87 75 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen Læringsmiljø

123 Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Krenkelser Mobbing på skolen Elevdemokrati og medvirkning Mestring Nesodden Akershus Nasjonalt Læringskultur Støtte fra lærer 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er 4,9 prosent. Forholdet mellom trivsel og motivasjon Forholdet mellom arbeidsro og mestring Roald Amundsen videregående skole Informasjon om skolen Roald Amundsen tilbyr utdanningsprogrammene Idrettsfag, Studiespesialisering, Medier og kommunikasjon. Skolen har 539 elever, 62 pedagogisk ansatte og 10 andre ansatte. En elev fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Roald Amundsen i Skolens regulerte budsjett for 2013 var på 62,4 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 61,8 mill. kr, det gir et forbruk på 100 prosent. Gjennomføring

124 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Roald Amundsen Fylket Fullført og bestått 83,9 84,3 84,6 79,3 77,2 78,8 83,5 Holder på 0,0 0,5 0,5 3,8 1,5 0,0 1,0 Ikke bestått 13,9 7,1 6,2 8,0 10,0 6,0 5,8 Mangler grunnlag 6,4 7,3 6,8 7,6 13,8 6,2 Avbrutt opplæring 2,2 1,7 1,0 2,1 3,7 1,4 3,4 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,3 0,0 0,0 0,0 0,0 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Elevenes gjennomsnittlige fravær Fylket Dager 8,9 10,7 7,9 8,8 Timer 38,0 38,0 31,8 26,6 Totalfravær i prosent 9,0 10,0 7,8 7,

125 Læringsresultat Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Roald Amundsen Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,26 4,19 4,14 4,22 4,12 4,13 4,16 Gjennomsnittskarakter ut 4,02 4,00 4,06 4,10 4,02 4,01 4,13 Karakterutvikling -0,24-0,19-0,08-0,12-0,10-0,12-0,03 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 3,92 3, ,12 4,06 17 Matematikk teoretisk Vg1 studieforberedende 3,70 3, ,08 3,62 13 Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 3,69 2,81 16 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,74 3, ,64 3, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,42 3, ,25 2,64 36 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,33 2, ,83 2,94 52 Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,36 2,73 11 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen Læringsmiljø Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Krenkelser Mobbing på skolen Elevdemokrati og medvirkning Mestring Roald Amundsen Akershus Nasjonalt Læringskultur Støtte fra lærer 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er 7,6 prosent

126 Forholdet mellom trivsel og motivasjon Forholdet mellom arbeidsro og mestring Rosenvilde videregående skole Informasjon om skolen Rosenvilde tilbyr utdanningsprogrammene Studiespesialisering, Studiespesialisering med formgivingsfag, Helse- og sosialfag, Medier og kommunikasjon, Restaurant- og matfag, Påbygging til generell studiekompetanse. Skolen har 702 elever, 66 pedagogisk ansatte og 15 andre ansatte. 12 elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Rosenvilde i Skolen har status som universitetsskole. Skolens regulerte budsjett for 2013 var på 88,6 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 87,4 mill. kr, det gir et forbruk på 99 prosent. Gjennomføring Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Rosenvilde Fylket Fullført og bestått 82,2 77,1 78,7 79,5 83,1 85,0 83,5 Holder på 0,6 4,7 1,4 3,3 1,2 1,9 1,0 Ikke bestått 13,7 7,1 8,2 6,8 4,4 3,9 5,8 Mangler grunnlag 7,1 8,2 7,2 6,8 6,4 6,2 Avbrutt opplæring 3,6 3,4 3,5 3,2 4,5 2,6 3,4 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,7 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret

127 Elevenes gjennomsnittlige fravær Fylket Dager 6,9 7,1 7,3 8,8 Timer 36,8 36,7 39,5 26,6 Totalfravær i prosent 7,7 7,7 8,2 7,8 Læringsresultat Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Rosenvilde Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,07 4,08 4,06 4,15 4,07 4,16 4,16 Gjennomsnittskarakter ut 4,06 4,03 4,05 4,00 4,02 4,11 4,13 Karakterutvikling -0,01-0,06 0,00-0,15-0,05-0,05-0,

128 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 4,67 4, ,35 3,65 23 Engelsk Vg2 yrkesfaglig 4,23 4, ,46 3,63 35 Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,92 2, ,00 2,82 33 Matematikk praktisk Vg1 studieforberedende 3,42 2,58 24 Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 3,30 2, ,23 3,00 13 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,93 3, ,18 3, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,53 3, ,00 3,30 23 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,44 3, ,11 3, Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,08 3, ,08 3,32 37 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen Læringsmiljø Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Krenkelser Mobbing på skolen Elevdemokrati og medvirkning Mestring Rosenvilde Akershus Nasjonalt Læringskultur Støtte fra lærer 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Rosenvilde har så få som opplyser at de har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere at tallet ikke kan offentliggjøres

129 Forholdet mellom trivsel og motivasjon Forholdet mellom arbeidsro og mestring Rud videregående skole Informasjon om skolen Rud tilbyr utdanningsprogrammene Bygg- og anleggsteknikk, Musikk, dans og drama, Design og håndverk, Elektrofag, Helse- og sosialfag, Teknikk og industriell produksjon, Påbygging til generell studiekompetanse, Tilrettelagt opplæring og opplæring for minoritetsspråklige elever. I tillegg har skolen voksenopplæring samt organiserer undervisningen ved Ila fengsel. Skolen har 776 elever, 168 pedagogisk ansatte og 34 andre ansatte. Skolens regulerte budsjett for 2013 var på 155,0 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 153,8 mill. kr, det gir et forbruk på 99 prosent. Gjennomføring Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Rud Fylket Fullført og bestått 68,6 73,2 79,5 75,8 74,8 79,5 83,5 Holder på 0,5 3,1 0,2 0,0 0,0 0,0 1,0 Ikke bestått 23,8 7,6 5,9 7,3 4,7 5,5 5,8 Mangler grunnlag 11,1 10,3 11,5 14,1 8,7 6,2 Avbrutt opplæring 7,2 4,6 4,2 4,5 6,4 6,3 3,4 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,3 0,0 0,9 0,0 0,0 0,

130 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Elevenes gjennomsnittlige fravær Fylket Dager 7,0 6,9 7,8 8,8 Timer 42,7 54,0 38,1 26,6 Totalfravær i prosent 8,4 9,6 8,3 7,8 Læringsresultat Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Rud Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,01 3,98 3,93 4,06 4,03 4,03 4,16 Gjennomsnittskarakter ut 4,02 3,93 4,02 4,05 4,06 4,11 4,13 Karakterutvikling 0,02-0,05 0,09-0,01 0,03 0,08-0,

131 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 5,00 4, ,58 4,23 26 Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,74 3,09 23 Matematikk teoretisk Vg1 studieforberedende 4,23 4,73 22 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 4,12 3, ,34 3,57 70 Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 4,07 3, ,80 3,68 25 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,40 2, ,32 2,74 66 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen Læringsmiljø Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Krenkelser Mobbing på skolen Elevdemokrati og medvirkning Mestring Rud Akershus Nasjonalt Læringskultur Støtte fra lærer 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er 1,8 prosent

132 Forholdet mellom trivsel og motivasjon Forholdet mellom arbeidsro og mestring Rælingen videregående skole Informasjon om skolen Rælingen tilbyr utdanningsprogrammene Idrettsfag, Studiespesialisering, Service og samferdsel og Tilrettelagt opplæring. Skolen har 584 elever, 77 pedagogisk ansatte og 19 andre ansatte. Skolens regulerte budsjett for 2013 var på 77,2 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 78,0 mill. kr, det gir et forbruk på 101 prosent. Gjennomføring Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Rælingen Fylket Fullført og bestått 77,8 71,3 76,7 74,3 74,7 78,5 83,5 Holder på 0,3 0,7 0,5 0,0 0,0 0,0 1,0 Ikke bestått 19,5 19,0 10,8 12,3 11,7 8,6 5,8 Mangler grunnlag 7,2 9,9 9,6 9,8 7,9 6,2 Avbrutt opplæring 2,4 1,9 1,9 3,8 3,7 4,9 3,4 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,2 0,0 0,0 0,0 0,

133 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Elevenes gjennomsnittlige fravær Fylket Dager 12,7 13,0 12,2 8,8 Timer 28,2 33,1 28,7 26,6 Totalfravær i prosent 10,0 10,7 9,8 7,8 Læringsresultat Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Rælingen Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,99 4,03 3,87 3,96 3,93 3,83 4,16 Gjennomsnittskarakter ut 3,83 3,86 3,92 3,86 3,96 3,87 4,13 Karakterutvikling -0,15-0,17 0,05-0,10 0,03 0,04-0,

134 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Matematikk praktisk Vg1 studieforberedende 4,14 2,29 14 Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 3,21 2, ,22 2,56 18 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,61 3, ,83 3, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,30 2, ,63 2,81 75 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen Læringsmiljø Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Krenkelser Mobbing på skolen Elevdemokrati og medvirkning Mestring Rælingen Akershus Nasjonalt Læringskultur Støtte fra lærer 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er 2,4 prosent. Forholdet mellom trivsel og motivasjon Forholdet mellom arbeidsro og mestring

135 Sandvika videregående skole Informasjon om skolen Sandvika tilbyr utdanningsprogrammene Studiespesialisering, Helse- og sosialfag, Medier og kommunikasjon og Tilrettelagt opplæring. Skolen har 858 elever, 101 pedagogisk ansatte og 21 andre ansatte. 12 elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Sandvika i Skolens regulerte budsjett for 2013 var på 129,8 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 126,3 mill. kr, det gir et forbruk på 97 prosent. Gjennomføring Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Sandvika Fylket Fullført og bestått 86,8 80,9 88,4 89,6 85,6 88,3 83,5 Holder på 1,3 1,5 1,0 0,4 2,3 1,8 1,0 Ikke bestått 10,0 10,3 3,5 4,2 3,9 3,5 5,8 Mangler grunnlag 5,3 4,8 4,2 5,8 3,5 6,2 Avbrutt opplæring 0,6 2,0 2,2 1,6 2,5 2,9 3,4 Alternativ opplæringsplan 1,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Elevenes gjennomsnittlige fravær Fylket Dager 8,6 8,5 7,6 8,8 Timer 29,7 33,8 27,3 26,6 Totalfravær i prosent 7,8 8,3 7,3 7,

136 Læringsresultat Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Sandvika Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,32 4,37 4,39 4,45 4,48 4,48 4,16 Gjennomsnittskarakter ut 4,25 4,27 4,29 4,34 4,39 4,40 4,13 Karakterutvikling -0,07-0,10-0,10-0,11-0,09-0,08-0,03 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 4,29 4, ,65 4,61 31 Matematikk teoretisk Vg1 studieforberedende 4,04 3,78 23 Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 3,70 3, ,75 3,45 20 Norsk Vg2 yrkesfaglig 4,00 4,25 16 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 4,14 3, ,07 3, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,94 3, ,08 3,17 66 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,30 3, ,59 3,85 41 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen

137 Læringsmiljø Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Krenkelser Mobbing på skolen Elevdemokrati og medvirkning Mestring Sandvika Akershus Nasjonalt Læringskultur Støtte fra lærer 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er 2,0 prosent. Forholdet mellom trivsel og motivasjon Forholdet mellom arbeidsro og mestring Skedsmo videregående skole Informasjon om skolen Skedsmo tilbyr utdanningsprogrammene Studiespesialisering, Bygg- og anleggsteknikk, Design og håndverk, Elektrofag, Medier og kommunikasjon, Påbygging til generell studiekompetanse og Tilrettelagt opplæring. I utdanningsprogrammet Elektrofag har skolen en landslinje for flyfag. Skolen har 998 elever, 189 pedagogisk ansatte og 47 andre ansatte. 19 elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Skedsmo i Skolens regulerte budsjett for 2013 var på 157,2 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 156,2 mill. kr, det gir et forbruk på 99 prosent

