Handlingsprogram

Transkript

1 Handlingsprogram Økonomiplan med årsbudsjett for 2015 Rådmannens forslag oktober 2014 Sammen om Porsgrunn

2 rådmannens forslag til vedtak Rådmannens forslag til vedtak 1. Handlingsprogrammet for vedtas med de tiltak og økonomiske rammeforutsetninger som fremgår av rådmannens forslag i handlingsprogramdokumentet. Økonomiplanen for vedtas med de netto rammebeløp for de 5 ulike rammeområdene som går fram av tabell 4.2 i kapittel 4 i plandokumentet. 2. Første året i økonomiplanen vedtas som kommunens årsbudsjett for 2015 med en samlet ramme til fordeling drift på 1.768,4 mnok (jf. tab. 4.1 i kapittel 4) og en brutto utgiftsramme på 379,5 mnok for investeringsbudsjettet (jf. linje 5 i tab. 4.4 i kapittel 4). 3. Rammen for investeringer i anleggsmidler (investeringsrammen) for 2015 fastsettes til 328 mnok (jfr. linje 1 i tab. 4.4 i kapittel 4), og fordelt på enkeltprosjekter i samsvar med spesifikasjonen presentert i kapittel 6 i plandokumentet. Bystyret godkjenner låneopptak til finansiering av investeringsprosjektene med 234,8 mnok. Avdragstiden fastsettes til opp mot den maksimale av hva forskriftsverket fastsetter. Bystyret vedtar at det i tillegg tas opp 35 mnok i startlån i Husbanken. 4. Skatt på inntekt og formue for forskuddspliktige skattytere skrives ut på grunnlag av lovens maksimum for inntektsåret Marginavsetningen for 2015 fastsettes til 8 % av forskuddsbetalt skatt. 5. I 2015 blir skatt på eiendommer (alminnelig eiendomsskatt) skrevet ut med 5,6 0 / 00 av takstgrunnlaget. Eiendomsskatt på kraftverk og øvrige verker og bruk skrives også ut med 5,6 0 / 00 av takstgrunnlaget. 6. Bystyret fastsetter satser for gebyrene, avgifter og egenbetalinger slik de framgår av vedlegg 1 i plandokumentet. Generelt gjelder at endringene har effekt fra årsskiftet 2014/2015 dersom ikke annet er spesielt angitt. 7. Bystyret godkjenner en trekkrettighet for kassakreditt på inntil 60 MNOK. 8. Det foreslås at en eventuell nettoøkning i kommunens frie inntekter etter Stortingets endelige vedtak i Statsbudsjettet senere i høst benyttes til styrking av generelt disposisjonsfond. 3

3 innhold Innhold 1. Rådmannens innledning Økonomiske utfordringer og mål KOMMUNENS ØKONOMISKE HOVEDUTFORDRING OG - MÅL ØKONOMISKE MÅL FOR OMSTILLING OG EFFEKTIVISERING Andre forutsetninger og økonomiske rammer HOVEDPUNKTER FRA FORSLAGET TIL STATSBUDSJETT FOR ØREMERKEDE TILSKUDD ANDRE FORUTSETNINGER OG ENKELTHETER SOM ER LAGT TIL GRUNN Hovedtall drift og investering DRIFTSBUDSJETTET RAMMEOMRÅDENE INVESTERINGSBUDSJETTET OPPSUMMERING I FORHOLD TIL VÅR ØKONOMISKE STRATEGI Rammeområder FORMANNSKAPET BARN, UNGE OG KULTUR HELSE OG OMSORG PLAN OG KOMMUNALTEKNIKK KIRKE OG TROSSAMFUNN Samlet investeringsoversikt Vedlegg 1 - Gebyrer Vedlegg 2 Økonomiske rammer for virksomhetene

4 rådmannens innledning 1. Rådmannens innledning Hovedpunkter i samfunnsoppdraget Kjernen i det samfunnsoppdraget en kommune forutsettes å levere er tjenester som sikrer gode oppvekstvilkår for barn og unge, som bidrar til at innbyggerne opplever en trygg alderdom og som sikrer at befolkningen i sin alminnelighet og de som har større utfordringer i livet enn gjennomsnittet opplever god tilrettelegging og gode velferdstjenester. Kommunen forutsettes å bidra til at barn og unge, bl.a. gjennom det tilbud som gis i barnehage og skole, skal gis et godt grunnlag for å kunne fungere i samfunnet. Av de målinger som gjennomføres ser vi at Porsgrunn ligger blant de fremste i vår region når det gjelder kvalitet i barnehage og skole. Sammenlignet med landet som helhet ligger Porsgrunn omtrent på landsgjennomsnittet. Det har vært fremgang for Porsgrunn på de fleste av de kvalitative indikatorene i slike målinger i de senere år. Kommunen har ambisjoner om fortsatt forbedring av arbeidet på dette området. Utfordringen er å få dette til innenfor de økonomiske rammebetingelser som kommunen må forholde seg til. På helse-, omsorgs- og velferdsområdet er utfordringene og ambisjonene mangfoldige og sammensatte. Et fremtredende trekk ved utviklingen er en sterkere satsing på helsefremmende tiltak og forebygging. Den demografiske utviklingen i landet og ikke minst i Porsgrunn tilsier at det må gjøres betydelig endringer i måten helse,- omsorgs- og velferdstilbudet i kommunene innrettes på. Et eksempel på dette er det som inkluderes i uttrykket «hverdagsrehabilitering». I dette ligger at det bør satses tungt på trening i eget hjem for en avgrenset periode, for derigjennom både å øke brukerens mestringsfølelse og bidra til å redusere varige og omfattende tjenestebehov. Innovative løsninger, herunder velferdsteknologi, peker seg også ut som et satsingsområde. Kommuneplanens samfunnsdel peker på den svake befolkningsveksten i Porsgrunn og Grenland. Så langt i 2014 ser utviklingen ut til å gå i noe mer positiv retning. Befolkningsveksten har stor betydning også for utviklingen i kommuneøkonomien. I handlingsprogrammet er det tatt utgangspunkt i de mål og ambisjoner som fremgår av kommuneplanens samfunnsdel. Således er det i handlingsprogrammet lagt opp til en noe høyere befolkningsvekst enn den vi har opplevd i Porsgrunn i de senere år. Store nasjonale infrastrukturprosjekter vil sette sitt preg både på samfunnsutviklingen og på kommunens ressursbruk i de nærmeste årene. De mest omfattende av disse er fremføring av ny firefelts motorvei over Eidangerhalvøya og videreføring av jernbanen til Skien og sørover herunder ikke minst utviklingen av stasjonsområdet i Porsgrunn. Også fremføringen av ny fylkesvei 32 langs Lilleelva og utviklingen av nye næringsområder (eksempelvis i Langangen), vil forhåpentligvis være positive drivere for samfunns-utviklingen i Porsgrunn. Økonomi Porsgrunn er i nasjonal sammenheng en lavinntektskommune, med litt under 90% av gjennomsnittlig inntektsnivå sammenlignet med alle landets kommuner. Porsgrunn er allikevel den kommunen i Telemark med nest høyst gjennomsnittlig inntekt pr. innbygger. Befolkningens alderssammensetning har også betydning. Porsgrunn har en svak (tilnærmet ingen) vekst i aldersgruppen 0-15 år og en forholdsvis sterk vekst i andelen eldre. Disse forholdene påvirker kommuneøkonomiens store inntektsposter; skatt og rammetilskudd. Demografien har selvsagt også betydning for tjenesteproduksjonen, og dermed også for kommunens ressursbruk. De siste år har Porsgrunn kommune - med unntak for to år hatt store finansinntekter. Dette skyldes at kommunen har hatt og har en stor likvid formue som er plassert i instrumenter som har gitt god avkastning. I tillegg har kommunen nytt godt av store utbytter tilknyttet sin eierandel i Skagerak Energi AS. Typisk utbytte herfra har variert mellom 40 og 85 millioner kroner pr. år. Det sistnevnte inntektselementet er nå for alle praktisk formål borte i alle fall til år Både avkastningen av plasseringene og utbyttet fra energiselskapet har stort sett i sin helhet gått med til å finansiere drift eller investeringer i mange år. Når konservativt anslått 40 millioner i inntekt i form av utbytte nå er borte på tilnærmet varig basis og det i tillegg heller ikke lenger er anledning til å føre mva-refusjon på investeringer som driftsinntekt (utgjorde ca. 40 millioner kroner i 2013), innebærer det i alle fall et inntektsbortfall på 80 millioner kr. på årsbasis sammenlignet med tidligere år. Noe av dette (henimot halvparten) er hentet inn gjennom det kontinuerlige forbedringsarbeid knyttet til driften, men det gjenstår altså et gap på 40 millioner kroner som må lukkes. Kostnadsreduksjoner i form av forbedringsarbeid forutsettes å fortsette på samme nivå som nå i et par år, med noe avtrapping mot slutten av perioden. I tillegg foreslås det å øke eiendomsskatten fra

