Sykkelveginspeksjoner

Transkript

1 Sykkelveginspeksjoner Mål og forventninger Særtrekk ved sykkelveginspeksjoner Teknologidagene Marit Espeland og Tore Kvaal, Statens vegvesen

2 Sykkelveginspeksjoner To-delt: Mål og forventninger v/marit Espeland, nasjonal sykkelkoordinator Vegdirektoratet Særtrekk ved sykkelveginspeksjoner v/tore Kvaal, Trafikkseksjonen Region midt

3 Sykling som transportform Noen betraktninger: Øker i omfang Flere sykler mer Målsetninger (NTP) om at flere skal sykle Fokus på byene (potensiale) Økende helsefokus i befolkningen Stort behov for bedre tilrettelegging og stort utvalg av typer tiltak

4 Hvorfor tilrettelegge for sykkeltrafikk? Sykkelen et transportmiddel! Stor helsegevinst Miljøvennlig Billig Fokus: Få flere til å sykle ved å gjøre det lett å velge sykkel.

5 NTP og Nasjonal sykkelstrategi Budskap Sats på sykkel Hovedmål 8% sykkelandel på landsbasis Delmål Fremme sykkel som transportform Sykkeltrafikken i byer og tettsteder er minst doblet Bedre framkommelighet og trafikksikkerhet for syklister 80 % av barn og unge går eller sykler til skolen Sykkelveginspeksjoner er en del av arbeidet med å gjøre det mer attraktivt og trygt å sykle!

6 Helseperspektivet innen transport Transport og tiltak i transportsektoren påvirker vår helse på mange områder På noen områder (blå) er forebyggende tiltak nødvendig. Andre områder (grønn) er helsefremmende, deriblant sykling. Rapport utarbeidet av Statens vegvesen Region øst; ?fast_title=Helse+og+transport.pdf

7 Sykkelveginspeksjoner 100% av statlig sykkelveger skal være inspisert og utbedret inne 2019 Foto: Marit Espeland Foto: Knut Opeide

8 Hvorfor inspisere sykkelruter? Ivareta helhet og sammenheng over lengre strekninger Litt andre «briller» enn øvrige TS-inspeksjoner: Se framkommelighet sikkerhet trygghet opplevelse i sammenheng Hovedfokus på strakstiltak Enkle tiltak kan ha stor betydning for syklende.

9 Hvem er målgruppene? Transportsyklist Hverdagssyklist Barn Sykkelturist Trenings-/konkurransesyklist

10 Hva kjennetegner ei sykkelrute? Lengre sammenhengende strekning hvor det ferdes mange syklister eller er et potensiale for stor sykkeltrafikk Ei sykkelrute kan veksle mellom flere ulike systemløsninger.. og ulike vegkategorier (eiere).

11 GS-veg Chr.Fredriksgt. Trondheim Sykkelveg med fortau, Fleslandv. Bergen Blandet trafikk, Håkon Jarlsgt. Trondheim Foto: Tore Kvaal Foto: Reidun M. Instanes Foto: Tore Kvaal Delt areal på fortau, Bakke bru Trondheim Fortau Risøy bru, Haugesund Foto: Tore Kvaal Nappstraumtunnelen, Lofoten. Nasjonal sykkelrute 1 Sykkelfelt og GS-veg, Ensjøvn. Oslo Foto: Marit Espeland Foto: Marit Espeland Foto: Marit Espeland

12 Sykling i tunnel eller på veg utenom? Trafikksikkerhet: I tunnelen I kryssingspunkt Omkjøringsveg: Kryss? Rasfarlig? Vedlikeholdes den? Åpen om vinteren? Vil den bli brukt? Sykkelturister Treningssyklister Hverdagssyklister Vi har vel tunneler. Sykling tillatt i nesten halvparten.

13 Sykkeltrafikk og tunnel viktig: Aktuelle skilt for strekning med sykkelforbud Men: Er vegvisningen logisk? Rett plassert mtp informasjon om eventuell omsykling?

14 Skilting av strekning med sykkelforbud Mulig ihht N300: Opplysningstavle Prinsipp: Som for trafikk generelt

15 Trafikksikkerhet og elggevir Overføringsverdi? Elggevir på trærne Sykler på tunnelveggen? Foto: Marit Espeland Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen Tiltak for å skjerpe trafikantens oppmerksomhet på Riksveg 3 Østerdalen. Vakre vegers pris 2017!

16 Håndbøker

17 Håndbok 249 Sykkelveginspeksjoner

18 Definisjoner Strakstiltak: Mindre tiltak som ikke krever grunnerverv eller formell planbehandling etter PBL Strakstiltakene deles inn i: Avvik: Mangel på oppfyllelse av vegnormalkrav, eller andre lovfestede krav Feil: Mangel på samsvar med tiltenkt bruk Merknad: Andre forhold som bør vurderes videre i planlegging, prosjektering og bygging.

19 Hva kjennetegner inspeksjon av sykkelruter? Prosedyre/formaliteter som TS-inspeksjon Metoden er utarbeidet for hovedsykkelvegnettet Kan også brukes for å kartlegge medvirkende faktorer rundt sykkelulykker Inspeksjon av sykkelruter krever andre briller enn TS-inspeksjoner for øvrig. Målet er å gjøre det trygt, sikkert og attraktivt å sykle. Inspeksjon av sykkelruter er ikke nødvendigvis TSinspeksjon av gang-/sykkelveger.