138 Gjennomføring Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Skedsmo Fylket Fullført og bestått 86,7 87,0 82,5 87,3 83,5 86,3 83,5 Holder på 0,1 0,6 0,0 0,0 0,0 0,0 1,0 Ikke bestått 10,2 6,0 7,3 4,2 4,5 4,2 5,8 Mangler grunnlag 3,1 5,2 6,5 8,9 7,3 6,2 Avbrutt opplæring 2,9 3,4 3,3 2,0 3,1 2,2 3,4 Alternativ opplæringsplan 0,1 0,0 1,8 0,0 0,0 0,0 0,0 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Elevenes gjennomsnittlige fravær Fylket Dager 8,3 8,9 8,3 8,8 Timer 20,2 19,3 17,7 26,6 Totalfravær i prosent 6,8 7,0 6,5 7,

139 Læringsresultat Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Skedsmo Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,27 4,27 4,19 4,13 4,19 4,25 4,16 Gjennomsnittskarakter ut 4,21 4,13 4,11 4,18 4,19 4,14 4,13 Karakterutvikling -0,06-0,14-0,09 0,05 0,00-0,11-0,03 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 4,43 4, ,32 3,64 22 Engelsk Vg2 yrkesfaglig 3,00 2, ,23 3,80 30 Matematikk praktisk Vg1 yrkesfaglig 3,62 3, ,14 4,43 14 Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,50 2, ,70 2,72 43 Matematikk praktisk Vg1 studieforberedende 3,47 2, ,15 3,35 26 Matematikk teoretisk Vg1 studieforberedende 4,50 3,96 24 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 4,14 3, ,15 3, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,83 3, ,89 3,68 57 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,38 2, ,20 2, Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,14 2, ,89 2,61 44 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen Læringsmiljø

140 Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Krenkelser Mobbing på skolen Elevdemokrati og medvirkning Mestring Skedsmo Akershus Nasjonalt Læringskultur Støtte fra lærer 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er 1,0 prosent. Forholdet mellom trivsel og motivasjon Forholdet mellom arbeidsro og mestring Ski videregående skole Informasjon om skolen Ski tilbyr utdanningsprogrammene Idrettsfag, Musikk, dans og drama og Studiespesialisering. I tillegg har skolen voksenopplæring. Skolen har opplæring for minoritetsspråklige elever. Skolen har 609 elever, 98 pedagogisk ansatte og 12 andre ansatte. Skolens regulerte budsjett for 2013 var på 83,1 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 82,8 mill. kr, det gir et forbruk på 100 prosent. Gjennomføring

141 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Ski Fylket Fullført og bestått 86,8 91,2 90,9 89,0 89,1 90,3 83,5 Holder på 3,1 0,2 0,3 0,0 0,0 1,4 1,0 Ikke bestått 8,1 3,2 2,1 3,7 3,0 2,9 5,8 Mangler grunnlag 4,4 5,1 4,8 7,0 4,5 6,2 Avbrutt opplæring 1,8 1,1 1,5 2,0 0,9 0,9 3,4 Alternativ opplæringsplan 0,2 0,0 0,0 0,5 0,0 0,0 0,0 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Elevenes gjennomsnittlige fravær Fylket Dager 7,9 7,9 8,0 8,8 Timer 20,9 18,1 16,1 26,6 Totalfravær i prosent 6,5 6,3 6,1 7,

142 Læringsresultat Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Ski Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,58 4,52 4,54 4,54 4,61 4,58 4,16 Gjennomsnittskarakter ut 4,39 4,37 4,41 4,38 4,44 4,44 4,13 Karakterutvikling -0,19-0,15-0,13-0,16-0,17-0,14-0,03 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 4,67 4, ,69 3,93 29 Matematikk teoretisk Vg1 studieforberedende 3,87 2, ,56 4,39 18 Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 3,30 2,70 10 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 4,14 3, ,12 3, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,21 3, ,48 3,24 79 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen Læringsmiljø

143 Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Krenkelser Mobbing på skolen Elevdemokrati og medvirkning Mestring Ski Akershus Nasjonalt Læringskultur Støtte fra lærer 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er 1,7 prosent. Forholdet mellom trivsel og motivasjon Forholdet mellom arbeidsro og mestring Stabekk videregående skole Informasjon om skolen Stabekk tilbyr utdanningsprogrammene Studiespesialisering og Naturbruk. I tillegg har skolen voksenopplæring. Skolen har 418 elever, 53 pedagogisk ansatte og 7 andre ansatte. 5 elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Stabekk i Skolens regulerte budsjett for 2013 var på 53,7 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 52,8 mill. kr, det gir et forbruk på 98 prosent. Gjennomføring

144 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Stabekk Fylket Fullført og bestått 84,9 85,7 84,7 83,3 87,3 88,3 83,5 Holder på 0,5 3,5 1,6 1,4 1,0 1,0 1,0 Ikke bestått 14,2 5,4 5,9 7,7 3,3 5,1 5,8 Mangler grunnlag 4,9 6,6 7,0 7,4 4,6 6,2 Avbrutt opplæring 0,2 0,5 1,2 0,7 1,0 1,0 3,4 Alternativ opplæringsplan 0,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Elevenes gjennomsnittlige fravær Fylket Dager 8,7 8,8 8,1 8,8 Timer 31,1 35,7 32,3 26,6 Totalfravær i prosent 8,2 8,8 8,0 7,

145 Læringsresultat Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Stabekk Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,18 4,22 4,12 4,16 4,09 4,21 4,16 Gjennomsnittskarakter ut 4,06 4,06 4,08 4,03 4,12 4,08 4,13 Karakterutvikling -0,12-0,17-0,04-0,13 0,03-0,13-0,03 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Matematikk praktisk Vg1 studieforberedende 3,09 2,45 11 Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,64 3, ,52 3, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,52 3, ,33 3,30 27 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,70 3, ,00 3,20 10 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen Læringsmiljø

146 Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Krenkelser Mobbing på skolen Elevdemokrati og medvirkning Mestring Stabekk Akershus Nasjonalt Læringskultur Støtte fra lærer 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er 1,6 prosent. Forholdet mellom trivsel og motivasjon Forholdet mellom arbeidsro og mestring Strømmen videregående skole Informasjon om skolen Strømmen tilbyr utdanningsprogrammene Design og håndverk, Elektrofag, Helse- og sosialfag, Service og samferdsel (Vg2), Teknikk og industriell produksjon og Påbygging til generell studiekompetanse. I tillegg har skolen opplæring for minoritetsspråklige elever. Skolen har avdeling for voksenopplæring. Skolen har 618 elever, 98 pedagogisk ansatte og 20 andre ansatte. Skolens regulerte budsjett for 2013 var på 110,3 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 107,3 mill. kr, det gir et forbruk på 97 prosent. Gjennomføring

147 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Strømmen Fylket Fullført og bestått 69,8 73,7 78,1 74,4 81,0 79,7 83,5 Holder på 0,0 4,2 2,5 1,0 1,0 0,5 1,0 Ikke bestått 19,1 6,2 5,6 6,2 3,8 6,1 5,8 Mangler grunnlag 8,8 7,0 9,9 6,2 5,1 6,2 Avbrutt opplæring 11,0 7,1 6,8 8,4 8,0 8,0 3,4 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,5 0,0 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Elevenes gjennomsnittlige fravær Fylket Dager 9,1 9,9 11,0 8,8 Timer 27,1 25,5 21,7 26,6 Totalfravær i prosent 8,1 8,4 8,7 7,

148 Læringsresultat Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Strømmen Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,72 3,76 3,77 3,81 3,82 3,85 4,16 Gjennomsnittskarakter ut 3,88 3,91 3,95 4,04 4,05 4,02 4,13 Karakterutvikling 0,16 0,15 0,17 0,23 0,23 0,17-0,03 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg2 yrkesfaglig 4,54 3, ,69 2,00 13 Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,09 2, ,67 3,19 21 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,23 2, ,37 2,42 38 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen Læringsmiljø Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Krenkelser Mobbing på skolen Elevdemokrati og medvirkning Mestring Strømmen Akershus Nasjonalt Læringskultur Støtte fra lærer 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er 6,9 prosent

149 Forholdet mellom trivsel og motivasjon Forholdet mellom arbeidsro og mestring Sørumsand videregående skole Informasjon om skolen Sørumsand tilbyr utdanningsprogrammene Design og håndverk, Elektrofag, Medier og kommunikasjon, Restaurant- og matfag, Service og samferdsel (Vg2), Teknikk og industriell produksjon, Påbygging til generell studiekompetanse og Tilrettelagt opplæring. Skolen har 546 elever, 87 pedagogisk ansatte og 26 andre ansatte. Skolens regulerte budsjett for 2013 var på 98,2 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 96,8 mill. kr, det gir et forbruk på 99 prosent. Gjennomføring Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Sørumsand Fylket Fullført og bestått 74,1 73,6 71,3 73,3 81,2 74,5 83,5 Holder på 0,0 1,1 0,7 1,3 1,3 2,8 1,0 Ikke bestått 19,6 13,9 16,8 17,1 8,6 13,4 5,8 Mangler grunnlag 2,4 4,3 2,9 3,3 3,6 6,2 Avbrutt opplæring 5,9 6,8 6,5 5,5 5,5 5,7 3,4 Alternativ opplæringsplan 0,5 2,2 0,4 0,0 0,0 0,0 0,

150 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Elevenes gjennomsnittlige fravær Fylket Dager 12,0 12,8 14,7 8,8 Timer 33,4 36,1 33,1 26,6 Totalfravær i prosent 10,3 10,7 11,6 7,8 Læringsresultat Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng 108 Sørumsand Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,87 3,72 3,81 3,82 3,76 3,83 4,16 Gjennomsnittskarakter ut 3,97 3,85 3,91 3,91 3,88 3,87 4,13 Karakterutvikling 0,10 0,13 0,10 0,09 0,12 0,04-0,03 150

151 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg2 yrkesfaglig 3,80 3, ,85 4,15 13 Matematikk praktisk Vg1 yrkesfaglig 3,12 3, ,47 3,83 30 Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,97 1, ,40 2,93 15 Norsk Vg2 yrkesfaglig 3,64 3, ,82 2,73 11 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,31 2, ,97 3,04 70 Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,14 2, ,84 2,90 31 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen Læringsmiljø Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Krenkelser Mobbing på skolen Elevdemokrati og medvirkning Mestring Sørumsand Akershus Nasjonalt Læringskultur Støtte fra lærer 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er 4,1 prosent

152 Forholdet mellom trivsel og motivasjon Forholdet mellom arbeidsro og mestring Valler videregående skole Informasjon om skolen Valler tilbyr utdanningsprogrammet Studiespesialisering. Skolen har 494 elever, 52 pedagogisk ansatte og 6 andre ansatte. 14 elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Valler i Skolens regulerte budsjett for 2013 var på 49,9 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 50,0 mill. kr, det gir et forbruk på 100 prosent. Gjennomføring Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Valler Fylket Fullført og bestått 93,0 94,3 93,7 88,3 93,2 92,9 83,5 Holder på 2,5 2,5 2,4 2,5 1,7 1,2 1,0 Ikke bestått 3,9 1,2 0,4 2,1 1,2 2,3 5,8 Mangler grunnlag 1,0 2,4 5,8 2,3 2,9 6,2 Avbrutt opplæring 0,6 1,0 1,0 1,3 1,7 0,6 3,4 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,

153 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Elevenes gjennomsnittlige fravær Fylket Dager 8,7 6,2 5,6 8,8 Timer 18,4 20,3 14,5 26,6 Totalfravær i prosent 6,8 5,7 4,7 7,8 Læringsresultat Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Valler Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,78 4,76 4,77 4,74 4,77 4,77 4,16 Gjennomsnittskarakter ut 4,66 4,60 4,61 4,63 4,64 4,66 4,13 Karakterutvikling -0,13-0,16-0,15-0,11-0,13-0,11-0,

154 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 4,70 4, ,60 4,70 10 Matematikk teoretisk Vg1 studieforberedende 4,30 4,00 10 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 4,46 3, ,40 4, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 4,19 4, ,08 3,92 87 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen Læringsmiljø Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Krenkelser Mobbing på skolen Elevdemokrati og medvirkning Mestring Valler Akershus Nasjonalt Læringskultur Støtte fra lærer 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Valler har så få som opplyser at de har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere at tallet ikke kan offentliggjøres. Forholdet mellom trivsel og motivasjon Forholdet mellom arbeidsro og mestring

