Selvhjelp Norge Selvhjelp Norge. Rapport for Selvhjelp Norges virksomhet

Transkript

1 Selvhjelp Norge Selvhjelp Norge Rapport for Selvhjelp Norges virksomhet

2 En grunnleggende tro på menneskers iboende krefter Selvorganisert selvhjelp bygger på en grunnleggende tro på menneskers iboende krefter, også når livet er vanskelig. Problemet som ressurs er et sentralt begrep. Provoserende for mange, når man hører det for første gang. En sannhet for mange når man her erfart effekten av å ta tak i eget livsproblem og lytte til hva det forteller og hva det faktisk representerer av erfaring og kunnskap. Erfaring og kunnskap som tas i bruk for å gi livet en ny retning. Ved å våge å stoppe opp og bli kjent med eget problem skaper den enkelte ny mestring av vanskelige livssituasjoner. Nora Gotaas, Forsker ved Norsk institutt for by og regionforskning sier det slik; I det pågående forskningsprosjektet ser vi at i selvhjelpsprosesser over tid er virkningen for deltakerne økt livskvalitet gjennom bedre problemhåndtering. Det fører ikke alltid til at problemet objektivt sett blir mindre, men det får mindre destruktiv betydning i livssituasjonen. Livsproblemer av ulik type blir mer håndterlige. Selvorganisert selvhjelp representerer en betydelig samfunnsressurs, en ressurs for det enkelte menneske og for samfunnet som sådan. Fordi erfaring viser at selvhjelp bidrar til at hittil ubrukt kunnskap og ubrukte erfaringer tas i bruk. Noe som igjen gir bedre utnyttelse av offentlige ressurser fordi den enkelte er en aktiv deltaker i egen hverdag, eget liv og i egen behandling når det er aktuelt. Erfaring viser også at gjennom selvhjelpsarbeid utvikles ny kunnskap i møtet mellom mennesker og derfor kan også det offentlige tilføres ny erfaringsbasert kunnskap. I 1993 ble basisen for selvhjelpsarbeidet formulert slik: Det bygger på den enkelte deltakers iboende ressurser. Det tar utgangspunkt i deltakernes erkjente problem. Det bygger på at den enkelte deltaker opplever et behov for å bearbeide sitt problem, er motivert og har foretatt et valg om å delta aktivt. Alle deltar på eget ansvar. Gruppene bygger på gjensidighet, likeverd og toleranse. Gruppene bygger på aktiv deltakerrolle, ikke passiv mottakerrolle. Gruppene bygger på kommunikasjon om følelser og tanker den enkelte har. Arbeidet bygger på åpenhet, men ikke mer enn deltakerne selv vil eller er klare til. Deltakerne har taushetsplikt og meldeplikt. Gruppene legger opp til vekst for den enkelte innenfra. Ikke ved at det kommer noen utenfra eller ovenfra som skal hjelpe eller lære opp. Arbeidet bygger på å hente ressurser fra et erkjent problem (S. Talseth i Sosial- og helsedepartementet, St meld nr 16, 93/94 Lat ikkje graset gro att millom grannar : Om videreføring av arbeidet med Frivillighetssentraler). Denne beskrivelsen av selvhjelpsarbeidets kjerne og genuinitet er like aktuell i dag, nesten 20 år etter. 20 år med ny erfaring som befester gjenbruk av erfaringer, egen kunnskap om eget problem, gjensidighet og autonomi som bærende elementer i arbeidet med selvorganisert selvhjelp. Å synliggjøre, fremme og bevare, og samtidig videreutvikle prinsippene, er viktig når man arbeider med selvorganisert selvhjelp. Det er nødvendig å kontinuerlig sørge for at prinsippene i selvhjelpsarbeidet ikke svekkes. Sentralt står menneskers iboende krefter, gjensidighet og kunnskap om eget problem som drivkraft for endring. Disse verdiene må hegnes om for å videreutvikle og styrke selvorganisert selvhjelp som et selvstendig område. Selvorganisert selvhjelp er håndtering av livet ikke behandling av sykdom.

3 Innholdsfortegnelse 1 Forord juli Kontakt med Støttegruppen etter 22. juli Noen enkle tall 5 4 Kunnskap om lokale kontaktpunkter for selvorganisert selvhjelp og selvhjelpsgrupper 6 5 Ressurser i Selvhjelp Norge Hovedkontorets oppgaver Distriktskontorenes oppgaver Helsedirektoratet oppdragsgiver og samarbeidspartner Statsbudsjettet for Oppdragsbrev Revidering av Nasjonal plan for selvhjelp Strategi Politisk og administrativt forankringsarbeid Sammenhengen mellom utviklingsoppgaver og løpende oppgaver Tanker om tidsperspektiver Høringer Begrepsbruk Internasjonalt arbeid 17 9 Etablering og utvikling av selvhjelp Norges distriktskontorer Etablering av distriktskontorer et svar på Nasjonal plan for selvhjelp Distriktskontorenes oppgaver Nye kontorer etablert og åpnet i Rapport fra distriktskontorenes arbeid i Distriktskontorenes satsningsområder i Hordaland og Sogn og Fjordane planer for Informasjons- og opplysningsarbeid Nyhetsbrev fra Selvhjelp Norge Selvhjelp Norges nettsted Selvhjelp Norges Facebook-sider Materiellproduksjon og distribusjon Nasjonal kampanje Foredrag og innlegg Samarbeidsaktører og informasjonskanaler... 42

4 10.8 Igangsetteropplæring/trening Undervisningsopplegg for høgskolene Konferanser Fylkeskonferanser Dialogkonferanse God alene bedre sammen E-læringsmodul om selvorganisert selvhjelp Målsetting og læringsmål Målgrupper Arbeidsprosess Publisering, distribusjon og bruk av modulen Klasseromsmodul som oppfølging av e-læringsmodul Videre arbeid med e-læring Partnerskap om selvorganisert selvhjelp i møte med rusproblemer Hvorfor partnerskap? Hvem er parter i partnerskapet? Oppgaver i partnerskapet Erfaringer og vurderinger Systematisering av erfaringer Erfaringsnotater Refleksjoner fra distriktskontorenes arbeid Dialogkonferanse som systematiseringsarena Forskning på selvorganisert selvhjelp Samarbeid med pågående forskningsprosjekter Administrasjon og internt liv i Selvhjelp Norge Arbeid med desentral struktur Hovedkontor- og distriktskontormøter (telefon) Infrastruktur og samarbeidsrutiner Vedlegg Oversikt over aktivitet ved Selvhjelp Norges distriktskontorer Oslo, Akershus og Østfold Møre og Romsdal, Nord- og Sør-Trøndelag Nordland, Troms og Finnmark Hedmark og Oppland Rogaland, Aust- og Vest-Agder Vestfold, Telemark og Buskerud... 96

5 Selvhjelp Norge 1 1 Forord Selvhjelp Norge arbeider med selvorganisert selvhjelp, med utgangspunkt i Nasjonal plan for selvhjelp. Helsedirektoratet presiserer selvorganisert selvhjelp slik; Helsedirektoratet har satset på selvhjelp i et folkehelseperspektiv, slik det er beskrevet i «Nasjonal plan for selvhjelp» (IS-1212). Dette er selvorganisert selvhjelp. Selvhjelp slik det skal forstås i denne sammenhengen er: å ta aktivt ansvar for egen livssituasjon, drives på initiativ fra menneskene det gjelder, og selvhjelpsgrupper drives av mennesker som har et problem. 1 Selvhjelp Norges visjon og mål er Alle i Norge skal vite hva selvorganisert selvhjelp er og kunne ta kunnskapen i bruk når problemer oppstår. Denne visjonen er overordnet for Selvhjelp Norges virksomhet, ut fra denne legges strategi og operative planer. Erfaringer gjort i arbeidet med selvorganisert selvhjelp i Norge i mer enn 20 år viser at det er en tidkrevende oppgave å spre kunnskap, slik at enkeltmennesker vet hva selvorganisert selvhjelp er og kan ta det i bruk den dagen behovet er der. Som et av Selvhjelp Norges distriktskontorer sier senere i denne årsrapporten (kap ): På distriktskontorets arrangementer kommer det stadig nye folk som ikke har hørt om selvhjelp før ( ) Og folk som har hørt om selvorganisert selvhjelp før oppdager nye sider av selvhjelpsarbeidet når de igjen hører om selvhjelp. Temaet selvorganisert selvhjelp utløser refleksjoner om eget liv og det er i seg selv positivt. Men å tro at kunnskap om selvhjelp utløser et behov for å begynne i selvhjelpsgruppe blir feil. Tvert i mot ble det sagt av flere at de ikke har behov for selvhjelpsgruppe nå, men at det fint å vite om muligheten. Den nasjonale kompetanseenheten for selvorganisert selvhjelp, Selvhjelp Norge, drives av Stiftelsen Norsk selvhjelpsforum ( på oppdrag fra Helsedirektoratet. Selvhjelp Norge er et av virkemidlene i Nasjonal plan for selvhjelp (rapport IS-1212 fra Sosial- og helsedirektoratet, 2004). Selvhjelp Norge skal bidra til realiseringen av hovedmålsettingen i planen. I Folkehelsemeldingen (St. meld. Nr. 16, 2002/2003) er følgende satt som målsetting for den nasjonale satsningen på selvhjelp: Det overordnede målet med den nasjonale planen er å styrke selvhjelpsarbeidet. Satsingen skal bidra til at tidligere erfaringer fra selvhjelpsrelatert arbeid og prosjekter tas i bruk og utvikles videre, og at selvhjelpsarbeidet i eksisterende nettverk styrkes. Planen skal på overordnet nivå bidra til å bygge opp og legge til rette for strukturer som sikrer at selvhjelpsarbeidet styrkes og videreføres etter Målet er å gjøre selvhjelp som metode tilgjengelig for flere, fremme systematisk kunnskap og metodeutvikling om selvhjelp og bidra til at selvhjelp som verktøy kan brukes innen psykisk helsearbeid, både for brukere og hjelpere. (s. 58) Jf. planen skal Selvhjelp Norge bidra til: at informasjon om selvhjelpsmulighetene gjøres tilgjengelig for befolkningen generelt 1

6 Selvhjelp Norge 2 at flere drar nytte av selvhjelpsmuligheten at det etableres et nettverk og varige strukturer for kunnskapsutveksling ift. selvhjelp kunnskapsutvikling gjennom innhenting av erfaringsbasert kunnskap at selvhjelp etableres som et eget arbeidsfelt at selvhjelpsarbeidet utvikles ytterligere og at utviklingsarbeidet gis en forankring at det stimuleres til helhetstenkning på tvers av frivillighet og offentlighet og skape vekst fordi kunnskap utveksles og utvikles at arbeidet som blir gjort i bruker- og pasientorganisasjonene styrkes gjennom selvhjelpsvirksomhet Gjennom årlige oppdragsbrev gir Helsedirektoratet føringer og prioriteringer for Selvhjelp Norges arbeid kommende år. Oppdragsbrevene er basert på erfaringer gjort i foregående år og politiske føringer Helsedirektoratet skal bidra til å implementere. Oppdragsbrevet for 2011 blir presentert i kapittel 6.2. Selvhjelp Norge har i 2011 hatt fokus på utbygging og drift av den desentrale strukturen for informasjons- og kunnskapsformidling, gjennom etablering av distriktskontorer. Ved utgangen av 2011 er seks kontorer i virksomhet. Pga en ekstra bevilgning fra Helsedirektoratet i desember 2011 kan det syvende kontoret etableres primo Ved etableringen av det syvende kontoret er strukturen ferdig utbygget. Utbygging av den desentrale strukturen er en del av Selvhjelp Norges strategi for å nå ut med kunnskap til befolkningen. Erfaring fra 2011 viser at den desentrale strukturen har vært en riktig vei å gå; flere mennesker nås med kunnskap om selvorganisert selvhjelp og mulighetene for etablering av selvorganiserte selvhjelpsgrupper lokalt styrkes. Distriktskontorenes nærhet til lokale aktører styrker kvaliteten på arbeid med de nettverk som etableres og bygges i lokalsamfunnene. Distriktskontorene gjør at kunnskap er tilgjengelig lokalt, erfaring viser at dette øker mulighetene for at lokale aktører kommer i gang med selvorganisert selvhjelpsarbeid. De nettverk som bygges omkring selvorganisert selvhjelp i lokalsamfunnene er viktige brikker i det lokale helsearbeidet og det lokale arbeidet for å nå mål om økt samhandling. Aktører arbeider sammen på tvers av tjenesteområder, på tvers av fag- og profesjonsgrenser og frivillig og offentlig sektor arbeider sammen for å gjøre selvorganisert selvhjelp til en reel mulighet for mennesker med behov for å gjøre endringer i eget liv. Ved å være en aktiv pådriver for og deltaker i lokalt samarbeid henter distriktskontorene inn kunnskap som tilføres den nasjonale satsningen på selvorganisert selvhjelp. Norsk selvhjelpsforum driver ikke bare Selvhjelp Norge, men også LINK Oslo, senter for selvhjelp og mestring. LINK Oslo er en lokal møteplass for selvorganisert selvhjelp i Oslo, finansiert av Oslo kommune. LINK Oslo holder til i samme bygg som Selvhjelp Norge. Dette gir Selvhjelp Norge tilgang til svært viktig erfaring og kunnskap om lokalt arbeid med selvorganisert selvhjelp. Kunnskapen tas aktivt i bruk i Selvhjelp Norges kunnskapsformidlingsarbeid. Et ledd i Selvhjelp Norges strategiske arbeid har vært en nasjonal opplysningsog informasjonskampanje (i riksdekkende og regionale medier) om selvorganisert selvhjelp. Målet med kampanjen har vært (og er) å nå ut til befolkningen som sådan, til mennesker. Kampanjen retter oppmerksomheten

7 Selvhjelp Norge 3 mot menneskers muligheter for å ta tak i egne livsproblemer sammen med andre. Kampanjen viser fram distriktskontorene som et sted å hente kunnskap om selvorganisert selvhjelp. Gjennom kampanjen synliggjøres mulighetene for å ta distriktskontorenes ressurser i bruk. Kampanjen blir fulgt opp med nye innrykk av annonser både i nasjonale og regionale medier i Selvhjelp Norges prioriteringer for 2012 er fokus på: Generell kunnskapsformidling, med vekt på høgskolesektoren. Stabilisering og styrking av den desentrale modellen med distriktskontorer. Fokus på å bidra til etablering av møteplasser for selvorganisert selvhjelp i lokalsamfunnene, slik at selvhjelpsgrupper kan etableres. Økt vekt på systematisering av erfaringer og formidling av disse, bla gjennom artikler på nettsiden og gjennom Selvhjelp Norges nyhetsbrev. Selvhjelp Norge vil i 2012 prioritere arbeid med å bringe kunnskap om selvhjelp ut i samfunnsbildet (det offentlige rom) ved for eksempel kronikker og fagartikler i media. Selvhjelp Norges rapport for 2011 beskriver hvordan det er arbeidet med det oppdrag Selvhjelp Norge har hatt fra Helsedirektoratet og de refleksjoner som ligger til grunn for prioriteringene i Oslo, mars 2012 Solbjørg Talseth daglig leder Norsk selvhjelpsforum/selvhjelp Norge

8 Selvhjelp Norge juli 2011 Norge ble rammet av terror den 22. juli Dette gjorde noe med oss som samfunn og ble en hendelse som rammet svært mange mennesker direkte. Kunnskap om selvorganisert selvhjelp kan etter en tid, og over tid, være et bidrag i oppfølgings- og bearbeidingsarbeidet. Selvhjelp Norge grep umiddelbart tak i dette i samarbeid med Helsedirektoratet. Kunnskap om selvorganisert selvhjelp er beskrevet i direktoratets Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer (se faksimile under) som ble publisert i etterkant av katastrofen. Selvhjelp Norge deltok med informasjon på en nasjonal konferanse Helsedirektoratet arrangerte for kommuner og andre berørte instanser i august Både hovedkontor og distriktskontor vil fremover bidra når kunnskap om selvorganisert selvhjelp etterspørres. 2.1 Kontakt med Støttegruppen etter 22. juli Selvhjelp Norge har etablert kontakt med den nasjonale støttegruppen som er etablert i etterkant av katastrofen. Selvhjelp Norge har deltatt med informasjon og kunnskap om selvorganisert selvhjelp på fylkeslederkonferanse i den nasjonale støttegruppen den 14.januar Den etablerte kontakten videreføres. Når i bearbeidingsforløpet selvorganisert selvhjelp er riktig for den enkelte vil variere. Selvhjelp Norge er klare til å bidra med kunnskap om selvorganisert selvhjelp, både lokalt og sentralt.

9 Selvhjelp Norge 5 3 Noen enkle tall Selvhjelp Norge har, som nevnt, som visjon og mål at Alle i Norge skal vite hva selvorganisert selvhjelp er og kunne ta kunnskapen i bruk når livsproblemer oppstår. I dette kapittelet presenteres tallmateriale som belyser arbeidet opp mot denne målsettingen. I løpet av 2011 har Selvhjelp Norge sentralt eller gjennom distriktskontorene, informert ca 4100 mennesker direkte. Informasjon og kunnskap er formidlet gjennom åpne møter, seminarer, igangsetteropplæringer og gjennom foredrag på konferanser. Selvhjelp Norge prioriterer å delta på arenaer, som for eksempel konferanser, der kunnskap når mange mennesker samtidig. Antallet mennesker Selvhjelp Norge når direkte varierer fra år til år. Det enkeltes distriktskontors tall på dette svinger også fra år til år. Ved deltakelse med innlegg på store konferanser øker tallene har vært et år uten deltakelse på mange store konferanser, men med fokus på å bygge nettverk lokalt, slik at selvhjelpsgrupper kan komme i gang. Deltakelse på nasjonale konferanser er prioritert høyt i Bruken av Selvhjelp Norges nettsider har økt betraktelig gjennom Det er en økning på ca sidevisninger. Dette skyldes i hovedsak den nasjonale kampanjen som er gjennomført, men også distriktskontorenes aktive nettverksarbeid og arbeid med å utvide mottaksbasen for Selvhjelps Norges nyhetsbrev. Gjennom aktiv markedsføring av materiell øker utsendelsene av skriftlig materiell fra Selvhjelp Norge. I 2011 er det sendt ut hefter. Et raskt økende antall lokalsamfunn, miljøer og organisasjoner tar kontakt med Selvhjelp Norge for å få tilført kunnskap om selvorganisert selvhjelp. Gjennom 2011 har det blitt synlig at langsiktig informasjons- og kunnskapsformidlingsarbeid etter hvert gir resultater. Resultater i form av etablering av kontaktpunkter for etablering av selvorganiserte selvhjelpsgrupper. Modellen med ett hovedkontor og syv distriktskontorer styrker mulighetene for å nå ut i lokalsamfunn og regionale nettverk. Den kunnskap distriktskontorene bygger opp omkring lokale forhold av avgjørende for å nå ut til befolkningen. Tall er heller ikke noe eksakt bilde på hvordan informasjon blir forvaltet i etterkant av at den er gitt. Erfaring viser at med distriktskontorene på plass når kunnskapen om selvhjelp ut på en måte som bedre bidrar til varig forankring av den kunnskap som formidles. Offentlig ansatte er en viktig målgruppe for Selvhjelp Norges formidlingsarbeid. Gjennom offentlige systemer når kunnskap ut til store deler av befolkningen. Jfr. tall fra Statistisk sentralbyrå arbeider om lag én tredjedel av alle sysselsatte i dag i offentlig virksomhet. Dette tallet illustrerer hvor omfattende oppgaven med å nå ut til gruppen offentlig ansatte er.

10 Selvhjelp Norge 6 4 Kunnskap om lokale kontaktpunkter for selvorganisert selvhjelp og selvhjelpsgrupper Selvhjelp Norge har vært i drift siden De siste tre årene har det vært arbeidet med å bygge ut en desentral struktur for kunnskaps- og informasjonsformidlingsarbeidet. Primo 2012 er strukturen ferdig utbygget, og syv distriktskontorer er i virksomhet. En viktig oppgave for disse kontorene er å stimulere til og støtte opp under lokale initiativ, slik at arbeid med selvorganiserte selvhjelpsgrupper kan komme i gang rundt om i norske byer og bygder. Distriktskontorene spiller en viktig rolle for å hente inn erfaringer og kunnskap fra det selvhjelpsarbeid som gjøres lokalt, og bidra til at kunnskapen blir delt og tatt i bruk andre steder i landet. Ved inngangen til 2012 kan Selvhjelp Norge konstatere at målsettingen om en planmessig utbygging av en desentral struktur er nådd. Denne strukturen er del av det strategiske arbeidet for å nå ut med kunnskap til befolkningen. Arbeidet i 2011 har vist at strukturen med distriktskontorer er avgjørende for å få til oppstart av lokale kontaktpunkter. Kontaktpunkter som tar tak i etablering av selvhjelpsgrupper i sine områder. Etableringen av slike lokale kontaktpunkter styrker også arbeidet med å få og holde oversikt over selvhjelpsgruppearbeid som er i gang rundt om i landet. Selvhjelp Norge kan nå rapportere om 25 lokale kontaktpunkter som er opprettet, som en følge av lokale initiativ, støttet opp med kunnskap fra Selvhjelp Norges distriktskontorer. Flere lokale kontaktpunker kommer stadig til. Det er en del av strategien og planmessigheten i den nasjonale satsningen at de lokale kontaktpunktene skal være lokalt forankret og lokalt eid. De lokale kontaktpunktene er vesentlige kunnskapsleverandører inn i den nasjonale satsningen på selvorganisert selvhjelp. Kontaktpunktene er et sted å henvende seg for mennesker som ønsker å delta i eller starte opp en selvorganisert selvhjelpsgruppe der de bor. Kontaktpunktene drives for eksempel av sammenslutninger av Frivilligsentraler, eller sammenslutninger av andre lokale aktører som frivillige organisasjoner og/eller frisklivssentraler. De lokale kontaktpunktene holder oversikt over

11 Selvhjelp Norge 7 selvhjelpsgrupper som er i virksomhet i sitt område. Flere av kontaktpunktene har bidratt til etablering av flere selvorganiserte selvhjelpsgrupper. På er det nå mulig å finne fram til kunnskap om hvor lokale kontaktpunkter er etablert. Denne oversikten vil bli kontinuerlig oppdatert etter hvert som nye kontaktpunkter kommer til. Selvhjelp Norges distriktskontorer jobber kontinuerlig med å skaffe oversikt over selvhjelpsgrupper i arbeid rundt om i landet. Dette kan være Angstringer, grupper etablert av Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser, Anonyme Alkoholikere, Anonyme Narkomane eller andre. Det er en prioritert oppgave for Selvhjelp Norges distriktskontorer å skaffe seg slik oversikt og ta denne kunnskapen i bruk når det samarbeides med lokale aktører om etablering av nye lokale kontaktpunkter. Ut over dette vises det til heftet Informasjon om selvorganisert selvhjelp i møte med rusproblemer som forteller om selvhjelpsmuligheter i rusfeltet, basert på en kartlegging gjort i Erfaring viser at antallet grupper innenfor dette problemområdet ligger stabilt på ca 500. Ut fra den kunnskap som finnes i informasjonsheftet er det enkelt å finne fram til grupper som til en hver tid er i arbeid lokalt.

12 Selvhjelp Norge 8 5 Ressurser i Selvhjelp Norge 2011 Selvhjelp Norge har en totalbevilgning fra Helsedirektoratet på kr 12,5 millioner. Lønnsmidler er den største utgiftsposten. Stillingsressurser i Selvhjelp Norge er fordelt som følger (2011): Hovedkontor Distriktskontorer 5 stillinger 6 stillinger Stiftelsen Norsk selvhjelpsforum driver Selvhjelp Norge på oppdrag fra Helsedirektoratet. Strategi- og økonomiarbeid av betydning for utvikling av Selvhjelp Norges arbeid behandles i styret for stiftelsen. 5.1 Hovedkontorets oppgaver Hovedkontoret har ansvar for følgende oppgaver: Strategiarbeid. Samarbeid med oppdragsgiver, Helsedirektoratet. Samarbeid med andre nasjonale offentlige etater, som for eksempel NAV. Nasjonalt informasjonsarbeid som landsdekkende kampanje november Samarbeid med nasjonale nettverk og landsdekkende organisasjoner. Nettside og Facebook-side. Nyhetsbrev. Større utviklingsprosjekter som for eksempel e-læringsmodul og påbegynt arbeid med en fagbok om selvorganisert selvhjelp. Koordinering og samkjøring av distriktskontorenes virksomhet. Ansatte ved hovedkontoret bidrar også i gjennomføring av arrangementer ved distriktskontorene. Administrative oppgaver som personal/lønn og regnskap (inkl. distriktskontorene) 5.2 Distriktskontorenes oppgaver Distriktskontorene har følgende oppgaver, jfr. Oppdragsbrev fra Helsedirektoratet: Være et informasjonspunkt for selvorganisert selvhjelp i sitt dekningsområde. Være en pådriver for utvikling av selvorganisert selvhjelpsarbeid i samarbeid med lokale aktører, og gjennom dette bygge nettverk. Være en faglig ressurs i sitt dekningsområde, blant annet ved å holde foredrag, informasjonsmøter og fagdager. Drive lokal igangsettertrening og etablere nettverk for igangsettere. Samarbeide med lokale møteplasser etter hvert som disse etableres. Bidra til igangsetting av selvorganiserte selvhjelpsgrupper i samarbeid med lokale aktører. En konkretisering og utdyping av hva dette betyr i praksis finnes i rapportens kapittel 9 om distriktskontorenes arbeid i 2011.