5 rådmannens innledning Disse tiltakene vil medføre at driften vil gå i balanse fra et stykke ut i 2016, for deretter å bidra til et overskudd i de påfølgende år. Det siste er særlig nødvendig for å kunne tilrå bystyret å opprettholde de investeringsambisjoner som er vedtatt. Underskuddene i 2014 og 2015 foreslås saldert ved bruk av fondsmidler. Skulle man mot formodning ikke lykkes med de tiltak som er beskrevet ovenfor, vil tilgjengelige salderingsmuligheter (fonds) være brukt opp senest medio Det investeringsprogrammet som fremgår av forslaget reflekterer i hovedsak de prosjekter bystyret allerede har vedtatt. De største prosjektene er nye sykehjem på Mule og Vestsiden, nytt oppvekstsenter i Brevik og ny svømmehall på Kjølnes. Bystyret har vedtatt at netto lånegjeld pr. innbygger ikke skal overstige dagens nivå ved utløpet av planperioden. Dette kombinert med den generelle tilstand i Porsgrunn kommunes økonomi tilsier at det ikke kan åpnes opp for nye investeringsprosjekter i planperioden. Interkommunalt samarbeid Porsgrunn kommune deltar i en rekke (mer enn 30) samarbeidskonstellasjoner med andre kommuner. Svært mange av disse er en konsekvens av Grenlandssamarbeidet, men det er også samarbeid om administrative funksjoner og tjenesteproduksjon med en eller flere enkeltkommuner. I løpet av 2014 er det etablert samarbeid om kemnerfunksjonen med Skien kommune. Her er Skien vertskommune. Så langt ser det ut til at dette samarbeidet overoppfyller de gevinster man så for seg i økonomisk henseende. Mye viktigere er det nok at samarbeidet har bærekraft inn mot den prosess regjeringen har annonsert for statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen. Kemneren i Grenland er faglig robust, skatteetatens innfordringsmål mer enn oppfylles, og Kemneren i Grenland er et av landets 10 største kemnerkontorer. Dette burde borge for at det er gode argumenter for at kemneren i Grenland burde kunne være en naturlig basis for en kemner som kan omfatte langt flere kommuner, dersom Stortinget fatter vedtak om strukturelle endringer i kemnerfunksjonen i Norge. Det regionale statistikk- og analysekontoret med Porsgrunn som vertskommune, er også etablert i inneværende år og blir aktivt brukt av de 6 deltakerkommunene. Innenfor rammen av Grenlandssamarbeidet er det besluttet å gjennomføre en evaluering tilknyttet regjeringens ambisjon om å gjennomføre en kommunereform. Utredningsarbeidet forutsettes å foregå gjennom hele 2015, hvoretter kommunen skal beslutte om den skal inngå i en ny struktur, og i så fall hvilken. Det må forventes at uansett hvilke valg bystyret måtte ta dette vil være en prosess av stor strategisk betydning i åra framover. Prosessen vil åpenbart kreve mye oppmerksomhet både fra administrativ og politisk ledelse i kommunen. Organisasjon Med virkning fra vil det bli foretatt justeringer av kommunens administrative organisasjon slik at den blir bedre tilpasset den politiske struktur i kommunen. Dette bør gi grunnlag for bedre samhandling og mer effektiv tjenesteproduksjon. Det er et godt etablert samarbeidsklima på tvers av virksomheter og tjenesteområder i Porsgrunn. Det arbeides kontinuerlig med å forbedre dette. I dette arbeidet er vi avhengig av medarbeidere på alle nivåer, og ikke minst vår evne til å opprettholde det gode samarbeidet med de ansattes organisasjoner. Porsgrunn 31. oktober 2014 Per Wold (sign.) Rådmann 6

6 økonomiske utfordringer og mål 2. Økonomiske utfordringer og mål 2.1 Kommunens økonomiske hovedutfordring og - mål. Sammenlignet med kommuner det er naturlig å sammenligne seg med, har Porsgrunn et gjennomgående høyt nivå på sine tjenester til kommunens innbyggere. Dette fremgår av nøkkeltallene på de ulike tjenesteområdene i kapitel 5 nedenfor. En konsekvens av dette er at Porsgrunn kommune også har et høyt utgiftsnivå, både i forhold til andre kommuner og i forhold til nivået på våre løpende inntekter. Som rådmannen redegjør for i sin innledning ovenfor har vi på den annen side hatt forholdsvis høye finansinntekter i form av utbytte fra Skagerak Energi samt avkastning på finansplasseringer. Det er disse inntektene som har gjort det mulig å ha det relativt høye tjenesteog utgiftsnivået. Men vi er nå inne i en fase med høye investeringer med både høyere lånegjeld (med tilhørende økte finansutgifter) og bruk av egne fond. Dette gir over tid et svekket finansresultat. Det er også utvilsomt slik at de årlige utbyttene fra Skagerak Energi vil være betydelige lavere fremover enn det nivået vi har hatt i en årrekke. Den økonomiske utfordringen vi står overfor består derfor i at vi de nærmeste årene må sørge for at våre løpende utgifter øker mindre enn våre løpende inntekter, noe som innebærer av brutto driftsresultat må forbedres. Diagram 1: Resultatutvikling Nto driftsresultat Korr bto drift Nto finans Bystyret vedtok i juni i 2014 følgende mål og retningslinjer for å håndtere denne utfordringen: Brutto driftsresultat skal gradvis forbedres Vi skal ha et resultatnivå tilstrekkelig til å skape rom for: Økte finansutgifter og reduserte finansinntekter som følger av planlagte investeringer Netto driftsresultat på 3 % Netto driftsresultat på 3 % av brutto driftsinntekt i løpet av perioden. Skal gi rom for å håndtere uforutsette avvik uten å måtte kutte i driften Økt netto driftsresultat gir økt egenkapital til finansiering av investeringer Investeringsnivået begrenses til det som lar seg realisere uten økt netto lånegjeld pr. innbygger og/eller økt av bruk av fonds. Investeringsnivået begrenses for å unngå at det må foretas ytterligere kutt i driften for å finansiere økte netto finansutgifter. Realisering av disse målene i løpet av de kommende fire årene, vil gi en mer robust og sunn økonomisk situasjon for Porsgrunn kommune. Diagrammet ovenfor illustrerer bakgrunnen for disse målene. Her vises noen hovedtrekk ved den økonomiske utviklingen i Porsgrunn kommune for perioden Brutto driftsresultat er her korrigert for avskrivninger og mva. kompensasjon fra investeringer før Dette gir et mer rendyrket 7

