SELVHJELP NORGE NASJONALT KOMPETANSESENTER FOR SELVORGANISERT SELVHJELP ÅRSRAPPORT 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SELVHJELP NORGE NASJONALT KOMPETANSESENTER FOR SELVORGANISERT SELVHJELP ÅRSRAPPORT 2015"

Transkript

1 SELVHJELP NORGE NASJONALT KOMPETANSESENTER FOR SELVORGANISERT SELVHJELP ÅRSRAPPORT 2015

2 Forord Revidert Nasjonal plan for selvhjelp (IS-2168) kom i mars har derfor vært første hele arbeidsår med revidert plan. Planen legger de lange linjene for satsningen på selvorganisert selvhjelp. Plandokumentet har vært og er et godt arbeidsdokument for kompetansesenteret Selvhjelp Norge. Nasjonal plan for selvhjelp har følgende visjoner og mål: «Visjonen for den nasjonale satsingen på selvorganisert selvhjelp er at alle i Norge skal vite hva selvorganisert selvhjelp er, og skal kunne ta kunnskapen i bruk når livsproblemer oppstår». Mål 1: Sikre en videre utvikling av informasjonsformidling - Selvhjelp Norge Mål 2: Selvorganisert selvhjelp skal være en del av det helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende arbeidet både nasjonalt og lokalt. Mål 3: Sikre kunnskap om selvorganisert selvhjelp i universitets- og høgskoleutdanningene. Mål 4: Fremme forskning på selvorganisert selvhjelp. Årsrapporten for 2015 speiler arbeidet med oppgaver beskrevet i Nasjonal plan for selvhjelp , statsbudsjett og oppdragsbrev for Årsrapporten følges av en egen, detaljert oppsummering av distriktskontorenes arbeid i Oppdragsbrev 2015 Helsedirektoratets oppdragsbrev til Selvhjelp Norge har ligget til grunn for prioriteringene i Foruten løpende oppgaver ble kompetansesenteret bedt om å ha fokus på følgende: «Gjennomføre undervisning på høyskoler og universiteter om selvorganisert selvhjelp, slik at kunnskap om selvhjelp blir tilført studenter i ulike helsefag. Arrangere regionale konferanser. Målgruppene for disse konferansene er nevnt i den nasjonale planen. Lage en tjenestebeskrivelse over hvilken støtte/veiledning de lokale kontaktpunktene kan forvente seg av distriktskontorene». Utfyllende rapportering på disse punktene følger senere i rapporten. Personalsituasjon Det har i 2015 vært to langtidssykemeldinger i Selvhjelp Norge. Særlig merkbart har det vært at kompetansesenteret siden ultimo mai 2015 har vært uten leder. Siden det ble satt inn vikar for denne fra interne ressurser, har kapasiteten totalt sett vært redusert. Dette har ført til strengere prioritering enn ønskelig i forhold til hvilke oppgaver som skulle ha fokus. Arbeidet med kunnskapsforvaltning er det som i størst grad har vært nedprioritert annet halvår 2015.

3 Det har siden ultimo 2015 vært arbeidet med rekruttering av ny leder for kompetansesenteret Selvhjelp Norge. Ny leder er ansatt og vil være på plass 6. juni Stikkordsmessig oppsummering av 2015 Kompetansesenteret Selvhjelp Norge har nådd flere mennesker i 2015 enn tidligere år. Dette skyldes i hovedsak økt bruk av sosiale medier og annonsering i ulike medier større deler av året. Justeringen av markedsføringsarbeidet har vist seg effektfullt både nasjonalt og regionalt. I tillegg kommer selvsagt distriktskontorenes arbeid rundt omkring i landet. Selvhjelp Norge har prioritert deltakelse på konferanser gjennom Med stand på konferanser har mange fått informasjon og kunnskap om selvorganisert selvhjelp, og arbeidet har også vist seg å være nyttig når det gjelder å knytte kontakter og bygge nettverk. Deltakelse på konferanser er en rasjonell måte å jobbe på, da man når ut til mange på ett og samme sted. Selvhjelp Norge har registrert at antallet lokale kontaktpunkter for selvorganisert selvhjelp stiger. Lokale kontaktpunkter er ikke en del av Selvhjelp Norges struktur, men er lokale aktører som setter selvorganisert selvhjelp på dagsorden i sitt lokalsamfunn. Distriktskontorene er en viktig kunnskapsleverandør og samarbeidspartner for disse og har i 2015 arbeidet tett opp imot ulike lokale aktører. Det er viktig å holde fast ved at lokale kontaktpunkter skal og må være forankret og finansiert lokalt, jfr. føringene gitt i Nasjonal plan for selvhjelp Se senere om veileder for distriktskontorenes arbeid mot lokalsamfunn og lokale kontaktpunkter. Veilederen skal sikre kvaliteten på Selvhjelp Norges arbeid på dette området. Evalueringen Rambøll Management gjennomførte på oppdrag fra Helsedirektoratet i 2014 har vært bakteppe for Selvhjelp Norges arbeid i 2015, særlig i forhold til høgskoleundervisning, internopplæring og arbeidet opp mot lokalsamfunn og lokale kontaktpunkter. Selvhjelpsforståelse og selvorganiserte selvhjelpsgrupper Arbeidet med selvorganisert selvhjelp kan lett få et for stort fokus på etablering av selvorganiserte selvhjelpsgrupper og telling av disse. Selvsagt er etablering av grupper viktig, men arbeidet med å utbre kunnskap om selvhjelpsforståelse/helseforståelse kan da lett bli mindre synlig. Selvhjelpsforståelse handler om at alle mennesker har iboende ressurser som kan aktiveres, gjenerobres og mobiliseres, når livsproblemer oppstår. Det handler om at flere setter seg i stand til å benytte egne livserfaringer og kunnskap om eget problem som ressurs i endringsarbeid. Det er vanskelig å måle konkret effekt av innsatsen Selvhjelp Norge og lokale aktører gjør for å spre denne kunnskapen, men vi ser at både kjennskap til kompetansesenteret og kunnskap om selvhjelp og selvorganiserte selvhjelpsgrupper er vesentlig mer utbredt nå enn bare noen år tilbake. Oslo Solbjørg Talseth daglig leder Norsk selvhjelpsforum Eli Vogt Godager fungerende leder Selvhjelp Norge

4 Innhold 1 Hovedtall for arbeidet i Perspektiver og anretning Formål og oppdrag Statsbudsjett 2015 Om arbeidet med selvorganisert selvhjelp i 2015 er dette statsbudsjettets føringer: Oppdragsbrev Rapportering på måloppnåelse Måloppnåelse i forhold til oppdragsbrev Oppfølging av evalueringsrapport Samlet vurdering av distriktskontorenes arbeid Politisk forankring Administrativ forankring samarbeid med oppdragsgiver Hovedarbeidsområder Informasjonsarbeid Deltakelse på konferanser/seminarer Regionale konferanser (egne) Høgskoleundervisning Arbeid i rusfeltet Samarbeid med nasjonale prosjekter og nasjonale aktører Selvhjelp Norges arbeid med kunnskapsforvaltning IKT-arbeid i Selvhjelp Norge Internasjonalt arbeid European Expert Meeting for self-help support Italia Hellas Danmark Storbritania Arbeidsområder og prioriteringer for året Vedlegg Oppdragsbrev for

5 1 Hovedtall for arbeidet i 2015 Visjonen for den nasjonale planen er at alle i Norge skal vite hva selvorganisert selvhjelp er, og hvordan de kan ta dette verktøyet i bruk når livsproblemer oppstår. Dette krever omfattende og kontinuerlig informasjons- og kunnskapsformidling. Selvhjelp Norge er «instrumentet» som i Nasjonal plan for selvhjelp gis hovedansvaret for informasjonsarbeidet. Denne delen av rapporten gir noen nøkkeltall for Selvhjelp Norge sitt informasjonsarbeid. Mennesker som har fått kunnskap direkte Antall mennesker som har fått direkte informasjon og kunnskap fra Selvhjelp Norge i 2015 er I 2014 var tallet Dette er en relativt markant økning. Forklaringen finnes både i den svært høye aktiviteten ved distriktskontorene, prioritering av deltakelse på større nasjonale og regionale konferanser, samt justering av markedsarbeidet i Tallet viser i seg selv at det å delta på arenaer der mange mennesker møtes, betyr mye for hvor mange man når ut til med informasjon og kunnskap. Igangsetteropplæringer, fagdager, seminarer. Det har i 2015 skjedd en justering av hvilken type arrangementer Selvhjelp Norges distriktskontorer arrangerer. Tidligere ble det arrangert rene igangsetteropplæringer, mens distriktskontorene nå jevnt over arrangerer fagdager og seminarer, som har kunnskap om oppstart av selvorganiserte selvhjelpsgrupper som en del av innholdet. I 2014 ble det gjennomført 15 igangsetteropplæringer med til sammen ca. 130 deltakere. I 2015 har Selvhjelp Norges distriktskontorer arrangert ca. 70 egne seminarer/fagdager og lignende, i tillegg til en lang rekke mindre informasjons- og samarbeidsmøter. Regionale konferanser Selvhjelp Norge sine distriktskontorer har arrangert til sammen seks regionale konferanser med til sammen 435 deltakere. Selvhjelp Norge sine nettsider hadde sidevisninger i 2015, mot sidevisninger i 2014, noe som er en litt større økning enn ved siste rapportering. Økningen kan blant annet være et resultat av at annonsering på Facebook er tatt i bruk. Denne annonseringen leder folk til nettsidene. Utsendte hefter Det ble sendt ut brosjyrer fra hovedkontoret i 2015, som resultat av bestilling via nettsidene. Det er en økning på 35% fra året før. Kontaktpunkter Ved årsskiftet hadde Selvhjelp Norge kunnskap om 117 lokale kontaktpunkter for selvorganisert selvhjelp. Dette er en økning på 10 kontaktpunkter fra Arbeid som bidrar til at lokalsamfunn oppretter sine lokale kontaktpunkter for selvorganisert selvhjelp er tidkrevende. Det er helt avgjørende at lokale aktører gjør dette på eget initiativ, og ser de mulighetene som ligger i å gjøre selvorganisert selvhjelp til en levende ressurs i folkehelsearbeidet lokalt. Se nærmere omtale av lokale kontaktpunkter og LINK-sentre i rapporten fra Selvhjelp Norges distriktskontorer. Side 1

