ÅRSRAPPORT 2014 SELVHJELP NORGE NASJONALT KOMPETANSESENTER FOR SELVORGANISERT SELVHJELP

Transkript

1 SELVHJELP NORGE NASJONALT KOMPETANSESENTER FOR SELVORGANISERT SELVHJELP ÅRSRAPPORT 2014 Selvhjelp Norge Kirkeveien 61, 0364 Oslo selvhjelp.no

2 Forord Nye og komplekse problemer i samfunnet må møtes med nytenkning og kan ikke alene løses av det offentlige. Selvhjelpsgrupper og selvhjelpsforståelse er en tilvekst i arbeidet for å utvikle velferdssamfunnet og bidra til å løfte det helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende arbeidet. En videre satsing på selvorganisert selvhjelp vil styrke folkehelsearbeidet og en bærekraftig velferdsstat. Selvhjelp Norge har i 2014 fullført samarbeidet med Helsedirektoratet om revidering av Nasjonal plan for selvhjelp. Erfaringsbasert kunnskap fra perioden har vært sentral i revideringsprosessen. Planen gir Selvhjelp Norge muligheter til å videreutvikle vår hovedstrategi om at "alle mennesker i Norge skal vite hva selvorganisert selvhjelp er". I 2014 ble Selvhjelp Norges distriktskontorer evaluert av Rambøll Management AS på oppdrag fra Helsedirektoratet. Evalueringen sier blant annet: "Funnene tyder på at distriktskontorene har bidratt til økt informasjonsformidling lokalt." Evalueringen beskriver også Selvhjelp Norge som en lærende organisasjon og påpeker enkelte forbedringspunkter som senteret har tatt tak i. Videre påpeker evalueringen at den desentraliserte strukturen har vært vellykket, men den viser også utfordringer som en slik organisering fører med seg med tanke på samordning av menneskelige og økonomiske ressurser. Arbeidet med å få inn undervisning om selvorganisert selvhjelp i høgskolesektoren har hatt høy prioritet. Det er viktig at studenter får denne kunnskapen som de kan anvende i sine framtidige yrker, samtidig som studentene selv kan ta i bruk selvhjelp for sin egen del. Antallet kontaktpunkter for selvhjelpsarbeid har økt i Økningen skyldes distriktskontorenes aktive arbeid ved å informere om selvorganisert selvhjelp lokalt samt støtte opp om ulike aktørers arbeid med etablering av kontaktpunkter. Lokale kontaktpunkter skal ikke være en del av Selvhjelp Norges organisasjon, men et lokalt virkemiddel for å få satt arbeidet med selvorganisert selvhjelp i system i eget lokalsamfunn. Som kompetansesenter har Selvhjelp Norge et særlig ansvar for å samle inn og systematisere erfaringsbasert kunnskap om selvorganisert selvhjelp. I 2014 er det arbeidet med fire store prosjekter - etablering av kontaktpunkt, selvhjelpsgrupper som arbeidsform, høgskoleundervisning, samt oversikt over forskning - som hver vil legge frem sine rapporter i Arbeidet med å spre informasjon og kunnskap om selvorganisert selvhjelp er folkeopplysningsarbeid. Denne kunnskapen er formidlet på ulike måter gjennom forskjellige arrangementer, nyhetsbrev og en nasjonal kampanje. Selvorganisert selvhjelp har gjennom 2014 fått en styrket posisjon i folkehelsearbeidet og det skaper nye muligheter. Kompetansesenteret arbeider derfor med å finne andre kanaler for kunnskapsspredning for å nå ut til enda flere mennesker. Årsrapporten tar utgangspunkt i rapportering av generelle føringer i Nasjonal plan for selvhjelp, statsbudsjett og oppdragsbrev for Årsrapporten følges av en egen, detaljert oppsummering av distriktskontorenes arbeid i året Oslo, mars 2015 Kari Strøm leder Selvhjelp Norge, Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp

3 Innhold 1. FORMÅL OG OPPDRAG Revidering av Nasjonal plan for selvhjelp RAPPORTERING PÅ MÅLOPPNÅELSE Måloppnåelse ift. oppdragsbrev Informasjon om revidert Nasjonal plan for selvhjelp Undervisning ved høgskole og universitet Oversikt over lokale kontaktpunkter Måloppnåelse ift. Selvhjelp Norges løpende oppgaver STRATEGI FOLKEHELSEARBEID OG SELVORGANISERT SELVHJELP ARBEIDET I ÅRET Selvhjelp Norge - Organisasjon og drift IKT-arbeid i Selvhjelp Norge Informasjonsarbeid selvhjelp.no Nyhetsbrev Sosiale medier Materiellproduksjon og distribusjon Ny brosjyre for kompetansesenteret Informasjonskampanje Foredrag, innlegg og stands Fylkeskonferanser Igangsetteropplæringer og/eller fagseminarer om selvhjelp Samhandling og nettverksarbeid Arbeid på rusfeltet i Utviklingsarbeid Kunnskapsforvaltning Lokale kontaktpunkter og LINK-sentre Modeller for igangsetting av selvhjelpsgrupper og igangsetteropplæring Nettverksarbeid Høgskoleundervisning og samarbeid med undervisningssektoren FORSKNING PÅ SELVORGANISERT SELVHJELP ARBEIDSOMRÅDER OG PRIORITERINGER FOR ÅRET VEDLEGG Vedlegg: Statsbudsjettet for Vedlegg: Oppdragsbrev Vedlegg: Helsedirektoratets brev til universiteter og høgskoler

4 1. Formål og oppdrag Kompetansesenteret Selvhjelp Norge har vært i drift siden 2006, og ble etablert som et sentralt grep for å realisere visjon og målsettinger i Nasjonal plan for selvhjelp som kom første gang i Kompetansesenterets hovedoppgave er å spre informasjon og kunnskap om selvorganisert selvhjelp, slik at kunnskapen kan tas u bruk av mennesker, når de trenger den. Som kompetansesenter har Selvhjelp Norge først og fremst kunnskap om selvorganisert selvhjelp. Dette er erfaringsbasert kunnskap om arbeidet med og i selvhjelpsgrupper, kunnskap om lokalt selvhjelpsarbeid, erfaringer om informasjon og kunnskapsspredning, opplæring, nettverksbygging og arbeid med forankring av selvhjelp og selvhjelpsgrupper i lokalsamfunn. Erfaringsbasert kunnskap samles kontinuerlig inn og er sentralt når Selvhjelp Norge formidler informasjon og kunnskap i ulike sammenhenger. Kompetansesenteret er også leverandør av kunnskap om selvorganisert selvhjelp til Helsedirektoratet og leverer innspill til høringer og planverk i folkehelsearbeidet og andre relevante fagområder. Selvhjelp Norge har i 2014 levert følgende innspill til departement og direktorat: Høringssvar samfunnsoppdrag kompetansesentre utenfor regionale helseforetak. Forslag til regjeringens arbeid med ny nasjonal helse- og sykehusplan Innspill til arbeidet med «Pasientorientert helsetjeneste» Innspill til regjeringens arbeid med ny folkehelsemelding Høringssvar om «Fremtidens primærhelsetjeneste» Høringsuttalelse «Nettbasert veileder for habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Kompetansesenteret har fått invitasjon og takket ja til å sitte i ressursgruppe for arbeidet med ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten. I 2014 ga Helsedirektoratet ut «Sammen om mestring - veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne» (Hdir IS-2076), der selvorganisert selvhjelp er satt på dagsorden inn i det lokale arbeidet med rus og psykisk helse. Det er en viktig del av kompetansesenterets arbeid å synliggjøre hvorfor selvorganisert selvhjelp er et bidrag i helsearbeidet og hvordan både Selvhjelp Norge og lokale aktører kan realisere intensjoner om mestring, egenkraftmobilisering og deltakelse. 1.1 Revidering av Nasjonal plan for selvhjelp Arbeidet med revidering av Nasjonal plan for selvhjelp pågikk gjennom hele 2013, i tett dialog mellom Helsedirektoratet og Selvhjelp Norge. Kompetansesenteret Selvhjelp Norge har gjennom hele revideringsprosessen levert erfaringsbasert kunnskap til Helsedirektoratet. Helsedirektoratet har hatt det endelige ansvaret for utforming av planen, som ble lansert i mars Planen har en virkeperiode på fem år ( ). De erfaringene Selvhjelp Norge har gjort de siste 10 årene har dannet utgangspunktet for revideringen. Det er en kontinuerlig dialog mellom kompetansesenteret og direktoratet. De erfaringer som gjøres med selvorganisert selvhjelpsarbeid er basis også for utviklingsarbeidet fremover. Den nasjonale planen er førende for alt arbeid i kompetansesenteret Selvhjelp Norge, i tillegg til de årlige oppdragsbrev/tildelingsbrev fra Helsedirektoratet. 3