155 Vestby videregående skole Informasjon om skolen Vestby tilbyr utdanningsprogrammene Studiespesialisering, Bygg- og anleggsteknikk, Design og håndverk, Restaurant- og matfag, Service og samferdsel, Påbygging til generell studiekompetanse og Tilrettelagt opplæring. Skolen 641 elever, 115 pedagogisk ansatte og 26 andre ansatte. Skolens regulerte budsjett for 2013 var på 128,0 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 125,8 mill. kr, det gir et forbruk på 98 prosent. Gjennomføring Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Vestby Fylket Fullført og bestått 71,4 71,4 71,8 72,4 79,1 85,0 83,5 Holder på 0,0 0,9 0,6 0,0 0,0 0,2 1,0 Ikke bestått 24,8 17,8 10,6 14,4 9,0 6,4 5,8 Mangler grunnlag 8,0 13,0 12,0 8,4 4,7 6,2 Avbrutt opplæring 3,9 1,9 4,1 0,7 3,5 3,7 3,4 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,0 0,5 0,0 0,0 0,0 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Elevenes gjennomsnittlige fravær Fylket Dager 11,3 10,8 9,2 8,8 Timer 31,5 29,4 21,1 26,6 Totalfravær i prosent 9,8 9,0 7,3 7,

156 Læringsresultat Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Vestby Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,80 3,68 3,64 3,66 3,77 3,75 4,16 Gjennomsnittskarakter ut 3,68 3,63 3,61 3,67 3,75 3,83 4,13 Karakterutvikling -0,12-0,06-0,03 0,01-0,02 0,08-0,03 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 3,35 3,12 17 Engelsk Vg2 yrkesfaglig 3,80 3,20 15 Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Matematikk praktisk Vg1 yrkesfaglig 4,00 4,10 10 Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,21 2, ,50 2,18 22 Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 4,13 2,47 15 Norsk Vg2 yrkesfaglig 2,90 3, ,27 3,38 26 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,52 3, ,35 3,22 77 Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,08 2, ,11 3,17 36 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,12 2, ,80 2,71 49 Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,45 2, ,21 2,13 24 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen Læringsmiljø

157 Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Krenkelser Mobbing på skolen Elevdemokrati og medvirkning Mestring Vestby Akershus Nasjonalt Læringskultur Støtte fra lærer 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er 2,8 prosent. Forholdet mellom trivsel og motivasjon Forholdet mellom arbeidsro og mestring Ås videregående skole Informasjon om skolen Ås tilbyr utdanningsprogrammene Idrettsfag, Studiespesialisering, Studiespesialisering med formgivingsfag, Design og håndverk, Elektrofag, Helse- og sosialfag, Teknikk og industriell produksjon, Påbygging til generell studiekompetanse, Tilrettelagt opplæring og opplæring for minoritetsspråklige elever. I tillegg har skolen tilbud om International Baccalaureate og voksenopplæring. Skolen har 1054 elever, 152 pedagogisk ansatte og 37 andre ansatte. Skolens regulerte budsjett for 2013 var på 160,3 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 155,4 mill. kr, det gir et forbruk på 97 prosent

158 Gjennomføring Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Ås Fylket Fullført og bestått 75,7 72,8 77,7 78,9 76,5 79,2 83,5 Holder på 2,0 2,9 3,0 3,3 2,7 2,8 1,0 Ikke bestått 18,2 9,8 8,8 7,8 7,5 6,3 5,8 Mangler grunnlag 9,8 6,8 5,9 10,0 6,6 6,2 Avbrutt opplæring 4,1 4,6 3,4 4,1 3,4 5,0 3,4 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,3 0,0 0,0 0,1 0,0 Skolen har International Baccalaureate (IB) som et av sine tilbud. Dette programområdet går over to år (Vg2 og Vg3) uten avslutning etter Vg2. Alle disse elevene får derfor koden «Holder på» etter Vg2. Dette får innvirkning på resultatene for Studiespesialiserende utdanningsprogram. Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Elevenes gjennomsnittlige fravær Fylket Dager 10,4 10,7 8,6 8,8 Timer 25,5 33,9 24,9 26,6 Totalfravær i prosent 8,5 9,5 7,4 7,

159 Læringsresultat Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Ås Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,95 4,02 3,96 4,02 4,08 4,03 4,16 Gjennomsnittskarakter ut 3,92 3,94 3,98 3,99 4,04 4,07 4,13 Karakterutvikling -0,03-0,08 0,02-0,03-0,04 0,04-0,03 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 4,32 4,04 28 Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,69 2, ,40 2,42 52 Norsk Vg2 yrkesfaglig 3,78 3,39 23 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,83 3, ,55 3, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,78 3, ,24 3,30 66 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,97 2, ,91 2,50 74 Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,90 2, ,60 2,95 20 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen Læringsmiljø

160 Elevundersøkelsen Egenvurdering Vurdering for læring Krenkelser Mobbing på skolen Elevdemokrati og medvirkning Mestring Ås Akershus Nasjonalt Læringskultur Støtte fra lærer 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er 1,6 prosent. Forholdet mellom trivsel og motivasjon Forholdet mellom arbeidsro og mestring

161 Vedlegg Spørsmål i Elevundersøkelsen Egenvurdering Får du være med og foreslå hva det skal legges vekt på når arbeidet ditt skal vurderes? Får du være med og vurdere skolearbeidet ditt? Jeg får hjelp av lærerne til å tenke gjennom hvordan jeg utvikler meg i faget I alle eller de fleste fag I mange fag I noen fag I svært få fag Ikke i noen fag Vurdering for læring Forklarer lærerne hva som er målene i de ulike fagene slik at du forstår dem? Forklarer læreren godt nok hva det legges vekt på når skolearbeidet ditt vurderes. Har læreren snakket om hva som kreves for å oppnå de ulike standpunktkarakterene? Forteller lærerne deg hva som er bra med arbeidet du gjør? Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene? Hvor ofte får du tilbakemeldinger fra lærerne som du kan bruke til å bli bedre i fagene? I alle eller de fleste fag Flere ganger i uken I mange fag 1 gang i uken I noen fag 1-3 ganger i måneden I svært få fag 2-4 ganger i halvåret Ikke i noen fag Sjeldnere

162 Krenkelser Noen gjorde narr av eller ertet meg, slik at jeg ble lei meg Jeg ble holdt utenfor Noen spredte løgner om meg Noen truet meg Noen slo, dyttet, sparket eller holdt meg fast så jeg ble redd Noen kommenterte utseendet mitt negativt på en måte jeg ikke likte. Ikke i det hele tatt En sjelden gang 2 eller 3 ganger i måneden Omtrent 1 gang i uken Flere ganger i uken Mobbing på skolen Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Ikke i det hele tatt En sjelden gang 2 eller 3 ganger i måneden Omtrent 1 gang i uken Flere ganger i uken Elevdemokrati og medvirkning I alle eller de fleste fag Er dere elever med på å foreslå hvordan dere skal arbeide med fagene? Legger lærerne til rette for at dere elever kan delta i elevrådsarbeid og annet arbeid som tillitsvalgt? Hører skolen på elevenes forslag? Er dere elever med på å lage regler for hvordan dere skal ha det i klassen/gruppa? I svært stor grad Svært ofte eller alltid I mange fag I noen fag I svært få fag Ikke i noen fag I stor grad I noen grad I liten grad Ikke i det hele tatt Ofte Av og til Sjelden Aldri Alltid Ofte Noen ganger Sjelden Aldri

163 Mestring Får du lekser som du greier å gjøre på egen hånd? Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på egen hånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? Tenk på når læreren går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. Hvor ofte forstår du det som læreren gjennomgår og forklarer? I alle eller de fleste fag I mange fag I noen fag I svært få fag Ikke i noen fag Alltid Ofte Noen ganger Sjelden Aldri Læringskultur Helt uenig Litt uenig Verken uenig eller enig Litt enig Helt enig Det er god arbeidsro i timene. I klassen min synes vi det er viktig å jobbe godt med skolearbeidet Mine lærere synes det er greit at vi elever gjør feil fordi vi kan lære av det. Støtte fra lærer Opplever du at lærerne dine bryr seg om deg? Opplever du at lærerne dine har tro på at du kan gjøre det bra på skolen? Opplever du at lærerne behandler deg med respekt? Når jeg har problemer med å forstå arbeidsoppgaver på skolen, får jeg god hjelp av lærerne Lærerne hjelper meg slik at jeg forstår det jeg skal lære Alle De fleste Noen få Bare en Ingen Helt uenig Litt uenig Verken uenig eller enig Litt enig Helt enig

164 Trivsel Trives du på skolen? Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene? Trives svært godt Trives godt Trives litt Alltid Ofte Noen ganger Trives ikke noe særlig Sjelden Trives ikke i det hele tatt Aldri Motivasjon Er du interessert i å lære på skolen? Hvor godt liker du skolearbeidet? Jeg gleder meg til å gå på skolen I alle eller de fleste fag Svært godt Helt enig I mange fag Godt I noen fag Litt enig Verken enig eller uenig I svært få fag Nokså godt Ikke særlig godt Litt uenig Ikke i noen fag Ikke i det hele tatt Helt uenig Arbeidsro Det er god arbeidsro i timene. Helt uenig Litt uenig Verken uenig eller enig Litt enig Helt enig

165 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 49/14 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /14 Fylkesting Statusrapport for Undervisningsvurderingen Innstilling Statusrapport for Undervisningsvurderingen tas til orientering. Sammendrag Alle de fylkeskommunale videregående skolene i Akershus gjennomførte i tidsrommet 11. november februar 2014 en vurdering av undervisningen i form av en elektronisk spørreundersøkelse. Denne undersøkelsen viser som tidligere at elevene i de videregående skolene i Akershus opplever lærerne som godt forberedt, faglig dyktige og engasjerte i fagene sine. På fylkesnivå viser resultatene en vedvarende positiv trend. Vurderingspraksisen til lærerne er det området som elevene fortsatt gir lavest skår. Likevel registrerer vi en liten framgang knyttet til påstanden om at lærernes tilbakemeldinger som bidrar til at elevene blir bedre i fagene (3,4 mot 3,3 i fjor). Fra et skoleeierståsted viser statusrapporten for Undervisningsvurderingen at tiltaket i det store og hele oppleves som et nyttig verktøy i arbeidet med å forbedre undervisningen. Saksutredning Rapporteringen på Undervisningsvurderingen har som hensikt å gi en tilbakemelding på hvordan skoleeier har informert og tilrettelagt for gjennomføring og oppfølging av undervisningsvurderingen skoleledere, plasstillitsvalgte (ATV) og elevrådsrepresentanter har vurdert gjennomføringen og oppfølgingen av undervisningsevalueringen på egen skole. Vedlagt dette saksframlegget følger en rapport som redegjør nærmere for skoleeiers tilrettelegging i forkant av undersøkelsen, samt en analyse av de tilbakemeldinger som skolene har gitt i form av resultater på en spørreundersøkelse gjennomført i perioden 27. mai 21. juni

166 Bakgrunn og saksopplysninger Fylkestinget vedtok at det skal gjennomføres årlige evalueringer av undervisningen i alle Akershus videregående skoler. Det ble også vedtatt at selve ordningen skal evalueres årlig og at skoleeiers arbeidsgruppe foretar nødvendige justeringer og endringer ut fra de erfaringer som høstes ut fra gjennomføring og oppfølging av undersøkelsen. Problemstillinger og alternativer Både skoleledere, plasstillitsvalgte og elevrådsledere gir uttrykk for at Undervisningsvurderingen oppleves som et nyttig verktøy for utvikling av den enkelte lærers undervisning og skolen som organisasjon, men i ulik grad. Vi registrerer en noe mer moderat holdning til undersøkelsen blant noen av rektorene, sammenlignet med den positive framgangen knyttet til tidligere gjennomføringer. De plasstillitsvalgte (ATV) ser fortsatt minst nytte av Undervisningsvurderingen i forhold til de ressurser som brukes på ordningen. Likevel kan vi observere en mer positiv holdning til nytten av undersøkelsen blant lærernes representanter. Ut fra tilbakemeldingene fra tillitselevene kan det samtidig virke som undersøkelsen utløser størst endringskraft i de skolene hvor alle partene er involvert i prosessen rundt informasjon, gjennomføring og oppfølging. Skoleledelsen på den enkelte skole bør derfor i større grad ansvarliggjøres når det gjelder å legge til rette for større brukermedvirkning før og tettere oppfølging etter selve undersøkelsen. Samlet indikerer disse tilbakemeldingene fortsatt behov for en mer løpende dialog og samarbeid mellom skoleledelsen, lærere og elever omkring denne ordningen, særlig på skolenivå, men også sentralt. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen vurderer gjennomføringen og oppfølgingen av Undervisningsvurderingen som vellykket og som et nyttig verktøy for utvikling av den enkelte lærer og skolen som organisasjon. Fylkesrådmannen anbefaler at rapporten om Undervisningsevalueringen tas til orientering av Hovedutvalg for utdanning og Kompetanse/Fylkestinget, og at ordningen videreføres. Skoleeiers arbeidsgruppe foretar nødvendige justeringer og endringer på bakgrunn av erfaringer som er høstet. Saksbehandler: Per-Arne Brunvoll Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg: Statusrapport for Undervisningsvurderingen Vedlegg 1 Statusrapport for Undervisningsvurderingen