6 2 Perspektiver og anretning I forordet til Nasjonal plan for selvhjelp skriver helsedirektør Bjørn Guldvog følgende: «God helse og et godt liv handler om mer enn fravær av sykdom. Det handler om å mestre og håndtere hverdagen, også når sykdom og livsproblemer rammer oss.» Selvorganisert selvhjelp er en del av det helsefremmende og forebyggende arbeidet, ikke alene et arbeid som handler om sykdom og rehabilitering. Dette er et utfordrende perspektiv å «holde varmt». Det er langt enklere å jobbe konkret opp mot målgrupper som sliter med et mer eller mindre definert problem, enten av fysisk eller psykisk karakter. Forebyggende arbeid er vanskelig å måle resultater av og det er utfordrende å få mennesker til å forholde seg til selvorganisert selvhjelp før de faktisk har et definert problem. Dette er kunnskap og erfaring Selvhjelp Norge kontinuerlig er oppmerksom på i informasjons- og kunnskapsformidlingsarbeidet. Det er gjort politiske vedtak gjennom de siste årene, blant annet i Samhandlingsreformen, som gir større ansvar og flere oppgaver til norske kommuner. Klokt med tanke på at det er der mennesker bor og lever. Utfordrende i forhold til kompetanse, ressurser og kapasitet i kommunene. Gjennom informasjons- og kunnskapsformidling skal kompetansesenteret Selvhjelp Norge bidra til at aktører lokalt griper tak i og tar ansvar for selvhjelpsarbeidet i sine lokalsamfunn. Selvorganisert selvhjelp er ikke og skal ikke være en ny oppgave for det offentlige, og skal aldri bli et offentlig tilbud, jfr. Nasjonal plan for selvhjelp Men kommuner og andre aktører må være med å legge til rette slik at selvhjelp blir en reel mulighet lokalt. Og selvorganisert selvhjelp er også et verktøy som kan være ett av svarene på oppgaver kommunene er satt til å løse: Forebyggende arbeid innen psykisk helse. Arbeid med livsstilsendring og håndtering av kroniske sykdommer. Håndtering og mestring av rusproblemer. Håndtering og mestring av utfordrende pårørenderoller. Derfor står informasjons- og kunnskapsformidling opp mot lokale aktører øverst på Selvhjelp Norge sin prioriteringsliste. Dette betyr i praksis kontinuerlig arbeid opp mot kommuner, lærings- og mestringstjenester, frivilligsentraler og frisklivssentraler, samt frivillige organisasjoner lokalt. Selvorganisert selvhjelp handler alltid om psykisk helse og mestring. For den enkelte handler det om å sette seg i stand til å leve livet med de utfordringer og påkjenninger som følger med. Samhandling og inngripen med ulike aktører lokalt skaper muligheter. Selvhjelp Norges generelle informasjons- og markedsarbeid har også fokus på hvordan enkeltmennesker kan benytte selvorganisert selvhjelp i hverdagen, i eller utenfor en selvorganisert selvhjelpsgruppe. Fungerer kunnskapsformidlingsarbeid på dette området godt, avtar faktisk behovet for å delta i en gruppe. Avgrensningens kunst er maktpåliggende i Selvhjelp Norges arbeid, både nasjonalt og lokalt. Informasjons- og kunnskapsformidlingsarbeid knyttet til psykisk helse generelt kan være fristende å bedrive. Men Selvhjelp Norge sitt oppdrag er spisset til å dreie seg om selvorganisert selvhjelp. Med tanke på riktig utnyttelse av Selvhjelp Norge sine ressurser er dette nødvendig å holde fast ved. Side 2

7 3 Formål og oppdrag Nasjonal plan for selvhjelp (IS-2168) er grunnlagsdokumentet for Selvhjelp Norge sitt arbeid, fulgt av føringer i årlig statsbudsjett og oppdragsbrev fra Helsedirektoratet. Nasjonal plan for selvhjelp har følgende visjoner og mål: «Visjonen for den nasjonale satsingen på selvorganisert selvhjelp er at alle i Norge skal vite hva selvorganisert selvhjelp er, og skal kunne ta kunnskapen i bruk når livsproblemer oppstår». Mål 1: Sikre en videre utvikling av informasjonsformidling - Selvhjelp Norge. Mål 2: Selvorganisert selvhjelp skal være en del av det helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende arbeidet både nasjonalt og lokalt. Mål 3: Sikre kunnskap om selvorganisert selvhjelp i universitets- og høgskoleutdanningene. Mål 4: Fremme forskning på selvorganisert selvhjelp. Kompetansesenteret Selvhjelp Norge er organisert med et hovedkontor i Oslo og syv distriktskontorer. Hovedkontoret har jfr. Nasjonal plan for selvhjelp følgende oppgaver: Formidle informasjon og kunnskap om selvorganisert selvhjelp. Være koordinator og møteplass for nettverksarbeid, blant annet gjennom å arrangere nasjonale konferanser. Styrke det nasjonale arbeidet gjennom kompetansehevende tiltak. Innhente, systematisere, utvikle og videreformidle kunnskap, både erfaringsbasert og forskningsbasert. Spre kunnskap, slik at selvorganiserte selvhjelpsgrupper kan komme i gang. Distriktskontorene har jfr. Nasjonal plan for selvhjelp i oppgave å: Være et informasjonspunkt for selvhjelp i sitt dekningsområde. Styrke det lokale arbeidet gjennom kompetansehevende tiltak. Være en pådriver for utvikling av selvhjelpsarbeidet i samarbeid med lokale aktører, og gjennom dette bygge nettverk. Være en faglig ressurs i sitt dekningsområde, blant annet ved å holde foredrag, informasjonsmøter og fagdager og arrangere regionale konferanser. Støtte opp om lokal igangsetting av selvorganiserte selvhjelpsgrupper og etablere nettverk for lokale aktører som er engasjert i dette arbeidet. Samarbeide med lokale kontaktpunkter og sentre for selvhjelp og mestring etter hvert som disse etableres. Spre kunnskap, slik at selvorganiserte selvhjelpsgrupper kan komme i gang. Side 3

8 3.1 Statsbudsjett 2015 Om arbeidet med selvorganisert selvhjelp i 2015 er dette statsbudsjettets føringer: «Selvhjelp Målet med bevilgningen er å gjøre selvorganisert selvhjelp som metode tilgjengelig for flere, og fremme systematisk kunnskap og metodeutvikling på rus- og psykisk helsefeltet. Selvorganisert selvhjelp er et viktig supplement for mange som har behov for å styrke sin psykiske helse. I 2014 ble det bevilget 16,5 mill. kroner til selvhjelpsarbeid. Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til Selvhjelp Norge i 2015.» 3.2 Oppdragsbrev 2015 Helsedirektoratets oppdragsbrev til Selvhjelp Norge har vært grunnlaget for de prioriteringer Selvhjelp Norge har gjort i Foruten løpende oppgaver ble kompetansesenteret bedt om å ha fokus på følgende: «Gjennomføre undervisning på høyskoler og universiteter om selvorganisert selvhjelp, slik at kunnskap om selvhjelp blir tilført studenter i ulike helsefag. Arrangere regionale konferanser. Målgruppene for disse konferansene er nevnt i den nasjonale planen. Lage en tjenestebeskrivelse over hvilken støtte/veiledning de lokale kontaktpunktene kan forvente seg av distriktskontorene.» Side 4

9 4 Rapportering på måloppnåelse 2015 For å se og vurdere i hvilken grad Selvhjelp Norge har nådd oppsatte mål må det sees i sammenheng med det løpende oppdrag kompetansesenteret har og de særoppdrag som blir tydeliggjort gjennom de årlige oppdragsbrev fra Helsedirektoratet. 4.1 Måloppnåelse i forhold til oppdragsbrev Helsedirektoratets oppdragsbrev til Selvhjelp Norge har ligget til grunn for de prioriteringer Selvhjelp Norge har gjort i Foruten løpende oppgaver ble kompetansesenteret bedt om å ha fokus på tre oppgaver, høgskoleundervisning, regionale konferanser og tjenestebeskrivelse for arbeid mot lokale kontaktpunkter Undervisning ved universiteter og høgskoler «Gjennomføre undervisning på høyskoler og universiteter om selvorganisert selvhjelp, slik at kunnskap om selvhjelp blir tilført studenter i ulike helsefag». Selvhjelp Norge har gjennom hele 2015 arbeidet med undervisning, organisert gjennom et internt høgskoleprosjekt. I arbeidsgruppen her sitter representanter både for hovedkontor og distriktskontor. Mandatet har vært å utarbeide undervisningsmoduler, sette disse i drift og evaluere dette. Arbeidet med gjennomføring av undervisning har for det meste vært utført av ansatte ved distriktskontorene. I tillegg til å være et «gjennomføringsprosjekt» er arbeidet med undervisning ved universiteter og høgskoler i stor grad også et internt opplæringsprosjekt. Å gjennomføre undervisningen krever høy grad av faglig kompetanse på selvhjelpsforståelse og etablering og drift av selvorganiserte selvhjelpsgrupper. Intern kvalitetssikring er derfor påkrevd Regionale konferanser «Arrangere regionale konferanser. Målgruppene for disse konferansene er nevnt i den nasjonale planen». Flertallet av Selvhjelp Norges distriktskontorer har gjennomført vellykkede regionale konferanser. Hvorvidt de har samlet mange deltakere eller ikke har en sterk sammenheng med hvor langt distriktskontoret har kommet i sitt nettverksarbeid. Vurderingen er at konferanser bare delvis er et godt verktøy for å sette selvorganisert selvhjelp på dagsorden. Overordnet rapporterer distriktskontorene at det er svært arbeidskrevende å arrangere konferanser og at man er i konkurranse med svært mange andre konferanser som arrangeres land og strand rundt. Erfaringen er også at for eksempel ansatte i kommunene i mindre grad enn tidligere gis muligheter til å delta på konferanser de må reise til. I praksis betyr dette at det er vanskelig å rekruttere deltakere fra annet enn de kommunene som ligger nærmest der konferansen arrangeres. Distriktskontorene rapporterer at de ser en langt større verdi i å arrangere seminarer og/eller fagdager helt lokalt, samt å delta med innlegg og stands på konferanser/samlinger som andre aktører arrangerer. Se utdyping av dette i rapporten for distriktskontorenes arbeid, der hvert av kontorene har omtalt sine regionale konferanser. Side 5

