H A N D L I N G S P R O G R A M rådmannens forslag til vedtak

Transkript

1 H A N D L I N G S P R O G R A M rådmannens forslag til vedtak 1

2 H A N D L I N G S P R O G R A M rådmannens forslag til vedtak Rådmannens forslag til vedtak 1. Handlingsprogrammet for vedtas med de tiltak og økonomiske rammeforutsetninger som fremgår av rådmannens forslag i handlingsprogramdokumentet. Økonomiplanen for vedtas med de netto rammebeløp for de 5 ulike rammeområdene som går fram av tabell 4.2 i kapittel 4 i plandokumentet. 2. Første året i økonomiplanen vedtas som kommunens årsbudsjett for 2014 med en samlet ramme til fordeling drift på 1.762,6 mnok (jf. tab. 4.1 i kapittel 4) og en brutto utgiftsramme på 271,4 mnok for investeringsbudsjettet (jf. linje 5 i tab. 4.4 i kapittel 4). 3. Rammen for investeringer i anleggsmidler (investeringsrammen) for 2013 fastsettes til 220,5 mnok (jfr. linje 1 i tab. 4.4 i kapittel 4), og fordelt på enkeltprosjekter i samsvar med spesifikasjonen presentert i kapittel 7 i plandokumentet. Bystyret godkjenner låneopptak til egenfinansiering av investeringsprosjektene med 167,1 mnok. Avdragstiden fastsettes til opp mot den maksimale av hva forskriftsverket fastsetter. Bystyret vedtar at det i tillegg tas opp 35 mnok i startlån i Husbanken. 4. Skatt på inntekt og formue for forskuddspliktige skattytere skrives ut på grunnlag av lovens maksimum for inntektsåret Marginavsetningen for 2013 fastsettes til 8 % av forskuddsbetalt skatt. 5. I 2014 blir skatt på eiendommer (alminnelig eiendomsskatt) skrevet ut med 4,4 o / oo av takstgrunnlaget. Eiendomsskatt på kraftverk og øvrige verker og bruk skrives også ut med 4,4 o / oo av takstgrunnlaget. 6. Bystyret fastsetter satser for gebyrene, avgifter og egenbetalinger slik de framgår av vedlegg 1 i plandokumentet. Generelt gjelder at endringene har effekt fra årsskiftet 2013/2014 dersom ikke annet er spesielt angitt. 7. Bystyret godkjenner en trekkrettighet på opptil 60 MNOK ved eventuelt opptak av kassekredittlån i DnB NOR, på vilkår i h.h.t. hovedbankavtale inngått i Det foreslås at en eventuell nettoøkning i kommunens frie inntekter etter Stortingets endelige vedtak i Statsbudsjettet senere i høst benyttes til styrking av generelt disposisjonsfond. 2

3 H A N D L I N G S P R O G R A M innhold INNHOLD 1. Rådmannens innledning Økonomiske utfordringer og mål KOMMUNENS ØKONOMISKE HOVEDUTFORDRING OG - MÅL ØKONOMISKE MÅL FOR OMSTILLING OG EFFEKTIVISERING Andre forutsetninger og økonomiske rammer HOVEDPUNKTER FRA FORSLAGET TIL STATSBUDSJETT ØREMERKEDE TILSKUDD, SATSNINGER OG ANDRE ORDNINGER ANDRE FORUTSETNINGER OG ENKELTHETER SOM ER LAGT TIL GRUNN Hovedtall drift og investering DRIFTSBUDSJETTET RAMMEOMRÅDENE INVESTERINGSBUDSJETTET OPPSUMMERING I FORHOLD TIL VÅR ØKONOMISKE STRATEGI Rammeområder FORMANNSKAPET BARN, UNGE OG KULTUR HELSE OG OMSORG PLAN OG KOMMUNALTEKNIKK KIRKER OG TROSSAMFUNN Samlet investeringsoversikt INVESTERINGSTILTAK PR. RAMMEOMRÅDE Vedlegg 1 - Gebyrer Vedlegg 2 Økonomiske rammer for virksomhetene

4 H A N D L I N G S P R O G R A M rådmannens innledning 1. Rådmannens innledning Samfunnsoppdrag, kundeorientering og omdømme Enhver kommunes grunnleggende oppdrag er å skape trygge og forutsigbare rammer for befolkningen. Gode oppvekstsvilkår for barn og unge, trygghet og trivsel for og gode tilbud til den godt voksne del av befolkningen, og omsorg for de som opplever større utfordringer i hverdagen enn gjennomsnittet, er de helt sentrale delene av samfunnsoppdraget. I tillegg skal kommunen være en sentral aktør som tilrettelegger i by- og arealutvikling og av infrastruktur og en pådriver for å vedlikeholde og utvikle et aktivt kultur- og næringsliv. Samfunnsoppdraget er variert og interessant, men også krevende. Tjenesteproduksjonen i kommunen er sammensatt kanskje mer sammensatt enn i enhver annen type virksomhet det være seg i privat eller offentlig sektor - og krever derfor stor helhetsforståelse både i organisasjonen som sådan og av hver enkelt arbeidstaker. Kommunen har nå henimot innbyggere. Dette er kommuneorganisasjonens primærkunder. I tillegg kommer alle de som arbeider i Porsgrunn, men ikke bor her, investorer, næringsdrivende, samarbeidspartnere og besøkende på kortere eller lengre opphold, osv. Kundenes krav til og forventninger om innhold og kvalitet i leveransen fra kommuneorganisasjonen varierer sterkt. Ikke sjelden er det nok betydelig mangel på samsvar mellom de forventninger som stilles, og de ressurser kommunen har til disposisjon. Noen ganger vil kundene med rette kunne hevde at det snarere er mangel på kompetanse og holdninger enn ressurser det skorter på. Rett kompetanse og god kundebehandling er uansett områder som til enhver tid må prioriteres høyt. Mye av den kommunale tjenesteproduksjonen tas, både når det gjelder innhold og kvalitet, for gitt av kundene igjen med rette. Dette, og det faktum at tjenesteproduksjonen er mangfoldig, kundene er mange og behovene varierer sterkt fra individ til individ, bidrar til at den oppmerksomhet som vies kommunens tjenesteproduksjon i den offentlige debatt er vesentlig sterkere enn for enhver annen leverandør. Dette er en rammebetingelse som en kommuneorganisasjon må ta ved det gode. Oppmerksomheten bidrar selvsagt til stadig fokus både innhold og kvalitet i det kommunen leverer. Dette er skjerpende og positivt, selv om det ikke så rent få ganger kan oppleves som urimelig og urettferdig at de få negative avvikene får en fokus som overskygger en reelt sett svært god tilstand i tjenesteproduksjonen i sin alminnelighet. Innholdet og kvalitet i, og utøvelsen av tjenesteproduksjonen, samt ikke minst hvordan kommunen opptrer i dialogen med kundene, er avgjørende for kommunens omdømme. Et uheldig avvik ett sted i organisasjonen kan fort ramme hele organisasjonen. Et godt omdømme er minst like viktig som god kommuneøkonomi. Et dårlig omdømme rammer ikke bare forholdet mellom kommunen og de som allerede er innbyggere og samarbeidspartnere, men kan også bidra til at kommunens potensiale for vekst og utvikling svekkes. Målinger, f.eks. i form av bruker- og pårørendeundersøkelser, foreldre- og elevundersøkelser i skolen osv., viser at Porsgrunn kommunes kunder er til dels vesentlig mer tilfreds enn situasjonen i mange av de kommuner vi sammenligner oss med. Dette er en situasjon vi må anstrenge oss for minst å vedlikeholde. En relativt fersk måling viser at Porsgrunn kommune ligger på 230. plass av landets kommuner når det gjelder service. Vi scorer svært høyt på innbyggernes muligheter for dialog gjennom digitale kanaler og på generell informasjon, men har et betydelig potensiale når det gjelder responstid og oppfølging i den individuelle dialogen mellom kommunen og den enkelte innbygger på visse områder. Dette må vi ta som en utfordring. Vi bør anstrenge oss for å forbedre vår posisjon her. «Orden i økonomien» Porsgrunn kommune har fortsatt en sterk finansiell posisjon vi er en av de kommuner i landet som relativt sett har mest «på bok». Det er selvsagt et godt utgangspunkt, og skyldes at flere generasjoner bystyrer har vært nøkterne i sine finansielle disposisjoner. På den annen side er dette også en svøpe. I Porsgrunn kommer dette til uttrykk ved at kommunen systematisk og nesten i alle år i dette årtusen har brukt mer penger på drift enn det er driftsinntekter til. Dette har man hatt mulighet til å gjøre nettopp fordi man har kunnet saldere drift med finansinntekter. Det er lett å forstå at dette ikke er bærekraftig i det lange løp - ikke minst fordi man i de senere år også har besluttet investeringer i en størrelsesorden som betinger vesentlige uttak av den plasserte kapitalen. Bystyret har besluttet at det skal være balanse mellom driftsinntekter og driftsutgifter innen utløpet av inneværende handlingsprogramperiode. Med mindre man ønsker å redusere drift ut over det nivå rådmannen anbefaler i nærværende dokument, vil investeringsambisjonene måtte reduseres vesentlig dels ved å spre investeringene over en lengre tidshorisont og dels ved å revurdere vedtatte investeringer. Bystyret har for øvrig også 4