5 Gjennom forordet i planen trekker helsedirektør Bjørn Guldvog opp de store linjene for selvhjelpsarbeidet i Norge nå og i årene som kommer og plasserer selvhjelp i helselandskapet: «God helse og et godt liv handler om mer enn fravær av sykdom. Det handler om å mestre og håndtere hverdagen, også når sykdom og livsproblemer rammer oss. Selvhjelp tar utgangspunkt i mennesker som på egen hånd ønsker å gjøre noe med et problem de sliter med. Visjonen for den nasjonale satsningen på selvhjelp er at alle i Norge skal vite hva selvorganisert selvhjelp er, og hvordan de kan ta dette verktøyet i bruk når livsproblemer oppstår.» Helsedirektøren fokuserer også på selvhjelp som nytenkning og en nødvendig tilvekst: «Nye og komplekse problemer må møtes med nytenkning. Selvhjelpsgrupper og selvhjelpsforståelse er en tilvekst i arbeidet for å utvikle velferdssamfunnet og bidra til å løfte det helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende arbeidet.» Til slutt i forordet presiseres det at det offentliges oppgave er å legge til rette for informasjons- og kunnskapsformidling som kan bidra til at selvhjelpsarbeidet kan vokse og utvikle seg lokalt. Helsedirektoratet påtar seg arbeidet med forankring i planverk og veiledere, noe som er viktig for å løfte arbeidet med selvorganisert selvhjelp i tiden som kommer. Planen har fire hovedmål: 1. Sikre en videre utvikling av informasjonsformidling Selvhjelp Norge 2. Selvorganisert selvhjelp skal være en del av det helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende arbeidet både nasjonalt og lokalt 3. Sikre kunnskap om selvorganisert selvhjelp i universitets-o g høgskoleutdanningene. 4. Fremme forskning på selvorganisert selvhjelp. 4

6 2 Rapportering på måloppnåelse 2014 Statsbudsjettet for 2014 legger føringer for Selvhjelp Norges arbeid, sammen med årlige oppdragsbrev fra Helsedirektoratet. Enkelt sagt er føringene fra statsbudsjettet for 2014 å spre kunnskap om selvorganisert selvhjelp slik at verktøyet kan brukes av alle som har behov for å styrke sin psykiske helse. Det er også en føring at Selvhjelp Norge skal drive et aktivt informasjonsarbeid overfor mennesker med rusproblemer og deres pårørende. Gjennom oppdragsbrevet «spisser» Helsedirektoratet forventningene kompetansesenteret. Parallelt skal Selvhjelp Norge arbeide med alle de oppgaver senteret er gitt gjennom Nasjonal plan for selvhjelp : Selvhjelp Norges hovedkontor har følgende oppgaver: Formidle informasjon og kunnskap om selvorganisert selvhjelp. Være koordinator og møteplass for nettverksarbeid, bl.a. gjennom å arrangere nasjonale konferanser. Styrke det nasjonale arbeidet gjennom kompetansehevende tiltak. Innhente, systematisere, utvikle og videreformidle kunnskap både erfaringsbasert og forskningsbasert. Spre kunnskap, slik at selvorganiserte selvhjelpsgrupper kan komme i gang. Og våre distriktskontorer har disse oppgavene: Være et informasjonspunkt for selvhjelp i sitt dekningsområde. Styrke det lokale arbeidet gjennom kompetansehevende tiltak. Være en pådriver for utvikling av selvhjelpsarbeidet i samarbeid med lokale aktører, og gjennom dette bygge nettverk. Være en faglig ressurs i sitt dekningsområde, blant annet ved å holde foredrag, informasjonsmøter og fagdager og arrangere regionale konferanser. Støtte opp om lokal igangsetting av selvorganiserte selvhjelpsgrupper og etablere nettverk for lokale aktører som er engasjert i dette arbeidet. Samarbeide med lokale kontaktpunkter og sentre for selvhjelp og mestring etter hvert som disse etableres. Spre kunnskap, slik at selvorganiserte selvhjelpsgrupper kan komme i gang. Årsrapporten for Selvhjelp Norges virksomhet i 2014 gir et samlet bilde av hva som faktisk er gjort på de ulike områdene. Vi vil her kort redegjøre for måloppnåelse både på særskilte oppdrag for 2014 og de løpende oppgaver kompetansesenteret Selvhjelp Norge har. 2.1 Måloppnåelse ift. oppdragsbrev Helsedirektoratets oppdragsbrev for 2014 vektlegger fire oppgaver: Informasjon om revidert Nasjonal plan for selvhjelp Legge til rette for evaluering av Selvhjelp Norges distriktskontorer. Undervisning ved høgskoler og universitet. Oversikt over lokale kontaktpunkter Informasjon om revidert Nasjonal plan for selvhjelp Selvhjelp Norge gar lagt ut informasjon om revidert Nasjonal plan for selvhjelp på våre nettsider og gjort den tilgjengelig for bestilling der. I all ekstern virksomhet i løpet av året har informasjon om planen vært et naturlig element. Også i Selvhjelp Norges svar på høringer og liknende har vi tatt utgangspunkt i og presentert planen. Legge til rette for evaluering av Selvhjelp Norges distriktskontorer Selvhjelp Norge har lagt til rette for den evaluering Helsedirektoratet satte ut til Rambøll Management AS, gjennom å stille alle aktuelle/relevante dokumenter til disposisjon og ved å sette av nødvendig tid til de intervjuer evaluator ønsket å gjennomføre. I tillegg har vi gitt evaluator tilgang til nødvendig kontaktinformasjon til de eksterne aktører de ønsket kontakt 5

