H A N D L I N G S P R O G R A M bystyrets vedtak

Transkript

1 H A N D L I N G S P R O G R A M bystyrets vedtak 1

2 H A N D L I N G S P R O G R A M bystyrets vedtak Porsgrunn kommunes vedtak 12. desember 2013, sak 96/13 1. Handlingsprogrammet for vedtas med de tiltak og økonomiske rammeforutsetninger som fremgår av rådmannens forslag i handlingsprogramdokumentet. Økonomiplanen for vedtas med netto rammebeløp for de 5 ulike rammeområdene som går fram av tabell 4.2 i kapittel 4 i plandokumentet med de vedtatte endringer fra bystyret Tallgrunnlaget i punktene 2, 3, 4 endres. 1.1 Administrasjonen utreder finansieringsmåter for å gjenåpne Kjølnes - Jarseng som lysløype gjennom å se på muligheten for et økonomisk samarbeid med private, frivillige og andre 1.2 Porsgrunn bystyret vil i konkurransegrunnlagene som Porsgrunn kommune sender ut ha med krav om lærlingordning hos tilbydere 1.3 Ett eventuelt overskudd på regnskapet 2013, og ett eventuelt større utbytte enn budsjettert fra Skagerak Energi tilføres Skagerak Fond. 1.4 Herøya Nærmiljøsenter kroner i 2014 og Tilskudd til private fysioterapeuter for å øke til 40 % tilskudd kroner. 1.5 Bystyret ber rådmannen legge frem en plan for kommunens skolefritidstilbud. Planen skal beskrive mål og tiltak som skal bidra til god kvalitet i tilbudet. Planen bes lagt frem til politisk behandling i løpet av første halvår Porsgrunn bystyret vil være positive til å støtte gjenoppbygging av Østre Porsgrunn kirke. Størrelse på bidraget vurderes når konseptutvalgsutredningen er laget og kostnader er fremkommet. 1.7 Porsgrunn bystyre ber rådmannen komme tilbake med en situasjonsbeskrivelse, og forslag til vedtak med sikte på å håndtere forventede utfordringer økonomisk og faglig: Problemstilling: Porsgrunn kommune forventer et økt press på helse- og omsorgstjenestene grunnet bl.a. i Samhandlingsreformen - kostnad på overliggerdøgn Strukturendringer ved Sykehuset Telemark HF, og derav reduksjon av liggedøgn i spesialisthelsetjenesten: Befolkningsutvikling, og økende antall eldre brukere med sammensatte diagnoser som rus/psykiatri Behov for å korttidsplasser som gir fleksibilitet og redusert press på langtidsplasser Porsgrunn bystyret ber rådmannen vurdere: Økning av kapasitet knyttet til 7 tilgjengelige plasser ved St.Hansåsen sykehjem Økning av 1-2 bogrupper (eks 10 plasser) integrert i den allerede igangsatte planleggingen av omsorgsplasser i Porsgrunn Fleksibilitet i forhold til de målgrupper som har størst behov for helsetjenester. 1.8 A. I forbindelse med utredning Brattås og rehabilitering Stridsklev ungdomsskole, foreslås det å utrede i noe større grad. Kommunens ungdomsskoler bør sees på i en større helhet. I området Stridsklev anmodes det også om å se på en evt. samlokalisering av barnehage og barneskole. B. Langangen utredes med tanke på oppgradering av bygg og utearealer 2

3 H A N D L I N G S P R O G R A M bystyrets vedtak 1.9 Vi har en kvalitetsplan hvor kvalitetsbegrepet i planen er knyttet til målet om å øke barn og unges læringsutbytte. Dette omfatter både den faglige og sosiale kompetanseutviklingen. Kommunens mål har utgangspunkt i et helhetlig menneskesyn som verdsetter barndommens egenverdi og som ser barn og unges utvikling og læring i sammenheng. Barnehage- og skoleeier, virksomhetsledere, pedagoger og øvrige ansatte skal sammen med foresatte sørge for at barn og unge opplever å lykkes både sosialt og faglig. Alle skal delta i gode daglige læringsprosesser uavhengig av hvilken barnehage eller skole de tilhører. Det foreslås at barnehagene, basert på denne planen, utarbeider en egen plan som i større grad har fokus på samarbeid med skolene og forberedelse av barn som skal begynne i grunnskolen. Dette vi sikre mer likt grunnlag for alle barn som starter i 1.klasse Som følge av endringer i kontantstøtte, økning i maxprisene, ett barnehageopptak i året og at PK har full barnehagedekning, foreslås det å utrede Kirketjernet barnehage. Kirketjernet barnehage oppfyller ikke krav fra miljørettet helsevern og det vil bli kostnadskrevende å oppfylle kravene som foreligger. Det foreslås at løsning med Vestsiden barnehage vurderes Rådmannen bes fremme sak for BUK i løpet av våren 2014 for å øke kvaliteten i skolen gjennom økt fokus på samarbeid mellom hjem og skole, f.eks. ved igangsetting av et prosjekt innenfor rammene til BUK. 2. Første året i økonomiplanen vedtas som kommunens årsbudsjett for 2014 med en samlet ramme til fordeling drift på 1.758,9 mnok (jf. tab. 4.1 i kapittel 4) og en brutto utgiftsramme på 274,9 mnok for investeringsbudsjettet (jf. linje 5 i tab. 4.4 i kapittel 4). 3. Rammen for investeringer i anleggsmidler (investeringsrammen) for 2014 fastsettes til 224,0 mnok (jfr. linje 1 i tab. 4.4 i kapittel 4), og fordelt på enkeltprosjekter i samsvar med spesifikasjonen presentert i kapittel 7 i plandokumentet. Bystyret godkjenner låneopptak til egenfinansiering av investeringsprosjektene med 161,3 mnok. Avdragstiden fastsettes til opp mot den maksimale av hva forskriftsverket fastsetter. Bystyret vedtar at det i tillegg tas opp 35 mnok i startlån i Husbanken. 4. Skatt på inntekt og formue for forskuddspliktige skattytere skrives ut på grunnlag av lovens maksimum for inntektsåret Marginavsetningen for 2014 fastsettes til 8 % av forskuddsbetalt skatt. 5. I 2014 blir skatt på eiendommer (alminnelig eiendomsskatt) skrevet ut med 3,6 o/oo av takstgrunnlaget. Eiendomsskatt på kraftverk og øvrige verker og bruk skrives også ut med 3,6 o/oo av takstgrunnlaget. 6. Bystyret fastsetter satser for gebyrene, avgifter og egenbetalinger slik de framgår av vedlegg 1 i plandokumentet. Generelt gjelder at endringene har effekt fra årsskiftet 2013/2014 dersom ikke annet er spesielt angitt. 7. Bystyret godkjenner en trekkrettighet på opptil 60 MNOK ved eventuelt opptak av kassekredittlån i DnB NOR, på vilkår i h.h.t. hovedbankavtale inngått i En eventuell nettoøkning i kommunens frie inntekter som følge av Stortingets endelige vedtak av statsbudsjettet benyttes til styrking av generelt disposisjonsfond 3