5 H A N D L I N G S P R O G R A M rådmannens innledning vedtatt at netto lånegjeld pr. innbygger i Porsgrunn ikke skal være høyere ved utgangen av handlingsprogramperioden enn det den var pr Dette tilsier også et mindre ambisiøst program hva angår investeringer. Rådmannen vil for øvrig vurdere om det kan finnes andre måter å finansiere enkelte investeringer på, f.eks. gjennom samarbeid med private aktører. Det vil i så fall ikke være noe nytt i Porsgrunn; på barnehagesektoren er dette gjort i stor utstrekning i vår kommune. En må imidlertid være oppmerksom på at slike konstellasjoner også har en kostnadsside som kan komme til uttrykk gjennom høyere driftskostnader enn man ellers vill hatt. Rådmannen er av den oppfatning at det også er mulig å effektivisere offentlig sektor. I hovedsak vil dette både måtte og kunne skje gjennom å ha fokus på god ledelse, effektive arbeidsprosesser, gode verktøy og gode kontrollsystemer. Et forbedringsmål på 1,3 % av driftsbudsjettet er inkludert i nærværende forslag. Det er arbeidet aktivt i alle deler av organisasjonen for å fordele dette forbedringsmålet på en rimelig og balansert måte. Noen virksomheter må tilstås større økonomiske rammer på grunn av endrede forpliktelser og endrede behov. Andre har funnet muligheter for reduksjoner. Det er ikke plass til nye tiltak med mindre man reduserer på eksisterende. Rådmannen registrerer at det fra tid til annen blir brukt ulike karakteristikker på dette forbedringsmålet. Det lever rådmannen godt med i trygg forvissning om at forbedringsmålet i tillegg til å være helt nødvendig for å sikre et systematisk og bærekraftig forbedringsarbeid er på et forsvarlig nivå. Det registreres at andre kommuner opptrer med til dels langt høyere krav til forbedringsmål enn Porsgrunn. Forutsatt at det ikke inntrer vesentlige endringer i overordnede rammer for kommuneøkonomien i Norge, og om en evner å forholde seg til de overordnede mål som bystyret har satt for økonomien i kommunen, vil Porsgrunn ha en bærekraftig økonomi i et langt perspektiv og derigjennom sikre handlefrihet over egen kommuneøkonomi. Samarbeid med andre kommuner Gjennom Grenlandssamarbeidet er det for lengst institusjonalisert et samarbeid, både på politisk og administrativt nivå. Styringsstrukturene for dette samarbeidet har vært gjennom en forenklingsprosess. Denne vil fortsette inn i de kommende år. Gjennom samarbeidet er det etablert fellesløsninger på en rekke områder, som f.eks. landbruksforvaltning, innkjøp, arbeidsgiverkontroll, tolketjeneste, næringsutvikling, miljørettet helsevern. Disse løsningene er stort sett regulert etter kommuneloven og vertskommunene har i slike tilfelle arbeidsgiveransvaret. Alle har det til felles at flere kommuner går sammen om å fordele de administrative kostnader og prosesser. Også på prosjektbasis er det et utstrakt samarbeid f.eks. er det nå innført et felles sak/arkiv-system. Dette vil gi en vesentlig rasjonaliseringseffekt. Arealplanlegging er et annet område med utstrakt samarbeid. Her deltar også fylkeskommunen. Det er identifisert flere slike områder, og rådmannen anser slike løsninger som svært hensiktsmessige, både fordi det frigjør økonomiske ressurser til bruk på de kommunale basistjenestene, fordi det gjør fagmiljøene mer kompetente og attraktive i rekrutteringssammenheng og fordi en oppnår større gjennomslagskraft på nasjonale arenaer. Grenlandssamarbeidet består av seks kommuner. Ikke alle samarbeider om alt. For Porsgrunns del er det naturlig nok et utstrakt samarbeid med særlig Skien kommune. Ny infrastruktur har gjort det naturlig for Porsgrunn å samarbeide også østover. Særlig med Larvik er det etablert gode relasjoner. Det første felles formannskapsmøte mellom Larvik og Porsgrunn ble avholdt i juni 2013, og flere vil følge. I første omgang er det særlig spørsmål om utvikling av ny infrastruktur og utnyttelse av de muligheter dette kan gi, som, i tillegg til areal- og næringsutvikling vil være innholdet i samarbeidet med Larvik. Porsgrunn samarbeider med to kommuner internasjonalt: Sigtuna i Sverige og Kisumu i Kenya. Gjeldende avtale med Sigtuna utløper i 2013 og vil bli fornyet for perioden I 2013 besluttet formannskapet å endre noe retning på samarbeidet med Kisumu, bl.a. ved at kvinners medvirkning kommer inn som et nytt element. Dette arbeidet blir igangsatt i 2014, forutsatt ekstern finansiering fra NORAD for perioden Utsiktene framover Veksten i folketallet i Porsgrunn har i de siste par år vært beskjeden. Dette er en stor utfordring og gjør store utslag i kommuneøkonomien. Befolkningssammensetningen gjør også bl.a. at tjenestene til den eldre befolkningen må styrkes, etter som denne delen av befolkningen øker. På den annen side er det utflating og til dels nedgang i barnetall, noe som gir noen utfordringer f.eks. innenfor skoler og barnehager. Bystyret har allerede tatt grep for å styrke veksten i folketallet, og rådmannen har forhåpninger om at 2014 vil vise en sterkere vekst enn i De store omstillingene som følge av nedleggelsen av solarindustrien på Herøya, ser ut til å være tilbakelagt. De aller fleste som hadde jobb i disse virksomhetene har fått seg nytt arbeid. En del av disse dog ikke i Porsgrunn. Det er klare tegn som tyder på at det vil bli vekst i sysselsettingen i 5