13 Selvhjelp Norge 9 6 Helsedirektoratet oppdragsgiver og samarbeidspartner Helsedirektoratet er oppdragsgiver for Selvhjelp Norge. Gjennom årlige oppdragsbrev basert på føringer i Statsbudsjettet, tydeliggjøres prioriteringer for arbeidet kommende år. Selvhjelp Norge bringer inn for direktoratet erfaringer fra og problemstillinger som fremkommer gjennom det operative arbeidet. I dialog med direktoratet som oppdragsgiver gjøres nødvendige justeringer og prioriteringer. Selvhjelp Norge er leverandør av kunnskap om selvorganisert selvhjelp til Helsedirektoratet. En viktig del av kunnskapsleveransene er å tydeliggjøre for direktoratet hvorledes selvorganisert selvhjelp kan sees på i forhold til andre nasjonale satsninger og politiske føringer, som for eksempel arbeidet med Samhandlingsreformen og utbyggingen av frisklivssentraler. Gjennom dialog med direktoratet om slike spørsmål skapes forankring for det selvorganiserte selvhjelpsarbeidet i direktoratet, på tvers av divisjoner og avdelinger. Den kunnskap Selvhjelp Norge erverver gjennom samarbeid med lokale aktører og de erfaringene som gjøres fra nettverksarbeid og samhandling lokalt, er viktig i Selvhjelp Norges rapportering til Helsedirektoratet. Den norske modellen for satsning på selvorganisert selvhjelp er med på å styrke og videreføre det genuine i selvhjelpsarbeidet. Modellen innebærer at den statlige innsatsen/satsningen skaper de nødvendige økonomiske rammebetingelser for erfarings- og kunnskapsformidlingsarbeidet, mens selve driften av arbeidet er lagt til en enhet utenfor det offentlige (Selvhjelp Norge). En enhet som representerer den erfaringsbaserte kunnskapen om og fra selvorganisert selvhjelpsarbeid. Den statlige finansieringen av erfarings- og kunnskapsformidlingsarbeidet legger til rette for at lokale aktører kan ta kunnskapen i bruk. Lokalt arbeid drives med lokale ressurser. Den statlige finansieringen av arbeidet med kunnskapsformidling øker mulighetene for at lokalt arbeid kan vokse fram på egne premisser og uten statlig finansiering. 6.1 Statsbudsjettet for 2011 De årlige statsbudsjettene legger føringer for det oppdrag Selvhjelp Norge har for Helsedirektoratet. Kap. 764 Psykisk helse "Selvhjelp Selvhjelpsmetodikk er et viktig supplement for mange som har behov for å styrke sin psykiske helse. Arbeidet med Nasjonal plan for selvhjelp skal bidra til at tidligere erfaringer fra selvhjelpsrelatert arbeid og prosjekter tas i bruk og utvikles videre, og at selvhjelpsarbeidet i eksisterende nettverk styrkes. Målet er å gjøre selvorganisert selvhjelp som metode tilgjengelig for flere og å fremme systematisk kunnskap og metodeutvikling om selvhjelp. Feltet er i utvikling og metodikken er stadig mer etterspurt både i offentlig og privat sektor, i organisasjoner osv. Knutepunktet Selvhjelp Norge og tilskuddsordningen for

14 Selvhjelp Norge 10 forskning på selvhjelp er to viktige pilarer i arbeidet med å videreutvikle dette feltet. Det ble bevilget 12,4 mill. kroner til satsingen på selvhjelp i Det er etablert fire distriktskontorer for selvorganisert selvhjelp. Distriktskontorenes oppgaver er blant annet å være en pådriver for utvikling av selvhjelpsarbeidet i samarbeid med lokale aktører, være en faglig ressurs i sitt dekningsområde, drive lokal igangsettertrening og samarbeide med lokale møteplasser etter hvert som disse etableres. Det foreslås bevilget 13 mill. kroner til formålet i I Statsbudsjettet for 2011 var selvorganisert selvhjelp også en del av satsningen i rusfeltet, beskrevet slik: Kap. 763 Rustiltak Selvhjelp skal styrkes. Norsk Selvhjelpsforum har på oppdrag fra Helsedirektoratet kartlagt og beskrevet selvhjelpstilbudet på rusfeltet og oppsummert aktuell forskning om selvhjelp. Nyere forskning om selvhjelpsgrupper i rusfeltet dokumenterer nytten av å delta. Det er over 400 selvhjelpsgrupper på rusfeltet. Selvhjelpstilbudet og metodene skal gjøres kjent blant brukere, i kommunene og i spesialisthelsetjenesten Ut fra de føringer som ligger i Statsbudsjettet for 2011 utformet Helsedirektoratet Selvhjelp Norges oppdragsbrev for Oppdragsbrev Oppdragsbrevet fra Helsedirektoratet for 2011 beskriver følgende oppgaver: Selvhjelp Norge skal i 2011 arbeide for å etablere 7 distriktskontorer for selvorganisert selvhjelp i Norge. Selvhjelp Norges distriktskontorer bør ha følgende oppgaver: o Å være et informasjonspunkt for selvhjelp i sitt dekningsområde. o Å være en pådriver for utvikling av selvhjelpsarbeidet i samarbeid med lokale aktører og gjennom dette bygge nettverk. o Å være en faglig ressurs i sitt dekningsområde, blant annet ved å holde foredrag, informasjonsmøter og fagdager. o Å drive lokal igangsettertrening og etablere nettverk for igangsettere. o Å samarbeide med lokale møteplasser for selvhjelp etter hvert som disse o etableres. Å sette i gang grupper i samarbeid med lokale aktører i det området/lokalsamfunnet kontoret er etablert. Det er en forutsetning at distriktskontorene etableres som prosjekter da denne satsingen ikke har sikret finansiering etter E-læringsmodul om selvorganisert selvhjelp bør ferdigstilles i Dialogkonferanse om selvorganisert selvhjelp i møte med rusproblemer bør også avholdes i Partnerskap for selvorganisert selvhjelp i møte med rusproblemer på Østlandet videreføres. På bakgrunn av erfaring og evt. i forbindelse med etablering av nye Distriktskontorer kan slike partnerskap også utvikles i nye deler av landet.

15 Selvhjelp Norge 11 Selvhjelp Norge bør i 2011 arbeide videre med utvikling av kunnskapsformidlingen rettet mot høgskolesektoren. Kunnskap om selvorganisert selvhjelp i møte med rusproblemer er en viktig del av dette. Oppdatert utgave av Nasjonal plan for selvhjelp skal ferdigstilles. Drift og utvikling av Selvhjelp Norge er et vidtrekkende oppdrag, ikke bare faglig, men også organisatorisk. Faglig er det Selvhjelp Norges oppgave å bidra til å bevare og samtidig utvikle det genuine i selvhjelpsarbeidet i Norge i samarbeid med mange ulike aktører. Organisatorisk er det et omfattende oppdrag å drifte og utvikle en desentral struktur for kunnskaps- og informasjonsformidling. Oppdrag gis gjennom årlige oppdragsbrev. Dimensjoneringen av bevilgede midler har ikke vært tilstrekkelig for å kunne utføre oppdraget som er gitt, fullt ut. Dette er tatt opp med Helsedirektoratet som oppdragsgiver og nødvendig prioriteringer og avklaringer er gjort. 6.3 Revidering av Nasjonal plan for selvhjelp Med bakgrunn i hendelsene den 22.juli 2011 ble det i samråd mellom Helsedirektoratet og Selvhjelp Norge besluttet å utsette revideringen av Nasjonal plan for selvhjelp (Rapport IS-1212 fra Sosial- og helsedirektoratet). Oppdraget med å bistå direktoratet i revideringen av planen er derfor videreført i oppdragsbrev for Målsettingene for den nasjonale satsningen på selvhjelp ble første gang offentlig gjennom St.meld. nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge : Folkehelsepolitikken, i februar 2003, den nasjonale planen kom som eget dokument i 2004 og Selvhjelp Norge ble etablert i Hensikten med å revidere planen er å fortsatt styrke utviklingen av det selvorganiserte selvhjelpsarbeidet i Norge. Revideringen skal bidra til at flere mennesker drar nytte av selvhjelpsmuligheten. Arbeidet med revidering av planen skal ta utgangspunkt i de erfaringer som er gjort i planens virkeperiode og den evaluering av satsningen som ble gjort i 2008 (Rambøll Management AS), og ikke minst funn i den forskning som er gjort og gjøres som en del av arbeidet med Nasjonal plan for selvhjelp. Følgende vil være sentralt: Selvorganisert selvhjelp i samfunnsbildet o Helseforståelse - selvhjelp er håndtering av livet ikke behandling av sykdom o Kunnskap fra gjennomført lokalsamfunnsforskning. o Lokal forankring av arbeid med selvorganiserte selvhjelpsgrupper (lokale/regionale) kontaktpunkter/møteplasser. o Tydeliggjøring av det offentliges rolle, ansvar og mulighet slik at selvorganisert selvhjelp ikke blir et nytt offentlig tiltak. Tydeliggjøring av selvhjelpsbegrepet. o Selvorganisert selvhjelp. o Forskning om selvhjelpsgrupper på tvers av problemer.

16 Selvhjelp Norge 12 Revidering av målgruppene for den nasjonale satsningen på bakgrunn av de erfaringer som er gjort. Tydeliggjøring av det brede folkehelseperspektivet. o Politisk forankring. Selvhjelp Norges erfaringer fra arbeid med en desentral struktur. o Sentrale erfaringer fra Selvhjelp Norges distriktskontorer. o Erfaringer knyttet til nettverksarbeid. Nødvendigheten av en langsiktig tidshorisont i kunnskaps- og informasjonsformidlingsarbeidet. Erfaring gjennom hele planens virketid er at systematisk og omfattende arbeid med kunnskaps- og informasjonsformidling er avgjørende for at flere mennesker skal vite om, og dermed kunne ta selvhjelp i bruk i eget liv. Denne erfaringen vil være førende i arbeidet med revideringen av planen.

17 Selvhjelp Norge 13 7 Strategi Selvhjelp Norge er et redskap i å nå hovedmålet i Nasjonal plan for selvhjelp. Det overordnede målet med den nasjonale planen er å styrke selvhjelpsarbeidet. Satsingen skal bidra til at tidligere erfaringer fra selvhjelpsrelatert arbeid og prosjekter tas i bruk og utvikles videre, og at selvhjelpsarbeidet i eksisterende nettverk og organisasjoner styrkes. Planen skal på overordnet nivå bidra til å bygge opp og legge til rette for strukturer som sikrer at selvhjelpsarbeidet styrkes og videreføres etter Målet er å gjøre selvhjelp som metode tilgjengelig for flere, fremme systematisk kunnskap og metodeutvikling om selvhjelp og bidra til at selvhjelp som verktøy kan brukes innen psykisk helsearbeid, både for brukere og hjelpere. Selvhjelp Norges hovedstrategi er kunnskaps- og informasjonsformidling. Gjennom en nøye planlagt prosess har en i 2010 og 2011 bygget ut den desentrale strukturen. Utbyggingen har allerede vist gode resultater (mer om resultatene i rapportene fra kap 4 om lokale kontaktpunkter og kap 9 om etablering og drift av distriktskontorene). For at informasjon og kunnskap skal nå ut til mennesker i by og bygd, i nord og sør, er permanente og stabile kunnskapsformidlingsenheter en forutsetning. Etter hvert som kontorene har blitt etablert og har drevet sitt arbeid en stund, så en at det var grobunn for neste strategiske skritt; informasjon om selvorganisert selvhjelp ut til befolkningen, direkte (nasjonal informasjonskampanje). For at det enkelte menneske skal kunne velge selvhjelp, må kunnskap om dette være tilgjengelig. Statens bidrag i selvhjelpsarbeidet er å legge til rette for en kontinuerlig mulighet for mennesker og miljøer til å hente inn erfaringsbasert kunnskap om selvorganisert selvhjelp. Kunnskap som er viktig for at selvhjelpsarbeid kan komme i gang lokalt. Selvhjelp Norge er et redskap i dette arbeidet. Gjennom kunnskapsformidling gjør Selvhjelp Norge (inkludert distriktskontorene) det mulig for enkeltmennesker og lokale aktører å ta tak i dette arbeidet, og bygge det opp lokalt ut fra eget behov og egen lokal kunnskap. Selvhjelp Norge legger til grunn at det enkelte menneske har iboende ressurser og derfor er i stand til å ta et initiativ, også når livet er vanskelig. Kunnskap og informasjon gjør den enkeltes initiativ til selvhjelpsarbeid mer mulig. Parallelt med Selvhjelp Norges kontinuerlige kunnskaps- og informasjonsformidlingsvirksomhet jobber Selvhjelp Norge med både politisk og administrativt forankringsarbeid, for å sikre rammevilkårene for arbeid med selvhjelp. Skal rammevilkårene for norsk selvhjelpsarbeid stabiliseres og utvikles må kunnskapen om selvorganisert selvhjelp være forankret både i politiske dokumenter og i de administrative/faglige organer som setter politiske vedtak ut i livet, for eksempel Helsedirektoratet eller fylkeskommunene. Selvhjelp Norge har en viktig oppgave i å samle inn, systematisere og formidle erfaringer fra selvhjelpsarbeid. Skal arbeidet forankres i politiske og administrative organer må erfaringer og nytte dokumenteres.

18 Selvhjelp Norge Politisk og administrativt forankringsarbeid Selvhjelp Norge arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet. Samarbeid med Helsedirektoratet er beskrevet i kapittel 6. Samarbeidet med Helsedirektoratet er sentralt ikke bare ift løpende oppgaver, men også med tanke på utvikling av selvhjelpsarbeidet og arbeidet opp mot andre statlige etater og ikke minst Helse- og omsorgsdepartementet. Selvhjelp Norge har i 2011 deltatt i ett møte i Helse- og omsorgsdepartementet, Dette var et Statssekretærmøte der det ble bedt om innspill til arbeid med stortingsmelding om rusfeltet. Pga hendelsene den 22. juli er arbeidet med denne meldingen skjøvet til Selvhjelp Norge hadde avtalt møte med helseminister Anne-Grete Strøm-Eriksen i forbindelse med søknad fra Lillehammer kommune om samhandlingsmidler til etablering av LINK Lillehammer, regional møteplass for selvorganisert selvhjelp. Dette ble avlyst pga sommerferie, og er siden ikke tatt opp igjen grunnet hendelsene 22.juli Selvhjelp Norge arbeider primo 2012 med et notat til Helsedirektoratet om samarbeidet med norske frivilligsentraler 2. Frivilligsentralene eies av Kulturdepartementet. Selvhjelp Norge ønsker at kunnskap om selvhjelpsarbeidets plass i norske frivilligsentraler går tjenestevei fra Helsedirektoratet til Kulturdepartementet. 7.2 Sammenhengen mellom utviklingsoppgaver og løpende oppgaver I Selvhjelp Norge skjer utviklingsoppgaver og løpende oppgaver parallelt. Ingen oppgaver gjennomføres uten at disse henger sammen med Selvhjelp Norges strategiske satsning på informasjons- og kunnskapsformidling. Enhver henvendelse blir vurdert ut fra om gjennomføringen vil bidra til at målene i nasjonal plan for selvhjelp nås. Enhver utviklingsoppgave sees også opp mot den overordnede strategien. Et eksempel på dette er utviklingen av en e-læringsmodul om selvorganisert selvhjelp. Dette er en både faglig, pedagogisk og teknologisk utviklingsjobb, men hadde ikke blitt igangsett hvis sluttproduktet ikke bidrar til å nå målene om å gjøre selvhjelpsmuligheten kjent og benyttet. Selvhjelp Norges distriktskontorer gjør også kontinuerlig erfaringer i sitt arbeid som må karakteriseres som utvikling, gjennom løpende arbeid. Sentralt i disse erfaringene er for eksempel utvikling av modellen med lokale plangrupper. Uten etablering av lokalt forankrede plangrupper, har distriktskontorets informasjonsog kunnskapsformidlingsarbeid langt mindre effekt. Mer om etablering av lokale plangrupper i kap Gjennom både hovedkontorets og distriktskontorenes løpende virksomhet blir det synlig utviklingstrekk og trender som aktiverer nytenkning og ny praksis, og at ting blir løftet opp på politisk og/eller administrativt nivå. 2 Frivilligsentralene er nøytrale møteplasser i norske lokalsamfunn. Møteplasser som kan og bør benyttes som plattform i arbeidet med utvikling av selvhjelpsarbeid lokalt. Selvhjelp Norge har pt. etablert samarbeid med 20 % av landets frivilligsentraler.

19 Selvhjelp Norge Tanker om tidsperspektiver Arbeid med kunnskaps- og informasjonsformidling om selvorganisert selvhjelp er tidkrevende. Målgruppen, som enkelt kan beskrives som befolkningen, er stor og sammensatt. Mange års arbeid med formidling viser at den kunnskap og informasjon som spres, ikke nødvendigvis tas i bruk umiddelbart. Målet er at alle i Norge skal vite hva selvorganisert selvhjelp er og ta kunnskapen i bruk NÅR de trenger den. I praksis betyr dette at mange mennesker informeres om selvhjelp, uten at de der og da har behov for å delta i en selvorganisert selvhjelpsgruppe. Selvorganisert selvhjelpsarbeid er et arbeid som krever mot hos den enkelte. For mange oppleves det som svært krevende å skulle ta tak i egne livsproblemer, sammen med andre. Mange trenger lang modningstid fra informasjon og kunnskap er mottatt, til de faktisk fatter mot og selv tar initiativ for å bli en del av det selvorganiserte selvhjelpsarbeidet. Begge disse elementene knyttet til tid beskriver nødvendigheten av en langsiktig tidshorisont i informasjons- og kunnskapsformidlingsarbeidet. 7.4 Høringer Selvhjelp Norge ser det som viktig å synliggjøre kunnskap om selvorganisert selvhjelp i ulike politiske dokumenter og faglige veiledere. Å levere inn høringssvar på politiske saker/dokumenter som er ute på høring, er en måte å gjøre dette på. Skal kunnskapen om selvorganisert selvhjelp, og det potensialet som ligger i dette arbeidet, bli tatt i bruk må det gjøres kjent også for de som fatter politiske beslutninger og i de organer som utarbeider faglige retningslinjer eller veiledere. Fokus i Selvhjelp Norges innspill har vært å synliggjøre bredden i selvhjelpsarbeidet og hvorledes dette praktisk kan tas i bruk, for eksempel i arbeidet med implementering av samhandlingsreformen og arbeidet med etablering og drift av frisklivssentraler. Bredden i selvhjelpsarbeidet synliggjør hvordan selvorganisert selvhjelp kan være et verktøy i mestring og endringsarbeid. Selvhjelp Norge har levert inn høringssvar på følgende dokumenter i 2011: Ny Folkehelselov. Ny Helse- og omsorgslov Retningslinjer for diagnostisering og behandling av samtidig rus og psykisk lidelse. Veileder for etablering og drift av Frisklivssentraler 7.5 Begrepsbruk En klar og entydig bruk av selvhjelpsbegrepet er av stor betydning for å nå målene i Nasjonal plan for selvhjelp. Skal flere og flere kunne ta selvorganisert selvhjelp i bruk i eget liv, må bruken av begrepet være entydig. Upresis begrepsbruk vanskeliggjør folkeopplysningsarbeidet.

20 Selvhjelp Norge 16 I formidlingsarbeidet er det avgjørende å tydeliggjøre skillet mellom selvorganisert og assistert selvhjelp. Assistert 3 selvhjelp hører til i behandlingsapparatet, selvorganisert selvhjelp er en del av det sivile samfunn, og handler om håndtering av livet, ikke behandling. Selvhjelp Norge har befolkningen som målgruppe, rett og slett ALLE i Norge. Alle mennesker kan på et eller annet tidspunkt i livet ha nytte av kunnskap om selvorganisert selvhjelp. For Selvhjelp Norge er det viktig å få fram at uavhengig av hvem som er målgruppe ved et konkret formidlingsoppdrag er språket og det som formidles det samme. Tydelig begrepsbruk er med på å verne om det genuine i selvhjelpsarbeidet. Utvanning av selvhjelpsbegrepet svekker mulighetene for å styrke og utvikle selvhjelpsarbeidets egenart. 3 Helsedirektoratet sier følgende om assistert selvhjelp: Assistert selvhjelp innebærer at helsepersonell formidler eller henviser til selvhjelpsmateriale, enten i form av brosjyrer, bøker eller internettbaserte programmer. Samtidig tilbys pasienten og eventuelt dennes pårørende oppfølgende samtaler, der pasientens konkrete erfaringer med opplegget diskuteres. Veiledet eller assistert selvhjelp knyttes altså til behandling i helsevesenet, slik for eksempel assistert selvhjelp beskrives i «Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten» (IS-1561).

21 Selvhjelp Norge 17 8 Internasjonalt arbeid Norsk selvhjelpsforum har siden tidlig på 90-tallet vært en del av det europeiske nettverket knyttet til selvhjelpsarbeid, European Expert Meeting for Self help Support. Møter i dette forumet arrangeres hvert annet år. I 2011 ble møtet holdt i Finland, Selvhjelp Norge deltok med to representanter. Hovedtema for årets møte var: SWOTing self help and self help support. Følgende land var representert: Finland, Italia, Tyskland, Sveits, Østerrike, Hellas og Norge. Det manglet denne gang representasjon fra Sverige og Danmark. På konferansen presenterte de ulike landene status og utfordringer for selvhjelpsarbeidet. Variasjonene i kultur, tradisjoner for selvhjelpsarbeidet og ulike finansieringsformer gjør at diskusjonene i dette forumet blir fragmenterte. Men den utveksling av erfaringer som foregår er sentral og kan gi innspill til nasjonale justeringer og ikke minst til å holde fast på det som er utviklet her hjemme. Norsk selvhjelpsarbeid står i en særstilling i Europeisk sammenheng, gjennom arbeidet med Nasjonal plan for selvhjelp. Den nasjonale satsningen i Norge er skapt gjennom politisk og administrativ forankring av kunnskap om selvhjelp. Satsningen har bidratt til stabile rammer for kunnskaps- og informasjonsformidling, gjennom etableringen av Selvhjelp Norge. Norske erfaringer med grupper på tvers er nyskapende i Europeisk sammenheng. Fra gruppearbeidene på konferansen kan nevnes følgende temaer: Hvordan nå ut med kunnskap om selvhjelp til ulike grupper? Hvordan arbeide med forankring av kunnskap om selvhjelp på forskjellige nivåer? Planer og ønsker fra deltakerne på EEXM 2011: Et felles nettsted (Tyskland planlegger dette). Et definisjonsdokument (begreper). Å dele dokumenter som kan brukes i det nasjonale arbeidet. Lage standard/best practice/guidelines for forskjellige oppgaver/aktiviteter. Se etter referanse til selvhjelp i nasjonale politiske dokumenter. Neste European Expert Meeting for Self Help Support finner sted i Firenze/Italia i mai 2013.

22 Selvhjelp Norge 18 9 Etablering og utvikling av selvhjelp Norges distriktskontorer Etablering av distriktskontorene er et virkemiddel for å nå målet/visjonen om at alle i Norge skal vite hva selvorganisert selvhjelp er og kunne ta kunnskapen i bruk når livsproblemer oppstår. Oppdragsbrevet for 2011 sier følgende om etablering/utvikling av distriktskontorer: Selvhjelp Norge skal i 2011 arbeide for å etablere 7 distriktskontorer for selvorganisert selvhjelp i Norge. Selvhjelp Norges distriktskontorer bør ha følgende oppgaver: o Å være et informasjonspunkt for selvhjelp i sitt dekningsområde. o Å være en pådriver for utvikling av selvhjelpsarbeidet i samarbeid med lokale aktører og gjennom dette bygge nettverk. o Å være en faglig ressurs i sitt dekningsområde, blant annet ved å holde foredrag, informasjonsmøter og fagdager. o Å drive lokal igangsettertrening 4 og etablere nettverk for igangsettere. o Å samarbeide med lokale møteplasser for selvhjelp etter hvert som disse o etableres. Å sette i gang grupper i samarbeid med lokale aktører i det området/lokalsamfunnet kontoret er etablert. Det er en forutsetning at distriktskontorene etableres som prosjekter da denne satsingen ikke har sikret finansiering etter Midler til etablering av det syvende og siste kontoret i Selvhjelp Norges desentrale struktur ble sikret gjennom en ekstrabevilgning fra Helsedirektoratet i desember Overordnet vil Selvhjelp Norge fremheve at etableringen av distriktskontorene har vist at disse er viktige for utvikling av nettverk og samhandling lokalt. Nettverk som tar i bruk i formidling av kunnskap ut til mennesker, men også for å systematisk samle inn kunnskap som er generert fra lokale erfaringer med selvorganisert selvhjelp. 9.1 Etablering av distriktskontorer et svar på Nasjonal plan for selvhjelp I Folkehelsemeldingen (St. meld. Nr. 16, 2002/2003) er følgende satt som målsetting for en nasjonal satsning på selvhjelpsarbeid: Det overordnede målet med den nasjonale planen er å styrke selvhjelpsarbeidet. Satsingen skal bidra til at tidligere erfaringer fra selvhjelpsrelatert arbeid og prosjekter tas i bruk og utvikles videre, og at selvhjelpsarbeidet i eksisterende nettverk styrkes. Planen skal på overordnet nivå bidra til å bygge opp og legge til rette for strukturer som sikrer at 4 Selvhjelp Norge vil foreta en bredere drøfting av igangsetterrollen og distriktskontorenes rolle i opplæring av igangsettere, som en del av prosessen med revideringen av Nasjonal plan for selvhjelp.