4 H A N D L I N G S P R O G R A M innhold INNHOLD 1. Leseveiledning Økonomiske utfordringer og mål Andre forutsetninger og økonomiske rammer Hovedtall drift og investering Rammeområder FORMANNSKAPET BARN, UNGE OG KULTUR HELSE OG OMSORG PLAN OG KOMMUNALTEKNIKK KIRKER OG TROSSAMFUNN Samlet investeringsoversikt Vedlegg 1 - Gebyrer Vedlegg 2 - Økonomiske rammer for virksomhetene

5 H A N D L I N G S P R O G R A M leseveiledning 1. Leseveiledning Handlingsprogrammet for er Porsgrunn kommunes årsbudsjett for 2014 og økonomiplan for med de drifts- og investeringstiltak som ble vedtatt av bystyret 12. desember Handlingsprogrammet er bygd opp slik: I kapittel 2 og 3 redegjøres det for kommunens økonomisk strategi samt øvrige forutsetninger som ligger til grunn for blant annet de inntektsanslag som budsjettet er basert på. Kapittel 4 viser hovedtallene i drifts- og investeringsbudsjettet slik de foreligger etter bystyrets vedtak. Kapittel 5 gir kommentarer og beskriver utfordringer knyttet til de ulike ramme- og tjenesteområdene. Disse er nærmere beskrevet under følgende overskrifter: - Nøkkeltall primært hentet fra SSBs KOSTRA-database. - Vedtatte planer og øvrige vedtak som er styrende for aktivitet i Porsgrunn - Statlige og regionale krav og forventninger som kommunen må forholde seg til - Evt. andre forhold I kapittel 6 er det vist en samlet oversikt over vedtatte investeringsprosjekter. Vedlegg: 1. Gebyrer 2. Økonomiske rammer for virksomhetene Porsgrunn, 20. desember 2013 Per Wold (sign.) Rådmann 5

6 økonomiske utfordringer og mål 2. Økonomiske utfordringer og mål 2.1. Kommunens økonomiske hovedutfordring og - mål. Sammenlignet med kommuner det er naturlig å sammenligne med, har Porsgrunn kommune et høyt tjenestenivå på de fleste større tjenesteområdene. En konsekvens at dette er at Porsgrunn kommune også har et høyt utgiftsnivå, både i forhold til andre kommuner og sett i forhold til nivået på våre løpende inntekter. På den annen side har vi forholdsvis høye finansinntekter i form av utbytte fra Skagerak Energi, eiendomsskatt samt avkastning på finansplasseringer. Det er disse inntektene som har gjort det mulig å ha det relativt høye tjeneste- og utgiftsnivået. Men vi er nå inne i en fase med høye investeringer med både høyere lånegjeld med tilhørende økte finansutgifter og der en del av våre fonds blir brukt. Det vil gi et svekket finansresultat. Kommunen registrerer dessuten signaler fra Skagerak Energi om at vi de kommende årene ikke kan forvente utbytte og eieruttak i den størrelsesorden vi har hatt de foregående årene. Den økonomiske utfordringen kommunen står overfor, består derfor i at vi de nærmeste årene må sørge for at våre løpende utgifter øker mindre enn våre løpende inntekter. Bystyret vedtok i juni i 2013 følgende mål og retningslinjer for å håndtere denne utfordringen: Brutto driftsresultat skal gradvis forbedres Kommunen skal ha et resultatnivå tilstrekkelig til å skape rom for: økte finansutgifter og reduserte finansinntekter som følger av planlagte investeringer netto driftsresultat på 3 % Netto driftsresultat på 3 % av brutto driftsinntekt i løpet av perioden. skal gi rom for å håndtere uforutsette avvik uten å måtte kutte i driften økt netto driftsresultat gir økt egenkapital til finansiering av investeringer Bærekraftig investeringsnivå skal ikke gi økte netto finansutgifter f.o.m det langsiktige investeringsnivået begrenses slik, at det ikke gir økt netto lånegjeld pr. innbygger, og/eller økt av bruk av fonds. Realisering av disse målene i løpet av de kommende fire årene vil gi en mer robust og sunn økonomisk situasjon for Porsgrunn kommune. Diagrammet nedenfor illustrerer bakgrunnen for disse målene. Her vises noen hovedtrekk ved den økonomiske utviklingen i Porsgrunn kommune for perioden Diagram 1: Resultatutvikling Korrigert bto driftsresultat Netto driftsresultat Netto finans Brutto driftsresultat er her korrigert for avskrivninger og for mva. kompensasjon fra investeringer. Dette gir et mer rendyrket resultatbegrep knyttet til det som er våre løpende driftsinntekter og -utgifter. Diagrammet viser at i perioden ble korrigert brutto driftsresultat svekket, men det ser ut til å bli en klar forbedring fra 2012 til Denne forbedringen innebærer at 2013 er det første året siden 2009 at inntektsveksten er høyere enn utgiftsveksten. Dette året har dermed 6

7 økonomiske utfordringer og mål innsparingstiltakene i form av årets forbedringsmål og KOSTRA-mål, bidratt til resultatforbedring og ikke blitt benyttet til å dekke nye tiltak og økte utgifter. Med det budsjettopplegget som nå er vedtatt for , blir det lagt opp til at en kontinuerlig forbedring av driftsbalansen i perioden. Denne utviklingen blir mulig ved å legge til grunn det som antas å være en realistisk inntektsvekst på den ene siden og å begrense omfanget av nye tiltak og reelt økte utgifter på den andre siden. Det er knyttet usikkerhet til disse to forutsetningene i budsjettopplegget. Ikke minst bør det nevnes at sannsynligheten for at inntektsveksten i skatt og rammetilskudd blir høyere enn forutsatt ikke anses som stor. Svingningene i netto finansresultat de foregående årene, skyldes primært variasjonene i utbytte fra Skagerak Energi og i avkastningen på våre plasseringer av fondsmidler. Finansutgiftene har variert mye mindre, og da som følge av endring i rentenivå og sum lånegjeld. Utviklingen i netto finans for er basert på det vi anser som et realistisk langsiktig nivå på avkastning og utbytte og for øvrig at rentenivået vil bli svakt økende. I sum vil netto finansutgift innebære en økt utgift de nærmeste årene. Lånegjelden er økende og dermed vil rente og avdragsutgiftene øke, mens finansinntektene vil gå svakt ned som følge av vedtatt bruk av fondsmidler til finansiering av investeringer. De relativt store svingningene i netto finans medfører at netto driftsresultat over tid varierer mer enn brutto driftsresultat. Økonomenes råd med hensyn til fornuftig resultatnivå for en kommune, er et netto driftsresultat på 3 % av sum driftsinntekt. For Porsgrunn kommune kan det hevdes at vi kan klare oss med et lavere resultat siden vi har mer disposisjonsfond enn de fleste andre kommuner og som dermed kan benyttes ved uforutsette avvik, avvik som ellers ville gitt regnskapsmessig underskudd. På den andre siden kan det hevdes at vårt planlagte relativt høye investeringsnivå tilsier at det er fornuftig med solid overskudd på driften som benyttes til finansiering av investeringene, og dermed begrense veksten i lånegjelden. 2.2 Økonomiske mål for omstilling og effektivisering. Bystyret har årlig vedtatt tallfestede krav til omstilling og effektivisering ved behandling av handlingsprogrammene gjennom flere år. Dette er ikke noe unikt for Porsgrunn kommune og det er i tråd med forventninger fra statens side. Våre erfaringer er at slike mål både er et nødvendig og fungerende virkemiddel for bidra både til effektiv ressursutnyttelse og nødvendig omstilling i den kommunale organisasjonen. For de kommende fire årene er det to grep som planlegges for å bidra til dette. Det er såkalte KOSTRA-mål og det er forbedringsmål pr. rammeområde. KOSTRA-mål dreier seg om å redusere avvikene i forhold til sammenlignbare kommuner på områder der vi avviker med høyere utgifter. Det ble i 2011 vedtatt en ambisjon om å redusere dette avviket med 10 mnok pr år t.o.m Dette er mål som nå har blitt realisert både i 2012 og i For 2014 er det foreløpig lagt til grunn å ha fokus på KOSTRA-tjenestene skole, SFO, barnehage, brann, bolig og rus-/hjemmetjenester. Dette er tjenester hvor vi pr avviker med mer enn 60 mnok sammenlignet med tilsvarende kommuner i kommunegruppe 13. Forbedringsmålene pr. rammeområde som ligger inne i det vedtatte opplegget for de neste årene, er på 1,3 % pr. år av budsjettrammen pr. område i 2014 og i Deretter, for 2016 og 2017, er dette forbedringsmålet redusert til 0,5%. Fordeling av dette forbedringsmålet til den enkelte virksomhet innen hvert rammeområde overlates til utvalgene å bestemme. Dette skjer ved at den økonomiske trammen pr. rammeområde, som blir fastsatt av bystyret i desember, blir fordelt på de aktuelle virksomheter ved behandling av sak i utvalgene i januar. Tabell 2.1: Samlet oversikt over KOSTRA- og forbedringsmål Tall i mnok Forbedringsmål Formannskapet -1,7-3,4-4,0-4,7 Barn, unge og kultur -8,9-17,9-21,3-24,8 Helse og omsorg -9,7-19,3-23,0-26,8 Plan og kommunalteknikk -2,5-4,9-5,9-6,8 Ikke fordelte utgifter/inntekter -0,3-0,5-0,6-0,7 Sum -23,0-46,0-54,9-63,8 7