7 økonomiske utfordringer og mål resultatbegrep knyttet til det som er våre løpende driftsinntekter og -utgifter. Diagrammet viser at i perioden ble korrigert brutto driftsresultat svekket, mens det ble en klar forbedring fra 2012 til Det ser også ut til at det vil bli en resultatforbedring i Mye av forbedringen som lå i opprinnelig budsjett i 2014, har blitt redusert som følge av avvik innenfor bl.a. NAV og Barnevern samt eiendomsskatt med til sammen over 20 mnok. Forbedring i brutto driftsresultat, som i 2013 og 2014 hadde vi ikke hatt siden I disse to årene bidro dermed innsparingstiltakene, i form av forbedringsmål og KOSTRA-mål, til resultatforbedring og gikk ikke bare til å dekke nye tiltak og økte utgifter. Med det budsjettopplegget som foreslås for , blir det lagt opp til at en kontinuerlig forbedring av driftsbalansen i perioden. Denne utviklingen blir mulig ved å begrense omfanget av nye tiltak og reelt økte utgifter. Det forutsettes at ordningen med forbedringsmål og KOSTRA-mål videreføres, om enn på et lavere nivå - særlig de to siste årene. En avgjørende forutsetning gjelder økt eiendomsskatt de neste fire årene. Det er forutsatt en årlig realvekst i skatt og rammetilskudd på det nivået som kan påregnes. Svingningene i netto finansresultat de foregående årene, skyldes primært variasjonene i utbytte fra Skagerak Energi og i avkastningen på våre plasseringer av fondsmidler. Finansutgiftene har variert mye mindre, og da som følge av endring i rentenivå og sum lånegjeld. Utviklingen i netto finans for er basert på det vi anser som et realistisk langsiktig nivå på avkastning og utbytte og for øvrig at rentenivået vil bli svakt økende. I sum vil netto finansutgift innebære en økt utgift de nærmeste årene. Lånegjelden er økende og dermed vil rente og avdragsutgiftene øke, mens finansinntektene vil gå svakt ned som følge av vedtatt bruk av fondsmidler til finansiering av investeringer. De relativt store svingningene i netto finans medfører at netto driftsresultat over tid varierer mer enn brutto driftsresultat. Økonomenes råd med hensyn til fornuftig resultatnivå for en kommune, er et netto driftsresultat på 3 % av sum driftsinntekt. For Porsgrunn kommune kan det hevdes at vi kan klare oss med et lavere resultat siden vi har mer disposisjonsfond enn de fleste andre kommuner og som dermed kan benyttes ved uforutsette avvik. Dette er avvik som uten disposisjonsfond ville gitt regnskapsmessig underskudd. På den andre siden kan det hevdes at vårt planlagte relativt høye investeringsnivå tilsier at det er fornuftig og nødvendig med solid overskudd på driften som benyttes til finansiering av investeringene, og slik begrense veksten i lånegjelden. 2.2 Økonomiske mål for omstilling og effektivisering. Bystyret har årlig vedtatt tallfestede krav til omstilling og effektivisering ved behandling av handlingsprogrammene gjennom flere år. Dette er ikke noe unikt for Porsgrunn kommune og det er i tråd med forventninger fra statens side. Våre erfaringer er at slike mål både er et nødvendig og fungerende virkemiddel for bidra til effektiv ressursutnyttelse og nødvendig omstilling i den kommunale organisasjonen. En viktig forutsetning i det budsjettopplegget som foreslås for de neste fire årene er forbedringsmål i 2015 og 2016 på 1,3 % hvert av disse årene, redusert til 1 % i 2017 og 0,5% i Siden 2012 har vi hatt egne innsparingsmål, kalt KOSTRA-mål, knyttet til områder der Porsgrunn har hatt høyere utgifter sammenlignet med andre kommuner. Det ble i 2011 vedtatt en ambisjon om å redusere dette avviket med 10 mnok pr år t.o.m Tjenesteområdene som det har vært særskilt fokus på er barnehage, rusomsorg/ hjemmetjenester til yngre brukere, skole, skolefritidsordning og kommunale boliger. I tråd med forutsetningen i HP ligger det inne en opptrapping med 10 mnok i 2015 på skole, Sfo og barnehage og i tillegg er det i 2015 et ikke-fordelt innsparingskrav på 5.4 mnok fra 2014 som tas med videre til Det vil som vanlig bli lagt frem sak for utvalgene og formannskapet i januar for fastsetting av budsjettrammer inkludert fordeling av forbedringsmål. Rådmannen tar sikte på, forut for/i denne saken, å vurdere mulig alternativ til slik lik fordeling av forbedringsmål. Vi ser også at det kan være behov for å vurdere tiltak for å bistå virksomheter med realisering av sine mål. 8

8 økonomiske utfordringer og mål Tabell 2.1: Samlet oversikt over KOSTRA- og forbedringsmål Tall i mnok Forbedringsmål 23,3 46,5 61,0 70,1 KOSTRA-mål: Barn og unge inkl videreført 1,3 mnok fra ,3 11,3 11,3 11,3 Ikke-fordelt mål videreført fra ,4 5,4 5,4 5,4 Sum 40,0 63,2 77,7 86,8 Korrigert for at 6,7 mnok av KOSTRA-målet gjelder videreføring fra 2014, bidrar disse målene med tilsammen 33,3 mnok til resultatforbedringen i Uten disse virkemidlene ville Porsgrunn kommune stått overfor en krevende øvelse for å oppnå en økonomisk forsvarlig budsjettbalanse i perioden. 9

9 forutsetninger og økonomiske rammer 3. Andre forutsetninger og økonomiske rammer 3.1 Hovedpunkter fra forslaget til statsbudsjett for 2015 Rådmannens forslag til HP er basert på forutsetningene i regjeringens forslag til statsbudsjett for Høyre/Frp-regjeringen er en mindretallsregjering slik at det er større muligheter for endringer i statsbudsjettet som følge av behandlingen i Stortinget, enn det som var situasjonen de foregående åtte årene. Det foreliggende kommuneopplegget er i tråd med signalene i kommuneproposisjonen så det er ikke grunn til å forvente vesentlige endringer. Inntektsrammene for kommunesektoren for 2015 er som forventet. Inntektsveksten fra 2014 til 2015 kommer i hovedsak som vekst i sum skatt og rammetilskudd, også benevnt som kommunenes frie inntekter. Tabellen nedenfor viser anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2014 og Inntektene i 2014 er anslag på regnskap korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene. Det betyr at nedjusteringen av skatteanslaget i 2014 er medregnet. Tabell 3.1: Kommunenes frie inntekter Tall i mnok % endring Skatter i alt ,6 Herav skatt på inntekt og formue ,7 Rammetilskudd ,1 Sum frie inntekter ,8 Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter anslås til 4,8 pst. i 2015, regnet fra anslag på regnskap for Med anslått prisvekst i kommunesektoren i 2015 på 3,0 pst. tilsvarer det en realvekst på 1,8 pst. Dette utgjør om lag 4,6 mrd. kroner. Realveksten skal dekke økte utgifter knyttet til demografiendringer - ikke minst befolkningsveksten som på landsbasis er på 1,3 %. I tillegg er det også forutsatt at forventet vekst i kommunenes pensjonskostnader må dekkes av veksten i frie inntekter. Ifølge Telemarksforskning er beregnet realvekst i frie inntekter for Porsgrunn på 1,2 %. Det er da korrigert for alle endringer slik at det er sammenlignbare størrelser. 1,2 % innebærer en realvekst i frie inntekter fra 2014 til 2015 på 20 mnok. Gitt at alle våre utgifter og øvrige inntekter økte tilsvarende deflatoren på 3 %, ville 20 mnok være det vi hadde til disposisjon til å fange opp konsekvensene av demografiendringer, for eksempel nye sykehjemsplasser eller mer hjemmetjenester til flere eldre, og til finansiering av økte pensjonsutgifter. Men det er også det vi har til disposisjon for å finansiere øvrige nye drifts- og investeringstiltak eller å dekke inn sterkt økte utgifter eller reduserte inntekter, uten å svekke budsjettbalansen. Det kan nevnes at sum økning, utover det som kompenseres med deflatoren av våre pensjonskostnader og netto finansutgifter alene vil være omlag 25 mnok. I 2015 vil det som tidligere år bli gjort en del justeringer i rammetilskuddet som følge av endringer i oppgavefordelingen mellom stat og kommune og innlemminger av øremerkede tilskudd mv. En tallmessig meget betydelig endring er at medfinansieringen av sykehusene opphører. For Porsgrunn er dette et beløp på omlag 42 mnok, som gir seg utslag i redusert rammetilskudd, men også tilsvarende redusert utgift Når det gjelder endringer i rammetilskuddet som følge av statlige føringer med betydning for kommunens utgifter og inntekter kan følgende nevnes: Barnehage I 2015 er det flere korreksjoner knyttet til barnehage: Økning i maksimalprisen i barnehager i 2014 fri kr pr mnd til kr Helårseffekt i 2015 av den økte likeverdig behandling av kommunale og ikkekommunale barnehager frå 96 til 98 % f.o.m. august Helårseffekt i 2015 av økt kontantstøtte f.o.m. august 2014 i form av redusert etterspørsel etter barnehageplasser og dermed reduserte utgifter Innføring av inntektsgradert egenbetaling f.om. august