6 H A N D L I N G S P R O G R A M rådmannens innledning Porsgrunn i Allerede nå ser vi at arbeidsledigheten i kommunen og i fylket i motsetning til i resten av landet har sunket betydelig. Forutsatt en rimelig fornuftig utvikling i nasjonal og global økonomi framover, er det grunn til å tro at arbeidsledigheten vil holde seg stabilt lav og endog synke noe i Det er tegn som tyder på at det vil bli økt oppmerksomhet om de muligheter som kan ligge i endringer i kommunestrukturen i Norge. Etter rådmannens oppfatning må Porsgrunn kommune ha et proaktivt forhold til dette. Noe kommer til å skje, og da er det en uavvendelig regel at det er bedre å være forberedt enn ikke å være det. I så måte er det regionalt i Grenland allerede lagt et godt grunnlag gjennom samarbeidet i Grenlandssamarbeidet og i det bilaterale forholdet mellom Porsgrunn og Skien. Slik rådmannen ser det er det ingen grunn til å dempe tempoet i dette samarbeidet. Vi står også foran andre store strukturelle endringer og reformer som vil berøre Porsgrunn og dermed Porsgrunns innbyggere. Særlig vil de forestående endringer innen helsevesen, justissektoren, samferdselssektoren og høyere utdanning være relevante for oss. Disse endringene vil etter rådmannens oppfatning merkes både på kommunalt og ikke minst på regionalt nivå. Det grunnlaget som allerede er til stede når det gjelder regionalt samarbeid, må utnyttes for å sikre at regionen både får den oppmerksomhet i det nasjonale bildet regionen fortjener og blir tilført ny vekstkraft. Vi står foran spennende tider. Porsgrunn, 31. oktober 2013 Per Wold (sign.) Rådmann 6

7 økonomiske utfordringer og mål 2. Økonomiske utfordringer og mål 2.1. Kommunens økonomiske hovedutfordring og - mål. Innledningsvis i dette forslaget til handlingsprogram viser rådmannen til det faktum at Porsgrunn har et høyt utgiftsnivå. Det er høyt sett i forhold til våre løpende inntekter, noe som kommer til uttrykk ved et relativt svakt driftsresultat. Vi har også et høyt utgiftsnivå sammenlignet med andre kommuner. På den annen side har vi forholdsvis høye finansinntekter i form av utbytte fra Skagerak Energi og avkastning på finansplasseringer. Det er disse inntektene som har gjort det mulig å ha det relativt høye utgiftsnivået. Men vi er nå inne i en fase med høye investeringer med både høyere lånegjeld med tilhørende økte finansutgifter og der en del av våre fonds blir brukt. Det vil gi et svekket finansresultat. Vi registrerer dessuten signaler fra Skagerak Energi om at vi de kommende årene ikke kan forvente utbytte og eieruttak i den størrelsesorden vi har hatt de foregående årene. Den økonomiske utfordringen vi står overfor består derfor i at vi de nærmeste årene må sørge for at våre løpende utgifter øker mindre enn våre løpende inntekter. Bystyret vedtok i juni i år følgende mål og retningslinjer for å håndtere denne utfordringen: Brutto driftsresultat skal gradvis forbedres Vi skal ha et resultatnivå tilstrekkelig til å skape rom for: økte finansutgifter og reduserte finansinntekter som følger av planlagte investeringer netto driftsresultat på 3 % Netto driftsresultat på 3 % av brutto driftsinntekt i løpet av perioden. skal gi rom for å håndtere uforutsette avvik uten å måtte kutte i driften økt netto driftsresultat gir økt egenkapital til finansiering av investeringer Bærekraftig investeringsnivå skal ikke gi økte netto finansutgifter f.o.m det langsiktige investeringsnivået begrenses slik at det ikke gir økt netto lånegjeld pr. innbygger og/eller økt av bruk av fonds. Vi vil understreke betydningen av å begrense investeringsnivået. Investeringer gir både økte netto finansutgifter og økte drifts- og vedlikeholdsutgifter. Innenfor en gitt inntektsramme må da slike økte utgifter dekkes ved å redusere i eksisterende drift. Realisering av disse målene i løpet av de kommende fire årene vil gi en mer robust og sunn økonomisk situasjon for Porsgrunn kommune. Diagrammet nedenfor illustrerer bakgrunnen for disse målene. Her vises noen hovedtrekk ved den økonomiske utviklingen i Porsgrunn kommune for perioden Diagram 1: Resultatutvikling Korrigert bto driftsresultat Netto driftsresultat Netto finans Brutto driftsresultat er her korrigert for avskrivninger og for mva. kompensasjon fra investeringer. Dette gir et mer rendyrket resultatbegrep knyttet til det som er våre løpende driftsinntekter og -utgifter. Diagrammet viser at i perioden ble korrigert brutto driftsresultat svekket, men det ser ut til å bli en klar forbedring fra 2012 til Denne forbedringen innebærer at det er det første 7