8 økonomiske utfordringer og mål KOSTRA-mål - inklusiv videreføring av 10 mnok fra Barn, unge og kultur -10,9-21,5-21,5-21,5 Helse og omsorg -1,5-1,5-1,5-1,5 Plan og kommunalteknikk -2,2-2,7-5,2-5,7 Ikke fordelte utgifter/inntekter -5,4-4,3-1,8-1,3 Sum -20,0-30,0-30,0-30,0 Korrigert for at 10 mnok av KOSTRA-målet gjelder videreføring fra 2013, bidrar disse målene med tilsammen 33 mnok til resultatforbedringen i Uten disse virkemidlene ville Porsgrunn kommune stått overfor en krevende øvelse for å oppnå en økonomisk forsvarlig budsjettbalanse 8

9 forutsetninger og økonomiske rammer 3. Andre forutsetninger og økonomiske rammer 3.1 Hovedpunkter fra forslaget til statsbudsjett for 2014 Rådmannens forslag til HP ble lagt frem i slutten av oktober og var basert på forutsetningene i Stoltenberg-regjeringens forslag til statsbudsjett. Høyre/Frp-regjeringen la i begynnelsen av november frem sin tilleggsproposisjon og etter det har det også skjedd endringer som følge av Stortingets behandling av statsbudsjettet. Konsekvenser for Porsgrunn kommune av Statsbudsjettet for 2014 slik det er gjort kjent pr , er innarbeidet i dette foreliggende Handlingsprogrammet for Relevante endringer som da ikke var med i rådmannens forslag omtales nedenfor. Inntektsrammene for kommunesektoren for 2014 blir på det nivået som lå i den forrige regjeringens opplegg. Noen mindre endringer består i at det legges opp til endringer på utgiftssiden som kommer til uttrykk i motsvarende endring i rammetilskuddet. Inntektsveksten fra 2013 til kommer i hovedsak som vekst i sum skatt og rammetilskudd, også benevnt som kommunenes frie inntekter. Tabellen nedenfor viser anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2013 og Inntektene i 2013 er anslag på regnskap korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene. Det betyr at oppjusteringen av skatteanslaget i 2013 er medregnet. Tabell 3.1: Kommunenes frie inntekter Tall i mnok % endring Skatter i alt ,2 Herav skatt på inntekt og formue ,3 Rammetilskudd ,2 Sum frie inntekter ,1 Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter anslås til 4,1 pst. i 2014, regnet fra anslag på regnskap for Med anslått prisvekst i kommunesektoren i 2013 på 3,0 pst. tilsvarer det en realvekst på 1,1 pst. Dette utgjør om lag 3,3 mrd. kroner. Realveksten skal dekke økte utgifter knyttet til demografiendringer, og ikke minst knyttet til befolkningsveksten som på landsbasis er på 1,3 %. I tillegg er det også forutsatt at forventet vekst i kommunenes pensjonskostnader må dekkes av veksten i frie inntekter. For Porsgrunn innebærer en realvekst i frie inntekter på 1,1 % en økning på vel 16 mnok. Gitt at alle våre utgifter og inntekter økte like mye ville dette beløpet være det vi hadde til disposisjon til å fange opp demografiendringer, for eksempel nye sykehjemsplasser eller mer hjemmetjenester til flere eldre, eller til finansiering av økte pensjonsutgifter. Men det er også det vi har til disposisjon for å finansiere øvrige nye drifts- og investeringstiltak eller å dekke inn sterkt økte utgifter eller reduserte inntekter, uten å svekke budsjettbalansen. Det kan nevnes at sum økning utover det som kompenseres med deflatoren i våre pensjonskostnader og finansutgifter alene, vil være mer enn 15 mnok. Det skal også legges til at vekst på 1,1 % vil gjelde gjennomsnittskommunen som har en befolkningsvekst lik landsgjennomsnittet. Porsgrunn har lavere befolkningsvekst og lavere skattevekst og får dermed ikke en realvekst i sum skatt og rammetilskudd som landsgjennomsnittet fra 2013 til I 2014 vil det som tidligere år bli gjort justeringer i rammetilskuddet som følge av endringer i oppgavefordelingene mellom stat og kommune og innlemminger av øremerkede tilskudd mv. En endring vedr. oppgavefordeling er den såkalte vergemålsreformen hvor ansvaret for overformynderiet ble overført fra kommunene til staten ved fylkesmennene pr Denne endringen får økonomisk helårseffekt i I 2013 ble øremerkede tilskudd til kommunalt rusarbeid innlemma i rammetilskuddet. Den nye regjeringen legger opp til å reversere dette i For Porsgrunn er det et beløp på om lag 2.7 mnok som i 2014 igjen kommer som øremerket tilskudd, rammetilskuddet reduseres da tilsvarende. Når det gjelder endringer i rammetilskuddet som følge av statlige føringer som innebærer endringer 9

