Plan for sammenhengende sykkelvegnett. Handlingsplan

Transkript

1 Plan for sammenhengende sykkelvegnett Handlingsplan

2 side 2 Sammendrag I handlingsplan for sykkel i Mosjøen tas det utgangspunkt i de traseene som inngår i temakartet i plan for sammenhengende sykkelvegnett i Mosjøen. Innledningsvis omhandler de første kapitlene bakgrunn, avgrensing, statistisk grunnlag og prinsippløsninger for sykkelanlegg. Hovedvegnettet for sykkel er i forslag til handlingsplanen inndelt i 4 hovedruter (rute 1-4) og 2 lokale sykkelruter (rute 5-6) Rutene er delt inn i traseer og er beskrevet med tekst, bilder, ortofoto og det er foreslått tiltak med kostnad langs hver trase. Handlingsplanen omfatter også følgende temaer: Drift og vedlikehold (kapittel 5) Skilting (kapittel 6) Parkering (kapittel 7) Andre sykkelrettede tiltak (kapittel 8) Handlingsprogram (kapittel 9) Vedlegg 1: Temakart, plan for sammenhengende sykkelveg nett i Mosjøen Vedlegg 2: Fremdriftsplan/ prioriteringsliste Vedlegg 3: Kart med prioriteringer for drift og vedlikehold Handlingsplanen gjelder perioden Arbeidet har i praksis blitt gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom Vefsn kommune og Statens vegvesen, Region nord.

3 side 3 Handlingsplan Innhold 1 Innledning 4 2 Statistisk grunnlag 6 3 Prinsippløsninger for sykkelanlegg i Mosjøen 8 5 Drift og vedlikehold 53 6 Skilting 55 7 Parkering 56 8 Andre sykkelrettede tiltak 58 9 Handlingsprogram for sykkeltiltak

4 side Bakgrunn I 2010 ble Mosjøen valgt av Nordland fylkeskommune og Statens vegvesen til Sykkelbyen i Nordland. Sammen med Tromsø og Alta skal det dermed satses særskilt på Mosjøen når det gjelder sykkeltilrettelegging i fireårsperioden Nordland fylkeskommune og Statens vegvesen har hver satt av 5 millioner kr til prosjektet, og det forventes av Vefsn kommune bidrar med samme sum. I henhold til Strategiplan for sykkelbyen Mosjøen og Resultatavtalen for Statens vegvesen Region Nord, avdeling Nordland skal det utarbeides en handlingsplan for sykkel. Handlingsplanen skal forankres både i Statens vegvesen og Vefsn kommune og den skal gi føringer for videre arealplanlegging, fysisk utforming og drift/vedlikehold av vegnettet i Mosjøen. Sykkelsatsingen i Mosjøen i fireårsperioden er forankret i følgende plandokumenter: Nasjonal Transportplan (NTP) Handlingsprogram for NTP , Statens vegvesen region Nord Nasjonal sykkelstrategi Innledning Handlingsplan for riks- og fylkesveger i Nordland Vefsn kommunes klimaplan, del av kommuneplanens samfunnsdel Plan for sammenhengende sykkelvegnett i Mosjøen, strategidokument Samarbeidsavtale mellom Vefsn kommune, Nordland fylkeskommune og statens vegvesen avdeling Nordland. Resultatavtale 2011, for Statensvegvesen, avd. Nordland 1.2 Avgrensing av prosjektet Denne handlingsplanen omfatter traseene som inngår i temakartet Plan for sammenhengende sykkelvegnett i Mosjøen. Geografisk avgrenser planen seg til Mosjøen by med tilhørende store boligområder. Handlingsplanen har følgende fire hovedsatsingsfelt: Standard på sykkelvegene (temakart til kommuneplanen) Vegmerking (skilting / merking av sykkeltraseene) Sykkelparkering Rutiner og ansvar for drift og vedlikehold.