8 økonomiske utfordringer og mål året siden 2009 at inntektsveksten er høyere enn utgiftsveksten. Dette året har dermed innsparingstiltakene i form av årets forbedringsmål og KOSTRA-mål, bidratt til resultatforbedring og ikke blitt benyttet til å dekke nye tiltak og økte utgifter. Med det budsjettopplegget som nå legges frem for blir det lagt opp til at en kontinuerlig forbedring av driftsbalansen i perioden. Denne utviklingen blir mulig ved å legge til grunn det som antas å være en realistisk inntektsvekst på den ene siden og å begrense omfanget av nye tiltak og reelt økte utgifter på den andre siden. Det er knyttet usikkerhet til disse to forutsetningene i budsjettopplegget, men rådmannen vil påpeke at sannsynligheten for at inntektsveksten i skatt og rammetilskudd blir høyere enn forutsatt anses ikke som stor. Skal resultatforbedringen opprettholdes må da evt. ønskelige økte utgifter som følge av nye tiltak og økt aktivitet dekkes på annen måte. Svingningene i netto finansresultat skyldes primært variasjonene i utbytte fra Skagerak Energi og i avkastningen på våre plasseringer av fondsmidler. Finansutgiftene har variert mye mindre, og da som følge av endring i rentenivå og sum lånegjeld. Utviklingen i netto finans for er basert på det vi anser som et realistisk langsiktig nivå på avkastning og utbytte og for øvrig at rentenivået vil bli svakt økende. I sum vil netto finansutgift innebære en økt utgift de nærmeste årene. Lånegjelden er økende og rente og avdragsutgiftene vil øke, mens finansinntektene vil gå svakt ned som følge av at vi bruker en del av våre fondsmidler til finansiering av investeringer. De relativt store svingningene i netto finans medfører at netto driftsresultat over tid varierer mer enn brutto driftsresultat. Økonomenes råd med hensyn til fornuftig resultatnivå for en kommune, er et netto driftsresultat på 3 % av sum driftsinntekt. For Porsgrunn kommune kan det hevdes at vi kan klare oss med et lavere resultat siden vi har mer disposisjonsfond enn de fleste andre kommuner og som dermed kan benyttes ved uforutsette avvik, avvik som ellers ville gitt regnskapsmessig underskudd. På den andre siden kan det hevdes at vårt planlagte relativt høye investeringsnivå tilsier at det er fornuftig med solid overskudd på driften som benyttes til finansiering av investeringene, og dermed begrense veksten i lånegjelden. 2.2 Økonomiske mål for omstilling og effektivisering. Bystyret har årlig vedtatt tallfestede krav til omstilling og effektivisering ved behandling av handlingsprogrammene gjennom flere år. Dette er ikke noe unikt for Porsgrunn kommune og det er i tråd med forventninger fra statens side. Rådmannen anser slike mål som både et riktig og nødvendig virkemiddel for bidra både til effektiv ressursutnyttelse og nødvendig omstilling i den kommunale organisasjonen. For de kommende fire årene er det to grep som planlegges for å bidra til dette. Det er såkalte KOSTRA-mål og det er forbedringsmål pr. rammeområde. KOSTRA-mål dreier seg om å redusere avvikene i forhold til sammenlignbare kommuner på områder der vi avviker med høyere utgifter. Det ble i 2011 vedtatt en ambisjon om å redusere dette avviket med 10 mnok pr år t.o.m Dette er mål som nå har blitt realisert både i 2012 og i For 2014 er det foreløpig lagt til grunn å ha fokus på KOSTRA-tjenestene skole, SFO, barnehage, brann, bolig og rus-/hjemmetjenester. Dette er tjenester hvor vi pr avviker med mer enn 60 mnok sammenlignet med tilsvarende kommuner i kommunegruppe 13. Forbedringsmålene pr. rammeområde som ligger inne i opplegget for de neste årene, er på 1,3 % pr. år av budsjettrammen pr. område i 2014 og i Deretter, - for 2016 og 2017, er dette forbedringsmålet redusert til 0,5%. Fordeling av dette forbedringsmålet til den enkelte virksomhet innen hvert rammeområde overlates til utvalgene å bestemme. Dette skjer ved at den budsjettrammen pr. område som blir fastsatt av bystyret i desember, blir fordelt på de aktuelle virksomheter ved behandling av sak i utvalgene i januar. Tabell 2.1: Samlet oversikt over KOSTRA- og forbedringsmål Tall i mnok Forbedringsmål Formannskapet -1,7-3,4-4,0-4,7 Barn, unge og kultur -8,9-17,9-21,3-24,8 Helse og omsorg -9,7-19,3-23,0-26,8 Plan og kommunalteknikk -2,5-4,9-5,9-6,8 Ikke fordelte utgifter/inntekter -0,3-0,5-0,6-0,7 Sum -23,0-46,0-54,9-63,8 8

9 økonomiske utfordringer og mål KOSTRA-mål inkl. videreføring av 10 mnok fra Barn, unge og kultur -10,9-21,5-21,5-21,5 Helse og omsorg -1,5-1,5-1,5-1,5 Plan og kommunalteknikk -2,2-2,7-5,2-5,7 Ikke fordelte utgifter/inntekter -5,4-4,3-1,8-1,3 Sum -20,0-30,0-30,0-30,0 Korrigert for at 10 mnok av KOSTRA-målet gjelder videreføring fra 2013, bidrar disse målene med tilsammen 33 mnok til resultatforbedringen i Uten disse virkemidlene ville Porsgrunn kommune stått overfor en krevende øvelse for å oppnå en økonomisk forsvarlig budsjettbalanse 9

10 forutsetninger og økonomiske rammer 3. Andre forutsetninger og økonomiske rammer 3.1 Hovedpunkter fra forslaget til statsbudsjett Regjeringen legger opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2013 på 6,8 mrd. kroner, tilsvarende 1,7%. Det meste av denne realveksten kommer som vekst i sum skatt og rammetilskudd og som benevnes som kommunenes frie inntekter. Dette vekstanslaget er beregnet med utgangspunkt i inntektsnivået for 2013 som ble anslått i revidert nasjonalbudsjett i mai i år. Det er nå forventet at kommunenes regnskap for 2013 vil vise et høyere vekstnivå enn det som var anslått i revidert nasjonalbudsjett. Det er skatteinntektene som er forventet å bli høyere enn anslått tidligere i år. Denne merinntekten får kommunene beholde i år men den blir ikke videreført. Det skjer ved at det kommunale skattøret, som er andel av skatt som går til kommunene, blir redusert fra Tabellen nedenfor viser anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2013 og Inntektene i 2013 er anslag på regnskap korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene. Det betyr at oppjusteringen av skatteanslaget i 2013 er medregnet. Tabell 3.1: Kommunenes frie inntekter Tall i mnok % endring Skatter i alt ,2 Herav skatt på inntekt og formue ,3 Rammetilskudd ,2 Sum frie inntekter ,1 Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter anslås til 4,1 pst. i 2014, regnet fra anslag på regnskap for Med anslått prisvekst i kommunesektoren i 2013 på 3,0 pst. tilsvarer det en realvekst på 1,1 pst. Dette utgjør om lag 3,3 mrd. kroner. Realveksten skal dekke økte utgifter knyttet til demografiendringer, og ikke minst da knyttet til befolkningsveksten som på landsbasis er på 1,3 %. I tillegg er det også forutsatt at forventet vekst i kommunenes pensjonskostnader må dekkes av veksten i frie inntekter. For Porsgrunn innebærer en realvekst i frie inntekter, - skatt og rammetilskudd, på 1,1 % en økning på vel 16 mnok. Gitt at alle våre utgifter og inntekter økte like mye, ville dette beløpet være det vi hadde til disposisjon til å fange opp demografiendringer, - for eksempel nye sykehjemsplasser eller mer hjemmetjenester til flere eldre, eller til finansiering av økte pensjonsutgifter. Men det er også det vi har til disposisjon for å finansiere øvrige nye drifts- og investeringstiltak eller å dekke inn sterkt økte utgifter eller reduserte inntekter, uten å svekke budsjettbalansen. Det kan nevnes at sum økning utover det som kompenseres med deflatoren i våre pensjonskostnader og finansutgifter alene, vil være mer enn 15 mnok. Det skal også legges til at vekst på 1,7 % vil gjelde gjennomsnittskommunen som har en befolkningsvekst lik landsgjennomsnittet. Porsgrunn har lavere befolkningsvekst og lavere skattevekst og får dermed ikke en realvekst i sum skatt og rammetilskudd som landsgjennomsnittet fra 2013 til I 2013 vil det som tidligere år bli gjort justeringer i rammetilskuddet som følge av endringer i oppgavefordelingene mellom stat og kommune og innlemminger av øremerkede tilskudd mv. En endring vedr. oppgavefordeling er den såkalte vergemålsreformen hvor ansvaret for overformynderiet overføres fra kommunene til staten ved fylkesmennene. Det innebærer redusert utgift og redusert rammetilskudd for kommunene. Innlemming av øremerkede tilskudd i 2013 er begrenset til tilskuddet til kommunalt rusarbeid. For Porsgrunn er det et beløp på om lag 2.5 mnok som i 2012 kom som øremerket tilskudd, men som i 2013 kommer inkludert i ramme-tilskuddet. Når det gjelder endringer i rammetilskuddet som følge av statlige føringer som innebærer økte utgifter for kommunene kan følgende nevnes: Barnehage I 2014 er det flere korreksjoner knyttet til barnehage: o Nominell videreføring av maksimalpris i barnehager i 2013 o Reell reduksjon i maksimalprisen i barnehager i