23 Selvhjelp Norge 19 selvhjelpsarbeidet styrkes og videreføres etter Målet er å gjøre selvhjelp som metode tilgjengelig for flere, fremme systematisk kunnskap og metodeutvikling om selvhjelp og bidra til at selvhjelp som verktøy kan brukes innen psykisk helsearbeid, både for brukere og hjelpere. (s. 58) Distriktskontorene har vist seg å være et godt verktøy i arbeidet med å spre kunnskap til befolkningen. Kunnskapsformidlings- og informasjonsarbeid drevet fra distriktskontorene tar i bruk lokale nettverk og lokal kulturkunnskap på en annen måte enn det som ville vært mulig hvis all kunnskaps- og informasjonsvirksomhet skulle vært drevet fra hovedkontoret i Oslo. Fysisk nærhet er nødvendig for å etablere faste relasjoner og ha nødvendig detaljkunnskap om regionale og lokale muligheter for nettverksarbeid. Gjennom den strukturen som er bygget ved at Selvhjelp Norge har ett hovedkontor og syv (primo 2012) distriktskontorer er det utviklet en struktur som sikrer at selvhjelpsarbeidet styrkes og videreføres, jfr. den nasjonale planens målsetting. Distriktskontorenes hovedoppgave er å spre og forankre kunnskap. I dette arbeidet tas allerede eksisterende nettverk og strukturer i bruk. Gjennom samarbeid og kontakt med svært mange ulike aktører (for eksempel frivilligsentraler, frisklivssentraler, enkeltmennesker og offentlige tjenester) sikres at nye erfaringer som gjøres blir samlet inn, beskrevet og videreført, ikke bare lokalt, men også nasjonalt. 9.2 Distriktskontorenes oppgaver Distriktskontorenes oppgaver er beskrevet i Helsedirektoratets oppdragsbrev til Selvhjelp Norge (se tidligere). I stillingsbeskrivelsene til daglige ledere ved kontoret er dette utdypet slik: Distriktskontorene skal ha oversikt over: Frivilligsentraler og frivillige organisasjoner Kommuner og NAV enheter Helseforetak og Lærings- og mestringssentre Fylkesmannsfunksjoner og Fylkeskommunefunksjoner Andre relevante statlige etater, som for eksempel BUF-etat Media Store arbeidsplasser Høgskoler Kirken Over tid bygge opp lister over kontaktpersoner i nevnte og andre instanser Distriktskontorene har følgende operative oppgaver: Ansvar for egen økonomi, bilagskontroll og skyggeregnskap og fungere inn i alle felles rutiner i Norsk selvhjelpsforum (eksempelvis erfaringsnotater, rapportering og Intranett). Sende ut introduksjonsmail om egen tilstedeværelse. Etablere ressursgruppe rundt kontoret.

24 Selvhjelp Norge 20 Gjennomføre introduksjonsdager (en første interessevekker) gjerne ut fra regionrådsstrukturen. Ta initiativ til undervisning ved høgskolene. Gjennomføre fylkeskonferanser årlig. Skaffe seg oversikt over og delta på relevante konferanser som arrangeres i regionen. Holde igangsetteropplæringer lokalt på bakgrunn av lokale initiativ og følge opp e-læringsmodulen i sin region. Holde lokale fagseminarer (for eksempel i kommuner eller interkommunale fora) på bakgrunn av lokale initiativ. Jevnlig sende ut informasjonsmailer om utviklingen av arbeidet til alle aktuelle parter i regionen og oppdatere egne sider på og Facebook, jf. felles rutiner for dette. Spisse innsatsen mot områder i regionen der det ser ut til å kunne etablere lokale og nøytrale møteplasser for selvorganisert selvhjelp. Ta i bruk lokale media instanser. Lokalt informasjonsmateriell skal utvikles/produseres i samarbeid med Selvhjelp Norges hovedkontor (jfr. designmanual) Hovedkontorets ansatte samarbeider tett med alle distriktskontorene, ikke bare innenfor spesialområder som IT og Internett, men også faglig samarbeid omkring for eksempel informasjonsmøter eller konferanser er viktig. Gjennom samarbeidet mellom hovedkontoret og distriktskontorene utveksles erfaringer og kunnskap, og slik styrkes utviklingen av selvhjelpsarbeidet. Hovedkontoret har en vesentlig rolle ift å styrke distriktskontorene selvhjelpsfaglig. Ansatte ved Selvhjelp Norges distriktskontorer skal på anmodning bidra i Selvhjelp Norges nasjonale arbeid, for eksempel ved gjennomføring av konferanser eller annet, og bidra med sine erfaringer inn i det nasjonale utviklingsarbeidet. Der det er hensiktsmessig kan ansatte ved Distriktskontorene bidra inn i hverandres arbeid, for eksempel ved gjennomføring av konferanser, igangsettertrening og lignende. Det er kun en ansatt ved hvert distriktskontor noe som gjør det nødvendig å prioritere oppgaver og forespørsler nøye Oppgaver overdratt fra hovedkontor til distriktskontor Selvhjelp Norge startet opp arbeidet i De første årene var det fokus på prosjektarbeid ute i landet gjennom den tilskuddsordning som ble etablert som en del av Nasjonal plan for selvhjelp. Helsedirektoratet hadde det økonomiske ansvaret for denne tilskuddsordningen, Selvhjelp Norge den faglige oppfølgingen av prosjektene. Selvhjelp Norges hovedoppgave var da å følge opp prosjektene rundt om i landet og for øvrig bidra med kunnskap på ulike arenaer, på bakgrunn av egne initiativ og på forespørsel. Denne måten å arbeide på satte klare begrensninger ift hvor mange Selvhjelp Norge nådde ut til, og ift hvordan det var mulig å følge opp lokale initiativ.

25 Selvhjelp Norge 21 Distriktskontorene innebærer en desentralisering av Selvhjelp Norges oppgaver på regionnivå. De oppgaver distriktskontorene har tatt over fra hovedkontoret er i hovedsak informasjons- og kunnskapsformidling på region eller lokalnivå Organisering av distriktskontorenes arbeid Det er en ansatt ved hvert distriktskontor. Dette er svært selvstendige stillinger som krever pågangsmot, tålmodighet, nysgjerrighet og evner til å bygge nettverk og se koblingsmuligheter både mellom mennesker, miljøer og arenaer. Hvordan arbeidshverdagen er ved det enkelte kontor avhenger av den som arbeider der. Men for å styrke den enkeltes muligheter til å gjøre en god jobb er det utarbeidet en enkel stillingsbeskrivelse som konkretiserer oppgavene ut fra den overordnede arbeidslisten beskrevet i oppdragbrevet fra Helsedirektoratet. En person i Selvhjelp Norges hovedkontor har som hovedoppgave å følge opp og koordinere distriktskontorenes arbeid. Denne koordineringsfunksjonen blir styrket fra ved at det ansettes en rådgiver til i hovedkontoret med dette som en av sine oppgaver. En vesentlig del av hovedkontorets koordineringsfunksjon er å bidra til å allmenngjøre den kunnskap som er produsert gjennom distriktskontorenes arbeid regionalt og lokalt Faglig samkjøring av distriktskontorene Alle distriktskontorene har samme oppgaver og skal formidle den samme kunnskap om selvorganisert selvhjelp. Kontorene er allikevel ulike og løser sine oppgaver på ulike måter. Kontorene preges av den som er ansatt der og kulturen i fylkene det arbeides i. I tillegg til dette er det forskjeller i hvor lenge kontorene har vært i drift. De ansatte har også ulik ballast og ulike yrkeserfaring. At distriktskontorene representerer ulike arbeidsmåter og ulik erfaring ser Selvhjelp Norge på som en styrke. Dette øker det samlede erfaringstilfanget. Gjennom å dele erfaringer blir kontorenes ulikhet til kunnskap for fellesskapet. Det avholdes felles møter over telefon for distriktskontorene hver 14.dag. Disse brukes til rapportering, erfaringsutveksling og som en arena for å sørge for at kontorene jobber opp mot felles målsettinger gitt i Nasjonal plan for selvhjelp og de årlige oppdragsbrevene. I tillegg gjennomføres felles samlinger for alle ansatte ved hovedkontor og distriktskontorer ca. to ganger pr semester. 9.3 Nye kontorer etablert og åpnet i 2011 To helt nye distriktskontorer er etablert og åpnet i 2011: Distriktskontoret for Buskerud, Vestfold og Telemark. Distriktskontoret for Rogaland, Aust- og Vest-Agder Ett kontor er reetablert på nytt sted: Distriktskontoret for Nordland, Troms og Finnmark. Distriktskontoret for Nordland, Troms og Finnmark var frem til ny daglig leder ble ansatt fra lokalisert i Lyngen kommune i Troms. 5 Med regionalt arbeid menes arbeid for eksempel i fylker/på tvers av fylker, mens lokalt arbeid er arbeid opp mot ulike lokalsamfunn.

26 Selvhjelp Norge 22 Forut for oppstart av distriktskontorene ble det gjort et grundig forarbeid, bla ved gjennomføring av idédugnader Idédugnader i forkant av etablering Som en del av arbeidet med å skape en plattform for kontorene som skulle starte opp sitt arbeid, ble det i forkant av utlysning av stilling og etablering av kontor gjennomført idédugnader. Målsettingen var å få tak i lokale aktørers kunnskap slik at de nye kontorene kunne ta denne kunnskapen i bruk. Det var også et mål å bringe aktører sammen og slik skape nettverk. Idédugnadene var vellykkede på den måten at de brakte ulike aktører sammen og bidro til å bygge broer og skape samhandling om selvorganisert selvhjelp. Idédugnadene hadde følgende agenda: Kort om den nasjonale satsningen på selvhjelp. Erfaringer fra arbeid med etablering av distriktskontorer i andre regioner. Idédugnad for etablering av distriktskontor for de respektive fylkene. Invitasjoner ble sendt ut til offentlige instanser som fylkesmannsembetene, fylkeskommunene, frivilligsentraler, frivillige organisasjoner og personer og miljøer Selvhjelp Norge allerede hadde kontakt med. Oppslutningen om idédugnadene var svært god og det kan i etterkant slås fast at disse skapte et godt utgangspunkt for de kontorene som senere kom på plass. Idédugnaden 15. februar 2011 i Stavanger samlet 20 mennesker. Idédugnaden 8.mars 2011 i Tønsberg samlet 25 mennesker. Erfaring viste at nye bånd ble knyttet og mange mennesker og miljøer som ikke tidligere hadde snakket med hverandre, gjorde det, og sammen blir de aktører i det lokale selvhjelpsarbeidet. Idédugnadene la grunnlag for samhandling og nettverk, både lokalt og regionalt i tiden som kommer Ansettelse av daglige ledere ved nye distriktskontorer i 2011 I 2011 er det ansatt daglige ledere ved følgende nyåpnede distriktskontorer: 1. Vestfold, Telemark og Buskerud (kontorsted Tønsberg) 2. Rogaland, Aust- og Vest-Agder (kontorsted Stavanger) Utlysningsteksten så slik ut: Stiftelsen Norsk selvhjelpsforum driver det nasjonale kompetansesenteret for selvorganisert selvhjelp, Selvhjelp Norge, på oppdrag fra Helsedirektoratet. Selvhjelp Norge har i dag fire distriktskontor og skal nå opprette ytterligere to. Distriktskontoret for søker nå: Daglig leder

27 Selvhjelp Norge 23 Er du en selvstendig og utadvendt person med erfaring fra informasjons-, formidlings- og nettverksarbeid? Da må du søke denne stillingen! Sentrale oppgaver Være et informasjonspunkt for selvorganisert selvhjelp Være en pådriver for utvikling av selvhjelpsarbeidet i samarbeid med lokale aktører og gjennom dette bygge nettverk Være en faglig ressurs, blant annet gjennom foredragsvirksomhet, informasjonsmøter og fagdager Drive lokal igangsettertrening og etablere nettverk for igangsettere Samarbeide med lokale møteplasser etter hvert som disse etableres Du har solid erfaring fra nettverksbygging og formidlingsarbeid generell samfunnskunnskap og en genuin interesse for selvhjelp gode samarbeidsegenskaper en naturlig autoritet som inngir tillit Les om selvorganisert selvhjelp på Det er ønskelig med snarlig tiltredelse. Lønn etter avtale. Distriktskontoret vil bli lokalisert i. 9.4 Rapport fra distriktskontorenes arbeid i 2011 I kapittel 17 (vedlegg) finnes fyldige årsrapporter fra det enkelte distriktskontor. Rapportene fra de ulike kontorene er utformet noe forskjellig, men dekker de samme områdene; hva er gjort, hvem har man hatt kontakt med, resultater og planer for Selvhjelp Norge har valgt å presentere distriktskontorenes arbeid i full bredde i vedlegget til denne årsrapporten. Dette fordi oversikten over aktiviteten synliggjør både kvantum på formidlingsoppgaver og hvilke arenaer kunnskap formidles og tas i bruk på. I Nasjonal plan for selvhjelp står følgende: Utfordringen blir derfor å bidra til at ulike aktører blir aktive deltakere i utvikling av selvhjelpsarbeidet, og i synliggjøring av selvhjelp som et redskap både for brukere og hjelpere.

28 Selvhjelp Norge 24 Distriktskontorenes arbeid har vist seg å være et viktig virkemiddel for å svare på den utfordring som her er beskrevet. Distriktskontorenes arbeid har også vist seg å være en god arbeidsmåte for å nå den nasjonale planens mål om Kompetanseheving ift. selvhjelp hos hjelpere både profesjonelle og frivillige. Rapportene fra det enkelte distriktskontor synliggjør dette gjennom sine beskrivelser av hvilke formidlingsoppgaver det er arbeidet med i Det er en uttalt målsetting at distriktskontorenes arbeid skal bidra i det lokale helsearbeidet. Erfaringer gjennom 2011 viser at styrking av helsearbeidet skjer gjennom de nettverk som etableres lokalt. Samarbeid på tvers av offentlige etater og mellom det offentlige og frivillige er eksempler på bidrag for å styrke det lokale helsearbeidet. Ved at kunnskap om selvorganisert selvhjelp blir tatt i bruk både av offentlige virksomheter og enkeltmennesker setter flere seg i stand til å bli aktive deltakere i eget liv. Mer av den erfaringsbaserte kunnskapen som folk har, tas i bruk. Oppdrags- og arbeidsmengden ved distriktskontorene er stor. Dette betyr at kontorene må prioritere å nå ut med kunnskap på arenaer der en når mange mennesker eller oppdrag som over tid utvikler seg til selvhjelpsarbeid som står på egne ben. Et svar på oppdragsmengden kunne vært en bemanningsmessig styrking av distriktskontorene. Selvhjelp Norge vurderer at det pt er riktigere å konsolidere distriktskontorenes arbeid, både faglig og organisatorisk, enn å tenke økt bemanning Lokalsamfunn vs kommunen som organisasjon. Selvhjelp Norge ønsker å poengtere forskjellen på en kommune som geografisk betegnelse og som organisatorisk enhet. Distriktskontorene er rettet inn mot å spre kunnskap til norske lokalsamfunn, i dette er kommunene som organisatorisk enhet, en av flere aktører. Lokalsamfunnene består av så mye mer enn det kommunale apparatet og andre offentlige etater, det er store bedrifter, det er frivillige organisasjoner, det er politikere og mange flere grupperinger. Skal Selvhjelp Norge lykkes i det lokale forankringsarbeidet er det nødvendig å være å anlegge arbeidet bredt. Selvhjelpsarbeidet skal være forankret i lokalsamfunnet som sådan, ikke kun hos én lokal aktør. Norsk institutt for by- og regionforsknings pågående studie om selvhjelp i lokalsamfunnsperspektiv vil gi ny kunnskap om hva som fremmer og hemmer lokal forankring av det selvorganiserte selvhjelpsarbeidet. Gjennom forskning som foregår for eksempel med utgangspunkt i LINK Lyngen, senter for selvhjelp og mestring og forskning som gjøres med utgangspunkt i selvhjelpsarbeid i Vestfold synliggjøres slike fremmende og hemmende faktorer Det offentliges rolle, ansvar og muligheter Samarbeid med det offentlige omkring informasjons- og kunnskapsformidling er avgjørende for å nå ut til befolkningen. Det offentlige kan være NAV, kommunale enheter, enheter i helseforetakene eller for eksempel fylkesmannsembetene eller fylkeskommunen. Uavhengig av hvem den offentlige enheten er, er deres rolle i utgangspunktet klar; de er informatører, motivatorer eller tilretteleggere av

29 Selvhjelp Norge 25 mulighetene for å starte opp selvorganiserte selvhjelpsgrupper. Selvorganiserte selvhjelpsgrupper skal ikke bli et nytt tilbud fra det offentlige. I samhandling med mange og ulike aktører lokalt ser Selvhjelp Norge at dette er en utfordrende balansegang. Hvor skal tilretteleggingen stoppe? Hva er motivasjonsarbeid? Og hvordan kan en offentlig instans være en første beveger av selvorganisert selvhjelpsarbeid, uten at selvorganiserte selvhjelpsgrupper blir et nytt offentlig tilbud? Selvhjelp Norges oppgave er å være presise på grensegangene mellom informasjons- og kunnskapsformidling og selvhjelpsgrupper som et offentlig tiltak. Konsekvensen av Selvhjelp Norges ønske om å være tydelige på dette området, oppfattes fra tid til annen dit hen at det offentlige overhodet ikke har noen rolle, ei heller som informasjonsformidler. Selvhjelp Norge må derfor kontinuerlig arbeide med å bli enda mer tydelige på dette området, slik at kunnskap om selvorganisert selvhjelp faktisk blir spredd gjennom offentlige institusjoner. Som formidlere av erfaringsbasert kunnskap om selvorganisert selvhjelp er det Selvhjelp Norges oppgave å være presise når det snakkes om det offentliges rolle, ansvar og muligheter, slik at enhver offentlig instans vet hva selvorganisert selvhjelp er og sprer kunnskap og skaper muligheter for fremvekst av nytt selvhjelpsarbeid lokalt Ressursgrupper for distriktskontorene For å styrke og systematisere nettverksarbeidet opprettes det en ressursgruppe rundt hvert enkelt distriktskontor. Dette er ikke en formell referanse eller styringsgruppe, men en uformell gruppe som hvert enkelt kontor tar i bruk i sitt arbeid. Gruppene brukes for høyt-tenkning og ikke minst for å hente erfaringer og kunnskap fra personene i ressursgruppen. Slik bygges distriktskontorets erfarings- og kunnskapsbase stadig ut. Erfaringene deles med de andre aktørene i plangruppene eller andre lokale og regionale nettverk. Ressursgrupper og lokale plangrupper er viktige arenaer for kunnskapsdeling om selvorganisert selvhjelp. Deltakerne i ressursgruppene kan brukes både individuelt og samlet. Etter hvert som distriktskontorene får større kontaktflate knytter kontorene til seg stadig flere ressurspersoner. Nettverksarbeidet som drives i ressursgruppene er et bidrag i den nasjonale helsedugnaden Fylkeskonferanser Ved inngangen til 2011 så Selvhjelp Norge at det lå utviklingsmuligheter i å arrangere konferanser om selvhjelp fylkesvis. Målsettingen var å samle engasjerte mennesker og miljøer i de ulike fylkene. Ved å samle mennesker med erfaring fra selvhjelpsarbeid, kunne erfaring utveksles og utvikles. I utgangspunktet var tanken at fylkeskonferansene utelukkende skulle være erfaringssamlinger, der folk som allerede var i gang kunne utveksle tanker og dele kunnskap. Ved gjennomføring ble det klart at konferansene fungerte både som en arena for erfaringsutveksling OG som et sted nye mennesker og miljøer fikk kunnskap om selvorganisert selvhjelp.

30 Selvhjelp Norge 26 Gjennomføringen av fylkeskonferanser ble derfor lærerikt for Selvhjelp Norge. Det ble også en bekreftelse på at det fremdeles er svært mange som ikke har hatt muligheten til å få kunnskap om selvorganisert selvhjelp. Muligheten for å delta på en fylkeskonferanse der det også ble formidlet lokale erfaringer skapte derfor entusiasme i mange nye miljøer. På fylkeskonferansene ble det gjennomført gruppearbeider ut fra hvor deltakerne kom fra. Mange lokale plangrupper ble etablert på konferansene. Ansvaret for lokal videreføring ble tatt der og da. Dette ga distriktskontorene mange tråder og følge opp. Ved slutten av året er det blitt synlig at fylkeskonferansene har ført til lokal aktivitet og utvidet distriktskontorenes nettverk. Eksempler på dette er initiativ som nå tas i for eksempel Ålesund, Molde, Hamar og Verdal. På bakgrunn av erfaringer fra 2011 vil arbeidet med fylkeskonferanser bli prioritert også i Velkomstbrev og annet lokalt informasjonsarbeid Nye distriktskontorer skal så fort de er på plass sende ut en introduksjonsmail til aktuelle instanser, kommuner, NAV, media, frivillige organisasjoner, frisklivssentraler, frivilligsentraler og lignende. Hovedkontoret har utarbeidet en standard liste med e-postadresser som kontorene får ved oppstart. Denne bygges gradvis ut slik at informasjon jevnlig kan sendes ut fra det enkelte distriktskontor. Det understrekes her at Selvhjelp Norges nyhetsbrev er hovedkanalen ut for invitasjoner til arrangementer av ulike slag regionalt/lokalt. Hensikten med en introduksjonsmail er selvsagt å synliggjøre kontorets eksistens og det handler om å få snøballen til å rulle for så å fange den igjen. Det er vanskelig for nye miljøer å ta et initiativ ift selvorganisert selvhjelp, hvis man ikke vet at selvhjelp finnes og hvis man ikke er kjent med distriktskontorets eksistens. Sentralt i distriktskontorenes lokale informasjonsarbeid er å bygge ut basen for e-postadresser, for eksempel i kommunene. Ved gjennomføring av lokale arrangementer har det vist seg hensiktsmessig at distriktskontorene også tar jobben med å skaffe seg e-postadresser til for eksempel alle ansatte i kommunene, lokale politikere og frivillige organisasjoner. Slik bygges også Selvhjelp Norges sentrale base for utsending av nyhetsbrev ut Plangrupper og forankringsarbeid læring og utvikling I 2011 har distriktskontorene lagt stor vekt på å etablere lokale plangrupper i forkant av arrangementer i nye lokalsamfunn. Distriktskontorene har tidligere reist ut og holdt introduksjonsmøter, uten å ha en lokal plangruppe (gruppe av lokale samarbeidspartnere). Dette har ført til store tilfeldigheter i hvem som kom, og hvor mange som kom. Dette gjorde også oppfølgingsarbeidet tilfeldig. På bakgrunn av erfaring er det derfor skapt en annen og langt bedre praksis. FØR noe overhodet arrangeres i et lokalsamfunn nå, etableres en lokal plangruppe som sikrer lokalt eierskap til det selvorganiserte selvhjelpsarbeidet og oppfølgingen er allerede påbegynt før Selvhjelp Norges distriktskontor er med på å gjennomføre lokale fagdager, seminarer eller åpne møter. Arbeid i nye lokalsamfunn startes nå kun opp på bakgrunn av initiativ fra det enkelte lokalsamfunn. Lokale plangrupper tar ansvar for det praktiske

31 Selvhjelp Norge 27 forarbeidet. Det varierer fra sted til sted hvem som er deltakere i disse plangruppene. Eksempler er: Frivilligsentraler Frisklivssentraler Kommunale representanter Representanter fra frivillige organisasjoner Engasjerte enkeltpersoner. Arbeidet med utvikling av lokale plangrupper kan føre frem til lokale partnerskap og/eller kontaktpunkter for selvorganisert selvhjelp. Partnerskap brukes her om gjensidig forpliktende samarbeid mellom flere lokale aktører, for å nå målet om at flere mennesker tar selvorganisert selvhjelp i bruk. Plangruppene blir også sentrale ift kunnskapsdeling lokalt, og de blir en kilde til erfaringsbasert kunnskap for det enkelte distriktskontor og Selvhjelp Norge som kompetansesenter Introduksjonsdager fagdager - miniseminarer En sentral oppgave for Selvhjelp Norges distriktskontorer er å spre kunnskap lokalt. Dette gjøres gjennom introduksjonsmøter, fagdager eller andre former for samlinger. Antallet deltakere varier og henger ofte sammen med hvor godt det er jobbet med informasjon i forkant. Hvem som deltar varierer også. Det skal her legges til at antallet deltakere ikke alltid har betydning for om det faktisk skjer noe i etterkant. Erfaring har vist at graden av engasjement for og forståelse av selvhjelpsarbeidets betydning betyr mer enn antall deltakere. Hva som blir navnet på de enkelte arrangementene lokalt varierer, men innholdet er alltid det samme: Presentasjon av Selvhjelp Norge og Nasjonal plan for selvhjelp. Hvorfor selvorganisert selvhjelp? Hva er selvorganisert selvhjelp? o Selvhjelpsforståelse o Selvorganiserte selvhjelpsgrupper Hvordan komme i gang med selvhjelpsarbeid lokalt Åpne møter Selvhjelp Norge har i løpet av 2011 arrangert en rekke åpne møter rundt om i landet, i samarbeid med lokale aktører. Utgangspunktet for dette har vært at Selvhjelp Norges representanter er på stedet for et fagseminar eller en igangsetteropplæring, og at man ved å arrangere et åpnet møte på kveldstid utnytter det faktum at man allerede er på plass. Oppmøtet på slike åpne kveldsmøter varierer veldig. Oppmøtet avhenger trolig av flere ting, men en viktig faktor er hvor mye kunnskap som er spredd i lokalsamfunnet om selvorganisert selvhjelp, i forkant av møtet. Som nevnt i kap er det ikke alltid av betydning hvor mange mennesker som deltar, for at selvhjelpsarbeid skal komme i gang. Erfaringene fra gjennomføring av åpne møter i 2011 stemmer godt overens med Selvhjelp Norges erfaring fra andre områder; ting tar tid.

