Handlingsplan for gjennomgående sykkelvegnett i Bodø. Mai 2009

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Handlingsplan for gjennomgående sykkelvegnett i Bodø. Mai 2009"

Transkript

1 Handlingsplan for gjennomgående sykkelvegnett i Bodø Mai 2009

2

3 INNHOLD: SAMMENDRAG INNLEDNING Bakgrunn Avgrensning av prosjektet Hovedmålsetting Organisering GRUNNLAG FOR VALG AV LØSNINGER Sykkelandelen i Bodø Sykkelulykker i Bodø Innsatsfaktorer økt sykkelbruk Prinsipper for hovedvegnett for sykkel i Bodø Prinsippløsninger for sykkelanlegg HOVEDRUTER FOR SYKKEL I BODØ Innledning Rutebeskrivelser - tiltak Oppsummering av fakta om hovedrutene LOKALE SYKKELRUTER I BODØ Innledning Rutebeskrivelser - tiltak Oppsummering av fakta om de lokale rutene SYKKELPARKERING Generelt Prinsipper for sykkelparkering Nye sykkelparkeringsplasser Kostnader Parkeringsvedtekt krav til sykkelparkering DRIFT OG VEDLIKEHOLD Generelt Drift og vedlikehold av kommunale veier Drift og vedlikehold av statlige veier Ny standard for snørydding Rapporteringskorps / kontaktpersoner Sykkelveginspeksjon - kostnader SYKKELVEIVISNING Generelt Nasjonal sykkelrute Merking av hovedrutene skilting til målpunkt HANDLINGSPROGRAM Prioritering av tiltak Handlingsprogram kommunale sykkelruter Handlingsprogram statlige sykkelruter Mindre kostnadskrevende kommunale tiltak Mindre kostnadskrevende statlige tiltak Handlingsprogram - sykkelparkering Handlingsprogram drift og vedlikehold Handlingsprogram - sykkelveivisning VEDLEGG: Kart som viser sykkelulykker i perioden Oversiktskart med alle sykkelrutene 3

4 SAMMENDRAG I handlingsplan for gjennomgående sykkelvegnett i Bodø tas det utgangspunkt i de traseene som inngår i temakart sykkel til kommuneplanenes arealdel Hovedvegnettet for sykkel er i handlingsplanen inndelt i 6 hovedruter (rute 1-6) og 16 lokale sykkelruter (rute 7-22). Hovedrutene er direkte ruter mellom viktige målpunkt og følger i hovedsak hovedvegnettet for biltrafikken. De lokale rutene server områdene mellom hovedvegnettet, men de kan også være alternative ruter til hovedvegnettet. Hovedrutene er beskrevet med tekst, bilder, ortofoto, og med forslag til tiltak langs rutene i kapittel 3. Tilsvarende er de lokale rutene beskrevet i kapittel 4. Handlingsplanen omfatter også følgende temaer: Sykkelparkering (kapittel 5) Drift og vedlikehold (kapittel 6) og Sykkelvegvisning (kapittel 7). I kapittel 8, handlingsprogrammet, er tiltak prioritert med kostnadsoverslag og med tidspunkt for gjennomføring. Handlingsprogrammet gjelder perioden Byplankontoret i Bodø kommune har hatt prosjektlederansvaret for handlingsplanen, men arbeidet har i praksis vært gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom Bodø kommune og Statens vegvesen, Region nord. 4

5 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Byplankontoret i Bodø kommune og Statens vegvesen, Salten distrikt utarbeidet i april 2007 strategisk plan for sykkel i Bodø. Planen ble behandlet i Bystyrets møte den 3. mai Bystyret vedtok å ta planen til orientering. De vedtok videre at Bodø skal være en sykkelby. I punkt 3B i vedtaket ba Bystyret rådmannen etablere en arbeidsgruppe i samarbeid med Statens vegvesen med mål om å utarbeide en handlingsplan for sykkel med følgende mandat: Utarbeide en handlingsplan for sykkelveier i hele Bodø kommune for perioden basert på temakart som vedtas i kommuneplanens arealdel, føringer i dette dokumentet (strategisk plan) og de vedtak som gjøres i Bystyret og av Statens vegvesen. Handlingsplanen skal være detaljert og klart angi ansvar og forslag til fremdriftsplan. Arbeidet skal være ferdig innen desember I forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel i 2009, ble det utarbeidet temakart med hovedveinett for sykkel i Bodø. I temakartet er det valgt tre ulike standarder på hovedveinettet; gang- /sykkelveier, sykkelfelt og blandet trafikk. 1.2 Avgrensning av prosjektet Denne handlingsplanen omfatter traseene som inngår i temakart sykkel som er en del av kommuneplanens arealdel. Geografisk avgrenser planen seg til strekningen fra Tverlandet til sentrum, sentrumsområdene og en trasé til Skaug i nord. Handlingsplanen har følgende fire hovedsatsingsfelt: Standard på sykkelveiene (temakart til kommuneplanen) Veimerking (skilting / merking av sykkeltraseene) Sykkelparkering Rutiner og ansvar for drift og vedlikehold. Etablering av bysykler i Bodø samt arbeid med sykkelrøret inngår ikke i handlingsplanen. 1.3 Hovedmålsetting I Nasjonal transportplan (NTP) legges det opp til at sykkelens rolle som transportmiddel skal styrkes. I tilknytning til NTP er det utarbeidet en Nasjonal sykkelstrategi der hovedmålet er at det skal være attraktivt å sykle for alle. Sykkelstrategien har som delmål at sykkeltrafikken i Norge skal utgjøre minst 8 % av alle reiser og at den skal dobles i byer og tettsteder. Det er også et mål at 80 % av barn og unge skal gå eller sykle til og fra skolen. Sykkeltellinger på Skeid i Bodø viser at sykkelandelen utgjorde 2-4 % i perioden april august I Bodø bor de aller fleste nærmere byen enn 10 km, og 90 % av befolkningen bor lavere enn 100 moh. Potensialet for å øke andelen syklister bør derfor være stort. Et overordnet mål med handlingsplanen er å legge til rette for sykling slik at flere velger sykkel fremfor bil, spesielt på korte reiser. På sikt er det et mål at andelen reiser med sykkel skal økes til 8 % i Bodø. 5

6 1.4 Organisering Arbeidet med handlingsplanen har vært organisert med en prosjektgruppe og arbeidsgrupper. Prosjektgruppa har bestått av representanter fra Statens vegvesen, Syklistenes Landsforening (Salten), Salten Friluftsråd, Bodø Bydrift og Bodø kommune (byplankontoret og kommunalteknisk avdeling). Byplankontoret ved Eva Lill Kvisle har hatt prosjektlederansvar frem til Statens vegvesen ved Toril Barthel har vært assisterende prosjektleder. Arbeidsgruppene har vært interne grupperinger i prosjektgruppa. Det har vært fire arbeidsgrupper med følgende arbeidsfelt: Sykkelveistandard, sykkelveivisning, sykkelparkering og drift/vedlikehold. Handlingsplanen er samordnet med Handlingsplan for trafikksikkerhet, med STImuli, aktuelle kommunedel- og reguleringsplaner og med Vegpakke Salten (VPS). 6

7 2 GRUNNLAG FOR VALG AV LØSNINGER 2.1 Sykkelandelen i Bodø Statens vegvesen etablerte i 2008 et tellepunkt for syklister ved g/svegen på Skeid. Figur 2-1 viser at antall syklende pr. døgn varier med årstidene. I januar, februar og mars passerte hhv 200, 150 og 120 syklister pr. døgn (sum begge retninger). I april syklet om lag 630 personer forbi tellepunktet pr. døgn, mens det i juni og august var oppe i ca I sommerferien i juli var det i overkant av 900. Ser vi på fordelingen av syklister over ei gjennomsnittsuke (figur 2-2), er det flest syklister i begynnelsen av uka og færrest på lørdager og søndager. I løpet av døgnet, figur 2-3, ser vi en klar topp i rushtida morgen og ettermiddag, noe som indikerer at en del av syklistene skal til og fra jobb. Statens vegvesen har også kontinuerlig tellepunkt for kjøretøy på 3- feltsvegen. Ådt (antall motorkjøretøy som passerer pr døgn i gjennomsnitt over et år) på Skeid = (i 2007). Summerer vi antall biler og syklister som passerer her, ser vi at andelen syklister var ca. 2 % i april, 3 % i mai, 4 % i juni, juli og august. Tellepunktet på Skeid gir oss ikke et fullstendig bilde på antallet syklister fra boligområdene i øst til/fra sentrum fordi mange velger andre sykkelruter. Vi får imidlertid en mulighet til å følge utviklingen over tid i dette snittet og forhåpentligvis registrere at flere og flere velger sykkel som transportmiddel. Figur 2-1. Antall syklister ved Skeid pr døgn pr måned. Figur 2-2. Antall syklister ved Skeid pr døgn pr ukedag. 7