167 167

168 Statusrapport for Undervisningsvurderingen Denne rapporten redegjør for skoleeiers forarbeid knyttet til gjennomføring av Undervisningsvurderingen (Uv ) og gir en analyse av resultater fra en spørreundersøkelse blant skoleledere, plasstillitsvalgte og elevrådsledere gjennomført i perioden 27. mai 21. juni Sammendrag Fylkestinget vedtok årlige evalueringer av undervisningen i alle Akershus videregående skoler. Resultatene offentliggjøres på skolenivå. Hvert år gis det tilbakemelding til Fylkestinget på gjennomføring og oppfølging av denne undersøkelsen. Skoleundersøkelsen Uv viser som tidligere at elevene i de videregående skolene i Akershus opplever lærerne som godt forberedt, faglig dyktige og engasjerte i fagene sine. På fylkesnivå viser resultatene en vedvarende positiv trend. Vurderingspraksisen til lærerne er det området som elevene fortsatt gir lavest skår. Likevel registrerer vi en liten framgang knyttet til påstanden om at lærernes tilbakemeldinger som bidrar til at elevene blir bedre i fagene (3,4 mot 3,3 i fjor). Både skoleledere, plasstillitsvalgte og elevrådsledere gir uttrykk for at Undervisningsvurderingen oppleves som et nyttig verktøy for utvikling av den enkelte lærers undervisning og skolen som organisasjon, men i ulik grad. Vi registrerer en noe mer moderat holdning til undersøkelsen blant noen av rektorene, sammenlignet med den positive framgangen knyttet til tidligere gjennomføringer. De plasstillitsvalgte (ATV) ser fortsatt minst nytte av Undervisningsvurderingen i forhold til de ressurser som brukes på ordningen. Likevel kan vi observere en mer positiv holdning til nytten av undersøkelsen blant lærernes representanter. Mest interessant er enda en gang spriket mellom elevrepresentantene og lærerrepresentantene knyttet til påstanden om at undervisningsvurdering bidrar til å bevisstgjøre den enkelte elev på eget læringsarbeid. Elevene er mest positive og plasstillitsvalgte minst, med rektorene mer eller mindre i en mellomposisjon. I sine «Undervisningsvurderingen er et meget godt styringsverktøy for ledelsen til forbedring for elevens læring. Bakgrunn for det er at nærmeste leder diskuterer med den enkelte lærer hvordan og hva som må/bør forbedres i undervisningssituasjonen. Læreren må diskutere med eleven hva som kan forbedres i undervisningssituasjonen. Rektor går også i gjennom alle besvarelsene og diskuter med avdelingsleder hva som bør fokuseres på hos den enkelte lærer. Skolen legger stor vekt på å få maksimalt utbytte av undervisningsvurderingen, og vi mener den fungerer meget bra sammen med en systematisk skolevandring. (Rektor, Uv kommentarer uttrykker elevrådsrepresentantene at de opplever undersøkelsen som svært viktig med tanke på elevmedvirkning. Igjen er behovet for en mer løpende dialog og samarbeid mellom skoleledere, lærere og elever omkring oppfølgingen av Undervisningsvurderingen - på den enkelte skole, så vel som på sentralt nivå - det som disse tilbakemeldingene avdekker. Skoleeiers tilrettelegging Undervisningsvurderingen er nå godt teknisk integrert i PULS - en samlingsportal for skolenes styringsdata -. Før gjennomføringen av Uv har påstandene som respondentene skal ta stilling til i undersøkelsen blitt videreutviklet. Arbeidsgruppen bestående av representanter fra 168

169 2 leverandør, lærerorganisasjonene, elevorganisasjonen, rektorer og fagansvarlige rådgivere i administrasjonen har bearbeidet og kortet ned på omfang av påstander i undersøkelsen i lys av nyeste forskning og tilpasset dem til praksis i skolen. Respons i styringsdialogen, i møter med enkeltlærere og lærerorganisasjonene er positiv og heller i retning av at undersøkelsen nå i større grad enn tidligere gir enkeltlæreren et bedre verktøy til å reflektere over og forbedre egen undervisningen. Tilbakemeldinger fra skolene Tilbakemeldingene på gjennomføring og oppfølging av Uv omfatter følgende respondenter Rektorer, sammen med øvrig lederteam ( 33/ %) Arbeidsplasstillitsvalgte (ATV) Utdanningsforbundet, på vegne av alle lærerorganisasjonene på skolen (27/33-82 %) Elevrådsledere, etter møte med samlet elevråd (21/33-72 %) Disse svarer på et elektronisk spørreskjema so mer delt inn i fire temaer: 1. Informasjon / skolering 2. Gjennomføring 3. Oppfølging 4. Utvikling 1. Informasjon / skolering Vi observerer at det i år er noen flere rektorer (N=33) som rapporterer om at skoleledelsen har involvert elevrådet i dialog om gjennomføring og oppfølging av undersøkelsen i forhold til i året før. Diagram 1: Har skoleledelsen hatt møte med elevrådet og diskutert gjennomføring og oppfølging av undervisningsvurderingen i forkant av undersøkelsen? 169

170 3 Tilbakemeldinger fra elevrådslederne (N=21) bekrefter den samme tendensen i elevinvolvering i forkant av undersøkelsen, selv om elevrådet på minst syv skoler fortsatt ikke opplever at de blir involverer i forkant av undersøkelsen. Diagram 2: Har skoleledelsen hatt møte med elevrådet og diskutert gjennomføring og oppfølging av undervisningsvurderingen i forkant av undersøkelsen? Når det gjelder informasjon fra lærerne til elevene om formålet med undervisningsevalueringen, viser tilbakemeldingene fra elevrådslederne (N=21) en viss framgang på den positive siden av skalaen, men også at tre elevrådsledere i år krysser av for at dette har blitt gjort i liten eller svært liten grad. Diagram 3: I hvilken grad informerte lærerne om formålet med denne undervisningsvurderingen i forkant av undersøkelsen? 170

171 4 2. Gjennomføring Tallene i år viser at rektorene (N=32) opplever gjennomføringen av selve undersøkelsen som relativ grei. Nytt i forhold til tidligere år er at én rektor melder tilbake at dette i liten grad er tilfellet. Diagram 4: I hvilken grad har den praktiske gjennomføringen av undersøkelsen gått greit? De plasstillitsvalgte (N=27) melder på sin side og i større grad enn tidligere år at gjennomføringen har gått greit. Diagram 5: I hvilken grad har den praktiske gjennomføringen av undersøkelsen gått greit? 171

172 5 Elevrådslederne (N=21) gir på samme måte utrykk for at gjennomføringen har gått greit. Vi registrerer imidlertid at én elevrepresentant i år melder tilbake at gjennomføringen i svært liten grad er tilfellet. Diagram 6: I hvilken grad har den praktiske gjennomføringen av undersøkelsen gått greit? 3. Oppfølging Skoleeier har vektlagt at fokus skal være på oppfølgingen av lærere og elever, og ikke rangering eller enkeltresultater som sådan. Det er utarbeidet en egen mal som skolene kan benytte for å følge opp undersøkelsen. Når flere benytter denne helt eller delvis, blir praksisen rundt forbedringsarbeidet mer lik rundt om på skolene. «Oppfølging er viktig! Det er stor enighet om at det er viktig at samtale mellom lærer og elever finner sted så fort som mulig etter at undersøkelsen er gjennomført. Videre er det viktig at evt tiltak som avtales er konkrete og at disse igjen blir fulgt opp av nærmeste leder.» (Rektor, Uv ). 172

173 6 Vi observerer at utviklingen over denne treårsperioden går noe tilbake, for så å gå noe fram igjen knyttet til spørsmålet om skolene benytter skoleeiers mal delvis eller i sin helhet. Tre skoler brukte andre rutiner ved oppfølgingen dette siste året. Diagram 7: Benyttes skoleeiers mal for oppfølging av undersøkelsen? Vi registrerer en nedgang blant skoler hvor rektor (N=33) melder tilbake at alle samtalene er gjennomført. Nytt denne gangen er at én rektor melder tilbake at bare noen samtaler er gjennomført. Diagram 8: Hvor stor andel av lærerne har gjennomført samtale i elevgruppene? 173

174 7 Mer gledelig er det at elevrådsrepresentantene (N=21) uttrykker at forslag til konkrete utviklingsmål for undervisningen i større grad enn tidligere har blitt diskutert med læreren i klassen. Diagram 9: Hvor stor andel av lærerne har diskutert konkrete forslag til forbedring av undervisningen med den enkelte klasse? 4. Utvikling Rektorene (N=33) er stort sett samstemte i synet på undervisningsevalueringen som et godt utviklingsverktøy for lærerne. Det er liten variasjon i denne oppfatningen år om annet, selv om det nå kan se ut som noen av rektorene er på vei til å modere synet på dette. Diagram 10: I hvilken grad anser rektor/lederteamet undervisningsvurderingen som et godt verktøy for den enkelte lærer? 174

175 8 Flesteparten av de tillitsvalgte (N=26) rapporterer på sin side at de fleste av lærerne på egen skole har konkret utviklingsmål etter samtale med nærmeste leder. Det er også i denne kategorien framgangen har vært størst over de tre siste årene. Diagram 11: Hvor stor andel av lærerne har konkrete utviklingsmål for undervisningen etter oppfølgingssamtale med nærmeste leder? Flertallet av de tillitsvalgte (N=27) mener samtidig at undervisningsevaluering i stor og noen grad bidrar til å bevisstgjøre den enkelte lærer på egen praksis. Bare to av de tillitsvalgte mener at dette i liten grad er tilfellet. Diagram 12: I hvilken grad anser tillitsvalgte at undervisningsvurderingen er med på å bevisstgjøre den enkelte lærer på egen undervisningspraksis? 175

176 9 Den kanskje mest interessante er forskjellen i de tre respondentgruppenes tilbakemeldinger på om undersøkelsen bidrar til å bevisstgjøre elevene på eget læringsarbeid. Her står elever og «Vi er litt usikre på i hvilken grad undervisningsvurderingen bevisstgjør den enkelte elev, da vi tror det kan variere» (Rektor, Uv ). lærere på hver sin side av skalaen, hvor en tredjedel av rektorer (N=32) i år mener at dette i liten eller svært liten grad er tilfellet. Diagram 13: I hvilken grad anser rektor at undervisningsvurderingen er med på å bevisstgjøre den enkelte elev på eget læringsarbeid? Rundt halvparten de plasstillitsvalgte (N=27) i år mener også at dette i liten eller svært liten grad er tilfellet. Men to lærerrepresentanter melder tilbake at undersøkelsen i stor grad bevisstgjør den enkelte elev på eget læringsarbeid. Diagram 14: I hvilken grad anser tillitsvalgte at undervisningsvurderingen er med på å bevisstgjøre den enkelte elev på eget læringsarbeid? 176

