Årsapport. Selvhjelp Norge. Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp. Selvhjelp Norge Kirkeveien 61, 0364 Oslo Selvhjelp.

Transkript

1 Selvhjelp Norge Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp Årsapport 2013 Selvhjelp Norge Kirkeveien 61, 0364 Oslo Selvhjelp.no

2 Forord Selvhjelp Norge Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp, legger med dette fram sin årsrapport for Året 2013 har vært det første året med full drift ved alle Selvhjelp Norges distriktskontorer og dermed en fullt utbygget desentral struktur for informasjonsog kunnskapsformidling. Organiseringen av kompetansesenteret med et hovedkontor i Oslo og syv distriktskontorer er et virkemiddel for å nå visjonen og målene i Nasjonal plan for selvhjelp om at alle i Norge skal vite hva selvhjelp er og kunne ta kunnskapen i bruk når livsproblemer oppstår. Erfaring har vist at denne desentrale strukturen er et godt grep for å styrke arbeidet med både spredningen av informasjon og kunnskap og innsamling av erfaringer. Arbeidet med å spre informasjon og kunnskap om selvorganisert selvhjelp er folkeopplysningsarbeid. Med ansatte rundt om i landet er det lokale nettverksarbeidet styrket og flere mennesker har fått mulighet til å få informasjon og kunnskap. Selvhjelp Norge jobber aktivt med å styrke og videreutvikle den desentrale strukturen og utnytte på best mulig måte de erfaringer som til en hver tid gjøres. De utfordringer vårt velferdssamfunn står overfor er store. At selvorganisert selvhjelp gjennom 2013 har fått en styrket posisjon i folkehelsearbeidet skaper nye muligheter. Et økt fokus på selvorganisert selvhjelp har blitt synlig gjennom Folkehelsemeldinga (Meld St ) og Stortingets behandling av denne (Innstilling 478 S ( ). Internt i Helsedirektoratet er arbeidet med selvorganisert selvhjelp i 2013 overført fra spesialisthelsedivisjonen til folkehelsedivisjonen, noe som styrker Selvhjelp Norges muligheter for å arbeide målrettet for å nå målene i Nasjonal plan for selvhjelp. Helsedirektoratet lanserer den reviderte Nasjonale planen for selvhjelp lanseres medio mars God helse og et godt liv handler om mer enn fravær av sykdom. Det handler om å mestre og håndtere hverdagen, også når sykdom og livsproblemer rammer oss. Nye og komplekse problemer må møtes med nytenkning. Selvhjelpsgrupper og selvhjelpsforståelse er en tilvekst i arbeidet for å utvikle velferdssamfunnet og bidra til å løfte det helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende arbeidet. Erfaringsbasert kunnskap om eget problem representerer ressurser som vi som samfunn hittil nesten ikke har tatt i bruk. En helsebrønn for framtiden. En videre satsing på selvorganisert selvhjelp vil styrke folkehelsearbeidet og en bærekraftig velferdsstat. Årsrapporten tar utgangspunkt i rapportering på generelle føringer i Nasjonal plan for selvhjelp, statsbudsjett og oppdragsbrev for Oppdragsbrevet for 2013, se side 23, spesifiserer ingen særskilte områder, men ber om at Selvhjelp Norge viderefører sin ordinære virksomhet i Årsrapporten følges av en separat og detaljert oppsummering av distriktskontorenes arbeid i året Oslo, mars 2014 Solbjørg Talseth daglig leder Norsk selvhjelpsforum/selvhjelp Norge

3 Innhold 1. FORMÅL OG OPPDRAG Revidering av Nasjonal plan for selvhjelp RAPPORTERING PÅ MÅLOPPNÅELSE STRATEGI FOLKEHELSEARBEID OG SELVORGANISERT SELVHJELP ARBEIDET I ÅRET Selvhjelp Norge - Organisasjon og drift Lederutviklingsprogram for distriktskontorene Informasjonsarbeid selvhjelp.no Nyhetsbrev Sosiale medier Materiellproduksjon og distribusjon Fagbok om selvorganisert selvhjelp Informasjonskampanje Foredrag, innlegg og stands Egne konferanser Igangsetteropplæring Samhandling og nettverksarbeid Arbeid på rusfeltet i Utviklingsarbeid Kunnskapsforvaltning LINKer, nøytrale møteplasser for selvorganisert selvhjelp Lokale kontaktpunkter Modeller for igangsetting av selvhjelpsgrupper og igangsetteropplæring Nettverksarbeid Høgskoleundervisning og samarbeid med undervisningssektoren FORSKNING PÅ SELVORGANISERT SELVHJELP EUROPEAN EXPERT MEETING FOR SELF-HELP SUPPORT (EEXM) ARBEIDSOMRÅDER OG PRIORITERINGER FOR ÅRET VEDLEGG Vedlegg: Statsbudsjettet for Vedlegg: Oppdragsbrev

4 1. Formål og oppdrag Selvhjelp Norge - Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp drives av Stiftelsen Norsk selvhjelpsforum på oppdrag fra Helsedirektoratet. Selvhjelp Norge er et av virkemidlene i Nasjonal plan for selvhjelp (rapport IS-1212 fra Sosial- og helsedirektoratet, 2004). Revidert Nasjonal plan for selvhjelp vil foreligge medio mars 2014 med følgende visjon: Visjonen for den nasjonale satsingen på selvorganisert selvhjelp er at alle i Norge skal vite hva selvorganisert selvhjelp er, og skal kunne ta kunnskapen i bruk når livsproblemer oppstår. Nasjonal plan (2004) definerer at Selvhjelp Norge skal bidra til at informasjon om selvhjelpsmulighetene gjøres tilgjengelig for befolkningen generelt at flere drar nytte av selvhjelpsmuligheten at det etableres et nettverk og varige strukturer for kunnskapsutveksling ift. selvhjelp kunnskapsutvikling gjennom innhenting av erfaringsbasert kunnskap at selvhjelp etableres som et eget arbeidsfelt at selvhjelpsarbeidet utvikles ytterligere og at utviklingsarbeidet gis en forankring at det stimuleres til helhetstenkning på tvers av frivillighet og offentlighet og skape vekst fordi kunnskap utveksles og utvikles at arbeidet som blir gjort i bruker- og pasientorganisasjonene styrkes gjennom selvhjelpsvirksomhet Kunnskap og bidrag Som kompetansesenter har Selvhjelp Norge først og fremst kunnskap om selvorganisert selvhjelp. Dette er erfaringsbasert kunnskap om arbeidet med og i selvhjelpsgrupper, kunnskap om etablering og drift av et nasjonalt kompetansesenter, erfaringer om informasjon og kunnskapsspredning, opplæring, nettverksbygging og arbeid med forankring av selvhjelp og selvhjelpsgrupper i lokalsamfunn. Erfaringsbasert kunnskap samles kontinuerlig inn og er sentralt når Selvhjelp Norge formidler informasjon og kunnskap i ulike sammenhenger. Kompetansesenteret er også leverandør av kunnskap om selvorganisert selvhjelp til Helsedirektoratet og leverer innspill til høringer og planverk i folkehelsearbeidet og andre relevante fagområder. I 2013 har Helsedirektoratet startet en gjennomgang av kompetansesentre utenfor de regionale helseforetakene. Selvhjelp Norge er ett av kompetansesentrene i denne gjennomgangen. Selvhjelp Norge ser positivt på dette arbeidet og har bidratt gjennom møter og med høringssvar. En tydeliggjøring av kompetansesentrenes samfunnsoppdrag plasserer kompetansesentrene i samfunnsbildet og vil derfor være med å styrke mulighetene for å målrette innsatsen. Selvhjelp Norge har i 2013 levert følgende innspill til departement og direktorat: Helse- og omsorgsdepartementets arbeid med ny Folkehelsemelding. Helsedirektoratets veileder for kommunenes arbeid med rus og psykisk helse. Helsedirektoratets arbeid med oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse. Forslag inn i arbeidet med ny nasjonal helse- og sykehusplan ( )1 På bakgrunn av tidligere leveranser fra Selvhjelp Norge ble selvhjelpsarbeidet viet en naturlige? omtale i Helsedirektoratets veileder for etablering og drift av kommunale frisklivssentraler som kom i På bakgrunn av møte med helseminister Bent Høie den