8 En annen typisk sykkelulykke skjer ved at den syklende kommer langs fortauet, og en bil kjører eller rygger ut fra sin eiendom og krysser fortauet. Det er også noen ulykker der bil har stanset for trafikk, og den syklende ikke klarer å stanse like raskt og kjører inn i bilen bakfra. Kartvedlegg viser hvor det er registrert ulykker i sentrumsnære områder i perioden Noen av ulykkene skjedde på veier som inngår i hovedvegnettet for sykkel. Man må være klar over at bare om lag 10 % av alle sykkelulykker blir registrert. Figur 2-3. Antall syklister ved Skeid pr. time over et døgn. 2.2 Sykkelulykker i Bodø Politirapportering av sykkelulykker i Bodø i perioden viser følgende: De aller fleste sykkelulykkene skjer ved sammenstøt mellom sykkel og bil. Mange av ulykkene mellom bil og sykkel skjer når den syklende krysser veien. En stor del av ulykkene skjer når den syklende sykler over veien i gangfelt bl.a. der det er g/s-veg på hver side av gangfeltet. Noen av krysningene skjer på rød mann. 2.3 Innsatsfaktorer økt sykkelbruk Syklistenes Landsforening, Salten gjennomførte i september 2008 en spørreundersøkelse blant syklister i Bodø. Syklistene ble spurt om hvilke innsatsfaktorer de mente var viktigst i forhold til å øke sykkelandelen i Bodø. Tabellen under viser resultatet fra undersøkelsen. Innsatsfaktor: %-andel: Lavere fartsgrense for motorisert kjøretøy 3 Tillatelse til å sykle mot enveiskjøring 4 Flere og bedre parkeringsmuligheter 5 Bedre skilting av sykkelruter 7 Bedre vedlikehold av sykkelanleggene om sommeren 11 Bedre vedlikehold av sykkelanleggene om vinteren 14 Flere sykkelveier 15 Flere sykkelfelt 19 Mer sammenhengende veganlegg for syklister 22 Tabell 2-1. Prosentandel fordelt på innsatsfaktorer. 8

9 Undersøkelsen viser at sammendengende sykkelanlegg er aller viktigst for syklistene som ble spurt. Deretter kommer standard på sykkeltraseene (sykkelfelt og sykkelveier). De mener også at godt vedlikehold er en viktig innsatsfaktor for å få flere til å velge sykkel. I tillegg teller skilting, parkering, sykling mot enveiskjøring og lavere fartsgrense. 2.4 Prinsipper for hovedvegnett for sykkel i Bodø I Bodø skal følgende prinsipper ligge til grunn for utforming av sykkelanlegg: Sikkerhet for alle trafikantgrupper. God framkommelighet for transportsyklisten. Utforming slik at det på lengre strekninger er trygt og komfortabelt å sykle i 30 km/t. Sykkelrutene skal synliggjøres. Et mål å skille gående og syklende. Prioritere framkommelighet for sykkel foran biltrafikk/parkering. Færrest mulig systemskifter (med systemskifte menes endret standard på sykkeltraseen; f.eks fra g/s-vei til blandet trafikk). 2.5 Prinsippløsninger for sykkelanlegg I handlingsplanen er det skilt mellom hovedruter og lokale sykkelruter. Hovedrutene er direkte ruter mellom viktige målpunkt og følger i hovedsak hovedvegnettet for biltrafikken. Lokale ruter server områdene mellom hovedvegnettet. De kan også være alternative ruter til hovednettet og er tilførselsruter til hovedrutene. Statens vegvesen har definert fem aktuelle prinsippløsninger for utforming av sykkelanlegg i Håndbok 233 Sykkelhåndboka, Utforming av sykkelanlegg: Prinsippløsning A: Syklisten i blandet trafikk med biler. Prinsippløsning B: Sykkelfelt på begge sider av vegen, fortau ensidig eller tosidig. Prinsippløsning C: Sykkelveger, g/s-veger. Prinsippløsning D: Sykling på vegskulder. Prinsippløsning E: Sykling i kollektivfelt. Valg av prinsippløsning er i stor grad avhengig av fartsgrense og mengde biltrafikk, men også tilgjengelig areal og volum på sykkeltrafikken er vesentlige parametere. For ÅDT opp mot og fartsgrense 50 km/t eller lavere anbefales sykkelfelt som løsning. Mellom ÅDT kan både g/s-veg og sykkelfelt vurderes. Der det er relativt store trafikkmengder og plassproblemer, er redusert fartsgrense (40 km/t) kombinert med farstdempende tiltak en aktuell løsning for sykling blandet med biltrafikk. I handlingsplan for gjennomgående sykkelvegnett i Bodø er følgende prinsippløsninger valgt: A: Syklisten i blandet trafikk med biler. B: Sykkelfelt på begge sider av vegen, fortau ensidig eller tosidig. C: Sykkelveger, g/s-veger. Nasjonal sykkelstrategi og Statens vegvesen sine håndbøker 017 Veg- og gateutforming og 233 Sykkelhåndboka skal legges til grunn for detaljplanleggingen. 9

10 10

11 3 HOVEDRUTER FOR SYKKEL I BODØ 3.1 Innledning I denne handlingsplanen er følgende 6 ruter definert som hovedruter: Riksvei 80 fra Tverlandet til sentrum med en avstikker til høyskolen (rute 1a, 1b, 1c, 1d og 1e), Olav Vs gate og Fritjof Nansens vei (rute 2), Hålogalandsgata (rute 3), Trasé gjennom Rensåsparken, Prinsens gate og Hernesveien (rute 4), Kirkeveien / Nordstrandveien og rv. 834 fra Mælen til Løpsmark (rute 5a og 5b) og Jernbaneveien og Tjeldberget (rute 6). Hovedrutene er gitt ekstra høy fokus med hensyn til drift og vedlikehold, men også i forhold til tiltak som bedrer fremkommeligheten og sikkerheten langs rutene. I kapittel 3.2 beskrives alle hovedrutene, og det foreslås tiltak med kostnadsoverslag. Til hver rutebeskrivelse ligger det også: Fremtidig snitt på traseen (der det foreslås endringer). Ortofoto der den aktuelle ruta er påtegnet. Bilder. Bakerst i handlingsplanen ligger vedlagt et oversiktskart som viser alle sykkelrutene (både hovedruter og lokale ruter) med standard og rutenummer. 11

12 3.2 Rutebeskrivelser - tiltak Rute 1a Strekning Langs rv. 80 fra Løding til Vikan. Lengde 4,2 km. Av dette er 2,2 km g/s-veg, 2,0 km på riksvegen. Dagens situasjon Standard: Første del er g/s-veg med asfaltert bredde 2,5 m på østsiden av rv. 80 fra krysset til Høgåsen gjennom lyskrysset på Løding fram til kommunal veg til Vatn- Vatnet i Hopen. Videre til Vikan må sykling foregå på riksvegen forbi Hopshamran relativt smalt parti. På vestsiden av rv. 80 er det også g/s-veg på en delstrekning fra kryss med kommunal veg forbi bensinstasjonen fram til lyskrysset, det vi si 2-sidig g/s-veg ca. 280 m. Funksjon: Trasé til Bodø sentrum for langvegsfarende syklister fra sør og øst for Bodø og fra Tverlandet. G/s-vegen på første delstrekning knytter boligområder til fritids-, skole- og servicefunksjoner på Løding/Tverlandet/Hopen. Del av Nasjonal sykkelrute 10 som skal skiltes gjennom hele Nordland. Trafikkmengde: Ådt 8800 (år 2007). Fartsgrense: 60 km/t og 80 km/t. Farlige punkter: Brua i Hopen. Interimsbru med egen g/s-bane ferdig februar Strekningen fra Hopen til Vikan, der de myke trafikantene må dele kjørebane med biltrafikk i høy hastighet er svært trafikkfarlig. Hopshamran er sikret med isnett, men isklumper faller ned i grøft/ vegbane om vinteren. Forslag til tiltak, planstatus, kostnader: Vegpakke Salten: I Kommunedelplan for Naurstadhøgda-Thallekrysset er alt. 6 vedtatt for delstrekning 1 Naurstadhøgda- Vikan. Her inngår omlegging av rv. 80 med ny bru over Hopsfjorden. Det blir eget felt i 3 meters bredde for gående og syklende på en side av brua. Reguleringsplanlegging/ bruplanlegging er i gang gi innspill om vindskjerming over brua. Det må vurderes om gammelvegen rundt Hopen skal være åpen for ferdsel sommerstid når nybrua står ferdig. Forlenge g/s-vegen på vestsiden fram til kryss rv. 80/Grøttingen. 300m*6000 kr/m=1,8 mill. 12

13

14 Rute 1b Strekning Langs rv. 80 fra starten på ny g/s-veg på Vikan til rundkjøringen på Bertnes. Lengde 5,4 km Dagens situasjon Standard: G/s-veg med 2,5 m asfaltert bredde ferdigstilt i 2006 på sørsiden av rv. 80. En delstrekning på Støver er kommunal veg Gammelvegen. Funksjon: Trasé for sykkeltrafikk fra områdene øst/sør for Bodø og Tverlandet til sentrum, samt knytter boligområder til fritids-, skole- og servicefunksjoner på Valle/Støver/Bertnes. Benyttes også som kjøreatkomst for enkelte boliger. Der g/s-vegen avsluttes på Vikan og syklisten må ut i vegbanen videre mot Hopen. Forslag til tiltak, planstatus, kostnader Vegpakke Salten: I Kommunedelplan for Naurstadhøgda-Thallekrysset er alt. 2 vedtatt for delstrekning 2 Vikan-Hunstad øst med forslag til omlegging av rv. 80. Dvs. fjerner gjennomgangstrafikk på eks. rv. 80 mellom Kvalvåg og Mørkved. 4- feltsveg delvis omlagt i tunnel. Eksisterende g/s-veg blir ikke berørt. Bedre trafikksituasjon for myke trafikanter. Skilte fare syklist ved rv. 80 et stykke mot Hopen før g/s-vegen starter. Trafikkmengde: Ådt 8800 (år 2007). Fartsgrense: Varierer mellom 80, 70, 60 og 50 km/t. Farlige punkter: Kryssingspunkt flere steder over rv. 80 fra spredt boligbebyggelse på nordsiden av riksvegen. Kryssende g/s-trafikk ved undergangen på Bertnes avstander/sikt vurderes. 14