32 Selvhjelp Norge 28 Hvorvidt det skal arrangeres åpne kveldsmøter i tiden som kommer vil vi vurdere i hvert enkelt tilfelle, sammen med lokale samarbeidspartnere. 9.5 Distriktskontorenes satsningsområder i 2012 Distriktskontorenes arbeid er en del av den nasjonale strategien til Selvhjelp Norge for å få kunnskap ut til den norske befolkningen. Hovedkontor og distriktskontor arbeider sammen for å nå de mål som er satt for arbeidet og løser i fellesskap de oppdrag Selvhjelp Norge får gjennom oppdragsbrev fra Helsedirektoratet. Selvhjelp Norge skal gjøre selvorganisert selvhjelp kjent og bidra til at flest mulig mennesker kan ta kunnskapen i bruk når livsproblemer oppstår. Selvhjelp Norges nasjonale informasjons- og opplysningskampanje (mer om kampanjen i kap 10.5) er et vesentlig grep for å få kunnskap ut til befolkningen, direkte og ikke kun gjennom for eksempel helsevesen eller andre offentlige instanser. Dette er også et grep for å befeste at selvorganisert selvhjelp ikke handler om sykdom og behandling, men om håndtering og egen handling ift egen helse Lokale nøytrale 6 - møteplasser for selvhjelp Selvorganiserte selvhjelpsgrupper kan komme i gang på flere måter. Selvhjelp Norge byr på kunnskap, nettverk og erfaring, men det konkrete arbeidet med å starte opp grupper må skje lokalt. Ut fra dette vil distriktskontorene i 2012 prioritere samarbeid med lokale aktører som kan være informatører, døråpnere og samarbeidspartnere lokalt, for mennesker som ønsker å dra grupper i gang. Det er en målsetting at antallet lokale kontaktpunkter/møteplasser fortsetter å øke i Lokale nøytrale møteplasser/kontaktpunkter for selvhjelp kan for eksempel være frivilligsentraler eller frisklivssentraler. Det kan være frivillige organisasjoner eller andre. Lokale møteplasser/kontaktpunkter skal være koordinatorer for informasjonsarbeidet og kan legge fysisk til rette for at grupper kan komme i gang. Utover dette kan selvsagt selvhjelpsgrupper startes opp uten at det finnes en slik møteplass. Selvhjelpsgrupper kan holde sine møter mange steder. Det er nær sammenheng mellom etablering av lokale møteplasser eller kontaktpunkter og lokale plangrupper. Frivilligsentralene er en viktig aktør i mange lokalsamfunn. De representerer en nøytral arena med stor lokalkunnskap og stort nettverk. Gjennom 2011 har Selvhjelp Norges distriktskontorer etablert god kontakt med svært mange frivilligsentraler. Dette vil bli fulgt opp både fra hovedkontoret, opp mot Helsedirektoratet og Kulturdepartementet, og av det enkelte distriktskontor. Som en del av Samhandlingsreformen etablerer mange kommuner i disse dager Frisklivssentraler. Å spre kunnskap om selvorganisert selvhjelp til frisklivssentralene er nødvendig for at selvhjelp skal kunne utvikles til et 6 Nøytral betyr i denne sammenheng at møteplassen/kontaktpunktet ikke er knyttet til en bestemt diagnose eller et bestemt livsproblem, men er en fysisk arena der mennesker med ulike livsproblemer kan ta selvorganisert selvhjelp i bruk. Et sted hvor mennesker arbeider med egen helse i gjensidighet og autonomi.

33 Selvhjelp Norge 29 supplement i deres virksomhet. Samarbeid med Frivilligsentraler og frisklivssentraler kan danne grobunn for etablering av lokale møteplasser Lokale plangrupper Distriktskontorene har i 2011 gjort meget gode erfaringer knyttet til det å etablere lokale plangrupper. Arbeidet med å holde tak i og utvikle samarbeidet med slike lokale plangrupper skal prioriteres i Det skal ikke gjøres aktivitet i nye lokalsamfunn uten at slike plangrupper er etablert. Lokale plangrupper kan enten dekke en kommune (som geografisk enhet) eller dekke en klynge av kommuner. I løpet av 2012 bør distriktskontorene vurdere å arrangere en erfaringssamling for lokale plangrupper i sine fylker. Disse lokale plangruppene og distriktskontorenes ressursgrupper vil være målgruppen for Selvhjelp Norges dialogkonferanse høsten Å samle plangrupper og ressurspersoner fra hele landet vil synliggjøre mye ny kunnskap om lokalt arbeid med selvorganisert selvhjelp Fylkeskonferanser Alle distriktskontorene skal i løpet av 2012 arrangere fylkeskonferanser om selvorganisert selvhjelp i sine fylker. Hvorledes dette gjøres og når på året det gjøres vil variere fra kontor til kontor. Enkelte fylker er også så store at det er hensiktsmessig å dele dem i to/tre, for at det skal være mulig for flest mulig mennesker å delta. Fylkeskonferansene dekker to behov; å spre kunnskap og å samle inn erfaring. Det er verdifullt at distriktskontorene tar i bruk lokale samarbeidspartnere som bidragsytere i sine fylkeskonferanser Hvite flekker i eget område Distriktskontorenes virksomhet når stadig flere og flere lokalsamfunn. Parallelt med at distriktskontorene skal holde tak i og følge opp allerede påbegynt samarbeid og utviklingsarbeid lokalt, er det nødvendig å ha et våkent øye ift å vurdere hvor i fylkene det ennå ikke er spredd kunnskap om selvorganisert selvhjelp. Når det etableres kontakt i nye geografiske områder starter arbeidet gjennom å etablere lokale plangrupper Høgskoler Norske høgskoler utdanner store grupper av profesjonsutøvere innen ulike helsefag. Tilførsel av kunnskap om selvorganisert vil være et sentralt bidrag i mange av utdanningene. Distriktskontorene skal prioritere å etablere kontakt med høgskolene i sine fylker og å få på plass undervisning om selvorganisert selvhjelp på relevante utdanninger. Selvhjelp Norge sentralt vil bygge opp under distriktskontorenes arbeid opp mot høgskolene ved å søke å etablere et samarbeidsforum av høgskolepersonell. Dette samarbeidsforumet vil kunne gi Selvhjelp Norge råd om varig forankring av undervisning på høgskolene.

34 Selvhjelp Norge 30 Distriktskontorene kan ta i bruk allerede utviklede undervisningsopplegg i arbeidet opp mot høgskolene i eget område. Selvhjelp Norge har i 2011 utviklet en e-læringsmodul om selvorganisert selvhjelp (se kap 12), også denne modulen vil kunne tas i bruk i arbeid opp mot norske høgskoler Samarbeid internt i Selvhjelp Norge Selvhjelp Norges hovedkontor i Oslo skal være en faglig og praktisk ressurs for alle distriktskontorene. Distriktskontorene kan be om bistand ved for eksempel gjennomføring av fylkeskonferanser eller andre utadrettede arrangementer. Slik byttes også kunnskap internt i Selvhjelp Norge. Distriktskontorene samarbeider også på tvers, ved sammen å gjennomføre for eksempel introduksjonsdager. Dette kan skje i områder der man deler fylkesgrenser eller ved at man er med hverandre for å lære og for å styrke mulighetene for god gjennomføring av det enkelte arrangement. Utvikling av det kollegiale og faglige fellesskapet styrkes også ved at man er to. Hovedkontoret er ikke bare bidragsyter i distriktskontorenes arbeid, gjennom samarbeid med distriktskontorene tilføres også hovedkontoret viktig erfaring og kunnskap som er med på å utvikle den nasjonale satsningen på selvhjelp. 9.6 Hordaland og Sogn og Fjordane planer for I desember 2011 stilte Helsedirektoratet friske midler til disposisjon, gjennom en ekstrabevilgning til Selvhjelp Norge. Denne ekstrabevilgningen gjorde det mulig å starte opp arbeidet med etablering av det syvende og siste distriktskontoret. Ved etableringen av kontoret for Hordaland og Sogn og Fjordane er den desentrale strukturen ferdig bygget ut. I desember 2011 ble det sendt ut invitasjon til idédugnad i Bergen den Denne ble gjennomført etter samme mal som i Tromsø, Stavanger og Tønsberg. Stillingen som daglig leder av dette distriktskontoret ble lyst ut i februar 2012, og besatt fra Når rapporten for Selvhjelp Norges virksomhet i 2011 ferdigstilles ultimo mars 2012, kan det meddeles at daglig leder for kontoret er tilsatt og at arbeidet startet opp

35 Selvhjelp Norge Informasjons- og opplysningsarbeid Selvhjelp Norges hovedoppgave er å spre kunnskap om selvorganisert selvhjelp til ALLE, slik at denne kunnskapen kan tas i bruk når mennesker trenger den. Selvhjelp Norge skal spre informasjon om selvhjelpstenkning og forståelse og kunnskap om selvorganiserte selvhjelpsgrupper. Målet er at befolkningen skal være klar over denne måten å tenke og arbeide på, og ta kunnskapen i bruk når behovet oppstår. Målet er også at befolkningen skal vite hvordan grupper kan komme i gang og hvem man skal kontakte for at så skal kunne skje. Selvhjelp Norge driver informasjons- og opplysningsarbeid på mange måter og gjennom mange kanaler. Foredrag, informasjonsmøter, nettsider, skriftlig materiell, nyhetsbrev, avisoppslag og annonsering. For å systematisere arbeidet jobbes det særskilt opp mot ulike grupper av virksomheter; frivillige organisasjoner, NAV, kommuner, Frivilligsentraler, frisklivssentraler, distriktspsykiatriske sentre (DPSer), Helseforetak, Lærings- og mestringssentre, arbeidslivets organisasjoner er alle eksempler på informasjonskanaler for å nå ut til befolkningen som sådan. Mennesker som arbeider i det offentlige, i helsevesenet og statlig og kommunal forvaltning, er betydningsfulle informasjonsgivere ut til folk flest. Hvis hjelpeapparatet, det offentlige, ikke har kunnskap om selvorganisert selvhjelp eller tillit til selvhjelpsarbeidet, sprer de heller ikke informasjon. Derfor er disse målgruppene prioritert. I tillegg er de prioritert fordi de møter mange mennesker i vanskelige livssituasjoner. Selvhjelp Norges informasjons- og opplysningsarbeid handler også om bevisstgjøring ift det offentliges rolle. Det offentlige skal IKKE sette i gang selvorganiserte selvhjelpsgrupper, som et nytt tjenestetilbud. Men har derimot en rolle i å spre informasjon og legge til rette for oppstart av selvhjelpsgrupper, for eksempel gjennom å stille lokaler til disposisjon. Selvhjelp Norge har siden etableringen i 2006 kontinuerlig jobbet med å spre basiskunnskap om selvorganisert selvhjelp og selvhjelpsgrupper. Etter hvert som denne kunnskapen har fått bedre og bedre fotfeste, har Selvhjelp Norge i løpet av 2011 dreid informasjons- og opplysningsarbeidet mer i retning av hvordan selvorganiserte selvhjelpsgrupper faktisk kan komme i gang. Det er altså over flere år arbeidet med å skape grobunn for videreutvikling av informasjonsarbeidet i en mer konkret retning. Etablering av distriktskontorene er en avgjørende brikke i dette. En kontinuerlig systematisering av de erfaringer som gjøres i formidlingsarbeidet er med på å bygge Selvhjelp Norges kunnskap om hvordan nå ut til befolkningen Nyhetsbrev fra Selvhjelp Norge Det er sendt ut 13 nyhetsbrev i 2011 som er samme antall som året før. Nyhetsbrevene brukes til å spre kunnskap og informasjon om det selvorganiserte selvhjelpsarbeidet: om tilgjengelig materiell, opplæring, konferanser, medieomtale, og aktiviteter i samarbeid med andre aktører. Nyhetsbrevet sendes ut via e-post.

36 Selvhjelp Norge 32 Det er i overkant av mottakere av nyhetsbrevet. Disse er kommuner, NAV, høgskoler, arbeidslivets organisasjoner, bedriftshelsetjenester, fylker, helseforetak, frivillige organisasjoner, politikere, og andre interesserte, herunder en rekke enkeltpersoner. Alle kan abonnere på nyhetsbrevet via Alle som er deltakere på informasjonsmøter, fagdager, igangsetteropplæring og annet i regi av Selvhjelp Norge får mulighet til å bli mottakere av nyhetsbrevet. Selvhjelp Norges distriktskontorer har i 2011 lagt ned betydelig innsats i innsamling av adresser til databasen for nyhetsbrevmottakere. Dette er gjort i forbindelse med invitasjon til lokale arrangementer og aktiviteter. Aktiviteten på øker rett etter utsendelse av nyhetsbrev, og dette er en kanal som fungerer bra for rekruttering til aktiviteter og konferanser. Det er også en sentral kanal for bestilling av materiell Økt publisering av artikler gjennom nyhetsbrevet Nyhetsbrevets innhold genereres ut fra stoff som blir publisert på Selvhjelp Norges nettsider. Der legges også artikler av mer faglig karakter. Nyhetsbrevet har mange lesere og ved å krysspublisere faglig stoff fra nettsidene i nyhetsbrevet kan Selvhjelp Norge nå mange med for eksempel fagartikler. Dette vil gjøres i økende grad i 2012 som en del av Selvhjelp Norges arbeid med kunnskapsformidling. Aktuelle/relevante temaer er for eksempel: Selvhjelp og rehabilitering. Selvhjelp og frisklivssentraler (publisert januar 2012). Selvhjelp og informasjons- og motivasjonsarbeid. Det offentliges rolle i selvhjelpsarbeidet. Erfaringer fra lokal etablering av selvorganiserte selvhjelpsgrupper. Selvhjelp Norges erfaringsnotater fra 2011 vil bli gjennomgått for å finne fram til tema som vil være sentrale å spre kunnskap om i Selvhjelp Norges nettsted Selvhjelp Norges nettsted, ble lansert i januar Selvhjelp Norge har driftet nettstedet rettet mot selvhjelpsarbeidets målgrupper: allmennheten, fagpersonell og organisasjoner. Det ble gjort en teknisk og innholdsmessig oppgradering av nettstedet med lansering i mars Dette var et omfattende arbeid og la beslag på store personalressurser i årets tre første måneder. Nettstedet fikk ny struktur, mer innhold og alt tidligere publisert stoff ble gjennomgått før lanseringen i mars 2011.

37 Selvhjelp Norge Statistikk for År Sidevisninger snitt pr. mnd snitt pr. mnd snitt pr. mnd Statistikken viser en økning av besøk i 2011 på 15 % fra året før. Årsakene til dette kan være: økt antall mottakere av Selvhjelp Norges nyhetsbrev, konferanseaktiviteter, økt aktivitet ved, og antall, distriktskontorer. Til sammen seks distriktskontorer i full drift gjenspeiles i den aktivitet som synliggjøres på nettsidene og gjennom nyhetsbrev. Mot slutten av året var det en markant økning i treff på nettsidene i sammenheng med den nasjonale kampanjen (mer om kampanjen i kap.10.5) Selvhjelp Norges Facebook-sider Selvhjelp Norge er "forsiktig aktiv" på Facebook har vært en pilot i denne kanalen og vi vil oppsummere innsatsen for å finne hvilket nivå og på hvilken måte vi fortsatt skal være tilgjengelige her. Pt gjenspeiler denne kun aktivitet som allerede er synlig på nettsidene Materiellproduksjon og distribusjon Selvhjelp Norges skriftlige/trykte materiell har flere bruksområder: informasjonsmateriell til generell spredning materiell til utdeling på konferanser, seminarer og lignende undervisningsmateriell ved for eksempel igangsetteropplæring I tillegg markedsføres hefter og brosjyrer via nettsider og nyhetsbrev. I 2011 har Selvhjelp Norge sendt ut hefter og brosjyrer som følge av henvendelser via nyhetsbrev og nettsider. Bestillingene kommer fra kommuner, NAV, frivillige organisasjoner, Frivilligsentraler, helseforetak, bedrifter, helsetjenester (), bedriftshelsetjenester og enkeltpersoner. Det har vært en stor økning i antallet utsendelser i løpet av 2011, det er også første året det er utarbeidet grundig statistikk på dette. Statistikken viser at Selvhjelp Norge når ut til alle målgrupper. Følgende materiell er sendt ut på bakgrunn av bestillinger: Selvhjelp en innføring ca 4500 Selvhjelpshistorier ca 5600 Kort om selvhjelp ca 3300 Selvhjelp er bra for helsa (presentasjon Selvhjelp Norge) ca 2900 Selvorganisert selvhjelp i møte med rusproblemer ca 3400 Hvordan sette i gang en selvorganisert selvhjelpsgruppe ca 800 (ny 11.11)

38 Selvhjelp Norge 34 Selvhjelp Norge vil ta kunnskapen om hva som bestilles av materiell i bruk ved utvikling og produksjon av nytt materiell i I tillegg er det delt ut en betydelig mengde materiell på alle arrangementer Selvhjelp Norge har deltatt på eller selv arrangert, være seg introduksjonsmøter, åpne møter, undervisning eller stands Materiell intensjoner for bruk Selvhjelp Norge har i 2011 laget en enkel liten folder; Hvordan sette i gang en selvorganisert selvhjelpsgruppe?. Heftet er publisert på bokmål, nynorsk og samisk. Heftet er ment å gjøre stimulere mennesker til å komme i gang med en selvorganisert selvhjelpsgruppe, uten en igangsetter. Selvhjelp Norge går her nye veier, for å gjøre muligheten for etablering og drift av selvorganiserte selvhjelpsgrupper til en reel mulighet for større deler av befolkningen. Denne brosjyren, for eksempel kombinert med e-læringsmodulen (se kap.12) vil gjøre det enklere å starte opp nye grupper Samisk utgave av heftet Selvhjelp en innføring Som et ledd i utvikling av og spredning av kunnskap om selvorganisert selvhjelp i landets tre nordligste fylker, Nordland, Troms og Finnmark ble det sent i 2010 igangsatt et arbeid med å oversette heftet Selvhjelp en innføring til samisk. Dette arbeidet ble sluttført i februar Den samiske utgaven av heftet er trykket i 5000 eksemplarer og tas fortløpende i bruk av distriktskontoret for disse tre fylkene og lokale samarbeidspartnere som Finnmarksnettverket og LINK Lyngen, senter for selvhjelp og mestring. Tilbakemeldingene fra ulike samiske miljø er god, forstått dit hen at det i seg selv er positivt og skaper anerkjennelse at materiell blir gjort tilgjengelig på samisk Nynorsk utgave av heftet Selvhjelp - en innføring Heftet vil primo 2012 bli utgitt på nynorsk, som et ledd i Selvhjelp Norges arbeid med å etterkomme anmodninger fra Språkrådet (datert ) om å ha materiell tilgjengelig også i denne målformen.

39 Selvhjelp Norge Nasjonal kampanje I 2011 er det arbeidet med utvikling og gjennomføring av en nasjonal opplysnings- og informasjonskampanje om selvorganisert selvhjelp Hvorfor kampanje? Nasjonal plan for selvhjelp gir Selvhjelp Norge i oppdrag å bidra til at alle mennesker i Norge skal få vite hva selvhjelp er. Det å lage en nasjonal kampanje, i nasjonalt dekkende informasjonskanaler, ble derfor en del av Selvhjelp Norges strategiske arbeid for 2011 når det gjelder informasjonsarbeid og kunnskapsspredning. Kampanjens målsetting var (og er) å nå ut til allmennheten for å gjøre selvhjelpsmulighetene kjent for flere. Ved at kunnskapen om selvorganisert selvhjelp blir kjent for flere stimuleres det til ny lokal aktivitet. Lokale initiativ kanaliseres til distriktskontorene og styrker deres mulighet for å bidra inn i nye lokale samarbeidsallianser. Tidlig i 2011 begynte arbeidet med å utforme og organisere en nasjonal kampanje. Det ble innledet et samarbeid med reklamebyrået Alle gutta og Ingebrigt Steen-Jensen. Målet med kampanjen var, og er, å få kunnskapen ut til alle menneskene. Gjennom kampanjen ble distriktskontorene synlige, og det var til distriktskontorene henvendelsene ble kanalisert Innhold i kampanjen Kampanjens innhold handlet om selvorganisert selvhjelp som begrep og hadde fokus på at mennesker har iboende krefter og at disse tas i bruk når livsproblemer oppstår. Problemet/smerten som ressurs var sentral at smerten representerer kunnskap det er mulig å ta i bruk sammen med andre. Kampanjen skal bygge opp under at mennesker selv kan dra i gang selvorganisert selvhjelpsarbeid, der de bor. Kampanjen var tenkt å nå folk med kunnskap om selvorganisert selvhjelp, slik at de selv enklere kunne ta et initiativ i forhold til dette. Selvorganisert selvhjelp er ikke krisehjelp, men et langsiktig arbeid.

40 Selvhjelp Norge Annonsering Kampanjen er delt i to hoveddeler: første del med start ultimo november 2011, og andre del med start ultimo januar Kampanjen startet 25. november med en to-siders annonse i helgemagasinene av disse avisene: Aftenposten, Dagbladet, VG, Adresseavisa (Trondheim), Bergen tidene, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen (Kristiansand). Mediemessig er målgruppen i alderen 20+, det vil si de aller fleste voksne mennesker. Annonseringen dekker 60 % av disse, noe som betyr noe rundt mennesker. Kampanjen består av: en tosiders annonse rykket inn i disse helgemagasinene: VG Helg, Dagbladet Magasinet, A-magasinet, BT-magasinet, Uke-Adressa, Stavanger Pluss og Gohelg bannerannonser i Webtraffic (digitalt annonsenettverk) i ti dager etter annonseinnrykket egen annonseside på Annonsen oppfordrer til å ta kontakt med Selvhjelp Norges distriktskontorer for å få mer informasjon og kunnskap om igangsetting av selvorganiserte selvhjelpgrupper. I tillegg til annonsene ble følgende gjort: bannerannonse på forsiden av små bannere i alle mail fra Selvhjelp Norge nyhetsbrev fra Selvhjelp Norge lokale annonser ut fra distriktskontorene (2012) utsendelse av tilgjengelig materiell inkludert et nytt hefte ("Hvordan sette i gang en selvorganisert selvhjelpsgruppe?") myntet på folk som selv ønsker å sette i gang en selvhjelpsgruppe der det ikke finnes tilgjengelige igangsettere t-skjorter som reflekterte kampanjens innhold Lokale presseoppslag i forbindelse med kampanjen Kampanjen har gitt distriktskontorene en god mulighet for å få til oppslag i lokalpressen. Distriktskontorene både i Tønsberg og Stavanger hadde sin offisielle åpning i omtrent samtidig med kampanjen. Dette gjorde det enklere å få oppslag i lokal presse. Kombinasjonen av artikler og annonser viser seg å være god for å utløse selvhjelpsgruppeaktivitet. Oppslag i pressen har ført til mange henvendelser til disse to kontorene. Når kampanjens del 2 går på lufta i slutten av januar 2012, blir dette en ny mulighet for distriktskontorene til å skape blest i lokale media.