11 forutsetninger og økonomiske rammer o Økt likeverdig behandling av kommunale og ikkje-kommunale barnehager o Opptrapping mot to barnehageopptak Valgfag i ungdomsskolen I stortingsmeldinga om ungdomstrinnet (Meld St. 22 ( ) Motivasjon Mestring Muligheter) ble det varslet at regjeringen ville innføre valgfag på ungdomstrinnet og tok sikte på å gjøre dette gradvis over tre år fra høsten Høsten 2012 ble to timer valgfag innført for 8. trinn og høsten 2013 ble ordningen innført for 9. trinn. Regjeringen foreslår å innføre valgfag på 10.trinn fra og med høsten I statsbudsjettet for 2014 er kommunene foreslått kompensert for helårsvirkning av endringen i 2013 med 95,mnok og halvårsvirkningen av endringen i 2014 med 68,3 mnok. Kulturskoletilbud i skole/sfo: Stortinget vedtok ved behandlingen av statsbudsjettet for 2013 å innføre en uketime med frivillig og gratis kulturskoletilbud i SFO-tida fra høsten I statsbudsjettet for 2014 foreslås det at kommunene blir kompensert for helårsvirkning av tiltaket med en økning i rammetilskuddet på 106,2 mill. kroner. Økt kommunal egenandel i statlige barnevernsinstitusjoner I statsbudsjettet for 2014 foreslår regjeringen å øke den kommunale egenandelen ved plassering i statlige barnevernsinstitusjoner med en tredel, til om lag kroner per barn per måned fra og med 1. januar Kommunene blir foreslått kompensert med en økning i rammetilskuddet på 160,2 mill. kroner. 3.2 Øremerkede tilskudd, satsninger og andre ordninger. Tilskudd til kommunene for etablering av dagtilbud til mennesker med demens Regjeringen opprettet i 2012 et øremerket stimuleringstilskudd til kommunene for etablering av dagtilbud til mennesker med demens. Målet er å innlemme tilskuddet i inntektssystemet og å innføre en lovfestet plikt for kommunene til å tilby dagaktivitetstilbud til personer med demens når tilbudet er bygget videre ut. Regjeringen foreslår også at det legges til rette for etablering av 1200 nye dagaktivitetsplasser for personer med demens i Nødvendig opptrapping av årsverk knyttet til dagaktivitetsplassene er dekket innenfor veksten i frie inntekter, og er innenfor måltallet om årsverk innen 2015 i Omsorgsplan Investeringstilskudd til kommunene til heldøgns omsorgsplasser Regjeringen vil gi investeringstilskudd til bygging og fornying av heldøgns omsorgsplasser innen utgangen av 2015 (Omsorgsplan 2015), og vil utvide rammene ytterligere dersom søknadsinngangen fra kommunene tilsier det. For å legge til rette for fortsatt sterk kommunal satsing, foreslås 101 mill. kroner til 2000 heldøgns plasser i Grensene for maksimal anleggskostnad for beregning av tilskudd økes fra 2,8 mill. kroner til 2,885 mill. kroner. Tilskuddssatsene er uendret, 40 pst av maksimal anleggskostnad på sykehjem og 30 pst av maksimal anleggskostnad for omsorgsboliger. Omsorgsplan 2020 Regjeringen la våren 2013 fram stortingsmelding 29 ( ) Morgendagens omsorg. Her legger en opp til en videre satsing på omsorgstjenestene i kommunene etter omsorgsplan 2015 som kalles omsorgsplan I statsbudsjettet for 2014 legger regjeringen fram følgende satsninger som gjelder kommunene: 34 millioner kroner til program for utvikling og implementering av velferdsteknologi. 20 millioner kroner til et eget innovasjonsprogram som skal støtte og stimulere kommunenes forsknings-, innovasjons- og utviklingsarbeid på helse- og omsorgsfeltet. 10 millioner kroner til program for en aktiv og fremtidsrettet pårørendepolitikk Tiltakene skal bidra til at pårørende blir verdsatt og synliggjort, og gi økt likestilling og mer fleksibilitet. 17 millioner kroner til tiltak for å styrke det frivillige arbeidet i sektoren i millioner kroner til faglig omstillingsarbeid med fokus på hverdagsrehabilitering, aktivitet, sosialt nettverksarbeid og miljøbehandling. Samhandlingsreformen I 2012 ble det lagt inn vel 5 mrd. kr til kommunal medfinansiering og 560 mill. kr til utskrivningsklare pasienter. Disse midlene ligger innenfor rammetilskuddet til kommunene og er prisjustert i Den særskilte kompensasjonen på 305 mill. kr til kommuner som tapte på reformen, er prisjustert i Fordelingen mellom kommunene er den samme som i Det er varslet at kompensasjonen skal ligge fast i tre år ( ). Det øremerkede tilskuddet til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp-tilbud som kom i 2012 (HODs budsjett kap. 762, post 62), trappes videre opp med 280 millioner i Finansieringen av 11