5 Selvhjelp Norge møtte i Stortingets Helse- og omsorgskomites høring om Meld. St. 34 ( ), Folkehelsemeldingen God helse felles ansvar. 1.1 Revidering av Nasjonal plan for selvhjelp Arbeidet med revidering av Nasjonal plan for selvhjelp har pågått gjennom hele 2013, i tett dialog mellom Helsedirektoratet og Selvhjelp Norge. Kompetansesenteret Selvhjelp Norge har levert erfaringsbasert kunnskap til Helsedirektoratet. Helsedirektoratet har hatt det endelige ansvaret for utforming av planen. Primo 2014 er den til sluttbehandling internt i direktoratet, den vil bli publisert i mars Planen har en virkeperiode på fem år ( ). 4

6 2 Rapportering på måloppnåelse 2013 I Helsedirektoratets oppdragsbrev settes følgende kriterier for måloppnåelse: "Flere mennesker tar i bruk selvorganisert selvhjelp som metode i Norge Det blir opprettet flere selvhjelpsgrupper. Flere blir kurset som igangsettere. Kunnskapen om selvorganisert selvhjelp øker i samfunnet. Videreformidling av forskningsresultater både i Norge og internasjonalt øker interessen for selvhjelp i forskningsmiljø, noe som vil resultere i ytterligere forskning på selvorganisert selvhjelp." I etterkant av Selvhjelp Norges informasjonskampanje om selvorganisert selvhjelp høsten 2013 kan det slås fast at kunnskapen om og interessen for selvorganisert selvhjelp øker i samfunnet. Antall sidevisninger på Selvhjelp Norges nettsider har økt med 24 %. Mange av de som har sett annonser i avisene eller hørt "spot'en" som er sendt på radio har også fått økt kjennskap til selvhjelp, uten at dette lar seg tallfeste. Også gjennom Selvhjelp Norges deltakelse på konferanser og seminarer rundt om i landet har mange fått kunnskap om selvhjelp. En av målsettingene i planen er at informasjons- og kunnskapsformidlingsarbeidet fører til etablering av grupper lokalt. Etablering og drift av grupper er et lokalt ansvar. En økning i antall lokale kontaktpunkter fra 70 ved utgangen av 2012 til 90 ved utgangen av 2013, viser at selvhjelpsarbeidet har fotfeste i stadig flere lokalsamfunn. Lokale kontaktpunkter styrker mulighetene for å komme i gang med selvorganiserte selvhjelpsgrupper. Kontakten Selvhjelp Norge har med lokale kontaktpunkter i sine områder viser at det er satt i gang et stort antall selvhjelpsgrupper i En annen målsetting er at flere mennesker tar selvorganisert selvhjelp i bruk. Kunnskapsformidling gjennom informasjonskampanje, nettsider, nyhetsbrev og muntlig formidling, kombinert med et økt antall lokale kontaktpunkter øker mulighetene for at flere mennesker kan ta i bruk selvorganisert selvhjelp som arbeidsverktøy. Ikke bare gjennom deltakelse i en selvorganisert selvhjelpsgruppe, men også som en tenke- og handlemåte i hverdagen (selvhjelpsforståelse). At flere mennesker setter seg i stand til å bruke kunnskap om eget problem i egne endringsprosesser og setter seg i stand til å velge endring, er av stor betydning for velferdsutviklingen. Kursing av igangsettere er ikke avgjørende for oppstart og drift av selvorganiserte selvhjelpsgrupper. Gjennom det allmenne informasjons- og kunnskapsformidlingsarbeidet Selvhjelp Norge driver spres det også kunnskap om hvordan grupper kan komme i gang på egen hånd. Selvhjelp Norge har utviklet materiell til dette formålet. Selvhjelp Norge driver ikke forskning, men formidler kunnskap fra de forskningsprosjekter som pågår omkring selvorganisert selvhjelp i Norge. Primo 2014 publiseres flere notater og papers fra prosjektet med tittelen "Forskning på selvorganisert selvhjelp - endringsarbeid i selvhjelpsgrupper" (finansiert med tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet). Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) koordinerer prosjektet, Høgskolen i Oslo og Akershus og Stiftelsen Kirkeforskning er samarbeidspartnere. 5

7 3 Strategi 2013 Visjonen for den nasjonale satsningen på selvorganisert selvhjelp er at alle mennesker i Norge skal vite hva selvhjelp er, slik at de kan ta i bruk kunnskapen når livsproblemer oppstår. Selvorganisert selvhjelp representerer en holdning og en helseforståelse som er et viktig bidrag i norsk folkehelsearbeid. Alle mennesker har iboende ressurser som kan gjenerobres og aktiveres når livsproblemer oppstår. Når flere tar i bruk iboende krefter og hittil ubrukte ressurser utløses ressurser både for den enkelte og samfunnet. Å spre kunnskap om selvhjelpsforståelse i tillegg til kunnskap om selvorganiserte selvhjelpsgrupper er en gjennomgripende oppgave for Selvhjelp Norge. Selvhjelpsforståelse og selvorganiserte selvhjelpsgrupper er en brikke i det nasjonale helsearbeidet. Visjonen om et folkeopplysningsarbeid der "alle skal vite" må naturlig nok deles opp i mindre målsettinger. Disse målsettingene er definert gjennom Nasjonal plan for selvhjelp, statsbudsjett og årlige oppdragsbrev (Vedlegg: Statsbudsjettet for 2013 og Vedlegg: Oppdragsbrev 2013). Kapittel 5 beskriver arbeidet i Selv om målgruppen er alle mennesker i Norge, må de deles i mindre grupper i det operative arbeidet: politikere og forvaltning, helsepersonell, frivilligsentraler, frisklivssentraler og kommuner, frivillige organisasjoner, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner etc. Kunnskapen som formidles er alltid den samme. Selvhjelp Norge skal bidra med kunnskap på mange nivåer i samfunnet. Strategien for å nå alle mennesker er å informere og samarbeide i relevante fora. Selvhjelp Norges desentrale struktur øker mulighetene for å nå ut med informasjon og kunnskap landet rundt. Selvhjelp Norges hovedstrategi for at "alle mennesker i Norge skal vite hva selvorganisert selvhjelp er", er informasjons- og kunnskapsformidling. Formidling foregår muntlig i små og store fora, skriftlig i brosjyrer og hefter, på nett og i artikler og i opplæringssituasjoner, informasjonskampanjer og nettverksarbeid med samarbeidspartnere. Selvhjelp Norge bidrar med erfaring og kompetanse. En sentral oppgave er å samle inn erfaringer fra selvhjelpsarbeidet i hele landet slik at de kan videreforedles og brukes av flere. I løpet av 2013 har et systematisk og omfattende arbeid med kunnskapsforvaltning funnet sin form. Det praktiske arbeidet med dette blir operativt fra primo Igangsetting av selvhjelpsgrupper må gjøres der folk bor, og Selvhjelp Norge skal samarbeide og styrke aktivitet som bidrar til at mennesker får muligheten til å gå i en selvhjelpsgruppe. I dette bidraget inngår også kompetanseoverføring til mennesker og miljøer som kan være informasjonsagenter for selvhjelpsarbeidet. 6