15

16 Rute 1c Strekning Langs rv. 80 fra rundkjøringen på Bertnes til lyskrysset på Hunstadmoen samt arm til Høgskolen. Lengde 3,9 km langs rv. 80 og 0,6 km langs Mørkvedvegen. Dagens situasjon Standard: Rv. 80 g/s-veg med 2,5 m asfaltert bredde på sørsiden av rv. 80. G/s-vei langs nordsiden av Mørkvedveien. Ruta krysser Mørkvedveien i gangfelt og følger videre g/s-vei som krysser riksvei 80 i bro før ruta kommer inn på g/s-vei langs rv. 80. Varierende kvalitet på asfaltdekket. Funksjon: Trasé for sykkeltrafikk fra områdene øst/sør for Bodø og Tverlandet til sentrum. Knytter boligområder til fritids-, skole- og servicefunksjoner på Hunstad/Mørkved, Hunstadmoen. Sykkelatkomst til Soløyvannet. Mørkvedveien er skolevei, for jobbreisende og andre. Mange sykler i veibanen forbi Bodin videregående for å unngå bakke langs g/s-vei. Trafikkmengde: Rv. 80 ådt (år 2007). Mørkvedveien ådt 4600 (år 2003). Fartsgrense: Rv. 80 varierer mellom 50, 60 og 70 km/t. Mørkvedveien 50 km/t. Farlige punkter: Ved flere av kulvertene under rv. 80 er det for dårlig siktforhold mellom kryssende sykkelveger, spesielt midt på 4-feltsveien og lyskrysset på Hunstadmoen. Lyskryssene ved Humørsenteret, på Hunstad og Hunstadmoen er potensielle ulykkespunkt og hindrer framkommeligheten. Mange sykler på rød mann over kryssene. Gangfeltet over Mørkvedveien i retning togstoppen er for dårlig opplyst. Brua over riksveien er glatt på våte dager. Forslag til tiltak, planstatus, kostnader: Vegpakke Salten: I Kommunedelplan for Naurstadhøgda-Thallekrysset er alt. 2 vedtatt for delstrekning 2 Vikan-Hunstad øst. Dvs. rv. 80. i 4-feltsveg delvis omlagt i tunnel. 4 felt fra ny tunnel kommer ut på Mørkved og fram til Humørsenteret. Ikke forslag til endring av dagens lyskryss ved Humørsenteret. Dagens g/s-veg må sideforskyves når vegen utvides. Tiltakene i Vegpakke Salten ligger noen år fram i tid. En del av det som er beskrevet under farlige punkter bør gjøres noe med som strakstiltak. Tiltak som hindrer kollisjon mellom syklister på kryssende kurs ved kulverter under rv.80. I lyskrysset ved Humørsenteret: Sette opp knapp før krysset i begge retninger, slik at syklisten kan trykke på knappen i god tid før de kommer frem til krysset. Kostnad: ca ,-. Bygge ny g/s-vei forbi Bodin vgs (for å unngå bakke). Etablere ekstra belysning ved gangfeltet over Mørkvedveien (nær togstopp). Skifte til sklisikre rister på gangbrua over riksveien. 16

17

18 Rute 1d Strekning Langs rv. 80 fra lyskrysset på Hunstadmoen til lyskrysset ved Bodøelv. Lengde 3,3 km Dagens situasjon Standard: G/s-veg med 2,5 m asfaltert bredde på sørsiden av rv. 80. En delstrekning på Jensvoll er kommunal veg Petter Engens veg og Ole Jensvolls veg, samt del av Gamle rv på Skeid. På de kommunale vegene er syklisten blandet med biltrafikk. Varierende kvalitet på asfaltdekket. Funksjon: Trasé for sykkeltrafikk fra områdene øst/sør for Bodø og Tverlandet til sentrum og Stormyra, samt knytter boligområder til fritids-, skole- og servicefunksjoner i Stille Dal, Alstad, Jensvoll, Grønnåsen og Skeid. Trafikkmengde: Ådt på Skeid (år 2007). Fartsgrense: 60 km/t. Farlige punkter: Ved kulvertene i Stille Dal og på Skeid er det for dårlig sikt mellom kryssende sykkelveger. Lyskryssene i Stille Dal, Grønnåsen og Bodøelv er potensielle ulykkespunkt og hindrer framkommeligheten. Statens vegvesen sin rapport etter g/sveginspeksjon avdekker dårlig rekkverk/sikring mot påkjøringsfarlige lysstolper/skiltmaster og behov for vegetasjonsrydding. Registrerte sykkelulykker: Ulykke med personskade ved kollisjon mellom 2 syklister i undergangen på Skeid. Forslag til tiltak, kostnad: Vegpakke Salten: I Kommunedelplan for Naurstadhøgda-Thallekrysset er alt. 2 vedtatt. Dette innebærer ny trasé for rv. 80 i 4-feltstunnel mellom Hunstadmoenkrysset og krysset ved Bodøelv. Det vil da bli vesentlig mindre trafikk på eksisterende rv. 80. Ikke ferdig planer for hva som skal skje med eksisterende 3-feltsveg. Buss og sykkel bør prioriteres på gammelvegen, kanskje egne sykkelfelt for transportsyklisten? I kommunedelplanen ligger det inne forslag til nye kryssløsninger som kan gi syklisten tryggere framkommelighet. I Grønnåsenkrysset er det forslag til planskilt kryssing for fotgjengere/syklister parallelt med rv.80. Tiltakene i Vegpakke Salten ligger noen år fram i tid. En del av det som er beskrevet under farlige punkter bør gjøres noe med som strakstiltak. På delstrekning 3 Hunstadmoen- Thallekrysset er alt. 2 i Kommunedelplan for Naurstad-høgda-Thallekrysset vedtatt. Ny trasé for rv. 80 vil gå i 4-feltstunnel mellom Hunstadmoenkrysset og krysset ved Bodøelv. Planskilt kryssing i Grønnåsenkrysset. Digitalt skilt som viser antall passerende syklister på Skeid. Tiltak som hindrer kollisjon mellom syklister på kryssende kurs ved kulverter under rv

19

20 Rute 1e Strekning Langs rv. 80 fra lyskrysset ved Bodøelv til rundkjøring ved Jernbaneveien, hurtigrute/ferge til Lofoten. Lengde 2,8 km Dagens situasjon Standard: G/s-veg med 2,5 m asfaltert bredde på sørøstsiden av rv. 80. Fra Snippen til rundkjøring i Sjøgata sykles det enten blandet med biltrafikk eller på fortau på nordsiden av Sjøgata. På østsiden av Jernbanevegen til fergekaia er det g/s-veg med 2,5 m asfaltert bredde. Varierende kvalitet på asfaltdekket. Funksjon: Trasé for sykkeltrafikk fra områdene øst/sør for Bodø og Tverlandet til sentrum og hurtigrute/ferge til Lofoten. Knytter boligområder langs rv. 80 inn mot byen til fritids-, skole- og servicefunksjoner i sentrum/city- Nordområdet. Trafikkmengde: Ådt (Stormyra), (Sjøgata), 7000 (Jernbanevegen) (år 2007). Fartsgrense: Varierer mellom 60 og 50 km/t. Farlige punkter: Rundkjøringen på Stormyra, Thallekrysset, rundkjøring Snippen, rundkjøring Sjøgata og innkjøringen til jernbanen er potensielle ulykkespunkt og hindrer framkommeligheten. Statens vegvesen sin rapport etter g/sveginspeksjon avdekker dårlig rekkverk/ sikring mot påkjøringsfarlige lysstolper/skiltmaster, behov for vegetasjonsrydding. Registrerte sykkelulykker: Alvorlige ulykker i rundkjøringen på Stormyra, ved Snippen og ved jernbanekrysset. Forslag til tiltak, planstatus, kostnader: Vegpakke Salten: I Kommunedelplan for Naurstadhøgda-Thallekrysset er alt. 2 vedtatt for delstrekning 3 Hunstadmoen- Thallekrysset. Mellom kryssene Bodøelv og Thallekrysset videreføres 4-feltsveg som i dag. Nye kryssløsninger i rundkjøringen på Stormyra og Thallekrysset som skal gi syklisten lettere og tryggere framkommelighet. Tiltakene i Vegpakke Salten ligger noen år fram i tid. En del av det som er beskrevet under farlige punkter bør gjøres noe med som strakstiltak. Skilting Nasjonal sykkelrute til hurtigrute/ferge til Lofoten. I den forbindelse vurdere å regulere fortauet i Sjøgata som g/s-veg. Tiltak som hindrer kollisjon mellom syklister på kryssende kurs ved kulverter under rv.80. Tiltak etter g/s-veginspeksjon. 20