12 forutsetninger og økonomiske rammer tilbudet skjer ved halvparten fra det øremerkede tilskuddet, den andre halvparten er midler fra regionalt helseforetak etter en samarbeidsavtale mellom kommune og helseforetaket. Utbyggingen av tilbudet, med tilsvarende opptrapping av tilskudd, er planlagt over fireårsperioden Kommunenes utgifter til etablering og drift av fullt utbygd tilbud er anslått til vel 1 mrd kr. I 2016 blir tilbudet en plikt for kommunene, samtidig som pengene innlemmes i rammetilskuddet. Etter hvert som øyeblikkelig hjelp-tilbudet trappes opp, innebærer det en avlastning av kommunenes medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. For at kommunene ikke skal dobbeltfinansieres, trekkes det i 2014 ut 86 mill. kr av rammetilskuddet. Ressurskrevende tjenester På bakgrunn av den sterke utgiftsveksten foreslår regjeringen en viss innstramming i ordningen ved at kompensasjonsgraden reduseres fra 80 pst. til 77,5 pst. Dette innebærer at statens refusjon av kommunenes utgifter isolert sett reduseres med om lag 215 mill. kr. Kommunene vil på vanlig måte få etterskuddsvis refusjon fra staten i Kommunene skal som kjent inntektsføre refusjonen det året utgiftene oppstår, altså i Den underliggende veksten i ordningen antas fortsatt å være sterk. Budsjettforslaget for 2014 bygger på en økning i antall tjenestemottakere på 4,2 pst. og en realøkning av utgiftene per tjenestemottaker på 0,8 pst. Innslagspunktet er foreslått prisjustert opp på vanlig måte med anslått lønnsvekst på 3,5 pst. fra kr til kr. Ved kommunens budsjettering av tilskuddet for 2014 bør en ta høyde for et innslagspunkt på kr. Skolehelsetjeneste/helsestasjon Regjeringen la våren 2014 fram st. meld. 34 ( ) Folkehelsemeldingen, hvor det ble varsla økt satsing på skolehelsetjenesten og helsestasjon. Det er satt av 180 millioner til formålet i 2014, midlene kan benyttes til stillinger eller andre forebyggende tiltak. De 180 mill. kroner til helsestasjons- og skolehelsetjenesten inngår som en del av veksten i kommunenes frie inntekter. Midlene foreslås fordelt til kommunene basert på antall innbyggere i alderen 0-19 år, men slik at alle kommuner får minst kroner. Kommunal medfinansiering på statlig refusjon av barnevernstiltak Regjeringen foreslår å innføre en kommunal medfinansiering på 10 pst. av utgiftene over innslagspunktet ( kroner per barn per måned i 2014) for statlig refusjon av utgifter til barneverntiltak for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere. Det anslås at dette vil kunne innebære en reduksjon i refusjonsutbetalingene på 120 mill. kroner. Bakgrunnen for at en går bort fra 100 % statlig finansiering over innslagspunktet er sterk utgiftsvekst i ordningen, og manglende insentiver for kostnadskontroll. Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom Regjeringen foreslår en ny nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom som har som mål å gi flere fattige barn og unge muligheter til å delta i ferie- og fritidsaktiviteter. Ordningen retter seg mot alle landets kommuner og vil bli regulert i rundskriv. I statsbudsjettet foreslås det en bevilgning på 96 mill. kroner til ordningen. Utdanning av deltids brannpersonell For å legge til rette for å øke utdanningen av deltidsbrannpersonell foreslås det at 36 mill. kroner av rammetilskuddet fordeles særskilt til kommuner med deltidsbrannvesen. Midlene fordeles med utgangspunkt i antall deltidsbrannpersonell i hver kommune fordelingen er vist i tabell C-k i Grønt hefte. Der det er vertskommunesamarbeid om brannvesen, blir midlene fordelt til vertskommunen. Det legges til grunn at vertskommunene sørger for at midlene kommer alle kommunene i samarbeidet til gode. Det er i dag en overgangsordning for forskriftskravet om utdanning av deltidsbrannpersonell. Varigheten av den særskilte fordelingen vil bli vurdert i sammenheng med denne overgangsordningen og den videre behandlingen av NOU 2012: 8 Ny utdanning for nye utfordringer Helhetlig utdanningsmodell for fremtidig personell i brannvesenet. Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene Regjeringen har som mål at veksten i persontransporten i storbyene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Det foreslås det å sette av 945 mill. kroner til belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i storbyområdene, dette er en økning på 40 prosent fra I 2014 er det i første rekke lagt opp til å fordele tilskuddsmidlene til byområder som har eller kommer til å ha fireårsavtaler om tildeling med staten: Oslo/Akershus, Bergensregionen, Trondheimsregionen, Grenlandsregionen, Kristiansandsregionen, Stavangerregionen og Nedre Glommaregionen. 12

13 forutsetninger og økonomiske rammer 3.3 Andre forutsetninger og enkeltheter som er lagt til grunn Lønns- og prisvekst. For 2014 er det i tråd med forutsetningene i forslaget til statsbudsjett lagt til grunn en samlet lønns- og prisvekst (kommunal deflator) på 3 %. Den er da sammensatt av forventet lønnsvekst på 3,5 % og prisvekst på 2 %. Pensjon. F.o.m er det på bakgrunn av dom i arbeidsrettssak budsjettert med pensjonsutgifter også for alle deltidsansatte. Det er dessuten tatt høyde for økte pensjonsutgifter til Statens Pensjonskasse f.o.m Departementet har sendt på høring forslag til endringer som kan medføre høyere pensjonsutgifter f.o.m enn det er tatt høyde for i dette forslaget. Realvekst i frie inntekter på 1 % per år (f.o.m. 2015) Som i tidligere handlingsprogram, er det lagt til grunn en årlig realvekst i de frie inntektene også for år 2-4 i planperioden. Veksten er lagt inn med lik relativ fordeling mellom skatt og rammetilskudd. Det er lagt til grunn at vi får en befolkningsutvikling lik landsgjennomsnittet i disse årene. Utbytte fra Skagerak Energi. Etter det vi nå vet om strømpris og Skagerak Energis økonomiske situasjoner og planer fremover har vi funnet det riktig å legge til grunn et årlig utbyttenivå 50 mnok. Dette kan vise seg å være noe høyt på lengre sikt, men vi anser det forsvarlig hensyntatt at vi fortsatt har midler på bufferfondet for å håndtere avvik fra budsjettert nivå. Renteforutsetninger - lån og avkastning. Renteutgiftene budsjetteres med utgangspunkt i de avtaler vedr. rentebinding som er inngått og for øvrig ut fra en forventing om et nivå på vår løpende rente på 3 % i 2014 stigende til 3,75 % i Når det gjelder forventet årlig avkastning på våre plasserte midler, så legges det til grunn et nivå tilsvarende 1 % over forventet løpende lånerente. Det innebærer et avkastningsnivå på 4 % i 2014 økende til 4,75 % i I samsvar med kommunens finansreglement budsjetteres det med prisjustering av den såkalte lange porteføljen med en avsetning på 10 mnok pr. år. Momskompensasjon fra investeringer. Ordningen med overføring av momskompensasjon fra investering til drift har vært under gradvis avvikling siden I 2014 inngår momskompensasjonsinntektene fra investeringer i sin helhet i finansiering av det enkelte prosjekt hvor de genereres. Eiendomsskatt. F.o.m foreslås eiendomsskatten budsjettert med 92 mnok det er en økning fra 2013 på 15.mnok og betinger at skattesatsen økes fra 3,6 til 4,4 promille. 13