10 forutsetninger og økonomiske rammer Den økonomiske effekten av disse endringene er forventet å bli en redusert netto utgift for kommunene, derfor blir rammetilskuddet redusert. Samhandlingsreformen Ordningen med kommunal medfinansiering av sykehusene foreslås avviklet ved utgangen av På bakgrunn av det blir rammetilskuddet redusert med til sammen 5.7 mrd kroner og Porsgrunns andel av det er 42 mnok. Ordningen med at kommunene blir fakturert av helseforetakene for utskrivningsklare pasienter blir opprettholdt. Etter hvert som «øyeblikkelig hjelp»-tilbudet trappes opp, innebærer det en avlastning av kommunenes medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. For at kommunene ikke skal dobbeltfinansieres, trekkes det i 2014 ut 86 mill. kr av rammetilskuddet. Rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Stortinget har tidligere i år etablert en lovfestet rett til brukerstyrt personlig assistanse for personer under 67 år som har langvarig og stort behov for hjelp. Retten innføres fra og det er lagt inn 300 mnok i rammetilskuddet for å finansiere den økte utgiften dette vil medføre. Skolehelsetjeneste/helsestasjon Det er lagt inn i rammetilskuddet en økning på 200 mnok begrunnet i behovet for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten (og jordmortjenesten) i kommunene. Tjenester vedr rus og psykiske lidelser. Det er også lagt inn en økning i rammetilskuddet på 200 mnok begrunnet i behov for styrking av kommunale tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser. Diverse korreksjoner i rammetilskuddet I tabellen nedenfor følger en summarisk oversikt over endringer som i hovedsak er satt i verk i løpet av 2014 og hvor det da blir en justering for helårseffekt f.o.m Tallene i tabellen er tall på landsbasis i mnok: Valgfag ungdomstrinnet 10.trinn - helårsvirkning Reversering av Kulturskoletilbud i skole/sfo - helårsvirkning Reversering av ordningen med gratis frukt og grønt - helårsvirkning Red. egenandel for pers. på dobbeltrom i sykehjem - helårsvirkning. Styrket tilsyn med barn i fosterhjem - helårsvirkning Økt egenandel i statlige barnevernsinstitusjoner - helårsvirkning Adopsjon, flytting av utredningsansvar fra kommunene til Bufetat Endring av ansvar for produksjon og utsendelse av valgkort 3.2 Øremerkede tilskudd. Her nevnes noen endringer som gjelder øremerkede tilskudd Investeringstilskudd til kommunene til heldøgns omsorgsplasser Tilskuddsordningen innebærer 50 % tilskudd til anleggskostnad pr plass. Maksimal tilskuddsberettiget anleggskostnad pr plass foreslås økt fra mnok til mnok. Dette er en endring som kan antas å få betydning for finansiering av våre planlagte sykehjemsinvesteringer Ressurskrevende tjenester Regjeringen foreslår en innstramming i ordningen. Innslagspunktet for beregning av tilskudd økes med til kr. Økningen er kr utover hva en ordinær regulering med lønnsveksten ville utgjort. Isolert sett innebærer dette grepet at statens utgifter reduseres med 220 mill. kroner. Effekten av dette, for Porsgrunn, er knapt 2 mnok. Kompensasjonsgraden holdes uendre på 80% Mer kunnskap i skole og barnehage Økning i øremerkede midler på 144 mill. kroner til styrket satsing på videreutdanning for lærere. Styrkingen skal gi rom for en økning på nye studieplasser til videreutdanning Bevilgningene til kompetanseheving for barnehageansatte økes med om lag 60 mnok Øyeblikkelig hjelp døgntilbud Tilbudet skal bygges videre ut i 2015, og totalt vil her gis et tilskudd på vel 300 mnok. Rammetilskuddet reduseres med 89 mnok for å unngå dobbeltfinansiering ved oppbygging av tilbudet om øyeblikkelig hjelp. 3.3 Andre forutsetninger og enkeltheter som er lagt til grunn Lønns- og prisvekst. For 2015 er det i tråd med forutsetningene i forslaget til statsbudsjett lagt til grunn en samlet lønns- og prisvekst (kommunal deflator) på 3 %. Den er da sammensatt av forventet lønnsvekst på 3,3 % og prisvekst på 2,5 %. 11

11 forutsetninger og økonomiske rammer Pensjon. I samsvar med den informasjonen vi har mottatt fra henholdsvis KLP og Statens Pensjonskasse er det budsjettert med en reell økning i våre pensjonsutgifter f.o.m i størrelsesorden 8 mnok. Realvekst i frie inntekter på 0,75 % per år (f.o.m. 2016) Som i tidligere handlingsprogram, er det lagt til grunn en årlig realvekst i de frie inntektene også for år 2-4 i planperioden. Veksten er lagt inn med lik relativ fordeling mellom skatt og rammetilskudd. Det er lagt til grunn en realvekst noe under det som forventes på landsbasis begrunnet med at vi forventer en tilsvarende lavere befolkningsvekst i disse årene. Utbytte fra Skagerak Energi. Etter det vi nå vet om strømpris og Skagerak Energis økonomiske situasjoner og planer fremover har vi funnet det riktig å legge til grunn et årlig utbyttenivå 10 mnok. Det er sannsynligvis først etter 6 8 år at det kan forventes vesentlig høyere utbytte enn dette. Renteforutsetninger - lån og avkastning. Renteutgiftene budsjetteres med utgangspunkt i de avtaler vedr. rentebinding som er inngått og for øvrig ut fra en forventing om et nivå på vår løpende gjennomsnittlige rente på 2,7 % i 2015 stigende til 3,5 % i fireårs perioden. Når det gjelder forventet årlig avkastning på våre plasserte midler, så legges det til grunn et nivå tilsvarende 1 % over forventet løpende lånerente. Det innebærer et avkastningsnivå på 4 % i 2015 økende til 4,5 % i 2018 I samsvar med kommunens finansreglement budsjetteres det med prisjustering av den såkalte lange porteføljen med en avsetning på 10 mnok pr. år delvis f.o.m Driftsbudsjettet salderes med høyere avsetninger enn normalt i 2017 og 2018 for å kompensere for manglende avsetninger i årene Eiendomsskatt. For 2015 er eiendomsskatten budsjettert med 112 mnok, noe som betinger en økning av skattesatsen fra 3,6 til 5,6 promille av takstgrunnlaget. For de påfølgende 3 årene er det forutsatt en årlig økning i sum eiendomsskatt tilsvarende 10 %. 12