21

22 Rute 2 Strekning Olav V.gt fra lyskrysset ved Bodøelv til Langstranda, Fritjof Nansens vei til rundkjøring ved Hålogalandsgata. Lengde 3,7 km. Langs Olav V.gt. 3,3 km, 0,4 km langs Fritjof Nansen vei. Dagens situasjon Standard: G/s-veg med 2,5 meters bredde på nordsiden av Olav V.gt og østsiden av Fritjof Nansens vei. Funksjon: Hovedatkomst fra rv. 80 til City nord, Nordlandshallen, Flymuseet, Aspmyra stadion, sentrum og flyplassen. Mange arbeidsplasser og en del boliger. Trafikkmengde: Ådt (år 2006) ved City nord (år 2008) i Fritjof Nansens vei. Fartsgrense: 60 km/t. Farlige punkter: Uheldig føring av g/svegtraséen gjennom rundkjøringer/ vikepliktsregulerte T-kryss. Det er få tilrettelagte kryssingspunkt for gående/syklende over Olav Vs gt. til næringsområder/arbeidsplasser på sørsiden av vegen. Statens vegvesen sin rapport etter g/s-veg-inspeksjon i 2008 avdekker manglende skille mellom kjøreveg, busstopp og g/s-veg som gir farlige snarveger både for bil og sykkel, manglende skjerming av påkjøringsfarlige elementer og bratte/dype grøfter som må sikres. Registrerte sykkelulykker: En fotgjenger og to syklister har vært involvert i ulykker i løpet av de siste 10 årene. Forslag til tiltak, planstatus, kostnader: Skilting til service/idrettsanlegg/flyplassen/ idrettsanlegg/sentrum. Tiltak i henhold til problem avdekket etter g/s-veginspeksjon og estetisk opprydding. Lyskrysset ved Bodøelv bygges om i henhold til Vegpakkeplanene. Ny rundkjøring til City nord når de bygger ut. Sykkelfelt i Gamle Rv må avsluttes på en god måte mot g/s-veg/rundkjøringen i Olav V.gt. Det planlegges ny rundkjøring til flymuseet i krysset Olav V.gt/ Børtindgata. G/s-vegtraséene må vurderes nøye i tilknytning til ombygging av kryssene. Vegpakke Salten: På delstrekning 3 Hunstadmoen-Thallekrysset er alt. 2 i Kommunedelplan for Naurstad-høgda- Thallekrysset vedtatt som ny trasé for rv. 80, dvs 4-feltstunnel under Obersthaugen. Forslag til planskilt kryssing i rundkjøringa Olav Vs gt. / Bodøsjøveien og Gamle Riksvei (2 underganger). Krysset ved Bodøelv blir sannsynligvis et toplanskryss med rundkjøring. Reguleringsplan for Gamle Rv med bussgate og tosidig sykkelfelt. City Nord har utarbeidet reguleringsplan for sin utbygging der det inngår ny rundkjøring mot Olav V.gt. Planskilt kryssing i rundkjøringa Olav Vs gate, Gml. Riksvei, Bodøsjøveien. Ombygging av krysset ved Bodøelv. Tiltak etter g/s-veginspeksjon. 22

23

24 Rute 3 Strekning Hålogalandsgata fra rundkjøringa på Stormyra til hurtigbåtkaia/sentrumsterminalen. Lengde 2,75 km. Dagens situasjon Standard: I dag sykling i lag med biltrafikken. Bredde tilsvarer nesten 4-felt med trerekke som midtdeler. Lange strekninger uten kryssproblematikk. Deler av strekningen har parkering til boligområder. Opphøyde gangfelt. Funksjon: Hovedveg mellom ulike deler av sentrum i Bodø. Trafikkmengde: Ådt 5600 (år 2004) ved Børtindgt (år 2003) ved Aspåsen. Fartsgrense: 40 km/t. Forslag til tiltak, planstatus, kostnader: Ny reguleringsplan for Nerbyen gir føringer på mulige traseer for sykkel. VPS planlegger ombygging av krysset Hålogalandsgata/rv. 80 med planskilt løsning for gående/syklende. Kommunedelplan for sentrum har med vurdering av sykkeltraseer. Reguleringsplan for Gamle Riksveg bussgate med tosidig sykkelfelt. Sykkelfelt på begge sider av Hålogalandsgata frem til Dronningens gate. Gjennomføring deles i ulike delstrekninger avhengig av kompleksitet mtp parkering / skole (levering skolebarn) tilgjengelig areal. Ombygging av krysset rv. 80/ Kirkeveien/Hålogalandsgata må planlegges med tanke på gjennomgående sykkelfelt. Vurdere å regulere strekningen fra Gml. Riksvei til Dronningens gate. Farlige punkter: Kryss/avkjørsler til boligområder. Registrerte sykkelulykker: En lettere skadd i krysset Hålogalandsgata/Bankgata. 24

25

26 Rute 4 Strekning Fra krysset Gml. Riksvei / riksvei 80 ved Herredshuset, gjennom Rensåsparken, langs Prinsens gate til Breivika samt Hernesveien. Lengde Ca 2,7 km. Gjøre tydeligere hvor sykkelveien går forbi parkeringsareal i Rensåsparken (merke / asfaltere, vurdere steinsetting i bakken). Asfaltere trasé gjennom Rensåsparken. Etablere belysning gjennom Rensåsparken. Dagens situasjon Standard: Gruset g/s-vei / turvei gjennom Rensåsparken. Tosidig fortau i Prinsens gate og langs Hernesveien. Funksjon: Jobbreisende, annet. Trafikkmengde: Ingen målinger i Prinsens gate. Ådt 1800 (år 2008) i Hernesveien. Fartsgrense: 30 km/t i Prinsens gate og i Hernesveien. Farlige punkter: Mange kryss og mange parkerte biler. Forslag til tiltak, planstatus, kostnader: Fjerne parkering langs den ene siden av Prinsens gate (samme side hele veien). 26

27

28 Rute 5a Strekning Langs rv. 834 Kirkeveien/Nordstrandveien fra rundkjøring ved rv. 80 på Stormyra til krysset med Burøyveien i Mælen. Lengde 2,4 km. Dagens situasjon Standard: G/s-veg med 2,5 m asfaltert bredde ca. 0,3 km på østsiden fra rundkjøringa til krysset med Thalleveien. Tosidig sykkelfelt 0,8 km fra Thallekrysset til Rønvikkrysset, med fartshumper. Tosidig fortau fra Rønvikkrysset til krysset med Fjellveien og ensidig fortau med varierende kvalitet/bredde herfra på vestsiden fram til Mælen. Funksjon: Strekningen er en av hovedatkomstene fra boligområdene på nordsida, fra Rønvikområdet/Reinsletta til City nord og Nordlandshallen/Badeland og videre ut av byen. Trafikkmengde: Ådt 9400 (år 2005). Fartsgrense: 50 km/t i Nordstrandveien og 30 km/t i Kirkeveien. Farlige punkter: Kryssing over Nordstrandveien på grunn av høyt hastighetsnivå. Registrerte sykkelulykker: En uskadd i Kirkeveien, en lettere skadd i Nordstrandveien. Flere fotgjengerulykker i tilknytning til kryssing av Nordstrandveien. Forslag til tiltak, planstatus, kostnader: Vegpakke Salten: I Kommunedelplan for Naurstadhøgda-Thallekrysset er alt. 2 vedtatt på delstrekning 3 Hunstadmoen- Thallekrysset. Rundkjøringen på Stormyra skal bygges om til to-planskryss. Herfra tosidig sykkelfelt til Thallekrysset behov for regulering. Ved ombygging av rundkjøringen på Stormyra til toplanskryss er det ønskelig at sykkelfeltene i Kirkeveien og Hålogalandsgata videreføres gjennom krysset på begge sider, slik at syklisten ikke må krysse kjørebanen for å komme til riktig sykkelfeltside. Mellom Thallekrysset og Rønvikvegen er det regulert og bygd tosidig sykkelfelt, samt regulert rundkjøring i Rønvikkrysset, som ikke er bygd. Det er behov for regulering for sykkelfelt i Nordstrandveien. Kommunedelplan for havna inkluderer rundkjøring i Mælen. Hele strekningen fra rv. 80 til Mælen vurderes omgjort til kommunal veg dersom det bygges ny riksvegtrasé med kulvert fra Herredshuset, ny bru fra Snippen over jernbanen til Leira. Statens vegvesen sin rapport etter TSinspeksjon i Nordstrandveien avdekker behov for siktrydding, bedre plassering av skilt, oppstramming/etablering av bedre skille mellom fortau og kjørebane langs forretningsbygg lengst nord og ombygging av krysset i Mælen. Regulere og bygge tosidig sykkelfelt fra rv. 80 til Thalle-krysset og i Nordstrandveien mellom Rønvikkrysset og Mælen. 28

29

30 Rute 5b Strekning Langs rv. 834 fra krysset med Burøyavegen i Mælen til g/s-vegen avslutter i Løpsmarka. Lengde 3,2 km Dagens situasjon Standard: G/s-veg med 3 meters bredde og grøft mot riksvegen. Delvis uoversiktlig kurvatur fra Bratten og ned på nordsida gjennom trang kulvert i kurve. Dekket delvis nedslitt. Farlige punkter: Avkjørsler inn til boligområder i Kvalvika med dårlig sikt på grunn av støyskjerm. Nedoverbakke her gir stor fart på sykkel forbi avkjørslene. Uoversiktlig trasé gjennom kulvert under rv. 834 fra Bratten ned til Storvika. Kryssing atkomstveg inn til Skivika. Forslag til tiltak, planstatus, kostnader: Forbedre siktforholdene ved kulvert. Utbedring dekkestandard. Funksjon: Eneste vegatkomst fra sentrum til boligområder i Kvalvika, Skivika og Løpsmark. Atkomst videre langs rv. 834 nordover til Løp, Ausvika, Geitvågen, Myklebostad, Skjelstad, Kløkstad, Skaug, Mjelle, Festvåg og Kjerringøy. Trafikkmengde: Ådt varierer mellom 4730 i Mælen til 2785 før krysset til Løpsmarka (år 2005). Fartsgrense: 50, 60 og 70 km/t. 30

