Handlingsplan for sammenhengende sykkelvegnett i Sortland

Transkript

1 Handlingsplan for sammenhengende sykkelvegnett i Sortland Sortland kommune

2 Innhold Sammendrag Innledning Prinsipper for hovednett for sykkeltrafikk på Sortland Prinsippløsninger for sykkelanlegg Organisering Hovedruter for sykkel i Sortland Rutebeskrivelser Rute 11: Kleiva - Maurnes Rute 12: Vikeidruta Rute 13: Sigerfjordruta Rute 14: Skoleruta Rute 15: Naturruta Rute 16: Turistruta Sykkelparkering Generelt Prinsipper for sykkelparkering Dagens situasjon på sykkelparkering i Sortland per høst Parkeringsvedtekt krav til sykkelparkering Tiltak Drift og vedlikehold Sykkelvegvisning - skilting Generelt Annen skilting Nasjonal sykkelrute Tiltak Handlingsprogram Prioritering av tiltak Kommunale sykkelruter Statlige og fylkeskommunale sykkelruter Handlingsplan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk på Sortland 1

3 Sammendrag I handlingsplan for sammenhengende sykkelvegnett på Sortland tas det utgangspunkt i de traseene som inngår i Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk, vedtatt i Sortland kommune 11. april Handlingsplanen bygger også på: Studentrapport fra to studenter som syklet hovednettet sommeren 2013, se eget vedlegg Barnetråkkregistreringer i Sortland kommune. Barnetråkk er en metode for medvirkning og bedre planlegging for barn og unge. Her registrerer barn og unge selv sine skole- og fritidsveier, områder for opphold og lek, steder de liker og misliker, synes er farlig, og hvilke fysiske forandringer de ønsker seg i nærområdene. Sortland kommune gjennomførte barnetråkk i barnehagene og skolene i sentrum høsten 2012, og i resten av kommunen høsten Datamaterialet fra barnetråkk gir oss mange innspill på områder langs det sammenhengende sykkelvegnettet som barna mener er farlige eller utfordrende å ferdes, og til tiltak som bør gjøres. Byplan for Sortland Trafikksikkerhetsplan (er under revisjon) Driftsutvalgets innspill datert 2012 Hovedvegnettet for sykkel er i handlingsplanen inndelt i strekninger som igjen er inndelt i hovedruter. Hovedrutene er direkte ruter mellom viktige målpunkter og følger i hovedsak hovedvegnettet for biltrafikken. De lokale rutene server områdene mellom hovedvegnettet, der viktige skoleveger inngår, men de kan også være alternative ruter til hovedvegnettet. Hovedrutene og lokalrutene er beskrevet med tekst, bilder, ortofoto, kartbilder og med forslag til tiltak langs rutene. Handlingsplanen omfatter også følgende temaer: Sykkelparkering Drift og vedlikehold Sykkelvegvisning Handlingsprogrammet gjelder perioden og revideres senest i Sortland kommune er prosjekteier og Statens vegvesen har hatt prosjektlederansvaret for handlingsplanen. Arbeidet har vært gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom Sortland kommune, Nordland fylkeskommune og Statens vegvesen, Region nord. Tiltakene er satt opp i prioritert rekkefølge innenfor hvert område. Handlingsplan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk på Sortland 2