7 med. I tillegg la Rambøll Management AS fram den foreløpige evalueringsrapporten på Selvhjelp Norges internsamling , slik at ytterligere avklaringer kunne gjøres før de ferdigstilte rapporten Undervisning ved høgskole og universitet Flere ulike undervisningsmoduler ble ferdigstilt i Det er moduler for 1, 3 og 6 timer. Innholdet er kunnskap om selvhjelpsforståelse og selvorganiserte selvhjelpsgrupper. Modulene inneholder lysbilder og grundige støttetekster for dem som skal gjennomføre undervisningen, enten dette er ansatte i Selvhjelp Norge eller ansatte ved høgskolene. Alle ansatte i Selvhjelp Norge har i 2014 fått opplæring i bruk av undervisningsmodulene på internsamling I tillegg har alle ansatte fått individuell oppfølging for å på best mulig måte sette seg i stand til å benytte materiellet. Se også eget kapittel 0 om arbeidet med høgskoleundervisning Oversikt over lokale kontaktpunkter Oversikt over kontaktpunkter er til enhver tid tilgjengelig på Alle våre distriktskontorer bruker mye ressurser på å følge opp lokale kontaktpunkter og støtte opp under deres arbeid. Dette er et tidkrevende arbeid. I 2014 hadde Selvhjelp Norges nasjonale informasjonskampanje fokus på å lede mennesker til lokale kontaktpunkter. I den forbindelse ble kontaktpunktene kontaktet på forhånd. Arbeidet med å innhente erfaringer fra lokale kontaktpunkter, som en del av vårt kunnskapsforvaltningsarbeid, har hatt fokus i kontaktpunkter er intervjuet. En oppsummerende rapport vil foreligge i mars Måloppnåelse ift. Selvhjelp Norges løpende oppgaver Overordnet handler Selvhjelp Norges oppgaver om informasjons- og kunnskapsformidling. I tillegg har kompetansesenteret viktige oppgaver knyttet til innsamling og systematisering av erfaringer. Selvhjelp Norges desentrale struktur bidrar til at kunnskap er tilgjengelig over hele landet. Årsrapporten for 2014 har fokus på følgende områder: informasjonsarbeid generelt distriktskontorenes arbeid undervisning ved høgskoler kunnskapsforvaltning Arbeid med informasjons- og kunnskapsformidling om selvorganisert selvhjelp er et arbeid som krever kontinuitet over tid har vist, både gjennom kontorenes praktiske arbeid og ekstern evaluering, at utbygging av en desentral struktur var en riktig vei å gå for å styrke det generelle informasjons- og kunnskapsformidlingsarbeidet. De nettverk og samarbeidsallianser distriktskontorene utvikler, skaper vekst i informasjons- og kunnskapsformidlingsarbeidet. Det har blitt gitt undervisning ved høgskoler i 2014, dog ikke i den størrelsesorden vi hadde ønsket. Brevet fra Helsedirektoratet (se vedlegg) vil være viktig når distriktskontorene i 2015 intensiverer arbeidet med å få til samarbeid med høgskolene. De utarbeidede undervisningsmodulene vil være gjenstand for en intern evaluering (og eventuell justering) høsten Selvhjelp Norge har i 2014 satset tungt på arbeidet med kunnskapsforvaltning. En stram organisering av dette i avgrensede delprosjekter har gitt resultater. Kunnskapen fra de fire delprosjektene vil bli tatt aktivt i bruk i 2015 i vårt eksterne formidlingsarbeid. 6

8 3 Strategi 2014 Hovedstrategien i 2014 har vært satsning på: høgskoleundervisning kunnskapsforvaltningsarbeid informasjonsarbeid nasjonalt og lokalt Alt arbeid er rettet inn mot visjonen for den nasjonale satsningen på selvorganisert selvhjelp. Første kvartal 2014 ble det brukt ressurser, sammen med Helsedirektoratet, på å ferdigstille Nasjonal plan for selvhjelp En plan som i seg selv er et strategisk grep for at flere mennesker i Norge skal få kunnskap om selvorganisert selvhjelp. Selvorganisert selvhjelp representerer en holdning og en helseforståelse som er et viktig bidrag i norsk folkehelsearbeid, noe som også gjenspeiles i Nasjonal plan. Å spre kunnskap om selvhjelpsforståelse i tillegg til kunnskap om selvorganiserte selvhjelpsgrupper er en gjennomgripende oppgave for Selvhjelp Norge. Selvhjelpsforståelse og selvorganiserte selvhjelpsgrupper er en brikke i det nasjonale helsearbeidet. Visjonen om et folkeopplysningsarbeid der "alle skal vite" må naturlig nok deles opp i mindre målsettinger. Disse målsettingene er definert gjennom Nasjonal plan for selvhjelp, statsbudsjett og årlige oppdragsbrev (se vedlegg). Kapittel 5 beskriver Selvhjelp Norges arbeid i Selv om målgruppen er alle mennesker i Norge, må de deles i mindre grupper i det operative arbeidet: politikere og forvaltning, helsepersonell, frivilligsentraler, frisklivssentraler og kommuner, frivillige organisasjoner, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner etc. Men kunnskapen som formidles er alltid den samme. Selvhjelp Norge skal bidra med kunnskap på mange nivåer i samfunnet. Strategien for å nå alle mennesker er å informere og samarbeide i relevante fora og kanaler. Selvhjelp Norges desentrale struktur øker mulighetene for å nå ut med informasjon og kunnskap landet rundt. Selvhjelp Norges hovedstrategi for at "alle mennesker i Norge skal få vite hva selvorganisert selvhjelp er", er informasjons- og kunnskapsformidling. Formidling foregår muntlig i små og store fora, skriftlig i brosjyrer og hefter, på nett, i artikler, i opplæringssituasjoner, informasjonskampanjer og nettverksarbeid med samarbeidspartnere. Det arbeidet kompetansesenteret har gjort i 2014 ift. å samle inn erfaringer om arbeidet til lokale kontaktpunkter, om selvhjelpsgrupper som arbeidsform og den oversikt over forskning som er laget, vil styrke mulighetene for å nå enda bedre ut med informasjon og kunnskap enn tidligere. Igangsetting av selvhjelpsgrupper må gjøres der folk bor, og Selvhjelp Norge skal samarbeide og styrke aktivitet som bidrar til at mennesker får muligheten til å gå i en selvhjelpsgruppe. I dette bidraget inngår også kompetanseoverføring til mennesker og miljøer som kan være informasjonsagenter for selvhjelpsarbeidet. 7