10 forutsetninger og økonomiske rammer i kommunens utgifter og inntekter kan følgende nevnes: Barnehage I 2014 er det flere korreksjoner knyttet til barnehage: Økning i maksimalprisen i barnehager i 2014 fra pr mnd. til Økt likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager fra 96 til 98 % Redusert etterspørsel etter barnehageplasser som følgje av økt kontantstøtte og samt forslaget om to barnehageopptak ble trukket. Den økonomiske effekten av disse endringene er forventet å bli en redusert netto utgift for kommunene, derfor blir rammetilskuddet redusert. Valgfag i ungdomsskolen I stortingsmeldinga om ungdomstrinnet (Meld St. 22 ( ) Motivasjon Mestring Muligheter) ble det varslet innføring av valgfag på ungdomstrinnet med sikte på å gjøre dette gradvis over tre år fra høsten Høsten 2012 ble to timer valgfag innført for 8. trinn og høsten 2013 ble ordningen innført for 9. trinn. Og valgfag på 10.trinn innføres fra og med høsten I statsbudsjettet for 2014 er kommunene foreslått kompensert for helårsvirkning av endringen i 2013 med 95,mnok og halvårsvirkningen av endringen i 2014 med 68,3 mnok. Kulturskoletilbud i skole/sfo: Stortinget vedtok ved behandlingen av statsbudsjettet for 2013 å innføre en uketime med frivillig og gratis kulturskoletilbud i SFO-tida fra høsten Etter forslag fra Høyre/Frp-regjeringen er denne ordningen nå vedtatt avviklet f.o.m. skoleåret 2014/-15. Ordningen med frukt og grønt i skolen Etter forslag fra Høyre/Frp-regjeringen er denne ordningen nå vedtatt avviklet f.o.m. skoleåret 2014/-15. Redusert egenandel for personer på dobbeltrom. Etter forslag fra Høyre/Frp-regjeringen skal beboere på institusjon som ufrivillig plasseres på dobbeltrom på sykehjem få redusert sin oppholdsbetaling. Styrking av tilsyn med barn i fosterhjem Etter forslag fra Høyre/Frp-regjeringen blir rammetilskuddet til kommunene økt for å finansiere styrka tilsyn med barn i fosterhjem. Økt kommunal egenandel i statlige barnevernsinstitusjoner I statsbudsjettet for 2014 økes den kommunale egenandelen ved plassering i statlige barnevernsinstitusjoner med en tredel, til om lag kroner per barn per måned fra og med 1. januar Kommunene blir foreslått kompensert med en økning i rammetilskuddet på 160,2 mill. kroner. 3.2 Øremerkede tilskudd, satsninger og andre ordninger. Tilskudd til kommunene for etablering av dagtilbud til mennesker med demens Det ble i 2012 etablert et øremerket stimuleringstilskudd til kommunene for etablering av dagtilbud til mennesker med demens. Målet er å innlemme tilskuddet i inntektssystemet og å innføre en lovfestet plikt for kommunene til å tilby dagaktivitetstilbud til personer med demens når tilbudet er bygget videre ut. Det legges til rette for etablering av 1200 nye dagaktivitetsplasser for personer med demens i Nødvendig opptrapping av årsverk knyttet til dagaktivitetsplassene er dekket innenfor veksten i frie inntekter, og er innenfor måltallet om årsverk innen 2015 i Omsorgsplan Investeringstilskudd til kommunene til heldøgns omsorgsplasser Regjeringen Stoltenberg ville gi investeringstilskudd til bygging og fornying av heldøgns omsorgsplasser innen utgangen av 2015 (Omsorgsplan 2015), og utvide rammene ytterligere dersom søknadsinngangen fra kommunene tilsier det. For å legge til rette for fortsatt sterk kommunal satsing, ble det foreslått 101 mill. kroner til 2000 heldøgns plasser i Grensene for maksimal anleggskostnad for beregning av tilskudd ble øket fra 2,8 mill. kroner til 2,885 mill. kroner. Tilskuddssatsene var uendret, 40 pst av maksimal anleggskostnad på sykehjem og 30 pst av maksimal anleggskostnad for omsorgsboliger. Etter forslag fra Høyre/Frpregjeringen blir denne ordningen endret både ved økt tilskuddsandel og ved økt maksimal anleggskostnad i presseområder. For Porsgrunns del bidrar dette til mer gunstig finansiering av sykehjemsutbyggingen som er planlagt. Samhandlingsreformen I 2012 ble det lagt inn vel 5 mrd. kroner til kommunal medfinansiering og 560 mill. kroner til utskrivningsklare pasienter. Disse midlene ligger innenfor rammetilskuddet til kommunene og er prisjustert i

11 forutsetninger og økonomiske rammer Den særskilte kompensasjonen på 305 mill. kroner til kommuner som tapte på reformen, er prisjustert i Fordelingen mellom kommunene er den samme som i Det er varslet at kompensasjonen skal ligge fast i tre år ( ). Det øremerkede tilskuddet til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp-tilbud som kom i 2012 trappes videre opp med 280 millioner i Finansieringen av tilbudet skjer ved halvparten fra det øremerkede tilskuddet, den andre halvparten er midler fra regionalt helseforetak etter en samarbeidsavtale mellom kommune og helseforetaket. Utbyggingen av tilbudet, med tilsvarende opptrapping av tilskudd, er planlagt over fireårsperioden Kommunenes utgifter til etablering og drift av fullt utbygd tilbud er anslått til vel 1 mrd kroner. I 2016 blir tilbudet en plikt for kommunene, samtidig som pengene innlemmes i rammetilskuddet. Etter hvert som øyeblikkelig hjelp-tilbudet trappes opp, innebærer det en avlastning av kommunenes medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. For at kommunene ikke skal dobbeltfinansieres, trekkes det i 2014 ut 86 mill. kr av rammetilskuddet. Ressurskrevende tjenester På bakgrunn av den sterke utgiftsveksten foreslo regjeringen Stoltenberg en viss innstramming i ordningen. Etter forslag fra Høyre/Frp-regjeringen blir ikke denne innstrammingen gjennomført. Skolehelsetjeneste/helsestasjon Regjeringen la våren 2013 fram st. meld. 34 ( ) Folkehelsemeldingen, hvor det ble varslet økt satsing på skolehelsetjenesten og helsestasjon. Det er satt av 180 millioner kroner til formålet i 2014 og midlene kan benyttes til stillinger eller andre forebyggende tiltak. De 180 mill. kroner til helsestasjons- og skolehelsetjenesten inngår som en del av veksten i kommunenes frie inntekter. Kommunal medfinansiering på statlig refusjon av barnevernstiltak Regjeringen Stoltenberg foreslo å innføre en kommunal medfinansiering på 10 pst. av utgiftene over innslagspunktet ( kroner per barn per måned i 2014) for statlig refusjon av utgifter til barneverntiltak for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere. Det anslås at dette vil kunne innebære en reduksjon i refusjonsutbetalingene på 120 mill. kroner. Bakgrunnen for at en går bort fra 100 % statlig finansiering over innslagspunktet er sterk utgiftsvekst i ordningen, og manglende insentiver for kostnadskontroll. Etter forslag fra Høyre/Frp-regjeringen blir denne medfinansieringen økt til 20 %. Denne opptrappingen motvirkes av økte satser i integreringstilskuddet som kommunene får. Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene Fra statens side er det et mål at veksten i persontransporten i storbyene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Derfor foreslås det å sette av 945 mill. kroner til belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i storbyområdene. Dette er en økning på 40 prosent fra I 2014 er det i første rekke lagt opp til å fordele tilskuddsmidlene til byområder som har eller kommer til å ha fireårsavtaler om tildeling med staten: Oslo/Akershus, Bergensregionen, Trondheimsregionen, Grenlandsregionen, Kristiansandsregionen, Stavangerregionen og Nedre Glommaregionen. 3.3 Andre forutsetninger og enkeltheter som er lagt til grunn Lønns- og prisvekst. For 2014 er det i tråd med forutsetningene i forslaget til statsbudsjett lagt til grunn en samlet lønns- og prisvekst (kommunal deflator) på 3,1 %. Den er da sammensatt av forventet lønnsvekst på 3,5 % og prisvekst på 2 %. Pensjon. F.o.m er det på bakgrunn av dom i arbeidsrettssak budsjettert med pensjonsutgifter også for alle deltidsansatte. Det er dessuten tatt høyde for økte pensjonsutgifter til Statens Pensjonskasse f.o.m Departementet har sendt på høring forslag til endringer som kan medføre høyere pensjonsutgifter f.o.m enn det er tatt høyde for i dette forslaget. Realvekst i frie inntekter på 1 % per år (f.o.m. 2015) Som i tidligere handlingsprogram, er det lagt til grunn en årlig realvekst i de frie inntektene også for år 2-4 i planperioden. Veksten er lagt inn med lik relativ fordeling mellom skatt og rammetilskudd. Det er lagt til grunn at vi får en befolkningsutvikling lik landsgjennomsnittet i disse årene. Utbytte fra Skagerak Energi. Etter det vi nå vet om strømpris og Skagerak Energis økonomiske situasjoner og planer fremover har vi funnet det riktig å legge til grunn et årlig utbyttenivå 50 mnok. Dette kan vise seg å være noe høyt på lengre sikt, men vi anser det 11