4 1. Innledning I handlingsplan for sammenhengende sykkelvegnett på Sortland tas det utgangspunkt i de traseene som inngår i Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk, vedtatt i Sortland kommune 11.april I handlingsplanen er tilstand langs sykkelvegnettet registrert og det er foreslått tiltak i prioritert rekkefølge. Planen skal danne grunnlaget for et bedre tilbud til de som sykler og går til skole, arbeid, butikk og fritidsaktiviteter. Viktige målgrupper er transportsyklisten og barn og unge Det nye nettet er sammenhengende Planen danner grunnlaget for en videre satsning på aktiv transport Planen vektlegger holdningsskapende arbeid i kommunen i henhold til Sortland kommunes trafikksikkerhetsplan ( ): Trafikkopplæring i barnehager og skoler Aktive skolebarn (Sosial- og helsedirektoratet, Trygg Trafikk, Vegdirektoratet og Politidirektoratet samarbeider for at flere barn skal være mer fysisk aktive) Trafikksikkerhet innarbeides i internkontrollforskriften i kommunale barnehager og skoler Bruk av personlig verneutstyr I tillegg skal følgende forhold prioriteres: Synliggjøring av sykkelruter Sykkelparkering Økt fokus på vedlikehold, inkludert vintervedlikehold Strategier for å fremme sykling og gange Ny trafikksikkerhetsplan er nå under utarbeidelse og forventes ferdig i Handlingsplanen skal virke for perioden Prinsipper for hovednett for sykkeltrafikk på Sortland Sykkelvegnettet skal omfatte de viktigste traseer mellom boligområder, arbeidsplasser og sentrumsfunksjoner. Ved valg av traseer skal det tas hensyn til lokalisering av skoler, idrettsanlegg og liknende. Traseene skal fremstå som sikre og naturlige valg som tilbyr syklistene god fremkommelighet. Det skal være mulig å sykle i opptil 30 km/t. Rutene skal være sammenhengende og ikke brattere enn bilvegen. Snarveger skal etterstrebes. Kryssinger med annen trafikk skal utformes på enkelt og så trafikksikkert som mulig Boliggater med fartsgrense 40 km/t eller lavere kan regnes som sykkeltraseer. Det må allikevel sees i sammenheng med belysning, dekke på vegen og trafikkmengde. Turvegene vil være et supplement til hovednettet. Handlingsplan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk på Sortland 3

5 1.2 Prinsippløsninger for sykkelanlegg I handlingsplanen er det skilt mellom hovedruter og lokale sykkelruter. Hovedrutene er direkte ruter mellom viktige målpunkt mens lokale ruter er tilknyttet boligområdene rundt. Statens vegvesen har definert fem aktuelle prinsippløsninger for utforming av sykkelanlegg i Håndbok 233 Sykkelhåndboka, Utforming av sykkelanlegg: Prinsippløsning A: Syklisten i blandet trafikk med biler. Prinsippløsning B: Sykkelfelt på begge sider av vegen, fortau ensidig eller tosidig. Prinsippløsning C: Sykkelveger, g/s-veger. Prinsippløsning D: Sykling på vegskulder. Prinsippløsning E: Sykling i kollektivfelt. Valg av prinsippløsning er i stor grad avhengig av fartsgrense og mengde biltrafikk, men også tilgjengelig areal og volum på sykkeltrafikken er vesentlige parametere. For ÅDT opp mot og fartsgrense 50 km/t eller lavere anbefales sykkelfelt som løsning. Mellom ÅDT kan både g/s-veg og sykkelfelt vurderes. Der det er relativt store trafikkmengder og plassproblemer, er redusert fartsgrense (40 km/t) kombinert med fartsdempende tiltak en aktuell løsning for sykling blandet med biltrafikk. I handlingsplan for gjennomgående sykkelvegnett på Sortland er følgende prinsippløsninger valgt: A: Syklisten i blandet trafikk med biler. B: Sykkelfelt på begge sider av vegen, fortau ensidig eller tosidig. C: Sykkelveger, g/s-veger. Nasjonal sykkelstrategi og Statens vegvesen sine håndbøker 017 Veg- og gateutforming og 233 Sykkelhåndboka skal legges til grunn for detaljplanleggingen. 1.3 Organisering Arbeidet med plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk på Sortland og handlingsplan er organisert som et samarbeid mellom Statens vegvesen og Sortland kommune. Sortland kommune er prosjekteier og Statens vegvesen har hatt prosjektlederansvaret for planen. Kommunen har hatt ansvar for å legge til rette for medvirkning (internt og eksternt) og politisk behandling. Handlingsplan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk på Sortland 4

6 2 Hovedruter for sykkel i Sortland I denne handlingsplanen omtales rutene hver for seg. Rutene er nummerert fra da de nasjonale rutene har nummering fra Hovedrutene er ruter på langs av Sortland og tverrforbindelser mellom vest og øst. Rutene følger i hovedsak hovedvegnettet for biltrafikken. De lokale rutene er tilknyttet områdene mellom hovedvegnettet, der viktige skoleveger inngår Hovedruter og lokale ruter som inngår i det sammenhengende sykkelvegnettet er gitt ekstra høy fokus med hensyn til drift og vedlikehold, men også i forhold til tiltak som bedrer fremkommeligheten og sikkerheten langs rutene. I handlingsplanen beskrives hovedrutene og de lokale rutene, og det foreslås tiltak. Det er studenter som har gjennomført feltarbeid med registrering av tilstand langs hovednettet for sykkeltrafikk, og gitt en beskrivelse av hvordan standarden oppleves. Til hver rutebeskrivelse ligger det: Ortofoto der den aktuelle ruta er påtegnet. Bilder med beskrivelse av enkelte punkt i sykkelvegnettet. Handlingsplanen omfatter også følgende temaer: Sykkelparkering (kapittel 3) Drift og vedlikehold (kapittel 4) og Sykkelvegvisning (kapittel 5) I kapittel 6, handlingsprogrammet, er tiltak prioritert. Handlingsprogrammet gjelder perioden Handlingsplan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk på Sortland 5