9 4 Folkehelsearbeid og selvorganisert selvhjelp Selvorganisert selvhjelp er en del av et bredt anlagt folkehelsearbeid og har vært trukket fram av ulike regjeringer i deres Stortingsmeldinger om folkehelse. Kompetansesenteret har derfor levert innspill til sittende regjerings arbeid med en folkehelsemelding som er varslet våren Nasjonal plan for selvhjelp befester selvhjelpens plass i folkehelsearbeidet. Helsedirektør Bjørn Guldvog skriver i sitt forord: «Nye og komplekse problemer må møtes med nytenkning. Selvhjelpsgrupper og selvhjelpsforståelse er en tilvekst i arbeidet for å utvikle velferdssamfunnet og bidra til å løfte det helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende arbeidet.» Helsedirektoratet påpeker i planen det ansvaret direktoratet har for at selvorganisert selvhjelp skal settes på dagsorden i relevante faglige veiledere og andre styrende dokumenter. Dette vil være av stor betydning for Selvhjelp Norges mulighet til å nå ut med informasjon og kunnskap til hele befolkningen. Alt informasjons- og kunnskapsformidlingsarbeid som skjer fra Selvhjelp Norge har et folkehelseperspektiv. Formidlingen retter seg ikke mot spesifikke målgrupper, men er befolkningsrettet og allment innrettet. Nasjonal plan for selvhjelp ( ), kap. 4.2, Fra selvhjelp som et eget felt til selvhjelp som en komponent i folkehelsearbeidet innledes slik: «Erfaring har vist at selvorganisert selvhjelp har sin naturlige plass, både som forståelse og arbeidsform, på en rekke helse- og samfunnsområder. Uavhengig av hvor selvorganisert selvhjelpsarbeid finner sted, handler det om helse, mestring og livskvalitet. Det er derfor ikke naturlig å snakke om et eget selvhjelpsfelt, men om integrering av selvorganisert selvhjelp, som forståelse og som arbeidsmåte, på mange ulike områder.» Kompetansesenteret Selvhjelp Norge svarer på dette med å fortsette det bredt anlagte arbeidet med informasjon og kunnskapsformidling. 8

10 5 Arbeidet i året 2014 Folkeopplysning er en overordnet oppgave for Selvhjelp Norge. Også I 2014 var ett av målene at befolkningen skulle få informasjon om hvordan grupper kan komme i gang og hvem man kan kontakte for at så skal kunne skje. En nasjonal informasjonskampanje ble gjennomført for å spre kunnskap, se kapittel Vi innleder kapittel 5 om arbeidet i 2014, med en oversikt over virksomheten i tall. Mennesker som har fått kunnskap direkte Antall mennesker som direkte har fått informasjon/kunnskap fra Selvhjelp Norge er i (7350 i 2013). Dette er en svak økning, økningen ligger i aktiviteten ved distriktskontorene. I tillegg har Selvhjelp Norge deltatt på en lang rekke nasjonale og lokale konferanser med stand der vi har vært i dialog med mange og delt ut materiell. Igangsetteropplæringer, fagdager, seminarer ol. Det er gjennomført 15 igangsetteropplæringer, med til sammen ca. 130 deltakere. Dette er samme antall deltakere som i 2013, men fordelt på noe færre kurs. Kompetansesenteret Selvhjelp Norge er fremdeles inne i en vurderingsperiode ift. igangsetterrollen. Videre utforming og organisering av igangsetteropplæringer fremover avhenger av disse vurderingene. Det arbeidet som er gjort med å samle inn erfaringer i 2014 vil være viktig for å finne frem til den fremtidige formen på dette arbeidsområdet. Selvhjelp Norge har gjennomført og/eller bidratt med kunnskap om selvorganisert selvhjelp på ca. 100 arrangementer. I tillegg kommer små og store planleggingsmøter med ulike samarbeidsaktører lokalt og sentralt. Antall konferanser Selvhjelp Norge har ikke arrangert noen nasjonal konferanse i Kun kontoret for Buskerud, Vestfold og Telemark har arrangert fylkeskonferanse (regional konferanse). Denne samlet om lag 50 deltakere. Midler som kunne vært avsatt til konferanser er omprioritert til bruk på informasjonskampanje. Selvhjelp Norges nettsider hadde sidevisninger i 2014 (mot i 2013). Årsaken til nedgangen kan være å finne i at informasjonskampanjen som ble kjørt i 2014, hadde noe mindre umiddelbar virkning på bruken av nettsidene. Kampanjens mål i 2014 var å lede folk til å ta kontakt med lokale kontaktpunkter. Se nærmere analyse av kampanjen i kap Utsendte hefter Det ble sendt ut brosjyrer fra hovedkontoret i 2014 som resultat av bestilling via nettsidene. Det er en reduksjon på 18 % fra året før. I tillegg kommer alt materiell som er spredd fra Selvhjelp Norges distriktskontorer. Etter at distriktskontorene ble fullt operative, har materiellspredningen fått et annet tyngdepunkt enn det hadde tidligere, mer spres fra distriktskontorene og mindre fra hovedkontoret. Kontaktpunkter Antall registrerte kontaktpunkter ved utgangen av 2014 er 107 (mot 90 i 2013). Økningen skyldes distriktskontorenes aktive arbeid opp mot lokalsamfunnene for å informere om selvorganisert selvhjelp og støtte opp om ulike aktørers arbeid med etablering av kontaktpunkter. 9

11 5.1 Selvhjelp Norge - Organisasjon og drift Selvhjelp Norge er organisert med et hovedkontor i Oslo og syv distriktskontorer. Selvhjelp Norge har ved årets utgang 13 ansatte. Hovedkontoret tar seg av strategiske spørsmål og oppgaver på nasjonalt nivå. Hovedkontoret er et nav i det faglige utviklingsarbeidet som skjer i samarbeid mellom hovedkontor og distriktskontorene. Å vedlikeholde denne desentrale strukturen krever fokus både på personal- og fagutvikling, da medarbeiderne ute arbeider alene til daglig. Distriktskontoret for Hedmark og Oppland og distriktskontoret for Møre og Romsdal, Nord- og Sør- Trøndelag har fått nye daglige ledere høsten Fire distriktskontorer har flyttet: Distriktskontoret for Rogaland, Aust- og Vest-Agder har flyttet fra Stavanger til nye lokaler i Sandnes. Distriktskontoret for Hedmark og Oppland har fått nye lokaler i Lillehammer. Distriktskontoret for Nordland, Troms og Finnmark har flyttet fra Tromsø til Alta og distriktskontoret for Møre og Romsdal, Nord- og Sør-Trøndelag fra flyttet fra Kristiansund til Trondheim. Flyttevirksomheten har selvsagt i noen grad påvirket aktiviteten ved kontorene. Ved utgangen av 2014 ser Selvhjelp Norge at flyttingene vil styrke disse distriktskontorenes arbeid i tiden som kommer. Dette grunnet de faktiske fasilitetene og mulighetene plasseringen gir for nettverksarbeid. Aktiviteten knyttet til informasjons- og kunnskapsformidling har økt betraktelig siden distriktskontorene begynte sitt arbeid. Den desentrale strukturen gir gode muligheter for å nå bredere ut. Se også kapitlet om evaluering av Selvhjelp Norges distriktskontorer. Den nasjonale satsningen på selvorganisert selvhjelp er et utviklingsarbeid og samspill i en desentral struktur øker kompetansesenterets erfaringstilfang. Å drifte en desentral struktur for informasjons- og kunnskapsformidling krever kontinuerlig utvikling og samkjøring av virksomheten. For å støtte samhandling og kompetansedeling er det lagt opp noen felles aktiviteter og rutiner: IT-løsninger som muliggjør samhandling. Faste status- og rapporteringsmøter (telefonkonferanse, hver 14. dag). Organisasjonsutvikling ved hjelp av felles samlinger. Prosjektgjennomføring på tvers av organisasjonen. Felles samlinger for alle ansatte i kompetansesenteret 3-4 ganger pr år. Det ble i 2012 og 2013 gjennomført et lederutviklingsprogram for daglig ledere av Selvhjelp Norges distriktskontorer. Selv om det har vært utskiftninger blant disse, ser vi at programmet har hatt langtidseffekter. Kompetansesenteret Selvhjelp Norge må kontinuerlig arbeide med vedlikehold av den desentrale strukturen. Felles forståelse av rolle, oppgaver og innhold i selvhjelpsarbeidet er nødvendig for at samspillet mellom hovedkontor og distriktskontorer i den desentrale strukturen skal fungere etter hensikten. 10