12 forutsetninger og økonomiske rammer forsvarlig når det tas hensyn til at vi fortsatt har midler på bufferfondet for å håndtere avvik fra budsjettert nivå. Renteforutsetninger - lån og avkastning. Renteutgiftene budsjetteres med utgangspunkt i de avtaler vedr. rentebinding som er inngått og for øvrig ut fra en forventing om et nivå på vår løpende rente på 3 % i 2014 stigende til 3,75 % i Når det gjelder forventet årlig avkastning på våre plasserte midler, så legges det til grunn et nivå tilsvarende 1 % over forventet løpende lånerente. Det innebærer et avkastningsnivå på 4 % i 2014 økende til 4,75 % i I samsvar med kommunens finansreglement budsjetteres det med prisjustering av den såkalte lange porteføljen med en avsetning på 10 mnok pr. år. Momskompensasjon fra investeringer. Ordningen med overføring av momskompensasjon fra investering til drift har vært under gradvis avvikling siden I 2014 inngår momskompensasjonsinntektene fra investeringer i sin helhet i finansiering av det enkelte prosjekt hvor de genereres. Eiendomsskatt. For 2014 er eiendomsskatten budsjettert med 80 mnok mens det f.o.m er en økning til 92 mnok betinget av at skattesatsen økes fra dagens nivå på 3,6 promille. 12

13 hovedtall drift og investering 4. Hovedtall drift og investering 4.1 Driftsbudsjettet De forutsetningene som er omtalt foran ligger til grunn for våre beregninger og anslag av inntekter og utgifter for årene I tabellen nedenfor (budsjettskjema 1A) vises det hvilke inntektsrammer i form av skatt, samt ikke øremerkede statstilskudd mv. som er lagt til grunn. Det som er disponibelt for finansiering av rammeområdene fremkommer da på siste linje i tabellen. Tabell 4.1: Midler til fordeling drift (Budsjettskjema 1A) Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan Tall i mnok Skatt på inntekt og formue -744,8-790,8-810, ,4-832,8 Ordinært rammetilskudd -770, , Skatt på eiendom -75,2-76, Andre generelle statstilskudd (1) -103,4-92,9-46,4-47,2-46,7-46,2 SUM FRIE DISPONIBLE INNTEKTER , , , , , ,0 Renteinntekter og utbytte (2) ,8-104,8-104,5-104,2-103,4 Renter og andre finansutgifter 57,6 53, Avdrag på lån NETTO FINANSINNT/-UTGIFTER -43,4 31,3 19,2 24,5 28,8 33,6 Til ubundne avsetninger 48, Bruk tidl. års regnskm. mindreforbruk -9, Bruk av ubundne avsetninger -16,4-40,4-18,7-2,6-2,6-2,6 Bruk av bundne avsetninger NETTO AVSETNINGER 22,4-28,4-8,7 6,4 6,4 6,4 Overført til investeringsregnskapet 36,3 33, ,7 69,3 MER/-MINDREFORBRUK 12, TIL DISP. FOR RAMMEOMRÅDENE , , , , , ,7 Note 1) Andre generelle statstilskudd - gjelder følgende inntekter. Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan Mva -komp. fra investering -60, Mva -komp. - foretak og kirke -0,9-0,7-0,7-0,7-0,7-0,7 Integreringstilskudd -26,5-30,4-30,5-31,5-31,5-31,5 Andre ikkefordelte utgifter/inntekter -2,7-6,1-1,5-1,5-1,5-1,5 Rentekompensasjon -12,6-12,7-11,7-11, ,5 Sum -103,4-92,9-44,4-45,2-44,7-44,2. Note 2) Renteinntekter og utbytte spesifisert. Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan Utbytte Skagerak Energi -74, Utbytte mv. Porsgrunn Utvikling -2-2,5-3 -3,5-3,5 Avkastning Finansforvaltningen 1) -79, ,3-45, ,1 Renteinntekter startlån -2,8-3 -3,5-3,8-4,2-4,5 Øvrige renteinntekter -1,9-2,8-2,5-2,5-2,5-2,5 Sum ,8-104,8-104,5-104,2-103,4 1) Beregningsgrunnlaget for er en sum til forvaltning pr. d.d. på til sammen 1076 MNOK som vil bli redusert som følge av planlagt bruk av fonds i perioden, jf. tabell