177 10 Motsatt registrerer vi at ni av elevrådsrepresentantene (N=21) i stor og svært stor grad ser positivt på denne undersøkelsen når det gjelder å bevisstgjøre elevene på eget læringsarbeid. Tre elevrådsrepresentanter melder imidlertid tilbake at den i liten grad bidrar til dette. Diagram 15: I hvilken grad anser elevrådet /elevrådsstyret at undervisningsvurderingen er med på å bevisstgjøre den enkelte elev på eget læringsarbeid? Rektorene (N=30) plasserer seg også i år på den positive enden av skalaen i synet på undersøkelsen som et godt verktøy for utvikling av skolen som organisasjon, men noen beveger seg mer mot midten i forhold til året før. Én rektor melder tilbake at undersøkelsen i liten grad bidrar til å utvikle skolen. «Det blir litt automatikk i det når en slik undersøkelse gjennomføres om og om igjen. Elever går lei, lærerne går lei» (Rektor, Uv ). Diagram 16: I hvilken grad anser rektor/lederteamet undervisningsvurderingen som et godt verktøy for skolens utviklingsarbeid? 177

178 11 Rektorene og de tillitsvalgte står fortsatt på hver sin side i synet på om ressursene som settes inn på denne ordningen med elevenes evaluering av undervisningen står i samsvar med utbyttet man har av den. Blant rektorene (N=32) registrerer vi samtidig den samme bevegelsen inn mot midten av skalaen, på samme måte som i synet på undersøkelsen som utviklingsverktøy. Diagram 16: I hvilken grad anser rektor/lederteamet undervisningsvurderingen som et godt verktøy for skolens utviklingsarbeid? Blant de plasstillitsvalgte (N=27) ser vi nå at halvparten opplever at utbyttet i noen og stor grad samsvarer med ressurser som settes inn og tre av plasstillitsvalgte mener dette siste. «Undersøkelsen er funksjonell så lenge den blir satt i en større sammenheng. Kombinert med f. eks skolevandring og / eller kollegabasert veiledning fungerer den godt.» (ATV, Uv ). Diagram 17: I hvilken grad opplever tillitsvalgte at utbyttet av undervisningsvurderingen står i samsvar med de ressurser som er brukt på undersøkelsen? 178

179 12 Vår vurdering Rapporteringen fra skolene viser igjen at informasjon og involvering av lærer- og elevrepresentanter i forkant av selve undersøkelsen er et område som bør vektlegges i det videre arbeidet med Vi opplever at undervisningsvurderingen i sin helhet har fungert godt fordi den kartlegger hva som fungerer og hva som ikke fungerer, slik at skoleledelsen, og lærerne kan utlede konkrete forslag til best mulig undervisning, som kommer elevene til gode. Dette er vi som elever fornøyde med (Elevrådsleder, Uv ). undervisningsvurderingen som utviklingsverktøy. Ut fra tilbakemeldingene fra tillitselevene kan det samtidig virke som undersøkelsen utløser størst endringskraft i de skolene hvor alle partene er involvert i prosessen rundt informasjon, gjennomføring og oppfølging. Skoleledelsen på den enkelte skole bør derfor i større grad ansvarliggjøres når det gjelder å legge til rette for større brukermedvirkning før og tettere oppfølging etter selve undersøkelsen. Oslo, Per-Arne Brunvoll, spesialrådgiver i Avdeling for videregående opplæring. Vedlegg Respondentgruppenes kommentarer / innspill til undervisningsevalueringen Rektorer Undervisningsvurderingen er et meget godt styringsverktøy for ledelsen til forbedring for elevens læring. Bakgrunn for det er at nærmeste leder diskuterer med den enkelte lærer hvordan og hva som må/bør forbedres i undervisningssituasjonen. Læreren må diskutere med eleven hva som kan forbedres i undervisningssituasjonen. Rektor går også i gjennom alle besvarelsene og diskuter med avdelingsleder hva som bør fokuseres på hos den enkelte lærer. Skolen legger stor vekt på å få maksimalt utbytte av undervisningsvurderingen, og vi mener den fungerer meget bra sammen med en systematisk skolevandring. Jeg opplever at undervisnigsvurderingen fungerer godt og at den skepsis som var til stede når den ble varslet innført stort sett er borte. Undervisnigsvurderingen er viktig hjelpemiddel for individuell utvikling og for utvikling av skolen som helhet, sammen med klasseromsbesøk. Grei undersøkelse å gjennomføre - Fungerer i hovedsak etter intensjon Vi opplever at undervisnigsvurderingen er nyttig for å gi en tilbakemelding til lærerne på hvordan elevene opplever opplæringen. Etter tre år med undersøkelsen ser vi at resultatene varierer lite hos flere av lærerne. Vi oppplever også at elevene får mange undersøkelser å forholde seg til, og vi lurer derfor på om det var mulig å differensiere noe på antall grupper hver lærer skal vurderes i. Vi mener at alle lærere skal vurderes i minst ei gruppe. Nytilsatte bør vurderes i to grupper, og for en del andre lærere kan det også være aktuelt å plukke ut to grupper. Det kan være dersom det er klager på læreren eller dersom skoleledelsen ønsker å undersøke mer hvordan det står til med opplæringen i klasser/grupper. Oppfølging er viktig! Det er stor enighet om at det er viktig at samtale mellom lærer og elever finner sted så fort som mulig etter at undersøkelsen er gjennomført. Videre er det viktig at evt tiltak som avtales er konkrete og at disse igjen blir fulgt opp av nærmeste leder. Det blir litt automatikk i det når en slik undersøkelse gjennomføres om og om igjen. Elever går lei, lærerne går lei. Elevene kan gjennomføre undersøkelsen når de vil når de først har fått passordet. (De får det av en lærer, og da virker det for andre lærere også). Det skjer de gjerne utenfor skoletid, og ikke i det kontrollerte former vi hadde ønsket. Undersøkelsen blir ikke valid. Undersøkelsen er verdifull for skolen med tanke på utvikling av enkeltlærere so skolen som helhet. Elevrådet involveres ved å informere i klassene om mål og hensikt med undersøkelsen. Dette er en fin måte å involvere elevrådet. Skolen hadde ønsket at egenrefleksjonen til elevene var bedre. 179

180 13 Nyttig undersøkelse. Brukes i sammenheng med skolevandring og annen veiledning. Omfanget er passe. Utfordring: Å følge opp resultatene inn mot elevgruppene. Plan for gjennomføring bør være klar tidligere i skoleåret slik at undersøkelsen kan legges inn i de helhetlige planene for medarbeideroppfølging. Perioden for gjennomføring er god (1/11-31/1). Spørsmålene i undersøkelsen bør korrespondere med de 12 punktene i standard for ledelse av den gode økta (DgA). Undervisningsevalueringen gir god og relevant informasjon om aktivitetene i klasserom og verksted. Kvaliteten på resultatene har blitt bedre, og flere og flere opplever rapportene som nyttige verktøy. Undervisningsevalueringen bør videreføres. Se over Tilrettelagt avdeling ønsker reduksjon i spørsmålene Antall spr. for mange, eleven "slurver" etter hvert Undersøkelsens validitet blir bedre hvis antall spr reduseres Elevene gis tilgang til alle fag samtidig. Vi ønsker at faglærer åpner undersøkelsen i eget fag når han/hun gjennomfører den. Svært nyttig, god og tydelig og fungerer etter hensikten. Må ikke kollidere med andre undersøkelser. Kortere tidsrom for å svare. Drar ut i langdrag. Bør komme i siste del av første termin. Må ikke kollidere med terminoppgjøret. Vi opplever at undersøkelsen, sammen med skolevandringen, er et godt utgangspunktpunkt for leders refleksjon sammen med lærer. Det er uheldig at elevene kan svare på flere vurderinger samtidig. Vi ønsker at oppfølging av denne undersøkelsen sett i lys av Den Gode Akershusskolen og øvrig oppfølging (tett på) av lærere/undervisning blir tatt opp i mellomlederopplæringen. Ideelt sett burde det ha vært ett passord for hver undersøkelse. Vi ser at enkelte elever besvarer undersøkelsen utenfor gjeldende fag/time/lærer. Har fungert demotiverende for enkelte lærere, selv om de ikke skårer dårlig i forhold til skolesnittet. Relasjon mellom gruppe og lærer har mye og si for resultatet. Vi har positive erfaringer med undervisningsvurderingen, men kanskje først og fremst som et verktøy i forhold til den enkelte lærers utvikling. Vi er litt usikre på i hvilken grad undervisningsvurderingen bevisstgjør den enkelte elev, da vi tror det kan variere. Tillitsvalgte (ATV) Nyttig for mange lærere, men det varierer veldig hvordan dette blir tatt opp i klassene Mye arbeid i forkant, mye undervisningstid forsvinner (spesielt i små fag. Mister mange timer) Mange elever er ikke bevisst på hva de svarer på og hvis de har mange lærere de skal vurdere blir dette bare automatikk. Elever skiller ikke mellom undervisning og person. Vi mener ikke denne typen undervisningsvurdering er med til å gjøre undervisningen bedre, ettersom elevene svarer anonymt og ofte ikke helt forstår spørsmålene. Enkelte elever svarer tilfeldig (som en tippekupong) og er ikke modne nok til å vurdere spørsmål formulert for voksne. Informasjonen før undersøkelsen var ok. Gjennomføringen gikk greit. Oppfølgingssamtalen etterpå kom altfor sent i forhold til tidspunktet for gjennomføring av undersøkelsen. Undersøkelsen er funksjonell så lenge den blir satt i en større sammenheng. Kombinert med f.eks skolevandring og/eller kollegabasert veiledning fungerer den godt. Det spørres om hvor mange av lærerne har konkrete utviklingsmål. Jeg fatter ikke hvordan dere tror at jeg skal vite det. Tillitsvalgte tror det er mer konstruktivt å jobbe mot positive endringsmål for organisasjonen, fremfor å avdekke mulige feil/mangler. For noen medarbeidere oppleves undersøkelsen svært negativ, og disse medarbeiderne opplever ikke å komme styrket ut av oppfølgingen. Bra med færre spørsmål som i år. Fungerte greit. Har funnet sin form. Har ikke oversikt over om alle lærere har fått utviklingsmål. Årets undersøkelse er bedre enn forrige fordi den er mer kortfattet. Men vi stiller spørsmålstegn ved nytten av å gjennomføre undervisningsvurdering hvert år. Det kunne holde med annethvert år. Vi også stiller spørsmål ved forholdet mellom ressursbruk 180

181 14 og utbytte. For at dette skal være nyttig kreves det mye etterarbeid. Vi har mange andre kilder til tilbakemelding på undervisningen. Nå er vi midt i et prosjekt med skolevandring. Flere gjennomfører også egne, anonyme undersøkelser med elevene. Kollegabasert veiledning vil også kunne gi verdifull tilbakemelding og utvikling. Vi vil tilrå at man gjør et valg mellom undervisningsvurdering og skolevandring neste år. Resultatet av undersøkelsen ikke lagt frem i medarbeidersamtale enda på TIP team. Jeg har ikke den fulle oversikt på de andre team, gir tilbakemelding på dette innen På vår skole har det vært gjennomført få medarbeidersamtaler dette året fordi vi har hatt ny rektor som har prioritert annerledes. Vi har hatt en undersøkelse blant alle ansatte. resultatene over representerer svarene til deltakerne. Skriftlig tilbakemelding er delt. Det er vanskelig å trekke ut et svar som representerer de ansattes vurderinger. Vi stiller spørsmålstegn ved om utbyttet av undersøkelsen står i samsvar med ressursene som legges ned i gjennomføring og evaluering av resultater. Utfordringen er først og fremst å få tid til de forbedringene vi vet vi kan gjøre. Videre bør undersøkelsens validitet vurderes: hva er det egentlig som måles? Det er ikke god nok tillit i kollegiet til at resultatene viser til faktiske forhold. Kan det like gjerne være uttrykk for om elevene liker en lærer godt eller dårlig, eller om de krysser av vilkårlig pga. "undersøkelsestretthet" e.l.? Rektor føler seg forbigått mtp innholdet av undersøkelsen. Kanskje på samme måten som ansatte føler seg forbigått mtp beslutninger på skolen Elevråd Vi føler at den hjelper hver enkelt lærer til å videreutvikle undervisningen. Undervisningsvurderingen fungerer når læreren legger vekt på den, og fullfører den grundig. Læreren må også kunne ta til seg tilbakemeldingene uten å reagere negativt ovenfor elevene. Mange elever opplever at lærerne kommer med forslag til forbedringer i undervisningen, men dette blir ofte ikke fulgt opp i ettertid. Vi ser undersøkelses formål som ikke oppfylt før lærerne tar en gjennomgang av resultatet og en åpen diskusjon om forbedringspotensiale og fremgangsmåter til felles målsetting. En god undersøkelse som har hatt som følge at undervisningen har blitt forbedret, og tilpasset enkeltelever. Undersøkelsen gikk knirkefritt, og informasjonen ble levert i forkant. Eventuelle uenigheter om undervisning ble rettet så veldig fornøyd med skolens håndtering. Vi opplever at undervisningsvurderingen i sin helhet har fungert godt fordi den kartlegger hva som fungerer og hva som ikke fungerer, slik at skoleledelsen, og lærerne kan utlede konkrete forslag til best mulig undervisning, som kommer elevene til gode. Dette er vi som elever fornøyde med. Enkelte klasser fikk vite om undervisningsvurderingen på forhånd, i mens andre klasser ikke har fått høre så altfor mye om dette. Elevrådet/elevrådsstyret har egentlig ikke fått så særlig mye info ang dette. Men gjenomførelsen av undersøkelsen tolket vi som at det hadde gått ganske bra, grunnet at enkelte lærere gikk igjennom og forklarte oss gjennomførelsen veldig bra. Den ble gjennomført, men med lite felles informasjon på forhand. Oppfølgingen har vært nokså dårlig. Få lærere har fulgt opp med diskusjon/dialog om forbedringer/endringer som videre bør gjøres. Vi synes at konseptet med undervisningsvurderingen er bra, men mange av elevene har reagert på vriene og uklare formuleringer. Generelt på skolen er det mange delte meninger om hvilken grad vurderingen er nyttig, kommer nok veldig an på fag, lærer og relasjon til lærer. 181