10 4.1.3 Tjenestebeskrivelse lokale kontaktpunkter Som en del av kunnskapsforvaltningsarbeidet og delprosjektet om kontaktpunkter og nettverk ble det i 2014 gjennomført 15 intervjuer med lokale aktører. Disse har dannet utgangspunkt for en veileder for Selvhjelp Norges arbeid opp mot lokale kontaktpunkter, det som i oppdragsbrevet fra Helsedirektoratet kalles en tjenestebeskrivelse. Oppdraget var formulert slik: Lage en tjenestebeskrivelse over hvilken støtte/veiledning de lokale kontaktpunktene kan forvente seg av distriktskontorene». Selvhjelp Norge valgte å omdefinere dette noe. Et «offentlig dokument» ut fra denne bestillingen kunne gjort arbeidet med å sikre lokal forankring av kontaktpunktene vanskeligere. En tjenestebeskrivelse kunne kommet til å skape inntrykk av at etablering av lokale kontaktpunkter er noe lokale aktører gjør for Selvhjelp Norge. I 2015 fikk Selvhjelp Norge presentert funn i Rambølls evalueringsrapport på ansvarsområder distriktskontorene har. Disse funnene sammen med funn gjort innen Selvhjelp Norges eget arbeid med Kunnskapsforvaltning har dannet utgangspunktet for utarbeidelse av en intern veileder for Selvhjelp Norge sine distriktskontor. Gjennom innhentede erfaringer fra kontaktpunktene og eksterne samarbeidsparter har gjort seg i sitt samarbeid med distriktskontorene er det identifisert praksisområder som kan utvikles. Erfaringer innhentet og beskrevet har dannet utgangspunkt for utarbeidelse av en veileder til bruk for distriktskontoret i deres oppfølging og samarbeid med kontaktpunkt og lokale aktører. Denne veilederen beskriver hvilken rolle og oppgaver et distriktskontor kan ha innen sitt distrikt når det gjelder å stimulere til lokal forankring og utvikling av selvhjelpsarbeidet. Veilederen fungerer som en intern arbeidsinstruks for distriktsledere i Selvhjelp Norge Oppgaver satt på vent Selvhjelp Norge hadde i sine planer for 2015 et mål om å fullføre et omfattende erfaringsinnhentingsarbeid som ble påbegynt i Kunnskap og erfaringer er hentet inn og til en viss grad bearbeidet. Det samme gjelder arbeidet som er gjort med tanke på oversikt over forskning. Her er data innhentet og bearbeidet, men ennå ikke publisert. Bakgrunnen for at disse oppgavene er satt på vent er at det har vært sykmeldinger i to stillinger store deler av Oppfølging av evalueringsrapport Høsten 2014 ga Helsedirektoratet Rambøll Management AS i oppdrag å evaluere Selvhjelp Norges desentrale struktur. Formålet med evalueringen var å undersøke effekten av modellen med distriktskontorene og hvorvidt det styrker kompetansesenterets evne til å spre informasjon om selvorganisert selvhjelp. Rambøll gjennomførte evalueringen som en kvalitativ studie. Side 6

11 Funnene i evalueringen 1 er klare med hensyn til målet med den desentrale strukturen: "Funnene tyder på at distriktskontorene har bidratt til økt informasjonsformidling lokalt." Evalueringen beskriver Selvhjelp Norge som en lærende organisasjon, noe som er positivt og viktig i en ung organisasjon som blant annet jobber med å bidra til forankring av selvhjelp som arbeidsform i mange sammenhenger. Selvhjelp Norge må alltid være en lærende organisasjon, da ett av kompetansesenterets hovedoppdrag er innsamling av erfaringer og ikke minst bruk av ny kunnskap i formidlingsarbeidet. Å være en lærende organisasjon krever kontinuerlig fokus på internopplæring som sikrer at alle medarbeidere, både nasjonalt og lokalt har tilstrekkelig kompetanse. Å drifte en desentral organisasjon er krevende og fordrer et særskilt fokus på alle ledd i organisasjonen. Dette gjøres gjennom jevnlige telefonmøter for alle distriktskontorene og minst fire faglige samlinger pr. år. Kontaktpunkter Å bidra til at flere lokalsamfunn ser nytten av selvhjelp, og derfor etablerer sine lokale kontaktpunkter er en stor oppgave for Selvhjelp Norges distriktskontorer. Evalueringen synliggjør at dette arbeidet er utfordrende. Rapporten påpeker at arbeidet vil styrkes ved tydeligere avklaringer av ansvar og oppgaver. Selvhjelp Norge har løst dette med den tidligere beskrevne veilederen for distriktskontorenes arbeid opp mot lokale aktører og kontaktpunkter. Se foregående side. Høgskoleundervisning Rapporten peker også på viktigheten av å holde trykket oppe med undervisning om selvorganisert selvhjelp i høgskolene. Dette gjenspeiler seg i Selvhjelp Norges oppdragsbrev for 2015, der Helsedirektoratet skriver følgende: "Gjennomføre undervisning på høyskoler og universiteter om selvorganisert selvhjelp, slik at kunnskap om selvhjelp blir tilført studenter i ulike helsefag." Arbeidet med høgskoleundervisning har hatt full oppmerksomhet i Forankring sentralt Evalueringsrapporten påpeker nødvendigheten av at arbeidet med selvorganisert selvhjelp er forankret i politiske planer, nasjonale styringsdokumenter og faglige veiledere. Dette er da også nedfelt i Nasjonal plan for selvhjelp : «Helsedirektoratet skal forankre selvorganisert selvhjelp i ulike styrings- og plandokumenter på nasjonalt nivå.» Dette er en krevende del av Selvhjelp Norges oppdrag. Det fordrer årvåkenhet ift hvilke politiske prosesser som er i gang og hvilke saker som står på den administrative og/eller politiske dagsorden både i departement og direktorat. Jfr Nasjonal plan for selvhjelp skal arbeidet med dette skje i samspill mellom kompetansesenteret Selvhjelp Norge og Helsedirektoratet som oppdragsgiver. Arbeidet med både politisk og administrativ forankring skal prioriteres høyt i Side 7

12 4.3 Samlet vurdering av distriktskontorenes arbeid Selvhjelp Norges syv distriktskontorer gjør en stor jobb for å spre informasjon og kunnskap om selvorganisert selvhjelp i sine områder. Antall henvendelser INN til distriktskontorene er stigende år for år. Mens det tidligere var slik at distriktskontorene i stor grad måtte drive oppsøkende virksomhet, ligger hovedvekten av arbeidet nå i oppfølging av innkommende henvendelser. Distriktskontorenes har hovedfokus på nettverksarbeid som kan bidra til at lokale krefter tar tak i selvhjelpsarbeidet i sine lokalsamfunn. Forankring og bredde er stikkord i det lokale arbeidet. Distriktskontorenes samarbeidspartnere er i hovedsak følgende: Frivilligsentraler. Frisklivssentraler. Frivillige organisasjoner. Lærings- mestringssentre i helseforetakene og lærings- og mestringstjenester i kommunene. Kommuner folkehelsekoordinatorer og koordinatorer for psykisk helse. Utover konkret arbeid opp mot ulike lokalsamfunn har alle distriktskontorene arrangert flere åpne seminarer og fagdager og de har deltatt på en rekke regionale og nasjonale konferanser. Kontorene har også lagt ned ressurser i etablering av kontakt med høgskoler i sin region og undervisning ved disse. Selvhjelp Norges ressurser blir brukt på tvers i organisasjonen, det vil si at distriktskontoransatte sammen med ansatte ved hovedkontoret har jobbet med felles prosjekter som for eksempel høgskoleundervisning, markedsføring og kunnskapsforvaltning. Gjennom 2015 har det blitt svært tydelig at Selvhjelp Norge må ha høy bevissthet i forhold til arbeidet opp mot lokalsamfunnene med tanke på deres etablering av lokale kontaktpunkter. Det er helt avgjørende at det er et lokalt eierskap til selvhjelpsarbeidet, før lokale aktører etablerer et kontaktpunkt. Erfaring har vist med stor tydelighet at det lokale arbeidet ikke må bæres av en person alene, men av et nettverk av mennesker som ser betydningen av og mulighetene i selvorganisert selvhjelp. Rambølls evalueringsrapport konkluderte med at den desentrale strukturen var en klok vei å velge for å spre kunnskap i hele landet har vært nok et år hvor det «bevises» at distriktskontorene når langt og får gjort mye ut fra den stillingsressurs som er til disposisjon. Selvhjelp Norge vil i 2016 ha fokus på å bistå distriktskontorene i å gjøre prioriteringer. Strengere prioriteringer tvinger seg fram i takt med et økt antall henvendelser. Side 8

13 5 Politisk forankring 27. mars 2015 la Regjeringen fram sin nye folkehelsemelding «Mestring og muligheter, Meld. St. 19 ( )». Meldingen gir signaler om videreføring av selvhjelpsarbeidet. I kapittel «2.5.2 Stigma og psykisk helse» omtales det arbeidet Selvhjelp Norge gjør: «( ) Videre bevilges det midler til Selvhjelp Norges arbeid med å gjøre selvorganisert selvhjelp som metode tilgjengelig for flere, og fremme systematisk kunnskap og metodeutvikling på rus- og psykisk helsefeltet. Selvorganisert selvhjelp er et viktig supplement for mange som har behov for å styrke den psykiske helsen». Selvhjelp Norge deltok i høringen Stortingets helse- og omsorgskomité arrangerte Folkehelsemeldingen er et sentralt styringsdokument og angir retning på arbeidet, sammen med de årlige statsbudsjett og oppdragsbrev. Selvhjelp Norge har i løpet av 2015 gitt innspill til følgende dokumenter: - Opptrappingsplan for rusfeltet (januar). - Nasjonal helse- og sykehusplan (mars). - Stortingsmelding om livslang læring (mai). - Høring om Demensplan (juli). Det er alltid maktpåliggende for Selvhjelp Norge å synliggjøre hvordan selvorganisert selvhjelp kan være et bidrag inn i politiske satsningsområder og områder der det legges fram nye faglige retningslinjer eller veiledere. Innspillene legger vekt på hvordan selvhjelpskunnskap kan være et bidrag. Arbeidet med politisk forankring av arbeidet og synliggjøring av hvorledes selvhjelpskunnskap kan brukes må styrkes i Administrativ forankring samarbeid med oppdragsgiver Helsedirektoratet er Selvhjelp Norges oppdragsgiver. Tett dialog med direktoratet er av stor betydning for utviklingen av Selvhjelp Norges arbeid. Selvhjelp Norge fikk i løpet av 2015 ny ansvarlig saksbehandler i direktoratet. Det ble gjennomført et første møte 18. august Det ble også senere avholdt et møte med tanke på oppdragsbrev for Helsedirektoratet har deltatt på nesten alle de regionale konferanser Selvhjelp Norge har arrangert i I tillegg til de politiske dokumenter som er nevnt over har Selvhjelp Norge levert innspill til følgende fagdokumenter i 2015: - Veileder for rusmestringsenhetene (februar). - Faglige retningslinjer for behandling av rus- og avhengighet (februar). - Strategi for seksuell helse (oktober). Selvhjelp Norge er invitert inn som deltaker i Helsedirektoratets ressursgruppe for arbeid med veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten og har deltatt med en representant i denne ressursgruppen. Arbeidet med denne veilederen er ved utgangen av 2015 ennå ikke avsluttet. Side 9