5 side 5 Handlingsplan Målsetting I Nasjonal transportplan (NTP) legges det opp til at sykkelens rolle som transportmiddel skal styrkes. I tilknytning til NTP er det utarbeidet en Nasjonal sykkelstrategi der hovedmålet er at det skal være attraktivt å sykle for alle. Sykkelstrategien har som delmål at sykkeltrafikken i Norge skal utgjøre minst 8 % av alle reiser og at den skal dobles i byer og tettsteder. Hovedmålet med sykkelsatsinga i Mosjøen er å overføre reiser fra bil til sykkel og at Mosjøen skal bli en bedre by å sykle i. Sykkel skal fremstå som et godt og hensiktsmessig alternativ som transportmiddel for turer opp mot 5 km lengde, også på vinterstid. Hovedmål: Mosjøen skal bli en bedre by å sykle i Følgende delmål er definert med bakgrunn i nasjonale føringer: Andelen sykkeltrafikk skal økes med 50 % inne utgangen av 2019, med 2010 som utgangsår. Innen utgangen av 2013 skal andelen økes med 20 % 80 % barn og unge skal gå eller sykle til skolen Innbyggerne i Mosjøen skal etter eget utsagn oppleve at byen har blitt bedre/enklere å sykle i. 1.4 Organisering Det etableres en styringsgruppe som får det overordnede ansvaret for framdrift og kvalitet i hovedprosjektet. Styringsgruppa har ansvar for prioriteringer innenfor prosjektets kostnadsramme og for presisering av mandat/ rammer for prioriterte delprosjekter. Styringsgruppa er sammensatt av avdelingsdirektør Kjell Skjerve i Statens vegvesen, avdeling Nordland, fylkesråd for samferdsel May Valle i Nordland fylkeskommune og ordfører Jann-Arne Løvdahl i Vefsn kommune. Kjell Skjerve er prosjektstyrets leder overtar Hanne Kjøsnes i Vefsn kommune prosjektlederansvaret. Prosjektgruppa skal sikre fremdrift og gjennomføring og at flest mulig aktører og samarbeidspartnere bidrar målrettet innenfor følgende områder: Utarbeide plan for sammenhengende sykkelvegnett i Mosjøen byområde Innarbeide skoleveger i planen Koordinere gjennomføring av revidert g/s-plan Ha ansvaret for markedsføring, informasjon og stimuleringstiltak Dokumentere sykkelbruken Dokumentere helse og miljøvirkning Forberede saker og informasjon til styringsgruppa. Prosjektgruppa har følgende sammensetning: John Peter Garnes Marit Luktvasslimo Oddleif Øfeldt Jan Helge Ottermo Ole Magnus Paulsen Ragna Berg Lene Øksendal Vefsn kommune Vefsn kommune Vefsn kommune Statens vegvesen Statens vegvesen Vefsn kommune Statens vegvesen Det opprettes arbeidsgrupper etter behov. Aktuelle tema kan være; drift, vedlikeholdskontrakter, funksjonskontrakter, parkering, skilting, holdningsskapende arbeid, info, hjemmeside, markedsføring, etc. Det etableres en referansegruppe for aktuelle samarbeidspartnere i frivillige lag og foreninger og andre ressurspersoner. Gruppen skal sikre dialog bidra med konkrete ideer og forslag og stimulere til aktiviteter. Fritidssykling inngår som referansegruppas ansvarsområde. Prosjektleder skal legge til rette for prosjektstyrets arbeid (sekretær for prosjektstyret), lede prosjektgruppen samt sikre gjennomføring av prosjektet. og med oktober

6 side 6 2 Statistisk grunnlag 2.1 Sykkelandelen i Mosjøen Statens vegvesen etablerte i 2008 et tellepunkt for syklister ved g/svegen ved Baustein på Halsøy. Sykkelandelen på den gjeldende strekningen er 0,5 %. Tellepunktet er plassert langs byens hovedgjennomfartsåre for motoriserte kjøretøy, og gir derfor ikke nødvendigvis et representativt bilde av sykkelandelen for hele byen. Som et supplement til andre undersøkelser vil tellingene likevel gi et bilde på om sykkelaktiviteten øker eller minsker i perioden. Det vil bli lagt ned et tellepunkt til i Mathias Bruns gt våren Slik vil vi ha et bedre beregningsgrunnlag de kommende årene. 2.2 Sykkelulykker Politirapportering av sykkelulykker viser følgende: De aller fleste sykkelulykkene skjer ved sammenstøt mellom sykkel og bil. Mange av ulykkene mellom bil og sykkel skjer når den syklende krysser veien. En stor del av ulykkene skjer når den syklende sykler over veien i gangfelt bl.a. der det er g/s-veg på hver side av gangfeltet. Noen av krysningene skjer på rød mann. En annen typisk sykkelulykke skjer ved at den syklende kommer langs fortauet, og en bil kjører eller rygger ut fra sin eiendom og krysser fortauet. Det er også noen ulykker der bil har stanset for trafikk, og den syklende ikke klarer å stanse like raskt og kjører inn i bilen bakfra. Man må være klar over at bare om lag 10 % av alle sykkelulykker blir registrert. 2.3 Innsatsfaktorer for økt sykkelbruk Vi gjennomførte sommeren 2009 en spørreundersøkelse blant befolkningen i Mosjøen. Syklistene ble bl.a. spurt om hva som motiverte for å sykle, samt hva som skal til for å sykle mer. Tabellen under (figur 1 og 2) viser resultatet fra undersøkelsen. Undersøkelsen viser at et sammenhengende sykkelanlegg (bedre, tryggere veger) er det viktigste. Samtidig ser vi at man blir motivert av den helsegevinsten sykling gir. Her får vi en pekepinn om hva som må være to av våre viktigste innsatsfaktorer.