14 hovedtall drift og investering 4. Hovedtall drift og investering 4.1 Driftsbudsjettet De forutsetningene som er omtalt foran ligger til grunn for våre beregninger og anslag av inntekter og utgifter for årene I tabellen nedenfor (budsjettskjema 1A) vises det hvilke inntektsrammer i form av skatt, samt ikke øremerkede statstilskudd mv. som er lagt til grunn. Det som er disponibelt for finansiering av ramme-områdene fremkommer da på siste linje i tabellen, etter finansinntekter og utgifter samt avsetninger. Tabell 4.1: Midler til fordeling drift (Budsjettskjema 1A) Regnskap Budsj. Budsjett Økonomiplan Skatt på inntekt og formue -744,8-790,8-810,7-818,0-825,4-832,8 Ordinært rammetilskudd -770,7-795,0-838,0-845,9-853,8-861,9 Skatt på eiendom -75,2-76,8-92,0-92,0-92,0-92,0 Andre generelle statstilskudd (1) -103,4-92,9-44,4-45,2-44,7-44,2 SUM FRIE DISPONIBLE INNT , , , , , ,9 Renteinntekter og utbytte (2) -158,0-83,8-104,8-104,5-104,2-103,4 Renteutgifter/ andre finansutgifter 57,6 53,1 58,0 60,0 61,0 62,0 Avdrag på lån 57,0 62,0 66,0 69,0 72,0 75,0 NETTO FINANSINNT/-UTGIFTER -43,4 31,3 19,2 24,5 28,8 33,6 Til ubundne avsetninger 48,5 12,0 10,0 9,0 9,0 9,0 Bruk tidl. års regnskapsmessig mindreforbruk -9, Bruk av ubundne avsetninger -16,4-40,4-6,9-2,6-2,6-2,6 NETTO AVSETNINGER 22,4-28,4 3,3 6,4 6,4 6,4 Overført til investeringsregnskapet 36,3 33,5-32,6 53,0 69,6 MER/- MINDREFORBRUK. 12, TIL DISP. - RAMMEOMRÅDENE , , , , ,7-1721,2 Note 1) Andre generelle statstilskudd - gjelder følgende inntekter. Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan Mva -komp. fra investering -60,7-43, Mva -komp. - foretak og kirke -0,9-0,7-0,7-0,7-0,7-0,7 Integreringstilskudd -26,5-30,4-30,5-31,5-31,5-31,5 Andre ikkefordelte utgifter/inntekter -2,7-6,1-1,5-1,5-1,5-1,5 Rentekompensasjon -12,6-12,7-11,7-11,5-11,0-10,5 Sum -103,4-92,9-44,4-45,2-44,7-44,2. Note 2) Renteinntekter og utbytte spesifisert. Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan Utbytte Skagerak Energi -74, Utbytte mv. Porsgrunn Utvikling -2-2,5-3 -3,5-3,5 Avkastning Finansforvaltningen 1) -79, ,3-45,2-44,0-43,1 Renteinntekter startlån -2,8-3 -3,5-3,8-4,2-4,5 Øvrige renteinntekter -1,9-2,8-2,5-2,5-2,5-2,5 Sum -158,0-83,8-104,8-104,5-104,2-103,4 1) Beregningsgrunnlaget for er en sum til forvaltning pr. d.d. på til sammen 1076 MNOK som vil bli redusert som følge av planlagt bruk av fonds i perioden, - jfr. tabell

15 hovedtall drift og investering 4.2 Rammeområdene Tabell 4.2 viser fordelingen av driftsbudsjettet på de ulike rammeområdene. Som tidligere, er det lagt til grunn nettorammer. Vedlegg 2 i dette heftet viser en spesifikasjon av budsjettet pr. rammeområde vist med tall pr. virksomhet. Inkludert i disse tallene pr. rammeområde er også forbedringsmålene tilsvarende 1,3% pr. år i 2014 og 15, deretter 0,5%. Tabell 4.2: Fordeling på rammeområdene (Budsjettskjema 1B). Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan Formannskapet 121,9 129,9 128,8 128,8 126,7 127,4 Barn, unge og kultur 666,5 677,9 678,5 659,6 655,8 652,1 Helse og omsorg 689,6 724,2 733,7 724,5 720,8 717,1 Plan og kommunalteknikk 172,5 184,1 185,3 183,4 181,7 182,7 Kirke og trossamfunn 19,1 19,7 20,0 19,7 19,6 19,5 Sum 1 669, , , , , ,8 Lønnsreserve 43,0 48,0 48,0 48,0 KOSTRA-mål ikke fordelt -5,4-4,3-1,8-1,3 Til formannskapets disposisjon 0,7 0,7 0,7 0,7 Motpost avskrivninger VAR -22,0-23,0-24,0-25,0 Ikke-fordelte utgifter/inntekter -3,8-16,9 16,3 21,4 22,9 22,4 Sum alle områdene 1 666, , ,6 1737, , ,2 Veksten fra 2012 til 2013 i summen på siste linje i tabellen er forholdsvis lav, den er 2,5 %. Her inngår for begge årene alle tiltak og innsparingskrav og når veksten er lavere enn økningen i skattog rammetilskudd, så bidrar denne relativt lave utgiftsveksten til resultatforbedring. På rammeområdet Formannskapet er det nedgang fra 2013 til Overføring av overformynderiet til staten f.o.m , samt utgifter til valg i 2013, forklarer det meste av denne nedgangen. På rammeområdet Barn, unge og kultur er det svak vekst fra 2013 til Det er særlig endringene i skolestruktur samt nedgang i elevtallet - særlig som følge av økning i de private skolene - som bidrar her. Men det er også våre ambisjoner om å nærme oss utgiftsnivået i Gruppe 13-kommunene innenfor skole, SFO og barnehage som bidrar til den svake utgiftsveksten samlet på rammeområdet. Den enkeltvirksomheten som har sterkest økning relatert til økt aktivitet er Saturnveien. Dette skyldes i hovedsak drifting av de nye avlastningsplassene og for å drive barnebolig. På rammeområdet Helse og omsorg er det også lav vekst. Den eneste endringen knyttet til økt aktivitet gjelder styrking av hjemmetjenestene med 2 mnok i De økonomiske konsekvensene av samhandlingsreformene kommer til uttrykk på dette rammeområdet. Det er stor usikkerhet knyttet til disse konsekvensene for Porsgrunns del, ikke minst relatert til om sykehuset klarer å redusere sine utgifter i det omgang som er nødvending innen Da bortfaller en midlertidig kompensasjon til Porsgrunn kommune på over 4 mnok for særskilt høye utgift til medfinansiering. Økningen på Plan og kommunalteknikk er også relativt lav og her er det til dels betydelige variasjoner mellom virksomhetene. Brann er den som har sterkest vekst i 2014 noe som primært skyldes endringene vedr. samarbeidet om beredskap og brannstasjonen på Herøya. Nederst i tabellen er det spesifisert noen budsjettposter som ikke er fordelt på rammeområdene. Lønnsreserven er på 43 MNOK i Dette er forholdsvis høyt og har sin bakgrunn i at lønnsoppgjøret i 2013 hadde en profil med lavt overheng til Dette overhenget er lagt inn i budsjettrammene for virksomhetene. Ved beregning av lønnsreserven er det lagt til grunn forventet lønnsvekst i 2014 slik det fremgår av forslaget til statsbudsjettet. KOSTRA-målene er omtalt ovenfor i kapittel 2. De beløpene som kommer til syne i tabellen over er de som ikke i denne omgang er fordelt på aktuelle rammeområder og virksomheter. Det tas sikte på å komme tilbake seinest i økonomirapporten pr. 1. tertial med håndtering/fordeling av det gjenstående beløpet for