8 4 Folkehelsearbeid og selvorganisert selvhjelp I april 2013 la Regjeringen fram Meld. St. 34 ( ), Folkehelsemeldingen God helse felles ansvar. Arbeidet med selvorganisert selvhjelp er beskrevet i stortingsmeldingen som et bidrag i folkehelsearbeidet. "Boks 3.2 Selvhjelp Norge Selvhjelp bygger på en erkjennelse av at alle mennesker har iboende ressurser som kan aktiveres, gjenerobres og mobiliseres når livsproblemer oppstår. Selvhjelpsarbeid er å ta disse ressursene i bruk for å oppnå økt mestring; smertefulle og vonde erfaringer representerer viktig kunnskap om eget liv og hverdag. Selvhjelp Norge ble etablert i 2006 som en følge av iverksetting av Nasjonal plan for selvhjelp og er finansiert over statsbudsjettet. Hovedkontoret er i Oslo, med syv distriktskontorer landet rundt. Virksomheten drives på oppdrag fra Helsedirektoratet. Selvhjelp Norge har følgende oppgaver: Å være et informasjonspunkt for selvhjelp i sitt dekningsområde. Å være en pådriver for utvikling av selvhjelpsarbeidet i samarbeid med lokale aktører og gjennom dette bygge nettverk. Å være en faglig ressurs i sitt dekningsområde, blant annet ved å holde foredrag, informasjonsmøter og fagdager. Å drive lokal igangsettertrening og etablere nettverk for igangsettere. Å samarbeide med lokale møteplasser for selvhjelp etter hvert som disse etableres. Å sette i gang grupper i samarbeid med lokale aktører i det området/lokalsamfunnet kontoret er etablert." Når Stortinget behandlet meldingen ble selvhjelpsarbeidet vektlagt ytterligere gjennom merknader fra Helse- og omsorgskomiteen: "Komiteen vil understreke at likemannsorganiser 2 t selvhjelp fra Selvhjelp Norge og andre er en ressurs i folkehelsearbeidet, da dette bygger på en erkjennelse av at alle mennesker har iboende ressurser som kan aktiveres og gjenerobres når livsproblemer oppstår. Videre vil komiteen peke på verdien av at dette helseperspektivet blir lagt til grunn uavhengig av tiltaksområdene i arbeidet med folkehelse. Komiteen framhever viktigheten av at arbeidet med informasjons- og kunnskapsformidling om likemannsorganisert selvhjelp gis den nødvendige plass i folkehelsearbeidet fremover." Komiteen understreket også betydningen av kunnskap om selvhjelp i ulike utdanninger: "Komiteen mener at helse- og sosialarbeidere bør ha kunnskap om likemannsorganisert selvhjelp og andre metoder for å fremme læring og mestring." (Innstilling 478 S ( )) Denne sterke forankringen av selvhjelpsarbeidet i folkehelsepolitikken vil være førende for den nasjonale satsningen på selvorganisert selvhjelp og kompetansesenteret Selvhjelp Norges arbeid fremover. 2 Stortingets Helse- og omsorgskomité har benyttet begrepet «likemannsorganisert». I dette ligger det samme som ligger i begrepet «selvorganisert», at dette er fellesskap basert på gjensidighet og eget valg. 7

9 5 Arbeidet i året 2013 Folkeopplysning er en overordnet oppgave for Selvhjelp Norge. I 2013 var ett av målene at befolkningen skulle få informasjon om hvordan grupper kan komme i gang og hvem man kan kontakte for at så skal kunne skje. En nasjonal informasjonskampanje ble gjennomført for å spre kunnskap, se kapittel Et annet mål er systematisering av erfaringer fra selvhjelpsarbeid. Aktivitet i tall Igangsetteropplæringer Det har i løpet av året blitt gjennomført 18 igangsetteropplæringer, med i alt 130 deltakere (mot 22 med i alt 245 deltakere i 2012). Endringen skyldes at det i 2013 har blitt holdt flere seminarer om selvorganisert selvhjelp og igangsetting av grupper, enn rene igangsetteropplæringer. Antall konferanser Det har vært gjennomført en landsdekkende/nasjonal konferanse og 6 regionale konferanser. Mennesker informert mennesker har fått informasjon og kunnskap om selvorganisert selvhjelp, direkte (mot 9500 i 2012). I tillegg kommer en lang rekke mennesker som har fått materiell og informasjon på stand. Utsendte hefter Det er sendt ut hefter (mot i 2012). Sidevisninger Det har vært sidevisninger (mot i 2012). LINKer Det er tre lokale LINK, sentre for selvhjelp og mestring (Oslo, Lyngen og Lillehammer). Arbeidet med etablering av LINK Trondheim materialiseres i åpning av LINK Trondheim i april Kontaktpunkter Ved utgangen av 2013 er det registrert 90 lokale kontaktpunkter (mot 70 ved utgangen av 2012). 8

10 5.1 Selvhjelp Norge - Organisasjon og drift Selvhjelp Norge er organisert med et hovedkontor i Oslo og syv distriktskontorer. Selvhjelp Norge har ved årets utgang 13 ansatte har vært det første hele året med full drift av alle syv distriktskontorene. Hovedkontoret tar seg av strategiske spørsmål og oppgaver på nasjonalt nivå. Hovedkontoret er et nav i det faglige utviklingsarbeidet som skjer i samarbeid mellom hovedkontor og distriktskontorene. Å vedlikeholde denne desentrale strukturen krever fokus både på personal- og fagutvikling, da medarbeiderne ute arbeider alene til daglig. Kontoret for Nordland, Troms og Finnmark ble senhøsten 2013 besluttet flyttet fra Tromsø til Alta. Distriktskontorenes geografiske plassering gir større nærhet til lokale miljøer, aktuelle samarbeidspartnere og til lokalsamfunnene. De besitter lokalkunnskap og lokal kulturforståelse som er avgjørende for at Selvhjelp Norge som kompetansesenter skal nå ut med kunnskap. Aktiviteten knyttet til informasjons- og kunnskapsformidling har økt betraktelig siden distriktskontorene begynte sitt arbeid. Også internt nyter organisasjonen godt av tilførsel på kompetanse og erfaringer fra arbeid lokalt. Den nasjonale satsningen på selvorganisert selvhjelp er et utviklingsarbeid og samspill i en desentral struktur øker kompetansesenterets erfaringstilfang. Å drifte en desentral struktur for informasjons- og kunnskapsformidling krever kontinuerlig utvikling og samkjøring av virksomheten. For å støtte samhandling og kompetansedeling er det lagt opp noen felles aktiviteter og rutiner: IT-løsninger som muliggjør samhandling. Faste status- og rapporteringsmøter (telefonkonferanse, hver 14. dag). Organisasjonsutvikling ved hjelp av felles samlinger. Prosjektgjennomføring på tvers av organisasjonen. Felles samlinger for alle ansatte i kompetansesenteret 3-4 ganger pr år. 5.2 Lederutviklingsprogram for distriktskontorene Selvhjelp Norge har nå syv distriktskontorer. Hver av disse er bemannet med en person i 100 % stilling. Ansatte ved distriktskontorene og hovedkontoret i Oslo utgjør til sammen det nasjonale kompetansesenteret for selvorganisert selvhjelp. Daglige ledere av Selvhjelp Norges distriktskontorer har blitt ansatt etter hvert som kontorene har blitt etablert. Deres bakgrunn er ulik, deres erfaring og kunnskap om selvorganisert selvhjelp er ulik og rammebetingelsene de arbeider under er ulike. Det siste særlig pga. geografiske forhold og befolkningstetthet. Alle daglige ledere av Selvhjelp Norges distriktskontorer har samme stillingsinstruks/stillingsbeskrivelse og arbeider til daglig alene. 9