31

32 Rute 6 Strekning Jernbaneveien fra rundkjøring til hurtigrute/ferge til Mælen, arm til Nordstrandveien via Tjeldberget. Lengde 1,5 km langs Jernbaneveien, 0,25 km i Tjeldberget. Dagens situasjon Standard: G/s-veg med 2,5 m asfaltert bredde langs østsiden av Jernbaneveien. Langs Tjeldberget er det fortau på nordsida og mot sør g/s-veg på kort strekning forbi bensinstasjon. Funksjon: Atkomst til havneområdet/ Burøya med mange arbeidsplasser. Korteste veg for trafikk fra nordsida til havna, sentrum, togstasjon, hurtigrute/ ferge. Atkomst fra hurtigruta til Fjellveien og Rønvikfjellet/Turisthytta. Trafikkmengde: Ådt 8360 (år 2008) ved jernbanekrysset avtar noe mot Mælen. Fartsgrense: 50 km/t. Farlige punkter: Kryssing av sideveger/avkjørsler. Dårlig tilrettelagte kryssingspunkter over Jernbaneveien. Forslag til tiltak, planstatus, kostnader: Forslag til ny kommunedelplan for havna (ikke vedtatt), inkluderer rundkjøring i Mælen og 4-feltsveg fra krysset ved Tjeldberget til ny bru over jernbanen. Egen reguleringsplan for bru over jernbanen fra Snippen til Leira. Forslag om endring av status på Jernbanevegen til riksveg og at Kirkeveien/Nordstrandveien blir kommunal veg. Kulvert og bru over jernbanen inngår som Vegpakke Saltenprosjekt. Asfaltere etter utskifting vannledninger. Utbedre med tanke på vannansamling på g/s-vegen. 32

33

34 3.3 Oppsummering av fakta om hovedrutene Rutenr. Navn Lengde Fartsgrense (km/t) ÅDT (år) Ansvar (km) 1a Rv 80; Løding-Vikan 4,2 60 og (2007) Statens vegvesen 1b Rv 80; Vikan-Bertnes 5,4 80/70/60/ (2007) Statens vegvesen 1c Rv 80; Bertnes-Hundstadmoen, arm til høgskolen 4,2 0,6 50/60/ (2007) / 4600 (2003) Statens vegvesen Bodø kommune 1d Rv 80; Hundstadmoen-Bodøelv 3, (2007) Statens vegvesen 1e Rv 80; Bodøelv-rundkj. Jernbanevn. 2,8 60/ / / 7000 (2007) Statens vegvesen 2 Olav Vs gate Fritjof Nansens vei 3,7 0, (2006) 5820 (2008) Statens vegvesen Bodø kommune 3 Hålogalandsgate 2, (2004) 6150 (2003) Bodø kommune 4 Prinsens gate 2, (2008) Bodø kommune Hernesveien 0,5 5a Kirkeveien / Nordstrandveien 2,4 30/ (2005) Statens vegvesen 5b Rv 834; Mælen-Løpsmark 3,2 50/60/ /2785 (2005) Statens vegvesen 6 Jernbaneveien Tjeldberget 1,5 0, (2008) Bodø kommune Bodø kommune Tabell 3-1. Faktainformasjon om hovedrutene. 34

Forslag til handlingsplan for sykkel i Bodø. April 2009

Forslag til handlingsplan for sykkel i Bodø. April 2009 Forslag til handlingsplan for sykkel i Bodø April 2009 INNHOLD: SAMMENDRAG...3 1 INNLEDING.4 1.1 Bakgrunn...4 1.2 Avgrensning av prosjektet...4 1.3 Hovedmålsetting...4 1.4 Organisering...5 2 GRUNNLAG FOR

Detaljer

Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz

Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz Oppdraget Utarbeide plan for sammenhengende sykkelvegnett i Mo i Rana, Sandnessjøen, Brønnøysund, Sortland, Narvik, Harstad og Finnsnes (nivå 1). Kartlegging

Detaljer

Hovednett for sykkel Fauske rute/lenkebeskrivelse

Hovednett for sykkel Fauske rute/lenkebeskrivelse Temaplan til offentlig ettersyn Juli 2015 Hovednett for sykkel Fauske rute/lenkebeskrivelse Rute 1 E6 Leivset Hjemås Lenke 1: Kryss fv. 542 Leivset kryss fv. 830 Finneid Strekning Fra kryss med fv. 542

Detaljer

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Dato: 14.05.12, rev. 11.07.12 Prosessbeskrivelse Side 1 Mai 2012 INNHOLD 1 Innledning... 3 1.1 Prosjektoppgave

Detaljer

4 LOKALE SYKKELRUTER I BODØ

4 LOKALE SYKKELRUTER I BODØ 4 LOKALE SYKKELRUTER I BODØ 4.1 Innledning Rute nr 7-22 er i denne handlingsplanen definert som lokale sykkelruter. Tilsvarsende hovedrutene, er de lokale rutene beskrevet med tekst, og det er forslått

Detaljer

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 NKF konferanse 2010 4. Mai 2010 Bjarte Stavenes Etat for plan og geodata Agenda Generelt om sykling i Bergen

Detaljer

Uttalelse ved høring - forslag til kommunedelplan for sykkel i Bodø del 1 sykkelvegnett for sentrum og Rønvik

Uttalelse ved høring - forslag til kommunedelplan for sykkel i Bodø del 1 sykkelvegnett for sentrum og Rønvik Bodø kommune Postboks 319 8001 BODØ Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region nord Toril Barthel / 75552945 17/51121-2 2017/3580 05.05.2017 Uttalelse ved

Detaljer

Sykkelulykker: Det er registrert 3 sykkelulykker langs denne ruta i perioden mellom 1999-2009, hvor 2 lettere skadd og 1 alvorlig skadd.

Sykkelulykker: Det er registrert 3 sykkelulykker langs denne ruta i perioden mellom 1999-2009, hvor 2 lettere skadd og 1 alvorlig skadd. 8.3.1. Rute 1: Sentrum - Stølen - Tvedestrand grense Strekning: Ruta starter i sentrum og følger Østre og Vestre gate opp til Blødekjær. Videre går ruta opp Parkveien gjennom Langsækrysset og via Torsbudalen

Detaljer

Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm

Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm Oppdraget Utarbeide plan for sammenhengende sykkelvegnett i Mo i Rana, Sandnessjøen, Brønnøysund, Sortland, Narvik og Finnsnes (nivå 1). Kartlegging og

Detaljer

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon Til: Ullensaker kommune Fra: Anders Hartmann, Planarkitekt Dato/Rev: 2015-03-27 Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon I forbindelse med utarbeidelse

Detaljer

IKEA VESTBY. REGULERINGSPLAN. VURDERING AV GANG- OG SYKKELVEGTILKNYTNING.

IKEA VESTBY. REGULERINGSPLAN. VURDERING AV GANG- OG SYKKELVEGTILKNYTNING. Oppdragsgiver: IKEA Eiendom Holding AS Oppdrag: 535336 IKEA Vestby. Reguleringsplan Del: Gjennomgang av alternative løsninger for gang- og sykkelvegforbindelse til IKEA. Dato: 2015-05-08 Skrevet av: Olav

Detaljer

Rygge kommune. Hovednett for sykkeltrafikk i Rygge

Rygge kommune. Hovednett for sykkeltrafikk i Rygge Rygge kommune Hovednett for sykkeltrafikk i Rygge Versjon 04.12.2015 Innholdsfortegnelse Bakgrunn... s. 3 Målgruppe og mål. s. 3 Planprosess.. s. 4 Denne planens oppbygning.. s. 5 Status for eksisterende

Detaljer

Handlingsplan for sammenhengende sykkelvegnett i Sortland

Handlingsplan for sammenhengende sykkelvegnett i Sortland Handlingsplan for sammenhengende sykkelvegnett i Sortland Sortland kommune Innhold Sammendrag... 2 1. Innledning... 3 1.1 Prinsipper for hovednett for sykkeltrafikk på Sortland... 3 1.2 Prinsippløsninger

Detaljer

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på SYKKELSTAMVEG STAVANGER FORUS/LURA SANDNES KOMMUNEDELPLAN OG

Detaljer

Vi må bygge gode veganlegg for sykling!

Vi må bygge gode veganlegg for sykling! Oslo som sykkelby Hvordan kan vi lykkes? Vi må bygge gode veganlegg for sykling! Trond Berget Syklistenes Landsforening 22.10.2009 Sykkelstrategi for Oslo kommune Vedtatt av bystyret 1. februar 2006 Andel

Detaljer

Det vart startet opp reguleringsarbeid for Frivoll/Storvold i 2012. Området det ble varslet oppstart over vises under:

Det vart startet opp reguleringsarbeid for Frivoll/Storvold i 2012. Området det ble varslet oppstart over vises under: NOTAT OPPDRAG Storvold/Frivoll - Detaljregulering DOKUMENTKODE Notat EMNE Trafikkvurderinger TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER IT-eiendomsutvikling AS OPPDRAGSLEDER Åslaug Iversen KONTAKTPERSON Per Gunnar

Detaljer

Februar 2008. Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør

Februar 2008. Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør Februar 2008 - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør Forord Som en del av sykkelsatsingen i Bergen skal det etableres en god og sammenhengende sykkelløsning i Solheimsgaten Sør. Søndre del av Solheimsgaten;

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen Foto: Jan Aabø Planfaglig nettverk 31. mars 2016 Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen REGIONALE MÅL NASJONALE MÅL Region sør skal være i front på sykkelsatsing Veksten i persontransporten skal

Detaljer

Status Byggeprosjekt. Ferdigstillelse Høsten 2013. Kart og illustrasjon

Status Byggeprosjekt. Ferdigstillelse Høsten 2013. Kart og illustrasjon Sykkelparkering og -trasé gjennom ny trafikkforplass Drammen stasjon Mye sykkelparkering er fjernet som følge av ombygging av trafikkforplassen på Drammen stasjon. I dette arealet vil sykkeltraseen forlenges