7 2.1 Rutebeskrivelser Kart over hovednettet delt inn i sykkelruter Mot Vikeid/Stø Mot Maurnes/Andenes Mot Kleiva/Å Mot Sigerfjord/Kaldjord Handlingsplan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk på Sortland 6

8 2.2 Rute 11: Kleiva - Maurnes Strekning Merket turkis i kart. Vesterålsgata fra Kleiva mot Sortland sentrum, videre Fylkesveg 82 mot Maurnes via Sortlandsbrua. Opplevelse av strekning Fra Kleiva til Maurnes går det i åpent landbruksområde, via et tett sentrum, utsikt over brua og videre nordover i et landbruks/fjell/fjord område. Vegen fra Kleiva inn mot sentrum er en nydelig sykkelallé som leder inn mot tettbebygd område. Det er også mulig å bruke Strandgata inn mot sentrum. Delvis belysning langs veien. Ruta er en del av nasjonal turist sykkelveg nr. 1 Å- Andenes. Skilting er planlagt via nasjonal turistrute nr. 1. Fylkesveg 82 på Strand-siden: Gang og sykkelvegen er veldig bra og passer godt for både transportsyklister og tur- og turistsyklister. Vegen er brei og holder god standard. Syklistene er adskilt fra bilistene og dette skaper en trygghet for syklisten. Dette kan imidlertid også føre til at syklisten blir litt «blind» for kryssende utkjørsler. Rasteplassen for syklister langs vegen er et fint tiltak! På strekningen fra Kringelen til Holmen mangler det sykkelveg. Vegen er smal og uoversiktlig og må vurderes spesielt med hensyn til tilrettelegging. Vesterålsgata: Utenfor sentrum føles vegen trygg. Man føler at man har forkjørsrett på vegen og er kanskje ikke obs på biler som kommer ut fra siden. Inni byen er dette greiere og det føles trygt adskilt fra bilene. Det er allikevel mange farlige/vanskelige krysningspunkt og dårlig merking på ruten. Handlingsplan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk på Sortland 7

9 Veldig bra at sykkelvegen er adskilt fra bilvegen over en såpass lang strekning. Med unntak av Sortlandsbrua (se rute 13) og strekningen mellom Kringelen og Holmen, fremstår ruten som rimelig sikker for syklister. Lengde 8,4 km Dagens situasjon Standard: God Trafikkmengde/ ÅDT Fylkesveg 82 fra brufotens østside til Maurnes: 1950 Sortlandsbrua: Vesterålsgata; Nordre Frydenlunds Alle-Strandgata; 9250 Vesterålsgata; Strandgata- Havnegata: 8000 Før Steiroveien: 4800 Steiroveien-Natlandsveien: 6700 Natlandsveien- Nordre Frydenlunds Allé: 8000 Fartsgrense: 50, 60, 70 og 80 km/t Brukere: i hovedsak transport-, trenings- og ekspress syklister, samt familier, barn og unge. Se registreringer i Barnetråkk. 2.3 Rute 12: Vikeidruta Strekning Vesterålsgata fra Sortland sentrum mot Vikeidet. Merket gult i kart. Opplevelse av strekning Veldig fin og idyllisk sykkelveg adskilt fra bilene over en lengre strekning. Utenfor sentrum føles vegen trygg. Man føler at man har forkjørsrett på vegen og er kanskje ikke obs på biler som kommer ut fra siden. Inni byen sykler man atskilt fra bilene på hele strekningen, så den føles trygg. I Jennestadosen er det blandet trafikk og det mangler den del belysning. Resten av vegen er belyst nesten langs hele ruta, mens gang- og sykkelvegen har egne lys langs den mest bebygde strekningen (fra like før Sortlandsbrua og inn mot sentrum). Handlingsplan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk på Sortland 8