14 hovedtall drift og investering 4.2 Rammeområdene Tabell 4.2 viser fordelingen av driftsbudsjettet på de ulike rammeområdene. Som tidligere, er det lagt til grunn nettorammer. Vedlegg 2 i dette heftet viser en spesifikasjon av budsjettet pr. rammeområde vist med tall pr. virksomhet. Inkludert i disse tallene er også forbedringsmålene tilsvarende 1,3% pr. år i 2014 og 15, deretter 0,5% fordelt pr. rammeområde. Tabell 4.2: Fordeling på rammeområdene (Budsjettskjema 1B). Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan Tall i mnok Formannskapet 121,9 129,9 128,8 128,8 126,7 127,4 Barn, unge og kultur 666,5 677,9 676,6 653,5 649,7 646,0 Helse og omsorg 689,6 724,2 729,8 721,0 717,2 713,5 Plan og kommunalteknikk 172,5 184,1 185,3 183,4 181,7 182,7 Kirker 19,1 19,7 20,0 19,7 19,6 19,5 Sum 1 669, , , , , ,1 Lønnsreserve 45,2 50,5 50,2 50,2 KOSTRA-mål ikke fordelt -5,4-4,3-1,8-1,3 Til formannskapets disposisjon 0,7 0,7 0,7 0,7 Motpost avskrivninger VAR Ikke-fordelte utgifter/inntekter -3,7-16,8 18,5 23,9 25,1 24,6 Sum alle områdene 1 666, , , , , ,7 Veksten fra 2013 til 2014 i summen på siste linje i tabellen er forholdsvis lav, den er 2,3 %. Her inngår for begge årene alle tiltak og innsparingskrav og når veksten er lavere enn økningen i skattog rammetilskudd, så bidrar denne relativt lave utgiftsveksten til resultatforbedring. På rammeområdet Formannskapet er det nedgang fra 2013 til Overføring av overformynderiet til staten f.o.m , samt utgifter til valg i 2013, forklarer det meste av denne nedgangen. På rammeområdet Barn, unge og kultur er det svak vekst fra 2013 til Det er særlig endringene i skolestruktur samt nedgang i elevtallet, særlig som følge av økning i de private skolene, som bidrar her. Men det er også våre ambisjoner om å nærme oss utgiftsnivået i Gruppe 13-kommunene innenfor skole, SFO og barnehage som bidrar til den svake utgiftsveksten samlet på rammeområdet. Den enkeltvirksomheten som har sterkest økning relatert til økt aktivitet er Saturnveien. Dette skyldes i hovedsak drifting av de nye avlastningsplassene og for å drive barnebolig. På rammeområdet Helse og omsorg er det også lav vekst. Den eneste endringen knyttet til økt aktivitet gjelder styrking av hjemmetjenestene med 2 mnok i De økonomiske konsekvensene av samhandlingsreformen kommer til uttrykk på dette rammeområdet. Det er stor usikkerhet knyttet til disse konsekvensene for Porsgrunns del, ikke minst relatert til om sykehuset klarer å redusere sine utgifter i det omgang som er nødvending innen Da bortfaller den midlertidige kompensasjon til Porsgrunn kommune på over 4 mnok for særskilt høye utgift til medfinansiering. Økningen på Plan og kommunalteknikk er også relativt lav og her er det til dels betydelige variasjoner mellom virksomhetene. Brann er den som har sterkest vekst i 2014 noe som primært skyldes endringene vedr. samarbeidet om beredskap og brannstasjonen på Herøya. Nederst i tabellen er det spesifisert noen budsjettposter som ikke er fordelt på rammeområdene. Lønnsreserven er på 45,2 MNOK i Dette er forholdsvis høyt og har sin bakgrunn i at lønnsoppgjøret i 2013 hadde en profil med lavt overheng til Dette overhenget er lagt inn i budsjettrammene for virksomhetene. Ved beregning av lønnsreserven er det lagt til grunn forventet lønnsvekst i 2014 slik det fremgår av forslaget til statsbudsjettet. KOSTRA-målene er omtalt ovenfor i kapittel 2. De beløpene som kommer til syne i tabellen over er de som ikke i denne omgang er fordelt på aktuelle rammeområder og virksomheter. Det tas sikte på å komme tilbake seinest i økonomirapporten pr. 1. tertial med håndtering/fordeling av det gjenstående beløpet for

15 hovedtall drift og investering Tabell 4.3: Økonomisk oversikt driftsbudsjett. Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan Tall i mnok Brukerbetalinger -83,3-83,1-86,8-86,8-86,8-86,8 Andre salgs- og leieinntekter -223,4-219,1-235,4-244,4-258,0-263,5 Overføringer med krav til motytelse -341,5-271,5-220,6-220,1-219,9-220,1 Rammetilskudd -770,7-795,0-832,3-836,0-844,0-852,0 Andre statlige overføringer -47,6-54,8-53,4-54,2-53,7-53,2 Andre overføringer -1,2-1,3-1,3-1,3-1,3-1,3 Skatt på inntekt og formue -744,8-790,8-810,7-818,0-825,4-832,8 Eiendomsskatt -75,2-76,8-80,0-92,0-92,0-92,0 SUM DRIFTSINNTEKTER , , , , , ,7 Lønnsutgifter 1184, , , , , ,0 Sosiale utgifter 312,5 330,8 345,4 350,3 350,4 350,5 Kjøp av som inngår i komm. tj.prod. 318,2 295,6 299,5 303,0 303,9 310,1 Kjøp som erstatter komm. tj.prod. 265,2 264,3 278,5 286,7 291,7 291,7 Overføringer 195,3 184,2 143,6 107,6 100,8 92,6 Avskrivninger 94,2 105,7 114,9 126,2 139,2 148,6 Fordelte utgifter -19,2-17,3-17,9-17,9-17,9-17,9 SUM DRIFTSUTGIFTER 2 351, , , , , ,7 BRUTTO DRIFTSRESULTAT 63,2 63,2 90,4 48,4 32,6 20,0 Renteinntekter, utbytte og eieruttak -88,7-85,1-62,9-63,1-63,8-64,0 Gevinst finansielle instr. -70, ,0-42,5-41,5-40,5 Mottatte avdrag på utlån -0,2-0,3-0,3-0,3-0,3-0,3 SUM EKSTERNE FINANSINNT. -159,1-85,3-106,1-105,8-105,5-104,7 Renter og andre finansutgifter 68,4 65,5 71,8 75,0 77,2 79,4 Tap finansielle instr. 1,7 Avdragsutgifter 57 62,0 66,0 69,0 72,0 75,0 Utlån 0,4 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 SUM EKSTERNE FINANSUTG. 127,5 127,8 138,2 144,4 149,6 154,8 RESULTAT FINANSTRANSAKSJ. -31,6 42,5 32,1 38,6 44,1 50,1 Motpost avskrivninger -94,2-105,2-114,1-124,9-137,4-146,6 NETTO DRIFTSRESULTAT -62,6 0,5 8,3-38,0-60,8-76,6 Bruk av tidl. års mindreforbruk -9, Bruk av disposisjonsfond -28,1-46,0-20,3-2,6-2,6-2,6 Bruk av bundne fond -7-3,7-3,0-1,3-0,4-0,4 SUM BRUK AV AVSETNINGER -44,8-49,7-23,3-3,9-3,0-3,0 Overført til investeringsregnskapet 37,9 33,5-32,0 52,7 69,3 Avsetninger disposisjonsfond 50,6 14,3 10,0 9,0 9,0 9,0 Avsetninger til bundne fond 6,2 1,5 5,0 0,8 2,1 1,3 SUM AVSETNINGER 94,6 49,3 15,0 41,8 63,8 79,6 MER-/MINDREFORBRUK 12, Tabell 4.3 viser en sammenstilling av alle inntekter og utgifter i driftsbudsjettet. Det vises spesielt til de to resultatlinjene i oversikten. Brutto driftsresultat viser resultat etter løpende inntekter og utgifter før finansinntekter og -utgifter og avsetninger. Brutto driftsresultat blir forbedret i årene med 43,5 mnok, fra 63,2 til 19,7 mnok. Forbedringen er ikke minst en konsekvens av forbedringsmålene i perioden. Og det bør tas med at det for årene er lagt inn en årlig realvekst i skatt og rammetilskudd på 1 %. Netto driftsresultat påvirkes i tillegg av finansinntekter og -utgifter. Forventet endring i netto finansutgifter innebærer en økning på om lag 18 mnok fra 2014 til fra 32 til 50 mnok. Resultatforbedringen i fireårsperioden bidrar til et netto driftsresultat i 2017 tilsvarende 3,2 % av brutto driftsinntekt. Dette innebærer dermed et resultat som er bedre enn målet på 3 % i løpet av perioden. 15