Detaljer

TRAFIKKANALYSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR FORRETNINGSOMRÅDE F4, LINDHOLMEN

TRAFIKKANALYSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR FORRETNINGSOMRÅDE F4, LINDHOLMEN TRAFIKKANALYSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR FORRETNINGSOMRÅDE F4, LINDHOLMEN Utarbeidet av Rev01, 10.02.2016 PlanID: 2015005, Bodø kommune TARFIKKANALYSE Oppdragsgiver Løding Gård AS Rapporttype Trafikkanalyse

Detaljer

Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker

Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker 2005-2008 Ann Karin Midtgaard, Veg-og transportavdelingen, Region sør Finn H Amundsen, Vegdirektørens styringsstab Utviklingsoppgave

Detaljer

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT:

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Mulighet for etablering av miljøgater i Øvregaten - Nye Sandviksvei - Sandviksveien Prosess og kostnader 18.03.2014 Etat for plan og geodata Forord Konsekvensutredning

Detaljer

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning Klepp kommune P Å V E G Kommunedelplan for trafikksikkerhet H a n d l i n g s d e l 2 0 1 3-2 0 1 4 rev. feb. Innledning 5 TILTAK Foreslått prioritering av tiltak har hovedvekt på nullvisjonen, tilrettelegging

Detaljer

Planlegging for sykkeltrafikk

Planlegging for sykkeltrafikk Sykkelkurs Hamar 12. oktober 2011 Planlegging for sykkeltrafikk Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det

Detaljer

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25.

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. Sykkelbyen Jessheim Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. august 2010 Sykkelbyen Jessheim 1 1 Bakgrunn Ullensaker og Jessheim har et stort potenisale for å øke bruken

Detaljer

Planlegging for gåing og sykling

Planlegging for gåing og sykling 08.09.2017 Planlegging for gåing og sykling Definisjoner Gående Gående, fotgjenger, person som beveger seg til fots i trafikken (trafikant). Etter trafikkreglene regnes også den som går på ski eller rulleski,

Detaljer

Prioritering og tildeling av midler innenfor trafikksikkerhet og miljøvennlig transport

Prioritering og tildeling av midler innenfor trafikksikkerhet og miljøvennlig transport Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 10.09.2009 49921/2009 2009/5849 Saksnummer Utvalg Møtedato 09/59 Plan, næring og miljø 19.11.09 09/180 Bystyret 09.12.2009 Prioritering og tildeling

Detaljer

Kommunedelplan for sykkel

Kommunedelplan for sykkel Forslag til planprogram Kommunedelplan for sykkel 2017-2030 Innhold 1. Sammendrag... 2 2. Bakgrunn... 3 2.1. Mandat og forankring... 4 2.2. Planens rettsvirkning... 5 2.3. Status... 5 3. Hensikt og mål...

Detaljer

Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk

Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk Sammendrag: Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk TØI rapport 1447/2015 Forfattere: Alena Høye, Michael W. J. Sørensen, Tineke de Jong Oslo

Detaljer

Sammenhengende hovedvegnett for sykkeltrafikk. Hedvig Pedersen

Sammenhengende hovedvegnett for sykkeltrafikk. Hedvig Pedersen Sammenhengende hovedvegnett for sykkeltrafikk Tromsø 22.oktober 2012 Ellbjørg Schultz Hedvig Pedersen Nasjonal sykkelstrategi i NTP Hovedmål Byen skal bli en bedre by å sykle i Delmål 80 % av barn og unge

Detaljer

Sykkel i Bypakke Nord-Jæren

Sykkel i Bypakke Nord-Jæren Sykkel i Bypakke Nord-Jæren Sykkelfaggruppens organisering 1 representant fra hver part SVV Koordineringsansvar internt Kun faggruppe, men andre organisasjoner må involveres etter hvert Startet i juni

Detaljer

1 Innledning... 1. 2 Kollektivtilbud... 1. 3 Sykkel... 4. 3.1 Rute H3: Sentrum-Vormedal... 4. 3.2 Rute H9: Norheim-Raglamyr... 5

1 Innledning... 1. 2 Kollektivtilbud... 1. 3 Sykkel... 4. 3.1 Rute H3: Sentrum-Vormedal... 4. 3.2 Rute H9: Norheim-Raglamyr... 5 Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 535873 Reguleringsplan Fv47/134 Norheim RP Dato: 2014-12-02 Skrevet av: Eleanor Clark Kvalitetskontroll: Martin Mitchell VURDERING ALTERNATIVE VEILØSNINGER NORHEIM

Detaljer

Presentasjon 26.3.2015

Presentasjon 26.3.2015 Presentasjon 26.3.2015 Sammenhengende sykkelvegnett Barnetråkk Sammenhengende sykkelvegnett i Narvik tar utgangspunkt i de traseene som inngår i «Tiltaksplan for sammenhengende sykkelvegnett i Narvik 2014-2015»

Detaljer

Plan for sammenhengende sykkelvegnett. Handlingsplan 2010-13

Plan for sammenhengende sykkelvegnett. Handlingsplan 2010-13 Plan for sammenhengende sykkelvegnett Handlingsplan 2010-13 side 2 Sammendrag I handlingsplan for sykkel i Mosjøen tas det utgangspunkt i de traseene som inngår i temakartet i plan for sammenhengende sykkelvegnett

Detaljer

Innspill sykkelplan Levanger Fra Naturvernforbundet Nord-Trøndelag og Natur og ungdom Nord-Trøndelag

Innspill sykkelplan Levanger Fra Naturvernforbundet Nord-Trøndelag og Natur og ungdom Nord-Trøndelag Innspill sykkelplan Levanger Fra Naturvernforbundet Nord-Trøndelag og Natur og ungdom Nord-Trøndelag Vi viser til invitasjon til forslag om nye sykkelveier. For at det skal bli mer attraktivt for befolkningen

Detaljer

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. ATP-nettverksamling Kristiansand. Ivar Arne Devik

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. ATP-nettverksamling Kristiansand. Ivar Arne Devik Miljøpakken Satsing på sykkel Trondheim ATP-nettverksamling Kristiansand Ivar Arne Devik Fordeling Veg: 3,64 mrd: Fullføre hovedvegnett og avlastende vegnett Kollektivtransport: 2,03 mrd + 370 mill i belønningsmidler:

Detaljer

minst 3 m. Sykkelveg gjennom en undergang bør ha samme tverrprofil som resten av sykkelvegen, men avstanden mellom veggene bør være minst 4 meter.

minst 3 m. Sykkelveg gjennom en undergang bør ha samme tverrprofil som resten av sykkelvegen, men avstanden mellom veggene bør være minst 4 meter. 5 Grunnlag for valg av tiltak Statens vegvesens Håndbok 017 Veg- og gateutforming (2008) beskriver hvilke mål som skal legges til grunn ved planlegging og bygging av sykkelnett. Det er et nasjonalt mål

Detaljer

Prinsippene til Sykkelhåndboka skal følges.

Prinsippene til Sykkelhåndboka skal følges. Syklistenes Landsforening er hverdagssyklistenes viktigste interesseorganisasjon. Organisasjonen har høy kompetanse innenfor planlegging og tilrettelegging for sikker og effektiv transportsykling. SLF

Detaljer

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. NKF- samling 04.12.2013. Ivar Arne Devik

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. NKF- samling 04.12.2013. Ivar Arne Devik Miljøpakken Satsing på sykkel Trondheim NKF- samling 04.12.2013 Ivar Arne Devik Fordeling Veg: 3,64 mrd: Fullføre hovedvegnett og avlastende vegnett Kollektivtransport: 2,03 mrd + 370 mill i belønningsmidler:

Detaljer

TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Dagens situasjon 2. 3 Fremtidig situasjon 3

TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Dagens situasjon 2. 3 Fremtidig situasjon 3 FLUX ARKITEKTER TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Innledning 1 2 Dagens situasjon 2 3 Fremtidig

Detaljer

Hovednett for sykkel Fauske planbeskrivelse

Hovednett for sykkel Fauske planbeskrivelse August Temaplan 2012 til offentlig ettersyn Juli 2015 Hovednett for sykkel Fauske planbeskrivelse Innhold Forord... 2 1 Innledning målsetting med sykkelplan Fauske... 3 1.1 Planens innhold og formell

Detaljer

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Oppsummering av høringsuttalelser Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Region sør Ressursavdelingen Plan- og miljøseksjonen Dato: Februar 2008 Oppsummering av høringsuttalelser Rv. 35

Detaljer

Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014

Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014 Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014 Agenda Hypoteser om hvordan planlegging og infrastruktur påvirker hvem som

Detaljer

KONSEKVENSANALYSE AV FORHOLDENE FOR GÅENDE

KONSEKVENSANALYSE AV FORHOLDENE FOR GÅENDE REGULERINGSPLAN KONSEKVENSANALYSE AV FORHOLDENE FOR GÅENDE Prosjekt: E39 Sykkelstamveg Stavanger Forus/Lura Sandnes Delstrekning: Schancheholen - Sørmarka Stavanger kommune Plan 2507 Region vest Stavanger

Detaljer

Sykkelbyen Sandefjord

Sykkelbyen Sandefjord Sandefjord Kommune Sykkelbyen Sandefjord Status 2017 26.04.2017 1 Hva er Sykkelbyen Sandefjord? - Bakgrunn: Sandefjord ble valgt som Sykkelby i 2005 Målet var å øke sykkelbruken betydelig i løpet av kort