10 Lengde 4,2 km Dagens situasjon Standard: God Brukere: Transport og treningssyklister og opplevelses/tursyklister. Viktige målpunkter: Sortlandsbrua, Jennestad, sentrum og Vikeid. Trafikkmengde: Strandgata- Havnegata: 8000 Havnegata.-Sortlandsbrua: 5500 Sortlandsbrua-Nordover: 4500 Fartsgrense: 50, 60 og 80 km/t Eksempel på vegtilstand fra sommeren 2013 Manglende vedlikehold mellom Bygd og Oksjorda. Handlingsplan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk på Sortland 9

11 2.4 Rute 13: Sigerfjordruta Strekning (merket grønn i kart) Fra Sigerfjordveien, Riksveg 85, til Sortlandsbrua, Fylkesveg 82 Vesterålsgata fra Sortlandsbrua til Sortland sentrum. Opplevelse av ruta: Riksveg 85: Gang og sykkelvegen er veldig bra og passer godt for både transportsyklister og tur- og turistsyklister. Vegen er brei og holder god standard. Syklistene er adskilt fra bilistene og dette skaper trygghet. Syklisten vil sannsynligvis få stor fart her og det kan da være et problem med å krysse avkjørsler. På Barnetråkk ble det registrert at der det ikke er gangsykkelveg langs Riksveg 85, oppleves strekningen som svært farlig og flere barn beskrev nestenulykker her. Denne strekningen er i dag 80 sone og har ikke stor nok bredde etter riksvegstandard. Skilting er nødvendig på ruta. Vegen er belyst men mangler belysning 1,1 km lang riksveg 85. Bilder fra ruta. Handlingsplan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk på Sortland 10

12 Sortlandsbrua: Utbygging av et bedre gang- og sykkelalternativ på brua er planlagt, men oppstart er ikke avklart. Per i dag er forholdene for syklister og fotgjengere dårlige. Brua har opphøyde felt på begge sider, men er ikke å betegne som fortau og holder dårlig standard og er veldig smale. Derfor er det mer naturlig å benytte vegbanen når en sykler over brua. Dette skaper farlige situasjoner da biler kjører forbi i høy fart, selv ved dårlig sikt. Dreneringshull i asfalten gjør at syklisten må enda lengre ut i vegbanen for at det skal føles trygt. På vei vestover over brua må man krysse vegen både ved bruas start og slutt. Dette fører til at innkomst på gangsti ved bruas vestre side føles unaturlig og syklisten velger derfor heller rundkjøringen. Et alternativ for fremtiden kan være en sykkelferge mellom sentrum og kaia, det er også en mulighet å tilrettelegge for en sykkelrast ved det gamle fergeleiet. Vesterålsgata: se Rute 11. Kryssing ved fergeleiet er vanskelig. Opplevelse av lokalruter tilknyttet strekningen (Lysegrønne i kart): Boligfelt på Strand siden: Fin strekning som ligger isolert fra vegen, noe som gjør at man føler seg trygg når man sykler strekningen. I forbindelse med Barnetråkk ble det kartlagt ønsker fra barna om: - Gangfelt over til brygga på strand - Gangveg fra Strand til YX Sigerfjord - Gang- sykkelveg inn mot Sigerfjord Sykkelcrosset overfor skolen er kjempeflott. Handlingsplan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk på Sortland 11

13 Lengde: 4,6 km Brukere: Transportsykling til/fra jobb i Sortland sentrum samt mellom Sortland og Strand, turistsykling over lengre distanser, treningssykling og barn som sykler kortere distanser i området. Viktige målpunkter: Sortland sentrum og Sortlandsbrua, Strand skole, Strand sentrum og Sigerfjord. Trafikkmengde/ÅDT: Riksveg 85:2750 Sortlandsbrua: Vesterålsgata; Nordre Frydenlunds Alle-Strandgata; 9250 Vesterålsgata; Strandgata- Havnegata: 8000 Fartsgrense: 40, 50, 60 0g 80 km/t Eksempel på veg tilstand fra sommeren 2013 Høy fortauskant ved Sortlandsbrua (sentrumssiden). Hull i vegen sør for brua på Strandsiden. Handlingsplan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk på Sortland 12