12 hovedtall drift og investering 4. Hovedtall drift og investering 4.1 Driftsbudsjettet De forutsetningene som er omtalt foran ligger til grunn for våre beregninger og anslag av inntekter og utgifter for årene I tabellen nedenfor (budsjettskjema 1A) vises det hvilke inntektsrammer i form av skatt, samt ikke øremerkede statstilskudd mv. som er lagt til grunn. Det som er disponibelt for finansiering av rammeområdene fremkommer da på siste linje i tabellen. Tabell 4.1: Midler til fordeling drift (Budsjettskjema 1A) Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan Tall i mnok Skatt på inntekt og formue -791,1-795,7-832,3-836,7-841,4-846,7 Ordinært rammetilskudd -791,3-833,0-820,2-823,8-830,7-837,6 Skatt på eiendom -76,8-72,0-112,0-123,0-135,0-149,0 Andre generelle statstilskudd -88,2-52,5-48,9-49,7-48,0-46,7 SUM FRIE DISPONIBLE INNTEKTER , , , , , ,0 Renteinntekter og utbytte -92,8-79,8-63,9-60,5-59,6-58,7 Rente- og andre finansutgifter 57,3 53,0 55,5 55,5 56,5 56,0 Avdrag på lån 62,9 66,0 68,5 71,5 74,0 76,5 NETTO FINANSINNT/-UTG (-/+) 27,5 39,2 60,1 66,5 70,9 73,8 Til ubundne avsetninger 17, ,7 10,8 19,2 Til bundne avsetninger 0,0-44, Bruk tidl års mindreforbruk -12, Bruk av ubundne avsetninger -40,4-44,0-15, NETTO AVSETNINGER -35,9-44,0-15,1 2,7 10,8 19,2 Overført til inv.regnskapet 31, ,0 40,0 60,0 TIL DISP. FOR RAMMEOMRÅDENE , , , , , ,9 Note 1) Andre generelle statstilskudd - gjelder følgende inntekter.. Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan Mva -komp. fra investering -39, Mva -komp. - foretak og kirke -0,9-0,7-0,7-0,7-0,7-0,7 Integreringstilskudd -29,7-33, ,3-36,1-35,3 Andre ikke-fordelte utgifter/inntekter -5,7-6,1-1,5-1,5-1,5-1,5 Rentekompensasjon -12,6-12,7-10,7-10,2-9,7-9,2 Sum -88,2-52,5-48,9-49, ,7 Note 2) Renteinntekter og utbytte spesifisert. Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan Tall i mnok Utbytte Skagerak Energi -28,0-25,0-10,0-10,0-10,0-10,0 Utbytte mv. Porsgrunn Utvikling -2,5-2,5-3,0-3,5-4,5 Avkastning Finansforvaltningen 1) -59,5-46,3-45,4-41,7-39,9-37,7 Renteinntekter startlån -2,8-3,5-3,5-3,8-4,2-4,5 Øvrige renteinntekter -2,5-2,5-2,5-2,0-2,0-2,0 Sum -92,8-79,8-63,9-60,5-59,6-58,7 1) Beregningsgrunnlaget for er en sum til forvaltning pr. d.d. på til sammen 990 MNOK som vil bli redusert som følge av planlagt bruk av fonds i perioden, - jfr. tabell

13 hovedtall drift og investering 4.2 Rammeområdene Tabell 4.2 viser fordelingen av driftsbudsjettet på de ulike rammeområdene. Som tidligere, er det lagt til grunn nettorammer. Vedlegg 2 i dette heftet viser en spesifikasjon av budsjettet pr. rammeområde vist med tall pr. virksomhet. I disse tallene pr. rammeområde er ikke forbedringsmålene inkludert. De ligger sammen med andre ikkefordelte utgifter/inntekter. Tabell 4.2: Fordeling på rammeområdene (Budsjettskjema 1B). Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan Tall i mnok Formannskapet 128,8 127,9 136,7 135,5 136,8 135,5 Barn, unge og kultur 681,1 684,9 699,3 699,0 698,5 698,5 Helse og omsorg 729,7 748,8 739,1 739,1 739,1 739,1 Plan og kommunalteknikk 180,5 185,8 192,9 194,4 198,6 203,4 Kirker 20,2 19,7 20,5 20,5 20,5 20,5 Sum 1 740, , , , , ,0 Spesifikasjon av ikke-fordelte utg./inntekter: Lønnsreserve 34,0 34,0 34,0 34,0 KOSTRA-mål ikke fordelt -5,4-5,4-5,4-5,4 Forbedringsmål -23,3-46,5-61,0-70,1 Til formannskapets disposisjon 0,7 0,7 0,7 0,7 Motpost avskrivninger VAR -26,2-27,4-28,6-29,3 Sum Ikke-fordelte utg./innt. -16,1-9,1-20,2-44,6-60,3-70,1 Sum alle områdene 1 724, , , , , ,9 Veksten fra 2014 til 2015 i summen på siste linje i tabellen er lav, primært som følge endringen vedr samhandlingsreformen. Korrigert for dette er det en økning fra 2014 til 2015 på 3 %. Her inngår for begge årene alle tiltak og innsparingskrav og når veksten er lavere enn økningen i skatt- og rammetilskudd, så bidrar denne relativt lave utgiftsveksten til resultatforbedring. På rammeområdet Formannskapet er det en reell økning fra 2014 til Blant det som bidrar her er 2 mnok i valgutgifter i På rammeområdet Barn, unge og kultur er det svak vekst fra 2014 til 2015, -. Inkludert i tallet for 2015 er 11.3 mnok i KOSTRA-mål. Endringene tilbake fra 2013 er lav vekst på skoler som følge først og fremst av skolestruktursaken. Men her synes også resultat av ambisjonene om å nærme oss utgiftsnivået i Gruppe 13-kommunene innenfor skole, SFO og barnehage. På rammeområdet Helse og omsorg er det nominell nedgang i budsjettrammen p.g.a. at medfinansieringen av sykehusene bortfaller. Korrigert for denne endringen er det en økning i rammen tilsvarende 4,2 %. NAV er sterkt bidragsytende til veksten innenfor rammeområdet, med en økning fra 2013 på knapt 15 mnok. På rammeområdet Plan og kommunalteknikk er den en realvekst som i stor grad kan henføres til Brann og feiing. Her har budsjettrammen økt med knapt 10 mnok på to år og veksten er primært en konsekvens av endringene vedr. samarbeidet om beredskap og brannstasjonen på Herøya Nederst i tabellen er det spesifisert noen budsjettposter som ikke er fordelt på rammeområdene. Lønnsreserven er på 34 MNOK i En andel av dette beløpet gjelder effekten neste år av lokale forhandlinger nå i høst. Lønnsreserven for øvrig er lav neste år da det er høyt et overheng fra 2014 som allerede er innbakt i virksomhetenes rammer er for øvrig et år med mellomoppgjør der tilleggene allerede er avtalt. KOSTRA-målene er omtalt ovenfor i kapittel 2. De beløpene som kommer til syne i tabellen er de som så langt ikke er fordelt på aktuelle rammeområder og virksomheter. Det tas sikte på å komme tilbake seinest i økonomirapporten pr. 1. tertial med håndtering/fordeling av det gjenstående beløpet for