14 7 Hovedarbeidsområder Informasjonsarbeid Selvhjelp Norge legger et betydelig arbeid og ressurser i informasjonsaktiviteter. Dette begrunnes i visjonen i Nasjonal plan for selvhjelp om å nå alle mennesker i Norge med kunnskap om selvhjelp, slik at de kan benytte den når problemer oppstår. Markeds- og informasjonsaktiviteter blir beskrevet nedenfor: selvhjelp.no Nettstedet er rettet mot alle målgrupper i selvhjelpsarbeidet. Her ligger kunnskap og informasjon som omhandler arbeidet med selvorganisert selvhjelp: Selvhjelp Norges eget arbeid, samarbeidspartneres arbeid, arrangementer, forskning på området og fagartikler. År Sidevisninger Snitt pr. mnd Statistikken viser en økning i sidevisninger siste år på 9% i forhold til året før. Informasjonskampanjene som er gjennomført de siste fem årene bidrar alltid til en økning i trafikken på selvhjelp.no sammenliknet med trafikk ellers i året. Graden av økning henger sammen med penger som blir brukt til kampanjer, og kanalene som blir valgt Nyhetsbrev Det er sendt ut 12 nyhetsbrev i Nyhetsbrevene er en god kanal for spredning av kunnskap og informasjon, og gir vesentlig uttelling i forhold til trafikk på selvhjelp.no. Nyhetsbrevet blir sendt til ca mottakere. Mottakerne er kommuner, NAV, høgskoler, arbeidslivets organisasjoner, bedriftshelsetjenester, fylker, helseforetak, frivillige organisasjoner, politikere og andre interesserte, herunder en rekke privatpersoner. Det jobbes kontinuerlig med å bygge ut mottakerbasen. Side 10

15 7.1.3 Sosiale medier - Facebook Selvhjelp Norge har hatt Facebookside siden Denne siden hadde ved utgangen av likere noe som er nær en dobling siden siste årsskifte. Den største økningen i antall følgere kommer i kampanjeperioder. I løpet av 2015 har flere av Selvhjelp Norge sine distriktskontorer etablert Facebook-sider. Distriktskontoret for Hedmark og Oppland var der allerede, men både Nordland, Troms og Finnmark, Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag (to kontorer) har komme på bena i løpet av året og Hordaland, Sogn og Fjordane (ett kontor) er rett rundt hjørnet. Vi ser at Facebook for distriktskontorene har større tilfang på følgere enn hovedsiden og det handler antakelig om at distriktskontorene er nærmere til interesserte og lokale samarbeidspartnere enn det hovedkontoret er. Det underbygger inntrykket av Facebook som en nærere og mer uhøytidelig kanal enn mange andre kanaler. Erfaringene knyttet til bruk av Facebook er svært nyttige i planleggingen av markedsarbeidet i Materiellproduksjon og distribusjon Selvhjelp Norge sitt trykte materiell har flere bruksområder: Generell spredning blant organisasjoner og privatpersoner. Til utdeling på konferanser, seminarer og lignende. Til undervisning ved for eksempel i gangsetteropplæring eller på høgskoler. Det ble sendt ut brosjyrer fra hovedkontoret i 2015, som resultat av bestilling via nettsidene. Det er en økning på 35% fra året før. Ca. 90 % av antall utsendte brosjyrer sendes kommuner, NAV, frivillige organisasjoner, frivilligsentraler, helseforetak, bedrifter, helsetjenester og bedriftshelsetjenester. Resten går til privatpersoner. Det er en samme fordeling som året før. Det er i og for seg ikke så rart at forskjellen er så stor, da privatpersoner ofte bestiller noen få brosjyrer, mens instanser og andre bestiller et større antall. Alt materiell kan bestilles via og er gratis. Det er i tillegg delt ut en betydelig mengde materiell via distriktskontorene på arrangementer som Selvhjelp Norge har deltatt på eller arrangert, på konferansestands, igangsetterkurs og møter Revidert brosjyre Oversikt over organisasjoner innen rus og psykisk helse I 2015 ble den gamle brosjyren "Selvorganisert selvhjelp i møte med rusproblemer" revidert og fikk nytt navn: "Selvorganisert selvhjelp - Oversikt over organisasjoner innen rus og psykisk helse". Heftet er trykket i eksemplarer. Det ble våren 2015 lagt ned store ressurser i å revidere og utvide brosjyren. Alle tidligere omtalte organisasjoner ble kontaktet. I tillegg ble antallet organisasjoner som er omtalt økt. Nye organisasjoner ble kontaktet. Alle har selv skrevet sine egne tekster. Heftet er synliggjør bredden av muligheter i selvhjelpsfeltet. Det har vært stor etterspørsel etter heftet og det er også distribuert til frivilligsentraler, frisklivssentraler, DPSer, ruspoliklinikker, organisasjonene som presenteres i heftet, NAV kontorer i kommunene, koordinatorer for rus og psykisk helse i kommunene, lærings- og mestringssentre og rusinstitusjoner i og utenfor helseforetakene. Side 11

16 7.1.6 Informasjons- og markedsaktiviteter 2015 Visjonen for den nasjonale satsningen på selvhjelp er: "At alle mennesker skal vite hva selvhjelp er for å kunne ta det i bruk når livsproblemer oppstår". Riksdekkende informasjonsaktiviteter er ett virkemiddel for å bidra til å nærme seg visjonens mål. Tidligere år har innsatsen vært konsentrert over noen få uker i november, desember og litt over i januar året etter. I 2015 har aktivitetene vært spredt utover hele høsten, fra 8. august til 31. desember, men også med en fortsettelse av avtalene utover i januar og februar. Målet med 2016 er å kunne fordele aktivitetene bedre utover hele året. Markedsaktivitetene i 2015 har hatt fokus på å nå mennesker som kan ha nytte av å bruke selvhjelp i eget liv, samt fagfolk og informasjonsagenter. Kampanjen besto av: Radiospot på P4, med tilhørende kanaler, 42 sekunder. Helsides annonser i Dagbladet Magasinet 6 stk. og VG Helg 10 stk. Annonser i 6 fagtidsskrifter for helsepersonell x 2, til sammen 12 annonser, helsider i Tidsskrift for Den norske legeforening, Sykepleien, Fontene, Fysioterapeuten, Tidsskrift for norsk psykologforening og Den norske tannlegeforenings tidende. VGTV, animert spot, 10 sek, vises før videoklipp. Aftenposten digital, desktop + tablet. Annonsering på Facebook. Natt&Dag studentguide og nettbanner. Innstikk i to numre av Dagbladet i Mediaplanet. Noe lokal annonsering fra distriktskontorene. Både annonser og radiospot leder lesere og lyttere inn til selvhjelp.no for mer kunnskap og videre informasjon om hvor man kan gå i selvhjelpsgrupper og informasjon om kontaktpunkter. Det er en betydelig økning i trafikken på selvhjelp.no i en kampanjeperiode i forhold til en normal måned. P4 med tilhørende kanaler genererer 2,4 millioner lyttere i snitt hver uke. Radiospotten har blitt hørt av personer (29,6 % av befolkningen). I snitt har de hørt spotten 4 ganger hver. Effekter og resultater er vanskelig å gi eksakte tall på for Selvhjelp Norge sin virksomhet da erfaring viser at det tar tid fra folk, enten det er privatpersoner eller folk i kraft av en yrkesrolle, tar kontakt. Modning og timing er stikkord i så måte. Resultater av denne type informasjonskampanjer kan ikke måles kun i nettrafikk. Noe skjer i direkte kontakt med distriktskontorene, noe skjer i enkeltmenneskenes kontakt med de som setter i gang grupper og noe skjer som en bevegelse og modning både hos enkeltmennesker og i forskjellige miljøer over tid. Det er alltid en markant økning av trafikk på selvhjelp.no, hver gang det gjøres aktive markedsføringstiltak. 7.2 Deltakelse på konferanser/seminarer Selvhjelp Norge har i 2015 prioritert å delta på konferanser med tema/arbeidsområder der selvorganisert selvhjelp kan være et bidrag inn. Å være tilstede med stand gir store muligheter for nettverksarbeid. Fremover må det jobbes mer aktivt med å komme inn med innlegg på relevante konferanser. Alle konferanser der Selvhjelp Norge har deltatt er tatt med i oversikten for å vise bredden i arenaer der det er bidratt med informasjon og kunnskap. Folkehelsekonferanse Hedmark og Oppland, Hamar Nasjonal helse Konferanse, KS/Helse- og omsorgsdepartementet Side 12

17 Ruskonferanse, Tysvær Dialogkonferanse verdensdagen for psykisk helse, Hedmark, Dialogkonferanse, Verdensdagen for psykisk helse (Oslo, Akershus, Østfold), Helse Finnmark, konferanse for brukerorganisasjoner i Finnmark, FOREBYGGINGSKONFERANSE: Fokus på selektiv forebygging, Samhandling som verktøy for forebygging innen psykisk helse og rus, Pårørendekonferanse arrangert av Landsforeningen for pårørende innen psykiatri og Erfaringskompetanse.no. Dialogkonferanse verdensdagen for psykisk helse, Trondheim, Se meg! Konferanse i regi av N.K.S. Veiledningssenteret for pårørende til rusavhengige, Rusmiddelforebygging i arbeidslivet Helsedirektoratet Housing First konferanse, Helsedirektoratet, Konferanse tverrfaglig Kunnskapsbasert praksis, Studenter og ansatte ved Høgskolen i Oslo og Akershus og aktører i helsefeltet, Midt Nordisk konferanse i psykisk helse, Namsos ROP-konferanse (Confex) Konferanse om rus boligsosialt arbeid, Røros Samarbeidsmøte med andre nasjonale kompetansesentre i Norge, Gardermoen, th Bipolar meeting, Bergen, juni Landskonferanse for (SPOR) Norsk sykepleierforbunds faggruppe for sykepleiere innen psykisk helse og rus, Drammen, Erfaringskonferanse om kunnskapsbasert folkehelsearbeid, fra lovverk til praksis i regi av Helsedirektoratet, Vestfold, Østfold og Sør-Trøndelag fylkeskommune, Sandefjord, Pårørendekonferanse, (LPP), Sola, Forum for rus og psykisk helsefeltet, konferanse, Sundvollen Hotell, Buskerud, Seminar med KS (ansatte i 12 kommuner, innen oppvekst, helse, barnevern, sos tj), Tverrfaglig samarbeid - Konferanse Fylkesmann i Oslo og Akershus (ansatte i fylkene innen psyk helse, oppvekst, barnevern), Toppmøte Erfaringskompetanse Nasjonal rusfagkonferanse Schizofreni dagene, Stavanger, «Midt i magen- rett i hjerte» folkehelse konferanse, stand, Bølgen Larvik, Hero konferanse, (ledere i asylmottak), Oslo, NSH, konferanse rus og psykisk helse Ung i Telemark konferanse, stand, Kragerø, Stand, på kurs om ung psykisk helse og & ung skam, om selvskadende adferd med Finn Skårderud i regi av Løft/Humana AB i Norge, Sem, Dialogkonferanse læring og mestring, Steinkjer Dialogkonferanse læring og mestring, Trondheim, Dialogkonferanse læring og mestring, Molde Side 13