182 Referatsaker 182

183 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg /14 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Referater og diverse annen informasjon fra fylkeselevrådet I sak 63/14 i møte i fylkestinget 16. juni 2014 ble følgende vedtatt: Referatene fra Akershus fylkeselevråd skal legges fram for fylkesutvalget og hovedutvalg for utdanning og kompetanse. Vedlagt følger: 1 Referat fra oppstartsseminar Referat fra plenumsmøte 9. oktober Valg av styre - fylkeselevråd 4 Møteplan plenumsmøter 5 Prioriteringer av arbeidsområder 6 Presentasjon på oppstartsseminar Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Ragnhild Irja Enstad 183

184 Dato: MØTEREFERAT Oppstartsseminar fylkeselevrådet september 2014 Til stede: Fraværende: Sted: Referent: Vår referanse: Asker vgs: Kristin Minh Leistad, Holmen vgs: Marius Pettersen, Bleiker vgs: Tonje Wettre, Dønski vgs: Sander Søbye, Nadderud vgs: Petter Hansen, Nesbru vgs: Kaja Twardowska, Rosenvilde vgs: Petter Hauge-Corneliussen (kom kl. 15), Rud vgs: Sander Bjerknes, Sandvika vgs: William Høie og Knut Høie Guettler, Stabekk vgs: Andrea Trydal, Valler vgs: Helene Stenstadvold (kun dag 1), Drømtorp vgs: Lene Elisabeth Eide, Frogn vgs: Andrea Jonasdal, Roald Amundsen vgs: Danyal Nabi, Ski vgs: Ingrid Lovise Angvik Hellenes, Vestby vgs: Eskild Gausemel Berge, Ås vgs: Kristian Markus Ambro og Henrik Dolonen Holmgren, Bjertnes vgs: Astrid Jansen Gjersvik, Bjørkelangen vgs: Caroline Jensen, Lillestrøm vgs: Sivaani Nirmalanathan og Hanna Huseklepp, Lørenskog vgs: Simon Bjørn Kristiansen, Skedsmo vgs: Carina Wolden og Tresor Virgil Debasse Dion, Mailand vgs: Sander T. Josefsen og Kajashny Rasathurai (vara for Thuy Vy Cao Nguyen), Kjelle vgs: Glenn Robert Lunde, Rælingen vgs: Nahid Ramazani, Hvam vgs: Nicolai Drager, Eidsvoll vgs: Linn E. Hexeberg (kun dag 2), Jessheim vgs: Ingeborg Mikkelsen og Ingrid Stensjøen, Nannestad vgs: Thea Grønsten, Nes vgs: Jørgen Seines, Lærlingerepresentant: Pernille Hjerpseth, elev- og lærlingombud Andreas Nilsson, rådgiver i Akershus fylkeskommune Ragnhild Enstad. Representantene fra Eikeli vgs, Nesodden vgs, Strømmen vgs, Sørumsand vgs, Olavsgaard hotell Ragnhild Irja Enstad 2013/ EMNE Pkt. OPPGAVE/SAK Tirsdag 23. september 1 Velkommen Presentasjon av møtelederne, elev- og lærlingombud Andreas Nilsson og koordinator for fylkeselevrådet Ragnhild Enstad. Presentasjon av dagsorden og praktiske opplysninger. Representantene fikk i oppgave å intervjue hverandre to og to og etterpå presentere hverandre i plenum. Andreas forklarte fylkeskommunens oppbygging og hvordan fylkeselevrådet henger sammen med både fylkesting og sentraladministrasjon. Andreas forklarte også valgprosedyrene, se vedlegg. Ragnhild la fram møteplanen. OBS: det er endringer i denne. Se vedlagte presentasjon. 2 Fylkeskommunens ansvarsområder Lederne for hovedutvalgene presenterte seg og sitt arbeidsområde for fylkeselevrådet. Ansvarlig Ragnhild og Andreas Ragnhild Vibeke Limi fra hovedutvalget for kultur, frivillighet og folkehelse fortalte om deres ansvarsområder, som er tre(fire)-delt. i. Kultur: Kulturpolitisk plan som styrer arbeidet. Bevilgninger til «kulturelle fyrtårn», akershus.kulturnett.no som viser tilbudene som finnes innen kultur i Akershus, koordinering av Den kulturelle 184

185 Side 2 av 5 skolesekken, Fylkesbiblioteket, Mediefabrikken, Akershus kunstsenter, Nesoddparken, Kunst på vandring utstillinger som reiser rundt på kulturhusene i fylket, m.m. Også kulturminnevern, og riktig restaurering av vernede bygg. ii. Folkehelse: Fylkeskommunen bistår kommunene og kan gi supplement. Fylkeskommunen utarbeider statistikker, som viser at Akershus er variert når det gjelder folkehelse. Limi spilte inn til fylkeselevrådet at de kan diskutere markaloven. Hun fortalte at store grupper nå må søke om å få bruke marka til arrangementer. iii. Frivillighet: Limi poengterte at det er mange tiltak som frivilligheten tar seg av som kunne kostet mange milliarder. Til idretten er spillemidler med på å finansiere idrettsarenaer og noe kulturbygg. Fylkeskommunen får disse midlene fra staten og fordeler dem. Fylkeskommunen er også involvert i TV-aksjonen, som i år går til Kirkens Nødhjelp. iv. Tannbehandling: Fylkeskommunen har 27 klinikker fordelt over hele fylket. Dette er et tilbud til barn og unge, og beboere på sykehjem, rusmisbrukere, m.fl. Finn Terje Tønnesen, nestleder for hovedutvalget for samferdsel fortalte at deres ansvarsområde er alt som har med samferdsel i hele Akershus fylkeskommune. De må også samarbeide med Oslo om samferdselsutfordringer. Akershus er et fylke i vekst, noe som gir ekstra utfordringer. i. Vei: de har ansvar for å bygge nye veier, vedlikeholde veier, tilrettelegge for gang og sykkelveier, og sikre trygge skoleveier. ii. Kollektivtransport: dette ansvarsområdet innebærer ansvar for kollektivtransport på fjorden, buss og T-bane, og fylkeskommunen er også implisert i togtrafikken, men Akershus fylkeskommune styrer ikke NSB. De ønsker at innbyggerne skal fraktes på tvers til knutepunkter og ta tog. iii. Skoleskyss: for elever i videregående opplæring gjelder når man har mer enn 6 km avstand til skolen (med noen unntak). Tønnesen poengterte at det går mye penger til samferdsel, og at staten og fylket subsidierer mye av billettprisen når man reiser kollektivt. Ruters rolle: Ruter planlegger og gjennomfører kollektivtransporten. De er spesialister og gir fylket råd. De er eiet av Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Ruteendringer skjer fordi Ruter skal få mest mulig ut av pengene. Rutetilbud med lite belegg legges ned. Representantene stilte spørsmål om hvordan de kan klage på ruteendringer og andre ting som har med kollektivtilbudet å gjøre. Tønnesen anbefaler skoleutvalgene som en kanal. Han anbefalte også at man sender klager/forslag til Ruter direkte, eventuelt tar det opp med kommunen. Hvis man skal klage 185

186 Side 3 av 5 på en hendelse på bussen eller en sjåfør kan man klage til Ruter eller rett til underleverandør, Nettbuss. Solveig Schytz fra hovedutvalget for plan, næring og miljø fortalte om deres ansvarsområder, som er tredelt. i. Regional planlegging: Fylkeskommunen har ansvar for regional planlegging fordi det på en del områder er nyttig at man ser på større områder enn hver kommune for seg. Et eksempel er Regional plan for handelsvirksomhet, service og senterstruktur, som blant annet styrer hvor det kan bygges kjøpesentre. Dette må også sees i sammenheng med arealog transportplan. ii. Næringsutvikling: Fylkeskommunen tilrettelegger for næringsutvikling, blant annet ved å knytte kompetansemiljøer/klynger opp mot lokalt næringsliv. På Kjeller og Fornebu fungerer dette godt, de ønsker å få til noe lignende på Ås og rundt Ahus. iii. Miljø: Schytz fortalte at Akershus fylkeskommune er ambisiøse på miljø. De har kommet langt med satsing på elbil og tilrettelegger for alternative drivstoff. Akershus satser på hydrogen som drivstoff, og har sammen med Oslo et prosjekt med hydrogenbusser og utbygging av hydrogeninfrastruktur. De satser også på biogassbusser og busser som kan gå på biodiesel. En representant hadde spørsmål om elbiler og fordeler. Schytz forklarte at fordelene for elbilene er fredet fram til 2017 eller til vi når registrerte elbiler. Vi nærmer oss nå dette antallet. Arne-Rune Gjelsvik fra hovedutvalget for utdanning og kompetanse fortalte om deres ansvarsområder, som er videregående opplæring (i skole og bedrift), voksenopplæring, institusjonsundervisning, fengsel, og to folkehøgskoler. Akershus har også fagskoler der man kan gå etter å ha tatt fagbrev. Gjelsvik poengterte at det er viktig å få flere læreplasser, og at det er viktig at flere lærer et fag og tar fagbrev. Gjelsvik fortalte at fylket er i sterk vekst og dette skaper noen utfordringer når det gjelder skoleplasser. Noen skoler fylles opp og utvides, mens noen steder må man bygge nye skoler. Skolene skal være «spisset», det skal ikke være så mange løp på hver skole, men bredere fagmiljøer. Gjelsvik trekker også fram Ungt Entreprenørskap som noe som fylkeskommunen skal fortsette å jobbe med, fordi det trekker næringslivet inn i skolen. Representantene hadde spørsmål om skolehelsetjenesten. Gjelsvik forklarte at skolehelsetjenesten er kommunenes ansvar, men at Akershus fylkeskommune går inn med ekstra finansiering for å sikre at det finnes helsesøster på alle skoler. 186