14 2.5 Rute 14: Skoleruta Strekning (merket lilla i kart) Ruta starter på Steirovegen, går via Lamarka skole, til Blåbyhallen, Skolekvartalet og til Selnes kirkegård. Opplevelse av strekning Ruta er en flat og enkel sykkeltrase som ligger uavhengig av kjørevegnettet og knytter sammen viktige funksjoner på Sortland. Den gir opplevelse av bebyggelsen/tettstedet Sortland. Det er også mulig å sykle en lokal rute høyere opp fra Lamarka skole til Kirkåsvegen. Mesteparten av ruta ligger skjermet fra trafikken med egen gang- sykkelveg, noe som gjør at ruta oppleves som trygg. Ruta burde vært bedre skiltet og deler av ruta har heller ikke belysning. Fra Steirovegen til Blåbyhallen: Strekningen består for det meste av en veg adskilt fra trafikken på hovedvegen. God tilknytning til skoleveg, for barn og de som skal til barnehagen og Blåbyhallen. Gangbrua over vegen er flott. Den føles som et veldig trygt valg i forhold til å krysse bilvegen. Mellom Blåbyhallen og Sortland ungdomsskole: Dette er en rotet strekning med varierende/dårlig underlag. Den er uoversiktlig og vanskelig å finne frem på. Fra Sortland ungdomsskole til Selnes kirkegård: Mesteparten av strekningen går gjennom boligfelt. Lengde 4 km Handlingsplan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk på Sortland 13

15 Standard: Asfaltert gang- og sykkelveg samt gate i boligfelt. Varierende og tidvis dårlig underlag. Brukere: Det er stor bruk av ruta med mange barn og unge. Ruta gir transport til/fra skole/idrettshall/barnehage og tverrgående transport langs hele ruta, samt fritid og rekreasjon. Viktige målpunkter: Prestelva barnehage, Lamarka skole, Blåfjell barnehage, Blåbyhallen og Skolekvartalet (med Sortlandshallen, Salland barneskole, SUS og VGS), Selens kirkegård og Selneselva. Trafikkmengde/ÅDT: Her er det nesten ingen biler og vegene har stort sett adskilt gangsykkel veg. Fartsgrense: 30 og 50 km/t Asfaltert gang-sykkelveg med overgang. Uavklart overgang til skolekvartalet (sommer 2013). Handlingsplan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk på Sortland 14

16 2.6 Rute 15: Naturruta Strekning (merket svart i kart) Strekningen går på store deler av skoleruta og turistruta. Omfatter i tillegg stier gjennom ubebygd område i fine naturområder langs Selneselva og Prestelva. Stikkord om ruta som beskrives Ruta følger de viktigste turstiene mellom Prestelva og Selneselva, og forbindes med lysløypetraseen i marka. Går gjennom naturområder, flere utkikkspunkt og oppfordrer til rekreasjon. Ruta går utenom bebyggelsen og passerer flere leirplasser/gapahuker. Store deler av ruta har belysning gjennom lysløypa. Ruta er ikke skiltet og det er ikke alltid intuitivt hvor ruta går. Lengde Ca. 9,3 km Standard Er en natursti/traktor veg der det kreves sykkel med brede dekk. Dagens situasjon Brukere: Hovedsakelig rekreasjon Viktige målpunkter: Lamarka skole, Blåfjell barnehage, Blåbyhallen, Skolekvartalet, grusbanen, skianlegg og Bymarka, Selnesstien, Skjellbakken og lysløypa. Trafikkmengde: ingen Fartsgrense: ingen Handlingsplan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk på Sortland 15