7 side 7 Handlingsplan Figur 1: 1: holde vekta, 2: bedre helse, 3: miljø, 4: økonomi, 5: spare tid, 6:bedre hummør (254 respondenter) Figur 2 : 1: bedre/tryggere sykkelveier, 2: bedre vær, 3: dyrere bensin, 4: bedre sykkelparkering,5: økonomiske insentiver, 6: bedre utstyr

8 side 8 3 Prinsippløsninger for sykkelanlegg i Mosjøen 3.1 hovedprinsipper og generelle føringer I Mosjøen skal følgende prinsipper ligge til grunn for utforming av sykkelanlegg: Sikkerhet for alle trafikantgrupper. God framkommelighet for transportsyklisten. Utforming slik at det på lengre strekninger er trygt og komfortabelt å sykle i 30 km/t. Sykkelrutene skal synliggjøres. Prioritere framkommelighet for sykkel foran biltrafikk/parkering. Færrest mulig systemskifter (med systemskifte menes endret standard på sykkeltraseen; f.eks fra g/s-vei til blandet trafikk). Økt fokus på vintervedlikehold I handlingsplanen er det skilt mellom hovedruter og lokale sykkelruter. Hovedrutene er direkte ruter mellom viktige målpunkt og følger i hovedsak hovedvegnettet for biltrafikken. Lokale ruter server områdene mellom hovedvegnettet. De kan også være alternative ruter til hovednettet og er tilførselsruter til hovedrutene. Statens vegvesen har definert fem aktuelle prinsippløsninger for utforming av sykkelanlegg i Håndbok 233 Sykkelhåndboka: Utforming av sykkelanlegg: Prinsippløsning A: Syklisten i blandet trafikk med biler. Prinsippløsning B: Sykkelfelt på begge sider av vegen, fortau ensidig eller tosidig. Prinsippløsning C: Sykkelveger, g/s-veger. Prinsippløsning D: Sykling på vegskulder. Prinsippløsning E: Sykling i kollektivfelt. Valg av prinsippløsning er i stor grad avhengig av fartsgrense og mengde biltrafikk, men også tilgjengelig areal og volum på sykkeltrafikken er vesentlige parametere. For ÅDT opp mot og fartsgrense 50 km/t eller lavere anbefales sykkelfelt som løsning. Mellom ÅDT kan både g/s-veg og sykkelfelt vurderes. Der det er relativt store trafikkmengder og plassproblemer, er redusert fartsgrense (40 km/t) kombinert med farstdempende tiltak en aktuell løsning for sykling blandet med biltrafikk. I handlingsplan for sykkel i Mosjøen er følgende prinsippløsninger valgt: A: Syklisten i blandet trafikk med biler. C: Sykkelveger, g/s-veger. Nasjonal sykkelstrategi og Statens vegvesen sine håndbøker 017 Veg- og gateutforming og 233 Sykkelhåndboka skal legges til grunn for detaljplanleggingen.

9 side 9 Handlingsplan Hovedrute 1 Hovedrute 1 defineres som en omkjøringsveg for E6 for syklister med en lengde på 8,5 km. Hensikten med trasevalget er at ruta skal være en rask, effektiv og trafikksikker transportåre mellom de største boligområdene og sentrum, med arbeidsplasser og skoler.