20 Hvem utfører en sykkelruteinspeksjon? Inspeksjonsgruppe settes sammen etter en avklaring mellom inspektør og prosjekteier Inspeksjonsgruppen bør inneholde: Godkjent revisor (leder) Sykkelinspektør (ekspert på V122) Bruker av sykkelvegnettet Utbygging/drift Kan være riktig å involvere: Spesialkunnskap innen skilt og oppmerking, drift og vedlikehold trafikant Kommune Politi

21 Forarbeid Mye av prosessen er likt TS-inspeksjoner Avtale og inspeksjonsgruppe Riktig team Åpningsmøte Presentere, bekrefte, opprette, omfang, oppdeling Forventningsavklaring Grunnlagsdata Kart Vegbilder («innebefaring» på forhånd) Ulykkesdata (Siste 4-8 år for gående og syklende) Trafikktall (alle reisemidler) Data om evt. planer/utbygginger som er på gang Drifts- og vedlikeholdsrutiner Se Metodeark A Håndbøker (N100, V122, V720), rundskriv og notater

22 Inspeksjon av sykkelrute - Befaring Hva skal gjøres? Registrere funn Beskrive problemet m/bilde Avvik, feil, merknad Foreslå løsning Ett Tess-ark per funn, evt type funn Ha spesielt fokus på: Systemskifter, kryss og avkjørsler Fart og sikt Unngå fortausykling

23 Inspeksjon av sykkelrute - Etterarbeid Standardisering av rapport Standardiserte vedlegg Excel-basert standardiserte skjemaer Av etterarbeidet skal det meste være gjort underveis i inspeksjonen

24 Etterarbeid - Rapport Innledning Bakgrunn for inspeksjonen Enkel beskrivelse av strekningen Inspektører og prosess Grunnlagsdokumenter Ulykkesanalyse Oppsummering av inspeksjonen Hva er funnet Hva endres Forventet ulykkesreduserende effekt Forventet bedre framkommelighet, trygghet og opplevelse Prosessen videre Vedlegg: T-ess arkene

25 Typiske funn Høye kanter Dårlig dekke Vegetasjon som vokser inn på sykkelvegen Manglende og feil skilting og oppmerking Utflytende kryssområder Er det kryss eller avkjørsel? Feil, eller dårlig markerte krysningspunkt (skilt, oppmerking, belysning) Dårlig sikt og høy fart

26

27 Eksempler på tiltak etter sykkelveginspeksjon

28 Eksempler forts

29 Eksempler forts

30 Eksempler forts

31 Inspeksjon av sykkelrute Gode råd Sykkelveginspeksjon foretas med sykkel! 3-4 på befaring er ideelt Flere kan gi grupperinger og mindre effektiv befaring. Utbygging og/eller drift MÅ være med på befaring Sykle hele ruta først (begge retninger) uten å stoppe og diskutere Gir helhetsinntrykk og reduserer faren for å henge seg opp i uvesentlige detaljer. Gjennomfør helst (i hvert fall deler av) befaringen i rushtida Da ser en hvordan adferden er, særlig ved vanskelige punkt. Observere - Bruke Vær særlig oppmerksom på kryss og systemskifter Det er her valgene tas, usikkerheten melder seg, konfliktene oppstår og de fleste alvorlige ulykkene skjer.

32 Evaluering av sykkelveginspeksjoner VISTA Utredning AS gjennomførte i 2010 Evaluering av sykkelveginspeksjoner. Statens vegvesen og kommuner har svart på spørsmål om: Gjennomføring av inspeksjoner og tiltak Omfanget av sykkelveginspeksjoner Vurdering av gjennomføring av tiltak Forslag til forbedringer

33 Evaluering av sykkelveginspeksjoner Status og utfordringer Metoden velegnet, og håndbok 249 gir god beskrivelse Burde vært gjennomført flere sykkelveginspeksjoner Tidkrevende arbeid For lavt prioritert Inspeksjonene i stor grad brukt iht håndbok 249 Metodeark A er lite brukt Både behov for å forenkle og utvide metoden.? Kun 35% av registrerte behov for tiltak er gjennomført Mangler planer Mangler økonomiske ressurser Mangler personell Lavt prioritert Uavklarte ansvarsforhold

34 Hvordan løser vi disse utfordringene? Forberedelsesfasen Oppskrift på avgrensning av strekning, tema m.m. Prosess vises for hele arbeidet inkl. oppfølging Forankring, ansvar og prosesser iht håndbok 151(R760) Styring av vegprosjekter «Oppskrift»» på dokument fra forberedelsesfasen Gjennomføring av inspeksjon og rapportering Beskrivelsen av foreslåtte tiltak utvides også til å omfatte inndeling etter anslått gjennomføringsprosess (drift, strakstiltak, planlegging osv.) Oppfølging av tiltak Det bør klargjøres rutiner for behandling av tiltakene ved Innsamling Vurdering/sortering Videresending

35 Sykkelveginspeksjoner - Framtid Trenger en revitalisering! Får gjort mer (lengre ruter) med tematisk gjennomgang Behov for bedre oversikt over rutene, og deres status (kvalitet) - NVDB Synliggjøre behovene og melde inn i NTP- og budsjettprosessene Fornyingsprosjektene gir også muligheter for bedre tilrettelegging for sykkel

36 Tiltak etter sykkelveginspeksjoner svarer på behovet for mer sammenhengende, attraktive og trafikksikre sykkelruter