11 Dette var bakgrunnen for at Selvhjelp Norge høsten 2012 igangsatte et lederutviklingsprogram for daglige ledere ved distriktskontorene. Dette ble fullført våren Lederutviklingsprogrammet besto av i alt åtte samlinger over to dager. Hvert av distriktskontorene har vært vertskap for en samling. Dette arbeidet har hatt stor verdi for å bygge en felles verdiplattform internt som gjenspeiler rolleforståelse, samhandling og tilnærmet enhetlig praksis på tvers av distriktene. Også i forhold til å bygge gode relasjoner på tvers av distriktskontorene har samlingene vært av stor betydning. Samarbeid og samhandlingskultur på tvers av distriktskontorene er nødvendig og verdifullt. Kompetansesenteret Selvhjelp Norge må kontinuerlig arbeide med vedlikehold av den desentrale strukturen. Felles forståelse av rolle, oppgaver og innhold i selvhjelpsarbeidet er nødvendig for at samspillet mellom hovedkontor og distriktskontorer i den desentrale strukturen skal fungere etter hensikten. 5.3 Informasjonsarbeid Formidlingsarbeidet foregår på mange områder og arenaer. For å nå ut til hele Norge må Selvhjelp Norge inspirere ressurser i ulike miljøer til å videreformidle kunnskapen, informere og bidra praktisk til igangsetting av selvhjelpsgrupper selvhjelp.no Nettstedet er rettet mot selvhjelpsarbeidets målgrupper: allmennheten, fagpersonell og organisasjoner. Hvor ble resten? Hvis du først skal nevne målgrupper Statistikk for Statistikken viser en økning av sidevisninger siste år på 24 %. Særlig informasjonskampanjen i november 2013 ser ut til å ha bidratt til økningen, se kap Nyhetsbrev Det er sendt ut 18 nyhetsbrev i Nyhetsbrevene er en god kanal for spredning av kunnskap og informasjon. Det er ca mottakere av nyhetsbrevet. Det har ikke vært noen markant økning av antall mottakere i Mottakerne er kommuner, NAV, høgskoler, arbeidslivets organisasjoner, bedriftshelsetjenester, fylker, helseforetak, frivillige organisasjoner, politikere, og andre interesserte, herunder en rekke privatpersoner. Selvhjelp Norge jobber kontinuerlig med å bygge ut mottakerbasen Sosiale medier Selvhjelp Norge er "forsiktig aktiv" på Facebook dette år som tidligere. Kanalen er holdt på et lavt aktivitetsnivå av hensyn til ressursbruk internt og fordi Selvhjelp Norge ikke aktivt kommuniserer en til en med for eksempel gruppedeltakere. Selvhjelp Norge hadde ved utgangen av følgere på Facebook. Ved utgangen av 2013 var antallet Materiellproduksjon og distribusjon Selvhjelp Norges trykte materiell har flere bruksområder: generell spredning (organisasjoner og privatpersoner) til utdeling på konferanser, seminarer og lignende til undervisning ved for eksempel igangsetteropplæring eller på høgskoler År Sidevisninger Snitt pr. mnd

12 Det ble sendt ut brosjyrer og hefter som resultat av bestilling via nettsidene i hele Ca. 90 % av antall utsendte brosjyrer sendes kommuner, NAV, frivillige organisasjoner, frivilligsentraler, helseforetak, bedrifter, helsetjenester, bedriftshelsetjenester. Resten går til privatpersoner. I tillegg er det delt ut en betydelig mengde materiell på arrangementer som Selvhjelp Norge har deltatt på eller arrangert Fagbok om selvorganisert selvhjelp I arbeidet med kunnskapsformidling, både på høgskolene og på andre arenaer har vi sett at det er behov for faglitteratur på området. Boka "Selvhjelp. Om å ta tak i eget liv sammen med andre" (Forfattere: Solbjørg Talseth og Eli Vogt Godager) ble utgitt på Z forlag høsten Boka selges i bokhandel og direkte fra forlaget Informasjonskampanje 2013 Visjonen for den nasjonale satsningen på selvhjelp er: "At alle mennesker skal vite hva selvhjelp er for å kunne ta det i bruk når livsproblemer oppstår." Riksdekkende informasjonskampanjer er et virkemiddel for å bidra til dette målet. Årets kampanje foregikk i hovedsak i perioden 1. november til 8. desember. Kampanjer har også vært gjennomført to ganger tidligere og bidrar til en kontinuerlig påminnelse til alle mennesker som ikke til daglig beskjeftiger seg med selvhjelp. Årets kampanje hadde som mål å bidra til økt kjennskap til selvhjelp, samt å vise frem kompetansesenteret (nasjonalt og regionalt), og besto av: 1. En 55 sekunders radiospot på P4 (med tilhørende kanaler) i hele kampanjeperioden. 2. Helsides annonse i A-magasinet, Dagbladet Magasinet og VG Helg, til sammen 7 ganger. 3. Lokale annonser i distriktskontorenes områder. Både annonser og radiospott ledet lesere og lyttere inn til selvhjelp.no for mer informasjon og kontaktinformasjon. Respons på kampanjen Selvhjelp Norge registrerer omtrent like mange direkte henvendelser i 2013 som ved forrige kampanje. MEN erfaring viser at det også har gått mange henvendelser til de lokale kontaktpunktene og LINKene, spesielt LINK Oslo, og det meldes om oppstart av flere nye grupper denne perioden. En vesentlig andel av de menneskene som tok kontakt i kampanjeperioden var privatpersoner. Det er allikevel rimelig å anta at også ulike fagmiljø har merket seg kampanjen. Tilbakemeldinger tyder på dette. Det er en sterk økning i trafikken på selvhjelp.no, se kap November måned hadde en økning på 139 % sammenliknet med samme måned året før (da det også gikk kampanje). Fjorårets kampanje, der det ble kjørt filmsnutter på TV Norge ga god effekt, men det ser ut til at radiospotter gir betydelig bedre resultat i forhold til den økonomiske innsatsen. P4 med tilhørende kanaler genererer 2,4 millioner lyttere i snitt hver uke. Radiospotten er kjørt 477 ganger. I følge tall fra P4 kan så mange som 38 % av befolkningen (12 år +) ha hørt spottene en eller flere ganger. Dette tilsvarer personer. Effekter og resultater er vanskelig å gi eksakte tall på for Selvhjelp Norges virksomhet da erfaring viser at det tar tid fra folk, enten det er privatpersoner eller folk i kraft av en yrkesrolle, tar kontakt. Modning og timing er stikkord i så måte Foredrag, innlegg og stands Selvhjelp Norge bruker mye ressurser til foredrag, innlegg, workshops og stands på nasjonale og regionale konferanser og seminarer. Dette er arenaer der mange mennesker møtes og der vi kommer i kontakt med relevante aktører. Her mangler det vel en setning? kolon Nedenfor er en oversikt over noen viktige arenaer.. 11