187 Side 4 av 5 3 Internasjonalt arbeid Ragnhild fortalte om internasjonalt arbeid i fylkeskommunen og om organisasjonene som fylkeselevrådet kan engasjere seg i. ØstsamUng, ungdomsnettverket i Østlandssamarbeidet er det viktigste nettverket, og har samlinger to ganger i året. Disse samlingene fungerer også som opplæring og forberedelse til deltakelse i nettverkene BSSSC og AER YRN. Ragnhild I fjor valgte fylkeselevrådet å organisere dette arbeidet i en egen internasjonal gruppe. Ragnhild foreslo at man skulle fortsette med dette også i år, og at minst to av representantene i gruppen burde være styremedlemmer. Se vedlagte presentasjon. 4 Kurs i tale- og debatteknikk Bernt Torp holdt et kurs i tale- og debatteknikk for fylkeselevrådet. De jobbet i grupper med å skrive en tale. En fra hver gruppe holdt talen i plenum og fikk tilbakemeldinger på taleteknikken fra salen og fra Bernt Torp. 5 Styrets rolle Avtroppende styreleder Mikael Khan fortalte om hva fylkeselevrådet gjorde i fjor og hva styrets og styreleders rolle var. Han la vekt på at det fortsatt var en del som kunne bli bedre i fylkeselevrådet og at det er viktig at styreleder er en person som kan bruke tid på dette arbeidet. Han mente at det måtte gjøres mer jobbe med å profilere fylkeselevrådet slik at ungdommene i fylket blir klar over at det eksisterer. Fjorårets styre gjorde en god jobb med å profilere seg overfor politikerne, dette er også viktig fremover. Khan sa at det han mente var viktigst som styreleder var å kunne stå for noe du ikke mener, om flertallet i fylkeselevrådet mener noe annet. Styret skal utføre det som fylkeselevrådets plenum bestemmer. Han poengterte også at styreleder må kunne lede møter på en slik måte at alles meninger kommer fram. Bernt Torp (ekstern) Mikael Han fortalte også at fjorårets fylkeselevråd ønsket å jobbe for et kulturkort, noe som viste seg å ikke være så enkelt å få til som de hadde trodd. Politikerne var ikke interessert, så kulturgruppa forsøkte å gå rett til aktørene, men fikk liten respons. De hadde også litt uflaks fordi samtidig som fylkeselevrådet i Akershus ønsket å jobbe for dette, var det mye fokus i media på at kulturkortet ikke fungerer i Oslo. Mikael fortalte også om rutinen der styret har hatt rett til å uttale seg i saker som haster. Dette blir kun gjort når saken ikke rekker å behandles ved et plenumsmøte i fylkeselevrådet. Onsdag 24. september 6 Valgtaler og valg Det ble avholdt valg av leder, nestleder og fem styremedlemmer. Hver kandidat fikk to minutter til å presentere seg. Tellekorps: Tresor Virgil Debasse Dion (Skedsmo vgs), Kajashny Rasathurai Andreas og Ragnhild 187

188 Side 5 av 5 (vara Mailand vgs) og Ragnhild Enstad (AFK). Lederkandidater: Linn Hexeberg (vg3 ST Eidsvoll vgs) og Petter Hansen (vg3 ST Nadderud vgs) (valgt) Nestlederkandidat: Ingeborg Mikkelsen (vg3 ST Jessheim vgs) (valgt) Kandidater til styremedlemmer: Linn Hexeberg (vg3 ST Eidsvoll vgs) (valgt) Henrik Dolonen (vg1 HO Ås vgs) (valgt) Kristian Markus Ambro (vg2 EL Ås vgs) (valgt) Simon Bjørn Kristiansen (vg1 IDR Lørenskog vgs) (valgt) Hanna Huseklepp (vg1 ST Lillestrøm vgs) (valgt) Sivaani Nirmalanathan (vg1 ST Lillestrøm vgs) Internasjonal gruppe: Syv personer meldte sin interesse til å være med i internasjonal gruppe. Det ble ikke avholdt valg. Medlemmene i internasjonal gruppe er: Simon Bjørn Kristiansen (vg1 IDR Lørenskog vgs) Kristian Markus Ambro (vg2 EL Ås vgs) Astrid Gjersvik (vg3 ST Bjertnes vgs) Andrea Jonasdal (vg2 BUA Frogn vgs) Petter Hansen (vg3 ST Nadderud vgs) Sander Bjerknes (vg3 EL-ST Rud vgs) Nahid Ramazani (vg2 SSC Rælingen vgs) 7 Saksområder Fylkeselevrådet ble først bedt om å reflektere over saksområder for fylkeselevrådet individuelt. De ble så delt inn i ni grupper på fire personer for å diskutere, og til slutt delt inn i fire grupper på ni personer som skulle sette opp seks saksområder i prioritert rekkefølge. Disse ble presentert i plenum. Representantene fikk også muligheten til å melde inn saksområder som ikke nådde helt frem i gruppearbeidene, om dette var en sak de brant ekstra for. Alle representanter fikk i oppgave å diskutere disse saksområdene med elevrådet på sine skoler. Arbeidet skal resultere i en handlingsplan som skal utarbeides ved neste plenumsmøte, 9. oktober. Se vedlagt oversikt over de forskjellige gruppenes saksområder og prioriteringer. 8 Evaluering Ragnhild og Andreas gjennomførte en muntlig evaluering av dagene og det var få ting representantene ikke var fornøyde med. Det fremkom at deltakerne var veldig fornøyde med Bernt Torps sitt programpunkt og dette må vurderes videreført til neste år. Dessverre fremkom det også at det psykososiale miljøet mellom deltakerne kunne ha vært bedre. Dette må vi ta med oss i arbeidet gjennom året og ved planlegging av neste års oppstartsseminar. Andreas og Ragnhild Andreas og Ragnhild 188

189 MØTEREFERAT Referat plenumsmøte Dato: , kl Til stede: Fraværende: Referent: Vår referanse: Jon Hofsli (vara for Kristin) fra Asker vgs, Marius Pettersen fra Holmen vgs, Tonje Wettre fra Bleiker vgs, Sander Søbye fra Dønski vgs, Øyvind Abildgaard fra Eikeli vgs, Petter Hansen fra Nadderud vgs, Petter Hauge-Corneliussen fra Rosenvilde vgs, Tobias Mangersnes (vara for Knut) fra Sandvika vgs, Pia Tuxen (vara for William) fra Sandvika vgs, Andrea Trydal fra Stabekk vgs, Lene Elisabeth Eide fra Drømtorp vgs, Andrea Jonasdal fra Frogn vgs, Danyal Nabi (fra kl. 11) fra Roald Amundsen vgs, Ingrid Lovise Angvik Hellenes fra Ski vgs, Eskild Gausemel Berge fra Vestby vgs, Kristian Markus Ambro fra Ås vgs, Astrid Jansen Gjersvik fra Bjertnes vgs, Caroline Jensen fra Bjørkelangen vgs, Emma Engevold (vara for Sivaani) fra Lillestrøm vgs, Hanna Huseklepp fra Lillestrøm vgs, Simon Bjørn Kristiansen fra Lørenskog vgs, Carina Wolden fra Skedsmo vgs, Merete Lunde Bertheau (vara for Tresor) fra Skedsmo vgs, Lise Elmine Ingebrigtsen fra Strømmen vgs, Kajashny Rasathurai (vara for Sander) fra Mailand vgs, Thuy Vy Cao Nguyen fra Mailand vgs, Glenn Robert Lunde fra Kjelle vgs, Arshak Asraf (vara for Nahid) fra Rælingen vgs, Nicolai Drager fra Hvam vgs, Linn E. Hexeberg (fra kl. 11) fra Eidsvoll vgs, Ingeborg Mikkelsen fra Jessheim vgs, Ingrid Stensjøen fra Jessheim vgs, Håkon Snorheim (vara for Thea) fra Nannestad vgs, Ragnhild Enstad fra AVO. Kristin Leistad fra Asker vgs (vara møtte), Kaja Twardowska fra Nesbru vgs, Knut Guettler og William Høie fra Sandvika (varaer møtte), Sander Bjerknes fra Rud vgs, Helene Stenstadvold fra Valler vgs, Helene Svendsrud fra Nesodden vgs, Henrik Dolonen fra Ås vgs, Eva Helen Nyland Wang fra Sørumsand vgs, Sivaani Nirmalanathan fra Lillestrøm (vara møtte), Tresor Virgil Debasse Dion fra Skedsmo vgs (vara møtte), Sander T. Josefsen fra Mailand vgs (vara møtte), Nahid Ramazani fra Rælingen vgs (vara møtte), Thea Grønsten fra Nannestad vgs (vara møtte), representant fra Nes vgs, Pernille Hjerpseth, lærlingrepresentant. Ragnhild Irja Enstad 2013/ EMNE Pkt. OPPGAVE/SAK 1 Styreleder Petter Hansen presenterte seg og ønsket velkommen til plenumsmøtet. 2 Orientering om «varsling- og krisehåndteringssystem i Akershus fylkeskommune» (VoKS) Prosjektleder Bjørn Venn (IT-avdelingen) orienterte om prosjektet som politikerne har bedt om. Prosjektet har som mål å utvikle et nytt system for varsling og krisehåndtering som skal implementeres på de videregående skolene i Akershus. Akershus har valgt å utvikle et helhetlig system, som skal kunne fange opp mange forskjellige typer hendelser, også der talevarsling vil virke mot sin hensikt. Derfor skal det finnes mulighet for «stille alarm». Systemet vil kunne ha en forebyggende effekt, i tillegg til å være et verktøy i en faktisk situasjon. Ansvarlig Petter Bjørn Venn, Randi Holten, Morten Ellingsen, AFK Prosjektet består av to faser, og de er nå inne i fase 1 - utvikling av teknisk løsning. Fase 2 er innføring i organisasjonen. Prosjektet ser for seg at det utvikles en krise-app og et krisesenter (verktøy for skolens ledelse/kriseteam med overføring av lyd og bilde fra pc og smarttelefon). Randi Holten (administrasjonsavdelingen) har ansvar for å implentere løsningen på skolene. 189

190 Side 2 av 5 Klikk på lenken for å komme til presentasjonen som ble vist: KERS6bD8E9QuF9eo/pub?start=false&loop=false&delayms=3000 Prosjektet har flere referansegrupper. De ønsker en som består av elever og spurte fylkeselevrådet om noen ønsket å sitte i gruppa. Referansegruppa skal ha ca. 3 møter i løpet av dette skoleåret, og det var mulig å ha møtene etter skoletid. 10 representanter meldte seg til å sitte i referansegruppa: Eikeli vgs. Strømmen vgs Drømtorp vgs Holmen vgs Mailand vgs Frogn vgs Ås vgs Skedsmo vgs Skedsmo vgs Rælingen vgs Øyvind Abildgaard Lise Elmine Ingebrigtsen Lene Elisabeth Eide Marius Pettersen Kajashny Rasathurai Andrea Jonasdal Kristian Markus Ambro Carina Wolden Merete Lunde Bertheau Arshak Asraf Navn, skole og e-postadresse er sendt til prosjektleder. 3 Politiske saker Ragnhild orienterte om politiske saker som ble behandlet i forrige fylkesting og de kommende fram mot jul. Ragnhild I orientering om fylkestingssak 73/14 behandlet i møte : Strategi for innfartsparkering, kom det innspill fra en representant om at det er urettferdig at ungdom som bruker parkeringsplasser må betale det samme som de voksne, og at det burde finnes ungdomspris. Dette kan være en sak fylkeselevrådet vil uttale seg om. I orientering om fylkestingssak til møte (14/14643) om tobakksfri skolehverdag, kom det spørsmål om fylkeselevrådet kan gi innspill på at loven bør endres slik at lærere også må overholde denne regelen. Denne politiske saken tar ikke opp det spørsmålet, men kan være noe fylkeselevrådet vil uttale seg om. AVO forbereder en sak om samarbeid med politiet når det gjelder narkotikaforebyggende arbeid. Fylkeselevrådet vil etter planen få en orientering om dette på neste plenumsmøte, 25. november. Det ble utrykt ønske om å få forelagt økonomiplanen (ØP) til behandling. Ragnhild skal undersøke dette. Det ble uttrykt ønske om å delta på Ruters innspillsmøte (5.nov). Ragnhild undersøker mulighetene for dette. 190