41 Selvhjelp Norge Gjennomføring og respons på kampanjen Telefoner og kontakter I og med at kampanjen gikk på lufta en helg og det var uvisst hvilken respons annonsene ville utløse, ble det etablert telefonvakt på dagtid i helgen. Det kom svært få telefonhenvendelser i løpet av den første kampanjehelgen. Det kan sies at dette i seg selv er en måloppnåelse et slikt resultat er i tråd med kampanjens intensjon. Selvhjelp Norge er ingen krisetelefon, men et kompetansesenter som skal bidra med kunnskap, slik at selvhjelpsarbeid blir mulig lokalt. Verken Selvhjelp Norges hovedkontor eller distriktskontorer er lavterskeltilbud eller instanser for hjelp i akutte situasjoner. Henvendelser Det er ført statistikk over alle henvendelser som har kommet i forbindelse med kampanjen. Det er kommet inn 72 henvendelser via telefon og mail til Selvhjelp Norge direkte relatert til kampanjen, i tillegg til materiellbestillinger og sterk økning i trafikken på nettet. Kampanjen bidro til over sidevisninger på i november mot et gjennomsnitt pr. måned det siste året på Det er rekord for hele Selvhjelp Norges levetid. Også desember har besøk godt over gjennomsnittet (12 500). Utsendelse av materiell Det har også vært en økning av utsendelser av materiell på bakgrunn av kampanjen. Selvhjelp Norge sender gjennomsnittlig ut 1800 eksemplarer brosjyrene pr. mnd. I perioden 24. november til 21. desember er det sent ut 2800 brosjyrer. Dette er materiell som blir sendt som følge av bestillinger via I tillegg kommer alt materiell som blir delt ut i forbindelse med møter, foredrag og arrangementer. Facebook Også respons og aktivitet på Selvhjelp Norges Facebook-sider har økt i perioden selv om dette er en kanal som ikke blir promotert så aktivt fra Selvhjelp Norge enda. Annen annonsering Det har i tillegg til det nevnte også blitt innrykket tilsvarende dobbeltsidig annonse i gratismagasinet Natt&Dag (desember 2011) og i studentmagasinet PlanB (januar 2012). Dette er gratismagasiner, som i hovedsak leses av unge mennesker. Lokal annonsering Distriktskontorene skal annonsere lokalt i forbindelse med kampanjens del 2 i januar 2012 med 1-sider og ¼-sider i tillegg til bannerannonser Oppsummering Pr. tidspunkt dette skrives er kampanjen bare halvveis gjennomført. Det blir derfor naturlig å oppsummere den i sin helhet våren Men et hovedinntrykk er at kampanjen og de påfølgende henvendelsene bidrar til oppstart av nye

42 Selvhjelp Norge 38 selvhjelpsgrupper. Selvhjelp Norge bruker mye ressurser på å koble interesserte med miljøer som driver eller er i startgropa for å drive selvhjelpsgrupper. I Tønsberg-området blir det nå startet opp selvorganiserte selvhjelpsgrupper som et resultat av henvendelser i etterkant av kampanjen og lokale presseoppslag. Nye miljøer for selvhjelpsgruppearbeidet, for eksempel Kirkens bymisjon er koblet på nettverket. Igangsetting skal skje i samarbeid med Frivilligsentralen i området og deltakere fra tidligere selvhjelpsgrupper. I Stavanger har kampanjen og lokale presseoppslag ført til mange henvendelser til distriktskontoret. Dette resulterer nå i igangsetting av den første gruppen i denne regionen, i samarbeid med en Frivilligsentral. I fylkene Hordaland og Sogn og Fjordane har Selvhjelp Norge inntil nå hatt få kontakter og lite nettverk. Kampanjen har ført til flere henvendelser fra disse fylkene, noe som igjen har ført til påmeldinger til den idédugnaden Selvhjelp Norge arrangerer i Bergen , forut for etablering av distriktskontoret for disse to fylkene. Et annet helt konkret eksempel er Frivillighetssentralen i Vågsøy i Sogn og Fjordane som har tatt kontakt fordi de ønsker å være kontaktpunkt for etablering av selvhjelpsgrupper i sitt område. På bakgrunn av denne henvendelsen arrangeres igangsetteropplæring/fagseminar om selvorganisert selvhjelp i Nordfjord-regionen tidlig på våren Selvhjelp Norge vil i 2012 arbeide systematisk med å spre kunnskap om selvorganisert selvhjelp i det offentlige rom, gjennom både annonser og artikler.

43 Selvhjelp Norge Foredrag og innlegg Hovedtyngden av den utadrettede virksomheten (informasjons- og kunnskapsformidling) skjer etter hvert fra distriktskontorene, dog i samarbeid med Hovedkontoret. Men selv om hovedtyngden skjer via distriktskontorene har Hovedkontoret i 2011 hatt en rekke informasjons- og kunnskapsformidlingsoppdrag. Disse har enten vært i områder der det ikke ennå har vært et operativt distriktskontor eller det har vært oppdrag som er av strategisk betydning, for eksempel samlinger med organisasjoner med nasjonal dekning. Under følger en liste over denne eksterne virksomheten, kronologisk. Januar Kongress om rus og psykisk helse, Trondheim, Stand og paralellsesjon Igangsetteropplæring Kristiansand ROM Agder/Frivillighetsens hus 27. og 28.januar 2011 Fagdag i Drammen 28. januar 2011 Ble gjennomført i samarbeid med Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RiO) og Drammen kommune Mars Tysfjord/Hamarøy Samarbeid mellom Selvhjelp Norges hovedkontor, distriktskontoret for Nordland, Troms og Finnmark og LINK Lyngen. Fylkesmannen i Buskerud Rusforum Buskerud innlegg om selvhjelp i møte med rus April Hordaland fylkeskommune Stand på konferanse om frisklivssentraler LOs informasjonsavdeling (Trine Lise Sundnes), Hvordan er det mulig å ta i bruk LO som informasjonskanal Rustelefonen Fagdag for ansatte ved Rustelefonen (Oslo kommune, Rusmiddeletaten/Helsedirektoratet) Mai Helse- og omsorgsdepartementet ( ) Statssekretærmøte med innspill til arbeid med stortingsmelding om rusfeltet. (Stortingsmeldingen er utsatt til 2012, pga 22.juli) LINK Oslo, senter for selvhjelp og mestring Konferanse Selvhjelp i folkehelsearbeid Innlegg: Selvhjelp en ressurs større enn oljefondet Juni EEXM Finland juni 2011 Europeisk nettverksmøte. European Expert Meeting for Self help Support

44 Selvhjelp Norge 40 Helsedirektoratet/Nasjonalt kompetansesenter for læring- og mestring (NKLMS) Seminar om LMS og Frisklivssentraler September Helsedirektoratet Nasjonal fagkonferanse om helsemessig og psykososial oppfølging etter terroranslagene 22.juli (Stand) Foreningen for brystkreftopererte Kunnskapsformidling og erfaringsutveksling med igangsettere Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring (NKLMS) Konferanse i Stand samme sted (to konferanser ble dekket) Samarbeid knyttet til SMIL-prosjektet Oktober Helsedirektoratet Konferanse Tillitspersonforsøket (foredrag) Angstringen Norges jubileumskonferanse November Shizofrenidagene, Stavanger, (stand) SIOPS skadde i utenlandske operasjoner (veteranorganisasjon) Igangsetteropplæring november 2011 Vikersund rehabilitering Hvordan kan selvorganisert selvhjelp tas i bruk av/på rehabiliterings- og opptreningssteder? Hvordan utvikle en nasjonal modell for dette? Samarbeidsmøte med Konfliktrådet (Oslo) Hvordan kan Konfliktrådene spre kunnskap om selvhjelp? Desember Støttegruppen etter 22.juli Samarbeidsmøte med planlegging av opplegg for fylkesledersamling Foredragsvirksomhet fremover Det kommer stadig flere forespørsler om innlegg og foredrag til Selvhjelp Norge, hovedkontor og distriktskontorer. Dette betyr at Selvhjelp Norge over tid har bygget opp et renommé som en solid leverandør av kunnskap, kunnskap som etterspørres av stadig flere. Selvhjelp Norges hovedkontor vil prioritere denne type virksomhet i året som kommer, det å nå ut i nasjonale fora eller på steder der folk fra ulike miljø og ulike landsdeler er samlet, er viktig for å nå ut til flest mulig mennesker. Selvhjelp Norge tar i bruk både sentrale og regionale ressurser i gjennomføringen av slike oppdrag. Eksempler på slik aktivitet tidlig i 2012 er følgende: Fylkesledersamling i Støttegruppen etter 22.juli

45 Selvhjelp Norge 41 Rehab-konferansen 2012 Trondheim Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) likemannsamling Rus- og psykisk helse-konferansen 2012 Trondheim Helsedirektoratets konferanse for frisklivssentraler i Stavanger Stand på konferanse om dobbeltdiagnoser

46 Selvhjelp Norge Samarbeidsaktører og informasjonskanaler Selvhjelp Norge ser det som viktig og nødvendig å samarbeide med andre nasjonale aktører med tilgrensende arbeidsområder. Gjennom samarbeid med andre nasjonale aktører når man bredere ut og samarbeidet kan bidra til at man utnytter hverandres kunnskap og nettverk på en god måte. Samhandling øker også mulighetene for kunnskapsdeling. Synergieffekter oppnås og dobbeltarbeid unngås. Under presenteres samarbeidet med viktige nasjonale aktører NAPHA NAPHA - nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid for voksne i kommunene. NAPHA er opprettet som en videreføring av Opptrappingsplanen for psykisk helse og har en betydelig kompetanseformidlingsoppgave for norske kommuner. NAPHA er finansiert av Helsedirektoratet. Pga sitt oppdrag og sin kunnskap er NAPHA en god samarbeidspartner for Selvhjelp Norge. Et kvalitativt godt samarbeid med NAPHA ble etablert i NAPHA gjennomførte et studiebesøk hos Selvhjelp Norge Kunnskap om hverandres virksomhet ble der utvekslet. NAPHA konferanse om samhandling med mennesker med alvorlige psykiske lidelser Selvhjelp Norge deltok med stand. NAPHA arrangerte en workshop om begreper innen psykisk helsearbeid i Trondheim desember Selvhjelp Norge deltok med et innlegg om begrepet selvorganisert selvhjelp. NAPHAs ansatte har ansvar for klynger av kommuner/fylker. Det er viktig at Selvhjelp Norge utvikler samarbeid med disse kommunekontaktene videre, slik at vi er kjent med hverandres virksomhet overfor kommunene. NAPHA har et ukentlig nyhetsbrev. Disse byr på nyttig kunnskap for Selvhjelp Norge. Nyhetsbrevene er aktivt i bruk for å spre ideer og kunnskap til Selvhjelp Norges distriktskontorer Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring (NKLMS) NKLMS har en landsdekkende funksjon ift kompetansebygging om læring og mestring. Hvert enkelt helseforetak har sitt lærings- og mestringssenter ved hvert av sine sykehus eller som ambulante team som sørger for opplærings av pasienter og pårørende. På sine nettsider skriver de: NK LMS har som overordnet mål å utvikle og styrke den faglige plattformen for opplæring av pasienter og pårørende, med utgangspunkt i lærings- og mestringssentrenes praksis. Kompetansesenterets arbeid er forankret i spesialisthelsetjenesten, og foregår i samarbeid med kommunale instanser og ulike bruker- og interesseorganisasjoner. Erfaring viser at kunnskap om selvorganisert selvhjelp er et viktig bidrag i pasient og pårørendeopplæring, og på en god måte kan supplere arbeidet med den opplæring lærings og mestringssentrene gir. Opplæring knyttet til helseutfordringer fordrer at en setter seg i stand til endring, og setter seg i stand til å ta tilført kunnskap i bruk. I endringsarbeid er kunnskap om eget problem

47 Selvhjelp Norge 43 sentralt. Erfaring har vist at etablering av selvhjelpsgrupper i etterkant av pasient- eller pårørendeopplæring styrker menneskers muligheter for å få til varig endring og mestring. Tett dialog om utvikling av kunnskap og samarbeidsmåter mellom fagfeltet læring og mestring og arbeidsområdet selvorganisert selvhjelp vil bidra til utvikling innenfor disse områdene. Det er en målsetting å videreutvikle samarbeidet mellom NKLMS og Selvhjelp Norge i Dette handler om deltakelse på hverandre konferanser, informasjon om hverandre på de respektives nettsider og utveksling av faglig kunnskap. Et første samarbeidsmøte for 2012 ble avholdt i januar Erfaringskompetanse.no Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse, Erfaringskompetanse. no. Senteret er finansiert av Helsedirektoratet og er en brobygger i møte mellom erfaringskompetanse og fagkunnskap innenfor psykisk helse. Ved å samle, gyldiggjøre og spre erfaringer og fakta gjøres ny kunnskap tilgjengelig. Selvhjelpsgrupper representerer en arena for erfaringskunnskap, ikke bare erfaring fra deltakelse i selvorganiserte selvhjelpsgrupper, men gjennom at mennesker ved å delta i grupper, setter seg i stand til å sette ord på egne erfaringer. Med dette som bakteppe er videreutvikling av kontakten og samarbeidet med erfaringskompetanse.no en prioritert oppgave. Erfaringskompetanse.no har gjennomført et TANKESMIE-prosjekt. Selvhjelp Norge har levert innspill og vil fortsette å levere aktuelt stoff for publisering på Norsk psykologforening kommunepsykologprosjektet Psykologforeningen har siden 2010 arbeidet med "Psykologisk lavterskeltilbud til befolkningen i et livsløpsperspektiv.", også kalt kommunepsykologprosjektet. Initiativet er tatt fra Psykologforeningen, men arbeidet er finansiert over statsbudsjettet. Å spre kunnskap om selvorganisert selvhjelp til psykologer som arbeider i kommunene er viktig. Muligheten for å etablere selvorganiserte selvhjelpsgrupper kan supplere det faglige behandlingstilbudet kommunepsykologene representerer. For Selvhjelp Norge er det derfor nødvendig å innlemme kommunepsykologen i samarbeidet når det etableres kontakt med kommuner der slike finnes. I 2011 har Selvhjelp Norge bidratt med kunnskap på to samlinger for kommunepsykologer, en samling i Stavanger og en samling i Oslo. Samarbeidet med Psykologforeningen vil bli videreført i 2012.

48 Selvhjelp Norge Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) NIBR gjennomfører et flerårig forskningsprosjekt om selvorganisert selvhjelp med midler fra Helsedirektoratet. Forskningen er en del av implementeringen av Nasjonal plan for selvhjelp og finansiert over tilskuddsordningen for forskning omkring selvorganisert selvhjelp. NIBR samarbeider med Høgskolen i Oslo/Akershus og Diakonhjemmets høgskole i Oslo i dette prosjektet. I tillegg til at Selvhjelp Norge har bidratt med forslag til forskningsarenaer og lagt til rette for tilgang til disse har det vært arrangert to seminarer (mars/november) for/med Selvhjelp Norges hovedkontor og forskerne for å utveksle kunnskap og tanker. Forskerne har også bidratt med kunnskap på LINK Oslos konferanse i Oslo og på Selvhjelp Norges dialogkonferanse den Samarbeidet med NIBR er til inspirasjon for utviklingen av arbeidet med selvorganisert selvhjelp i Norge. Forskningen bringer fram og gyldiggjør de erfaringer som gjøres og sammenhengen mellom ny og gammel erfaring blir synlig. Dette gjør at de erfaringer som er gjort i norsk selvhjelpsarbeid gjennom mange år blir tydeligere og gyldiggjorte. Gjennom forskningens belysning av praksis, gis den erfaringsbaserte kunnskapen en større tyngde Igangsetteropplæring/trening Selvorganiserte selvhjelpsgrupper er lederløse og bygger på gjensidighet, autonomi, aktiv deltakerrolle og felles ansvar for selvhjelpsgruppens utvikling. Mange selvhjelpsgrupper har opp gjennom hatt assistanse av en igangsetter i oppstarten. Igangsetteres rolle er å synliggjøre prinsippene for selvhjelpsgruppenes arbeid og å gjøre seg selv overflødig. Over flere år har Selvhjelp Norge bidratt til å trygge mennesker i denne rollen gjennom igangsetteropplæring/trening. Høsten 2011 ble også den enkle brosjyren Hvordan sette i gang en selvorganisert selvhjelpsgruppe? laget for å gjøre det enklere for mennesker å komme i gang med en gruppe, uten igangsetter. Selvorganiserte selvhjelpsgrupper kan altså komme i stand, både med og uten igangsetter. Fram til 2011 har Selvhjelp Norge arrangert åpne igangsetteropplæringer/kurs, hvor hvem som helst kunne melde seg på. Dette gjøres ikke lengre. Bakgrunnen for dette er at disse ikke rekrutterte deltakere som nødvendigvis hadde planer om å sette i gang selvorganiserte selvhjelpsgrupper. Mange deltakere var mer generelt interessert i kunnskap om selvhjelp. Fremover ønsker Selvhjelp Norge å dreie fokuset for igangsetteropplæringer inn mot miljøer og lokalsamfunn som har faktiske og konkrete planer om å få i gang selvhjelpsgrupper. Igangsetteropplæringer skal da arrangeres i samarbeid med lokale plangrupper, slik at eierskapet til kunnskapen er sikret på forhånd. Selvhjelp Norges hovedkontor og distriktskontorer samarbeider om gjennomføring av undervisningsopplegg som dette.

49 Selvhjelp Norge 45 Tradisjonelt har Selvhjelp Norge gjennomført igangsetteropplæringene over to dager. Men etter hvert har vi sett at en dag kan være nok, forutsatt at deltakerne har tilstrekkelig forståelse og kunnskap om selvorganisert selvhjelp fra tidligere. Slik kunnskap kan de for eksempel ha ervervet ved å ha deltatt på introduksjonsdager eller gått i gruppe, i kombinasjon med å ha lest skriftlig materiell fra Selvhjelp Norge. Utfordringene knyttet til igangsetteropplæringene er flere, det kan fort bli slik at folk opplever seg som autoriserte etter slike dager, eller at selvorganiserte selvhjelpsgrupper blir noe som settes i gang som et tiltak fra hjelpeapparatet. Når Selvhjelp Norge er klar over og bevisste disse utfordringene, kan igangsetteropplæringer mer brukes til bevisstgjøring av rollen som igangsetter og hvordan man kan forme et arbeid som gjør at flere tar i bruk sine iboende krefter Igangsetteropplæringer gjennomført i 2011 Følgende igangsetteropplæringer (i alfabetisk rekkefølge) er gjennomført i 2011: Askim - september 2011 Drammen oktober 2011 Kristiansand januar 2011 Molde høsten 2011 Nøtterøy høsten 2011 Tromsø høsten 2011 Trondheim høsten 2011 Tysfjord, Hamarøy og Steigen - mars 2011 Tønsberg desember 2011 Samarbeidspartnere har vært ulike fra sted til sted, frivilligsentraler, frisklivssentraler, kommuner og frivillige organisasjoner. De lokale igangsetteropplæringene er viktige bidrag for å skape samhandling og nettverk lokalt Igangsetteropplæringer planlagt i 2012 Det er (pr januar) planlagt igangsetteropplæringer følgende steder i 2012: Modum Nedre Eiker Porsgrunn Trondheim Vågsøy/Nordfjord Igangsetteropplæringer på disse stedene skal gjennomføres våren 2012 og det legges løpende planer for igangsetteropplæringer i samarbeid med lokale aktører Hvordan komme i gang uten igangsetter? Som en del av den nasjonale kampanjen har Selvhjelp Norge, som tidligere nevnt, utarbeidet heftet Hvordan sette i gang en selvorganisert selvhjelpsgruppe?. Denne skal gjøre det enklere for enkeltmennesker å ta lokale initiativ til å få grupper i gang, og skal være et verktøy grupper kan bruke når de

50 Selvhjelp Norge 46 starter opp uten igangsetter, sammen med kunnskap, erfaring og oppbacking fra sitt distriktskontor Undervisningsopplegg for høgskolene Å nå ut med kunnskap til norske høgskoler er essensielt. Mange studenter tar sin profesjonsutdanning ved høgskolene. Utdanningene innen mange fagretninger kan styrkes ved kunnskap om selvorganisert selvhjelp. Grunnen til dette er at selvhjelpsarbeid er med på å utløse menneskers iboende krefter og er arenaer for utvikling av erfaringsbasert kunnskap. Eksempler på utdanninger der kunnskap om selvorganisert selvhjelp er relevant: Sosionomutdanningen Vernepleie Barnevern Allmennlærerutdanning Sykepleie Etter og videreutdanninger knyttet til: o Folkehelse o Rehabilitering o Psykisk helse For Selvhjelp Norge er det et overordnet mål å nå ut til både lærere og studenter med kunnskap, slik at denne kan omsettes etter hvert som nye yrkesutøvere kommer ut i arbeidslivet. Dette handler både om selvhjelpsforståelse som perspektiv, og kunnskap om selvorganiserte selvhjelpsgrupper som verktøy Høgskolemodul vs undervisningsopplegg Selvhjelp Norge har tidligere gjennomført studieopplegget Selvhjelp i brukermedvirkning (30 studiepoeng) i samarbeid med Høgskulen i Volda. Erfaringene fra dette tilsier at kunnskap om selvorganisert selvhjelp IKKE skal legges opp som et eget studie med studiepoeng, men integreres i ulike relevante utdanninger. Det skal, og bør ha en plass på pensum i fag som et eller annet vis handler om samhandling mellom mennesker. I tråd med dette har Selvhjelp Norge utviklet et undervisningsopplegg som kan tas i bruk av distriktskontorene på høgskoler rundt om. Dette kan enkelt tilpasses ulike tidsrammer og ulike studieretninger, dog vil basisinnholdet knyttet til selvorganisert selvhjelp alltid være det samme. Utfordringen fremover er å få undervisning på høgskolene inn i et system, slik at hvorvidt det blir undervisning om selvorganisert selvhjelp ikke bare blir opp til den enkelte studieansvarlige ved det enkelte studiested. Selvhjelp Norge har i 2011 også utviklet en e-læringsmodul om selvorganisert selvhjelp. Denne egner seg godt som forberedelse og/eller etterarbeid knyttet til undervisning gitt fra Selvhjelp Norge. Se kap Gjennomført undervisning 2011 Det har vært gjennomført følgende undervisning i 2011: Høgskolen i Molde kontakt ble etablert i forbindelse med fylkeskonferanse for Møre og Romsdal

51 Selvhjelp Norge 47 Høgskolen i Alta, avdeling Tromsø (deltidsstudenter) sosionomstudiet Høgskolen i Hedmark Elverum undervisning på rehabiliteringsutdanning Høgskolen på Lillehammer undervisning velferdsfagene Høgskolen i Gjøvik og dennes avdelinger i Valdres nettverksstudie Planer for undervisning i 2012: Alle Selvhjelp Norges distriktskontorer har i sine planer for 2012 at arbeidet opp mot høgskolene i egne fylker skal prioriteres. Følgende avtaler er allerede gjort: Høgskolen på Lillehammer Diakonhjemmets høgskole Rogaland Selvhjelp Norge sentralt vil etablere en høgskolegruppe, dvs et samarbeidsforum av ansatte ved norske høgskoler som vi allerede har kontakt med. Denne gruppen kan bidra i tenkningen omkring hvordan få selvhjelp systematisk implementert i høgskolesektoren, både med tanke på undervisning og pensum.

52 Selvhjelp Norge Konferanser Konferanser kan ha flere målsettinger. Selvhjelp Norge har gjennomgående to målsettinger som konferansearrangør: 1. Spre kunnskap og erfaringer om selvorganisert selvhjelp. 2. Samle inn erfaringer fra arbeid med selvorganisert selvhjelp. Dette er to målsettinger som lar seg kombinere. Det er da av overordnet betydning å alltid legge til rette for dialog og samtale ved gjennomføring av konferanser. Gjennom å ta i bruk eksterne krefter/lokale krefter i gjennomføring av ulike konferanser både synliggjør vi, og samler inn erfaringsbasert kunnskap. En prioritert oppgave for Selvhjelp Norge er også å bidra til at de erfaringer som kommer frem gjennom konferanser blir tatt i bruk videre og formidlet på ulike vis. Dette er alltid utfordrende i en hektisk hverdag, der fokus er på å stadig nå ut til nye aktører med kunnskap. Selvhjelp Norge vil måtte prioritere strengere internt, pga kapasitet, for å kunne legge nok ressurser inn i systematisering og formidling av den erfaring som hentes inn ved konferanser Selvhjelp Norge selv arrangerer Fylkeskonferanser Selvhjelp Norge har i 2011 gjennomført følgende fylkeskonferanser: Møre og Romsdal Sunnmøre (generert av lav deltakelse fra denne regionen på konferansen for Møre og Romsdal). Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Hedmark Oppland Nordland (Ofoten, Lofoten og Vesterålen) Som man kan lese av denne listen er det i hovedsak de gamle distriktskontorene som har gjennomført fylkeskonferanser. Målsettingen med disse var i utgangspunktet å samle mennesker og miljøer med erfaring fra selvhjelpsarbeidet. I praksis ble det en blanding av erfaringsinnsamling og kunnskapsformidling til nye aktører. Dette viste seg å være svært fruktbart. Fylkeskonferansene har ført til økt aktivitet i nye lokalsamfunn og vil bli prioritert også i Organisering og tidspunkt for gjennomføring vil være forskjellig fra distriktskontor til distriktskontor. Resultatene av de enkelte fylkeskonferansene er beskrevet i distriktskontorenes årsrapporter. Fylkeskonferanser i 2011 ble ikke prioritert ved kontorene som åpnet høsten 2011 (Vestfold, Telemark og Buskerud/Rogaland, Aust- og Vest-Agder)

53 Selvhjelp Norge Dialogkonferanse God alene bedre sammen I sitt oppdragsbrev til Selvhjelp Norges skriver Helsedirektoratet: Dialogkonferanse om selvorganisert selvhjelp i møte med rusproblemer bør også avholdes i Selvhjelp Norge tok tidlig på året tak i dette og avklarte med direktoratet at målgruppen for konferansen ville bli utvidet til å være alle som var interessert og hadde kunnskap om selvhjelp i et psykisk helse perspektiv. Dette innbefatter også rusproblematikk. Konferansen ble berammet til Invitasjoner og deltakelse Invitasjon ble sendt ut gjennom Selvhjelp Norges nyhetsbrev, som på det daværende tidspunkt hadde om lag mottakere. I tillegg ble informasjon spredd på seminarer og andre arrangementer både hovedkontor og distriktskontorer i Selvhjelp Norge arrangerte i tiden forut for konferansen. Konferansen samlet både erfarne selvhjelpere og mennesker som søkte kunnskap om selvorganisert selvhjelp mer eller mindre for første gang. Det deltok 118 mennesker på konferansen. Disse kom i hovedsak fra: Frivillige organisasjoner Frivilligsentraler NAV Kommuner DPSer Lærings- og mestringssentre Rusbehandlingsinstitusjoner Forarbeid Forarbeidet startet med å hente fram erfaringene fra konferansen i En hovederfaring ved denne konferansen var at det manglet tid til dialog og samtale, noe som går ut over mulighetene for å samle inn erfaring. Arbeidet med konferansen i 2011 tok utgangspunkt i dette og tydeliggjorde målsettingen om fokus på dialog og innsamling av erfaringer. I tillegg til dette ble alle deltakere fra 2010 kontaktet og forespurt om idéer, behov og ønsker for konferansen. Det kom få innspill, vi tok derfor utgangspunkt i erfaringene fra Programmet ble utformet slik at det ble tid til dialog rundt bordene Program Deltagelse gjør mester - dialogen i selvhjelpsarbeidet - film - samtaler i grupper Daglig leder Solbjørg Talseth, Selvhjelp Norge

54 Selvhjelp Norge 50 Selvhjelpsgrupper i praksis - en aktiv møteplass Rådgiver Hilde Andresen, LINK Oslo Selvarbeid sammen - et antropologisk blikk på endringsprosesser i selvhjelpsgrupper Seniorforsker Nora Gotaas, NIBR Hva har vi lært i dag? - selvhjelpens minste felles multiplum - å få det til i praksis! Det kom fram mye kunnskap i dialogene rundt bordene konferansedagen. Disse vil danne utgangspunkt for flere fagartikler fra Selvhjelp Norge i Oppfølging Selvhjelp Norge har laget en enkel oppsummering etter konferansen som ble publisert på Evalueringene fra deltakerne var god. Selvhjelp Norge ser det som en viktig oppgave å ta den kunnskap som kom fram gjennom konferansen i bruk i det videre utviklingsarbeidet.