13 Helsedirektoratets gjennomgang av kompetansesentre utenfor helseforetakene, Psykisk helse 2013 (Trondheim) januar planlagt, men avlyst grunnet sykdom LINK Trondheim, workshop med lokale aktører Dialogkonferanser Verdensdagen for psykisk helse (våren 2013) (Seminar HivNorge ( ) usikker på om det skal med her ) Konferanse om dobbeltdiagnoser (rus/psykiskhelse), Confex, ), stand NSHs Frisklivssentralkonferanse, stand ( ) Møte med Helseminister Jonas Gahr Støre ( ) Møte med Mental Helses hjelpetelefon ( ) Helsekonferansen 2013 ( ) Stortingets Helse- og omsorgskomité, høring om folkehelse ( ) LINK Oslo, Helseetaten Oslo kommune, Angstringen, konferanse ( ), innlegg Norges Handikapforbund, samling for likemenn, innlegg Nasjonalt ruspolitisk seminar ( ) Regionkonferanser for Frivilligsentralene (Kristiansand, Bergen, Ålesund, Olavsgård) ( ) Schizofrenidagene, Stavanger, stand ( ) Brystkreftforeningen (seminar for igangsettere av selvhjelpsgrupper), Landsmøte Mental Helse Norge ( ) Norges Revmatikerforbund, likemannssamling ( ) Helsedirektoratet, Alkoholkonferansen 2013, innlegg/stand ( ) Konferanse om samtidig rusproblemer og psykisk lidelse, stand ( ) (arrangør Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse) Helse- og omsorgsminister Bent Høies møte om ny nasjonal helse- og sykehusplan, I tillegg kommer distriktskontorenes regionale aktivitet og undervisning ved høgskolene. Daglig leder i Selvhjelp Norge, Solbjørg Talseth, er styremedlem i Erfaringskompetanse.no og har deltatt i flere styremøter gjennom men det er jo i kraft av privatperson.? Egne konferanser I 2013 er det arrangert totalt syv regionale og landsdekkende konferanser i egen regi. Selvhjelp Norge har gjennomgående to målsettinger som konferanse-arrangør: 1. Spre kunnskap og erfaringer om selvorganisert selvhjelp. 2. Samle inn erfaringer fra arbeid med selvorganisert selvhjelp. 3. Bygge nettverk? Fylkeskonferanser Fylkeskonferanser har som målsetting å lage en arena der erfaringer fra arbeid med selvorganisert selvhjelp kan deles. Det har vært et mål å arrangere én større aktivitet i hvert fylke. Det er i 2013 arrangert fylkeskonferanser i fylkene Oslo/Akershus, Østfold, Nord- Trøndelag og en felles konferanse for fylkene Vestfold, Telemark, Buskerud. Samarbeid med andre aktører har vært betydningsfullt i gjennomføringen av fylkeskonferansene. Denne måten å jobbe på bidrar til å stimulere nettverksarbeid med aktører innenfor folkehelsa. Se omtale av fylkeskonferansene i egen rapport fra distriktskontorene Nasjonal informasjonskonferanse Oslo Tirsdag 29. oktober 2013 inviterte Selvhjelp Norge til konferansen Norge satser på selvhjelp IV. Denne gangen med undertittelen Kunnskap, utvikling og det virkelige liv. På Stratos i Oslo var ca. 70 mennesker samlet for å få ny kunnskap om selvorganisert selvhjelp eller for å la seg inspirere til videre arbeid med selvhjelp i eget lokalsamfunn. Programmet for dagen var todelt. Første del av dagen hadde fokus på forankring, politikk og utvikling, mens andre del hadde fokus på selvorganisert selvhjelp i praksis. Konferansen kan oppsummeres slik: Mennesker som har gjort selvhjelpsforståelse til en tenke- og handlemåte i eget liv opplever at endring er mulig. 12

14 Mennesker som har deltatt i selvorganiserte selvhjelpsgrupper rapporterer om vekst, styrket mestring og bedre problemhåndtering. Informasjon og kunnskap må formidles for at flere skal oppleve de mulighetene som ligger i selvhjelpsarbeidet, både for hver enkelt deltaker og for velferdssamfunnet Igangsetteropplæring Selvorganiserte selvhjelpsgrupper er lederløse og bygger på gjensidighet, autonomi, aktiv deltakerrolle og felles ansvar for selvhjelpsgruppens utvikling. Mange selvhjelpsgrupper har hatt bistand av en igangsetter i oppstarten. Igangsetterens rolle er å synliggjøre prinsippene for selvhjelpsgruppers arbeid. Over flere år har Selvhjelp Norge bidratt til å trygge mennesker i denne rollen gjennom igangsetteropplæring/trening. I 2013 er det gjennomført 18 igangsetteropplæringer med til sammen 130 deltakere. I 2013 har kompetansesenteret arbeidet med en omlegging av arbeidet, i retning av mer generelle fagdager og seminarer og selvhjelpsforståelse og igangsetting av selvorganiserte selvhjelpsgrupper. Se også kapittel for beskrivelse av modeller for temaet Samhandling og nettverksarbeid Selvhjelp Norge arbeider på flere deler av folkehelseområdet. Dette danner grunnlag for å etablere samarbeid med regionale og lokale aktører ved gjennomføring av forskjellige arrangementer. Noen sentrale samarbeidspartnere er: Frivilligsentraler Frisklivssentraler NAV Kommuner Fylkeskommuner og Fylkesmannsembetene Frivillige organisasjoner Lærings- og mestringssentre Interesseorganisasjoner Selvhjelp Norge samarbeider også med andre kompetansesentre som er relevante for vårt oppdrag. Det er verdt å nevne NAPHA (Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid for voksne i kommunene), NK LMS (Nasjonalt kompetansesenter for læring- og mestring), Erfaringskompetanse og Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse. 5.4 Arbeid på rusfeltet i 2013 Selvorganisert selvhjelp er et viktig supplement for mange som har behov for å styrke sin psykiske helse (Statsbudsjettet 2013). At selvhjelpsarbeid er et supplement i arbeidet på rusfeltet er forankret i en rekke offentlige dokumenter som omhandler rusfeltet. Dette er legger føringer for Selvhjelp Norges strategier og målsetninger. Selvorganisert selvhjelp skal være kjent og kunne bli benyttet som en mulighet både av mennesker med et rusproblem og pårørende. Informasjons- og kunnskapsformidling er derfor påkrevet. En av Selvhjelp Norges oppgaver er derfor å bidra med kompetanse og kunnskap slik at ansatte på rusfeltet kan gi nødvendig informasjon til mennesker de er i kontakt med, enten dette er mennesker med et rusproblem eller pårørende. Det er også viktig å formidle kunnskap om hvordan ansatte kan bruke selvhjelpsverktøy i sin profesjonelle rolle. For Selvhjelp Norge er det viktig å understreke at selvorganisert selvhjelp i møte med rusproblemer i prinsippet ikke skiller seg fra annet selvhjelpsarbeid. Innholdet i den kunnskap som formidles er den samme som i møte med andre livsproblemer. Men for at kunnskapen skal kunne tas i bruk av de som jobber på rusfeltet er det blant annet viktig at den relateres til faktiske problemstillinger i deres arbeidshverdag. Informasjons- og kunn- 13