17 2.7 Rute 16: Turistruta Strekning (merket oransje i kart) Kirkåsveien og Vesterveien fra Vesterålsgata, forbi campingplassen til skibua. Heiveien forbi grusbanen til Vesterålsgata (merket oransje i kart). I tillegg Aspåsveien langs skytterhaugen (stiplet). Her er det to valgmuligheter tilbake til sentrum, via Heiveien eller via Aspåsveien. Opplevelse av strekning Ruta tilbyr flere flotte utkikkspunkt. Ruta er hovedatkomst fra sentrum til marka med flere flotte valgmuligheter. Den går også forbi grusbanen, Sortland Camping, utkikkspunkt ved Skytterhaugen og Skibua. Ruta er ikke skiltet. Ruta har 30 km sone hele veien og har fortau/eget sykkelfelt fra sentrum til Aspåsveien. Fra Aspåsveien til Skibua er det 50 km sone uten belysning, men får belysning igjen etter Lilleheia. Opplevelse av lokalruter tilknyttet strekningen: Vesterveien: Veldig fin med gang- og sykkelveg adskilt fra veg. I hovedsak oppleves vegen trygg å sykle på, men det er noen farlige utkjørsler og deler av løypa gir høy fart. Begge deler kan skape farlige situasjoner dersom en ikke er oppmerksom. Tverruta mellom Vesterålsgata og Vestmarka: Denne fungerer som en fin snarveg. Standard Varierende mellom grus og asfalt. Enkelte steder er det dårlig vedlikehold. Brukere: Denne ruta er hovedatkomsten til marka og mellom marka og sentrum. Det er veldig mange brukere og flest barn og unge. Ruta tilbyr transport mellom Sortland sentrum og boligfelt, Campingplass og skianlegg samt transport mellom skole og hjem. Viktige målpunkter: Sortland camping, skianlegg, grusbanen, Skytterhaugen, skolekvartal, Sortland sentrum, Skytterhaugen. Trafikkmengde/ÅDT: Det er stor trafikk i Kirkåsvegen og Vesterveien, men med gangsykkelveg oppleves det som trygt. Fartsgrense: 30 og 50 km/t Handlingsplan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk på Sortland 16

18 3 Sykkelparkering 3.1 Generelt Tilbudet til sykkelparkering ved viktige målpunkter i Sortland er i dag mange steder mangelfullt. I tillegg til at det flere steder er få eller ingen parkeringsplasser til sykler. Der det er stativ, er stativene ofte i dårlig forfatning. 3.2 Prinsipper for sykkelparkering Når det skal velges lokalisering og type sykkelstativ i Sortland, skal følgende prinsipper legges til grunn: Sykkelparkering skal etableres ved viktige målpunkter. Avstanden mellom parkering og målpunkt skal være maks 25 m. Parkeringen skal virke avvisende på tyver (f.eks. ha belysning). Parkeringen skal være funksjonell, solid og så vedlikeholdsfri som mulig. Parkeringen skal ha god estetisk utforming og være tilpasset stedlig utemøblering. Kapasiteten skal være tilstrekkelig. Sykkelramme og/eller forhjul bør kunne låses fast i stativet. Generelt bør det tilstrebes sykkelparkering med overbygg der sykler skal stå parkert en hel arbeidsdag eller lenger. I praksis innebærer dette at det bør være sykkelparkering med overbygg ved arbeidsplasser, kollektivknutepunkter og ved skoler. For korttidsparkering av sykler er det tilstrekkelig med sykkelstativ uten overbygg. Utforming av sykkelparkeringsplasser bør følge anbefalinger i Statens veivesens håndbok 017, Veg- og gateutforming. Handlingsplan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk på Sortland 17

19 3.3 Dagens situasjon på sykkelparkering i Sortland per høst Det er kartlagt tilsammen 341 plasser i sentrale Sortland. I sentrum er det totalt 75 plasser. Viktige målpunkt for sykkelparkering Antall plasser Sortland VGS: 55 Sortlandshallen: 0 Barneskolen: 25 Ungdomsskolen: 118 Avdeling psykisk helse: 14 Sortland kirke: 8 Sortland rådhus: 16 Storsenteret: 10 Skibsgården: 15 Bussterminalen: 10 Bowlingen: 0 Sortland senter: 0 Kulturskolen: 0 Galleriet/G-Sport/Stamina 10 Lamarktunet: 10 Blåbyhallen: 10 Ellers i sentrum: 40 Det prioriteres å legge til rette for god og sikker sykkelparkering ved rådhuset og ved skolene. Det bør etableres parkeringsanlegg under tak. For korttidsparkering av sykler er det tilstrekkelig med sykkelstativ uten overbygg. I tillegg innarbeides krav til sykkelparkering ved alle nye forretningsbygg og offentlige bygg i kommunens parkeringsregulativ og i bestemmelser til nye reguleringsplaner, inkl. sentrumsområdet i samarbeid med næringslivet, særlig korttidssykkelparkering. Tall hentet fra 2009)viser at sykkelparkering koster ca. 1000,- pr. sykkel og ca. 4000,- pr. sykkel for sykkelparkering under tak. Siden den gang er det kommet et utall av løsninger for sykkelparkering, men tallene kan likevel være retningsgivende. Utforming av sykkelparkeringsplasser bør følge anbefalinger i Statens veivesens håndbok 017, Veg- og gateutforming. 3.4 Parkeringsvedtekt krav til sykkelparkering Kommunens parkeringsvedtekt er bindende for behandling av saker etter plan- og bygningsloven og skal anvendes i bygge- og reguleringssaker ved nybygg, ombygging eller bruksendring. Det foreslås at kommunen vedtar revidert vedtekt der det kreves at det i arealplaner og i bygge- og delesaker skal avsettes areal til sykkelparkering på egen grunn i samsvar med de kravene som er stilt i vedtekten. Handlingsplan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk på Sortland 18