10 side 10 Trasé 1a, Risryggen 830 m Markakrysset X Grågåsveien 70 Km/t Statens vegvesen Strekningsbeskrivelse Ingen g/s-veg. Bygging av ny trasé ivaretas i Vegpakke Helgeland Farlige punkter Forbindelse mellom Kulstadlia, Marka (fv. 250) og Åremma og videre nordover til Baågneset tak Ingen Ingen Ikke vedtatt. Forventet ferdigstilt 2017.

11 side 11 Handlingsplan Trasé 1b, Kulstaddalen, Halsøy og Baustein Strekningsbeskrivelse 1820 m X Grågåsveien X Halsbekkveien 70 / 60 Km/t Statens vegvesen Gang sykkelveg. Adskilt fra E6 med gress/sikkerhetssone i hht normal. Stedvis autovern. Forbindelse mellom Kulstadlia og Halsøy Farlige punkter Potensial for høy fart kombinert med dårlig dekke G/s-veg går mellom busslomme og leskur Kryss fra Breimoen og Mega, uklare vikepliktsregler tak Nytt dekke: 850 m (Kulstaddalen) Legge g/s-veg bak leskur Område før x Halsbekkvegen må strammes opp og reasfalteres. Skilting med forkjørsrett for syklister kr (reasfaltering utført i 2010, punkt 3 prioriteres i 2011, kostnad ) Ingen

12 side 12 Trasé 1c, Ny g/s-veg langs fv. 146 Strekningsbeskrivelse Farlige punkter tak 330 m Busstopp utenfor Alcoa X Vollanvegen 50 Km/t Statens vegvesen/ Nfk komst til kommunens hjørnesteinsbedrift, Alcoa, Mosjøen havn og videre forbindelse til sentrum fra Halsøy, Kulstadlia og Åsbyen. Gang sykkelveg, adskilt fra bilveg med rabatt. Nytt dekke frem til undergang. Litt problemer med drenering. Jobbes videre i samarbeid med Jernbaneverket ifht å forbedre avkjørsler. Grus på fortau Asfaltere avkjørsler fra jernbaneområde Utredes i samarbeid med Jernbaneverket og gjennomføres vår/sommer 2010 Utredes i samarbeid med Jernbaneverket Eksisterende

13 side 13 Handlingsplan Trasé 1d, Havnegata Ca 570 m x Dolstadgata Busstopp utenfor Alcoa 50 Km/t Vefsn kommune Strekningsbeskrivelse G/s-veg, adskilt fra bilveg med rabatt. Middels dekke. komst til kommunens hjørnesteinsbedrift, Alcoa, Mosjøen havn og videre forbindelse til Halsåsen, Halsøy og Kulstadlia Farlige punkter Udefinert avkjørsel fra parkeringsplass ut g/s-veg G/s-veg slutter i udefinert område Kryssing av veg fra hovedinngang Alcoa mot ny sykkelveg. tak Fjerne parkeringsplasser langs g/s-veg Oppmerking eller annen avgrensning av avkjørsel fra parkeringsplass Legge til rette for sikker kryssing fra hovedinngang Alcoa til ny sykkelveg Valg av type avgrensing mellom parkerings- og sykkelareal må løses i detaljplan kr Vintervedlikehold Tverrfall på g/s-veg er for bratt slik at etter brøyting blir det liggende snø/slaps igjen langs kanten mot Alcoa. Detaljplan/byggeplan må utredes i samarbeid med Alcoa

14 side 14 Trasé 1e, mellom Skjervbrua og Dolstadgata 170 m Bordvernesbrua Skjervbrua 40 Km/t Vefsn kommune Strekningsbeskrivelse Rotete og utflytende område. Veldig smalt fortau uten asfaltdekke. Viktig bit for å knytte sammen hovedtrasé 1. Farlige punkter Kryssing av Dolstadgata Dårlig avgrensing av arealer tak Bygge g/s- veg med nærføring. Eksisterende bilveg må trekkes lengre vest for å gi areal til g/s-veg kr Nei

15 side 15 Handlingsplan Trasé 1f, Bjørnstjerne Bjørnsonsveg 750 m Bordvernesbrua Skjervbrua 40 Km/t Vefsn kommune Strekningsbeskrivelse G/s-veg, ligger for det meste bak en støyvoll. Forbindelse fra boligområder på Skjervengan og nord for byen til sentrum og fra sentrum til arm hovedtrase 2 c. Brukes både som turvei og til jobb/skole transport. Farlige punkter Noe dårlig sikt i kryss Ikke god nok avgrensing mellom g/s-veg og bilveg en strekning på ca 130 m. tak Beskjære planter og busker Belysning i krysningpunkter Rekkverk (130 m) kr Nei