15 skapsformidling om selvorganisert selvhjelp i møte med rusproblemer er også en integrert del av Selvhjelp Norges allmenne formidlingsarbeid. Målsettingen for Selvhjelp Norges arbeid på rusområdet er å gjøre selvorganisert selvhjelp kjent for alle som er berørt av et rusproblem og alle som arbeider innenfor rusfeltet, både i behandlingsapparatet, i ettervern/oppfølging og i frivillige organisasjoner. Erfaring har over flere år vist at systemer for å spre kunnskap til ansatte i tjenesteapparatet er avgjørende for å nå ut til mennesker som direkte er berørt av rusproblemer. Ansatte er viktige informasjonsformidlere både til mennesker med et rusproblem og deres pårørende. Ved å ha kunnskap om selvhjelp, og kompetanse til å ta kunnskapen i bruk i sin yrkesutøvelse, vil ansatte kunne motivere flere til å ta selvorganisert selvhjelp i bruk som en del av sin rehabilitering. Selvhjelp Norge har tre delmål på området: Utvikle samarbeid med aktører på rusfeltet. Bidra til at ansatte på rusfeltet har tilstrekkelig kompetanse. Systematisering av erfaringer med arbeidet på rusfeltet. Aktivitetene på rusområdet koordineres av den rusansvarlige?? ved Selvhjelp Norges hovedkontor. Hovedkontoret har ansvar for kontakt med nasjonale aktører og distriktskontorene har ansvar for informasjons- og kunnskapsformidling i sine områder. Strategiske og faglige spørsmål drøftes i en intern ressursgruppe. På nasjonalt nivå er det tatt kontakt med en rekke aktører, blant annet Fagrådet for rusfeltet, AKAN, Blå Kors, Actis, Husbanken, RIO, Landsforbundet mot stoffmisbruk, Pøbelprosjektet etc. Bakgrunnen for dette samarbeid om informasjons- og kunnskapsformidling.?hva sier denne setningen? Selvhjelp Norge har bidratt med foredrag og seminarer på konferanser og hos behandlingsinstitusjoner. Det har også vært artikler i enkelte fagtidsskrift på området. Distriktskontorene har hatt en rekke kontakter og tiltak rettet mot rusfeltet (Se egen rapport for deres arbeid). I forhold til foregående års aktiviteter har det vært en økning i øh Javel? 5.5 Utviklingsarbeid Den nasjonale satsningen på selvorganisert selvhjelp er et utviklingsarbeid. Nasjonal plan for selvhjelp kom i I april 2014 offentliggjør Helsedirektoratet en revidert Nasjonal plan for selvhjelp, også i denne understrekes det at arbeidet med selvhjelp handler om utvikling. Selvhjelp Norges utviklingsarbeid beskrives her under følgende overskrifter: Kunnskapsforvaltning LINKer Lokale kontaktpunkt Modeller for igangsetting av grupper og igangsetteropplæring Nettverksarbeid Høgskoleundervisning og samarbeid med undervisningssektoren 14

16 5.5.1 Kunnskapsforvaltning Selvhjelp Norge har gjennom 2013 jobbet fram et plandokument for arbeidet med kunnskapsforvaltning. Planen skisserer mange områder å jobbe med kunnskapsforvaltning på. Av disse er det prioritert 5 delprosjekter å arbeidet med i Målsettingen for hovedprosjektet er beskrevet slik: "For å bedre bli i stand til å oppfylle planens overordnede mål og heve kvaliteten på vårt arbeid, skal vi ha en enda mer solid og dokumentert systematisk og tilgjengelig kunnskapsplattform som utgangspunkt for formidlingsarbeidet. Ved å heve kvalitet (mengde og bredde) på kunnskapen, vil det øke vår troverdighet og dermed bidra til økt tillit til kompetansesenteret og til selvhjelp som forståelse og verktøy. Det vil også senke sårbarheten i arbeidet, både i organisasjonen og utenfor, ved at den blir mindre personavhengig. Bedre tilgjengelighet vil bidra til at flere får tilgang til kunnskapen." De fem valgte delprosjektene er: Etablering av kontaktpunkter og nettverksarbeid Selvhjelpsgrupper som arbeidsform Høyskoleundervisning Oversikt over forskning på selvorganisert selvhjelp både nasjonalt og internasjonalt Tekniske løsninger som støtter kunnskapsforvaltningsarbeidet Prosjektene skal lede fram til oppsummeringer, faste rutiner for innsamling av ny erfaringsbasert kunnskap og til at kunnskapen tas aktivt i bruk i Selvhjelp Norges formidlingsarbeid Videoforelesninger Det er i 2013 gjort et arbeid for å teste ut om videoforelesninger kan være en aktuell måte å formidle kunnskap på. I april 2013 ble det gjort opptak av en "standard forelesning" om selvorganisert selvhjelp i studioet til Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse 3 ( Selvhjelp Norge vil vurdere å gjøre slike forelesninger tilgjengelig på LINKer, nøytrale møteplasser for selvorganisert selvhjelp Et LINK 4 er en nøytral møteplass. Informasjonsog kunnskapsformidling, og igangsetting av selvorganiserte selvhjelpsgrupper er oppgavene for et LINK. Et LINK er en selvstendig enhet, selveiende og lokalt forankret, et LINK er ikke en del av Selvhjelp Norges organisasjon. Modellen for dette arbeidet er LINK Oslo og LINK Lyngen. Et LINK er en deltaker i det lokale nettverket for folkehelsearbeidet. I større byer og tettsteder vil det være aktuelt å etablere LINKer, mens det i mindre samfunn kan være tilstrekkelig med et lokalt kontaktpunkt, se nedenfor. Selvhjelp Norge er pådriver og bidragsyter i arbeidet med å etablere nye LINKer. Selvhjelp Norge har i 2013 samarbeidet tett med LINK Lillehammer, regional møteplass for selvorganisert selvhjelp i Lillehammer-regionen. Selvhjelp Norges distriktskontor for Hedmark og Oppland er representert i prosjektets styringsgruppe. Erfaringer fra Lillehammer har vært viktig i arbeidet som gjøres i Trondheim for at det også der skal etableres et LINK. Distriktskontoret for Møre og Romsdal, Nord- og Sør-Trøndelag har gjennom hele 2013 lagt ned en betydelig innsats i utviklingsarbeidet fram mot at LINK i Trondheim åpner dørene Et kompetansesenter Selvhjelp Norge også har annet samarbeid med. 4 LINK er en forkortelse for Læring, Informasjon, Nettverk og Kunnskap om selvhjelp og mestring. 15

17 5.5.3 Lokale kontaktpunkter Selvhjelp Norges distriktskontorer har også i 2013 jobbet målrettet opp mot lokalsamfunn i sine områder for å bidra til at det etableres lokale kontaktpunkter for selvorganisert selvhjelp. Kontaktpunktet er et sted å kontakte for mennesker som ønsker å delta i en selvorganisert selvhjelpsgruppe og de er gode støttespillere når nye selvorganiserte selvhjelpsgrupper skal starte opp. Selvhjelp Norge har som oppgave å spre informasjon og kunnskap på nasjonalt plan, dette er et statlig finansiert arbeid. Lokalt arbeid skal finansieres lokalt. Igangsetting av selvorganiserte selvhjelpsgrupper er utelukkende et lokalt anliggende. Oppstart av grupper må skje der mennesker bor og komme i gang på bakgrunn av et lokalt behov og initiativ. Gjennom flere kontaktpunkter kan selvorganiserte selvhjelpsgrupper bli en tydelig del av folkehelsearbeidet i Norge. Et hvert kontaktpunkt som etableres er et lokalt ansvar og har ingen organisatorisk tilknytning til Selvhjelp Norge. Men det ligger i Selvhjelp Norges oppgaver å samarbeide, støtte og dele erfaring og kunnskap om selvorganisert selvhjelp. Ofte bistår Selvhjelp Norges distriktskontorer med å gjennomføre seminarer, åpne møter eller igangsetteropplæring i samarbeid med lokale aktører. Kontaktpunktets oppgave er å spre informasjon, ta i mot henvendelser og koordinere oppstart av grupper. Arbeidet med etablering av lokale kontaktpunkter er et utviklingsarbeid, og det er mange aktører som ønsker å påta seg oppgaven. Hittil har er det frivilligsentraler, frivillige organisasjoner, kommuner, brukerstyrte sentre, møtesteder, Lærings- og mestringssentre, rehabiliteringssentre, kompetansesentre innenfor rusområdet, frisklivssentral og pårørendegrupper som har bidratt til etablering av kontaktpunkter. Lokalt samarbeid er et stikkord for å få på plass et lokalt kontaktpunkt. Det foregår et løpende utviklingsarbeid knyttet til hvordan flere norske kommuner kan være med på å legge til rette for det selvorganiserte selvhjelpsarbeidet. Ved utgangen av 2013 hadde Selvhjelp Norge registrert ca. 90 lokale kontaktpunkter (ved utgangen av 2012 var tallet 70). Oversikten over disse oppdateres kontinuerlig på Et av delprosjektene knyttet til arbeidet med kunnskapsforvaltning har fokus på å systematisere erfaringer som gjøres i de lokale kontaktpunktene Modeller for igangsetting av selvhjelpsgrupper og igangsetteropplæring Selvhjelp Norge formidler kunnskap om forskjellige modeller for igangsetting av selvhjelpsgrupper: - Grupper igangsatt av igangsetter de første 4-6 gangene. - Grupper igangsatt med igangsetter bare på oppstartmøtet (LINK Oslo). - Grupper igangsatt ved hjelp av skriftlig materiale. Selvhjelp Norge formidler også kunnskap om selvhjelpsgrupper som f.eks. drives i og av ulike frivillige organisasjoner eller ved lærings- og mestringssentre, der dette er relevant. Delprosjektet "Selvhjelpsgrupper som arbeidsform", som er en del av det omfattende arbeidet med kunnskapsforvaltning, vil gi mer erfaringsbasert kunnskap også om ulike måter å starte selvorganiserte selvhjelpsgrupper på Nettverksarbeid Selvhjelp Norges hovedoppgave er å samle inn, "foredle" og spre kunnskap. I dette arbeidet tas allerede eksisterende nettverk og strukturer i bruk. Gjennom samarbeid og kontakt med mange aktører (for eksempel frivilligsentraler, frisklivssentraler, enkeltmennesker og tjenesteapparat) sikres at nye erfaringer som gjøres blir samlet inn, dokumentert og videreført, både lokalt og nasjonalt. 16