Detaljer

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka EVU kurs Trafikkteknikk Oslo høsten 2007 Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka Arvid Aakre NTNU / SINTEF Veg og samferdsel arvid.aakre@ntnu.no Denne presentasjonen er i stor grad

Detaljer

Plan for sammenhengende sykkelvegnett. i Hammerfest kommune. Vedtatt i Hammerfest kommunestyre 10.11.11

Plan for sammenhengende sykkelvegnett. i Hammerfest kommune. Vedtatt i Hammerfest kommunestyre 10.11.11 Plan for sammenhengende sykkelvegnett i Hammerfest kommune Vedtatt i Hammerfest kommunestyre 10.11.11 1 INNLEDNING... 2 2 PLANENS MÅLSETNINGER... 3 3 PLANPROSESSEN... 4 3.1 ORGANISERING... 4 3.2 KARTLEGGING

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan Nore og Uvdal kommune Trafikksikkerhetsplan Høringsutkast oktober 2008 Innhold: 1. Innledning. 1.1. Bakgrunn for planen. 1.2. Oppbygging av planen. 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore

Detaljer

Kommuneplan for Grane Kommune

Kommuneplan for Grane Kommune Kommuneplan for Grane Kommune Trafikksikkerhet i Grane Lokal handlingsplan 2014-2017 Vedtatt i KS 18.06.2014 Retningslinjer Visjon / mål Arealplan Økonomiplan Temaplan Årsbudsjett Regnskap Årsberetning

Detaljer

Regionalt sykkelbynettverk

Regionalt sykkelbynettverk Regionalt sykkelbynettverk Sarpsborg 27.-28. mai Mats Larsen Regional sykkelkoordinator, Statens vegvesen Region øst Dag 1: Regionalt sykkelbynettverk, Sarpsborg Forventningsavklaring Gå sammen to og to

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Saksvik Øvre - trafikkanalyse. Solem:hartmann AS

Innholdsfortegnelse. Saksvik Øvre - trafikkanalyse. Solem:hartmann AS Solem:hartmann AS Saksvik Øvre - trafikkanalyse COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Innledning 2 2 Dagens situasjon 2 3 Turproduksjon

Detaljer

NOTAT TRAFIKKVURDERING

NOTAT TRAFIKKVURDERING Oppdragsgiver: Nesodden Kommune - Fakturamottak Oppdrag: 525850 Bomansvik Nesodden kommune - reguleringsplan Del: Trafikkvurdering Glenneveien x FV 156 Dato: 2013-06-12 Skrevet av: Heidi Håheim Kvalitetskontroll:

Detaljer

PLAN 1121.0423.00: DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG PÅ TANGEN, BRYNE

PLAN 1121.0423.00: DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG PÅ TANGEN, BRYNE Akiv: PLNR-1121.0423.00, K2-L12 Vår ref.: 10/907-17 Journalpostid: 12/469 Saksbeh.: Ubbo Busboom PLAN 1121.0423.00: DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG PÅ TANGEN, BRYNE Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato

Detaljer

Hvordan forebygge sykkelulykker?

Hvordan forebygge sykkelulykker? Hvordan forebygge sykkelulykker? http://www.vegvesen.no/fag/fokusomrader/t rafikksikkerhet/ulykkesdata/analyse+av+dodsu lykker+uag 05. 05.15 Vibeke Schau - Statens vegvesen Region sør - Samfunnsseksjonen

Detaljer

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften

Detaljer

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø Sammendrag: Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø TØI rapport 432/1999 Forfattere: Rune Elvik, Marika Kolbenstvedt, Ingunn Stangeby Oslo 1999, 54 sider Miljøverndepartementet ønsket faktakunnskap

Detaljer

Sykkelby Ålesund Bypakke KVU - Hovedsykkelnett. Maren Meyer sykkelkontakt i vegavdeling Møre og Romsdal

Sykkelby Ålesund Bypakke KVU - Hovedsykkelnett. Maren Meyer sykkelkontakt i vegavdeling Møre og Romsdal Sykkelby Ålesund Bypakke KVU - Hovedsykkelnett Maren Meyer sykkelkontakt i vegavdeling Møre og Romsdal Båndby Ålesund -med milde vintre og en slak hovedsykkeltrasé Km-radius rund sentrum Det meste av Ålesund

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE SYKKELBYEN KLØFTA HOVEDPLAN. Januar 2009. Kløfta Hovedplan for sykkel, januar 2009 side 1 Ullensaker kommune / ASPLAN VIAK AS

ULLENSAKER KOMMUNE SYKKELBYEN KLØFTA HOVEDPLAN. Januar 2009. Kløfta Hovedplan for sykkel, januar 2009 side 1 Ullensaker kommune / ASPLAN VIAK AS ULLENSAKER KOMMUNE SYKKELBYEN KLØFTA HOVEDPLAN Januar 2009 Kløfta Hovedplan for sykkel, januar 2009 side 1 Ullensaker kommune / ASPLAN VIAK AS Kløfta Hovedplan for sykkel, januar 2009 side 2 Ullensaker

Detaljer

Sivilingeniør Helge Hopen AS. Eidsvåg skole. Trafikkanalyse

Sivilingeniør Helge Hopen AS. Eidsvåg skole. Trafikkanalyse Sivilingeniør Helge Hopen AS Eidsvåg skole Bergen, 29.7.2014 INNHOLD 1 INNLEDNING... 2 2 OVERSIKT OVER PLANOMRÅDET... 3 3 TRAFIKKSKAPNING FRA UTBYGGINGEN... 4 4 KONSEKVENSER... 4 4.1 TRAFIKKMENGDER...

Detaljer

Sykkelbyen Sandefjord

Sykkelbyen Sandefjord Sandefjord Kommune Sykkelbyen Sandefjord Presentasjon 16.9.2015 Sykkelby nettverkssamling region nord 1 Hva er Sykkelbyen Sandefjord? 2 Organisering Styringsgruppe: Ordfører Sandefjord kommune Hovedutvalgsleder

Detaljer

Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle

Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle Statens vegvesens oppfølging blant annet gjennom sykkelveginspeksjoner Hege Herheim Tassell Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Delmål

Detaljer

Ny vurdering av sykkelrute i Bodø sentrum Vurdering av Kongens gate og Dronningens gate

Ny vurdering av sykkelrute i Bodø sentrum Vurdering av Kongens gate og Dronningens gate Ny vurdering av sykkelrute i Bodø sentrum Vurdering av Kongens gate og Dronningens gate 1 Innhold Bakgrunn...4 Sykling i sentrum...4 Tema i utredningen...4 Om gatene...5 Fartsgrense...5 Bredde...5 Årsdøgntrafikk

Detaljer

NOTAT. Øya - Trafikkutredning

NOTAT. Øya - Trafikkutredning NOTAT Oppdragsgiver Tronrud Eiendom, Ellen Grønlund Oppdrag: Dato: 26.5.2014. Skrevet av: Hans Ola Fritzen, Kristin Strand Amundsen - Asplan Viak AS Planområdet ligger i nordre del av Hønefoss senter,

Detaljer

Nasjonal sykkelpolitikk. Slik får vi flere til å sykle. Syklistenes Landsforening

Nasjonal sykkelpolitikk. Slik får vi flere til å sykle. Syklistenes Landsforening Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelpolitikk Sykkel er et alternativ og en konkurrent til andre transportmidler på distanser opp til 10 15 km. På korte turer er sykkelen like rask som bil og kollektivtransport.

Detaljer

Vennesla kommune Tilleggsutredning kryss sentrum nord

Vennesla kommune Tilleggsutredning kryss sentrum nord Fv. 405 - Sentrumsvegen 3519/al 13.05.2016 Utarbeidet av ViaNova Kristiansand AS. FORORD I forbindelse med utbygging av områdene i og rundt Vennesla sentrum, har Vennesla kommune bestilt en vei- og trafikkfaglig

Detaljer

1 Innledning... 1. 2 Konsekvensene... 3. 2.1 Kollektivtilbud... 3. 2.2 Kollektivprioritering... 4. 2.3 Biltrafikk... 5. 2.4 Gang- og sykkeltilbud...

1 Innledning... 1. 2 Konsekvensene... 3. 2.1 Kollektivtilbud... 3. 2.2 Kollektivprioritering... 4. 2.3 Biltrafikk... 5. 2.4 Gang- og sykkeltilbud... Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 535873 Reguleringsplan Fv47/134 Norheim RP Dato: 2014-11-16 Skrevet av: Eleanor Clark/Martin Mitchell Kvalitetskontroll: Martin Mitchell UTREDNING - STENGING AV

Detaljer

Sykkeltilrettelegging i Region midt

Sykkeltilrettelegging i Region midt Sykkeltilrettelegging i Region midt Status - Muligheter - Utfordringer Tore Kvaal Molde, 21. september 2011 Enkel målsetting Tilrettelegge slik at flere velger å sykle i stedet for å kjøre bil. men likevel

Detaljer

NVF Stipend Rapport. Tittel: Sykkelstudietur til Danmark

NVF Stipend Rapport. Tittel: Sykkelstudietur til Danmark NVF Stipend Rapport Tittel: Sykkelstudietur til Danmark Danmark / 2.9. - 7.9.2006 Ingve Lygre Undheim Forord I forbindelse med prosjektoppgaven som inngår i 9. semester av mastergradstudiet på NTNU i Trondheim

Detaljer

Sykkelarbeid i Region vest. Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest

Sykkelarbeid i Region vest. Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest Sykkelarbeid i Region vest Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest Tema: Nasjonal transportplan(ntp): Rutevise utredninger 2018-2050 Sykkeltilbudet langs riksveg i Region vest

Detaljer

Trasé 5c, Snarvei til skole

Trasé 5c, Snarvei til skole side 34 Trasé 5c, Snarvei til skole Lengde 250 m Fra X Grågåsvegen Kulstad skole - Vefsn kommune Strekningsbeskrivelse Egen g/s-trase (snarveg) fra Grågås vegen til skole Farlige punkter Noe bratt tak

Detaljer

ATP-modellen og sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim

ATP-modellen og sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim ATP-modellen og sykkelplanlegging Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim Ny sykkelmodul i ATP-modellen I forbindelse med Nasjonal sykkelstrategi har behovet for en metode og et verktøy i arbeidet

Detaljer

Fv.46 MILJØGATE I VIKEDAL Vindafjord kommune - Rogaland. Forprosjekt

Fv.46 MILJØGATE I VIKEDAL Vindafjord kommune - Rogaland. Forprosjekt Fv.46 MILJØGATE I VIKEDAL Vindafjord kommune - Rogaland Forprosjekt Region vest Stavanger kontorsted Planseksjonen Dato: 30. september 2011 Innhold 1 Sammendrag... 2 2 Bakgrunn... 2 2.1 Hensikten med planen...