18 Beredskap, kriser og traumekonferanse, Gjøvik, NK LMH, nasjonal konferanse om mestringstjenester i kommunene, Oslo, Psykisk helse i det lokale folkehelsearbeidet (Helsedirektoratet), Fagseminar «Angst, livsmot og endring» i regi av Angstringen Norge, Drammen, KS sin konferanse om frivillighetsarbeid, Konferanse, rus og psykisk helseforum i Finnmark 2015, Nasjonal konferanse om forebygging av selvmord, Kristiansand, Nasjonal IA-konferanse Erfaring fra 2015 har vist at det har vært riktig å prioritere deltakelse på konferanser. Deltakelse på de mange konferansene har bidratt til at mye informasjon og kunnskap er spredt og mange nye kontakter er knyttet. 7.3 Regionale konferanser (egne) Jfr. Selvhjelp Norge sitt oppdragsbrev fra Helsedirektoratet for 2015 skulle distriktskontorene arrangere regionale konferanser: «Arrangere regionale konferanser. Målgruppene for disse konferansene er nevnt i den nasjonale planen». Følgende regionale konferanser er gjennomført: Konferanse, Varangerbotn, Øst Finnmark, (40 deltakere). Konferanse Trondheim (Trøndelag og Møre og Romsdal), (50 deltakere). Konferanse, Gjøvik (Hedmark og Oppland) , Gjøvik (120 deltakere). Konferanse, Bergen (Hordaland), (25 deltakere). Konferanse Oslo (Oslo, Akershus og Østfold, (120 deltakere). Konferanse, Tønsberg, (Buskerud, Vestfold og Telemark), (80 deltakere). Planlagt konferanse for Sogn og Fjordane ble flyttet til og da gjennomført med 30 deltakere. Distriktskontoret for Rogaland, Aust- og Vest-Agder har ikke prioritert å gjennomføre en regional konferanse, men heller jobbet videre med nettverksbygging i regionen, for å berede grunnen for gjennomføring av større konferanser senere. Selvhjelp Norge sin vurdering av regionale konferanser som verktøy er at de bare delvis er godt egnet for å spre kunnskap og informasjon om selvorganisert selvhjelp. Det er ressurskrevende og må sees opp mot andre måter å spre informasjon og kunnskap på. Side 14

19 7.4 Høgskoleundervisning Arbeidet med høgskoleundervisning er organisert som et prosjekt i Selvhjelp Norge der målet er formulert slik: "Selvhjelp Norge skal være en aktør som formidler systematisk, dokumentert kunnskap om selvorganisert selvhjelp til studenter og ansatte ved alle landets høgskoler". I 2015 har Selvhjelp Norge sine distriktskontorer drevet et mer systematisk arbeid i eget distrikt enn tidligere for å skape muligheter for flere undervisninger på de forskjellige høgskolene i Norge. Det har vært ulike innfallsvinkler som har bidratt til at undervisningen har kommet i gang. Høgskoleprosjektet er kommet inn i sluttfasen av prosjektperioden, og har høsten 2015 brukt tid på en gjennomgang av undervisningsmodulene på bakgrunn av studentevalueringer. Det er verdt å merke seg at studentene etter endt undervisning har opplevd selvhjelpskunnskap som nyttig i sitt studieforløp, og i evalueringer gjort umiddelbart etter undervisning sier de «det vil i min fremtidige jobb være nyttig å ha kunnskap om selvorganisert selvhjelp både i jobbsituasjoner og i mitt privatliv». En av studentene sier videre «det har vært viktig for meg å få en påminnelse på hvorfor jeg har valgt å utdanne meg i sosialt arbeid. Undervisningen gav meg et annet perspektiv på sosialt arbeid, og hva det kan være. Det utdyper helhets bilde mitt». Mange studenter trekker frem en sirkel Selvhjelp Norge kaller for de 4 b`er. Den er med på å si noe om hva du som menneske blir berørt av i livet ditt på godt og vondt, og videre hva du gjør med denne berøringen. Som en av studentene sier «Kort fortalt handler det om å se hvordan man kan hjelpe seg selv til å gjøre en endring i livet sitt». Studentene er svært fornøyd med gjennomføringen av undervisningene, og opplevde at foreleserne ga dem mange nyttige eksempler fra praksisfeltet. I undervisningsoppleggene som er laget er det også mange refleksjonsoppgaver som skal få den enkelte student til å reflektere over selvorganisert selvhjelp i livet, i jobbsituasjon, som hjelper eller som bruker. Når studenter har fått denne kunnskapen kan de bidra til at målene i Nasjonal plan for selvhjelp nås. Studentene vil da være i stand til å bidra med informasjon om selvorganisert selvhjelp slik at flere mennesker vet hvor de kan ta kontakt den dagen de opplever at de trenger hjelp og støtte i livet sitt. Selvhjelp Norge har ferdigstilt materiale alle ansatte benytter ved undervisning ved høgskolene. Det er pakker av materiell for 1, 3 og 6 timers undervisning om selvhjelpsforståelse og arbeid med selvorganiserte selvhjelpsgrupper. Alle ansatte har fått intern opplæring i bruken av modulene. Gjennom 2015 er det samlet erfaring i bruk av de ulike modulene. Noen tilpassinger har blitt gjort og det blir laget en «bank» med stoff som gjør mer ekstramateriell lett tilgjengelig. Prosjektet fortsetter ut 2016, da det har vært ulike faktorer som har ført til forsinkelser. Det kan se ut som om prosjektet har truffet en «nerve» som er mitt i mellom fagplaner og praksis. Det som gir alle mennesker kunnskap om egne verdivalg og holdninger. En kunnskap som alle mennesker kan benytte når livsproblemer oppstår. Et av forslagene fra studentene som kom når Selvhjelp Norge spurte hva som kunne forbedre med undervisningsoppleggene. «Det hadde vært fint om undervisningen var i 2-3 dager istedenfor 1». Undervisningsmodulene justeres og endres fortløpende, på bakgrunn av erfaringer. Side 15

20 Helsedirektoratet har gjennom et brev anbefalt landets høgskoler å samarbeide med Selvhjelp Norge for å sikre studentene kunnskap om selvorganisert selvhjelp i deres utdanningsforløp. Dette brevet benyttes når Selvhjelp Norge skal etablere kontakt med høgskolene. Planen er at høgskoleundervisningsarbeidet skal være en helt ordinær del av Selvhjelp Norge sitt arbeid fra Parallelt med at det gjennomføres undervisning ved høgskolene arbeider Selvhjelp Norge for å få kunnskap om selvorganisert selvhjelp inn i rammeplanene for undervisning. I 2016 igangsettes et arbeid for å tilrettelegge undervisningsmaterialet, slik at det kan benyttes av høgskolene uten tilstedeværelse fra Selvhjelp Norge Undervisning gjennomført i 2015 Distriktskontoret for Nordland, Troms og Finnmark Undervisning UiT Norges Arktiske universitet, campus Alta, utdanning for barnevernspedagog og bachelor i sosialt arbeid. 3.års studenter. Høgskolen i Nesna, bachelor i sykepleie, 7.semester (desentralisert) Høgskolen i Harstad, bachelor i vernepleie, 7.semester (desentralisert). Distriktskontoret for Oslo, Akershus og Østfold Undervisning Høgskolen i Østfold, Master studiet, Tverrfaglig innsats Undervisning Høgskolen i Volda, Studenter 2 år barnevern og sosionom. Undervisning Diakonhjemmet Høgskole videreutdanning, sosionom. Distriktskontoret for Vestfold, Telemark og Buskerud Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Samarbeidsmøte om undervisning, Horten. Undervisning ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Drammen, videreutdanning innen psykisk helse og rus, Drammen. Høgskolen i Vestfold, undervisning ved bachelor sykepleie, deltid studie Larvik. Høgskoleundervisning, bachelor utdanning sykepleie, Bergen. Distriktskontoret for Hedmark og Oppland Høgskolen i Lillehammer (HIL), TPS prosjekt. Foredrag. Undervisning 6 timer høgskolen i Alta. Høgskolen Lillehammer, planleggingsmøte undervisning MHPCC. Distriktskontoret for Rogaland, Aust- og Vest-Agder Alta, undervisning med distriktskontoret for Nordland, Troms og Finnmark. Høgskolen Diakonhjemmet, Sandnes, vernepleie ca. 25. Side 16

21 Distriktskontoret for Hordaland og Sogn og Fjordane Distriktskontoret har undervist to kull sosionomstudenter og to kull sykepleiestudenter ved Høgskolen i Bergen. Distriktskontoret for Møre og Romsdal, Nord- og Sør-Trøndelag Distriktskontoret har ikke gjennomført undervisninger ved høgskoler i eget distrikt, men har vært med ved gjennomføring andre steder i landet, som en del av Selvhjelp Norge sin internopplæring. 7.5 Arbeid i rusfeltet Det skjer endringer i rusfeltet som over tid har gjort det lettere å få gjennomslag og resultater knyttet til selvorganisert selvhjelp. Fortsatt er det slik at det er mange som har for lite kunnskap om selvhjelp, og som på grunn av dette unngår å informere om selvhjelp som mulighet til sine kolleger eller brukere. Dette kan skyldes usikkerhet i forhold til hvordan selvhjelp virker, myter om selvhjelp eller skepsis i forhold til å "overlate ansvaret" til lekfolk. Samtidig er det mange miljøer som ser stor nytte av selvhjelp, men som ikke har ressurser til å selv legge til rette for at folk skal kunne gå i grupper. Andre miljøer kan ha forestillinger om at dette selvhjelp er et område de ikke skal jobbe med, at det er et arbeid som tilhører frivillig sektor. Dermed ser disse miljøene det heller ikke på som sin oppgave å informere om det til de brukerne de kommer i kontakt med som kunne hatt nytte av det. I løpet av de siste årene har det sakte, men sikkert skjedd endringer i forhold til disse holdningene. Selvhjelp Norge opplever at mange har mer kunnskap om selvhjelp enn før. Ansatte på rusfeltet opplever krav eller forventninger til at de skal levere resultater i forhold til pårørende, brukermedvirkning og selvhjelp, og søker derfor mer kunnskap på disse områdene. Selvhjelp Norge ser en holdningsendring. Der kompetansesenteret før kunne oppfattes som noen som ville "selge en metode" eller gi dem en ekstra oppgave å utføre, opplever Selvhjelp Norge nå i flere sammenhenger at kompetansesenteret isteden kan bidra med løsningen på et problem eller oppgave ansatte i rusfeltet har. Noe som igjen fører til at flere mennesker som kan ha nytte av selvorganisert selvhjelp, får informasjon og kunnskap om mulighetene. Flere kommuner har også fått erfaringer med samarbeid med frivillige organisasjoner hvor de selv har en aktiv rolle istedenfor å bare dele ut penger. Kommuner ser at det gir resultater. Offentlige dokumenter som Frivillighetsmeldingen og andre initiativer fra ulike private og offentlige aktører i forbindelse med aktiv frivillighetspolitikk ser ut til å gi resultater og en annen holdning til frivillighet. Dette bidrar til å gjøre det lettere å få introdusert og få aksept for selvorganisert selvhjelp på rusfeltet. Selvhjelp Norges informasjonshefte om organisasjoner som jobber med selvorganisert selvhjelp på rusfeltet ble i 2015 utvidet til også å omfatte organisasjoner som jobber med psykisk helse. Organisasjonen har ulike måter å både oppfatte og praktisere selvhjelp. Selvhjelp Norge har tidligere hatt kontakt med mange av organisasjonene hver for seg for å bidra til kompetanseheving i forhold til selvorganisert selvhjelp. I 2015 tok kompetansesenteret initiativ til en seminarrekke og møteplass for å drive erfaringsutveksling og formidling av kompetanse. Det første Side 17

10 år. Selvhjelp som del av. helsepuslespillet. Vibeke Johnsen Leder Selvhjelp Norge 18. Oktober 2016

10 år. Selvhjelp som del av. helsepuslespillet. Vibeke Johnsen Leder Selvhjelp Norge 18. Oktober 2016 Selvhjelp som del av helsepuslespillet Vibeke Johnsen Leder Selvhjelp Norge 18. Oktober 2016 Mitt innlegg Hvem er Selvhjelp Norge? Hva er selvhjelp? Hvorfor selvhjelp? Hvordan del av helsepuslespillet?