16 side 16 Trasé 1g, Strandgata 105 m Enden av Sjøgata Bordvernesbrua 30 Km/t Vefsn kommune Strekningsbeskrivelse Uoversiktlig strekning. Blanding av alle kjørende og myke trafikanter. dels uoversiktlig i forhold til parkeringsplass og kryss Strandgata/Skjervosen. komst til sentrum og Sjøsiden fra nord til Sjøsiden og ut av sentrum fra sør Farlige punkter Parkeringsplass ved Mosjøen kulturhus Kryss mot Skjervosen Dårlig plass på Bordvernesbrua Fortau på brua er smalt og uhensiktsmessig tak 105 m ny g/s-veg med rabatt legges langs elvebredden. rettelegges for kryssing av bilveg slik at en kommer seg over til eksisterende g-/s-veg langs Skjervosen, og fortsettelsen av Trasé 1. Skilt og fysisk avsperring av parkeringsplass og/eller gjennomkjøring kr Vintervedlikehold Brøyting ok pga at strekningen også er bilveg. Uoversiktig i kryss B. Bjørnsons veg på grunn av at snølagring tar sikt. Eksisterende. Ny g/s-veg krever at det lages detaljplan/ byggeplan. Vefsn kommune ivaretar detaljplanlegging og bygging.

17 side 17 Handlingsplan Trasé 1h, Sjøgata 440 m Kryss Torlofsgate/Sjøgata Enden av Sjøgata 30 Km/t Vefsn kommune Strekningsbeskrivelse Blandet trafikk. Miljøgate, med kafeer, butikker og bolighus. Enveiskjøring tillatt til eiendommene. Gateparkering. Adkomst til indre del av sentrum, samt rolig sykling i historiske omgivelser Farlige punkter Parkeringsplass utenfor Domusbygget. tak Vurdere om hovedtrasé for sykkel bidrar til økt behov for gjenåpning av Nergato. Sykling tillatt mot kjøreretning - Vintervedlikehold Vanskelig på grunn av tett bebyggelse og parkerte biler i gata Ingen endring dersom ikke gjenåpning av Nergato blir aktuelt. I så fall er Vefsn kommune grunneier.

18 side 18 Trasé 1 i, Parkveien Strekningsbeskrivelse Farlige punkter tak 350 m eksisterende (blandet trafikk, gul) 110 m ny g/s-veg, rød Rundkjøring v/ Øybrua Sjøgata 30 Km/t KV 10600, kommunen eier grunn mellom parkeringsplass og elvebredde Blandet trafikk/g/s veg. Gate med bolighus på en side. Parkaktig med gressplen ned mot Vefsna på andre siden. Ikke forbindelse videre til Sjøgata. For å komme videre nordover herfra, må en ta til høyre ut i Elvegata og videre opp Strandgata. Parkeringsplass ved enden av veien. Lage trafikksikker og effektiv forbindelse til Sjøgata. Mulighet for enveis kjøring. Legge adskilt g/s-veg mellom elvebredd og parkeringsplass. Ca 110 m. Rekkverk der g/s kommer nært skråning ned mot elva. Kommunen er grunneier kr Byggeplan for område fra parkeringsplass gjennom Hotellhagen

19 side 19 Handlingsplan Trasé 1j, Vefsnvegen del m Kryss Vefsnvegen/Skogsveien Rundkjøring Mathias Bruunsgt 50 Km/t Vefsn kommune Strekningsbeskrivelse Gammel-E6. Fortau. Stedvis veldig smalt. Belyst skoleveg, transportåre gjennom større boligområde og sentrum Farlige punkter Dårlig dekke Farlige kryssnigspunkter ved kryss inn til Husbrekka Smalt fortau spesielt ned Mobakken Dårlig vintervedlikehold pga dårlig plass Vannansamling og dårlig sikt i jernbaneundergang tak Bygge g/s-veg langs hele strekningen, 725 m med breddeutvidelse fortau (3 m) og rekkverk Skilte med vikeplikt for gående og syklende Fokus på vintervedlikehold kr Området må detaljreguleres