12 Evalueringen av Selvhjelp Norges distriktskontorer i 2014 peker på viktigheten av gode rutiner for opplæring av nyansatte og gode systemer for oversikt over kontakter og nettverk i fylkene. På bakgrunn av dette er det igangsatt et internt prosjekt med navnet «Gode effektive opplæringsrutiner hos kompetansesenteret Selvhjelp Norge». Prosjektet skal i parallelle løp gjennomføre opplæring og lage ruiner for dette. 5.2 IKT-arbeid i Selvhjelp Norge Selvhjelp Norge har de siste årene gjennomgått en endring fra en sentralt lokalisert organisasjon til en desentralisert organisasjon med ni ulike kontorplasseringer i Norge og 16 ansatte. Det har vært nødvendig å endre etablerte arbeidsmåter og støttesystemer for at vi skal kunne utnytte potensialet i organisasjonen. Vi har i noen grad brukt skybaserte løsninger fram til nå, f.eks. kalender og tidsstyringssystemer, men i 2014 startet vi en fullstendig (etter en grundig utredning av tilgjengelige muligheter) omlegging til skybaserte arbeidsløsninger som er tilgjengelige uavhengig av arbeidsverktøy og plassering. Løsningen gjennomføres i Microsofts Office 365/Sharepoint-plattform. Samtidig har vi startet arbeidet med å gjøre våre arbeidsdokumenter og vår kunnskapserfaring mer tilgjengelig for systematisering og bruk. I praksis innebærer det å hente informasjon ut fra dokumenter og gjøre den mer visuelt oversiktlig, mer søkbare og lettere å kategorisere og sortere. Dette arbeidet vil fortsette i Vi har gjennom Microsofts Non Profit-program fått Office 365-lisenser som vil medføre besparelser i både våre lisenskostnader, utgifter til drift, support, VPN-løsning og teknisk støtte. Mulighetene til prosjektorganisering, samarbeid, kommunikasjon, informasjonsforvaltning, m.m. er langt større enn systemene vi har brukt fram til nå, og vi vil kunne ta i bruk flere verktøy etter hvert som vi blir mer kjent med mulighetene systemene gir oss. Våre nye systemer er allerede i dag i stor grad på vei til å imøtekomme utfordringene i samarbeidsstrukturene som Rambølls evaluering (desember 2014) av vår desentraliserte organisasjonsmodell påpeker. 5.3 Informasjonsarbeid Informasjons- og formidlingsarbeidet foregår på mange områder og arenaer. For å nå ut til hele Norge må Selvhjelp Norge inspirere ressurser i ulike miljøer til å videreformidle kunnskapen og vi må informere og bidra til igangsetting av selvhjelpsgrupper. Samtidig har vi en oppgave i å informere alle mennesker i landet slik at de vet om selvhjelp som et verktøy i hverdagen og selvhjelpsgrupper som en mulighet den dagen de trenger det selvhjelp.no Nettstedet publiserer relevant kunnskap og informasjon som omhandler arbeidet med selvorganisert selvhjelp. År Sidevisninger Snitt pr. mnd

13 Statistikken viser en reduksjon i sidevisninger siste år på %. Informasjonskampanjene vi har gjennomført rundt årsskiftet de siste fire årene har generelt bidratt til en økning i aktiviteten på selvhjelp.no. Det samme har skjedd også i 2014, men ikke i like stor grad som året før og det er dette som forklarer den største forskjellen i trafikk mellom 2013 og 2014, se omtale av kampanjen nedenfor. Resultatene fra 2013 har i tillegg med seg tall som skyldes en relativt stor kampanjesatsing i 2012 som gikk over i januar Det er alltid merkbar økning i trafikken ved utsendelse av nyhetsbrev. I 2014 ble det sendt ut færre nyhetsbrev enn året før Nyhetsbrev Det er sendt ut 13 nyhetsbrev i Det er en reduksjon på 5 fra året før. Nyhetsbrevene er en god kanal for spredning av kunnskap og informasjon. Det er ca mottakere av nyhetsbrevet. Det har ikke vært noen markant økning av antall mottakere i Mottakerne er kommuner, NAV, høgskoler, arbeidslivets organisasjoner, bedriftshelsetjenester, fylker, helseforetak, frivillige organisasjoner, politikere, og andre interesserte, herunder en rekke privatpersoner. Selvhjelp Norge jobber kontinuerlig med å bygge ut mottakerbasen Sosiale medier Selvhjelp Norge har en tradisjon med å være "forsiktig aktiv" på Facebook. Kanalen er holdt på et lavt aktivitetsnivå av hensyn til ressursbruk internt og fordi Selvhjelp Norge ikke aktivt kommuniserer en til en med for eksempel gruppedeltakere. Selvhjelp Norge hadde 689 følgere på Facebook ved utgangen av 2014, som er en jevn og forsiktig økning gjennom hele året, og spesielt i kampanjeperioden. Distriktskontoret for Hedmark og Oppland opprettet en egen Facebookside høsten 2013, som en pilot i Selvhjelp Norge. Erfaringene fra denne piloten skal danne grunnlag for Selvhjelp Norges samlede vurdering om bruk av Facebook. I 2013 hadde Facebook-siden 22 følgere. Da distriktskontoret tok tak i dette høsten 2014 hadde siden 88 følgere. I november ble noen få kroner brukt på Facebook-annonse, dette resulterte i økning til 242 følgere. Distriktskontoret valgte så å sette inn en løpende annonse i fra 10. desember og ut året. Denne annonseringen resulterte i at facebooksiden hadde 423 følgere. Disse 423 menneskene får jevnlig informasjon fra distriktskontoret som de enkelt kan dele med andre. Dette er trolig svært kostnadseffektiv bruk av markedsføringsmidler. Piloten fortsetter noe inn i 2015 før det gjøres en ny vurdering Materiellproduksjon og distribusjon Selvhjelp Norges trykte materiell har flere bruksområder: generell spredning (organisasjoner og privatpersoner) til utdeling på konferanser, seminarer og lignende til undervisning ved for eksempel i gangsetteropplæring eller på høgskoler Det ble sendt ut brosjyrer fra hovedkontoret i 2014, som resultat av bestilling via nettsidene. Det er en reduksjon på 18 % fra året før. Ca. 90 % av antall utsendte brosjyrer sendes kommuner, NAV, frivillige organisasjoner, frivilligsentraler, helseforetak, bedrifter, helsetjenester, bedriftshelsetjenester. Resten går til privatpersoner. Det er en liten økning til privatpersoner fra året før. Det er delt ut en betydelig mengde materiell via distriktskontorene på arrangementer som Selvhjelp Norge har deltatt på eller arrangert, på konferanse-stands, igangsetterkurs og 12