20 3.5 Tiltak Det prioriteres å legge til rette for nye sykkelparkeringer ved rådhuset, kulturfabrikken og ved skolene. Det bør etableres parkeringsanlegg under tak. Dette følges opp av kommunen som et viktig tiltak for å stimulere til økt sykkelbruk. I tillegg innarbeides krav til sykkelparkering ved alle nye forretningsbygg og offentlige bygg i kommunens parkeringsregulativ og i bestemmelser til nye reguleringsplaner, inkl. sentrumsområdet i samarbeid med næringslivet, særlig korttidssykkelparkering i Gågata. I tillegg skal det sendes et brev (vedlagt brosjyre eller informasjonsskriv om sykkelparkering) til alle eiere av dagligvarebutikker der de oppfordres til å etablere solide, trygge og pene sykkelparkeringsplasser for sine kunder og ansatte. Ansvar: Sortland kommune. 4 Drift og vedlikehold Av gjeldende standardkrav (2008/2009) for brøyting og snørydding av kommunale veier fremgår det at brøyting av skoleveier skal settes i gang ved 5 cm snødybde. Traséene skal være ferdig brøytet til kl mandag til fredag, kl på lørdag og kl på søndag. Den utløsende brøytestandarden for samleveier (bussveier, hovedveier) er 5 cm våt snø / 10 cm tørrsnø. For atkomstveier (boligveier) er det 8 cm våt snø / 15 cm tørr snø. De kommunale gang- og sykkelveiene er i all hovedsak definert som skoleveier, det vil si veier som skal brøytes ved 5 cm snødybde. Gang- og sykkelveiene feies om våren samtidig som kjøreveiene, alt etter hvor tidlig det er mulig å starte arbeidet. Hovedregelen er at det skal være ferdig feiet til 17. mai. Det er ingen faste rutiner for feiing utover sommeren, men det feies ved behov / etter melding. Vedlikehold av gang- og sykkelveiene gjennomføres etter samme standard som kjøreveiene. Vegetasjon fjernes ved behov / etter melding. Gang- og sykkelveier og fortau skal holdes fri for grus, jord, glasskår, avfall og lignende. Det foreslås at alle hovedrutene skal ha samme standard for vinterdrift som Statens vegvesen har for sine gang- og sykkelveier i dag. Traseene skal brøytes ved 3 cm snødybde i tidsrommet , og de skal være ferdig brøyta til kl Sykkelvegvisning - skilting 5.1 Generelt Skilting må være helhetlig og sees i sammenheng med andre skiltprosjekt i kommunen og i regionen (Vesterålen friluftsråd og reiseliv). Brukerne må få en helhetlig forståelse av rutene. Alle hovedruter skal skiltes. Der man ønsker å merke en lengre sammenhengende sykkelrute, skal i utgangspunktet de mørkerøde veivisningsskiltene for sykkel, skilt brukes. (Skiltene kan altså ikke erstatte de blå opplysningsskiltene 520 sykkelvei, 521 sykkelfelt eller 522, gang- og sykkelvei, de kommer i tillegg). Handlingsplan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk på Sortland 19

21 Figur 5-1. Skilt 751, 753, 755 og 757. Formålet med skilting av en sykkelrute er: å sikre at syklisten er langs sykkelruten på vei til målet å skape trygghet og bekreftelse underveis å gi korrekt anvisning i forhold til om sykkelruten er en del av et sykkelanlegg eller går i veibanen å bidra til å øke den positive opplevelsen det er å sykle å vise andre veifarende at veistrekningen er en sykkelrute å markedsføre sykkelruten og sykling som rekreasjon Før det kan skiltes, må den aktuelle ruta være av en viss lengde, og hele ruta må være trafikksikker og ha god fremkommelighet. Det må i tillegg innhentes en godkjenning fra skiltmyndigheten. 5.2 Annen skilting Underskilt til enveiskjøring som tillater to-veis sykling. 5.3 Nasjonal sykkelrute Nasjonal sykkelrute nr. 1 går fra Å til Andenes. Ruta er merket med sykkelruteskilt, skilt nr 753, 755 og Tiltak Skilte toveis sykling i enveisregulert gate i 2014, utarbeide skiltplan og sette opp skilt. Kostnader ca ,- som fordeles på Statens vegvesen og Sortland kommune. Handlingsplan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk på Sortland 20