20 side 20 Trasé 1k, Vefsnvegen del 2 Strekningsbeskrivelse 840 m Avkjørsel til parkeringsplass Mosåsen Kryss Skogsvegen/Vefsnvegen 50 Km/t Vefsn kommune Gammel-E6. Fortau. Stedvis veldig smalt. Belyst. Skoleveg, transportåre gjennom større boligområde. Hovedtrase for transport mellom Olderskog og sentrum. Farlige punkter Dårlig dekke. Farlige kryssnigspunkter ved tverrgater langs hele strekningen. tak Bygge g/s-veg langs hele strekningen. Breddeutvides. Nytt dekke 830 m Rekkverk 700 m. Skilte med vikeplikt for gående og syklende Fokus på vintervedlikehold kr Området må reguleres

21 side 21 Handlingsplan Trasé 1l, Litjenget Strekningsbeskrivelse Farlige punkter tak 725 m Kryss kv 12/ E6 Fortau på Vefsnvegen 60 Km/t Vefsn kommune Gammel-E6. Blandet trafikk. Brukes som skoleveg av skolebarn. Forbindelse fra Olderskog til E6. Start på Trase 3 Dårlig dekke. Oppleves som en utrygg skoleveg. Bygge g/s-veg langs hele strekningen, 725 m. Alternativt vurderes g/s-veg kun fra eksisterende fortau langs Vefsnvegen ned til privatveg inn til huskrull, 390 m Området må reguleres. Undersøke grunnforhold.

22 side 22 Hovedrute 2 Hovedrute 2 går fra Øybrua, langs Mathias Bruns gate, over Kippermoen og opp til Andåsen boligfelt. sammen utgjør den 2,6 km gang og sykkelveg. Strekningen brukes som skole- og arbeidsveg.

23 side 23 Handlingsplan Trasé 2a, Mathias Bruns gate Strekningsbeskrivelse 600 m Rundkjøring Elvegata / Vefsnvegen Rundkjøring E6/Nyrudvegen 50 Km/t Statens vegvesen/nfk Noe uryddig, g/s-veg begge sider med kryssende tverrgater. Fortau utenfor fengsel og Rema. Skoleveg, transportåre til næringsområder. Farlige punkter Delvis dårlig dekke Farlige kryssnigspunkter ved flere kryss Uryddig arealer spesielt der det er fortau Dårlig vintervedlikehold tak Skilte med vikeplikt for gående og syklende (ensidig?) Fokus på vintervedlikehold Nytt dekke kr Området må detaljreguleres

24 side 24 Trasé 2b, Kippermoen 720 m Nyruvegen Austerbygdvegen 30 km/t Vefsn kommune/statens vegvesen Strekningsbeskrivelse G/s -veg. Skoleveg til idrettsanlegg. Farlige punkter Noe bratt over bro. tak Ingen Ingen Nei

25 side 25 Handlingsplan Trasé 2c, Andåsen m Nytt boligfelt i Andåsen Austerbygdvegen 60/ 80 km/t Statens vegvesen (Nfk) Strekningsbeskrivelse G/s-veg /blandet trafikk (kjøring til eiendommene tillatt) Farlige punkter Bratt skråning opp til bilveg, farlig spesielt på vinteren. Ikke ordentlig avslutning med forbindelse til resten av nettet. tak Bygge på der det mangler g/s veg 150 m sørøst for rundkjøring. Knytte sammen med trase 6g, Austerbygdveien, til sammen 360 m rettelegge for sikker kryssing. 190 m nord for rundkjøring langs Austerbygdveien frem til gangbru over mot Kippermoen. Lèvegg 120 * 3 m mellom g/s-veg og bilveg for å hindre myke trafikanter i å bli nedsprøytet av snø, slaps eller vann fra passerende biler på veien over. Gjelder særlig for vintervedlikehold. Arm fra rundkjøring Nersengan til nedre deler av nytt boligfelt Andåsen. Må lages reguleringsplan kr Må lages byggeplan

26 side 26 Hovedrute 3, langs fv. 244 Strekningsbeskrivelse Farlige punkter tak Vintervedlikehold m Øverøya Rundkjøring Øybrua 60 km/t Statens vegvesen Nfk Blandet trafikk 1630 m, frem til Mattismoen deretter g/s veg 960 m frem til rundkjøring Mathias Bruns gate Kryss G/s-veg hele vegen frem til bru over Tverråga på Øverøya kr Fylkesveg/ Svv Lages reguleringsplan i forbindelse med at det legges ny vannledning langs samme vegstrekning

27 side 27 Handlingsplan Hovedrute 4 Hovedrute 4 går fra Halsbekkvegen, langs E6, over gangbru ved Dolstad kirke, via Skålvegen og treffer på Hovedrute 3 i Mathias Bruns gate. Ruta er tilsammen 2,5 km.