Detaljer

Nasjonal satsning selvorganisert selvhjelp

Nasjonal satsning selvorganisert selvhjelp Nasjonal satsning selvorganisert selvhjelp En brikke i folkehelsearbeidet Kautokeino 28.08.12 1 Hvorfor en satsning på selvorganisert selvhjelp? 2 Selvorganisert selvhjelp er for ALLE. Folkehelse 3 Helseforståelse

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2014 SELVHJELP NORGE NASJONALT KOMPETANSESENTER FOR SELVORGANISERT SELVHJELP

ÅRSRAPPORT 2014 SELVHJELP NORGE NASJONALT KOMPETANSESENTER FOR SELVORGANISERT SELVHJELP SELVHJELP NORGE NASJONALT KOMPETANSESENTER FOR SELVORGANISERT SELVHJELP ÅRSRAPPORT 2014 Selvhjelp Norge Kirkeveien 61, 0364 Oslo 23 33 19 00 selvhjelp.no Forord Nye og komplekse problemer i samfunnet må

Detaljer

Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten, 15. 0g 16. april som helsefremmende og ressursmobiliserende supplement

Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten, 15. 0g 16. april som helsefremmende og ressursmobiliserende supplement Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten, 15. 0g 16. april 2017 Velkommen til parallellsesjon SELVHJELP - som helsefremmende og ressursmobiliserende supplement Nasjonalt kompetansesenter for Selvorganisert

Detaljer

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2015

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2015 Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2015 Kirkeveien 61, 3.etg., 0364 OSLO Tlf 23 33 19 00, Faks 23 33 19 02 E-post: post@norskselvhjelpsforum.no, Internett: http://www.norskselvhjelpsforum.no/ Organisasjonsnummer

Detaljer

SELVHJELP NORGE NASJONALT KOMPETANSESENTER FOR SELVORGANISERT SELVHJELP DISTRIKTSKONTORENES ARBEID I 2015

SELVHJELP NORGE NASJONALT KOMPETANSESENTER FOR SELVORGANISERT SELVHJELP DISTRIKTSKONTORENES ARBEID I 2015 SELVHJELP NORGE NASJONALT KOMPETANSESENTER FOR SELVORGANISERT SELVHJELP DISTRIKTSKONTORENES ARBEID I 2015 Forord Selvhjelp Norge, nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp, legger her fram

Detaljer

selvhjelpskonferansen

selvhjelpskonferansen selvhjelpskonferansen Muligheter i det lokale folkehelsearbeidet Selvhjelp Norge ønsker velkommen til Selvhjelpskonferansen Molde, 11.12.07 Selvhjelp Norge, et oppdrag fra 1 Selvhjelp dreier seg ikke om

Detaljer

Selvorganisert selvhjelp i ny lov om kommunale helseog

Selvorganisert selvhjelp i ny lov om kommunale helseog Til Helse- og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Oslo, 17.januar 2011 Selvorganisert selvhjelp i ny lov om kommunale helseog omsorgstjenester Høringssvar på forslag til ny lov om kommunale helse-

Detaljer

Selvhjelp - et viktig bidrag i folkehelsearbeidet. Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet eca@helsedir.no

Selvhjelp - et viktig bidrag i folkehelsearbeidet. Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet eca@helsedir.no Selvhjelp - et viktig bidrag i folkehelsearbeidet Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet eca@helsedir.no 1 Det finnes ingen fortid som er så belastet at ikke fremtiden kan bli ny!

Detaljer

Årsapport. Selvhjelp Norge. Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp. Selvhjelp Norge Kirkeveien 61, 0364 Oslo 23 33 19 00 Selvhjelp.

Årsapport. Selvhjelp Norge. Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp. Selvhjelp Norge Kirkeveien 61, 0364 Oslo 23 33 19 00 Selvhjelp. Selvhjelp Norge Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp Årsapport 2013 Selvhjelp Norge Kirkeveien 61, 0364 Oslo 23 33 19 00 Selvhjelp.no Forord Selvhjelp Norge Nasjonalt kompetansesenter

Detaljer

Selvorganisert selvhjelp i ny folkehelselov

Selvorganisert selvhjelp i ny folkehelselov Til Helse- og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Oslo, 17.januar 2011 Selvorganisert selvhjelp i ny folkehelselov Høringssvar på forslag til ny folkehelselov Innledning Selvhjelp Norge er nasjonalt

Detaljer

Selvorganisert selvhjelp handler om livet

Selvorganisert selvhjelp handler om livet Til Helse- og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Oslo, 30.12.10 Selvorganisert selvhjelp handler om livet Høringssvar på Stoltenbergutvalgets Rapport om narkotika ( ) Veien tilbake til samfunnet,

Detaljer

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler

Detaljer

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2014

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2014 Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2014 Kirkeveien 61, 3.etg., 0364 OSLO Tlf 23 33 19 00, Faks 23 33 19 02 E-post: post@norskselvhjelpsforum.no, Internett: http://www.norskselvhjelpsforum.no/ Organisasjonsnummer

Detaljer

selvhjelp.no Hva er selvorganisert selvhjelp? Hva kan selvhjelp bidra med til pårørende?

selvhjelp.no Hva er selvorganisert selvhjelp? Hva kan selvhjelp bidra med til pårørende? Hva er selvorganisert selvhjelp? Hva kan selvhjelp bidra med til pårørende? Selvhjelp Norge Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp Disposisjon Hva og for hvem er Selvhjelp Norge? Selvhjelpsforståelse

Detaljer

Alle har ressurser, selvhjelp er å ta dem i bruk

Alle har ressurser, selvhjelp er å ta dem i bruk Alle har ressurser, selvhjelp er å ta dem i bruk 1 2 Om selvhjelp Om Selvhjelp Norge og det nasjonale arbeidet Om selvhjelpsgrupper Om nettverks- og informasjonsarbeid i regionen og så da? 3 Selvhjelp

Detaljer

Årsrapport 2012. Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp

Årsrapport 2012. Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp Årsrapport 2012 Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp 0 Forord Selvhjelp Norge Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp, legger med dette fram sin årsrapport for 2012.

Detaljer

NASJONALT KOMPETANSESENTER FOR SELVORGANISERT SELVHJELP ÅRSRAPPORT 2016

NASJONALT KOMPETANSESENTER FOR SELVORGANISERT SELVHJELP ÅRSRAPPORT 2016 NASJONALT KOMPETANSESENTER FOR SELVORGANISERT SELVHJELP ÅRSRAPPORT 2016 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 1 2 Sammendrag... 2 3 Formål og oppdrag... 3 3.1 Nasjonal plan for selvhjelp... 3 3.2 Organisering

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT Tittel på tiltak/prosjekt: Prosjekt Link Lyngen 2005004435 Budsjettår: 2007 Budsjettkapittel og post: statsbudsjett kapittel 0743.70 Frist: 31.mars 2008 Rapporten sendes til: SHdir

Detaljer

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011 Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011 Forankringen i planverket Omsorgsplan 2015 (2007-2015) 12 000 heldøgns omsorgsplasser Demensplan

Detaljer

Prosjekt Forebygging 2008/1/0518 Veiledningssentre for pårørende

Prosjekt Forebygging 2008/1/0518 Veiledningssentre for pårørende Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) Sluttrapport til Helse og rehabilitering Prosjekt Forebygging 2008/1/0518 Veiledningssentre for pårørende Forord N.K.S. hovedstyre vedtok i 2007 å arbeide for

Detaljer

ISBN-nr. 978-82-8081-317-6. Tlf.: 810 20 050 Faks: 24 16 30 01 www.helsedirektoratet.no

ISBN-nr. 978-82-8081-317-6. Tlf.: 810 20 050 Faks: 24 16 30 01 www.helsedirektoratet.no Nasjonal plan for selvhjelp IS-2168 Nasjonal plan for selvhjelp 2014 2018 Nasjonal plan for selvhjelp IS-2168 Publikasjonens tittel: Nasjonal plan for selvorganisert selvhjelp Utgitt: Februar 2014 Bestillingsnummer:

Detaljer

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012 Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012 Forankringen i planverket Omsorgsplan 2015 (2007-2015) 12 12000 heldøgns Demensplan omsorgsplasser 2015

Detaljer

SELVHJELP NORGE NASJONALT KOMPETANSESENTER FOR SELVORGANISERT SELVHJELP DISTRIKTSKONTORENES ARBEID I 2014

SELVHJELP NORGE NASJONALT KOMPETANSESENTER FOR SELVORGANISERT SELVHJELP DISTRIKTSKONTORENES ARBEID I 2014 SELVHJELP NORGE NASJONALT KOMPETANSESENTER FOR SELVORGANISERT SELVHJELP DISTRIKTSKONTORENES ARBEID I 2014 Innhold 1. Selvhjelp Norges organisering/struktur... 2 2. Samlet vurdering av distriktskontorenes

Detaljer

En reise i norsk selvhjelpshistorie og status i dag. Tønsberg,

En reise i norsk selvhjelpshistorie og status i dag. Tønsberg, En reise i norsk selvhjelpshistorie og status i dag Tønsberg, 15.11.12 Rapportene kom og ble arkivert Fenomen Prosjekter Tid 1980- tallet St.meld.nr. 16 1992/93, Frivilligsentralene 1993 Oppdrag med Nasjonal

Detaljer

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Den naturlige skolesekken 2012 Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Men først Ny versjon av nettstedet til Forumet: Vil ligge på forsiden til nettstedet dirnat.no Vil trolig bli lansert i oktober

Detaljer

Selvhjelp i helsefremmende perspektiv

Selvhjelp i helsefremmende perspektiv Selvhjelp i helsefremmende perspektiv Selvhjelp om å ta tak i eget liv sammen med andre. Tønsberg, 03.12.2015 Erna Majormoen Selvhjelp Norges distriktskontor for Hedmark og Opland. Salutogenese We should

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT (Prosjekt nr.1) Tittel på tiltak/prosjekt: 2008006594 Budsjettår: 2009 Budsjettkapittel og post: 0743.70 Frist: 31.mars 2010 Rapporten sendes til: Helsedirektoratet og Knutepunktet