Detaljer

Sykkeltilrettelegging i Region midt

Sykkeltilrettelegging i Region midt Sykkeltilrettelegging i Region midt Status - Muligheter - Utfordringer Tore Kvaal Trondheim, 15. oktober 2013 Mål for samlinga Meningsutveksling Enkel målsetting Tilrettelegge slik at flere velger å sykle

Detaljer

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem Kommuneplan 2011 2021: Vekst i folketallet 64 000 innbyggere i 2040. Vi er 42 700 november 2011. Hvordan,og hvor, bygger vi boliger

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. Trafikkanalyse Raumyr skole

NOTAT. 1. Bakgrunn. Trafikkanalyse Raumyr skole NOTAT Oppdrag 1131495 Trafikkanalyse Raumyr skole Kunde Kongsberg Kommunale Eiendom Notat nr. - Dato 2013/09/19 Til Fra Kopi Tegn 3 ved Pål Erik Olsen Elin Beate Børrud Pål Mæhlum, Feste Grenland Rune

Detaljer

Trafikkanalyse Granveien/ Kirkeveien. 1 Innledning

Trafikkanalyse Granveien/ Kirkeveien. 1 Innledning Trafikkanalyse Granveien/ Kirkeveien 1 Innledning I forbindelse med utarbeiding av privat forslag til reguleringsplan for boligprosjekt Granveien er det utarbeidet en trafikkanalyse med henblikk på hvilke

Detaljer

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle?

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Hvordan skal vi få til å øke andel syklister fra 4% til 8%? Hvilken strategi skal velges og er vi på vei mot målet? Tekna: Transport- og trafikkanalyser

Detaljer

HØRINGSUTGAVE pr. 04.11.2014

HØRINGSUTGAVE pr. 04.11.2014 Utgiver: Statens vegvesen Region øst Moss kontorsted HØRIGSUTGAVE pr. 04.11.2014 Hovednett for sykkeltrafikk i 2014 Foto: Ingrid Lien 2 Hovednett for sykkeltrafikk InnHold Forord 4 Sammendrag 5 1 Bakgrunn

Detaljer

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det blir tryggere og mer attraktivt

Detaljer

Trafikksikkerhetstiltak på lokalvegnettet nord i Stange

Trafikksikkerhetstiltak på lokalvegnettet nord i Stange Trafikksikkerhetstiltak på lokalvegnettet nord i Stange - i forbindelse med bompengefinansiert utvidelse av E6 Kolomoen - Kåterud R A P P O R T Region øst Ressursavdelingen Trafikkteknikk og analyse Dato:15.12.2011

Detaljer

Utarbeidet for reguleringplan for utbedring av Rv13 og tilstøtende veier gjennom Jørpeland

Utarbeidet for reguleringplan for utbedring av Rv13 og tilstøtende veier gjennom Jørpeland Utarbeidet for reguleringplan for utbedring av Rv13 og tilstøtende veier gjennom Jørpeland 1.2.2011 SAMMENDRAG Hensikten med denne første støyutredningen er å gi en oversikt over støyforholdene i reguleringsplanområdet.

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Trafikksikkerhetsplan Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Åge Isaksen aage.isaksen@innherred-samkommune.no 74048519 Arkivref: 2005/5026 - /Q80 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Mulighetsstudie. Tiltak for syklende og gående. Arendal sentrum

Mulighetsstudie. Tiltak for syklende og gående. Arendal sentrum Mulighetsstudie Tiltak for syklende og gående Arendal sentrum Region sør Arendal, R.vegktr 22.04.2016 Sammendrag Arendal kommune har en kommunedelplan for sykkel fra 2011. Hovedplanen viser et sammenhengende

Detaljer

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen «Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer

Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer Mai 2010 Kristian Sandvik, Byplankontoret Trondheim kommune kristian.sandvik@trondheim.kommune.no Innledning Her følger en beskrivelse

Detaljer

Ny vurdering av sykkelrute i Bodø sentrum

Ny vurdering av sykkelrute i Bodø sentrum Byplan Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 30.10.2017 66769/2017 2017/3580 141 Saksnummer Utvalg Møtedato 17/9 Råd for funksjonshemmede 16.11.2017 17/11 Bodø eldreråd 20.11.2017 17/48 Komite for

Detaljer

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Notat nr.: 1 Tel: +47 55 37 55 00 Fax: +47 55 37 55 01 Oppdragsnr.

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Notat nr.: 1 Tel: +47 55 37 55 00 Fax: +47 55 37 55 01 Oppdragsnr. Til: Voss kommune Fra: Norconsult AS Dato: 14.11.2014 Ny barnehage Lundhaugen - Rogne Trafikkvurdering Innledning I forbindelse med reguleringsplan for Lundhaugen Rogne er det planlagt en ny barnehage.

Detaljer

Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.

Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09. Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17 Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.2005 1. Grunnlag for fartsgrensesystemet I dette rundskrivet presenteres

Detaljer

Sammendrag fra åpent møte på Larvik Museum 30.11.15

Sammendrag fra åpent møte på Larvik Museum 30.11.15 Mulighetsanalyse Larvik - Forstudie InterCity Larvik Sammendrag fra åpent møte på Larvik Museum 30.11.15 Alle innspillene fra møtet er referert i dette notatet. Vi tar med oss alle kommentarer videre inn

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 14/1383-2 Arkivnr.: 143 Saksbehandler: tjenesteleder arealforvaltning, Gunn Elin Rudi Høringsuttalelse kommunedelplan for rv.4 Kjul - Åneby sør i Nittedal Hjemmel: Plan- og bygningsloven

Detaljer

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011 Sykkelregnskap Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011 Forord Sandefjord kommune gir for andre gang ut et helhetlig sykkelregnskap. Det gjør vi for å sette fokus på sykkelens vilkår i byen, og for at vi

Detaljer

SATS PÅ SYKKEL. Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi. Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010. Marit Espeland, Vegdirektoratet

SATS PÅ SYKKEL. Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi. Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010. Marit Espeland, Vegdirektoratet SATS PÅ SYKKEL Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern organisering i SVV Vegdirektoratet Marit Espeland/

Detaljer

VEGNOTAT PLANFORSLAG MORVIKBOTN, PLAN ID: Opus Bergen AS

VEGNOTAT PLANFORSLAG MORVIKBOTN, PLAN ID: Opus Bergen AS VEGNOTAT PLANFORSLAG MORVIKBOTN, PLAN ID: 63210000 Opus Bergen AS 180914 INNHOLD VEI 1. INNLEDNING 1 2. DIMENSJONERINGSGRUNNLAG... 1-7 2.1 Trafikkavvikling... 5 2.2 Trafikksikkerhet gang og- / sykkelvei...

Detaljer

Hva skjer i Stavanger?

Hva skjer i Stavanger? Sykkelbynettverket. Storbysamling 2017 Hva skjer i Stavanger? Thon hotel Opera. Oslo, 29/3 2017 Christin Berg, transportplan Hva skjer i Stavanger? Innhold: Sykkel i Bypakke Nord-Jæren Planer for sykkel

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune

Saksframlegg. Trondheim kommune Saksframlegg BROMSTADVEGEN. FARTSGRENSE 30 KM/T VED STRINDHEIM SKOLE OG KRYSSET BROMSTADVEGEN/BRØSETVEGEN Arkivsaksnr.: 06/37294 Saksbehandler: Ivar Arne Devik Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar

Detaljer

Nye mål for sykkelandel i byer

Nye mål for sykkelandel i byer Nye mål for sykkelandel i byer - hvordan jobbe for å nå disse målene? Samling for sykkelbyene i Region sør Kongsberg 25. oktober Solveig Hovda, Statens vegvesen, Region sør Nye mål for sykkelandeler Fra

Detaljer

Område D3 - Longyearbyen

Område D3 - Longyearbyen Område D3 - Longyearbyen Trafikkvurdering 29.10.2013 rao4n 2008-01-23 RAPPORT 29.10.2013 Trafikkvurdering Område D3 i RAPPORT Trafikkvurdering Område D3 i Longyearbyen Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1

Detaljer

Libru Blakstad Tiltak for syklende og gående. Mulighetsstudie

Libru Blakstad Tiltak for syklende og gående. Mulighetsstudie Libru Blakstad Tiltak for syklende og gående Mulighetsstudie Mål for prosjektet Effektmål Økt sykkel - og gangtrafikk mellom Froland og Arendal, samt på kortere strekninger mellom skole, hjem, arbeid og

Detaljer