16 hovedtall drift og investering 4.3 Investeringsbudsjettet Tabell 4.4 nedenfor viser investeringer og andre utgifter i investeringsbudsjettet og hvordan disse er planlagt finansiert. De enkelte investerings- prosjektene er i dette dokumentet vist og kommentert på de aktuelle rammeområdene og er vist samlet i kapittel 6 bak i dokumentet. Tabell 4.4: Investeringsbudsjett (Skjema 2 A) Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan Tall i mnok Investeringer i anleggsmidler 421,7 480, ,5 343,1 Utlån og forskutteringer 83,2 46,3 40,3 40,6 40,9 41,2 Avdrag 16,5 5,6 5,6 5,9 6,2 6,5 Avsetninger 32, ÅRETS FINANSIERINGSBEHOV 553,5 542,6 274,9 367,5 485,6 395,8 Bruk av lånemidler -325,9-325,4-196,3-187,9-217,4-191,1 Inntekter fra salg anleggsmidler -7, Tilskudd til investeringer -30,6-61,3-36,4-56,7-159,5-90,7 Mottatte avdrag på utlån -28,4-5,6-5,6-5,9-6,2-6,5 Andre inntekter -0, SUM EKSTERN FINANSIERING -392,3-402,3-243,4-254,9-388,1-293 Overført fra drift -37,9-33, ,7-69,3 Bruk av avsetninger -123,3-106,5-31, ,8-33,2 SUM FINANSIERING -553,5-542,6-274,9-367,5-485,6-395,8 Blant de større investeringstiltak nevnes her spesielt: Sykehjemsutbygging i perioden i samsvar med vedtak i bystyresak 55/12. Brevik oppvekstsenter ferdigstilt i 2016/-17. Ny svømmehall på Kjølnes innenfor en kostnadsramme på 157 mnok ferdig i 2016, - jfr. bystyresak 97/13. Kommunen går inn i en fireårs periode med rekordhøye investeringer med til sammen 1316,6 mnok i Investeringer i anleggsmidler i disse fire årene. Som vist i tabell 4.5 nedenfor vil kommunens lånegjeld øke fra mnok pr til mnok pr. utgangen av Tabell 4.5: Kommunens lånegjeld i perioden. Tall i mnok Saldo pr , , , ,5 + Låneopptak 196,3 187,9 217,4 191,1 - Avdrag i året 71,6 74,9 78,2 81,5 Saldo pr , , , ,1 16

17 hovedtall drift og investering Tabell 4.6: Endring i netto lånegjeld. Tall i mnok Sum Låneopptak i året 196,3 187,9 217,4 191,1 792,7 - Lån til selvfinansierende tiltak 115, ,7 - Budsjettert avdrag 71,6 74,9 78,2 81,5 306,2 = Økning/reduksjon i netto lånegjeld (+/-) 9,0 9,0 25,2 6,6 49,8 Tabell 4.6 ovenfor viser endring i netto lånegjeld. Det fremgår her at det blir en økning hvert år i perioden og sterkest i 2016 som også er året med høyest investeringsnivå. Samlet låneopptak i fireårsperioden er på 793 mnok. Herav er det 437 mnok som gjelder selvfinansierende tiltak, med tiltak knyttet til vann, avløp og renovasjon samt startlån som de største. Budsjettert avdragsutgift er på til sammen 282 mnok. Samlet gir dette en økning i netto lånegjeld på knapt 50 mnok i perioden. Tabellen nedenfor viser våre større fonds og hvordan de forventes å endre seg, gitt forutsetningene vedr. bruk og avkastning som er vedtatt. Tabell 4.7: Fondsbeholdning større fonds saldo ved utgangen av året. Tall i mnok Langsiktig kapitalfond 497,5 492,5 486, ,8 Realverdifond 97,1 107,1 116,1 125,1 134,1 Bufferfond finans 35,1 35,1 35,1 35,1 35,1 Skagerak buffer - utbytte 13,0 13,0 13,0 13,0 13,0 Vedlikeholdsfond 7,3 4,8 2,3 0 0 Sum lange fonds ,5 653,4 654,2 654,2 Campus Kjølnes 69,5 31, Nye sykehjemsplasser 60,9 49,3 9,8 0 0 Tomte- og boligfond 32,7 31,7 18,7 15,0 15,0 Sum investeringsfond 163,1 112,0 28,5 15,0 15,0 Sum større fonds 813,1 764,5 681,9 669,2 669,2 Disse fondene utgjør også mesteparten av våre finansplasseringer. Det som i tillegg inngår der er en del mindre fonds samt ledig likviditet forøvrig. Med den vedtatte bruk av og avsetning til fonds de neste fire årene, vil fondsbeholdningen bli redusert med omlag 150 mnok tilsvarende 20 %. 4.4 Oppsummering i forhold til vår økonomiske strategi I budsjettrammesaken som ble behandlet i bystyret i juni ble det bl.a. lagt noen føringer for det videre budsjettarbeidet i form av tre økonomiske resultatmål. Disse er omtalt i kapittel 2. Rådmannen vil her kort redegjøre for hvordan vi med det budsjettopplegget som her foreslås ligger an m.h.t. realisering av disse tre målene. Brutto driftsresultat skal gradvis forbedres. Med det vedtatte opplegget vil det gradvis bli en betydelig resultatforbedring de neste fire årene er et særlig krevende budsjettår som følge av omleggingen vedr. mva-kompensasjon fra investeringer, noe som gir svekket brutto driftsresultat fra 2013 til Det tas f.o.m sikte på å få til en klar forbedring av resultatet og bidrar dermed til at målet om et netto driftsresultat på 3 % løpet av planperioden kan nås. Netto driftsresultat på 3 % av brutto driftsinntekt i løpet av perioden. Det vedtatte budsjettopplegget for 2014 innebærer et negativt netto driftsresultat. Driftsbudsjettet salderes dermed ved bruk av disposisjonsfond i Deretter forventes en jevn resultatforbedring. Med et resultat i 2017 på 76.6 mnok, noe som tilsvarer 3,2 % av brutto driftsinntekt, er målet nådd om et resultat på 3 % i løpet av perioden. Bærekraftig investeringsnivå skal ikke gi økte netto finansutgifter f.o.m De vedtatte investeringer og finansieringen av dem, innebærer at netto lånegjeld de neste fire årene øker med 50 mnok. Hensyntatt både forventet befolkningsvekst og økning i driftsinntektene de neste fire årene, vil en slik økning i netto lånegjeld ikke innebære at en 17