14 møter. Disse er ikke registrert som utsendelser, men tjener i like stor grad i spredning av kunnskap. Etter at distriktskontorene ble fullt operative, har materiellspredningen fått et annet tyngdepunkt enn det hadde tidligere, og tallene er derfor mindre eksakte etter som årene går Ny brosjyre for kompetansesenteret Vi har laget en ny brosjyre for kompetansesenteret dette året. Den dekker et behov for en enkelt presentasjon av Selvhjelp Norge siden den gamle har gått ut på dato for lenge siden Informasjonskampanje 2014 Visjonen for den nasjonale satsningen på selvhjelp er: "At alle mennesker skal vite hva selvhjelp er for å kunne ta det i bruk når livsproblemer oppstår." Riksdekkende informasjonskampanjer er ett virkemiddel for å bidra til dette målet. Årets kampanje gikk i perioden november. Årets kampanje hadde som mål å bidra til økt kjennskap til selvhjelp, samt å vise veien til en selvhjelpsgruppe for dem som har et behov. Kampanjen besto av: 1. Analoge og digitale boards på trafikknutepunkter i hele Norge (220 steder), i kampanjens første uke. 2. En 54 sekunders radiospot på P4 (med tilhørende kanaler) i de tre påfølgende kampanjeuker. 3. Helsides annonse i VG dagsavis og VG Helg, tre av hver i uke 2,3 og 4 av kampanjen. Stolpe/skyskraper-annonser i konseptet Storby + Nordlys i de samme ukene som ovenfor. Tre helsides annonser i Dagsavisen. 4. Noe lokal annonsering fra distriktskontorene. Både annonser og radiospot ledet lesere og lyttere inn til selvhjelp.no for mer informasjon og videre informasjon om hvor man kan gå i selvhjelpsgrupper (Kontaktpunkter). 13

15 Det er en betydelig økning i trafikken på selvhjelp.no i kampanjemåneden i forhold til en normalmåned, men ikke på langt nær den samme som ved forrige kampanje kampanjen hadde filmsnutter på TV Norge som ga god effekt, men det ser ut til at radiospotter gir betydelig bedre resultat i forhold til den økonomiske innsatsen. P4 med tilhørende kanaler genererer 2,4 millioner lyttere i snitt hver uke. Radiospotten er kjørt 477 ganger i 2013, bare 185 i Dette gir naturlig nok lavere eksponering og vi tror at det er grunnen til lavere trafikk på selvhjelp.no i år enn i fjor. I følge tall fra P4 har så mange som 26 % av befolkningen (12 år +) hørt spottene en eller flere ganger. Dette tilsvarer personer. Effekter og resultater er vanskelig å gi eksakte tall på for Selvhjelp Norges virksomhet, da erfaring viser at det tar tid fra folk, enten det er privatpersoner eller folk i kraft av en yrkesrolle, tar kontakt. Modning og timing er stikkord i så måte. Resultater av denne type informasjonskampanjer kan ikke måles kun i trafikk på nett. Noe skjer i direkte kontakt med våre distriktskontorer, noe skjer i enkeltmenneskenes kontakt med dem som setter i gang grupper og noe skjer som en bevegelse og modning både hos enkeltmennesker og i forskjellige miljøer over tid Foredrag, innlegg og stands Selvhjelp Norge bruker mye ressurser til foredrag, innlegg, workshops og stands på nasjonale og regionale konferanser og seminarer. Dette er arenaer der mange mennesker møtes og der vi kommer i kontakt med relevante aktører. Nedenfor er en oversikt over arenaer der Selvhjelp Norge har deltatt med stands og/eller innlegg: Nasjonal rehabiliteringskonferanse Konferanse om dobbeltdiagnose Nasjonal konferanse om barnevern Nasjonal helsekonferanse Nordisk Folkehelsekonferanse Pårørendedag (Akershus universitetssykehus) NK LMH nettverkssamling for kommunesatsningen Erfaringskonferanse rus Toppmøte - Erfaringskompetanse Nasjonal folkehelsekonferanse LAR-konferanse Nasjonalt rådslag og konferanse om opptrappingsplan for rusfeltet Konferanse Ung helse Schizofreni dagene. Stavanger, Rus og psykisk helse konferanse Trondheim I tillegg kommer distriktskontorenes regionale aktivitet og undervisning ved høgskolene. 14

16 5.3.8 Fylkeskonferanser Målsettingen med å arrangere konferanser rundt om landet kan være todelt: Konferanser der erfaringsdeling står i sentrum. Dette vil da være konferanser som primært samler folk som allerede er engasjert i lokalt selvhjelpsarbeid. Informasjonskonferanser. Dette vil være konferanser der målet er å nå ut til mennesker som har lite eller ingen kunnskap om selvorganisert selvhjelp fra tidligere. Flere av Selvhjelp Norges kontorer har flyttet og/eller fått nye daglige ledere i Dette har vært krevende prosesser og gjort at arbeid med fylkeskonferanser eller regionale konferanser ikke har kunnet bli prioritert. Andre distriktskontorer har vurdert at det må arbeides mer med den generelle informasjonsog kunnskapsformidlingen før det er relevant å bruke tid og penger på å arrangere konferanser. Distriktskontoret for Buskerud, Vestfold og Telemark har gjennomført sin fylkeskonferanse, med god deltakelse. Se omtale av fylkeskonferansene i egen rapport fra distriktskontorene Igangsetteropplæringer og/eller fagseminarer om selvhjelp Selvorganiserte selvhjelpsgrupper er lederløse og bygger på gjensidighet, autonomi, aktiv deltakerrolle og felles ansvar for selvhjelpsgruppens utvikling. Mange selvhjelpsgrupper har hatt bistand av en igangsetter i oppstarten. Igangsetterens rolle er å synliggjøre prinsippene for selvhjelpsgruppers arbeid. Over flere år har Selvhjelp Norge bidratt til å trygge mennesker i denne rollen gjennom igangsetteropplæring/trening er det gjennomført 15 igangsetteropplæringer med til sammen 130 deltakere. Dette er en nedgang siden Nedgangen skyldes at Selvhjelp Norge er inne i en omleggingsfase med tanke på opplæring av igangsettere. Erfaringer blant annet fra de ulike kunnskapsforvaltningsprosjektene danner grunnlag for diskusjoner om selve igangsetterrollen og hvordan det skal arbeides med opplæringsvirksomheten videre Samhandling og nettverksarbeid Selvhjelp Norge arbeider på flere deler av folkehelseområdet. Dette danner grunnlag for å etablere samarbeid med regionale og lokale aktører ved gjennomføring av forskjellige arrangementer. Noen sentrale samarbeidspartnere er: Frivilligsentraler Frisklivssentraler NAV Kommuner Fylkeskommuner og Fylkesmannsembetene Frivillige organisasjoner Lærings- og mestringssentre i spesialisthelsetjenesten Kommunale lærings- og mestringssentre (tjenester) Bruker- og interesseorganisasjoner Selvhjelp Norge samarbeider også med andre kompetansesentre som er relevante for vårt oppdrag. Det er verdt å nevne NAPHA (Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid for voksne i kommunene), NK LMH (Nasjonal kompetansetjeneste for læring- og mestring innen helse), Erfaringskompetanse og Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse. 15