55 Selvhjelp Norge E-læringsmodul om selvorganisert selvhjelp Kompetansesenter rus Øst (KORUS ØST)/Implementeringsprosjektet, kom høsten 2010 med en henvendelse til Selvhjelp Norge vdr utvikling av en e- læringsmodul og en klasseromsmodul knyttet til selvhjelpsarbeidet i arbeidet med å implementere ny veileder knyttet til ROP-lidelser (samtidige rus- og psykiske lidelser). KORUS ØST/Implementeringsprosjektet skrev i sin søknad til Helsedirektoratet: Mennesker med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse, er svært utsatte når det gjelder problemer i forhold til sine diagnoser. Relasjonelle og sosiale problemer er utbredt og bidrar ofte til ekskludering fra mange arenaer. Selvhjelpstiltak kan ha stor betydning for mange pasienter med ROP- lidelser, særlig med tanke på å styrke pasientens evne til å styrke egne sosiale funksjoner og ferdigheter. At ansatte i helsevesenet har kompetanse i hva selvorganisert selvhjelp er, vil være meget viktig. Dette med tanke på å videreformidle denne informasjonen til de pasientene de kommer i kontakt med. Dette kan øke kontaktflaten og tilgjengeligheten mellom brukere og bidra til å redusere den ensomhet mange med ROP- lidelser opplever. Prosjektets hensikt/mål 1. Utarbeide én 20.minutters E-læringsmodul om tema: Selvhjelp og selvhjelpsforståelse 2. Utarbeide én 4-5-timers klasseroms modul omkring samme tema. Målsettingen med prosjektet er å heve den generelle kompetansen til ansatte innenfor hjelpeapparatet og behandlingssystemene når det gjelder selvhjelp og selvhjelpsforståelse. Kursmodulene vil bli skreddersydd for- og innrettet mot ansatte som jobber med mennesker med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse. Hensikten med prosjektet er at denne kunnskapen kan bli videreformidlet til pasienter og brukere, samt at hjelpe- og behandlingssystemene involverer seg aktivt i arbeidet med å tilrettelegge for- og igangsette selvorganisert selvhjelp innenfor dette området. Selvhjelp Norge takket ja til dette oppdraget, og det er finansiert med en ekstra bevilging fra Helsedirektoratet, direkte til Selvhjelp Norge i Allerede fra Selvhjelp Norge takket ja til dette oppdraget har vi understreket at Selvhjelp Norge ønsker å utvikle en generell e-læringsmodul og en generell klasseromsmodul. Innholdet i selvorganisert selvhjelp er det samme, uavhengig av hvem kunnskapen formidles til. Selvhjelp Norge utformet dette som et eget internt prosjekt, hvor ansvaret ble lagt til hovedkontoret. Det er første gang Selvhjelp Norge utvikler en e- læringsmodul, både teknologisk og pedagogisk. Det har derfor vært nødvendig og tilegne seg ny kunnskap gjennom hele utviklingsprosessen Målsetting og læringsmål Målsettingen med e-læringsmodulen er at flest mulig skal se at selvorganisert selvhjelp er en mulighet og tilegne seg nok kunnskap om dette til å kunne ta et eget valg om de vil lære mer om dette gjennom en klasseromsmodul eller andre former for opplæring som Selvhjelp Norge avholder. Et alternativ er selvsagt også at den kunnskap man får gjennom e-læringsmodulen er tilstrekkelig til at

56 Selvhjelp Norge 52 man kommer i gang med arbeidet, enten individuelt eller gjennom en selvorganisert selvhjelpsgruppe Læringsmål E-læringsmodulen skal skape interesse for å lære mer og bidra til at elevene (de som gjennomfører e-læringsmodulen) eventuelt melder seg på klasseromsmodulen som skal utvikles eller annen undervisning Selvhjelp Norge har. De som gjennomfører e-læringsmodulen skal ha fått saklig og informativ kunnskap om selvorganisert selvhjelp, hva det er og hvordan det kan brukes. Eventuelle myter og misforståelser eller spørsmål eleven måtte ha, skal være avklart når modulen er gjennomført. De som gjennomfører modulen skal sitte igjen med; - Hm ja selvorganisert selvhjelp vil jeg lære mer om - Var det det det var ja. Altså skal resultatet være at de kan noe om både rammer og innhold for det selvorganiserte selvhjelpsarbeidet. - Det skal være svært tydelig hvordan man kan få mer kunnskap. Den e-læringsmodulen som er utviklet nå evalueres før det tas stilling til om det skal utvikles flere. Selvhjelp Norge må gjøre seg erfaring med denne formen for kunnskapsformidling før det tas stilling til om dette skal være den første av flere e-læringsmoduler Målgrupper Målgruppen for den e-læringsmodulen Selvhjelp Norge har utviklet er enkelt sagt befolkningen. Det ville vært et feil signal om Selvhjelp Norge laget en e- læringsmodul for spesielle grupper, samtidig som innholdet i alt annet formidlingsarbeid er at selvorganisert selvhjelp er en mulighet for alle. Det som derimot er presisert i modulen er ulike roller i arbeidet med selvorganisert selvhjelp Arbeidsprosess Den interne prosessen i Selvhjelp Norge startet opp i januar Regionalt kompetansesenter for dobbeltdiagnoser (RKDD) ved Sykehuset innlandet har bidratt med opplæring av Selvhjelp Norges ansatte og også på annet vis stilt sin kompetanse knyttet til e-læring til disposisjon for Selvhjelp Norge. Dette har vært et svært positivt og nyttig samarbeid. En stor takk til Thomas Kulbrandstad ved RKDD. Tidlig i prosessen tok Selvhjelp Norge en avgjørelse om at vi selv skulle gjøre utviklingsarbeidet, både pedagogisk og teknisk. Gjennom dette ville Selvhjelp Norge tilegne seg kunnskap som kan tas i bruk senere. Ved eventuelle senere utvikling av flere e-læringsmoduler vil Selvhjelp Norge da ha mulighet til å på nytt produsere alt selv og ha tilstrekkelig bestillerkompetanse ved kjøp av produksjon utenfor huset Utvikling av innhold og pedagogikk i e-læringsmodulen Utformingen av innholdet tok utgangspunkt i målsetting og læringsmål og Selvhjelp Norges overordnede visjon om at alle i Norge skal vite hva selvorganisert selvhjelp er og kunne ta kunnskapen i bruk når livsproblemer oppstår.

57 Selvhjelp Norge 53 Det ble tatt utgangspunkt i lysark utviklet for Selvhjelp Norges introduksjonsseminarer til selvorganisert selvhjelp. Det ble utformet tekster ut fra dette. Tekstene ble til slutt kvalitetssikret av ekstern journalist. Gjennom både interne og eksterne testrunder ble rekkefølgen og det pedagogiske grepet utviklet og justert. Det er alltid en utfordring å være kortfattet når det er så mye kunnskap som skal formidles. For Selvhjelp Norge har det derfor vært nødvendig å hele tiden huske på at e-læringsmodulen skal være en interessevekker, først og fremst. Valg av bilder var en prosess for seg. Mange ulike innfallsvinkler ble prøvd ut. Til slutt falt valget på en serie bilder basert på jernskrap/rustne gjenstander. Dette er metaforiske, ikke bilder av konkreter/mennesker som kan knyttes opp til teksten direkte. Bildekonseptet er utviklet i Selvhjelp Norge, men tatt av ekstern fotograf Valg av produksjonsverktøy Det ble gjort en enkel sondering av hvilke utviklingsverktøy som var på markedet og kostnadene knyttet til disse. Da kostnadene er store og Sykehuset Innlandet hadde gitt oss mulighet til å ta i bruk deres lises på utviklingsverktøyet Mohive for produksjon av denne ene e-læringsmodulen, falt valget på Mohive. Dette valget gjorde også at Selvhjelp Norge hadde tilgang på erfaringer og kunnskap ved Sykehuset Innlandet, noe som har vært meget nyttig i arbeidet. Ved endring, utvikling av nye moduler er vi da uten verktøy, eller Selvhjelp Norge må gå til anskaffelse av egen lisens på et utviklingsverktøy. Hvis Selvhjelp Norge på et senere tidspunkt skal anskaffe lisens for det systemet må det være fordi det er planer om en ganske stor årlig produksjon av e-læring. Selvhjelp Norge vil ved eventuell kommende produksjon av e-læringsmoduler vurdere å kjøpe e-læringstjenester fra firmaer som jobber med dette. Ved å selv ha utviklet denne ene e-læringsmodulen, vil Selvhjelp Norge også ha tilegnet seg nødvendig bestillerkompetanse ved evt senere kjøp av utviklingstjenester Utvikling av egen design I produksjonsverktøyet Mohive ligger enkelte ferdig utviklede maler. Disse malene har ulike design. Generell design eller design utviklet for eksempel for Helse SørØst. For Selvhjelp Norge var det vesentlig at e- læringsmodulen skulle gjenspeile Selvhjelp Norges øvrige design, slik at dette skapte en viss form for gjenkjennelse. Det var også viktig at e- læringsmodulen ikke hadde et utseende som gjorde at det så ut som om den var utviklet av Helse SørØst. Det ble derfor i samarbeid med firmaet Eaktiv utviklet en mal for Selvhjelp Norges e-læringsmodul.

58 Selvhjelp Norge Andres e-læringsmoduler en kilde til kunnskap Før utviklingsarbeidet, både på innholdssiden og teknologisiden ble satt i gang ble et rikt utvalg e-læringsmoduler gjennomgått. Disse handlet om alt fra jegerprøven og skolefrukt til Individuelle Planer og Pasientrettighetsloven. Ut fra denne gjennomgangen ble det laget en rapport om hva som var lurt å gjøre og fallgruver det var ønskelig å unngå å gå i. Det ble sett på både teknologi, pedagogikk og visuell utforming Testing Selvhjelp Norge hadde ikke tidligere gjort noe lignende utviklingsarbeid. Både interne og eksterne tester av e-læringsmodulen var derfor svært avgjørende før den ble ferdigstilt. Ultimo august 2011 ble en første versjon lagt fram for og testet av alle ansatte i Norsk selvhjelpsforum. Det ble utarbeidet en rapport på bakgrunn av denne testen og i utvikling av versjon to ble det tatt hensyn til de forslag, rettelser og tanker og kom fram i den interne testen. Medio desember 2011 var versjon to ferdig utviklet og klar for både intern og ekstern testing. Ca 100 mennesker mottok en mail med forespørsel om de ville være med å teste. Disse 100 representerte på ulikt vis den sfære Selvhjelp Norge arbeider i. Antallet svar ble ikke så høyt som ønskelig, noe som delvis skyltes tekniske problemer og delvis at testen ble sendt ut midt i en travel førjulstid. Tross dette, fikk Selvhjelp Norge mye kunnskap også gjennom denne eksterne testen. Den kunnskap Selvhjelp Norge fikk gjennom den eksterne teksten er tatt i bruk ved ferdigstillingen av e-læringsmodulen Publisering, distribusjon og bruk av modulen E-læringsmodulen kan og skal brukes på mange forskjellige måter. Det vil i 2012 bli lagt ned betydelig arbeid i å spre kunnskap om e-læringsmodulen rundt om, slik at den kan tas i bruk av flest mulig. Den vil primært være tilgjengelig via men Selvhjelp Norge vil arbeide for at det opprettes lenke til den fra flest mulig nettsider, for eksempel landets høgskoler og Helseforetakenes lærings- og mestringssentre. Det vil også være en styrke hvis Helsedirektoratet legger den ut på sine nettsider og/eller lenker til den Helseforetakenes læringsportaler Alle Helseforetak har en e-læringsansvarlig. Dette er en opplæringsmåte som er mye benyttet i norsk helsevesen. Utfordringen er at de arbeider innenfor lukkede nett. Selvhjelp Norges e-læringsmodul må derfor ligge innenfor murene og gjøres tilgjengelig via Helseforetakenes læringsportaler. Selvhjelp Norges hovedkontor vil prioritere arbeidet med å få e-læringsmodulen inn i disse læringsportalene primo Minnepinne Løsningen er laget for å ligge på Internett, men dette er ikke i motsetning til og for eksempel å distribuere den på minnepinne. Tanken er at e-læringsmodulen da kan brukes for eksempel av selvorganiserte selvhjelpsgrupper som skal i

59 Selvhjelp Norge 55 gang, uten igangsetter. Og at dette kan gjøres uten at man er et sted med tilgang til Internett Klasseromsmodul som oppfølging av e- læringsmodul Utvikling av e-læringsmodulen tok utgangspunkt i Selvhjelp Norges faste introduksjonsdager/seminar om selvorganisert selvhjelp. En oppfølgende klasseromsmodul vil også gjøre det. Mennesker som gjennomgår e- læringsmodulen oppfordres til å ta kontakt hvis de ønsker ytterligere kunnskap. Slik kunnskap kan Selvhjelp Norge (hovedkontor og distriktskontor) bidra med på ulike måter. Selvhjelp Norge er beredt til å ta tak i dette fortløpende. Enten i form av at mennesker oppfordres til å melde seg på allerede planlagte informasjonsformidlingsarenaer eller ved at det settes opp nye møtepunkter for informasjons- og kunnskapsformidling Videre arbeid med e-læring E-læringsmodulen ble først ferdig årsskiftet 2011/2012, det er derfor for tidlig å konkludere ift videre arbeidet med utvikling av e-læringsmoduler. Før Selvhjelp Norge vurderer om det skal utvikles flere moduler, må det sees på i hvilken grad denne blir tatt i bruk og hvilke tilbakemeldinger som kommer. Hvis den fungerer etter hensikten, at folk tar den i bruk og siden etterspør mer kunnskap, vil det være naturlig å se nærmere på hvorledes e-læring kan tas i bruk i Selvhjelp Norges opplysnings- og kunnskapsformidlingsarbeid. Eventuell senere utvikling av e-læringsmoduler vil være avhengig av bevilgninger til dette, uavhengig av om Selvhjelp Norge kjøper utviklingstjenester eller selv produserer nye e-læringsmoduler.

60 Selvhjelp Norge Partnerskap om selvorganisert selvhjelp i møte med rusproblemer Partnerskapet om selvorganisert selvhjelp i møte med rusproblemer ble etablert i Hvorfor partnerskap? Målsettingen for arbeidet i partnerskapet er å koordinere de ulike partenes arbeid ift selvorganisert selvhjelpsarbeid i møte med rusproblemer i regionen Østfold, Hedmark og Oppland, gjennom samarbeid og felles planer, slik at flest mulig mennesker får kunnskap og informasjon om mulighetene som ligger i selvorganisert selvhjelpsarbeid/selvhjelpsgruppearbeid. Det regionale partnerskapet skal styrke mulighetene for at selvorganiserte selvhjelpsgrupper kommer i gang lokalt, og slik gjøre det mulig og nå mål på lokalplan. Lokalt arbeid skal utføres av lokale aktører, støttet opp av erfaringsbasert kunnskap. Arbeidet er forankret i Helsedirektoratet, som oppdragsgiver for flere av partene. Partene har ulike roller inn i partnerskapet. Selvhjelp Norge har hatt ansvar for informasjons- og kunnskapsformidlingsarbeidet ut mot for eksempel rusinstitusjoner, ruspoliklinikker og DPSer, mens fylkesmannsembetene, KoRus- Øst og RKDD har bidratt med å spre informasjon og kunnskap gjennom sine nettverk. Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO) sin oppgave har vært å bidra med erfaringsbasert kunnskap fra selvhjelpsarbeid. At det samarbeides slik det gjøres i dette partnerskapet styrker arbeidet med synliggjøringen av kunnskap om selvorganisert selvhjelp. Partnerskapet styrker mulighetene for å skape koblinger mellom selvhjelpsarbeidet og annet arbeid som gjøres fra fylkesmannsembetene, RKDD eller KoRus-Øst Hvem er parter i partnerskapet? Følgende har i 2011 vært aktører i partnerskapet: Fylkesmannsembetet i Oppland rådgiver rus Fylkesmannsembetet i Hedmark rådgiver rus Fylkesmannsembetet i Østfold rådgiver rus Sykehuset Innlandet - Regionalt kompetansesenter for dobbelt diagnoser (RKDD) Kompetansesenter rus Øst Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO) Selvhjelp Norge Det har i 2011 vært avholdt tre samarbeidsmøter i partnerskapet, , og Hvor mange som har hatt anledning til å møte har variert veldig. Dette har gjort at partnerskapet ikke har hatt den progresjon og utvikling man i første omgang hadde tro på.

61 Selvhjelp Norge Oppgaver i partnerskapet Oppgavene i partnerskapet er å spre kunnskap om selvorganisert selvhjelp i møte med rusproblemer til ansatte i rusfeltet og til brukere som er til behandling på ulike rusinstitusjoner. Det ble i 2011 lagt opp til omfattende informasjonsvirksomhet på rusinstitusjonene på vårparten. Dette skulle berede grunnen for tre fylkesvise konferanser (Hedmark, Oppland og Østfold) om selvorganisert selvhjelp i møte med rusproblemer. Invitasjoner ble sendt ut til alle institusjoner. Responsen var svært liten. På møtet i partnerskapsgruppa i august 2011 ble derfor alternativ strategi diskutert. Partene ble enige om at det ville være mer hensiktsmessig å først jobbe opp mot ledelsen på de enkelte institusjonene og DPSene for deretter å spre informasjon til mennesker som er i behandling på institusjoner og DPSer. Erfaring har vist at det er nødvendig å gi ledelsen og ansatte kunnskap om hva selvorganisert selvhjelp er og kan bidra til, før de ønsker å spre denne kunnskapen til mennesker som er på deres institusjon. Erfaring har også vist at hvis man skal nå målene om å spre informasjon på institusjoner og DPSer må dette gjøres i et kontinuerlig system. Utskiftningen av pasienter/brukere (og sågar ansatte) er stor. Justeringen av kursen viste seg å være hensiktsmessig. Ett seminar for ledelsen ved institusjoner og DPSer i Hedmark og Oppland ble arrangert i desember Dette hadde god oppslutning og har ført til faste avtaler på ulike institusjoner. Denne erfaringen har trolig overføringsverdi til andre fylker. Partnerskapets oppgaver er kun å bidra til å spre informasjon og kunnskap om selvorganisert selvhjelp. Igangsetting av eventuelle grupper skal skje i lokalsamfunnene. Selvhjelp Norges distriktskontorer her har en rolle, utover partnerskapet, gjennom å skulle spre erfaringsbasert kunnskap om igangsetting av selvhjelpsgrupper. Selvhjelp Norges rolle stopper ved kunnskaps- og erfaringsformidling, ei heller Selvhjelp Norges distriktskontorer skal igangsette selvhjelpsgrupper. Selvhjelp Norges distriktskontorer bygger opp nettverk for igangsettere av selvhjelpsgrupper Hva er gjort i 2011? Selvhjelp Norge, distriktskontorene for hhv Hedmark/Oppland og kontoret for Oslo, Akershus og Østfold har sendt ut invitasjoner og informasjon om partnerskapet til institusjoner og DPSer ved flere anledninger. Invitasjonene har vært klarert med partnerskapsgruppen i forkant. I hvilken grad institusjonene har takket ja, har variert. Men primo 2012 har det skjedd en dreining i positiv retning ved at flere institusjoner har takket ja til tilbudet om informasjon om selvorganisert selvhjelp. Nok en bekreftelse på at ting tar tid. Østfold Etablert kontakt med FriMot i Askim og gjennomført igangsetteropplæring der i september Hedmark /Oppland Samarbeid med Elverum kommune rus og psykisk helse

62 Selvhjelp Norge mai: Informasjonsmøte - Familieklubbene i Elverum og Hamar. Hamar Frivilligsentral. 12 deltakere. 14. september: Halvdags seminar om selvorganisert selvhjelp for ansatte og beboere ved Stiftelsen Fredheim (rusinstitusjon for voksne rusavhengige), Nes, Hedmark. 12 deltakere. 14. desember: Fagseminar, Lillehammer, om selvorganisert selvhjelp i møte med rusproblemer for ledere ved rusinstitusjoner og DPSer i Hedmark og Oppland. 10 deltakere. Selvhjelp Norge har lagt ned ressurser i Østfold, med tanke på lokal videreføring og igangsetting av grupper i fylket. Det har bla vært arbeidet med et nettverk for igangsettere innenfor rammene av partnerskapet. Personalsituasjonen ved Selvhjelp Norges distriktskontor for Oslo, Akershus og Østfold i 2011 har gjort at det ikke har blitt den ønskede kontinuitet i arbeidet i Østfold Erfaringer og vurderinger Ultimo 2012 begynte ting å bevege på seg i arbeidet med å spre kunnskap om selvorganisert selvhjelp i rusfeltet. Å starte arbeidet med forankring i ledelsen på institusjonene viste seg å være en riktig vei å gå. Ut fra dette kan det etableres faste rutiner for kunnskapsformidling både på institusjoner og DPSer. Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon trakk seg den ut av partnerskapet. Det ble den avholdt et avklaringsmøte ift RIOs utmelding av partnerskapet og lagt planer for et nytt møte om veien videre i partnerskapsarbeidet. Dette møtet vil avholdes medio april Selvhjelp Norge arbeider uavhengig av dette videre med informasjon og kunnskapsformidling om selvorganisert selvhjelp i rusfeltet.

63 Selvhjelp Norge Systematisering av erfaringer Knyttet til hovedmålsettingen i Nasjonal plan for selvhjelp står følgende: Den nasjonale satsningen på selvhjelp innen psykisk helse, er et utviklingsarbeid, hvis hensikt er å samle all erfaring og kunnskap som er blitt gjort i selvhjelpsarbeid og gjøre den tilgjengelig. Dette konkretiseres gjennom etablering av et knutepunkt for selvhjelpsarbeid, Selvhjelp Norge, som har erfaringsinnsamling og systematisering som en av sine hovedoppgaver. Arbeid med oversikt og systematisering av eksisterende kunnskap og videre utviklingsarbeid, informasjon og forskning ift. selvhjelp Videre i nasjonal plan om knutepunktsfunksjonen: 5.1 Knutepunkt Regjeringen ønsker å opprette et knutepunkt fordi en ser behovet for å styrke selvhjelpsarbeidet med tanke på psykisk helse. I utgangspunktet skal dette være et tidsavgrenset prosjekt, men dersom evalueringen ved utgangen av 2007 tilsier det, skal det vurderes om knutepunktet bør etableres med en langsiktig tidshorisont. Knutepunktet skal bidra til å samle inn, systematisere og spre den kunnskapen som eksisterer, og vektlegge modellutvikling omkring selvhjelp og psykisk helse. Gjennom nettverksarbeid og formidlingsvirksomhet er målsettingen å skape synergieffekter på tvers av miljøer. Dette igjen konkretiseres slik mht kunnskapsutvikling: kunnskapsutvikling gjennom innhenting av erfaringsbasert kunnskap innhenting, systematisering, utvikling og videreformidling av kunnskap både erfaringsbasert og forskning Selvhjelp Norges svar på de oppgaver som her er beskrevet har helt siden oppstarten i 2006 vært å dokumentere erfaringer fra all den eksterne virksomhet som drives. Dette gjøres gjennom erfaringsnotater. I 2011 har Selvhjelp Norge hatt stort fokus på etablering og utvikling av den desentrale strukturen og den nasjonale kampanjen om selvorganisert selvhjelp. Arbeidet med å systematisere erfaringene har derfor vært nedprioritert. Dokumentasjonen av erfaringer, gjennom erfaringsnotater (se mer om erfaringsnotater i kap 14.1) har vært utført løpende. Selvhjelp Norge vil løfte fram systematiseringsarbeidet som en av de viktigste oppgavene i trykket Selvhjelp Norge opp noen få eksemplarer av Lesebok om selvorganisert selvhjelp, til internt bruk. Dette var en del av utprøvingen av et Kunnskapsforløp om selvorganisert selvhjelp. I arbeidet med kunnskapsformidling, både på høgskolene og på andre arenaer ser Selvhjelp Norge at det er behov for faglitteratur på området. Arbeidet med å videreutvikle Leseboka til en fagbok og få den gitt ut har tatt til primo 2012.