18 hovedtall drift og investering reelt sett økt andel av driftsinntektene bindes opp i økte rente og avdragsutgifter. På den andre siden kan det hevdes at siden Porsgrunn kommune allerede har høy lånegjeld er det en god grunn til at netto lånegjeld heller burde vært redusert enn økt. 18

19 5. Rammeområder 5.1 Formannskapet H A N D L I N G S P R O G R A M rammeområde formannskapet Rammeområdet omfatter følgende virksomheter: Netto driftsutgifter Rammeområdets andel: Rådmannens ledergruppe Personal- og organisasjonsutvikling Økonomiavdelingen Service- og administrasjonsavdelingen Kemnerkontoret IKT-avdelingen Administrasjon Nøkkeltall KOSTRA-funksjoner: Politisk styring (100), Kontroll og administrasjon (110), Administrasjon (120), Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltning (121), Administrasjonslokaler (130), Diverse fellesutgifter (180), Interne serviceenheter (190) Gruppe 13 = Retning i perioden Kostnadseffektivitet Netto driftsutgifter administrasjon og styring, i kroner pr. innb. Brutto driftsutgifter til administrasjon (f.120) per innbygger Andel avtalte årsverk i kommuneadministrasjonen Kommentarer til nøkkeltall Kostnadseffektivitet Sammenlignet med Gruppe 13 har Porsgrunn de siste årene ligget lavt og vi er blant de kommunene i landet som bruker minst til administrasjon. Vi anser det verken som realistisk eller formålstjenlig å bli enda bedre her. Dette er utvilsomt et område der mange kommuner vil satse på å nærme seg det lave nivået vi har. Det er nok også en grense for hvor lav ressursinnsatsen bør være for å drive samordning og utviklingsarbeid på et fornuftig nivå i en kommune på Porsgrunns størrelse. Det holdes et kontinuerlig fokus på god og kostnadseffektiv administrativ styring. Dette skjer gjennom organisatoriske tilpasninger, interkommunalt samarbeid, bruk av programvare som virker arbeidsbesparende og gir lett tilgang på kritisk styringsinformasjon for gode beslutninger og anbefalinger. 19

20 rammeområde - formannskapet Planer/vedtak Framtidsrettet og brukervennlig tjenesteproduksjon Porsgrunn kommune skal ha framtidsrettede, brukervennlige og kostnadseffektive støttefunksjoner som støtter opp om Porsgrunn kommunes oppdrag som tjenesteleverandør og samfunnsutvikler. Utviklingsprogram for Støttefunksjoner og utvikling er en felles overbygning for flere ulike prosjekter innenfor støttefunksjonene. Programmet skal sikre effektiv styring av prosjektene ved å utnytte kompetansen på tvers i organisasjonen. I tillegg til resultatene av selve prosjektarbeidet, legges det vekt på å ta ut læringseffekter og ulike andre former for gevinst. I 2014 skal programmet evalueres med tanke på eventuell videreføring. Service og kundehåndtering Det er viktig for Porsgrunn kommune at innbyggere og brukere opplever god service. Det viktigste elementet i dette er at møtet mellom innbyggerne og kommunens representanter oppleves som positivt. Det arbeides derfor kontinuerlig med god service og kundeorientering. I tillegg arbeides det med å sikre at kommunen har effektive arbeidsprosesser og systemer for å håndtere kundehenvendelser. Det arbeides i så måte med systemer for å få til en enda bedre integrasjon med ulike fagsystemer og de digitale kanaler som innbyggerne benytter. Nærværsarbeid Selv om Porsgrunn ikke er blant kommunene med høyest fravær, er det viktig å ha et kontinuerlig fokus på økt nærvær. Målsettingen er 10 prosent årlig reduksjon av det samlede sykefraværet i Porsgrunn kommune. Med et lavt sykefravær over tid ønsker en å oppnå høy brukertilfredshet, tilfredse medarbeidere og godt arbeidsmiljø, samt bedre ressursutnytting. Det er satt i gang et prosjekt som omfatter åtte av de største virksomhetene med sykefravær på 10 prosent eller mer. Disse virksomhetene har omtrent en tredjedel av det totale antall årsverk i kommunen. Her ser en muligheter til å fokusere innsatsen og få en god effekt for reduksjon av sykefraværet, både i hver enkelt av de aktuelle virksomhetene og i Porsgrunn kommune som helhet. Prosjektet ble startet opp i 2011 og vil løpe fram til slutten av Prosjektet ledes av en trepartsammensatt styringsgruppe og er en del av det nasjonale programmet «Saman om ein betre kommune». Innenfor sykefraværsarbeidet pågår det også et prosjekt kalt Økt nærvær for gravide i Porsgrunn kommune. Prosjektet avsluttes En jordmor har vært ansatt i prosjektet i 30 % stilling for å følge opp gravide arbeidstakere. Resultatene er veldig positive og viser at fraværet blant gravide har gått sterkt ned. Prosjektet har synliggjort mange muligheter for tilrettelegging, samt at virksomhetene har fått mye tilretteleggingstilskudd fra Nav. Utfordringen nå er å videreføre de gode prosjekterfaringene i drift. Kvalitet i Porsgrunn kommune Kommunen har utarbeidet en Helhetlig kvalitetsstrategi og en Kvalitetsveileder. Kvalitetsstrategien skal gi kvalitetsarbeidet felles retning og fokus, slik at en oppnår best mulig tjenester innenfor de rammer som foreligger. Det vil være nødvendig å ha særlig fokus på områder som viser svakere resultater enn ønsket. En særlig utfordring er å få etablert bedre oppfølging og felles forståelse for avvikssystemet. Personalpolitikk Det er bare gjennom motiverte og dyktige medarbeidere vi på en god måte kan løse det samfunnsoppdraget kommunen har. Det er etablert en arbeidsgiverstrategi og en rekke planer og strategier for øvrig som skal bidra til å sikre at kommunen kan rekruttere og beholde de beste medarbeiderne. Handlingsplan for HMS omfatter mål og tiltak knyttet til det generelle HMS-arbeidet, til de tre delmålene i IA-avtalen, AKAN-planen og avtale om bruk av bedriftshelsetjenesten. Det systematiske HMS-arbeidet skal bidra til å sikre at alle deler av organisasjonen styres av kvalitetstenking og at kravene i lov og forskrifter overholdes. Det tas sikte på å utvikle en IKT-basert HMShåndbok hvor en samler det Porsgrunn kommune har av veiledninger, prosedyrer, rutiner etc. innenfor HMS-området. Handlingsplan for likestilling og mangfold i Porsgrunn kommune er under utarbeidelse. Hensikten med en slik plan er å gi like muligheter for kvinner og menn ved å gjøre likestilling til en naturlig del av kommunens personalpolitikk. Planen skal inneholde konkrete tiltak for blant annet å forbedre kjønnsbalansen og øke andelen medarbeidere med innvandrerbakgrunn. Porsgrunn kommune har en langsiktig målsetting om at ansatte som ønsker det, skal få heltidsstilling. Fjerning av uønska deltid er derfor et viktig personalpolitisk område hvor det må være en kontinuerlig innsats. 20