17 I forbindelse med Selvhjelp Norges arbeid med oversikt over forskning har det vært avholdt møter med både erfaringskompetanse og Nasjonal kompetansetjeneste for læring- og mestring innen helse. 5.4 Arbeid på rusfeltet i 2014 Selvorganisert selvhjelp er et viktig supplement for mange som har behov for å styrke sin psykiske helse (Statsbudsjettet for 2014). At selvhjelpsarbeid er et supplement i arbeidet på rusfeltet er forankret i en rekke offentlige dokumenter som omhandler rusfeltet. Dette legger føringer for Selvhjelp Norges strategier og målsetninger. Selvorganisert selvhjelp skal være kjent og kunne bli benyttet som en mulighet både av mennesker med et rusproblem og pårørende. Informasjons- og kunnskapsformidling er derfor påkrevet. En av Selvhjelp Norges oppgaver er derfor å bidra med kompetanse og kunnskap slik at ansatte på rusfeltet kan gi nødvendig informasjon til mennesker de er i kontakt med, enten dette er mennesker med et rusproblem eller pårørende. Det er også viktig å formidle kunnskap om hvordan ansatte kan bruke selvhjelpsverktøy i sin profesjonelle rolle. Også mennesker som selv har et rusproblem og deres pårørende er en målgruppe for Selvhjelp Norges kunnskapsformidlingsarbeid. Mange aktører på rusfeltet ser at selvhjelpsarbeid kan være en viktig ressurs i rusavhengiges tilfriskningsprosess. 12-trinnsgruppene har vært viktig for svært mange, men det er ikke alle som finner seg like godt til rette i disse miljøene, og selvorganisert selvhjelp kan oppfattes som en mer verdinøytral måte å drive selvhjelpsarbeid på. De ulike måtene å jobbe med selvhjelp på skaper flere muligheter. Arbeidet i 2014 har i større grad enn tidligere handlet om å gjøre muligheten for gruppedeltagelse mer tilgjengelig. I første rekke har dette handlet om å beskrive og etablere nødvendige roller som kan gjøre det lettere å få gitt informasjon og å få etablert grupper der behovet oppstår. Det er etablert en rekke kontaktpunkter som vil kunne ta imot henvendelser, gi informasjon og koordinere oppstart av grupper. Selvorganisert selvhjelp i møte med rusproblemer skiller seg i prinsippet ikke fra annet selvhjelpsarbeid. Innholdet i den kunnskapen som formidles er den samme som i møte med andre livsproblemer. Men for at kunnskapen skal kunne tas i bruk av dem som jobber på rusfeltet er det blant annet viktig at den relateres til faktiske problemstillinger i deres arbeidshverdag. Informasjons- og kunnskapsformidling om selvorganisert selvhjelp i møte med rusproblemer er også en integrert del av Selvhjelp Norges allmenne formidlingsarbeid. Målsettingen for Selvhjelp Norges arbeid på rusområdet er å gjøre selvorganisert selvhjelp kjent for alle som er berørt av et rusproblem og alle som arbeider innenfor rusfeltet, både i behandlingsapparatet, i ettervern/oppfølging og i frivillige organisasjoner. Erfaring har over flere år vist at systemer for å spre kunnskap til ansatte i tjenesteapparatet er avgjørende for å nå ut til mennesker som direkte er berørt av rusproblemer. Ansatte er viktige informasjonsformidlere både til mennesker med et rusproblem og deres pårørende. Ved å ha kunnskap om selvhjelp, og kompetanse til å ta kunnskapen i bruk i sin yrkesutøvelse, vil ansatte kunne motivere flere til å ta selvorganisert selvhjelp i bruk som en del av sin rehabilitering. Selvhjelp Norge har fire delmål på området: Utvikle samarbeid med aktører på rusfeltet. Bidra til at ansatte på rusfeltet har tilstrekkelig kompetanse. Systematisering av erfaringer med arbeidet på rusfeltet. 16

18 Bidra til at det opprettes nettverk og kontaktpunkter hvor interesserte kan få informasjon og mulighet for deltakelse i grupper. Aktivitetene på rusområdet koordineres av den rusansvarlige ved Selvhjelp Norges hovedkontor. Hovedkontoret har ansvar for kontakt med nasjonale aktører og distriktskontorene har ansvar for informasjons- og kunnskapsformidling i sine områder. Strategiske og faglige spørsmål drøftes i en intern ressursgruppe. Selvhjelp Norge har vært i kontakt med ulike aktører både på lokalt og nasjonalt nivå, og bidratt med foredrag og seminarer på konferanser og hos behandlingsinstitusjoner. I tillegg til at det er spredd kunnskap om selvorganisert selvhjelp i møte med rusproblemer gjennom alt informasjonsarbeid Selvhjelp Norge har gjort, er følgende konkrete oppdrag knyttet direkte til rusfeltet. Møte i A-Larm, en brukerorganisasjon for tidligere rusavhengige og deres pårørende i Skien ( ) Konferanse om dobbeltdiagnose, stand ( ) Informasjon til pårørende til rusavhengige i Tana og Nesseby ( ) Møte hos Fylkesmannen i Buskerud i samarbeidsnettverk/forum mellom Fylkesmannen, Høyskolen, brukerorganisasjoner og psykisk helse- og rustjenester ( ) Rus- og psykisk helseforum Buskerud, konferanse Sundvollen ( ) Møte med kontaktperson/kontaktpunkt i Vestfold, klinikk for psykisk helse og rus.( ) Samarbeidsmøte NKS, Veiledningssenter rus Øst ( ) Forum for psykisk helse og rus 2014, i regi av Fylkesmannen i Troms, ( ) Brygga Trondheim møte med potensielle deltager i gruppe ( ) Rus og psykisk helse konferanse Trondheim, stand ( ) 5.5 Utviklingsarbeid At den nasjonale satsningen på selvorganisert selvhjelp er et utviklingsarbeid, blir dokumenter gjennom den reviderte nasjonale planen for selvhjelp som kom i mars Disse fire overskriftene fra planens kapittel om erfaringer i perioden beskriver viktig utviklingstrekk: Fra avgrensede målgrupper til befolkningsrettet arbeid. Fra selvhjelp som et eget felt til selvhjelp som en komponent i folkehelsearbeidet. Fra en nasjonal enhet til en desentralisert struktur. Fra selvhjelpsgrupper med felles problem til selvhjelpsgrupper med ulike livsproblemer. Også planen som gjelder for understreker at arbeidet fortsatt er et utviklingsarbeid. Innholdet i selvorganisert selvhjelp: troen på menneskers iboende endringsmuligheter, kunnskap om eget problem og samtalen som verktøy ligger fast. Rammene rundt, organisering og arbeidsformer vil alltid være i utvikling Kunnskapsforvaltning Selvhjelp Norge er et nasjonalt kompetansesenter. Som kompetansesenter har vi et særlig ansvar for å samle inn og systematisere erfaringsbasert kunnskap om selvorganisert selvhjelp. Selvhjelp Norges oppdrag er tydelig formulert i Nasjonal plan for selvhjelp på dette området: «innhente, systematisere, utvikle og videreformidle kunnskap både erfaringsbasert og forskningsbasert». Denne oppgaveformuleringen er bakgrunnen for utvikling av arbeidsområdet «Kunnskapsforvaltning». Men også for å styrke arbeidet med Selvhjelp Norges øvrige oppgaver er fokus 17