22 6 Handlingsprogram 6.1 Prioritering av tiltak Generelt ligger følgende kriterier til grunn for prioritering av tiltak i handlingsprogrammet: Tiltaket vil føre til at flere velger sykkel fremfor bil. Tiltaket vil komme mange brukere til gode. Tiltaket vil bedre fremkommeligheten for syklister i lyskryss. Krysset /strekningen oppleves som farlig. Det skal vektlegges at ruta skal bli sammenhengende, trygg og forståelig. Det må presiseres at det er svært vanskelig å anslå kostnader før prosjektene er regulert. Kostnader avhenger av mange faktorer som en ikke har oversikt over før detaljplan foreligger, blant annet grunnforhold. Tallene er derfor kun veiledende. 6.2 Kommunale sykkelruter I handlingsprogrammet skal tiltak i rute 14, Skoleruta, ha første prioritet. Rute Sted Type tiltak Lengde Kostnad Merknad Rute 14 skoleruta, prioritet 1 Rute 14 skoleruta, prioritet 2 Rute 14 skoleruta, prioritet 3 Rute 14 skoleruta, prioritet 4 Rute 16 Sigerfjord Rute 16 Sigerfjord Rute 16 Sigerfjord Rute 11 Rute 15 Belysning i Sørmoveien og over gangbru. Sørmoveien og Skogsveien. Krysset Skogveien- Skolegata (skolekvartalet) Ca. 20 lyspunkt Viktig ferdselsvei Bytte ut grus med fast dekke, skilting Utbedring overgang, skilting 700 m 3-5 mill. Vegen må tilrettelegges før asfaltering. Sørmoveien bør prioriteres først Kryss Uoversiktlig Markveien Belysning 300 m Gang- sykkelveg ved Sigerfjord barnehage Regulering og grunnerverv 330 m 2,6 mill. 2 mill. Starte ved YX til Langbakken Skilte hele ruta Utarbeide skiltplan og sette opp skilt (10 skilt) Haltstranda og Steirostranda Belysning og skilting Overføring fra kommunal veg til fylkeskommunal veg 9,3 km Tallet er kun for skilting Handlingsplan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk på Sortland 21

23 Rute Sted Type tiltak Lengde Kostnad Merknad Rute 15 Kryss Vesterveien ved skibua Overgang må ha belysning Rute 16 Skilting av ruta Utarbeide skiltplan og sette opp skilt (10 skilt) Tabell 6-2. Tabellen viser prioriterte tiltak i perioden langs sykkelrutene kommunen har ansvar for. 6.3 Statlige og fylkeskommunale sykkelruter Rute Sted Type tiltak Lengde Kostnad Merknad Rute 13 Sigerfjord Krysset fra Strand til fergekai Lage trygg overgang Plankostnad for Svv Se Barnetråkk Flere ruter Sortlandsbrua Påhengt sykkelbane Under planlegging Rute 13 Reguleringsarbeid Sortland bru til YX Plankostnad for Svv Del av Hålogalandsprosjek tet Rute 13 Sigerfjord Bygging av sykkelveg fra Strand til YX 2,8 Plankostnad for Svv Rute 12 Jennestadosen Skilting av sykkelveg 200 m Rute 11 Belysning Ca. 2,5 km 1,6 mill. Mangler belysning Rute 11 Kringelen-Holmen Regulere området Plankostnad for Svv Mangler regulering Rute 12 Jennestad skole til krysset Bremnes/Holm Belysning Ca. 1 km Mangler gatelys Tabell 6-3. Tabellen viser prioriterte tiltak i perioden langs sykkelrutene Statens vegvesen og Nordland Fylkeskommune har ansvar for. *løpemeterpris for bygging av gang- og sykkelveg: ca. kr /- 40 % usikkerhet. Handlingsplan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk på Sortland 22