Detaljer

Det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen

Det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen Det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen En presentasjon av Clearinghouse modellen Senter for selvhjelp og mestring, Link Oslo Fra passiv mottaker til aktiv deltaker Drevet av Norsk selvhjelpsforum

Detaljer

Årsmelding 2015. LINK Oslo senter for selvhjelp og mestring

Årsmelding 2015. LINK Oslo senter for selvhjelp og mestring Årsmelding 2015 LINK Oslo senter for selvhjelp og mestring 2 Innhold Side 1 Side 2 Side 3 Side 4 Side 6 Side 8 Side 10 Side 11 Side 13 Side 15 Side 16 Innledning LINK Oslo senter for selvhjelp og mestring

Detaljer

ANGST. - veien fra sykt til sunt. Opplysning om angst og selvhjelp i et helsefremmende perspektiv

ANGST. - veien fra sykt til sunt. Opplysning om angst og selvhjelp i et helsefremmende perspektiv ANGST - veien fra sykt til sunt Opplysning om angst og selvhjelp i et helsefremmende perspektiv Hva gjør vi? Angstringen Norge driver landsdekkende opplysningsarbeid og kunnskapsformidling om angst og

Detaljer

Søke og rapportere om tilskudd

Søke og rapportere om tilskudd Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt Hvem kan søke Kontakt Kommuner. sjur.bjornar.hanssen@hels Beløp dir.no 16 mill. kroner i 2017 tlf. 24 16 38 46 Referanse Siw.Helene.Myhrer@helse

Detaljer

Samarbeid om etisk kompetanseheving. Kari Hesselberg Prosjektleder i KS for Samarbeid om etisk kompetanseheving

Samarbeid om etisk kompetanseheving. Kari Hesselberg Prosjektleder i KS for Samarbeid om etisk kompetanseheving Samarbeid om etisk kompetanseheving Kari Hesselberg Prosjektleder i KS for Samarbeid om etisk kompetanseheving www.ks.no/etikk-kommune Hva nå? Engasjert? Overveldet? Forutsetning for å delta: Kommunen

Detaljer

Solbjørg Talseth fra Knutepunkt Selvhjelp Norge har vært faglig veileder for prosjektet.

Solbjørg Talseth fra Knutepunkt Selvhjelp Norge har vært faglig veileder for prosjektet. Stiftelsen Link Lyngen Org.nr. 992 544 963 Statusrapport til Helsedirektoratet 2008 Prosjekt Selvhjelp i Vilje Viser Vei Referanse: 2008006594 STATUSRAPPORT TIL HELSEDIREKTORATET 2008 Prosjekt Selvhjelp

Detaljer

Helsedirektoratet. Rapport. Desember 2014 HELSEDIREKTORATET EVALUERING AV SELVHJELP NORGE SINE DISTRIKTSKONTORER

Helsedirektoratet. Rapport. Desember 2014 HELSEDIREKTORATET EVALUERING AV SELVHJELP NORGE SINE DISTRIKTSKONTORER Helsedirektoratet Rapport Desember 2014 HELSEDIREKTORATET EVALUERING AV SELVHJELP NORGE SINE DISTRIKTSKONTORER HELSEDIREKTORATET EVALUERING AV SELVHJELP NORGE SINE DISTRIKTSKONTORER Rambøll Besøksadr.:

Detaljer

Velkommen til. Rusdag 2017

Velkommen til. Rusdag 2017 Velkommen til Rusdag 2017 https://www.nrk.no/rogaland/p opulaert-med-tommeglassflasker-1.13278864 Rusdag / 2017 Tysvær 23.10 2017 selvhjelp.no Selvhjelp i rusfeltet "Den største ressursen på rusfeltet

Detaljer

Landets fylkeskommuner, Fylkesmenn, fagorganisasjoner/ fagmiljø og kommuner med frisklivstilbud. Veileder for kommunale frisklivssentraler - Høring

Landets fylkeskommuner, Fylkesmenn, fagorganisasjoner/ fagmiljø og kommuner med frisklivstilbud. Veileder for kommunale frisklivssentraler - Høring Landets fylkeskommuner, Fylkesmenn, fagorganisasjoner/ fagmiljø og kommuner med frisklivstilbud Deres ref.: Saksbehandler: EBL Vår ref.: 10/6724 Dato: 07.12.2010 Veileder for kommunale frisklivssentraler

Detaljer

Du kan hjelpe deg selv.

Du kan hjelpe deg selv. Du kan hjelpe deg selv. Hvordan sette i gang en selvorganisert selvhjelpsgruppe? Hvordan sette i gang en selvorganisert selvhjelpsgruppe? Disse retningslinjene er skrevet for deg som vil starte en selvorganisert

Detaljer

SELVHJELP NORGE Introduksjon til selvorganisert selvhjelp

SELVHJELP NORGE Introduksjon til selvorganisert selvhjelp SELVHJELP NORGE Introduksjon til selvorganisert selvhjelp Knut Laasbye, distriktskontoret Oppland/Hedmark Eli Vogt Godager, rådgiver, Selvhjelp Norge GJØVIK, torsdag 3. juni, Thon Quality Hotel Strand

Detaljer

Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene

Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene Kjersti Ulriksen Leder, folkehelse, idrett og friluftsliv Program for folkehelsearbeid i kommunene Hovedtrekk I statsbudsjettet for 2017 er det

Detaljer

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2012

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2012 Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2012 Kirkeveien 61, 3.etg., 0364 OSLO Tlf 23 33 19 00, Faks 23 33 19 02 E-post: post@norskselvhjelpsforum.no, Internett: http://www.norskselvhjelpsforum.no/ Organisasjonsnummer

Detaljer

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2010

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2010 Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2010 Besøksadresse: Kirkeveien 61, 3.etg. Postadresse: Postboks 15, Majorstua, 0330 OSLO, Tlf 23 33 19 00, Faks 23 33 19 02 E-post: post@norskselvhjelpsforum.no,

Detaljer

Selvhjelp et bidrag for styrket samhandling og egenkraftmobilisering. Eli Vogt Godager. Selvhjelp Norge/Norsk selvhjelpsforum

Selvhjelp et bidrag for styrket samhandling og egenkraftmobilisering. Eli Vogt Godager. Selvhjelp Norge/Norsk selvhjelpsforum Selvhjelp et bidrag for styrket samhandling og egenkraftmobilisering Eli Vogt Godager Selvhjelp Norge/Norsk selvhjelpsforum Nasjonal plan for selvhjelp Målet t er å gjøre selvhjelp l som metode tilgjengelig

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp. Oppsummering fra Selvhjelp Norges distriktskontorer for året 2012

Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp. Oppsummering fra Selvhjelp Norges distriktskontorer for året 2012 Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp Oppsummering fra Selvhjelp Norges distriktskontorer for året 2012 Selvhjelp Norge har laget en årsrapport for året 2012. Den rapporten du sitter

Detaljer

Selvhjelp Norge. Rapport for virksomheten i 2010

Selvhjelp Norge. Rapport for virksomheten i 2010 2011 Selvhjelp Norge Rapport for virksomheten i 2010 Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp, Selvhjelp Norge, drives av Norsk selvhjelpsforum på oppdrag fra Helsedirektoratet. Selvhjelp

Detaljer

Fremtidens utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester Utviklingssentret i Buskerud, Drammen 27.april 2017

Fremtidens utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester Utviklingssentret i Buskerud, Drammen 27.april 2017 Fremtidens utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester Utviklingssentret i Buskerud, Drammen 27.april 2017 Fremtidens utviklingssentre Ny ordning for utviklingssentrene fra 1.1.17 Evalueringsprosess

Detaljer

Sluttrapport Forebygging Prosjektnummer: 2012/FBM9270 Verger for enslige mindreårige asylsøkere Voksne for Barn

Sluttrapport Forebygging Prosjektnummer: 2012/FBM9270 Verger for enslige mindreårige asylsøkere Voksne for Barn Sluttrapport Forebygging Prosjektnummer: 2012/FBM9270 Verger for enslige mindreårige asylsøkere Voksne for Barn 1 Forord Rapporten beskriver arbeidet med å rekruttere flere kompetente verger for enslige

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Selvhjelp Norge 1. 2011 Selvhjelp Norge. Rapport for Selvhjelp Norges virksomhet

Selvhjelp Norge 1. 2011 Selvhjelp Norge. Rapport for Selvhjelp Norges virksomhet Selvhjelp Norge 1 2011 Selvhjelp Norge Rapport for Selvhjelp Norges virksomhet En grunnleggende tro på menneskers iboende krefter Selvorganisert selvhjelp bygger på en grunnleggende tro på menneskers iboende

Detaljer

Friskliv og mestring i en større sammenheng

Friskliv og mestring i en større sammenheng Fagnettverk friskliv og mestring 17.06.14 Friskliv og mestring i en større sammenheng Foto: Carl-Erik Eriksson De neste 20 min. skal handle om: Veien fram til i dag Hva skjer som er viktig for oss? Lovpålagte

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

Alkoholforebygging i arbeidslivet AV-OG-TIL 2015 Rapport Helsedirektoratet

Alkoholforebygging i arbeidslivet AV-OG-TIL 2015 Rapport Helsedirektoratet Alkoholforebygging i arbeidslivet AV-OG-TIL 2015 Rapport Helsedirektoratet Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Måloppnåelse... 3 Mål 1:... 3 Mål 2:... 3 Mål 3:... 3 Målgruppe... 4 Kunnskapsinnhenting...