19 på kunnskapsforvaltning sentralt. I 2014 ble det startet et større arbeid med å strukturere vår håndtering av kunnskap og erfaringer slik at det kan følges over tid, brukes til læring og utvikling og formidles videre til alle som vi kunne ha nytte av det. Det ble utarbeidet en overordnet hovedmålsetting for arbeidet med Kunnskapsforvaltning: «For å bedre bli i stand til å oppfylle planens (Nasjonal plan for selvhjelp) overordnede mål og heve kvaliteten på vårt arbeid, skal vi ha en enda mer solid og dokumentert systematisk og tilgjengelig kunnskapsplattform som utgangspunkt for formidlingsarbeidet Suksesskriterier På bakgrunn av tidligere erfaringer fra Selvhjelp Norges arbeid med erfaringsinnsamling og kunnskapsoppsummering så vi at det var nødvendig å utvikle et sett av suksesskriterier: Klare mål for å få tydelige og nyttige resultater/produkter Tydelige avgrensninger for ikke å gape over for mye Gjennomførbare tiltak/oppgaver Resultater basert på tidligere erfaring med "dette prosjektet", er det viktig at vi nå blir så konkrete at det gir anvendbare resultater for oss og andre Nytteverdi i form av anvendbare "produkter" Tydelige bruksområder Internt eierskap siden prosjektet vil fungere på tvers av arbeidet vårt og over lang tid, og integrert i løpende oppgaver og aktiviteter, inkl. passende rutiner Implementere læring av organisasjonens kunnskap Prosjektledelse og ressurser Gode tekniske løsninger for lagring og gjenfinning Valgte områder for systematisering av erfaringer Hovedprosjektgruppen definerte gjennom sitt forarbeid 14 områder hvor det er behov for innsamling og systematisering av erfaringer. Av disse ble det prioritert 4 som ble startet opp i 2014: 1. Etablering av kontaktpunkter Etablering av kontaktpunkter fremmer Nasjonal plan for selvhjelp mål om etablering av grupper og spredning av kunnskap om selvorganisert selvhjelp. Vi trenger systematisk kunnskap om etablering av lokale kontaktpunkter for å gjøre det enklere for nye aktører å etablere et/sitt kontaktpunkt. Det vil samtidig være en anerkjennelse av de eksisterende kontaktpunktene og deres erfaringer og innsats. Indirekte får vi mye kunnskap om informasjonsarbeidet og det vil styrke distriktskontorene våre i arbeidet med å støtte nye kontaktpunkter. 2. Selvhjelpsgrupper som arbeidsform Oppstart av grupper er en viktig mulighet for mennesker som ønsker å ta selvhjelp i bruk. Å ha mer dokumentert erfaring på dette området vil styrke ulike aktørers arbeid med oppstart av nye grupper. På sikt er målet å få et så bredt tilfang av kunnskap som mulig om erfaringer fra selvhjelpsgrupper. Vi vet at grupper kommer i gang og utvikler seg på forskjellige vis. Kompetansesenteret trenger å hente inn erfaringer fra i gangsetting av grupper, med og uten igangsetter, og andre former for oppstart for å vite hvordan kunnskapen om selvorganiserte selvhjelpsgrupper blir brukt. 3. Høgskoleundervisning Det pågår allerede et arbeid med å få selvorganisert selvhjelp inn i rammeplaner og 18

20 undervisning på høyskolenivå. Det er gjort et strategisk valg om å begynne innenfor helse- og sosialutdanningene. Systematisk oppsummering av tidligere erfaringer fra høgskoleundervisning vil være nyttig i dette arbeidet. Delprosjektet skal oppsummere og systematisere de erfaringene som er tatt i bruk i Selvhjelp Norges høgskoleprosjekt. 4. Oversikt over forskning på selvorganisert selvhjelp både nasjonalt og internasjonalt Nasjonal plan for selvhjelp , mål 4, tiltak 2 gir Selvhjelp Norge i oppdrag å ha oversikt over relevant forskning. Prosjektet skal samle informasjon og relevant forskning og gjøre oversikt tilgjengelig. For hvert av delprosjektene ble det etablert prosjektgrupper og det ble laget planer for de fire delprosjektene. Arbeidsgruppene har i hovedsak vært satt sammen av ansatte på både hovedkontor og distriktskontor. Dette for å utnytte kompetansen som finnes i organisasjonen best mulig og for å styrke samhandlingen internt. Under følger en kort statusrapport for det enkelte delprosjekt. Etablering av kontaktpunkter og lokalt nettverksarbeid Arbeidet som helhet tar utgangspunkt i visjonen for den nasjonale satsningen for selvorganisert selvhjelp ( ): Alle i Norge skal vite hva selvorganisert selvhjelp er, og hvordan ta dette verktøyet i bruk når livsproblemer oppstår. Teksten for planens mål 1 gir en overordnet føring for Selvhjelp Norges arbeid med kunnskapsforvaltning: "De erfaringene som blir innhentet fra arbeidet med selvorganisert selvhjelp skal systematiseres og gjøres tilgjengelig både for enkeltmennesker, tjenesteapparat og utdanningene." Etablering av kontaktpunkter er et virkemiddel som fremmer den nasjonale planens mål om etablering av lokale selvorganiserte selvhjelpsgrupper og arenaer for spredning av kunnskap om selvhjelp. Dette delprosjektet omfatter en systematisering og beskrivelse av erfaringsbasert kompetanse fra kontaktpunktene, som kan benyttes i etablering og videreutvikling av kontaktpunkt og lokale nettverk. Tre daglige ledere fra Selvhjelp Norges distriktskontorer utgjør prosjektgruppen, som har gjennomført arbeidet. Arbeidet med prosjektet har perioden april desember 2014 utgjort ca. 7 % av stilingen for deltakerne. Gjennom prosjektet er det gjennomført 15 intervjuer med lokale kontaktpunkt i hele landet, samt samtaler med ansatte i Norsk selvhjelpsforum. I intervjuer og samtaler har prosjektmedarbeiderne benyttet «Anerkjenne Intervju» som metode for tilnærming. Disse intervjuene er nedskrevet og beskriver erfaringer fra selvhjelpsarbeidet lokalt. Arbeidet med å skriftliggjøre og oppsummere skal sluttføres i mars Da skal det foreligge en statusrapport med beskrivelser av erfaringer gjort lokalt. Funnene fra innsamlet kunnskap er viktig som grunnlag for utvikling og forbedring av arbeidet knyttet til etablering av lokale kontaktpunkter for selvorganisert selvhjelp. Kunnskapen benyttes nå i formidlingsarbeid og videreutvikling av Selvhjelp Norge sin praksis for oppfølging og styrkingsarbeid i samarbeidet med kontaktpunkt og lokale aktører. Selvhjelpsgrupper som arbeidsform Delprosjektet har arbeidet i hele Prosjektgruppen har dybdeintervjuet til sammen 20 personer, flest enkeltintervjuer, men også to gruppeintervjuer med deltakere fra selvhjelpsgrupper. I tillegg ett LINK, ett kontaktpunkt, igangsettere. Det er gruppevirksomhet som springer ut fra arbeid i en frivillig organisasjon, et Lærings- og mestringssenter, et LINK og forskjellige kontaktpunkter med base i Frivilligsentraler. Alle intervjuene er gjort ut fra samme metodikk og rammer, men får litt forskjellig form avhengig av intervjuobjektets rolle og erfaringer. 19