191 Side 3 av 5 (I etterkant har Ragnhild undersøkt og fått tilbakemelding på at det er et lukket møte for hovedutvalg for samferdsel). Øvrige politiske saker som det ble orientert om ble ikke kommentert. 4 Internasjonal gruppes rapport fra ØstsamUng Internasjonal gruppe, ved Petter, Andrea, Simon og Markus avga rapport fra møtet i ungdomsnettverket i Østlandssamarbeidet, ØstsamUng. Samlingen går på rundgang blant fylkene, i år ble samlingen holdt i Akershus, på Lørenskog. Tema var psykisk helse. Fylkesvaraordfører Lars Salvesen åpnet samlingen, og snakket om at det er mange ungdommer i dag som er «litt for flinke», det er et høyt press. Han oppfordret ungdom til å tenke at det er «godt nok», ikke alt må være perfekt. På samlingen fortalte Charlott Nordstrøm i Røde Kors Ungdom om deres arbeid med psykisk helse og ungdom, og det ble arrangert en paneldebatt med en helsesøster, en psykolog og en ungdom. Dessverre var det ingen politikere som kunne delta i debatten, det hadde gjort debatten mer spennende. Det var også et produktivt gruppearbeid, der gruppene skulle jobbe komme fram til hvilke saker ØstsamUng sammen vil fremme for politikerne i Østlandssamarbeidet. Resultatet ble to temaer: Psykisk helse og Læreplasser. Internasjonal gruppe fortalte at de føler seg heldige som får være med på slike samlinger og treffe forskjellig ungdom som har masse erfaring. Fylkeselevrådet er også med i det baltiske nettverket BSSSC Youth (Akershus fylkeskommune er med i nettverket Baltic Sea States Sub-regional Cooperation (BSSSC)) og den europeiske organisasjonen Assembly of European Regions Youth Regional Network (AER YRN). Andrea og Markus skal neste uke delta på møte i BSSSC Youth og årskonferansen til BSSSC i Latvia. De vil avgi rapport ved neste plenumsmøte, 25. november. 5 Nasjonalt medvirkningsorgan for ungdom På samlingen ØstsamUng var det en fra Oslo som orienterte om at Oslo ønsker å få til et nasjonalt medvirkningsorgan a la Ungdommens Storting. De støter ofte på problemstillinger i sitt Ungdommens Bystyremøte som er nasjonale og ønsker et nasjonalt organ som kan behandle slike saker. Oslo ved Sentralt Ungdomsråd har sendt spørsmål til Akershus fylkeselevråd om de er enige i at det er behov for et organ på nasjonalt nivå. Det var 32 stemmeberettigete til stede. Vedtak (enstemmig): Fylkeselevrådet støtter Oslos forslag om opprettelse av et nasjonalt organ for medvirkning for ungdom. Styret jobber fram et svar til Sentralt Ungdomsråd i Oslo. 6 Saksområder for fylkeselevrådet skolenes prioriteringer Petter Petter (Nadderud), Simon (Lørenskog), Andrea (Frogn), Markus (Ås) 191

192 Side 4 av 5 Elevrådene ved 19 skoler hadde diskutert prioriteringene fra oppstartsseminaret. De fire saksområdene som fikk flest stemmer var: Psykisk helse Kollektivtransport Læreres kompetanse Tobakksskadeloven 7 Handlingsplan for fylkeselevrådet Fylkeselevrådet ble delt inn i fem grupper som skulle komme fram til konkrete tiltak til de fire overordnete områdene. Tiltakene som ble vedtatt er: Petter Tobakk Akershus fylkeselevråd skal jobbe for: - at tobakkskadeloven også skal gjelde for lærere Lærernes kompetanse Akershus fylkeselevråd skal utarbeide en plan med retningslinjer for lærerne. Akershus fylkeselevråd skal videre jobbe for: - at alle lærerne i Akershus fylkeskommune får kurs i formidling - at undervisningsvurderingen blir tatt seriøst og utløser tiltak - at en større andel av prøver rettes anonymt Kollektivtransport Akershus fylkeselevråd skal jobbe for: - at Oslo og Akershus skal være én sone - at ungdomskortet og studentkortet skal slås sammen - at man skal få barnebillett til fylte 18 år - at det skal gå flere busser i rushtiden - at elever ikke skal få fravær/anmerkning ved forsentkomming som skyldes kollektivtransport - at «farlig skolevei» skal være grunn til å få skoleskyss også på videregående Psykisk helse Akershus fylkeselevråd skal jobbe for: - at den kommunale skolehelsetjenesten blir styrket med midler fra fylkeskommunen o minst en helsesøster i 100 % stilling per 400 elever o skolepsykolog o rådgivere o Bedre samarbeid helsetjenester - skole - at det skal være styrket tilstedeværelse av psykolog ved skolestart - at elevene i Akershus skal få stressmestringskurs (gi f*-kurs) - at ViP-prosjektet («Veiledning og Informasjon om Psykisk helse hos ungdom») eller lignende skal være også for vg2 og vg3 - at det ikke skal være tabu å snakke om psykisk helse og benytte seg av helsesøster/psykolog 192

193 193 Side 5 av 5

194 Fylkeselevråd valg av styre Fylkestingsvedtak 36/13 ( ) fastsetter følgende ved valg av styre til fylkeselevrådet: 1. Ved valg av styre skal hvert kjønn være representert med minst 40%. Man bør også ta hensyn til utdanningsprogram og de tre regionene i fylket. 2. Valget skjer ved alminnelig flertall og skal være skriftlig dersom det er flere kandidater til vervet. Ved stemmelikhet avgjøres valget ved loddtrekning. 3. Styremedlemmene velges hvert år på første møte i AFE, av og blant AFEs medlemmer. 4. Styremedlemmer kan stille til gjenvalg, men gjenvelges ikke automatisk. På bakgrunn av ovenstående brukes følgende retningslinjer ved valg av styre i fylkeselevrådet. Styret: Styret består av leder, nestleder og fem styremedlemmer (jf. 7 i vedtektene for fylkeselevrådet), i alt syv personer. Nominasjon: Alle medlemmer i fylkeselevrådet gis anledning til å stille til valg. Medlemmene i fylkeselevrådet gis informasjon om dette i innkallingen til det første møtet og informasjonen gjentas ved første møte. Elevrådet ved den enkelte skolen kan nominere sin representant, men man kan også nominere seg selv under første dagen ved første møte i fylkeselevrådet. Det settes en frist for nominasjoner kl den første dagen. Kandidatene: Kandidatene til styret presenteres for alle under middagen den første dagen. Dette slik at alle medlemmer av fylkeselevrådet gis mulighet til å samtale med de forskjellige kandidatene i løpet av kvelden før valget skal gjennomføres. Valg: Alle kandidatene skal ved valget gis anledning til en valgtale på inntil to minutter. Det gjennomføres separate valg på leder, nestleder og styremedlemmer. Tellekorps: Det velges to medlemmer, fra medlemmene i fylkeselevrådet, som tellekorps. Disse, sammen med fylkeskommunens Elev- og lærlingombud eller koordinator for fylkeselevrådet, teller stemmene og avgir resultatet ved de forskjellige valgene. Valg av leder og nestleder: Er det en kandidat til vervet som leder eller nestleder bestemmer møtet om man kan gjennomføre valget ved akklamasjon. Er det mer enn en kandidat til vervet som leder eller nestleder gjennomføres valget skriftlig. Den kandidaten som oppnår alminnelig flertall anses valgt. Er det tre eller flere kandidater til leder eller nestleder kan det gjennomføres mer enn en valgomgang. Dette om en kandidat ikke får flertall ved første valgomgang. Oppnår ikke noen av kandidatene flertall ved første valgomgang, er det de to kandidatene med flest stemmer som går videre til annen valgomgang. 194

195 Valg av styremedlemmer: Er det fem personer som stiller til valg som styremedlem bestemmer møtet om disse personene kan velges ved akklamasjon eller om man ønsker skriftlig valg. Er det mer enn fem kandidater til vervet som styremedlem skal valget gjennomføres skriftlig. For å bli valgt til styremedlem trenger du mer enn 50% av de avgitte stemmene. For at dette skal være mulig å få ved en valgomgang må alle som stemmer velge fem av kandidatene på valg. 195

196 Møteplan plenumsmøter i Akershus fylkeselevråd skoleåret Dato Møte Sted Torsdag 9. oktober Plenumsmøte Fylkestingssalen Tirsdag 25. november Plenumsmøte Fylkestingssalen Onsdag 21. januar Plenumsmøte Fylkestingssalen Fredag 13. mars Plenumsmøte Fylkestingssalen Torsdag 30. april Plenumsmøte årsrapport Fylkestingssalen 196

197 Prioriteringer grupper Gruppe 1: Psykisk helse (skolehelsesøster, skolehelsetjenesten) Likestilling tobakk (elev og lærer) Kollektivtransport Lærers kompetanse (inkl økt kompetanse for rådgivere, kontorpersonell og klarere regelverk for anmerkninger/fravær) Flere lærlingplasser Fremme og synliggjøre fylkeselevrådet Gruppe 2: Miljø og samferdsel Skolehelse 9a-2 og 3 Likestilling tobakk (elev og lærer) Lærers kompetanse Elevens økonomi (stipend og lånekassen) Skolefruktordning (gratis for skoler og eleven dvs fylkeskommunen skal betale) Gruppe 3: Psykisk helse (skolehelsesøster, skolehelsetjenesten) Lærers kompetanse Kollektivtransport Synliggjøre AFE og talerett i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Sunnere skolehverdag (gratis frukt, melk, sunnere mat i kantinen) Likestilling tobakk (elev og lærer) Gruppe 4: Psykisk helse Talerett i hovedutvalget 9a2 og 3 i opplæringsloven (retten til godt fysisk og psykososialt miljø) Lærlingers rettigheter Lærerens kompetanse Samferdsel Tillegg som ikke ble prioritert men som det finnes engasjement for: Tryggere skolevei - Fartsgrenser og fotobokser ved skolene - Fartsdump ved skolene Seksualundervisning Personlige historier om hvordan mobbing påvirker individet (samarbeid mellom AFE og skolenes elevråd) Miljøvennlige skoler Folkehelse Lærers forskjellsbehandling av elever 197

198 Akershus fylkeselevråd september 2014 Ragnhild Irja Enstad, koordinator fylkeselevrådet, AVO Andreas Nilsson, Elev- og lærlingombud 198

199 Dagsorden Dag 1: Velkommen Gjennomgang av valgprosedyrer Presentasjon av representantene Ice-breakers Fylkeskommunen som organisasjon Møteplan Fylkeskommunens oppgaver og rolle v/ ledere for hovedutvalgene Internasjonalt arbeid i fylkeselevrådet Lunsj 199

200 Dagsorden Dag 1: Tale- og debatteknikk v/ Bernt Torp Avtroppende styreleder orienterer /v Mikael Skjæraasen Khan Frist for å melde kandidatur til styret Middag Etter middag sosialt samvær inkl. presentasjon av kandidater til styret 200

201 Dagsorden Dag 2: 9.00 Valgtaler 9.30 Valg av leder, nestleder, styremedlemmer og internasjonal gruppe Lunsj Gruppebilde og bilde av styret Diskusjon rundt saksområder for fylkeselevrådet Takk for denne gang og vel hjem! 201

202 Fylkesting Elev- og lærlingombud Fylkeselevråd Sentraladministrasjonen Lærling Elev Avdeling for videregående opplæring (AVO) Elevråd Skole 202

203 Møteplan Dato Møte Sted september Oppstartsseminar Olavsgaard hotell Torsdag 9. oktober Plenumsmøte Fylkestingssalen Tirsdag 25. november Plenumsmøte Fylkestingssalen Mandag 19. januar Plenumsmøte Fylkestingssalen Onsdag 11. mars Plenumsmøte Fylkestingssalen Torsdag 30. april Plenumsmøte årsrapport Fylkestingssalen 203

204 Internasjonalt arbeid i AFK Akershus fylkeskommune er med i mange internasjonale nettverk Nå mål og løse oppgaver best mulig Tematiske satsningsområder: Nærings- og samfunnsutvikling Samferdsel og miljø Ungdom og opplæring 204

205 Internasjonal gruppe Fylkeselevrådets representanter i andre fora ØstsamUng BSSSC Youth AER Youth Regional Network Delta i og arrangere møter med andre unge, erfaringsutveksling, kompetanseheving, mulighet for å få verv Minst fem medlemmer (to styremedlemmer) 205