64 Selvhjelp Norge Erfaringsnotater 8 Som nevnt over er erfaringsnotater den viktigste dokumentasjonen Selvhjelp Norge har om erfaringer som gjøres i arbeidet med informasjons- og kunnskapsformidling. Erfaringer fra lokalt og regionalt nettverksarbeid og ulike samhandlingsprosjekter er selvsagt også sentralt. Erfaringsnotater sammen med for eksempel rapporter fra aktuelle samarbeidsaktører danner grunnlag for utvikling av ny kunnskap. Erfaringsnotatene beskriver hvem man er i dialog med, hva det er lagt vekt på, hvilke spørsmål som har kommet opp, hva dialogen har hatt fokus på, og hvordan arbeidet skal tas videre. Det er siden 2006 skrevet og samlet langt over 1000 erfaringsnotater. Disse representerer en enorm kunnskapsbase, ikke bare om hvilke erfaringer som er gjort, men ikke minst hvilke spørsmål som bør settes under lupen fremover. Den erfaring som fremkommer gjennom erfaringsnotatene tas kontinuerlig i bruk i formidlingsarbeidet. Selvhjelp Norge vil i 2012 prioritere arbeidet med å systematisere denne kunnskapen og formidle dette gjennom for eksempel artikler på nettsiden og i nyhetsbrev Refleksjoner fra distriktskontorenes arbeid Både hovedkontor og distriktskontor skriver erfaringsnotater fra sitt eksterne arbeid. For distriktskontorene har disse notatene en ekstra verdi da hver enkelt ansatt er alene på sitt kontor. Det å kunne ta i bruk erfaringer fra andre deler av landet, styrker det enkelte kontors mulighet for å nå sine mål. Den refleksjon distriktskontorene gjør omkring sitt arbeid blir tydelig gjennom deres årsrapporter (vedlegg til denne rapporten). Følgende er fellestrekk: Etablering av distriktskontorer styrker muligheten til å nå ut til befolkning og tjenesteapparat. Det er nødvendig å være tydelig og presis i formidlingen av hva selvorganisert selvhjelp er for å opprettholde selvhjelp som et eget arbeidsfelt. Lokale nettverk og plangrupper sikrer forankring Dialogkonferanse som systematiseringsarena Den arrangerte Selvhjelp Norge en dialogkonferanse om selvorganisert selvhjelp der fokus var å hente inn deltakernes erfaringer fra og kunnskap om selvorganisert selvhjelp. Mange gode innspill og tanker kom fram på denne konferansen. Stikkordene og oppsummeringene samlet inn fra gruppearbeider vil i 2012 danne grunnlag for publisering av fagartikler fra Selvhjelp Norge (se også ). 8 Et erfaringsnotat er en oppsummering som gjøres hver gang Selvhjelp Norges ansatte har vært ute på formidlingsoppdrag eller samarbeidsmøter. Disse notatene skrives etter en gitt mal; sammenheng med Nasjonal plan for selvhjelp, bakgrunn for oppdraget, forarbeid, samarbeid, beskrivelse av hva som er gjort og erfaringer med dette. Til slutt oppsummeres hva som skal gjøres videre.

65 Selvhjelp Norge Forskning på selvorganisert selvhjelp Nasjonal plan for selvhjelp sier følgende om forskning: Forskning Forskning belyser og dokumenterer faktorer som er virksomme i selvhjelpsarbeidet og kan bidra til å ta i bruk og videreutvikle selvhjelpsarbeid på ulike arenaer. Dette innebærer bl.a.: å etablere kontakt med forskningsmiljøer for å skape grunnlag for gjennomføring av forskning og stimulere til forskning knyttet til selvhjelp å etablere en bredt sammensatt referansegruppe for forskning på selvhjelp å formidle kunnskap om selvhjelp med basis i funn i pågående forskning og ellers gjøre fortløpende bruk av forskningsfunn. Selvhjelp Norge erfarer at det er av stor betydning at forskning er en del av den nasjonale satsningen på selvorganisert selvhjelp. Erfaring viser at det er en riktig ramme rundt forskningen, ved at den er lagt utenfor det fagmiljøet som er operatør i kunnskapsformidlingen, Selvhjelp Norge. Selvhjelp Norge tar løpende i bruk det forskningsmateriell som frigis til offentlig bruk. Være seg forskning produsert gjennom prosjekter finansiert av Helsedirektoratets tilskuddsordning til forskning på selvorganisert selvhjelp, eller det er annen forskning. Norsk selvhjelpsforum bistår Helsedirektoratet i arbeidet med utlysning av forskningsmidler og vurdering av de søknader som kommer inn Samarbeid med pågående forskningsprosjekter Selvhjelp Norge har i 2011 hatt samarbeid med Norsk institutt for by- og regionforsknings (NIBR) prosjekt om selvorganisert selvhjelp. Prosjektet er finansiert gjennom Helsedirektoratets tilskuddsordning til forskning på selvorganisert selvhjelp. Det har vært gjennomført to arbeidsseminarer mellom NIBR og Selvhjelp Norge: På arbeidsseminarene har NIBRs forskere lagt fram status i sin forskning og aktuelle selvhjelpsfaglige problemstillinger har vært diskutert. I tillegg har Selvhjelp Norge fått anledning til å kommentere artikler i produksjon. NIBRs Nora Gotaas har bidratt med foredrag på to konferanser: LINK Oslo, senter for selvhjelp og mestrings konferanse Selvhjelp Norges dialogkonferanse Utover dette har NIBRs Marte Feiring og Nora Gotaas bidratt med tekst til Selvhjelp Norges e-læringsmodul om selvorganisert selvhjelp. Selvhjelp Norge bidrar så langt det lar seg gjøre med å legge til rette for at forskning kan finne sted, både på individ og samfunnsnivå.

66 Selvhjelp Norge 62 NIBR-prosjektets forsker gruppe består ved utgangen av 2011 av: Nora Gotaas, NIBR Marte Feiring, Høgskolen i Oslo og Akershus Ånund Brottveit, Diakonhjemmet høgskole. Det har i 2011 vært liten kontakt med de to andre forskningsprosjektene som har hatt finansiering fra Helsedirektoratet: Helse Sunnmøre Prosjekttittel: "Saman om sjølvhjelp" Høgskolen i Nord-Trøndelag (HINT) Prosjekttittel: "På hvilken måte kan selvhjelpsgrupper bidra til endring, empowerment og positiv helseforståelse?" HINT har publisert en rapport fra dette arbeidet primo Selvhjelp Norge vil bla gjøre denne kjent gjennom og ta kunnskapen i denne rapporten i bruk.

67 Selvhjelp Norge Administrasjon og internt liv i Selvhjelp Norge Se kap. 5 for beskrivelse av oppgaver ved hovedkontor og distriktskontorer. Arbeidet med Nasjonal plan for selvhjelp og etableringen og driften av Selvhjelp Norge er et utviklingsarbeid. Det er på bakgrunn av læring fra utviklingsarbeidet at en har kommet fram til den desentrale strukturen Selvhjelp Norge har pr Tidligere var en tilskuddsordning for selvhjelpsprosjekter en del av nasjonal plan. Etter en gjennomgang av tilskuddsordningens funksjon og nytteverdi for målsettingene i Nasjonal plan for selvhjelp ble tilskuddsordningen revurdert. I dialog mellom Helsedirektoratet og Selvhjelp Norge ble tilskuddsordningen lagt ned og midlene omprioritert for å kunne etablere en desentral struktur for kunnskapsformidling. Selvhjelp Norge er organisert med ett hovedkontor og syv distriktskontorer (pr ). Hovedkontorets funksjon er å ta seg av strategiske spørsmål og nasjonalt dekkende oppgaver og selvsagt å støtte opp under og lette distriktskontorenes arbeid. Et viktig område for hovedkontoret er også systematisering av de erfaringer som gjøres. I 2011 er det gjort en gjennomgang og strukturering av ressursene i hovedkontoret. Den enkeltes arbeidsoppgaver er rammet inn, noe som også letter samhandlingen mellom distriktskontorene og hovedkontoret. Hovedkontoroppgavene er spesifisert som følger: Nettredaktør (inkl Facebook) Nyhetsbrev fra Selvhjelp Norge Markedsføring og materiell IT-ansvarlig Økonomioppfølging av distriktskontorene Koordinering av distriktskontorenes arbeid Faglig oppfølging av distriktskontorene Intranett Alle hovedkontorets ansatte bidrar inn i distriktskontorenes løpende oppgaver Arbeid med desentral struktur Arbeidet ved distriktskontorene har en felles faglig plattform, alle har like oppgaver, men utførelsen varierer naturlig fra sted til sted. Utviklingen av den desentrale strukturen må sies å være et svært viktig og riktig veivalg. Med én stab, sittende i Oslo, ville Selvhjelp Norge overhodet ikke hatt muligheten til å gjøre det omfattende kunnskapsformidlingsarbeidet som nå drives, uten svært store kostnader til reiser og feilbruk av personalressurser. Nærheten til egne fylker styrker mulighetene for å bygge opp regionale og lokale nettverk og gjennom det skape grobunn for lokale møteplasser/kontaktpunkter. Distriktskontorene er også leverandører av kunnskap inn i lokale nettverk og samhandlingsprosjekter. Uten distriktskontorene ville Selvhjelp Norge ikke ervervet den lokalkunnskapen kompetansesenteret i dag besitter. Hovedkontoret har en viktig oppgave i å følge opp distriktskontorene faglig.

68 Selvhjelp Norge Hovedkontor- og distriktskontormøter (telefon) Hovedkontoret har kontormøter (på telefon) hver 14. dag. Det samme har distriktskontorene. Både hovedkontormøter og distriktskontormøter brukes til rapportering og fordeling av oppgaver, samt faglig refleksjon. Det føres referater fra alle møter som legges på felles server, for å være tilgjengelig for alle, til en hver tid. Vi ønsker i 2012 å styrke de faglige diskusjonene i disse foraene, og har utviklet og iverksatt et opplegg med fagmøter ca hver 14.dag Infrastruktur og samarbeidsrutiner Det er i 2011 utviklet et Intranett for alle ansatte i Norsk selvhjelpsforum, enten de arbeider i Selvhjelp Norge eller LINK Oslo, senter for selvhjelp og mestring. Dette benyttes for å gjøre tilgjengelig felles informasjon for alle og er et sted alle ansatte kan finne nødvendig informasjon om rutiner og andre praktiske spørsmål. Det er en IT-ansvarlig i Norsk selvhjelpsforum. Denne følger også opp distriktskontorene. Dette er en krevende oppgave, da man sitter langt unna og de ansattes IT-kompetanse varierer. Det er i tillegg inngått supportavtale med et IT-firma, som tar seg av spørsmål der Selvhjelp Norge selv ikke har kompetanse, eller det ikke er kostnadseffektivt å bruke egne ansatte. Alle ansatte forholder seg til en felles server, plassert på hovedkontoret. Alle dokumenter, også fra distriktskontorene, skal lagres her. Slik blir de tilgjengelig for hele staben i Selvhjelp Norge. Dette øker både sikkerhet og kunnskapsutveksling. Hovedkontoret har ansvar for alt trykt materiell og sørger for at distriktskontorene har det materiell de trenger. Utsendelser av materiell på bakgrunn av bestillinger gjøres fra hovedkontoret. Dette avlaster distriktskontorene. Se også kap om erfaringsnotater Økonomi og regnskap distriktskontorer Distriktskontorene har egne driftsbudsjett og egne bankkonti. De fører skyggeregnskap for kontroll over egen økonomi og sender månedlig inn bilag for kontroll og videresending til regnskapskontor.

69 Selvhjelp Norge Vedlegg Oversikt over aktivitet ved Selvhjelp Norges distriktskontorer I denne delen av rapporten har daglig leder ved det enkelte distriktskontor detaljert beskrevet virksomheten ved eget distriktskontor. Dette gjør at rapportene fra de ulike distriktskontorene har ulik form, både hva gjelder språk og oppbygging. Å presentere kontorenes arbeid slik er et valg Selvhjelp Norge har gjort for å synliggjøre bredden i distriktskontorenes arbeid og den brede kontaktflate de har etablert for å gjøre kunnskap om selvorganisert selvhjelp kjent og brukt rundt om i landet.

70 Selvhjelp Norge Oslo, Akershus og Østfold Det ble ansatt ny daglig leder for distriktskontoret for Oslo, Akershus og Østfold i desember Dette arbeidsforholdet ble avsluttet sensommeren I perioden desember 2010 mai/juni 2011 ble det lagt ned betydelige ressurser i opplæring av nyansatt distriktskontorleder. Kapasiteten som ble brukt på dette gikk på bekostning av løsning av de oppgaver Selvhjelp Norges distriktskontor har. Det har derfor vært gjort mindre operativt arbeid i disse fylkene i 2011 enn ønskelig. Fra kom ny daglig leder på plass for distriktskontoret. I perioden på 50 %. Fra i full stilling. Distriktskontoret for Oslo, Akershus og Østfold er samlokalisert med Selvhjelp Norges hovedkontor i Kirkeveien 61 i Oslo. Dette gir synergieffekter for begge parter. LINK Oslo 9, senter for selvhjelp og mestring representerer i tillegg en viktig ressurs for dette distriktskontoret. Gjennom samarbeid mellom distriktskontoret og LINK Oslo går de nødvendige grenselinjer mellom et distriktskontor og en lokalt forankret møteplass for selvhjelp opp gjennom diskusjoner og helt konkrete felles løsning av oppgaver. Det har vært vanskelig for Selvhjelp Norge at distriktskontoret for de tre mest folkerike fylkene i landet ikke har fungert etter intensjonen. Men kontoret er nå i full virksomhet Offisiell åpning av distriktskontoret Kontoret ble offisielt åpnet torsdag 8.desember av varaordfører i Oslo Libe Rieber-Mohn, Helsedirektoratet ved Nina Søimer Andresen. Reklamemannen Ingebrigt Steen Jensen kåserte over temaet selvhjelp. Tilstede var inviterte samarbeidspartnere for Selvhjelp Norge fra Oslo kommune, Helse og Velferdsetaten, Helsedirektoratet, Angstringen, frivillighetssentralene, frivillige organisasjoner, NAV, Konfliktrådet, selvhjelpsgrupper og ansatte i Selvhjelp Norge og LINK Oslo, senter for selvhjelp og mestring. Åpningen gav et bilde at det nettverksarbeid som distriktskontoret driver for å spre kunnskap om selvorganisert selvhjelp Samarbeid innad i Selvhjelp Norge Distriktskontoret Oslo, Akershus og Østfold er i en spesiell situasjon i forhold til Selvhjelp Norges øvrige distriktskontorer da kontoret ligger i tilknytning til hovedkontoret på Majorstuen og i samme bygning som møteplassen LINK Oslo, senter for selvhjelp og mestring. Det er et nært samarbeid mellom distriktskontoret og hovedkontoret og LINK Oslo. Informasjonsflyten og ressursene er lett tilgjengelig for distriktskontoret. Kontakten med de øvrige distriktskontorene er også svært verdifull. Her utveksles erfaringer, ideer, informasjon om prosessarbeid og beslutninger diskuteres og utveksles. Dialogen sikres ved jevnlige telefonmøter og mail utveksling. 9 Stiftelsen Norsk selvhjelpsforum (NSF) driver Selvhjelp Norge på oppdrag fra Helsedirektoratet. NSF driver også LINK Oslo, senter for selvhjelp og mestring med midler fra Oslo kommune. Denne tilfeldigheten representerer unike muligheter for kunnskapsutveksling og utvikling mellom et distriktskontor og en lokalt forankret møteplass. I andre kommuner er det mange potensielle drivere av slike møteplasser som LINK Oslo. For årsrapport fra NSF, se

71 Selvhjelp Norge 67 Det å samarbeide på tvers av fylkesgrensene er nyttig både for utveksling av informasjon og kunnskap og i arbeidet med å gjennomføre ulike arrangement. Eksempelvis har distriktskontoret for Oslo, Akershus og Østfold bidratt i gjennomføring av fagdag og åpent møte i Porsgrunn i samarbeid med distriktskontoret for Buskerud, Vestfold og Telemark. Et annet eksempel er at distriktskontoret for Oslo, Akershus og Østfold sammen med distriktskontoret for Hedmark og Oppland gjennomførte et åpent møte på Raufoss. Distriktskontoret representerte også Selvhjelp Norge ved åpningen av kontoret i Stavanger, som dekker fylkene Rogaland, Aust- og Vest-Agder Distriktskontorets ressursgruppe Ressursgruppen til distriktskontoret består foreløpig av: Prosjektleder i Frimot 10 Heidi Sølvberg (Aksim-området) Folkehelsekoordinatoren i Oslo Gunhild Bøgseth HR-ansvarlig/coach Marianne Kjøraas. Deltakerne i ressursgruppen fungerer som sparring partnere både individuelt og som gruppe og de er vitale samarbeidspartnere og bidragsytere i utviklingsarbeidet til distriktskontoret. Etter hvert som nettverket bygges ut, vil også ressursgruppen suppleres Distriktskontorets samarbeidspartnere Distriktskontoret har vært i kontakt med helseforetak, kommuner, frivilligsentraler, frivillige organisasjoner og ulike institusjoner som ønsker å komme i gang med selvorganisert selvhjelpsarbeid lokalt og med enkeltpersoner som ønsker å starte i selvhjelpsgruppe. Distriktskontoret er avhengig av å drive et målrettet og utadrettet arbeid, være ute i lokalsamfunnene, knytte kontakter og oppsøke arenaer slik at informasjon og kunnskap om selvorganisert selvhjelp spres. Det nettverk distriktskontoret for Oslo, Akershus og Østfold har er et resultat av Selvhjelp Norges arbeid over tid. Det har vært prioritert å arbeide opp mot etablerte nettverk, som for eksempel fylkesmennene rådgivere innen rus og psykisk helse, noe som fører til nye kontakter og nye forespørsler/invitasjoner til ulike arrangementer. Nytilsatt daglig leder har fra september 2011 arbeidet systematisk med å videreføre påbegynte samarbeidsprosesser i fylkene Aktiviteter 2011 Østfold generelt Det er etablert kontakt med NAV Østfold, arbeid og psykisk helse ( ), en kontakt som skal revitaliseres i I samarbeid med rådgiver for psykisk helse hos Fylkesmannen i Østfold planlegges en konferanse våren 2012 med fokus på frisklivssentralene. 10 For informasjon om FriMot se:

72 Selvhjelp Norge 68 Denne konferansen har utspring i et seminar arrangert av Fylkesmannens rådgiver for psykisk helse den , der distriktskontoret hadde innlegg om Selvhjelp- et element i Samhandlingsreformen, deltakere her var representanter fra kommunene i Østfold. Det har også vært kontakt med Fylkesmannens rådgiver innen rus ( ). Dette er en viktig kontakt og en del av Partnerskapet om informasjon om selvorganisert selvhjelp i møte med rusproblemer. Østfold lokalt Askim 11 Det er planlagt en fagkonferanse i Askim Konferansen følges opp med et åpent informasjonsmøte Planlegging og lokal forankring av arbeidet i Askim-regionen ble påbegynt høsten I forbindelse med planlegging av konferansen er det etablert en lokal referansegruppe. Referansegruppen har vært nyttig i arbeidet med å forankre arbeidet i lokalsamfunnet. Plangruppen i Askim består personer fra Frivillighetssentralen, NAV, team Rus og psykiatri, FriMot og Delta. Referansegruppen kjenner til de lokale behov og vet hvem det er lurt å kontakte for å få gjennomført planlagte aktiviteter. Det ble arrangert introduksjonsdag til selvorganisert selvhjelp og gjennomført igangsetteropplæring Drøbak Det ble arrangert en introduksjonsdag til selvorganisert selvhjelp for personer som driver med frivillig arbeid Moss Det er etablert kontakt med kommuneoverlegen i Moss om videre samarbeid og kontakt med frisklivskoordinatoren og frivillighetssentralen i Moss. Dette vil bli fulgt opp tidlig i Distriktskontoret har opprettet kontakt med kommunens enhet for rus og psykisk helse ( ) som også vil være sentrale i arbeidet i Moss. Akershus generelt Det har vært dialog med kontakter i NAV, Akershus. Nav Rus Akershus ( ) NAV Akershus, arbeid og psykisk helse ( ) Samarbeidet med disse aktørene vil videreføres i Arbeidet i Askim har en lang historie. Frivilligsentralen i Askim har over mange år hatt fokus på selvorganisert selvhjelp. Norsk selvhjelpsforum har hatt et samarbeid med denne frivilligsentralen lenge før den nasjonale satsningen på selvhjelp så dagens lys. Sentralen var i sin tid primus motor for etableringen av Indre Østfold selvhjelpsforum, som var et samarbeidsprosjekt om selvhjelp mellom mange ulike aktører i dette området.

73 Selvhjelp Norge 69 Akershus lokalt Asker Det er tre frivillighetssentraler i Asker; Hasselbakken- Frivillighetens hus, Natur- Kultur-Helse og Heggedal Nærmiljø Sentral. Asker kommune har utarbeidet en frivillighetsmelding hvor det frivillige arbeidet og innsatsen i Asker er kartlagt. Det ble etablerte et frivillighetsutvalg og en frivillighetskoordinator stilling i april Det er planlagt igangsetteropplæring på Hasselbakken Frivillighetens hus Bærum En tidligere kontakt fra LINK Oslo er nå blitt prosjektleder for oppstart av Frisklivssentralen i Bærum. Hun var invitert på åpningen av DK et og vil bli en sentral person for etablering av nettverk i Bærum. Møte er avtalt i januar Romerike Nettverket for frivillighetssentralene i Romerike ser verdien av og behovet for selvhjelpgrupper i sitt nærområde og de ønsker derfor å være med på etableringen av møteplasser/kontaktpunkter for selvhjelp i regionen. Disse frivilligsentralene går nå sammen om å arbeide for etablering av et kontaktpunkt for selvhjelp på Romerike. Det er planlagt igangsetteropplæring i Romerike Oslo: I samarbeid med Oslo kommune, Helse og Velferdsetaten og LINK Oslo planlegger distriktskontoret en konferanse 24.april Fokuset er unge voksne. Det er etablert kontakt med NAV Oslo, arbeid og psykisk helse ( ). Dette nettverket er viktig for spredning av kunnskap om selvorganisert selvhjelp. Arbeidet opp mot NAV Oslo, arbeid og psykisk helse skal gjøres i samarbeid med LINK Oslo, senter for selvhjelp og mestring. Oslo - enkeltaktiviteter BLÅ KORS: Møte med Familieklubbene Det ble gitt informasjon om selvorganisert selvhjelp og Selvhjelp Norge. Støttegruppen for 22.juli for Oslo Møte med gruppen 28.oktober Tema var hvordan ta i bruk kunnskapen som er å finne i egen smertefull erfaring. Dette vil bli fulgt opp videre. NAV - Vilje viser vei Distriktskontoret bidro med foredrag om selvorganisert selvhjelp for alle tilretteleggerne i bydelene, halvdagsmøte Dette følges opp i 2012 i samarbeid med LINK Oslo. Foreningen for Brystkreftopererte (FFB) Distriktskontoret hadde gjennomgang av prinsippene og rammene for arbeid i selvorganiserte selvhjelpsgrupper for FFB på Gardermoen Det er avtalt igangsetteropplæring for FFB Denne gang i Selvhjelp Norges lokaler.