16 hovedtall drift og investering Tabell 4.3: Økonomisk oversikt driftsbudsjett. Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan Brukerbetalinger -83,3-83,1-86,5-86,5-86,5-86,5 Andre salgs- og leieinntekter -223,4-219,1-235,4-244,4-258,0-263,5 Overføringer med krav til motytelse -341,5-267,2-217,9-217,4-217,3-217,4 Rammetilskudd -770,7-795,0-838,0-845,9-853,8-861,9 Andre statlige overføringer -47,6-54,8-51,4-52,2-51,7-51,2 Andre overføringer -1,2-1,3-1,3-1,3-1,3-1,3 Skatt på inntekt og formue -744,8-790,8-810,7-818,0-825,4-832,8 Eiendomsskatt -75,2-76,8-92,0-92,0-92,0-92,0 SUM DRIFTSINNTEKTER , , , , , ,6 Lønnsutgifter 1 184, , , , , ,6 Sosiale utgifter 312,5 330,6 345,5 350,5 350,6 350,8 Kjøp som inngår i komm. tj.prod. 318,2 296,2 300,3 305,0 305,9 312,2 Kjøp som erstatter komm. tj.prod. 265,2 262,6 276,9 283,4 288,4 288,4 Overføringer 195,3 178,1 146,2 114,3 107,9 99,6 Avskrivninger 94,2 105,7 114,9 126,2 139,2 148,6 Fordelte utgifter -19,2-17,2-17,9-17,9-17,9-17,9 SUM DRIFTSUTGIFTER 2 351, , , , , ,3 BRUTTO DRIFTSRESULTAT 63,2 59,8 77,8 47,8 32,3 19,7 Renteinntekter, utbytte og eieruttak -88,7-85,1-62,9-63,1-63,8-64,0 Gevinst finansielle instr. (omløpsmidler) -70, ,0-42,5-41,5-40,5 Mottatte avdrag på utlån -0,2-0,3-0,3-0,3-0,3-0,3 SUM EKSTERNE FINANSINNT. -159,1-85,4-106,1-105,8-105,5-104,7 Renteutgifter og andre finansutg. 68,4 65,5 71,8 75,0 77,2 79,4 Tap finansielle instr. (oml.midler) 1, Avdragsutgifter 57,0 62,0 66,0 69,0 72,0 75,0 Utlån 0,4 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 SUM EKSTERNE FINANSUTG. 127,5 127,8 138,2 144,4 149,6 54,8 RESULTAT FINANSTRANSAK. -31,6 42,4 32,1 38,6 44,1 50,1 Motpost avskrivninger -94,2-105,2-114,1-124,9-137,4-146,6 NETTO DRIFTSRESULTAT -62,6-3,0-4,3-38,6-61,1-76,9 Bruk av tidl. års mindreforbruk -9, Bruk av disposisjonsfond -28,1-43,1-7,7-2,6-2,6-2,6 Bruk av bundne fond -7,0-3,5-3,0-1,3-0,4-0,4 SUM BRUK AV AVSETNINGER -44,8-46,6-10,7-3,9-3,0-3,0 Overført til investeringsregnskapet 37,9 33,5-32,6 53,0 69,6 Avsetninger disposisjonsfond 50,6 14,3 10,0 9,0 9,0 9,0 Avsetninger til bundne fond 6,2 1,8 5,0 0,8 2,1 1,3 SUM AVSETNINGER 94,6 49,6 15,0 42,4 64,1 79,9 MER-/MINDREFORBRUK 12, Tabell 4.3 viser sammenstilt alle inntekter og utgifter i driftsbudsjettet. Det henvises spesielt til de to resultatlinjene i oversikten. Brutto driftsresultat viser resultat etter løpende inntekter og utgifter før finansinntekter og -utgifter og avsetninger. Brutto driftsresultat blir forbedret i årene med 43,5 mnok, - fra 63,2 til 16

17 hovedtall drift og investering 19,7 mnok. Forbedringen er ikke minst en konsekvens av forbedringsmålene i perioden. Og det bør tas med at det for årene er lagt inn en årlig realvekst i skatt og rammetilskudd på 1 %. Netto driftsresultat påvirkes i tillegg av finansinntekter og -utgifter. Forventet endring i netto finansutgift innebærer en økning på om lag 18 mnok fra 2014 til 2017, fra 32 til 50 mnok. Resultatforbedringen i fireårsperioden bidrar til et netto driftsresultat i 2017 tilsvarende 3,2 % av brutto driftsinntekt. Dette innebærer dermed et resultat som er bedre enn målet på 3 % i løpet av perioden. 4.3 Investeringsbudsjettet Tabell 4.4 nedenfor viser investeringer og andre utgifter i investeringsbudsjettet og hvordan disse er planlagt finansiert. De enkelte investeringsprosjektene er i dette dokumentet vist og kommentert på de aktuelle rammeområdene og er vist samlet i kapittel 6 bak i dokumentet. Tabell 4.4: Investeringsbudsjett (Skjema 2 A) Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan Investeringer i anleggsmidler 421,7 480,7 220, ,1 Utlån og forskutteringer 83,2 46,3 40,3 40,6 40,9 41,2 Avdrag 16,5 5,6 5,6 5,9 6,2 6,5 Avsetninger 32, ÅRETS FINANSIERINGSBEHOV 553,5 542,6 271,4 348,5 540,1 397,8 Bruk av lånemidler -325,9-325,4-202,1-191,4-216,2-205,6 Inntekter fra salg anleggsmidler -7, ,0-5,0-5,0-5,0 Tilskudd til investeringer -30,6-61,3-36,0-49,6-169,5-88,9 Mottatte avdrag på utlån -28,4-5,6 0,0 0,0 0,0 0,0 Andre inntekter -0,2 0-5,6-5,9-6,2-6,5 SUM EKSTERN FINANSIERING -392,3-402,3-248,7-252,0-396,9-306,0 Overført fra drift -37,9-33,8 0-32,6-53,0-69,6 Bruk av avsetninger -123,3-106,5-22,7-63,9-90,2-22,2 SUM FINANSIERING -553,5-542,6-271,4-348,5-540,1-397,8 Blant de større investeringstiltak nevnes her spesielt: Brevik oppvekstsenter ferdigstilt i 2016/-17. Ny svømmehall på Kjølnes innenfor en kostnadsramme på 90 mnok ferdig i Utviding Brattås skole bevilgning til utredning i Rehabilitering Stridsklev ungdomsskole bevilgning til utredning i Sykehjemsutbygging i perioden i samsvar med vedtak i bystyresak 55/12. Kommunen går inn i en fireårs periode med rekordhøye investeringer med til sammen over 1350 mnok i Investeringer i anleggsmidler i disse fire årene. Vi vil minne om at dette vil på ulik måte bidrar til svekket driftsbalanse: Økte rente og avdragsutgifter som følge av økt lånegjeld Reduserte finansinntekter som følge av bruk av fonds Økte FDV-utgifter som følge av nye bygg/økt areal I varierende grad økte driftsutgifter knyttet til aktiviteten i de nye byggene. Som vist i tabell 4.5 nedenfor vil kommunens lånegjeld øke fra mnok pr til mnok pr. utgangen av