14 hovedtall drift og investering Tabell 4.3: Økonomisk oversikt driftsbudsjett. Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan Tall i mnok Brukerbetalinger -86,7-86,6-90,5-90,5-90,5-90,5 Andre salgs- og leieinntekter -227,1-233,4-249,5-252,9-257,3-261,1 Overføringer med krav til motytelse -345,2-242,8-225,3-225,3-225,3-225,3 Rammetilskudd -791,3-833,0-820,2-823,8-830,7-837,6 Andre statlige overføringer -51,2-53,4-55,9-56,7-55,0-53,7 Andre overføringer -3,0-1,3-0,8-0,8-0,8-0,8 Skatt på inntekt og formue -791,1-795,7-832,3-836,7-841,4-846,7 Eiendomsskatt -76,8-72,0-112,0-123,0-135,0-149,0 SUM DRIFTSINNTEKTER , , , , , ,8 Lønnsutgifter 1 232, , , , , ,2 Sosiale utgifter 331,9 350,4 364,9 365,1 365,1 365,1 Kjøp som inngår i komm. tj.prod. 323,0 289,7 295,4 295,2 299,0 302,6 Kjøp som erstatter komm. tj.prod. 268,8 284,0 302,7 302,7 302,7 302,7 Overføringer 201,8 179,9 100,7 77,9 63,4 54,3 Avskrivninger 105,7 115,1 126,3 139,5 148,6 157,3 Fordelte utgifter -20,3-17,5-18,9-18,9-18,9-18,9 SUM DRIFTSUTGIFTER 2 443, , , , , ,2 BRUTTO DRIFTSRESULTAT 71,0 109,3 62,9 30,7 4,5-19,6 Renteinntekter, utbytte og eieruttak -41,4-38,4-23,4-23,5-23,6-23,7 Gevinst finansielle instr. (oml.midler) -52,6-43,0-42,0-38,5-37,5-36,5 Mottatte avdrag på utlån -0,3-0,3-0,3-0,3-0,3-0,3 SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER -94,2-81,6-65,6-62,2-61,3-60,4 Rente og andre finansutgifter 69,6 68,0 73,3 74,8 77,2 77,9 Avdragsutgifter 62,9 66,0 68,5 71,5 74,0 76,5 Utlån 0,8 0,3 0,4 0,4 0,4 0,4 SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER 133,3 134,4 142,2 146,7 151,6 154,8 RES. EKSTERNE FINANSTRANSAK. 39,1 55,7 76,5 84,4 90,3 94,3 Motpost avskrivninger -105,7-114,1-126,3-139,5-148,6-157,3 NETTO DRIFTSRESULTAT 4,4 47,9 13,1-24,3-53,8-82,6 Bruk av tidl. års mindreforbruk -12, Bruk av disposisjonsfond -50,2-45,9-15,4-0,3-0,3-0,3 Bruk av bundne fond -9,9-6,6-1,3-1,6-1,3-1,3 SUM BRUK AV AVSETNINGER -72,9-52,5-16,7-1,9-1,6-1,6 Overført til investeringsregnskapet 34, ,0 40,0 60,0 Avsetninger disposisjonsfond 20, ,7 10,8 19,2 Avsetninger til bundne fond 13,4 4,6 3,6 3,6 4,6 5,0 SUM AVSETNINGER 68,5 4,6 3,6 26,3 55,4 84,2 Budsjettresultat

15 hovedtall drift og investering Tabell 4.3 viser sammenstilt alle inntekter og utgifter i driftsbudsjettet. Det henvises spesielt til de to resultatlinjene i oversikten. Brutto driftsresultat viser resultat etter løpende inntekter og utgifter før finansinntekter og -utgifter og avsetninger. Brutto driftsresultat blir forbedret i årene med nesten 130 mnok, fra underskudd i 2014 på 109 mnok til et overskudd i 2018 på knapt 20 mnok. Forbedringen er ikke minst en konsekvens av forbedringsmålene i perioden. Og det bør tas med at det for årene 4.3 Investeringsbudsjettet er lagt inn en årlig realvekst i skatt og rammetilskudd på 0,75 %. Netto driftsresultat påvirkes i tillegg av finansinntekter og -utgifter. Forventet endring i netto finansutgift innebærer en økning på om lag 39 mnok fra 2014 til 2018, fra 55 til 94 mnok. Resultatforbedringen i fireårsperioden bidrar til et netto driftsresultat i 2018 tilsvarende 3,4 % av brutto driftsinntekt. Dette innebærer dermed et resultat som er bedre enn målet på 3 % i løpet av perioden. Tabell 4.4 nedenfor viser investeringer og andre kostnader i investeringsbudsjettet og hvordan disse er planlagt finansiert. Tabell 4.4: Investeringsbudsjett (Skjema 2 A) Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan Tall i mnok Investeringer i anleggsmidler 327,9 391,6 328,0 433,5 356,6 199,2 Utlån og forskutteringer 142,0 48,1 40,6 40,9 41,2 41,5 Avdrag på lån 13,4 5,6 5,9 6,2 6,5 6,8 Avsetninger 8,4 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 ÅRETS FINANSIERINGSBEHOV 491,7 450,3 379,5 485,6 409,3 252,5 Bruk av lånemidler 193,0-308,3-269,8-231,7-171,5-134,8 Inntekter fra salg anl.midler 107,7-9,8-5,0-5,0-5,0-5,0 Tilskudd til investeringer -58,5-48,7-46,9-161,8-173,1-37,4 Mottatte avdr/renter på utlån mm -17,1-5,6-5,9-6,2-6,5-6,8 Andre inntekter -5,6 SUM EKSTERN FINANSIERING -381,9-372,4-327,5-404,7-356,1-184,0 Overført fra driftsregnskapet -34, ,0-40,0-60,0 Bruk av avsetninger 75,3-77,9-52,0-60,9-13,2-8,5 SUM FINANSIERING 491,7-450,3-379,5-485,6-409,3-252,5 Blant de større investeringstiltak nevnes her spesielt: Sykehjemsutbygging. Brevik oppvekstsenter.. Ny svømmehall på Kjølnes. Kommunen går inn i en fireårs periode med rekordhøye investeringer med til sammen mnok i Investeringer i anleggsmidler i disse fire årene. Som vist i tabell 4.5 nedenfor vil kommunens lånegjeld øke fra mnok pr til mnok pr. utgangen av Tabell 4.5: Kommunens lånegjeld i perioden. Tall i mnok Lånesaldo Avdrag Nye lån Lånesaldo pr Kommunens lånegjeld øker i løpet av perioden fra til med 496 mnok. Dette er en relativt sterk økning og vil nok innebære at Porsgrunn også i 2018 vil ha en høy lånegjeld sammenlignet med andre kommuner. 16

16 hovedtall drift og investering Tabell 4.6: Endring i netto lånegjeld. Tall i mnok Sum Låneopptak Avdrag i året Selvfinansierende lån 105, ,5 = Økning/red. i netto lånegjeld (+/-) 90, ,5 Tabell 4.6 ovenfor viser endring i netto lånegjeld. Det fremgår her at det blir en økning de to første årene i perioden og sterkest i 2015 som også er året med høyest investeringsnivå. Samlet låneopptak i fireårsperioden er på 809 mnok. Herav er det 454,5 mnok som gjelder selvfinansierende tiltak, med tiltak knyttet til vann, avløp og renovasjon samt startlån som de største. Budsjettert avdragsutgift er på til sammen 316 mnok. Samlet gir dette en økning i netto lånegjeld på knapt 38,5 mnok i perioden. Den %-vise økningen dette innebærer i f.t. lånegjelden pr er knapt 2 %. Vårt mål om at netto lånegjeld pr innbygger ikke skal øke er da innenfor rekkevidde forutsatt en befolkningsvekst på minst 2 % i løpet av planperioden. Med en befolkningsvekst som forutsatt ved beregning av frie inntekter på 0,75 % pr år, vil maksgrensen for lånegjelden ligge ca. 40 mnok høyere enn det som her foreslås. Tabellen nedenfor viser våre større fonds og hvordan de forventes å endre seg, gitt forutsetningene vedr. bruk og avkastning som er forutsatt i opplegget som her foreslås. Tabell 4.7: Fondsbeholdning større fonds saldo ved utgangen av året. Tall i mnok Langsiktig kapitalfond 497,5 492,5 486, ,8 474,8 Realverdifond 91,6 85,0 70,0 72,0 82,0 101,0 Bufferfond finans 35,1 35,1 35,1 35,1 35,1 35,1 Skagerak buffer - utbytte 13 Vedlikeholdsfond 1,2 Sum lange fonds , ,1 591,9 610,9 Campus Kjølnes 64,5 38,0 10,0 Nye sykehjemsplasser 57,3 49,3 49,3 Tomte- og boligfond 26,3 31,7 25,0 15,0 15,0 15,0 Sum investeringsfond 163, ,3 15,0 15,0 15,0 Sum større fonds 813,1 731,6 676,3 603,1 606,9 625,9 Disse fondene utgjør også mesteparten av våre finansplasseringer. Det som i tillegg inngår er en del mindre fonds samt ledig likviditet forøvrig. Med den vedtatte bruk av og avsetning til fonds de neste fire årene, vil fondsbeholdningen bli redusert med omlag 110 mnok. 4.4 Oppsummering i forhold til vår økonomiske strategi I budsjettrammesaken som ble behandlet i bystyret i juni ble det bl.a. lagt føringer for det videre budsjettarbeidet i form av tre økonomiske resultatmål. Disse er omtalt i kapittel 2. Rådmannen vil her kort redegjøre for hvordan vi med det budsjettopplegget som her foreslås ligger an m.h.t. realisering av disse tre målene. Brutto driftsresultat skal gradvis forbedres. Med det vedtatte opplegget vil det gradvis bli en betydelig resultatforbedring de neste fire årene. Størst er resultatforbedringen fra 2014 til -15 med 46 mnok, og deretter til sammen 83 mnok de påfølgende tre årene. Denne forbedringen er nødvendig for å nå de to øvrige målene. Et betydelig lavere investeringsnivå enn de som ligger i det som her foreslås kan forsvare å redusere den 17