74 Selvhjelp Norge Distriktskontoret og den nasjonale kampanjen Selvhjelp Norges nasjonale kampanje har ført til flere henvendelser til distriktskontoret. Mange har kontaktet distriktskontoret fordi de selv ønsker å gå i selvhjelpsgruppe og noen har ringt på vegne av andre personer som de er bekymret for. Det har vært mange henvendelser fra personer som har uttrykt begeistring for innholdet i kampanjen. De som kontaktet distriktskontoret og som bor i Oslo ble henvist til LINK Oslo, senter for selvhjelp og mestring. Etter kampanjen ble Distriktskontoret kontaktet av en person fra Asker som ringte på vegne av en gruppe kvinner som ønsket å gå i en selvhjelpsgruppe. De trengte et lokale der de kan møtes og hadde behov for rammer og struktur for hvordan arbeide i sammen. Selvhjelp Norge utarbeidet i heftet Hvordan sette i gang en selvorganisert selvhjelpsgruppe? til bruk ved oppstart av grupper. Gruppen i Asker prøver nå ut igangsetting ut fra dette heftet. Frivilligsentralen i Asker er positive til at denne og flere selvhjelpsgrupper kan starte opp i deres lokaler. Dette er et eksempel på at innholdet i kampanjen har nådd og resulterer i etablering av en selvorganisert gruppe. Distriktskontoret vil følge opp denne gruppen for å hente ut erfaringer om hvorledes veilederen fungerer for grupper som starter opp uten igangsetter. Kampanjen bidrar til å bygge opp kjenneskapen til Selvhjelp Norge som kunnskapsleverandør, den skaper oppmerksomhet og bidrar til å spre informasjon om selvhjelp Distriktskontorets fokus 2012 Distriktskontoret vil i 2012 fokusere på etablering av nettverk, spesielt i Østfold og Akershus. Ved å inngå et tettere samarbeid med bla frivillighetssentralene kan Selvhjelp Norge bidra til å realisere og etablere flere møteplasser for selvorganiserte selvhjelpsgrupper i lokalsamfunnene. Mange av de ansatte i frivillighetssentralene er godt kjent med selvhjelpsarbeid fra tidligere 12. Basert på erfaring vet sentralene at det er behov for lokale kontaktpunkter/møteplasser for å gjøre det enklere for selvhjelpsgrupper å komme i gang. Distriktskontoret kan bidra med igangsetteropplæring, åpne møter, informasjon og kunnskap om oppstart av grupper. Videre vil kontakt med ulike institusjoner, frivillige organisasjoner og kommuner som ser verdien av selvhjelpsarbeidet i et folkehelseperspektiv være viktig i arbeidet med å spre informasjon. I Oslo vil distriktskontoret samarbeide tett med LINK Oslo, senter for selvhjelp og mestring. Sammen vil distriktskontoret og LINK Oslo arrangere en konferanse, møter etc der det er hensiktsmessig og naturlig. Distriktskontoret har også et ønske om knytte kontakter med lokalpressen, og vil invitere lokale pressekontakter til å følge prosessen med etablering av lokale 12 Helt fra Stortingsmelding nr Lat ikkje graset gro att milliom grannar : Om videreføring av arbeidet med frivillighetssentralene har selvhjelpsarbeidet vært et element i norske frivilligsentraler.

75 Selvhjelp Norge 71 møteplasser. Erfaring har vist at oppslag i lokale media har stor effekt ift å få selvorganiserte selvhjelpsgrupper i gang. Mål- og visjon er å nå folk med informasjon, knytte nettverk og erfaringer i Oslo, Akershus og Østfold, i samarbeid med de andre distriktskontorene og LINK Oslo, senter for selvhjelp og mestring.

76 Selvhjelp Norge Møre og Romsdal, Nord- og Sør-Trøndelag Distriktskontoret for Møre og Romsdal, Nord- og Sør-Trøndelag har vært i full virksomhet hele Erfaringen fra 2011 viser at det er bra å planlegge aktiviteter som fylkeskonferanser, informasjonsmøter og igangsetteropplæring, med utspring i distriktskontoret, men det er fortsatt nødvendig å være åpen for behov som dukker opp underveis og kunne ta tak i de initiativ som løpende dukker opp, og følge opp det som skjer som resultat av informasjons- og kunnskapsformidling. Når aktiviteten for 2011 sees samlet synes det som at nye forespørsler henger sammen med at Selvhjelp Norge, enten hovedkontoret eller distriktskontoret har vært inne tidligere. Et eksempel er Ålesund der Selvhjelp Norges hovedkontor i lang tid har fulgt opp prosjekter og der det viser seg at en fylkeskonferanse utløser aktivitet og samarbeid lokalt Ressursgruppe Det har vært positivt for distriktskontoret å ha en ressursgruppe, selv om det kun har vært ett møte med gruppa i løpet av året. Deltakere i denne er bla Lærings- og mestringssenteret og Vårres Brukerstyrte senter. Det har vært en god erfaring å dele erfaringer med venner. Det har også vært fint å kontakte medlemmer i gruppa utenom møter ved behov. Det er likevel et tankekors at ressursgruppa ikke tar del i utviklinga som skjer rundt omkring. På mange måten fungerer derfor planleggingsgruppene også som ressursgrupper Aktiviteter gjennomført ved distriktskontoret Fylkeskonferanser Distriktskontoret har arrangert 4 fylkeskonferanser; i Sør-Trøndelag, Nord- Trøndelag og to i Møre og Romsdal. Det ble avholdt en konferanse for Sunnmøre fordi det har vært mange prosjektet der tidligere.

77 Selvhjelp Norge 73 Halvdagsseminar Det har vært arrangert informasjonsmøter i Åndalsnes der Rauma, Stordal, Norddal, Vestnes og Ørskog kommune var invitert i Møre og Romsdal og Lesja, Dovre fra Oppland. Røros der Røros, Holtålen, Oppdal, Midtre-Gauldal var invitert fra Sør- Trøndelag og Os, Tynset, Folldal, Tolga i Hedmark. Verdal der Verdal, Levanger og Inderøy kommune var invitert Åpne møter På kveldstid har det vært arrangert åpne kveldsmøter på de samme stedene som halvdagsseminarene.halvdagsseminarene og de åpne møtene har vært arrangert i et samarbeid med DK Innlandet. I tillegg har det vært åpne møter i Stjørdal, Eide, Surnadal og Kristiansund. Møtet i Kristiansund var det distriktskontoret som tok initiativ til, de tre andre kom i gang etter initiativ fra Veiledningssenteret for pårørende rus (Stjørdal), Eide kommune og Thyroideaforeninga på Indre Nordmøre. Planleggingsgrupper Det er opprettet planleggingsgrupper for forankring og utvikling av det lokale selvhjelpsarbeidet i: Molde (gruppa består av Frivilligsentral, Frisklivssentral, Mental Helse, virksomhetsleder i kommunen, Dysleksiforbundet) Ålesund (gruppa består av Frivilligsentral, rådgiver psykisk helse, aktivisering og velferdstjenester, Mental Helse, LPP og LMS Helse Møre og Romsdal) Verdal (gruppa består inntil videre av Frivilligsentral, Vårres brukerstyrte senter). Sunndal (gruppa består av Vårres brukerstyrte senter, psykiatrisk dagsenter, prosjektleder distriktsmedisinsk senter (DMS), Bedriftshelsetjenesten Hydro Sunndal, folkehelsekoordinator og Frivilligsentral) Gruppene er på ulikt sted i arbeidet med å få til praktisk selvhjelpsgruppearbeid lokalt. Gruppa i Ålesund har fokus på å informere om selvhjelp i sitt lokalsamfunn, mens gruppa i Sunndal er opptatt av å få til en god forankring i kommunen før det arrangeres informasjonsmøter. Igangsetteropplæring i; Trondheim som ble satt i gang etter forespørsel fra bla Malvik Betania 13 Molde som følge av Fylkeskonferansen og kom på forespørsel fra planleggingsgruppa i Molde. Aktivitet knyttet til etablert nettverk Lærings- og mestringssenteret (LMS) i Helse Nordmøre der distriktskontoret har deltatt på formiddagskafèer og inn i kursrekker i regi av LMS som f. eks livsstilsendringskurs. 13 Betania Malvik er en privat, ideell helsevirksomhet som gir behandling og rehabilitering innen fysisk og psykisk helse. De driver bla Raskere tilbake -opplegg i samarbeid med NAV, og har bidratt til etablering av selvhjelpsgrupper i etterkant av slike opplegg.

78 Selvhjelp Norge 74 Rusbehandling Midt-Norge der distriktskontoret har deltatt på TA-TAK som er et kurs for pårørende rus/psykiatri. Vårres brukerstyrte senter, LMS og DK samarbeidet om et arrangement på Verdensdagen for psykisk helse med tittelen; Kan Emil i Lønneberget fungere i arbeidslivet? Aktivitet som følge av Fylkekonferanser Som resultat av henvendelser i etterkant av fylkeskonferanser har distriktskontoret gitt informasjon til pasienter og ansatte ved Nordlandet psykiatriske senter og til ansatte ved poliklinikk for voksne og senere til ledergruppa i avd. for barn og unge i helseforetaket. Det er også gitt informasjon om selvorganisert selvhjelp til ei gruppe med pårørende til barn med autisme/asperger. I tillegg kom igangsetteropplæring i Molde i gang etter en fylkeskonferanse Sentrale samarbeidspartnere for distriktskontoret Distriktskontoret har lagt vekt på å bygge opp samarbeidsrelasjoner med lokale aktører og ser på dette som avgjørende for utviklingen og driften av kontoret. Samarbeid med lokale aktører er avgjørende for å styrke mulighetene for å få til praktisk selvhjelpsgruppearbeid lokalt. Lokale aktører representerer også utvidelse av distriktskontorets nettverk generelt. Sentrale samarbeidsaktører i 2011 har vært: Vårres brukerstyrte senter. Frivilligsentraler Lærings- og mestringssentre (LMS) i Helseforetakene Folkehelsekoordinatorer i kommunene Kommuner (ulike aktører i ulike kommer) NAV NAV Arbeidslivssenter (fylke) Rusbehandling Midt-Norge Frivillige organisasjoner Støttesenteret mot incest og seksuelle overgrep (SMISO) i Møre og Romsdal Arrangør av Verdensdagen i Kristiansund Resultater og læring fra distriktskontorets arbeid i 2011 Flere har fått kunnskap om selvhjelp Distriktskontorets arbeid har ført til at flere har fått kunnskap om selvorganisert selvhjelp. Flere har fått forståelse for at selvhjelp ikke er behandling, men handling. Arbeidet har også ført til at flere tar kunnskapen i bruk selv enten i selvhjelpsgrupper, på arbeidsplassen, som profesjonell hjelper osv. Spredning av kunnskap om selvhjelp kan også ha den effekt at profesjonelle hjelpere ikke starter selvhjelpsgrupper. På distriktskontorets arrangementer kommer det stadig nye folk som ikke har hørt om selvhjelp før, selv om vi tror vi skal møte noen som har gjort seg erfaringer. Og folk som har hørt om selvorganisert selvhjelp før oppdager nye sider av selvhjelpsarbeidet når de igjen hører om selvhjelp.

79 Selvhjelp Norge 75 Temaet selvorganisert selvhjelp utløser refleksjoner om eget liv og det er i seg selv positivt. Men å tro at kunnskap om selvhjelp utløser et behov for å begynne i selvhjelpsgruppe blir feil. Tvert i mot ble sagt av flere at de ikke har behov for selvhjelpsgruppe nå, men at det fint å vite om muligheten. Fylkeskonferanser Det er en viktig erfaring å arrangere årlige fylkeskonferanser fordi distriktskontoret får samlet erfaringer om selvhjelp som er gjort i fylket. Det er også en god erfaring å bruke lokale krefter som presentere sine selvhjelpserfaringer på konferansene. På den måten får folk anerkjennelse for det arbeidet som er gjort og det kan også ha en positiv innvirkning på andre deltakere å høre lokale erfaringer noe som kan inspirere til å starte opp selvhjelpsaktivitet der de bor. Gjennom gruppearbeid får folk en mulighet til å diskutere hva som kan gjøres lokalt, og møtene med folk i gruppearbeidet har noen steder vært begynnelsen til at det har oppstått et selvhjelpsmiljø som arbeider videre med å gjøre selvhjelp kjent. I utgangspunktet var fylkeskonferansene ment som erfaringsutvekslingsarenaer og steder Selvhjelp Norge kunne bruke for å systematisk hente inn nye erfaringer. Det ble ikke riktig slik, de færreste av deltakerne på fylkeskonferansene hadde erfaring med selvorganisert selvhjelpsarbeid, slik at det ble aller mest arenaer for spredning av kunnskap til nye mennesker. Dette er god læring for Selvhjelp Norge. Det at fylkeskonferansene aller mest ble kunnskapsformidling til nye mennesker styrker nytteverdien av å gi programtid til de lokale erfaringene som faktisk finnes, slik at disse blir synliggjort. Planleggingsgrupper I 2010 arrangerte Selvhjelp Norge/distriktskontorene informasjonsdager, fagseminarer og lignende, på eget initiativ, uten at det var jobbet noe særlig med lokal forankring på forhånd. Dette viste seg lite hensiktsmessig. Læring fra dette gjorde at kontorene fra 2011 begynte forankringsarbeidet i forkant av slike informasjonsdager og lignende gjennom å etablere plangrupper i forkant. Dvs. arbeidsgrupper bestående av lokale aktører, for eksempel fra kommunene, fra frivillige organisasjoner, frivilligsentraler og andre. Deltakerne i disse plangruppene var/er nødvendig for informasjon og markedsføring lokalt, og ikke minst er de viktige for at det faktisk skal skje noe i etterkant av et arrangement. Det er de lokale plangruppene som skal bære arbeidet videre i lokalsamfunnet. Forankring av selvhjelpsarbeidet lokalt er tidkrevende, men nødvendig for å få til aktivitet lokalt. Det gir langt bedre resultater når det legges ned arbeid i forkant. Åpne møter Det har vært arrangert en rekke åpne møter i Målsettingen med disse har vært å nå ut til befolkningen, en mulighet til å få kunnskap om selvhjelp, åpent for alle, på kveldstid. Det ble sett på som rasjonelt å arrangere åpne møter, når man først var på reise. Erfaringa fra 2011 har vist at det har vært dårlig oppmøte på møter arrangert om kvelden. Det virker som om terskelen er høy for å møte opp og det er mulig tida enda ikke er inne for å arrangere åpne møter. Trolig er det for tidlig i en prosess å kjøre åpne møter samtidig som man nærmest gir førstegangsinformasjon til et lokalmiljø gjennom informasjonsdager på dagtid. Åpne møter må trolig komme senere i prosessen, etter at det er arbeidet godt med informasjonsformidling i lokalsamfunnet og etter at det er etablert en lokal plangruppe som kan ta arbeidet videre.

80 Selvhjelp Norge 76 Trenden er stort sett lik for alle distriktskontorene, det kommer få på åpne møter, foreløpig. Formidling Distriktskontoret har gjennomført svært mange små og stor informasjons- og kunnskapsformidlingsoppdrag. Ut fra dette er det en sentral erfaring at Selvhjelp Norge må bruke samme språket for å formidle kunnskap om selvorganisert selvhjelp, helt uavhengig av hvem som er målgruppe på det enkelte arrangement. Folk er folk uansett. Uavhengig av hvordan Selvhjelp Norge formidler kunnskap om selvhjelp er det viktig sette seg inn i den virkeligheten deltakerne kommer i fra så godt det lar seg gjøre, enten det er snakk om en brukerorganisasjon eller om det er snakk om Arbeidsmiljøutvalget (AMU) på en stor bedrift. I egen iver etter å gjøre presentasjonene så fullstendige som mulig er det lett ikke sette av nok tid til dialog og refleksjon. Distriktskontorets erfaring er at formidlingen blir bedre når man får til en samtale/dialog og gjennom det formidler kunnskap ut fra det folk i rommet er opptatt av. Samarbeid med Selvhjelp Norges hovedkontor og andre distriktskontor I en situasjon der hver daglig leder er alene på distriktskontorene er det en styrke og helt nødvendig å være to på større arrangement. Det har vært en flott opplevelse å samarbeide med og dele erfaringer med andre distriktskontorer. Det er et ønske fra distriktskontoret (ene) at Selvhjelp Norge også til neste år greier å få til at det er to representanter på større oppdrag, som for eksempel fylkeskonferanser eller informasjonsdager med mange påmeldte. Dette skaper dynamikk og gjør det mer mulig å klare å fange opp de kunnskapsbehov deltakerne har. I tillegg skal det sies at det å være to også styrker de kollegiale forhold og skaper økt læring internt i Selvhjelp Norge Hva kan vi ta med oss videre? Hvordan skal det følges opp? Det er en balansegang å planlegge i passende mengder og å ha åpning for å delta på mer spontan aktivitet. Dette betyr i praksis at kontoret må være forberedt på å følge opp henvendelser som følge av kampanjen. Fylkeskonferansen er sentrale arrangement også neste år fordi de kan ivareta engasjement som ligger i lokalsamfunn samtidig som stadig nye folk får høre om selvorganisert selvhjelp. Erfaringa fra 2011 viser i alle fall at fylkeskonferansen har utløst ulik aktivitet i etterkant av konferansene. Det kan være en god idé å legge konferansen til nye steder og om mulig er det en fordel å arrangere sammen med lokale samarbeidspartnere. Som nevnt over bør formidling om selvorganisert selvhjelp være lik uavhengig hvem man snakker med, men at det er en fordel å vite noe om hvem man snakker til. (hva er et DPS, AMU osv). Erfaringene med at dialog og samtale fungerer bedre enn monolog fra talerstolen vil også bli brakt videre i Dette innebærer at det ikke nødvendigvis må brukes så mange lysbilder/foiler. En annen hovederfaring distriktskontoret ønsker å bruke i 2012 er at forankringsarbeid tar tid. Det betyr at det må lages en plan for hvordan distriktskontoret skal følge opp et engasjement for selvhjelp i et lokalsamfunn.

81 Selvhjelp Norge Distriktskontorets planer for 2012 Den nasjonale kampanjen fortsetter i 2012 både med en nasjonal oppfølger og en oppfølging fra distriktskontoret ved å annonsere i lokalaviser. Fylkeskonferanser Distriktskontoret planlegger tre fylkeskonferanser i Fylkeskonferanser i Møre og Romsdal medio mars i Kristiansund Fylkeskonferanse i Sør-Trøndelag medio mai Orkdal Fylkeskonferanse i Nord-Trøndelag medio juni Stjørdal Halvdagsseminar Distriktskontoret planlegger tre halvdagsseminarer i 2012, alle basert på samarbeid med lokale plangrupper: Sunndal etter at arbeidet i plangruppa er gjort. Kommuner som vil bli invitert er Sunndal, Surnadal, Nesset, Tingvoll og Oppdal. Tidspunkt: ca 20, februar i Sunndal Kulturhus. Aure, Smøla, Hemne, Frøya, Hitra. Tidspunkt: mai Namdalsområdet med kommune Snåsa, Grong, Namdal. Tidspunkt: ca. 1.juni. Forsøker å få til et samarbeid lokalt f. eks med Frivilligsentralen i Snåsa, Velferdsalliansen. Disse seminarene er lagt til områder der distriktskontoret hittil har gjort lite. Åpne møter Hvorvidt det skal arrangeres åpne møter i forbindelse med seminarer må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Dette vil avhenge av det lokale planarbeidet. Igangsetteropplæring Distriktskontoret har fått flere forespørsler fra Trondheim og bør derfor ha opplæring der våren Det er også viktig å ha større fokus på at folk kan sette i gang grupper uten igangsetteropplæring og vise til igangsetterheftet. Nettverkssamlinger for planleggingsgrupper/selvhjelpsmiljøer Distriktskontoret vil vurdere om det er hensiktsmessig å arrangere nettverkssamlinger for planleggingsgrupper som allerede er i gang for at disse skal kunne dele erfaringer. Begrunnelsen for dette er at fylkeskonferansene ikke gir nok rom til å dele erfaringer fordi stadig nye kommer for å høre om selvhjelp Møte med Frivilligsentralen i Trondheim Gjennom kampanjen fikk distriktskontoret kontakt med ei dame som har tilknytning til en Frivilligsentral i Trondheim. Distriktskontoret vurderer om det skal inviteres til en samling for Frivilligsentralene i byen, eventuelt sammen med alle frivilligsentralene i fylket. Dette vil være sentralt i arbeidet med å få etablert en møteplass, et LINK i Trondheim.

82 Selvhjelp Norge Nordland, Troms og Finnmark Daglig leder av distriktskontoret for Nordland, Troms og Finnmark ble tilsatt sent i 2010 og startet opp sitt virke Daglig leder i LINK Lyngen 14, senter for selvhjelp og mestring hadde da fungert i stillingen over en tid, slik at grunnen for det nye distriktskontoret var lagt Etablering i Tromsø Distriktskontoret for Nordland, Troms og Finnmark ble formelt åpnet i Lyngen i Men erfaring viste at en lokalisering av kontoret her ikke var hensiktsmessig. Det ble vurdert som både riktigere og enklere for distriktskontoret å være lokalisert i Tromsø. Stillingen ble derfor lyst ut og arbeidet med å reetablere kontoret startet opp. Distriktskontoret er lokalisert i St. Elisabeth Helsehus i Tromsø. Her holder mange helserelaterte virksomheter til, både frivillige organisasjoner og ordinære helsetjenester. Dette betyr at det er et miljø rundt kontoret, noe som er viktig både for den ansatte og for utviklingen av selvhjelpsarbeidet. Distriktskontoret har tilgang på møterom ved behov. Kontoret sendte relativt tidlig etter reetableringen ut en introduksjonsmail. Denne har ført til at flere har tatt kontakt og det har derfor dannet utgangspunkt for flere av de konkrete arrangementene til distriktskontoret. En oppfølgingsmail vil bli sendt ut våren Kontorets særegne utfordringer Det er ingen tvil om at et kontor der avstandene er så store er nødt til å finne sin egen arbeidsmåte. I tillegg til nødvendigheten av å ha lokale aktører å samarbeide med og kunne henvise til vil det være behov for å gjøre ting på andre måter i Finnmark enn i for eksempel Vestfold. Med så lange reiser er nøye planlegging nødvendig. Det er også viktig å vurdere oppdeling av fylkene i flere deler, ved for eksempel gjennomføring av fylkeskonferanser. Dette for at avstanden skal bli kortere for deltakerne vi ønsker skal kunne delta Erfaringsoverføring Ny daglig leder kom til et distriktskontor som hadde fungert en stund, hvor det var lagt ned mye arbeid i nettverksbygging og arbeid med informasjon og kunnskapsformidling. Å overføre erfaring og kunnskap til nyansett daglig leder var derfor sentralt, Dette ble gjort gjennom møter og ved felles deltakelse på ulike arrangementer april 2011 var daglig leder av distriktskontoret for Nordland, Troms og Finnmark på studiebesøk ved distriktskontoret for Møre og Romsdal, Nord- og Sør-Trøndelag, i Kristiansund. Som en del av dette deltok daglig leder for kontoret i Tromsø på to seminarer arrangert av NAV, med tittel Sees i morgen. Denne type praktisk erfaringsoverføring er et godt verktøy i Selvhjelp Norges arbeid. 14 LINK Lyngen, senter for selvhjelp og mestring ( er en møteplass for selvhjelpsarbeid i Lyngen kommune. LINK Lyngen er etablert som en stiftelse med målsetting om å spre kunnskap om selvhjelp i samarbeid med Selvhjelp Norge og bidra til etablering av selvhjelpsgrupper lokalt.

83 Selvhjelp Norge mai 2011 arrangerte distriktskontoret for Møre og Romsdal, Nord- og Sør- Trøndelag fylkeskonferanse for Sør-Trøndelag i Trondheim. Da gjennomføring av fylkeskonferanser er et uttalt mål i Selvhjelp Norge ga deltakelse på denne gode ideer for hvordan distriktskontoret i Tromsø kan gjennomføre slike fylkeskonferanser også i landets tre nordligste fylker. Det har vært viktig for daglig leder av kontoret å delta på interne samlinger i Selvhjelp Norge og konferanser som arrangeres av Selvhjelp Norge Aktiviteter gjennomført ved distriktskontoret Under følger en kronologisk oversikt over aktiviteter gjennomført av distriktskontoret. Igangsetteropplæring i Nord Salten 1.-2.mars 2011 Over lang tid hadde LINK Lyngen bygget opp samarbeid med ulike kommuner og aktører i Nord Salten. Dette resulterte i et to dagers opplegg på Hamarøy. Samarbeidspartnere i gjennomføringen var de tre kommunene Tysfjord, Hamarøy og Steigen. I tillegg var Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern (SANKS) en sentral part i dette samarbeidet. Det praktiske arbeidet med seminaret ble ivaretatt av RKK Ofoten 15. Igangsetteropplæringen samlet om lag 30 personer fra kommuner og frivillige organisasjoner. Det grundige forankringsarbeidet som ble gjort her førte høsten 2011 til konkret igangsetting av grupper. Distriktskontoret må følge opp både kommunene og de andre sentrale aktørene i Nord Salten i Verdensdagen for psykisk helse, dialogkonferanse, Tromsø 14.april 2011 Å være synlig i forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse er viktig for å bygge nettverk og gjøre kunnskap om selvhjelp kjent i flere lokalsamfunn. Selvorganisert selvhjelp er et viktig bidrag i alt arbeid med psykisk helse. Det er derfor nødvendig å gjøre kunnskap og materiell tilgjengelig for lokale arrangører i forbindelse med Verdensdagen. Deltakelse på dialogkonferanser som dette er også med på å bygge ut distriktskontorets nettverk. Informasjonsmøter i Tana, Vadsø og Vardø mai 2011 Det ble gjennomført informasjonsmøter i Tana, Vadsø og Vardø i mai 2011, dette var planlagt oppfulgt med en igangsetteropplæring i Vadsø. Det arbeides videre med dette. Igangsetteropplæring i Tromsø påbegynt Distriktskontoret har prøvd ut en annerledes måte å drive igangsetteropplæring på enn det som tidligere er gjort. Kontoret har samlet 3-4 engasjerte personer lokalt i Tromsø over flere ganger á 2-3 timer. Dette har fungert godt. Hvorvidt 15 Regionalt kompetanseutviklingskontor for Tjeldsund, Evenes, Narvik, Ballangen, Tysfjord og Hamarøy