18 5.5.6 Høgskoleundervisning og samarbeid med undervisningssektoren Det er undervist om selvorganisert selvhjelp på en rekke høgskoler i 2013: Høgskolen i Finnmark (Alta og Tromsø) Høgskolen i Harstad Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Oslo/Akershus Høgskolen i Hedmark (Elverum) Høgskolen i Sør-Trøndelag (Trondheim) Høgskolen i Molde Høgskolen i Volda Høgskolen i Bergen Diakonhjemmets høgskole i Stavanger. Det er undervist for ulike klassetrinn innen fagene barnevern, sosionom og sykepleie og også på enkelte etter- og videreutdanninger. Primo 2013 satte Selvhjelp Norge i gang et systematisk arbeid knyttet til undervisning om selvorganisert selvhjelp på norske høgskoler. Sto det ikke i oppdragsbrevet? Prosjektet har følgende mål: "Selvhjelp Norge skal være en aktør som formidler systematisk, dokumentert kunnskap om selvorganisert selvhjelp til studenter og ansatte ved alle landets høgskoler." Selvhjelp Norges høgskoleprosjekt skal bidra til å sikre at alle studenter på relevante utdanninger får kunnskap om selvorganisert selvhjelp i sitt utdanningsforløp. Hovedmålet for høgskoleprosjektet er å bidra til at selvorganisert selvhjelp kommer inn som et obligatorisk emne i rammeplanens generelle del for sosionom, barnevernspedagog, ergoterapeut, fysioterapeut, radiograf, sykepleie og vernepleiestudiene. Fellesinnholdet i rammeplanen for disse studiene utgjør 30 studiepoeng. Fra 2012 innførte departementet en ny og mer overordnet målstruktur for universitets- og høgskolesektoren for å gi institusjonene større handlingsrom og selvstendig ansvar for og tilpasse mål- og resultatstyringen bedre til egenarten og strategiene for den enkelte institusjon. Det er utfordringer knyttet til å få den enkelte høyskole til å implementere kunnskap om selvorganisert i sine fagplaner. At kunnskap om selvorganisert selvhjelp blir en del av rammeplanene vil styrke mulighetene for å nå ut med kunnskapen. Oppgaver i høgskoleprosjektet Selvhjelp Norge har valgt å dele arbeidet med å nå målet inn i ulike områder: Produksjon av undervisningsmodul. Opprettelse av et pilotprosjekt for undervisning. Utvikling av materiell som skal gjøres tilgjengelig via Undervisningsmateriellet vil bli utprøvd av Selvhjelp Norges ansatte i første halvdel av Deretter skal det kunne tas i bruk av ulike høgskoler og vil ligge på Selvhjelp Norges nettsider gratis for studenter og ansatte som ønsker informasjon om undervisning om selvorganisert selvhjelp. Det er nødvendig å lage gode interne rutiner for å systematisere erfaringsbasert kunnskap fra bruk av undervisningsopplegget. Erfaringene som blir samlet inn fra studenter (og lærere) skal samles i en kunnskapsbase i Selvhjelp Norge og brukes når flere undervisningsopplegg lages og artikler skal skrives for å spre kunnskap om selvorganisert selvhjelp. Prosjektet skal utarbeide forslag til hvordan kunnskap om selvorganisert selvhjelp kan implementeres i den enkelte høgskoles fagplaner i samarbeid med den enkelte høgskole. 17

19 Et sentralt mål i dette prosjektet er at arbeidet skal føre til at høgskolene selv overtar og implementerer undervisningen om selvorganisert selvhjelp i sitt arbeid med undervisning for helse og sosialfaglige profesjoner. Selvhjelp Norge har gjennomført syv undervisninger innenfor rammen av pilotprosjektet i løpet av året. Erfaringer, tilbakemeldinger fra studenter og forbedringsforslag blir brukt for å justere de ulike undervisningsmodulene. Det er et mål at den kunnskap som spres til studenter ikke bare blir kunnskap de sprer til mennesker de møter i sitt yrkesliv, men også er kunnskap de tar i bruk som enkeltpersoner og yrkeshjelpere etter at utdanning er fullført. Selvhjelp Norge jobber videre med realiseringen av prosjektet i

20 6 Forskning på selvorganisert selvhjelp Helsedirektoratet har over flere år bevilget penger i form av tilskudd til forskning på selvorganisert selvhjelp. Selvhjelp Norge har ingen formell rolle i forhold til forvaltning av tilskuddsmidlene, men er en samarbeidspartner for pågående forskningsprosjekter, gjennom å stille kunnskap og erfaring til disposisjon. I løpet av 2013 er det avholdt ett arbeidsseminar mellom forskergruppen og Selvhjelp Norge der tanker og spørsmål i forskningsarbeidet har blitt drøftet. Det har også vært dialog mellom ansatte i Selvhjelp Norge og forskerne. Tidligere forskningsprosjekter er omtalt på selvhjelp.no. Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) koordinerer det forskningsarbeidet som for tiden har økonomisk støtte fra Helsedirektoratet. NIBR samarbeider med Høgskolen i Oslo og Akershus og Stiftelsen Kirkeforskning. Prosjekt "Forskning på selvorganisert selvhjelp - endringsarbeid i selvhjelpsgrupper" har pågått siden 2008 og er primo 2014 i sin avslutning. Det er nå flere notater og papers under publisering. Samt at en doktorgrad utgått fra prosjektet (Nora Gotaas, NIBR) vil ferdigstilles i Kompetansesenteret Selvhjelp Norge tar i bruk forskningen i formidlingsarbeidet, der det er relevant og når det er relevant. 19