17 hovedtall drift og investering resultatforbedringen som ligger implisitt i dette opplegget. Netto driftsresultat på 3 % av brutto driftsinntekt i løpet av perioden. Det vedtatte budsjettopplegget for 2015 innebærer et negativt netto driftsresultat. Driftsbudsjettet salderes dermed ved bruk av disposisjonsfond i Deretter forventes en jevn resultatforbedring. Med et resultat i 2018 på 82,6 mnok, - som tilsvarer 3,4 % av brutto driftsinntekt, er målet nådd om et resultat på 3 % i løpet av perioden. Investeringsnivået begrenses til det som lar seg realisere uten økt netto lånegjeld pr. innbygger og/eller økt av bruk av fonds. De vedtatte investeringer og finansieringen av dem, innebærer at netto lånegjeld de neste fire årene øker med 38 mnok. Hensyntatt forventet befolkningsvekst er dette en økning som ikke medfører økt netto lånegjeld pr innbygger. Den økonomiske realiteten i dette er da at andelen av frie inntekter som går med til å betjene lånegjelden ikke vil øke. Dette betyr at de foreslåtte investeringene med tilhørende finansiering er godt innenfor det vedtatte målet. 18

18 5. Rammeområder 5.1 Formannskapet H A N D L I N G S P R O G R A M rammeområde formannskapet Rammeområdet omfatter følgende virksomheter: Netto driftsutgifter i 2015 Rammeområdets andel: Rådmannens ledergruppe Personal- og organisasjonsutvikling Økonomiavdelingen Service- og administrasjonsavdelingen IKT-avdelingen Administrasjon Nøkkeltall KOSTRA-funksjoner: Politisk styring (100), Kontroll og administrasjon (110), Administrasjon (120), Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltning (121), Administrasjonslokaler (130), Diverse fellesutgifter (180), Interne serviceenheter (190) Gruppe 13 = Retning i perioden Kostnadseffektivitet Netto driftsutgifter administrasjon og styring, i kroner pr. innb. Brutto driftsutgifter til administrasjon (f.120) per innbygger Andel avtalte årsverk i kommuneadministrasjonen Kommentarer til nøkkeltallene Kostnadseffektivitet Sammenlignet med Gruppe 13 har Porsgrunn de siste årene ligget lavt og vi er blant de kommunene i landet som bruker minst til administrasjon. Vi anser det verken som realistisk eller formålstjenlig å bli enda bedre her. Dette er utvilsomt et område der mange kommuner vil satse på å nærme seg det lave nivået vi har. Det er nok også en grense for hvor lav ressursinnsatsen bør være for å drive samordning og utviklingsarbeid på et fornuftig nivå i en kommune på Porsgrunns størrelse. Det holdes et kontinuerlig fokus på god og kostnadseffektiv administrativ styring. Dette skjer gjennom organisatoriske tilpasninger, interkommunalt samarbeid, bruk av programvare som virker arbeidsbesparende og gir lett tilgang på kritisk styringsinformasjon for gode beslutninger og anbefalinger. Andre forhold Service og kundehåndtering Det er viktig for Porsgrunn kommune at innbyggere og brukere opplever god service. Det viktigste elementet i dette er at møtet mellom innbyggerne og kommunens representanter oppleves som positivt. Det arbeides derfor kontinuerlig med god service og kundeorientering. I tillegg arbeides det med å sikre at kommunen har effektive arbeidsprosesser og systemer for å håndtere kundehenvendelser. Det arbeides i så måte med systemer for å få til en enda bedre integrasjon med ulike fagsystemer og de digitale kanaler som innbyggerne benytter. Kvalitetsarbeid Kommunen har utarbeidet en kvalitetsstrategi som skal gi kvalitetsarbeidet felles retning og fokus, slik at en oppnår best mulig tjenester innenfor de rammer som foreligger. Det vil være nødvendig å ha fokus på områder som viser svakere resultater 19