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse: STRATEGIDOKUMENT

Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse: STRATEGIDOKUMENT Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse: STRATEGIDOKUMENT 2018-2022 2 Innledning Om NAKMI Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse (NAKMI) arbeider for å frembringe

Detaljer

Frisklivssentraler. Inger M. Skarpaas. Samling for frisklivssentraler. Skei

Frisklivssentraler. Inger M. Skarpaas. Samling for frisklivssentraler. Skei Frisklivssentraler Inger M. Skarpaas. Samling for frisklivssentraler. Skei 25.10.2017 https://www.mentimeter.com/s/2fb07db2287ed4de09d91016b7c8ccde/d6d4e481f3ea/edit www.menti.com 3 Kommunale frisklivssentraler

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Individuell plan, koordinator og koordinerende enhet

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Individuell plan, koordinator og koordinerende enhet Agenda Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Individuell plan, koordinator og koordinerende enhet Fagdag for koordinatorer og koordinerende enheter 2017 Stein Roger Jørgensen, rådgiver Fylkesmannen

Detaljer

Bro mellom kunnskap og praksis

Bro mellom kunnskap og praksis Bro mellom kunnskap og praksis Strategiplan 2013 2017 Kompetansesenter rus - region sør ved Borgestadklinikken (KoRus Sør) er ett av sju regionale kompetansesentra på rusfeltet, og arbeider på oppdrag

Detaljer

Kap. 551, postene 60 og 61 - Tilbakemelding på årsrapport for 2012

Kap. 551, postene 60 og 61 - Tilbakemelding på årsrapport for 2012 Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkets Hus 7735 STEINKJER Deres ref. Vår ref. Dato 12/00132-63 12/143-3 11.07.2013 Kap. 551, postene 60 og 61 - Tilbakemelding på årsrapport for 2012 Vi viser til innsendt

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT (Prosjekt nr.2) Tittel på tiltak/prosjekt: 2008006594 Budsjettår: 2009 Budsjettkapittel og post: 0743.70 Frist: 31.mars 2010 Rapporten sendes til: Helsedirektoratet og Knutepunktet

Detaljer

Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover

Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover Gardermoen, tirsdag 6. desember 2005 Politisk rådgiver Arvid Libak Overordnede mål Flere leveår med god helse i befolkningen

Detaljer

Program for folkehelsearbeid i kommunene. Innlegg for kommuner i Møre og Romsdal - Partnerskapsforum Kristiansund

Program for folkehelsearbeid i kommunene. Innlegg for kommuner i Møre og Romsdal - Partnerskapsforum Kristiansund Program for folkehelsearbeid i kommunene Innlegg for kommuner i Møre og Romsdal - Partnerskapsforum Kristiansund 14.9.2017 Disposisjon 1. Hva er Program for folkehelsearbeid i kommunene, og hvorfor er

Detaljer

Tema: Rehabilitering

Tema: Rehabilitering Tema: Rehabilitering Er rehabiliteringsområdet blitt den stille reformen? Hva skjer nasjonalt? Presentasjon av KS FOU Helsesjef Ingeborg Laugsand, Steinkjer kommune 2 Steinkjer kommune Ca 21 600 innbyggere

Detaljer

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2011

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2011 Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2011 Kirkeveien 61, 3.etg., 0364 OSLO Tlf 23 33 19 00, Faks 23 33 19 02 E-post: post@norskselvhjelpsforum.no, Internett: http://www.norskselvhjelpsforum.no/ Organisasjonsnummer

Detaljer

Høringsbrev 13. juni 2016

Høringsbrev 13. juni 2016 Høringsbrev 13. juni 2016 Klikk her for å se elektronisk høringsutkast: Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Veilederen handler om involvering av og støtte til pårørende i helse- og omsorgstjenesten.

Detaljer

Årsmelding 2012. Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt-Norge

Årsmelding 2012. Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt-Norge Årsmelding 2012 Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt-Norge Virksomhetens organisering NKS Veiledningssenter for pårørende i Midt-Norge har sitt hovedkontor i Stjørdal kommune.

Detaljer

Hvordan etablere samarbeid mellom en kommune og KoRus-Nord? KoRus-Nords erfaringer til nå med å følge opp kommuner.

Hvordan etablere samarbeid mellom en kommune og KoRus-Nord? KoRus-Nords erfaringer til nå med å følge opp kommuner. KoRus-Nord Hvordan etablere samarbeid mellom en kommune og KoRus-Nord? KoRus-Nords erfaringer til nå med å følge opp kommuner. 2 KoRus-Nord Regionalt kompetansesenter N-T-F Rusfeltet Oppdragsgiver: Helsedirektoratet

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2013

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2013 Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2013 Kirkeveien 61, 3.etg., 0364 OSLO Tlf 23 33 19 00, Faks 23 33 19 02 E-post: post@norskselvhjelpsforum.no, Internett: http://www.norskselvhjelpsforum.no/ Organisasjonsnummer

Detaljer

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Rundskriv Se adresseliste Nr. I-2/2006 Vår ref Dato 200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette en orientering om Stortingets budsjettvedtak

Detaljer

Prosjekt - Samarbeid om etisk kompetanseheving. Bærum kommune som ressurskommune. Kari Hesselberg, fagsjef KS 7. September 2011

Prosjekt - Samarbeid om etisk kompetanseheving. Bærum kommune som ressurskommune. Kari Hesselberg, fagsjef KS 7. September 2011 Prosjekt - Samarbeid om etisk kompetanseheving Bærum kommune som ressurskommune. Kari Hesselberg, fagsjef KS 7. September 2011 Satsing på etisk kompetanse 2007-2015 Etisk kompetanse og systematisk etikkarbeid

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

Nettverk som suksesskriterium for selvorganisert selvhjelp i Vestfold

Nettverk som suksesskriterium for selvorganisert selvhjelp i Vestfold Nettverk som suksesskriterium for selvorganisert selvhjelp i Vestfold Gro Marie Woldseth, LMS Sykehuset i Vestfold Bettina Dudas, KPR Sykehuset i Vestfold 23. oktober 2012 Disposisjon PRESENTASJON KORT

Detaljer

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse

Detaljer

Selvhjelp. - et verktøy i eget liv

Selvhjelp. - et verktøy i eget liv Selvhjelp - et verktøy i eget liv Hvem er vi? Link Oslo er et byomfattende selvhjelpssenter for Oslos innbyggere. Senteret arbeider for å øke kunnskapen om bruk av selvhjelp som et verktøy i håndtering

Detaljer

Samfunnskontrakt for flere læreplasser ( ) Innledning Bakgrunn Mål og innsatsområder i kontrakten

Samfunnskontrakt for flere læreplasser ( ) Innledning Bakgrunn Mål og innsatsområder i kontrakten Samfunnskontrakt for flere læreplasser (2016 2020) Notat fra den nasjonale ressurs- og koordineringsgruppen til møtet i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd 7. mars 2017 1 Innledning Det er nå ett år siden

Detaljer

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Om Helsedirektoratet. Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Om Helsedirektoratet. Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet 1 Helsedirektoratets samfunnsoppdrag Helsedirektoratet skal styrke hele befolkningens helse gjennom helhetlig

Detaljer

Årsmelding 2014. Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt-Norge

Årsmelding 2014. Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt-Norge Årsmelding 2014 Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt-Norge Virksomhetens organisering N.K.S. Veiledningssenter for pårørende i Midt-Norge har sitt hovedkontor i Stjørdal kommune.

Detaljer

Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg!

Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg! Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg! Ketil Nordstrand Seniorrådgiver Avdeling for psykisk helse og rus 07.12.2012 Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St.

Detaljer

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator.

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Inger Merete Skarpaas og Sigrunn Gjønnes, Helsedirektoratet Trondheim, 25.april

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Bente E. Moe, avdelingsdirektør Helse og omsorgskonferansen I Hordaland 11.mai 2017 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJONN Selbu kommune. Vedtatt i kommunestyrets møte , sak 68/14.

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJONN Selbu kommune. Vedtatt i kommunestyrets møte , sak 68/14. PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJONN 2015-2016 Selbu kommune Vedtatt i kommunestyrets møte 17.11.2014, sak 68/14. 1 Om forvaltningsrevisjon I henhold til kommuneloven 77 er kontrollutvalget ansvarlig for å påse

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

Samhandling for et friskere Norge

Samhandling for et friskere Norge Samhandling for et friskere Norge Jan Tvedt Seniorrådgiver Helsedirektoratet Samhandlingsreformen konsekvenser for psykisk helsefeltet 1 Samhandlingsreformen skal bidra til å forebygge mer behandle tidligere

Detaljer

Forventninger til lokalt folkehelsearbeid St.meld. nr. 20 ( )

Forventninger til lokalt folkehelsearbeid St.meld. nr. 20 ( ) Forventninger til lokalt folkehelsearbeid St.meld. nr. 20 (2006 2007) Tromsø, 10. april 2008 Statssekretær Arvid Libak Mål for folkehelsepolitikken Flere leveår med god helse i befolkningen som helhet

Detaljer

Erfaringer og oppsummering av arbeidet i K1

Erfaringer og oppsummering av arbeidet i K1 Erfaringer og oppsummering av arbeidet i K1 Hild Kristin Morvik Tiltak K1 2009-2013 Fylkes og kommunerettet arbeid med universell utforming i 2014 dagsseminar Park Inn hotell, Gardermoen 2. april 2014

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Et utvalg tilskuddsordninger innen rus- og psykisk helsefeltet - Helsedirektoratet 2015.

Et utvalg tilskuddsordninger innen rus- og psykisk helsefeltet - Helsedirektoratet 2015. Et utvalg tilskuddsordninger innen rus- og psykisk helsefeltet - Helsedirektoratet 2015. v/ seniorrådgiver Tore Sørensen 1 Langsiktige mål for psykisk helse og rusarbeid Fremme selvstendighet og mestring

Detaljer

Kap. 551, postene 60 og 61 - Tilbakemelding på årsrapport for 2012

Kap. 551, postene 60 og 61 - Tilbakemelding på årsrapport for 2012 Sogn og Fjordane fylkeskommune Fylkeshuset 6863 LEIKANGER Deres ref. Vår ref. Dato 11/5220-7 12/140-3 12.07.2013 Kap. 551, postene 60 og 61 - Tilbakemelding på årsrapport for 2012 Vi viser til innsendt

Detaljer

Selvhjelpshuset LINK Oslo

Selvhjelpshuset LINK Oslo Selvhjelpshuset LINK Oslo Årsmelding 2016 «Alle innbyggerne i Oslo skal få vite om selvhjelp og at selvorganiserte selvhjelpsgrupper er en mulighet de kan ta i bruk når livsproblemer oppstår». Innledning

Detaljer

Handlingsplan 2013 2014

Handlingsplan 2013 2014 Handlingsplan 2013 2014 Mental Helse er en sosialpolitisk interesseorganisasjon som jobber for at alle skal ha en best mulig psykisk helse. Mental Helse er en landsdekkende medlemsorganisasjon. Mental

Detaljer

Samhandlingsreformen med eller uten NAV?

Samhandlingsreformen med eller uten NAV? Samhandlingsreformen med eller uten NAV? Min inngang SAMFUNNS- OPPDRAGET NAV, 01.02.2010 Side 2 Vi har EN viktig felles forbindelse: MÆNNESKAN NAV, 01.02.2010 Side 3 Eksempel: Helse og omsorg For å opprettholde

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Bakgrunn og organsiering

Bakgrunn og organsiering Den naturlige skolesekken FK-samling, Hell 30.11.11 Bakgrunn og organsiering Lansert høsten 2008 Samarbeidsprosjekt mellom Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet. Utdanningsdirektoratet og Direktoratet

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Lysbilde 1 FELLESORGANISASJONEN Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Tone Faugli, medlem av AU og leder av seksjon for vernepleiere Nestleder

Detaljer

AKSJON HELSEFAGARBEIDER - Bakgrunn og mål for prosjektet

AKSJON HELSEFAGARBEIDER - Bakgrunn og mål for prosjektet AKSJON HELSEFAGARBEIDER - Bakgrunn og mål for prosjektet Lill Tone Grahl-Jacobsen Prosjektleder Gardermoen 17.april 2008 2005 INITIATIVTAKERE TIL AKSJON HELSEFAGARBEIDER 3 arbeidsgiverorganisasjoner KS

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Fagdag Fylkesmannen I Oslo og Akershus, 27. sept 2017 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering

Detaljer