21 7 European Expert Meeting for Self-Help Support (EEXM) juni 2013 ble det 12. møtet i rekken av European Expert Meeting on Self-Help Support avholdt. Det første møtet fant sted i Dubrovnic i I 2005 var Norge vertskap. Denne gangen var det kolleger i "Coordinamento Regionale dei Gruppi Auto Aiuto di Toscana", som var arrangører. Møtet fant sted i vakre Firenze og samlet 33 deltakere fra 11 europeiske land. Hvordan selvhjelpsarbeidet er organisert og drives er ulikt fra land til land, men tre helt sentrale elementer er felles: Troen på menneskers mulighet til å ta ansvar i egen livssituasjon, også når livet er vanskelig. Troen på verdien av å dele erfaringer med andre for å komme videre i eget liv. Selvhjelpsarbeidet er alltid er en del av det sivile samfunn, et arbeid som i stort sett foregår utenfor tjenesteapparatet. Men hvordan selvhjelpsarbeidet samhandler med tjenesteapparatet varierer fra land til land. Gjennom presentasjoner av status for arbeidet i de ulike landene ble det mulighet, ikke bare til å lære, men også til å reflektere over egen praksis. Forskjellene er store mellom landene: størrelse, innbyggertall, samfunnsorganisering og økonomi. Den økonomiske krisen i mange Europeiske land setter også sitt preg på arbeidet med selvhjelp. Dette var da også et tema på møtet. En felles utfordring på tvers av landegrensene er informasjonsarbeidet. På hvert sitt vis arbeider alle med å gjøre selvhjelpsmuligheten kjent i befolkningen. Hverdagen det jobbes i er forskjellig, men utfordringen er den samme: å nå ut til befolkningen med kunnskap og informasjon. Eksempelvis dekker Selvhjelp Norges distriktskontor for Hedmark og Oppland et større geografisk område enn hele Nederland tilsammen. Nederland har ca. 17 millioner innbyggere, mens Selvhjelp Norges distriktskontor har et befolkningsgrunnlag på Gjennomføringen av informasjonsarbeidet blir derfor forskjellig. Foruten Tyskland har Norge hittil vært det eneste landet med en nasjonal informasjons- og kunnskapsenhet. England følger nå etter og har fått på en nasjonal enhet: Self Help Connect UK. Det skal legges til at hverken i England eller Tyskland har man hatt de samme politiske forankringsprosessene som i Norge. Kunnskap om selvhjelpsarbeidets organisering og utbredelse i de europeiske landene gir inspirasjon til videre samarbeid og læring på tvers av landegrenser. Kunnskapen kommer også til nytte i det videre arbeidet med politisk forankring av selvhjelpsarbeidet. 20

22 8 Arbeidsområder og prioriteringer for året 2014 Selvhjelp Norge vil ha fokus på mange av de samme områdene og prioriteringene som gjaldt i I tillegg kommer de føringer som blir gitt gjennom revidert Nasjonal plan for selvhjelp , når denne offentliggjøres og oppdragsbrev fra Helsedirektoratet. Arbeidsområder: tydeliggjøring av Selvhjelp Norge som nasjonalt kompetansesenter konsolidering og styrking av den desentrale modellen med distriktskontorer kunnskapsforvaltningsarbeid generell kunnskapsformidling med vekt på høgskolesektoren arbeid med selvorganisert selvhjelp i rusfeltet bidrag til etablering av flere lokale kontaktpunkter for selvorganisert selvhjelp i lokalsamfunnene og bidrag til etablering av LINKer videre arbeid med modeller for igangsetteropplæring og for igangsetting av selvhjelpsgrupper arbeid med å bringe kunnskap om selvhjelp mer ut i samfunnsbildet, for eksempel kronikker og fagartikler i media Målområder Som kompetansesenter skal Selvhjelp Norge synliggjøre den ressursen selvorganisert selvhjelp er. Dette skal gjøres ved: Forankring og nasjonalt arbeid Nettverks- og forankringsarbeid Politisk forankring. Lokalt arbeid Bidrag til etablering av LINK-sentre. Bidrag til etablering av kontaktpunkter. Igangsetteropplæring. "Skaffe" informasjonsagenter innenfor det offentlige, det kommunale, helse og frivillighet. Kunnskapsforvaltning Kunnskapsinnsamling. Kunnskapsbearbeiding. Kunnskapsforvaltning vil være synonymt med utvikling av ny kunnskap. Kunnskapsformidling Informasjonskampanje. Spredning av materiell. Informasjonsmøter. Opplæring og samarbeid 21

23 9 Vedlegg 9.1 Vedlegg: Statsbudsjettet for 2013 De årlige statsbudsjettene legger føringer for oppdraget Selvhjelp Norge utfører på oppdrag fra Helsedirektoratet. I statsbudsjettet for 2013 står følgende om satsningen på selvorganisert selvhjelp: «Kap. 764 Psykisk helse Selvhjelp Selvorganisert selvhjelp er et viktig supplement for mange som har behov for å styrke sin psykiske helse. Målet med bevilgningen er å gjøre selvorganisert selvhjelp som metode tilgjengelig for flere og å fremme systematisk kunnskap og metodeutvikling om selvhjelp. I 2011 ble det gjennomført en nasjonal informasjonskampanje for økt allmennkunnskap om selvorganisert selvhjelp. Selvhjelp Norge utgir et elektronisk nyhetsbrev som har om lag mottakere, blant dem kommuner, Nav, høgskoler, arbeidslivets organisasjoner, bedriftshelsetjenester, fylker, helseforetak, frivillige organisasjoner, politikere og enkeltpersoner. Forskning på selvorganisert selvhjelp er viktig i arbeidet for å videreutvikle feltet. I 2011 mottok Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) i samarbeid med Diakonhjemmets høgskole og Høgskolen i Oslo midler til forskning. NIBR-rapporten Etablering og igangsetting av selvhjelpsgrupper ble gitt ut i mars 2012 og dokumenterer erfaringer fra etablering og igangsetting av selvhjelpsgrupper i Vestfold. I 2012 er den desentraliserte strukturen fullt utbygd med sju distriktskontorer. Interessen for selvorganisert selvhjelp er økende. Modellen med distriktskontorer skal evalueres i Det ble bevilget 13,5 mill. kroner til formålet i Det foreslås bevilget 14 mill. kroner i Bevilgningen må sees i sammenheng med bevilgninger til rusfeltet under kap.763.» Kap. 763 Rustiltak Om rusmiddelpolitikken «( ) Mange klarer ved egen hjelp eller med støtte fra familie og nettverk, selvhjelpsgrupper og brukerorganisasjoner, å redusere eller avslutte skadelig bruk av rusmidler. Andre vil ha behov for tjenester og oppfølging i en kortere periode, mens andre igjen vil ha behov for mer omfattende tjenester, gjerne over lengre tid eller livet ut. Dette kan innebære tjenester fra både kommune, spesialisthelsetjeneste og frivillig sektor. Alle tjenestenivåene må derfor opprettholde og videreutvikle et differensiert tilbud til både barn, unge og voksne med varierende grad av problematikk samt deres pårørende. Tjenestene må være særlig ( ) Helsedirektoratet vil bidra til å utarbeide nasjonal plan for selvhjelp for rusavhengige og deres pårørende samt oppdatere veilederen Pårørende som ressurs for pårørende til personer med rusproblemer og en pårørendeguide om taushetsplikt. Det er også behov for å se pårørendetilbudene innenfor feltene psykisk helse og rus mer i sammenheng. Bevilgningen dekker tilskudd til frivillige og ideelle virksomheter, som driver oppfølging, omsorg og rehabilitering av personer med rusproblemer og/eller prostitusjonserfaring. Selvhjelps- og interessegrupper og pårørendearbeid skal også støttes.» Helsedirektoratet har foretatt en avklaring med helse- og omsorgsdepartementet, det skal ikke utarbeides en egen nasjonal plan for selvhjelp for rusavhengige og deres pårørende. Dette skal være en integrert den av den nasjonale satsningen på selvorganisert selvhjelp. 22

24 9.2 Vedlegg: Oppdragsbrev 2013 Helsedirektoratets oppdragsbrev til Selvhjelp Norge for 2013 inneholder ikke nye og/eller spesifiserte oppgaver, men presiserer at Selvhjelp Norge skal arbeide videre med sine basisoppgaver. Se sitater under: 23