19 rammeområde - formannskapet enn ønsket. En særlig utfordring er å få etablert en felles forståelse for bruken av alvorlighetsgrader i avvikssystemet. Her har det vært en ulik praksis med hensyn til å kategorisere avvik innenfor henholdsvis lav, middels og høy alvorlighetsgrad. Nærværsarbeid Selv om Porsgrunn ikke er blant kommunene med høyest sykefravær, er det viktig å ha et kontinuerlig fokus på økt nærvær. Målsettingen er 10 prosent årlig reduksjon av det samlede sykefraværet i Porsgrunn kommune. Med et lavt sykefravær over tid ønsker en å oppnå høy brukertilfredshet, tilfredse medarbeidere og godt arbeidsmiljø, samt bedre ressursutnytting. I den kommende handlingsprogramperioden blir det blant annet tatt utgangspunkt i konseptet «Langtidsfrisk». Dette er en metodikk hvor en fokuserer på helsefremmende faktorer. «Langtidsfrisk» blir prøvd ut i noen utvalgte virksomheter og avdelinger, og hensikten er å vurdere om dette er en metodikk som kan brukes gjennomgående i Porsgrunn kommune. Arbeidet startet opp i 2014 og vil bli evaluert i første halvår Personalpolitikk Det er bare gjennom motiverte og dyktige medarbeidere vi på en god måte kan løse det samfunnsoppdraget kommunen har. Det er etablert en arbeidsgiverstrategi og en rekke planer og strategier for øvrig som skal bidra til å sikre at kommunen kan rekruttere og beholde de beste medarbeiderne. Handlingsplan for HMS omfatter mål og tiltak knyttet til det generelle HMS-arbeidet, til de tre delmålene i IA-avtalen, AKAN-planen og avtale om bruk av bedriftshelsetjenesten. Det systematiske HMS-arbeidet skal bidra til å sikre at alle deler av organisasjonen styres av kvalitetstenking og at kravene i lov og forskrifter overholdes. Det tas sikte på å utvikle en IKT-basert HMS-håndbok hvor en samler det Porsgrunn kommune har av veiledninger, prosedyrer, rutiner etc. innenfor HMS-området. Handlingsplan for likestilling og mangfold i Porsgrunn kommune skal gi like muligheter for kvinner og menn ved å gjøre likestilling til en naturlig del av kommunens personalpolitikk. Planen inneholder konkrete tiltak for blant annet å forbedre kjønnsbalansen og øke andelen medarbeidere med innvandrerbakgrunn. Porsgrunn kommune har en langsiktig målsetting om at ansatte som ønsker det, skal få heltidsstilling. Fjerning av uønska deltid er derfor et viktig personalpolitisk område hvor det må være en kontinuerlig innsats. Porsgrunn kommune deltar i Trainee Telemark. Dette er en regional trainee-ordning som rekrutterer og engasjerer uteksaminerte mastergrad-studenter i en 18 måneders periode i tre forskjellige virksomheter i regionen. Arbeidsgiverne får et rikere rekrutterings-grunnlag, mens traineene får en spennende, attraktiv og verdiøkende karrierestart. Det er ønskelig for Porsgrunn kommune å ta inn én trainee i året. Kostnadene, som årlig vil utgjøre ca. kr ,-, forutsettes dekket innenfor gjeldende budsjettrammer. Omstillingsprosesser Kommunen har i en årrekke vært under omstilling. Dette er en situasjon som vil vedvare i perioden Målet er å skape bedre samsvar mellom inntekter og utgifter i driftsbudsjettet. En har hatt som utgangspunkt at ingen ansatte skal sies opp som følge av omstilling. Erfaringen er imidlertid at nedbemanning og økte kompetansekrav i mange stillinger medfører at det er vanskeligere å flytte personer til nye områder, og å finne passende stillinger. Det gjør det vanskelig, for ikke å si umulig, å gi alle en meningsfylt arbeidssituasjon etter omstilling. Det settes derfor i gang en prosess, i samsvar med gjeldende lov og avtaleverk, med sikte på å vurdere bruk av oppsigelse ved omstillinger Seniorpolitikk Det ble i 2013 utarbeidet Seniorpolitikk mot 2020 for Porsgrunn kommune. Forarbeidet til saken ble gjort av en partssammensatt gruppe. Seniorpolitikk mot 2020 ble vedtatt av administrasjonsutvalget, men dette gjaldt individuelle tiltak. Når det gjaldt såkalte universelle tiltak (ekstra fridager for seniorer) ble administrasjonen bedt om å legge fram en ny vurdering. Rådmannen la fram ny sak for administrasjonsutvalget , sak 6/14, hvor det primært ble foreslått kun individrettede tiltak. Sekundært ble det foreslått universelle tiltak med fastsatte ekstra fridager for seniorer. Administrasjonsutvalget vedtok i saken at det innføres universelle tiltak for seniorpolitikk, og at standard retningslinjer utarbeides i forbindelse med budsjettarbeidet for Beregninger viser imidlertid at slike tiltak vil kunne ha en årlig kostnad (produksjonstap og vikarkostnader) på fra 0,9 til 1,0 mnok. Rådmannen mener at det ikke er rom for dette i handlingsprogrammet for Organisasjonsutvikling Det er satt i gang en administrativ organisasjonsmessig justering som gjelder fra Rådmannens forutsetning er at det skal være samsvar mellom politisk og administrativ struktur i Porsgrunn kommune. Det er en målsetting å ha klare og entydige linjer for den administrative 20

20 rammeområde - formannskapet oppfølging av politikken. Den administrative strukturen tilpasses den politiske strukturen, slik at en får tre kommunalsjefområder som samsvarer med de tre politiske fagutvalgene. I denne sammenhengen vil ledelseskapasitet og ledelsesbehov tilknyttet rådmannsfunksjonen kunne bli en utfordring, og rådmannen vil vurdere å etablere en ny funksjon som assisterende rådmann. For tjenesteområdet kultur vil det fortsatt være manglende samsvar mellom politisk utvalg og kommunalsjefområde. Dette kan løses enten i den politiske eller den administrative organiseringen, og dette vurderes i et noe lengre tidsperspektiv. Når det gjelder virksomhetsstrukturen generelt skal det, som et ledd i en løpende organisasjonsutvikling og effektivisering, ses på mulige reduksjoner av antall virksomheter. Kommunereformen I sak 76/14 «Oppstart av regjeringens kommunereform i Grenland» gjorde formannskapet vedtak om at Porsgrunn kommune starter opp arbeidet med Regjeringens kommunereform. Arbeidet skal gjennomføres i samarbeid med de øvrige Grenlandskommunene og i regi av Grenlandssamarbeidet. Arbeidet startet opp høsten 2014 og avsluttes rundt årsskifte 2015/16. Siktemålet er vedtak i de enkelte kommunene senest våren Det settes av ressurser til dette arbeidet både hos Fylkesmannen i Telemark og i Grenlandssamarbeidet. Det vil likevel kunne bli behov for å sette av ressurser til utredningsarbeidet lokalt i Porsgrunn kommune. Interkommunalt samarbeid Rådmannskollegiet i Grenland har foreslått at for de interkommunale samarbeidene skal budsjettet for 2015 holdes på samme nivå som 2014 uten justering. Dette er et ledd i gjennom-gang av de interkommunale samarbeidene for å vurdere kost/nytte og muligheter for effektivi-sering. Demokrati Det er kommunevalg i 2015 og stortingsvalg i Det er behov for økte ressurser til gjennomføring av valg, opplæring av nye folkevalgte, samt utskifting /anskaffelse av nettbrett til folkevalgte. Styringssystemer og IKT Porsgrunn kommune benytter ulike systemer for rapportering og sammenstilling av data. Mye av dette er rapportering som er pålagt av statlige myndigheter, mens noe er lokalt initiert. Hensikten med slik rapportering er å kunne styre og kvalitetssikre driften med utgangspunkt i et godt datagrunnlag, enten det gjelder økonomirapporter, KOSTRA eller andre kilder. Det er imidlertid viktig å finne en god balanse mellom arbeidet med datainnhenting og den praktiske nytten av slike data. Rådmannen ønsker derfor å ha en løpende «kost/nytte-vurdering» av hvor mye rapportering som skal gjøres, ikke minst ved å se på effektiviserings-muligheter og bedre samordning av de ulike systemene. På den annen side må det ses på om en i tilstrekkelig grad utnytter de mulighetene for styring som ligger i de dataene som innhentes. I tillegg til årlig bevilgning med investeringsmidler til IKT, er det behov for økte driftsmidler til lisenser og vedlikeholdsutgifter på IKT-området. Investering i nytt lønns- og personalsystem er gjennomført. Som følge av det nye systemet tas det ut en årlig gevinstrealisering på mer enn kr ,-. Utviklingsprosjekter «Campus Kjølnes» Her har Porsgrunn kommune en unik arena for samarbeid med en rekke ulike miljøer og institusjoner innen utdanning, idrett, helse, studentmiljø etc. Selv om det har vært flere prosjekter og initiativer opp mot Campus Kjølnes tidligere, ser en behov for en ytterligere satsing for å utnytte det potensialet som ligger her. Studentmelding Det vil være hensiktsmessig å også se arbeidet med oppfølging av studentmelding i sammen-heng med en videre satsing på Campus Kjølnes. Det må antas å foreligge muligheter for ekstern finansiering, bla. gjennom EU-midler til det videre arbeidet. I perioden satses det på å se aktuelle tiltak og aktiviteter mer i sammen-heng, med Campus Kjølnes som utgangspunkt, og med større grad av ekstern finansiering. «Kompetansebyen» Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Porsgrunn kommune, Skien kommune, Bamble kommune, og Telemark fylkeskommune, Høgskolen i Telemark, Studentsamfunnet i Grenland, Studentorganisasjonen i Telemark, Studentsamskipnaden i Telemark, Lo Telemark og NHO Telemark. Samarbeidet tar utgangs-punkt i regionens rolle som vertskapsregion for høgskolen, og de oppgaver og ansvar denne rollen gir. Samarbeidet vil legge frem en studentmelding i begynnelsen av «Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon» er et prosjekt som ledes av Telemarksforskning og gjennomføres i samarbeid med kommuner og fylkeskommuner i Oslofjordregionen. Prosjektet handler om å gi norske kommuner og fylkeskommuner verktøy som setter dem i stand til å gjøre mer treffsikre valg av strategier for økt 21