28 side 28 Trasé 4a, gamle E m Halsbekkveien Gangbru ved Dolstad kirke 60/50 Km/t Statens vegvesen Strekningsbeskrivelse G/s-veg. Adskilt fra E6 med gress/sikkerhetssone i hht normal, stedvis autovern. Flere udefinerte områder der g/s-veg går forbi parkeringsplass eller kombineres med gate med fortau. Forbindelse mellom sentrum og Alcoa og boligområdene i Kulstadlia, Halsåsen og Åsbyen. Passerer også vis/avis Mosjøen jernbanestasjon Farlige punkter Potensial for høy fart kombinert med veldig dårlig dekke Lite effektiv kryssing over x Grensen Dårlig sikt i sving rett nedenfor Dolstadbrua Ødelagt kantstein tak Nytt dekke 1490 m Bedre avgrensing mellom forskjellige arealer gjøres i detaljplan og gjennomføres ved reasfaltering og kantstein Rydding av vegetasjon Ny kantstein fra x Grensen x over mot jernbanestasjon 170 m Skilt kr Ingen endring

29 side 29 Handlingsplan Arm trasé 4a Strekningsbeskrivelse Farlige punkter tak 200 m Gangfelt over E 6 mellom Dolstad kirke og Jernbanestasjon Gangbru ved Dolstad kirke 50 Km/t Statens vegvesen G/s-veg. Adskilt fra E6 med rekkverk og rabatt/beplantning. Forbindelse mellom hovedtrasé 2 og lokalnett i sentrum. Ender ut i udefinert område etter jernbaneundergang. (se beskrivelse trasé 1 d). Bedre tilrettelegging av krysningspunkt og landingsplass på andre siden av Havnegata. Ingen endring

30 side 30 Trasé 4b, Skålveien Strekningsbeskrivelse Farlige punkter tak 870 m Kapellvegen Mathias Bruns gate 30 Km/t Vefsn kommune Blandet trafikk. Rolig boliggate. Lite trafikk Omregulering for å begrense

31 side 31 Handlingsplan Lokalruter Lokalrutene er tilførselsårer, til hovedrutene, og er således ikke sammenhengende. Vi har delt dem inn i 2 grupper, lokalrute 5 og 6. Lokalrute fem beskriver g/s-veger nord for Skjerva-området, mens lokalrute 6 definerer området rundt Skjerva og sørover. Lokalrute 5

32 side 32 Trasé 5a, Kulstadlia Strekningsbeskrivelse 1790 m Halsøy Rynesåsen 50 Km/t Vefsn kommune G/s-veg, skilt fra bilveg med rekkverk. Fungerer som hovedtrase for lokaltrafikk for større boligområde i Kulstadlia Farlige punkter dels dårlig dekke. Bratt og svingete Kryss fra tre veger fra Rynesåsen og inn til hovedvei tak Nytt dekke,1790 m Særlig viktig med god vinterdrift Skilte og utbedre krysningspunkter, særlig øvre del av Kulstadlia kr Eksisterende

33 side 33 Handlingsplan Trasé 5b, Grågåsveien Strekningsbeskrivelse 815 m E6 Kulstadbakken Kulstadlia 50 Km/t Vefsn kommune G/s-veg fra undergang E6 til Kulstadlia. Fungerer som forbindelse til fra Kulstadlia og til hovedrute 1. Farlige punkter G/s-veg ser smal ut Ender ut i uoversiktlig område før x Kulstadlia Mangler arm for g/s-veg gjennom kurve Skifte ut masse ved kulvert under E6 tak Grøft byttes ut med rabatt/rekkverk Egen arm for g/sveg gjennom krysset. Betonglokk over kulvert kr Vintervedlikehold Viktig med godt vedlikehold og stort fokus på vinterdrift pga til dels bratte og svingete partier. Eksisterende